Skjøtselsplan for Øvre Ullern, slåttemark, Oslo kommune.

Transkript

1 Østlandet Skjøtselsplan for Øvre Ullern, slåttemark, Oslo kommune. Engrest mellom plen og skog i borettslag på Øvre Ullern, det søndre området sett mot sør. Foto: Anders Thylén. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: BioFokus 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Anders Thylén OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Oslo og Akershus LITTERATURREFERANSE (for skjøtselsplanen): Thylén, Anders Skjøtselsplan for Øvre Ullern, slåttemark.

2 Innhold Innhold... 2 A. Generell del... 3 Slåttemarksutforminger på Østlandet... 3 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker... 4 B. Spesiell del: Øvre Ullern... 6 Kilder... 9 Ortofoto/kart Bilder Artsliste... 14

3 A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger på Østlandet Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Østlandet og dermed gir denne regionen et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. Telemark er kjerneområde for søstermarihånd. I Svartdal-Hjartdalbygdene, Seljord og Hjartdal kommuner, finnes flere orkidérike slåttemarker med store søstermarihåndforekomster. Engene kan defineres som flekkgrisøreeng (boreal slåtteeng) med arter som småengkall, storblåfjær, marinøkkel, lifiol, skogmarihånd, brudespore, kvitkurle, grønnkurle og stortveblad. I tillegg er vårmarihånd, rødflangre, hjertegras, handmarinøkkel, storengkall og ormetunge registrert i noen av dem. Noe tørrere tjæreblomeng finnes også i Svartdal-Hjartdal med bl.a. søstermarihånd, prestekrage, tiriltunge, hårsveve, rødknapp, flekkmure, marinøkkel, gjeldkarve og engkvein. En viktig slåttemarkslokalitet med en stor søstermarihåndbestand er også registrert i Flesketveit i Tokke. Den boreale slåttemarka (flekkgrisøreeng) er skogtraktenes blomsterenger og fine utforminger finnes også bl.a. i Oslo og Akershus på Nordli, Eidsvoll, med innslag av bl.a. grov nattfiol, brudespore, flekkgrisøre, hjertegras, vill-lin og marinøkkel og på Sør-Kringler på Nannestad der det finnes en rekke rødlistede sopparter. Også Rajesetra i Kongsberg kommune i Buskerud har fine slåtteenger med mye søstermarihånd, samt marianøkleblom, harerug, storblåfjær, flekkgriseøre, dunkjempe og gjeldarve. Veirublomst, sandarve og vanlig marinøkkel er også funnet i tørrenger på Rajesetra. Østlandets største solblombestand er registrert på Mikkelrud i Aurskog-Høland i Oslo og Akershus. Lokaliteten har vært slått kontinuerlig i ca. 300 år og er meget artsrik med arter som bakkesøte, brudespore, flekkmarihånd,

4 flekkgrisøre, marinøkkel og rødknapp. En annen meget artsrik lokalitet i Aurskog-Høland er Lysaker. Der vokser bl.a. flekkgrisøre, brudespore, enghaukeskjegg, bakkesøte, vanlig nattfiol, prestekrage og knollerteknapp. På flere av disse lokalitetene finnes den boreale enga (flekkgrisøreenga) i mosaikk med tørr-frisk fattigeng (som også kan være meget artsrik) og/eller skogstorkenebb-ballblomenger (frisk, næringsrik eng). Denne boreale engtypen er frodigere enn flekkgrisøreeng. Dette er fjelltraktenes og Nord-Norges blomsterenger. I sør er de kulturavhengige (først og fremst knyttet til slåttemark) og på sterk tilbakegang. Særlig viktige lokaliteter finnes i den sør-vestligste delen av ballblomens utbredelsesområde for eksempel i Telemark i Svartdal-Hjartdalområdet. Nevnes bør også Bøenseter i Aremark i Østfold; her vokser bl.a. bakkesøte, stavklokke, marinøkkel, gullkløver, nattfiol, harerug, blåknapp, solblom, enghaukeskjegg og griseblad. Gode insektforekomster med flere nye arter for Norge er også registrert her. I Hedmark finnes flere enger innen Gravberget-området i Våler kommune. Karakteristiske arter for disse engene er småengkall, knollerteknapp, prestekrage, gulaks, karve og harerug samt skogmarihand, hvitbladtistel og ballblom i enkelte friskere partier. Disse engene er fortsatt i hevd ved slått og har ikke blitt gjødslet. I Stange kommune finnes rikere engtyper ved Oppset med bl.a. brudespore, flekkgriseøre, solblom og storblåfjær. Stjerneområder med artsrik frisk fattigeng, boreal slåtteeng og/eller frisk næringsrik eng finnes også i Buskerud i øvre Numedal og Hallingdal. Rygh-setra i Nedre Eiker, som skjøttes av Naturvernforbundet, bør også nevnes. I Oslofjorden finnes rester av slåttemarker på kambrosilur bl.a. på Hovedøya. Her finnes eng (knollmjødurteng) som domineres av smaltimotei og har et stort artsmangfold med bl.a. aksveronika, fagerknoppurt, enghavre, gullkløver, bakkekløver og rundskolm. Denne enga har skjøtselsplan og slås årlig. En viktig lokalitet med kalkrike tørrenger med arter som dunhavre, hjertegras, marianøkleblom, flekkmure, gjeldkarve, flekkgrisøre og gulmaure finnes i Telemark, på Marker-gårdene i Skien. Viktige dunhavreenglokaliteter finnes også i sentrale fjellstrøk. Slåttemarkene i Vågå i Oppland var eksempel på det med karakteristiske arter som bitterblåfjær, blåmjelt, fjellnøkleblom, marinøkkel, bakkesøte og brudespore (Norderhaug 1988). Restenger av denne typen er viktige å ivareta. På kambrosiluren i dalførene fantes det tidligere knoppurteng, men de fleste av disse kalktørrengene har forsvunnet. En av de viktigste gjenværende kalktørrengene på Østlandet finnes på Gile, Østre Toten. Den er artsrik med arter som markmalurt, dragehode, bakkestarr, smånøkkel og mange rødlistete arter av beitemarkssopp. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes/ev.hesjes før det fjernes. Bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong.

5 Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder.ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider:

6 B. Spesiell del: Øvre Ullern SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten Ullern allé 55 II og Øvre Ullern gård NØ ID i Naturbase BN og BN Registrert i felt av: Anders Thylén Kommune Oslo Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Feltarbeid av Egil Bendiksen, Tor Erik Brandrud og Terje Blindheim i 2010, i forbindelse med kartlegging av kalklindeskog. Upublisert notat til Oslo kommune, Bymiljøetaten Hovednaturtype: Slåttemark (D01) 50 % Hagemark Rik edelløvskog (D20) 50 % Områdenr. Dato: Utforminger: Tørr, meget baserik eng i lavlandet (D0106), 40 % Eikehage ( ), 20 % Alm-lindeskog (F ), 40 % Skjøtselsavtale: Inngått år: 2013 Utløper år: 2018 Verdi (A, B, C): B, A Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Gjengroing, fremmede arter. Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Artsfunn er lagt inn i BioFokus artsfunnbase (BAB) og er tilgjengelige i Artskart. Flere bilder finnes hos BioFokus. Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m x God Slått Torvtekt Tørr, meget baserik eng i lavlandet (G6) Alm-lindeskog (D4a) m Svak x Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell x > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) Ullern allé 55 II, BN INNLEDNING Opprinnelig kartlagt i 2010 av NINA / BioFokus i forbindelse med kartlegging av kalklindeskog. Beskrivelse og avgrensning er oppdatert av BioFokus ved Anders Thylén i 2013, i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplan for slåttemark på oppdrag fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Lokalitetsavgrensningen er også endret som følge av utbygging på sørsiden. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger i tilknytning til et boligsameie på Øvre Ullern i Ullern bydel i Oslo. Den avgrenses mot utbyggingsområde i sør, for øvrig mot plen og hageanlegg. Berggrunnen er registrert som kambrosilurisk (NGU 2012), men det går også ganger av syenittporfyr i nærområdet. Bakken er uansett noe grunnlendt og forholdsvis baserik. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Naturtypen er kartlagt som en slåttemark (D01) med utformingen tørr, meget baserik eng i lavlandet (D0106) i mosaikk med rik edelløvskog (F01) med utforming alm-lindeskog (F0105). Den søndre delen utgjør en edelløvskog med hassel, ask, morell, alm og spisslønn. Noen hasselkratt er litt grove, og det finnes alm med brysthøydediameter på 30 cm, men skogen er forholdsvis ung. Feltsjiktet viser stedvis tegn på tidligere kulturmark, tilsvarende engpartiet i nord. Den nordre delen er en gjenåpnet eng hvor det står et par asker og en eik. Vegetasjonstyper i lokaliteten er tørr, meget baserik eng i lavlandet (G6) og rikt hasselkratt / alm-lindeskog (D2d / D4a). ARTSMANGFOLD: De nyrestaurerte engene og rester av eng inne i skogen har en rik og basekrevende engflora med innslag av rødlistede og sjeldne karplanter. Her finnes arter som fagerklokke, nesleklokke, blåveis, kantkonvall, bakkefiol, gullstjerne, krattfiol, geitved, hagtorn, vill-løk, krattfiol, fagerknoppurt, bergmynte, hjorterot, knollmjødurt (NT) og marianøkleblom. Det er potensial for en interessant insektfauna knyttet til åpne og varme enger. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Lokaliteten utgjør friareal i et boligsameie, og tilgrensende områder skjøttes som park / hageareal. Området har vært langt mer åpent tidligere, og har trolig utgjort en åkerholme som har vært ekstensivt hevdet med slått / beite. Det har senere grodd igjen med skog, men deler av området ble åpnet på nytt i En del av hogstavfallet er fliset opp, og det er for øvrig mye spor etter hogst / rydding, med ryddeavfall på bakken, hjulspor, flishauger og en svær haug med hogstavfall.

7 FREMMEDE ARTER: I kantene av enga er det flere beplantinger med syrin og rhododendron, og et par rhododendron står inne i enga. Det er betydelig spredning av fremmede arter som russekål, kanadagullris, hagelupin, hesperis, moskusjordbær, russeblåstjerne, løkurt og vinterkarse. Marsfiol vokser også i kanten av enga. Konkurransesterke gjengroingsarter som hundekjeks og skvallerkål finnes rikelig. KULTURMINNER: Ingen kjente. SKJØTSEL OG HENSYN Det er laget en detaljert skjøtselsplan for området. Aktuelle tiltak er fjerning av flis og hogstavfall, luking av fremmede arter, krattrydding, samt årlig slått. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten utgjør sammen med lokalitet 1728 de gjenværende restene av eldre kulturlandskap knyttet til Øvre Ullern gård. VERDIBEGRUNNELSE: Slåttemark er en truet naturtype. Lokaliteten utgjør sammen med lokalitet 1728 restene av verdifull kulturmark knyttet til Øvre Ullern gård, og har en relativt rik indre Oslofjordsflora med en NT-art. Gjengroing og sterk influens av fremmedarter trekker ned verdien. Verdien settes til viktig (Bverdi). OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) Øvre Ullern gård NØ, BN INNLEDNING Opprinnelig kartlagt i 2010 av NINA / BioFokus i forbindelse med kartlegging av kalklindeskog. Beskrivelse og avgrensning er oppdatert av BioFokus ved Anders Thylén i 2013, i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplan for slåttemark på oppdrag fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger i tilknytning til et boligsameie på Øvre Ullern i Ullern bydel i Oslo. Den avgrenses mot trafikkareal (T-bane) i nord og for øvrig mot plen / hage / gangveier. Den består av en grunnlendt rygg i N/S-retning. Berggrunnen er registrert som kambrosilurisk (NGU 2012), men det går også ganger av syenittporfyr i nærområdet, og det er observert porfyr på lokaliteten. Bakken er uansett grunnlendt og baserik. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Lokaliteten er tidligere kartlagt som kalklindeskog, men siden en stor del av lindetrærne nylig er felt er lokaliteten neppe å betegne som kalklindeskog i dag. Den består av en mosaikk mellom skog og åpen mark. Søndre deler har preg av eng / eikehage, mens nordre del er tettere edelløvskog. Selv om dette ikke er en typisk slåttemark, så er naturtypen nå kartlagt som en slåttemark (D01) med utformingen tørr, meget baserik eng i lavlandet (D0106), i mosaikk med eikehage (D0503), og rik edelløvskog (F01) i et slags mellomting mellom lågurteikeskog og almlindeskog. Vegetasjonstyper er tørr, meget baserik eng i lavlandet (G6) og lågurteikeskog (D2a) / alm-lindeskog (D4a). Den søndre delen utgjør det åpne arealet med halvåpen baserik eng med flere grove eiker (forskriftseiker på rundt 70 cm diameter) og enkelte alm, lind og morell. Nordre del består av tettere skog med et tresjikt av eik, lind, alm, ask, spisslønn, rogn og bjørk, og til dels busksjikt av hassel og unge løvtrær. ARTSMANGFOLD: Artsmangfoldet i feltsjikt er stort, med basekrevende og varmekjære arter som svarterteknapp, nesleklokke, bakkefiol, fagerklokke, vill-løk og nyresildre i den engpregete delen. Liljekonvall, blåveis, fingerstarr, teiebær, og hengeaks finnes spredt. Ellers skal nevnes kantkonvall og vårerteknapp. I skogdelen finnes trollbær, hundekveke, stankstorkenebb, skogsvinerot, skogsveve, maurarve og lundrapp. Det er potensial for en interessant insektfauna knyttet til åpne og varme enger samt knyttet til grov eik. I tillegg kan det være potensial for markboende sopp knyttet til lind/hassel. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Lokaliteten utgjør friareal i et boligsameie, og tilgrensende områder skjøttes som park / hageareal. Området har trolig vært noe mer åpent tidligere, og har trolig utgjort en åkerholme med hagemark som har vært ekstensivt hevdet med beite. Beitebruk ved Øvre Ullern gård ble drevet med kyr fram til for ca 50 år siden. Deretter er området trolig i stor grad stått urørt. Nordre del er grodd igjen med tettere skog, mens søndre del fortsatt er forholdsvis åpen. Engen er i hvert fall en del år blitt slått av boligsameiet. Det går en sti langs toppryggen. Det er mulig at det gikk en transportåre her også i gamle dager, og det finnes rester av en gammel steinmur med trapp på sida. Nord i området er det en grusfylling, og i sør er det en kantmur mot parkvei. Et del gamle linder er nylig blitt hogd, og det er i kantene en del oppslag av løvkratt og kantarter, bl.a. reinfann, etter hogsten. Enga er blitt slått i 2012, men gresset lå ved befaringstidspunktet igjen på bakken. FREMMEDE ARTER: I kantene i sør er det flere beplantinger med syrin, roser, busk/bergfuru, villvin og rhododendron. Et par syrinbusker er nylig plantet inn i enga. I sør er det en liten bestand av russekål og spredte forekomster av blankmispel. KULTURMINNER: Ingen kjente. SKJØTSEL OG HENSYN Det er laget en detaljert skjøtselsplan for området. Aktuelle tiltak er bekjempelse av fremmede planter, krattrydding, samt årlig slått.

8 DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten utgjør sammen med lokalitet 1771 de gjenværende restene av eldre kulturlandskap knyttet ti l Øvre Ullern gård. VERDIBEGRUNNELSE: Slåttemark er en truet naturtype. Lokaliteten utgjør sammen med lokalitet 1771 restene av verdifull kulturmark knyttet til Øv re Ullern gård, og har en rik indre Oslofjordsflora. Forekomst av grove og gamle eiker (utvalgt naturtype etter forskrift) bidrar til den samlede verdien av området, samtidig som fjorårets hogst av grove linder trekker ned. Verdien vurderes som viktig (B-verdi). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTM NM og Nm Kontakt med grunneier UTFORMET AV: Anders Thylén Gnr/bnr. 28/1031, 28/1140 og 28/1 AREAL (nåværende): Totalt 7,3 daa. Slåttemark / hagemark utgjør ca 3,6 daa, resten er skog. Telefon- og e-postkontakt med boligsameiet og Oslo kommune, Bymiljøetaten, i forbindelse med befaring og drøfting av utkast av planen. MÅL: Hovedmål for lokaliteten: FIRMA: BioFokus AREAL etter evt.restaurering: Alt potensielt areal er inkludert. Del av verneområde? Nei. Opprettholde / restaurere to urterike slåtteenger / hagemarker med tilhørende rikt artsmangfold, samtidig som en opprettholder verdier knyttet til edelløvskog på deler av arealet. Konkrete delmål: Sone 1 skal ha et ryddig kulturmarkspreg av åpen eng med enkelte edelløvtrær, og uten hogstavfall/flis på bakken. I overgangen mellom sone 1 og 3 kan det åpnes enda noe mer enn i dag. I sone 3 skal skogpreget beholdes, men det kan gjøres noe åpnere enn i dag ved at unge løvtrær ryddes i glenner. Det innebærer at tette hasselkratt (spesielt de eldre og grovere) beholdes mens andre yngre løvtrær ryddes i partier, slik at det dannes små glenner og variasjon i tetthet. Storvokste trær spares. Sone 2 skal ha et åpent eng- / hagemarkspreg med frittstående grove eiker. Sone 2 omfatter ikke bare det som er eng i dag, men utgjør det areal hvor en fortsatt kan se spor av hagemark og som vurderes å ha potensial for dette (jmf grense mot sone 4). Sone 4 skal få være en rik edelløvskog, som får utvikles fritt. Her får trærne mulighet til å bli gamle, og dødt løvtrevirke kan bli bevart på stedet. Tilstandsmål arter: Opprettholde en rik, lavvokst og kulturpreget eng- og urteflora. For det søndre området (sone 1) innebærer det gode bestander av arter som bakkefiol, knollmjødurt, fagerknoppurt, marianøkleblom, bergmynte, rødknapp og hjorterot. For det nordre området (sone 2) innebærer det gode bestander av arter som bakkefiol, svarterteknapp, nesleklokke, kantkonvall, fagerklokke og nyresildre. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Fremmede arter med høy/svært høy økologisk risiko skal ikke forekomme i området (eller bare i svært begrenset omfang). Andre problemarter og nitrofile arter som skvallerkål og hundekjeks skal ikke forekomme eller kun ha marginale forekomster. Hageplanter og busker som står i kantene skal ikke spres inn i engene.

9 AKTUELLE TILTAK: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Alle soner (slåtteeng og edelløvskog): Russekål, hagelupin og kanadagullris i og inntil lokaliteten bekjempes. Forekomstene bekjempes ved luking. Tiltak må utføres før blomstring, månedsskiftet mai/juni for russekål og hagelupin, og deretter gjentas med 2-3 ukers mellomrom minst 2 ganger til. Kanadagullris lukes en gang før slått i perioden 15. juni 15. juli, og en gang til i forbindelse med slåtten i perioden for de arealer som ikke slås. Hogstavfall må ikke flises og spres ut i området. Hageavfall bør heller ikke legges ut i skogen, da det både kan skade eksisterende urteflora og bidra til spredning av fremmede arter. Årlig så lenge det er behov Kr /år Sone 1 og 2 (slåtteeng): Årlig slått i i perioden Mindre tidsavvik år om annet er ikke kritisk, men det er viktig at slåtten gjennomføres før Etter slått tørkes gresset et par dager på bakken for best mulig frøspredning, før det rakes sammen og kjøres vekk. I sone 2 kan noe av det slåtte gresset fra den mest artsrike delen av enga legges ut i skråningen på østsiden for raskere å kunne reetablere engfloraen der. Under morelltreet helt sør i sone 2 vokser russekål og andre uønskede planter. Ved slåtten bør gresset herfra fjernes umiddelbart, og ikke legges ut andre steder i området. Dette gjøres for å sikre at man unngår å spre russekål, selv om all russekål skal være fjernet ved luking tidligere i sesongen. Det må ikke tilføres gjødsel eller matjord i engene. Årlig 3,6 daa kr1.500/daa Oppskudd av løv- og buskkratt i engene ryddes årlig. Dette kan gjøres i forbindelse med slåtten. Geitved og vill hagtorn spares. Spesielt rundt de store eikene i sone 2 er det viktig å holde fritt for småtrær. Kanter mot hageplanteringer må spesielt gås over for å sikre at spredning av hagebusker inn i engene unngås. Store hagebusker som syrin og furu i kantene må evt beskjæres for å sikre lystilgang til engene. Syrin, rhododendron og eventuelle andre hageplanter som er plantet i engene flyttes og kan plantes om i andre deler av borettslaget. Årlig 3,6 daa kr1.500/daa Sone 1/3: Det ryddes noe mer i lavt tresjikt / busksjikt i overgangen mellom sone 1 og 3, slik at hele sone 1 er åpen, utover enkelte større trær. I sone 3 ryddes unge løvtrær i glenner. Det innebærer at tette hasselkratt (spesielt de eldre og grovere), geitved, hagtorn og storvokste trær beholdes, men at en del yngre løvtrær ryddes i partier. Hauger med gammelt hogst- og flisavfall bør fjernes fra området. Det ble gjort ganske omfattende skogryddingstiltak i sone 1 i Om en går for fort fram med å åpne opp skogen videre inn i sone 3 vil det trolig bli veldig mye oppslag av løvkratt og ugress. Oppslag vil komme uansett etter skogrydding, men det vil trolig bli mindre om en går roligere fram. Ryddetiltakene bør derfor gjennomføres gradvis over et par år, og er ønskelig at utsettes til Deretter må oppskudd av løvkratt ryddes årlig. Gammelt hogst- og flisavfall kan selvfølgelig fjernes så raskt som mulig. 2014, 2015 Kr5.000/år Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: Alt hogst- og slåtteavfall fjernes fra området. Det kan entes kjøres vekk til avfallsmottak eller dumpes konsentrert utenom de verdifulle naturtypene. UTSTYRSBEHOV: Ljå (alternativt ryddesag med ljåklinge) Ryddesag Motorsag OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen år: 2016 Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Insektfaunaen bør inventeres. Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Søkt til: Tildelt fra: Skjøtselsavtale parter: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Ullernparken boligsameie ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Oppfølging: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Utførelse: Ullernparken boligsameie Kilder Artskart Naturbase Blindheim, T Naturundersøkelser i Oslo kommune BioFokus. Upublisert notat.

10 Ortofoto/kart Kart over lokalitetene ved Øvre Ullern. Sone 1 og 2 er slåttemark, mens sone 3 og 4 er edelløvskog. Grønne skraveringer er tidligere registrerte naturtypelokaliteter. Sone 2 og 4 utgjør lokaliteten Øvre Ullern gård NØ, BN , og sone 1 og 3 tilsvarer lokaliteten Ullern allé 55 II, BN

11 Bilder Fra det søndre området, sone 1. Øvre bilde: Området er nylig ryddet. Nedre bilde: Det er fortsatt mye løvkratt i området. Foto: Anders Thylén.

12 Ryddeavfall og flis i kanten mot skogen, sone 1 / sone 3. Foto: Anders Thylén. I kantene av sone 2 er det mye løvoppslag, som bør ryddes. Her på vestsiden. Foto: Anders Thylén.

13 Fra det nordre området, sone 2. Øvre bilde: Enga, sett mot sør. Nedre bilde: Hagemarken, sett mot nord. Foto: Anders Thylén.

14 Under morelltreet helt sør i sone 2 vokser russekål (frukter i det høyre bildet) og andre uønskede planter. Ved slåtten bør gresset herfra fjernes umiddelbart, og ikke legges ut andre steder i området. Dette gjøres for å sikre at man unngår å spre russekål, selv om all russekål skal være fjernet ved luking tidligere i sesongen. Artsliste Karplanter fra kartlegging i 2012 og 2010, komplettert med opplysninger fra Artskart. Listen er ikke fullstendig. Artgruppe Vitenskaplig navn Norsk navn Seneste funn Rødlistestatus Karplanter Acer platanoides spisslønn LC Karplanter Actaea spicata trollbær LC Karplanter Allium oleraceum vill-løk LC Sopp Auricularia mesenterica skrukkeøre NT Karplanter Bunias orientalis russekål HI Karplanter Campanula persicifolia fagerklokke LC Karplanter Campanula trachelium nesleklokke LC Karplanter Carex digitata fingerstarr LC Karplanter Centaurea scabiosa fagerknoppurt LC Karplanter Convallaria majalis liljekonvall LC Karplanter Corylus avelana hassel LC Karplanter Cotoneaster lucidus blankmispel SE Karplanter Crataegus monogyna hagtorn LC Karplanter Elymus caninus hundekveke LC Karplanter Filipendula vulgaris knollmjødurt NT Karplanter Fragaria vesca markjordbær LC Karplanter Fraxinus excelsior ask NT Karplanter Hepatica nobilis blåveis LC Karplanter Hieracium murorum skogsveve LC Karplanter Knautia arvensis rødknapp LC Karplanter Lathyrus niger svarterteknapp LC

15 Karplanter Lathyrus vernus vårerteknapp LC Karplanter Moehringia trinervia maurarve LC Karplanter Melica nutans hengeaks LC Karplanter Origanum vulgare bergmynte LC Karplanter Poa nemoreum lundrapp LC Karplanter Polygonatum odoratum kantkonvall LC Karplanter Primula veris marianøkleblom LC Karplanter Quercus robur sommereik LC Karplanter Rhamnus catharticus geitved LC Karplanter Sambucus racemosa rødhyll HI Karplanter Saxifraga granulata nyresildre LC Karplanter Seseli libanotis hjorterot LC Karplanter Stachys sylvatica skogsvinerot LC Karplanter Tanacetum vulgare reinfann LC Karplanter Tilia cordata lind LC Karplanter Trifolium pratense rødkløver LC Karplanter Ulmus glabra alm NT Karplanter Verbascum thapsus filtkongslys LC Karplanter Vicia sepium gjerdevikke LC Karplanter Viola collina bakkefiol LC Karplanter Viola mirabilis krattfiol LC Karplanter Viola odorata marsfiol SE Karplanter Viola odorata x collina marsfiol SE