Saksbehandler: John Arve Hveding Arkiv: C61 Arkivsaksnr.: 14/1883

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksbehandler: John Arve Hveding Arkiv: C61 Arkivsaksnr.: 14/1883"

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: John Arve Hveding Arkiv: C61 Arkivsaksnr.: 14/1883 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret BIBLIOTEKPLAN I KARMØY KOMMUNE Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar Bibliotekplanen for Karmøy kommune. Karmøy kommunestyre vedtar å opprettholde dagens struktur med ett hovedbibliotek og 3 filialer. Kostnadene ved denne strukturen innarbeides i driftsbudsjettet fra For å videreføre driften ved Åkrehamn bibliotekfilial ut 2014 vil kulturavdelingen ved omprioritering av interne midler dekke merkostnader på kr Karmøy kommunestyre vedtar å prøve ut selvbetjent bibliotek i henhold til bibliotekplanen. Investeringskostnadene innarbeides i investeringsbudsjettet for 2015.

2 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saken Kommunestyret i Karmøy vedtok i behandlingen av budsjettet for 2014 at de ønsket en helhetlig bibliotekplan til behandling innen første halvår i I utarbeidelse av planen skulle en sørge for at alle parter blir hørt. Oppvekst og kulturetaten fikk ansvar for utarbeidelsen av planen og etablerte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra skole og bibliotektjenesten. For å få innspill fra innbyggerne er det blitt avholdt et åpent møte hvor det ble gjennomført en SWOT-analyse og det er blitt avholdt 2 møter med en referansegruppe. Referansegruppen besto av representanter fra Skudeneshavn Arena, Åkrehamn utviklingsforum, Byen Vår Kopervik og 3 brukere av bibliotektjenesten i kommunen. 2 av disse brukerne benytter tilbudet ved Norheim filial. Karmøy folkebibliotek har i dag et hovedbibliotek i Kopervik, og tre filialer; Norheim, Åkrehamn og Skudeneshavn. Innen biblioteksektoren i kommunen er det 11,5 årsverk. Innen biblioteksektoren i kommunen har det siden 2010 år vært foretatt kutt i budsjettene. Med bakgrunn budsjettkutt og ny biblioteklov har det vært behov for å se på den fremtidige organiseringen av Karmøy folkebibliotek. Fremtidig organisering I planen er det skissert 4 ulike alternativer for fremtidig drift og organisering. 1: Dagens organisering med filialer 2: Ett hovedbibliotek uten filialer 3: Hovedbibliotek med filialer som kombinasjonsbibliotek 4: Selvbetjente bibliotek hovedbibliotek med filialer De ulike alternativene er beskrevet nærmere i planen. I SWOT-analysen foretatt blant innbyggere/brukere var det et stort engasjement for å beholde filialene i kommunen. Dette var en av styrkene med dagen bibliotektilbud og en eventuell nedleggelse av disse ville føre til lavere besøk og utlån totalt sett i kommunen. Referansegruppen var også opptatt av å beholde filialene. De var også opptatt av nedleggelse av filialene ikke stimulerer til økt leselyst (strategisk mål for Karmøy folkebibliotek). Referansegruppen mente at økt leselyst blant barn og unge vil kunne være et positivt bidrag for å øke resultatene på nasjonale prøver. Gjennom folkebibliotekloven er alle kommuner pålagt å ha et folkebibliotektilbud for sine innbyggere. Det nye i loven er at biblioteket ikke bare er et sted der materiale stilles til disposisjon. Biblioteket skal være et sted som aktivt formidler materialet, og som selv tar initiativ til ulik aktivitet for å fremme idealene om meningsutveksling og demokrati. Det er kommet flere tilbakemeldinger om åpningstidene, spesielt ved filialene. På grunn av

3 budsjettkutt er disse blitt forkortet, og det har vært en reduksjon i tilbudet på filialene. Det oppleves som lite forutsigbart fra år til år og er en utfordring for både de som bruker biblioteket og ansatte. Sett i lys av kommunens økonomiske situasjon er rådmannen opptatt av å kunne gi et best mulig tilbud innenfor de økonomiske rammene som er gitt innenfor den enkelte sektor. Ved dagens organisering (alternativ 1) og uten at det blir foretatt noen investeringer vil det gi et redusert bibliotektilbud til kommunens befolkning. Tilbudet ved både hovedbiblioteket og filialene blir redusert og det blir vanskelig å følge opp den nye formålsparagrafen i lov om folkebibliotek. Skal en kunne følge opp den nye formålsparagrafen bør en vurdere å øke bemanningen med ett årsverk som blir knyttet til oppsøkende virksomhet og aktiv formidling. Alternativ 2 med sentralisering av bibliotektilbudet forringer bibliotektilbudet i områdene der det i dag ligger filialer, og biblioteklovens krav om møteplass blir vanskelig å følge opp. Erfaringer viser at nærhet til biblioteket gir økt bruk. Ved å legge ned filialer vil utlånet gå ned og stor fare for at færre benytter seg at bibliotektilbudet samlet sett i kommunen. Fordelene ved en sentralisering er at det blir midler til å kunne videreutvikle hovedbiblioteket og styrke den oppsøkende virksomheten. I dag ligger ikke forholdene til rette for å etablere et kombinasjonsbibliotek (alternativ 3) i samarbeid med skolebibliotektjenesten. For å kunne etablere et kombinasjonsbibliotek må skolene ha lokaler som er egnet til formålet. Vurdering av samlokalisering må sees i sammenheng med kommende skolebruksplan. I bibliotekplanen er det beskrevet nærmere dagens samarbeid og muligheter for fremtiden. Rådmannen mener det i første omgang bør etableres et tettere samarbeid ang. innkjøp av aktuell barne- og ungdomslitteratur. Dette kan bidra til at skolebibliotekene får en jevnere tilvekst av nyere titler, noe som kan bidra til økt utlån av bøker og leselyst blant barn og unge i kommunen. Alternativ 4 med selvbetjente bibliotek vil kunne gi et bedre bibliotektilbud for kommunens innbyggere. Dagens organisering med ett hovedbibliotek og filialer opprettholdes. Det vil fortsatt være bemanning til oppsatte tider, men bibliotekene vil ha meråpent. Dette forslaget forutsetter investeringer i selvbetjeningsautomater på ca kr 2.1 mill. En selvbetjeningsautomat vil ikke erstatte ansatte, men frigjøre tid til mer utadrettet virksomhet, mer tid til formidling, søking på eksterne midler til prosjektarbeid, og samarbeidsprosjekter med andre aktører i kommunen eller bibliotek i omliggende kommuner. Referansegruppen var også opptatt av at en ikke må redusere bemanningen ved innføring av selvbetjeningsautomater og at det fremdeles bør være mulig å få hjelp og veileding ved filialene til oppsatte tider. Rådmannens kommentarer Rådmannen mener at biblioteket er en viktig del av den kulturelle grunnmuren i kommunen. Innenfor dagens rammer som stilles til disposisjon for biblioteksektoren er det lite rom for utvikling og kvaliteten for tjenesten blir redusert. Skal en kunne videreutvikle Karmøy folkebibliotek til å bli et moderne bibliotek som følger opp intensjonen i den nye bibliotekloven er det behov for å foreta noen investeringer. Rådmannen anbefaler at det foretas innkjøp av selvbetjeningsautomater. Disse kostnadene sees i sammenheng ved utarbeidelsen av kommende investeringsbudsjett. Ved innføring av selvbetjeningsautomater vil en kunne frigjøre noe tid som skal benyttes til oppsøkende

4 virksomhet og aktiv formidling. Det er gode erfaringer fra andre kommuner som har innført systemet med slike automater, og det gir både mer fleksible og lengre åpningstider. Rådmannen ser at et desentralisert bibliotektilbud med ett hovedbibliotek og 3 filialer bidrar til økt leselyst og bidra til kulturelle møtesteder flere steder i kommunen. Dersom målet er at folkebiblioteket skal drive en mer oppsøkende virksomhet, som påpekt i den nye bibliotekloven, bør en fremover ser på mulighetene for økte ressurser for å klare dette. Rådmannens konklusjon Rådmannen anbefaler å følge bibliotekplanens handlingsprogram og legge forholdene til rette for å kunne etablere selvbetjente bibliotek. Dagens organisering med ett hovedbibliotek og filialer opprettholdes. Eventuell samordning med skolebibliotek ses på i forbindelse med skolebruksplanen. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign.

5 BIBLIOTEKPLAN I KARMØY KOMMUNE Del I - Tematisk 1. BAKGRUNN Vedtak i kommunestyret Kommunestyret i Karmøy vedtok i behandlingen av budsjettet for 2014følgende: Kommunestyretforventetå få til behandlingenhelhetlig bibliotekplanfor Karmøyi løpetav 1. halvår Det forutsettesat hovedutvalgoppvekstogkultur visersterktengasjement i arbeidetogsørgerfor at alle involverteparterblir hørt. Kommunestyretforutseter at tilbudet gjennomfolkebibliotekeneogskolene vurderesi sammenheng.praktiskdrift kangjernevurderesi samarbeidmedandrekulturinstitusjoner. Hovedbiblioteket i Koperviktilføresikkefleremidler nå, mentilpasserdriften til nyeutfordringer. Folkebibliotekene i Skudeneshavn,ÅkrehamnogpåNorheimvidereføresmedredusertebevilgninger. I rådmannens budsjettforslag ble det av økonomiske årsaker foreslått å redusere den samlede bemanningen innen biblioteksektoren med ett årsverk. Med en ny formålsparagraf i bibliotekloven ønsket en i utgangspunktet å styrke hovedbiblioteke t med flere stillinger, for å kunne møte de nye utfordringene i lovverket. Det ble derfor foreslått at man la ned de tre filialene, og samlet personalressursenepå hovedbiblioteket slik at det ble styrket med to årsverk. Formålet var å få til en oppsøkende virksomhet til skoler, barnehager, in stitusjoner og bedrifter. Gjennom samarbeid og samkjøring av tjenester ville det gitt rom for å forbedre kvaliteten på bibliotektjenestene, slik at formidlingsansvaret blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Etter kommunestyrets behandling av rådmannens budsjettforslag ble det satt av kr til å drifte hver av filialene, noe som også skal dekke drift og vask av bygningene. Personalressursene ved hovedbiblioteket ble redusert med ett årsverk. Filialene i Skudeneshavn og Norheim dekkes av ressurser som ikke ble overført til hovedbibliot eket, mens drift av filialen på Åkrehamn ble tilført ekstra midler på kr i forhold til rådmannens budsjettforslag. De ekstra midlene er ikke nok til å dekke driften for hele driftsåret 2014.Bibliotekplanen vil kunne gi politikerne muligheten til å konkludere med hvor mange filialer kommunen skal beholde, og hvordan de skal drives. Ny biblioteklov Den trådde det i kraft en ny formålsparagr af i bibliotekloven, som sier at Folkebibliotekene skalhatil oppgaveå fremmeopplysning,utdanning ogannenkulturell virksomhet,gjennomaktiv formidling ogvedå stille bøkerogandremediergratis til disposisjonfor allesombor i landet. Folkebibliotekeneskalværeenuavhengigmøteplassogarenafor offentligsamtaleogdebatt.det enkelte bibliotekskali sinetilbud til barnogvoksneleggevektpåkvalitet, allsidighetogaktualitet.bibliotekenes innhold ogtjenesterskalgjøreskjent. Folkebibliotekeneer leddi et nasjonaltbiblioteksystem. Det nye i loven er at biblioteket ikke bare et sted der materiale stilles til disposisjon, biblioteket skal være et sted som aktivt formidler materialet, og som selv tar initiativ til ulik aktivitet for å fremm e idealene om meningsutveksling og demokrati. Gjennom folkebibliotekloven er alle kommuner pålagt å ha et folkebibliotektilbud innbyggere. for sine 1

6 NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014ble ledet av Anne Enger, og ble i sitt mandat bedt om å gjennomgå og vurdere kulturpolitikken etter 2005.I kulturutredn ingens tilrådinger er utvalget opptatt av at den kulturelle grunnmuren må styrkes og at det er klart for et lokalt kulturløft. Folkebibliotektjenesten er en del av den kulturelle grunnmuren. Livet leves lokalt. Tiden er i henhold til utredningen moden for å dreie det overordnede fokus fra nasjonal institusjonsbygging og nasjonale ordninger til kulturpolitiske verktøy som har til hensikt å dyktiggjøre befolkningen for kulturell deltakelse og skapende virksomhet. Hovedansvaret for utviklingen av folkebibliotekene ligger hos kommunene. Det er et mål at bibliotekene skal utvikles som offentlig møteplass og debattarena. Dette medfører betydelige utfordringer med hensyn til blant annet lokaler, åpningstider og bemanning. Bibliotek bør utformes med tanke på formidlings- og møteplassrollen. 2. STATUS FOR BIBLIOTEKSEKTOREN I K ARMØY KOMMUNE. Organisering Karmøy folkebibliotek har et hovedbibliotek i Kopervik, og tre filialer; Norheim, Åkrehamn og Skudeneshavn. Innen biblioteksektoren i kommunen er det 11,5årsverk. De tre filialstyrerne jobber på hovedbiblioteket de to dagene i uken fili alene er stengt, en ordning som ble innført fra januar 2014.De ansattepå hovedbiblioteket adminis trerer bibliotekdriften. Bibliotekarene som jobber på hovedbiblioteket kvalitetssikrer og velger ut litteratur og media som blir kjøpt inn, de registrerer og legger dette inn i bibliotekkataloge n. Materiellet blir deretter klargjort og spredt ut i filialene. Siden lokalene i Kopervik er fordelt på to fløyer, må man være tre-fire i vakt samtidig for å betjene publikum i åpningstidene. Én er plassert i voksenavdelingen, én i barneavdelingen og ento i skranken. De ansatte ved bibliotekfilialene dr iver blant annet med utlån, formidling av litteratur og setter på plass bøker og media som kommer inn. De deltar på lik linje med ansatte på hovedbiblioteket i flere samarbeidsprosjekt, blant annet med Den kulturelle skolesekken,og de har hatt egne arrangement gjennom året. Filialen i Skudeneshavn blir aktivt brukt til arrangement under Skudeneshavn internasjonale litteratur og kul turfestival (SILK), som blir arrangert hvert år i begynnelsen av november. Utlån/besøkende Utlånstallet for 2013var totalt på alle bibliotekene, en nedgang på 7,8 % fra året før. Utlånstall på skjønnlitteratur og faglitteratur for barn, ungdom og voksne ligger ganske stabilt. Det gjør også utlån av lydbøker og tidsskrifter. Utlånstall på film har gått ned med ca 5000på barn, og på voksne. Statistikken viser en nedgang på utlån av film på hele 31,4%. Siden film kun lånes ut på hovedbiblioteket i Kopervik, er nedgangen i utlån kun her. Filialene hadde i 2013en liten oppgang på utlån i forhold til året før, men med reduserte åpningstider i 2014,viser forløpige tall en nedgang. Oppgangen er enda større på utlån via MappaMi, som er fornyinger og administrering av lån som lånerne selv gjør via nettet. Besøkstalletfor hovedbibliotek og filialer ligger på til sammen. Tallene har gått litt ned i forhold til 2012på hovedbiblioteket. Filialene fikk montert besøkstellereførst i Utlån 2013 Hovedbibliotek, Kopervik Norheim filial Åkrehamn filial Skudeneshavn filial MappaMi Sum Karmøy folkebibliotek Besøkende

7 Tilbud og tjenester Karmøy folkebibliotek driver utadrettet og oppsøkende virksomhet, og samarbeider med andre institusjoner og organisasjoner. Ansatte oppsøker andre arenaer utenfor biblioteket for å formidle litteratur; deltar på festivaler og arrangement, og synliggjør bibliotekets tjenester ved å aktivt bid ra for å spre leselyst og leseglede. Bibliotektjenesten har et samarbeid med Kulturskrin et, der alle tredjeklassenei kommunen får invitasjon til biblioteket med brukeropplæring, utd eling av lånekort, Bok og film -prosjekt m.m. Det har også vært samarbeid med barnehager om et leseprosjekt. Biblioteket samarbeider med SILK om forfatterbesøk og arrangement, og har laget egen teaterforestilling for barn under festivalen. For voksne drives digital formidling på bibliotekets bokblogg, Eselører (http://eselorer.blogspot.no/ ), der det leggesut boktips og anbefalinger. Karmøy folkebibliotek har invitert de andre folkebibliotekene i nordfylket ti l å være med på samarbeidet, men foreløpig er det bare Haugesund folkebibliotek som har takket ja til dette. I regi av biblioteket arrangeres Bokhaien (leseaksjonfor 3.-7.klassene),Leseknappen for alle andreklassene,og flere enkeltarrangement. Det drives også et begrensetti lbud innen oppsøkende virksomhet i form av bokprat for voksne, både ut i frivillige organisasjoner og på arbeidsplasser. Biblioteket har også brukeropplæring av minoritetss pråklige klasser, og opplæring i bruk av bibliotekets tilbud på nett for Seniorsurf-klubbene. Ungdomsskolene har ønsket brukeropplæring for elevene,men dette er det ikke kapasitet til på grunn av kutt i ressurser. Karmøy folkebibliotek har i dag nettbaserte tjenester på MappaMi via hjemmesiden. MappaMi er en del av biblioteksystemet, og gir publikum muligh et til å administrere egne lån eller bestille litteratur på egen hånd. Man logger seginn ved hjelp av lånenummer og pinkode, og kan fornye lån, reservere bøker eller bestille fra andre bibli otek. Reservertebøker hentes og leveres på hovedbiblioteket eller på en av filialene. Dette ti lbudet blir i økende grad brukt av publikum. Folkebiblioteket har som ambisjon å være synlig for alle, og har jobbet mye med dette. Det fokuseres på utstillinger og fronting av titler for å få opp utlånet. Biblioteket har en aktiv Facebookside,i tillegg til en fast spalte i lokalavisen med presentasjon av bøker og en bokstafett der publikum presenterer sine favorittbøker. Biblio teket samarbeider ogsåmed andre aktører og målet er å nå ut til Karmøys befolkning med bibliot ekets tjenester. Karmøy folkebibliotek har ikke selvbetjeningsautomater. Dette er noe som de fleste bibliotek i regionen har kjøpt inn, for å avlaste personalet og gi mulighet til utvidede åpningstider. Med selvbetjeningsautomater kan publikum selv registrere utlån og levere inn materialet, men det må likevel være ansattetil stede som plasserer innlev ert materiale tilbake på hyllene, og sørger for nyt t materiale ut til publikum. Automater avlaster skrankepersonalet, slik at de får mer tid til formidling og utadrettet virksomhet. Møteplass og brukergrupper Den nye formålsparagrafen i bibliotekloven sier at alle folkebibliotek skal fungere som møteplasser. Karmøy folkebibliotek har lenge vært en møteplass for befolkningen, og brukergruppa er mangfoldig. Mange kommer innom for å møte andre, ta en kopp kaffe og lese aviser og tidskrifter. Andre kommer for å låne bøker og andre medier, bruke lesesaleni forbindelse med fjernstudier, og bruke internett på publikumste rminalene. Enkelte besøkendekommer innom flere ganger for dagen, og noen av dem kan sitte på biblioteket i flere timer. 3

8 Erfaringer viser at publikum helst vil ha betjent bibliotek for å ha mulighet til å be om hjelp og veiledning, men det er også mange ensomme som bruker biblioteket som en sosial møteplass der de kan få et nikk og et vennlig ord fra betjeningen. Lokalitetene i hovedbibliotek og filialer er ikke de optimale for å kunne fungere som en møteplass. For å kunne fungere som et moderne bibliotek må en se på muligheten til å ha plass til både kafe, scene,atrium, møterom, m.m. Filialen i Skudeneshavn fikk nytt inventar for tre år siden, mens de andre filialene ligger på vent. Det er foretatt en grundig gjennomgang av samlingene både på hovedbibliotek og filialer for å kassere,magasinere og lage bedre rom til møteplasser. Lokalene ved hovedbiblioteket i Kopervik er lite egnet til å støtte kravene i den nye loven, siden det er liten mulighet for å stille verken møterom eller andre slike fasiliteter til disposisjon for publikum. Det foretas derfor en ommøblering og innkjøp av møbler/utstyr, slik at det blir flere møteplasseri selve biblioteket. Det er ikke avsatt egne midler til denne tilretteleggin gen og må tas over flere år da det dekkes innenfor egne budsjettrammer. Økonomisk utvikling Kulturavdelingen har siden 2010hatt flere kutt på budsjettet. I 2010var det 13,1årsverk innen biblioteksektoren, mens det nå er 11,5 årsverk. Ku ttene i årsverk har vært ved bibliotekfilialene på Bø og Feøy som ble lagt ned fra og med 2011,en reduksjon på 0,6 årsverk, og reduksjon med ett årsverk i 2014.I budsjett for 2013ble det besluttet å opprettholde bibliotekfilialen i Skudeneshavn, men det ble ikke tilført noe ekstra ressurser.konsekvensen av dette var kutt andre steder på driftsbudsjettet for biblioteket. Budsjettkuttene har medført reduserte åpningstidene på filialene fra fem til tre dager i uken, mindre midler til inn kjøp av bøker, tidsskrift og aviser. Sammenlignet med andre bibliotek Karmøy Haugesund Rogaland Gruppe 13 Norge Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 5,4 5,7 5,1 4,3 4,3 Barnelitteratur, antall bokutlån barnelitteratur per innbygger 0-7, ,1 8,5 8,9 13 år Besøk i folkebibliotek per innbygger 2,8 3,4 4,8 3,6 3,8 Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Utlån pr. ansatt Antall innbyggere per årsverk Sammenlignet med andre folkebibliotek har Karmøy folkebibliotek en lav bemanning. Når det gjelder størrelse på bibliotekbudsjett ligg er Karmøy på 23. plass av 26 kommuner i fylket med minst bibliotekbudsjett per innbygger i 2012.(Kilde: Regional bibliotekplan for Rogaland ). 4

9 Transportordningen I regi av fylkesbiblioteket er det etablert en transportordning for bibliotekene i fylket, og denne ordningen har gjort det mulig for Karmøy folkebibli otek å utnytte samlingen bedre internt i kommunen, og å spare porto på bøker som tidligere ble sendt inn/ut av kommunen med posten. Karmøy betaler en fast pris i året for å frakte bøker med bil tre ganger i uka mellom egne bibliotek og bibliotek i andre kommuner og fylker. En låner på Norheim kan nå for eksempel reservere en bok som står i Skudeneshavn, og få den til sin fili al i løpet av to dager. Det er en effektiv måte å utnytte samlingen på, for på denne måten kan alle reserverebøker uansett hvor i kommunen de er plassert. En bok som er lånt på Karmøy kan dessuten leveres inn på et hvilket som helst folkebibliotek i landet og omvendt - og så går boka med transporten i løpet av få dager. 3. STRATEGISKE MÅL Karmøy folkebibliotek har utarbeidet et strategikart med ambisjonen Synlig for alle. Hovedmålsettingene på samfunnsnivå er å skape økt leselyst, økt lesegledeog gi økt livskvalitet for kommunens innbyggere. Hovedmålsettingene på samfunnsnivå er å skape økt leselyst, økt lesegledeog gi økt livskvalitet for kommunens innbyggere. For å nå disse målsettingene er det satt opp flere indikatorer, og de ansatte bruker strategikartet som et verktøy for å nå måltallene ved hjelp av de tiltak som er og som blir satt i gang. Indikatorer for økt leselyst er blant annet utlånstall, markedsføring og formidling. Ved hjelp av biblioteksystemet kan man hente ut eksakt statistikk som viser hvilke aldersgrupper som låner mest og minst, og dermed har man mulighet til å fokusere på den gruppen som trenger tiltak for å kunne øke leselysten. Det er satt i gang lesekampanjer som er markedsført gjennom sosialemedia, oppslag og aviser. De bibliotekansatte formidler ellers litteratur på mange måter, både gjennom bokprat, eventyrstund, skuespill og bokanmeldelser. Økt lesegledekan seesi sammenheng med hva publiku m kan få ut av et bibliotekbesøk eller et formidlingsprosjekt. Et eksempel er barnehageprosjektet som ble gjennomført i fem barnehager over fire år, der barna fikk være med på aktiv form idling som lesestunder og skuespill ute i barnehageneutført av bibliotekansatte. De fikk også låne bøker hjem, og bibliotekansatte holdt bokprat på foreldremøter for å øke interessenrundt ny barnelitteratur. Som indikator på økt lesegledehar i tillegg besøksstatistikken i biblio teket blitt brukt, og antall tilbakemeldinger fra publikum både på sosialemedier som Facebookog bloggen Eselører. Når det gjelder økt livskvalitet for kommunens innb yggere er både det å skape møteplasser,ha en tilgjengelig hjemmeside med flerspråklig tekst, produsere brosjyrer med informasjon til publikum og rekruttering av nye lånere blant indikatorene. Samarbeid med frivillige institusjoner er blant tiltakene, i tillegg til invitasjon til lesesirkel og arbeid med ny hjemmeside. Etter den nye formålsparagrafen i bibliotekloven skal biblioteken e være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt, og det jobbesmed tilt ak for å møte dette kravet. Gode debatter og interessanteforfatterbesøk er også med på å øke innbyggernes livskvalitet. Bibliotekets ambisjon er synlighet. Indikatorer for dette er i form av medieoppslag og faste spalter, bibliotekbloggen, arrangement som eventyrstund, forfatterbesøk, bokprat som aktiv formidling av litteratur, utstillinger, teaterforestillinger, og brukeropplæringer i skolene og for eldre. 5

10 Med tanke på befolkningens stigende utdanningsnivå og arbeidslivets økende krav om gode leseferdigheter, IKT-ferdigheter og krav om høyere utdannelse, trenger Karmøy et velfungerende folkebibliotek som kan bidra til å øke utdanningsni vået i kommunen. Flere innbyggere i kommunen tar for eksempel fjernstudier, og bruker biblioteket aktivt for å få hjelp til å skaffe litteratur og ha et sted å studere. Alle skolefag er lesefag,og biblioteket kan bidra med å skape interesseog fokus rundt lesing. Med biblioteklovens formål om at alle bibliotek skal være en møteplass, og drive utadrettet og oppsøkende formidling, har Karmøy folkebibliotek noe å strekke segetter. 4. SWOT- ANALYSEN I forbindelse med utarbeidelse av bibliotekplanen ble det arrangert et åpent møte for brukere og lokalbefolkningen. På dette møtet ble det foretatt en SWOT-analysefor å få inn mange innspill om både dagens bibliotek og muligheter i fremtiden. SWOT-analysen viser Karmøy folkebibliotek sine styrker (Strength), svakheter (Weakness),mulighete r (Opportunities) og trusler (Threats). Det var et stort engasjementog det kom inn mange konstrukt ive innspill. Alle innspill er vedlegg til planen. Styrker Det kom flest innspill på styrker, noe som tyder på at brukerne er fornøyd med det tilbudet Karmøy folkebibliotek har. Det som ble nevnt flest ganger var biblioteket som en møteplass. Biblioteket har alltid vært en møteplass,men enda mer nå når det er kommet som eget punkt i bibliotekloven. Det er viktig å lage enda flere steder i biblioteket der folk kan komme sammen. God tilgjengelighet og et desentralisert tilbud med flere filialer fremheves også som en av styrkene i dagens bibliotektilbud. Nærhet til biblioteket er spesielt viktig for brukere som ikke så mobile. Hvis filialene leggesned vil en anta at færre vil benytte segav bibliotektilbudet i kommunen samlet sett Flere innspill handlet om at Karmøy folkebibliotek har et bredt og aktuelt medieutvalg innen bøker, tidsskrifter, filmer, blader, musikk. Et bibliotek skal ikke bare være et tilbud om en møteplass, den skal ha et innhold med tidsaktuell og ny litteratur og andre medier. De ansatteblir også fremhevet som en av styrkene ved dagens bibliotek. Dyktig og hjelpsomme ansatte som også kjenner sine brukere. Det betyr my e å møte en kvalifisert og imøtekommende person som kan faglig veiledning ovenfor besøkende,når man kommer inn på et bibliotek Svakheter For å kunne videreutvikle biblioteksektoren i kommu nen er det også viktig å få tilbakemelding om svakheter med dagens ordning. Det kom flere tilbakemeldinger om åpningstidene, spesielt ved filialene. På grunn av budsjettkutt er det blitt kortere åpningstider ved filialene. De siste årene har det vært en reduksjon i tilbudet på filialene. Det oppleves som lite forutsigbart fra år til år og er en utfordring for både de som bruker biblioteket og ansatte.en bibliotekplan kan bidra til å avklare utviklingen av dagens filialer. Flere opplever det som urettferdig fordeling av ressurser mellom hovedbibliotek og filialer. Som nevnt tidligere i planen server hovedbiblioteket fi lialene og gjennom felles samling har besøkende tilgang til alle medier i Karmøy folkebibliotek. 6

11 Brukerne opplever det som en svakhet at Karmøy folk ebibliotek ikke har selvbetjeningsautomater og oppsøkende virksomhet. Disse innspillene er behandlet som egen punkt i planen. Muligheter Det kom mange gode forslag som biblioteket tar med segvidere i utviklingen av bibliotektjenesten i kommunen Flere av innspillene var å videreutvikle biblioteke t som møteplass med bokkafé hvor det kunne arrangeres ulike kurs, foredrag og forfatterbesøk. Bokkafé er prøvd med suksessi andre biblioteker rundt om i landet. Ingen av lokalene som biblioteket disponerer i dag er tilrettelagt for bokkafé, men bør vurderes ved større endringer av lokaler. Karmøy folkebibliotek har i dag også flere arrangement. Når det gjelder forfatterbesøk har folkebiblioteket de senereår hatt et samarbeid med SILK, hvor det kommer mange forfatter e. Det kom også innspill om quiz, foredrag med lokalhistorie og slektsgranskning og andre arrangement. Slike arrangement bør vurderes regi av biblioteket eller i samarbeid med frivillige organisasjoner. Biblioteket har hatt presentasjon av nye bøker to ganger i året de siste to årene, en på våren og en på høsten, og de som har vært på presentasjonenekommer tilbake til biblioteket. Folkebiblioteket har startet samarbeid med noen aktører, men dette bør videreutvikles. Selvbetjeningsautomater er et innspill som flere av deltakerne nevnte og henviste til andre bibliotek i regionen. Her er det snakk om en investeringsfase og vil, når det kommer i drift, frigjøre noe ressurser slik at de ansatte kan få tid til andre arbeidsoppgaver. Det kom også innspill om selvbetjent bibliotek, noe som avhenger av at biblio teket får utlånsautomater. Samlokalisering i et bygg med andre funksjoner er det flere innspill på. Erfaringer viser at bibliotek som er samlokalisert med andre har gitt økt besøkog utlån. Utlån av e-bøker er enda i startfasen i Norge. Karm øy folkebibliotek har inngått en samarbeidsavtale med fylkesbiblioteket i Rogaland og skal etter planen komme i gang med utlån av e-bøker fra 1. august Trusler De største truslene for Karmøy folkebibliotek er, i følge deltakerne av SWOT-analysen,først og fremst nedleggelseav filialene og sentralisering av bibliotektjenestene. Alle gruppene har nevnt dette punktet. Dette er for øvrig en trussel over hele landet i en tid med stram kommunal økonomi. En annen trussel som er nevnt er at jo mindre folk leser, jo lavere scorefår en på lesing og regning, og jo færre tar høyere utdannelse. Karmøy kommune er i dag en lavinntektskommune og har en lav andel innbyggere med høyere utdannelse i forhol d til sammenlignbare kommuner. Kommunens økonomiske situasjon oppfattes også som en trussel da det ikke stilles nok midler til disposisjon for å opprettholde dagens tilbud. Usikkerheten rundt filialene er de senereår blitt en trussel både for brukerne og de ansatte. Det har ikke vært igangsatt noen nye tiltak og utviklin gen av filialene har stått stille. Oppsummert Analysen viser at det er stort engasjementrundt fi lialene i kommunen, og det kom mange gode innspill til å videreutvikle bibliotektilbudet i kommunen. Flere av innspillene forutsetter at det avsettesekstra midler, mens andre tiltak er på gang. 7

12 Styrker Svakheter Engod,uformell og sosialmøteplassplasså være Møteplassfor barnuten kjøpepress- gratis Desentralisertmedflere filialer Tilrettelagtfor barnefamilier Fintmedlangdagertirsdagog torsdagog lørdagsåpent (hovedbiblioteket) Fleksibelinnlevering(bl.aKino) Nærhet vi kangåtil biblioteket(barn,eldre) Kjempegodthovedbibliotekmed godbeliggenhetog åpne lokaler Bredtog aktuelt medieutvalg(bøker,tidsskrifter,filmer, blader,musikk) Forallealdre 0-100år «Bestille»bøker Egenaktivitet initiativ (kommesegut) Oppfordrertil leselyst,glede,kompetanse Barnsynesdet er kjekt å besøkebiblioteket Biblioteketkangi kunnskap Lokalhistorie Godpå arrangement/samarbeid Internett løsningen Godtognødvendigsupplementfor skoleneog barnehagene Dyktigoghjelpsommebibliotekarer Filialmangel(Bø,Vea) Åpningstidene begrensedeåpningstideri filialene Truslerom nedleggelse Liteoppsøkendevirksomhet(sykehjem,barnehager) Reduksjoni tilbudet vedfilialene At en ikkehar størrepc-skjerm Misfornøydebrukerefra filialene Manglenderessurser(økonomi) Usikre«rammevilkår»og lite forutsigbarhetfra år til år Enreduserernoe somer positivt om det blir færre ansatte Manglendepolitiskforståelse/viljeavnødvendigheten av et godtdesentralisertbibliotektilbud Urettferdig/skeivfordelingav ressurserhovedbiblioteket vsfilialene Manglendeautomateri filialene kanøkeåpningstidene Litesvakhetervedhovedbiblioteket Muligheter Trusler Bokkafé Aktiviteter og oppsøkendevirksomhetpå filialene Skrivekurs/lesekurs Quiz kvelder/skolequiz i filialeneogså Foredrag(lokalhistorie,slektsgranskning) Tilbyeldreaviserpå mikrofilm Biblioteketsommøteplass Debattgrupper/lesesirkler Presentasjonav nyebøkerog forfatterbesøk Utviklingavtilbud e-bøker/lesebrett Kombineresmed: skolebibliotek,kino, idrettshaller, kulturhus,kombinasjonsbyggøkermulighetenefor økt kulturell interesse Bedreutvalgi filialeneog lengreåpningstider Arenafor unge/lokaleskrivetalenterut i filialene Flerebibliotekarerpå filialene Opprustningavde filialenesomtrengerdet Norheimfilial på Oasen Samarbeidemedandrekulturaktørersomfestivaler,kino, frivilligeorganisasjoner,kulturhus,museer,skoleog privateaktører Frivilligbetaling Sponsing Selvbetjeningsautomater Hørehvabarn/ungdomønsker Frivilligarbeid Selvbetjentbibliotek Kommuneøkonomien redusertemidler Politiskstyring prioriterer ikkebibliotek Manglendekunnskapog forståelsehosbestemmende myndigheteri kommunenom viktighetenavet bredt bibliotektilbudtil alleinnbyggere Karmøyer en lavinntektskommunepga.lavutdannelse i befolkningen- direkte sammenhengmedlavscorepå lesingog regning færre somtar høyutdannelse Sentralisering Mindre folk somleser= mindrekunnskap Liteutvikling Fattigerekulturtilbud Svekkerordforråd hosbarnog unge Truerbærekraftog velferd Truersosialetreffpunkt Trusselfor fremmedspråklige Vanskeligå brukeom en måkjørelagt Sentraliseringsvekkertilgjengelighet Mindre PC-muligheterfor allealdre(spes.ungeog gamle) Internett Usikkerarbeidsplass 8

13 5. UTVIKLINGSTREKK I BIBLIOTEKSEKTOREN Internasjonalt På internasjonalt plan er variasjonene store når det gjelder hvordan bibliotekene har utviklet seg.i våre naboland er bibliotekene langt fremme på den kulturelle banen, og det gjelder også i Nederland. Det nederlandske biblioteksektoren er generelt flinke til å markedsføre segog sine tjenester, og profilerer segselv mer som butikker og handlesentre enn tradisjonelle bibliotek. Bibliotekstrukturen er annerledes enn i Norge, og vi opplevde bibliotekene som mer selvstendige enheter i kommunene med mulighet til inntjening på utleie av lokaler, teaterarrangement og kafedrift. Amsterdam og Almere har blant annet egne konsertsaler/auditorium med sceneri tilknytning til biblioteket. Både på Island, Nederl and og flere andre land må publikum betale en årlig avgift for å få bruke bibliotekenes tjenester. Selvbetjenteutlånsautomater er en selvfølge i de fleste bibliotek, og bibliotekpersonalet sirkulerer ute i lokalene for å være til hjelp med formidling og besvarespørsmål. Når det gjelder utlån av e-bøker, har verken utenlandske eller nasjonale bibliotek kommet særlig langt. Flere nordiske bibliotek må betale per utlån, og noen forlag i USA har for eksempel satt karantenetid på enkelte bestselgerefør de vil selge dem til bibliotekene. I Norge har det vært flere prøveprosjekt rundt om i bibliotekene for å sette i gang utlån av e-bøker, men det har ikke generert den store etterspørselen.norske forlag har så langt ikke klart å komme til enighet med Forleggerforeningen om hvordan de skal administrere salg av e-bøker til bibliotek, og dette har ført til at Norge ligger langt etter på denne front en. Nasjonalt I Norge er det generelt en nedgang i utlån av bøker, og det er kutt av både filialer og driftsbudsjett rundt om i bibliotek-norge. Ved gjennomgang av statistikk fra ulike kommuner og fylker ser man at utlån og besøkhar gått ned der det også har vært budsjettnedskjæringer og reduksjon i bemanning. Dette henger sammen, også på Karmøy. Her har bibliotekledelsen så langt skjermet reduksjon i innkjøp av barne- og ungdomslitteratur og bøker for voksne, og utlånstallet har vært stabilt på denne litteraturen frem til nå. Kutt i budsjettet for innkjøp av film har derimot medført at dette utlånet har gått ned med over 30 % de siste to årene.etter stenging av filialene to dager i uka på grunn av nedbemanning av personale, har utlånet på filialene generelt gått ned så langt i år. Noen kommuner prioriterer bibliotekene sine sterkere enn andre, og her ser en også positiv utvikling på utlån og besøk.et praktisk og tilrett elagt bibliotekbygg har mye å si for bruken blant publikum, og man ser stor forskjell på besøkstall der biblioteket er innredet med plass til kafe, arena for debatt, mulighet for kunstutstillinger, møtelokaler for lag og foreninger m.m. Her kan en trekke frem bibliotekene i blant annet Drammen, Tim e, Molde, Vennesla, Nesodden, Tønsberg og Nøtterøy som gode eksempel på dette. Noen bibliotek har også selvbetjent bibliotek ved hjelp av selvbetjeningsautomater. Da forlenger man åpningstiden, og har ubemannet bibliotek. Bibli otekbrukerne må selv ta ansvar for å finne fram og låne det de vil ha med segi automatene, og mange steder brukes lånekortet som inngangskort for å komme inn i biblioteket. Det krever en del ressurser å innføre selvbetjent bibliotek, og man er fremdeles avhengig av bibliote kpersonell som sørger for påfyll, og som setter bøker og annet materiale på plass i hyllene og utstillingene. 9

14 6. D ET MODERNE BIBLIOTEK Oppsøkende virksomhet: I oppsøkende virksomhet ligger det at bibliotekansatte går ut av biblioteket for å formidle litteratur. De bibliotekansatte oppsøker for eksempel en skole, barnehage,helsestasjon,frivillige institusjoner, aldershjem, m.m. for å holde en bokprat, komme med anbefalinger av litteratur, holde brukeropplæring om å bruke bibliotektjenesten på nett, lage teaterforestillinger, tilby forfatterbesøk (SILK, Den kulturelle nistepakken, hele Rogaland leser), etc. Det er ikke nok å tilby en bokkassesom oppsøkende virksomhet, innholdet i bokkassamå i så fall formidles via bokprat (fortelle litt om innholdet i bøkene). Aktiv formidling av litteratur: Med aktiv formidling av litteratur menes det at bibliotekarene går ut i biblioteket eller ut av biblioteket for å fortelle og anbefale bøker til publikum. Det kan være uformelt som en del av det vanlige arbeidet på biblioteket, der man i dialog med publikum finner ut hvilken bok som kan være den rette å ta med seghjem. Dette er særlig viktig overfor ungdom som vanligvis ikke interesserer segfor litteratur, men som må lesebøker som del av et prosjekt på skolen. Da er det viktig å finne en bok som gir mersmak på å lese,og som fenger interessen! Aktiv formidling av litteratur kan også skje gjennom forfatterbesøk, der man inviterer inn forfattere til å fortelle om boka si under et arrangement. Karmøy folkebibliotek praktiserer dette under Bokhai-festen, der en lesekonkurranse blir avsluttet med premieutdeling og forfatterbesøk for barn og unge. Det er også flere forfatterbesøk i regi av biblioteket under SILK. Karmøy folkebibliotek har også bokpresentasjoner,hvor ansatte går ut på arbeidsplasser, foreninger, foreldremøter, interesseorganisasjonerm.m. for å presentere krimbøker, nye bøker, fagbøker, barnebøker m.m. Dette regnes som aktiv formidling. Biblioteksjefens faste spalte med bokanbefalinger i Karmøynytt kan også regnes som aktiv formidling av litteratur, sammen med bokstafetten som blir presentert i avisa en gang i måneden der publikum blir utfordret til å anbefale bøker de har lest. Det samme gjelder bibliotekets blogg, Eselører. Selvbetjeningsautomater Selvbetjeningsautomater er etter hvert blitt en selvfølge i de fleste bibliotek. Vanligvis legger man også inn alarmer på materialet, med alarmportaler ved utgangen. En selvbetjeningsautomat fungerer dermed slik at låneren selv registrerer utlån, og er det noe som ikke blir registrert, vil alarmen bli utløst ved utgangen. Ved innlevering registrerer låneren innleverte bøker i automaten, og det som er reservert vil bli varslet om via automaten. De reserverte bøkene blir satt på egen hylle, og bibliotekpersonell vil deretter sørge for at bøkene blir sendt videre i systemet. Selvbetjeningsautomater forutsetter at låneren allt id har medbrakt lånekort. Det vil bli en opplæringsperiode etter innføring av slike automater, og det må uansett være tilgjengelig personale for å hjelpe til og ikke minst sette på plass innlevert materiale igjen i hyllene, på utstillingene, m.m. Automatene gir bibliotekarene mulighet til å bruke mer tid på veiledning i biblioteket, og det vil også avhjelpe bemanningssituasjonen i skranken. E-bøker Hovedutfordringen med utlån av e-bøker i folkebibli otek har vært knyttet til innhold, avtaler og infrastruktur. Det har i liten grad vært produsert norske e-bøker og bibliotekene har manglet 10

15 utlånssystemer som håndterer e-bøker. Siden e-bøker og papirbøker plasseresi ulike opphavsrettslige kategorier, er bibliotekene dessuten avhengige av spesialavtaler med forlagene for å låne ut e-bøker. Bibliotekene manglet e-bøker å låne ut fram til Kul turrådet startet et prøveprosjekt med e-bøker i 2012.Dette prosjektet skal evalueres i I april 2013kom Den norske forleggerforening med en anbefaling til sine medlemsforlag om en utlånsmodell for utlån av e-bøker i norske bibliote k, med en prøveperiode som varer ut Biblioteksentralen (BS)har inngått avtaler med for lagene om salg av e-bøker til utlån i bibliotek. BSer derfor den enesteleverandøren i Norge som kan selgekommersielle e-bøker til folkebibliotekene. Bibliotek som ønsker alternative salgskanaler må selv forhandle med rettighetshaverne. Det finnes to utlånssystemer for e-bøker i Norge: Biblioteksentralens BSWeblån og Bibliotek- Systemersapp ebokbib, beggelansert i 2013.Beggesystemeneblir pr i dag brukt av i overkant av 150bibliotek hver. I tillegg er Deichmanske biblio tek og Buskerud fylkesbibliotek i gang med å utvikle en egen løsning som ventes å være klar i løpet av Karmøy folkebibliotek deltar i et samarbeidsprosjekt med fylkesbiblioteket i Rogaland og ca 20 andre bibliotek i fylket, der det planlegges en felles utlånsportal for e-bøker. Hvert bibliotek betaler inn en krone per innbygger for å kunne kjøpe inn bøker til en felles bokbasetil bruk for utlån. Noen bibliotek tar ansvar for å kjøpe inn bøkene, og utlånet vil fungere som for papirbøker. Hvis Rogalandsbasenfor eksempel inneholder fire li senserav en bok og alle lisenseneer utlånt, må lånere som ønsker å låne denne boka stå på venteliste, akkurat som for en papirbok. Biblioteket kan ikke låne inn e-bøker fra andre bibliotek utenf or denne ordningen. Lånerne kan imidlertid selv knytte sine lånekort opp til bibliotek i andre regioner, og vil da få tilgang til flere e-boksamlinger. Utlån av e-bøker i Rogaland skal etter planen komme i gang fra 1. august 2014.Rogaland fylkesbibliotek har valgt appen ebokbib som løsning for utlån. Statistikk Det norske e-bokmarkedet er i betydelig vekst. Stadig flere bibliotek tilbyr utlån av ebøker, og utlånstallene er økende. Tall fra Bibliotek-Systemer viser at det i april 2013ble gjennomført utlån av e-bøker via ebokbib. I april 2014var dette tallet økt til Aldersgruppen 36-50står for 35%av utlånet. Tida mellom 22:00og 23:00er timen med flest utlån. Antall utlån er stabilt igjennom uka, med tirsdag som den mest populære utlånsdagen. Stavanger bibliotek startet utlån av e-bøker i mars 2013,og opplyser at utlånet er mer enn doblet det siste halvåret. Også på Bergen offentlige bibli otek er dette tilbudet populært. Statistikken for 2013viser at der blir hver e-boklisens lånt i gjennomsnitt 7,5ganger i året mot 4,5ganger for tilsvarende trykte bøker. E-bøker i andre land I Sverige og Danmark har det vært mulig for folkebi bliotekene å låne ut e-bøker i over ti år. Etterspørselen og oppmerksomheten skjøt imidlertid ikke fart før lesebrett og nettbrett ble vanlig rundt

16 E-bokmarkedet er mest utviklet i USA, noe som hovedsakelig skyldes lesebrettet Kindle som ga lett tilgang til å kjøpe bøker fra nettbokhandelen Amazon. Også i USA går debatten mellom folkebibliotek og forlag om forretningsmodeller, og bibliotekene strever med å posisjonere segi ebokmarkedet. Rundt 80 % av folkebibliotekene tilbyr utlån av e-bøker, men tilbudet er lite sammenlignet med for eksempel Amazon. I blant annet Sverige, Danmark og USA opplever bibl iotekene at forlagene holder de nyeste eboktitlene tilbake for bibliotekene, eller innfører begrensninger for utlån. Dette har også forekommet i Norge, og utfordrer bibliotekenes ruti ner for samlingsutvikling. Bøker er ferskvare! Tidene i bokbransjen har endret segkraftig de siste tiårene. Tidligere hadde vi få forlag med noen store forfattere, mens det i dag finnes flere små forlag som etablerer seg på markedet og tilbyr litteratur fra inn- og utland. Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie er ikke lenger aktuell litteratur når noen skriver oppgaver i norskfaget på skolen, for bredden av forfattere og litteratur gjør valget mye større for de som vil lese.bøker er blitt ferskvare i den forstand at det som var aktuelt i fjor ikke nødvendigvis er aktuell litteratur i år. Noen klassikere dukker fortsatt opp, men produksjonen av nye bøker er høy og publikum etterspør det siste på markedet. Mange oppdaterer segpå litteratur via anmeldelser på blogger og i aviser, og kommer til biblioteket med ønske om det som akkurat er kommet ut i butikkene. Dette gjelder litteratur for både barn, unge og voksne. Tilveksten til biblioteket er en viktig del av bibl iotekdriften, og ved at kommunen bevilger penger til bokbudsjett kan man tilpasse innkjøp til innbyg gernes behov i større grad. Statens innkjøpsordning er en del av tilbudet til bibliotek ene, der litteratur blir kjøpt inn på statlige midl er og fordelt ut til bibliotekene. Fordelen med dette er at man får flere eksemplarer av bøkene, ulempen er at man får mye ukurant litteratur for bibliotekets lånere, og bøkene kommer dessuten senerevia innkjøpsordningen enn når de kommer ut i butikkene. Sakprosa,dikt og skuespill er eksempel på litteratur som ikke alltid er like aktuell for vårt bibliotek, siden dette er det minimalt med utlån på. Et bibliotek skal tilby bredden i litteraturutvalge t til sitt publikum, og en mottar stadig ønsker fra publikum om litteratur de gjerne vil at en skal kjøpe inn. Dette prøver biblioteket å imøtese så langt det lar seg gjøre, men det er selvsagt avhengig av de ressurseneman har til rådighet. Frivillig sektor Flere land har prøvd ut ordningen med å la frivilli ge drive bibliotekene. Det har vært med vekslende resultat. I Storbritannia viser erfaringene for bibliotekene som er drevet av frivillige, har hatt en negativ utvikling på tilbudet og kvaliteten har blitt lavere. I Danmark har en utarbeidet egne manualer for frivillige ved bibliotekene og det er satt av ressurser til å følge opp disse. Bibliotekene blir fremdeles drevet av ansatte med bibliotek faglig utdannelse. I Norge er den frivillige sektoren stor og det er etablert et eget samarbeidsforum for frivillige organisasjoner, Frivillighet Norge. Frivillighet Norge arbeider for en helhetlig frivillighetspolitikk for å sikre vekst og utvikling i frivilligheten, som er en hjørnestein i norsk kultur og samfunnsliv. Sammen med KS har Frivillighet Norge fastsatt en samarbeidsplattform som blant annet bygger på prinsippet om at frivillig sektor skal supplere og ikke erstatte offentlige tjenester. 12

17 Drift av folkebibliotek er en kommunal oppgave og kan derfor ikke erstattes med bibliotek som blir drevet av frivillige. Skal frivillige ha oppgaver i Karmøy folkebibliotek må det utarbeides egne rutiner og avtaler og settesav nødvendige ressurser for å følge opp disse. Oppgavene som de frivillige kan bidra med vil da være et supplement i henhold til nevnte samarbeidsavtale. SELVBETJENTE BIBLIOTEK I Danmark er mer enn hvert tredje bibliotek nå selvbetjent deler av døgnet. I løpet av de to siste årene er antallet selvbetjente bibliotek mer enn fordoblet, fra 81 i oktober 2011til 180i oktober 2013,ifølge den danske avisen Berlingske. De små kommunene var først ute med selvbetjente bibliotek, men nå er det også selvbetjente bibliote k i storbyene i Danmark. I Norge er de første selvbetjente bibliotekene åpnet i blant annet Spydeberg, Larvik (Stavern filial) og Hamar (Vang filial). Slike bibliotek er også und er planlegging andre steder i landet, blant annet på Madla bibliotek. Alle de nevnte bibliotekene har valgt å ha helt stengt om natten, fra kl Biblioteket kan i teorien være åpent hele døgnet, alle dager i året, men krever likevel bemanning til veiledning og å sette på plass innleverte bøker. Ønsker man tilgang til dagens aviser og tidsskrifter, må biblioteket også være daglig bemannet for å få det på plass. Konseptet med selvbetjente bibliotek bygger på adgangskontroll, tyverisikring, selvbetjening og overvåkning. For å få tilgang til biblioteket når det er ubemannet må en bruke lånekort og pinkode på et panel ved inngangsdøren. Hvis en ønsker å låne med seg materiale hjem må en benytte seg av en selvbetjeningsautomat, lånekort og pinkode. Lokalet vil være overvåket ved hjelp av flere overvåkingskameraer. Det blir informert over høyttalere om at lokalene må forlates dersom biblioteket stenger om natten. Disse beskjedeneer lest inn på forhånd og blir sendt med jevne mellomrom en tid før biblioteket eventuelt låsesog innbruddsalarm aktiveres. Prosessenmed beskjeder og stenging er programmert i datasystemet/programvaren. Hele samlingen må være merket med RFID-brikker (Radio Frequency IDentification) med alarm. Ved utgangen settesdet opp en RFID-port med alarm. Hvis lånere glemmer å låne ut materialet de ønsker å ta med seg ut av biblioteket, vil alarmen utløses med lyd og lys når de kommer nær porten. Kamerat som overvåker utgangen vil ta bilde r og materialets bibliografiske data vil registreres. Kameraene oppbevarer bildene i sju dager. Bildene fra kameraenemå gjennomgås hver dag. Ved eventuelle problemer må publikum kunne ringe en vakttelefon. I Stavern er det hovedbiblioteket i Larvik som kan kontaktes. Når hovedbiblioteket har stengt, har biblioteksjefen denne funksjonen. Vinduene må utstyres med låser slik at materiale ik ke kan tas med ut den veien, eller at vinduene blir brukt for å komme seginn og ut av biblioteket. All trafikk av mennesker og materiale må foregå via RFID-portalen. På de selvbetjente bibliotekene i Norge er aldersgrensa18 år når biblioteket er ubemannet. Barn har adgang i følge med voksne. Denne aldersgrensen er satt fordi det ikke er noen betjening til stede,på grunn av overvåkningskameraene og på grun n av erstatningsplikt ved eventuelle tyveri. 13

18 Erfaringene med selvbetjente bibliotek her i landet er så langt meget gode. Ingen har opplevd at ordningen blir misbrukt, og det har ikke vært hærverk, rot eller svinn. Sårbarhetener internettlinjer og strømbrudd. Utlånet har foreløpi g ikke gått opp i Stavern, til tross for økte åpningstider, men det har vært folk innom hver eneste dag siden de åpnet. Hva skal til for å få døgnåpne filialer på Karmøy? Hele samlingen til Karmøy folkebibliotek må utstyre s med RFID-brikker, ikke bare bøkene som er plassert på den enkelte filial. Dette fordi bøkene sirkulerer mellom filialene og hovedbiblioteket. Lokalene må tilrettelegges med rømningsveier og det må monteres kameraer, høyttalere og RFIDport ved utgangen. Det må settesinn dørkontroller/ -låser som gjør det mulig å åpne dørene ved hjelp av lånekort og pinkode, og det må monteres lås på vinduene. Det må i tillegg kjøpes inn selvbetjeningsautomater. Stasjonærepcer som personalet benytter på filialen e må byttes ut med bærbare maskiner. Alt kontor- og datautstyr må på en enkel måte kunne låses inn når biblioteket ikke lenger er bemannet. Det vil være behov for investere i datautstyr, programvare, dørpanel og RFID-portaler til hver enkelt filial. Kostnader for tilrettelegging av lok aler kommer i tillegg. Arbeidet og kostnader med å merke hele samlingen med RFID-brikker både på hovedbibliotek og filialer kommer i tillegg. Dette er engangskostnad og kan seesi sammenheng med kostnadene til selvbetjeningsautomater. 7. SAMARBEID SKOLE- OG FOLKEBIBLIOTEK I budsjettvedtaket ble en bedt om å se på samarbeid mellom folkebiblioteket og skolene. Kulturutredningen 2014nevner også mulighetene for samlokalisering og samarbeid med skolebibliotekene. I planen ser en på flere mulige alternativer for utvikling av samarbeidet og samlokalisering av dagens filialer med skolebibliot ek 14

19 Skolebibliotekene i Karmøy Da Karmøy kommune utarbeidet og vedtok den første skolebibliotekplanen i 1997,var dette et nybrottsarbeid i Norge. Siden den gang er planen revidert i tråd med utviklingen og nye læreplaner. I 1999ble det gjennomført en desentralisert utdanning av skolebibliotekarer som medførte at alle skolene våre fikk fagutdannede skolebibliotekarer. Nye skolebibliotekarer får fortsatt tilbud om videreutdanning. Fra 2000til 2010fikk en hevet standarden på skolebibliotekene i kommunen både i forhold til utstyr, romforhold og kunnskap. Når en vurderer resultatet av satsinga på skolebibliotek, så ser en at skolebiblioteket har utviklet segtil en positiv arena som samler alle elever og lærere ved skolene om leseopplevelser og kunnskapstilegning. Innsatsen har ført til at skolene har fått sitt pedagogiske servicesentersom ogsåer blitt skolens hjerte. Etter 2010har satsingen på skolebibliotek dessverre stagnert på grunn av innsparinger og kutt i budsjetter. Det vises tydelig på skolenessatsing på timer til skolebibliotekarene. I januar 2013ble også den kommunale skolebibliotektjenesten lagt ned av samme årsak, men allerede i januar 2014 fikk Fagstab,Oppvekst- og kulturetaten igjen ansvar for skolebibliotekene. Karmøyskolene har lesing som satsingsområde og det vil da bli naturli g å satsevidere på gode skolebibliotek, revidere skolebibliotekplanen og vurdere/oppgradere bibliote ksystemet Tidemann. Bruk av ressurser til skolebibliotek: Timerressursen som skolene benytter til skolebiblio tekfunksjonen er blitt redusert de senereår. Oversikten viser gjennomsnitt antall timeressurser pr. uke som er satt av til skolebibliotekar ved den enkelte skole. Nedgangen i timerressursen til skolebibliotekarene vil over tid redusere kvaliteten på skolebibliotekene våre. I 2008var det utdannet skolebibliotekarer ved alle skolene (22), mens det i 2012var 16 skoler som hadde skolebibliotekarer. Over halvparten av skolene har ikke eget budsjett for skolebibliotek Skolebibliotekene har åpent for skolen hele dagen, men ikke bemannet hele dagen. I 2006hadde 30%av skolebibliotekene tilfredsstill ende lokaler, resten hadde bibliotek i utkanten av skolen, i ganger, tilfluktsrom, grupperom eller på loft. Rundt halvparten av skolene har 15

20 tilfredsstillende areal. Siden skolebibliotek er medregnet i alle nybygg og renoveringer av skolebygg er det i 2014ca 80%av skolene som har tilfredsstillende rom og areal. Utlån ved skolebibliotekene har hatt en nedgang i fra 2008,men det ser ut til å ha stabiblisert seg på rundt 16 bøker pr elev de siste årene.(landsgj.snitt 2010:13,8) Tilveksten av ny litteratur varierer veldig fra skole til skole. Tall fra 2013viser at 6 kommunale skoler ikke har hatt noe tilvekst av bøker. Resurssene som skolen avsetter til skolebibliotekene varierer også. Ved skolene med ingen eller liten ti lgang vil en innen kort tid få et bibliotektilbud som er utdatert og fallende utlån. Dagens samarbeid mellom folkebibliotek og skolebibl iotek I samarbeid med Kulturskrinet har biblioteket fast opplegg hvert år hvor alle tredjeklassenei kommunen får komme til biblioteket for brukeropplær ing, utdeling av lånekort og omvisning i biblioteklokalene. I samarbeid med kinoen og kulturskrinet får alle fjerdeklasser i kommunen invitasjon til Bok og film -prosjektet, der de får omvisning og formidlin g av en filmatisert bok før de deretter får se filmen på kino. Karmøy folkebibliotek sender ut invitasjon gjennom skolene til elevene om både Bokhaien, leseaksjonfor 3.-7.klassene,og Leseknappen, leseaksjon for andreklassene.elevene kan da få utdelt en Leseknapp (som svømmeknappen) dersom de klarer å leseet visst antall bøker. Aksjonene blir administrert og fulgt opp av bibliot eket. Mange skoler trenger påfyll av mer litteratur til skolebibliotekene når de jobber med leseprosjekt eller forskjellige oppgaver i andre fag. Da kontakt er de folkebiblioteket som sender ut bokkasser til utlån i klassene.flere skoler tar ogsåelevene med til biblioteket, for å låne bøker og få veiledning av de bibliotekansatte. Dette gjelder også videregående skoler i kommunen. 16

Hovedbiblioteket i Koperviktilføresikkefleremidler nå, mentilpasserdriften til nyeutfordringer.

Hovedbiblioteket i Koperviktilføresikkefleremidler nå, mentilpasserdriften til nyeutfordringer. BIBLIOTEKPLAN I KARMØY KOMMUNE Del I - Tematisk 1. BAKGRUNN Vedtak i kommunestyret Kommunestyret i Karmøy vedtok i behandlingen av budsjettet for 2014følgende: Kommunestyretforventetå få til behandlingenhelhetlig

Detaljer

Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010

Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010 Bibliotekplan for Nordkapp bibliotek 2006-2010 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning -------------------------------------------------------------------------- 3 1.1 Hva sier loven?-------------------------------------------------------------------

Detaljer

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50 FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2013 - AKERSHUS Fylkesbiblioteket i Akershus (FiA) og Nasjonalbiblioteket (NB) har sett på folkebibliotekstatistikken for 2013. I dette skrivet viser vi til resultater fra sammenstillinger

Detaljer

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Samlingsutvikling i folkebibliotek Roswitha Skare Universitetet i Tromsø Hva er samlingsutvikling? handler om å ta avgjørelser om hva å ta inn like mye som om

Detaljer

Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass

Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass Når elever har tatt alle sitteplasser, kan man ikke være kravstor med avisleseplass 1 Årsmelding bibliotek 2014 Ansvarsområde storlek på avdeligen og fravær 2013 (%) Ansvar Ansvarsbegrep Evt. endringer

Detaljer

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter EBØKER PÅ BIBLIOTEKET om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter OM PROSJEKTET nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker i første omgang: norsk skjønnlitteratur støttet av ABM-utvikling første

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2015

Bibliotekstatistikk for 2015 Bibliotekstatistikk for 2015 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Telefonnummer 1 Telefonnummer 2 E-post Besøksadresse Vei/gate Besøksadresse linje 2 Postnummer Poststed Postadresse Vei/gate/postboks

Detaljer

Lov om folkebibliotek

Lov om folkebibliotek Lov om folkebibliotek Folkebiblioteket skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis

Detaljer

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Delutredning 2 Kuplanær/FDV Tjenestestruktur - Aure Folkebibliotek, lokaler Tustna Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Bibliotekets

Detaljer

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres?

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Generell informasjon om biblioteket Svar for hovedbiblioteket 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Akershus Aust-Agder Buskerud Finmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag

Detaljer

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo 1 Myter om bibliotek Vi trenger ikke bibliotek, nå som all informasjon finnes på nettet. Vi trenger

Detaljer

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 Årsmelding 2010 Årstad vgs Generelt Utlån: 7.168 (Dette er en oppgang på 25% fra 2009!!!) hvorav 4.867 er andre medier enn bøker. (3.132 lån var til ansatte,

Detaljer

Våren 2016 Ullensaker bibliotek. Program. Kunnskaps-, kultur- og møteplassen tilgjengelig, attraktiv og utviklende!

Våren 2016 Ullensaker bibliotek. Program. Kunnskaps-, kultur- og møteplassen tilgjengelig, attraktiv og utviklende! Våren 2016 Ullensaker bibliotek Program Kunnskaps-, kultur- og møteplassen tilgjengelig, attraktiv og utviklende! Ullensaker bibliotek - det moderne biblioteket i flyplasskommunen Ullensaker! Som vertskapskommune

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2014

Bibliotekstatistikk for 2014 Bibliotekstatistikk for 2014 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Besøksadresse Postadresse Telefon, faks og e-post Kontaktperson Kontaktperson Telefonnummer E-post Statistikkskjema for folkebibliotek

Detaljer

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2013

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2013 Utskrift av bibliotekstatistikk for 2013 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Tromsø bibliotek og byarkiv Besøksadresse Grønnegt. 94 9299 Tromsø Postadresse Postboks 6901 9299 Tromsø Telefon,

Detaljer

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2011

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2011 Utskrift av bibliotekstatistikk for 2011 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Tromsø bibliotek og byarkiv Besøksadresse Grønnegt. 94 9299 Tromsø Postadresse Postboks 6900 9299 Tromsø Telefon,

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

BIBLIOTEKSTRUKTUR I LUNNER KOMMUNE UTREDNING KNYTTET TIL KOMMUNEDELPLAN KULTUR

BIBLIOTEKSTRUKTUR I LUNNER KOMMUNE UTREDNING KNYTTET TIL KOMMUNEDELPLAN KULTUR Arkivsaksnr.: 12/841-30 Arkivnr.: C60 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold BIBLIOTEKSTRUKTUR I LUNNER KOMMUNE UTREDNING KNYTTET TIL KOMMUNEDELPLAN KULTUR Hjemmel: Lov om folkebibliotek

Detaljer

Utskrift fra ABM-statistikk 2008

Utskrift fra ABM-statistikk 2008 Utskrift fra ABM-statistikk 2008 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Tromsø bibliotek og byarkiv Besøksadresse Grønnegt. 94 9008 Tromsø Postadresse Postboks 752 9299 Tromsø Telefon, faks og

Detaljer

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat

Brukarundersøking Bibliotek. Resultat Brukarundersøking Bibliotek 2012 Resultat 30 enheter(kommune) er med i lands-snittet Side Luster Land Høyest kommune Lavest kommune Slik svarer du på spørsmålene - - - - Service 5,4 5,2 5,7 4,7 Brukermedvirkning

Detaljer

Strategidokument for utvikling av bibliotektjenester i Rakkestad 2016-2019. Saksnr. 15/1531 Journalnr. 11285/15 Arkiv C60 Dato: 20.08.

Strategidokument for utvikling av bibliotektjenester i Rakkestad 2016-2019. Saksnr. 15/1531 Journalnr. 11285/15 Arkiv C60 Dato: 20.08. Strategidokument for utvikling av bibliotektjenester i Rakkestad 2016-2019 Saksnr. 15/1531 Journalnr. 11285/15 Arkiv C60 Dato: 20.08.2015 Innhold: Bakgrunn - Historikk - Mål - Statlige føringer - Generelt

Detaljer

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2010

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2010 Utskrift av bibliotekstatistikk for 2010 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Tromsø bibliotek og byarkiv Besøksadresse Grønnegt. 94 9299 Tromsø Postadresse Postboks 6900 9299 Tromsø Telefon,

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2010

Bibliotekstatistikk for 2010 Bibliotekstatistikk for 2010 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Besøksadresse Vei/gate Postnr. Poststed Postadresse Vei/gate/postboks Postnr. Poststed Telefon, faks og e-post Telefonnummer

Detaljer

Målet for prosjektet har vært å se om selvbetjent bibliotek kan føre til:

Målet for prosjektet har vært å se om selvbetjent bibliotek kan føre til: Prosjektrapport Selvbetjent bibliotek i sør (Ref #1318593793183) Mål for prosjektet Prosjektet Selvbetjent bibliotek i sør er et forprosjekt for å utrede muligheter og modeller for selvbetjent bibliotek

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146 FRAMTIDIG BIBLIOTEKSJEFSTILLING I HERØY Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune må konstantere at vi ikke lykkes

Detaljer

Side 1 - Adresseinformasjon

Side 1 - Adresseinformasjon Side 1 - Adresseinformasjon Avdelingens Navn Telefonnummer 1 Telefonnummer 2 Telefonnummer 3 Faks E-post Besøksadresse Vei/gate Besøksadresse linje 2 Postnummer Poststed Postadresse Vei/gate/postboks Postadresse

Detaljer

BIBLIOTEKET. Biblioteket. Oppegård og Frogn arkivdepot. i Kolben

BIBLIOTEKET. Biblioteket. Oppegård og Frogn arkivdepot. i Kolben BIBLIOTEKET Biblioteket i Kolben Oppegård og Frogn arkivdepot Generelt Oppegård bibliotek omfatter: Biblioteket i Kolben Flåtestad bibliotek Arkivdepot for Frogn og Oppegård kommuner Biblioteket i Kolben

Detaljer

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal

Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak. Hilde Ljødal Lyrikk, takk! Folkebibliotekenes samfunnsoppdrag - formidlingsoppgaver og tiltak Hilde Ljødal Seniorrådgiver, Sekretariat for bibliotekutvikling Nasjonalbiblioteket sbu@nb.no Trondheim, 14. Aktuelle punkter:

Detaljer

AL7 Innbygger- og brukerundersøkelser. Biblioteket. Brukerundersøkelse 2013. Side 1

AL7 Innbygger- og brukerundersøkelser. Biblioteket. Brukerundersøkelse 2013. Side 1 AL7 Innbygger- og brukerundersøkelser Biblioteket Brukerundersøkelse 2013 Side 1 Brukerundersøkelse 2013 - Biblioteket Side 2 Brukerundersøkelse i biblioteket 2013 Brukerundersøkelser er ett viktig element

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen

Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Bokhandlerforeningen Om Bokhandlerforeningen Bokhandlerforeningen er den samlende bransjeforeningen for alle som driver detaljhandel av bøker som eget forretningsområde

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2020

STRATEGIPLAN 2016-2020 STRATEGIPLAN 2016-2020 1. Bakgrunn Utviklingen av bibliotekene det neste tiåret vil forme ikke bare biblioteket, men også ideen om hva biblioteket er i hele dette århundret. Folkebibliotekene står sterkt

Detaljer

FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS

FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS Innbyggertall i Akershus pr. 01.01. 2013 var 566 399. Det er 33 bibliotekavdelinger i Akershus, fordelt på 22 hovedbibliotek og 11 filialer. 2 bibliotek er kombinasjonsbibliotek

Detaljer

åne ort velkommen som låner ved stavanger bibliotek Informasjon om lånekort Utlånsreglement Gebyr og priser Fullmakt for lånere under 15 år

åne ort velkommen som låner ved stavanger bibliotek Informasjon om lånekort Utlånsreglement Gebyr og priser Fullmakt for lånere under 15 år åne ort velkommen som låner ved stavanger bibliotek Informasjon om lånekort Utlånsreglement Gebyr og priser Fullmakt for lånere under 15 år Du kan velge mellom tre ulike lånekort: biblioteket stavanger

Detaljer

Nye Tjøme folkebibliotek - formidling i sentrum! (Ref #1099)

Nye Tjøme folkebibliotek - formidling i sentrum! (Ref #1099) Nye Tjøme folkebibliotek - formidling i sentrum! (Ref #1099) Søknadssum: 300000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Ny formidling Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS

VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS VERTSKOMMUNESAMARBEID I BIBLIOTEKSEKTOREN I YTRE MIDT-TROMS Referansenr 284194 Prosjektperiode: 01.05.11 31.05.14 Sluttrapport 0 Prosjektet Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren i ytre Midt-Troms har

Detaljer

Lindesnes bibliotek. En «online» omvisning. Klikk disse blå boksene for å «navigere» rundt på biblioteket

Lindesnes bibliotek. En «online» omvisning. Klikk disse blå boksene for å «navigere» rundt på biblioteket Lindesnes bibliotek En «online» omvisning Klikk disse blå boksene for å «navigere» rundt på biblioteket www.lib.no www.lib.no Skranke Bibliotek Velkommen til Lindesnes bibliotek. Biblioteket ligger i 2.

Detaljer

E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek

E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014 Rigmor Haug Larvik bibliotek Hva er e-bøker? Definisjon Hvilken duppedings for å lese e-bøker? Nettbrett, lesebrett, smarttelefoner, pc Kjøpe e-bøker Ett eksempel

Detaljer

Bibliotekstatistikk: Grunnskolebibliotek. Adresseinformasjon

Bibliotekstatistikk: Grunnskolebibliotek. Adresseinformasjon Adresseinformasjon Hvordan endre adresseopplysningene? Dette er adresseopplysningene vi har registrert. Øverst i skjemaet er det spørsmål om opplysningene nedenfor er riktige. Se spesielt etter om feltene

Detaljer

FYLKESBIBLIOTEKENES UTVIKLINGSSEMINAR PLAN OG PLANARBEID. Troms 12. juni 2015

FYLKESBIBLIOTEKENES UTVIKLINGSSEMINAR PLAN OG PLANARBEID. Troms 12. juni 2015 FYLKESBIBLIOTEKENES UTVIKLINGSSEMINAR PLAN OG PLANARBEID Troms 12. juni 2015 Mitt utgangspunkt Bibliotekstrategi for Buskerud Strategi ikke ønskeliste Kunnskapsbasert: SWOT, utfordringer, føringer Visjoner,

Detaljer

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf)

Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Litteraturen viser vei til debatten (Ref #ccd20ccf) Søknadssum: 55 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Moss bibliotek /

Detaljer

Bibliotekets metamorfose (Ref #99935c14)

Bibliotekets metamorfose (Ref #99935c14) Bibliotekets metamorfose (Ref #99935c14) Søknadssum: 780 400 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Trondheim folkebibliotek /

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/15 Tjenesteutvalget 11.02.2015 Formannskapet 21.01.2015 Kommunestyret 29.01.2015

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/15 Tjenesteutvalget 11.02.2015 Formannskapet 21.01.2015 Kommunestyret 29.01.2015 Søgne kommune Arkiv: C60 Saksmappe: 2014/3503-37802/2014 Saksbehandler: Kristian Strøm-Fladstad Dato: 19.11.2014 Saksframlegg Revidert utlånsreglement for Søgne bibliotek Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/15

Detaljer

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014)

Innst. 175 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:79 S (2013 2014) Innst. 175 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument 8:79 S (2013 2014) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

Store debatter i små bibliotek (Ref #76bb4add)

Store debatter i små bibliotek (Ref #76bb4add) Store debatter i små bibliotek (Ref #76bb4add) Søknadssum: 65 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Holmestrand kommune ved

Detaljer

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011 Innledning om samlingsutvikling Copyright. http://www.runeguneriussen.no/ Deichmanske, 04. november 2011 Jannicke Røgler, Buskerud fylkesbibliotek Mål for møtet: Økt refleksjonsnivå om kassering og samlingsutvikling

Detaljer

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring Folkebibliotek I innbyggerundersøkelsens første del svarte du at du hadde erfaring med et folkebibliotek i løpet av de siste 12 månedene. Har du brukt flere folkebibliotek, så svar ut fra din erfaring

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2015

Bibliotekstatistikk for 2015 Bibliotekstatistikk for 2015 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Besøksadresse Postadresse Telefon, faks og e-post Kontaktperson Statistikkskjema for folkebibliotek Side: 1 av 7 Side 2 - Samlinger

Detaljer

Samsøk og samlinger og samarbeid Konsekvenser av samsøktjenester for brukeren og bibliotekene

Samsøk og samlinger og samarbeid Konsekvenser av samsøktjenester for brukeren og bibliotekene Samsøk og samlinger og samarbeid Konsekvenser av samsøktjenester for brukeren og bibliotekene Erfaringer med norgeslån fredag 19. mars 2010 Cathrine Undhjem Fylkesbiblioteket i Akershus Bakgrunn Norgeslån

Detaljer

Studietur til Stockholm og København 17. 18.juni 2014

Studietur til Stockholm og København 17. 18.juni 2014 Studietur til Stockholm og København 17. 18.juni 2014 Tio Tretton, Kulturhuset Sköndal folkebibliotek Stockholms Stadsbibliotek Rentemestervej bibliotek Kulturhuset Valby Vigerslev bibliotek Tio Tretton

Detaljer

Litteraturforsyning - kartlegging. 1. Hvilke medietyper er vanskeligst tilgjengelig for innkjøp? Litteraturforsyning - kartlegging 22.06.

Litteraturforsyning - kartlegging. 1. Hvilke medietyper er vanskeligst tilgjengelig for innkjøp? Litteraturforsyning - kartlegging 22.06. Litteraturforsyning - kartlegging 1. Hvilke medietyper er vanskeligst tilgjengelig for innkjøp? Utenlandske bøker. Både fag- og skjønnliteratur Studiebøker og bøker på andre språk enn norsk. Bruker Biblioteksentralen

Detaljer

Attraktiv møteplass for nye målgrupper (Ref #3cf6720)

Attraktiv møteplass for nye målgrupper (Ref #3cf6720) Attraktiv møteplass for nye målgrupper (Ref #3cf6720) Søknadssum: 70 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Hå folkebibliotek

Detaljer

Portal for utlån av ebøker

Portal for utlån av ebøker Portal for utlån av ebøker Søknadssum 400 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Buskerud fylkesbibliotek Adresse PB 3554 3007 Drammen Organisasjonsnummer 974606097 Hjemmeside http://www.buskerud.fylkesbibl.no/

Detaljer

Utskrift fra ABM-statistikk 2006

Utskrift fra ABM-statistikk 2006 Utskrift fra ABM-statistikk 2006 Adresseinformasjon Institusjonens Navn Bremanger folkebibliotek Besøksadresse Rådhuset 6721 Svelgen Postadresse Postboks 104 6721 Svelgen Telefon, faks og e-post Telefonnummer

Detaljer

Brukerundersøkelse. Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering. Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge

Brukerundersøkelse. Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering. Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge Brukerundersøkelse Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge 1. Om undersøkelsen Bakgrunnen for undersøkelsen Sommeren 2015 lanserte kulturminister

Detaljer

Leseløftet 2010-2014. Grete Bergh, seniorrådgiver, grete.bergh@nb.no Hedmark fylkesbibliotek, Kongsvinger bibliotek 22. mai 2012

Leseløftet 2010-2014. Grete Bergh, seniorrådgiver, grete.bergh@nb.no Hedmark fylkesbibliotek, Kongsvinger bibliotek 22. mai 2012 Leseløftet 21-214 Grete Bergh, seniorrådgiver, grete.bergh@nb.no Hedmark fylkesbibliotek, Kongsvinger bibliotek 22. mai 212 Leseløftet 21-214 Bakgrunn for satsingen St.meld. nr 23 (28-29) Bibliotek St.meld.

Detaljer

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene?

E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? Vigdis Moe Skarstein NBF Bergen 8.4. Innlegg til debatt Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Navn Postadresse Postnummer Poststed Telefon E-post

Navn Postadresse Postnummer Poststed Telefon E-post Postadresse Postnummer Poststed Telefon E-post Asker bibliotek Postboks 370 1372 Asker 66909656 bibliotek.info@asker.kommune.no Aurskog-Høland bibliotek 1940 Bjørkelangen 63852590 biblioteket@ahk.no Bærum

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2013

Bibliotekstatistikk for 2013 Bibliotekstatistikk for 2013 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Besøksadresse Postadresse Telefon, faks og e-post Kontaktperson Statistikkskjema for fylkesbibliotek Side: 1 av 6 Side 2 - Samlinger

Detaljer

Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek.

Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek. Vedlegg 1 Veileder Veilederen gir en nærmere beskrivelse av NY!-sonene og aktivitetene i prosjektet Ny i Buskerud, og hvordan de kan tilpasses ulike bibliotek. Drammen bibliotek Drammen bibliotek er samlokalisert

Detaljer

Bibliotekplan for 2013 HADELAND 2017

Bibliotekplan for 2013 HADELAND 2017 Bibliotekplan for 2013 HADELAND 2017 Med biblioteket inn i fremtiden Et møte mellom mennesker i den digitale verden Gran bibliotek Lunner bibliotek Jevnaker folkebibliotek Rullering av Regionale bibliotekplaner

Detaljer

TRYSIL FOLKEBIBLIOTEK ÅRSMELDING 2014

TRYSIL FOLKEBIBLIOTEK ÅRSMELDING 2014 TRYSIL FOLKEBIBLIOTEK ÅRSMELDING 2014 TRYSIL FOLKEBIBLIOTEK ÅRSMELDING 2014 2014 var et spennende år for Trysil folkebibliotek. Vi åpnet Knøttebiblioteket på Prestgardsjordet, og pusset opp og malte den

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Utskrift fra ABM-statistikk 2007

Utskrift fra ABM-statistikk 2007 Utskrift fra ABM-statistikk 2007 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Tromsø bibliotek og byarkiv Besøksadresse Grønnegt. 94 9008 Tromsø Postadresse Postboks 752 9299 Tromsø Telefon, faks og

Detaljer

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Gitte Kolstrup Universitetsbiblioteket i Nordland 09.08.2012 Innholdsfortegnelse Visjon...3 Satsingsområder...3 Satsingsområde 1: tilpasning...4

Detaljer

Bibliotekene i Akershus 2014

Bibliotekene i Akershus 2014 Bibliotekene i Akershus 2014 Rapport: Besøk til folkebibliotekene Innhold Innledning... 2 Om fylkesbiblioteket... 2 Om bibliotekene... 3 Metode... 4 Spørsmålene... 5 Det fysiske biblioteket biblioteket

Detaljer

Side 1 - Adresseinformasjon

Side 1 - Adresseinformasjon Side 1 - Adresseinformasjon Avdelingens Navn Telefonnummer 1 Telefonnummer 2 Telefonnummer 3 Faks E-post Besøksadresse Vei/gate Besøksadresse linje 2 Postnummer Poststed Postadresse Vei/gate/postboks Postadresse

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

En undersøkelse om norske folkebiblioteks arbeid med fjernlån, innlån og samlingsutvikling Del II

En undersøkelse om norske folkebiblioteks arbeid med fjernlån, innlån og samlingsutvikling Del II En undersøkelse om norske folkebiblioteks arbeid med fjernlån, innlån og samlingsutvikling Del II «Sharing is caring», Stockholm 24. april 2015 Ruth Ørnholt, Hordaland fylkesbibliotek Foto: Sigrid Furnes

Detaljer

Bokmerke Norden (Ref #971e8461)

Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Søknadssum: 50 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og

Detaljer

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2012

Utskrift av bibliotekstatistikk for 2012 Utskrift av bibliotekstatistikk for 2012 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Tromsø bibliotek og byarkiv Besøksadresse Grønnegt. 94 9299 Tromsø Postadresse Postboks 6901 9299 Tromsø Telefon,

Detaljer

Bibliotekstatistikk: Bibliotek i videregående skole. Adresseinformasjon

Bibliotekstatistikk: Bibliotek i videregående skole. Adresseinformasjon Adresseinformasjon Hvordan endre adresseopplysningene? Dette er adresseopplysningene vi har registrert. Øverst i skjemaet er det spørsmål om opplysningene nedenfor er riktige. Se spesielt etter om feltene

Detaljer

Side 1 - Adresseinformasjon

Side 1 - Adresseinformasjon Side 1 - Adresseinformasjon Hvordan endre adresseopplysningene? Dette er adresseopplysningene vi har registrert. Øverst i skjemaet er det spørsmål om opplysningene nedenfor er riktige og fullstendige.

Detaljer

LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009. Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur

LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009. Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009 Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009 Innhold 1.0

Detaljer

Bibliotekstatistikken 2013

Bibliotekstatistikken 2013 folkebibliotekene i Oppland Innhold Innledning... 1 1. Bakgrunnsdata... 2 1.1 Befolkning... 2 1.2 Bibliotekavdelinger... 2 2. Brukes det mer eller mindre penger på bibliotek i 2013 enn i 1993?... 2 2.1

Detaljer

Bibliotek i badedrakt (Ref #1318599633462)

Bibliotek i badedrakt (Ref #1318599633462) Bibliotek i badedrakt (Ref #1318599633462) Søknadssum: 100000 Kategori: Fritt forsøk Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Froland bibliotek / 946439045 Postboks 34 4855 Froland

Detaljer

SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE Læringssenteret

SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE Læringssenteret SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE Læringssenteret Evaluering av skolåret 2012/2013 Med tanker om hva vi kan gøre bedre neste skoleår 1 Målsetting Læringssenterets målsetting bygger på skolens og fylkeskommunens

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2014

Bibliotekstatistikk for 2014 Bibliotekstatistikk for 2014 Adresseinformasjon Institusjonens Navn Postadresse Telefon Kontaktperson Kontaktperson Telefonnummer E-post Statistikk - fag- og forskningsbibliotek Side: 1 av 6 Samlinger

Detaljer

Lyrikk, takk! Formidlingsturné. Trondheim, 14.11.2013

Lyrikk, takk! Formidlingsturné. Trondheim, 14.11.2013 Lyrikk, takk! Formidlingsturné Trondheim, 14.11.2013 Kulturrådet 2013 Kulturfondet 2013 Rådet 10 medlemmer og 4 varamedlemmer oppnevnt av Kongen i Statsråd (Kulturdepartementet) - alle kunstfeltene er

Detaljer

Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 BIBLIOTEKPLANEN 2008-2011

Organisasjonsnivå: Re videregående skole. Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 BIBLIOTEKPLANEN 2008-2011 KVALITETSSYSTEM Område: Kvalitet Kapittel: 05.03 Dokument nr: 03 Organisasjonsnivå: Re videregående skole Dokumentnavn: Bibliotekplan Godkjent dato: 16.06.09 Sist endret: 23.04.12 Godkjent av: Rektor BIBLIOTEKPLANEN

Detaljer

INFOBREV 4-2013. Nettbetaling av purregebyr er nå i drift. Side 7. Hyllerydder - ny løsning med tettere integrasjon mot Bibliofil. Side 3.

INFOBREV 4-2013. Nettbetaling av purregebyr er nå i drift. Side 7. Hyllerydder - ny løsning med tettere integrasjon mot Bibliofil. Side 3. INFOBREV 4-2013 ebokbib er i stadig utvikling Ny versjon med ny funksjonalitet lanseres snart. Den vil blant annet inneholde stjernekast og bokomtale. I tillegg vil låneren kunne se reserveringsdato og

Detaljer

INFOBREV 3-2014. Ny funksjon i Bibliofil for avlevering til Depotbiblioteket. Les mer på s. 4. Anbefalinger i ebokbib. Les mer på s.

INFOBREV 3-2014. Ny funksjon i Bibliofil for avlevering til Depotbiblioteket. Les mer på s. 4. Anbefalinger i ebokbib. Les mer på s. INFOBREV 3-2014 Nye Mesterfjellet skole i Larvik åpnet til skolestart i år. Skolebiblioteket har fått lyse fine lokaler og har åpent for elevene hele skoledagen. Les mer på side 6. Åpent bibliotek i Vegårshei.

Detaljer

BIBLIOTEKET. Foto: Bjørn Djupvik/ABM-utvikling OPPEGÅRD BIBLIOTEK

BIBLIOTEKET. Foto: Bjørn Djupvik/ABM-utvikling OPPEGÅRD BIBLIOTEK BIBLIOTEKET Foto: Bjørn Djupvik/ABM-utvikling OPPEGÅRD BIBLIOTEK ÅRSBERETNING 2006 1. Samlet vurdering Oppegård bibliotek er en virksomhet i Oppegård kommune som består av hovedbiblioteket på Kolbotn og

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling

Strategi for kompetanseutvikling Strategi for kompetanseutvikling I folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Vedtatt i Hovedutvalg for kultur og helse 03.12.12. Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående

Detaljer

Det er utrolig stas!

Det er utrolig stas! Det er utrolig stas! Erfaringer fra samarbeid mellom høgskole- og folkebibliotek i Vestfold. Ved Rigmor Haug, Larvik bibliotek, Kristin Østerholt, Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Anita Hvarnes Evensen,

Detaljer

Bibliotekplan for 2013 GJØVIKREGIONEN 2017

Bibliotekplan for 2013 GJØVIKREGIONEN 2017 Bibliotekplan for 2013 GJØVIKREGIONEN 2017 Med biblioteket inn i fremtiden Et møte mellom mennesker i den digitale verden Gjøvik bibliotek Vestre Toten folkebibliotek Østre Toten folkebibliotek Nordre

Detaljer

Tilleggssaksliste. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77719000. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Tilleggssaksliste. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77719000. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Tilleggssaksliste Kåfjord Kommunestyre Utvalg: Møtested: Kåfjorddalen grendehus Dato: 21.12.2010 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77719000. Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

Brukerundersøkelse ved Lillehammer bibliotek 2011. Rapport utarbeidet av fagenhet for strategisk planlegging og utvikling

Brukerundersøkelse ved Lillehammer bibliotek 2011. Rapport utarbeidet av fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Brukerundersøkelse ved Lillehammer bibliotek 2011 Rapport utarbeidet av fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Om undersøkelsen Lillehammer kommune gjennomførte i perioden 1. september 30. september

Detaljer

EKSAMENSFORSIDE. Fakultet for samfunnsfag Institutt ABI og JM. Bibliotek- og informasjonsvitenskap. Vedrørende fusk eller forsøk på fusk

EKSAMENSFORSIDE. Fakultet for samfunnsfag Institutt ABI og JM. Bibliotek- og informasjonsvitenskap. Vedrørende fusk eller forsøk på fusk EKSAMENSFORSIDE Fakultet for samfunnsfag Institutt ABI og JM Kandidatnummer*: 556 Emnekode/-navn*: Utdanning: BIB3900/ Bacheloroppgave Bibliotek- og informasjonsvitenskap Dato innlevert: 16. mai 2015 Antall

Detaljer

Norgeslån i praksis. 22.april 2010 Larvik Cathrine Undhjem Fylkesbiblioteket i Akershus

Norgeslån i praksis. 22.april 2010 Larvik Cathrine Undhjem Fylkesbiblioteket i Akershus Norgeslån i praksis 22.april 2010 Larvik Cathrine Undhjem Fylkesbiblioteket i Akershus 1 Bakgrunn Norgeslån 2008. Norgeslånere de begynte å bestille! Akershus 22 kommuner 500.000 mennesker. Transportordning

Detaljer

Utskrift fra ABM-statistikk 2008

Utskrift fra ABM-statistikk 2008 Utskrift fra ABM-statistikk 2008 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Bremanger folkebibliotek Besøksadresse Rådhuset 6721 Svelgen Postadresse Postboks 104 6721 Svelgen Telefon, faks og e-post

Detaljer

Barnebokdagene i Gjøvik 2013 (Ref #1037)

Barnebokdagene i Gjøvik 2013 (Ref #1037) Barnebokdagene i 2013 (Ref #1037) Søknadssum: 200000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Mangfold og inkludering Leseløftet 2010-2014 Samarbeid og partnerskap Ny formidling Opplysninger om søker

Detaljer

Kulturutredningen 2014

Kulturutredningen 2014 Kulturdepartementet PB 8030 Dep. 0030 Oslo Kulturutredningen 2014 Høringssvar fra Den norske Forleggerforening Bakgrunn Den norske Forleggerforening er en bransjeorganisasjon for forlag. Våre medlemmer

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Innledning Lov om folkebibliotek definerer folke- og fylkesbibliotekenes ansvar og oppgaver. For fylkesbibliotekene

Detaljer

«Alle barn leser!» (Ref #1318251641366)

«Alle barn leser!» (Ref #1318251641366) «Alle barn leser!» (Ref #1318251641366) Søknadssum: 300000 Kategori: Leseløftet Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr bibliotek / 940155223 http://gjovikbibliotek.blogspot.com/

Detaljer