Skjøtselplan for Pastor Fangens vei, slåttemark, Oslo kommune.

Transkript

1 Østlandet Skjøtselplan for Pastor Fangens vei, slåttemark, Oslo kommune. Liten, men rik, engrest ved Pastor Fangens vei. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: BioFokus 2013 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Anders Thylén OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Oslo og Akershus LITTERATURREFERANSE (for skjøtselsplanen): Thylén, Anders Skjøtselsplan for Pastor Fangens vei, slåttemark.

2 Innhold Innhold... 2 A. Generell del... 3 Slåttemarksutforminger på Østlandet... 3 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker... 4 B. Spesiell del: Pastor Fangens vei... 6 Kilder... 8 Ortofoto/kart... 9 Bilder Artsliste... 12

3 A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger på Østlandet Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Østlandet og dermed gir denne regionen et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. Telemark er kjerneområde for søstermarihånd. I Svartdal-Hjartdalbygdene, Seljord og Hjartdal kommuner, finnes flere orkidérike slåttemarker med store søstermarihåndforekomster. Engene kan defineres som flekkgrisøreeng (boreal slåtteeng) med arter som småengkall, storblåfjær, marinøkkel, lifiol, skogmarihånd, brudespore, kvitkurle, grønnkurle og stortveblad. I tillegg er vårmarihånd, rødflangre, hjertegras, handmarinøkkel, storengkall og ormetunge registrert i noen av dem. Noe tørrere tjæreblomeng finnes også i Svartdal-Hjartdal med bl.a. søstermarihånd, prestekrage, tiriltunge, hårsveve, rødknapp, flekkmure, marinøkkel, gjeldkarve og engkvein. En viktig slåttemarkslokalitet med en stor søstermarihåndbestand er også registrert i Flesketveit i Tokke. Den boreale slåttemarka (flekkgrisøreeng) er skogtraktenes blomsterenger og fine utforminger finnes også bl.a. i Oslo og Akershus på Nordli, Eidsvoll, med innslag av bl.a. grov nattfiol, brudespore, flekkgrisøre, hjertegras, vill-lin og marinøkkel og på Sør-Kringler på Nannestad der det finnes en rekke rødlistede sopparter. Også Rajesetra i Kongsberg kommune i Buskerud har fine slåtteenger med mye søstermarihånd, samt marianøkleblom, harerug, storblåfjær, flekkgriseøre, dunkjempe og gjeldarve. Veirublomst, sandarve og vanlig marinøkkel er også funnet i tørrenger på Rajesetra. Østlandets største solblombestand er registrert på Mikkelrud i Aurskog-Høland i Oslo og Akershus. Lokaliteten har vært slått kontinuerlig i ca. 300 år og er meget artsrik med arter som bakkesøte, brudespore, flekkmarihånd,

4 flekkgrisøre, marinøkkel og rødknapp. En annen meget artsrik lokalitet i Aurskog-Høland er Lysaker. Der vokser bl.a. flekkgrisøre, brudespore, enghaukeskjegg, bakkesøte, vanlig nattfiol, prestekrage og knollerteknapp. På flere av disse lokalitetene finnes den boreale enga (flekkgrisøreenga) i mosaikk med tørr-frisk fattigeng (som også kan være meget artsrik) og/eller skogstorkenebb-ballblomenger (frisk, næringsrik eng). Denne boreale engtypen er frodigere enn flekkgrisøreeng. Dette er fjelltraktenes og Nord-Norges blomsterenger. I sør er de kulturavhengige (først og fremst knyttet til slåttemark) og på sterk tilbakegang. Særlig viktige lokaliteter finnes i den sør-vestligste delen av ballblomens utbredelsesområde for eksempel i Telemark i Svartdal-Hjartdalområdet. Nevnes bør også Bøenseter i Aremark i Østfold; her vokser bl.a. bakkesøte, stavklokke, marinøkkel, gullkløver, nattfiol, harerug, blåknapp, solblom, enghaukeskjegg og griseblad. Gode insektforekomster med flere nye arter for Norge er også registrert her. I Hedmark finnes flere enger innen Gravberget-området i Våler kommune. Karakteristiske arter for disse engene er småengkall, knollerteknapp, prestekrage, gulaks, karve og harerug samt skogmarihand, hvitbladtistel og ballblom i enkelte friskere partier. Disse engene er fortsatt i hevd ved slått og har ikke blitt gjødslet. I Stange kommune finnes rikere engtyper ved Oppset med bl.a. brudespore, flekkgriseøre, solblom og storblåfjær. Stjerneområder med artsrik frisk fattigeng, boreal slåtteeng og/eller frisk næringsrik eng finnes også i Buskerud i øvre Numedal og Hallingdal. Rygh-setra i Nedre Eiker, som skjøttes av Naturvernforbundet, bør også nevnes. I Oslofjorden finnes rester av slåttemarker på kambrosilur bl.a. på Hovedøya. Her finnes eng (knollmjødurteng) som domineres av smaltimotei og har et stort artsmangfold med bl.a. aksveronika, fagerknoppurt, enghavre, gullkløver, bakkekløver og rundskolm. Denne enga har skjøtselsplan og slås årlig. En viktig lokalitet med kalkrike tørrenger med arter som dunhavre, hjertegras, marianøkleblom, flekkmure, gjeldkarve, flekkgrisøre og gulmaure finnes i Telemark, på Marker-gårdene i Skien. Viktige dunhavreenglokaliteter finnes også i sentrale fjellstrøk. Slåttemarkene i Vågå i Oppland var eksempel på det med karakteristiske arter som bitterblåfjær, blåmjelt, fjellnøkleblom, marinøkkel, bakkesøte og brudespore (Norderhaug 1988). Restenger av denne typen er viktige å ivareta. På kambrosiluren i dalførene fantes det tidligere knoppurteng, men de fleste av disse kalktørrengene har forsvunnet. En av de viktigste gjenværende kalktørrengene på Østlandet finnes på Gile, Østre Toten. Den er artsrik med arter som markmalurt, dragehode, bakkestarr, smånøkkel og mange rødlistete arter av beitemarkssopp. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes/ev.hesjes før det fjernes. Bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong.

5 Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder.ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider:

6 B. Spesiell del: Pastor Fangens vei SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten Pastor Fangens vei ID i Naturbase BN Registrert i felt av: Anders Thylén Kommune Oslo Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Det er helt siden 1890 gjort mangfoldige kartlegginger i området, i nyere tid med feltarbeid av bl.a. Klaus Høiland, Jan Wesenberg, Ivar Holtan, Bård Bredesen, Torbjørn Røberg og Anders Thylén. Hvitmurebestanden er behandlet i flere rapporter og artikler, bl.a. Høiland (1988), Wesenberg (1998), Holtan et al. (1999) og i innspill til faggrunnlag (Thylén 2012). Hovednaturtype: Slåttemark (D01) 100 % Utforminger: Tørr, meget baserik eng i lavlandet (D0106) Områdenr. Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: 2013 Utløper år: 2018 Verdi (A, B, C): A Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Gjengroing, fremmede arter. Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Artsfunn er lagt inn i BioFokus artsfunnbase (BAB) og er tilgjengelige i Artskart. Flere bilder finnes hos BioFokus. Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m x God x Slått x Torvtekt Tørr, meget baserik eng i lavlandet (G6) Urterik kant av blodstorkenebb-utforming (F4a) m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell x > 100 m Gjengrodd x Gjødsling Dårlig Lauving OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Områdebeskrivelse opprinnelig lagt inn av TBL den , supplert av BB Beskrivelse og avgrensning er oppdatert av BioFokus ved Anders Thylén i 2013, i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplan for slåttemark på oppdrag fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, samt med bakgrunn i utarbeidelse av faggrunnlag for hvitmure. Dette er den klassiske lokaliteten for hvitmure i Oslo som ble oppdaget av A. Landmark i Lokaliteten ble administrativt fredet allerede i Den er videre omhandlet i flere rapporter og artikler. Siden 1999 er det drevet regelmessig skjøtsel av lokaliteten, først av Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, deretter av stiftelsen Norsk Naturarv, og nå i regi av Oslo kommune, Bymiljøetaten. Enkeltpersoner i Norsk Botanisk forening har også bidratt med skjøtsel av lokaliteten. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Forekomsten ligger sørøst for Tåsen sykehjem i Oslo, på østsiden av Pastor Fangens vei, mellom gangveiene til henholdsvis Tåsen allé og P.A. Munchs vei. Området er et lite restområde innimellom bebyggelse og veier, og ligger i en sørøstvendt skråning mellom parkareal og ned mot et gjerde som skjermer private hager. Oppe på det flate partiet er det relativt tykt jordsmonn, men i skråningen mot øst er jordsmonnet mer grunnlendt over berggrunn av leirskifer og kalkstein. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Naturtypen er en slåttemark (D01) med utformingen tørr, meget baserik eng i lavlandet (D0106). Vegetasjonstype kan karakteriseres som tørr, meget baserik eng i lavlandet (G6), men grunnet gjengroing har den også trekk av urterik kant av blodstorkenebb-utforming (F4a). ARTSMANGFOLD: Enga har en rik og basekrevende engflora med flere rødlistede og sjeldne karplanter. Den er en av få gjenværende norske lokaliteter for hvitmure (CR). I tillegg vokser her bl.a. knollmjødurt (NT), hjorterot, kalkgrønnaks, blodstorkenebb, nesleklokke, hvitmaure, prikkperikum, bergmynte, kransmynte, vill-løk og skogflatbelg. Smaltimotei (EN) skal tidligere ha vokst her, men er nå trolig borte.

7 BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Under første halvdel av 1900-tallet var lokaliteten en del av beitemarkene under Tåsen gård, og utgjorde trolig kantsone mot skog (Wesenberg 1998). Vegetasjonen på og rundt lokaliteten har tidligere trolig vært mye mer åpen, og del av mer åpent landskap. På selve hovedlokaliteten for hvitmure er det grodd kraftig igjen med trær, løvkratt, rosebusker og høyvokste, nitrofile urter og gress. Dette har trolig vært noe av hovedårsaken til den store reduksjonen i hvitmurebestanden. I 1995 ryddet frivillige fra Norsk Botanisk Forening og Kulturøkologene i Naturvernforbundet rosekratt fra enga. En nabo drev også med litt skjøtsel på lokaliteten fram til Fra ca 1999 har Naturvernforbundet i Oslo og Akershus utført skjøtsel med rydding og slått. Skjøtsel er et par år utført av Norsk Naturarv med støtte fra tidligere Friluftsetaten, Oslo kommune. Norsk Naturarv har bl.a. sådd ut og plantet hvitmure fra stedeget materiale i et lite felt vest for den opprinnelige bestanden. I tillegg har Ivar Holtan jevnlig luket fremmede arter på lokaliteten. De siste par årene har Bymiljøetaten utført skjøtsel i egen regi. Høyvokste og nitrofile arter som timotei, hundekjeks og skvallerkål dominerer deler av arealet. Det går en sti gjennom området. FREMMEDE ARTER: Innenfor lokaliteten er det funnet busknellik, ugrasklokke og villvin. Toppklokke, filtarve, gravbergknapp, krypfredløs og kanadagullris finnes også i nærområdet. I sørøst grenser lokaliteten til privat hage, hvor det gror mange hageplanter. Bestandene innenfor selve lokaliteten er gått noe tilbake som følge av tiltak. KULTURMINNER: Ingen kjente. SKJØTSEL OG HENSYN Det er laget en detaljert skjøtselsplan for området. Aktuelle tiltak er luking av fremmede arter, krattrydding, samt regelmessig, men ekstensiv slått. Ytterligere fellig av trær kan vurderes etter hvert. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten er en av få gjenværende rester av eldre kulturlandskap i indre deler av Oslo by. En lignende lokalitet, Bakkehaugen, ligger kun ca 300 m unna. På vestsiden av stien (sone 3) er det mer parkpreget engvegetasjon, men som har enkelte elementer av den samme floraen. VERDIBEGRUNNELSE: Lokaliteten er en av få rester av slåttemark og eldre kulturlandskap i Oslo by. Truet naturtype, rik flora og forekomst av en kritisk truet art gjør at lokaliteten vurderes som svært viktig (A-verdi). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTM NM Kontakt med grunneier UTFORMET AV: Anders Thylén Gnr/bnr. 53/102 AREAL (nåværende): 0,4 daa. Dette er den delen som er verdifull slåttemark i dag. Telefon- og e-postkontakt med Oslo kommune, Bymiljøetaten, i forbindelse med drøfting av utkast av planen. MÅL: Hovedmål for lokaliteten: FIRMA: BioFokus AREAL etter evt.restaurering: Totalt 1,2 daa. Sone 3, som har lavere verdi, er på 0,8 daa. Del av verneområde? Nei, men det er administrativt vernet. Opprettholde en urterik slåtteeng med tilhørende artsmangfold, og med spesielt fokus på hvitmure. Tilstandsmål arter: Hvitmure skal forekomme i en god bestand, som både teller flere individer og som dekker større areal enn i dag. Bestanden bør dekke et areal på minimum 30 m2 og bestå av minimum 20 fertile planter. Opprettholde (og øke arealet med) en rik og slåttepreget eng- og urteflora med gode bestander av arter som knollmjødurt, kalkgrønnaks, nesleklokke, bergmynte og hjorterot. Sone 3 bør utvikles mot en natureng med større andel hjorterot og nesleklokke, og mindre andel timotei og hundekjeks. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Engarealet skal være relativt åpent, uten busker, og dominert av en lavtvoksende urteflora. Området bør (trolig) være noe mer lysåpent enn i dag, dvs uten eller med svært få skyggende trær mot Ø/S. Mot V/NV kan engen være beskyttet av en kant av rosekratt og løvtrær. Fremmede arter skal ikke forekomme i området. Andre problemarter som skvallerkål og hundekjeks skal reduseres.

8 AKTUELLE TILTAK: Sone 1 og 2 er eksisterende eng som har slåttemarkskvaliteter i dag. Disse prioriteres. Den sørlige delen av sone 2 er ikke nøyaktig avgrenset i kartet, men den er markert med kjepper i terrenget. Den nordre del av sone 2 avgrenses av der gjerdet går i vinkel. Sone 3 har per i dag ikke de samme naturverdiene som sone 1 og 2. Her forekommer likevel hjorterot og trolig nesleklokke. Arealet blir slått som parkeng. Denne skjøtselen kan gjerne fortsette, men bør optimaliseres med mål om å utvikle engpreget. Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Sone 1 og 2: Årlig slått i første halvdel av august. Mindre tidsavvik år om annet er ikke kritisk, men enga bør ikke slås føre 1. august. Etter slått tørkes gresset (om mulig) på bakken for best mulig frøspredning, før det rakes sammen og kjøres vekk. Hoveddelen av sone 1 kan slås med tohjulsmaskin. Det må ikke tilføres gjødsel i enga. Årlig 0,4 daa kr5.000 Sone 2, som er de mest artsrike delene hvor hvitmuren vokser, må slås med ljå. Hvitmureplantene må ikke slås, i hvert fall ikke oftere enn hvert 3-4.år. Men det er viktig at det slås så nært inntil som mulig. Disse delene bør derfor slås av botanisk kunnig personell, og etter årlig reinventering av hvitmurebestanden. Unge løvrenninger og roser i sone 2 ryddes årlig. Dette kan gjøres i forbindelse med slåtten. Fremmede arter og problemarter vil trolig bli svekket av slåtten og reduseres på sikt. Ved behov kan luking av slike arter gjennomføres. Årlig 0,4 daa kr2.000 Enkelte trær mot sør og sørøst kan være aktuelle å felle for å få inn mer lys til sone 2. Det er fjernet noen trær i 2012, og videre behov må vurderes. Løvkratt og busker som kommer opp utenfor selve lokaliteten, men som kan komme til å skygge ut enga, bør fjernes. 2014, ca annethvert år. Vurderes iht behov Sone 3: Slått vekselvis en eller to ganger per år. Enga er nitrogenrik og gresset er høyvokst, og det bør derfor slås to ganger per år for å fjerne biomasse, første gang i midten av juli, og andre gang i slutten av august. For at arter som hjorterot og nesleklokke likevel skal få mulighet til å blomstre og sette frø, bør en annethvert år slå kun en gang i august. Det er viktig å fjerne gresset etter slått. På sikt bør en kunne gå over til vanlig slått en gang per år. Årlig 0.8 daa kr8.000 En kan vurdere å fjerne enkelte trær, spesielt i sørvest, for å få inn noe mer lys til enga. Men uten at park / hagemarkspreget endres vesentlig. Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: Alt hogst- og slåtteavfall fjernes fra området. UTSTYRSBEHOV: Tohjulsmaskin Ljå (alternativt ryddesag med ljåklinge) Ryddesag Motorsag OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen år: 2016 Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Insektfaunaen bør inventeres. Hvitmurebestanden og forekomst av problemarter overvåkes årlig. Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Søkt til: Tildelt fra: Skjøtselsavtale parter: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Oslo kommune, Bymiljøetaten ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Oppfølging: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Utførelse: Oslo kommune, Bymiljøetaten Kilder Artskart Naturbase Holtan, I., Ursin, M. & Wesenberg, J Kriseskjøtsel for hvitmura Potentilla rupestris på Tåsen Firbladet 12, 2: 3.

9 Høiland, K Forvaltningsplan for truede plantearter i Oslo og Akershus fylker. Økoforsk 1988, Thylén, A Innspill til faglig grunnlag og handlingsplan for hvitmure Drymocallis rupestris. BioFokus-rapport Wesenberg, J Hvitmura Potentilla rupestris på Tåsen er nede i 4 individer - og de første nyetablerte ungplanter observert i Ekeberg-populasjonen. Firbladet.11, 4: 2-3. Ortofoto/kart Kart over lokaliteten ved Pastor Fangens vei.

10 Bilder Den mest artsrike delen av enga (sone 2). Øverst sett mot SV. Nederst sett mot NØ. Foto: Anders Thylén.

11 Den nyere sørvestlige hvitmureforekomsten, markert med trekjepper. Foto: Anders Thylén. Hvitmure. Foto: Anders Thylén.

12 Parkengen opp mot Pastor Fangens vei. Foto: Anders Thylén. Artsliste Karplanter fra kartlegging i 2011 / 2012, men komplettert med opplysninger fra Artskart. RL=Status i henhold til Norsk rødliste eller svarteliste. Artgruppe Viteskaplig navn Norsk navn Seneste funn RL Karplanter Alchemilla glaucescens fløyelsmarikåpe LC Karplanter Alchemilla monticola beitemarikåpe LC Karplanter Allium oleraceum vill-løk LC Karplanter Arabis hirsuta bergskrinneblom LC Karplanter Astragalus glycyphyllos lakrismjelt LC Karplanter Avenula pubescens dunhavre LC Karplanter Barbarea vulgaris vinterkarse SE Karplanter Brachypodium pinnatum kalkgrønnaks LC Karplanter Campanula trachelium nesleklokke LC Karplanter Carex digitata fingerstarr LC Karplanter Carex muricata piggstarr LC Karplanter Carex spicata tettstarr LC Karplanter Clinopodium vulgare kransmynte LC Karplanter Convolvulus arvensis åkervindel LC Karplanter Corydalis intermedia lerkespore LC Karplanter Drymocallis rupestris hvitmure CR

13 Karplanter Epilobium montanum krattmjølke LC Karplanter Festuca rubra rødsvingel LC Karplanter Filipendula vulgaris knollmjødurt 1997 NT Karplanter Fragaria vesca markjordbær LC Karplanter Fragaria viridis nakkebær LC Karplanter Galium boreale hvitmaure LC Karplanter Geeranium sanguineum blodstorkenebb LC Karplanter Knautia arvensis rødknapp LC Karplanter Lapsana communis haremat LC Karplanter Lathyrus sylvestris skogflatbelg LC Karplanter Lysimachia nummularia krypfredløs HI Karplanter Origanum vulgare bergmynte LC Karplanter Phedimus spurius gravbergknapp SE Karplanter Phleum phleoides smaltimotei EN Karplanter Pimpinella saxifraga gjeldkarve LC Karplanter Poa nemoralis lundrapp LC Karplanter Prunus avium morell LC Karplanter Rosa majalis kanelrose LC Karplanter Seseli libanotis hjorterot LC Karplanter Stachys sylvatica skogsvinerot LC Karplanter Trifolium pratense rødkløver LC Karplanter Turritis glabra tårnurt LC Karplanter Viola mirabilis krattfiol LC