Skjøtselplan for Sandbukta, slåttemark, Frogn kommune, Akershus fylke.

Transkript

1 Østlandet Skjøtselplan for Sandbukta, slåttemark, Frogn kommune, Akershus fylke. Slåtteng ved Sandbukta. Foto: Terje Blindheim. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: BioFokus 2012 PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Anders Thylén OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Oslo og Akershus LITTERATURREFERANSE (for skjøtselsplanen): Thylén, Anders Skjøtselsplan for Sandbukta, slåttemark.

2 Innhold Innhold... 2 A. Generell del... 3 Slåttemarksutforminger på Østlandet... 3 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker... 4 B. Spesiell del:... 6 Kilder... 9 Ortofoto/kart Bilder Artsliste... 13

3 A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger på Østlandet Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Østlandet og dermed gir denne regionen et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. Telemark er kjerneområde for søstermarihånd. I Svartdal-Hjartdalbygdene, Seljord og Hjartdal kommuner, finnes flere orkidérike slåttemarker med store søstermarihåndforekomster. Engene kan defineres som flekkgrisøreeng (boreal slåtteeng) med arter som småengkall, storblåfjær, marinøkkel, lifiol, skogmarihånd, brudespore, kvitkurle, grønnkurle og stortveblad. I tillegg er vårmarihånd, rødflangre, hjertegras, handmarinøkkel, storengkall og ormetunge registrert i noen av dem. Noe tørrere tjæreblomeng finnes også i Svartdal-Hjartdal med bl.a. søstermarihånd, prestekrage, tiriltunge, hårsveve, rødknapp, flekkmure, marinøkkel, gjeldkarve og engkvein. En viktig slåttemarkslokalitet med en stor søstermarihåndbestand er også registrert i Flesketveit i Tokke. Den boreale slåttemarka (flekkgrisøreeng) er skogtraktenes blomsterenger og fine utforminger finnes også bl.a. i Oslo og Akershus på Nordli, Eidsvoll, med innslag av bl.a. grov nattfiol, brudespore, flekkgrisøre, hjertegras, vill-lin og marinøkkel og på Sør-Kringler på Nannestad der det finnes en rekke rødlistede sopparter. Også Rajesetra i Kongsberg kommune i Buskerud har fine slåtteenger med mye søstermarihånd, samt marianøkleblom, harerug, storblåfjær, flekkgriseøre, dunkjempe og gjeldarve. Veirublomst, sandarve og vanlig marinøkkel er også funnet i tørrenger på Rajesetra. Østlandets største solblombestand er registrert på Mikkelrud i Aurskog-Høland i Oslo og Akershus. Lokaliteten har vært slått kontinuerlig i ca. 300 år og er meget artsrik med arter som bakkesøte, brudespore, flekkmarihånd,

4 flekkgrisøre, marinøkkel og rødknapp. En annen meget artsrik lokalitet i Aurskog-Høland er Lysaker. Der vokser bl.a. flekkgrisøre, brudespore, enghaukeskjegg, bakkesøte, vanlig nattfiol, prestekrage og knollerteknapp. På flere av disse lokalitetene finnes den boreale enga (flekkgrisøreenga) i mosaikk med tørr-frisk fattigeng (som også kan være meget artsrik) og/eller skogstorkenebb-ballblomenger (frisk, næringsrik eng). Denne boreale engtypen er frodigere enn flekkgrisøreeng. Dette er fjelltraktenes og Nord-Norges blomsterenger. I sør er de kulturavhengige (først og fremst knyttet til slåttemark) og på sterk tilbakegang. Særlig viktige lokaliteter finnes i den sør-vestligste delen av ballblomens utbredelsesområde for eksempel i Telemark i Svartdal-Hjartdalområdet. Nevnes bør også Bøenseter i Aremark i Østfold; her vokser bl.a. bakkesøte, stavklokke, marinøkkel, gullkløver, nattfiol, harerug, blåknapp, solblom, enghaukeskjegg og griseblad. Gode insektforekomster med flere nye arter for Norge er også registrert her. I Hedmark finnes flere enger innen Gravberget-området i Våler kommune. Karakteristiske arter for disse engene er småengkall, knollerteknapp, prestekrage, gulaks, karve og harerug samt skogmarihand, hvitbladtistel og ballblom i enkelte friskere partier. Disse engene er fortsatt i hevd ved slått og har ikke blitt gjødslet. I Stange kommune finnes rikere engtyper ved Oppset med bl.a. brudespore, flekkgriseøre, solblom og storblåfjær. Stjerneområder med artsrik frisk fattigeng, boreal slåtteeng og/eller frisk næringsrik eng finnes også i Buskerud i øvre Numedal og Hallingdal. Rygh-setra i Nedre Eiker, som skjøttes av Naturvernforbundet, bør også nevnes. I Oslofjorden finnes rester av slåttemarker på kambrosilur bl.a. på Hovedøya. Her finnes eng (knollmjødurteng) som domineres av smaltimotei og har et stort artsmangfold med bl.a. aksveronika, fagerknoppurt, enghavre, gullkløver, bakkekløver og rundskolm. Denne enga har skjøtselsplan og slås årlig. En viktig lokalitet med kalkrike tørrenger med arter som dunhavre, hjertegras, marianøkleblom, flekkmure, gjeldkarve, flekkgrisøre og gulmaure finnes i Telemark, på Marker-gårdene i Skien. Viktige dunhavreenglokaliteter finnes også i sentrale fjellstrøk. Slåttemarkene i Vågå i Oppland var eksempel på det med karakteristiske arter som bitterblåfjær, blåmjelt, fjellnøkleblom, marinøkkel, bakkesøte og brudespore (Norderhaug 1988). Restenger av denne typen er viktige å ivareta. På kambrosiluren i dalførene fantes det tidligere knoppurteng, men de fleste av disse kalktørrengene har forsvunnet. En av de viktigste gjenværende kalktørrengene på Østlandet finnes på Gile, Østre Toten. Den er artsrik med arter som markmalurt, dragehode, bakkestarr, smånøkkel og mange rødlistete arter av beitemarkssopp. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes/ev.hesjes før det fjernes. Bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong.

5 Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder.ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider:

6 B. Spesiell del: SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten Sandbukta ID i Naturbase BN Registrert i felt av: Anders Thylén Kommune Frogn Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Often, A. et al Kartlegging av biologiske verdier ved Sandbukta, Frogn kommune. Upublisert notat. Terje Blindheim og Geir Gaarder, feltundersøkelser Heggland, A. og Blindheim, T Kvalitetssikring av naturtypeinformasjon i Frogn kommune. Siste Sjansenotat Hanne Andresen. Muntlige opplysninger Områdenr. Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: 2013 Utløper år: 2018 Hovednaturtype: Slåttemark (D01), 70 % andel Kantkratt (B02),10 % Annet (steinstrand, kystskog) 20 % Utforminger: Tørr, meget baserik eng i lavlandet (D0106) Urterik kant (B0204), 10 % Verdi (A, B, C): A Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) P1Om, P1Obv, gjengroing. Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Artsfunn er lagt inn i BioFokus artsfunnbase (BAB) og er tilgjengelige i Artskart. Flere bilder finnes hos BioFokus. Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m x God Slått x Torvtekt Lavurteng, knollmjødurt-utforming (G16c) m Svak x Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell x > 100 m Gjengrodd x Gjødsling Dårlig Urterik kant, blodstorkenebb-utforming (F4a) Lauving OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Lokaliteten ble først registrert i 1996, og er deretter grundigere kartlagt og beskrevet av Often et al. i Beskrivelse og avgrensning er oppdatert av BioFokus ved Anders Thylén i 2012, i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplan for slåttemark på oppdrag fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger ut mot fjorden ved Sandbukta på vestsiden av Hallangstangen i Frogn kommune, Lokaliteten grenser i vest mot fjorden, i øst mot skog og i sør mot tomt med plen og parkering. Berggrunnen består av granittisk øyegneis, mens løsmassene utgjøres av marine strandavsetninger, til dels skjellsand. Området befinner seg i boreonemoral vegetasjonssone, svakt oseanisk seksjon, og ligger i relativt flatt terreng mellom knauser og strandberg, fra 0 til 10 m.o.h. I østre del er det en relativt stor åpen eng, mens det i vest, nær sjøen, er en smalere stripe. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Naturtypen er en slåttemark (D01) i grenseland mellom middels og meget baserik eng. Selv om området ikke ligger på kambrosilur-berggrunn og noen av de mest krevende artene mangler, så motiverer artssammensetningen til at området føres til utformingen tørr, meget baserik eng i lavlandet (D0106). Vegetasjonstype er hovedsakelig lavurteng, knollmjødurt-utforming (G16c), men med mer eller mindre sterke trekk av urterik kant (F4a). Sistnevnte karaktertrekk, med dominans av blodstorkenebb, representerer trolig en tidlig gjengroingsfase av enga. Hoveddelen av enga er stort sett åpen, men den vestre smale stripa er til dels gjengrodd med busk og kratt (ask, eik, rogn m.m.) og kan hovedsakelig karakteriseres som urterik kant (F4a). Overganger mot strandeng/grusstrand finnes i nordvest, og mot edelløvskog i nordøst. I sørvest finnes mer grunnlendte arealer, til dels på bart fjell, men med samme rike karplantevegetasjon som ellers. Sentralt i området finnes også en relativt skrinn kolle med skog dominert av furu og edelløvtrær. Slåtteeng er vurdert som sterkt truet (EN) i rødliste for naturtyper Av vegetasjonstypene er knollmjødurteng vurdert som akutt truet (CR) og urterik kant av blodstorkenebb-utforming som sterkt truet (EN) iht. Fremstad og Moen (2001).

7 ARTSMANGFOLD: I kantene av området vokser edelløvskog med lind, alm, lønn m.m. Geitved forekommer spredt og i den vestre stripa finnes en del kratt av slåpetorn, roser, krossved, villapal og enkelte hagtorn. Bergasal er tidligere funnet i området. Karplantefloraen i enga er rik og basekrevende. Rikelig forekommende arter er blodstorkenebb, hjertegras, knollmjødurt (NT iht. Norsk Rødliste 2010), krattsoleie, bergmynte, engknoppurt, fagerknoppurt, smalkjempe, dunkjempe, åkermåne, prikkperikum og lakrismjelt. I den vestre stripa tilkommer marianøkleblom, strandløk, fagerklokke, nesleklokke og gulmaure. På de grunnlendte arealene i sørvest vokser også harekløver, smørbukk, storblåfjær og bergknapp-arter. Bukkebeinurt (NT), vill-lin, flekkgriseøre og storengkall ble dokumentert i området i Marinøkkel er tidligere også registrert. Den blomsterrike enga har potensial for en rik fauna av sommerfugler og andre insekter. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Gården har siden 1913 vært eid av Frogner menighet i Oslo, som har brukt den som feriekoloni for barn. Enga har trolig vært sånn noenlunde holdt i hevd fram til det at det ble slutt på kolonivirksomheten en gang på 1970-tallet. I 1997 kom gården i privat eie, og brukes nå som fritidsbolig. Mesteparten av enga har siden 1997 vært slått (men oftest uten at slåtteavfallet er fjernet), mens andre deler er grodd igjen eller er skjøttet som plen. Det er blitt en viss anrikning av næringsstoffer, spesielt i øvre deler av enga, og dermed også en økning av nitrogenkrevende arter som hundegras og timotei. En liten p-plass og noe utfylling med grus har i senere år vokst fram på østsiden, og det var per september 2012 lagret en del ved og byggemateriell i øvre del av enga. Gjengroing med busk, bringebær og løvkratt forekommer, spesielt mot løvskogen i nordøst og i den smale vestre delen. FREMMEDE ARTER: I kantene av enga, spesielt på østsiden, er det forekomster av framfor alt kjempespringfrø og kanadagullris (begge SE - svært høy risiko, iht. Norsk svarteliste 2012). Hvitsteinkløver, lupiner og vinterkarse (alle SE) forekommer og. Nede i strandkanten er det et par busker med rynkerose (SE) og syrin (HI høy risiko). KULTURMINNER: Et automatisk fredet fornminne (bosetningsområde) finnes i skogslia mot øst iht. Bygningsmassen på gården er registrert i SEFRAK. SKJØTSEL OG HENSYN Det er laget en detaljert skjøtselsplan for området. De viktigste tiltakene er årlig slått og krattrydding. Det er spesielt viktig at gresset fjernes etter slått. Mot skogen i nordøst og i den vestre stripen bør det åpnes opp ved å fjerne en del løvkratt, bringebær og busker. Geitved, bergasal, slåpetorn, villapal og hagtorn spares. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Områdene rundt Sandbukta er generelt ganske artsrike med en mosaikk av strandsoner, kanter, edelløvskog og små engflekker. Den rike engtypen er i Oslofjord-området uvanlig utenfor kambrosiluren. VERDIBEGRUNNELSE: Artsrik slåtteeng på baserik grunn, til dels på skjellsand. Uvanlig rik og krevende flora for å være utenfor kambrosilurområdene ved Oslofjorden. Enga blir fortsatt slått, men den er noe negativt påvirket av gjengroing, slitasje etc. Tilleggsverdier med strandkant, edelløvskogskant finnes. Et par rødlistede arter (NT) forekommer i området, og det er potensial for flere, bl.a. av insekter. Forholdsvis god tilstand av en rik slåtteeng med basekrevende flora samt forekomst av en truet naturtype (EN) og to truede vegetasjonstyper (CR, EN) gjør at verdien settes til svært viktig (Averdi). Hevden må opprettholdes og optimaliseres for at verdien ikke skal reduseres. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTM NM Kontakt med grunneier UTFORMET AV: Anders Thylén Gnr/bnr. 59/2 AREAL (nåværende): 5,1 daa. Møte med Hanne Andresen i forbindelse med befaring samt noe kontakt på e-post vedrørende utkast til plan. FIRMA: BioFokus AREAL etter evt.restaurering: Alt potensielt areal er inkludert. Del av verneområde? Nei.

8 MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Opprettholde en åpen kalkrik slåtteeng med et tilhørende rikt og verdifullt artsmangfold. Konkrete delmål: Oppnå et godt hevdregime på hele arealet. Tilstandsmål arter: Opprettholde en rik engflora med gode bestander av arter som knollmjødurt, hjertegras, vill-lin, flekkgriseøre, storengkall og marianøkleblom. Dagens frodige engtype med dominans av blodstorkenebb representerer trolig en tilstand av tidlig gjengroing, og vegetasjonsbildet vil derfor endres noe med skjøtsel iht. planen. Mindre deler av området skal ha en lavvokst tørrbakkeflora med potensial for marinøkkel. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Svartelistede fremmedarter skal ikke forekomme i området. I perioden før forekomster er endelig utryddet skal det ikke forekomme blomstring av de aktuelle artene. Bringebær og løvkratt skal ikke forekomme i enga. Arealer med buskkratt kan likevel forekomme, se under delområder. Spesifikke mål for sone 1 (hovedenga): Åpen eng. Enkelte store trær og enkelte busker av geitved, asal-arter, hagtorn og slåpetorn kan forekomme i overgang mot fjell / skog. Spesifikke mål for sone 2 (stripe med eng og buskkratt): Åpen eng (ca 50 %) i mosaikk med kantkratt av type urterik kant (ca 50 %). Buskkrattet består av arter som geitved, slåpetorn, hagtorn, asal-arter, krossved og villapal. Kratt og oppskudd av løvtrær og bartrær skal ikke forekomme. Spesifikke mål for sone 3 (skog på kolle samt strandsone): I hovedsak fri utvikling, utover fjerning av fremmedarter. Trevegetasjon skal forekomme omtrent på dagens nivå, spesielt i det østlige delområdet, men skal ikke medføre vesentlig utskygging av sone 1 og 2. Grus- og sandstrender bør ha et åpent preg, og bør ikke tillates å gro igjen med busker, trær, takrør etc.

9 AKTUELLE TILTAK: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak (sone 1 og 2): Årlig slått tidlig i august. Slåttetidspunkt bør være etter at de fleste plantene har blomstret og satt frø. Gresset tørkes, om mulig, på bakken for best mulig frøspredning, før det rakes sammen og kjøres vekk. Det meste kan slås med tohjulsmaskin. I kanter samt ved de grunnlendte partiene i sørvest må det slås med ljå. I det sistnevnte området er det ikke behov for, og trolig heller ikke fysisk mulig, å slå de mest grunnlendte partiene/fjellknausene. Årlig 4,6 daa, kr1.500/daa Lagret materiell bør flyttes ut av enga. I sone 1 ryddes løv- og bringebærkratt årlig med ryddesag. Dette gjøres senest i forbindelse med slåtten, men kan gjøres fra andre halvdel av juni. Hogstavfallet fjernes umiddelbart fra området. Årlig 3,8 daa, kr1.000/daa Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Sone 2 ryddes for løvkratt og småtrær. Ca 50 % buskkratt beholdes, se mål. Ryddingen utføres gradvis over et par år for å unngå gjødslingseffekt og kraftig oppskudd av løvkratt. De første par årene etter hogst kan det være behov for å rydde oppskudd av løvrenninger flere ganger per år. Deretter årlig krattrydding som sone (deretter årlig) 1,2 daa, kr3.000/daa (deretter kr 1.000/daa) Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: Hogst- og slåtteavfall kjøres vekk alternativt brennes på egnet sted i nærområdet utenfor lokaliteten. Årlig Enkelte trær og busker i sone 3 kan felles / fjernes for å redusere skyggeeffekt og gjengroing i kantene mot sone 1 og 2. Ved behov Bekjempelse av fremmedarter. Dette gjøres gjennom luking og/eller slått. Dette må starte tidlig på forsommeren før artene blomstrer, og følges opp regelmessig gjennom sommeren til blomstringstiden er forbi. Vinterkarse blomstrer allerede fra mai, lupiner i juni, mens de øvrige artene blomstrer senere Rynkerose og syrin bør graves vekk. Målrettet og forsiktig bruk av kjemisk bekjempelse kan vurderes. Årlig kr UTSTYRSBEHOV: (Tohjulsmaskin) Ljå (alternativt ryddesag med ljåklinge) Ryddesag. Motorsag OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen år: 2018 Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Insekter generelt, spesielt med vekt på sommerfugler og humler (samt evt flere veps). Utvikling i karplanteflora bør overvåkes. Tilskudd søkt år: Tilskudd tildelt år: Skjøtselsavtale parter: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Søkt til: Tildelt fra: Grunneier Morten og Hanne Andresen ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Oppfølging: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen ved Øystein Røsok Utførelse: Morten og HanneAndresen Kilder Artskart Naturbase Often, A. et al Kartlegging av biologiske verdier ved Sandbukta, Frogn kommune. Upublisert notat. Heggland, A. og Blindheim, T Kvalitetssikring av naturtypeinformasjon i Frogn kommune. Siste Sjanse-notat Blindheim, Terje og Lønnve, Ole Statusrapport for naturtyper i Frogn kommune. BioFokusrapport Direktoratet for Naturforvaltning, Handlingsplan for slåttemark. DN-rapport Hanne Andresen. (pers. medd.).

10 Ortofoto/kart Slåttemark ved Sandbukta med skjøtselssoner.

11 Bilder Fra NM mot NV. Deler av enga ble av mistak plenklippet i juni Den smale stripen nær sjøen. Fra NM mot NV. V: fra H: fra 2003, litt sør for samme punkt.

12 De grunnlendte bakkene i SØ. Fra NM mot S. H: Samme punkt, mot vest, med mye knollmjødurt. V: Engflora med bl.a. hjertegras. H: Bukkebeinurt (fra 2003). Fremmede arter ved Sandbukta. V: Kjempespringfrø. H: Kanadagullris.

13 Artsliste I hovedsak arter fra kartlegging i skjøtselsplanprosessen, men komplettert med opplysninger fra Artskart. Artgruppe Vitenskaplig navn NorskNavn Seneste funn Status Karplanter Agrimonia eupatoria åkermåne LC Karplanter Allium vineale strandløk LC Karplanter Arctium tomentosum ullborre SE Karplanter Artemisia vulgaris burot LC Karplanter Astragalus glycyphyllos lakrismjelt LC Karplanter Avenula pratensis enghavre LC Karplanter Barbarea vulgaris vinterkarse LO Karplanter Botrychium lunaria marinøkkel LC Karplanter Briza media hjertegras LC Karplanter Calamagrostis epigejos bergrørkvein LC Karplanter Campanula persicifolia fagerklokke LC Karplanter Campanula trachelium nesleklokke LC Karplanter Centaurea scabiosa fagerknoppurt LC Karplanter Convallaria majalis liljekonvall LC Karplanter Cotoneaster lucidus blankmispel SE Karplanter Crataegus monogyna hagtorn LC Karplanter Euphrasia stricta kjerteløyentrøst LC Karplanter Filipendula vulgaris knollmjødurt NT Karplanter Fraxinus excelsior ask NT Karplanter Galium verum gulmaure LC Karplanter Geranium sanguineum blodstorkenebb LC Karplanter Hepatica nobilis blåveis LC Karplanter Hieracium foliosa rødsveve Karplanter Hieracium pilosella hårsveve NE Karplanter Hieracium umbellatum skjermsveve NE Karplanter Hylotelephium maximum smørbukk LC Karplanter Hypericum perforatum prikkperikum LC Karplanter Impatiens glandulifera kjempespringfrø SE Karplanter Impatiens glandulifera kjempespringfrø SE Karplanter Knautia arvensis rødknapp LC Karplanter Lathyrus pratensis gulflatbelg LC Karplanter Leucanthemum vulgare prestekrage LC Karplanter Linaria vulgaris lintorskemunn LC Karplanter Lotus corniculatus corniculatus bakketiriltunge LC Karplanter Lupinus polyphyllus hagelupin SE Karplanter Melica nutans hengeaks LC Karplanter Melilotus albus hvitsteinkløver SE Karplanter Ononis arvensis bukkebeinurt NT Karplanter Origanum vulgare bergmynte LC Karplanter Plantago lanceolata smalkjempe LC Karplanter Plantago media dunkjempe LC Karplanter Polygala vulgaris blåfjær LC

14 Karplanter Polygonatum odoratum kantkonvall LC Karplanter Potentilla argentea sølvmure LC Karplanter Primula veris marianøkleblom LC Karplanter Ranunculus polyanthemos krattsoleie LC Karplanter Rhamnus catharticus geitved LC Rhinanthus angustifolius Karplanter angustifolius greinkall LC Karplanter Rosa rugosa rynkerose SE Karplanter Saponaria officinalis såpeurt PH Karplanter Sedum album hvitbergknapp LC Karplanter Solidago canadensis kanadagullris SE Karplanter Succisa pratensis blåknapp LC Karplanter Syringa vulgaris syrin HI Karplanter Tilia cordata lind LC Karplanter Trifolium arvense harekløver LC Karplanter Trifolium pratense rødkløver LC Karplanter Ulmus glabra alm NT Karplanter Valeriana sambucifolia vendelrot LC Karplanter Viburnum opulus korsved LC