FORLENGER VI LIVET ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "FORLENGER VI LIVET ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?"

Anette Isaksen
7 år siden
Visninger:

1 FORLENGER VI LIVET ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? H V O R D A N D Ø R M E N N E S K E R M E D A LV O R L I G D E M E N S I B O K O L L E K T I V ( O M S O R G S B O L I G )? V E D G U N N H A D D O U C H E, G E R I AT R I S K S Y K E P L E I E R

2 Foredragets innhold: Kort presentasjon av: Bo i bokollektiv kontra sykehjem Er vi så ivrige i vår tjeneste at vi forlenger dødsprossessen og ikke livet? Hvilke utfordringer møter vi når folk med alvorlig demenssykdom dør i bokollektiv? Forberedelser knyttet til livets slutt Hvordan vi bidrar til å dekke åndelig/eksistensielle behov Forskjell mellom å dø i bokollektiv og det å dø på sykehjem? Klarer vi å bidra til en verdig død i eget hjem?

3 Omsorgsbolig kontra sykehjemsplass Omsorgsbolig i bokollektiv: Ingen tilsynslege, man benytter fastlegen Ingen tilgang på medisinrom,- hver enkelt har sine egne medisiner Bor i egen bolig Hjemmesykepleie, faststasjonert, døgnkontinuerlig Sykehjem: Tilsynslege Medisinrom med alle medikamenter det evt blir behov for Institusjon

4 Verdig avslutning på livet : på sykehjem eller i omsorgsbolig? Å dø på institusjon eller i eget hjem? Hva ønsker vi? Kunne ha tilgang på de samme medisiner og ellers hjelpemidler som det er behov for I eget hjem: beboers revir, møbler, gjenstander. Større respekt for å gå inn i andres hjem? Familie og pårørende: mindre forhold, en følelse av trygghet og ro i eget hjem? Institusjon: større forhold, kanskje mer upersonlig? Trygghet i forhold til kontakt med lege? Sikker tilgang på kompetent personal?

5 Samtale med pårørende når beboer flytter inn i kollektivet Frem til nå mye praktisk informasjon Presentere den profesjonelle behandling og omsorg. Inkluderer «medikamentskrinet» Tenke nytt- ta opp tema knyttet til åndelighet/religiøsitet/avslutning av livet (nevne HRL minus; hva mener pårørende? Hva tror de beboer tenker om dette? Kartlegge tanker/ønsker/følelser rundt livets siste dager, beboers/pårørendes ståsted Sette fokus på at den siste fasen i livet skal bli god og at en forbereder seg på det som skal komme Definere roller, klargjøre forventninger mellom alle involverte

6 Sentrale etiske perspektiver Helsedirektoratets «Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling» beskriver de sentrale etiske perspektiver slik: «Pasienten har krav på omsorg og respekt i alle livets faser. Prinsippene om velgjørenhet, ikke å skade, respekt for pasientens autonomi og verdighet, samt rettferdighetsprinsippet er sentrale i helsetjenesten. Helsehjelpen er dypt forankret i solidaritetsidealet, med et spesielt ansvar for de svakeste og dem som trenger hjelpen mest».

7 Det snakkes mye om ernæring,- hva skjer i praksis,- hos oss, andre steder? De aller fleste går opp i vekt når de flytter inn til oss Utfordringen er å «holde» vekta, hvordan begrense Beriking av mat til de undervektige:- hvor lenge hvorfor- hvem skal ha det ( den enkeltes funksjon: mental status, fysisk kapasitet?) Forlenger vi livet eller det dødsprossen som uthales? Mating: når er det nok, hvor lang tid bør/skal vi bruke? ( autonomi, verdighet) For hvem utfører vi handlingen? Hjelper vi pasienten eller hjelper vi pårørende? Væske intravenøst Eksempler fra praksis

8 Forlengelse av livet, - eventuelt til hva? Kan være bl.a: Et liv hvor man kan oppleve/kjenne trivsel,glede og kjærlighet Fortsatt ha glede av sin familie/venner og motsatt Leve nært andre mennesker i sosiale relasjoner som kan bekrefte en som menneske/eventuelt det mennesket en var en gang Kose seg med hyggelige måltid hvor god mat og hygge er hovedingrediensen Trivelig aktivitet som gir tiden et meningsfullt innhold Livskvalitet for den enkelte: uansett individuelt

9 Forlengelse av dødsprosessen- Hvem? Mennesker som har svært nedsatt funksjon: Fysisk nedsatt: sitter i rullestol/ ligger i seng Hud/sirkulasjon nedsatt - kontrakturer Mentalt redusert: har øyne lukket stort sett hele tiden, reagerer kun såvidt på fysisk stimuli Lite språk Må mates Fordøyelsesproblemer/obstipasjon/diare Har vanskeligheter med å oppfatte verden rundt seg, kommunikasjon krever oppvakt personal og tid Adferd som er svært avvikende: kan spise aføring, spise på fingre m.m

10 Forlengelse av dødsprosessen - Hvordan? Gir beriket mat når personen er alvorlig demenssyk Gi næringsdrikker bestilt fra apotek Når personen under mating flere ganger vender ansikt mot siden/eller ned, kniper igjen munnen. «lirke med skjeen» Overbehandling med medisiner? Kun hvis behandlingen kan virke lindrende «Tørre å la naturen gå sin gang». Kan/skal vi det?

11 Døden nærmer seg behov for lege HRL minus er avklart i samarbeid med fastlegen (helst også med pårørende) når pasienten blir dårligere, endrer status - Samtykke i at personen nærmer seg tydelig/eller er i terminal fase - Signere på tiltaksplanen «Livets siste dager» - Være tilgjengelig for spørsmål fra pårørende - Skrive ut resept på «Medikamentskrin» og dosere dette - Stor forskjell på leger og deres tilgjengelighet: noen gir mobilnr og kan kontaktes nærmest hele døgnet, andre er tilgjengelig kun i arbeidstid. Helg: ved behov for lege er det legevakt som gjelder - Liksyning (helg: legevakt) Dødsattesten må medbringes

12 Tiltaksplan for døende og lindrende behandling «Livets siste dager» Pasient, pårørende og pleiepersonal er forberedt på at døden nærmer seg og forstår innholdet i planen Uhensiktsmessig behandling seponeres som f.eks alle medisiner pr.os, blodprøver, væskebehandling, bruk av AB, journalført HRL minus, evt annet Man tar en avgjørelse på om den døende fortsatt skal snus etter regime eller bare ved behov, vurdere hud BT, puls, temp : gir det mening med fortsatte målinger av dette

13 Tiltaksplanen for døende forts. Del 1 i tiltaksplanen inneholder punkter som sikrer oss at vi sikrer oss innsikt og forståelse hos både pasient og pårørende Åndelig/eksistensiell omsorg Konkret kommunikasjon med pårørende Sammendrag som gir veiledning for at pårørende forstår hva som er planen videre Del 2 består av diverse fortløpende vurderinger ca hver 4.time: har pas smerter? Er pas avslappet/rolig? Er pas plaget av surkling i luftveiene? Munnstell? Urinblære/kateter og er medisiner gitt etter legens forordning?

14 Forts.»Livets siste dager» Delmål sjekkes ca 3 ganger i døgnet: Liggestilling/trykkområder Tarmfunskjon Innsikt/forståelse:pasient og pårørende, personal forvisser seg om at pårørende er forberedt på det som skjer/kommer til å skje Åndelig/eksistensiell omsorg Andre behov Del 3: døden er inntruffet. Her ser man på rutiner/prosedyrer, ivaretakelse av pårørende og ivaretakelse av personal (refleksjon/debriefing)

15 Hvordan dør alvorlig demenssyke i bokollektiv? Tidlig tegn på at døden nærmer seg: Man opplever at beboer spiser og drikker mindre Beboer sover mer Beboer melder seg «ut» i større grad, klarer/orker ikke de samme aktiviteter som før Hyppigere infeksjoner Noen viser tegn til å «lengte» til «den andre siden», eks: ber, roper på Jesus Færreste som dør raskt ( i løpet av få dager, menn i større grad enn kvinner)

16 Utfordringer vi møter hos de døende Pasienter med alvorlig demens er ofte ikke i stand til å fortelle at de har smerter eller andre plagsomme symptomer Symptomene kan derfor komme til uttrykk gjennom for eksempel roping, stønning, aggressivitet, motorisk uro, kaldsvetting eller apati En annen reaksjon kan være at de forsøker å skyve personalet vekk under stell. Personal med kjennskap til pasienten kan lettere nærme seg/forstå fordi man kjenner til hvordan personen tidligere har vært, hva personen liker osv

17 Åndelig omsorg/eksistensielle tiltak Ved å kjenne til personen før han/hun er døende, kan man vite litt om hva som kan behage den enkelte. Etter at alle kriterier ifht til smerte, kvalme, uro m.m forsøker vi å tilby en atmosfære som vi tror/antar kan bidra til trøst og støtte for personen som er døende Åndelig skrin- vi jobber fortsatt med dette ( kan inneholde et dikt, liten historie, bønn, tenne lys, musikk, samtale/prat om barndomssted m.m) Holde handa, stryke på armen, kinn m.m Lytte, være tilstede kroppspråk

18 Hvordan kartlegge åndelige behov? Ta dette opp som tema med pårørende og beboer selv Være åpen for det åndelig behov hos mennesket (Eksistens, verdi, livssyn) Våge å spørre Hjelp til å sortere tanker og følelser Hvorfor er dette så viktig? Gir hjelp til å forberede døden Gir hjelp til å leve Finn ritualer som gir trygghet

19 Døden et tema? Døden er en del av livet «Hvordan respektere livet når man lever som om døden ikke finnes?»(henning Mankell) «En gang skal vi dø, men alle andre dager skal vi leve!»(per Olav Enquist) «Til slutt tok han motet til seg og trodde på døden etter livet»(nicolaud Cibinsky) «For livet og døden er ett, liksom havet og elven er ett» (Kahlil Gibran)

20 Har vi blitt bedre på å møte døden i omsorgsboligen? Etter at «Livets siste dager» er blitt innført som tiltaksplan merker vi endringer i positiv forstand: Vi er blitt flinkere til å planlegge Vi er i forkant med å kontakte lege Medikamentskrin Vi er blitt bedre på å se etter de åndelige behov Vi er mer bevisst på de pårørende og deres behov Forbedringspotensialer?

21 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 2.time Den døende pasienten November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Når er pasienten døende? Vi arbeider i grupper med temaet: Hver gruppe skriver ned tanker rundt: Hva er tegn på at