Hovedbiblioteket i Koperviktilføresikkefleremidler nå, mentilpasserdriften til nyeutfordringer.

Transkript

1 BIBLIOTEKPLAN I KARMØY KOMMUNE Del I - Tematisk 1. BAKGRUNN Vedtak i kommunestyret Kommunestyret i Karmøy vedtok i behandlingen av budsjettet for 2014følgende: Kommunestyretforventetå få til behandlingenhelhetlig bibliotekplanfor Karmøyi løpetav 1. halvår Det forutsettesat hovedutvalgoppvekstogkultur visersterktengasjement i arbeidetogsørgerfor at alle involverteparterblir hørt. Kommunestyretforutseter at tilbudet gjennomfolkebibliotekeneogskolene vurderesi sammenheng.praktiskdrift kangjernevurderesi samarbeidmedandrekulturinstitusjoner. Hovedbiblioteket i Koperviktilføresikkefleremidler nå, mentilpasserdriften til nyeutfordringer. Folkebibliotekene i Skudeneshavn,ÅkrehamnogpåNorheimvidereføresmedredusertebevilgninger. I rådmannens budsjettforslag ble det av økonomiske årsaker foreslått å redusere den samlede bemanningen innen biblioteksektoren med ett årsverk. Med en ny formålsparagraf i bibliotekloven ønsket en i utgangspunktet å styrke hovedbiblioteke t med flere stillinger, for å kunne møte de nye utfordringene i lovverket. Det ble derfor foreslått at man la ned de tre filialene, og samlet personalressursenepå hovedbiblioteket slik at det ble styrket med to årsverk. Formålet var å få til en oppsøkende virksomhet til skoler, barnehager, in stitusjoner og bedrifter. Gjennom samarbeid og samkjøring av tjenester ville det gitt rom for å forbedre kvaliteten på bibliotektjenestene, slik at formidlingsansvaret blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Etter kommunestyrets behandling av rådmannens budsjettforslag ble det satt av kr til å drifte hver av filialene, noe som også skal dekke drift og vask av bygningene. Personalressursene ved hovedbiblioteket ble redusert med ett årsverk. Filialene i Skudeneshavn og Norheim dekkes av ressurser som ikke ble overført til hovedbibliot eket, mens drift av filialen på Åkrehamn ble tilført ekstra midler på kr i forhold til rådmannens budsjettforslag. De ekstra midlene er ikke nok til å dekke driften for hele driftsåret 2014.Bibliotekplanen vil kunne gi politikerne muligheten til å konkludere med hvor mange filialer kommunen skal beholde, og hvordan de skal drives. Ny biblioteklov Den trådde det i kraft en ny formålsparagr af i bibliotekloven, som sier at Folkebibliotekene skalhatil oppgaveå fremmeopplysning,utdanning ogannenkulturell virksomhet,gjennomaktiv formidling ogvedå stille bøkerogandremediergratis til disposisjonfor allesombor i landet. Folkebibliotekeneskalværeenuavhengigmøteplassogarenafor offentligsamtaleogdebatt.det enkelte bibliotekskali sinetilbud til barnogvoksneleggevektpåkvalitet, allsidighetogaktualitet.bibliotekenes innhold ogtjenesterskalgjøreskjent. Folkebibliotekeneer leddi et nasjonaltbiblioteksystem. Det nye i loven er at biblioteket ikke bare et sted der materiale stilles til disposisjon, biblioteket skal være et sted som aktivt formidler materialet, og som selv tar initiativ til ulik aktivitet for å fremm e idealene om meningsutveksling og demokrati. Gjennom folkebibliotekloven er alle kommuner pålagt å ha et folkebibliotektilbud innbyggere. for sine 1

2 NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014ble ledet av Anne Enger, og ble i sitt mandat bedt om å gjennomgå og vurdere kulturpolitikken etter 2005.I kulturutredn ingens tilrådinger er utvalget opptatt av at den kulturelle grunnmuren må styrkes og at det er klart for et lokalt kulturløft. Folkebibliotektjenesten er en del av den kulturelle grunnmuren. Livet leves lokalt. Tiden er i henhold til utredningen moden for å dreie det overordnede fokus fra nasjonal institusjonsbygging og nasjonale ordninger til kulturpolitiske verktøy som har til hensikt å dyktiggjøre befolkningen for kulturell deltakelse og skapende virksomhet. Hovedansvaret for utviklingen av folkebibliotekene ligger hos kommunene. Det er et mål at bibliotekene skal utvikles som offentlig møteplass og debattarena. Dette medfører betydelige utfordringer med hensyn til blant annet lokaler, åpningstider og bemanning. Bibliotek bør utformes med tanke på formidlings- og møteplassrollen. 2. STATUS FOR BIBLIOTEKSEKTOREN I K ARMØY KOMMUNE. Organisering Karmøy folkebibliotek har et hovedbibliotek i Kopervik, og tre filialer; Norheim, Åkrehamn og Skudeneshavn. Innen biblioteksektoren i kommunen er det 11,5årsverk. De tre filialstyrerne jobber på hovedbiblioteket de to dagene i uken fili alene er stengt, en ordning som ble innført fra januar 2014.De ansattepå hovedbiblioteket adminis trerer bibliotekdriften. Bibliotekarene som jobber på hovedbiblioteket kvalitetssikrer og velger ut litteratur og media som blir kjøpt inn, de registrerer og legger dette inn i bibliotekkataloge n. Materiellet blir deretter klargjort og spredt ut i filialene. Siden lokalene i Kopervik er fordelt på to fløyer, må man være tre-fire i vakt samtidig for å betjene publikum i åpningstidene. Én er plassert i voksenavdelingen, én i barneavdelingen og ento i skranken. De ansatte ved bibliotekfilialene dr iver blant annet med utlån, formidling av litteratur og setter på plass bøker og media som kommer inn. De deltar på lik linje med ansatte på hovedbiblioteket i flere samarbeidsprosjekt, blant annet med Den kulturelle skolesekken,og de har hatt egne arrangement gjennom året. Filialen i Skudeneshavn blir aktivt brukt til arrangement under Skudeneshavn internasjonale litteratur og kul turfestival (SILK), som blir arrangert hvert år i begynnelsen av november. Utlån/besøkende Utlånstallet for 2013var totalt på alle bibliotekene, en nedgang på 7,8 % fra året før. Utlånstall på skjønnlitteratur og faglitteratur for barn, ungdom og voksne ligger ganske stabilt. Det gjør også utlån av lydbøker og tidsskrifter. Utlånstall på film har gått ned med ca 5000på barn, og på voksne. Statistikken viser en nedgang på utlån av film på hele 31,4%. Siden film kun lånes ut på hovedbiblioteket i Kopervik, er nedgangen i utlån kun her. Filialene hadde i 2013en liten oppgang på utlån i forhold til året før, men med reduserte åpningstider i 2014,viser forløpige tall en nedgang. Oppgangen er enda større på utlån via MappaMi, som er fornyinger og administrering av lån som lånerne selv gjør via nettet. Besøkstalletfor hovedbibliotek og filialer ligger på til sammen. Tallene har gått litt ned i forhold til 2012på hovedbiblioteket. Filialene fikk montert besøkstellereførst i Utlån 2013 Hovedbibliotek, Kopervik Norheim filial Åkrehamn filial Skudeneshavn filial MappaMi Sum Karmøy folkebibliotek Besøkende

3 Tilbud og tjenester Karmøy folkebibliotek driver utadrettet og oppsøkende virksomhet, og samarbeider med andre institusjoner og organisasjoner. Ansatte oppsøker andre arenaer utenfor biblioteket for å formidle litteratur; deltar på festivaler og arrangement, og synliggjør bibliotekets tjenester ved å aktivt bid ra for å spre leselyst og leseglede. Bibliotektjenesten har et samarbeid med Kulturskrin et, der alle tredjeklassenei kommunen får invitasjon til biblioteket med brukeropplæring, utd eling av lånekort, Bok og film -prosjekt m.m. Det har også vært samarbeid med barnehager om et leseprosjekt. Biblioteket samarbeider med SILK om forfatterbesøk og arrangement, og har laget egen teaterforestilling for barn under festivalen. For voksne drives digital formidling på bibliotekets bokblogg, Eselører ( ), der det leggesut boktips og anbefalinger. Karmøy folkebibliotek har invitert de andre folkebibliotekene i nordfylket ti l å være med på samarbeidet, men foreløpig er det bare Haugesund folkebibliotek som har takket ja til dette. I regi av biblioteket arrangeres Bokhaien (leseaksjonfor 3.-7.klassene),Leseknappen for alle andreklassene,og flere enkeltarrangement. Det drives også et begrensetti lbud innen oppsøkende virksomhet i form av bokprat for voksne, både ut i frivillige organisasjoner og på arbeidsplasser. Biblioteket har også brukeropplæring av minoritetss pråklige klasser, og opplæring i bruk av bibliotekets tilbud på nett for Seniorsurf-klubbene. Ungdomsskolene har ønsket brukeropplæring for elevene,men dette er det ikke kapasitet til på grunn av kutt i ressurser. Karmøy folkebibliotek har i dag nettbaserte tjenester på MappaMi via hjemmesiden. MappaMi er en del av biblioteksystemet, og gir publikum muligh et til å administrere egne lån eller bestille litteratur på egen hånd. Man logger seginn ved hjelp av lånenummer og pinkode, og kan fornye lån, reservere bøker eller bestille fra andre bibli otek. Reservertebøker hentes og leveres på hovedbiblioteket eller på en av filialene. Dette ti lbudet blir i økende grad brukt av publikum. Folkebiblioteket har som ambisjon å være synlig for alle, og har jobbet mye med dette. Det fokuseres på utstillinger og fronting av titler for å få opp utlånet. Biblioteket har en aktiv Facebookside,i tillegg til en fast spalte i lokalavisen med presentasjon av bøker og en bokstafett der publikum presenterer sine favorittbøker. Biblio teket samarbeider ogsåmed andre aktører og målet er å nå ut til Karmøys befolkning med bibliot ekets tjenester. Karmøy folkebibliotek har ikke selvbetjeningsautomater. Dette er noe som de fleste bibliotek i regionen har kjøpt inn, for å avlaste personalet og gi mulighet til utvidede åpningstider. Med selvbetjeningsautomater kan publikum selv registrere utlån og levere inn materialet, men det må likevel være ansattetil stede som plasserer innlev ert materiale tilbake på hyllene, og sørger for nyt t materiale ut til publikum. Automater avlaster skrankepersonalet, slik at de får mer tid til formidling og utadrettet virksomhet. Møteplass og brukergrupper Den nye formålsparagrafen i bibliotekloven sier at alle folkebibliotek skal fungere som møteplasser. Karmøy folkebibliotek har lenge vært en møteplass for befolkningen, og brukergruppa er mangfoldig. Mange kommer innom for å møte andre, ta en kopp kaffe og lese aviser og tidskrifter. Andre kommer for å låne bøker og andre medier, bruke lesesaleni forbindelse med fjernstudier, og bruke internett på publikumste rminalene. Enkelte besøkendekommer innom flere ganger for dagen, og noen av dem kan sitte på biblioteket i flere timer. 3

4 Erfaringer viser at publikum helst vil ha betjent bibliotek for å ha mulighet til å be om hjelp og veiledning, men det er også mange ensomme som bruker biblioteket som en sosial møteplass der de kan få et nikk og et vennlig ord fra betjeningen. Lokalitetene i hovedbibliotek og filialer er ikke de optimale for å kunne fungere som en møteplass. For å kunne fungere som et moderne bibliotek må en se på muligheten til å ha plass til både kafe, scene,atrium, møterom, m.m. Filialen i Skudeneshavn fikk nytt inventar for tre år siden, mens de andre filialene ligger på vent. Det er foretatt en grundig gjennomgang av samlingene både på hovedbibliotek og filialer for å kassere,magasinere og lage bedre rom til møteplasser. Lokalene ved hovedbiblioteket i Kopervik er lite egnet til å støtte kravene i den nye loven, siden det er liten mulighet for å stille verken møterom eller andre slike fasiliteter til disposisjon for publikum. Det foretas derfor en ommøblering og innkjøp av møbler/utstyr, slik at det blir flere møteplasseri selve biblioteket. Det er ikke avsatt egne midler til denne tilretteleggin gen og må tas over flere år da det dekkes innenfor egne budsjettrammer. Økonomisk utvikling Kulturavdelingen har siden 2010hatt flere kutt på budsjettet. I 2010var det 13,1årsverk innen biblioteksektoren, mens det nå er 11,5 årsverk. Ku ttene i årsverk har vært ved bibliotekfilialene på Bø og Feøy som ble lagt ned fra og med 2011,en reduksjon på 0,6 årsverk, og reduksjon med ett årsverk i 2014.I budsjett for 2013ble det besluttet å opprettholde bibliotekfilialen i Skudeneshavn, men det ble ikke tilført noe ekstra ressurser.konsekvensen av dette var kutt andre steder på driftsbudsjettet for biblioteket. Budsjettkuttene har medført reduserte åpningstidene på filialene fra fem til tre dager i uken, mindre midler til inn kjøp av bøker, tidsskrift og aviser. Sammenlignet med andre bibliotek Karmøy Haugesund Rogaland Gruppe 13 Norge Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 5,4 5,7 5,1 4,3 4,3 Barnelitteratur, antall bokutlån barnelitteratur per innbygger 0-7, ,1 8,5 8,9 13 år Besøk i folkebibliotek per innbygger 2,8 3,4 4,8 3,6 3,8 Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Utlån pr. ansatt Antall innbyggere per årsverk Sammenlignet med andre folkebibliotek har Karmøy folkebibliotek en lav bemanning. Når det gjelder størrelse på bibliotekbudsjett ligg er Karmøy på 23. plass av 26 kommuner i fylket med minst bibliotekbudsjett per innbygger i 2012.(Kilde: Regional bibliotekplan for Rogaland ). 4

5 Transportordningen I regi av fylkesbiblioteket er det etablert en transportordning for bibliotekene i fylket, og denne ordningen har gjort det mulig for Karmøy folkebibli otek å utnytte samlingen bedre internt i kommunen, og å spare porto på bøker som tidligere ble sendt inn/ut av kommunen med posten. Karmøy betaler en fast pris i året for å frakte bøker med bil tre ganger i uka mellom egne bibliotek og bibliotek i andre kommuner og fylker. En låner på Norheim kan nå for eksempel reservere en bok som står i Skudeneshavn, og få den til sin fili al i løpet av to dager. Det er en effektiv måte å utnytte samlingen på, for på denne måten kan alle reserverebøker uansett hvor i kommunen de er plassert. En bok som er lånt på Karmøy kan dessuten leveres inn på et hvilket som helst folkebibliotek i landet og omvendt - og så går boka med transporten i løpet av få dager. 3. STRATEGISKE MÅL Karmøy folkebibliotek har utarbeidet et strategikart med ambisjonen Synlig for alle. Hovedmålsettingene på samfunnsnivå er å skape økt leselyst, økt lesegledeog gi økt livskvalitet for kommunens innbyggere. Hovedmålsettingene på samfunnsnivå er å skape økt leselyst, økt lesegledeog gi økt livskvalitet for kommunens innbyggere. For å nå disse målsettingene er det satt opp flere indikatorer, og de ansatte bruker strategikartet som et verktøy for å nå måltallene ved hjelp av de tiltak som er og som blir satt i gang. Indikatorer for økt leselyst er blant annet utlånstall, markedsføring og formidling. Ved hjelp av biblioteksystemet kan man hente ut eksakt statistikk som viser hvilke aldersgrupper som låner mest og minst, og dermed har man mulighet til å fokusere på den gruppen som trenger tiltak for å kunne øke leselysten. Det er satt i gang lesekampanjer som er markedsført gjennom sosialemedia, oppslag og aviser. De bibliotekansatte formidler ellers litteratur på mange måter, både gjennom bokprat, eventyrstund, skuespill og bokanmeldelser. Økt lesegledekan seesi sammenheng med hva publiku m kan få ut av et bibliotekbesøk eller et formidlingsprosjekt. Et eksempel er barnehageprosjektet som ble gjennomført i fem barnehager over fire år, der barna fikk være med på aktiv form idling som lesestunder og skuespill ute i barnehageneutført av bibliotekansatte. De fikk også låne bøker hjem, og bibliotekansatte holdt bokprat på foreldremøter for å øke interessenrundt ny barnelitteratur. Som indikator på økt lesegledehar i tillegg besøksstatistikken i biblio teket blitt brukt, og antall tilbakemeldinger fra publikum både på sosialemedier som Facebookog bloggen Eselører. Når det gjelder økt livskvalitet for kommunens innb yggere er både det å skape møteplasser,ha en tilgjengelig hjemmeside med flerspråklig tekst, produsere brosjyrer med informasjon til publikum og rekruttering av nye lånere blant indikatorene. Samarbeid med frivillige institusjoner er blant tiltakene, i tillegg til invitasjon til lesesirkel og arbeid med ny hjemmeside. Etter den nye formålsparagrafen i bibliotekloven skal biblioteken e være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt, og det jobbesmed tilt ak for å møte dette kravet. Gode debatter og interessanteforfatterbesøk er også med på å øke innbyggernes livskvalitet. Bibliotekets ambisjon er synlighet. Indikatorer for dette er i form av medieoppslag og faste spalter, bibliotekbloggen, arrangement som eventyrstund, forfatterbesøk, bokprat som aktiv formidling av litteratur, utstillinger, teaterforestillinger, og brukeropplæringer i skolene og for eldre. 5

6 Med tanke på befolkningens stigende utdanningsnivå og arbeidslivets økende krav om gode leseferdigheter, IKT-ferdigheter og krav om høyere utdannelse, trenger Karmøy et velfungerende folkebibliotek som kan bidra til å øke utdanningsni vået i kommunen. Flere innbyggere i kommunen tar for eksempel fjernstudier, og bruker biblioteket aktivt for å få hjelp til å skaffe litteratur og ha et sted å studere. Alle skolefag er lesefag,og biblioteket kan bidra med å skape interesseog fokus rundt lesing. Med biblioteklovens formål om at alle bibliotek skal være en møteplass, og drive utadrettet og oppsøkende formidling, har Karmøy folkebibliotek noe å strekke segetter. 4. SWOT- ANALYSEN I forbindelse med utarbeidelse av bibliotekplanen ble det arrangert et åpent møte for brukere og lokalbefolkningen. På dette møtet ble det foretatt en SWOT-analysefor å få inn mange innspill om både dagens bibliotek og muligheter i fremtiden. SWOT-analysen viser Karmøy folkebibliotek sine styrker (Strength), svakheter (Weakness),mulighete r (Opportunities) og trusler (Threats). Det var et stort engasjementog det kom inn mange konstrukt ive innspill. Alle innspill er vedlegg til planen. Styrker Det kom flest innspill på styrker, noe som tyder på at brukerne er fornøyd med det tilbudet Karmøy folkebibliotek har. Det som ble nevnt flest ganger var biblioteket som en møteplass. Biblioteket har alltid vært en møteplass,men enda mer nå når det er kommet som eget punkt i bibliotekloven. Det er viktig å lage enda flere steder i biblioteket der folk kan komme sammen. God tilgjengelighet og et desentralisert tilbud med flere filialer fremheves også som en av styrkene i dagens bibliotektilbud. Nærhet til biblioteket er spesielt viktig for brukere som ikke så mobile. Hvis filialene leggesned vil en anta at færre vil benytte segav bibliotektilbudet i kommunen samlet sett Flere innspill handlet om at Karmøy folkebibliotek har et bredt og aktuelt medieutvalg innen bøker, tidsskrifter, filmer, blader, musikk. Et bibliotek skal ikke bare være et tilbud om en møteplass, den skal ha et innhold med tidsaktuell og ny litteratur og andre medier. De ansatteblir også fremhevet som en av styrkene ved dagens bibliotek. Dyktig og hjelpsomme ansatte som også kjenner sine brukere. Det betyr my e å møte en kvalifisert og imøtekommende person som kan faglig veiledning ovenfor besøkende,når man kommer inn på et bibliotek Svakheter For å kunne videreutvikle biblioteksektoren i kommu nen er det også viktig å få tilbakemelding om svakheter med dagens ordning. Det kom flere tilbakemeldinger om åpningstidene, spesielt ved filialene. På grunn av budsjettkutt er det blitt kortere åpningstider ved filialene. De siste årene har det vært en reduksjon i tilbudet på filialene. Det oppleves som lite forutsigbart fra år til år og er en utfordring for både de som bruker biblioteket og ansatte.en bibliotekplan kan bidra til å avklare utviklingen av dagens filialer. Flere opplever det som urettferdig fordeling av ressurser mellom hovedbibliotek og filialer. Som nevnt tidligere i planen server hovedbiblioteket fi lialene og gjennom felles samling har besøkende tilgang til alle medier i Karmøy folkebibliotek. 6

7 Brukerne opplever det som en svakhet at Karmøy folk ebibliotek ikke har selvbetjeningsautomater og oppsøkende virksomhet. Disse innspillene er behandlet som egen punkt i planen. Muligheter Det kom mange gode forslag som biblioteket tar med segvidere i utviklingen av bibliotektjenesten i kommunen Flere av innspillene var å videreutvikle biblioteke t som møteplass med bokkafé hvor det kunne arrangeres ulike kurs, foredrag og forfatterbesøk. Bokkafé er prøvd med suksessi andre biblioteker rundt om i landet. Ingen av lokalene som biblioteket disponerer i dag er tilrettelagt for bokkafé, men bør vurderes ved større endringer av lokaler. Karmøy folkebibliotek har i dag også flere arrangement. Når det gjelder forfatterbesøk har folkebiblioteket de senereår hatt et samarbeid med SILK, hvor det kommer mange forfatter e. Det kom også innspill om quiz, foredrag med lokalhistorie og slektsgranskning og andre arrangement. Slike arrangement bør vurderes regi av biblioteket eller i samarbeid med frivillige organisasjoner. Biblioteket har hatt presentasjon av nye bøker to ganger i året de siste to årene, en på våren og en på høsten, og de som har vært på presentasjonenekommer tilbake til biblioteket. Folkebiblioteket har startet samarbeid med noen aktører, men dette bør videreutvikles. Selvbetjeningsautomater er et innspill som flere av deltakerne nevnte og henviste til andre bibliotek i regionen. Her er det snakk om en investeringsfase og vil, når det kommer i drift, frigjøre noe ressurser slik at de ansatte kan få tid til andre arbeidsoppgaver. Det kom også innspill om selvbetjent bibliotek, noe som avhenger av at biblio teket får utlånsautomater. Samlokalisering i et bygg med andre funksjoner er det flere innspill på. Erfaringer viser at bibliotek som er samlokalisert med andre har gitt økt besøkog utlån. Utlån av e-bøker er enda i startfasen i Norge. Karm øy folkebibliotek har inngått en samarbeidsavtale med fylkesbiblioteket i Rogaland og skal etter planen komme i gang med utlån av e-bøker fra 1. august Trusler De største truslene for Karmøy folkebibliotek er, i følge deltakerne av SWOT-analysen,først og fremst nedleggelseav filialene og sentralisering av bibliotektjenestene. Alle gruppene har nevnt dette punktet. Dette er for øvrig en trussel over hele landet i en tid med stram kommunal økonomi. En annen trussel som er nevnt er at jo mindre folk leser, jo lavere scorefår en på lesing og regning, og jo færre tar høyere utdannelse. Karmøy kommune er i dag en lavinntektskommune og har en lav andel innbyggere med høyere utdannelse i forhol d til sammenlignbare kommuner. Kommunens økonomiske situasjon oppfattes også som en trussel da det ikke stilles nok midler til disposisjon for å opprettholde dagens tilbud. Usikkerheten rundt filialene er de senereår blitt en trussel både for brukerne og de ansatte. Det har ikke vært igangsatt noen nye tiltak og utviklin gen av filialene har stått stille. Oppsummert Analysen viser at det er stort engasjementrundt fi lialene i kommunen, og det kom mange gode innspill til å videreutvikle bibliotektilbudet i kommunen. Flere av innspillene forutsetter at det avsettesekstra midler, mens andre tiltak er på gang. 7

8 Styrker Svakheter Engod,uformell og sosialmøteplassplasså være Møteplassfor barnuten kjøpepress- gratis Desentralisertmedflere filialer Tilrettelagtfor barnefamilier Fintmedlangdagertirsdagog torsdagog lørdagsåpent (hovedbiblioteket) Fleksibelinnlevering(bl.aKino) Nærhet vi kangåtil biblioteket(barn,eldre) Kjempegodthovedbibliotekmed godbeliggenhetog åpne lokaler Bredtog aktuelt medieutvalg(bøker,tidsskrifter,filmer, blader,musikk) Forallealdre 0-100år «Bestille»bøker Egenaktivitet initiativ (kommesegut) Oppfordrertil leselyst,glede,kompetanse Barnsynesdet er kjekt å besøkebiblioteket Biblioteketkangi kunnskap Lokalhistorie Godpå arrangement/samarbeid Internett løsningen Godtognødvendigsupplementfor skoleneog barnehagene Dyktigoghjelpsommebibliotekarer Filialmangel(Bø,Vea) Åpningstidene begrensedeåpningstideri filialene Truslerom nedleggelse Liteoppsøkendevirksomhet(sykehjem,barnehager) Reduksjoni tilbudet vedfilialene At en ikkehar størrepc-skjerm Misfornøydebrukerefra filialene Manglenderessurser(økonomi) Usikre«rammevilkår»og lite forutsigbarhetfra år til år Enreduserernoe somer positivt om det blir færre ansatte Manglendepolitiskforståelse/viljeavnødvendigheten av et godtdesentralisertbibliotektilbud Urettferdig/skeivfordelingav ressurserhovedbiblioteket vsfilialene Manglendeautomateri filialene kanøkeåpningstidene Litesvakhetervedhovedbiblioteket Muligheter Trusler Bokkafé Aktiviteter og oppsøkendevirksomhetpå filialene Skrivekurs/lesekurs Quiz kvelder/skolequiz i filialeneogså Foredrag(lokalhistorie,slektsgranskning) Tilbyeldreaviserpå mikrofilm Biblioteketsommøteplass Debattgrupper/lesesirkler Presentasjonav nyebøkerog forfatterbesøk Utviklingavtilbud e-bøker/lesebrett Kombineresmed: skolebibliotek,kino, idrettshaller, kulturhus,kombinasjonsbyggøkermulighetenefor økt kulturell interesse Bedreutvalgi filialeneog lengreåpningstider Arenafor unge/lokaleskrivetalenterut i filialene Flerebibliotekarerpå filialene Opprustningavde filialenesomtrengerdet Norheimfilial på Oasen Samarbeidemedandrekulturaktørersomfestivaler,kino, frivilligeorganisasjoner,kulturhus,museer,skoleog privateaktører Frivilligbetaling Sponsing Selvbetjeningsautomater Hørehvabarn/ungdomønsker Frivilligarbeid Selvbetjentbibliotek Kommuneøkonomien redusertemidler Politiskstyring prioriterer ikkebibliotek Manglendekunnskapog forståelsehosbestemmende myndigheteri kommunenom viktighetenavet bredt bibliotektilbudtil alleinnbyggere Karmøyer en lavinntektskommunepga.lavutdannelse i befolkningen- direkte sammenhengmedlavscorepå lesingog regning færre somtar høyutdannelse Sentralisering Mindre folk somleser= mindrekunnskap Liteutvikling Fattigerekulturtilbud Svekkerordforråd hosbarnog unge Truerbærekraftog velferd Truersosialetreffpunkt Trusselfor fremmedspråklige Vanskeligå brukeom en måkjørelagt Sentraliseringsvekkertilgjengelighet Mindre PC-muligheterfor allealdre(spes.ungeog gamle) Internett Usikkerarbeidsplass 8

9 5. UTVIKLINGSTREKK I BIBLIOTEKSEKTOREN Internasjonalt På internasjonalt plan er variasjonene store når det gjelder hvordan bibliotekene har utviklet seg.i våre naboland er bibliotekene langt fremme på den kulturelle banen, og det gjelder også i Nederland. Det nederlandske biblioteksektoren er generelt flinke til å markedsføre segog sine tjenester, og profilerer segselv mer som butikker og handlesentre enn tradisjonelle bibliotek. Bibliotekstrukturen er annerledes enn i Norge, og vi opplevde bibliotekene som mer selvstendige enheter i kommunene med mulighet til inntjening på utleie av lokaler, teaterarrangement og kafedrift. Amsterdam og Almere har blant annet egne konsertsaler/auditorium med sceneri tilknytning til biblioteket. Både på Island, Nederl and og flere andre land må publikum betale en årlig avgift for å få bruke bibliotekenes tjenester. Selvbetjenteutlånsautomater er en selvfølge i de fleste bibliotek, og bibliotekpersonalet sirkulerer ute i lokalene for å være til hjelp med formidling og besvarespørsmål. Når det gjelder utlån av e-bøker, har verken utenlandske eller nasjonale bibliotek kommet særlig langt. Flere nordiske bibliotek må betale per utlån, og noen forlag i USA har for eksempel satt karantenetid på enkelte bestselgerefør de vil selge dem til bibliotekene. I Norge har det vært flere prøveprosjekt rundt om i bibliotekene for å sette i gang utlån av e-bøker, men det har ikke generert den store etterspørselen.norske forlag har så langt ikke klart å komme til enighet med Forleggerforeningen om hvordan de skal administrere salg av e-bøker til bibliotek, og dette har ført til at Norge ligger langt etter på denne front en. Nasjonalt I Norge er det generelt en nedgang i utlån av bøker, og det er kutt av både filialer og driftsbudsjett rundt om i bibliotek-norge. Ved gjennomgang av statistikk fra ulike kommuner og fylker ser man at utlån og besøkhar gått ned der det også har vært budsjettnedskjæringer og reduksjon i bemanning. Dette henger sammen, også på Karmøy. Her har bibliotekledelsen så langt skjermet reduksjon i innkjøp av barne- og ungdomslitteratur og bøker for voksne, og utlånstallet har vært stabilt på denne litteraturen frem til nå. Kutt i budsjettet for innkjøp av film har derimot medført at dette utlånet har gått ned med over 30 % de siste to årene.etter stenging av filialene to dager i uka på grunn av nedbemanning av personale, har utlånet på filialene generelt gått ned så langt i år. Noen kommuner prioriterer bibliotekene sine sterkere enn andre, og her ser en også positiv utvikling på utlån og besøk.et praktisk og tilrett elagt bibliotekbygg har mye å si for bruken blant publikum, og man ser stor forskjell på besøkstall der biblioteket er innredet med plass til kafe, arena for debatt, mulighet for kunstutstillinger, møtelokaler for lag og foreninger m.m. Her kan en trekke frem bibliotekene i blant annet Drammen, Tim e, Molde, Vennesla, Nesodden, Tønsberg og Nøtterøy som gode eksempel på dette. Noen bibliotek har også selvbetjent bibliotek ved hjelp av selvbetjeningsautomater. Da forlenger man åpningstiden, og har ubemannet bibliotek. Bibli otekbrukerne må selv ta ansvar for å finne fram og låne det de vil ha med segi automatene, og mange steder brukes lånekortet som inngangskort for å komme inn i biblioteket. Det krever en del ressurser å innføre selvbetjent bibliotek, og man er fremdeles avhengig av bibliote kpersonell som sørger for påfyll, og som setter bøker og annet materiale på plass i hyllene og utstillingene. 9

10 6. D ET MODERNE BIBLIOTEK Oppsøkende virksomhet: I oppsøkende virksomhet ligger det at bibliotekansatte går ut av biblioteket for å formidle litteratur. De bibliotekansatte oppsøker for eksempel en skole, barnehage,helsestasjon,frivillige institusjoner, aldershjem, m.m. for å holde en bokprat, komme med anbefalinger av litteratur, holde brukeropplæring om å bruke bibliotektjenesten på nett, lage teaterforestillinger, tilby forfatterbesøk (SILK, Den kulturelle nistepakken, hele Rogaland leser), etc. Det er ikke nok å tilby en bokkassesom oppsøkende virksomhet, innholdet i bokkassamå i så fall formidles via bokprat (fortelle litt om innholdet i bøkene). Aktiv formidling av litteratur: Med aktiv formidling av litteratur menes det at bibliotekarene går ut i biblioteket eller ut av biblioteket for å fortelle og anbefale bøker til publikum. Det kan være uformelt som en del av det vanlige arbeidet på biblioteket, der man i dialog med publikum finner ut hvilken bok som kan være den rette å ta med seghjem. Dette er særlig viktig overfor ungdom som vanligvis ikke interesserer segfor litteratur, men som må lesebøker som del av et prosjekt på skolen. Da er det viktig å finne en bok som gir mersmak på å lese,og som fenger interessen! Aktiv formidling av litteratur kan også skje gjennom forfatterbesøk, der man inviterer inn forfattere til å fortelle om boka si under et arrangement. Karmøy folkebibliotek praktiserer dette under Bokhai-festen, der en lesekonkurranse blir avsluttet med premieutdeling og forfatterbesøk for barn og unge. Det er også flere forfatterbesøk i regi av biblioteket under SILK. Karmøy folkebibliotek har også bokpresentasjoner,hvor ansatte går ut på arbeidsplasser, foreninger, foreldremøter, interesseorganisasjonerm.m. for å presentere krimbøker, nye bøker, fagbøker, barnebøker m.m. Dette regnes som aktiv formidling. Biblioteksjefens faste spalte med bokanbefalinger i Karmøynytt kan også regnes som aktiv formidling av litteratur, sammen med bokstafetten som blir presentert i avisa en gang i måneden der publikum blir utfordret til å anbefale bøker de har lest. Det samme gjelder bibliotekets blogg, Eselører. Selvbetjeningsautomater Selvbetjeningsautomater er etter hvert blitt en selvfølge i de fleste bibliotek. Vanligvis legger man også inn alarmer på materialet, med alarmportaler ved utgangen. En selvbetjeningsautomat fungerer dermed slik at låneren selv registrerer utlån, og er det noe som ikke blir registrert, vil alarmen bli utløst ved utgangen. Ved innlevering registrerer låneren innleverte bøker i automaten, og det som er reservert vil bli varslet om via automaten. De reserverte bøkene blir satt på egen hylle, og bibliotekpersonell vil deretter sørge for at bøkene blir sendt videre i systemet. Selvbetjeningsautomater forutsetter at låneren allt id har medbrakt lånekort. Det vil bli en opplæringsperiode etter innføring av slike automater, og det må uansett være tilgjengelig personale for å hjelpe til og ikke minst sette på plass innlevert materiale igjen i hyllene, på utstillingene, m.m. Automatene gir bibliotekarene mulighet til å bruke mer tid på veiledning i biblioteket, og det vil også avhjelpe bemanningssituasjonen i skranken. E-bøker Hovedutfordringen med utlån av e-bøker i folkebibli otek har vært knyttet til innhold, avtaler og infrastruktur. Det har i liten grad vært produsert norske e-bøker og bibliotekene har manglet 10

11 utlånssystemer som håndterer e-bøker. Siden e-bøker og papirbøker plasseresi ulike opphavsrettslige kategorier, er bibliotekene dessuten avhengige av spesialavtaler med forlagene for å låne ut e-bøker. Bibliotekene manglet e-bøker å låne ut fram til Kul turrådet startet et prøveprosjekt med e-bøker i 2012.Dette prosjektet skal evalueres i I april 2013kom Den norske forleggerforening med en anbefaling til sine medlemsforlag om en utlånsmodell for utlån av e-bøker i norske bibliote k, med en prøveperiode som varer ut Biblioteksentralen (BS)har inngått avtaler med for lagene om salg av e-bøker til utlån i bibliotek. BSer derfor den enesteleverandøren i Norge som kan selgekommersielle e-bøker til folkebibliotekene. Bibliotek som ønsker alternative salgskanaler må selv forhandle med rettighetshaverne. Det finnes to utlånssystemer for e-bøker i Norge: Biblioteksentralens BSWeblån og Bibliotek- Systemersapp ebokbib, beggelansert i 2013.Beggesystemeneblir pr i dag brukt av i overkant av 150bibliotek hver. I tillegg er Deichmanske biblio tek og Buskerud fylkesbibliotek i gang med å utvikle en egen løsning som ventes å være klar i løpet av Karmøy folkebibliotek deltar i et samarbeidsprosjekt med fylkesbiblioteket i Rogaland og ca 20 andre bibliotek i fylket, der det planlegges en felles utlånsportal for e-bøker. Hvert bibliotek betaler inn en krone per innbygger for å kunne kjøpe inn bøker til en felles bokbasetil bruk for utlån. Noen bibliotek tar ansvar for å kjøpe inn bøkene, og utlånet vil fungere som for papirbøker. Hvis Rogalandsbasenfor eksempel inneholder fire li senserav en bok og alle lisenseneer utlånt, må lånere som ønsker å låne denne boka stå på venteliste, akkurat som for en papirbok. Biblioteket kan ikke låne inn e-bøker fra andre bibliotek utenf or denne ordningen. Lånerne kan imidlertid selv knytte sine lånekort opp til bibliotek i andre regioner, og vil da få tilgang til flere e-boksamlinger. Utlån av e-bøker i Rogaland skal etter planen komme i gang fra 1. august 2014.Rogaland fylkesbibliotek har valgt appen ebokbib som løsning for utlån. Statistikk Det norske e-bokmarkedet er i betydelig vekst. Stadig flere bibliotek tilbyr utlån av ebøker, og utlånstallene er økende. Tall fra Bibliotek-Systemer viser at det i april 2013ble gjennomført utlån av e-bøker via ebokbib. I april 2014var dette tallet økt til Aldersgruppen 36-50står for 35%av utlånet. Tida mellom 22:00og 23:00er timen med flest utlån. Antall utlån er stabilt igjennom uka, med tirsdag som den mest populære utlånsdagen. Stavanger bibliotek startet utlån av e-bøker i mars 2013,og opplyser at utlånet er mer enn doblet det siste halvåret. Også på Bergen offentlige bibli otek er dette tilbudet populært. Statistikken for 2013viser at der blir hver e-boklisens lånt i gjennomsnitt 7,5ganger i året mot 4,5ganger for tilsvarende trykte bøker. E-bøker i andre land I Sverige og Danmark har det vært mulig for folkebi bliotekene å låne ut e-bøker i over ti år. Etterspørselen og oppmerksomheten skjøt imidlertid ikke fart før lesebrett og nettbrett ble vanlig rundt

12 E-bokmarkedet er mest utviklet i USA, noe som hovedsakelig skyldes lesebrettet Kindle som ga lett tilgang til å kjøpe bøker fra nettbokhandelen Amazon. Også i USA går debatten mellom folkebibliotek og forlag om forretningsmodeller, og bibliotekene strever med å posisjonere segi ebokmarkedet. Rundt 80 % av folkebibliotekene tilbyr utlån av e-bøker, men tilbudet er lite sammenlignet med for eksempel Amazon. I blant annet Sverige, Danmark og USA opplever bibl iotekene at forlagene holder de nyeste eboktitlene tilbake for bibliotekene, eller innfører begrensninger for utlån. Dette har også forekommet i Norge, og utfordrer bibliotekenes ruti ner for samlingsutvikling. Bøker er ferskvare! Tidene i bokbransjen har endret segkraftig de siste tiårene. Tidligere hadde vi få forlag med noen store forfattere, mens det i dag finnes flere små forlag som etablerer seg på markedet og tilbyr litteratur fra inn- og utland. Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie er ikke lenger aktuell litteratur når noen skriver oppgaver i norskfaget på skolen, for bredden av forfattere og litteratur gjør valget mye større for de som vil lese.bøker er blitt ferskvare i den forstand at det som var aktuelt i fjor ikke nødvendigvis er aktuell litteratur i år. Noen klassikere dukker fortsatt opp, men produksjonen av nye bøker er høy og publikum etterspør det siste på markedet. Mange oppdaterer segpå litteratur via anmeldelser på blogger og i aviser, og kommer til biblioteket med ønske om det som akkurat er kommet ut i butikkene. Dette gjelder litteratur for både barn, unge og voksne. Tilveksten til biblioteket er en viktig del av bibl iotekdriften, og ved at kommunen bevilger penger til bokbudsjett kan man tilpasse innkjøp til innbyg gernes behov i større grad. Statens innkjøpsordning er en del av tilbudet til bibliotek ene, der litteratur blir kjøpt inn på statlige midl er og fordelt ut til bibliotekene. Fordelen med dette er at man får flere eksemplarer av bøkene, ulempen er at man får mye ukurant litteratur for bibliotekets lånere, og bøkene kommer dessuten senerevia innkjøpsordningen enn når de kommer ut i butikkene. Sakprosa,dikt og skuespill er eksempel på litteratur som ikke alltid er like aktuell for vårt bibliotek, siden dette er det minimalt med utlån på. Et bibliotek skal tilby bredden i litteraturutvalge t til sitt publikum, og en mottar stadig ønsker fra publikum om litteratur de gjerne vil at en skal kjøpe inn. Dette prøver biblioteket å imøtese så langt det lar seg gjøre, men det er selvsagt avhengig av de ressurseneman har til rådighet. Frivillig sektor Flere land har prøvd ut ordningen med å la frivilli ge drive bibliotekene. Det har vært med vekslende resultat. I Storbritannia viser erfaringene for bibliotekene som er drevet av frivillige, har hatt en negativ utvikling på tilbudet og kvaliteten har blitt lavere. I Danmark har en utarbeidet egne manualer for frivillige ved bibliotekene og det er satt av ressurser til å følge opp disse. Bibliotekene blir fremdeles drevet av ansatte med bibliotek faglig utdannelse. I Norge er den frivillige sektoren stor og det er etablert et eget samarbeidsforum for frivillige organisasjoner, Frivillighet Norge. Frivillighet Norge arbeider for en helhetlig frivillighetspolitikk for å sikre vekst og utvikling i frivilligheten, som er en hjørnestein i norsk kultur og samfunnsliv. Sammen med KS har Frivillighet Norge fastsatt en samarbeidsplattform som blant annet bygger på prinsippet om at frivillig sektor skal supplere og ikke erstatte offentlige tjenester. 12

13 Drift av folkebibliotek er en kommunal oppgave og kan derfor ikke erstattes med bibliotek som blir drevet av frivillige. Skal frivillige ha oppgaver i Karmøy folkebibliotek må det utarbeides egne rutiner og avtaler og settesav nødvendige ressurser for å følge opp disse. Oppgavene som de frivillige kan bidra med vil da være et supplement i henhold til nevnte samarbeidsavtale. SELVBETJENTE BIBLIOTEK I Danmark er mer enn hvert tredje bibliotek nå selvbetjent deler av døgnet. I løpet av de to siste årene er antallet selvbetjente bibliotek mer enn fordoblet, fra 81 i oktober 2011til 180i oktober 2013,ifølge den danske avisen Berlingske. De små kommunene var først ute med selvbetjente bibliotek, men nå er det også selvbetjente bibliote k i storbyene i Danmark. I Norge er de første selvbetjente bibliotekene åpnet i blant annet Spydeberg, Larvik (Stavern filial) og Hamar (Vang filial). Slike bibliotek er også und er planlegging andre steder i landet, blant annet på Madla bibliotek. Alle de nevnte bibliotekene har valgt å ha helt stengt om natten, fra kl Biblioteket kan i teorien være åpent hele døgnet, alle dager i året, men krever likevel bemanning til veiledning og å sette på plass innleverte bøker. Ønsker man tilgang til dagens aviser og tidsskrifter, må biblioteket også være daglig bemannet for å få det på plass. Konseptet med selvbetjente bibliotek bygger på adgangskontroll, tyverisikring, selvbetjening og overvåkning. For å få tilgang til biblioteket når det er ubemannet må en bruke lånekort og pinkode på et panel ved inngangsdøren. Hvis en ønsker å låne med seg materiale hjem må en benytte seg av en selvbetjeningsautomat, lånekort og pinkode. Lokalet vil være overvåket ved hjelp av flere overvåkingskameraer. Det blir informert over høyttalere om at lokalene må forlates dersom biblioteket stenger om natten. Disse beskjedeneer lest inn på forhånd og blir sendt med jevne mellomrom en tid før biblioteket eventuelt låsesog innbruddsalarm aktiveres. Prosessenmed beskjeder og stenging er programmert i datasystemet/programvaren. Hele samlingen må være merket med RFID-brikker (Radio Frequency IDentification) med alarm. Ved utgangen settesdet opp en RFID-port med alarm. Hvis lånere glemmer å låne ut materialet de ønsker å ta med seg ut av biblioteket, vil alarmen utløses med lyd og lys når de kommer nær porten. Kamerat som overvåker utgangen vil ta bilde r og materialets bibliografiske data vil registreres. Kameraene oppbevarer bildene i sju dager. Bildene fra kameraenemå gjennomgås hver dag. Ved eventuelle problemer må publikum kunne ringe en vakttelefon. I Stavern er det hovedbiblioteket i Larvik som kan kontaktes. Når hovedbiblioteket har stengt, har biblioteksjefen denne funksjonen. Vinduene må utstyres med låser slik at materiale ik ke kan tas med ut den veien, eller at vinduene blir brukt for å komme seginn og ut av biblioteket. All trafikk av mennesker og materiale må foregå via RFID-portalen. På de selvbetjente bibliotekene i Norge er aldersgrensa18 år når biblioteket er ubemannet. Barn har adgang i følge med voksne. Denne aldersgrensen er satt fordi det ikke er noen betjening til stede,på grunn av overvåkningskameraene og på grun n av erstatningsplikt ved eventuelle tyveri. 13

14 Erfaringene med selvbetjente bibliotek her i landet er så langt meget gode. Ingen har opplevd at ordningen blir misbrukt, og det har ikke vært hærverk, rot eller svinn. Sårbarhetener internettlinjer og strømbrudd. Utlånet har foreløpi g ikke gått opp i Stavern, til tross for økte åpningstider, men det har vært folk innom hver eneste dag siden de åpnet. Hva skal til for å få døgnåpne filialer på Karmøy? Hele samlingen til Karmøy folkebibliotek må utstyre s med RFID-brikker, ikke bare bøkene som er plassert på den enkelte filial. Dette fordi bøkene sirkulerer mellom filialene og hovedbiblioteket. Lokalene må tilrettelegges med rømningsveier og det må monteres kameraer, høyttalere og RFIDport ved utgangen. Det må settesinn dørkontroller/ -låser som gjør det mulig å åpne dørene ved hjelp av lånekort og pinkode, og det må monteres lås på vinduene. Det må i tillegg kjøpes inn selvbetjeningsautomater. Stasjonærepcer som personalet benytter på filialen e må byttes ut med bærbare maskiner. Alt kontor- og datautstyr må på en enkel måte kunne låses inn når biblioteket ikke lenger er bemannet. Det vil være behov for investere i datautstyr, programvare, dørpanel og RFID-portaler til hver enkelt filial. Kostnader for tilrettelegging av lok aler kommer i tillegg. Arbeidet og kostnader med å merke hele samlingen med RFID-brikker både på hovedbibliotek og filialer kommer i tillegg. Dette er engangskostnad og kan seesi sammenheng med kostnadene til selvbetjeningsautomater. 7. SAMARBEID SKOLE- OG FOLKEBIBLIOTEK I budsjettvedtaket ble en bedt om å se på samarbeid mellom folkebiblioteket og skolene. Kulturutredningen 2014nevner også mulighetene for samlokalisering og samarbeid med skolebibliotekene. I planen ser en på flere mulige alternativer for utvikling av samarbeidet og samlokalisering av dagens filialer med skolebibliot ek 14

15 Skolebibliotekene i Karmøy Da Karmøy kommune utarbeidet og vedtok den første skolebibliotekplanen i 1997,var dette et nybrottsarbeid i Norge. Siden den gang er planen revidert i tråd med utviklingen og nye læreplaner. I 1999ble det gjennomført en desentralisert utdanning av skolebibliotekarer som medførte at alle skolene våre fikk fagutdannede skolebibliotekarer. Nye skolebibliotekarer får fortsatt tilbud om videreutdanning. Fra 2000til 2010fikk en hevet standarden på skolebibliotekene i kommunen både i forhold til utstyr, romforhold og kunnskap. Når en vurderer resultatet av satsinga på skolebibliotek, så ser en at skolebiblioteket har utviklet segtil en positiv arena som samler alle elever og lærere ved skolene om leseopplevelser og kunnskapstilegning. Innsatsen har ført til at skolene har fått sitt pedagogiske servicesentersom ogsåer blitt skolens hjerte. Etter 2010har satsingen på skolebibliotek dessverre stagnert på grunn av innsparinger og kutt i budsjetter. Det vises tydelig på skolenessatsing på timer til skolebibliotekarene. I januar 2013ble også den kommunale skolebibliotektjenesten lagt ned av samme årsak, men allerede i januar 2014 fikk Fagstab,Oppvekst- og kulturetaten igjen ansvar for skolebibliotekene. Karmøyskolene har lesing som satsingsområde og det vil da bli naturli g å satsevidere på gode skolebibliotek, revidere skolebibliotekplanen og vurdere/oppgradere bibliote ksystemet Tidemann. Bruk av ressurser til skolebibliotek: Timerressursen som skolene benytter til skolebiblio tekfunksjonen er blitt redusert de senereår. Oversikten viser gjennomsnitt antall timeressurser pr. uke som er satt av til skolebibliotekar ved den enkelte skole. Nedgangen i timerressursen til skolebibliotekarene vil over tid redusere kvaliteten på skolebibliotekene våre. I 2008var det utdannet skolebibliotekarer ved alle skolene (22), mens det i 2012var 16 skoler som hadde skolebibliotekarer. Over halvparten av skolene har ikke eget budsjett for skolebibliotek Skolebibliotekene har åpent for skolen hele dagen, men ikke bemannet hele dagen. I 2006hadde 30%av skolebibliotekene tilfredsstill ende lokaler, resten hadde bibliotek i utkanten av skolen, i ganger, tilfluktsrom, grupperom eller på loft. Rundt halvparten av skolene har 15

16 tilfredsstillende areal. Siden skolebibliotek er medregnet i alle nybygg og renoveringer av skolebygg er det i 2014ca 80%av skolene som har tilfredsstillende rom og areal. Utlån ved skolebibliotekene har hatt en nedgang i fra 2008,men det ser ut til å ha stabiblisert seg på rundt 16 bøker pr elev de siste årene.(landsgj.snitt 2010:13,8) Tilveksten av ny litteratur varierer veldig fra skole til skole. Tall fra 2013viser at 6 kommunale skoler ikke har hatt noe tilvekst av bøker. Resurssene som skolen avsetter til skolebibliotekene varierer også. Ved skolene med ingen eller liten ti lgang vil en innen kort tid få et bibliotektilbud som er utdatert og fallende utlån. Dagens samarbeid mellom folkebibliotek og skolebibl iotek I samarbeid med Kulturskrinet har biblioteket fast opplegg hvert år hvor alle tredjeklassenei kommunen får komme til biblioteket for brukeropplær ing, utdeling av lånekort og omvisning i biblioteklokalene. I samarbeid med kinoen og kulturskrinet får alle fjerdeklasser i kommunen invitasjon til Bok og film -prosjektet, der de får omvisning og formidlin g av en filmatisert bok før de deretter får se filmen på kino. Karmøy folkebibliotek sender ut invitasjon gjennom skolene til elevene om både Bokhaien, leseaksjonfor 3.-7.klassene,og Leseknappen, leseaksjon for andreklassene.elevene kan da få utdelt en Leseknapp (som svømmeknappen) dersom de klarer å leseet visst antall bøker. Aksjonene blir administrert og fulgt opp av bibliot eket. Mange skoler trenger påfyll av mer litteratur til skolebibliotekene når de jobber med leseprosjekt eller forskjellige oppgaver i andre fag. Da kontakt er de folkebiblioteket som sender ut bokkasser til utlån i klassene.flere skoler tar ogsåelevene med til biblioteket, for å låne bøker og få veiledning av de bibliotekansatte. Dette gjelder også videregående skoler i kommunen. 16

17 Voksenopplæringssenteret (KVOS) bruker biblioteket mye, både i forbindelse med familielæringsprosjekt der biblioteket har vært samarbeidspartner i mange år, og for å låne bøker og introdusere elevene til bibliotekets tjenester. Kombinasjonsbibliotek skole og folkebibliotek Samlokalisering av filialene ved Karmøy folkebiblio tek med skolebibliotek vil kunne gi muligheter for et kombinasjonsbibliotek (k-bibliotek). Dette medfører at skole og folkebibliotek eier hver sin samling, men at disse slåssammen og blir søkbarei en felles base.k-biblioteket vil være bemannet av personale både fra skolen og folkebiblioteket. K-biblioteket er ikke en måte å spare penger på, men en måte å videreutvikle bibliotektjenesten på den enkelte skole og filial I overkant av 30 % av norske folkebibliotekavdeling er er slått sammen med et skolebibliotek. Det byr på utfordringer å slå sammen instrumentelle bibliotek (skolebibliotek som del av et pedagogisk mål) og rettighetsbibliotek (folkebiblio tek som skal gi bred og allsidig tilgang uten pedagogiske mål, være en sosial arena og et møtested). Noen av oppgavene til folkebiblioteket og skolebiblioteket er like. Beggeskal kunne finne informasjon til elever/publikum, være en opplæringsarena, kultursenter og ikke minst skal det stimuleres til økt leseinteresse.det som skiller disse to bibliotektypene ligger i hver sin særlov, «Lov om folkebibliotek» og «Opplæringsloven». Et vellykket k-bibliotek er i stor grad avhengig av et godt samarbeid mellom de ansatte på biblioteket og ved skolen. Det er viktig å skape respekt for hverandres ansvarsoppgaver og ha tydelige ansvarsavklaringer. I oppstarten av et k-bibliotek vil det kreve kompetanseheving hos nåværende personale, både på filialer og på skolebibliotekene. Erfaringer viser at når skolebibliotek og folkebibl iotek slås sammen, reduseres skoleneseierforhold til skolebiblioteket. Hvis interessen og forståelsen for skolebibliotek er liten fra før, kan den bli enda svakere ved opprettelsen av et k-bibliotek. Fra enkelte hold i skolen uttrykkes det bekymring for at det skolen kvantitativt tjener på å gå inn i en kombinasjon, kan skolen risikere å tape pedagogisk. En forsterking av båndene mellom folke- og skolebiblioteket kan føre til en ekstra markering av folkebibliotekprofilen og komme i motsetning til skolens behov av biblioteket som et pedagogisk verktøy. Opprettelse av k-bibliotek foru tsetter at skolene setter av midler på budsjettet både til personalressurserog innkjøp av bøker og annet materiale til utlån. Samarbeidsavtale En forutsetning for at k-biblioteket skal fungere er en god samarbeidsavtale. En slik avtale må være spesielt detaljert dersom en filial slås sammen med et skolebibliotek på en videregående skole, som hører inn under fylkeskommunal forvaltni ng. En samarbeidsavtaleavtalebør være tidsbegrenset (3-5 år) slik at den kan revideres med jevne mellomrom. Avtalen bør inneholde k-bibliotekets plass i den kommunale organisasjonen og rollefordeling mellom skole- og folkebibliotekfunks jonen. Den bør i tillegg inneholde eksakte mål for samarbeidet. Det bør arrangeres jevnlige samarbeids- og utviklingsmøter mellom de ansatte i skolebiblioteket, skoleledelsen og bibliotekledelse n. K-biblioteket må inkluderes i det pedagogiske arbeidet. I Karmøy kommune er skoler og bibliotek i samme etat, og det bør kunne leggestil rette for et godt samarbeid. Hvis det inngås samarbeid med fylkeskommunen bør avtalen også omfatte 17

18 eierforhold og drift av lokaler/arealer, inventar/l øsøre,elektronisk/teknisk utstyr, renhold etc. i tillegg til leverandøravtaler og økonomi. Personalressurser og åpningstider Filialene bemannespr i dag med 0,6 stilling og har åpent tre dager i uka. Et skolebibliotek må være tilgjengelig i skoletiden, mens folkebiblioteket også bør ha kveldsåpent. Dette medfører at personalressursenmå økes.ressursenetil skolebibl iotekarene har på de fleste skolene blitt redusert de senereårene pga. nedskjæringer, og lig ger nå på mellom 20-30%stilling. Skolen kan benytte biblioteket i skoletiden utenom åpningstide n for publikum. Lokaler Skolenehar arealnormer, det har ikke bibliotek. Skolen vil derfor kunne ta av biblioteklokalet til andre formål hvis dette ikke er nedfelt i en avtale. Det bør være en inngang til biblioteket som kan benyttes uten å måtte gå igjennom skolen. Kombinasjonsbiblioteket kan sikre god tilgjengelighet for den allmenne bruker, forutsatt at skolen er sentralt plassert i området. Kombinasjonsbiblioteket fungerer positivt der skolen er sentralt plassert i bygda og har en flerbruksfunksjon på ettermiddag og kveldstid som biblioteket kan dra ny tte av drop in-effekt. Lett tilgjengelighet i bygget og skjerming av skolens læringsarenaer på ettermiddag/kveldstid er en forutsetning for et vellykket k-bibliotek. I Karmøy kommune er det i dag ikke lokaler som er tilrettelagt for k-bibliotek. Hvis filialene skal slås sammen med skolebibliotek til k-bibliotek må det ombygginger til. Det er ikke avsatt midler til dette formålet i inneværende økonomiplan og må seesi sammenheng med kommende skolebruksplan. Felles datasystem For at et samarbeid skal fungere må skolebibliotekenes samlinger konverteres fra sitt nåværende datasystem, Tidemann, til det systemet folkebibliot eket bruker, Bibliofil. Bibliofil er rimelig å bruke i skolebibliotek når folkebiblioteket allerede bruker det. Konverteringen, lisenser og kursing av lærere for de tre kombinasjonsbibliotekene vil koste ca kr til sammen. Selvbetjeningsutstyr for hovedbiblioteket og tre k-bibliotek på i overkant av 2 millioner kroner vil komme i tillegg. Hvis resten av skolene i kommunen også skal gå over til Bibliofil, noe som vil være naturlig, vil det være engangskostnader til konvertering, lisenser og kursing til sammen. Selvbetjeningsutstyr av typen ovenfor vil ikke være nødvendig på et skolebibliotek. Der kan en bruke enklere selvbetjeningsprogram som allerede ligger i Bibliof il. Det kan tilrettelegges for dette ved at selvbetjeningsprogammet låsestil en vanlig skjerm, der det ikke kan brukes tastatur, kun skanner. Lånere kan da låne bøker ved å skanne først lånekortet sitt, deretter materialet en vil låne. Fordeler Et k-bibliotek vil gi bedre utnyttelse av felles ressurser. Felles samling gir et bredere utvalg, en kan samarbeide om utstillinger og arrangement, og åpnin gstiden vil bli lengre. Aktiviteten blant barnelånerne øker, og de blir gode bibliotekbrukere. Foreldre som bringer/henter barn på skolen kan samtidig benytte segav bibliotekets tilbud. De nye læreplaner vektlegger grunnskolens rolle som lokalt kultursenter - å gjøre skolen til en aktiv del av lokalsamfunnet. Plasseringenav et offentlig tilgjengelig bibliotek på skolens område vil kunne støtte ønsket om skolen som en lokal kulturarena.. En skolebibliotekkoordinator plassert på folkebiblioteket vil være et bindeledd 18

19 mellom skole og folkebibliotek. Koordinatoren vil i samarbeid med k-bibliotekene samordne og stå for bokinnkjøp og registrering av materiale. Ulemper Erfaringer viser at voksenlånerne i mindre grad oppsøker biblioteket på dagtid. Det kan oppleves som om det er for lite ro og liten plass for øvrige lånere på dagtid. Materialet elevenetrenger kan være utlånt, men ved reservering av materiell i god tid kan denne faren reduseres.biblioteket blir i mindre grad et arbeidsrom, elevene må finne andre rom til dette. Ryddearbeidet øker når lånerne i stor grad er barn. Mulighetene for samlokalisering mellom filialer og skoler nå Jomer sentralt et folkebibliotek ligger, jo mer vi l det bli brukt. Det vil da brukes både av de som planlegger et bibliotekbesøk og av de som dropper innom fordi de tilfeldigvis går forbi eller får øye på biblioteket. Norheim Bibliotekfilialen her har ingen ideell plassering sett fra folkebibliotekets side. Plasseringener usentral og oppleves som bortgjemt i en blindvei, selv om skilting har gjort at flere er blitt klar over filialens eksistens.en mer sentral plassering i området rundt Oaseneller i det planlagte utbyggingsfeltet på Kolnes hadde vært en mer ønskelig og sentral plassering. Skudeneshavn Bibliotekfilialen er i dag i lokaler som er lite ti lrettelagt for bibliotekdrift. Samlokalisering bør vurderes i behandling i kommende skolebruksplan. Ungdomsskolen ligger sentralt i forhold til idrettsanlegg og trafikale forhold, mens barneskolen er plassert i utkanten av byen og er en usentral plassering for et folkebibliotek. Barneskolen har begrensedearealer til disposisjon. Åkrehamn Dagens filial ligger i Karmøy kulturhus. Ingen skoler i Åkra ungdomsskolekrets er tilrettelagt for å huse en folkebibliotekavdeling i tillegg. En muligh et kan være den videregående skolen, det må da etableresen samarbeidsavtale på tvers av forvaltni ngsnivå. Også i Åkrehamn området må samlokalisering vurderes i behandlingen av kommende skolebruksplan. 8. FREMTIDIG ORGANISERING AV BIBLIOTEKSEKTOREN I KARMØY KOMMUNE Alternativ 1: Dagens organisering med filialer I dag drives biblioteket med et hovedbibliotek som har åpent seksdager i uka inkludert to ettermiddager. Filialene har åpent tre dager i uka. Med reduksjon i bemanning og driftsmidler er det i dag et redusert bibliotektilbud i filialene, og hovedbiblioteket har lite ressurser til å drive oppsøkende virksomhet og aktiv formidling. Det er ønskelig med et bredt og synlig tilbud til kommunens befolkning, og med tre byer og fastland er det ønskelig med et bibliotektilbud som favner flest mulig. Skal man fortsette bibliotekdri ft med dagens situasjon, blir det en stor utfordring å følge opp den nye formålsparagrafen som ligger i bibliotekloven. Filialene har hatt store kutt, og får derfor tilført minimalt med innh old i form av ny litteratur, aviser og tidsskrifter. Hovedbiblioteket har også hatt kutt i budsjettet over flere år og har ikke nok ressurser til å drive aktiv formidling ute i skoler, barnehager, lag og organisasjoner, og den lovpålagte oppgaven med 19

20 å stille arena for offentlig samtale og debatt krev er både tilrettelagte lokaler og personell som kan ta seg av den praktiske gjennomføringen. Alternativ 1 med dagens organisering er et alternativ som gir et redusert bibliotektilbud til kommunens befolkning. Alternativ 2: Ett hovedbibliotek uten filialer Alle ressursenesamlesved hovedbiblioteket og fili alene leggesned. Ved å samle ressurseneog bemanningen på ett sted, vil det gi større mulighet er til å drive aktiv formidling og oppsøkende virksomhet. Dette fordi man da bruker personalressursene til å bemanne ett bibliotek i stedet for fire, og personalet som ikke går i skrankevakter kan drive utadrettet formidling i barnehager, skoler, aldershjem, m.m. Dette forutsetter at ressursene i sin helhet blir overført fra filialene til hovedbiblioteket. Man må forvente at utlån og besøkgår ned om man går for sentralisering av bibliotekdriften, da det vil bli færre innbyggere som vil benytte seg av bibliotektilbudet. Selv om biblioteket satserpå oppsøkende virksomhet, vil det ikke bli det samme som å besøkeet bibliotek for de som bor langt unna. Kravet om biblioteket som møteplass er vanskelig å følge opp med kun ett bibliotek, og tilgjengeligheten blir forringet. At kommunen har tre byer gjør det til en utfordring med ett bibliotek, så lenge alle byer forventer bibliotek i eget nærmiljø. Om filialdriften forsvinner, kan det ekskludere mange innbyggere fra å benytte biblioteket. Alternativ 2 med sentralisering av bibliotektilbude t forringer bibliotektilbudet i områdene der det i dag ligger filialer, og biblioteklovens krav om møteplassblir vanskelig å følge opp. Oppsøkende virksomhet kan derimot bli styrket med dette alternativet. Alternativ 3: Hovedbibliotek med filialer som kombi nasjonsbibliotek Dagens filialer blir samlokalisert på egnede skoler og fungerer som både folkebibliotek og skolebibliotek for den aktuelle skolen hvor bibliot eket er lokalisert. Det er i dag ikke tilstrekelig egnede lokaler på skolene og mulighetene for samlokalisering vil bli vurdert i kommende skolebruksplan. De senereår har det vært reduksjon i de økonomiske rammene for både folkebiblioteket og skolebibliotekene. For at en på sikt skal kunne legge til rette for samlokalisering og eventuelt samdrift bør en vurdere et felles biblioteksystem for både folkebiblioteket og skolebibliotekene. Folkebiblioteket benytter Bibliofil som også har en skolemodul, mens skolene benytter Tideman. Tideman tilfredsstiller ikke kravene om funksjonali tet og moduler som et folkebibliotek trenger. Ved felles datasystem vil en kunne samordne brukero pplæring for elevene og lette overgangen til mulige selvbetjeningsautomater. Det bør etablereset tettere samarbeid ang. innkjøp av aktuell barne- og ungdomslitteratur. Dette kan bidra til at skolebibliotekene får en jevnere tilvekst av nyere titler, noe som kan bidra til økt utlån av bøker og leselyst blant barn og unge i kommunen Alternativ 4: Selvbetjente bibliotek hovedbibliot ek med filialer Selvbetjentebiblioteket kan i teorien være åpent hele døgnet, alle dager i året, men krever likevel bemanning til rydding og veiledning noen timer i uk a. Konseptet med selvbetjente bibliotek bygger på adgangskontroll, tyverisikring, selvbetjening og overvåkning. Selvbetjentebibliotek forutsetter innføring av selvbetjeningsautomater ved hovedbibliotek og alle filialene. Biblioteket vil være tilgjengelig fra ,men bemannet til bestemtetider. Verken hovedbiblioteket eller filialene er tilrettelagt for dette nå og krever noe byggteknisk tilrettelegging. 20