UTREDNING UNGDOMMENS HUS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTREDNING UNGDOMMENS HUS"

Transkript

1 VERDAL KOMMUNE UTREDNING UNGDOMMENS HUS I n n h e r r e d s a m k o m m u n e D a t o Side 0/34

2 Det er gjort enkelte beregninger på hva en rusavhengig koster samfunnet. Anslag fra Helsedirektoratet viser at en ungdom som begynner med sprøytemisbruk i 16 års alder har kostet samfunnet 19 millioner kroner i en alder av 40 år. Tapt arbeidsfortjeneste er ikke med i denne beregningen. I tillegg kommer sykmeldinger for familiemedlemmer, for ikke å snakke om de menneskelige omkostningene i disse situasjonene. Det er derfor viktig, både menneskelig og samfunnsøkonomisk, å satse på forebygging og tidlig intervensjon. 1 av 34

3 Innholdsfortegnelse DEL 1: 1. INNLEDNING Hvorfor et ungdommens hus? Rolle og funksjon Faglig tilnærming 5 2. KORT SAMMENDRAG 5 3. PROSJEKTGRUPPAS ANBEFALING 6 DEL 2: 4. KUNNSKAPSGRUNNLAG Spørreundersøkelsen Ungdomskonferansen Dialogmøte ungdom og ungdomsorganisasjoner Dialogmøte lag, foreninger og næringsliv Dialogmøte kommunale instanser, politi og andre Studietur 8 5. MÅLSETTINGER OG ORGANISATORISKE RAMMEBETINGELSER Målgruppe Plassering i organisasjon Forankring i planverk Kinokjeller n fritidsklubb dagens fritidsklubb Samarbeid og samhandling Ungdommens medbestemmelse INNHOLD Generelle forutsetninger Romfordeling og innhold Fleksibilitet og sambruk LOKALISERING Aktuell lokalisering Samarbeid eksterne aktører Forutsetninger og behov Aktuelle bygg Herredshuset Tindved kulturhage Totalvurdering Andre bygg REALISERING Tomt Kostnader bygg Kostnader inventar Vår anbefaling DRIFT 19 2 av 34

4 9.1. Åpningstid Bemanning Rolle og kompetanse Stillingsstørrelse Kommunale aktører og andre hjelpeinstanser Lag, organisasjoner, bedrifter og frivillighet Eksempel på samlede ressurser i et Ungdommens hus Eksisterende midler og budsjett Lønn- og personalkostnader Utstyr Aktivitet Huskostnader Sum estimerte driftskostnader Inntekter Støtteordninger Utleie 22 3 av 34

5 DEL 1 1. INNLEDNING: I utredningen av et Ungdommens hus i Verdal ble det for prosjektgruppa behov for å drøfte hva som skal være grunnfundamentet i et slikt tilbud. Utredningen bygger på en felles forståelse av hva det er vi ønsker at et Ungdommens hus skal være. Vi snakker her om begrunnelse for hvorfor et slikt hus er viktig, rolle og funksjon, faglig tilnærming og modell. Utredningen vår viser at det er nødvendig å ha to ulike perspektiv i forhold til etableringen av et slikt hus; Det sosialfaglige, der forebygging og relasjonsbygging med voksne har en sentral plass og det kulturfaglige perspektivet, der aktiviteter og det å være arena for ungdommens ulike kulturuttrykk er sentralt. Prosjektgruppa var på en studietur og så på ulike utgaver av ungdommens hus. Vårt klare inntrykk er at det var de stedene der man hadde lyktes med og kombinere disse to perspektivene at man hadde etablert et Ungdommens hus som vi har behov for i Verdal. Et hus slik er beskrevet i Ruspolitisk handlingsplan og i planen for Samordnet innsats overfor ungdom år. Prosjektgruppa har landet på et forslag der vi ønsker et hus med et innhold av høy kvalitet og det ideelle hadde vært et tilbud som er åpent 365 dager i året, det foreslår vi ikke. 1.2 Hvorfor bør vi ha et Ungdommens hus i Verdal? I Verdal kommune har vi i dag svært mange gode tilbud som retter seg mot barn og ungdom. Det man ser er at det mangler et samlingspunkt for mange av disse tilbudene, en kjerne, hvor mange av de tilbudene vi har i dag, samt nye kan ha tilholdssted. Det trengs en arena, et sted å være, som er fysisk større enn det tilbudet som finnes i dag, og som rommer mer samhandling og sambruk. Oppgaven til et ungdommens hus vil være å sikre gode oppvekstmiljøer og bidra til positiv aktivitet og samhandling mellom ulike individer og ungdomsgrupper. Som et fritidstiltak vil den utgjøre både et alternativ og et supplement til de mange andre fritidstilbudene i kommunen. På bakgrunn av sin form, vil et ungdommens hus fange opp barn og unge som av ulike årsaker ikke deltar i foreningsliv og idrettslag. Men det gir også et tilbud til aktiv ungdom som ønsker en sosial base eller en frisone for sitt engasjement. Som en del av den kommunale virksomheten vil et ungdommens hus inngå i et nettverk av tiltak. Det ønskes en naturlig plassering mellom de sosiale tjenestene og de ulike kulturinstitusjonene. Huset bør utgjøre et bindeledd og en møteplass for forskjellige fagtradisjoner og tenkemåte: Ressurser og problem, bygging og forebygging, egenutvikling og solidaritet. Det er i dag en utbredt bekymring for utviklingen med hensyn til blant annet rusmisbruk, kriminalitet, skole, arbeidsliv, og fysisk og psykisk helse. Det kommersielle presset mot ungdom øker også, og et ungdommens hus bør være en ikke-kommersiell møteplass som skal gi rom og plass for alle, uavhengig av ferdigheter og inntekt. Alle synes å enes om viktigheten av gode oppvekstmiljøer og forebyggende tiltak. 1.3 Hvilken rolle og funksjon skal et ungdommens hus ha i Verdal? Ungdom trenger trygge og uformelle møteplasser Ungdom trenger å utvikle sosiale ferdigheter Ungdom trenger verksteder for egenprodusert kultur Ungdom trenger stabile voksne rollemodeller Arrangør av rusfrie arrangement 4 av 34

6 1.4 Hvilken faglig tilnærming skal et ungdommens hus i Verdal ha? Kulturfaglig forankring Ungdommens hus bør være en ungdomskulturell arena hvor ungdom kan utvikle kompetanse på ulike områder, og hvor de kan drive med aktiviteter tilrettelagt av, med og for ungdom. Mange av de arenaene vi har i dag er tilrettelagt for voksne, av voksne, og det er derfor svært viktig å sikre ungdomsarenaer for å utdanne fremtidens kulturutøvere. Sosialfaglig forankring Det må til en hver tid tilstrebes å tenke bredde i tiltak som skal være i et Ungdommens hus, og at det må være en del av en helhetlig forebyggingspolitikk forankret i det kommunale planverket. Et Ungdommens hus skal ikke bare være en oppbevaringsplass for ungdom, men også en arena for sosialt arbeid. Ungdom som sliter skal kunne fanges opp, og bygge gode relasjoner til trygge voksenpersoner som innehar god kompetanse om hjelpeapparatet og kunne henvise videre. Prosjektgruppa ønsker en todeling av tilnærmingen, med lik vekting på begge områder. Vi ser at på flere områder går disse områdene i hverandre og skaper en helhetlig tilnærming. En tverrfaglig forankring innenfor både helse-, kultur- og sosialfaglige instanser vil være det beste. 2. KORT SAMMENDRAG Kunnskapsgrunnlag For å starte en prosess og innhente opplysninger fra flest mulig om hva man ønsket at et ungdommens hus i Verdal skulle bli, var det viktig å skaffe nok kunnskap og informasjon. Dette ble gjort gjennom Spørreundersøkelse fra trinn i grunnskolen + 1.året videregående opplæring, Ungdomskonferanse, dialogmøte med lag, foreninger, næringsliv og andre, og dialogmøte med kommunale instanser og politi. I tillegg var hele prosjektgruppa på studietur til forskjellige ungdomshus; Drammen, Lørenskog, Vennesla og Søgne. Her ble mange erfaringer og ideer høstet, og tanker om hva man ønsket og ikke ønsket for ungdommene i Verdal. Målsettinger og organisatoriske rammebetingelser For at prosjektgruppa skulle få til en god prosess på både innhold og veien videre, ble plattformen for et Ungdommens hus i Verdal viktig. Hvorfor ønsket man et slikt hus i Verdal? Hvilken rolle og funksjon skulle det ha? Hvem skulle være målgruppen? Samsvarer disse ønskene med kommunen sine planverk, visjoner og satsingsområder? Utover dette ble det også viktig å se på plassering i organisasjonen, eksisterende tiltak, samarbeid og samhandling, og det viktigste av alt, hvordan ivareta og få med ungdommen sin medvirkning. Innhold Vår begrunnelse ut fra hva man mener må være av innhold og krav til lokalene er gjort på bakgrunn av hva ungdommene selv har sagt at de ønsker. I tillegg er erfaringer fra studietur, innspill fra referansegruppe og drøftinger i prosjektgruppen vektlagt. Lokalene i et Ungdommens hus er både en arbeidsplass og en fritidsarena. Antall kvadratmeter og rom setter begrensinger eller åpner muligheter for hva man faktisk kan gjøre. Likevel bør det settes noen veiledende krav. Her ble universell utforming, lyse trivelige lokaler, sambruk og fleksibilitet viktige momenter. Lokalisering Dette punktet ble et av de mest tidkrevende prosessene for prosjektgruppa, hvor vi hadde flere eksterne aktører med. Prosjektgruppa hadde et nært samarbeid med Proneo, som igjen brukte Planstyring til å vurdere bygg, og mot slutten av prosessen ble også HR prosjekt AS brukt. Det ble sett på 12 aktuelle bygg, hvor de 5 mest aktuelle ble vurdert byggteknisk og opp mot prosjektgruppas krav til innhold. Det ble også vurdert en del utenforstående forutsetninger som tilgjengelighet, pris, beliggenhet, sjenanse for boliger og uteområdet. Herredshuset var det huset som ble mest aktuelt og det ble derfor tatt en grundigere vurdering av dette bygget. Det ble her vurdert på bakgrunn av flere faktorer at Herredshuset ville kreve store 5 av 34

7 kostnader ved tilpassing, og at kostnadsrammene ville være svært usikre med tanke på alder på bygning. Det ble her vurdert av både Proneo og HR prosjekt AS at estimerte kostnader ved nybygg vil være betydelig mindre enn å tilpasse et eksisterende bygg. Realisering Prosjektgruppa har sett på muligheter for plassering av et Ungdommens hus i Nyvegsbakken, en tomt som Verdal kommune eier. Dette området er i utgangspunktet ikke egnet til boligbygging, da tomten ligger svært nære jernbane. Prosjektgruppa mener tomten har en ypperlig plassering til formålet, da den er svært gunstig plassert omtrent midt mellom sentrum og Verdalsøra skole. Dette skaper nærhet til sentrum for ungdommene, samtidig som man kan benytte seg av Verdalsøra skole sitt flotte uteområdet og fasiliteter i bygg som svømmehall, flerbrukshall og amfi. Tomten er også i liten grad til sjenanse for andre boliger. Proneo konkluderer i sin sluttrapport at dersom Verdal kommune legger til grunn en tomtekostnad på kr 0 antas det med gjeldende prising i markedet at det her burde være mulig bygge et Ungdommens Hus i Verdal innenfor en kostnadsramme på 12 til15 mill. kr. Det er da lagt til grunn et areal på ca m2. HR prosjekt AS konkluderer også i sin vurdering at med en forutsetning av deres innkjøpsmetodikk og ferdigstillelse til jul 2013, vil de anta en byggekostnad på ca. 12 mill.kr. for 600 m2. Drift Realisering i forhold til drift vil kunne forandres etter hva man velger å realisere av et Ungdommens hus. Under dette punktet har man tatt for seg åpningstider sett i sammenheng med bemanning, men også sett på kommunens eksisterende ressurser og på frivillighet. Prosjektgruppa finner det hensiktsmessig å legge de nåværende midlene ved Kinokjelleren fritidsklubb inn i et Ungdommens hus. Dette er i midlertidig ikke nok for den størrelsesorden prosjektgruppa ønsker, slik at nye midler er foreslått tilført. Totalsum her med fratrukket eksisterende midler er på ca kr ,- i nye midler. 3. PROSJEKTGRUPPAS ANBEFALING Prosjektgruppa har gjort en grundig vurdering på innholdet i et Ungdommens hus, og ønsker spesielt å få frem viktigheten av et Ungdommens hus, som så mye mer enn et sted å være. Ungdommens hus skal være en forlengelse av det gode forebyggende arbeidet som er startet opp i kommunen og et sted å utfolde seg i meningsfylt aktivitet. Huset skal være et satsingsområde som bygger på høy faglighet, være et kjerneområde og samlingspunkt på tvers av faginstanser og ungdommer. Åpningstid og bemanning må stå i samsvar med hverandre, og den satsingen som er tenkt gjennomført. Ofte blir kvalitet på fritid nedprioritert, og det kan være lett å tenke at bare man har en god fysisk plassering, vil resterende falle på plass selv. Prosjektgruppa ønsker å være tydelige på at kvaliteten på innhold, kompetanse på personalet, og ressurser til å ha et bredt tilbud vil være like viktig som en god fysisk plassering. Prosjektgruppas anbefaling er i likhet med Proneo og HR Prosjekt AS at nybygg på egen, kommunal tomt er den beste løsningen ut fra kostnadsnivå ved ombygging, bedre og mer effektiv arealbruk ved nybygg og dermed lavere og mer forutsigbare kostnader, samt hensynet til framtidige driftskostnader. 6 av 34

8 DEL 2 4. KUNNSKAPSGRUNNLAG 4.1 Spørreundersøkelse I mars/april 2012 ble det gjennomført en spørreundersøkelse i trinn i grunnskolen og i 1. året på Verdal videregående. Undersøkelsen ble gjennomført av Trøndelag Forskning og Utvikling. Hensikten var å få økt kunnskap om ungdommens fritidsaktiviteter, deres behov og ønsker i fht innholdet i ungdommens hus. Vi ønsket også å få innspill i fht plasseringen av huset. Spørreundersøkelsen legges ved denne rapporten. Spørreundersøkelsen hadde en svarprosent på 71 %. Om innholdet i et framtidig ungdommens hus svarer ungdommene at det må være et sted å treffe venner, det må være en cafe, det må være mulighet for å drive ulike aktiviteter i huset og at huset må være et sted for rusfrie arrangementer. Ungdommene fikk også anledning til å gi tilkjenne sin mening om plassering av huset og de fikk tre valg i fht lokalisering; i Verdalsøra Ungdomskole, ved ungdomskolen og i sentrum. 70 % ønsket en plassering i sentrum, 25 % ved ungdomskolen og resten svarte i skolen. De eldste elevene er mest ivrig i forhold til en plassering i sentrum. 4.2 Ungdomskonferanse Den 24. april 2012 så ble det arrangert ungdomskonferanse på Stiklestad Nasjonale kultursenter. Det deltok 150 ungdommer. Ungdomsgruppen var bredt representert på konferansen. Konferansen hadde tittelen Fremtidshåp og tema for konferansen var ungdommens hus og nye Verdal sentrum. Ungdommene jobbet i prosess, og ble spurt tre hovedspørsmål, disse var: 1. Hva ønsker du at ungdommens hus skal fylles med av aktiviteter og annet? Og hva skal til for at DU skal bruke ungdommens hus? 2. Fordeler og ulemper ved beligenhet av et ungdommens hus. 3. Hvem ønskes i et ungdommens hus av hjelpeinstanser og andre personer? Av svarene som her ble gitt, samsvarer de fleste med svarene i undersøkelsen utført av TFOU. Dette gjelder både beliggenhet, aktiviteter og innhold i huset. Se vedlegg for detaljerte tilbakemeldinger. 4.3 Dialogmøte ungdom og ungdomsorganisasjoner Prosjektgruppa vurderte at ungdommene sin stemme ble godt ivaretatt gjennom ungdomskonferansen. Oppmøte var stort, og ungdommer fra svært mange forskjellige ungdomsmiljø var representert. Konferansen og spørreundersøkelsen ble vurdert som tilstrekkelig under kartlegging. En del ungdomsorganisasjoner fikk i tillegg invitasjon til dialogmøte med lag, foreninger og næringsliv. Det ble derfor ikke avholdt dialogmøte med ungdom og ungdomsorganisasjoner. 4.4 Dialogmøte med lag, foreninger og næringsliv Av de inviterte møtte representanter fra Verdal klatreklubb, Verdal næringsforum, Verdal kampsportklubb, AUF, Sanitetslaget, Verdal teaterlag, Verdal IL, Verdal Idrettsråd, Amfi senteret og Verdal Volleyball. 7 av 34

9 Møtet ble satt til I tillegg til invitasjon til dialogmøte, har alle lag/organisasjoner og foreninger blitt oppfordret til å komme med innspill i prosessen, helt fram til rapporten skal ut på høring i august. Konklusjon: Alle deltagerne stiller seg positive til et Ungdommens Hus i Verdal og flertallet ser fordelene av at huset lokaliseres i sentrum. Alle deltakerne har tanker og ideer om både sambruk av lokaler og generelt samarbeid om turer og aktiviteter. Det presiseres i møtet at det er viktig at ungdommene blir hørt på sine ønsker. 4.5 Dialogmøte med kommunale samarbeidspartnere, politi og andre Av de inviterte møtte representanter fra Kulturtjenesten, Helse og Rehabilitering, Verdalsøra Ungdomsskole, Rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne, Barnevernstjenesten, Lensmannskontoret i Verdal, Verdalsøra barneskole, Verdalsøra FAU, Frivillig Verdal. I Tillegg Minoritetsspråklig rådgiver fra Ressurssenter Oppvekst og Kommunalsjef oppvekst, og Ruskoordinator. I tillegg ble det holdt ekstra møte med Helsestasjonen i etterkant av dialogmøte. Møtet ble holdt 10.mai, hvor representantene deltok aktivt i møte gjennom prosessarbeid i grupper. Konklusjon: Alle er også her positive til Ungdommens hus. Flertallet er enige i at plassering i skolen er uaktuelt, men delte meninger om beliggenhet i sentrum eller i nærheten av skolen. Viktig moment er det fine uteområdet som vil bli rundt skolebygget, og nær tilgang på hall, svømmehall og amfi. Universell utforming ble også nevnt som særdeles viktig. Alle deltagerne har også ideer om hva et Ungdommens hus kan bidra med for deres tjeneste, og hva deres tjeneste kan bidra med inn i et Ungdommens hus. Helsestasjon for Ungdom ble her særlig viktig. Av innhold i huset sammenfaller dette i stor grad med det ungdommen ønsker seg. Ønske om et hus som favner mer enn bare en oppbevaringsplass. Huset bør være et ledd i å oppnå et godt inkluderende ungdomsmiljø, med varierte aktiviteter, flere typer ungdomsgrupper og trygge voksne som kan hjelpe ved behov. 4.6 Studietur For å hente erfaringer fra andre steder dro prosjektgruppa på studietur. Det ble valgt steder med ulik profil og lokalisering, og følgende steder ble besøkt: G60, Drammen Aktivitetshuset Volt, Lørenskog Moonlight, Vennesla Open Mind, Søgne Erfaringer: Drammen og Lørenskog er store steder og rammeforutsetningen gjør at disse stedene ikke blir så sammenlignbare. Begge disse stedene var innholdet et kulturhus for ungdom med lite fokus på sosial forebygging. Søgne har høy forebyggende profil på huset. De har tilhold i midlertidige lokaler med få rom. Dette begrenser mulighetene for allsidig aktivitet. 8 av 34

10 I Vennesla var det kombinasjon av både det kulturfaglige og det forebyggende perspektivet. Prosjektgruppa ønsker at Ungdommens Hus i Verdal skal ivareta begge disse perspektivene. Lokalene i Drammen og Lørenskog var nybygde av høy standard. Det hadde vært liten grad av ungdomsmedvirkning i utformingen. Terskelen for å la ungdommen gjøre endringer er høy. Dette kan begrense ungdommenes tilhørighet til stedet. Prosjektgruppa så utfordringen i at lokalene ble så strøkne at de ikke appellerer til alle ungdom. Det er viktig at lokalet ligger på bakkeplan med lett tilgjengelighet. Det er viktig med mange rom og mulighet for allsidig bruk, og at lokalene er fleksible slik at aktivitetene kan tilpasse seg ulike trender blant ungdom. På alle stedene ble det påpekt viktigheten av høy kvalitet på det som tilbys, både i form av utstyr og kurs/instruksjon o.l. Hvis ikke blir ikke huset attraktivt. Tidsrommet fra skoleslutt og utover ettermiddagen er bra besøkt og vurderes som viktig å ha åpent på de stedene som de har gjort seg erfaringer med det. I Søgne har de jobbtilbud på huset for ungdom som har behov for et alternativ til å gå på skole - Ungdomscrew. De organiserer også et sommerjobbprosjekt. 5. MÅLSETTINGER OG ORGANISATORISKE RAMMEBETINGELSE 5.1 Målgruppe Hovedmålgruppen for et Ungdommens hus i Verdal skal primært være for alle ungdommer i Verdal kommune fra år. Det vil si for ungdommer som går på ungdomskolen eller videregående opplæring. I Verdal er det til sammen cirka 640 elever på ungdomsskole og cirka 550 som går på Verdal videregående skole. Til sammen 1190 elever i vår definerte målgruppe. Her må vi også ta høyde for at ikke alle som går i videregående opplæring bor i Verdal. Et estimert antall på målgruppe vil derfor ligge på cirka 1000 ungdommer. Et ungdommens hus skal ikke virke ekskluderende på enkeltgrupper. Erfaringer viser at mange unge faller utenfor organisasjonslivet, nettopp fordi de ønsker en friere tilnærming til fritiden. Denne gruppen er det særlig viktig at huset retter seg inn mot. Et annet område er der kostnadsnivået på utstyrssiden og prestasjonspresset øker innenfor den kommersielle kulturen og idretten, slik at en del unge ikke har de økonomiske evnene eller lysten til å delta. Ungdommens hus har et solidarisk ansvar, og ingen bør stenges ute på grunn av lav betalingsevne. Ungdommens hus skal fremme positiv aktivitet. Et ungdommens hus ønsker også særlig å fange opp og integrere dem som av andre grunner faller utenfor det etablerte fritidsmønsteret. Dette kan være de ensomme unge, unge med ulik funksjonshemninger og de med en annen kulturbakgrunn enn den typiske norske. Prosjektgruppas ønske er et ungdommens hus med en variert ungdomsgruppe, som man uansett tilhørighet skal føle seg velkommen i. 5.2 Plassering i organisasjon Ut fra at prosjektgruppa har konkludert med at ungdommens hus må ha både en sosialfaglig og kulturfaglig forankring er det to alternativer til plassering i organisasjonen. Det ene alternativet er en plassering opp mot det kulturfaglige, det vil si nært opp mot kulturskole og kulturkontor som også har et tett og stort kontaktnett ut i frivillig kulturliv. Det andre alternativet er en plassering med sosialfaglig vekting og opp mot de som jobber forebyggende med ungdom i Verdal. 9 av 34

11 Det vil si Ungdomskontakten, Helsestasjon for ungdom og andre som jobber forebyggende med barn og unge. Konklusjon: Prosjektgruppa anbefaler at ungdommens hus organisasjonsmessig plasseres hos de som jobber sosialforebyggende i forhold til ungdom. Dette bl.a. fordi det her finnes eksisterende stillingsressurser som kan gå inn i en stab som må til for å holde huset mest mulig åpent. Det er viktig at denne plasseringen ikke kommer i veien for å kunne etablere et godt samarbeid med samarbeidspartnere som SLT, kulturtjenesten, ungdomskolene(miljøteam ungdomsskole), og andre som jobber i forhold til den samme målgruppa. 5.3 Forankring i planverk Forankring i planverk vil være en viktig del av det arbeidet som kommer med realiseringen av et Ungdommens hus. En tydelig forankring i planverk vil fastsette hvorvidt ungdommens hus skal være et satsningsområde eller ikke. Kommuneplanens samfunnsdel Et ungdommens hus og innsatsen der samsvarer med kommuneplanens samfunnsdel på flere områder. Under beskrives relevante satsingsområder, mål og vegvalg i planen. Satsingsområder: Mål: Vegvalg: Oppvekstmiljø Barn og unge opplever motivasjon og mestring. Legge til rette for aktiv fritid. Styrke alternative læringsarenaer. Folkehelse En aktiv befolkning med god helse. Samhandle tverrsektorielt ved planlegging og gjennomføring av folkehelsearbeidet. Styrke opplysning om aktivitet, kosthold, rus og muligheten til å påvirke egen helse. Legge til rette for økt aktivitet og trivsel. Kultur for alle Næringsutvikling Fysiske omgivelser Alle innbyggere har mulighet til kulturopplevelser og aktiv deltakelse i kulturlivet. Levanger og Verdal kommuner har et sterkt industrimiljø og et variert næringsliv med gode utviklingsmuligheter. Bolyst er utviklet gjennom helhetlig, langsiktig og samordnet satsing på stedsutvikling. Arbeide for et mangfoldig idretts- og kulturtilbud topp og bredde. Utvikle inkluderende møteplasser for alle aldersgrupper og nivå. Drive forebyggende og helsefremmende idretts- og kulturarbeid. Arbeide med rekruttering og fremtidig kompetansebehov. Planlegge helhetlig og sikre areal for næring, landbruk, bolig, fritid i alle deler av kommunene. Bruke lokale tradisjoner, kulturelle aktiviteter og nyskapende kunst for å skape gode livsmiljø og utvikle attraksjoner. Samordnet innsats overfor ungdom i alderen år I planen inngår satsing på et ungdomshus, som et rusfritt treffsted og som arena for andre tiltak som også er beskrevet i planen. Her nevnes rusfrie arrangementer og nye fritidsaktiviteter. Et 10 av 34

12 ungdommens hus er også en naturlig base for fagpersoner som jobber med ungdom i Verdal. Dette fremmer økt samhandling. Ruspolitisk plan Også her inngår satsing på et ungdomshus som et tiltak for ungdom og som arena for andre definerte tiltak - som rusfrie arrangementer, tidlig intervensjonstiltak overfor ungdom, ruskontrakter og samhandling mellom fagområder. 5.4 Dagens fritidsklubb i Verdal Kinokjeller n fritidsklubb Ved etableringen av ungdommens hus legges dagens fritidsklubb ned, budsjett, aktiviteter og organisasjonsmessig plassering overflyttes til ungdommens hus. De ansatte ved kinokjelleren må ivaretas av Verdal kommune i denne prosessen. 5.5 Samarbeid og samhandling Samarbeid med andre kommunale instanser og eksterne organisasjoner er en viktig del av ungdomsarbeidet. Ved å samarbeide med andre kommunale instanser blir kompetansen og kontakten med ungdomsmiljøene som et ungdommens hus vil besitte, synliggjort og forankret i det kommunale systemet. Tverrfaglig samarbeid kan også tilgjengeliggjøre midler som et ungdommens hus ellers ikke ville hatt tilgang til. Samlingen av kompetanse og satsing innenfor et felt medfører større breddefokus på målgruppen og en stor grad av kompetanseoverføring. Det er også viktig at et ungdommens hus er klar på hvilken rolle det har i lokalsamfunnet og er en av ungdommens stemmer i saker som angår ungdomsgruppen. Kommunen selv har også en jobb å gjøre for å samordne sine tjenester til beste for de unge. God informasjonsflyt og kjennskap til hverandres arbeid er ikke en selvfølgelighet. Parallelle tiltak rettet mot samme personer og/eller grupper kan forekomme når avstanden mellom faggruppene blir for store. Tverrfaglige samarbeidsgrupper innenfor oppvekstområdet har bidratt positivt til å fremme en helhetstenkning, hvor både forslag til gode forebyggende tiltak - og bekymringer av mer akutt karakter drøftes. De frivillige organisasjonene har en solid posisjon i Norge. De treffer mange unge gjennom sine aktivitetstilbud, men ikke alle. Deler av ungdomsgruppa ønsker ikke uten videre å benytte seg av de tilbudene organisasjonene tilbyr. For disse kan et ungdommens hus utgjøre et alternativ som i større grad treffer dem hjemme. Andre igjen tar del i begge typer tilbud, både de frivillige og de kommunale, for på den måten å kunne pendle mellom dem i tråd med skiftende behov. Et kunstig skille, hvor aktørene konkurrerer om de unges oppmerksomhet, bør derfor i størst mulig grad unngås. Et samarbeid mellom ulike aktører på fritidsarenaen må derfor bygges på en gjensidig respekt for hverandres egenart. 5.6 Ungdommens medbestemmelse Et kjernepunkt i et ungdommens hus er demokratiarbeidet. Ungdommens hus skal ikke være et kulturelt kjøpesenter hvor man betaler for et utvalg fritidssysler. Ungdommens egen deltakelse i styre og stell er selve ideen om et ungdommens hus. Ungdommens hus er de unges eget sted. Som brukere skal de lære seg til å styre mest mulig selv. De voksne er ansatt for å tilrettelegge for at dette skjer, og samtidig råde og veilede underveis i tråd med ungdommens forutsetninger og behov. Ett av ungdommens hus kvalifiseringsaspekter dreier seg dermed om deltakelse, medvirkning og innflytelse demokratisk kvalifisering med andre ord. Ved siden av skolen, er ungdoms fritidsliv den viktigste arenaen for deltakelse, innflytelse og demokratilæring. Ungdoms deltakelse i et ungdommens hus-demokrati, fungerer som en treningsarena for demokratisk praksis. De vil være relevante når det gjelder å velge representanter til kommunale ungdomsråd, unges kommunestyre eller lignende kommunale innflytelsesorganer. Dette er viktig for det gir en vei inn til deltakelse i lokaldemokratiet. Slik kan man se at man 11 av 34

13 skaper mer aktive og samfunnskritiske ungdom, som ønsker å engasjere og involvere seg. I tillegg kan resultatet være ungdom som i større grad er aktive deltakere i eget liv uten å være avhengig av tiltak. 6. INNHOLD Erfaringer tilsier at ungdoms følelse av tilhørighet til huset sitt, henger sammen med i hvilken grad de er ansvarliggjort i forhold til det. Vår begrunnelse ut fra hva man mener må være av innhold og krav til lokalene er gjort på bakgrunn av hva ungdommene selv har sagt at de ønsker. I tillegg er erfaringer fra andre som driver ungdomshus i sin kommune, innspill fra referansegruppe og drøftinger i prosjektgruppen vektlagt. Lokalene i et Ungdommens hus er både en arbeidsplass og en fritidsarena. Som arbeidsplass må den fylle minimumskravene i arbeidsmiljøloven. Antall kvadratmeter og rom setter begrensinger eller åpner muligheter for hva man faktisk kan gjøre. Likevel bør det settes noen veiledende krav. 6.1 Generelle forutsetninger for lokalet o o o Universell utforming Et inngangsparti som vises og er lett tilgjengelig. Det er ønskelig med et Ungdommens hus som ligger på bakkenivå, ikke kjeller. 6.2 Romfordeling og innhold o Kjøkken Det er ønskelig med et kjøkken hvor man kan lage og selge mat, drikke og snacks, gjerne kioskdrift. Kjøkkenet bør inneholde alle fasiliteter et normalt standardkjøkken har, men med muligheter for eventuelle industrielle hvitevarer. Det bør være muligheter for å ha oppvaskmaskin, komfyr/stekeovn, kjøl og frys og innlagt vann med avløp. Spesielle krav: Innenfor lovverk i forhold til mattilsynet. o Caféområdet/konsertlokalet Lokalet kan tilpasses fleksibelt slik at rommet kan benyttes til flere formål. Dette rommet må også være i tilknytning til kjøkkenet slik at servering og salg blir optimalt. Dette vil være et område i huset som skal være den uformelle møteplassen. Spesielle krav: Bør ligge nært inngangsparti og kjøkken/kiosk Muligheter for plassering av mobil scene Et lokale med scene, hvor aktiviteter som konserter, åpen scene og talentkonkurranse kan finne sted. Takhøyde her bør også være høyere enn normalen, med tanke på scene og egnethet som konsertlokale. Tekniske forutsetninger: Strøm og rigg Noe lydisolering o Sanitære forhold Det bør være sanitære forhold med minimum 4 toaletter, 2 på hvert kjønn. Det bør gjerne være to rom fordelt på kjønn. Spesielle krav: Bør være i nærheten av kontor og Helsestasjon for Ungdom Dusj 12 av 34

14 o Kontor for ansatte To små adskilte kontorer for ansatte på huset, for sambruk med Helsestasjon for ungdom. Spesielle krav: Diskret plassering grunnet sambruk med Helsestasjon for Ungdom Noe lydisolering med tanke på samtaler o Helsestasjon for Ungdom Eget undersøkelsesrom i tilknytning til kontorene for ansatte. Spesielle krav: Rommet må ha plass til undersøkelsesbenk, gynekologstol og et lite avlukke for urinprøver/laboratoriet. Vask o Samtalerom Samtalerommet bør ligge i nærheten av kontorene. Rommet skal være til bruk for ansatte og andre hjelpeinstanser som jobber med ungdom og som vil ha behov for å trekke seg litt unna dersom en ungdom eller flere har ønsker om en samtale. Spesielle krav: Plassering gjerne i nærheten av kontor og Helsestasjon for Ungdom Diskret plassering o Stillerom/grupperom/møterom Et stillerom og et møterom kan ses i sammenheng dersom annet ikke er mulig. Det ideelle ville vært og hatt to rom. Et stillerom er et rom tiltenkt for å kunne trekke seg tilbake fra musikk og støy ellers i huset, lese en bok, spille et brettspill/kortspill og prate sammen. Ideelt burde et slikt rom inneholde både en sofagruppe og noen bord med stoler. Et stillerom ville også vært ideelt for bruk til diverse grupper som SISTERS-jentegruppe, Barn av psykisk syke og rusmisbrukere-grupper (BAPP), De utrolige årene og lignende Et møterom er ønsket på bakgrunn av blant annet aktiviteter som leksehjelp, workshops, kurs, temakvelder og foreldrenettverk. Et slikt rom bør være tilpasset møtevirksomhet. o Mediarom for tv/tvspill/data. Rom for tv, tv-spill, data, dataspill og se film. Samlet skaper disse aktivitetene høyt støynivå, og et todelt rom kan være løsningen her, eller fordele aktivitet på tid. Trådløst internett bør være tilgjengelig. Spesielle krav: Noe lydisolering o Øvingsrom/bandrom/lydstudio 4 øvingsrom med tilknytning til et lydstudio med muligheter for opptak og innspilling. Spesielle krav: lydisolering For å minske støy på utsiden av huset bør disse rommene ikke ligge mot yttervegger. Spesielt dersom huset ligger nært bolighus. o All-aktivitetsrom 13 av 34

15 Kjøkken Kafe Konsertlokal Samtalerom Stillerom Møterom Mediarom Musikkrom Speilsal Kreativitetsrom Lagerplass For aktiviteter som bmx-sykling, skate, klatring, moped-, mekke-, sykkelverksted Spesielle krav: Takhøyde 3 m + Ikke behov for mye isolering og oppvarming. o Kreativitetsrom til diverse aktiviteter Noen mindre rom som er disponibel til ulike aktiviteter i mindre grupper. Eksempel på aktiviteter: Film, foto, rollespill, maling, strikking/hekling, kunst og håndarbeid. Antall rom: 3-4 stk i litt ulik størrelse. o Speilsal/rom for dans og fysisk aktivitet Ser for oss et sambruk her med for eksempel dans, kampsport, selvforsvarskurs, aerobic, zumba, og trening generelt. Spesielle krav: Speilvegg og tilpasset gulv. o o Lagerplass Uteområdet Det er ønskelig å ha en mulighet til å kunne oppholde seg utendørs med en grillplass og bedrive diverse sommeraktiviteter. Legges huset i sentrum har man fortsatt en nærhet til mange av våre fine parkanlegg som kan benyttes. ROM/FUNKSJON Antall m2 Kjøkken 25 Caféområdet/konsertlokalet 110 Sanitære forhold 20 Kontor 12 Helsestasjon for ungdom 10 Samtalerom 8 Stillerom/grupperom/møterom 20 Mediarom 20 Øvingsrom/bandrom/lydstudio 48 Kreativitetsrom 30 Speilsal/rom for dans og fysisk aktivitet 42 All-aktivitetsrom 100 Lagerrom 10 SUM areal Fleksibilitet og sambruk Nedenfor er det listet opp muligheter for sambruk av forskjellige rom: Kjøkken 14 av 34

16 Kafe x Konsertlokale x Samtalerom x x x Stillerom x x x Møterom x x x Mediarom x Musikkrom x Speilsal x Krativitetsrom x x x x x x x Lagerplass x Et Ungdommens hus i Verdal skal være et hus som «lever» hele døgnet. Dette betyr at man til en hver tid skal jobbe mot at huset skal være mye i bruk også på dagtid. Eksempler på dette kan være: Lokaler til frivillige lag og foreninger o Strikkecafé for eldre o Utleie til arrangementer på dagtid o Datakurs for pensjonistforeningen Møtelokaler/samtalerom for kommunale instanser o De utrolige årene- foreldrekurs o Samtalerom Barnevernstjenesten, Helsestasjon og PPT m.fl. o Barn av psykisk syke og rusmisbrukere-gruppe (BAPP) Utleie av øvingsrom/bandrom/lydstudio for voksne 7. LOKALISERING 7.1 Aktuell lokalisering Etter undersøkelsen som ble gjennomført av Trøndelag forskning og utvikling, ungdomskonferansen og dialogmøtene med ulike lag, foreninger og kommunale instanser ble det klart for gruppa at de aktuelle lokaliseringene av et Ungdommens Hus måtte bli ved skolen eller i sentrum av Verdal. Alternativet med en lokalisering i skolen fikk veldig liten tilslutning, og ungdommene var de mest avvisende til den tanken jfr undersøkelsen ( se punktene ). Aktuelt areal for formål finnes heller ikke i dag i det eksisterende nye bygget til Verdalsøra Skole. 7.2 Samarbeid eksterne aktører Prosjektgruppen har gjennom arbeidet hatt et nært samarbeid med Proneo v/knut Baglo og Jan Selvig og Planstyring AS ved Tore Bjørk. Prosjektgruppa har også hatt samarbeid med HR prosjekt AS v/kjell Kvam i sluttfasen av arbeidet. 7.3 Forutsetninger og behov Sammen med Proneo ble det systematisert de behov og forutsetninger som hadde betydning for valg av lokaler. For å avklare egnethet ble alle lokasjoner vurdert på følgende områder: Evne til å tilfredsstille arealkrav Beliggenhet (sentralt, naboer med mer) Antatt tilgjengelighet 15 av 34

17 Behov for tilpasning/ombygging Uteområde (størrelse og karakter) Andre faktorer 7.4 Aktuelle bygg Vi har sammen sett på ulike lokaler ved skolen og i området rundt sentrum av Verdal - i aksen mellom det gamle slakteriet og Verdalsøra skole. Forstudiet har kartlagt 12 aktuelle lokasjoner, hvor 5 av disse ble sett på som mest aktuelle og utredet nærmere. Planstyring AS ved Tore Bjørk ble engasjert til å gjøre ei vurdering på følgende lokalisasjoner: Eriksen-gården Tidligere Midt-Norsk slakteri Postgården Verdalsøra gamle u.skole Herredshuset Oppdraget til Planstyring var følgende: Enkel bygningsteknisk gjennomgang av de aktuelle alternativer, blant annet for å avdekke egnethet, behov for tilpasning/ombygging med grove kostnadsestimat samt grov vurdering av framtidige driftskostnader. Aktuell lokalisasjon Eriksengården Slakteriet Pris, totalt og pr.kvm Ca 33 MNOK ,- pr m2 + kjøp Eiendom 8-10 MNOK Ca 20 MNOK ,- pr m2 + kjøp eiendom 4,5 MNOK Areal 1860 m2, for stort areal 1700 m2, for stort areal foreslått nybygg 650 m2 Behov for ombygg/tilpasnin g Stort renoverinsgbehov, full innvendig rehabilitering kreves Grunnet bygningens dårlige standard foreslås nybygg. Driftskostnader (Holtes FDVnøkkel) (1200,- pr m2) (1200,- pr m2) Prosjektgru ppas vurdering Ikke egnet Ikke egnet Postgården Verdalsøra U- skole Herredshuset Ca 10 MNOK ,- pr m2 Leie Ca 16 MNOK ,- pr m2 kommunen eier selv Ca 22 MNOK ,- pr m2 kommunen eier 500 m2 for lite areal 700 m2 tilfredstiller arealbehov, areal tildelt kunst og håndtverkssal + Frisklivssentra len 944 m2 i overkant stort areal for behov Innvendig rehabilitering Innvendig rehabilitering Innvendig rehabilitering (1200,- pr m2) (1200,- pr m2) (1200,- pr m2) Ikke egnet Ikke tilgjengelig Ikke egnet 16 av 34

18 selv Planstyrings anslag på bygg og driftskostnader har tatt utgangspunkt i Holtes FDVnøkkel for byggtypen Kulturhus. Det anføres fra Proneo sin side at denne nok vil ligge noe høyt i forhold til den typen aktivitet som skal foregå i huset. Det er også tatt utgangspunkt i høy standard, en normal standard vil utgjøre ca 85 %, og prosjektgruppa vurderer her at normal standard vil være mer enn tilstrekkelig Herredshuset Herredshuset var etter gjennomgang av kriterier det huset som ble sett på som mest aktuelt. Det ble etter Planstyring sin rapport tatt en ekstra gjennomgang av Herredshuset, sammen med Bård Kotheim v/verdal kommune og HR Prosjekt AS v/kjell Kvam. Deres vurdering er at ca 940 m2 fordelt på 4 plan (inklusiv kjeller) er for stort ut fra det ønskede arealbehov. Etter befaring og konsultasjon med byggemyndighetene er det en betydelig usikkerhet om hva som må gjøres av tiltak utover nødvendig endring av planfunksjonene i forhold til eksisterende situasjon. Estimerte tall fra HR Prosjekt AS på rehabilitering er på mill. Det er her tatt høyde for en noe lavere standard enn hva Planstyring har kalkulert med. Tallene på rehabiliteringsprosessen er uansett særdeles usikre. Det antas å herske usikkerhet omkring hvorvidt en eventuell rehabiliteringsprosses vil ende opp med et høyere kostnadsnivå enn anslått. Det er et gammelt bygg, og romstruktur må sannsynligvis endres. Deres konklusjon er at huset er dårlig egnet til å romme de funksjonene som er programmert for ungdommens hus. Det blir en stor utfordring å få til en god løsning og løsningen vil uansett kreve større bemanning enn ved f.eks et nybygg med alle aktiviteter på et plan Tindved kulturhage Prosjektgruppa har også hatt et møte med Svenn Frøseth, daglig leder ved Tindved kulturhage. Det skal igangsettes et forprosjekt for å utrede muligheten for en utvidelse av Tindved kulturhage. Dette for å se på mulighetene for å flytte Nord-Trøndelag teater til Tindved kulturhage, og at Teaterutdanningen ved HINT trenger større plass etter hvert som de utvider sitt studietilbud. Det ble viktig her å se på ungdommens hus som en del av dette og utviklingen i sentrum for øvrig. Det er estimert en mulig byggeprosess med flere byggetrinn, hvor Høgskolen er prioritert først. Prosjektgruppa synes planene om samlokalisering med Tindved er en spennende tanke, men har vurdert at planene på nåværende tidspunkt er usikre og at muligheten for et ungdommens hus i Tindved kulturhage ligger langt frem i tid. Denne lokaliseringen vil også kreve nybygg, og realiseringskostnadene vil sannsynligvis ligge i samme størrelsesorden som estimert for det alternativet prosjektgruppa anbefaler. 7.5 Totalvurdering Prosjektgruppa anser ingen av de 5 alternativene som er gjennomgått for egnet til et Ungdommens hus i Verdal. Av de bygg som er utredet antas Postgården å være uaktuell på grunn av at arealet ikke tilfredsstiller arealkravet. I tillegg er arealet for leie, og det anses ikke som aktuelt å legge store kostnader til et bygg som kommunen ikke eier. Gamle Verdalsøra Ungdomsskole er kalkulert til 16 mill.kr. Bygget er med sine 700 m2 vel tilpasset aktiviteten, men er disponert til annen aktivitet. Det framstår dermed ikke som et reelt alternativ. De 3 lokasjoner som tilfredsstiller arealkravet og som er tilgjengelig medfører kalkulerte kostnader i størrelsesorden 22 (Herredshuset) til 40 MNOK (Eriksen-gården). 17 av 34

19 Eriksengården er det klart dyreste alternativet, med en beregnet kostnad for å tilfredsstille behov samt dagens krav til bygningsteknisk standard på ca. 30 mill.kr. Det påpekes at Eriksen-gården har den laveste m2-prisen. Imidlertid er dette bygget det største, med et samlet areal på 1860 m2, noe som da også bidrar til en høye sluttsummen, til tross for at arealfaktoren slår kraftigere ut (stort bygg mindre arealfaktor). Dessuten må en her regne med en betydelig kostnad knyttet til kjøp av eiendommen i tillegg. Selgers prisantydning ligger i størrelsesorden 8 til 10 mill. kr, og selger ønsker også å selge tilhørende bygg sammen med Eriksengården. Herredshuset er beregnet til ca. 22 mill.kr. En rehabilitering vil gi et mulig areal på 944 m2, altså i overkant av hva som er antatt arealbehov. Det antas å herske usikkerhet omkring hvorvidt en eventuell rehabiliteringsprosess vil ende opp med et høyere kostnadsnivå enn anslått. Det er et gammelt bygg, og romstruktur må sannsynligvis endres. Dette vil kunne gi høyere kostnader enn antydet, ettersom det er forutsatt at romstruktur brukes som den er. Det taler til Herredshusets fordel at bygget eies av Verdal kommune, men er i dag i bruk til andre formål. (HR Prosjekt AS etimert mill) Tidligere Midt-Norsk slakteri sitt anlegg på Tinna er på 1700 m2 og er for stort for behovet. Rehabilitering av bygningsmassen er helt nødvendig, men vurderes som urealistisk grunnet det store arealet. Det er derfor foreslått nybygg av Planstyring. Dette kan tilpasses behovet, og gir en kostnad på ca. 20 mill kr (m2 pris på i overkant av ). Imidlertid må en også her regne med en betydelig kostnad knyttet til kjøp av eiendommen. Prisvurdering er satt til 4,5 mill.kr. samt rivningskostnad i størrelsesorden ca. 1,7 mill.kr. Total kostnad vurdert av Planstyring vil dermed kunne bli ca. 26 mill. kr. Oppsummert vil dette bety at ingen av de 3 alternativene som tilfredsstiller rom- og Funksjonsprogram heller er aktuelle. Dettet skyldes da delvis høye rehabiliteringskostnader, høye driftskostnader og delvis høye kostnader knyttet til erverv av bygningsmasse og/eller tomt. 7.6 Andre bygg Det antas at andre aktuelle lokasjoner enn de 12 som er vurdert, og som eventuelt måtte være oversett, ikke ville ført til annen konklusjon idet en uansett ville måtte kalkulere med ombyggingskostnader i samme størrelsesorden for å kunne tilpasse seg areal- og funksjonsprogram. Dette er konkludert med både fra HR Prosjekt AS og Proneo i sin sluttrapport. 8. REALISERING 8.1 Tomt Prosjektgruppa har sett på muligheter for plassering av et Ungdommens hus i Nyvegsbakken, en tomt som Verdal kommune eier. Dette området er i utgangspunktet ikke egnet til boligbygging, da tomten ligger svært nære jernbane. Tomten har frem til i dag blitt benyttet som parkeringsplass for ansatte ved Verdalsøra skole. Prosjektgruppa mener tomten har en ypperlig plassering til formål, da den er svært gunstig plassert midt omtrent midt mellom sentrum og Verdalsøra Skole. Dette skaper nærhet til sentrum for ungdommene, samtidig som man kan benytte seg av Verdalsøra skole sitt flotte uteområdet og fasiliteter i bygg som svømmehall, flerbrukshall og amfi. Tomten er også i liten grad til sjenanse for andre boliger. 18 av 34

20 8.2 Kostnader bygg Proneo konkluderer i sin sluttrapport at dersom Verdal kommune legger til grunn en tomtekostnad på kr 0 antas det med gjeldende prising i markedet at det her burde være mulig bygge et Ungdommens Hus i Verdal innenfor en kostnadsramme på 12 til15 mill. kr. Det er da lagt til grunn et areal på ca m2 og en m2-pris på ca HR prosjekt AS konkluderer også i sin vurdering at med en forutsetning av deres innkjøpsmetodikk og ferdigstillelse til jul 2013, vil de anta en byggekostnad på ca. 12 mill.kr. Prosjektgruppa har også vært innenfor ideen om å tenke passivhus som er fremtidsrettet og energibesparende. Det vil være støtteberettiget fra Enova slik vi kjenner regelverket i dag. 8.3 Investeringskostnader inventar Av investeringskostnader ved realisering mener prosjektgruppen at man minimum trenger 2 mill.kr. Dette kommer av store summer knyttet til blant annet store engangssummer på lydrigg og lysutstyr, instrumenter og miksebord, media- og datautstyr, møbler og interiør. Her vil det også kunne være mulig å kunne søke om midler til realisering fra diverse støtteordninger som det er mange av. Les punkt om inntekter. 8.4 Vår anbefaling På bakgrunn av høyt investeringsnivå og stor usikkerhet på samtlige alternativer vil derfor vår anbefaling være å bygge nytt på tilgjengelig, kommunalt areal. Dette vil gi lavere investeringskostnad, bedre sikkerhet for kostnadsnivå, lavere driftskostnader, bedre tilpasning til den planlagte bruk samt bedre arealutnyttelse ved at en i planleggingsprosess kan legge til rette for større sambruk av areal. 9. DRIFT 9.1 Åpningstid Ungdommene har vært tydelige på at dagens tilbud på Kinokjelleren er for lite. Ønsket med et Ungdommens Hus i Verdal, er at huset skal være et åpent og levende hus. Et åpningstilbud i helgene åpner også for muligheten til å blande risikoungdom, med ungdom som i ukedagene er med på organiserte aktiviteter. Et ungdomshus må ha en åpningstid som favner alle typer ungdommer. Ut fra kommunens forebyggende tenking, er det ikke faglig aktuelt å ha et hus med svært begrenset åpningstid. Det vurderes av arbeidsgruppa som feil bruk av penger. Ungdommens Hus bør derfor være åpent minimum 5 dager pr uke, med mulighet for et rusfritt helgetilbud. Ungdommene uttrykker også et behov for et åpent hus etter skoletid. Dvs at ønsket åpningstid er fra kl , hver dag. 9.2 Bemanning Bemanningsbehov må sees i lys av husets åpningstid Rolle og kompetanse Ut fra tanken om et åpent levende hus, må det ansettes en fast stamme med ansatte, som jobber aktivt opp mot samarbeidspartnere i kommunen. Personalets rolle og funksjon i Ungdommens Hus skal avspeile den kommunale oppgaven som virksomheten er opprettet for å ivareta. I Verdal kommune er det ønsket at en av de sentrale 19 av 34

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Bydelsutvalget Dato: 23.11.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 2012/1342- Geir Aarrestad Eriksen, 23431411 124.2 BU-sak 189/2012 Barne-

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Ungdomskontakten arbeider forebyggende blant barn og unge, med basis i oppsøkende arbeid som metode.

Ungdomskontakten arbeider forebyggende blant barn og unge, med basis i oppsøkende arbeid som metode. Ungdomskontakten arbeider forebyggende blant barn og unge, med basis i oppsøkende arbeid som metode. Vår intensjon: Vi oppsøker ungdom som trenger hjelp eller støtte, tte, og som kanskje ikke nås n s av

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger

Sandvollan barnehage - ny storbarnsavdeling. Rammeforutsetninger Arkivsak. Nr.: 2014/454-4 Saksbehandler: Arnfinn Tangstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 49/14 16.06.2014 Formannskapet 16.06.2014 Kommunestyret 16.06.2014 Sandvollan barnehage

Detaljer

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø I samarbeid med Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø Nettverkstilbud til tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer, og andre vanskeligstilte V. Hårvik og C. G. Eliassen MARBORG Innledning...

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

I Gjesdal står vi sammen om

I Gjesdal står vi sammen om I Gjesdal står vi sammen om 1. Bakgrunn: Gjesdal kommune har ca. 9600 innbyggere. I Gjesdal har vi sett viktigheten av tverrfaglig samarbeid og forebyggende arbeidet, og gjennom satsingen GOD OPPVEKST

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir "Tidlig og samordnet innsats for barn og unge i alderen 6-16 år" Plan for perioden 2008-2009 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lars Einar Karlsen lars.e.karlsen@verdal.kommune.no 74048270

Detaljer

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem? Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no

Detaljer

Namsos kommune 12.11.09

Namsos kommune 12.11.09 Namsos kommune Et tverrfaglig lavterskeltilbud med økt oppmerksomhet på tidlig intervensjon og forebyggende arbeid spesielt rettet mot barn, unge og deres familier, som har særlige behov for bistand og

Detaljer

Idrettsrådskonferansen 2015. Idrettsanlegg fra Ide til Realisering

Idrettsrådskonferansen 2015. Idrettsanlegg fra Ide til Realisering Idrettsrådskonferansen 2015 Idrettsanlegg fra Ide til Realisering Charlottenlund Sportsklubb V/ Per Bj. Valstad Hvem er CSK Charlottenlund Sportsklubb er et av Midt-Norges største Idrettslag med over 2000

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik

Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik I samarbeid med Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik Nettverkstilbud til tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer, og andre vanskeligstilte V. Hårvik og Siv Elin Reitan MARBORG Grilling

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Forslag til planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 1 Bakgrunn og formål Kommunene har vært pålagt å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet fra 1998. I 1993 utvidet

Detaljer

Identifisering av utfordringer i Vestnes

Identifisering av utfordringer i Vestnes Snipetorpgata 31, 3715 Skien Læringslaboratorium Dagens program Introduksjon av prosjekt Sosial Innovasjon i velferdsutformingen Presentasjon av deltagere Identifisering av utfordringer i Vestnes Kunnskapsplattform

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07 Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 07/17418 Saksbehandler: Tor Inge Moseid, telefon: 33 34 83 15 Kommunale service- og støttetjenester Støperiet - Regional møteplass og formidlingsarena for kultur..

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.

Detaljer

Hverdagsbarnevernet. Røde Kors Nord Trøndelag 5 desember 2014 Håkon Sivertsen Trøndelag Forskning og Utvikling

Hverdagsbarnevernet. Røde Kors Nord Trøndelag 5 desember 2014 Håkon Sivertsen Trøndelag Forskning og Utvikling Hverdagsbarnevernet Røde Kors Nord Trøndelag 5 desember 2014 Håkon Sivertsen Trøndelag Forskning og Utvikling Jeg skal snakke med dere om: Forskningsresultater: Seniorundersøkelsen 2011 1100 seniorer i

Detaljer

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter 2015-2017 KORT OM STRATEGIPROSESSEN Kvarterets strategi for 2015 2017 er utarbeidet på strategiseminar mandag 6. oktober. Det har i forkant blitt sendt ut

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Åpne hus innhold og aktiviteter i klubber og ungdomshus

Åpne hus innhold og aktiviteter i klubber og ungdomshus Åpne hus innhold og aktiviteter i klubber og ungdomshus Barne og ungdomskonferansen 2009 Pål Isdahl Solberg Ungdom & Fritid Åpne hus innhold og aktiviteter i klubber og ungdomshus Ungdomshus og fritidsklubber

Detaljer

NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE.

NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE. NYE VERDALSØRA BARNESKOLE OG VERDALSØRA UNGDOMSKOLE. Fleksibelt skolebygg - fra klasser til trinn. Presentasjon for Formannskapet 21.01.09 Fleksible skolebygg Verdal kommune har vedtatt at kommunen skal

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Ungdata i Vestfold 2013 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Innhold Om Ungdata i Vestfold Konferansen Ung i Vestfold 2013 Eksempler på oppfølgingstiltak Vestfold fylke Landets

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Trine Reitan/sign/ leder

Trine Reitan/sign/ leder Verdal kommune Møteinnkalling Komité mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 10.02.2016 Tid:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/1482 611 Jan Samuelsen Per Aimar Carlsen Solveig Klevstad

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/1482 611 Jan Samuelsen Per Aimar Carlsen Solveig Klevstad SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/1482 611 Jan Samuelsen Per Aimar Carlsen Solveig Klevstad SYSLE SKOLE - BYGGETRINN II RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Det utarbeides konkurransegrunnlag

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014-2017

STRATEGIPLAN 2014-2017 STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse Sammendrag Det vises til invitasjon fra Nordland fylkeskommune med invitasjon til deltakelse i kartlegging

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015 VIRKSOMHETSPLAN 2016 210 Sakshaug skole pr. 15.10.2015 1. Om resultatenheten 210 Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole Ingrid

Detaljer

Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet. November 2011

Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet. November 2011 Nytt hotell på Silokaia og forslag til samlokalisering av Samsen Kulturhus og Kulturskolen i Caledonienkvartalet November 2011 Nytt hotell på Silokaia: Bakgrunn for prosjektet Glastad Farsund AS har en

Detaljer

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia

Detaljer

Handlingsplan barnefattigdom 2012

Handlingsplan barnefattigdom 2012 Handlingsplan barnefattigdom 2012 HANDLINGSPLAN BARNEFATTIGDOM 2012 Bakgrunn Eidsberg kommune er en kommune med stor andel av barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Dette gjør at barna har en

Detaljer

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Økonomiplanseminar 22. mai 2008 OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av

Detaljer

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Sunne kommuners nettverkskonferanse 2013 1 «Sunne kommuner» - 30. mai 2013. Ordfører i Levanger Robert Svarva & Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen

Detaljer

Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å gjøre Tana

Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å gjøre Tana Søknad Søknadsnr. 2013-0120 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Tana som vekstkommune Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å

Detaljer

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr. Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

TILLEGGSSAKSLISTE. Formannskapet. Tilleggssak. Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033

TILLEGGSSAKSLISTE. Formannskapet. Tilleggssak. Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033 TILLEGGSSAKSLISTE Formannskapet Dato: 07.03.2013 kl. 9:00 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 13/00006 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 19.06.2013 kl. 08.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Velkommen til nye. Velkommen til nye Engerdal sentrum. med fokus på. Engerdal Torg. nærmiljøsenter. Rett og slett et triveligere sted å være

Velkommen til nye. Velkommen til nye Engerdal sentrum. med fokus på. Engerdal Torg. nærmiljøsenter. Rett og slett et triveligere sted å være Velkommen til nye Velkommen til nye Engerdal sentrum med fokus på Engerdal Torg nærmiljøsenter Rett og slett et triveligere sted å være Informasjon Innledning Hovedprosjektet Sentrumsutvikling har definert

Detaljer

Aktivitetslåven Huseby Gård

Aktivitetslåven Huseby Gård Aktivitetslåven Huseby Gård Bygg og adkomst Adkomst vei / gangvei Avklaring veikryss Parkering Fjernvarme Verneinteressene - avklaring med Fylke Frivillighetens bruk Aktivitetsrom Fleksible øvingslokaler

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020 1 Foto: Urskog forts dag Et eksempel på et møtested som gir trivsel og tilhørighet. Venneforeningens representant Barry-Berg orienterer om fortets styrke og svakheter Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Detaljer

Finstadtunet. Nytt forebyggende senter I Ski kommune. Thorbjørn Engh virksomhetsleder. Ski kommune på sporet til fremtiden!

Finstadtunet. Nytt forebyggende senter I Ski kommune. Thorbjørn Engh virksomhetsleder. Ski kommune på sporet til fremtiden! Finstadtunet Nytt forebyggende senter I Ski kommune Thorbjørn Engh virksomhetsleder Ski kommune på sporet til fremtiden! Introlåten var One day baby we ll be old med Asaf Avidan. I utgangspunktet en kjærlighetssang

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Økonomi,- tjeneste- og kvalitetsstyring Kommunen som samfunn, tjenesteyter og organisasjon Månedsbrev: Oktober 2009 Delrapport 2 Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Andebu 2010 Månedsbrev

Detaljer

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid Folkemøte 24.november Sammenstilling av gruppearbeid 1. Drømmekommune Gode eldre, helse- og oppvekstsvilkår Idretts - og kulturtilbud, gode møtearenaer Tilrettelagt for godt næringsliv Barnehage, skole

Detaljer

Et Sjumilsstegsprosjekt Steg 1 og 6 Måsøy kommune

Et Sjumilsstegsprosjekt Steg 1 og 6 Måsøy kommune Et Sjumilsstegsprosjekt Steg 1 og 6 Måsøy kommune Øykommune 4 lokalsamfunn - Havøysund størst 1241 innbyggere/ 240 < 20 år 4 skoler 1 med fastlandsforbindelse 1 barnehage (41 barn) Fiskeriindustrien er

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015

Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 7 Forslag til arbeidsprogram for UngOrg 2014-2015 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 VEDLEGG Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 2 Vedlegg: Prosessinnspill til satsningsområder, strategi og mulige tiltak. Satsningsområde : LIKE MULIGHETER STRATEGI

Detaljer

Lokalmedisinsk senter Harstad kommune. Mandat forstudie

Lokalmedisinsk senter Harstad kommune. Mandat forstudie P R O S J E K T Lokalmedisinsk senter Harstad kommune. Mandat forstudie Innhold INNLEDNING... 4 FORMÅL... 4 MANDAT... 5 RAMMEBETINGELSER... 6 Side 2 Vedlegg Notat til Universitetssykehuset Nord-Norge.

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling I korte trekk Antall innbyggere ca 13800 Areal 74 km 2 Strandlinje 34 km Tettsteder Ekholt, Øreåsen og Halmstad Sentral beliggenhet Perfekt for deg som ønsker

Detaljer

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord

VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE Tromsø, 25. November 2009 1 09.00 Velkommen ved Anette Moltu Thyrhaug, RBUP Nord 09.15 Familieråd ved regional koordinator Per Aandahl, Bufetat 10.15 Pause med kaffe

Detaljer

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Levekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning

Detaljer

Årsrapport Kafé X 2013

Årsrapport Kafé X 2013 Årsrapport Kafé X 2013 «Kafé X ble i 2012 gitt mye oppmerksomhet for sitt gode arbeid, dette blant annet ved at kafeen ble løftet frem som eksempel på godt rusfaglig arbeid i stortingsmelding 30, 2011-2012

Detaljer

Saksframlegg. BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr.

Saksframlegg. BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr. Trondheim kommune Saksframlegg BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr.: 10/966 ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 13/8 Utredningskomiteen 28.11.2013 13/89 Kommunestyret 12.12.2013

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 13/8 Utredningskomiteen 28.11.2013 13/89 Kommunestyret 12.12.2013 Engerdal kommune Saksmappe: 2012/1516-7621/2013 Saksbehandler: Eva Hellan Arkivkode: F08 Saksframlegg Etablering av frivilligsentral i Engerdal kommune Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 13/8 Utredningskomiteen

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer

Erfaringsseminar Groruddalsatsingen. Idrett og unge ledere Bydel Stovner Idrettskonsulent: Caroline Rømming Fagkonsulent: Siw Denné

Erfaringsseminar Groruddalsatsingen. Idrett og unge ledere Bydel Stovner Idrettskonsulent: Caroline Rømming Fagkonsulent: Siw Denné Erfaringsseminar Groruddalsatsingen Idrett og unge ledere Bydel Stovner Idrettskonsulent: Caroline Rømming Fagkonsulent: Siw Denné Idrett i et helhetsperspektiv Idrett er et prioritert område i bydelen

Detaljer

Helse i alt vi gjør!

Helse i alt vi gjør! Helse og levekår i Utfordringer Mål Tiltak Helse i alt vi gjør! Presentasjon på Feiringklinikken 29.11.12 v/janita Hofseth Virksomhetsleder Helsehuset side 1 Nytt lovgrunnlag Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 1 Verdal kommune Kommunens over ordnede mål og visjon er: Livskvalitet og vekst. I vår kommunale strategiplan for oppvekst

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009

NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 NORSK KULTURSKOLERÅD PERSONALPLAN 2008-2009 INNHOLD 1. Generell del 1.1. Hensikten med en personalplan 1.2. En kort beskrivelse av organisasjonen Norsk kulturskoleråd 1.3. Mål og satsingsområder 1.4. Økonomiske

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE

HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE HANDLINGSPLAN FOR FOLKEHELSE Prosjektperiode: 2005, 2006 og 2007 Kåfjord kommune Ved: Silje Hovdenak, FYSAK og folkehelse-koordinator - April 2007 - 1.0 Innledning FYSAK startet opp i Kåfjord i november

Detaljer