MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: kl STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: AP/SV: kl Øvrige: kl Befaring Inger Lise og Kolbjørn Tingelstad -avreise på befaring kl fra Rådhuset v/parkering Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 20/15 21/15 22/15 23/15 24/15 25/15 26/15 ORIENTERINGER REFERATER DELEGERTE SAKER SØKNAD OM ENDRING AV REGULERINGSPLAN I R8 - NYLEN GNR.137 BNR.2, GNR.124 BNR.12 OG GNR.117 BNR.85 I NORDRE LAND. KLAGE PÅ HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK SITT VEDTAK I SAK 134/14 DEN SKOGSTADLIA GNR.47 BNR.2 OG NYBRENNLIA GNR.90 BNR.7 I NORDRE LAND. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR.130 BNR.3 I NORDRE LAND. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR FRADELING AV CA. 2,5 DEKAR DELVIS BEBYGD AREAL OG PRODUKTIV SKOG TIL FORMÅL TILLEGGSTOMT TIL BOLIGEIENDOMMEN GNR. 130 BNR. 10 OG 13

2 27/15 28/15 29/15 30/15 31/15 32/15 33/15 34/15 GNR. 63 BNR. 20 I NORDRE LAND. REKVISISJON AV OPPMÅLINGSFORRETNING I FORBINDELSE MED OPPRETTING AV FESTEGRUNN FOR KRAFTSTASJON PÅ GRUNNEIENDOM.DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL GNR. 9 BNR. 19 FNR. 2 I NORDRE LAND - SØKNAD OM TILLATELSE OG DISPENSASJON TIL OPPFØRING AV PÅBYGG TIL FRITIDSBOLIG INNENFOR 100 METERS SONEN TIL VASSDRAG NY FRIST FOR FERDIGSTILLELSE AV ARBEIDENE I FORBINDELSE MED OPPRYDDING AV FORURENSET GRUNN, SANDMOVEGEN 905 ODD MAGNAR BRATLIEN, V/ADVOKATFIRMAET BENTZEN, KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 17/15, FRADELING AV 3,6 DAA FRA GNR. 70, BNR. 8 DOKKA SENTRUM - MIDLERTIDIG FORBUD MOT TILTAK (Ettersendes) OPPSTART RULLERING TRAFIKKSIKKERHETSPLANEN (Ettersendes) BEHANDLING AV HOVEDPLAN VANN OG AVLØP (Ettersendes) GNR. 41 BNR. 22 I NORDRE LAND - KLAGE PÅ AVSLAG TIL SØKNAD OM ENDRING AV GITT TILLATELSE FOR BYGG 2 - D-40/15 (Ettersendes) NORDRE LAND KOMMUNE, den 21. april Marit Midthaugen Rønningen leder

3 Lnr.: 5362/15 Arkivsaksnr.: 15/966 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: ORIENTERINGER 1. Designmanual og kommunikasjon 2. Fabritius Gruppen AS 3. Fellestiltak Synnfjell Øst 4. VA-plan Synnfjellet NORDRE LAND KOMMUNE, den 20. april 2015 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

4 Lnr.: 5363/15 Arkivsaksnr.: 15/967 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: REFERATER 1. Gnr. 116 bnr. 2 Deling etter Jordloven vedtak fra Fylkesmannen i Oppland 2. Gnr. 122 bnr. 1 Deling etter Jordloven vedtak fra Fylkesmannen i Oppland 3. Gnr. 144 bnr. 15 vedtak fra Fylkesmannen i Oppland i klagesak 4. Protokoll fra møte i Utvalg for vilt- og fiskeforvaltning den NORDRE LAND KOMMUNE, den 20. april 2015 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

5

6

7

8

9

10

11 Fylkesmannen i Oppland Nordre Land kommune Postboks Dokka '` Deres referanse 12/1886 Dato Vår referanse 2014/ AKD Saksbehandler Ann-Kristin ødegaard, tlf Avdeling Landbruksavdelingen Vedtak i klagesak - Fradeling av veggrunn gnr. 144/15, 2 i Nordre Land kommune - Klager: Inger Berit Heimdal og Sigmund Egner Konklusjon Fylkesmannen stadfester Nordre Land kommune sitt vedtak av 18. november 2014 om å avslå søknad om fradeling av vegareal merket med rosa i kart under pkt. c i vedtaket, fra gnr. 144 bnr. 15 med overføring til gnr. 144 bnr. 2. Klagen fra Inger Berit Heimdal og Sigmund Enger er etter dette ikke tatt til følge. Fradeling av 70 m2 areal som ikke er vegareal, beliggende ved vestre avkjørsel fra fylkesvegen har Fylkesmannen ikke merknader til. Kort historikk Unni Sjåheim og Ingar Hella søkte den 26. juni 2012 om fradeling av vegareal fra sin eiendom gnr. 144 bnr. 15 i Nordre Land kommune som tilleggsareal til boligeiendommen gnr. 144 bnr. 2 som eies av Inger Berit Heimdal og Sigmund Enger, jf. skravert areal på kart: litsnitt ar kart redla t soknaden: \.] Det omsøkte arealet er deler av en gammel riksveg, og derfor er det innhentet uttalelse fra Statens vegvesen. Statens vegvesen har ikke merknader til fradelingen, men anbefaler at den vestre Besøksadresse:Statens hus, Storgata 170, 2615 Lillehammer Postadresse:Postboks 987, 2626 Lillehammer Telefon: Telefaks: E-post:fmoppost@fylkesmannen.no Org.nr:

12 avkjøringen på stedet stenges og at den østre avkjøringen benyttes fordi den har best siktforhold. I epost av 11. august 2014 skriver Inger Berit Heimdal og Sigmund Enger følgende: Vi opprettholder tidligere søknad, med unntak av vegstrekningenfra riksvegen inn til begge eiendommene. Da slipper vi ytterligere avtaler; dette er avklart med LenaSiggerud og Øivind Navekvien. Nordre Land kommune behandlet søknaden i møte den 8. oktober 2014, sak 84/14, og det ble fattet følgende vedtak: HU LMT avslår søknad om fradeling av veggrunn fra gnr. 144 bm. 14 som tillegg til boligeiendom gnr. 144 bnr. 2 i medhold av Pb Begrunnelse: Formålet med den omsøktefradelingen er å innlemme vegarealet som en del av hagen på eiendom 144/2. Vegen er en tidligere riksveg som alle oppsittere har tilgang til. Vegen benyttes som adkomstveg og samtidig som trafikksikker gangvegfor bla skolebarn. Hvisfradeling tillates og arealet opparbeides til hage vil dagens bruk måtte opphøre. Skolebarn må som resultat av dette måtte benytte en mer trafikkbelastet adkomst til busslomme. Hovedutvalget vurderer dette som en mindre trafikksikker løsning. Det samme momentet er også understreket fra beboere på eiendommene 144/39 og 144/27. Disseønsker dagens veg som fortsatt gangveg til busslommefor skolebarn. Vedtaket ble påklaget i brev av 28. oktober 2014 fra Inger Berit Heimdal og Sigmund Enger, hvor det blant annet ble anført dette: Vi hevder at alle oppsittere vil ha adkomst til sine eiendommer via den gamle riksvegen, selv om deler av den blir fradelt og lagt til vår eiendom. To eiendommer får adkomst ved østre avkjøring og to eiendommer ved vestre avkjørsel. I dag er det fortsatt slik at vegenforbi gnr. 144, bnr. 39blir benyttet som parkeringsareal, og det betyr at vi kun har forutsigbar adkomst via vestre avkjørsel. Dette kan dokumenteres med bilder. Vegretten som alle oppsitterne har til den gamle riksvegen gir altså ikke mulighet til gjennomkjøring for alle eiendommene i dag, og vedtaket sier ingenting om hvordan dette eventuelt skal sikres. Viforeslår at deler av gammel riksveg blir fradelt og tillagt vår eiendom, og at det sikres gangvegfor skolebarn langs ny grense. Dette vil i tillegg gi gnr. 144, bnr. 39, mulighet til å benytte gammel riksveg til parkering, uten at det stenger adkomst/gjennomkjøring for andre. I tillegg ønsker vifradelt et areal ved vestre avkjørsel, en liten trekant mellom vår grense og vegen, slik som avtegnet i opprinnelig søknad. Klagen ble behandlet av Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk i møte den 18. november 2014, sak 112/14, og det ble fattet slikt vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 26-1 godkjennes det fradeling av et areal på ca. 70 m2fra eiendommen gnr. 144, bnr. 15 som tilleggsareal til boligeiendommen gnr. 144, bnr. Godkjenningen gjelder arealet som er vist på dette kartet: 2

13 Fradelingen godkjennes på følgende vilkår: Nøyaktige grenser/areal skal fastsettes ved oppmålingsforretningen. Tilleggsarealet skal sammenføyes med gnr. 144, bnr. 2. Vedtaket kan påklages i medhold av Forvaltningsloven Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt vedtaket er gjort kjent for Dem. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 26-1 tas ikke klage av fra Inger Berit Heimdal og Sigmund Egner til følge. Dette begrunnes med at vedtaket i sak 84/14 av er lovlig fattet og at det i mottatt klage ikke er fremkommet nye momenter som skulle tilsi at vedtaket i sak 84/14 av bør omgjøres. Vedtaket i sak 84/ 14 av gjelder arealet merket med rosa farge: Klagen ble oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse og saken ble mottatt her 27. november Vi beklager lang saksbehandlingstid. 3

14 Det vises ellers til sakens dokumenter som vi forutsetter at partene er kjent med. Fylkesmannen ser slik på saken Fylkesmannen finner at klager har klagerett og at klagefristen er overholdt, jf. forvaltningsloven (fvi.) 28 og 29. Fylkesmannen kan i sin klagebehandling prøve alle sider av saken, jf. fyl. 34, herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Klagesaken anses tilstrekkelig opplyst, jf. fyl. 17 og Fylkesmannen finner derfor å kunne avgjøre saken på bakgrunn av de opplysninger som foreligger. Forholdet til plan Kommunen har ikke omtalt plansituasjonen, men Fylkesmannen legger til grunn at begge eiendommene ligger innenfor LNF-området. Det er derfor ikke behov for dispensasjon fra plan når det gjelder omsøkt areal. Kommunen har i sin klagebehandling vedtatt at omsøkt areal som ikke er vegareal, ca. 70 m2, kan fradeles etter pbl. 26-1, jf. matrikkellova 15 og matrikkelforskriften 34. Fylkesmannen har ikke merknader til dette. Når det gjelder omsøkt areal som er vegareal, opprinnelig gammel riksveg, har kommunen avslått fradeling. Det vises til at alle oppsittere har tilgang til dette vegarealet og vegen benyttes som adkomstveg og trafikksikker gangveg for myke trafikanter, deriblant skolebarn. Hovedutvalget har vist til at hvis arealet fradeles og opparbeides som en del av klagers hage, må skolebarna benytte en mindre trafikksikker adkomst. Det er også vist til merknader fra beboere på naboeiendommer som har listet opp flere trafikale ulemper hvis omsøkt vegareal fradeles og vestre avkjøring fra fylkesveg eventuelt stenges, slik Statens vegvesen anmoder om i sin uttalelse. Fylkesmannen viser til at for arealoverføring etter matrikkellova 15 må forholdet til ulike rettighetshavere være avklart. I denne saken er det knyttet usikkerhet til både eiendomsforhold og avkjøringstillatelser, men det fremstår som klart at alle oppsittere har etablert bruksrett til den gamle riksvegen. Fylkesmannen støtter av den grunn Nordre Land kommune sin vurdering og begrunnelse for avslag på søknad om fradeling av vegarealet. Vedtak Fylkesmannen stadfester Nordre Land kommune sitt vedtak av 18. november 2014 om ikke å tillate fradeling av omsøkt vegareal, merket med rosa i kart under pkt. c i vedtaket. Vedtaket er fattet med hjemmel i pbl. 1-9 og gjeldende delegasjon. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages. Anders Prestegarden e.f. Ann-Kristin Ødegaard avdelingsdirektør seniorrådgiver Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift. 4

15 Kopi til: Unni Sjåheim og Ingar Hella Gamlevegen DNES Inger Berit Heimdal og Sigmund Egner Jevnakervegen DOKKA

16 NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR UTVALG FOR VILT- OG FISKEFORVALTNING Møtedato: Fra kl Møtested: Møterom 4. etg., Rådhuset Fra saknr.: 01/15 Til saknr.: 02/15 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 4 av 5 Følgende møtte på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Trygve Nybakke Medlem Kari Bjørkeli FO Medlem Ole Magnus Røstelien Medlem Tore Grimstad Kinn Varamedlem Anna Ekrem Tore Røbergshagen NORDRE LAND KOMMUNE, Utvalg for vilt- og fiskeforvaltning, den 23. mars

17 SAK NR.: 1/15 BESTANDSPLANENE OG EVALUERING AV DISSE Behandling: Utvalget hadde en times møte før valdlederne inntok arenaen. Det ble gjennomgått tallmateriale fra Hjorteviltregisteret. Det var bestemt i inneværende plan at bestandsplan skulle revideres og evalueres etter 3 år. Tall fra som da utgjør forrige femårsperiode ble satt opp mot tall fra Dette ble gjort for kommunens samlet og for hvert enkelt valg. Samme prosess ble gjort med valdlederne og de fikk da anledning til å spørre/kommentere. Det som det ble lagt vekt på var bestandsutviklingen. Den tar for seg sett elg pr. jegerdag, sett ku pr.okse, sett kalv pr.ku, sett kalv pr.kalvku, prosent ku med kalv av alle kyr, prosent okse felt av sette kyr, prosent ku felt av sette kyr, prosent kalv felt av sette kavler og antall jegerdager. Felt elg basert på sett elg gir også en indikasjon på hvordan avskytingsplanen til det enkelte valg fungerer. Her deles det opp i kalver begge kjønn, ungdyr begge kjønn og voksne dyr begge kjønn. Gjennomsnittlige slaktevekter ble også tatt fram. Dette viser litt om mattilgangen for elgen i kommunen. Konklusjon på det hele ble at de fleste valdene lå ganske bra an med tanke på hva det var lagt opp til i det enkelte vald sitt planverk. Noen hadde ganske mange dyr i «banken» og kan/bør ta ut mer dyr i de to siste årene av planperioden. Tallene viser en stabil og sunn elgstamme. Det legges opp til en beitetakst nå på våren 2015.

18 SAK NR.: 2/15 EVENTUELT Behandling: 1. Dokka videregående skole v/naturfagseksjonen var i kontakt med kommunen angående midler fra det kommunale fiskefondet. disse skal evt. benyttes til et prosjekt med fokus på fisk, fra fjord til bord, og elevene er med på garnsetting, disseksjon av fisk og bearbeiding av fangst til lunsj ute. Utvalget stilte seg positive til søknaden og poengterte viktigheten av å stimulere de unge til å utnytte de ressurser som vi har i form av fisk og vilt. 2. Nedre vektgrense på elgkalv ble tatt opp. Vi hadde noen uheldige situasjoner høsten 2014 der det ble kassert 5-6 kalver på grunn av lav vekt. Disse skulle ikke belastes den tildelte kvote. Det finnes ingen hjemmel for dette og det er ikke utvalg for vilt og fisk som skal blandes inn i dette. Vedtak: 1. Søknaden fra Dokka videregående skole v/naturfagseksjonen blir behandlet samtidig med øvrige søknader med frist 10. mai. 2. Valdene må ha dette med nedre vektgrense på elgkalv med i sitt planverk og ta hånd om dette selv.

19 Lnr.: 5374/15 Arkivsaksnr.: 15/971 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: DELEGERTE SAKER 15/ DS 63/15 PLNÆ//SOF GNR. 137/18 Advokat Gjermund Kalsnes Søknad innvilget TOMMY GRANVANG V/ ADVOKAT GJERMUND KALSNES, FRADELING AV TILLEGGSAREAL FRA GNR. 137, BNR.18 TIL GNR. 137, BNR / DS 78/15 PLNÆ//HAH GNR. 50/15 Per Ole Lunde Søknad innvilget GNR. 50 BNR. 15 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV NY FRITIDSBOLIG 15/ DS 79/15 PLNÆ//HAH GNR. 66/440 Berit og Willy Christiansen Søknad innvilget GNE. 66 BNR. 440 I NORDRE LAND- TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT FOR OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG 13/ DS 80/15 PLNÆ//SOF GNR. 78/138 Lise og Bjørn Hansen Søknad innvilget LISE OG BJØRN HANSEN, ENDRINGSTILLATELSE FOR PLASSERING AV FRITIDSBOLIG OG OPPFØRING AV TERRASSE PÅ GNR. 78, BNR / DS 81/15 PLNÆ//HAH GNR. 148/8 SBG Byggprosjekt A/S Søknad innvilget GNR. 148 BNR. 8 I NORDRE LAND - IGANGSETTINGSTILLATELSE TIL TILTAK FOR ENDRING OG REPERASJON AV BYGN.TEKN.INSTALLASJONER 13/ DS 82/15 PLNÆ//SOF GNR. 78/138 Lise og Bjørn Hansen Søknad innvilget LISE OG BJØRN HANSEN, FERDIGATTEST FOR NYBYGG FRITIDSBOLIG PÅ GNR. 78, BNR / DS 83/15 PLNÆ//SOF GNR. 53/26 Eva Skogstad

20 FORHÅNDSVARSEL OM PÅLEGG OM RETTING OG FORHÅNDSVARSEL OM ILEGGING AV OVERTREDELSESGEBYR, BYGGEARBEIDER PÅ GNR.53, BNR.26 15/ DS 85/15 TDEI//FIJ 231 M5 &16 Reidar Kompen Søknad innvilget SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER - VESTHEIMGT. 19 I NORDRE LAND 14/ DS 86/15 PLNÆ//HAH GNR. 122/37 BoligPartner Søknad innvilget GNR. 122 BNR. 37 I NORDRE LAND - ENDRING AV ANSVARSRETT TIL GITT TILLATELSE FOR OPPFØRING AV NY ENEBOLIG - D-233/14 14/ DS 87/15 PLNÆ//HAH GNR. 31/6 Reidar Kompen Søknad innvilget GNR. 31 BNR. 6 I NORDRE LAND - TILLATELSE TIL PLANER OM UTBEDRING AV EKSISTERENDE SETERHUS OG NY BOD/UTEDO 14/ DS 88/15 PLNÆ//HAH GNR. 83/4 Knut Bratlien Søknad innvilget GNR. 83 BNR. 4 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL BOLIG 15/ DS 89/15 PLNÆ//HAH GNR. 79/1 Synnfjell Øst AS Søknad innvilget GNR. 79 BNR. 1 I NORDRE LAND - IGANGSETTINGSTILLATELSE TIL LEGGING AV A-LEDNING MELLOM KF29 OG KF23 15/ DS 91/15 PLNÆ//ANE K01 Nylsfjellet Hyttevelforening Søknad innvilget SØKNAD OM MOTORFERDSEL - SKILØYPE NYLSFJELLET 08/ DS 92/15 PLNÆ//SOF GNR. 72/162 Knut Torgeir Blystad Søknad innvilget KNUT TORGEIR BLYSTAD, MIDLERTIDIG BRUKSTILLATELSE FOR NYBYGG HYTTE PÅ GNR. 72, BNR / DS 95/15 PLNÆ//HAH GNR. 26/2 MJ Arkitekt og Ingeniørkontor AS Søknad innvilget GNR. 26 BNR. 2 I NORDRE LAND - IGANGSETTINGSTILLATELSE IG-3 TIL RESTERENDE ARBEIDER FOR OPPFØRING AV NYTT SKOGSHUSVÆR 01/ DS 96/15 PLNÆ//HAH GNR. 41/224 SBG Byggprosjekt AS Søknad innvilget

21 GNR. 41 BNR. 224 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL GARASJE 15/ DS 97/15 PLNÆ//SOF GNR. 70/2 Advokat Sjur Lohne Søknad innvilget HELENE BRATLIENS DØDSBO, V/ADV. SJUR LOHNE, FRADELING AV TOMT NR. 14 FRA GNR. 70, BNR. 2, SØKNADEN INNVILGET 15/ DS 98/15 PLNÆ//SOF GNR. 70/2 Advokat Sjur Lohne Søknad innvilget HELENE BRATLIENS DØDSBO, V/ADV. SJUR LOHNE, FRADELING AV TOMT 16 FRA GNR. 70, BNR. 2, SØKNADEN INNVILGET 15/ DS 99/15 PLNÆ//HAH GNR. 83/165 Marina Tell og Lars Eskildsen Søknad innvilget GNR. 83 BNR. 165 I NORDRE LAND - TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT FOR OPPFØRING AV BOD/ UTHUS 15/ DS 100/15 PLNÆ//SOF GNR. 70/2 Advokat Sjur Lohne Søknad innvilget HELENE BRATLIENS DØDSBO, V/ADV. SJUR LOHNE, FRADELING AV TOMT NR. 20 FRA GNR. 70, BNR. 2, SØKNADEN INNVILGET 12/ DS 101/15 PLNÆ//SOF GNR. 87/175 Byggmester Bjørn Bjørkebakken Søknad innvilget BYGGMESTER BJØRN BJØRKEBAKKEN, FERDIGATTEST FOR FRITIDSBOLIG OG UTHUS, GNR. 87, BNR.175, TILTAKSHAVER BIRGER HUNGERHOLDT 15/ DS 102/15 PLNÆ//HAH GNR. 1/1 Tor Bjørge Wold Søknad innvilget GNR. 1 BNR. 1 I NORDRE LAND - TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT FOR RIVING AV BYGG OG BYGGING NYTT REDSKAPSHUS 14/ DS 103/15 PLNÆ//HAH GNR. 121/777 Brand Factory Norge As avd. Østfold Søknad innvilget GNR. 121 BNR. 777 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OMPROFILERING AV MIX SKILT 10/ DS 105/15 PLNÆ//SOF GNR. 102/91 NORBYGG AS Søknad innvilget NORBYGG AS, ENDRINGSTILLATELSE, ENDRING AV PLASSERING OG FASADEENDRING FOR HYTTE PÅ GNR. 102, BNR / DS 106/15 TDEI//FIJ GNR. 26/2 AS MJ ARKITEKT OG INGENIØRKONTOR Søknad innvilget

22 GNR. 26 BNR. 2 I NORDRE LAND - SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE 15/ DS 107/15 PLNÆ//HAH GNR. 78/143 Harald Husom Søknad innvilget GNR. 78 BNR. 143 I NORDRE LAND - IGANGSETTINGSTILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG 15/ DS 108/15 PLNÆ//SOF GNR. 41/235 Midtsveen Eiendom AS Søknad innvilget MIDTSVEEN EIENDOM AS, FASADEENDRING OG OPPFØRING AV SKILT PÅ VEGGFLATE, DOKKEN 5, GNR. 41, BNR / DS 109/15 PLNÆ//SOF GNR. 55/59 Cato Sveum Søknad innvilget CATO SVEUM, FERDIGATTEST, RIVING GAMMEL GARASJE OG OPPFØRING AV NY GARASJE, GNR. 55, BNR / DS 110/15 PLNÆ//SOF GNR. 87/181 Bjørn Bjørkebakke BYGGMESTER BJØRN BJØRKEBAKKEN A/S, OPPHEVING AV GITT BYGGETILLATELSE, NYBYGG FRITIDSBOLIG PÅ G.NR. 87, B.NR / DS 111/15 PLNÆ//HAH GNR. 102/86 Østlaft Bygg AS Søknad innvilget GNR. 102 BNR. 86 I NORDRE LAND - MIDLERTIDIG BRUKSTILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG 15/ DS 112/15 PLNÆ//SOF GNR. 55/59 Cato Sveum Søknad innvilget CATO SVEUM, TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL ENEBOLIG, GNR. 55, BNR / DS 113/15 PLNÆ//SOF GNR. 87/85 Bjørn Bjørkebakke Søknad innvilget BJØRN BJØRKEBAKKEN, ENDRINGSTILLATELSE, NY ANSVARSRETT FOR VÅTROM, TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG PÅ GNR. 87, BNR / DS 114/15 PLNÆ//SOF GNR. 87/85 Bjørn Bjørkebakken Søknad innvilget BJØRN BJØRKEBAKKEN, NY FERDIGATTEST FOR TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG PÅ GNR. 87, BNR / DS 115/15 PLNÆ//OLD GNR. 87/23 Søknad innvilget UTGÅR WEE 15/ DS 117/15 PLNÆ//HAH GNR. 124/326 Mette Høytomt og Øyvind Haugen Søknad innvilget

23 GNR. 124 BNR. 326 I NORDRE LAND - IGANGSETINGSTILLATELSE TIL TILTAK - OPPSETTING AV STØTTEMUR 15/ DS 118/15 PLNÆ//HAH GNR. 78/143 Harald Husom Søknad innvilget GNR. 78 BNR. 143 I NORDRE LAND - REVIDERT VEDTAK TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I SAK D-107/15 13/ DS 119/15 PLNÆ//HAH GNR. 66/111 Olav Brevik Søknad innvilget GNR. 66 BNR. I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG 14/ DS 120/15 PLNÆ//HAH GNR. 121/670 Lars Magnus Stensrud Søknad innvilget GNR. 121 BNR. 670 I NORDRE LAND - FERDIGATTEST TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL ENEBOLIG ANSVARSRETT 11/ DS 121/15 PLNÆ//SOF GNR. 73/58 Bjørn Bjørkebakke Søknad innvilget BJØRN BJØRKEBAKKEN, ENDRINGSTILLATELSE, NY ANSVARSRETT FOR VÅTROM, TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG PÅ GNR. 73, BNR / DS 122/15 PLNÆ//SOF GNR. 73/58 Bjørn Bjørkebakke Søknad innvilget BJØRN BJØRKEBAKKEN, FERDIGATTEST FOR TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG PÅ GNR. 73, BNR. 58. TILTAKSHAVER THOR INGAR AASHEIM 14/ DS 123/15 PLNÆ//HAH GNR. 70/48 Marius Motrøen Søknad innvilget GNR. 70 BNR. 48 I NORDRE LAND - IGANGSETTINGSTILLATELSE TIL OPPFØRING AV TERRASSE TIL BOLIG NORDRE LAND KOMMUNE, den 20.april 2015 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

24 Lnr.: 4994/15 Arkivsaksnr.: 15/325 Arkivnøkkel.: L12 &21 Saksbehandler: HAA Utskrift til: Nils Asgeir Jørandli, Sætervegen Nord Torpa Anlaug Myrvang, Øvrevegen 81, 2880 Nord Torpa Kristian Jørandli, Agronomveien 2a 1187 Oslo Marit Jørandli, Sigurd Lybecks vei 185, 2890 Etnedal SØKNAD OM ENDRING AV REGULERINGSPLAN I R8 - NYLEN Vedlegg: Søknad om mindre endring Nils Asgeir Jørandli Høringsuttalelse Fylkesmannen Høringsuttalelse Fylkeskommunen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksopplysninger: Nils Asgeir Jørandli, eier av gnr. 83 bnr. 60, søker om endring av vegtrase, adkomstveg PV6 og en justering av tomtene NAJ1- NAJ6 i reguleringsplan for R8 Nylen, i henhold til vedlagt kartskisse. Bakgrunnen er bedre terrengtilpasning, som vil gi en lettere adkomst til hyttetomtene. Det vil også være fordeler knyttet til fremføring av vann og avløp. Endringene i vegtrase medfører i denne saken, samt en tidligere endringssak på vegtrase V5, behov for en justering av tomteplassering. Saken er sendt på høring til Fylkesmannen og Fylkeskommunen samt berørte naboer. Innen fristen er det kommet inn høringsuttalelser fra Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Disse er vedlagt saken i sin helhet. Ingen av høringsuttalelsene tilsier at saken ikke kan tas som en mindre endring av reguleringsplan. Oppland Fylkeskommune mener forholdet til skiløypetraseens beliggenhet sett opp mot vegkrysset må utredes i saken.

25 2015. Dagens plansituasjon over og ønsket ny plan nedenfor.

26 Vurderinger : Vurdering etter 8-12 Naturmangfoldloven 8. (kunnskapsgrunnlaget) Kart i forhold til Naturbase, Artsdata, MIS og kulturminnesøk/askeladden er sjekket ut og De foreslåtte endringene kommer ikke i konflikt med dokumenterte miljøverdier. 9. (føre-var-prinsippet) Kunnskapsgrunnlaget er bra og endringene er svært begrenset i omfang. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) Ikke relevant i forhold til endringenes omfang. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Ikke relevant 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Ikke relevant Forholdet til skiløypas beliggenhet skal vurderes i kommunedelplan for Synnfjell Øst som en del av det helhetlige skiløypenettet. Det legges der opp til bla færrest mulig vegkryssinger. Rådmannen vurderer derfor at det ikke er nødvendig å foreta endringer av løypetraseen gjennom denne endringssaken, men at dette vurderes når hele løypenettet skal vurderes i kommunedelplanen. Totalt vil endringen ikke påvirke arealregnskapet i vesentlig grad, og en vil oppnå en bedre adkomstløsning til de regulerte tomtene. Rådmannen ser ingen vesentlige ulemper ved endringen, og har sendt saken på høring som mindre endring av reguleringsplan (pbl 12-14) til overordna myndigheter for uttalelse. Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune har ingen merknader og vil ikke motsette seg behandling av saken som mindre endring av planen. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven godkjennes mindre endring av reguleringsplan for R8 Nylen som vist på vedlagt kartskisse stemplet Vedtaket kan påklages i medhold av Forvaltningslovens Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt vedtaket er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den (dato)

27 Jarle Snekkestad rådmann (saksbehandlers navn)

28 ' NORDRELAND KOMMUNE ' PLANAVDELINGEN PB DOKKA. / SØKNADOM ENDRINGAV REGULERINGSPLANI R8-NYLEN. Jeg søker med dette om å få endret noe på reguleringsplanen på min eiendom 83/60. Dette gjelder plasseringen av tomtene NA , samt veg PV6. Fordelen ved å endre dette er framføring av vann og avløp til området, samt en bedre utnytting av området. Videre er det en fordel for videreutvikling av området sett i sammenheng med ny plan. Viser til vedlagt kart som viser ny plassering av tomtene og veg PV6. Planene er utarbeidet av Areal + som også har laget stikningsplan med koordinatbestemt plassering. Nord-Torpa, Med Vennlig hilsen Nils Asgeir Jørandli.

29

30

31

32 Lnr.: 1425/15 Arkivsaksnr.: 14/3571 Arkivnøkkel.: GNR. 137/2 m.fl Saksbehandler: MEG Utskrift til: Inger-Lise Knoph Tingelstad og Kolbjørn Tingelstad, Odnesv. 225, 2870 Dokka Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 Lillehammer Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 Lillehammer GNR.137 BNR.2, GNR.124 BNR.12 OG GNR.117 BNR.85 I NORDRE LAND. KLAGE PÅ HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK SITT VEDTAK I SAK 134/14 DEN Sammendrag: Inger-Lise Knoph Tingelstad og Kolbjørn Tingelstad søkte den om deling av grunneiendom og dispensasjon fra kommuneplanens arealdel der eiendommene gnr. 137 bnr. 2, gnr. 124 bnr. 12 og gnr. 117 bnr. 85 omfattes av tiltakene. De søkte om fradeling av tun og bebyggelse på gnr. 137 bnr. 2, som ville utgjøre en parsell på ca. 8 dekar, grensejustering, slik at det opprinnelige gardstunet i Brurudhagen med tre gamle hus fra tallet kunne sammenføyes med boligeiendommen gnr. 137 bnr. 32, som ville utgjøre en parsell på ca. 2,5 dekar, samt fradeling av skogen Ellingsvea gnr. 117 bnr. 85, som de ønsket å beholde. Den dyrkede jorda og skogen utenom Ellingsvea skulle selges som tilleggsjord til naboeiendommen gnr. 137 bnr. 1. I sak 134 den fattet Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk et vedtak i to punkter. I pkt. 1 ble det gitt dispensasjon for fradeling av bebygd areal på hhv ca. 2,5 dekar (parsell A) og inntil 5,5 dekar (parsell B) til boligformål. I pkt. 2 ble det nektet deling av gnr. 117 bnr. 85 fra øvrige driftsenhet gnr. 137 bnr. 2 m. fl. I brev datert påklaget Inger-Lise Knoph Tingelstad og Kolbjørn Tingelstad vedtaket vedr. parsell B. Klagen er begrunnet ut fra hensyn til kulturlandskapet og hva som naturlig hører med til tunet/hagen i parsell B. De har skissert et alternativ til tomtegrense dersom parsell B ikke kan gå helt ned til fv 33. Dette alternativet vil ivareta både adkomst mellom gnr. 137 bnr. 1 og jordet til gnr. 137 bnr. 2, samt ivareta framtidige beboere av boligeiendommen sin mulighet til å skjøtte den gamle hagen og bjørkelunden. Rådmannen mener at klagen kan imøtekommes når det gjelder den alternative tomteløsningen som er skissert i klagen, jf. skisse i klage samt kartutsnitt i saksutredningen, da hensyn til kulturlandskap og landskapsbilde jf. jordloven 12 tredje ledd taler for at hele hagearealet og bjørkelunden som naturlig del av boligeiendom «parsell B» følger med i fradelingen. Det kan da gis samtykke til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for deling av et areal på inntil 8 dekar knyttet til parsell B. Vedlegg:

33 Klage på sak 134/14; Søknad av om fradeling av grunneiendom og dispensasjon fra kommunens arealplan brev datert fra Inger-Lise Knoph Tingelstad og Kolbjørn Tingelstad Gnr. 137 bnr. 2, gnr. 124 bnr. 12 og gnr. 117 bnr. 85 i Nordre Land. Søknad om deling av driftsenhet og dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av bebygd areal til boligformål Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sitt vedtak i sak 134/14 den Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Epost datert fra Nordre Land kommune vedr. spørsmål om forlenget klagefrist Brev datert fra Inger-Lise Knoph Tingelstad og Kolbjørn Tingelstad vedr. spørsmål om forlenget klagefrist Uttalelse Dispensasjon Deling av grunneiendom gnr. 137/2 gnr. 124, bnr. 12 gnr. 117, bnr. 85 i Nordre Land kommune brev datert og epost datert fra Fylkesmannen i Oppland Uttalelse fra Oppland fylkeskommune til søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tomter fra gnr 137 bnr 2 gnr 124 bnr 12 og gnr 117 bnr 85 i Nordre Land kommune epost datert fra Oppland fylkeskommune Tilleggsopplysning ang søknad om fradeling på gnr. 137 bnr. 32 epost datert fra Inger Lise Tingelstad Info angående søknad om justering av areal fra 137/2 til 137/32 i Nordre Land kommune brev datert fra kommunen Høringsnotat datert fra Nordre Land kommune Søknad om deling og dispensasjon datert Saksopplysninger: Bakgrunn Inger-Lise Knoph Tingelstad og Kolbjørn Tingelstad søkte den om deling av grunneiendom og dispensasjon fra kommuneplanens arealdel der eiendommene gnr. 137 bnr. 2, gnr. 124 bnr. 12 og gnr. 117 bnr. 85 omfattes av tiltakene. De søkte om fradeling av tun og bebyggelse på gnr. 137 bnr. 2, som ville utgjøre en parsell på ca. 8 dekar, grensejustering, slik at det opprinnelige gardstunet i Brurudhagen med tre gamle hus fra tallet kunne sammenføyes med boligeiendommen gnr. 137 bnr. 32, som ville utgjøre en parsell på ca. 2,5 dekar, samt fradeling av skogen Ellingsvea gnr. 117 bnr. 85, som de ønsket å beholde. Den dyrkede jorda og skogen utenom Ellingsvea skulle selges som tilleggsjord til naboeiendommen gnr. 137 bnr. 1. Dispensasjonssøknaden for fradeling av bebygd areal til boligformål ble sendt Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune for uttalelse. Fylkeskommunen ville ikke gå imot et positivt vedtak i tråd med saksbehandlers vurdering i høringsnotatet, mens Fylkesmannen ikke ville motsette seg at det ble gitt dispensasjon for fradeling av inntil 5 dekar, dersom delingen ville medføre en god løsning med hensyn på arrondering, og det samtidig ble gjort nødvendige vedtak etter jordloven. Fylkesmannen ba om å få vedtak tilsendt.

34 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk fattet følgende vedtak i sak 134/14 den : Behandling/vedtak i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk den sak 134/14 Behandling: Vedtak: 1. I medhold av plan og bygningsloven 19 2 og 26 1 samt jordloven 12 gir med dette hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk tillatelse til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av ca. 8 dekar bebygd areal fra eiendommen gnr. 137 bnr. 2 m. fl. i Nordre Land til boligformål, der ca. 2,5 dekar bebygd areal (parsell A) skal utgjøre tilleggstomt til boligeiendommen gnr. 137 bnr. 32 og inntil 5,5 dekar bebygd areal (parsell B) skal bli ny boligeiendom. Fradelingen godkjennes på følgende vilkår: a. Parsell A må sammenføyes med gnr. 137 bnr. 32 b. Parsell B må sikres veg og vannrett, en rett som kan tinglyses i skjøte eller et annet dokument. c. Parsellene skal brukes til fast bosetting. d. Fradelingen må ikke være til hinder for landbruksdrift i området. e. Parsell B avgrenses noe mot sør i forhold til omsøkt tomt, i henhold til kartskisse under «Vurdering», slik at framtidig boligeiendom (parsell B) ikke blir til hinder for framtidig passasje for eiendommene gnr. 137 bnr. 2 og gnr. 137 bnr. 1. Begrunnelse for vedtaket: Omsøkte tiltak kan forsvares ut fra samfunnsutviklingen i området og ut fra hensynet til vern av arealressursene, i tillegg til at fradelingen vil være i samsvar med bosettingshensynet. Fordelene ved omsøkte dispensasjon for fradeling av omsøkte tomter med påstående bebyggelse vurderes til å være større enn ulempene. Det blir ikke tatt i bruk nytt areal til boligformål da tomtene begrenses til eksisterende bebyggelse med nødvendig tomt, og fradelingene er ledd i bruksrasjonalisering. 2. I medhold av jordloven 12 gir ikke Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk samtykke til deling av gnr. 117 bnr. 85 i Nordre Land fra øvrige driftsenhet gnr. 137 bnr. 2 m. fl. i Nordre Land som omsøkt. Begrunnelse for vedtaket: Fradelingen godkjennes ikke da den ikke vil ivareta hensynet til vern av arealressursene, og heller ikke vil gi en driftsmessig god nok løsning. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. Klage I brev datert har Inger-Lise Knoph Tingelstad og Kolbjørn Tingelstad påklaget vedtaket. Det som påklages er den delen av vedtaket som omfatter tun og bebyggelse på gnr. 137 bnr. 2, Parsell B, der det opprinnelig var søkt om å dele av denne boligeiendommen slik at den strakte seg ned til fylkesveg 33. Inger-Lise Knoph Tingelstad og Kolbjørn Tingelstad klager

35 da på «den skisserte mulige tomtegrense» justert etter Fylkesmannen sin uttalelse til dispensasjonssøknaden. Oppsummering av momentene som er oppgitt i begrunnelsen til klagen: Den foreslåtte grensen ned mot fv 33 vil dele den gamle frukthagen i to, slik at deler av hagen og steinmuren som avgrenser denne blir liggende utenfor eiendommen. Bjørkelunden nedenfor steinmuren var tidligere beite, og den ryddes og tynnes jevnlig for å hindre gjengroing, dette av hensyn til både utsikten fra eiendommen, og hvordan eiendommen framstår for beboere og eiere, og fra fylkesvegen og naboeiendommer. Langs denne strekningen av Odnesvegen, fra Sollikrysset sør for Dokka og forbi Brurudhagen er annen hver eiendom gardsbruk med jorder og eldre boligeiendommer fra samme tidsperiode, de fleste med gamle frukthager og/eller med bjørk eller lønn i alleer og lunder. Bevaring av bjørkelunden på parsell B vil være med på å bevare et enhetlig kulturlandskap langs denne delen av fv 33. Siden bjørkelunden utgjør en liten enhetlig biotop, som av søkerne blir behandlet som en ugjødslet slåtteeng, vises det til NOU 2004:18 og at kulturlandskap generelt har en beskyttelse mot tekniske inngrep i LNF-områder, men at LNF-formålet ikke beskytter når det gjelder overgang til andre driftsformer innenfor landbruksformålet eller sikrer mot gjengroing eller nedleggelse av drift. Dersom myndighetene mener det er ønskelig å bevare kulturlandskap som denne eplehagen og bjørkelunden, mener søkerne at dette oppnås best ved at hele frukthagen og bjørkelunden nedenfor steinmuren legges inn under parsell B og ikke som en del av eiendommen gnr. 137 bnr. 1. Det pekes på at parsell B vil ha en egeninteresse av å bevare dette området slik som det er i dag, bl. a. pga. trivselsmessige forhold som utsikt og solforhold for hus og hage. Om denne delen av eiendommen legges inn under gnr. 137 bnr. 1, vil sjansene for gjengroing og/eller omdisponering av bjørkelunden og nedre del av frukthagen til skogteig være større siden denne eiendommens tun ligger et helt annet sted og det derfor trolig vil være mer ønskelig å benytte dette arealet på en helt annen og praktisk måte, som f eks en skogteig. Det vises til at huset, hagen og bjørkelunden nedenfor ligger naturlig adskilt fra jordet av en bratt skråning, og at dette er grunner til at parsell B blir så stor. Søkerne forstår at fradeling av en så stor tomt kan skape presedens på generelt grunnlag, men ikke i dette tilfellet, da en stor tomt rundt en boligeiendom i dette området ikke vil skille seg ut, men være en naturlig del av kulturlandskapet og eiendomsstrukturen i dette området. Det bemerkes også at bolighuset og den gamle garasjen på parsell B opprinnelig ble oppført som en frittstående boligeiendom først på 1920-tallet før det senere ble slått sammen med gardsbruket. Når det gjelder Fylkesmannens skepsis til at tomta ville gå helt ned til fylkesvegen ut fra at en slik løsning vil splitte LNF-området og den nye landbrukseiendommen, viser søkerne til at den eneste mulige nye adkomsten til jordet vil være helt nederst i sørøstre hjørne av jordet, inntil fv 33, da det er for bratt lenger opp. Når det gjelder Fylkesmannens vektlegging av at fradeling som grenser helt ned til fv 33 også vil føre til lengre transport langs offentlig veg for å komme ut på jordet, viser søkerne til at det er minst tre adkomstmuligheter til det aktuelle jordet, alle innenfor 250 m transport på offentlig veg. Søkerne viser til at det i praksis er adkomst langs nesten hele gardsvegen opp langs nordvestre kant av jordet, og at det også langs denne vegen er tre kummer med vanningsuttak fra felles vanningsanlegg som ble

36 bygd i forbindelse med Dokka Etna utbyggingen. Søkerne mener derfor at en fradeling av tun med bebyggelse som strekker seg helt ned til fv 33 eller alternativt noe lenger ned enn skissert av kommunen derfor ikke vil forhindre opparbeidelse av en rasjonell avlingsveg mellom gnr. 137 bnr. 1 og gnr. 137 bnr. 2. Søkerne mener at deres opprinnelige søknad bør kunne godtas, men de har skissert en alternativ grense for parsell B (se klage samt skisse nedenfor) dersom det er viktig at skogen til gnr. 137 bnr. 1 skal henge sammen med jordet på gnr. 137 bnr. 2, og dermed utgjøre et helhetlig LNF område, samt ha muligheten for å lage en adkomst til jordet i det sørøstlige hjørnet nede ved fv 33. I forslaget har de foreslått å flytte grensen for parsell B ca. 30 m opp fra fv 33, til der en sti som er snarveg gjennom bjørkelunden munner ut i gardsvegen. Velges dette alternativet bør det være tatt tilstrekkelig hensyn både til bevaring av miljø, kulturlandskap, tilgjengelighet og sammenheng mellom eiendommer og LNF områder. Alternativ parsell B, med utgangspunkt i flyfoto og AR5-fordeling: Vurdering: Søkerne mottok utskrift av vedtak den De ba i brev av om ei uke ekstra på fristen med å klage grunnet jule og nyttårshelg med mange helligdager. I epost av ga kommunen dem ei ukes forlenget klagefrist, til Klagen ble mottatt av kommunen den og journalført den Den er således innkommet i rett tid til å bli realitetsbehandlet. Hensynene som skal vurderes i en delingssak etter jordloven 12 går fram av 3. ledd. Det skal legges vekt på om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket, og i vurderingen skal man blant annet ta hensyn til vern av arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god løsning, og om delingen kan føre til drifts og miljømessige ulemper for landbruket i området. Dersom disse momentene taler for deling, skal tillatelse gis. Det kan legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet

37 med jordloven. Typiske hensyn som man kan legge vekt på er hensynet til kulturlandskapet, landskapsbildet, økologiske sammenhenger og kulturhistoriske verdier. Samfunnsmessige hensyn som tomtemangel vil falle utenfor, da slike hensyn skal ivaretas gjennom reguleringsplan. Bosettingshensynet kan etter jordloven 12 fjerde ledd begrunne deling selv om landbrukshensynene i tredje ledd ikke taler for deling. Man må avklare hvor i kommunen dette leddet har verdi eller gjør seg gjeldende. Det må tas stilling til om det er nedgang eller fare for nedgang i folketallet i den aktuelle delen av kommunen. Dette bør framgå av kommuneplanens arealdel. I forarbeidene til lovendringen som trådte i kraft fra 1. juli 2013, Prp. 127 L ( ) på side 37, står det at arealbruksendringer slik som boligbygging som hovedregel skal behandles gjennom plansystemet. Hensynene som skal vektlegges kan tale for eller mot deling, og noen hensyn har da større vekt enn andre, avhengig av hvor man er. I sentrale strøk har jordvernhensynet stor vekt, og i distriktene kan det være viktigere å legge til rette for en bruksstruktur som sikrer bosetting og arbeid. I denne saken foreligger det vedtak om avslag på deling av driftsenhet, men samtykke til deling av eksisterende bebyggelse på to parseller til boligformål ut fra bruksrasjonalisering og bosettingshensyn. Det som er påklaget, er vedtaket om arealets størrelse på parsell B, og klagen er begrunnet ut fra at areal som naturlig hører med til parsell B, dette utgjør hele hagearealet inkludert en steinmur, og en bjørkelund som har vært tidligere beite og blir skjøttet av nåværende eiere, ikke var tatt med i kommunens vedtak. Det er for øvrig vist til varierende bruksstruktur i området eiendommen ligger i, med større boligeiendommer med eldre, store hager innimellom gardsbruk og eneboliger. De nye momentene i forhold til den opprinnelige saken er da i hovedsak knyttet til kulturlandskap og landskapsbilde. I klagen er det da også skissert en alternativ løsning med tanke på framtidig tomt for parsell B dersom ikke hele det opprinnelige arealet som var omsøkt for parsell B kan deles fra. Det kan fortsatt være en viss fare for presedens ved å dele fra så vidt stor tomt som parsell B utgjør, både hva det opprinnelige arealet som var omsøkt angår, og den alternative løsningen på tomteareal som er skissert. Hensyn som kan tale for at man her likevel tillater deling av en noe større tomt rundt bebyggelse og tun, er knyttet til kulturlandskap og landskapsbilde. Det er naturlig at hele hagearealet inngår i boligeiendommen, og det kan være grunn til å anta at framtidige eiere av boligeiendommen «parsell B» vil ha større nytte av å skjøtte bjørkelunden, noe som vil gagne både deres egen utsikt og landskapsbildet man ser fra fylkesveg 33, enn en ny eier av landbrukseiendommen hvis hovedfokus naturlig nok vil være på rasjonell drift av jord og skogbruksarealene som erverves som tilleggsjord. De drifts og miljømessige hensynene for landbruket i området taler fortsatt imot at hele det omsøkte arealet «parsell B» kan fradeles. Det bør være en forbindelsesmulighet mellom gnr. 137 bnr. 1 og gnr. 137 bnr. 2 mellom fylkesvegen og tomtegrensa til boligeiendommen «parsell B», selv om hovedadkomst til jordet er fra nordvest. Men en ser at for å få tatt høyde for denne adkomsten til jordet fra sørøst, er dette av terrengmessige grunner mest realistisk å få til på en god måte nærmest fv. 33.

38 Oppsummering Rådmannen mener at klagen datert kan imøtekommes når det gjelder den alternative tomteløsningen som er skissert i klagen, jf. skisse i klage samt kartutsnitt i saksutredningen, da hensyn til kulturlandskap og landskapsbilde jf. jordloven 12 tredje ledd taler for at hele hagearealet og bjørkelunden som naturlig del av boligeiendom «parsell B» følger med i fradelingen. Det kan da gis samtykke til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for deling av et areal på inntil 8 dekar knyttet til parsell B. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: 1. I medhold av plan og bygningsloven 19 2 og 26 1 samt jordloven 12 gir med dette Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk tillatelse til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av inntil 8 dekar bebygd areal med hage og bjørkelund parsell B fra eiendommen gnr. 137 bnr. 2 m. fl. til boligformål. Begrunnelse for vedtaket: Omsøkte tiltak kan forsvares ut fra hensynet til kulturlandskap og landskapsbilde, jf. jordloven 12 tredje ledd sett i forhold til jordloven 1 og andre hensyn som kan vurderes, i tillegg til hensyn til samfunnsutviklingen i området, vern av arealressursene og bosettingshensynet. Arealet som godkjennes fradelt for parsell B tilsvarer søkernes alternative tomteløsning, og klagen anses dermed som imøtekommet, da vedtaket som omhandlet parsell B s arealstørrelse var det eneste punktet som ble påklaget. 2. Øvrige punkter i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sitt vedtak i sak 134/14 av er ikke påklaget og står ved lag. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Merete Glorvigen Behandling/vedtak i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk den sak 19/15 Behandling:

39 Geir Høitomt fremmet følgende forslag: Saken utsettes og eiendommen befares. AVSTEMMING: Høitomts forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes og eiendommen befares.

40 1 I f Dokka // /"/ L 3 -,) Klage på sak 134/14; Søknad av om fradeling av grunneiendom og dispensasjon fra kommunens arealplan. Vi setter pris på at det gamle gårdstunet tillates sammenføyd med boligeiendommen gnr. 137 bnr. 2 under de gitte forutsetningene, (Parsell A) Vi godtar også avslaget på søknad om deling av gnr- 137 bnr. 85 fra øvrige driftsenhet gnr. 137 bnr. 2. Når det gjelder fradelingen av det ansøkte tun og bebyggelse på gnr. 137 bnr. 2 Parsell B, der vi i vår søknad ønsket å dele av en boligeiendom som strakte seg ned til Fylkesvei 33, ønsker vi å klage på «den skisserte mulige tomtegrense» justert utfra Fylkesmannens innspill, se s. 9 i vedtaket av , ut fra følgende begrunnelser. Slik denne avgrensningen er skissert fra Fylkesmannens side, vil den foreslåtte grense ned mot Fv. 33, dele den gamle frukthagen i to slik at deler av hagen og steinmuren som avgrenser denne blir liggende utenfor eiendommen, noe som er lite hensiktsmessig. (Steinmur er merket med en blå strek i vedlagte kartskisse). Nedenfor steinmuren, mellom gårdsveien og jordet er det en bjørkelund med en sti gjennom (se rød strek på kartskisse) og ikke et «produktivt skogsareal» som nevnt i Fylkesmannens vurdering. Denne lille lunden som var et tidligere beite, ryddes og tynnes med jevnlig for å hindre gjengroing. Dette er til dels fordi denne delen av tomten er viktig for utsikten fra boligen på Parsell B, men dette er også av betydning for hvordan eiendommen fremstår helhetlig både for beboere/eiere og fra fylkesvei og naboeiendommer. Langs denne strekningen av Odnesveien, fra Sollikrysset sør for Dokka og ut forbi Brurudshagen (137/2), er nærmest annenhver eiendom henholdsvis gårdsbruk med jorder, eller eldre boligeiendommer fra omtrent samme tidsperiode. De fleste større enn den ansøkte Parsell B, de fleste gamle frukthager og/eller med bjørk eller lønn i alleer og lunder. Slikt sett vil bevaringen av bjørkelunden på Parsell B som en lund og ikke som et produktivt skogsareal, være med på å bevare et enhetlig kulturlandskap langs denne delen av Fylkesvei 33.

41 En åpen bjørkelund nedenfor den gamle frukthagen, vil i motsetning til en skogteig, slippe lys og luft inn i hagen og slik sett vil disse tilsammen utgjøre liten men enhetlig biotop. Både denne frukthagen, veikantene, områder rundt uthus og låver på Parsell B og det gamle tunet på Parsell A, har vært, blir behandlet i dag som en ugjødslet slåtteeng. Siden dette er den mest hensiktsmessige måten å holde dette i hevd på, er det naturlig at det fortsatt vil bli drevet på denne måten etter en fradeling. Hvorfor det er viktig å bevare denne typen ugjødslet eng er beskrevet på s. 137 i NOU 2004:18 (Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (Naturmangfoldloven): utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 20. april 2001: avgitt til Miljøverndepartementet 7. desember 2004). Der det sies at ugjødslet eng inneholder ulike plantearter pr. kvm. mot 5-15 på gjødslet eng. På side 136, sies det at det er særlig i Sør-Norge, en finner de fleste truede naturtypene, deriblant slåtteeng og videre på s. 137 at de gjenværende slåttearealene har gått merkbart tilbake, og at «de gjenværende engene er fragmenterte rester av tidligere omfattende engsystemer og er sårbare for videre arealreduksjoner og endringer i skjøtsel». På side 6 i svaret på fradelingssøknaden står det at de omsøkte parsellene ligger i et LNF 1 område. I samme NOU 2004:18 s. 279, heter det at; «Kulturlandskap generelt har en beskyttelse mot tekniske inngrep ved at arealene er lagt ut som LNF område Kategorien gir imidlertid ingen beskyttelse av omdisponering eller overgang til andre driftsformer innenfor landbruksformål, den sikrer heller ikke mot gjengroing eller nedleggelse av drift.» Vi tolker dette dithen at, selv om et område er lagt ut som LNF og derigjennom har en viss sikring mot inngrep, kan ikke dette forhindre at kulturlandskap endres ved gjengroing eller gjennom omdisponering, Så selv om det her ikke er snakk om gammel ugjødslet eng, men gamle frukthager og tun som skjøttes som en ugjødslet eng og med tilsvarende rikt artsmangfold, oppfatter vi det slik, at det fra myndighetenes side er sterkt ønskelig at kulturlandskap generelt og særskilt verdifulle områder som gammel slåtteeng eller tilsvarende, med et rikt mangfold av planter og insekter søkes bevart i størst mulig grad selv der det ikke er aktuelt med fredning og at dette ikke alltid kan gjøres ved å legge ut et område som INF. Om det fra myndighetenes side i denne delingssaken er ønskelig å bevare disse områdene slik som de er i dag, mener vi at dette oppnås best ved at hele frukthagen og bjørkelunden nedenfor legges inn under Parsell B og ikke som en del av bnr. 137 bnr. 1. Parsell B vil ha en egeninteresse av å bevare dette området slik som det er i dag, bla. pga. trivselsmessige forhold som utsikt, og solforhold for hus og hage. Om denne delen av eiendommen

42 legges inn under bnr. 137 bnr. 1, vil sjansene for gjengroing og/eller en omdisponering bjørkelunden og nedre del av frukthagen til skogteig, være større siden denne eiendommens tun ligger et helt annet sted og det derfor trolig vil være mer ønskelig å benytte delen av eiendommen på en helt annen og praktisk måte, som f. eks som en skogteig. En slik mulig omdisponering eller en gjengroing vil forringe frukthagen både som naturlig eng og som hage, i tillegg til at det forringer utsikt, tomtens utseende og en liten del av kulturlandskapet langs Fv. 33. Det sies også i svaret på fradelingssøknaden, at omsøkte Parsell B er for stor og at utskiftning av en så stor tomt både kan legge et fremtidig press på landbruksvirksomheten i området og «skape presedens for lignende tilfeller i sentrale områder» (s. 7 i vedtaket). Vi forstår frykten for dette, men som kommunen sier på side 6 i vedtaket er omsøkte parsell «stor av grunner som er godt forklart i søknaden, og som en også ser godt i terrenget». Selv om Parsell B grenser inntil dyrket mark, er huset, hagene og bjørkelunden nedenfor naturlig adskilt fra jordet av en bratt skråning. Når det gjelder fremtidig press på landbruksvirksomhet og frykten for å skape presedens, forstår vi den bekymringen på et generelt grunnlag, men ikke i dette tilfellet. Som vi før har nevnt, består kulturlandskapet på denne strekningen av Fv. 33, av henholdsvis gårdsbruk med jorder og større boligeiendommer med bebyggelse fra tidlig 1900-tall, beliggende side om side. En stor tomt rundt en boligeiendom vil derfor ikke skille seg ut, men være en naturlig del av kulturlandskapet og eiendomsstrukturen i dette området. Det må her bemerkes at bolighuset og den gamle garasjen på Parsell B, opprinnelig ble oppført som en frittstående boligeiendom først på 1920 tallet, før det senere ble slått sammen gårdsbruket. Fylkesmannen så det også som uheldig at vi ønsket at grensen for Parsell B skulle gå helt ned til Fv. 33. At dette ville splitte LNF-området og den nye landbrukseiendommen. Mens kommunen opprinnelig vurderte det dithen at «arealet mellom det største tunet (Parsell B) og fylkesvegen ikke utgjør stor landbruksmessig verdi med tanke på produksjon» og vurderte det dithen at tomtegrensa kunne strekkes helt ned til fylkesveien. Vi forstår at dette kan se uhensiktsmessig ut på kartet, men når en ser på terrenget, vil den eneste mulige nye adkomsten til jordet være helt nederst i sør-østre hjørne av jordet, inntil Fv.33, lenger opp er det for bratt. Selv her må det graves ut noe, og en vil da få en ny adkomst som munner ut i den lavest beliggende delen av jordet, den som tørker opp senest om våren, så om det lages en adkomst her er det trolig ikke den som blir mest brukt.. Vi registrerer også at Fylkesmannen har lagt vekt på at en fradeling som grenser helt ned til Fv. 33, i tillegg til å kunne føre til driftsmessige ulemper for landbruket ved at det kan forhindre fri passasje

43 mellom landbrukseiendommene gnr 137 bnr 1 og gnr 137 bnr 2 også vil føre til lengre transport langs offentlig veg for å komme ut på jordet. Det er minst tre adkomstmuligheter til det aktuelle jordet, alle innenfor 250 meter transport på offentlig veg. Foruten den mulige adkomstmuligheten som er omtalt ovenfor, er det adkomst ved avkjøring i nedre delen av vegen opp til nåværende gnr 137 bnr 32 (Parsell A)og nedenfor driftsbygningen på gnr 137 bnr 2 (Parsell B) og i praksis adkomst langs nesten hele gårdsveien opp langs nordvestre kant av jordet. Langs denne gårdsveien er det også tre kummer med vanningsuttak, fra det felles vanningsanlegget som ble bygd i forbindelse med Dokka-Etna utbyggingen (disse er merket med grønne prikker i det vedlagte kartet). Så i praksis vil vi anta at dette vil utgjøre hovedadkomstveiene til jordet, selv om det gis mulighet til en adkomstvei i det sørøstre hjørnet. I den opprinnelige søknaden har vi gjort oppmerksom på at når grensene for de involverte parsellene er avklart og den enkelte parsell er tildelt gnr og bnr vil det blir utarbeidet og tinglyst "Erklæring om rettighet i fast eiendom". Den vil omfatte vegrett, rett til vannforsyning og om nødvendig rett til vanning og avløpsanlegg (spredegrøfter). Om nødvendig vil alle de tre adkomstmulighetene bli omfattet av en slik erklæring. En fradeling av tun med bebyggelse som strekker seg helt ned til Fv. 33 eller alternativt noe lenger ned enn skissert av kommunen vil derfor ikke forhindre opparbeidelse av en rasjonell avlingsveg mellom gnr 137 bnr 1 og gnr 137 bnr 2." Vi mener derfor at vår opprinnelige søknad bør kunne godtas. Vi har likevel skissert en alternativ løsning i vedlagte kart der vi har foreslått en alternativ grense for Parsell B om det er viktig at skogen til gnr 137 bnr. 1 skal henge sammen med jordet på gnr. 137 bnr 2, og dermed utgjøre et enhetlig LNF område, samt ha muligheten for å lage en adkomst til jordet i det sørøstlige hjørnet nede ved Fv. 33. I dette forslaget har vi foreslått å flytte grensen for Parsell B, ca. 30 meter opp fra Fv. 33, til der en sti som er en snarvei gjennom bjørkelunden munner ut i gårdsveien (se rød strek i vedlagte kart). Samtidig som denne løsningen ivaretar fylkesmannens ønske om et sammenhengende LNF-område og muligheten for adkomst til jordet med minst mulig transport på fylkesvei, vil Parsell B beholde bjørkelunden og hele frukthagen, noe som er beste løsningen om en skal ivareta kulturlandskapet på denne eiendommen slik det er i dag, med en åpen tynnet bjørkelund som sikrer gode lysforhold for en gammeldags frukthage, drevet som en ugjødslet slåtteeng med tilsvarende artsmangfold. Området nedenfor vil da utgjøre ca. 0,5 mål, med jorde- og veikant og en stripe med noe granskog inn mot 137/1.

44 Sti gjennom bjørtelund= Rødstrek Steinmur=Blåstrek Uttak vanningsanlegg=grønne prikker.

45 Velges dette alternativet, burde alle parters interesser være sikret, ved at det er tatt tilstrekkelig hensyn både til bevaring av miljø, kulturlandskap, tilgjengelighet og sammenheng mellom eiendommer og LNF-områder. Om det skulle være tvil i denne saken vil vi gjerne be om det det blir foretatt en befaring. Håper på positivt svar. Inger Lise Tingelstad, Kolbjørn Tingelstad -

46 NORDRE LAND KOMMUNE SÆRUTSKRIFT Side 1 av 15 Saksbeh.: Merete Glorvigen Arkivkode: GNR. 137/2 m.fl Saksnr.: Utvalg Møtedato 134/14 Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Lnr.: 22230/14 Arkivsaksnr.: 14/3571 Arkivnøkkel: GNR. 137/2 m.fl Saksbehandler: MEG Utskrift til: Inger-Lise Knoph Tingelstad og Kolbjørn Tingelstad, Odnesv. 225, 2870 Dokka Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 Lillehammer Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 Lillehammer GNR.137 BNR.2, GNR.124 BNR.12 OG GNR.117 BNR.85 I NORDRE LAND. SØKNAD OM DELING AV DRIFTSENHET OG DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR FRADELING AV BEBYGD AREAL TIL BOLIGFORMÅL Sammendrag: Inger-Lise Knoph Tingelstad og Kolbjørn Tingelstad har i søknad av søkt om deling av grunneiendom og dispensasjon fra kommuneplanens arealdel der eiendommene gnr. 137 bnr. 2, gnr. 124 bnr. 12 og gnr. 117 bnr. 85 omfattes av tiltakene. De har søkt om fradeling av tun og bebyggelse på gnr. 137 bnr. 2, som utgjør en parsell på ca. 8 dekar, grensejustering, slik at det opprinnelige gårdstunet i Brurudhagen med tre gamle hus fra tallet kan sammenføyes med boligeiendommen gnr. 137 bnr. 32, som utgjør en parsell på ca. 2,5 dekar, samt fradeling av skogen Ellingsvea gnr. 117 bnr. 85 som de ønsker å beholde. Dispensasjonssøknaden for fradeling av bebygd areal til boligformål er sendt Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune for uttalelse. Fylkeskommunen vil ikke gå imot et positivt vedtak i tråd med saksbehandlers foreløpige vurdering mens Fylkesmannen etter en samlet vurdering fraråder at det blir gitt dispensasjon som omsøkt. Fylkesmannen vil likevel ikke motsette seg at det blir gitt dispensasjon for fradeling av inntil 5 dekar, dersom delingen medfører en god løsning med hensyn på arrondering, og det samtidig er gjort nødvendige vedtak etter jordloven. De ber om å få kommunens vedtak tilsendt så snart det er fattet. Rådmannen mener at omsøkte areal når det gjelder tilleggsareal til boligeiendommen gnr. 137 bnr. 32 bør innvilges som omsøkt. Når det gjelder fradeling av tomt rundt tunet med bebyggelsen mot sørøst på eiendommen, mener rådmannen det er riktig å justere størrelse og utstrekning av denne, i henhold til Fylkesmannens vurdering. En naturlig avgrensning av denne tomta gir da et areal på ca. 5,4 dekar. Ut fra dette vil rådmannen tilrå at det gis dispensasjon for deling av ca. 8 dekar bebygd areal til boligformål fra eiendommen gnr. 137 bnr. 2 m. fl.

47 Side 2 av 15 Rådmannen tilrår ikke deling av skogen Ellingsvea gnr. 117 bnr. 85 fra øvrig driftsenhet gnr. 137 bnr. 2 m. fl. En slik deling vil ikke ivareta hensynet til vern av arealressursene, og den vil heller ikke føre til en god driftsmessig løsning, da det da vil opprettes en mindre landbrukseiendom som selvstendig enhet. Vedlegg: Kartutsnitt som fulgte søknaden om deling Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Uttalelse Dispensasjon Deling av grunneiendom gnr. 137/2 gnr. 124, bnr. 12 gnr. 117, bnr. 85 i Nordre Land kommune, brev datert fra Fylkesmannen i Oppland Uttalelse fra Oppland fylkeskommune til søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av tomter fra gnr 137 bnr 2 gnr 124 bnr 12 og gnr 117 bnr 85 i Nordre Land kommune, epost datert fra Oppland fylkeskommune Epost datert fra Inger-Lise Tingelstad om tilleggsopplysning ang søknad om fradeling på gnr. 137 bnr. 2 Brev datert fra Nordre Land kommune om info angående søknad om justering av areal fra 137/2 til 137/32 i Nordre Land kommune Høringsnotat datert fra Nordre Land kommune Søknad om deling og dispensasjon datert fra Inger-Lise Knoph Tingelstad og Kolbjørn Tingelstad Saksopplysninger: Inger-Lise Knoph Tingelstad og Kolbjørn Tingelstad har i søknad av søkt om deling av grunneiendom og dispensasjon fra kommuneplanens arealdel der eiendommene gnr. 137 bnr. 2, gnr. 124 bnr. 12 og gnr. 117 bnr. 85 omfattes av tiltakene. I forbindelse med at de har bestemt seg for å avvikle gårdsdrifta og selge dyrka jord og skogen på hovedeiendommen til naboen Johan Wien, søker de om: - Fradeling av tun og bebyggelse på gnr. 137 bnr. 2, som utgjør en parsell på ca. 8 dekar - Grensejustering, slik at det opprinnelige gårdstunet i Brurudhagen med tre gamle hus fra tallet kan sammenføyes med boligeiendommen gnr. 137 bnr. 32 hvor de fortsatt skal bo, som utgjør en parsell på ca. 2,5 dekar - Fradeling av skogen Ellingsvea gnr. 117 bnr. 85 som de ønsker å beholde Eiendommene består ifølge søknaden av totalt 726,0 dekar hvorav 66,0 dekar er fulldyrket jord, 0,1 dekar er innmarksbeite og 545,6 dekar er produktiv skog. På eiendommen gnr. 137 bnr. 2 består bebyggelsen på den ene parsellen av bolighus, driftsbygning, vognskjul med isolert verksted og garasje, og på det gamle tunet i Brurudhagen består bebyggelsen av bolighus (ikke beboelig), vognskjul og stabbur. Den dyrkede jorda er bortleid. Søknaden omfatter ut fra dette tre delingssaker, der to av dem omfatter fradeling av landbruksbebyggelse og en av dem dreier seg om deling av driftsenhet. I høringsnotatet av har en ikke gått inn på vurdering av deling av driftsenhet, da denne ikke vil kreve dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Deling av driftsenhet blir vurdert for seg i kapittelet «Vurdering». Fradeling av landbruksbebyggelse der formålet vil endres fra LNF (landbruk) til bolig, vil fordre at det gis dispensasjon fra kommuneplanen. Det er derfor

48 Side 3 av 15 sakene som omfatter fradeling av landbruksbebyggelse som en har tatt for seg i høringsnotatet, som er gjengitt her. Kartutsnitt som viser omsøkte parseller: Utsnitt av flyfoto med AR 5-fordeling: Omsøkte parseller ligger i kommuneplanens arealdel i LNF 1-område hvor det er forbud mot ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende bolig -, ervervs og fritidsbebyggelse (søknadspliktige tiltak), men der byggevirksomhet tilknyttet stedegen næring er tillatt. De omsøkte arealene, parsell A og parsell B, vil ifølge arealbruken som framgår av plan for området få endret arealbruk dersom deling tillates, siden formålet etter deling vil være bolig. I

49 Side 4 av 15 dag er arealbruken for parsellene landbruk da det dreier seg om bebyggelse som står på en landbrukseiendom. Det er søkt om dispensasjon, og før søknaden om deling kan behandles må det tas stilling til om det kan gis tillatelse til å dispensere fra plan jf. plan og bygningsloven Dersom kommunen er positiv til å dispensere fra kommuneplanen når det gjelder omsøkte tiltak, må det foretas vurdering etter jordloven 12 (deling). Tiltakene berører ifølge kartgrunnlag for området ikke dyrket eller dyrkbar mark. Omsøkt tomt ved Brurudhagen, parsell A, grenser inntil boligeiendommen gnr. 137 bnr. 32 i tillegg til ellers å være omsluttet av landbrukseiendommen den er søkt delt fra, og omsøkt tun med bebyggelse på gnr. 137 bnr. 2, parsell B, grenser inntil dyrket jord mot vest og skogareal mot øst samt bebyggelsen i Brurudhagen mot nord. Mot sør grenser denne parsellen mot fylkesveg 33. Ut fra slik omsøkte tomter er skissert, finner en det ikke nødvendig å behandle søknaden etter jordloven 9 (omdisponering). Deling av eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må godkjennes av departementet. Foreløpig vurdering etter jordloven jf. høringsbrev: Jordloven 12 Deling lyder: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom.

50 Side 5 av 15 Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Rundskriv M 1/2013 Omdisponering og deling Lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr 23 9 og 12 angir bestemmelser om hvordan deling av landbrukseiendom skal vurderes. De nye reglene i jordloven 12 gir økt handlingsrom til kommunen, og de skal gjøre det enklere å dele fra dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Bestemmelsen om deling i jordloven har nær sammenheng med lovens formål som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere, og disse viktige nasjonale målene er ført videre i den nye bestemmelsen om deling. Søkerne bor på utskilt tomt fra landbrukseiendommen, og de skal fortsette å bo der. Parsellen med bebyggelse som ligger inntil og rett nord for denne boligeiendommen og som er søkt fradelt og tenkt lagt til boligeiendommen gnr. 137 bnr. 32 må sies å utgjøre et naturlig tilleggsareal til boligeiendommen. Omsøkte tomt, altså parsell A, er omsluttet av skog i tillegg til å grense mot boligeiendommen den er tenkt lagt inntil. Den grenser altså ikke til dyrket jord på noen kanter. Den andre parsellen som er omsøkt, parsell B, består som nevnt av bolighus og flere landbruksbygninger, den grenser mot dyrket mark i vest, mot skog i øst, mot fylkesveg 33 i sør og boligeiendommen gnr. 137 bnr. 32 i nord. Den er relativt stor, da den utgjør ca. 8 dekar, men som det framgår av søknad er arealet mellom bebyggelsen og fylkesvegen ikke egnet som produksjonsarealer. Adkomst går gjennom dette arealet, og det er svært bratt. Det er søkernes barn som parsell B er tiltenkt. Foreløpig er huset der utleid. Som nevnt er den dyrkede jorda og skogen under gnr. 137 bnr. 2 og gnr. 124 bnr. 12 tenkt solgt som tilleggsjord og skog til eiendommen Brurud gnr. 137 bnr. 1 som ligger på andre siden av vegen for gnr. 137 bnr. 2. Den dyrkede jorda på gnr. 137 bnr. 2 har i en årrekke (14 år) blitt drevet av eier av gnr. 137 bnr. 1. Omsøkte fradeling vil således neppe by på vesentlige ulemper for drifta av landbrukseiendommen eller framtidige boligeiendommer. Det er som oftest ulemper knyttet til jordbruksdrift, i form av støv, støy og lukt, som kan sette begrensninger for drifta av en landbrukseiendom. I dette området er ren planteproduksjon dominerende, og da korn, så luktproblematikk anses som minimalt. Omsøkte tiltak som går på dispensasjon for fradeling av to bebygde parseller til boligformål, hhv. som tilleggstomt til eksisterende boligeiendom og som ny, selvstendig boligeiendom, vil da kunne forsvares ut fra jordloven 12 tredje ledd jf. samfunnsutviklingen og vern av arealressursene i området, i tillegg til at den vil være i samsvar med bosettingshensynet jf. jordloven 12 fjerde ledd. Det en kan vurdere, er om tomtenes størrelse ev. kan begrenses noe, slik at de i større grad samsvarer med de arealene som i dag utgjør bebygd areal. Da vil en unngå å ta med noe av det produktive skogarealet i tomtene. Foreløpig vurdering etter naturmangfoldloven jf. høringsnotat: I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd og ved forvaltning av fast eiendom. En er ikke kjent med at det omsøkte området innehar arter, naturtyper eller en økologi som gjør at en fradeling ikke

51 Side 6 av 15 kan godkjennes. Omsøkte parseller er bebygd og grenser ellers inntil annet bebygd areal, dyrket jord, noe skog og veg. Foreløpig vurdering etter plan og bygningsloven jf. høringsnotat: Omsøkte parseller er bebygd og vil etter deling få status som boligeiendommer. Kommunen skal som nevnt vurdere søknaden om dispensasjon i henhold til plan og bygningsloven Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne loven. Det kan settes vilkår for dispensasjon. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer eller lovens bestemmelser om loven når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. I lovkommentarene til pbl 19 2 om dispensasjon er det presisert at det ikke skal være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Arealplaner er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og vedtatt av kommunens høyeste organ. Ut fra hensyn til offentlighet og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjon, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Av kommuneplanens arealdel går det som nevnt fram at omsøkte parseller ligger i LNF 1- område, som blant annet innebærer at det ikke er tillatt med nye boligtomter der. Omsøkte areal berører som nevnt verken dyrket eller dyrkbar jord, og er som nevnt allerede bebygd. Ut fra dette bør ikke omsøkte tiltak komme i vesentlig konflikt med bestemmelsene i gjeldende arealplan, eller faktisk arealbruk. Omsøkte tomter er på hhv. ca. 2,5 dekar og 8 dekar, der særlig sistnevnte parsell er stor, av grunner som er godt forklart i søknaden, og som en også lett ser i terrenget. En bør likevel vurdere å begrense arealenes størrelse noe, da det ikke vurderes som nødvendig å ta med ev. produktivt skogareal i tomtene. Kommunen vektlegger at folk skal kunne bo spredt, noe som blant annet kommer til uttrykk i programmet «Liv i alle husa i Land» som pågår i samarbeid med Søndre Land kommune. Fordelene ved å gi dispensasjon synes i denne saken å være større enn ulempene etter en samlet vurdering, og det bør således ligge til rette for at det kan gis dispensasjon for omsøkte deling, men med noe begrenset størrelse på tomtene. Da en vurderer å gi dispensasjon for omsøkte deling i denne saken, ble den sendt til Fylkesmannen og Oppland Fylkeskommune for uttalelse. Da adkomst er knyttet til eksisterende bebyggelse, er ikke saken sendt Statens Vegvesen Region Øst. Frist for uttalelse ble satt til fredag , og både Fylkesmannen og fylkeskommunen har avgitt uttalelser den Høringsuttalelser: Av Oppland fylkeskommunes epost av går det fram at kulturarvenheten ikke har merknader til fradelingen, og regionalenheten viser til kommunens vurderinger og støtter denne, blant annet med hensyn på avgrensing av størrelsen på tomtene. De vil ikke gå imot et positivt vedtak i tråd med saksbehandlers foreløpige vurdering. I sitt brev av viser Fylkesmannen til at omsøkt deling innebærer omdisponering av ca. 9,4 dekar LNF område til boligformål og burde vært vurdert som innspill til ny arealplan

52 Side 7 av 15 som nå er under revidering i Nordre Land kommune. Omdisponering av store arealer bør gjennomføres ved endring av arealplan eller ved reguleringsplan, og ikke ved dispensasjon. Fylkesmannen viser til at begrunnelsen for søknaden som er ønske om at brukeren og driveren av de produktive arealene skal bli eier av arealene er i samsvar med nasjonale føringer om å styrke ressursgrunnlaget på aktive bruk, og ønsket om å harmonisere eier og bruksstrukturen i landbruket. Det vises videre til at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen, blir vesentlig tilsidesatt. I dette tilfellet vil en eventuell fradeling medføre at det blir to relativt store boligeiendommer midt i et sammenhengende landbruksområde. Boligeiendommer er fritt omsettelige, og det er erfaring for at selv om dagens eiere tolererer vanlig landbruksdrift, så er det ingen garanti for at framtidige eiere er like tolerante til drifts og miljømessige ulemper som støy, støv, lukt og insekter. Selv om dagens produksjon på arealene medfører mindre miljømessige ulemper, er det ingen garanti for at bruken kan bli mer intensiv i framtiden. På sikt kan dette legge press på landbruksdriften og sette arealformålet til side. Desto større områder med boligeiendommer som ligger inntil landbruksarealer, desto større kan det samla presset på landbruksdriften bli i framtiden. Fradelingen av den største parsellen vil splitte framtidig LNF område nord for RV 33 på en uheldig måte ved at det blir lengre transportveg på riksveg. Dette kan senere legge press på den dyrka marka, ved at det i framtiden kan bli vurdert som et inneklemt areal. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven, forskriftene til loven eller fra plan, skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. I den konkrete vurderingen skal det også legges særlig vekt på statlige og regionale rammer og mål. I dette tilfellet ligger landbruksarealene nær tettstedet Dokka, og her er det ekstra viktig å ha en effektiv arealutnyttelse for å hindre unødvendig press på landbruksarealene. Fradeling av tomter på 8 dekar er lite arealeffektive, og de kan skape presedens for liknende tilfeller i sentrale områder. Ved bruksrasjonalisering har fordelen blitt vurdert så stor at det likevel har blitt godtatt fradelt en relativt stor boligeiendom på inntil fem dekar for å sikre framtidig drift på tilliggende arealer. I usentrale grender kan bosettingshensynet tillegges vekt, da det kan være et ønske om å holde på bosettingen for å sikre framtidig landbruk. I dette tilfellet er det tilgang på boligarealer i rimelig nærhet, og det er ikke viktig å øke bosettingen akkurat på omsøkt område for å sikre landbruksformålet. Fylkesmannen skriver at en mindre fradeling på inntil 5 6 dekar likevel kan være aktuell i dette tilfellet, da bruksrasjonalisering kan være med på å sikre LNF formålet. Fylkesmannen har også vurdert om hvorvidt personlige fordeler kan tillegges vekt. Personlige forhold vil bare helt unntaksvis kunne tillegges vekt i en dispensasjonsvurdering. Selv om pbl 19 2 tredje ledd i henhold til lovens forarbeider åpner for at visse typer av sosialmedisinske, personlige og menneskelige hensyn kan tillegges vekt i vurderingen, forutsetter dette at slike hensyn er helt spesielle. Forholdet knyttet til søkerens person og dens familiemedlemmer etc. tillegges derfor ikke avgjørende vekt i dette tilfellet. Fylkesmannen viser videre til at kommunen bør kreve reguleringsplan for større tiltak. I tillegg vil mange mindre tiltak i et bestemt område i sum, skape et behov for forsvarlig planavklaring og dermed kunne utløse et krav om reguleringsplan. Tiltak som ikke er så store, men der virkningene for omgivelsene både er omfattende eller usikre, kan også utløse et krav

53 Side 8 av 15 om utarbeidelse av reguleringsplan, jf. pbl Dette vil være spesielt aktuelt for tiltak som for eksempel berører sårbar natur, jordbruksarealer eller verdifullt kulturlandskap. Reguleringsplan må kreves for tiltak som omfattes av forskrift om konsekvensutredning. Fylkesmannen har ingen merknader ut fra krav i naturmangfoldloven 8 12 og undersøkelser som er gjort av kommunen. Fylkesmannen vil etter en samlet vurdering frarå at det blir gitt dispensasjon som omsøkt i dette tilfellet. Fylkesmannen vil likevel ikke motsette seg at det blir gitt dispensasjon for fradeling av inntil 5 dekar, dersom delingen medfører en god løsning med hensyn på arrondering, og det samtidig er gjort nødvendige vedtak etter jordloven. De ber om å få kommunens vedtak tilsendt så snart det er fattet. I epost av 6. november 2014 har Inger-Lise Tingelstad opplyst at grensene for parsell A slik de er skissert i søknaden i hovedsak er lagt slik at det skal være 4 meters avstand fra husvegg på gammelt stabbur og vognskjul og omslutter det gamle tunet ved å følge gamle gjerder, bortsett fra en ekstra firkant i nordenden av huset. Denne er tatt med siden kloakkummene ligger her, og den bør ligge innenfor ny adskilt eiendom. Vurdering: En foretar vurdering av dispensasjonssøknaden og søknaden om deling av driftsenhet hver for seg, men i samme sak, da de ut fra vurderinger etter jordloven bør ses noe i sammenheng. Vurdering av dispensasjonssøknaden sett i forhold til uttalelser fra statlige og regionale myndigheter: Det vises til foreløpig vurdering gjort i kommunens høringsnotat samt til uttalelsene til Fylkesmannen og fylkeskommunen. Til fylkeskommunens uttalelse er det ikke noe å kommentere. Når det gjelder uttalelsen fra Fylkesmannen ser en at det vil være uheldig at boligeiendommen mot sørøst trekkes helt ned mot fylkesvegen. Dette kan innebære driftsmessige ulemper for landbruket i området, i det en slik eiendomsgrense kan forhindre fri passasje mellom landbrukseiendommene gnr. 137 bnr. 1 og gnr. 137 bnr. 2 i framtida. Siden adkomst til jordet på gnr. 137 bnr. 2 i hovedsak er fra nordvest, og arealet mellom dette største tunet og fylkesvegen ikke utgjør stor landbruksmessig verdi med tanke på produksjon, vurderte en det til at tomtegrensa kunne trekkes helt ned mot fylkesvegen. Men en stilte spørsmål om tomtas størrelse allerede i høringsnotatet. Nedenfor er det skissert en mulig tomteinndeling etter at det er foretatt justering ut fra Fylkesmannens innspill. Når det gjelder omsøkte dispensasjon for fradeling av eksisterende bebyggelse til boligformål, har en ikke vurdert dette tiltaket i forhold til det pågående arbeidet med kommuneplanens arealdel slik Fylkesmannen mener at kommunen burde ha gjort. Det er ikke snakk om at omsøkte fradelinger vil innebære at nytt areal tas i bruk. En vurderer det heller ikke som nødvendig å kreve reguleringsplan i denne saken. Det dreier seg om fradeling av eksisterende bebyggelse som ledd i bruksrasjonalisering. En ser at Fylkesmannen omtaler fylkesveg 33 som riksveg. Dette er en fylkesveg.

54 Side 9 av 15 En tomteinndeling som en kan vurdere å godkjenne kan se slik ut: Når det gjelder tilleggsareal til eksisterende boligeiendom gnr. 137 bnr. 32, synes det omsøkte arealet å være mest hensiktsmessig, da en da får med all bebyggelsen på omsøkte parsell samt septikkummene som ligger nordvest for boligeiendommen, jf. mail fra Knoph Tingelstad. Når det gjelder fradeling av tun med bebyggelse som ligger mot sørøst, er arealet begrenset mot sør, slik at eiendomsgrensene til den framtidige boligeiendommen ikke skal sperre for adkomst mellom eiendom kjøper har fra før, gnr. 137 bnr. 1, og den dyrkede jorda på eiendommen som skal erverves, gnr. 137 bnr. 2. Denne tomta vil fortsatt bli forholdsvis stor, på ca. 5,4 dekar, men dette må likevel sies å være et resultat av naturlig avgrensning av tunet, da alle bygningene også her skal fradeles. Totalt vil det derfor bli ca. 8 dekar som deles til boligformål, målt på kart. Vurdering av deling av driftsenhet: Det er som nevnt søkt om deling av skogen Ellingsvea gnr. 117 bnr. 85, da søkerne ønsker å beholde denne eiendommen. Det er Inger-Lise Knoph Tingelstad som er hjemmelsinnehaver til denne eiendommen, mens både hun og Kolbjørn Tingelstad er hjemmelsinnehavere til de øvrige landbrukseiendommer gnr. 137 bnr. 2 og gnr. 124 bnr. 12 som er tenkt overdratt til Johan Wien. Av jordloven 12 sjette ledd går det fram at bestemmelsen om deling gjelder uten hensyn til om eiendommen består av flere «registernemningar» (gårds og bruksnummer). Jordloven 12 sjette ledd lyder: «Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining.»

55 Side 10 av 15 Hvorvidt eiendommer med flere gårds og bruksnummer «må reknast som ei driftseining» sier Rundskriv M 1/2013 følgende: Selv om flere eiendommer er på «same eigarhand», kan de ikke automatisk regnes som en driftsenhet i jordlovens forstand. Det må foretas en konkret og individuell vurdering. Det er ikke nok at de er egnet til å drives sammen. En må være spesielt nøye med vurderingen der eiendommene er kommet på samme eierhånd ved en tilfeldighet. Ved vurderingen av om en kan regne eiendommene som en driftsenhet er det av betydning om de ulike eiendommene ligger slik til at de rent faktisk egner seg for å drives sammen. Den driftsmessige avstanden er et moment i vurderingen. Det samme er om eiendommene har vært drevet sammen. Det er ikke noe krav om at eiendommene skal være drevet samme en viss tid. Rundskrivet tar også for seg situasjonen der en driftsenhet består av eiendommer med ulik odelsrettslig status, dvs. der forholdet mellom jordloven 12 og odelsloven 14 spiller inn. Inger-Lise Knoph Tingelstad og Kolbjørn Tingelstad har eid eiendommene gnr. 137 bnr. 2 og gnr. 124 bnr. 12 siden I 2000 ervervet Inger-Lise Knoph Tingelstad eiendommen gnr. 117 bnr. 85 som arv. Denne eiendommen ønsker de da å beholde inntil videre, for senere å overdra den til sine barn eller til noen som trenger tilleggsskog. Samlet sett er de av den oppfatning at selv om de beholder denne eiendommen, bidrar det at de selger jord og skog på hovedeiendommen til en nabo til å styrke denne eiendommens ressursgrunnlag. Eiendommen søkerne ønsker å beholde består ifølge søknad totalt av 395,5 dekar hvorav 3,6 dekar er fulldyrket jord, 292,5 dekar er produktiv skog og 81,6 dekar er myr. Den har bebyggelse som har vært lite brukt mens Knoph Tingelstad har eid eiendommen. Knoph Tingelstad har eid skogeiendommen Ellingsvea i 14 år, slik at ut fra tidsaspektet må denne eiendommen sies å ha utgjort en del av driftsgrunnlaget til søkerne over så vidt lang tid at den må sies å utgjøre del av driftsenheten. Da eiendommen gnr. 117 bnr. 85 i praksis er en ren skogeiendom, og ligger mellom landbrukseiendommene som Knoph Tingelstad eier halvparten av, må det kunne sies at gnr. 117 bnr. 85 utgjør en naturlig del av driftsenheten gnr. 137 bnr. 2 m. fl. også ut fra beliggenhet. Eiendommen er også for liten til å kunne oppfylle arealkravet til å være odlingsjord, jf. odelsloven 2 som omhandler krav til arealstørrelse, slik at vurdering etter odelsloven 14 om odelsprioritet når odelsjorda består av flere registerbetegnelser ikke er aktuelt å foreta her.

56 Side 11 av 15 Oversikt over søkernes landbrukseiendommer: Gnr. 137 bnr. 2 og gnr. 124 bnr. 12: Skogen Ellingsvea gnr. 117 bnr. 85: Det må ifølge jordloven 12 foretas en vurdering av omsøkte deling sett i forhold til vern av arealressursene, om deling fører til en driftsmessig god løsning, og om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. I tillegg kan det legges vekt på andre hensyn dersom de faller inn under formålet i jordlova. Bosettingshensynet skal tillegges vekt jf. fjerde ledd. Formuleringen «omsynet til vern av arealressursane» gjør det mulig for forvaltningen å treffe en avgjørelse som kan hindre at det oppstår enheter som det er vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde som aktive bruk. Formuleringen gjør det også mulig å hindre oppdeling av

57 Side 12 av 15 arealene som gjør det vanskelig å nekte senere omdisponeringer. Vernet gjelder de ressurser som tilhører landbrukseiendommen. Små enheter kan øke risikoen for at jorda kommer ut av drift. I tillegg kan det bli vanskelig for kommunen å følge opp driveplikten på små bruk. Begrepet «arealressurser» omfatter ulike ressurser enten de består av jord, skog, bygninger eller retter, samt ressurser som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruk, for eksempel turisme eller annen tilleggsnæring. Vurderingen må ta utgangspunkt i de langsiktige virkningene for eiendommen og inntekten fra den ved å dele fra areal eller bygninger. Det har ikke nevneverdig vekt hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren. Ved å vektlegge hensynet til vern av arealressursene, som ivaretar noen av de hensynene som etter gammel delingsbestemmelse skulle ivaretas gjennom vurdering av hensynet til den avkastning eiendommen kan gi, kan fradelinger som kommer i konflikt med dette momentet unngås. Når det gjelder vurdering av om delingen vil føre til en driftsmessig god løsning, må det legges vekt på en utforming av eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift. Arronderingsmessige forhold som avstander, utforming av teiger og liknende må trekkes inn. Vanligvis vil oppbygging av en enhet mot større bruk føre til reduksjon i driftskostnadene. Vurderingen av hva som vil være en driftsmessig god løsning må gjøres ut fra hva som er påregnelig drift, og i et langsiktig perspektiv. Det er tilstrekkelig at løsningen er god. Vurderingen er ikke knyttet til hvilken løsning som vil være den driftsmessig beste. Ved fradeling av tilleggsjord vil vurderingen av om delingen fører til en driftsmessig god løsning både være knyttet til den eiendommen som skal deles, og til den eiendommen tilleggsarealet legges til. Dette åpner for at det kan legges vekt på at en nabo får overta tilleggsjord selv om en ikke alltid oppnår full rasjonalisering. Bestemmelsen om deling kan brukes for å få bedre samsvar mellom eiendoms og bruksstrukturen, og ved fradeling av tilleggsjord kan det generelt legges vekt på at jord som ellers leies bort skal overføres til eie til en aktiv næringsutøver. Formuleringen «om delinga kan føre til drifts eller miljømessige ulemper for landbruket i området» tar sikte på to hovedforhold. Det ene er driftsmessige ulemper, det andre er det en kaller miljømessige ulemper. Når det gjelder driftsmessige ulemper, kan det være at delingen fører til dårlig arrondering av dyrka jord eller at atkomsten til slikt areal blir vanskeligere som følge av delingen. Det kan videre være tråkk og slitasje på jordbruksareal, eller at dyr på beite blir forstyrret. Formuleringen miljømessige ulemper tar sikte på konflikter mellom landbruket og andre interesser som følge av landbruksdriften. Drifts eller miljømessige ulemper vil normalt ha større tyngde når det gjelder fradeling av boligtomter enn ved fradeling av hyttetomter, da hytteeiendommer normalt blir brukt mindre enn boligeiendommer. Formuleringen «mellom anna» viser at oppramsingen ikke er uttømmende. Men momentene som det skal tas hensyn til må falle inn under jordloven 1. Hensynet til kulturlandskapet kan tillegges vekt i denne forbindelse. Avveiningen av momentene som går fram av tredje ledd kan by på vanskelige valg. For eksempel vil hva som ligger i en tjenlig bruksstruktur kunne variere. Mens det i sentrale strøk er særlig viktig å sikre et sterkt jordvern og rasjonelle eiendommer, vil det i distriktene ofte være viktig å legge til rette for en bruksstruktur som sikrer bosettingen på best mulig måte. Fjerde ledd åpner for at en kan gi samtykke til deling selv om en vurdering av hensynene nevnt i tredje ledd taler for avslag på søknaden. Fjerde ledd åpner for at en kan gå lenger i å tillate fradeling til boligformål enn tidligere. Regelen er ment å gjelde hensynet til bosetting generelt, og ikke bare hensynet til bosetting på landbrukseiendommer. Det nevnes at det kan være aktuelt å fradele en tomt med eksisterende våningshus eller kårbolig som ikke trengs på

58 Side 13 av 15 garden fordi den vil kunne nyttes til bolig av andre, og det kan være aktuelt å dele fra tomt uten bygning til slikt formål. Formuleringen «dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området» innebærer at kommunen ved bruk av fjerde ledd pikter å ta stilling til hvordan hensynet til bosettingen i området gjør seg gjeldende. I dette ligger at det bør defineres i hvilke områder bosettingshensynet gjør seg gjeldende og hvorfor det er aktuelt. Dette kan f. eks. gjøres i plansammenheng. Omsøkte deling innebærer at det vil bli opprettet en mindre landbrukseiendom, på 395,5 dekar, som selvstendig enhet. Eiendommen har som nevnt bebyggelse, men denne er ut fra rådmannens kunnskap ikke egnet til fast bosetting. Eiendommen blir derfor å betrakte som en ren utmarkseiendom. Jordloven åpnet etter lovendringen i 2013 for at en ikke trenger å kreve bruksrasjonalisering fullt ut ved deling av landbrukseiendom. Siden dette er en landbrukseiendom som ligger relativt sentralt i kommunen, og i nærheten av øvrige landbrukseiendommer som søkerne eier, er den egnet til å bli drevet sammen med øvrige eiendom som aktuell erverver skal kjøpe etter en fradeling, og samtlige landbrukseiendommer bør da overdras samlet når eiendommens boligbebyggelse med tun er delt fra. Dette vil gi en driftsmessig bedre løsning enn om skogeiendommen opprettes som selvstendig enhet. En har forståelse for at søkerne ønsker å kunne overdra denne skogeiendommen til sine barn, men tilknytning til eiendommen er ikke et moment som skal vurderes ut fra jordlovens bestemmelser. Søkerne har voksne barn, og en går ut fra at eiendomsoverdragelsen er tilstrekkelig drøftet i familien. Omsøkte deling synes ut fra dette å komme i konflikt med hensynet til vern av arealressursene, og den vil ikke føre til noen god driftsmessig løsning ved at gnr. 117 bnr. 85 opprettes som selvstendig landbrukseiendom uten bebyggelse for bosetting. Siden driften på omsøkte skogeiendom kan synes å være noe begrenset da store deler av den består av myr, er det mulig at de drifts og miljømessige ulempene ikke vil bli så store. Kulturlandskapet vil neppe bli vesentlig påvirket ved deling av driftsenheten. Oppsummering: Rådmannen mener at omsøkte areal når det gjelder tilleggsareal til boligeiendommen gnr. 137 bnr. 2 bør innvilges som omsøkt. Når det gjelder fradeling av tomt rundt tunet med bebyggelsen mot sørøst på eiendommen, mener rådmannen det er riktig å justere størrelse og utstrekning av denne, i henhold med Fylkesmannens vurdering. En naturlig avgrensning av denne tomta gir et areal på ca. 5,4 dekar. Ut fra dette vil rådmannen tilrå at det gis dispensasjon for deling av ca. 8 dekar bebygd areal til boligformål fra eiendommen gnr. 137 bnr. 2 m. fl. Rådmannen tilrår ikke deling av skogen Ellingsvea gnr. 117 bnr. 85 fra øvrig driftsenhet gnr. 137 bnr. 2 m. fl. En slik deling vil ikke ivareta hensynet til vern av arealressursene, og den vil heller ikke føre til en god driftsmessig løsning, da det da vil opprettes en mindre landbrukseiendom uten bebyggelse til bosetting som selvstendig enhet. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: 1. I medhold av plan og bygningsloven 19 2 og 26 1 samt jordloven 12 gir med dette hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk tillatelse til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av ca. 8 dekar bebygd areal fra eiendommen gnr. 137 bnr. 2 m. fl. i Nordre Land til boligformål, der ca. 2,5 dekar bebygd areal

59 Side 14 av 15 (parsell A) skal utgjøre tilleggstomt til boligeiendommen gnr. 137 bnr. 32 og inntil 5,5 dekar bebygd areal (parsell B) skal bli ny boligeiendom. Fradelingen godkjennes på følgende vilkår: a. Parsell A må sammenføyes med gnr. 137 bnr. 32 b. Parsell B må sikres veg og vannrett, en rett som kan tinglyses i skjøte eller et annet dokument. c. Parsellene skal brukes til fast bosetting. d. Fradelingen må ikke være til hinder for landbruksdrift i området. e. Parsell B avgrenses noe mot sør i forhold til omsøkt tomt, i henhold til kartskisse under «Vurdering», slik at framtidig boligeiendom (parsell B) ikke blir til hinder for framtidig passasje for eiendommene gnr. 137 bnr. 2 og gnr. 137 bnr. 1. Begrunnelse for vedtaket: Omsøkte tiltak kan forsvares ut fra samfunnsutviklingen i området og ut fra hensynet til vern av arealressursene, i tillegg til at fradelingen vil være i samsvar med bosettingshensynet. Fordelene ved omsøkte dispensasjon for fradeling av omsøkte tomter med påstående bebyggelse vurderes til å være større enn ulempene. Det blir ikke tatt i bruk nytt areal til boligformål da tomtene begrenses til eksisterende bebyggelse med nødvendig tomt, og fradelingene er ledd i bruksrasjonalisering. 2. I medhold av jordloven 12 gir ikke Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk samtykke til deling av gnr. 117 bnr. 85 i Nordre Land fra øvrige driftsenhet gnr. 137 bnr. 2 m. fl. i Nordre Land som omsøkt. Begrunnelse for vedtaket: Fradelingen godkjennes ikke da den ikke vil ivareta hensynet til vern av arealressursene, og heller ikke vil gi en driftsmessig god nok løsning. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Merete Glorvigen

60 Side 15 av 15 Behandling/vedtak i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk den sak 134/14 Behandling: Vedtak: 1. I medhold av plan og bygningsloven 19 2 og 26 1 samt jordloven 12 gir med dette hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk tillatelse til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av ca. 8 dekar bebygd areal fra eiendommen gnr. 137 bnr. 2 m. fl. i Nordre Land til boligformål, der ca. 2,5 dekar bebygd areal (parsell A) skal utgjøre tilleggstomt til boligeiendommen gnr. 137 bnr. 32 og inntil 5,5 dekar bebygd areal (parsell B) skal bli ny boligeiendom. Fradelingen godkjennes på følgende vilkår: a. Parsell A må sammenføyes med gnr. 137 bnr. 32 b. Parsell B må sikres veg og vannrett, en rett som kan tinglyses i skjøte eller et annet dokument. c. Parsellene skal brukes til fast bosetting. d. Fradelingen må ikke være til hinder for landbruksdrift i området. e. Parsell B avgrenses noe mot sør i forhold til omsøkt tomt, i henhold til kartskisse under «Vurdering», slik at framtidig boligeiendom (parsell B) ikke blir til hinder for framtidig passasje for eiendommene gnr. 137 bnr. 2 og gnr. 137 bnr. 1. Begrunnelse for vedtaket: Omsøkte tiltak kan forsvares ut fra samfunnsutviklingen i området og ut fra hensynet til vern av arealressursene, i tillegg til at fradelingen vil være i samsvar med bosettingshensynet. Fordelene ved omsøkte dispensasjon for fradeling av omsøkte tomter med påstående bebyggelse vurderes til å være større enn ulempene. Det blir ikke tatt i bruk nytt areal til boligformål da tomtene begrenses til eksisterende bebyggelse med nødvendig tomt, og fradelingene er ledd i bruksrasjonalisering. 2. I medhold av jordloven 12 gir ikke Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk samtykke til deling av gnr. 117 bnr. 85 i Nordre Land fra øvrige driftsenhet gnr. 137 bnr. 2 m. fl. i Nordre Land som omsøkt. Begrunnelse for vedtaket: Fradelingen godkjennes ikke da den ikke vil ivareta hensynet til vern av arealressursene, og heller ikke vil gi en driftsmessig god nok løsning. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. Rett utskrift: 21. april 2015

61 Lnr.: 2336/15 Arkivsaksnr.: 15/358 Arkivnøkkel.: GNR. 47/2,90/7 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Christen Sveaas, Gimle Terrasse 10, 0264 Oslo AS Kistefos Træsliberi, Postboks 150, 2882 Dokka Knut A. Kind, Snertingdalsv. 3454, 2881 Aust-Torpa Stian Koll, Nord-Torpv. 952, 2880 Nord-Torpa Nils Arve Frøisland, Damplassen 15, 0852 Oslo SKOGSTADLIA GNR.47 BNR.2 OG NYBRENNLIA GNR.90 BNR.7 I NORDRE LAND. SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM Sammendrag: Christen Sveaas har den søkt om konsesjon på erverv av eiendommene Skogstadlia gnr. 47 bnr. 2 og Nybrennlia gnr. 90 bnr. 7 fra AS Kistefos Træsliberi. Kistefos Træsliberi fikk ikke konsesjon på erverv av disse eiendommene og har nå videresolgt dem til Christen Sveaas. Konsesjonseiendommen består av to eiendommer og har en total størrelse på 2136 dekar ifølge konsesjonssøknaden, der 1926 dekar utgjør produktiv skog. Eiendommene er ikke bebygd, og de ligger adskilt i kommunen; Skogstadlia på Vest-Torpa og Nybrennlia innenfor Skartlibygda på Aust-Torpa. I forbindelse med konsesjonsbehandlingen fant en det nødvendig å vurdere om hele eller deler av konsesjonseiendommen burde benyttes som tilleggsjord til andre landbrukseiendommer i kommunen siden noen av de sentrale bestemmelsene i konsesjonsloven når det gjelder erverv av landbrukseiendom er knyttet til om ervervet vil styrke grunnlaget for drift og bosetting hos de som har sitt yrke i landbruket. Det ble derfor skrevet brev til mulige interessenter, og satt en frist for svar til Det meldte seg tre interessenter innen svarfristen. Ervervet ivaretar ikke hensynet til bosetting, og rådmannen er også i tvil om det ivaretar en helhetlig ressursforvaltning, siden konsesjonseiendommen, som består av to teiger som ligger adskilt, erverves som en selvstendig enhet. Rådmannen mener det er viktig å ivareta framtidige generasjoners behov for de som har sitt yrke i landbruket og har landbrukseiendommen som både arbeidsplass og bosted. Da må landbrukseiendommene eies og forvaltes på en slik måte at de kan legge grunnlag for drift og bosetting også i framtida. Dette hensynet vil bli ivaretatt dersom noen som driver og bebor landbrukseiendom i området fra før får styrket sitt driftsgrunnlag og dermed også grunnlag for bosetting ved erverv av konsesjonseiendommen som tilleggsjord. Dette hensynet kan vanskelig ivaretas på samme måte dersom disse eiendommene erverves som selvstendig bruk. Både Skogstadlia og Nybrennlia egner seg som tilleggsjord, og det er også gitt uttrykk for behov for tilleggsjord fra tre interessenter som har eiendom som grenser inntil konsesjonseiendommen.

62 Av hensyn til bosetting og en helhetlig ressursforvaltning tilrår rådmannen at Christen Sveaas ikke får konsesjon på erverv av Skogstadlia gnr. 47 bnr. 2 og Nybrennlia gnr. 90 bnr. 7. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev datert fra Nils Arve Frøisland Brev datert fra Stian Koll Brev datert fra Knut A. Kind Brev datert fra Nordre Land kommune Søknad om konsesjon datert fra Christen Sveaas Dokumenter knyttet til arkivsaknr. 14/38 frist for omgjøring av erverv/salg av eiendommene Skogstadlia gnr. 47 bnr. 2 og Nybrennlia gnr. 90 bnr. 7 i Nordre Land kommune Arkivsak 08/3134 anmodning om omgjøring, konsesjonssak gnr. 47 bnr. 2 Skogstadlia og gnr. 90 bnr. 7 Nybrennlia i Nordre Land kommune AS Kistefos Træsliberi Dokumenter knyttet til arkivsaknr. 06/2343 søknad om konsesjon på gnr. 47 bnr. 2 og gnr. 90 bnr. 7 i Nordre Land, inkl. Høyesteretts avgjørelse Dokumenter knyttet til arkivsaknr. 06/2637 søknad om deling av gnr. 47 bnr. 2 og gnr. 90 bnr. 7 Arkivsak 05/3057 Klage på vedtak om avvisning av krav på dekning av saksomkostninger Saksopplysninger: Christen Sveaas har den søkt om konsesjon på erverv av eiendommene Skogstadlia gnr. 47 bnr. 2 og Nybrennlia gnr. 90 bnr. 7 fra AS Kistefos Træsliberi. Kistefos Træsliberi fikk ikke konsesjon på erverv av disse eiendommene og har nå videresolgt dem til Christen Sveaas. Konsesjonseiendommen består av to eiendommer og har en total størrelse på 2136 dekar ifølge konsesjonssøknaden, der 1926 dekar utgjør produktiv skog. Eiendommene er ikke bebygd, og de ligger adskilt i kommunen; Skogstadlia på Vest-Torpa og Nybrennlia innenfor Skartlibygda på Aust-Torpa. Skogstadlia gnr. 47 bnr. 2:

63 Nybrennlia gnr. 90 bnr. 7: Konsesjonseiendommen brukes i dag til skogbruk, men det har ikke vært avvirkning der de siste 10 årene i påvente av konsesjonsbehandling. Erververs planer for bruk av eiendommen er skogbruk og utmarksnæring. Av konsesjonssøknaden går det fram at forvaltningen skal settes bort til Kistefos Skogtjenester AS. Erverver opplyser å ha erfaring som majoritetseier og styreformann i AS Kistefos Træsliberi. Konsesjonssøker skal ikke bosette seg på eiendommen. Han har ikke landbrukseiendom i kommunen fra før. Han er født i 1956.

64 Kjøpesummen for eiendommene er kr ,-. I forbindelse med konsesjonsbehandlingen vil Nordre Land kommune vurdere om hele eller deler av konsesjonseiendommen bør benyttes som tilleggsjord til andre landbrukseiendommer i kommunen. Når det gjelder erverv av landbrukseiendom er noen av de sentrale bestemmelsene i konsesjonsloven knyttet til om ervervet vil styrke grunnlaget for drift og bosetting hos de som har sitt yrke i landbruket. Siden konsesjonseiendommen, som ikke har hus for bosetting, erverves som selvstendig bruk, vil en finne ut om det fins løsninger som er mer i samsvar med konsesjonslovens bestemmelser enn den som foreligger. Det ble derfor skrevet brev til mulige interessenter, og satt en frist for svar til Det har meldt seg tre interessenter innen svarfristen, og disse er Knut A. Kind, Stian Koll og Nils Arve Frøisland. Henvendelser fra interessenter: I sitt brev av viser Knut A. Kind til kommunens brev av og opplyser at begge disse teigene er naboteiger til ham, og at de vil være hensiktsmessige som tilleggsjord til hans eiendom. Kind sin eiendom har vesentlige arronderingsmessige utfordringer som han har satt seg mål av å forbedre i sin eiertid. I denne sammenheng er teigene 90/7 og 47/2 meget interessante for ham, og da spesielt 90/7 som sammen med hans teig vil gi en god teig med hensiktsmessig størrelse og naturlig avgrensning. Kind opplyser videre at han også i 2007 meldte interesse for disse teigene på liknende forespørsel, og han deltok i høst i budkonkurranse om teigene som en av de tre høyeste budgiverne. Til prisen har Kind kommentert at i 2007 var prisen som var avtalt mellom kjøperne på et fornuftig nivå ut fra daværende rammebetingelser, mens den prisen som nå foreligger anses å ligge % over et fornuftig nivå. I sitt brev av melder Stian Koll sin interesse for kjøp av Skogstadlia gnr. 47 bnr. 2. Koll opplyser at han tok over gardsbruket fra sin far den , og produksjonen på garden er melk og kjøtt (melkekvote 100 tonn og ca kg kjøtt). Videre opplyser han at skogen som tilhører garden består av ca dekar. Gnr. 46 bnr. 13 har felles grense mot Skogstadlia 47/2 (balansekvantum er 700 m3). Garden har gardssag som ble tatt i bruk i 2011, og sagtømmeret blir skåret der. I sitt brev av opplyser Nils Arve Frøisland at han er interessert i å erverve gnr. 47 bnr. 2 og gnr. 90 bnr. 7 i Nordre Land kommune. Oversiktskart Skogstadlia med interessenter: Nils A. Frøisland (blå) Knut A. Kind (rød) Stian Koll (lys grønn og lilla)

65 Oversiktskart Nybrennlia med interessenter: Nils A. Frøisland (blå) Knut A. Kind (rød) Stian Koll (lys grønn og lilla) Lovgrunnlaget Ved behandling av søknad om konsesjon som gjelder erverv av landbrukseiendom skal søknaden behandles etter konsesjonsloven 1 (lovens formål) og 9 (særlige forhold for landbrukseiendommer). 1 (lovens formål) lyder:

66 Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl. a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. 9 (særlige forhold for landbrukseiendommer) lyder: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. For å fremme lovens formål kan det settes vilkår for konsesjon. 11 (vilkår for konsesjon) lyder: Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Vurdering: En søknad om konsesjon kan innvilges, avslås eller innvilges på slike vilkår som er påkrevd for å fremme lovens formål. Ved konsesjonsvurderingen skal det tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet. Dette formålet skal vurderes i forhold til hvilke relevante samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende i saken, jf. konsesjonslovens formål, konsesjonsloven 1. I Landbruks- og matdepartementet sitt rundskriv M 2/2009 Konsesjon

67 og boplikt, sist endret november 2012, jf. brev fra departementet, går det fram hvordan kriteriene for at konsesjon skal kunne gis skal vurderes og vektlegges. Ved erverv av eiendom som skal brukes til landbruksformål er det som nevnt særlig momentene i konsesjonsloven 9 som skal legges til grunn i vurdering av om konsesjon skal gis. Opplistingen av momenter som skal vektlegges er ikke uttømmende. Det kan også legges vekt på andre momenter når de er relevante i forhold til konsesjonslovens formål. Momentene som kan tillegges vekt ved avgjørelsen av konsesjonsspørsmålet skal vektlegges forskjellig. Jf. konsesjonsloven 9 første ledd skal det legges særlig vekt på hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, hensynet til bosettingen i området, hvorvidt ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, om erverver anses skikket til å drive eiendommen, og om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Videre skal det legges alminnelig vekt på hensyn som ikke er direkte nevnt i bestemmelsen, herunder bl. a. hensyn som støttes i annen lovgivning, rikspolitiske retningslinjer eller andre hensyn som ikke er formalisert. Lovens formål angir rammene for de hensyn som er relevante. Konsesjonsmyndighetene må ta stilling til i hvilken grad de ulike hensynene gjør seg gjeldende, dvs. om de er relevante i saken, og med hvilken vekt de opptrer i saken. Hensyn det etter loven skal leggs særlig vekt på, har stor vekt. Det kan nevnes at bestemmelsen i konsesjonsloven 9 fjerde ledd henviser til saker der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle lovbestemt boplikt og dermed ikke får anvendelse i denne saken. Vurdering av de ulike kriteriene i konsesjonsloven 9: Når det gjelder hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, synes det ikke å være grunnlag for å konstatere at avtalt pris ikke tilgodeser dette. Bosettingshensynet er et av forholdene som det skal legges særlig vekt på. Med bosetting menes det både bosetting på eiendommen saken gjelder og i området for øvrig. Følgene for lokalsamfunnet har betydning ved vurderingen. Kommunens oppfatning av bosettingsutviklingen i det aktuelle området skal tillegges vekt. Konsesjonsmyndighetene kan treffe avgjørelser som tar sikte på å øke folketallet, eller avgjørelser som tar sikte på å opprettholde den bosettingen en allerede har i kommunen. Gjelder saken erverv av tilleggsjord, vil bosettingshensynet kunne ivaretas dersom det er grunn til å tro at en utvidelse av ressursgrunnlaget er med på å danne grunnlag for videre bosetting på eiendommen. Bosettingshensynet kan bl. a. tilsi at søknaden kan avslås, eller at det stilles vilkår om boplikt. Kommunen vektlegger bosetting i mange grender i kommunen, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom bestemmelser i kommuneplanens arealdel om liberal dispensasjonspraksis ved søknader om boligbygging i LNF 2 områder. Skogstadlia ligger innenfor både LNF 1- og LNF 2-område, mens Nybrennlia ligger i LNF 1-område. I LNF 1- områder er det ikke åpnet for samme liberale holdningen ved søknader om boligbygging som i LNF 2 områder. Men byggevirksomhet tilknyttet stedegen næring er tillatt. Skogstadlia grenser inntil både jord og skogbrukseiendommer nord på Vest-Torpa, mens Nybrennlia er omsluttet av skog på alle kanter, og ligger på Aust-Torpa innenfor Skartlibygda, langs vegen innover mot Dokkfløy.

68 I denne saken dreier det seg om erverv av skog som selvstendig eiendom, da erverver ikke eier landbrukseiendom i Nordre Land kommune fra før. Dette ervervet vil således ikke styrke bosettingen i området. Det har meldt seg tre grunneiere som har landbrukseiendom i området som er eller kan være interessert i å erverve enten begge skogteigene eller den ene. To av de tre grunneierne som har meldt sin interesse bor i kommunen, på landbrukseiendommen sin, og alle tre driver eiendommene sine med jord og/eller skogbruk. Disse har behov for å styrke sitt ressursgrunnlag, og også arrondering av sine eiendommer. Det at noen av disse ville kunne erverve en eller begge konsesjonseiendommene, vil kunne innebære en bedre løsning enn den løsningen som foreligger, ved at det vil bidra til å sikre grunnlag for fortsatt drift og bosetting på disse brukene. De som har meldt sin interesse har også eiendom som grenser fysisk inntil konsesjonseiendommen. Det er ikke boplikt på ubebygde skogeiendommer. Dersom Sveaas får konsesjon på ervervet vil ikke det styrke bosettingen i kommunen siden han ikke har landbrukseiendom i kommunen som han bebor og driver fra før. Når det gjelder hensynet til kriteriet en driftsmessig god løsning, er det et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bl. a. at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Det må blant annet legges vekt på de arronderingsmessige forholdene, i tillegg til hvilken driftsform som er påregnelig for området. Konsesjonseiendommene ligger spredt, og erverver har som nevnt ikke landbrukseiendom i kommunen fra før. Selv om erverver opplyser at konsesjonseiendommen vil kunne forvaltes av Kistefos Skogtjenester AS, er det da et spørsmål om ervervet vil innebære en driftsmessig god løsning ut fra kriteriene som ligger til grunn for en slik løsning. Skogeiendommene er av en slik størrelse at de vil kunne drives og forvaltes som selvstendige enheter. Rådmannen mener imidlertid at en ved å legge dem inntil skogeiendommer som grenser inntil eller til skog i samme området vil kunne oppnå mer effektiv forvaltning gjennom bedre arrondering av skogteigene. Administrasjonskostnadene vil bli lavere, og en vil kunne oppnå høyere driftsnetto ved at tømmerdriftene blir større. Dette vil igjen gi lavere enhetspriser ved skogkultur. Når det gjelder erververs skikkethet til å drive eiendommen, må en foreta en konkret helhetsvurdering av om søkeren er skikket, og en skal vise varsomhet når spørsmålet vurderes. Sveaas har i konsesjonssøknaden om sine kvalifikasjoner opplyst at forvaltning settes bort til Kistefos Skogtjenester AS, og at han har erfaring som majoritetseier og styreformann i AS Kistefos Træsliberi. Således anses konsesjonssøker å være skikket til å drive eiendommen. Med «helhetlig ressursforvaltning» menes at en må se på hvilke virkninger eierskiftet har for alle ressursene på eiendommen enten det gjelder jord og skogbruksarealer, bygninger eller øvrige deler av eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Departementet antar at en eier som selv bor på eiendommen

69 sin har større foranledning til å ivareta eiendommens ressurser i et slikt langsiktig perspektiv enn den som ikke bor der. Med «kulturlandskapet» menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Hensynet til kulturlandskapet er også knyttet til produksjon av miljøgoder som turveier og natur og kulturopplevelser for allmennheten. Hensynet til en helhetlig ressursforvaltning kan tilsi at konsesjon avslås, eller at det stilles vilkår. Det kan tilsvarende gi grunnlag for avslag eller konsesjonsvilkår hvis konsesjonssøker skal bruke eiendommen på en måte som bidrar til å redusere kulturlandskapsverdiene. Ervervet kan neppe sies å ivareta en helhetlig ressursforvaltning sett i forhold til det å ivareta framtidige generasjoners behov, dvs. grunnlaget for drift og bosetting for de som bor i kommunen og ønsker å ha sitt levebrød i jord og skogbruket. Da burde eiendommen heller blitt ervervet som tilleggsjord av noen av grunneierne som bebor og driver landbrukseiendom i området. Ervervet vil neppe komme i konflikt med kulturlandskapet, da driften skal settes bort til Kistefos Skogtjenester AS som blant annet gjennom forvaltningen av Kistefos sine skogeiendommer har vist at dette har resultert i en god forvaltning av landbrukseiendommene. Det vises i den forbindelse blant annet til tilretteleggingstiltak for turgåing med skiltede stier/vegfar samt jakt og fiske på utmarkseiendommene. Ervervet skal som nevnt også vurderes i forhold til konsesjonslovens formål. I rundskriv M 2/2009 Konsesjon og boplikt, sist endret november 2012, er hva som menes med konsesjonslovens formål utdypet. Konsesjonsloven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Dette går fram av konsesjonsloven 1. Loven er et redskap som bygger opp om samfunnspoliske mål. Bestemmelsen gir en vid ramme for hvilke hensyn som kan trekkes inn. Loven selv nevner uttrykkelig framtidige generasjoners behov, landbruksnæringen, behovet for utbyggingsgrunn, hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser og hensynet til bosettingen. I lovens formålsbestemmelse er det ikke foretatt noen differensiering eller eksemplifisering hvor enkelte samfunnsinteresser framheves som viktigere enn andre, men 9 har som nevnt regler om vekten av de hensyn som gjør seg gjeldende ved erverv av eiendommer som skal brukes til landbruksformål. Det at uttrykket «bl. a.» brukes i bestemmelsen om de hensyn som skal tilgodeses betyr at det ikke er foretatt noen fullstendig opplisting av hensynene som skal tillegges vekt. Også hensyn som blir tilgodesett i andre lover kan trekkes inn så sant det bidrar til et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. Konsesjonsloven har virkemidler som gjør det mulig å verne areal i forbindelse med omsetning av fast eiendom. Det kan for eksempel gjøres ved å sette som vilkår for konsesjon at eiendommens dyrka jord ikke blir brukt til annet enn landbruksformål, eller vilkår som tar sikte på å holde dyrka jord i hevd. Uttrykket «samfunnet» omfatter mer enn rene statlige eller kommunale hensyn. Meningen er at det skal gis rom for utvikling og endring av faktisk art på tekniske, økonomiske, samfunnsmessige og andre områder, bl. a. med hensyn til behov og ressurser. Det gir spillerom for skiftende oppfatninger og nye vurderinger.

70 Konsesjonsloven er ingen spesifikk landbrukslov som ensidig skal tilgodese landbruksnæringens interesser. Hensynet til landbruksnæringen er en del av helheten, og hensynet må veies mot andre hensyn. Begrepet «mest gagnlige» for samfunnet innebærer ikke at en er tvunget til å velge den beste løsningen, men at en må velge mellom de faktiske mulighetene en har. Samfunnshensynene er det sentrale i vurderingen. Samfunnsinteressene skal relateres til nåtid, og til framtidige generasjoners behov. Samfunnsnytten skal etter dette ses i et langsiktig perspektiv. Dette har bl. a. praktisk betydning når virkemidlene i loven brukes for å sikre et langsiktig ressursvern, herunder jordsmonnet som produksjonsfaktor. Uttrykket «landbruksnæringen» dekker også virksomhet som for eksempel utmarksnæringer og reindrift. Loven skal dessuten tilgodese behovet for «utbyggingsgrunn». En skal tilgodese hensynet til «miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser». Hensynet til miljøet er framhevet i selve bestemmelsen på lik linje med allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. Hensynet til «bosettingen» skal tilgodeses. En kan treffe avgjørelser som tar sikte på å øke folketallet, eller avgjørelser som tar sikte på å opprettholde den bosettingen en allerede har i kommunen. Når det gjelder hensynene opplistet i konsesjonsloven 1, er det på det rene at konsesjonseiendommen fortsatt skal drives som landbruk, og med skogbruksproduksjon, av erverver. Ervervet er heller ikke ledd i behov for utbyggingsgrunn. Vern av landbrukets produksjonsarealer vil således være ivaretatt ved at Christen Sveaas får konsesjon. Når det gjelder hensynet til slike eier og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, er det i denne saken en privatperson som har søkt om konsesjon. Konsesjonssøker er som nevnt majoritetseier og styreformann i selskapet han skal erverve eiendommen fra, men siden konsesjonssøker og overdrager er to forskjellige juridiske enheter, synes det ikke å være grunnlag for å stille spørsmål til eierforholdet ved ervervet. Når det gjelder hva som er mest gagnlig for samfunnet, er det samfunnshensynene som er det sentrale i vurderingen, og en må velge mellom de mulighetene en har. Utrykket «samfunnet» går også ut over mer enn rene statlige eller kommunale hensyn. Når det gjelder konsesjonseiendommen, har en vurdert behovet for å se på andre løsninger enn at erverver får konsesjon, og det har meldt seg tre interessenter. Det er altså gitt uttrykk for at det er behov for eiendommen som tilleggsjord. Selv om forslag om å oppheve konsesjonsloven foreligger, er dette ikke avklart ennå, og hva som er mest gagnlig for samfunnet når det gjelder erverv av landbrukseiendommer vil fortsatt være relatert til og vurderes ut fra gjeldende lov. Samfunnsinteressene skal som beskrevet være relatert til både nåtid og framtidige generasjoners behov, og samfunnsnytten ses da i et langsiktig perspektiv. En må derfor vurdere om eiendommene ervervet som tilleggsjord til andre landbrukseiendommer i kommunen bedre vil ivareta samfunnsinteressene enn om de erverves som selvstendig eiendom.

71 Når det gjelder hensynet til bosetting er dette allerede vurdert til å bli ivaretatt hvis en går for en annen løsning enn at erverver får konsesjon, dvs. at eiendommene selges som tilleggsjord til annen landbrukseiendom i kommunen, og til noen som har sitt yrke og bosted på landbrukseiendom. Oppsummering: Ervervet ivaretar ikke hensynet til bosetting, og rådmannen er også i tvil om det ivaretar en helhetlig ressursforvaltning, siden konsesjonseiendommen, som består av to teiger som ligger adskilt, erverves som en selvstendig enhet. Rådmannen mener det er viktig å ivareta framtidige generasjoners behov for de som har sitt yrke i landbruket og har landbrukseiendommen som både arbeidsplass og bosted. Da må landbrukseiendommene eies og forvaltes på en slik måte at de kan legge grunnlag for drift og bosetting også i framtida. Dette hensynet vil bli ivaretatt dersom noen som driver og bebor landbrukseiendom i området fra før får styrket sitt driftsgrunnlag og dermed også grunnlag for bosetting ved erverv av konsesjonseiendommen som tilleggsjord. Dette hensynet kan vanskelig ivaretas på samme måte dersom disse eiendommene erverves som selvstendig bruk. Både Skogstadlia og Nybrennlia egner seg som tilleggsjord, og det er også gitt uttrykk for behov for tilleggsjord fra tre interessenter som har eiendom som grenser inntil konsesjonseiendommen. Av hensyn til bosetting og en helhetlig ressursforvaltning tilrår rådmannen at Christen Sveaas ikke får konsesjon på erverv av Skogstadlia gnr. 47 bnr. 2 og Nybrennlia gnr. 90 bnr. 7. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I medhold av konsesjonsloven og gitte forskrifter avslår Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk Christen Sveaas sin søknad om konsesjon på erverv av eiendommene Skogstadlia gnr. 47 bnr. 2 og Nybrennlia gnr. 90 bnr. 7 i Nordre Land. Begrunnelse for avslag: Ervervet ivaretar ikke hensynet til bosetting og en helhetlig ressursforvaltning slik hensynet til bosetting og en helhetlig ressursforvaltning er beskrevet i konsesjonslovens bestemmelser. Nordre Land kommune mener at hensynet til bosetting og en helhetlig ressursforvaltning ivaretas dersom konsesjonseiendommen erverves som tilleggsjord/-skog til annen landbrukseiendom i området. En slik løsning vil bedre kunne gi grunnlag for drift og bosetting for framtidige generasjoner enn ved at Christen Sveaas erverver eiendommen som selvstendig bruk. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det et gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den

72 Jarle Snekkestad rådmann Merete Glorvigen

73 Lnr.: 3621/15 Arkivsaksnr.: 14/3615 Arkivnøkkel.: GNR. 130/3,5 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Nils Rønningen, Jevnakerv. 368, 2870 Dokka Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 Lillehammer Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 Lillehammer GNR. 130 BNR. 3 I NORDRE LAND. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR FRADELING AV CA. 2,5 DEKAR DELVIS BEBYGD AREAL OG PRODUKTIV SKOG TIL FORMÅL TILLEGGSTOMT TIL BOLIGEIENDOMMEN GNR. 130 BNR. 10 OG 13 Sammendrag: Nils Rønningen har den på vegne av Ove Sjåheim søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av ca. 2,5 dekar areal bestående av produktiv skog og delvis bebygd areal fra eiendommen gnr. 130 bnr. 3 i Nordre Land til formål tilleggstomt til boligeiendommen gnr. 130 bnr. 10 og 13 i Nordre Land. Dispensasjonssaken ble sendt til Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune for uttalelse, og kommunen har fått tilbakemelding fra begge. Fradeling av en tilstrekkelig parsell rundt garasjebygget vil neppe innebære drifts eller miljømessige ulemper for landbruket i området, eller bli til vesentlig ulempe for drifta av landbrukseiendommen den deles fra, og ut fra dette mener rådmannen at det kan tillates dispensasjon for fradeling av en parsell på kvm bebygd med garasje til formål tilleggstomt til boligeiendommen gnr. 130 bnr. 10 og 13. Fradeling av et større areal, slik det var søkt om, vil stride mot bestemmelsene i både jordloven 12 og plan og bygningsloven Verken Fylkesmannen eller Oppland fylkeskommune vil motsette seg at kommunen gir dispensasjon for fradeling av kvm areal bebygd med garasje. En slik fradeling vil da ikke sette til side hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, og fordelene ved å gi dispensasjon for fradeling av dette arealet synes klart større enn ulempene. Når det gjelder den delen av søknaden som omhandler grensejustering, foreslår rådmannen at Hovedutvalget anmoder om at involverte parter ser på muligheten for dette sammen med Nordre Land kommune v/ oppmålingsavdelingen, som en egen sak, da det ser ut til å være flere grunneiere involvert. Vedlegg: Kartutsnitt

74 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høring Uttalelse til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Fradeling til boligformål Gnr/bnr 130/3 Nordre Land kommune brev datert fra Fylkesmannen i Oppland Uttalelse til søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av ca. 2,5 da delvis bebygd areal og produktiv skog til tilleggstomt til boligeiendommer fra gnr/bnr 130/3 til gnr/bnr 130/10 og 13 i Nordre Land kommune epost datert fra Oppland fylkeskommune Høringsnotat datert fra Nordre Land kommune Brev datert fra Nordre Land kommune angående søknad om deling og grensejustering Søknad om deling datert Saksopplysninger: Nils Rønningen har den på vegne av Ove Sjåheim søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av ca. 2,5 dekar areal bestående av produktiv skog og delvis bebygd areal fra eiendommen gnr. 130 bnr. 3 i Nordre Land til formål tilleggstomt til boligeiendommen gnr. 130 bnr. 10 og 13 i Nordre Land. Søknaden er begrunnet med grensejustering mot nabo, areal som delvis er bebygd av nabo som skal overta arealet og areal som er gjengrodd og ikke blir skjøttet på en tilfredsstillende måte. Det går videre fram av søknaden at den nedre delen (mot fylkesveg 245, Jevnakervegen) av det omsøkte arealet gjelder grensejustering mot nabo/bekk, videre gjelder det areal hvor en garasje er bygd på del av det omsøkte arealet, og den øvre delen gjelder areal som ikke har blitt skjøttet på en tilfredsstillende måte, og som eieren av gnr. 130 bnr. 10 og 13 ønsker å overta. Ove Sjåheim eier eiendommene gnr. 130 bnr. 3, 4 og 5 samt gnr. 41 bnr. 179 og 236. De to sistnevnte eiendommene eier han sammen med Hans Sjåheim. Hans Sjåheim eier da eiendommene gnr. 130 bnr. 10 og 13 som omsøkt areal er tenkt lagt inntil. Gnr. 130 bnr. 3, 4 og 5 er en mindre landbrukseiendom som ligger på begge sider av Jevnakervegen like sør for Dokka og utgjør tre teiger. Ifølge arealopplysninger som framgår av arealressurskartet (AR 5) består eiendommen av totalt 24,8 dekar hvorav 7,1 dekar er fulldyrka jord, 9,3 dekar er produktiv skog av høy bonitet og 8,4 dekar er jorddekt fastmark. Del av gnr. 130 bnr. 3 utgjør nærmiljøanlegget på Ringen, en fotballbane. Det vises til kartvedlegg som fulgte søknaden. Den omsøkte parsellen, som består av både grensejustering, delvis bebygd areal og produktiv skog av høy bonitet ligger i kommuneplanens arealdel innenfor LNF 1 område hvor det er forbud mot ny eller vesentlig utvidelse av eksisterende bolig -, ervervs og fritidsbebyggelse (søknadspliktige tiltak), men der byggevirksomhet tilknyttet stedegen næring er tillatt. Del av parsellen som regnes som bebygd areal ut fra AR 5 er da bebygd med garasje som tilhører nabo som skal overta parsellen. Det omsøkte arealet vil ifølge arealbruken som framgår av plan for området få endret arealbruk dersom deling tillates, siden formålet etter deling vil være bolig. I dag er arealbruken for parsellen landbruk jf. LNF-formålet for området eiendommen ligger i, selv

75 om en mindre del av den ifølge AR 5 er kategorisert som bebygd. Det er søkt om dispensasjon, og før søknaden om deling kan behandles må det tas stilling til om det kan gis tillatelse til å dispensere fra plan jf. plan og bygningsloven Dersom kommunen er positiv til å dispensere fra kommuneplanen når det gjelder omsøkte tiltak, må det foretas vurdering etter jordloven 12 (deling). Tiltaket berører ifølge AR 5 ikke dyrket eller dyrkbar mark. Søknaden blir derfor ikke å behandle etter jordloven 9 (omdisponering). Deling av eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må godkjennes av departementet. Foreløpig vurdering etter jordloven jf. høringsnotat: Fra trådte ny delingsbestemmelse i jordloven i kraft. 12 Deling lyder: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova.

76 Rundskriv M 1/2013 Omdisponering og deling Lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr 23 9 og 12 angir bestemmelser om hvordan deling av landbrukseiendom skal vurderes. Det er kun jordloven 12 som er endret. De nye reglene gir økt handlingsrom til kommunen, og de skal gjøre det enklere å dele fra dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Utgangspunktet i første ledd er som ved gammel delingsbestemmelse at en ikke kan dele en eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk uten departementets samtykke. Hensikten med endringene som kom i 2013 er å flytte oppmerksomheten bort fra forbud. Utgangspunktet for bestemmelsen om deling skal være at deling skal tillates dersom det ikke går ut over de interessene bestemmelsen skal verne om. Annet ledd er nytt og gjelder forholdet mellom bestemmelsen om omdisponering ( 9) og bestemmelsen om deling ( 12). Regelen lovfester gjeldende praksis når det gjelder rekkefølgen ved behandling av søknad etter de to bestemmelsene. Nytt tredje ledd åpner for en friere tilnærming da forvaltningen ikke lenger trenger å vurdere lovbestemte vilkår for å gi samtykke, jf. at fradeling etter jordloven 12 tidligere kun var mulig dersom «samfunnsinteresser av stor vekt» talte for det, eller deling var «forsvarlig ut fra eiendommens avkastningsevne». Den friere tilnærmingsmåten og synliggjøringen av sentrale elementer i formålsbestemmelsen går fram av tredje ledd. Fjerde ledd er nytt og kommer til anvendelse dersom det ikke kan gis samtykke etter tredje ledd. Hensynet til bosettingen kan gi grunnlag for å gi samtykke etter fjerde ledd. Det er ikke gjort endringer i reglene i femte til åttende ledd. Niende ledd er nytt og gir hjemmel til å gi forskrift og gjelder fradeling av mindre areal i forbindelse med grensejustering etter matrikkelloven. Bestemmelsen om deling i jordloven har nær sammenheng med lovens formål som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere, og disse viktige nasjonale målene er ført videre i den nye bestemmelsen om deling. Når det gjelder omsøkte fradeling er som nevnt den sammensatt, og kartskissen som fulgte søknaden er noe uklar. Tross en noe uklar skisse, er det likevel mulig å vurdere omsøkt tiltak etter jordloven 12. Storparten av omsøkt areal utgjør produktiv skog. Selv om arealet ligger noe inneklemt mellom naboeiendom mot vest, nærmiljøanlegget Ringen og boligeiendommen det er tenkt lagt inntil, kan en ikke se at samfunnsutviklingen i området eller hensynet til vern av arealressursene tilsier at dette arealet i sin helhet bør tillegges boligeiendommen gnr. 130 bnr. 10 og 13. Boligeiendommen gnr. 130 bnr. 10 og 13 består allerede av nær 6 dekar totalt (3781,5 kvm ,3 kvm, oppgitt som beregnet areal), og bør ikke ha behov for ytterligere areal. Det arealet som kan vurderes fradelt, er en tilstrekkelig parsell rundt garasjebygget, slik at dette arealet blir en del av boligeiendommen som

77 bygningen allerede i dag hører til. Når det gjelder grensejusteringen langs bekken ned mot fylkesvegen, er saksbehandler mer usikker. Det er ikke opplyst hvor stor del av omsøkt areal som denne grensejusteringen innebærer. Dersom det faktisk ligger igjen kun en smal stripe av eiendommen gnr. 130 bnr. 3 langs bekken, bør en av arronderingsmessige grunner vurdere å legge denne stripa til boligeiendommen, men slik det går fram av kartet ligger deler av arealet som en mener må grensejusteres på naboeiendommen, gnr. 128 bnr. 2. Dette betyr at en ev. også må involvere denne eiendommen. En fradeling av parsell rundt garasjebygg vil neppe innebære drifts eller miljømessige ulemper for landbruket i området, og kan tillates. En slik fradeling vil således kunne forsvares ut fra jordloven 12 tredje ledd jf. drifts og miljømessige forhold. Foreløpig vurdering etter naturmangfoldloven jf. høringsnotat: I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd og ved forvaltning av fast eiendom. En er ikke kjent med at det omsøkte området innehar arter, naturtyper eller en økologi som gjør at en fradeling ikke kan godkjennes, men en mener at arealet som fradeles bør begrenses til å omfatte bebygd areal samt ev. ei gjenstående stripe av eiendommen gnr. 130 bnr. 3 mellom eiendommen gnr. 128 bnr. 2 og boligeiendommen gnr. 130 bnr. 10 og 13. Foreløpig vurdering etter plan og bygningsloven jf. høringsnotat: Omsøkte areal vil etter deling få status som boligeiendom, jf. at det skal legges til eksisterende boligeiendom som tilleggstomt. Kommunen skal som nevnt vurdere søknaden om dispensasjon i henhold til plan og bygningsloven Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne loven. Det kan settes vilkår for dispensasjon. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer eller lovens bestemmelser om loven når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. I lovkommentarene til pbl 19 2 om dispensasjon er det presisert at det ikke skal være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Arealplaner er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og vedtatt av kommunens høyeste organ. Ut fra hensyn til offentlighet og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjon, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Av kommuneplanens arealdel går det som nevnt fram at omsøkte tomt ligger i LNF 1-område og dermed utenfor område hvor en skal føre en liberal dispensasjonspraksis ved søknader om boligbygging. Omsøkte areal berører ikke dyrket eller dyrkbar jord, og en mindre del av arealet er som nevnt allerede delvis kategorisert som bebygd ifølge AR 5. Eksisterende boligeiendom er på nær 6 dekar i dag. En kan ikke se at fradeling av den delen av omsøkt parsell som utgjør produktivt skogareal kan tale for dispensasjon fra arealplanen. Fordelene ved å gi dispensasjon for fradeling av et så stort areal til formål tilleggstomt til en allerede

78 stor boligeiendom synes ikke å være klart større enn ulempene, og en fradeling som omsøkt vil tilsidesette hensynene bak bestemmelsen det ev. vil bli dispensert fra. Skjøtsel av arealet bør reguleres av skogbruksloven. Det bør også nevnes at særlig Fylkesmannen uttrykte stor skepsis til fradeling av et ubebygd, mindre tilleggsareal til en annen boligeiendom i området i Det arealet som det kan gis dispensasjon til for fradeling, er en parsell rundt garasjen, samt det som ev. måtte være av rest av eiendommen gnr. 130 bnr. 3 mellom eiendommen gnr. 128 bnr. 2 og boligeiendommen gnr. 130 bnr. 10 og 13, i området langs bekken ned mot fylkesvegen. Nedenfor er en slik løsning skissert, knyttet til fradeling av garasjebygget med høvelig parsell rundt, og de involverte eiendommene er også vist med utsnitt fra flyfoto og AR 5-bakgrunn. Flyfoto og AR 5-bakgrunn:

79 Da en vurderte å gi dispensasjon for del av omsøkte deling i denne saken, ble den sendt til Fylkesmannen og Oppland Fylkeskommune for uttalelse. Da adkomst er knyttet til eksisterende boligeiendom som parsellen skal legges inntil, ble ikke saken sendt Statens Vegvesen Region Øst. Frist for uttalelse ble satt til fredag 23. januar Både Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune har gitt uttalelse. Uttalelser: I sin uttalelse av viser Oppland fylkeskommune til kommunens vurdering og støtter den. Å fradele et stort areal til en stor boligtomt vil kunne danne en uheldig presedens for andre fradelingssaker, og vil ikke kunne sies å være en effektiv utnyttelse av areal. Oppland fylkeskommune har ikke ytterligere merknader til saken. I sin uttalelse av skriver Fylkesmannen at på bakgrunn av kommunens vurdering og de faktiske forhold når det gjelder plassering av og eierforhold til bygninger, størrelse og form på forslag til fradelt areal, mener de at fradeling av et areal på om lag m2 kan være formålstjenlig for involverte parter. For øvrig kan ikke Fylkesmannen se at denne fradelingen vil ha noen vesentlig innvirkning på landbruksfaglige forhold, og den vil etter Fylkesmannens vurdering heller ikke komme i konflikt med viktige miljøverdier. Vurdering: Det vises til den foreløpige vurderingen av søknaden som ble gjort i høringsnotatet samt til uttalelsene fra Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune. Siden fradeling av en parsell rundt garasjebygget neppe vil innebære drifts eller miljømessige ulemper for landbruket i området, eller bli til vesentlig ulempe for drifta av landbrukseiendommen den deles fra, mener rådmannen at det kan tillates dispensasjon for fradeling av en parsell på kvm bebygd med garasje til formål tilleggstomt til boligeiendommen gnr. 130 bnr. 10 og 13. Fradeling av et større areal, slik det var søkt om, vil stride mot bestemmelsene i både jordloven 12 og plan og bygningsloven Verken Fylkesmannen eller Oppland fylkeskommune vil motsette seg at kommunen gir dispensasjon for fradeling av kvm areal bebygd med garasje. En slik fradeling vil da ikke sette til side hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, og fordelene ved å gi dispensasjon for fradeling av dette arealet synes klart større enn ulempene. Når det gjelder den delen av søknaden som omhandler grensejustering, foreslår rådmannen at Hovedutvalget anmoder om at involverte parter ser på muligheten for dette sammen med Nordre Land kommune v/ oppmålingsavdelingen, som en egen sak, da det ser ut til å være flere grunneiere involvert. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak:

80 1. I medhold av plan og bygningsloven 19 2 og 26 1 og jordloven 12 gir med dette Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk tillatelse til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av inntil 0,6 dekar bebygd areal fra eiendommen gnr. 130 bnr. 3 m. fl. i Nordre Land til formål tilleggstomt til boligeiendommen gnr. 130 bnr. 10 og 13 i henhold til søknad av på følgende vilkår: a. Parsellen må sammenføyes med gnr. 130 bnr. 13. Begrunnelse for vedtaket: Dispensasjon for fradeling av en parsell på kvm bebygd med garasje kan godkjennes da den neppe vil bli til vesentlig ulempe for drifta av landbrukseiendommen den deles fra, siden dette arealet i praksis er en del av boligeiendommen gnr. 130 bnr. 10 og 13 allerede, og siden fradeling av det bebygde arealet vil være formålstjenlig for involverte parter. Verken Fylkesmannen eller Oppland fylkeskommune vil motsette seg at kommunen gir dispensasjon for fradeling av kvm areal bebygd med garasje. En slik fradeling vil da ikke sette til side hensynene bak bestemmelsen det dispensere fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, og fordelene ved å gi dispensasjon for fradeling av dette arealet synes klart større enn ulempene. 2. Når det gjelder den delen av søknaden som omhandler grensejustering, anmoder Hovedutvalget om at involverte parter ser på muligheten for dette sammen med Nordre Land kommune v/ oppmålingsavdelingen, som en egen sak, da det ser ut til å være flere grunneiere involvert. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Merete Glorvigen

81 Kolbjørnshus L.:71 - Markslag (AR5) 13 klasser m Målestokk 1 : 1000 ved A4 utskrift Utskriftsdato: AREALTALL (DEKAR) Fulldyrka jord Overflatedyrka jord 7.2 bakgrunnskart for gjenkjennelse. Areal- 0.0 statistikken viser arealer i dekar for alle Innmarksbeite Skog av særs høg bonitet GARDSKART /3 Tilknyttede grunneiendommer: 130/5-130/4-130/3 Skog+ landskap Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises TEGNFORKLARING Skog av høg bonitet Skog av middels bonitet Skog av lav bonitet Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark Åpen grunnlendt fastmark 8.3 Ikke klassifisert avrundingsforskjeller Sum: teiger på eiendommen. Det kan forekomme i arealtallene. 9.3 Uproduktiv skog Bebygd, samf, vann, bre 7.2 Ajourføringsbehov 9.3 meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

82 Lnr.: 5070/15 Arkivsaksnr.: 15/454 Arkivnøkkel.: GNR. 63/20 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Ingrid Jøranlid, Vestergardsv. 318, 2880 Nord-Torpa Norsk Grønnkraft AS, Postboks 4270 Nydalen, 0401 Oslo GNR. 63 BNR. 20 I NORDRE LAND. REKVISISJON AV OPPMÅLINGSFORRETNING I FORBINDELSE MED OPPRETTING AV FESTEGRUNN FOR KRAFTSTASJON PÅ GRUNNEIENDOM. DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Sammendrag: Ingrid Jøranlid har den søkt om rekvisisjon av oppmålingsforretning for oppretting av festegrunn for kraftstasjon på grunneiendom som et ledd i tinglysning av avtale om leie av fallrettighet. Søknaden er sendt inn av Norsk Grønnkraft AS som avtalen er inngått med. Grytfossen kraftverk (Grytfoss minikraftverk) fikk konsesjon av Norges vassdrag og energidirektorat den Siden omsøkte tiltak ligger i LNF 1-område, måtte det behandles som dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, og saken ble derfor sendt Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune for uttalelse. Fylkesmannen viser til at kraftanlegget ble bygget for ca. 15 år siden, og at omsøkte tiltak ikke vil berøre vesentlige natur eller landbruksinteresser. De har derfor ingen merknader til at det opprettes punktfeste på eiendommen gnr/bnr 63/20 i Nordre Land kommune. Oppland Fylkeskommune har på telefon informert om at de ikke har noen merknad og ikke ville komme med noen uttalelse. Rådmannen mener det omsøkte tiltaket kan godkjennes. Siden det dreier seg om å opprette et punktfeste for leie av fallrettigheter for et eksisterende kraftverk kan det gis samtykke til dette i henhold til jordloven 12 tredje ledd. Tiltaket vil ikke være i strid med hensynet til vern av arealressursene, og det vil neppe innebære drifts eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Siden kraftanlegget er etablert kan en ikke se at det omsøkte tiltaket vil innebære at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene bak lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon til omsøkte tiltak synes større enn ulempene, og tiltaket bør også kunne godkjennes etter pbl Vedlegg: Kartutsnitt som fulgte søknaden

83 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev datert Uttalelse Dispensasjon for oppretting av festegrunn for kraftstasjon Eiendommen gnr/bnr 63/20 i Nordre Land kommune Høringsnotat datert fra Nordre Land kommune Søknad om rekvisisjon av oppmålingsforretning datert , inkl. epost av Saksopplysninger: Ingrid Jøranlid har den søkt om rekvisisjon av oppmålingsforretning for oppretting av festegrunn for kraftstasjon på grunneiendom som et ledd i tinglysning av avtale om leie av fallrettighet. Søknaden er sendt inn av Norsk Grønnkraft AS som avtalen er inngått med. Grytfossen kraftverk (Grytfoss minikraftverk) fikk konsesjon av Norges vassdrag og energidirektorat den , og i brev av fra Nordre Land kommune ble det meddelt at kraftverket ikke trengte byggesaksbehandling etter daværende Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker 6 nr. 2 Unntak fra byggesaksregler for visse tiltak som behandles etter annet lovverk, men det ble bedt om at kraftstasjonsbygget ble bygget i stil og materialer som harmonerte med naturen og miljøet. Siden det skal tinglyses avtale om leie av fallrettighet, er det nå søkt om oppretting av festegrunn for kraftstasjon på eiendommen gnr. 63 bnr. 20. Kraftstasjonen ligger i Nord-Torpa, i Livasselva. Arealet er ikke regulert, og ligger i LNF 1 område i kommuneplanens arealdel. Det er derfor nødvendig å behandle tiltaket som dispensasjon fra kommuneplanens arealdel jf. plan og bygningsloven 19 2, samt etter jordloven 12 før det kan gis delingstillatelse for oppretting av punktfeste. Ingrid Jøranlid eier eiendommene gnr. 63 bnr. 19 og 20 i Nordre Land. Ifølge arealressurskartet (AR 5) består eiendommene av totalt 1209,1 dekar hvorav 36,4 dekar er fulldyrket jord, 11,3 dekar er innmarksbeite og 994,4 dekar er produktiv skog. Nedenfor er kartutsnitt som viser kraftverkets beliggenhet.

84 Foreløpig vurdering etter plan og bygningsloven 19 2 jf. høringsnotat: Kommunen skal vurdere søknaden om dispensasjon i henhold til plan og bygningsloven Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne loven. Det kan settes vilkår for dispensasjon. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer eller lovens bestemmelser når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. I lovkommentarene til pbl 19 2 om dispensasjon er det presisert at det ikke skal være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Arealplaner er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og vedtatt av kommunens høyeste organ. Ut fra hensyn til offentlighet og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjon, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Tiltaket dreier seg som nevnt om å få opprettet et punktfeste i forbindelse med at avtale om leie av fallrettighet skal inngås. Siden kraftanlegget er etablert kan en ikke se at det omsøkte tiltaket vil innebære at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene bak lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon til omsøkte tiltak synes større enn ulempene. Foreløpig vurdering etter jordloven jf. høringsnotat: Deling av eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må godkjennes av departementet. Det samme gjelder forpakting, tomtefeste og liknende leie eller bruksrett til del av eiendom når retten er stiftet for lengre tid enn 10 år eller ikke kan sies opp av eieren (utleieren). Dette går fram av jordloven 12 første ledd.

85 Rundskriv M 1/2013 Omdisponering og deling Lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr og 12 angir nærmere hvilke kriterier som skal vurderes etter jordloven 9 (omdisponering) og jordloven 12 (deling). Vurdering av tiltaket etter jordloven 12 (deling): Jordloven 12 lyder: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Utgangspunktet for bestemmelsen om deling etter lovendringen som trådte i kraft 1. juli 2013 er at deling skal tillates dersom det ikke går ut over de interessene bestemmelsen skal verne om. Når det gjelder forholdet mellom bestemmelsen om omdisponering ( 9) og bestemmelsen om deling ( 12), gjelder fortsatt at vurderinger foretatt etter jordloven 9 gir føringer for vurdering etter jordloven 12.

86 Dersom det ikke kan gis samtykke etter tredje ledd i delingsbestemmelsen, kan hensynet til bosettingen gi grunnlag for å gi samtykke etter fjerde ledd. Bestemmelsen om deling i jordloven har nær sammenheng med lovens formål som er å sikre at arealressursene blir disponert på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Formålet med delingsbestemmelsen er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere, og disse viktige nasjonale målene er ført videre i den nye bestemmelsen om deling. Siden det dreier seg om å opprette et punktfeste for leie av fallrettigheter for et eksisterende kraftverk vurderes det til at samtykke til omsøkte tiltak kan gis i henhold til jordloven 12 tredje ledd. En kan ikke se at dette tiltaket vil være i strid med hensynet til vern av arealressursene, eller at det vil innebære drifts eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Foreløpig vurdering etter naturmangfoldloven jf. høringsnotat: I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd og ved forvaltning av fast eiendom. En er ikke kjent med at det omsøkte området innehar arter, naturtyper eller en økologi som gjør at oppretting av punktfeste i forbindelse med inngåelse av avtale om fallrettigheter knyttet til det eksisterende kraftverket ikke kan godkjennes. Kraftverket er som sagt vurdert og etablert for ca. 15 år siden da det fikk konsesjon. Saken ble sendt til Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune for eventuell uttalelse, og frist for uttalelse ble satt til onsdag 15. april Høringsuttalelser: Fylkesmannen har gitt uttalelse i brev av Fylkesmannen minner i sin uttalelse om grunnlaget for å gi dispensasjon, jf i plan og bygningsloven. Dispensasjon skal være unntaket og ikke regelen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. I vurderingen av om det skal gis dispensasjon, skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. I tillegg kan kommunen sette vilkår for en ev. dispensasjon. Fylkesmannen viser til at tiltaket dreier seg om å få opprettet et punktfeste i forbindelse med at avtalen om leie av fallrettighet skal inngås. Siden kraftanlegget er etablert for ca. 15 år siden, kan ikke kommunen se at det omsøkte tiltaket vil innebære at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene bak lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon til omsøkte tiltak synes større enn ulempene. Det er videre vist til at kommunen heller ikke kan se at tiltaket vil være i strid med hensynet til vern av arealressursene, eller at det vil innebære drifts eller miljømessige ulemper for landbruket i området, og har kommet fram til at samtykke til omsøkte tiltak kan gis i henhold til jordloven 12 tredje ledd.

87 Fylkesmannen registrerer at kraftanlegget ble bygget for ca. 15 år siden, og at omsøkte tiltak ikke vil berøre vesentlige natur eller landbruksinteresser, og har derfor ingen merknader til at det opprettes punktfeste på eiendommen gnr/bnr 63/20 i Nordre Land kommune. Saksbehandler hos Oppland Fylkeskommune oppga på telefon den at de ikke hadde noen merknad og ikke ville komme med noen uttalelse. Vurdering: En viser til den foreløpige vurderingen som ble gjort i saken ved oversendelse av høringsnotat til Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune samt til uttalelser. Rådmannen mener det omsøkte tiltaket kan godkjennes. Siden det dreier seg om å opprette et punktfeste for leie av fallrettigheter for et eksisterende kraftverk kan det gis samtykke til dette i henhold til jordloven 12 tredje ledd. Tiltaket vil ikke være i strid med hensynet til vern av arealressursene, og det vil neppe innebære drifts eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Siden kraftanlegget er etablert kan en ikke se at det omsøkte tiltaket vil innebære at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene bak lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon til omsøkte tiltak synes større enn ulempene, og tiltaket bør også kunne godkjennes etter pbl Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I medhold av plan og bygningsloven 19 2 og 26 1 samt jordloven 12 gir med dette Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk tillatelse til dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for opprettelse av punktfeste fra eiendommen gnr. 63 bnr. 20 i Nordre Land kommune som ledd i tinglysing av avtale om leie av fallrettighet for eksisterende kraftverk, Grytfossen kraftverk. Dispensasjon for opprettelse av slikt punktfeste godkjennes på følgende vilkår: 1. Punktfestet sikres veg og vannrett, en rett som kan tinglyses i skjøte eller et annet dokument. 2. Opprettelsen av punktfestet må ikke være til hinder for drift av landbruksarealene i området. 3. Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter jf. lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Begrunnelse for vedtaket:

88 Tiltaket vil ikke være i strid med hensynet til vern av arealressursene da det dreier seg om et etablert kraftverk, og det vil neppe innebære drifts eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Siden kraftanlegget er etablert kan en ikke se at det omsøkte tiltaket vil innebære at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene bak lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon til omsøkte tiltak synes større enn ulempene I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen 3 uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Merete Glorvigen

89 Vann/Magasin Nedbørsfelt Vannvei nedgravd rørgate Kraftverk Inntaksdam Målepunkt minstevannføring Kommunegrenser Landskapsverngrense Verneplangrense Riks-, Fylkes eller Kommunalvei Øvrig vei Grytfossen kraftverk Detaljkart Målestokk: 1:2000 Dato: Vannvei rørgate Kraftlinje I Dam Informasjonsskilt Høydekurve Elv bekk Traktorveg/Sti Eiendomsgrense m

90 Vann/Magasin Nedbørsfelt Vannvei nedgravd rørgate Kraftverk Inntaksdam Målepunkt minstevannføring Kommunegrenser Landskapsverngrense Verneplangrense Riks-, Fylkes eller Kommunalvei Øvrig vei Grytfossen kraftverk Oversiktskart Målestokk: 1:10000 Dato: Vannvei rørgate Kraftlinje I Dam Informasjonsskilt Høydekurve Elv bekk Traktorveg/Sti Eiendomsgrense m

91 Lnr.: 5227/15 Arkivsaksnr.: 15/543 Arkivnøkkel.: GNR. 9/19/2 Saksbehandler: HAH Utskrift til: Hartvig Moasveen, Tømmervegen 5, 2879 ODNES Aase Moasveen, Gamlevegen 9, 2879 ODNES Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER GNR. 9 BNR. 19 FNR. 2 I NORDRE LAND - SØKNAD OM TILLATELSE OG DISPENSASJON TIL OPPFØRING AV PÅBYGG TIL FRITIDSBOLIG INNENFOR 100 METERS SONEN TIL VASSDRAG Sammendrag: Det søkes om tillatelse til tiltak for riving av eksisterende tilbygg/ uthus på 9 m² BYA, og oppføring av påbygg av ny etasje over deler av eksisterende fritidsbolig med en BYA og BRA på henholdsvis 6 m² og 29 m² jf. innsendte tegninger. Med nytt påbygg får fritidsboligen en mønehøyde på ca. 6.3 m fra planert terreng (5.9 m fra topp grunnmur). Fra før er eiendommen bebygd med en fritidsbolig på 84.5 m² BYA og 67 m² BRA, slik at med omsøkte tiltak får eiendommen en T-BYA og T-BRA på henholdsvis 81.5 m² og 96 m². Da det skal utføres tiltak på eksisterende fritidsbolig som ligger innenfor 100 meters sonen til vassdrag må denne saken behandles med dispensasjon. I følge mottatt søknad og situasjonskart (se vedlegg) så ligger eksisterende fritidsboligen ca. 8.2 m fra Vasslivatn. Da det skal oppføres påbygg med overbygd veranda på 6 m² BYA fra 2 etasje blir minste avstanden til vannkanten ca. 6.8 m. I dette tilfelle vil det kun være 2 stolper som skal bære verandaen som vil komme nærmere vassdrag enn eksisterende fritidsbolig. Etter at saken med nødvendig dokumentasjon ble oversendt til høring til Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune som berørte instanser i slike saker, var det forskjellig vinkling på følgene av å gi en evt. dispensasjon. Begge oppga presedensvirkningen ved å gi dispensasjon. Fylkesmannen var hverken negativ eller positiv til å gi dispensasjon, men mente i utgangspunktet at det er uheldig å legge opp til hyttebygging gjennom dispensasjoner, og at deler av tiltaket kommer nærmere strandsonen enn før og vil etter Fylkesmannens vurdering føre til ytterligere privatisering av området mellom hytta og Vasslivatn. Mens Oppland fylkeskommune viste til kommunens vurdering og vil ikke gå i gå imot et positivt vedtak i denne saken. I følgebrevet datert ble det nevnt at kommunen ville vurdere om denne saken skulle behandles administrativt eller politisk i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk. Videre oppga kommunen at denne saken mest sannsynlig ville bli behandlet administrativt da det gjelder påbygg til eksisterende fritidsbolig. I tillegg er tiltaket ellers i samsvar med gitte bestemmelser og retningslinjer for LNF-område i kommuneplanen. Samt at eiendommen er bebygd fra før, og det er en kurant sak der påbygget ikke vil komme vesentlig nærmere vassdrag enn eksisterende bygg gjør i dag. Men etter å ha drøftet gitte uttalelser internt i

92 administrasjonen så blir denne saken lagt fram til politisk behandling i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk da tiltaket er en prinsippsak ettersom veranda kommer nærmere vassdraget enn eksisterende fritidsbolig gjør i dag, og at det er en vag uttalelse fra Fylkesmannen. Etter en total vurdering vil rådmannen tilrå HU LMT til at det blir gitt dispensasjon til omsøkte tiltak innenfor 100 meters sonen til vassdrag etter gjeldene kommuneplanens arealdel. Dette begrunnes med at etter administrasjonens vurdering er fordelene klart større enn ulempene. Da tiltaket skal utføres på eksisterende fritidsbolig som i dag ligger veldig nære vassdraget, vil allmenhetens tilgang til strandsonen ikke bli vesentlig forringet da det også er mulighet til å ferdes på oversiden av bebyggelsen og tilbygget er av begrenset størrelse (6 m² i 2.etg.) da det er kun to stolper som skal bære verandaen som vil berøre terrenget. Disse stolpene skal settes opp på en eksisterende mur (tørrmur) mot vannet med en høyde på ca. 1.2 m. I tillegg ligger eiendommen for seg selv med stor avstand til annen bebyggelse i området, og med omsøkt tilbygg fra 2 etasje vil tiltaket ikke legge større begrensninger vedr. ferdsel langs vassdrag enn dagens situasjon. Omsøkte tiltak vil derfor ikke gi uheldig presedens i tilsvarende saker utfra retningslinjer i ny arealdel. Tiltaket skal heller ikke ha noen negative konsekvenser for natur, miljø og landskap langs vassdrag. Det begrunnes også med at berørte instanser ikke er direkte negative til at det blir gitt dispensasjon. Vedlegg: 1. 2 stk. situasjonskart, vedlegg D-1-2 og D Plan-, snitt- og fasadetegninger, vedlegg E-1-7 til E-7-7 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Søknad om tillatelse til tiltak for oppføring av påbygg, mottatt , postført Opplysninger om tiltakets ytre rammer, vedlegg A-1 - Søknad om dispensasjon, datert , vedlegg B-1 - Nabovarsel med kvittering, vedlegg C-1 - Nabosamtykke, vedlegg C-2 - Søknad om personlig ansvarsrett som selvbygger fra Hartvig Moasveen, vedlegg G-1 - Gjennomføringsplan, vedlegg G-2 2. Sak til høring: Brev til Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune, datert Uttale fra Fylkesmannen i Oppland, datert , postført Uttale fra Oppland fylkeskommune, mottatt , postført Saksopplysninger: Den mottok kommunen en søknad om tillatelse til tiltak, mens søknaden ble postført den Omsøkt tiltak gjelder riving av et eksisterende tilbygg på 9 m² BYA jf. vedlegg D-2-2, og oppføring av påbygg med ny etasje over deler av eksisterende fritidsbolig med en BYA og BRA på henholdsvis 6 m² og 29 m² jf. innsendte tegninger. Med nytt påbygg får fritidsboligen en mønehøyde på ca. 6.3 m fra planert terreng (5.9 m fra topp grunnmur). Fra før er eiendommen bebygd med en fritidsbolig på 84.5 m² BYA og 67 m² BRA, slik at med omsøkte tiltak får eiendommen en T-BYA og T-BRA på henholdsvis 81.5 m² og 96 m². Det foreligger nabovarsling i henhold til plan- og bygningslovens 21-3, ved at berørt

93 nabo/grunneier er blitt varslet om tiltaket ved at han har signert på vedlagt nabovarsel. Han er ikke blitt varslet om dispensasjon og har heller ikke krysset av for at han samtykker til tiltaket, men han har gitt skriftlig samtykke datert (vedlegg C-2) på at tiltaket kan oppføres 1 m fra felles grense. Det foreligger ingen skriftlig nabomerknad til tiltaket innenfor fristens utløp. Hartvig Moasveen har sendt inn gjennomføringsplan for tiltaket som ble et krav fra for søknadspliktige tiltak. Denne planen erstatter kontroll-/samsvarserklæringer som tidligere er levert kommunen, som ansvarlig søker nå skal oppbevare. Gjennomføringsplanen skal være et levende dokument i byggeprosessen, og oppdatert plan med nødvendige datoer for mottatte samsvarserklæringer skal leveres inn til mellombels brukstillatelse/ ferdigattest. Kommunen tar mottatt gjennomføringsplan versjonsnr. 1 datert til etterretning da alle ansvarsområder er dekket med ansvarshavende. Blir det endring på dette så skal det sendes inn ny dokumentasjon til kommunen. Det er særdeles viktig at ansvarlig søker innhenter og oppbevarer samsvars-/ kontrollerklæringer fra evt. innleide foretak, og at sjekklister/kontrollister blir aktivt brukt under byggeprosessen. Disse listene skal kunne vises ved tilsyn eller forespørsel ved utført arbeid. Da tiltaket er et søknadspliktig tiltak etter pbl er det krav til ansvarsrett i områdene SØK/PRO/UTF. Hartvig Moasveen er eneste sønn til tiltakshaver, og har sendt inn søknad om ansvarsrett som selvbygger for alle funksjoner og ansvarsområder i tiltaket. Kommunen kan ikke se at Hartvig Moasveen har tidligere vært godkjent i kommunen som selvbygger for alle ansvarsområder. I følge vedlagt dokumentasjon er det blitt krysset av for at han skal bruke egen utdannelse og/eller praksis samt medhjelpers utdannelse og/eller praksis til arbeidene eller bruk av innleid foretak som kan sannsynliggjøre nødvendig kompetanse. Selv om det ikke er lagt fram noe dokumentasjon på kompetanse og praksis har han oppgitt at han har en del praksis ved å gjennomføre tiltak til egen bruk. Kommunen vil i dette tilfelle godkjenne Hartvig Moasveen som selvbygger for hele tiltaket etter SAK For området foreligger det ikke godkjent reguleringsplan slik at det er kommuneplanens arealdel , vedtatt i kommunestyret den i sak. 22/99 som er overordnet plan for eiendommen, der området i overordnet plan er avsatt til LNF-1 område. I følge overordnet plan er det tillatt å oppføre 3 bygg (et fritidshus, uthus og anneks) på tomten der samlet areal ikke skal overstige 150 m². Overordnet plan sier ikke noe om tillatt mønehøyde eller om samlet areal skal være T-BYA eller T-BRA, men kommunen har benyttet T-BYA. I følge mottatt søknad og situasjonskart (se vedlegg) så ligger eksisterende fritidsboligen ca. 8.2 m fra Vasslivatn. Men etter påbygg med veranda på 6 m² BYA fra 2 etasje blir minste avstanden til vannkanten ca. 6.8 m. I dette tilfelle vil det kun være 2 stolper som skal bære verandaen som vil komme nærmere vassdrag enn eksisterende fritidsbolig. Da det er kommuneplanens arealdel som er overordna plan for området så står det følgende: BRUK OG VERN AV VASSDRAG: Det er i kommunen ikke tillatt å føre opp anlegg og bebyggelse langs vassdrag nærmere enn 100 m fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand slik det er angitt i PBL 20-4, annet ledd, bokstav f.

94 Som nevnt så gjelder omsøkt tiltak i utgangspunktet oppføring av påbygg til eksisterende fritidsbolig. Men ettersom påbygget skal oppføres innenfor 100 meters sonen til vassdrag etter kommuneplanens arealdel så må denne saken behandles med dispensasjon. Her har tiltakshaver søkt om dispensasjon og oppgitt følgende i vedlagt søknad datert : RESTAURERING AV HYTTE VED VASLIVATNET VESTÅSEN, NORDRE LAND Gnr. 9, bnr. 19, fnr. 2 Søker herved om dispensasjon for restaurering av hytte innenfor grensen av 100 meters sonen fra vann. Hytta ble opprinnelig bygget i 1961 av Johan Moasveen. Siden overdratt til Aase Moasveen tidlig på 2000 tallet. Hytta er i dag i dårlig forfatning og trenger både oppussing og rehabilitering. Taket er i så dårlig forfatning at det må skiftes. I den eldste delen av hytte er det så lav takhøyde at en må bøye seg for å kunne se ut av vinduene. Taket må total rehabiliteres for lekkasjesøk. I den forbindelse ønsker vi å sette på et loft med to små soverom og utgang til en liten balkong. Balkongen er slik at vi kan få en liten uteplass i ly for vær og vind. Hytta ligger værhardt til. Jeg håper på en velvillig og rask behandling av saken. Plan- og bygningslovens 19-1 sier bl.a. at dispensasjon ikke kan gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. I senere tid har det vært et klart ønske fra berørte instanser at de vil ha sånne saker på høring, da Fylkesmannen i Oppland i brev datert strammet opp sin praksis med å minne kommunen på at det ikke er adgang til å dispensere fra saksbehandlingsregler jf andre ledd siste setning. Saken med nødvendig dokumentasjon ble derfor sendt på høring pr. e-post den til Fylkesmannen i Oppland og Oppland Fylkeskommune med følgebrev datert Kommunen har mottatt følgende uttalelser: Fra Fylkesmannen i Oppland, datert : Det vises til brev fra Nordre Land kommune datert 13. mars 2015 vedrørende byggearbeider på fritidsbolig som blant annet fører til at bygningen blir høyere og at bebygd areal endres fra 84,5 m2 til 81,5 m2. For området foreligger det ikke godkjent reguleringsplan. Dette betyr at tiltaket må vurderes etter kommuneplanen for (vedtatt i kommunestyret den 23. mars 1999). Området er avsatt til LNF-1 område, og i følge planen er det tillatt å oppføre 3 bygg (fritidshus, uthus og anneks) på tomten der samlet areal ikke skal overstige 150 m2. Overordnet plan sier ikke noe om tillatt mønehøyde eller om samlet areal skal regnes etter BYA eller BRA. Kommunen har valgt å benytte BYA. Fritidsboligen ligger ca. 8,2 meter fra Vasslivatn, og etter påbygg med veranda på 6 m2 BYA (2 etasje) blir minste avstand til vannkanten ca. 6,8 meter. Kommunen presiserer at det er de to stolpene som bærer verandaen som kommer nærmere vassdraget enn eksisterende fritidsbolig. Tiltaket er i strid

95 med kommuneplanens arealdel, og må behandles som dispensasjonssak etter kapittel 19 i plan- og bygningsloven. Fylkesmannen minner om grunnlaget for å gi dispensasjon, jf i plan- og bygningsloven. Dispensasjon skal være unntaket og ikke regelen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon skal være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. I vurderingen av om det skal gis dispensasjon, skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. I tillegg kan kommunen sette vilkår for en eventuelt dispensasjon. Fylkesmannen mener som utgangspunkt at det er uheldig å legge opp til hyttebygging gjennom dispensasjoner, og mener det foreligger en viss presedensvirkning i denne saken. Deler av tiltaket kommer nærmere strandsonen enn før, og vil etter Fylkesmannens vurdering føre til ytterligere privatisering av områdene mellom hytta og Vasslivatn. Fra Oppland fylkeskommune ved Regionalenheten den : Det søkes om dispensasjon fra byggegrense mot vassdrag i kommuneplanens arealdel for oppføring av tilbygg (veranda) i 2. etg. på eksisterende hytte på gbnr 9/19/2. Generelt vil det være uheldig å gi dispensasjon for tilbygg nærmere enn nåværende avgrensing av eksisterende bebyggelse når det er kort avstand til vatn og vassdrag. Dette kan gi en uheldig presedens som medfører at kommuneplanen mister sin tyngde som styringsverktøy. I denne saken kan det se ut til at allmennhetens tilgang til strandsonen ikke blir vesentlig forringet, da det også er mulighet til å ferdes på oversiden av bebyggelsen og tilbygget er av begrenset størrelse (6 m2 i 2.etg.). Oppland fylkeskommune viser til kommunens vurdering og vil ikke gå i mot et positivt vedtak i denne saken. Det er et nasjonalt og lokalt mål å bevare strandsona som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle, og sikre vassdragslandskap og vassdragsbelter. Det er ikke en selvfølge at administrasjonen skal gi dispensasjon i denne saken. Men ettersom påbygget ikke kommer vesentlig nærmere vassdrag enn eksisterende fritidsbolig gjør i dag, så blir dette overordnede målet ikke vesentlig tilsidesatt om eieren av gnr. 9, bnr. 19 fnr. 2 får innvilget dispensasjon for å sette opp omsøkt påbygg til fritidsboligen slik som innsendt dokumentasjon viser. Likevel skal en dispensasjon vurderes i hvert enkelt tilfelle. Videre kan dispensasjon grunngis med følgende fordeler: - Tiltakene blir utført på en bebygd eiendom der hele eiendommen ligger innenfor 100 meters sonen til vassdrag. - Eiendommen ligger i et område med liten bebyggelse, og det er stor avstand til annen bebyggelse. - Omsøkt tiltak skjer i høyden på eksisterende fritidsbolig, og det vil kun være 2 to stolper som skal bære den overbygde verandaen fra 2 etasje som vil berøre terrenget/ komme nærmere vassdraget. - Tiltaket er i samsvar med gitte bestemmelser og retningslinjer for kommuneplanens arealdel med unntak av at tilbygget blir oppført innenfor 100 metersbelte til vassdrag. - Omsøkte tiltak har ikke kompliserte arbeider, og tiltaket er en kurant sak og av en lokal karakter som det ikke skal være nødvendig med en større planlegging/ regulering etter ny lovgiving.

96 - Administrasjonen kan i tillegg ikke se at det overordnede målet som ligg bak bestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt om tiltakshaver får innvilget dispensasjon på en slik måte at de går utover helse, miljø og sikkerhet. - En dispensasjon vil ikke ha noen negativ innvirkning på bevaring av strandsonen, da det også er mulighet til å ferdes på oversiden av bebyggelsen ettersom fritidsboligen ligger så nærme vassdrag som den gjør i dag. - Tiltaket vil heller ikke ha noen flere negative konsekvenser for natur, miljø, landskap og allmenn ferdsel langs vassdrag enn det har i dag. - Omsøkt tiltak vil ikke skape uheldig presedens enn at andre tiltak innenfor 100 meters sonen til vassdrag kan få dispensasjon etter en konkret vurdering, da det har vært enn praksis i kommunen å gi tillatelse til tiltak på bebygd eiendom. Kommunen kan heller ikke se at tiltaket vil skape noen unødvendig presedens i området da eiendommen ligger for seg selv med stor avstand til annen bebyggelse, og at senere saker også må behandles med dispensasjon etter en konkret vurdering. - Berørt nabo er blitt varslet om tiltaket ved at nabo/grunneier har signert på vedlagt nabovarsel til tiltaket. I tillegg har grunneier gitt skriftlig samtykke til at tiltakshaver kan bygge nærmere felles grense enn 4 m. Det foreligger ingen skriftlig nabomerknad til tiltaket innenfor fristens utløp. - Dagens overordnet plan sier ikke noe om tillatt mønehøyde. Etter kommunens vurdering vil omsøkt tiltak ikke virke ruvende eller få noe siluettvirkning fra vannet ettersom omsøkt påbygg skal følge dagens krav til energi, og at terrenget stiger jevnt i bakkant av fritidsboligen. Dvs. at fritidsboligen som ligg på ca. 677 moh. vil stå synlig til fra vannet men gjemt bak koller/hauger (1 stk. på ca. 695 og 2 stk. på 685 moh.) i bakkant. - Berørte instanser har ikke gitt noen direkte negative uttalelser til tiltaket der Fylkesmannen i Oppland hverken er negativ eller positiv, mens Oppland fylkeskommune viser til kommunens vurdering og vil ikke gå i mot et positivt vedtak i denne saken. Ulemper med dispensasjon: - Nabo/grunneier er ikke blitt varslet om dispensasjon - Påbygg med veranda/ balkong skal oppføres nærmere vassdrag enn det eksiterende fritidsbolig gjør i dag. - Det er liten avstand og høydeforskjell (ca. 2 m) mellom eksisterende fritidsbolig og vassdrag. Vurdering etter 8-12 Naturmangfoldloven: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Kart i forhold til Naturbase, Artsdata, MIS og kulturminnesøk/askeladden er sjekket ut og tiltaket kommer ikke i konflikt med dokumenterte miljøverdier. Sammenstilt med kommunens base over naturtyper og artsdata vurderes kunnskapsgrunnlaget som tilfredsstillende. 9. (føre-var-prinsippet) Kunnskapsgrunnlaget om miljøverdiene i området er gode og inngrepet er begrenset i omfang. Det er derfor ikke grunnlag for å vektlegge føre-var prinsippet vesentlig i denne saken da nytt bygg skal erstatte et eksisterende bygg.

97 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) Ikke relevant i forhold til inngrepets omfang. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Fritidsboligen skal ha innlagt vann ved at det kun er søkt om utslippstillatelse av gråvann til et gråvannsanlegg av typen Vera Compact F1. Det skal ikke installeres vannklosett da det skal installeres et elektrisk forbrenningstoalett av typen Cinderella. Mottatt søknad blir behandlet i egen sak. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Inngrepet er svært begrenset i omfang. Kommuneplanens arealdel med bestemmelser og retningslinjer er under rullering. Forslag til ny arealdel har vært ute på 2. gangshøring, og følgende retningslinjer er foreslått for bygging på bebygde tomter/ eiendommer og generelle hensyn ved dispensasjonssaker i vassdragsnære områder: R1 GENERELLE HENSYN VED DISPENSASJONSSAKER I VASSDRAGSNÆRE OMRÅDER Hovedformålet med byggeforbudssonene langs vassdrag er å hindre forurensning til vassdragene inntil forurensningssituasjonen i vassdragene er kartlagt av kommunen, sikre allmennhetens tilgang til vassdragene og sikre kantvegetasjonen. Dispensasjon etter PBL kapittel 19 skal vurderes i henhold til punktene nedenfor: Bygging på eiendommer uten bebyggelse, og nye oppføringer og endringer av båthus, naust, brygger og moloer etc. er ikke tillatt. Nødvendig vedlikehold/ rehabilitering av nevnte installasjoner kan tillates. Det tillates ikke nye anlegg for avløp til eksisterende bebyggelse, når dette ikke er ledd i rehabilitering av et eldre, lovlig etablert anlegg. Det bør ikke innvilges dispensasjon for tiltak som kan danne en uheldig presedens for behandlingen av framtidige søknader om dispensasjon. Allmennhetens muligheter for fri ferdsel skal sikres, og forholdet til kulturlandskap og kulturminner, forurensing, flom, drikkevann og biologisk mangfold skal vurderes. Tiltaket må vurderes på bakgrunn av det omkringliggende miljøet og graden av urørt natur i området. Ved behandling av dispensasjon skal det vurderes hvorvidt tiltaket vil være til skade for kulturminner, kulturlandskap, andre landskapskvaliteter, jord- og skogbruk, friluftsliv eller naturverdier. Dersom tiltaket vil være uheldig for en eller flere av disse hensynene bør det ikke innvilges dispensasjon for tiltaket. Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 skal oppfylles. Gjenoppbygging av bygninger etter PBL kap. 20 er i utgangspunktet formelt å anse som nybygg. Unntatt kan være gjenoppbygging etter brann. Ved gjenoppbygging av bygning etter brann, riving eller lignende, må det søkes å oppnå en best mulig løsning i forhold til de hensynene som plan- og bygningsloven skal ivareta. Med tilstrekkelig dokumentasjon som f.eks. bilder/foto av tidligere bygg, etc. kan båthus/ naust gjenoppbygges. Flytting av bebyggelsen til bedre egnet/ skjermet sted skal alltid vurderes. Under forutsetning av at brygge og/eller molo er et fellestiltak som fritt kan benyttes av allmennheten, og tilrettelegges for bevegelseshemmede, kan man vurdere tillatelse til et slikt tiltak. Tiltaket må sees i sammenheng med eksisterende brygger og/eller moloer i området. Ved utbygging i faresoner langs vassdrag skal NVEs retningslinjer nr. 1/2008 Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag legges til grunn ved planlegging og utførelse av nye tiltak.

98 Etablering av ny bebyggelse på ubebygde tomter i byggeforbudssonen skal bare skje i samsvar med vedtatt plan. Etablering av nye selvstendige tomter i byggeforbudssonen skal bare skje i samsvar med vedtatt plan. Ved behandling av søknad om fradeling av tilleggsareal til eksisterende eiendom skal strandlinjen ikke tillates fradelt. R2 HENSYN VED DISPENSASJONSSAKER I VASSDRAGSNÆRE OMRÅDER FOR BEBYGDE EIENDOMMER I tillegg til retningslinjene i R1 gjelder følgende for bebygde eiendommer : Ved behandling av tiltak knyttet til stedbunden næring og annen næring, skal tiltak som kommer innenfor forbudssonen vurderes flyttet til bedre egnet/ skjermet sted, og fare for økt forurensning skal vurderes i hvert tilfelle. Tilbygg, påbygg og underbygg i byggeforbudssonen langs vassdrag skal ikke etableres nærmere vannlinjen (målt i horisontalplanet ved middelvannstand) enn eksisterende bebyggelse. Tilbygg skal fortrinnsvis etableres i bakkant av eksisterende bebyggelse i forhold til vannet, eventuelt som forlengelse av bygningen. Maksimal fasadelengde for fasader uten sprang som er eksponert mot vannet eller i landskapsbildet er 12 meter. Med sprang i fasaden kan det tillates fasadelengde inntil 15 meter. For eksisterende fritidsbebyggelse kan det tillates tilbygg på inntil 50 m 2. Den totale bygningsmasse på tomta inklusive tilbygg skal ikke overstige maksimal T-BYA=170 m 2, fordelt på 3 bygninger og inkludert 2 biloppstillingsplasser. Anneks, uthus eller garasje skal ikke overstige 25 m 2 for hver bygning, og terrasser og verandaer skal ikke overstige 20 m 2. Bygningen inklusive tilbygg kan ikke ligge nærmere vassdraget enn 30 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved middelvannstand. Terrasser og verandaer skal tilpasses det naturlige terrenget og ligge så lavt som mulig. Det tillates ikke etablering av frittliggende terrasser, verandaer og plattinger. Vurdering: Økonomi er ikke blitt vurdert i denne saken. Tiltaket er tiltakshavers ansvar og alle kostnader vil bli belastet tiltakshaver. Gebyrer for behandling av omsøkte tiltak i kommunen blir også belastet tiltakshaver. Universell utforming er ikke blitt vurdert i denne saken. Universell utforming/ tilgjengelighet i fritidsboligen blir ikke lettere i denne saken da det skal bygges på en ekstra etasje. Miljø ble nevnt under konsekvensutredningen ovenfor. Fritidsboligen skal ha innlagt vann ved at det kun er søkt om utslippstillatelse av gråvann til et gråvannsanlegg av typen Vera Compact F1. Det skal ikke installeres vannklosett da det skal installeres et elektrisk forbrenningstoalett av typen Cinderella. Mottatt søknad blir behandlet i egen sak, og disse søknadene vil bli behandlet parallelt. Utslippstillatelsen skal være godkjent og ferdigattest for anlegget skal være gitt før ferdigattest for påbygget blir gitt. Ettersom saken skal behandles med dispensasjon fra 100 meters sonen til vassdrag så ble denne saken som nevnt sendt på høring til statlige berørte instanser i slike saker for å komme med en uttale før endelig behandling av saken. I tillegg til uttalelse på dispensasjonen ønskte kommunen også merknader/ kommentarer på andre ting som en må ta hensyn til ved behandling av omsøkt tiltak. Her ga berørte instanser kun uttalelse til dispensasjon. Etter å ha mottatt uttalelser fra berørte instanser så var det forskjellig vinkling på følgene av å

99 gi en evt. dispensasjon. Begge oppga presedensvirkningen ved å gi dispensasjon. Fylkesmannen var ikke negativ eller positiv til å gi dispensasjon men mente i utgangspunktet at det er uheldig å legge opp til hyttebygging gjennom dispensasjoner, og at deler av tiltaket kommer nærmere strandsonen enn før og vil etter Fylkesmannens vurdering føre til ytterligere privatisering av området mellom hytta og Vasslivatn. Mens Oppland fylkeskommune viste til kommunens vurdering og vil ikke gå i mot et positivt vedtak i denne saken. I følgebrevet datert ble det nevnt at kommunen ville vurdere om denne saken skulle behandles administrativt eller politisk i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk. Videre oppga kommunen at denne saken mest sannsynlig ville bli behandlet administrativt da det gjelder påbygg til eksisterende fritidsbolig. I tillegg er tiltaket ellers i samsvar med gitte bestemmelser og retningslinjer for LNF-område i kommuneplanen. Samt at eiendommen er bebygd fra før, og det er en kurant sak der påbygget ikke vil komme vesentlig nærmere vassdrag enn eksisterende bygg gjør i dag. Men etter å ha drøftet gitte uttalelser internt i administrasjonen så blir denne saken lagt fram til politiskbehandling i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk da tiltaket er en prinsippsak ettersom veranda kommer nærmere vassdraget enn eksisterende fritidsbolig gjør i dag, og at det er en vag uttalelse fra Fylkesmannen. Konklusjon: Etter en total vurdering vil rådmannen tilrå HU LMT til at det blir gitt dispensasjon til omsøkte tiltak innenfor 100 meters sonen til vassdrag etter gjeldene kommuneplanens arealdel. Dette begrunnes med at etter administrasjonens vurdering er fordelene klart større enn ulempene. Da tiltaket skal utføres på eksisterende fritidsbolig som i dag ligger veldig nære vassdraget, vil allmenhetens tilgang til strandsonen ikke bli vesentlig forringet da det også er mulighet til å ferdes på oversiden av bebyggelsen. Tilbygget er av begrenset størrelse (6 m² i 2.etg.) da det er kun to stolper som skal bære verandaen som vil berøre terrenget. Disse stolpene skal settes opp på en eksisterende mur (tørrmur) mot vannet med en høyde på ca. 1.2 m. I tillegg ligger eiendommen for seg selv med stor avstand til annen bebyggelse i området, og med omsøkt tilbygg fra 2 etasje vil tiltaket ikke legge større begrensninger vedr. ferdsel langs vassdrag enn dagens situasjon. Omsøkte tiltak vil derfor ikke gi uheldig presedens i tilsvarende saker utfra retningslinjer i ny arealdel. Tiltaket skal heller ikke ha noen negative konsekvenser for natur, miljø og landskap langs vassdrag enn det gjør i dag. Det begrunnes også med at berørte instanser ikke er direkte negative til at det blir gitt dispensasjon utfra gitte uttalelser. Administrasjonen kan heller ikke se at de hensyn som ligg bak bestemmelsene blir vesentlig tilsidesatt på en slik måte at de går utover helse, miljø og sikkerhet. Arbeidene er heller ikke så kompliserte og av en lokal karakter som det ikke skal være nødvendig med en større planlegging/ regulering. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I: I medhold av plan- og bygningsloven 19-1 og 19-2 blir det gitt dispensasjon fra 100 meters sonen til vassdrag i kommuneplanens arealdel for oppføring av Påbygg over deler av eksisterende Fritidsbolig med overbygd veranda fra 2 etasje på 6 m² BYA slik at minste avstand blir ca. 6.8 m fra Vasslivatn.

100 Dette grunngis i hovedsak med at etter administrasjonens vurdering er fordelene er klart større enn ulempene. I tillegg skal omsøkte tiltak utføres på eksisterende fritidsbolig som i dag ligger veldig nære vassdraget, og allmenhetens tilgang til strandsonen vil ikke bli vesentlig forringet da det også er mulighet til å ferdes på oversiden av bebyggelsen. Tilbygget er av begrenset størrelse (6 m² i 2.etg.) da det er kun to stolper som skal bære verandaen som vil berøre terrenget. Disse stolpene skal settes opp på en eksisterende mur (tørrmur) mot vannet med en høyde på ca. 1.2 m. I tillegg ligger eiendommen for seg selv med stor avstand til annen bebyggelse i området, og med omsøkt tilbygg fra 2 etasje vil tiltaket ikke legge større begrensninger vedr. ferdsel langs vassdrag enn dagens situasjon. Omsøkte tiltak vil derfor ikke gi uheldig presedens i tilsvarende saker utfra retningslinjer i ny arealdel. Tiltaket skal heller ikke ha noen negative konsekvenser for natur, miljø og landskap langs vassdrag enn det gjør i dag. Det begrunnes også med at berørte instanser ikke er direkte negative til at det blir gitt dispensasjon utfra gitte uttalelser. Administrasjonen kan heller ikke se at de hensyn som ligg bak bestemmelsene blir vesentlig tilsidesatt på en slik måte at de går utover helse, miljø og sikkerhet. Arbeidene er heller ikke så kompliserte og av en lokal karakter som det ikke skal være nødvendig med en større planlegging/ regulering. Dispensasjonen blir ellers gitt på følgende vilkår: NLK skal ikke tilsendes klage eller gjøre gjeldende erstatningskrav for påregnelige skader og ulemper som kan bli påført bygningen/ innretning/ person på grunn av plasseringen av bygget innenfor 100 meters sonen til vassdrag. II: I medhold av plan- og bygningslova 22-3 og SAK blir søknad om lokal godkjenning av Hartvig Moasveen godkjent som selvbygger. Hartvig Moasveen skal stå ansvarlig for områdene SØK/ PRO/ UTF for hele tiltaket i tiltaksklasse 1. Arbeidene gjelder oppføring av Påbygg over deler av eksisterende Fritidsbolig i Nordre Land kommune. III: I medhold av plan- og bygningslovens 20-1 og delegert myndighet gis det igangsettingstillatelse til riving av et eksisterende tilbygg/uthus på 9 m² BYA og oppføring av Påbygg med ny etasje over deler av eksisterende til Fritidsbygg (hytte, sommerhus o.l.) med overbygd veranda fra 2 etasje på 6 m² BYA og 29 m² BRA i samsvar med innsendt søknad mottatt, (postført ). Følgende foretak får godkjent ansvarsrett: Foretak Org.nr. L/S/L * Funksjon Tiltaks - klasse Hartvig Moasveen Selvbygger L SØK/PRO/ UTF Ansvarsområde 1 Ansvarlig for hele tiltaket * S = sentral godkjenning, L = lokal godkjenning, L*= Tidligere lokal godkjenning Utslippstillatelsen skal være godkjent og ferdigattest for anlegget skal være gitt før ferdigattest for påbygget blir gitt. Alt arbeid skal utføres etter plan- og bygningsloven med underliggende regelverk. Krav til HMS skal følges opp i heile byggeperioden

101 Bygninger, adkomst og parkering skal bygges og plasseres i samsvar med dette vedtaket og godkjente tegninger og situasjonskart. Eventuelle endringer må omsøkes og godkjennes av kommunen før de kan gjennomføres. Ved justering av plassering må det til endringssøknad og nytt nabovarsel, jfr. kommunaldepartementets rundskriv H-18/90. Nødvendige inngrep i terreng og vegetasjon skal utføres så skånsomt som mulig. Bebyggelsen skal ligge lavest mulig i terrenget og fundamentet til tiltaket holdes så lavt som mulig. Dersom det under anleggsarbeidet eller annen virksomhet i planområdet dukker opp automatisk fredede kulturminner, må arbeidet straks stanses og kulturavdelingen i fylkeskommunen varsles, jfr. Kulturminneloven 8.2. Fasadene skal ha mørke og matte farger. Oppføring av gjerder, portal eller flaggstang er ikke tillatt. Byggetillatelsen, godkjente tegninger, situasjonsplan og foretakenes kontrollsystem skal til enhver tid befinne seg på byggeplassen i tilfelle tilsyn fra kommunens side, jfr. pbl Tillatelsen har gyldighet i 3 år fra vedtaksdato, jfr. pbl Er tiltaket ikke satt i gang innen 3 år faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i mer enn 2 år. Skifte av eier, byggherre eller ansvarshavende under byggearbeidet, må straks meldes fra til kommunen, jfr. pbl Tiltaket eller deler av den må ikke tas i bruk uten at ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse er gitt, jfr. pbl Det er ansvarlig søker sitt ansvar å sende inn søknad om ferdigattest med nødvendig dokumentasjon. Bygningen eller del av den må ikke tas i bruk til annet formål enn forutsett i dette løyvet, jfr. pbl Bygninger for beboelse skal ha montert brannvarsling og anbefales tilknyttet el-nettet, og FDVdokumentasjon skal være utarbeidet og overlevert ny eier ved et eventuelt salg, før ferdigattest utstedes. Dokumentasjon sendes sammen med søknad om ferdigattest Rivnings-/bygningsavfall leveres til godkjent mottak/deponi og følge TEK10 kap. 9 og avfallsforskriften 9. Følgende tegninger blir godkjent: Type tegning Dato Tegn.nr./merkt. Situasjonskart stk. vedlegg D-1-2 og D-2-2, postført , M = 1:250 Plan 2 etasje Vedlegg E-1-7 postført , M = 1:50 (A3) Plan 1 etasje Vedlegg E-2-7 postført , M = 1:50 (A3) Snitt A-A Vedlegg E-7-7 postført , M = 1:50 (A3) Fasader stk. vedlegg E-3-7 E-6-7 postført , M = 1:50 (A3) NORDRE LAND KOMMUNE, den

102 Jarle Snekkestad Rådmann Hallgeir Hovdet Byggesaksbehandler

103 Utskrift Side 1 av I NORDRE LAND KOMMUNE Eiendom: Hj.haver/Fester: SITUASJONSKART Gnr: 9 Bnr: 19 Adresse: 2870 DOKKA IFnr: 2 Snr: 0 \/1-11 pr.".r3 Dato: 3/ Sign: 09 MARS Sak r 2015 Målestokk 1:250 P es 10m Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere

104 Utskrift Side 1 av 1 - Eiendom: Hj.haver/Fester: SITUASJONSKART Gnr: 9 IBnr: 19 Fnr: 2 Adresse: 2870 DOKKA Snr: 0 NORDRE LAND KOMMUNE Dato: 3/3-2015Sign: 119MAI1 Målestokk 1:250 0/ 1 9/ ffilffil 10m Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere

105 ) -7 7 ) ;. ftlk:111: `"?,') / ) ( I 1 ' j

106 - -7 ) I I )! [ i li f ) ) ( c c

107 L 7-7 i\ / 11!iI.,(..," I /) ( ' "!!!! ' 1,,; )!, '!H! ',1, 4

108 09MAKS 2iib saksnr./ø13, I I I I I 1 I A 3000 ) 6ao lo Soo MÅL1STOl<K :50 FA54,D (inr:9/13t-1(:m/ffir: c$2.os.zoi

109 ',, ;'I If 1 ( 2-C)

110 02.0 Zu 1;

111 c 2 E -7

112 Lnr.: 5119/15 Arkivsaksnr.: 13/2652 Arkivnøkkel.: GNR. 2/12 Saksbehandler: SOF Utskrift til: Trond Fjeldseth og Nina Sæther, Sandmovegen 905, 2870 Dokka HELP Forsikring AS, postboks 1870 Vika, 0124 Oslo Protector Forsikring ASA, postboks 1351 Vika, 0113 Oslo NY FRIST FOR FERDIGSTILLELSE AV ARBEIDENE I FORBINDELSE MED OPPRYDDING AV FORURENSET GRUNN, SANDMOVEGEN 905 Sammendrag: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk vedtok den i sak 8/14 pålegg om opprydding av forurenset grunn på boligeiendommen Sandmovegen 905 (gnr. 2, bnr. 12). Det pågår en sak i rettssystemet mellom tidligere eier og dagens eier vedrørende krav om heving, prisavslag og erstatning etter avhending av eiendommen. Tingretten har avsagt dom og denne er anket. Anken er så langt kommunen kjenner til ennå ikke behandlet i Lagmannsretten. Siden denne saken om heving av avhendingen av eiendommen fortsatt pågår i rettssystemet, har ingen påbegynt oppryddingsarbeidet på tomta. Frist for å ferdigstille de pålagte oppryddingsarbeidene er i henhold til hovedutvalgets sak 8/14 av satt til den Rådmannen vurderer det som hensiktsmessig å forlenge denne fristen til Rådmannen foreslår at vedtak i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak 8/14 av opprettholdes, men med ny frist til den for å ferdigstille de pålagte oppryddingsarbeidene. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Sak 8/14 av i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk. Saksopplysninger: Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk vedtok den i sak 8/14 pålegg om opprydding av forurenset grunn på boligeiendommen Sandmovegen 905 (gnr. 2, bnr. 12). Vedtaket lyder slik: I medhold av plan- og bygningsloven 27-1 og 20-1, forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) 9-1 og forurensningsloven 6, 7, 27, 37 og 51 fattes følgende vedtak:

113 Det gis med dette pålegg om opprydding av forurenset grunn på boligeiendommen Sandmovegen 905 (gnr. 2, bnr. 12). Pålegget omfatter følgende: Hjemmelshaver av gnr. 2, bnr. 12 må sørge for tiltak som fjerner forurensningen fra eiendommen og tilbakeføre grunnen til opprinnelig terreng. Hjemmelshaver av gnr. 2, bnr. 12 må sørge for tiltak som tilbakefører brønnen til å inneha tilfredsstillende vannkvalitet eller etablere ny vannkilde med godkjent vannkvalitet. Hjemmelshaver av gnr. 2, bnr. 12 må sørge for at det utarbeides en avfallsplan og miljøsaneringsplan for eiendommen. Det må i den forbindelse foretas prøvegraving. Hjemmelshaver av gnr. 2, bnr. 12 må sørge for at det innhentes nødvendige tillatelser i henhold til plan- og bygningslovens 20-1 før pålagt tiltak igangsettes. Dersom hjemmelshaver av gnr. 2, bnr. 12 ikke utfører pålegg om opprydding i henhold til forurensningslovens 7, vil kommunen vurdere å få utført pålegget og hjemmelshaver må dekke utgiftene. Pålegg som blir gitt i denne forurensningssaken vil bli rettet til den som til enhver tid er hjemmelshaver av gnr. 2, bnr. 12 (Sandmovegen 905). Hjemmelshaver av gnr. 2, bnr. 12 gis frist til med å ferdigstille arbeidene som må utføres i henhold til vedtatte pålegg om opprydding. Vurdering: Det pågår en sak i rettssystemet mellom tidligere eier og dagens eier vedrørende krav om heving, prisavslag og erstatning etter avhending av eiendommen Sandmovegen 905. Bakgrunn for denne privatrettslige saken er bl.a. nedgravingen av søppel, forurensning av grunnen og at vannet fra brønnen ikke innehar tilfredsstillende vannkvalitet. Tingretten har avsagt dom og denne er anket. Anken er så langt kommunen kjenner til ennå ikke behandlet i Lagmannsretten. Kommunen har anmeldt forurensningen av grunnen. Det er ikke kommet noen tilbakemelding fra Lensmannen i Nordre Land. Siden denne saken om heving av avhendingen av eiendommen fortsatt pågår i rettssystemet, har ingen påbegynt oppryddingsarbeidet på tomta. Frist for å ferdigstille de pålagte oppryddingsarbeidene er i henhold til hovedutvalgets sak 8/14 av satt til den Rådmannen vurderer det som hensiktsmessig å forlenge denne fristen til Dette for å ikke skape unødvendige problemer så lenge saken om heving av kjøpet av eiendommen gnr. 2, bnr. 12 ikke er avklart i rettssystemet. Det viktigste er at de pålagte arbeidene blir utført i nærmeste fremtid, men samtidig tilstrebe en praktisk gjennomførbar prosess av oppfyllelsen av pålegget. Det greieste for alle parter er derfor å avvente dommen i lagmannsretten før påleggene i sak 8/14 av følges opp. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak:

114 Vedtak i hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak 8/14 av opprettholdes, men med ny frist for å ferdigstille de pålagte oppryddingsarbeidene. Pålegg om opprydding av forurenset grunn på boligeiendommen Sandmovegen 905 (gnr. 2, bnr. 12) får slik ordlyd: I medhold av plan- og bygningsloven 27-1 og 20-1, forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) 9-1 og forurensningsloven 6, 7, 27, 37 og 51 fattes følgende vedtak: Det gis med dette pålegg om opprydding av forurenset grunn på boligeiendommen Sandmovegen 905 (gnr. 2, bnr. 12). Pålegget omfatter følgende: Hjemmelshaver av gnr. 2, bnr. 12 må sørge for tiltak som fjerner forurensningen fra eiendommen og tilbakeføre grunnen til opprinnelig terreng. Hjemmelshaver av gnr. 2, bnr. 12 må sørge for tiltak som tilbakefører brønnen til å inneha tilfredsstillende vannkvalitet eller etablere ny vannkilde med godkjent vannkvalitet. Hjemmelshaver av gnr. 2, bnr. 12 må sørge for at det utarbeides en avfallsplan og miljøsaneringsplan for eiendommen. Det må i den forbindelse foretas prøvegraving. Hjemmelshaver av gnr. 2, bnr. 12 må sørge for at det innhentes nødvendige tillatelser i henhold til plan- og bygningslovens 20-1 før pålagt tiltak igangsettes. Dersom hjemmelshaver av gnr. 2, bnr. 12 ikke utfører pålegg om opprydding i henhold til forurensningslovens 7, vil kommunen vurdere å få utført pålegget og hjemmelshaver må dekke utgiftene. Pålegg som blir gitt i denne forurensningssaken vil bli rettet til den som til enhver tid er hjemmelshaver av gnr. 2, bnr. 12 (Sandmovegen 905). Hjemmelshaver av gnr. 2, bnr. 12 gis frist til med å ferdigstille arbeidene som må utføres i henhold til vedtatte pålegg om opprydding. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Sølvi Flobergseter saksbehandler

115 Lnr.: 5068/15 Arkivsaksnr.: 14/3604 Arkivnøkkel.: GNR. 70/8 Saksbehandler: SOF Utskrift til: Advokatfirmaet Bentzen AS, Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss Odd Magnar Bratlien, Øvrevegen 110, 2880 Nord-Torpa Nina M. Sveen Frøslid og Geir Helge Frøslid, Wæhlervegen 76, 2881 Aust-Torpa Til behandling: Fylkesmannen i Oppland, postboks 987, 2626 Lillehammer ODD MAGNAR BRATLIEN, V/ADVOKATFIRMAET BENTZEN AS, KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 17/15, FRADELING AV 3,6 DAA FRA GNR. 70, BNR. 8 Sammendrag: Odd Magnar Bratlien søker om fradeling av en parsell på ca m 2, beliggende ved elvekanten av elva Synna. Parsellen ligger innenfor reguleringsplanen Synnfjellstugua og er regulert til friluftsområde. Det er i søknaden opplyst at formålet for parsellen ikke skal endres. I ettertid har Bratlien opplyst at parsellen skal brukes i forbindelse med sin seterdrift. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk har avslått søknaden og avslaget er påklaget. Omsøkt parsell er del av et større område som ligger i LNF-område med hovedfokus på friluftsområde i gjeldende reguleringsplan og fradeling av parsellen til seterdrift er derfor ikke i henhold til gjeldende reguleringsplan for området. Odd Magnar Bratlien sin landbruksdrift omfatter ikke husdyrhold. I flg. opplysninger fra kommunens landbruksavdeling er 2012 siste året hvor det er registrert dyrehold. Siden Odd Magnar Bratlien i forbindelse med deling av driftsenhet, godkjent i hovedutvalgets sak 119/14 av , har vurdert å ikke ha behov for gnr. 70, bnr. 8 i forbindelse med sin landbruksog seterdrift, vurderes det dithen at Odd Magnar Bratlien heller ikke behov for omsøkt parsell på ca m2 til seterdrift. Bruk av parsellen til seterdrift/vannings-/foringsplass vil medføre stor ulempe for naboeiendommene i form av avføring fra dyrene, lukt- og insektplage og husdyr som ødelegger vegetasjonen på tomtene. Forurensning av elva Synna er også en fare dersom parsellen i elvekanten skal brukes til vannings-/foringsplass/utsetting av saltstein el.l. Ved en fradeling til uendret formål (fortsatt friluftsområde) vil faren også være tilstede for at parsellen kan få et «privat preg» og tas i bruk på en slik måte at parsellen ikke fremstår som et friluftsområde som allmennheten naturlig vil bruke. En godkjenning av denne fradelingen vil også kunne danne presedens for andre som vil sikre seg strandsone i «privat eie». Rådmannen kan ikke se at det i mottatt klage er fremkommet nye momenter som skulle tilsi at klagen bør tas til følge. Kortversjon av forslag til vedtak:

116 Klage av fra Odd Magnar Bratlien, v/advokatfirmaet Bentzen AS over hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sitt vedtak i sak 17/15 av tas ikke til følge. Vedtaket i sak 17/15 av opprettholdes. Klagen oversendes til Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Søknad fra Odd Magnar Bratlien om fradeling av parsell. - Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak 119/14 av Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak 12/15 av Utskrift av SMS sendt fra Odd Magnar Bratlien til hovedutvalgsmedlem Tore Kinn den Brev av fra Odd Magnar Bratlien. - Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk sin sak 17/15 av Advokatfirmaet Bentzen AS, klage over hovedutvalgets vedtak i sak 17/15 av Saksopplysninger: Odd Magnar Bratlien søker om fradeling av en parsell på ca m 2 fra gnr. 70, bnr. 8. Situasjonskart vedlagt søknaden:

117 Omsøkt parsell ligger innenfor reguleringsplanen Synnfjellstugua og parsellen er regulert til friluftsområde. Utsnitt av plankartet: Planbestemmelsene for reguleringsplanen Synnfjellstugua, pkt. 5.1, Friluftsområde, sier følgende: Friluftsområde 5.1 Det kan anlegges stier og løyper og tekniske anlegg i bakken. Vegetasjon i friluftsområdene kan bare fjernes som ledd i enkel tilrettelegging av friluftsaktiviteter. Det er i søknaden datert fra Odd Magnar Bratlien opplyst at formålet for parsellen ikke skal endres. Nabovarsel er sendt. Ingen merknader er mottatt. Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk godkjente den i sak 119/14 deling av eiendommen gnr. 70, bnr. 8 fra øvrige driftsenhet gnr. 70, bnr. 10 m.fl. til formål tilleggsjord til eiendommen gnr. 105, bnr. 4 m.fl. Kjøpere av gnr. 70, bnr. 8 er Nina M. Sveen Frøslid og Geir Helge Frøslid. Det er i hovedutvalgets sak 119/14 ikke nevnt noe om søknaden om fradeling av en parsell på ca m 2 av friluftsområdet i reguleringsplanen Synnfjellstugua. Fradelingssøknaden vedr. friluftsområdet ble mottatt hos Nordre Land kommune før kommunen mottar søknaden om deling av driftsenhet. Det er ønske om at parsellen på ca m 2 ikke skal inngå i overdragelsen av gnr. 70, bnr. 8. Hovedutvalget for landbruk, miljø og teknisk hadde fradelingssøknaden til behandling i sitt møte den , sak 12/15. Hovedutvalgsmedlem Tore Kinn mottar den , før møtet starter i hovedutvalget, en SMS fra Odd Magnar Bratlien. Meldingen er slik:

118 Med bakgrunn i den mottatte meldingen fra Odd Magnar Bratlien ble behandling/vedtak i sak 12/15 av slik: Behandling: Tore Kinn fremmet følgende forslag: Saken utsettes på basis av at søker oppgir at deler av saksutredningen inneholder feil. AVSTEMMING: Kinns forslag vedtatt med 8 mot 1 stemmer. Vedtak: Saken utsettes på basis av at søker oppgir at deler av saksutredningen inneholder feil. Odd Magnar Bratlien sitt brev av ble ettersendt til hovedutvalgets medlemmer før møtet den Brevet lyder slik: VEDR. SØKNAD OM FRADELING AV DEL AV GNR.70, BNR.8. Lnr.:229/15. Viser til innstilling vedrørende fradeling av en parsell på ca m2 fra 70/8, hvor