INFORMATION QUARTERLY

Transkript

1 INFORMATION QUARTERLY ET MAGASIN FRA ATEA Atea satser på skolen: Digital kompetanse Portrettet: Vi må aldri slutte å møtes fysisk

2 LEDER Vi bygger Norge med IT Velkommen til første utgave av Ateas nye kundemagasin, IQ! Magasinet skal komme hvert kvartal, og gi deg nyttig informasjon om teknologien vi alle omgir oss med. Teknologien utgjør en stadig viktigere rolle i hverdagen og gjør våre liv enklere. «Tingenes internett» innebærer at flere og flere «dingser» knyttes opp mot nettet. Klokker og telefoner er ikke lenger hva de var, her kan du måle pulsen, se hvor langt du løper eller tar selfies. Biler kommuniserer med skytjenester for å justere kjøreegenskapene. Et forsiktig estimat tilsier at omkring 50 milliarder ting er koblet til internett innen Kun fantasien setter grenser for potensi alet denne utviklingen har til å endre og effektivisere hverdagen vår. Hva gjør utviklingen med oss, og hvordan påvirker den forholdet mellom mennesket og teknologi? I Atea har vi fokus på nettopp dette i første kvartal av I forholdet mellom mennesket og teknologi skal vi være brobyggeren. Vi bygger Norge med IT, og implementerer gjennomtenkte løsninger hos kunder i hele Norge fra vugge til grav. I den ene enden tilfører vi barnehager og skoler kompetanse til å utnytte de teknologiske mulighetene i lærings prosesser. I andre enden har vi eldreomsorgen. Mange omsorgs- og eldresentre i Norge er tilrettelagt for behovene fra De fleste beboere har kun bøker og TV som underholdningstilbud. Vi skal ikke undervurdere de eldres data kunnskap. Flere og flere er godt vant med å innhente informasjon og kommunisere med venner og familie ved hjelp av digitale hjelpemidler. Nylig skulle Atea sette opp trådløst internett på et omsorgssenter. En beboer i 80-årene kom bort og spurte hva vi holdt på med. Da vi svarte at vi skulle sette opp trådløst internett, svarte han: «Bra! Da kan jeg se Netflix på rommet!» Tidene forandrer seg og vi skal ligge i front. God lesning! Dag Fodstad ADM. DIREKTØR, ATEA NORGE INNHOLD Digital kompetanse 6 Portrettet 10 Krystallkulen 14 Norsafe AS 18 Kultur 20 Stavanger Forum 24 Velferdsteknologi 28 Kvitter fra Twitter 29 Verdien av IPv6? 30 IT for dummies 32 Nettvett 34 Fra bloggen INFORMATION QUARTERLY

3 IQ «The Place to Be» Atea har en tydelig og uttalt visjon, om å være kraftsenteret i norsk IT-bransje vi skal være «The Place to Be». Visjonen er mye mer enn fire fine ord satt sammen. Den er og skal være levende i selskapet, og retningsgivende for alle våre valg. «Et bilde sier mer enn tusen ord» heter det vårt symbol på dette ser du her: Bildet er malt av Susann Newman og heter «The Place to Be». Dette var utstilt på The Museum of Modern Art i San Francisco (MoMA) da vi kjøpte det høsten IQ utgis av Atea AS Ansvarlig redaktør: Dag Fodstad, dag.fodstad@atea.no Redaksjon: Emma Furuseth, Marius Motrøen, Eline Furuseth, Hilde Kristoffersen, Terje Mathisen, Børre Thorstensen (Signatur), Yngve Aarøy (Signatur) Konsept, design og produksjon: signatur.no Atea AS og Atea ASA (hovedkontor) Postboks 6472 Etterstad, NO-0605 Oslo Telefon: , Telefaks /2015 Atea 3

4 I blant trengs det ingen ord... HP Workstation Z820 HP Mobile Tynnklient HP ZR2740w 27 HP ZBook 17 HP Scanjet Pro 3000 HP LD4245tm HP Pro Tablet 610 HP EliteBook 855 HP EliteDesk 800 HP All-in-One HP Laserjet Pro mfp HP Workstation Z620 HP Color LaserJet Enterprise HP tynnklient HP ZBook HP probook 650 HP Z230 SFF Workstation HP Officejet Enterprise skrivekabinett HP Officejet Enterprise Color X585 mfp HP Spectre 13 x2 Pro PC HP Digital Sender Flow 8500 fn1 HP EliteBook Revolve HP Z1 touch HP Designjet T920 eprinter HP Compaq LA2306x 23 HP Z1 HP Officejet Pro X451dn HP Elitebook Folio HP ElitePad for retail HP ElitePad Hewlett-Packard Development Company, L.P. 4 Atea 1/2015

5 IQ plett Løsning. Total Mobil Frihet. Komplett Løsning. Total Total Mobil Mobil Frihet. Frihet. bile er en komplett mobilitetsløsning som gir sikker tilgang til data og applikasjoner. Brukerne vil oppleve l gang til bedrifts datat og Citrix applikasjoner XenMobile fra en komplett hvor som mobilitetsløsning helst og når som som gir sikker helst tilgang uansett til data mobil og applikasjoner. enhet, dette Brukerne gir vil oppleve ropplevelse. Citrix XenMobile å ha enkelt til gang er en til komplett bedrifts datat mobilitetsløsning og applikasjoner fra hvor som helst gir sikker og når som tilgang helst uansett til data mobil og enhet, applikasjoner. dette gir Brukerne vil oppleve å ha enkelt god til brukeropplevelse. gang til bedrifts datat og applikasjoner fra hvor som helst og når som helst uansett mobil enhet, dette gir n får med XenMobile en et god enkelt It- brukeropplevelse. avdelingen administrasjonsverktøy får med XenMobile et enkelt for å administrasjonsverktøy levere applikasjoner, for å data, levere sikre applikasjoner, og administere data, sikre og administere ter. XenMobile gir både It avdelingen mobile enheter. og XenMobile brukerne gir både en enklere It avdelingen arbeidshverdag. og brukerne en enklere arbeidshverdag. It- avdelingen Gir økt produktivtet får med for XenMobile de ansatte og et bedriften enkelt administrasjonsverktøy for å levere applikasjoner, data, sikre og administere uktivtet for de ansatte og bedriften mobile enheter. XenMobile gir både It avdelingen og brukerne en enklere arbeidshverdag. opplevelse på alle typer av mobile enheter Gir økt Sikker produktivtet tilgang til data for de ansatte og bedriften g til data Unik bruker opplevelse på alle typer av mobile enheter Citrix XenMobile på følgende Citrix måter: XenMobile Enterprise Sikker tilgang til data Mobile Enterprise Atea leverer Citrix XenMobile på følgende måter: Atea hosted MDM ningen selv og lisensene. Du får sikker og sømløs mobilitet for dine ansatte ted MDM Unik bruker opplevelse på alle typer av mobile enheter Atea leverer Citrix XenMobile på følgende måter: Du vil eie løsningen selv og lisensene. Du får sikker og sømløs mobilitet for dine ansatte Atea eier lisensene, og din bedrift leier løsningen som gir sikker og sømløs mobilitet for dine ansatte Citrix XenMobile Enterprise Ønsker du å vite mer eller få en demo Du vil eie løsningen selv og lisensene. Du får sikker og sømløs mobilitet for dine ansatte Ta kontakt med: Mounir Strømme nsene, og din bedrift leier løsningen som gir sikker og sømløs mobilitet for dine ansatte Mail: mounir.teodor.stromme@atea.no Mobil: Atea hosted MDM mer eller få en demo Mounir Strømme dor.stromme@atea.no Atea eier lisensene, og din bedrift leier løsningen som gir sikker og sømløs mobilitet for dine ansatte Ønsker du å vite mer eller få en demo Ta kontakt med: Mounir Strømme Mail: mounir.teodor.stromme@atea.no 8675_Update Citrix print ad_final.indd 1 Mobil: /8/14 11:08 AM 1 7/8/14 11:08 AM 1/2015 Atea 5

6 DIGITAL KOMPETANSE Digital kompetanse GRUNN- LEGGENDE FERDIGHET I Kunnskapsløftet, læreplanen for norsk skole, er det definert fem ferdigheter som utgjør «grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv». Disse fem er lese, skrive, regne, muntlige og digitale ferdigheter. Hva innebærer dette i praksis? TEKST Hilde Kristoffersen 6 Atea 1/2015

7 IQ Behandler vi digital kompetanse på linje med å lære å lese og skrive? Utdanningsdirektoratet har utviklet et rammeverk for de fem grunnleggende ferdighetene og her definerer de hvilken kompetanse som kreves for å oppnå en slik «grunnleggende ferdighet». Direktoratet uttaler at de fem ferdighetene «er avgjørende redskaper for læring i alle fag og samtidig en forut setning for at elevene skal vise sin kompetanse». Basisferdighet Hva innebærer det at digitale ferdigheter er et avgjørende redskap for læring i alle fag? Vi kan forstå dette slik at digital ferdighet er en basisferdighet på linje med å lese, skrive, regne og ha muntlige ferdig heter. De grunnleggende ferdighetene ligger til grunn for annen læring. Dette er kompetanse elevene benytter når de skal lære fagene. Elevene trenger så sterke digitale ferdigheter at de kan anvende disse når de eksempelvis skal lære norsk, engelsk, matematikk og samfunnsfag. Har norsk skole tatt dette inn over seg? Behandler vi digital kompetanse på linje med å lære å lese og skrive? Evnen til å bruke digitale verktøy er avgjørende for å fungere optimalt som en moderne borger i samfunnet. Kan du ikke dette, blir det som å gå ut i samfunnet som «digital analfabet». På hvilken måte påvirkere dette vår daglige adferd? Det bør for eksempel innebære at alle førsteklasseforeldre er like flittige på å øve poden i digitale ferdigheter som i lesing. Og vi kan stille spørsmål om det burde bety at alle elever har tilgang til å øve på å bruke IKT hver dag i alle undervisningstimer. «Data» er ikke et eget fag, eller noe eksotisk man gjør en gang i ny og ne. Data er noe man bruker fordi det tilfører læringen verdi, fordi det i gitte situasjoner gjør at man lærer bedre og på en annen måte enn ved annen læring. Digitale ferdigheter er delt i fire ferdighetsområder: Tilegne og behandle Produsere og bearbeide Kommunisere Digital dømmekraft 1/2015 Atea 7

8 DIGITAL KOMPETANSE «Evnen til å bruke digitale verktøy er avgjørende for å fungere optimalt som en moderne borger i samfunnet. Kan du ikke dette, blir det som å gå ut i samfunnet som analfabet. Digitale ferdigheter Digitale ferdigheter er delt i fire ferdighetsområder: Tilegne og behandle Produsere og bearbeide Kommunisere Digital dømmekraft Disse er igjen delt i fem nivåer (ikke definert å tilhøre noe klassetrinn) som elevene skal tilegne seg. Disse fire ferdighetsområdene er igjen delt i fem nivåer, som elevene skal tilegne seg. Nivåene er ikke definert å tilhøre noe klassetrinn. Som vi ser er dette både tekniske og refleksive ferdigheter. Elevene skal kunne velge hvilket verktøy de vil bruke, og de skal kunne reflektere over hvorfor de velger ulikt i ulike situasjoner. I tillegg skal de utvise god digital dømmekraft. Hva er den digitale statusen i norsk skole? I 2013 ble den aller første internasjonale komparative studien av elevers digitale ferdigheter gjennomført. Og i november 2014 kom de norske resultatene. Studien heter ICILS (International Computer and Information Literacy Study). Totalt 138 norske skoler var med på studien. Elevene som deltok gjennomførte en digital test og besvarte et spørreskjema. Lærere, skoleledelse og IKTansvarlige besvarte også spørreskjema. I undersøkelsen kommer det fram at kun 8 prosent av norske elever bruker datamaskin daglig på skolen. Andelen elever som daglig bruker datamaskin hjemme er 75 prosent. Drøye halvparten (52 prosent) av elevene fortalte om ukentlig bruk av datamaskin på skolen. Ikke overraskende er et av hovedfunnene i undersøkelsen at «elevenes sosioøkonomiske bakgrunn har betydning for deres prestasjon på den digitale prøven». Kan vi så stole på at resultatene av undersøkelsen harmonerer med det vi kaller «digitale ferdigheter» i norsk skole? Ja, det ser slik ut. «Det er rimelig å hevde at det på et overordnet nivå er godt samsvar mellom det ICILS har til hensikt å måle, og definisjonen som ligger til grunn for digitale ferdigheter i norsk skole» s.10 «Norske resultater fra ICILS 2013» Like muligheter? Digitale ferdigheter er en forutsetning for at elevene skal kunne vise sin kompetanse. Ferdigheten ligger til grunn for at eleven skal være i stand til å tilegne seg nødvendig Nina Foss Refsdal, leder for Ateas skolesatsing, mener at det økte fokuset på digital kompetanse i skolen er viktig, da det er dagens elever som skal bygge framtidens arbeidsplasser og sikre vårt velferdssamfunn. 8 Atea 1/2015

9 IQ Referanseliste Utdanningsdirektoratet: «Rammeverk for grunnleggende ferdigheter» Geir Ottestad, Inger Trondsen, Ove Hatlevik, Anubha Rohatgi, 2014: «Digitale ferdigheter for alle? Norske resultater fra ICILS 2013» kunnskap innenfor skolefagene. Er det da uproblematisk at muligheten til å tilegne seg denne basis ferdigheten varierer ut fra elevenes sosioøkonomiske bakgrunn? Hvilket ansvar har skolen og det offentlige for å gjøre de nødvendige verktøyene tilgjengelig for alle elever uavhengig av bakgrunn? Hva skjer framover? Det kan se ut som vi er på rett vei. 77 prosent av IKTansvarlige sier i ICILS 2013 at mangelfulle digitale ferdigheter hos lærerne er det største hinderet for pedagogisk bruk av IKT. Samtidig rapporterer drøyt halvparten av skolelederne at deres lærere får økt sin digitale kompetanse. På et NHO-seminar i november 2014 var det bred enighet blant politikere og fagfolk om at det må rustes opp både pedagogisk og utstyrsmessig i norsk skole. Da er det bare å vente i spenning. IKT kan gi uante muligheter. Det er et strålende hjelpemiddel for å gi tilpasset opplæring. Og grunnleggende IKT-kompetanse er rett og slett nødvendig for å være en fullverdig borger i det moderne samfunn. 1/2015 Atea 9

10 PORTRETTET Stian Elde Vi må aldri glemme å møtes fysisk Stian Elde (37) ble datafrelst allerede som elleveåring. I dag jobber han med samhandling i Atea, og selv om han mener teknologisk samhandling er det som kan utgjøre den største forskjellen for oss akkurat nå, er han sikker på at vi også må fortsette å møtes fysisk. TEKST Eline Furuseth og Ellen Amalie Vold Hvor lenge har du vært interessert i data? Det har jeg vært veldig lenge. Jeg ble interessert i data da jeg var 11 år. Da hadde «alle» Commodore 64. Det ble en sosial greie og vi samlet oss hos de som hadde de beste spillene. Så kom Amiga 500 en ikonisk datamaskin den gang. Den hadde mye bedre grafikk, men kostet rundt kroner. Det ble mange runder for et ungt avisbud, men jeg fikk tak i den! Det hele begynte med spill og fascinasjon for alt man kan gjøre med data. Jeg ble tidlig «Det hele begynte med spill og fascinasjon for alt man kan gjøre med data. interessert i programmering og var også aktiv i BBS-miljøet (Bulletin Board System) før internett kom. Vi ringte opp et data system med modem, så skrev vi til hverandre og delte dokumenter. Datastudier Du valgte å studere datateknologi. Hvordan var det å studere data ved Høgskolen i Bergen (HiB) på slutten av 90-tallet? Det var to linjer på EDB, som det het den gangen: programmering og nettverksdrift. Jeg gikk nettverksdrift, men hadde mest programmeringsfag, generelle ingeniørfag, økonomi og lignende. Vi hadde Internett, men PC-ene vi brukte stod på én lab, så vi måtte sitte der for å bruke dem. Høgskolen lå ikke spesielt langt fremme teknologisk. Det er ganske ironisk at vi gjennomførte eksamen i praktiske programmeringsfag med kulepenn og papir. Fagene var veldig teoretisk lagt opp, og lærerne hadde lite kontakt med næringslivet. Jeg husker at en av de beste lærene var en som jobbet deltid som lærer og hadde en annen stilling i tillegg. Han hadde praktisk erfaring og skilte seg derfor ut. Stian mener samhandlingsteknologi kan gjøre en stor forskjell for oss. Hvor langt man har kommet med data og IKT i skolen i dag? Skolen i dag er annerledes på alle nivåer, men det er fortsatt mye å hente. Tenk bare på 10 Atea 1/2015

11 IQ Om Stian Alder: 37 (tror selv jeg er 23) Stilling: Business Architect Bor: Bergen Ansatt i Atea siden: 2006 Favoritt-teknologidings: Cisco sin nye DX80. Det er en 23 tommer stor PC-skjerm til å ha på pulten, med HD-videokonferanse, telefon og touchskjerm i samme device. Det er et kinderegg! Beste tiden av døgnet: Kvelden, b-menneske. Beste øyeblikk på jobb: Å få delta på Community rundt i landet år etter år sammen med herlige kunder, kollegaer og partnere! 1/2015 Atea 11

12 PORTRETTET hvordan generasjon Y og «The Millennials» bruker teknologi hjemme. De er vant til dette fra de er små. De lurer på hvorfor vi bruker e-post når vi kan bruke Snapchat. Elevene ligger nok lenger fremme enn teknologien som blir tatt i bruk i skolen. I tillegg kunne vi utnyttet teknologien til å få foreldrene til å delta enda mer aktivt i samhandling mellom hjem og skole. Teknologihverdag Hva med deg da, hvordan bruker du data og teknologi i hverdagen nå? Jeg bruker nok teknologien for mye. Jeg får høre at jeg er litt avhengig, og for opptatt av telefonen min i alle sammenhenger. Det er helt sikkert riktig, men jeg elsker alt teknologien kan gjøre for oss uansett hvor vi er! For eksempel forberedte jeg dette intervjuet i New York, og resten ble gjort på video fra Bergen til Oslo. Jeg synes det er fantastisk med alle de nye tjenestene man kan ha med seg i lommen via telefonen. Ta for eksempel den nye transporttjenesten Uber. Jeg prøvde den ut i New York, og det fungerte utmerket. Idet jeg satt meg inn i bilen visste sjåføren hvilken adresse jeg skulle til, og betalingen ble utført gjennom appen uten noen form for kort eller kontanter. Teknologien bidrar også til at vi konsumerer innhold på helt nye måter. Vi har Netflix og PVR, og trenger aldri å se TV «live». Jeg har heller ikke kjøpt en papirbok på fire år og leser ikke papiraviser, og jeg leser ganske mye. Samhandling Du jobber med sam handling, men hva er egentlig «samhandling»? Ordet «samhandling» er ikke et godt og dekkende begrep, men en oversettelse av det engelske ordet «collaboration». Uansett, min definisjon av samhandling er bruken av et sett med verktøy som hjelper oss å bringe mennesker nærmere hverandre gjennom tekst, tale og video. «Samhandling» er verktøyene som gjør at vi kan dele informasjon effektivt når vi jobber sammen, uavhengig av tid og sted. Stian tror aldri all samhandling vil foregå gjennom en skjerm. Slik var det ikke før. Ta f.eks. industribygdene Årdal og Høyanger. De var avhengig av kraft for å bygge industrien, og måtte bygge kraftverk der elvene var. Det var ikke enkelt å flytte kraft, derfor måtte de bygge den kraft krevende industrien i nærheten av kraftverkene. Deretter måtte arbeidskraften være der industrien var. Det betydde at folk måtte bo der elva var. Sånn er det ikke i dag. Nå kan jeg sitte i Åsane og delta i møte i Oslo. Det er det samme hvor folk sitter. Du kan ansette de riktige folkene med den riktige kompetansen, uansett hvor de er. Du kan bygge høy kompetansebedrifter ytterst i Sognefjorden, og levere konkurransedyktig høyteknologi på det globale markedet. Hvorfor valgte du å jobbe med dette? Jeg synes det er spennende med teknologi som kan gjøre en forskjell for mennesker, ansatte og selskap. Jeg mener samhandlingsteknologi er nettopp det som kan gjøre størst forskjell for oss akkurat nå for individer og ikke minst for måten vi som selskap jobber. Hva mener du utviklingen av samhandling har bidratt til? Det har betydd veldig mye. Spesielt når man jobber sammen med folk man ikke kjenner så godt. Et eksempel er hvordan vi jobber internt i Atea i Norden. Terskelen er mye lavere for å kontakte en kollega i et annet land, og gjerne også ta en kaffekopp over en videoprat. Samhandling korter ned avstander, både fysisk og kulturelt, og øker tilgjengeligheten på kompetanse. Jeg tror utviklingen innenfor dette området de neste ti årene vil skje dobbelt så raskt som det vi har sett de foregående ti årene. Gevinster Hvilke gevinster får bedriften og hver enkelt av å bruke teknologisk samhandling? Mange mener fortsatt at reduserte reiseutgifter er et av de viktigste argumentene for samhandlingsløsninger. Jeg mener det bare er en positiv bieffekt. Det er mye viktigere med tilgang til den rette kompetansen, effektive ansatte, og at man leverer på riktig tid til riktig kost. Jeg tror også at de beste verktøyene er med å tiltrekke den beste kompetansen. Det handler også mye om en god balansegang mellom jobb og privatliv, og verdien av at vi kan utrette mye på jobb, samtidig som vi kan være hjemme til middag, følge opp fotballtreninger og legge barna om kvelden. 12 Atea 1/2015

13 IQ Tror du ikke mange arbeidsgivere synes det er tryggest at de ansatte møter på jobb som vanlig og jobber på arbeidsplassen innen gitte arbeidstider? Jo, jeg tror mange fortsatt tenker sånn, men vi må våge å endre oss, være dynamiske, og til enhver tid finne de beste måtene å jobbe på. Se bare på hvordan utviklingen fra cellekontor til andre kontorformer har utviklet seg. Kommende generasjoner vil ha helt andre forventninger til både måten å jobbe på og verktøyene vi jobber med. Det handler om å være konkurransedyktig og attraktive på alle måter, både i forhold til kunder, partnere og ansatte. Historien har mange eksempler på hva utfallet kan bli av å ikke våge å endre seg. Hvis man vil begi seg ut på samhandlingsbølgen, hvor trygt er det 10 å investere i samhandling, med tanke på at utviklingen går så fort? Vil investeringen 2 raskt 2 bli avleggs ettersom det hele tiden utvikles noe nytt, eller vil man kunne bygge på det man allerede har? Det viktigste er nok å velge teknologi som er basert på industristandarder. Da sikrer man at man kan bruke nytt og gammelt utstyr mot hverandre. Man møter flere utfordringer om man velger typiske konsumentløsninger som ikke nødvendigvis vil fungere optimalt sammen på tvers. Forøvrig går nok ikke utviklingen så mye raskere innenfor samhandling enn andre områder. Tror du noen er fristet til å droppe teknologisk samhandling og tenke at det ikke angår dem? Vi ser jo noen som har valgt å avvente, men det dårligste valget er å ikke ta et valg. Løsninger innenfor samhandling er totalt sett lønnsomme både for bedriften og den enkelte ansatte, så det er verdifullt å lage en strategi for samhandling og følge denne. Det gjelder både for telefoni, video og ikke minst 8 samhandlingsklienter for chat, presence og lignende. være sosiale og snakke ansikt-til-ansikt med kollegaene våre. Når vi velger hjemmekontor er det fordi det er mest effektivt i forhold til oppgavene vi skal løse der og da. I storbyer rundt om i verden, for eksempel i New York, ser vi i dag at folk som egentlig sitter på hjemmekontor samles på steder som hotellbarer og kaféer, og sitter der og jobber hver for seg for å være i nærheten av andre. Mennesker trenger også å være sosiale. Hvis du skal spå litt, hvordan kommer de som blir født i dag til å samhandle når de skal ut i arbeidslivet om 20 år? De vil nok jobbe raskere enn vi gjør i dag. De viktigste teknologiene de 10 vil kommunisere med er garantert ikke funnet opp enda. E-post vil gå for treigt Fremtiden for dem, så det vil være andre kommunikasjonsformer. De vil kommunisere Hvor lang tid tror du det vil det ta før all samhandling 1 foregår gjennom en skjerm? uavhengig av tid, sted og device, og føle 1 Jeg tror aldri 2 alt 2vil gå gjennom en at videokonferanse er langt mer skjerm. Det er viktig å møtes også! Vi naturlig enn i dag. De vil jobbe mer må aldri glemme å møtes Jobbe fysisk! Jeg tror prosjekt- og kompetansespesifikt, og vi beveger oss mer mot Surfe at folk på internett velger mindre organisert som formelle type Annet samhandling basert Trening på oppgaven og fritidsaktiviteter avdelinger. Derfor blir god samhandling de Lese skal og gjøre. oppdatere Vi reiser deg til kontoret for å på tvers enda viktigere. Logge helt fra jobben Hvor mange av døgnets timer bruker du på å Jobbe Surfe på internett Trening og fritidsaktiviteter Logge helt av jobben Lese og oppdatere deg 1/2015 Atea 13

14 KRYSTALLKULEN Før år 2020 vil mer enn 50 prosent av eksterne smartobjekter i verden kunne kommunisere med en smarttelefon. Smarttelefonen som fjernkontroll til livet Det er stadig viktigere å gjøre mer med mindre og å bruke tiden på det virksomheten har nytte av. Enkle administrative oppgaver, som tar lang tid å utføre manuelt, må fjernes eller utføres på en annen måte. Smarttelefonen kan bli dine ansattes personlige fjernkontroll og håndtere administrative oppgaver kjapt og effektivt uten at de trenger å levere inn et eneste papirdokument. Vi må tørre å tenke nytt. TEKST Ørjan S. Hammersland, direktør Region nord En av verdens ledende forskningsbedrifter innen IT-sektoren, Gartner, hadde følgende spådom i november 2014: Før år 2020 vil mer enn 50 prosent av eksterne smartobjekter i verden kunne kommunisere (direkte og indirekte) med en smarttelefon. Hvordan kan man i så fall utnytte dette på arbeidsplassen? SmartBeacon-teknologi Mange kjenner seg igjen i at det er en del administrative oppgaver som stadig utsettes hver måned. Skrive timelister, fakturere, registrere ferie eller sykdom, skrive eller godkjenne 14 Atea 1/2015 SmartBeacon SmartBeacon er en liten elektronisk enhet som sender et signal via bluetooth til en smarttelefon, nettbrett eller PC. Mobile applikasjoner kan bruke SmartBeacon- teknologien til å utføre administrative oppgaver raskt og enkelt, som f.eks. å føre timelister. reiseregninger. Som regel innebærer opp gavene manuelt arbeid hvor du tar i bruk Excel, mail, ark eller limbånd. Det er både ineffektivt og koster mye penger. Hvorfor ikke bruke teknologi til å automatisere slike oppgaver? Hvorfor skal vi kunne logge oss på og utføre banktjenester fra mobilen når vi må bruke prosesser fra 1950-tallet for å få utbetalt utlegg på jobben? På fremtidens arbeidsplass tror jeg teknologi og forbruker vil bli forent med såkalt SmartBeacon-teknologi. En Beacon er en liten, elektronisk enhet på størrelse med en minnedisk som kommuniserer via Bluetooth eller Wi-Fi med en app på din smarttelefon, nettbrett eller PC. De har en rekkevidde på opptil 150 meter, som betyr at du kan la den ligge på pulten mens du beveger deg rundt.

15 IQ Facility-appen bruker SmartBeacon-teknologien til å utføre administrative oppgaver raskt og enkelt. Facility app En løsning på de administrative utfordringene kan være å ha en «Facility app» på smarttelefonen. Appen bruker SmartBeacon-teknologien til å utføre administrative oppgaver raskt og enkelt, som for eksempel å føre timelister. I appen ligger også muligheter for smarte betalingsordninger i kantinen, selv når du har med deg gjester. Smarttelefonen din blir spurt om du er alene eller har med gjester. Hvis sistnevnte er tilfellet legger du dette inn i appen slik at kostnaden føres mot kostnadssenteret til avdelingen din, uten at du trenger å føre lister. Appen kan også bidra til at flere møterom blir tilgjengelige og ikke står tomme. Har du glemt å avbooke et møterom du ikke hadde bruk for? Etter ti minutter vil SmartBeacon automatisk merke at du ikke er i møterommet og frigi det slik at andre kan bruke det. Ladestasjonen som sier ifra Effektiv bruk av din virksomhets ladestasjoner til EL-bilen kan også bli mye enklere og spare deg og dine kolleger for unødvendig dødtid. Du ruller inn på kontoret om morgenen og skal parkere EL-bilen på ladestasjonen i kjelleren på jobben. SmartBeacon fanger opp at du er i nærheten, du mottar et signal på smarttelefonen, taster inn din personlige kode og går på jobb. Etter noen timer får du en melding om at bilen er fulladet og du bør flytte den for å gi plassen videre til en kollega. Samtidig kan du få auto matisk lønnstrekk på forbruket ditt av strøm til EL-bilen, ettersom SmartBeacon er synkronisert med lønningssystemet. Stol-leken hvor alle vinner Kinnarps skriver i en trendrapport fra februar 2014 at beleggsprosenten i et tradisjonelt oppbygd kontorlokale aldri er høyere enn 50 prosent, samtidig som prosjekt- og møterom ofte er opptatt. Mange arbeidsplasser har innført «free seating» hvor du setter deg der det er ledig, og flere har begrenset antall parkeringsplasser. Men hva hvis det hverken er ledige parkeringsplasser 1/2015 Atea 15

16 KRYSTALLKULEN eller arbeidsplasser? Du skulle gjerne hatt en applikasjon på smarttelefonen som gir deg en status på hva som er ledig, og hvor på bygget det er ledig. Med SmartBeacon-teknologi kan du sitte hjemme og spise frokost mens du sjekker på appen hvor mange parkerings plasser som er ledig på jobb. Er det mange ledige plasser tar du bilen. Er det fullt må du enten ta kollektivtrafikk eller jobbe hjemme en stund. Når du først kommer inn på kontoret viser appen en oversikt over hvor det er ledige arbeidsplasser og kanskje hvor kollegaen du skal ha møte med befinner seg. Alt basert på smart trådløst nett som muliggjør aktivitetsbasert arbeidsplass. SmartBeacon-teknologi er en måte virksomheter kan få frem potensialet i sine medarbeidere enda mer, og samtidig gi dem friheten til å gjøre det de ønsker å gjøre. Knapphet på tid er et stressmoment for mange, og det er ofte de små oppgavene som spiser den opp. Tenk hvis vi kan eliminere enkelte oppgaver ved hjelp av digitale verktøy? «It is not the strongest or the most intelligent who will survive but those who can best manage change. Charles Darwin Smart, digital og effektiv Utfordringen ligger ikke i det teknologiske. Den ligger først og fremst i å få mennesker til å jobbe sammen på en ny og annerledes måte. Smarttelefonen kan bli det nye alt-i-ett-verktøyet hvor du kan styre manuelle oppgaver på jobb. Det må selvsagt gjøres et grundig arbeid rent juridisk og på personvern biten i forkant, men mulighetene er absolutt til stede. I samspillet mellom teknologi og mennesket er det sistnevnte som må stå for handlingen som fører til innovasjon. Det er vi som må trykke på knappen. Det handler om å tørre å tenke nytt, utfordre eksisterende løsninger slik at vi kan slippe løs kompetansen og øke motivasjonen til de rundt oss. Fremtidens arbeidsplass kan bli smart, digital og effektiv. For at dette skal bli virkelighet må vi tørre å satse på nye områder og slippe løs teknologien. 16 Atea 1/2015

17 IQ A business is only as agile as its data center. Our solutions work across multiple environments, platforms, and vendors to help you keep critical data backed up, systems available, and everything secure as you transition to an agile data center. Learn more at symantec.com/agile-data-center When you can do it simply, you can do it all. #GoTransform Go ahead, you ve got Copyright 2014 Symantec Corporation. All rights reserved. Symantec, the Symantec Logo, and the Checkmark Logo are trademarks or registered trademarks of Symantec Corporation or its affiliates in the U.S. and other countries. 1/2015 Atea 17

18 REFERANSE 18 Atea 1/2015

19 IQ Norsafe AS: Med Citrix får jeg mitt eget mobile kontor! Norsafe fikk en trygg, sentralisert dataløsning og mulighet til å jobbe fra hele verden med Citrix-produkter levert av Atea. TEKST Terje Mathisen FOTO Norsafe Norsafe er den globale markedslederen innen marine livreddende systemer for handelsflåte- og offshore markedene. Strategien deres er å designe og utvikle produkter av høy kvalitet i samarbeid med et bredt sett av grupper, inkludert kunder, sluttbrukere og regulerende myndigheter. Norsafe var den første europeiske livbåtprodusenten til å investere i fullt produksjonsanlegg i Kina. De har også en full produksjonsenhet i Hellas og en avansert davit (kran) produksjonsenhet i Norge. Disse produksjonsmulighetene gir Norsafe lavere samlet kostnad, samtidig som de opprettholder streng kvalitetskontroll. Sentralisering av datakraften I en økende globalisering av markedet, sammen med de strenge kravene Norsafe stiller til kvalitetskontroll, hadde virksomheten behov for tilgang til et felles ERP-system. Det var viktig for bedriften at dette ikke gikk på akkord med datasikkerhet eller brukeropplevelsen. Norsafe ønsket en sentralisering av datakraften til sitt eget datasenter, med mulighet for å bygge samhandlingsløsninger med andre verdensomspennende Cloudtilbydere. Med kontorer i den fjerne Østen, samt Sør- og Nord-Amerika foruten i Europa, var løsninger som ble sydd sammen basert på produktene til Citrix det som ga virksomheten «Best Value for Money». Atea ble valgt som kontraktør og utførende part. Audun Olav Pettersen er Enterprise Architect ERP i Norsafe AS, og har vært sentral i prosessen, fra planlegging til implementering. I tillegg til å gi oss en sentralisert dataløsning basert på XenDesktop, XenApp, Xen-Mobile med Sharefile og Cloud-Bridge for WAN-optimalisering, kan vi nå jobbe fra hele verden, når som helst, og på hva som helst. Samtidig er vi sikre på at sensitive data er trygt forvart i vårt eget datasenter. Citrix fungerer rett og slett som mitt eget, mobile kontor, forteller Pettersen. Leveranse XenApp/Xendesktop 7.6 Windows 2012R2 CloudBridge Netscaler Provisioning services XenMobile Vil du vite mer? Vil du vite mer om løsningen som ble valgt av Norsafe, kontakt Tron Morten Vorland, per telefon , eller e-post tron.morten.vorland@atea.no eventuelt din lokale Atearepresentant. Norsafe AS Norsafe er den globale markedslederen innen marine livreddende systemer for handelsflåte- og offshoremarkedene. Norsafe har vokst raskt de siste 25 årene fra et lite norsk selskap til et multinasjonalt konsern, med verdens omspennende tilstedeværelse. 1/2015 Atea 19

20 KULTUR Liten båt på et stort hav. Stein Olav, Lotika og barna slapper av på Suvarow, Cook Islands. Avskjed på Lamotrek, Micronesia. Som markedsrådgiver i Atea har jeg hatt fokus på å levere og å sette meg høye mål, men som småbarnsmor fikk jeg høre at alle mine drømmer og planer kunne legges på hylla. Det motsatte skulle bevises! Uten noen praktisk erfaring la min lille familie på fire ut på vårt livs største personlige prosjekt å seile jorda rundt. Helt på tur TEKST Anne Lotika Gullichsen, Markeds rådgiver i Atea Norge FOTO Privat Utsikt over det smale passet og revet som omgir Maupiti, Fransk Polynesia. 20 Atea 1/2015