Skjøtselsplan for slåttemark 2016 Holtekilen sør, Bærum kommune, Akershus

Transkript

1 Skjøtselsplan for slåttemark 2016 Holtekilen sør, Bærum kommune, Akershus Terje Blindheim BioFokus-notat

2 Ekstrakt Det er utarbeidet en skjøtselsplan for et strandnært område nord på Fornebu hvor det er rester av slåttemark og åpen kalkmark. Området har blitt delt inn i 7 skjøtselssoner som hver har fått en egen beskrivelse, skjøtselsråd og kostnadsvurdering. Områdene som er behandlet er rike på sjeldne og truete arter og rødlistede naturtyper. Nøkkelord Akershus Bærum Kulturlandskap Skjøtsel Naturtyper Rødlistearter Slåttemark Strandeng Krattalant Dragehode Åpen grunnlendt kalkmark Omslag Foto: Terje Blindheim. Vestre del av området. ISSN: ISBN:

3 Bakgrunn Slåttemark fikk i 2011 status som en utvalgt naturtype med egen handlingsplan (Direktoratet for naturforvaltning 2009). En av de viktige målsetningene med handlingsplanen er å sette alle viktige slåttemarkslokaliteter inn i et skjøtselsregime for bedre å sikre kvalitetene inn i fremtiden. Et viktig ledd i dette arbeidet er å utarbeide skjøtselsplan for hver enkelt slåttemarkslokalitet. Det er på bakgrunn av dette, samt oppføringer av over 300 leiligheter rett øst for engarealene at BioFokus har utarbeidet denne skjøtselsplanen i forbindelse med oppstart av skjøtsel og planlagt omsøkning av midler fra Fylkesmannen for å gjennomføre årlig hevd i området fra Åpen grunnlendt kalkmark inngår også i planen da det også for disse arealene er behov for skjøtselstiltak. OBOS Fornebulandet AS v/ Sigbjørn Fondenes har bidratt med midler til å skrive denne planen og bidratt med å gjennomføre første del av den ved å felle trær i enkelte av skjøtselssonene omtalt i rapporten. Den generelle delen er ikke skrevet av BioFokus, men hentet fra malen til skjøtselsplaner for slåttemark på Østlandet. Krattalant. Foto: Anna Thylen, BioFokus

4

5 Generell del Om slåttemark generelt Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger på Østlandet Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Østlandet og dermed gir denne regionen et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. Telemark er kjerneområde for søstermarihånd. I Svartdal-Hjartdalbygdene, Seljord og Hjartdal kommuner, finnes flere orkidérike slåttemarker med store

6 søstermarihåndforekomster. Engene kan defineres som flekkgrisøreeng (boreal slåtteeng) med arter som småengkall, storblåfjær, marinøkkel, lifiol, skogmarihånd, brudespore, kvitkurle, grønnkurle og stortveblad. I tillegg er vårmarihånd, rødflangre, hjertegras, handmarinøkkel, storengkall og ormetunge registrert i noen av dem. Noe tørrere tjæreblomeng finnes også i Svartdal- Hjartdal med bl.a. søstermarihånd, prestekrage, tiriltunge, hårsveve, rødknapp, flekkmure, marinøkkel, gjeldkarve og engkvein. En viktig slåttemarkslokalitet med en stor søstermarihåndbestand er også registrert i Flesketveit i Tokke. Den boreale slåttemarka (flekkgrisøreeng) er skogtraktenes blomsterenger og fine utforminger finnes også bl.a. i Oslo og Akershus på Nordli, Eidsvoll, med innslag av bl.a. grov nattfiol, brudespore, flekkgrisøre, hjertegras, vill-lin og marinøkkel og på Sør-Kringler på Nannestad der det finnes en rekke rødlistede sopparter. Også Rajesetra i Kongsberg kommune i Buskerud har fine slåtteenger med mye søstermarihånd, samt marianøkleblom, harerug, storblåfjær, flekkgriseøre, dunkjempe og gjeldarve. Veirublomst, sandarve og vanlig marinøkkel er også funnet i tørrenger på Rajesetra. Østlandets største solblombestand er registrert på Mikkelsrud i Aurskog-Høland i Oslo og Akershus. Lokaliteten har vært slått kontinuerlig i ca. 300 år og er meget artsrik med arter som bakkesøte, brudespore, flekkmarihånd, flekkgrisøre, marinøkkel og rødknapp. En annen meget artsrik lokalitet i Aurskog-Høland er Lysaker. Der vokser bl.a. flekkgrisøre, brudespore, enghaukeskjegg, bakkesøte, vanlig nattfiol, prestekrage og knollerteknapp. På flere av disse lokalitetene finnes den boreale enga (flekkgrisøreenga) i mosaikk med tørr-frisk fattigeng (som også kan være meget artsrik) og/eller skogstorkenebb-ballblomenger (frisk, næringsrik eng). Denne boreale engtypen er frodigere enn flekkgrisøreeng. Dette er fjelltraktenes og Nord-Norges blomsterenger. I sør er de kulturavhengige (først og fremst knyttet til slåttemark) og på sterk tilbakegang. Særlig viktige lokaliteter finnes i den sør-vestligste delen av ballblomens utbredelsesområde for eksempel i Telemark i Svartdal- Hjartdalområdet. Nevnes bør også Bøenseter i Aremark i Østfold; her vokser bl.a. bakkesøte, stavklokke, marinøkkel, gullkløver, nattfiol, harerug, blåknapp, solblom, enghaukeskjegg og griseblad. Gode insektforekomster med flere nye arter for Norge er også registrert her. I Hedmark finnes flere enger innen Gravbergetområdet i Våler kommune. Karakteristiske arter for disse engene er småengkall, knollerteknapp, prestekrage, gulaks, karve og harerug samt skogmarihand, hvitbladtistel og ballblom i enkelte friskere partier. Disse engene er fortsatt i hevd ved slått og har ikke blitt gjødslet. I Stange kommune finnes rikere engtyper ved Oppset med bl.a. brudespore, flekkgriseøre, solblom og storblåfjær. Stjerneområder med artsrik frisk fattigeng, boreal slåtteeng og/eller frisk næringsrik eng finnes også i Buskerud i øvre Numedal og Hallingdal. Ryghsetra i Nedre Eiker, som skjøttes av Naturvernforbundet, bør også nevnes.

7 I Oslofjorden finnes rester av slåttemarker på kambrosilur bl.a. på Hovedøya. Her finnes eng (knollmjødurteng) som domineres av smaltimotei og har et stort artsmangfold med bl.a. aksveronika, fagerknoppurt, enghavre, gullkløver, bakkekløver og rundskolm. Denne enga har skjøtselsplan og slås årlig. En viktig lokalitet med kalkrike tørrenger med arter som dunhavre, hjertegras, marianøkleblom, flekkmure, gjeldkarve, flekkgrisøre og gulmaure finnes i Telemark, på Marker-gårdene i Skien. Viktige dunhavreenglokaliteter finnes også i sentrale fjellstrøk. Slåttemarkene i Vågå i Oppland var eksempel på det med karakteristiske arter som bitterblåfjær, blåmjelt, fjellnøkleblom, marinøkkel, bakkesøte og brudespore (Norderhaug 1988). Restenger av denne typen er viktige å ivareta. På kambrosiluren i dalførene fantes det tidligere knoppurteng, men de fleste av disse kalktørrengene har forsvunnet. En av de viktigste gjenværende kalktørrengene på Østlandet finnes på Gile, Østre Toten. Den er artsrik med arter som markmalurt, dragehode, bakkestarr, smånøkkel og mange rødlistete arter av beitemarkssopp. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes/ev.hesjes før det fjernes. Bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse

8 med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskott, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder.ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å

9 transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider:

10 Spesiell del SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten: Holtekilen sør Navnet på naturtypelokaliteten i Naturbase er: Holtekilen sør og Norske Skog NØ Kommune: Bærum Områdenr. ID i Naturbase: BN og BN Registrert i felt av: Terje Blindheim m. fl Dato: Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige): Lokaliteten er kartlagt som et viktig naturområde allerede på 90-tallet av NINA og Odd Røsseng. I 2005 ble området naturtypekartlagt av BioFokus i forbindelse med planlagt bebyggelse på denne delen av Fornebu, se egen rapport (Blindheim 2005). Det ble i 2010 inventert dragehodeglansbille på lokaliteten (Elven, H. 2011). Skjøtselsavtale: Inngått år: - Utløper år: - Søkt midler 2017 Hovednaturtype: Slåttemark (D01) 40 % andel Utforminger: Rik slåtteeng og rik slåttetørreng Tilleggsnaturtyper: Åpen kalkmark 55 % andel, strandeng (5 % andel) Verdi (A, B, C): A (svært viktig) Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.): Bilder, se dokumentet. Artsfunn kartlagt av BioFokus er registrert i BioFokus ArtsfunnBase (BAB) og gjort tilgjengelig i Artskart. Øvrige funn er hentet fra rapporter og Artskart. Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) I dag først og fremst negativt påvirket av kanadagullris som er under spredning, samt noe gjengroing i partier særlig nord, samt at strandenga i sør her helt gjenvokst med takrør. Det er planlagt storstilt boligutbygging rundt hele naturområdet. Økt ferdsel kan derfor på sikt føre til uønsket slitasje i området. Det bør ved utbygging av boligområdet tas hensyn til naturområdene med tanke på utforming og kanalisering av ferdsel. Etter utbygging og innflytting bør bruken av området overvåkes en periode for evt. å innføre tiltak som kan minske konflikter mellom bruk og ivaretagelse av biologisk mangfold. Det bør lages informasjonsplakat om naturverdiene i området og kanskje en enkel folder til utdeling til de enkelte husstander. Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått X Torvtekt Etter Fremstad (1997): Tørr, meget baserik eng i lavlandet (G6) m Svak Beite Brenning m Ingen Pløying Park/hages tell Urterik kant (F4a) Nedre-Øvre salteng (U4-U5) Skrotemark (I2) > 100 m Gjengrodd Gjødsling

11 Dårlig Lauving X

12 OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) Holtekilen sør (BN ) Innledning: Lokaliteten er senest befart høsten 2016 i forbindelse med oppstart av boligutbygging øst for naturområdet. Naturtypebeskrivelsen er oppdatert av BioFokus i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplan for området. Skjøtselsplanen omfatter hele naturområdet, mens naturtypeinndelingen skiller ut en nordre del (denne lokalitetsbeskrivelsen) som består av gammel slåttemark og åpen grunnlendt kalkmark og en søndre del hvor det er skilt ut en strandeng som er beskrevet som egen naturtype. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsiden av Holtekilen nord på Fornebu i Bærum kommune og er hovedsakelig vest- og nordvestlig eksponert. Berggrunnen er kalkstein, stedvis med et tynt løsmasselag. Svært høy sommertemperatur som er svært gunstig for mange insektarter. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypene er en mosaikk av åpen kalkmark med utformingene åpen grunnlendt kalkmark i Oslofeltet (40 %) og eksponerte kalkberg i Oslofeltet (20 %) og slåttemark med utforming rik slåttetørreng (40 %). Slåttemarka og den grunnlendte åpne kalkmarka glir delvis over i hverandre, men slåttemarka slik den er avgrenset i skjøtselsplanen for området har et klart frodigere preg enn øvrige arealer. Typiske arter innenfor det avgrensede arealet er dragehode (VU), krattalant, hjorterot, nakkebær, blodstorkenebb, gulmaure, hvitmaure, harekløver, bergmynte, fagerknoppurt, strandløk, smaltimotei (EN), dunhavre, enghavre, knollmjødurt (NT), aksveronika (VU), liljekonvall, skogkløver, markmalurt, nikkesmelle (NT) og kantkonvall. Dette er typiske arter for denne engtypen, som ofte er omtalt som kalktørrenger i Indre Oslofjord. Artslisten over typiske arter i vegetasjonen er langt fra utfyllende. De frodigste partiene i sør som er vurdert å være gammel slåttemark har en større andel gras enn øvrige arealer og er mer preget av svak hevd enn øvrige mer grunnlendte partier. Slåttemark av denne typen er vurdert som direkte truet og åpen kalkmark som sårbar på rødlisten for naturtyper. Artsmangfold: I forbindelse med feltarbeid i 2005 ble det sett spesielt etter arten dragehode og områdene nærmest veien har en nesten rein bestand av denne arter, mens populasjonene av dragehode langs sjøen er tette til noe spredt. Dragehodeforekomstene i denne lokaliteten er trolig en av de aller største og tetteste i Indre Oslofjord. Knyttet til dragehode er den sjeldne billearten dragehodeglansbille (Meligethes norvegicus) (EN) registrert på lokaliteten senest i Det er gjort en del andre kartlegginger av insekter og gjort funn av rødlistede arter som småbladskjærerbie, burotblomsterflue, slåpetornstjertvinge og grønn engmott. Det forventes at det kan være interessante og truete arter knyttet til den store populasjonen av krattalant, men slike arter er ikke påvist. Forekomsten av truete insektarter bør utredes nøyere da skjøtselen av området i stor grad bør ta hensyn til denne delen av artsmangfoldet. Det er i liten grad undersøkt for lav og moser knyttet til de grunnlendte områdene med tynt jordsmonn og nakent berg. Lignende lokaliteter har påvist flere sjeldne og truete arter innen disse artsgruppene. Bruk, tilstand og påvirkning: Engene (sone 3 og kanskje deler av sone 7 i skjøtselsplanen) har i eldre tider trolig blitt slått, men hele området kan også ha vært utmarksbeiter. I 2016 ble deler av området slått av Bærum kommune og kanadagullris ble fjernet sør i området. I forbindelse med fjerning av skog i områdene som skal bebygges ble det også gjennomført hogst av en del trær innenfor naturtypeavgrensningen. Gjenstående trær er påtenkt som styvingstrær. Området er generelt noe under gjengroing og det kreves tiltak for å unngå at området blir mer skogspreget i fremtiden. Det er ellers ikke noe spesielle negativ påvirkning på området. Fremmede arter: Kanadagullris har i liten grad klart å få fotfeste innenfor lokaliteten, men finnes hist og her. Det er også noen innslag av fremmede mispelarter, men disse forringer foreløpig i liten grad naturkvalitetene. Listen over fremmede arter er ikke utfyllende. Kulturminner: Det er ikke registrert noen spesielle kulturminner i området. Skjøtsel og hensyn: De frodigste partiene som på forholdsvis kort tid vil utvikle seg til skog må slås årlig. Det må drives ekstensiv rydding av småtrær og busker på øvrig areal og på hele området og kantarealer må bekjempes for kanadagullris. Se for øvrig egen skjøtselsplan for området.

13 Del av helhetlig landskap: Den avgrensa naturtypen er en del av en rekke mindre lignende habitater spredt i kystnære områder i Asker, Bærum og Oslo vest. De utgjør en naturtype som er svært artsrik med meget høy tetthet av truete arter fra en rekke organismegrupper. Gjenværende rester må sees i sammeheng og skjøttes optimalt for bevaring av biologisk mangfold. Verdibegrunnelse: Lokaliteten skårer høyt på alle verdiparametere som artsmangfold, tilstand, størrelse, variasjon og antall engarter. Alt areal er vurdert som truete naturtyper. Lokaliteten vurderes dermed som svært viktig (A-verdi). Oksenøya bruk nord (BN ) Innledning: Lokaliteten er senest befart høsten 2016 i forbindelse med oppstart av boligutbygging øst for naturområdet. Naturtypebeskrivelsen er oppdatert av BioFokus i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplan for området. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på sørsiden av Holtekilen nord og utgjør en smal strandeng rett ord for Oksenøya bruk. Området er avgrenset mot fyllmasser i øvre del og det litt vanskelig pga. gjengroing å sette en nøyaktig grense for denne overgangen fra naturmark til kunstmark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Naturtypen er forholdsvis homogen strandeng. Helt sikkert kulturpåvirket fra tidligere tider, men har nå vært gjenvokst med takrør over tid og minner i dag mest om en strandsump med helofyttvegetasjon. Tilstand og utforming ved gjennomføring av skjøtselstiltak er ikke helt enkelt å se for seg. Området har i dag tilsynelatende få kvaliteter, men det er et ønske å forsøke å reetablere en naturlig gradient fra de grunlendte kollene og ned til strandenga på sikt. Takrør er i dag dominerende art i naturtypelokaliteten og tilstanden vurderes som så dårlig at naturtypen vanskelig kan karakteriseres som en rødlistet naturtype. Artsmangfold: Ingen spesielle arter er kartlagt i senere år, men skaftmelde (EN) er kjent fra denne typen habitat i området, men usikkert hvor. Bruk, tilstand og påvirkning: Tilstanden til lokaliteten som strandeng vurderes som dårlig. Den er helt gjengrodd med takrør, den er påvirket av fyllingsstein og takrør. Fremmede arter: Kanadagullris finnes i hovedsak i overkant av områdets avgrensning, men kan potensielt spre seg videre inn i lokaliteten. Kulturminner: Det er ikke registrert noen spesielle kulturminner i området. Skjøtsel og hensyn: Det er planlagt slått, samt rydding av søppel i hele det avgrensede området. Kanadagullris skal bekjempes innenfor og i tilknytning til området. Se for øvrig egen skjøtselsplan for området. Del av helhetlig landskap: Den avgrensa naturtypen er en del av en rekke mindre lignende habitater spredt i kystnære områder i Indre Oslofjord. De utgjør en naturtype som i stor grad er under gjengroing med takrør der de ikke holdes åpne av gåsebeite eller beitedyr. Gjenværende rester må sees i sammeheng og skjøttes optimalt for bevaring av biologisk mangfold. Verdibegrunnelse: Lokaliteten skårer lavt på alle verdiparametere som artsmangfold, tilstand, størrelse, variasjon og antall engarter. Lokaliteten vurderes dermed som lokalt viktig (C-verdi). Videre skjøtsel vil avklare hvorvidt området har potensiale som strandengmiljø eller om dette alltid har vært en helofyttsaltsump.

14 SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: Utformet av: Terje Blindheim, BioFokus Firma: BioFokus UTM: SONE 32 V NM Gnr/bnr.: 41/101, 41/1014, 41/849, 41/850 AREAL (nåværende): Ca. 15 daa AREAL etter evt. restaurering: Ca. 15 daa Del av verneområde? Nei Kontakt med grunneier/bruker (ev /informant). Eiere av området er Utbygger av område 7.3 på Fornebu, som er formell eier av mye av området, er kontaktet under befaring av området høsten Kommunen har også vært med på disse befaringene. Type kontakt (befaring, tlf, e-post med mer): Det er gjennomført flere befaringer med utbygger av planområde 7.3 på Fornebu, Bærum kommune og entreprenører. BESKRIVELSE AV SKJØTSELSSONER (FIG 1): Sone 1: Strandeng som er dominert helt av takrør i Sone 2 og 6: Åpen grunnlendt kalkmark med mye dragehode. Sone 3: Frisk-tørr rikeng med mye krattalant i 2016, ikke slått eller beitet på lang tid før i 2016 når Bærum kommune slo deler av området. Sone 4: Ruderatmark (trolig grunn fylling) nesten helt dekket av kanadagullris på søndre del, løvskog i nordre del. Sone 5: Eldre løvskog og furu, større trær og noe kratt. Sone 7: Begynnende gjenvoksende skog på noe friskere mark. MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Å bevare å videreutvikle naturkvalitetene knyttet til strandeng, kalkslåtteeng og åpen grunnlendt kalkmark med særlig fokus på insekter, karplanter, lav og moser. Tilstandsmål arter: Opprettholde en stor krattalantbestand, med omfattende årlig blomstring. Opprettholde en rik forekomst av dragehode og dragehodeglansbille. Kanadagullris skal ikke forekommet etter Dagens totale artssammensetning av karplanter bør opprettholdes, samt økes for strandengarter etter skjøtsel over noen år. Mål for delområder: Alle soner bortsett fra sone 5 skal være åpne lavvokste enger med rik urteflora, og evt enkelte store trær, styvingstrær, samt sparsom med kratt av roser og slåpetorn. Sone 5 skal være en halvåpen skog med urterikt feltsjikt. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Særlig kanadagullris sprer seg i området og må ryddes vekk for å unngå videre spredning. I sone 3 og 4 fjernes denne arten på sikt gjennom slått i god tid før frøspredning. Individer i øvrige soner lukes vekk under blomstring når de er enkle å få øye på.

15

16 DISKUSJON For å ivareta de truede insektene knyttet til krattalant antas det at opprettholdelse av en stor og livskraftig bestand av vertsplanten er det viktigste målet. Krattalant forekommer i Norge mest i naturlig åpne områder på kalkberggrunn, dvs på åpen grunnlendt kalkmark samt på kalkrike strandenger/landhevingsområder. I kulturlandskapet forekommer den rikligst i ekstensivt skjøtta kantsoner og i områder som har gått ut av bruk og er i tidlig fase av gjengroing. På tørre kalkmarker har trolig historisk hevd vært ekstensivt beite, mens skjøtselsregime på strandenger/landhevingsområder er mer uklar og muligens mer rettet mot slått. Iht. det svenske Åtgärdsprogram för hotade insekter på krisslor (Lennartsson og Bjørklund 2007) er krattalant ømfintlig for (tidlig/årlig) beite og slått. Samtidig trenger den lys, og vil, om den skygges ut, først få redusert blomstring og på sikt få redusert bestand og gå ut. Sen beite eller slått (etter frøsetting) vurderes som aktuelle tiltak. I noen tilfeller (Öland) er det også påvist at årlig slått gir redusert blomstring. I kulturmarker forekommer arten gjerne spredd ut i glisne bestander. Den type tette kloner som finnes på Lindøya vest er trolig en suksesjonsfase i en gjengroingsprosess. Larven til alantstengelvikleren overvintrer i stengelen til vertsplanten. Det er derfor viktig i den grad det skal drives skjøtsel (slått), at ikke alle planter blir slått samme år. En regelmessig men ekstensiv og sen forstyrrelse som bidrar til å holde området i en konstant tidlig gjengroingfase vil trolig best ivareta krattalant og dess følgearter. Gjengroing med mjødurt, samt altfor hard skjøtsel, er per i dag den største trusselen. Slått vurderes ut fra praktiske hensyn som mest hensiktsmessig skjøtsel i dag. Denne skjøtselsformen har samtidig trolig best effekt på mjødurt.

17 AKTUELLE TILTAK: ALLE SONER: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontro ll: (Dato) I forbindelse med at det bygges store mengder boliger på Fornebu de nærmeste årene vil det være et generelt behov for å kanalisere trafikk og hindre for hard bruk av gjenværende små naturområder. Fornuftig utforming av boligområdene som grenser nærmest opp til viktige naturtyper blir derfor en viktig oppgave. Ytterligere fragmentering av områder som følge av tråkk og annen aktivitet vil være negativt for naturverdiene. Sone 1: Fjerne alle trær innenfor sonen. Skjæres helt ned til bakken slik at vegetasjonen kan slås fra Gjøres av utbygger i forbindelse med rydding av områdene øst for veien høsten Rydde søppel som har reket i land med sjøen ,5 daa 6000 kr/daa Sein slått og rydding av gammelt strø av takrør. Bør også vurdere å gjøre dette en gang tidlig vår 2017 det første året. Kostnaden er beregnet ut fra at takrør er på vikende front og at søppel er ryddet. Vil kreve mindre innsats etter hvert som vegetasjonen bli erstattet av lavvokst strandengvegetasjon. Det bør vurderes om fyllingen mellom sti og strand kan fjernes for å øke arealet med strandeng. Dette bør vurderes når området er noe mer ryddet. Kostnader Årlig 2000 kr/daa Sone 2: Grunnlendt mark som i liten grad trenger skjøtsel. Fjerning av kanadagullris og litt roseoppslag og småtrær. Trerekken mot sone to fjernes delvis høsten Noen grantrær helt i nord beholdes, samt enkelte furu og lind som forsøkes styvet. Det er et generelt mål med fjerning av trær å øke lystilgangen for både sone 2 og 3. Det bør vurderes på sikt om deler av området kan slås år om annet, særlig området der det har stått trær en stund. Noen linder skal styves hvert 3. år. Disse årene vil prisen for dette området være noe høyere. Årlig 1 daa 1000/daa Sone 3: Høsten 2016: Fjerning av alle store trær av bjørk, furu og gran langs veien og inn mot sone 2 og i nord. Trærne skjæres helt ned til bakken slik at vegetasjonen kan slås fra Alt av greinverk, stammer og flis skal fjernes fra området etter hogst. Sein slått (i løpet av august). Alt plantemateriale tørkes helst på lokaliteten og fjernes i sin helhet. Urterikt fôr bør brukes til dyrefôr om det er mulig å få til. Kan med fordel spres/tørkes innenfor sone Årlig 3,5 daa 3000/daa

18 4 for å fremme spredning av arter de områder med mye fremmede arter Sone 4: Alle trær bortsett fra eik, alm og ask som er merket ved befaring fjernes. Trærne skjæres helt ned til bakken slik at vegetasjonen kan slås fra Alt av greinverk, stammer og flis skal fjernes fra området etter hogst. En eik skal beholdes som tuntre, mens alm, ask og lind skal styves hvert 3-5 år. De utvalgte styvingstrærne må skjæres ned over to år for å sikre overlevelse. Sein slått, men arealet må slås før kanadagullrisen setter frø og sprer seg. Etter at kanadagullris er bekjempet kan slåttetidspunktet vurderes på nytt. Må slås før de andre engene om nødvendig. Håndluking av kanadagullris kan være en aktuell metode. Ekstra kostnader de årene trærne skal styves. Sone 5: Rydde småtrær og kratt for å få frem et utvalg av større trær som det slås under i forbindelse med slått om nødvendig. Grenser for sonen og behandlingen må nærmere vurderes i Sone 6: Grunnlendt mark som i liten grad trenger skjøtsel årlig. Fjerning av kanadagullris og litt roseoppslag og små trær, særlig i nord hvor det begynner å bli litt for tett med kratt og furu. Grovrydding i 2017 og deretter sporadisk ved behov (5-10 år). Store furutrær (>20 cm i diameter) skal stå igjen der disse finnes. Sone 7: Bør muligens slås sammen med sone 6, men det er mulig at deler av dette området kan fungere som slåttemark da gjengroingen her er sterkere enn ellers i denne lia. Ønskelig med fjerning av trær også her, men dette må gjøres skånsomt for ikke å ødelegge svært verdifulle arealer rundt sonen. Dersom kommunen kunne utføre denne ryddingen høst og vinter 2017 ville det lette skjøtselsarbeidet mye. Fjerne alle yngre trær innenfor sonen. Skjæres helt ned til bakken slik at vegetasjonen kan slås fra Det må avklares i 2017 hvorvidt området skal innlemmes i sone 6 eller ikke. Evt. årlige skjøtselsbehov må avklares Årlig Årlig 2017, daa 3000 kr/daa 0,8 daa 1500 kr/daa 5,4 daa 1500 kr/daa 1 daa 2500 kr/daa Annet: Gras og annet slått/hogstavfall fraktes vekk fra området til kompostering på kommunalt mottak eller brukes som dyrefôr om mulig. Sein slått (midten-slutten av august) for å sikre frøspredning. Alt plantemateriale tørkes helst på lokaliteten og fjernes i sin helhet. Urterikt fôr som bør brukes til dyrefôr om det er mulig å få til.

19 Det er ønskelig med ytterligere kartlegging av artsmangfoldet i området for å kunne tilpasse skjøtselen de artene som måtte finnes her. Det må ikke tilføres gjødsel. Det er svært vanskelig å beregne kostnader for nye områder som ikke er skjøttet tidligere. Omsøkte midler for 2017 bør derfor justeres for kommende år. Det bør på sikt skrives en plakat med informasjon om naturverdiene i området som kan stå i tilknytning til kyststien.

20 UTSTYRSBEHOV: Det er ønskelig om Bærum kommune kan bistå med bortkjøring av plantemateriale etter slått. Bortkjøring av trær ved rydding osv. OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 4 år dvs For å sikre at skjøtselstiltak fungerer etter sin hensikt bør endringer i vegetasjonen overvåkes. Resultater fra overvåkingen vil kunne ha stor betydning for hvordan skjøtselstiltak skal tilpasses og iverksettes til enhver tid. Det bør derfor utarbeides et eget overvåkingsprogram, med faste punkter som følges opp regelmessig. Det er framfor alt krattalantbestandene i sone 3 og 6 som er viktig å overvåke. Avgrensning av bestandene i 2017 bør merkes av på kart og den delen av bestandene som slås overvåkes fra år til år i forbindelse med slåtten. Dersom arten ikke tåler slått eller er ømfintlig for slåttetidspunktet bør hevden korrigeres i form av mindre hyppig slått, seinere slått el. L. Utvikling i vegetasjonen (inkludert gjengroing) på hvert voksested må følges opp, også med bilder. Bilder bør tas fra et bestemt sted i en bestemt vinkel for hvert voksested, slik at de kan sammenlignes fra år til år. Tilskudd søkt år: 2017 (for slåtteareal og areal som skal ryddes) Søkt til: Handlingsplanmidler (UN) Tilskudd tildelt år: Tildelt fra: Handlingsplanmidler (UN) Skjøtselsavtale parter: BioFokus og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. ANSVAR: Skjøtter, kommune, grunneiere Kontaktperson hos Fylkesmannen er Øysten Røsok.

21 Kilder Dahlström, A. och Lennartsson, T Biohistoria löser naturvårdsknuten. BioDiverse nr Centrum för Biologisk Mångfald, Sveriges lantbruksuniversitet. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper -Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007) Direktoratet for naturforvaltning Handlingsplan for slåttemark. Elven, H Kartlegging av dragehodeglansbille (Thymogethes norvegicus) på Østlandet Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen - rapport 1/2011 Lennartsson, T. och Björklund, J.O Utkast till Åtgärdsprogram för hotade insekter på krisslor. Upplandsstiftelsen/Naturvårdsverket. AGP_krisslaremiss_16.pdf Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L. & Kvamme, M. (red.) Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget.

22 Ortofoto/kart Avgrensning av naturtypelokalitet, revidert i Rød strek avgrenset område med A verdi (svært viktig), gult område med lokal verdi (C verdi).

23 Inndeling i skjøtselssoner. Se tabell ovenfor for forklaring av nummerering.

24 Bilder Bildene på denne siden viser urterik åpen kalkmark med forholdsvis tett vegetasjonsdekke. Dette er typisk utforming sør i sone 6.

25 Viser områdene fra sone fire og ned mot strandenga i sone 1. Sone 4 utgjør de mellomliggende arealene hvor kanadagullris trer tydelig frem. Bildet viser typisk utforming av de nordre delene av området. Bildet er imidlertid tatt før gangveien langs sjøen ble bygget og alle strandengkvalitetene langs sjøen er borte i dag.

26 Artsliste Listen viser funn både fra feltarbeidet i prosjektet og eldre hentet fra Artskart.

27 ISSN ISBN BioFokus-notat