DIABETES Forebygging, diagnostikk og behandling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DIABETES Forebygging, diagnostikk og behandling"

Transkript

1 IS-1674 Nasjonale faglige retningslinjer DIABETES Forebygging, diagnostikk og behandling

2 Heftets tittel: Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling Utgitt: Vår 2009 Bestillingsnummer:IS-1674 Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Kommunale helsetjenester Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilleshelsedirektoratet hos: v/ Trykksakekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling. Oppgi bestillingsnummer: IS

3 Forfattere: Redaktør: Tor Claudi, Helsedirektoratet og overlege Medisinsk avdeling Nordlandssykehuset Bodø Randi Abrahamsen, spesialpsykolog, Sørlandet sykehus i Kristiansand, Avd. for barn og unges psykiske helse Sigmund Andersen, professor, Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges Idrettshøgskole, Oslo Faiza Basharat, fastlege, Oslo Kåre Birkeland, avdelingsoverlege, Avd. for klinisk endokrinologi, Aker universitetssykehus og professor Det medisinske fakultet, Universitet i Oslo John G. Cooper, overlege, Endokrinologisk seksjon medisinsk klinikk Stavanger Universitetssjukehus, Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne NOKLUS senter Bergen Kristian Furuseth, spesialist allmennmedisin, Solli Klinikk, 2050 Jessheim Kristian F. Hanssen, overlege, Aker universitetssykehus og professor, Det medisinske fakultet, Universitet i Oslo Marie Fjelde Hausken, Avd.sykepleier Endokrinologisk poliklinikk, Stavanger Universitetssykehus, Stavanger Anne Karen Jenum, fastlege, post.doc. stipendiat Aker Diabetessenter, Aker Universitetssykehus, Oslo Knut Dahl Jørgensen, professor, seksjonsoverlege Barneklinikken, Ullevål Universitetssykehus, Oslo Nina Lorentsen, klinisk ernæringsfysiolog, Helgelandssykehuset Mosjøen Kristian Midthjell, profesor, HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Verdal Hilde Næbb, vernepleier, Avlastningstjenesten for voksne, Trondheim kommune, sentralstyremedlem, Norges Diabetesforbund Forfatternes eventuelle interessekonflikter og habilitet er vurdert og akseptert/godkjent av Helsedirektoratet Andre bidragsytereanne Marie Aas, Bjørnar Algot, Tore Julsrud Berg, Anne Kristine Fagerheim, Marit Graue, Rune Hapnes, Anne Haugstvedt, Jøran Hjelmeseth, Marjolein Iversen, Trond Jenssen, Lars Johansson, Arne Birger Knapskog, Kari Monefeldt, Kari Nerhus, Pål Rasmus Njølstad, Sverre Sandberg, Torkel Steen. 3

4 Forord I Nasjonal strategi for diabetesområdet ble det lagt føringer for å utarbeide nye nasjonale kliniske retningslinjer for diabetes, som skulle omfatte hele helsetjenesten. Helsedirektoratet satte høsten 2007 ned en arbeidsgruppe, og arbeidet med de nye retningslinjene ble startet høsten 2007 og avsluttet i april Ved utarbeidelse av retningslinjer vil man alltid måtte foreta en avveining mellom de fagområder man ønsker å omtale samt detaljeringsgrad, omfang og lesbarhet. Volumet av de foreliggende retningslinjer viser at arbeidsgruppen har prioritert å lage en omfattende og delvis deltaljert oppskrift på behandling av diabetes i helsetjenesten i Norge. For å imøtekomme behovet for kortere og mer hendige kliniske råd i hverdagen er det også utarbeidet en kortversjon av retningslinjene. Kortversjonen er ment å være et lett tilgjengelig hjelpemiddel i arbeidet med diabetes. Helsedirektoratets vurdering er at at de begge vil være viktige verktøy for helsearbeidere som arbeider innen diabetesområdet, og at de vil føre til en fortsatt bedring av kvaliteten på diabetesbehandlingen. Primært er retningslinjene rettet mot leger og sykepleiere som arbeider klinisk med diabetes i primær- og i spesialisthelsetjenesten, men de vil også være nyttige for annet helsepersonell, særlig i kommunehelsetjenesten. Retningslinjene er ikke spesielt rettet mot pasienter, men i samarbeid med Norges Diabetesforbund er det utarbeidet en brukerversjon som finnes på Bjørn Inge Larsen Helsedirektoratet 4

5 Høring Et utkast av retningslinjene ble sendt på en bred ekstern høring høsten Man mottok verdifulle tilbakemeldinger fra: Akershus universitetssykehus (Helse Sør-Øst RHF) Helse-Vest RHF Lipidklinikken Norges Diabetesforbund Høgskolen i Bergen Institutt for samfunnsmedisin NTNU Norsk Forening for allmennmedisin Norsk Barnelegeforening Kliniske ernæringsfysiologers forening Norsk Sykepleieforbund Norske Fotterapeuters Forbund Statens legemiddelverk GlaxoSmithKline NAV NOKLUS Jak Jervell, Lars Johansson, Normund Svoen, Odd Erik Johansen, Serena Tonstad, Sylvi Aanderud, Tore Julsrud Berg, Trond G. Jenssen, Fedon Lindberg, Fredrik Langballe, Helge Kapelrud, og Ingrid Os 5

6 Innhold FORKORTELSER OG DEFINISJONER 13 1 SAMMENDRAG Introduksjon 15 2 GRADERING AV ANBEFALINGENE 18 3 Å LEVE MED DIABETES 20 4 DEFINISJON OG KLASSIFIKASJON Definisjon Klassifikasjon Type 1-diabetes Type 2-diabetes Spesielle diabetestyper Svangerskapsdiabetes 22 5 DIABETESFOREKOMST OG FOREBYGGING Diabetesforekomst i Norge Sosiale gradienter i helse Trender for fedme og fysisk inaktivitet Risiko for hjerte- og karsykdommer Forebygging av type 2-diabetes Anbefalinger 27 6 DIAGNOSTIKK AV DIABETES Når bør man undersøke om diabetes foreligger? Framgangsmåte ved diagnostikk Diagnostiske grenser Anbefalinger 30 6

7 7 UTREDNING NÅR DIAGNOSEN ER STILT Mål for utredningen Innhold i utredningen Anamnese Klinisk undersøkelse Laboratorieundersøkelser Differensialdiagnostikk type 1-/type 2-diabetes og annen diabetes Mistanke om type 1-diabetes Svangerskap og prevensjon Henvisning til øyelege Diabetes og andre sykdommer Anbefalinger 34 8 KONTROLLRUTINER Strukturert diabeteskontroll Ansvarsfordeling og samarbeid Kontrollhyppighet Spesielle grupper Organisering i primærhelsetjenesten Organisering i spesialisthelsetjenesten, diabetesteam Diabetesteam Diabetesteamets oppgaver Pasientbehandling Opplæring av pasienter og pårørende Opplæring av helsepersonell Samarbeid Rutinekontroll Anbefalinger Årskontroll Anbefalinger 39 9 OPPLÆRING Opplæring Individuell opplæring Læringstilbud i grupper Læring og motivasjon Endringsmotivasjon 43 7

8 9.3 Egenmåling av blodglukose Når er det spesielt nyttig å måle blodglukose? Praktiske råd ved blodsukkermåling Kontinuerlig måling av glukose (vevsglukose) Anbefalinger Injeksjonsteknikk Prosedyre ved insulininjeksjoner Anbefaling BEHANDLING AV ETABLERT DIABETES Behandling av diabetes mer enn behandling av hyperglykemi Behandlingsmål Anbefalinger Fysisk aktivitet Type 1-diabetes og fysisk aktivitet Type 2-diabetes og fysisk aktivitet Kontraindikasjoner for høyintensiv fysisk aktivitet Anbefalinger Diabetes og røyking Anbefalinger Kostanbefalinger for behandling av diabetes Ulike fokus ved type 1- og type 2-diabetes Måltidsmønster Karbohydrat Søtningsmidler Kostfiber Fett Protein Mikronæringsstoffer Salt Alkohol Spesielle matvaregrupper Praktiske kostråd Anbefalinger Kosthold og diabetes i et flerkulturelt perspektiv Behandling av overvekt Endring av levevaner Fedmekirurgi ved type 2-diabetes Anbefalinger 66 8

9 10.13 Behandling av hyperglykemi ved type 2-diabetes Behandlingsstrategi Metformin Sulfonylureaderivater og glinider Kombinasjon metformin og sulfonylurea Alfaglukosidasehemmere (akarbose, miglitol) Glitazoner (pioglitazon, rosiglitazon) Gliptiner (sitagliptin og vildagliptin) Inkretinmimetika (exenatid) Insulinbehandling Indikasjoner Insulintyper Vurdering før start av insulinbehandling Praktiske råd ved insulinbehandling Start av insulinbehandling ved type 1-diabetes Start av insulinbehandling ved type 2-diabetes Behandling med insulinpumpe Anbefalinger Hypertensjon Måling av blodtrykk Behandling av hypertensjon Anbefalinger Behandling av lipidforstyrrelser Anbefalinger Behandling med acetylsalisylsyre Anbefalinger Diabetes og akutt interkurrent sykdom, sykehusinnleggelse og operasjon Behandling av diabetisk ketoacidose Diagnostikk Årsaker Prøver ved innkomst Behandling Monitorering Spesielle situasjoner Hyperosmolært koma Insulinbehandling av alvorlig syke pasienter med insulin/glukoseinfusjon i sykehus Diabetes hos barn og ungdom Klassifikasjon Symptomer/funn ved nyoppstått diabetes hos barn Innleggelse i nærmeste barneavdeling Utredning/differensialdiagnoser Akuttbehandling Stikksteder Blodglukosemålinger

10 Målsetningen for behandlingen Kostveiledning Opplæring av pasient og familien Oppfølging Behandling av akutt interkurrent sykdom Anbefalinger KOMPLIKASJONER Hypoglykemi Symptomer på hypoglykemi Årsaker Behandling Behandling av hypoglykemi hos barn Diabetes og makrovaskulær sykdom Metabolsk syndrom Anbefalinger Diabetisk nefropati Utredning Henvisning Behandling Anbefalinger Diabetisk retinopati Forekomst Klassifisering av retinopati Anbefalinger Diabetisk nevropati Klassifikasjon Klinikk diagnose Nevropatisk fot Autonom nevropati Behandling av nevropatiske smerter Erektil dysfunksjon (ED) Diabetiske fotproblemer Charcotfot Anbefalinger Psykisk helse, spiseforstyrrelser Psykisk helse Spiseforstyrrelser ved diabetes Diabetes og tannhelse Bindevevskomplikasjoner

11 12 DIABETES OG GRAVIDITET Veiledning i forbindelse med planlegging av svangerskap Svangerskap ved kjent diabetes Svangerskapsdiabetes Diagnostikk og behandling av svangerskapsdiabetes Etterkontroll Anbefalinger Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) og graviditet Anbefaling MONOGEN DIABETES MODY Nyfødtdiabetes Gendiagnostikk Anbefaling LABORATORIEANALYSER VED DIABETES Analyse av glukose Spesielle forhold ved analyse av glukose Peroral glukosetoleransetest (glukosebelastning) Hb A 1c C-peptid Antistoffer Urin albumin/mikroalbuminuri Indikasjon Metode Nyrefunksjon VEDLEGG Monofilamenttest Injeksjonsteknikk pasientversjon Pasientinformasjon ved nedsatt glukosetoleranse

12 15.4 Kostanamneseskjema Førerkortregler Norges Diabetesforbund AKTUELLE NETTADRESSER LITTERATUR

13 Forkortelser og definisjoner Adipositas Fedme (KMI > 30 kg/m 2 ) Anti-GAD Antistoffer mot insulinproduserende celler (betaceller) i bukspyttkjertelen Betaceller Insulinproduserende celler (øyceller) i bukspyttkjertelen CABG Coronary Artery Bypass Graft; hjerteoperasjon/ bypassoperasjon pga. dårlige koronarkar (som forsyner hjertemuskelen med blod) Claudicatio Smerter i leggene ved gange, forårsaket av nedsatt intermittens blodforsyning Cøliaki Tynntarmsykdom, intoleranse mot gluten egfr Beregnet glomerulær filtrasjonsrate ut fra pasientens alder, kjønn og plasmakreatinin; er et mål på nyrefunksjonen; formel for beregningen finnes på Eksudater Harde eksudater er gulhvite skarpt avgrensede avleiringer (harde, bløte) av avfallsstoffer i netthinnen Bløte eksudater er små bomullsdottlikende mikroinfarkter i netthinnen forårsaket av lokalt ødem i de affiserte nervetrådene Endokrinologi Læren om hormonsykdommer Epidemiologi Læren om utbredelse av sykdommer eller tilstander i en befolkning eller befolkningsgruppe E% Energiprosent; prosent av det totale energiinntaket som dekkes fra et bestemt energigivende næringsstoff Glukosuri Glukose (sukker) i urinen Hb A 1c Prosent hemoglobin A som er bundet med glukose; prosentverdien gir et uttrykk for gjennomsnittlig blodglukosenivå de siste 6-8 ukene, avhengig av hemoglobinets levetid Hyperglykemi For høyt blodsukker Hypoglykemi Lavt blodsukker som gir følingssymptomer Hypothyreose Lavt stoffskifte Insidens Antall nye tilfeller per år av en sykdom, vanligvis per personer Internasjonale enheter Insulinpumpe Insulinresistens Intervensjon Ketoacidose Kussmauls respirasjon Mål for mengde insulin, forkortes vanligvis IE, men for å unngå misforståelser mellom bokstaven I og tallet 1 har man valgt i benytte forkortelsen E Datastyrt pumpe for kontinuerlig insulintilførsel Nedsatt følsomhet for insulinvirkning Inngripen, for eksempel spesielle tiltak i en pasientgruppe Syreforgiftning, skyldes for lite insulin ved type 1-diabetes Langsom, meget dyp respirasjon (ses ved ketoacidose) 13

14 Makrovaskulære Senskader/komplikasjoner i kroppens store arterier i hjerte, komplikasjoner hjerne og perifere blodkar Metabolsk Kontroll av diabetes vurdert ved HbA1c, fastende glukose kontroll (blodsukker) og egenmålinger utskillelse av albumin (protein) i urin Mikroalbuminuri Liten mengde albumin (protein) i urinen ( mg/døgn) Mikrovaskulære komplikasjoner Komplikasjoner i små blodårer i øyne, nyrer og nerver Morbiditet Sykelighet Nefrologi Læren om nyresykdommer Nefropati Diabeteskomplikasjon i nyrer Nevropati Diabeteskomplikasjon i nerver NOKLUS Norsk Kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus Pankreas Bukspyttkjertel PCI Tidligere kalt PTCA (perkutan transluminal angioplastikk); blokking av trange hjerte- (coronar) kar med innleggelse av stent Pediater Barnelege Pediatri Læren om barnesykdommer Polyfarmasi Bruk av mange medikamenter samtidig i behandling Prekonsepsjonell Før svangerskapet inntrer Prevalens Utbredelsen av en sykdom målt i antall syke dividert med befolkningstallet, angis vanligvis i prosent Primærforebygging Tiltak for å hindre at nye sykdomstilfeller oppstår Retinopati Diabeteskomplikasjon i øyets netthinne Screening Undersøkelse for å finne en bestemt sykdom i befolkningen Sekundærforebygging Thyreoidea Trombolyse TIA U-AKR Valsalvamanøver eller befolkningsgrupper Tiltak for å hindre progresjon til fullt utviklet sykdom etter at tidlige tegn på sykdommen har oppstått Skjoldbruskkjertelen Behandling med sikte på å oppløse en blodpropp Transitorisk Iskemisk Attakk; forbigående nedsatt blodtilførsel til deler av hjernen;klinisk bilde minner om et hjerneslag Urin-albuminkreatininratio. Et mål for utskillelse av albumin (protein) i urin. Normalt < 3 mg/mmol, mikroalbuminuri i området 3-30 mg/mmol Forsøk på å puste ut med lukket munn og nese etter å ha trukket pusten dypt inn; fører til økt trykk bl.a. i mellomøret og brystkassen 14

15 1 Sammendrag 1.1 Introduksjon Forekomsten av diabetes er økende både i Norge og i resten av verden (1,2). Behandlingen har endret seg fra å være sentrert om å senke blodglukosenivået til også å vektlegge behandling av den økte risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det er godt dokumentert at god behandling forhindrer eller forsinker både mikrovaskulære og makrovaskulære komplikasjoner. En konsekvens av dette er at flere personer med diabetes skal behandles og at kravene som stilles til kvaliteten på behandlingen øker. Pasientene vil også ofte bevege seg mellom nivåene i helsetjenesten, noe som stiller større krav til samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. I Nasjonal strategi for diabetesområdet er det lagt føringer for å utarbeide nye nasjonale kliniske retningslinjer for diabetesområdet, som skal omfatte hele helsetjenesten. Kliniske retningslinjer for behandling av diabetes har en relativt lang historie i Norge. Norsk Selskap for allmennmedisin (NSAM, senere Norsk forening for allmennmedisin NFA) sine retningslinjer for diabetes i allmennpraksis ble første gang utgitt i 1988 og er revidert i 1995, 2000 og Disse retningslinjene var primært rettet mot allmennpraksis og har vært de kliniske retningslinjene som har vært mest kjent og mest benyttet der. De nye retningslinjene er utvidet til også å omfatte mer sykehusspesifikke områder som for eksempel behandling av ketoacidose og behandling av hyperglykemi ved akutt hjerteinfarkt og hjerneslag. Internasjonalt er det de siste årene utarbeidet en rekke kliniske retningslinjer for diabetesområdet. Arbeidsgruppen har i stor grad støttet seg til de mest sentrale av disse retningslinjene, som er utgitt av International Diabetes Federation (IDF), American Diabetes Association (ADA) og Scottish Intercollegiate Guidelines Network (SIGN). Økonomiske konsekvenser Mesteparten av kostnadene knyttet til diabetesomsorg brukes til behandling av komplikasjoner. I Helsedirektoratets rapport fra 2008, Skapes helse, skapes velferd helsesystemets rolle i det norske samfunnet, konkluderes det med at en god diabetesbehandling er kostnadseffektiv. I arbeidet med retningslinjene er de økonomiske konsekvensene av de enkelte anbefalingene ikke analysert. Omfanget av dette ville overskride de rammer som ligger til grunn for arbeidet. Kostnadene som diabetes medfører i Norge er estimert til i overkant av 4 milliarder kroner. Ved investeringer i en bedre og mer tilpasset helsetjeneste vil man kunne redusere de direkte og indirekte kostnadene, og samtidig redusere ubehaget og bekymringene ved å ha diabetes. Egenkontroll, motivering, læring og tiltak som kan hindre utvikling av sykdommen og senkomplikasjoner lønner seg, både for den enkelte med diabetes og for samfunnet. 15

16 Målgrupper Primært er retningslinjene rettet mot leger og sykepleiere som arbeider klinisk med diabetes i primær- og i spesialisthelsetjenesten, men de vil også være nyttige for annet helsepersonell, særlig i kommunehelsetjenesten. Erfaring tilsier at mange personer med diabetes også har lest de gamle NSAMretningslinjene. Retningslinjene er ikke spesielt rettet mot pasienter, men i samarbeid med Norges Diabetesforbund er det utarbeidet en brukerversjon som finnes på Avgrensninger Retningslinjene er ment å være en hjelp i det daglige arbeidet med diabetes i hele helsetjenesten. De tar imidlertid ikke opp mer spesialiserte behandlingsformer som for eksempel laserbehandling av diabetisk retinopati og behandling av alvorlig nyresvikt. Dette forventes ivaretatt av spesialister som har sine egne retningslinjer og behandlingsrutiner. Alle barn med diabetes i Norge får sin primærbehandling ved den lokale barneavdeling, og følges opp av diabetsteam ved barnepoliklinikk eller hos barnelege med spesiell kompetanse innen diabetes. Barnelegeforeningen har egne, detaljerte retningslinjer for behandling og oppfølging av diabetes. Omtalen av diabetes hos barn og unge er derfor avgrenset til det fastleger og annet helsepersonell som til vanlig ikke har behandlingsansvaret for barn med diabetes, må ha kunnskap om. Hva er nasjonale retningslinjer? Helsedirektoratet har en normerende rolle for helsetjenesten på tvers av helseregioner og tjenestenivå, og direktoratet er gitt mandat til å lage nasjonale retningslinjer for helsetjenesten. Slike retningslinjer reflekterer hva som er god faglig praksis basert på tilgjengelig faglig kunnskap, og er å betrakte både som et hjelpemiddel og som anbefalinger og råd for aktører i helsetjenesten. De nasjonale retningslinjene er ikke rettslig bindende, men skal så langt som mulig være styrende for de valg og de prioriteringer som foretas i den kliniske hverdag. Ved å følge oppdaterte nasjonale retningslinjer vil fagpersonell bidra til å oppfylle lovverkets krav om faglig forsvarlighet. Dersom man velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra de anbefalinger som er gitt i retningslinjene, bør dette dokumenteres og begrunnes. Videreføring Tidligere diabetesretningslinjer er utarbeidet og revidert av Norsk Selskap for Allmennmedisin. Når helsedirektoratet nå utgir de nye retningslinjene, ligger det også i dette en forpliktelse til å holde dem oppdatert og å foreta regelmessige revisjoner. Helsepolitiske prioriteringer vil også være sentrale både for kvaliteten på diabetesomsorgen og for omfanget av primærforebyggende tiltak for å redusere omfanget av diabetesepidemien. Evaluering Det er ikke lagt opp til noen selvstendig evaluering av effekten av disse retningslinjene. Kunnskapen om kvaliteten på diabetesbehandlingen hos voksne i Norge er mangelfull og baserer seg i hovedsak på noen tverrsnittsundersøkelser fra allmennpraksis og på Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT). Norsk Diabetesregister for voksne er etablert i regi av 16

17 NOKLUS ved Universitetet i Bergen. Bruk av elektroniske diabetesjournaler og innsending av data til dette registeret vil gi en mulighet til å evaluere kvaliteten på diabetesbehandlingen samt sykelighet og dødelighet relatert til diabetes i årene framover. Bruken av NSAM-retningslinjene er evaluert (3) og konklusjonen var at disse retningslinjene er de som er best kjent og mest benyttet i norsk allmennmedisin. Bruk av retningslinjene Diabetesbehandlingen i Norge har blitt bedre de siste årene, men det er fortsatt langt igjen til man kan si seg fornøyd med kvaliteten på behandlingen (4, 5). Personer med diabetes har økt risiko for hjerte- og karsykdom og for spesifikke diabetesrelaterte senkomplikasjoner. Vurdering og intervensjon overfor alle kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom er derfor viktig, da god forebygging og behandling kan forhindre eller utsette disse komplikasjonene (6). Man kan ikke forvente at alle personer med diabetes vil være i stand til å nå alle behandlingsmål som er anført i retningslinjene. Grunnene til dette kan være mange. Den kliniske nytteverdien av å bedre behandlingen vil være størst hos de personene som befinner seg langt fra behandlingsmålene og avta når de nærmer seg målet. Det er også viktig å være klar over at god behandling og god måloppnåelse ikke er en garanti for at den enkelte person med diabetes ikke utvikler senkomplikasjoner. Rollen som behandlere medfører at vi må hjelpe personer med diabetes i valgene mellom den optimale medisinske behandling, den påvirkning både sykdom og behandling kan ha på livskvaliteten og de problemer som melder seg dersom senkomplikasjoner oppstår. Målet er at disse retningslinjene blir et nyttig verktøy i den kliniske hverdag både i primær- og i spesialisthelsetjenesten. Videre at kvaliteten på diabetesbehandlingen bedres ytterligere og at dette medfører færre komplikasjoner og bedre livskvalitet for personer med diabetes. Parallelt med implementeringen av retningslinjene er det viktig at Norsk Diabetesregister for voksne blir aktivt brukt, slik at vi kan få bedre kunnskap om kvaliteten på diabetesbehandlingen i Norge. 17

18 2 Gradering av anbefalingene Nasjonale kliniske retningslinjer skal være utarbeidet med basis i tilgjengelig forskningsbasert kunnskap. De skal også være anvendbare i den kliniske hverdag og må derfor være tydelige, tilgjengelige og tverrfaglige, og reflektere behovet til de forskjellige aktørene i helsetjenesten. Brukeraspektet skal også stå sentralt i utarbeidelsen av retningslinjene. De siste årene er det publisert flere oppdaterte kunnskapsoppsummeringer innen diabetesområdet. I prosjektplanen for diabetesretningslinjene ble det derfor ikke lagt opp til en ny selvstendig systematisk kunnskapsgjennomgang for å gradere anbefalingene i retningslinjene. Et slikt arbeid ville ha vært meget krevende både tidsmessig og økonomisk. Det ble vurdert at det sannsynligvis ville gi liten nytteverdi utover de vurderingene arbeidsgruppen kunne foreta basert på allerede tilgjengelige kunnskapsvurderinger. Det ble i samarbeid med biblioteket i Helsedirektoratet foretatt et omfattende litteratursøk med vekt på retningslinjer for diabetes. Retningslinjene bygger også delvis på NSAMs tidligere handlingsprogram for diabetes i allmennpraksis. Siden kunnskapsgrunnlaget for personer eldre enn år med diabetes ikke er like sterkt som for yngre, må anbefalingene vurderes mer kritisk for denne pasientgruppen. Nytteverdien av behandlingen må alltid, og i særdeleshet hos eldre, vurderes opp mot forventet klinisk effekt og relateres til risiko for bivirkninger, livskvalitet og forventet gjenværende levealder. For gradering har man valgt å benytte Scottish Intercollegiate Guidelines Network (SIGN) 2001 Grades of recommendation. Graderingen baserer seg på tilgjengelig kunnskap om den aktuelle anbefalingen. Arbeidsgruppen har vurdert de graderinger og anbefalinger som er foretatt i retningslinjene fra: Clinical Guidelines Task Force. Global guideline for type 2 diabetes. Brussels: International Diabetes Federation; D74AD3 American Diabetes Association. Clinical Practical Recommendations Diabetes Care 2009;32(suppl 1). Management of Diabetes: a national clinical guideline. Edinburgh: Scottish Intercollegiate Guidelines Network; Tilgjengelig fra: 18

19 National Collaborating Centre for Chronic Conditions. Type 2 diabetes: national clinical guideline for management in primary and secondary care (update). London: Royal College of Physicians; Rydén L, Standl E, Bartnik M, et al. Guidelines on diabetes, pre-diabetes; and cardiovascular disease: executive summary. The task force on diabetes and cardiovascular disease of the European Society of cardiology (ESC)and the European Association for the Study of Diabetes /EASD). European Heart Journal 2007;28: Sundhedsstyrelsen a Det må presiseres at det ikke nødvendigvis er en direkte sammenheng mellom graden av evidens og vurderingen av anbefalingenes viktighet, tyngde, samfunnsmessige og kliniske nytteverdi. En D-anbefaling kan være like klinisk viktig som en anbefaling gradert som A. Alle anbefalinger gitt i retningslinjene vurderes derfor som viktige for å bedre kvaliteten på diabetesbehandlingen i Norge. Gradering av anbefalingene Evidensnivå Kunnskap som bygger på systematisk metaanalyse av randomiserte, kontrollerte forsøk eller som bygger på minst ett randomisert kontrollert forsøk Kunnskap som bygger på minst én godt utformet kontrollert studie uten randomisering Kunnskap som bygger på minst én annen type godt utformet kvasieksperimentell studie Kunnskap som bygger på godt utformede ikkeeksperimentelle, beskrivende studier, som sammenlignende studier, korrelasjonsstudier og case studier Kunnskap som bygger på rapporter eller oppfatninger fra ekspertkomitéer, og/eller klinisk ekspertise hos respekterte autoriteter A B C D 19

20 3 Å leve med diabetes Å leve med diabetes kan være krevende. Diabetes griper i stor grad inn i hverdagen til den som har sykdommen og til familien rundt. Behandlingsmessige valg må tas mange ganger daglig, hver dag. God tilrettelegging og behandling ved diagnosetidspunktet er viktig. Det som skjer ved diagnosetidspunktet danner i stor grad grunnlaget for evnen til å håndtere behandlingen videre framover. Både praktisk, psykologisk og emosjonell støtte og oppfølging er viktig i denne fasen (6,7). Ved diagnosetidspunktet trenger den som har fått diabetes kunnskap om sykdommen, om kosthold og eventuelt praktisk opplæring i måling av blodglukose og insulininjeksjoner. I det videre forløp er oppfølgingen i stor grad knyttet til støtte og veiledning relatert til den enkeltes håndtering av sykdommen i hverdagen. Dette forutsetter at helsepersonell ikke bare fokuserer på de medisinske behandlingsmålene, men også på den enkeltes livssituasjon. Individualisert behandling krever kunnskap om pasientens kulturbakgrunn, livssituasjon, utdanning, funksjonsnivå, tidligere diabeteserfaring og eventuelle livskriser. I noen kulturer er pasientene vant til en mer tradisjonell og autoritær legerolle, der legen vet best, velger behandling og forordner medisiner og forteller hva pasienter og pårørende skal gjøre. Det samme kan gjelde eldre norske pasienter. Møtet med helsepersonell som opptrer annerledes og legger stor vekt på pasientens egen vurdering, kan virke fremmed og forvirrende, og svekke tilliten til legen og dennes råd. Pasientenes oppfatninger om helse og sykdomsårsaker kan også være svært annerledes enn i moderne medisin. Å endre livsstil eller ta medisiner for å forebygge sykdom eller komplikasjoner når man ikke føler seg syk, virker på mange helt unaturlig. På den annen side forventer mange at medisinene skal kurere sykdommen. Det å ha diabetes kan være forbundet med negative stigmata, og forsøkes derfor holdt skjult. Slike kulturelle forskjeller som ikke erkjennes, kan komplisere rådgiving om livsstilsendringer og medikamentell behandling, særlig hvis slike forhold ikke tas opp i konsultasjonene. De psykososiale aspekter knyttet til det å leve med diabetes kan ha stor betydning for den enkeltes evne til egenomsorg og til å medvirke i behandlingen. Angsten for følinger er sentral hos personer med type 1 diabetes. Det er holdepunkter for at frykt for føling har negativ innvirkning på diabetesreguleringen og den enkeltes psykososiale helse (8). Personer med type 2-diabetes møter andre typer utfordringer relatert til endring av levevaner, skyldfølelse, bruk av mange medikamenter, og tilleggssykdommer. Personer med diabetes rapporterer større grad av psykososiale problemer og lavere livskvalitet enn personer uten diabetes (9,10). Forekomsten av mer 20

DIABETES Forebygging, diagnostikk og behandling

DIABETES Forebygging, diagnostikk og behandling Nasjonale faglige retningslinjer IS-1674 DIABETES Forebygging, diagnostikk og behandling Heftets tittel: Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes Forebygging, diagnostikk og behandling Utgitt: Vår 2009

Detaljer

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Utredning og behandling av diabetes type 2

Utredning og behandling av diabetes type 2 The Diabetes Epidemic: Global Projections, 2010 2030 Utredning og behandling av type 2 Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø IDF. Diabetes Atlas 5 th Ed. 2011 Bruk av blodsukkersenkende

Detaljer

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Behovet for standardisering

Detaljer

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting 2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose

Detaljer

Hva er diabetes? Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim. Type 1 diabetes. Type 2 diabetes. Diabetiske senkomplikasjoner 08.03.

Hva er diabetes? Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim. Type 1 diabetes. Type 2 diabetes. Diabetiske senkomplikasjoner 08.03. 08.03.2011 Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Hva er diabetes? Kronisk sykdom

Detaljer

NKK møtet 2011, Trondheim

NKK møtet 2011, Trondheim Diagnostisk bruk av HbA1c NKK møtet 2011, Trondheim Jens P Berg Avdeling dli for medisinsk i biokjemi i Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Hva er diabetes? Kronisk sykdom karakterisert

Detaljer

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Klinisk ernæring 06 Diabetes Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles

Detaljer

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Detaljer

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Diabetesforum i Rogaland 2012 John Cooper Seksjonsoverlege Endo seksjon, SUS Hvorfor? Type 2 diabetes er et stort

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Basert på data fra: ROSA-undersøkelsene (1995 2000-2005) Norsk diabetesregister for voksne (2012)

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap Type 1 diabetes Type 2 diabetes Svangerskapsdiabetes Tilstrebe: HbA1c

Detaljer

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Diabetes behandlingsutfordringer Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Bare konger, redaktører og folk med bendelorm har rett til å bruke det redaksjonelle vi Mark Twain (1874-1891)

Detaljer

Årsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes Til nn Årsrapport 2012 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt

Detaljer

Diabetes klassifikasjon og epidemiologi

Diabetes klassifikasjon og epidemiologi Diabetes klassifikasjon og epidemiologi Emnekurs i diabetes, 24.- 25. september 2014 Siri Carlsen, PhD stipendiat/overlege Diabetes Tilstand med hyperglykemi forårsaket av redusert insulinsekresjon og/eller

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene

Detaljer

Innhold. Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill. Forord... 13. Innledning... 14. 1 Sykdomslære... 19

Innhold. Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill. Forord... 13. Innledning... 14. 1 Sykdomslære... 19 Innhold Forord... 13 Innledning... 14 Del 1 Diabetesregulering et komplekst samspill 1 Sykdomslære... 19 Definisjon av diabetes... 20 Klassifisering... 20 Type 1-diabetes... 21 Type 2-diabetes og metabolsk

Detaljer

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Utredning, behandling og strukturert kontroll av type 2 diabetes i allmennpraksis

Utredning, behandling og strukturert kontroll av type 2 diabetes i allmennpraksis 11 Utredning, behandling og strukturert kontroll av type 2 diabetes i allmennpraksis Anne Jølle Fastlege, Saksvik legekontor, Malvik kommune, Phd stipendiat, ISM, NT NU 12 Dagens disposisj on o Utredning/Hvordan

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø

Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø Organisering og drift Daglige drift lagt til Noklus (lokalisert på HDS) Registeret finansieres i sin

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Professor Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og

Detaljer

Årsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2014 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende

Detaljer

Årsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes

Årsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.

Detaljer

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005 NSHs konferanse om MAT OG HELSE Oslo 3 mars 2005 NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005 Tor Claudi, Rønvik Legesenter, Bodø Fordeling av diabetikere i Norge Personer > 20 år Type 2 (78,8%) 90 000-120

Detaljer

Prioriteringsveileder - Endokrinologi

Prioriteringsveileder - Endokrinologi Prioriteringsveileder - Endokrinologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning endokrinologi Fagspesifikk innledning endokrinologi Endokrinologiske sykdommer omfatter både

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTERET

BARNEDIABETESREGISTERET BARNEDIABETESREGISTERET Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes NSF/ FFD Sykepleier Symposium 22. mars 2012 Prosjektkoordinator / diabetessykepleier i, Siv Janne Kummernes siku@uus.no

Detaljer

Et bedre liv med diabetes

Et bedre liv med diabetes Til nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes Martin Moe Regional brukerkonsulent i diabetes Hvem er jeg? Martin Moe 38 år, Type 1 diabetes Utdanning økonomi og administrasjon Jobb 12,5 år innen kontor utstyrsbransjen Diagnostisert: 20 desember 2000

Detaljer

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Ellen Renate Oord Diabetessykepleier

Norsk diabetesregister for voksne. Ellen Renate Oord Diabetessykepleier Norsk diabetesregister for voksne Ellen Renate Oord Diabetessykepleier Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c? Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c? NFMBs og NSMBs Høstmøte 2012 Trondheim, den 8-10. oktober 2012 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin,

Detaljer

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Hva er diabetes? Type-1 og type 2-diabetes. Trond Jenssen

Hva er diabetes? Type-1 og type 2-diabetes. Trond Jenssen Hva er diabetes? Type-1 og type 2-diabetes Trond Jenssen CHARAKA and SUSHRUTA Hindu physicians over 2000 years ago Honey urine is passed from one Honey urine is passed from one generation to the next in

Detaljer

Diabetes og seinkomplikasjonar

Diabetes og seinkomplikasjonar Diabetes og seinkomplikasjonar Normund Svoen Fastlege Kva er diabetes seinkomplikasjonar? Diabetes mellitus er ein tilstand med auka risiko for seinkomplikasjonar. Risikoen aukar betydelig dersom behandlinga

Detaljer

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus - Kristiansand. Data innsamlet i 2014 Medisinsk ansvarlig lege: Jorunn Ulriksen Ansvarlig diabetessykepleier: Ragnhild S. Pedersen / Åslaug Fjeld Halle mottatte årskontroller: 134 av 136 mulige. 99 % deltagelse. 08.06.2015 Noen resultater

Detaljer

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014 Medisinsk ansvarlig lege: Oliver Scheck Ansvarlig diabetessykepleier: Hilde Moen mottatte årskontroller: 64 av 64 mulige. 100 % deltagelse Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret for

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Ålevemed diabetes et familieperspektiv Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Insulinmangel sykdom Diabetesforekomst i Norge Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf

Detaljer

Diabetes i svangerskapet

Diabetes i svangerskapet Perinatalkurs i Bodø 19. og 20. april 2012 Diabetes i svangerskapet Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset, Bodø Svangerskapsdiabetes Diabetes (og nedsatt glukosetoleranse) som oppstår under svangerskap

Detaljer

Plattform for 2010 2012

Plattform for 2010 2012 Plattform for 2010 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 4 1 INNLEDNING... 4 2 DIABETES I DAG... 6 2.1 ULIKE TYPER DIABETES... 6 2.1.1 Type 1-diabetes... 6 2.1.2 Type 2-diabetes... 6 2.1.3 Ulike former for

Detaljer

Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim

Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim Presentasjon på Diabetesforum 23.4.2015 v/geir Hølleland, Endokrinolog, Førde Sentralsjukehus Tidlegare sjukeheimslege, Bergen kommune 2 Forord

Detaljer

DIABETES OG REVMATISME

DIABETES OG REVMATISME DIABETES OG REVMATISME Ingvild Hernar sykepleier, HUS Student ved Master i klinisk sykepleie, HiB NSF-FSR fagseminar 23. april 2015 DISPOSISJON -former Diagnostiske grenser Behandling og revmatisme Steroid-indusert

Detaljer

Handlingsplan for diabetes 2008-2013. Fra kunnskap til handling

Handlingsplan for diabetes 2008-2013. Fra kunnskap til handling Handlingsplan for diabetes 2008-2013 Fra kunnskap til handling Rapport fra prosjektgruppa 2007 FORORD Forekomsten av diabetes har de siste 40 årene økt betydelig og man forventer at denne økningen vil

Detaljer

DIABETESMEDISINER OG REFUSJON. Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk

DIABETESMEDISINER OG REFUSJON. Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk DIABETESMEDISINER OG REFUSJON Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 19.09.2013 nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 2 Dagens retningslinjer NSAMS

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

PCOS. Johan Svartberg Seksjonsoverlege, dr.med. Endokrinologisk seksjon Universitetssykehuset i Nord-Norge

PCOS. Johan Svartberg Seksjonsoverlege, dr.med. Endokrinologisk seksjon Universitetssykehuset i Nord-Norge PCOS Johan Svartberg Seksjonsoverlege, dr.med. Endokrinologisk seksjon Universitetssykehuset i Nord-Norge PCOS introduksjon Polycystisk ovarial syndrom Antas foreligge hos 5-6% av befolkningen (opptil

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013. Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013. Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013 Primærforebygging av Knut Weisser Lind hjertekarsykdom - eller Lunger i praksis kort om noen av vår tids Kanebogen legesenter, livsstilsproblemer Har vi livsstilsproblemer

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Sykelig overvekt Diagnostikk og utredning Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Hva er fedme? Overvekt (2 av 3 nordmenn over 20 år iflg HUNT) Kroppsmasseindeks

Detaljer

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM

Detaljer

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom

Detaljer

The BALAD (BehandlingAvLADa)study

The BALAD (BehandlingAvLADa)study Is beta cell rest by insulin treatment beneficial in preserving beta cell function in latent autoimmune diabetes of the adult (LADA)? The BALAD (BehandlingAvLADa)study Hvorfor oppstår diabetes? To forhold

Detaljer

Fastlegens rolle Utfordringer og muligheter for bedre oppfølging av type 2 - pasienter

Fastlegens rolle Utfordringer og muligheter for bedre oppfølging av type 2 - pasienter Fastlegens rolle Utfordringer og muligheter for bedre oppfølging av type 2 - pasienter Fastlege Kristian Furuseth, spes. allmennmedisin INTERESSEKONFLIKTER: Undervisningsoppdrag for stort sett alle farmasøytiske

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne Karianne Fjeld Løvaas Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige drift er lagt

Detaljer

Nasjonale behandlingsretningslinjer to år etter Hva har skjedd?

Nasjonale behandlingsretningslinjer to år etter Hva har skjedd? Nasjonale behandlingsretningslinjer to år etter Hva har skjedd? Tore Julsrud Berg 23.06.2011 1 Blir de brukt? Delt ut til alle allmennpraktikere, medisinske poliklinikker totalt 11 000 eksemplarer Oppslag

Detaljer

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Nasjonale faglige retningslinjer Reduksjon av HbA1c reduserer risiko

Detaljer

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi dr. philos Psykosomatisk Institutt Oslo Diabetes Forskningssenter Norsk Diabetikersenter Ottawacharteret

Detaljer

Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes

Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes 1 Oppsummering Formål: Å vurdere insulin glulisine (Apidra) for pliktmessig refusjon etter forskrift av 18. april 1997 nr. 330 om

Detaljer

DM Arena type 2-diabetes 10.10.2013 Regionale forskjeller: Helse-Nords handlingsplan for diabetes 2008-2013

DM Arena type 2-diabetes 10.10.2013 Regionale forskjeller: Helse-Nords handlingsplan for diabetes 2008-2013 DM Arena type 2-diabetes 10.10.2013 Regionale forskjeller: Helse-Nords handlingsplan for diabetes 2008-2013 Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Interessekonflikter. Ansatt ved Nordlandssykehuset

Detaljer

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Diabetesforbundets arbeid med nettbasert kostinformasjon Anne-Marie Aas, ernæringsfaglig medarbeider Hensikt Fra råd til solid bakgrunn for egne valg

Detaljer

Fra handling til samhandling 2014 2019

Fra handling til samhandling 2014 2019 Fra handling til samhandling 2014 2019 Helse Nords diabetesplan Evaluering og revisjon av handlingsplan for diabetes 2008 2013 Rapport fra Helse Nords fagråd for diabetes 2013 1 Forord Helse Nords handlingsplan

Detaljer

Referat fra møte i Blåreseptnemnda 31. oktober 2007

Referat fra møte i Blåreseptnemnda 31. oktober 2007 Referat fra møte i Blåreseptnemnda 31. oktober 2007 Tilstede fra Blåreseptnemnda: Kristian Hagestad (leder), Anne Elise Eggen, Hans Arne Melleby, Eline Aas, Trine Bjørner, Sigurd Hortemo, Jørgen Bramness

Detaljer

Pasientopplæring på legekontoret. Hvem hva når hvordan

Pasientopplæring på legekontoret. Hvem hva når hvordan Pasientopplæring på legekontoret Hvem hva når hvordan NEL om årsaker til diabetes type 2 Multifaktoriell og multiorgansykdom Etiologisk faktorer Primære: Genetikk, føtal disposisjon Sekundære: Fedme, inaktivitet

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

DPP4-hemmere og GLP1-analoger revolusjonerende fremskritt eller ulv i fåreklær? Kåre I. Birkeland

DPP4-hemmere og GLP1-analoger revolusjonerende fremskritt eller ulv i fåreklær? Kåre I. Birkeland DPP4-hemmere og GLP1-analoger revolusjonerende fremskritt eller ulv i fåreklær? Kåre I. Birkeland Avd. for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Oslo universitetssykehus Institutt for

Detaljer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,

Detaljer

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011 Overvekt og mat Utsikten hotell Kvinesdal Mandag 12. desember 2011 Det må være balanse mellom energiinntak og energiforbruk Energiforbruk = Forbrenning Forbrenning Brennbart materiale Oksygen Forbrenning

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer