Skjøtselplan for Sarabråten, slåttemark, Oslo kommune.

Transkript

1 Østlandet Skjøtselplan for Sarabråten, slåttemark, Oslo kommune. Ruinene ved Sarabråten. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: BioFokus 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Anders Thylén OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Oslo og Akershus LITTERATURREFERANSE (for skjøtselsplanen): Thylén, Anders Skjøtselsplan for Sarabråten, slåttemark.

2 Innhold Innhold... 2 A. Generell del... 3 Slåttemarksutforminger på Østlandet... 3 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker... 4 B. Spesiell del: (se veiledning til tabellen nederst i dokumentet)... 6 Kilder Ortofoto/kart Bilder Artsliste... 15

3 A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger på Østlandet Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Østlandet og dermed gir denne regionen et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. Telemark er kjerneområde for søstermarihånd. I Svartdal-Hjartdalbygdene, Seljord og Hjartdal kommuner, finnes flere orkidérike slåttemarker med store søstermarihåndforekomster. Engene kan defineres som flekkgrisøreeng (boreal slåtteeng) med arter som småengkall, storblåfjær, marinøkkel, lifiol, skogmarihånd, brudespore, kvitkurle, grønnkurle og stortveblad. I tillegg er vårmarihånd, rødflangre, hjertegras, handmarinøkkel, storengkall og ormetunge registrert i noen av dem. Noe tørrere tjæreblomeng finnes også i Svartdal-Hjartdal med bl.a. søstermarihånd, prestekrage, tiriltunge, hårsveve, rødknapp, flekkmure, marinøkkel, gjeldkarve og engkvein. En viktig slåttemarkslokalitet med en stor søstermarihåndbestand er også registrert i Flesketveit i Tokke. Den boreale slåttemarka (flekkgrisøreeng) er skogtraktenes blomsterenger og fine utforminger finnes også bl.a. i Oslo og Akershus på Nordli, Eidsvoll, med innslag av bl.a. grov nattfiol, brudespore, flekkgrisøre, hjertegras, vill-lin og marinøkkel og på Sør-Kringler på Nannestad der det finnes en rekke rødlistede sopparter. Også Rajesetra i Kongsberg kommune i Buskerud har fine slåtteenger med mye søstermarihånd, samt marianøkleblom, harerug, storblåfjær, flekkgriseøre, dunkjempe og gjeldarve. Veirublomst, sandarve og vanlig marinøkkel er også funnet i tørrenger på Rajesetra. Østlandets største solblombestand er registrert på Mikkelrud i Aurskog-Høland i Oslo og Akershus. Lokaliteten har vært slått kontinuerlig i ca. 300 år og er meget artsrik med arter som bakkesøte, brudespore, flekkmarihånd,

4 flekkgrisøre, marinøkkel og rødknapp. En annen meget artsrik lokalitet i Aurskog-Høland er Lysaker. Der vokser bl.a. flekkgrisøre, brudespore, enghaukeskjegg, bakkesøte, vanlig nattfiol, prestekrage og knollerteknapp. På flere av disse lokalitetene finnes den boreale enga (flekkgrisøreenga) i mosaikk med tørr-frisk fattigeng (som også kan være meget artsrik) og/eller skogstorkenebb-ballblomenger (frisk, næringsrik eng). Denne boreale engtypen er frodigere enn flekkgrisøreeng. Dette er fjelltraktenes og Nord-Norges blomsterenger. I sør er de kulturavhengige (først og fremst knyttet til slåttemark) og på sterk tilbakegang. Særlig viktige lokaliteter finnes i den sør-vestligste delen av ballblomens utbredelsesområde for eksempel i Telemark i Svartdal-Hjartdalområdet. Nevnes bør også Bøenseter i Aremark i Østfold; her vokser bl.a. bakkesøte, stavklokke, marinøkkel, gullkløver, nattfiol, harerug, blåknapp, solblom, enghaukeskjegg og griseblad. Gode insektforekomster med flere nye arter for Norge er også registrert her. I Hedmark finnes flere enger innen Gravberget-området i Våler kommune. Karakteristiske arter for disse engene er småengkall, knollerteknapp, prestekrage, gulaks, karve og harerug samt skogmarihand, hvitbladtistel og ballblom i enkelte friskere partier. Disse engene er fortsatt i hevd ved slått og har ikke blitt gjødslet. I Stange kommune finnes rikere engtyper ved Oppset med bl.a. brudespore, flekkgriseøre, solblom og storblåfjær. Stjerneområder med artsrik frisk fattigeng, boreal slåtteeng og/eller frisk næringsrik eng finnes også i Buskerud i øvre Numedal og Hallingdal. Rygh-setra i Nedre Eiker, som skjøttes av Naturvernforbundet, bør også nevnes. I Oslofjorden finnes rester av slåttemarker på kambrosilur bl.a. på Hovedøya. Her finnes eng (knollmjødurteng) som domineres av smaltimotei og har et stort artsmangfold med bl.a. aksveronika, fagerknoppurt, enghavre, gullkløver, bakkekløver og rundskolm. Denne enga har skjøtselsplan og slås årlig. En viktig lokalitet med kalkrike tørrenger med arter som dunhavre, hjertegras, marianøkleblom, flekkmure, gjeldkarve, flekkgrisøre og gulmaure finnes i Telemark, på Marker-gårdene i Skien. Viktige dunhavreenglokaliteter finnes også i sentrale fjellstrøk. Slåttemarkene i Vågå i Oppland var eksempel på det med karakteristiske arter som bitterblåfjær, blåmjelt, fjellnøkleblom, marinøkkel, bakkesøte og brudespore (Norderhaug 1988). Restenger av denne typen er viktige å ivareta. På kambrosiluren i dalførene fantes det tidligere knoppurteng, men de fleste av disse kalktørrengene har forsvunnet. En av de viktigste gjenværende kalktørrengene på Østlandet finnes på Gile, Østre Toten. Den er artsrik med arter som markmalurt, dragehode, bakkestarr, smånøkkel og mange rødlistete arter av beitemarkssopp. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes/ev.hesjes før det fjernes. Bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong.

5 Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder.ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider:

6 B. Spesiell del: (se veiledning til tabellen nederst i dokumentet) SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten Sarabråten ID i Naturbase Tidligere BN , men vil som følge av disse registreringane bli skilt ut frå denne og få nytt nr. Registrert i felt av: Anders Thylén Kommune Oslo Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Det er gjort en rekke feltregistreringer i området, i forbindelse med naturtypekartlegging, private turer etc, bl.a utført av Terje Blindheim, Bård Bredesen, Jan Wesenberg og Cathrine Whist. Naturtypedata er registrert i Naturbase av BioFokus i 2001, oppdatert av Bård Bredesen i Områdenr. Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: 2013 Utløper år: 2022 Hovednaturtype: Slåttemark (D01) 100 % Utforminger: Frisk næringsrik natureng (D0113) 60 % Frisk/tørr middels baserik eng (D0107) 30 %. Verdi (A, B, C): A Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Gjengroing, fremmede arter. Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Artsfunn er lagt inn i BioFokus artsfunnbase (BAB) og er tilgjengelige i Artskart. Flere bilder finnes hos BioFokus. Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m x God Slått x Torvtekt Frisk næringsrik natureng (G13) Frisk/tørr middels baserik i lavlandet, engtjæreblom-utforming (G7a) m Svak x Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd x Gjødsling Dårlig Lauving OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Lokaliteten er tidligere registrert som hagemark, først lagt inn i Naturbase av BioFokus i 2001, og er deretter oppdatert i Slåttemarken (delt på fire polygoner) er i 2013 skilt ut som en egen lokalitet, som ligger innfelt i den gamle hagemarkslokaliteten. Dette er gjort av BioFokus ved Anders Thylén i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplan for slåttemark på oppdrag fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger inntil ruinene på Sarabråten, på østsiden av Nøklevann i Oslo kommune. Den utgjørs av fire større og mindre engpartier på terrasser i den vestvendte skråningen ned mot Nøklevann. Berggrunnen består av granat-biotittgneis, stedvis med innslag av amfibolitt og kalksilikat. Morenedekket varierer fra tynt og usammenhengende til tykkere og relativt næringsrikt jordsmonn. Området ligger rundt marin grense ca m.o.h., hovedsakelig i boreonemoral vegetasjonssone og svakt oseanisk seksjon, men nær grense mot sørboreal sone og overgangsseksjon. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Naturtypen er en slåttemark (D01) med litt varierende karakter. Øvre deler karakteriseres som frisk næringsrik natureng (D0113), mens frisk/tørr middels baserik eng (D0107) finnes på mer grunnlendt mark nedover mot vannet. Vegetasjonstyper er tilsvarende frisk næringsrik natureng (G13) og frisk/tørr middels baserik eng, engtjæreblom-utforming (G7a). Sistnevnte ligger i grenseland mot lavurteng av typen boreal slåtteng (G16a). Både engtjæreblomeng og boreal slåtteeng vurderes av Fremstad og Moen (2001) som truede vegetasjonstyper (EN -CR). Den øverste enga (skråningen sørøst for ruinene) er av frisk næringsrik type med en blanding av høystauder, lågurter og engarter. Den omgis av en hagemarkspreget edelløvskog. Terrassen under ruinene mot nordvest er hovedsakelig av samme friske, frodige engtype. Her er det også noe mer grunnlendt tørrbakkepreg i kanten nærmest under ruinen. Nordvest for denne terrassen er det tette hasselkratt til en kommer ned til neste terrasse med mer grunnlendt mark og en tørrere engtype. Her er et glissent tresjikt av furu og bjørk, og rik flora. Skråningen ned mot vannet i sørvest er forholdsvis skyggefull med store grantrær og en del yngre løvskog, men her finnes en liten engrest langs stien.

7 ARTSMANGFOLD: I de friske engene veksler høystauder som skogstorkenebb, hvitbladtistel og enghumleblom med lågurtskogsarter som blåveis, tysbast og skogvikke samt engarter som rødknapp, prestekrage og knollerteknapp. Forholdsvis kravstore arter som marianøkleblom, fagerklokke og nattfiol forekommer også. På mer grunnlendt mark i kanten under ruinene vokser bl.a. engtjæreblom og markjordbær. Det mest artsrike engpartiet er på på den laveste terrassen ned mot vannet i nordvest. I de brattere kantene mot vannet vokser rognasal. I enga vokser, i tillegg til mange av de samme artene som i de øvre engene, kravstore arter som storengkall, flekkgriseøre, kattefot og storblåfjær. Stavklokke (NT) forekommer et par steder, spesielt i glennen i skråningen sør for ruinene. Spurvefuglefaunaen er relativt rik, med bl.a. en del hakkespetter (bl.a. dvergspett), og det er funnet en del kravstore marklevende sopp i kantsonene rundt engene. Det kan være potensial for en artsrik insektfauna. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Sarabråten har trolig vært husmannsplass siden middelalderen. Engene ligger på den gamle innmarka hvor slått har vært tradisjonell bruk. Fra midten av 1800-tallet til tidlig 1900-tall fungerte Sarabråten som landsted og mye brukt utfartssted. Bygningene ble revet i 1917 i forbindelse med opprettelse av Nøklevann som drikkevannskilde. Videre under 1900-tallet har nok engene nærmest ruinene blitt holdt i hevd av hensyn til friluftslivet og kulturminne, men de mindre sentrale delene av kulturmarken har etter hvert grodd mer og mer igjen. De øvre engene har til dels vært sterkt gjengrodd med løvskog, og nedover terrassene mot vannet er det til dels tette (og unge) hasselkratt. Oslo kommune, Bymiljøetaten, har startet restaurering av kulturmarken i Den øverste enga er åpnet ved at det er hogd en del skog, og mot nordvest er det ryddet noe i hasselkrattene og i enga på terrassen under ruinen. Den øverste gjenåpnede enga har en del gjenstående stubber og relativt mye oppslag av einstape. FREMMEDE ARTER: I de grunnlendte kantene under ruinen vokser rikelig med gravbergknapp (SE svært høy risiko iht. Norsk svarteliste 2012). I skogkantene under ruinen vokser også gullregn (SE), syrin (HI høy risiko) og duftskjærsmin (LO lav risiko). Fremmede mispler finnes et par steder. Hagelupin (SE) er funnet i området tidligere, men ble ikke observert ved befaring i KULTURMINNER: Ingen kjente utover ruinene ved Sarabråten. SKJØTSEL OG HENSYN Det er laget en detaljert skjøtselsplan for området. I tillegg til årlig slått er det en del behov for krattrydding, spesielt de første årene, for å åpne opp enda mer. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Engene er en del av et helhetlig landskap rundt Sarabråten, med hagemarkspreget løvskog omgitt av bar- og blandingsskoger av lågurttype. Stavklokke har gode bestander flere steder i nærområdet, og vokser bl.a. rikelig langs med turveien nært vannet nordvest for lokaliteten. VERDIBEGRUNNELSE: Åpne enger, omkranset av hagemark, som er i aktiv hevd med slått. Slåtteeng er vurdert som sterkt truet (EN) i rødliste for naturtyper En rødlistet vegetasjonstype (EN) og en rødlisteart (NT) finnes, og floraen er generelt relativt rik. Verdien oppgraderes til svært viktig (A-verdi), men forutsetter at restaureringarbeid og hevd fortsetter. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTM PM ? Kontakt med grunneier UTFORMET AV: Anders Thylén Gnr/bnr. 109/1 AREAL (nåværende): 6,7 daa. Befaring sammen med Oslo kommune, Bymiljøetaten, samt telefon- og e- postkontakt i etterkant, bl.a. i forbindelse med drøfting av utkast av planen. FIRMA: BioFokus AREAL etter evt.restaurering: Alt aktuelt slåttemarksareal er inkludert Del av verneområde? Nei.

8 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Opprettholde / restaurere arealer med åpen, urterik slåtteeng, med tilhørende artsmangfold. Konkrete delmål: Engene skal ha større lysinnslipp enn i dag. Det gjelder spesielt sone 1 og 3. Ev. spesifikke mål for delområde(r): Sone 1: Sonen skal være fri for trær og busker. Sone 2: Spredte grove furuer kan beholdes, for øvrig skal engen være åpen. Sone 3: Spredte enkelttrær kan beholdes og fristilles, for øvrig skal engen være åpen. Sone 4: Spredte enkelttrær kan beholdes og fristilles, for øvrig skal engen være åpen. Enga skal utvides noe ved å åpne opp et par steder på nordøstsiden, hvor det i dag er litt åpen skog. Tilstandsmål arter: Stavklokke skal ha minimum to forekomster i området. Sone 1 skal ha minimum 10 blomstrende planter. Sone 2 skal ha en rik lavurtengflora, med gode bestander av arter som storengkall, flekkgrisøre og storblåfjær. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Fremmede arter med høy / svært høy risiko skal ikke forekomme i området.

9 AKTUELLE TILTAK: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: For hele området gjelder at etter slått tørkes gresset (om mulig) på bakken for best mulig frøspredning, før det rakes sammen og kjøres vekk. Slåttetidspunktet bør være etter at fleste plantene har blomstret og satt frø. Hoveddelen av engene bør på sikt kunne slås med tohjulsmaskin, mens enkelte steinete eller fuktige partier må slås med ljå. Det må ikke tilføres gjødsel i engene. Sone 1 (0,5 daa): Glennen sør for ruinene. Trær og busker innenfor sonen ryddes vekk. Fremmede arter bør fjernes også i skogkantene rundt. Enkelte trær utenfor sonen, mot sør og vest, hogges for å øke lystilgangen Kr5.000/år Slått hvert 3. år, utføres i andre halvdel av august (de årene det ikke slås må oppskudd av løvrenninger likevel fjernes, se nedenfor). 2013, ,5 daa kr1.500/daa Sone 2 (1,4 daa): Terrassen nederst mot vannet, lengst mot NV. Bjørker samt enkelte andre småtrær på flaten hogges. Rognasal spares Kr? Årlig slått i første halvdel av august. Mindre tidsavvik år om annet er ikke kritisk. Årlig 1,4 daa kr1.500/daa Sone 3 (1,7 daa): Terrassen nærmest under ruinen, mot NV. Rydding av gullregn og syrin. Enkelte andre småtrær kan og hogges. Enkelte trær utenfor sonen, mot sør og vest, hogges for å øke lystilgangen. Luking av gravbergknapp i skråningen. 2013, 2014 kr10.000/år Årlig slått i første halvdel av august. Mindre tidsavvik år om annet er ikke kritisk. Årlig 1,7 daa kr1.500/daa Sone 4 (3,1 daa): Skråningen i SØ. Noe rydding i kantsonen mot nordøst, spesielt i de partene hvor det er litt åpent fra før. Grove hasselkjerr spares. I selve enga fjernes et par osper samt en gran i hjørne i sør. Ospene bør ringbarkes og felles etter et par år. Stubber som står igjen fra i fjor kappes med motorsag, så lavt som mulig mot bakken. Årlig slått i første halvdel av august. Mindre tidsavvik år om annet er ikke kritisk Årlig Kr20.000/år 3,1 daa kr1.500/daa Alle soner: Rydding av oppslag av løv- og buskkratt årlig med ryddesag. Arbeidet skal utføres i august etter slåtten, ikke tidligere for å unngå skader i blomstringstiden, ikke senere for å ha god effekt på løvkrattet. Det er viktig å rydde langs kantene sånn at skogen ikke gror innover i enga. Alt hogstavfall fjernes umiddelbart fra området. Årlig 6,7 daa kr1.000/daa Rydding av fremmede arter i og inntil områdene. 2013, 2014 Kr5.000/år Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: Hogst- og slåtteavfall kjøres vekk alternativt brennes på egnet sted i nærområdet utenfor lokaliteten. Slåtteavfall kan evt dumpes konsentrert i skogen sør for sone 4. Gammel kvist bør kjøres ut eller evt konsentreres til få hauger utenom de verdifulle arealene. Andre aktuelle tiltak: Det kan vurderes om en skal rydde mer i hasselkrattene mellom sone 2 og 3. UTSTYRSBEHOV: Tohjulsmaskin Ljå (alternativt ryddesag med ljåklinge) Ryddesag Motorsag OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen år: 2018 Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Insektfaunaen kan evt reinventeres en bit ut i perioden. Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Søkt til: Tildelt fra: Skjøtselsavtale parter: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Oslo kommune, Bymiljøetaten ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Oppfølging: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Utførelse:

10 Kilder Artskart Naturbase Saugstad, E. 2000, revidert utgave Østmarka fra A til Å. Frie Fuglers forlag. Bård Bredesen, pers.med. juli Ortofoto/kart Slåttemark ved Sarabråten med inndeling i skjøtselssoner.

11 Bilder Restaurert eng i skråning SØ ruinene, sone 4. Fra PM mot NV. Foto: Anders Thylén. Gamle bilder fra Sarabråten. Venstre ca 1880, tatt fra omtrent samme punkt som bildet ovenfor. Foto. Axel Lindahl. Norsk Folkemuseum. Høyre fra Oslo museum, Byhistorisk samling.

12 Blomstereng nederst i sone 4. Foto: Anders Thylén. Fra ruinen ned mot terrassen under, sone 3. Fra PM Foto: Anders Thylén.

13 Enga på den nederste terrassen, sone 2. Fra ca PM Øverst mot NØ, nederst mot S. Foto: Anders Thylén.

14 Stavklokke, sone 1. Foto: Anders Thylén.

15 Grunnlendt eng i sone 2. V: Med bl.a. flekkgrisøre, storengkall og storblåfjær. H: Storengkall. Foto: Anders Thylén. Artsliste Karplanter fra kartlegging i skjøtselsplanprosessen, men komplettert med opplysninger fra Artskart. Xx Kommer senere