Skjøtselsplan for slåttemarka på Nylen i Nordre Land kommune i Oppland.

Transkript

1 Skjøtselsplan for slåttemarka på Nylen i Nordre Land kommune i Oppland. Utarbeidet i forbindelse med handlingsplanen for slåttemark i Oppland fylke. Utarbeidet av Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS Tonje Berland Revidert utgave 2012

2 A. Generell del: Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger på Østlandet Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Østlandet og dermed gir denne regionen et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. Telemark er kjerneområde for søstermarihånd. I Svartdal-Hjartdalbygdene, Seljord og Hjartdal kommuner, finnes flere orkidérike slåttemarker med store søstermarihåndforekomster. Engene kan defineres som flekkgrisøreeng (boreal slåtteeng) med arter som småengkall, storblåfjær, marinøkkel, lifiol, skogmarihånd, brudespore, kvitkurle, grønnkurle og stortveblad. I tillegg er vårmarihånd, rødflangre, hjertegras, handmarinøkkel, storengkall og ormetunge registrert i noen av dem. Noe tørrere tjæreblomeng finnes også i Svartdal-Hjartdal med bl.a. søstermarihånd, prestekrage, tiriltunge, hårsveve, rødknapp, flekkmure, marinøkkel, gjeldkarve og engkvein. En viktig slåttemarkslokalitet med en stor søstermarihåndbestand er også registrert i Flesketveit i Tokke. Den boreale slåttemarka (flekkgrisøreeng) er skogtraktenes blomsterenger og fine utforminger finnes også bl.a. i Oslo og Akershus på Nordli, Eidsvoll, med innslag av bl.a. grov

3 nattfiol, brudespore, flekkgrisøre, hjertegras, vill-lin og marinøkkel og på Sør- Kringler på Nannestad der det finnes en rekke rødlistede sopparter. Også Rajesetra i Kongsberg kommune i Buskerud har fine slåtteenger med mye søstermarihånd, samt marianøkleblom, harerug, storblåfjær, flekkgriseøre, dunkjempe og gjeldarve. Veirublomst, sandarve og vanlig marinøkkel er også funnet i tørrenger på Rajesetra. Østlandets største solblombestand er registrert på Mikkelrud i Aurskog-Høland i Oslo og Akershus. Lokaliteten har vært slått kontinuerlig i ca. 300 år og er meget artsrik med arter som bakkesøte, brudespore, flekkmarihånd, flekkgrisøre, marinøkkel og rødknapp. En annen meget artsrik lokalitet i Aurskog-Høland er Lysaker. Der vokser bl.a. flekkgrisøre, brudespore, enghaukeskjegg, bakkesøte, vanlig nattfiol, prestekrage og knollerteknapp. På flere av disse lokalitetene finnes den boreale enga (flekkgrisøreenga) i mosaikk med tørr-frisk fattigeng (som også kan være meget artsrik) og/eller skogstorkenebb-ballblomenger (frisk, næringsrik eng). Denne boreale engtypen er frodigere enn flekkgrisøreeng. Dette er fjelltraktenes og Nord-Norges blomsterenger. I sør er de kulturavhengige (først og fremst knyttet til slåttemark) og på sterk tilbakegang. Særlig viktige lokaliteter finnes i den sør-vestligste delen av ballblomens utbredelsesområde for eksempel i Telemark i Svartdal-Hjartdalområdet. Nevnes bør også Bøenseter i Aremark i Østfold; her vokser bl.a. bakkesøte, stavklokke, marinøkkel, gullkløver, nattfiol, harerug, blåknapp, solblom, enghaukeskjegg og griseblad. Gode insektforekomster med flere nye arter for Norge er også registrert her. I Hedmark finnes flere enger innen Gravbergetområdet i Våler kommune. Karakteristiske arter for disse engene er småengkall, knollerteknapp, prestekrage, gulaks, karve og harerug samt skogmarihand, hvitbladtistel og ballblom i enkelte friskere partier. Disse engene er fortsatt i hevd ved slått og har ikke blitt gjødslet. I Stange kommune finnes rikere engtyper ved Oppset med bl.a. brudespore, flekkgriseøre, solblom og storblåfjær. Stjerneområder med artsrik frisk fattigeng, boreal slåtteeng og/eller frisk næringsrik eng finnes også i Buskerud i øvre Numedal og Hallingdal. Rygh-setra i Nedre Eiker, som skjøttes av Naturvernforbundet, bør også nevnes. I Oslofjorden finnes rester av slåttemarker på kambrosilur bl.a. på Hovedøya. Her finnes eng (knollmjødurteng) som domineres av smaltimotei og har et stort artsmangfold med bl.a. aksveronika, fagerknoppurt, enghavre, gullkløver, bakkekløver og rundskolm. Denne enga har skjøtselsplan og slås årlig. En viktig lokalitet med kalkrike tørrenger med arter som dunhavre, hjertegras, marianøkleblom, flekkmure, gjeldkarve, flekkgrisøre og gulmaure finnes i Telemark, på Marker-gårdene i Skien. Viktige dunhavreenglokaliteter finnes også i sentrale fjellstrøk. Slåttemarkene i Vågå i Oppland var eksempel på det med karakteristiske arter som bitterblåfjær, blåmjelt, fjellnøkleblom, marinøkkel, bakkesøte og brudespore (Norderhaug 1988). Restenger av denne typen er viktige å ivareta. På kambrosiluren i dalførene fantes det tidligere knoppurteng, men de fleste av disse kalktørrengene har forsvunnet. En av de viktigste gjenværende kalktørrengene på Østlandet finnes på Gile, Østre Toten. Den er artsrik med arter som markmalurt, dragehode, bakkestarr, smånøkkel og mange rødlistete arter av beitemarkssopp.

4 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes/ev.hesjes før det fjernes. Bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i

5 rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder.ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider:

6 *Navn på lokaliteten Nylen *Kommune Nordre Land Naturtype - Feltskjema *Lokalitetsnr. UTM: (EUREF89) *Registrert i felt av: Geir Høitomt, Tonje Berland *Dato: Reinventert sommer/høst 2012 Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige): 2010 Geir Høitomt, 2011/2012 Tonje Berland og Geir Høitomt *Hovednaturtype: Kulturlandskap, Slåttemark D01 Utforminger: Størstedelen av slåttemarka (90%) er frisk/tørr eng med jevn, slak helning. I sør er det innslag av furu og bjørk (5%), og i nord bjørk og noe stein (5%), men det blir slått mellom trær/steiner. *Verdi (A, B, C): Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.): A Se skjøtselsplan Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11): Ingen Stedkvalitet Hevd Bruk: Nåværende Tidligere < 20 m x God x Slått x x m Svak Beite m Ingen Pløying > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving Torvtekt Brenning Park/hagestell *OMRÅDEBESKRIVELSE INNLEDNING: Kartleggingen er gjort på oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplaner for viktige slåttemarker i fylket. Det er lagt vekt på artsinventar, samt dialog med grunneier om tidligere og nåværende hevd for slåttemarka på Nylen. Det er tidligere gjort kartlegging av slåttemarka i forbindelse med Nordre Land kommunes kartlegging av skjeggklokke (Høitomt, G.) og utforming av enklere skjøtselsplan i 2011 (Høitomt, G. og Berland, T. 2011). Slåttemarka er p.t. ikke lagt inn i Naturbase. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Nylen ligger på rundt 750 m.o.h. Bruket ligger inntil Fylkesvei 196 i Nordre Land. Slåttemarka er slik plassert i terrenget at den skaper en meget godt synlig modell på godt skjøttet og artsrik eng. Bruket er et av de første opprettet til seterdrift i området og dateres tilbake til 1700, 1800-tallet. Området rundt bruket ble hovedsakelig benyttet til utmarksslått og beitemark i forbidelse med setring. Siden fylkesveien mot Synnfjell, et stort hytte- og fritidsområde, passerer svært tett på eiendommen i øst utgjør enga derfor et perfekt utstillingsvindu med slåttemark for forbipasserende på veien. Berggrunnen i området består av sedimentære bergarter med overgang til leirskifer, sandstein og kalkstein. Innslaget av kalkrike bergarter gir opphav til noe mer kravfulle arter. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Naturtype slåttemark D01 i god hevd. Størstedelen av slåttemarka har en slak helning med lite eller svært få ujevnheter i marka og tørr til middels utforming. Stedvis er det mer ulendt i kantene av arealet, spesielt i nord og sørenden av slåttemarka der enga har innslag av bjørketrær og noe stein. Vegetasjonstypen er frisk/tørr, middels baserik eng (G8). ARTSMANGFOLD: Karakterarter: Skjeggklokke, blåklokke, prestekrage, engkvein, gulaks, gullris, prestekrage, engsmelle, ryllik, harerug, legeveronika, storengkall, rødkløver m.fl. Av mer sjeldne arter er det registrert marinøkkel. RØDLISTEARTER (Norsk rødliste for arter 2010): Skjeggklokke Campanula barbata, sårbar (VU). Stort antall av rødlistearten jevnt fordelt utover arealet. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: En svært godt ivaretatt slåtteng som utgjør en del av tunet. Enga er et flott og iøynefallende eksempel på artsrik slåttemark. Spesielt det store innslaget av skjeggklokke er imponerende. Kantene av enga der det er noe mer berglendt er trebesatt med en del småbjørk. Her er det av betydning å holde eventuelle oppslag av furu, gran og bjørk nede. Slåttemarka har vært skjøttet kontinuerlig over lang tid, i minimum 60 år og har sannsynligvis blitt benyttet til kombinert slåttemark/beite i hvert fall i 100 år. Sen slått med bortfrakting av gresset har vært gjennomført i flere tiår. Det er ikke registrert noen negative påvirkninger på enga, og da den ligger i overkant av opparbeidede og gjødslede jordbruksarealer er den skjermet for eventuell avrenning fra dette og økning i næringsinnhold. Veien som passerer tett på utgjør ingen trussel da trafikken er liten og en eventuell avrenning av veisalter og annen forurensning blir bufret av en dyp grøft mellom slåttemarka og veien. FREMMEDE ARTER: Ingen fremmede arter registrert

7 SKJØTSEL OG HENSYN: (Se også skjøtselsplan) Slåttemarka på Nylen slås årlig sent på året, fra midten til slutten av august. Det benyttes tohjuls slåmaskin i kombinasjon med ljå der det er vanskeligere å komme til. Slåttehøyet er for det meste blitt fraktet bort direkte etter slått, men har til tider blitt liggende en dag eller to på marka. Det er ønskelig å kunne gjennomføre bakketørking på Nylen hvert 2-3 år da det vil være med på å sikre en god frøtilførsel av alle artene i enga. En del av frømaterialet vil kunne gå tapt om gresset bare fraktes vekk direkte etter slått, dette gjelder spesielt år hvor det er sen utvikling for plantene på grunn av værforhold. Skjøtselen slik den har vært gjennomført i mange år fungerer bra, og enga er svært jevn og velholdt. I endene av enga blir det slått med ljå, da tohjuls slåmaskin ikke kommer til. Denne skjøtselen bør fortsette, og det er av stor betydning å rydde vekk oppslag av nye småtrær av bjørk, furu, gran og einer slik at de ikke etablerer seg ute på flaten eller i kantene. Dette vil normalt hindres ved vanlig årlig ljåslått av partiene, men det bør ryddes med sag hvis oppslaget på et tidspunkt skulle bli stort. Eiendommen er beskyttet av et gjerde som hindrer beitedyr (sau) å komme inn på slåttemarka. Det er viktig at ikke beitedyr kommer inn på eiendommen og spiser og samtidig gjødsler enga. KULTURMINNER: Ingen registrert DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Det finnes flere lokaliteter med skjeggklokke i området rundt Nylen. Slåttemarka fremstår derfor som en del av en større populasjon av arten og artens levesteder. Bruket representerer også et utstillingsvindu med svært godt skjøttet slåttemark, og representerer på dette vis innslaget av de gamle blomsterengene som var mye vanligere før. Med beliggenhet tett på veien er Nylen og slåttemarka med på å representere et iøynefallende innslag av en eldre skjøtselsform som var vanlig før. VERDIBEGRUNNELSE: Slåttemarka er vurdert til å ha verdi A. Dette er en meget godt ivaretatt slåttemark med lang kontinuitet i skjøtselen. Enga er artsrik og er med sin jevne utforming særskilt vakker og av gjennomgående høy og jevn kvalitet over hele arealet. Spesielt det imponerende store innslaget av skjeggklokke (VU) hever verdien ytterligere. SKJØTSELSPLAN Utformet av: Tonje Berland og Geir Høitomt i samarbeid med grunneier ID Naturbase: Ikke lagt inn Firma: Dokkadeltaet nasjonale våtmarkssenter AS Gnr/bnr: 81/4 Kommune: Nordre Land UTM: 32N N Ø Dato for skjøtselsplan: Areal, nåværende: 1,2 daa SKJØTSEL OG HENSYN: Slåttemarka på Nylen slås årlig sent på året. Det benyttes tohjuls slåmaskin i kombinasjon med ljå der det er vanskeligere å komme til. Det er ønskelig å kunne gjennomføre bakketørking på Nylen hvert 2-3 år da det vil være med på å sikre en god frøtilførsel av alle artene i enga. Da enga består av et ganske lite areal er det også svært gjennomførbart med relativt liten arbeidsmengde på raking, vending og sette i haug/såter. Enga er svært jevn og velholdt og endene av enga blir slått med ljå. Det er av viktig at det holdes oppsyn med at oppslag av nye småtrær av bjørk, furu, gran og einer ikke etablerer seg ute på flaten eller i kantene. Det er heller ikke ønskelig med etablering av store skyggeskapende trær i tilknytning til slåttemarka, da den er svært åpen og soleksponert i utforming. Dette vil normalt hindres ved vanlig årlig ljåslått av partiene, men det bør ryddes med sag hvis oppslaget på et tidspunkt skulle bli stort. Der viktig at ikke beitedyr kommer inn på eiendommen og spiser og samtidig gjødsler enga. Dette fører til økning i næringsinnholdet i jorda, samt at beitedyr kan fjerne/spise viktige arter før disse får produsert nytt frømateriale. MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Hovedmålet er å opprettholde artssammensetningen og artsmangfoldet i enga gjennom fortsatt tradisjonell skjøtsel av arealet. Skjøtselen er svært god og bør fortsette på samme måte fremover, med kun små justeringer eller tillegg i forhold til skjøtselsplan. Lokaliteten er et meget godt eksempel på lang kontinuitet i skjøtsel, og på slåttemark med stort innslag av skjeggklokke. Enga er plassert slik i landskapet at den utgjør et flott utstillingsvindu for veiledning og oppmerksomhet rundt slåttemark og bevaring av slike enger. Det er derfor av største viktighet at arealet består og at den tradisjonelle skjøtselen ikke opphører. Slåttemarka vil også kunne benyttes som lokalitet for informasjon, med et skilt om slåttemark på grunn av den gode beliggenheten og flotte utformingen med mye skjeggklokke.

8 AKTUELLE TILTAK: Generelle tiltak: Årlig høsting i form av slått er den beste skjøtselen av arealet på Nylen. Det er gunstig om slåtten foretas relativt sent og at gresset bakketørkes noe før det fjernes. Ingen slått før 10 juli, jf. også A. Generell del: Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker. Det må ikke påføres kunstgjødsel på enga og gresset må fjernes fra slåttemarka etter en eventuell bakketørking. Høyet må fraktes vekk fra slåttemarka og ikke komposteres/kastes i nærheten av slåttemarka da dette kan være med på å gjødsle arealet. Om oppslaget av småbjørk skulle bli stort bør dette ryddes da for mye skygge etter hvert vil kunne føre til at lyskrevende og spesialiserte arter i slåtteenga vil forsvinne. Kort oppsummert: - slått av arealet med tohjuls slåmaskin - ljåslått på de vanskeligst tilgjengelige og steinete partiene - hvert 2-3 år bakketørking - fjerning av all biomasse - ingen kunstgjødsling - forhindre oppslag av trær i kantene/på flata Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Ingen nødvendige restaureringstiltak på dette tidspunkt. Arealet som utgjør den nåværende slåttemarka på Nylen antas å være det siste av slåttemark på eiendommen ettersom de øvrige delene er blitt utnyttet til jordbruk i lengre tid og gjødslet med kunstgjødsel regelmessig. Det er derfor lite potensial for å utvide/restaurere mer areal til slåttemark. Kostnad/timer: Skjøtselen ligger på rundt 2 dagsverk for slått, raking og bortfrakting. Skal gresset bakketørkes på tradisjonelt vis med vending etc. beregnes ca.(2 dagsverk) ekstra. Totalt 3-4 dagsverk. Skjøtsel foregår hovedsakelig med tohjuls slåmaskin. En liten del slås med ljå (ca. 0,3 daa). Kostnad (pr.2012): Da dette er en liten lokalitet bør beløpet ikke beregnes ut ifra sats pr daa. Totalt ca: ,- kr. Dette er absolutt minimumsbeløp og uten bakketørking. Kontroll: (Dato) Aktuelle årlige skjøtselstiltak utover de generelle: Ikke behov for slike tiltak på dette tidspunkt. UTSTYRSBEHOV: Tohjuls slåmaskin, ljå, traktor, river/raker. Grunneier står pr. d.d. selv for det meste av utstyr. OPPFØLGING: Enkel reinventering av lokaliteten samt revidering av skjøtselsplanen innen Det er åpent for mindre endringer/tillegg i planen i løpet av dette tidsrommet. Tilskudd søkt år: Søkt til: Tilskudd tildelt år: Tildelt fra: Skjøtselsavtale parter: Fylkesmannen i Oppland og grunneier Henning Brattlien ANSVAR: Person(er) som har ansvar for iverksetting av skjøtselsplanen: Henning Brattlien

9 Vedlegg 1. Kart over slåttemark Nylen. Figur 1. Avgrensing av slåttemarka på Nylen.

10 Vedlegg 2. Bilder av slåttemarka på Nylen. Bilde 1. Slåttemarka sett mot sørøst. Bilde 2. Slåttemarka sett mot nordøst.

11 Bilde 3. Meget høyt antall av skjeggklokke i enga. Bilde 4. Høstslått av enga viser tydelig beliggenheten som utstillingsvindu langs veien. Fv196 går langs gjerdet til venstre i bildet.

12 Vedlegg 3. ARTSLISTE NYLEN (Ikke uttømmende) Aurikkelsveve x Fjellfrøstjerne Nattfiol Bakkemynte Fjellmarikåpe x Nyresoleie Bakkestjerne Fjellnøkleblom Nyseryllik Bakkesøte Fjellrapp x Prestekrage x Ballblom Fjelltimotei x Prikkperikum Beitestarr x Fjelltistel Ryllik x Bekkeblom Flekkgrisøre Rød jonsokblom x Bergmynte Flekkmarihånd x Rødkløver x Bergskrinneblom Flekkmure x Rødknapp x Bitterbergknapp Fuglevikke x Rødsveve Bitterblåfjær Følblom x Rødsvingel x Bittersøte Gjeldkarve x Sauesvingel Bjønnbrodd Grasstjerneblom x Setergråurt x Bjørnekjeks Groblad x Skjeggklokke x Bleikstarr Grønnkurle Skoggråurt x Blåklokke x Gulaks x Skogkløver x Blåknapp Gullris x Skogstorkenebb x Blåkoll Gulmaure Slirestarr Blåtopp Hanekam Sløke Blåveis Harerug x Smalkjempe x Brudespore Hengeaks x Smyle x Bråtestarr Hjertegras Smørbukk Burot Hvitbladtistel x Småengkall x Dragehode Hvitkløver x Småmarimjelle x Dunhavre Hvitkurle Snøsøte Dunkjempe x Hvitmaure x Stemorsblomst x Dvergjamne x Hårfrytle Storblåfjær Einer x Hårstarr x Stornesle Einstape Hårsveve x Stortveblad Engfiol x Jonsokkoll x Stormarimjelle x Engforglemmegei x Jåblom Svarttopp Engfrytle x Kanelrose Sølvbunke x Enghaukeskjegg Karve x Sølvmure Enghavre Kattefot x Tepperot x Enghumleblom Kjerteløyetrøst x Timotei Engklokke Kongsspir Tiriltunge x Engknoppurt Kornstarr Turt Engkvein x Kranskonvall Tveskjeggveronika x Engnellik Legeveronika x Tyrihjelm x Engsmelle x Liljekonvall Vanlig høymole Engsnelle Lintorskemunn Vendelrot Engsoleie x Løvetann, sp x Vill-lin Engsyre x Maiblom x Øyentrøst, sp x Engtjæreblom Marianøkleblom Åkerforglemmegei Fagerklokke Marikåpe, sp x Takløk Fagerknoppurt Marinøkkel x Småbergknapp Finnskjegg x Markjordbær x Fjellflokk Firblad Mjødurt Toppklokke Firkantperikum x Myrklegg Veikveronika