//Høgskolefag i IT på internett

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "//Høgskolefag i IT på internett"

Transkript

1 //Høgskolefag i IT på internett S t u d e r h j e m m e f r a o g t a e k s a m e n d e r d u b o r Studieåret NYHETER! digital fotografering HTmL5 microsoft SharePoint Samarbeidsverktøy og deling Sosiale medier Les mer om fagene og meld deg på itfag.hist.no PåmeLdIngSFRISTeR : Vårens fag 25. januar Høstens fag 25. august itfag.hist.no

2 // Høgskolefag i IT på Internett itfag.hist.no Ti på topp fagene: 1. App.utvikling for Android 2. databaser 3. Programmering i Java 4. Windows Server 5. microsoft System Center 6. Programmering i Visual Basic 7. IKT og læring 8. drift av lokalnettverk 9. Publisering på Internett 10. C#.neT IT-bøker Vi tilbyr oppdaterte IT-bøker på norsk. de fleste bøkene har våre faglærere skrevet. Bøkene brukes som pensumlitteratur på de fleste av landets høgskoler og universiteter. en av våre IT-bøker: //Velkommen til våre IT-studier Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) tilbyr et bredt spekter av IT-studier. denne katalogen gir deg oversikt over hva disse studiene og enkeltfagene består av. For komplette studier søker du opptak gjennom Samordna opptak til en gratis studieplass. 63 av fagene i våre studier tilbys i tillegg som frittstående enkeltfag som etter- og videreutdanning til nettstudenter. Hvert semester har vi mer enn 600 slike fagpåmeldinger fra omlag 500 nettstudenter. de fleste fagene har norsk læremateriell og undervises av våre lektorer og 1.amanuenser ved Avdeling for informatikk og e-læring. Etter- og videreutdanning Vårt fagtilbud på nettet er spesielt tilpasset etter- og videreutdanning. Vi tilbyr utdanning både for de som vil skaffe seg grunnleggende IT-kompetanse som tillegg til annen fagkompetanse, og for de som trenger avanserte fag som "påfyll" til en tidligere IT-utdanning. Arbeidsmarkedet Utdanningen av kvalifiserte IT-kandidater har de siste årene ligget etter behovet i arbeidsmarkedet. dette gjør at markedet for IT-kompetente søkere i 2011 er meget godt. Utviklingen i IT-bransjen har vist en jevn og positiv utvikling. derfor er det grunn til å tro at dette er nøktern og langsiktig trend som vil vare ved. å satse på IT-kompetanse framstår derfor som en sikker investering for framtida. HiST, Avdeling for informatikk og e-læring (AITeL) har ansvaret for å levere dette eksterne fagtilbudet. Vi samarbeider med stiftelsen TISIP som er forlag og leverandør av nødvendige læremidler til fagene. Som nettstudent vil du få tilgang til faget gjennom moderne læringsplattformer på nett (it's learning). I tillegg vil du få en personlig veileder som retter og gir tilbakemelding på øvingsarbeidet ditt. en del av fagene har nettbasert eksamen kombinert med prosjektarbeid. Andre fag har skriftlig eksamen som du kan ta i Trondheim, eller ved en institusjon der du bor. godkjente eksamenssteder er høgskoler, universitet, videregående skole eller folkeuniversitet. norske ambassader og konsulater godkjennes for studenter som bor i utlandet. med godkjent studiekompetanse vil disse fagene gi formelle studiepoeng som kan benyttes som deler av annen relevant utdanning. På bloggen vår skriver vi jevnlig om IT-aktiviteter ved HiST og AITeL. Her kan du lese om nye fag, om nye teknologier, om kvalitetspriser både lokalt og nasjonalt som vårt fagmiljø er tildelt. du finner bidrag både fra ansatte og studenter, og du kan også bidra med egne synspunkter, hvis du vil. Webprogrammering i PHP gir en praktisk innføring i hvordan man kan lage dynamiske, interaktive websider. Svend Andreas Horgen ISBn: sider, kr. 449,- I denne katalogen finner du også oversikt over de treårige bachelorutdanningene ved AITeL. Bachelor i ingeniørfag forutsetter generell studiekompetanse og R1+R2+FYS1 fra videregående skole. Bachelor i informatikk forutsetter generell studiekompetanse og R1 eller S1+S2, mens bachelor i IT-støttet bedriftsutvikling kun forutsetter generell studiekompetanse. Alle studenter må betale semesteravgift. Lykke til med valg av utdanning! Fem på topp bøkene: 1. Programmering i Java Per Borgesen dekan ved Avdeling for informatikk og e-læring 2. databaser 3. Webprogrammering i PHP 4. drift av lokalnettverk PS: Vi deler mye faglig på bloggen vår og vi vil gjerne ha innspill fra deg 5. Innf. i datakommunikasjon

3 Fagoversikt AJAX Ln393d...4 Applikasjonsutvikling for Android Ln350d...4 Applikasjonsutvikling på.net-plattformen Ln348d...4 Avanserte databaser LO326d...4 Bedriftsøkonomi Ln316d...4 C#.neT LO174d...5 databaseprogrammering med PL/SQL LO177d...5 databaser Ln323d...5 datakommunikasjon Ln231d...5 datamaskinteknikk Ln216d...5 datasikkerhet Ln472d...6 digital bildebehandling LV378d...6 digital fotografering Ln398d NYHET!...6 drift av lokalnettverk LV460d...6 drift av ms exchange og ms SQL Server Ln473d...6 drift av virtuelle nett og backup Ln400d...6 entreprenørskap Ln503d...7 HTmL5 Ln202d NYHET!...7 IKT og læring Ln504d...7 Informasjonssikkerhetsstyring Ln471d...7 Internett og sikkerhet Ln252d...7 ITIL- Beste praksis for drift av IT-systemer Ln780d...8 IT Introduksjon Ln307d...8 IT, miljø og samfunn Ln331d...8 Java ee og distribuerte systemer Ln346d...8 Kontorautomasjon Ln361d...8 Kvalitet i programvaresystemer SO330d...8 Linux systemdrift Ln476d...8 Lokale informasjonstjenester Ln464d...9 markedsorientert produktutvikling Ln502d...9 microsoft SharePoint Ln205d NYHET!...9 microsoft System Center i overvåkning og drift Ln201d...9 multimediaproduksjon med Flash Ln340d...9 nettverkssikkerhet Ln479d...10 nettverksteknologi Sn481d...10 Objektorientert programmering i C++ LV195d...10 Objektorientert systemutvikling LV339d...10 Operativsystemer med Linux Ln249d...10 Pedagogisk bruk av digitale tester Ln392d...11 Powershell i praktisk scripting Ln200d...11 Praktisk Linux Ln247d...11 Programmering i C++ LO182d...11 Programmering i Java LO171d...11 Programmering i Visual Basic Ln116d...12 Programvaredistribusjon og fjerndrifting Ln470d...12 Prosjekt (Informatikk) Pn718d...12 Prosjektrettet systemarbeid Ln314d...12 Publisering på Internett Ln372d...12 Samarbeidsverktøy og deling Ln204d NYHET!...12 Sosiale medier Ln203d NYHET!...13 Stort IT-prosjekt i drift av datasystemer Bn810d...13 Stort IT-prosjekt i informasjonsbehandling Bn820d...13 Systemforvaltning Ln453d...13 Videregående programmering (i Java) LO191d...13 Virtuelle tjenere Ln477d...13 Web-applikasjoner med JSP og JSF Ln349d...14 Webdesign Ln513d...14 Web-programmering med ASP.neT LV199d...14 Web-programmering med PHP LV197d...14 Web-teknikker Ln375d...15 Windows server for systemansvarlige LO475d...15 XmL teknologi Ln516d...15 Økonomisk Styring og regnskap Ln066d...15 // Høgskolefag i IT på Internett itfag.hist.no itfag.hist.no

4 H Ø g S K O L e F A g I I T P å I n T e R n e T T //63 høgskolefag i IT på internett FAg SOm gir STUdIePOeng AJAX LN393D LÆRemåL: Innføring i bruk av AJAX og øve praktisk programmering av tidsriktige webapplikasjoner. InnHOLd: JavaScript og dom, asynkron kommunikasjon, utvekslingsformater (XmL, JSOn), OOP i JavaScript, designmønstre, tjenerkommunikasjon, rammeverk, jquery, gui, sikkerhet, mvc, Ajax i Web 2.0 Kunnskaper tilsvarende emnet Publisering på Internett (Ln372d). grunnleggende programmeringskunnskaper er en fordel. Faget passer godt i kombinasjon med for eksempel Webprogrammering i PHP eller ASP.neT, og XmL VURdeRIngSFORm: Prosjektoppgave som vurderes til godkjent/ikke godkjent. en individuell 4-timers nettbasert hjemmeeksamen. Klageadgang i dette emnet gjelder hver enkelt vurderingsdel. For å kunne gå opp til eksamen må 6 øvingsoppgaver være godkjent. Prosjektoppgave må være bestått før endelig karakter settes i faget. Svend Andreas Horgen Applikasjonsutvikling for Android LN350D LÆRemåL: Studenten skal lære å lage applikasjoner på Android-plattformen. InnHOLd: Hovedfokus vil ligge på utvikling for Androidplattformen, men det vil også tas opp forskjeller til andre aktuelle plattformer. Hvordan utvikle og teste Androidapplikasjoner (via bruk av emulator). Andre tema er: Sensorer, prosesshåndtering, lagring av data, intents, bilder, gps, location-based services, internasjonalisering, grafiske grensesnitt, nettverksprogrammering, trådprogrammering m.m. Videregående programmering tilsvarende LO191d (objektorientert programmering). VURdeRIngSFORm: det skal utføres et prosjekt som vurderes til bestått/ikke bestått. Vurdering gjøres basert på en helhetsvurdering av kode/produkt og dokumentasjon. 75% av øvingene må være godkjente før endelig karakter settes. Tomas Holt Applikasjonsutvikling på.net-plattformen LN348D LÆRemåL:.neT-arkitekturen er microsofts svar på moderne applikasjonsutvikling spesielt for Internett. etter gjennomført fag skal studenten vite hva.net er, ha kunnskaper om.net-arkitekturen og kunne skrive programmer for.net. InnHOLd:.neT-rammeverket og arkitekturen Common Language Runtime (CLR) Common Type System (CTS) Klassebiblioteket Common Language Spescification (CLS) Assemblies Programmeringsspråkene C#, C++, Visual Basic.neT managed code Web services AdO.neT ASP.neT Ha kjennskap til et objektorientert språk som f.eks. Java VURdeRIngSFORm: 3 timers skriftlig eksamen. det blir gitt 12 øvinger. 8 må være god kjente for å gå opp til eksamen. Tore Berg Hansen Avanserte databaser LO326D LÆRemåL: Faget skal gi studenten en forståelse for god databasestruktur i løsninger for XmL, Web 2.0, datavarehus, temporale data og strukturer som endres over tid (skjemaevolusjon). dette inkluderer bruk av XmL i relasjonsdatabase, og datautvinning (data mining) i datavarehus. InnHOLd: Faget har tre hoveddeler; 1) Bruk av XmL-teknologi i databaser inkl. spørringer i SQL/XmL og XQuery. 2) databaser og Web/ Web ) Innføring i datavarehus, OLAP og datautvinning (data mining). I tillegg kort om temporale databaser og skjemaevolusjon. Studenten utfører en selvvalgt case-oppgave/større øving innenfor ett av fagets emner. gjennomføring: Høst Kunnskaper om databaser og datamodellering tilsvarende faget Ln323d databaser. grunnleggende kunnskaper i programmering (f.eks. Java) en fordel. VURdeRIngSFORm: Karakteren beregnes ut fra to deler; case-oppgave, 60 %, og en 90 minutters individuell netteksamen, 40 %. Hver del må være bestått. Klageadgang i dette emnet gjelder hver enkelt vurderingsdel. 4 obligatoriske øvinger i tillegg til caseoppgaven må være godkjent før endelig karakter settes. Case-oppgaven kan gjennomføres i gruppe. Individuell karakter blir gitt selv om arbeidet kan foregå i gruppe. Tore mallaug Bedriftsøkonomi LN316D LÆRemåL: etter gjennomført fag skal deltakerne ha grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode, samt noe samfunnsøkonomi. InnHOLd: I hovedsak internregnskap. emner som gås gjennom er: ulike kostnadsbegreper, kalkulatoriske kostnader og kostnadsfordeling, kalkulasjonsprinsipper, ulike driftregnskapsmodeller, nullpunktanalyser, produktvalg, prisbeslutninger og markedstilpasning, nøkkeltall, analyse av prosjekter og planlegging og budsjettering. gjennomføring: Vår Ingen, men kjennskap til excel kan være en fordel. VURdeRIngSFORm: Skriftlig eksamen, 3 timer. Obligatoriske øvinger. 8 av 11 må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. monica Storvik 4

5 C#.NET LO174D LÆRemåL: etter gjennomført fag skal studentene beherske programutvikling med C# på.net-plattformen. de skal kunne lage objektorienterte applikasjoner med grafiske brukergrensesnitt og kopling mot databaser samt enkle web-applikasjoner. InnHOLd: net-arkitekturen. Utviklingsmiljøet. grunnleggende C#-syntaks. Objektorientert programmering med arv og polymorfi. gui. datafiler. Programmering mot databaser. AdO.neT og ASP.neT. WebForms og WebControls. LInQ. noe programmeringserfaring i Java eller C++, tilsvarende emnene LC172d/LO171d Programmering i Java eller LV195d Objektorientert programmering i C++. VURdeRIngSFORm: Skriftlig eksamen, 4 timer, med arbeidskrav. Obligatoriske programmeringsøvinger, 8 av 12 øvinger må være godkjent. grethe Sandstrak Databaseprogrammering med PL/SQL LO177D LÆRemåL: etter gjennomført fag skal studentene kunne bruke Oracle PL/SQL til å programmere forretningslogikk direkte på en Oracle databasetjener. de skal kunne forstå betydningen av å legge programmene sentralt på tjeneren slik at alle klientene har tilgang til de samme programmene. Studentene skal også kunne bruke Oracles objektrelasjonelle databaseteknologi (SQL 3) for å lage objektorienterte strukturer. InnHOLd: deklarasjoner, blokker, kontrollstrukturer, løkker, lagrete prosedyrer, triggere, feilhåndtering, markører, brukerdefinerte funksjoner, pakker, objekttyper, objekttabeller, dynamiske matriser, nøstete tabeller, pekere, abstrakte datatyper, metoder. gjennomføring: Høst enten ett av fagene LC238d, Ln323d, LO151d, eller et annet grunnleggende databasefag. VURdeRIngSFORm: 3 timers skriftlig eksamen Obligatoriske øvingsarbeider. 8 av 12 øvinger må være godkjent før endelig karakter settes. Kjell Toft Hansen Databaser LN323D LÆRemåL: etter gjennomført fag skal studenten kunne tegne sitt eget er-diagram for å oppnå en god databasestruktur. Lage sin egen normaliserte relasjonsdatabase med nøkler og referanseintegritet, og opprette databasen i et valgt databaseverktøy (mysql). Videre kunne utføre SQLspørringer, samt utføre enkel administrasjon av databasen. InnHOLd: Innføring i datamodellering med er og UmL-notasjon. design av relasjonsdatabase inkl. bruk av nøkler, referanseintegritet og enkel normalisering. databasedefinisjon (ddl) og datamanipulering (dml) i SQL. Bruk av et valgt databaseverktøy (mysql), se sammenhengen mellom datamodell, databaseverktøy og applikasjon / web-grensesnitt. Kort om flerbrukerproblematikk og sikkerhet. Tilsvarende Ln307d IT Introduksjon. VURdeRIngSFORm: Skriftlig eksamen, 3 timer. 8 obligatoriske øvinger må være godkjent før endelig karakter settes. Tore mallaug Datakommunikasjon LN231D LÆRemåL: målet med faget er å forstå oppbygningen og virkemåten til en lagdelt kommunikasjonsmodell. Få kunnskap om sentrale nettverkskomponenter og teletjenester. InnHOLd: gjennomgang av metoder og standarder for datakommunikasjon på applikasjonslag, transportlag, nettverkslag, lenkelag og fysisk lag. gjennomgang av utvalgte nettverksteknologier og teletjenester. Ingen VURdeRIngSFORm: Skriftlig eksamen, 3 timer, med arbeidskrav 8 av 12 tekstøvinger må være godkjent før endelig karakter settes. Helge Hafting Datamaskinteknikk LN216D LÆRemåL: datamaskinens oppbygning og virkemåte. emnet skal gi en forståelse av moderne datamaskiners oppbygging og tekniske funksjon, og gjøre deltagerne i stand til å utføre praktisk feilfinning, feilretting, teknisk vedlikehold og oppdatering av arbeidsstasjoner. InnHOLd: datamaskinarkitektur: de viktigste komponentene og deres virkemåte og oppbygging: CPU, buss, lagerteknologier (cache og ulike typer primær- og sekundærlager), lagerhierarki, kontrollere og io-utstyr, avbruddsmekanismen, dma, brikkesett og moderne systemarkitektur, ulike maskinklasser. Prosessorarkitektur: pipeline, superskalaritet, dynamisk utføring, mikrooperasjoner, kontrollenheten, hardkoding kontra mikroprogrammering, RISC og CISC. Høynivåspråk kontra assembly. Tallsystemer og datarepresentasjon. Praktisk driftsarbeid: Kabinett, hovedkort, ulike prosessorer, buss, RAm, cache, BIOS. Lyd-, nettverks-, skjerm-, ISdn-kort. Sekundærminne (Harddisk, Cd-ROm, dvd, tape og andre typer). Avbruddsmekanismen, I/O, dma og busmastering på PC. å oppdage og rette feil. Boot-prosessen. Formatering, partisjonering. gjennomføring: Vår grunnleggende kunnskap om datamaskinens virkemåte, tilsvarende emnet IT introduksjon. VURdeRIngSFORm: 3 t skriftlig eksamen. Obligatorisk øvingsarbeider, 8 av 12 må være godkjent før endelig karakter settes. geir Ove Rosvold H Ø g S K O L e F A g I I T P å I n T e R n e T T PRISeR: 830,- pr. studiepoeng (standard) e-post e-post: itfag@hist.no itfag@hist.no PåmeLdIng: itfag.hist.no PåmeLdIng PåmeLdIngSFRIST: itfag.hist.no Høst 25. august, Vår 25. januar PåmeLdIngSFRIST OPPSTARTSdATO: Høst august,, Vår januar Betalingsfrister: 1. september og 1. februar. meld deg derfor på i god tid. Ingen generell formelle studiekompetanse krav, hvis annet kreves ikke for er å oppgitt. få studiepoeng. Se side 17. Se side 16. 5

6 H Ø g S K O L e F A g I I T P å I n T e R n e T T Datasikkerhet LN472D LÆRemåL: Forstå prinsipper for sikkerhet. Lære hvordan angrep skjer på PC'er, servere og nettverk. Lære grunnleggende prinsipper for å forhindre inntrenging i PC'er, servere eller nettverk. InnHOLd: Hva menes med sikkerhet, hensikt med sikkerhet, tiltak som kan iverksettes for å oppnå tilsiktet sikkerhet, identifisering av inntrengere, passordsikkerhet, autentiseringssystemer, viruskontroll, sikkerhet i Windows XP/Vista og 2003/2008 servere, bruk av brannmuren til Windows server 2008, sette sikkerhet i group Policy, brannvegger generelt, websikkerhet, forhindre virus og inntrenging, tiltak for å forhindre angrep utenfra, digitale signaturer. I øvingsopplegget brukes i hovedsak evalueringsversjoner av programvare. gode IKT-kunnskaper og med kjennskap til drift av Windows server (2003/2008) og interne prosesser i Windows operativsystem. VURdeRIngSFORm: netteksamen på egen PC - 5 timer. Hver student skal bruke virtuelle maskiner under eksamen. Obligatorisk øvingsarbeider, 8 av 12 øvinger må være godkjent for å ta eksamen. Stein meisingseth Digital bildebehandling LV378D LÆRemåL: Faget skal gi en forståelse i grunnleggende emner i digital bildebehandling gjennom litteraturstudier og praktiske øvinger. InnHOLd: Introduksjon til bildebehandling. Visuell persepsjon, bildedannelse og optiske parametere. Utstyr for generering og visning av bilder. Kortfattet introduksjon til grafisk bildebehandling. Bildeprosessering, bildeforbedring, filtrering av bilder, bilderestaurering, bildemanipulering og bildekomprimering. Introduksjon til bildeanalyse, segmentering, representasjon og beskrivelse. Anvendelser av digital bildebehandling. Til arbeidet med noen av øvingsoppgavene skal det benyttes to programpakker for bildebehandling; Adobe PhotoShop, AP og dynamicimager, di. Opplæring i bruk av disse pakkene er ikke sentralt i faget, men en leksjon vil bli benyttet til å gi en innføring i bruk av di. det vil bli benyttet en gratis "try out" versjon av AP, og di vil bli gjort gratis tilgjengelig for deltakerne på faget. gjennomføring: Høst grunnleggende datakunnskaper, litt kjennskap til programmering og litt matematikk utover videregående skole nivå. VURdeRIngSFORm: 3 t skriftlig eksamen. 8 av 12 øvinger er obligatoriske og må være godkjent for å gå opp til eksamen. Jan H. nilsen Digital fotografering LN398D LÆRemåL: Øve ferdigheter i å ta gode digitale bilder - Kjenne til viktige begreper innen digital fotografering og bildebehandling - Forstå hvordan ulike bildekomposisjoner kan etterbehandles med digitale verktøy InnHOLd: Introduksjon til fotografering. Basiskunnskap innen digital fotografering. Sensorteknologi, kvitbalanse, bildekomposisjon, fotografering med blits og bruk av filter. etterbehandling (bildebehandling). deling og opphavsrett. NYHET! Faget forutsetter interesse for fotografering. VURdeRIngSFORm: evalueringen baseres på ukentlige oppg. digital photography Ali Alsam Drift av lokalnettverk LV460D LÆRemåL: Faget skal gjøre deltakerne i stand til å ha driftsansvar i et mindre PC-basert datamiljø med lokalnettverk. det legges vekt på generelle prinsipper for planlegging, konfigurasjon, brukeropplæring og drift av lokalnettverk. Aktuelle nettverkssystemer vil bli brukt i undervisning og i den grad det er mulig, i praktisk øvingsopplegg. InnHOLd: - Fysiske medier i bruk i lokalnettverk. - nettverkskomponenter - design av nettverk (nettverk infrastruktur) - Trådløse nettverk, design og sikkerhet - generelt om forskjellige typer nettverksoperativsystem. - gjennomgang av Windows Server og Linux - Konfigurasjon, installasjon og drift. - Sikkerhet. - Utskriftsmiljø. - Virtualisering og ASP generelle kunnskaper tilsvarende Ln307d IT Introduksjon. VURdeRIngSFORm: Skriftlig eksamen, 3 timer Obligatorisk øvingsarbeider, 8 av 12 øvinger må være godkjent for å ta eksamen. Arne Bjørn mikalsen Drift av MS Exchange og MS SQL Server LN473D LÆRemåL: Kunne bruke viktige moduler innen microsoft.net for å utvikle, drifte og vedlikeholde et intranett. InnHOLd: Installasjon, konfigurering og bruk av epost-tjener, installasjon, konfigurering og bruk av SQL-tjener, utveksling av data mellom løst sammenkoblede systemer, fulltekstsøk i formaterte dokumenter, finne, dele og publisere informasjon, gruppeplanlegging, diskusjonsgrupper og gruppe mapper. Følgende programvare vil bli gjennomgått som supplement for å belyse den teoretiske gjennomgangen: microsoft exchange Server 2010, microsoft SharePoint Portal Server, microsoft SQL Server nødvendig programvare kan lastes ned. nærmere info om dette på fagsiden. Kunnskaper om Windows server eller gode generelle nettverkskunnskaper. VURdeRIngSFORm: Skriftlig eksamen, 3 timer. Obligatoriske øvingsarbeider, 8 av 12 må være godkjent for å ta eksamen. Jostein Lund Drift av virtuelle nett og backup LN400D LÆRemåL: Lære å benytte verktøy for virtualisering og administrasjon av ressurser og applikasjoner, backup og scripting. InnHOLd: Faget er bygd opp av teori og øvinger. Temaene vil dekke: virtualisering av tjenere, backup og scripting. Kjennskap til Windows 2008 server. det vil være en stor fordel om studenten har egen PC for installasjon av programvare - aktuell programvare vil studentene få tilbud om å laste ned gratis gjennom vår avtale med microsoft. VURdeRIngSFORm: Skriftlig eksamen, 3 timer. Obligatoriske øvingsarbeider, 8 av 12 må være godkjent for å ta eksamen. 6

7 Stein meisingseth Entreprenørskap LN503D LÆRemåL: etter gjennomført fag skal deltakerne ha kunnskap om flere aspekter ved entreprenørskap. det blir gitt opplæring i alt fra hvordan en ide unnfanges, strategier for å entre et marked, markedsmuligheter og markedsføring, hvordan man lager en forretningsplan, og forskjellige finansieringsalternativer. InnHOLd: entreprenørprosessen, hvordan oppdage ideer og muligheter, strategier for å videreutvikle ideer, markedsmuligheter og markedsføring, hvordan lage en vellykket forretningsplan, aspekter ved finansiering og hvordan være en god entreprenør/leder. Ingen VURdeRIngSFORm: Skriftlig eksamen, 3 timer. Obligatorisk øvingsarbeider, 8 av 12 må være godkjent for å gå opp til eksamen. Tor Atle Hjeltnes HTML5 LN202D LÆRemåL: Kjenne til de nye mulighetene som HTmL5, CSS3 og relaterte teknologier gir. Kunne lage et brukervennlig nettsted som tar i bruk slik funksjonalitet. Kunne tilpasse websidene til mobile enheter. InnHOLd: Introduksjon til HTmL5 og CSS3, Canvas, WebgL, drag and drop, Inline redigering, Video/Audio, Lokal lagring, nye skjemaelementer, Semantikk, geolokasjon, Wrappere for mobile enheter, Web Sockets, Sikkerhet Basiskunnskap innen HTmL, enten selvlært eller tilsvarende faget LV372d/Ln372d Publisering på Internett. grunnleggende programmeringskunnskaper er også en fordel. VURdeRIngSFORm: Prosjektoppgave som vurderes til godkjent/ikke godkjent. en individuell 4-timers nettbasert hjemmeeksamen. Klageadgang i dette emnet gjelder hver enkelt vurderingsdel For å kunne gå opp til eksamen må 6 øvingsoppgaver være godkjent. Prosjektoppgave må være bestått før endelig karakter settes i faget Atle nes NYHET! IKT og læring LN504D LÆRemåL: Øve kreativt bruk av IKT i undervisningen. Få en grunnleggende forståelse for viktige teknologier som brukes innen IKT-støttet undervisning og e-læring. Være i stand til å planlegge, utvikle og gjennomføre et undervisningsopplegg der IKT inngår. Kjennskap til nye teknologier og hvordan disse påvirker læringen. InnHOLd: Pedagogisk og effektiv bruk av læringsplattform (LmS). Kreativt bruk av digitale tester (formativt for å støtte læring). Web 2.0 i undervisningen (wiki, blogg, podcast, nettsamfunn og liknende). gjenfinning, produksjon og gjenbruk av digitalt lærestoff. Videoproduksjon. en fordel med forståelse/praksis med pedagogikk/undervisning. det er en fordel med tilgang til egen læringsplattform (it s learning, Fronter, moodle, eller andre) men ikke noe krav. VURdeRIngSFORm: Bestått/ikke bestått på grunnlag av større innleverte øvingsarbeider. 3 av 4 større øvingsoppgaver skal være godkjent. Bruk av blogg i øvingsoppl. Svend Andreas Horgen Informasjonssikkerhetsstyring LN471D LÆRemåL: en student som har gjennomført dette emnet skal vite hvorfor informasjonssikkerhet er viktig for en bedrift og hva bedriften må gjøre for å bestemme sine konkrete behov på dette området. Videre skal han vite hvordan bedriften må gå frem for å innføre og kontinuerlig forbedre et styringssystem for informasjonssikkerheten. InnHOLd: Styringssystem for informasjonssikkerhet (ISmS), Standardene ns-iso 27001, ISO 27002, ISO Personopplysningsloven, gapanalyser, risikoanalyser. Organisering av sikkerhetsarbeidet, opplæring i sikkerhetsspørsmål. Sikkerhetspolitikk og prosedyrer. Revisjoner. Sertifisering. Sikkerhetsspørsmål i forbindelse med systemutvikling og forvaltning. grunnleggende IKT kunnskaper. grunnleggende kunnskap om informasjonssikkerhet tilsvarende faget LV252d/Ln252d Internett og sikkerhet. VURdeRIngSFORm: 3 t skriftlig eksamen (60 %) og karaktergivende arbeidskrav (40 %). Klageadgang i dette emnet gjelder hver enkelt vurderingsdel. Totalt 8 øvinger. Tre av øvingene er obligatoriske og vil telle 40 % på karakteren. Tre andre må være godkjente for å få ta eksamen. Bjørn Klefstad Internett og sikkerhet LN252D LÆRemåL: etter å ha gjennomført faget skal studenten kunne gjøre rede for angrepsformer og beskyttelsestiltak på den enkelte maskin, angrepsformer og sikringstiltak i nettverk, kryptering og bruk av digitale sertifikater, lover, aktører og organisasjonsmessige tiltak. InnHOLd: Faget er strukturert i fire moduler. disse inneholder følgende hovedtema: Skadelig programvare: Sikkerhetshull, virus, antivirusprogram. nettverk: Tjenestenektangrep, brannmurer og nettverkssikring. Sikre tjenester: Kryptering og digitale sertifikat. Samfunn og virksomhet: elektronisk Id, informasjonssikkerhetspolicy, personvern H Ø g S K O L e F A g I I T P å I n T e R n e T T PRISeR: 830,- pr. studiepoeng (standard) e-post e-post: itfag@hist.no itfag@hist.no PåmeLdIng: itfag.hist.no PåmeLdIng PåmeLdIngSFRIST: itfag.hist.no Høst 25. august, Vår 25. januar PåmeLdIngSFRIST OPPSTARTSdATO: Høst august,, Vår januar Betalingsfrister: 1. september og 1. februar. meld deg derfor på i god tid. Ingen generell formelle studiekompetanse krav, hvis annet kreves ikke for er å oppgitt. få studiepoeng. Se side 17. Se side 16. 7

8 H Ø g S K O L e F A g I I T P å I n T e R n e T T grunnleggende datakunnskaper. VURdeRIngSFORm: Skriftlig eksamen, 3 timer. 8 av 12 øvinger må være godkjent for å gå opp til eksamen. Olav Skundberg ITIL- Beste praksis for drift av IT-systemer LN780D LÆRemåL: etter gjennomført fag skal studentene kjenne livssyklusmodellen til ITIL versjon 3, hvilke prosesser og funksjoner som inngår og hvilke arbeidsoppgaver som utføres av hvilken prosess. Studentene skal også vite hvordan de ulike prosessene i tilknytning til ITIL versjon 3 fungerer sammen og hvilken informasjon som flyter mellom dem. InnHOLd: Hva er hensikten med ITIL-standarden og hvordan kan standarden innføres i en bedrift? ITIL inneholder livssyklusfasene tjenestestrategi, tjenestedesign, tjenesteovergang, tjenesteadministrasjon og kontinuerlig tjenesteforbedring. Livssyklusfasene består av en rekke prosesser, funksjoner, aktiviteter og beste praksiser som vil bli gjennomgått i faget. Vi får en generell gjennomgang av hver av disse fasene samt en detaljert gjennomgang av utvalgte prosesser. Ingen. VURdeRIngSFORm: Skriftlig eksamen, 3 timer. 8 av 12 tekstøvinger må være godkjent for å ta eksamen. Atle nes Java EE og distribuerte systemer LN346D LÆRemåL: Studenten skal etter endt fag kunne lage forholdsvis komplekse distribuerte systemer. Studenten skal ha kunnskaper til å vurdere når det er på sin plass å bruke Java ee rammeverket i distribuerte systemer. InnHOLd: Java sockets og tråder. Java RmI. Transaksjoner. enterprise Beans (ejb). Java Persistence. gjennomføring: Vår LO191d Videregående programmering (i Java) og kjennskap til SQL. VURdeRIngSFORm: det gjennomføres et prosjekt (som studenten selv kan velge - men må godkjennes av faglærer) som danner grunnlaget for karakteren. Karakter baseres på rapport og system/kode. Obligatoriske øvinger. Tomas Holt Kontorautomasjon LN361D LÆRemåL: Faget passer for de som vil lære mer om bruk av makroer i Word og excel. det de lærer kan anvendes for å automatisere bruken av Word og excel og andre Officeprodukter med bruk av Visual Basic Applications (VBA). InnHOLd: Utviklingsmiljøet. Objekter og objektsamlinger. Hendelsmodell. Standard dialogbokser, skjema og kommandolinjer. Funksjoner. document, Range og Selection. Objektene Shape og Table. grafikk- og diagram-objekt i excel. Pivotobjekter. IT Introduksjon LN307D LÆRemåL: etter gjennomføring av dette emnet vil du ha en bedre forståelse av verktøy, metoder og maskinvare. Videre vil du stå bedre rustet til å vurdere både de positive og negative konsekvensene av IT. InnHOLd: Jus, etikk, personvern, informasjonssikkerhet. Operativsystemene Windows, mac og Linux. datamaskinens oppbygging og virkemåte. effektiv søking på Internett. nettverk og Internett. Lage websider, rapporter og presentasjoner. Komprimering, kryptering, datasikkerhet og multimedia. Ingen VURdeRIngSFORm: Skriftlig eksamen - 3 timer. Obligatorisk øvingsarbeider: 8 av 12 må være godkjent for å få gå opp til eksamen. Atle nes IT, miljø og samfunn LN331D LÆRemåL: Faget diskuterer etiske og juridiske problemstillinger i forbindelse med IT og samfunn. det diskuterer også konsekvenser for mennesker og miljø ved utvikling og innføring av ny teknologi. InnHOLd: etikk og IT, konsekvenser for mennesker og miljø ved innføring av ny teknologi, juridiske problemstillinger ved innføring av ny teknologi. gjennomføring: Høst Ingen VURdeRIngSFORm: To prosjektoppgaver som hver teller 50% 2 obligatoriske arbeider som utgjør 100% av karakteren. Beate ellerås Atkinson grunnleggende programmeringsferdigheter, så som løkker, variabler etc. VURdeRIngSFORm: Skriftlig eksamen, 3 timer. 2/3 av øvingsopplegget må være godkjent for å gå opp til eksamen. Jostein Lund Kvalitet i programvaresystemer SO330D LÆRemåL: Studentene skal forstå hva som er nødvendige forutsetninger for å sikre kvaliteten i store programvaresystemer. det gis innføring i kvalitetsteori og strategier for å oppnå kvalitet og en gjennomgang av prinsipper og teknikker knyttet til kvalitetssikring. InnHOLd: Kvalitetsbegrepet. Strategier for å oppnå kvalitet. TQm. Kvalitetsstandarder. ISO9000 anvendt på programvaresystemer. Sertifisering. modenhetsmodeller. Begrepet Beste Praksis for programvare. Validering og verifisering. Konfigurasjonsstyring. Kvalitetsplanlegging. gjennomføring: Vår Kunnskaper tilsvarende faget Programvareutvikling VURdeRIngSFORm: 3 timers skriftlig eksamen. Obligatorisk øvingsarbeider, 8 av 12 må være godkjent for å få ta eksamen. Tore Berg Hansen Linux systemdrift LN476D LÆRemåL: emnet gir studentene kunnskaper om avansert drift av linuxservere. Vi ser spesielt på linux som fil-, epost-, web-, database-, katalog- og nettverksserver, (for linux- og windowsklienter) scripting, og tynnklienter/fjernadministrasjon InnHOLd: emnet ser på Virtualisering, fil/utskrift/katalog- 8

9 tjener, webtjener m. databaser og php, epost, dns, dhcp automatisering med script og fjernadministrasjon. Feilsøk/problemløsing ved hjelp av informasjon på nettet. Kunnskaper tilsvarende Praktisk Linux. VURdeRIngSFORm: Karakteren settes på grunnlag av skriftlig eksamen (3 timer, 60%) og mappa med øvingsoppgaver (40%). Klageadgang i dette emnet gjelder hver enkelt vurderingsdel. 12 øvinger som påvirker karakteren. Helge Hafting Lokale informasjonstjenester LN464D LÆRemåL: Studenten skal lære om de ulike typer informasjon som eksisterer i en organisasjon og hvordan denne kan håndteres internt i organisasjonen ved bruk av intranett. Bedriftsopplæring og ekstern profilering av bedrifter på Internett er også tema som behandles i emnet. InnHOLd: Intranett er svært sentralt i emnet, og det bygges opp rundt dette. Intranett-teknologien har kommet med rekordfart de siste årene, og det representerer en effektiv måte for informasjonshåndtering i virksomheter. emnet har (blant annet) følgende tema: - Utviklingen av et intranett - Intranett teknologi (svært overordnet) - hvilken tjeneste passer til hvilken informasjon? - Kommunikasjon og informasjon i virksomhetens informasjonssystem - Sikkerhet i informasjonstjenestene - Bedriftsopplæring (kurs og e-læring) - ekstern profilering av bedriften på Internett. gjennomføring: Høst Ln307d IT Introduksjon eller tilsvarende. VURdeRIngSFORm: en større prosjektoppgave som teller 100% av karakteren. Praktisk prosjektarbeid i 3 deler som teller 100% av karakteren. Beate ellerås Atkinson være godkjent for å gå opp til eksamen. Tor Atle Hjeltnes NYHET! Microsoft SharePoint LN205D LÆRemåL: Lære å bruke SharePoint for å: - opprette webområder for deling av informasjon med andre - administasjon av dokumenter - publisering av rapporter - opprette infrastruktur for webområder - opprette tilgang til informasjon i databaser, rapporter og forretningsapplikasjoner - opprette samarbeidsverktøy som administreres fra sharepoint InnHOLd: - Hva er SharePoint - Roller - Tilgang til SharePoint - Opprette og bruke Team Sites - navigering - Lister og Libraries - Home page -Opprette og bruke webpart - Opprette og bruke document Workspaces - Opprette og bruke meeting Workspaces - SharePoint 2010 and Office Bruke SharePoint Workspace - Opprette og bruke SharePoint Sites and Site Collections - Opprette og bruke maler - Sikkerhet i SharePoint - Opprette og bruke Workflows - Opprette og bruke Wiki - dokumentdeling - Søking Kjennskap til Windows. Fordel med kjennskap til Windows 2008 server, men denne brukes kun som operativsystem for SharePoint. Opplæring i installasjon gis. VURdeRIngSFORm: 2 dagers hjemmeeksamen Obligatorisk øvingsarbeider, 8 av 12 må være godkjent for å ta eksamen. Stein meisingseth Microsoft System Center i overvåkning og drift LN201D LÆRemåL: Lære å bruke System Center for å: - optimalisere IT-infrastruktur. - forenkle driftsoppgaver - redusere manuelle operasjoner - sikre, oppdatere og overvåke IT-systemer InnHOLd: Lære å bruke følgende verktøy fra microsoft: - System Center Operations manager - System Center Configuration manager - System Center Virtual machine manager H Ø g S K O L e F A g I I T P å I n T e R n e T T Markedsorientert produktutvikling LN502D LÆRemåL: etter gjennomført fag skal deltakerne ha forståelse av viktige aspekter mellom utvikling av produkter og tilpasning til markeder. deltakeren vil få kjennskap til generell og teknologisk produktutvikling samt forskjellige markedsaspekter slik som kartlegging av konkurrenter, posisjonering og segmentering i markedet. InnHOLd: Produktutviklingsmodeller, konseptutvikling, behovsidentifikasjon, kommersialiseringsstrategier, organisering av produktutviklingsprosessen. Analyse av markedsmuligheter med vekt på etterspørselsforhold, omgivelser og kundens kjøpsatferd, utvikling av markedsstrategier gjennom differensiering og posisjonering av produkter og tjenester. Utvikling av markedsplan. Ingen VURdeRIngSFORm: Skriftlig eksamen, 3 timer Obligatorisk øvingsarbeider, 8 av 12 må Kjennskap til Windows. det er fordel med kjennskap til drift av servere. VURdeRIngSFORm: 2 dagers hjemmeeksamen (start kl og innlevering kl dagen etter). Hver student får tildelt et virtuelt område. det skal også leveres en skriftelig begrunnelse for de valg som er foretatt. Obligatorisk øvingsarbeider, 8 av 12 må være godkjent for å ta eksamen. Stein meisingseth Multimediaproduksjon med Flash LN340D LÆRemåL: etter gjennomføring skal studentene være i stand til å bruke Adobe Flash for å utvikle interaktive multimedieproduksjoner for Internett. de skal ha tilegnet seg grunnleggende kunnskaper innen bruk av ActionScript. PRISeR: 830,- pr. studiepoeng (standard) e-post: itfag@hist.no PåmeLdIng: itfag.hist.no PåmeLdIng itfag.hist.no PåmeLdIngSFRIST: Høst 25. august, Vår 25. januar PåmeLdIngSFRIST OPPSTARTSdATO: Høst august,, Vår januar Betalingsfrister: 1. september og 1. februar. meld deg derfor på i god tid. Ingen generell formelle studiekompetanse krav, hvis annet kreves ikke for er å oppgitt. få studiepoeng. Se side 17. Se side 16. 9

10 H Ø g S K O L e F A g I I T P å I n T e R n e T T Studentene skal ha generelle kunnskaper om utviklingsprosessen og de grunnleggende regler for design av interaktive systemer. de skal være i stand til å identifisere ulikheter og problemer relatert til kommunikasjon som involverer bevegelig grafikk (animasjoner) og kunne kommunisere ideer og struktur ved hjelp av storyboards og flytkart. Faget fokuserer primært på de tekniske aspekter ved utviklingen av multimedier, og i mindre grad på den visuelle og kunstneriske. InnHOLd: Praktisk bruk av Flash: Brukergrensesnittet og panelene, filtyper, vektor/bitmap-grafikk, tegneverktøyene. Animasjon (bilde for bilde og ulike former for tweening). Lag (layers). maskering. movieclip, grafiske symboler, bibliotek og instanser. Knapper. Lyd og video i Flash. Actionscript, programmert animasjon, interaktivitet, dynamisk nedlasting, preload-presentasjoner. Optimalisering av løsningen både med hensyn til båndbredde og presentasjon. Teori om design av interaktive systemer. Blant annet temaene: Storyboard og flytkart, faser i multimediautviklingsprosjekter, hva skiller interaktive systemer fra statiske. grunnleggende forståelse for Internettteknologi (tilsvarende Publisering på Internet) og grunnleggende programmeringskunnskap. VURdeRIngSFORm: Vurderingen er bestått/ikke bestått. Karakter tildeles ved at studenten samler poeng i øvingsopplegget. det tilbys 5 øvinger som tilsammen kan gi 100 poeng. Hver poenggivende øving kan kun leveres èn gang. For å bestå faget må det samles min. 80 poeng. geir Ove Rosvold Nettverkssikkerhet LN479D LÆRemåL: Oppnå størst mulig grad av sikkerhet i nettverk, med fokus på infrastrukturen. InnHOLd: generell nettverkssikkerhet. Hvordan planlegge, organisere og sette sikkerhet i små og store nettverk. Brannmurer, VPn, IdS/IPS. Sikkerhet rundt epost, trådløse nett og rutere. en del vanlige angrep, og mottiltak. gode kunnskaper om IKT og nettverk VURdeRIngSFORm: Skriftlig eksamen, 3 timer, med arbeidskrav Obligatorisk øvingsarbeider, 8 av 12 øvinger må være godkjente før endelig karakter settes. Helge Hafting Nettverksteknologi SN481D LÆRemåL: Beskrive struktur og virkemåte for ulike typer lokale nettverk og nettverkskomponenter. Kunne analysere pakketrafikk. Få kunnskap om nettverksadministrasjon og fjernpålogging på nettverksenheter. InnHOLd: LAn, VLAn, VPn, trådløst nett. nettutstyr: Svitsj, ruter, brannmur, basestasjon. nettfunksjoner: Ruting, filtrering, tunnelering, nat, dhcp, IPv6. nettadministrasjon: Fjernpålogging og trafikkanalyse. Tilsvarende datakommunikasjon VURdeRIngSFORm: Skriftlig eksamen, 3 timer. godkjent minimum 8 av 12 øvinger må være godkjent for å ta eksamen. Olav Skundberg Objektorientert programmering i C++ LV195D LÆRemåL: etter gjennomført fag skal studentene beherske mesteparten av C++. de skal kunne implementere objektorienterte modeller beskrevet i UmL. InnHOLd: Adresser og pekere. Pekere og tabeller. det frie lageret. Klasser. Konstruktører. destruktører. Pekere som datamedlemmer. Operator overloading. Arv og polymorfi. datafiler. Templates. Intro. til STL. exceptions. Overgang fra UmL-klassediagram til C++-kode. STUdIePOeng: 12.0 PRIS: 9960,- gjennomføring: Vår Kunnskaper i strukturert C/C++programmering tilsv. LO182d Programmering i C++. VURdeRIngSFORm: Skriftlig eksamen, 4 timer. Programmeringsøvinger, hvorav 8 av 12 må være godkjent for å få gå opp til eksamen. else Lervik Objektorientert systemutvikling LV339D LÆRemåL: etter gjennomføringen av faget skal studentene ha forstått at utvikling av store programvaresystemer er et arbeid som krever kunnskaper om og ferdigheter i bruk av metoder, verktøy og sunne prinsipper som har vist seg å fungere i andre prosjekter. Studenten skal forstå at dagens metoder og praksis baseres på den objektorienterte tankegang og at metoder må settes inn i en prosessmodell for at sluttproduktet skal få den ønskede kvalitet. Faget skal videre gi kunnskaper og ferdigheter i å bruke velprøvde mønstre for utforming av arkitektur og til design. InnHOLd: Utviklingsprosesser. modellering. UmL. Verktøy. Objektorientert analyse Objektorientert design. Bruk av arkitektoniske stiler og design mønstre. Implementasjon og test. gjennomføring: Høst Kunnskap om objektorientert programmering. VURdeRIngSFORm: Skriftlig eksamen, 4 timer. Obligatorisk øvingsarbeider. 8 av 12 må være godkjent for å gå opp til eksamen. Tore Berg Hansen Operativsystemer med Linux LN249D LÆRemåL: Forklare hvorfor man trenger et operativsystem og hvilken plass det har i forhold til maskinvare og brukerprogrammer - Forklare hvordan det er mulig å kjøre flere programmer og aktiviteter samtidig på samme datamaskin og hvordan disse aktivitetene kan spille sammen uten å ødelegge for hverandre (concurrency) - Liste opp hovedfunksjonene til et operativsystem har og forklare hvorfor disse funksjonene er nødvendige og hvordan de virker - demonstrere ved hjelp av enkle systemprogrammer hvordan prosesser skapes, kjøres og avsluttes, og hvordan de kan samspille med hverandre. InnHOLd: Introduksjon til operativsystemer - Linux: Installering. Bruk av Linux gui og kommandogrensesnitt - generelt om prosesser - C-programmering - Linux-prosesser - Kommunikasjon mellom prosesser - Semaforer - minneadministrasjon - i/o og filadministrasjon - CPU-administrasjon - Vranglås - Sikkerhet 1 0

11 Kunnskaper i grunnleggende datateknikk, litt programmeringskunnskaper. VURdeRIngSFORm: Skriftlig eksamen, 3 timer. Arbeidskrav kommer i tillegg. minst 2/3 av innleveringsøvingene må være godkjent for å gå opp til eksamen. Helge Hafting Pedagogisk bruk av digitale tester LN392D LÆRemåL: gir en grundig, bred og praktisk rettet introduksjon til bruk av digitale tester i undervisningen. InnHOLd: Introduksjon til tester (historikk, begrepsavklaring). Hvordan lage gode spørsmål (Blooms taksonomi, spørsmålstyper, kvalitet). Pedagogisk bruk av tester (planlegging, eksempler, kreativ bruk). Tester i summativ vurdering (eksamen, poeng, juks, tilfeldig uttrekk). Analyse og forbedring (kvalitetssikring, statistikk, analyse). Avanserte tema (verktøy, gjenbruk, spørsmålsbanker, standarder). Ingen VURdeRIngSFORm: Vurdering av øvingsarbeider med karakter bestått/ikke bestått. 2 større obligatoriske øvingsarbeider. Svend Andreas Horgen PowerShell i praktisk scripting LN200D LÆRemåL: Lære å bruke PowerShell til å forenkle drifting av servere og nettverk bygd opp med Windows servere. det blir også gitt opplæring i bruk av PowerShell for å drifte Vmware. InnHOLd: Faget er bygd opp av teori med påfølgende praktisk øvinger. Temaene vil dekke: - introduksjon til PowerShell 2 - hvordan lage script i PowerShell - kommandoer i PowerShell - forenkling og automatisering av drift av Windows 7 med PowerShell - forenkling og automatisering av drift av Windows server med PowerShell - forenkling og automatisering av drift av exchange server med PowerShell - forenkling og automatisering av drift av Vmware med PowerShell Kjennskap til Windows. det er fordel med kjennskap til drift av servere. VURdeRIngSFORm: 5 t hjemmeeksamen fra kl du får tildelt et virtuelt område der du får tilgang til virtuelle maskiner for å løse oppgavene. Obligatorisk øvingsarbeider, 8 av 12 må være godkjent for å ta eksamen. Stein meisingseth Praktisk Linux LN247D LÆRemåL: Installere Linux på PC som eneste operativsystem, eller sammen med en allerede eksisterende Windows eller inni et virtualiseringssystem av typen Vmware eller VirtualBox. Forklare hva Linux er, dvs. historikk, kultur, rolle og hvilken påvirkning Linux har i dag Bruke Linux skrivebordsmiljø (gui) og tilhørende applikasjoner som et alternativ til ms Windows Bruke kommandogrensesnittet til operasjoner på filer og mapper samt til å modifisere og lage enkle bash-programmer Utføre vanlig systemarbeid på egen Linux-PC som vedlikehold, installering av nye programmer og oppdateringer av programvare både via gui og via kommandogrensesnittet Vise i praksis hvordan Linux kan inngå i et miljø sammen med Windows og mac. InnHOLd:Installering av Linux Hva er Linux? distribusjoner, gnu, gpl, Linus Torvalds etc. Historikk Linux skrivebordsmiljø inkl. filbehandler Linux-programmer Kommandobasert Linux, omdirigering, kanaler etc Tilgangsrettigheter Prosesser Kommandoskallet Skallprogrammering Filsystemer Installering av programmer, oppdatering X Window System, vindusbehandlere Kommunikasjon med andre maskiner Brukere og brukeradministrasjon. Ingen VURdeRIngSFORm: Avsluttende flervalgseksamen på nett. 1 t. minst 8 av innleveringsøvingene må være godkjent for å gå opp til eksamen. geir maribu Programmering i C++ LO182D LÆRemåL: etter gjennomført fag skal studenten kunne konstruere små programsystemer og realisere disse i programmeringsspråket C++. InnHOLd: datatyper, betingelser og løkker, uttrykk, funksjoner, funksjonsbibliotek, tabeller, tekststrenger, strukturer, klasser og objekter, datafiler, sortering, søking. Program som består av flere filer. Bruk av "header"-filer. Kompilering og lenking i integrerte programmeringsomgivelser og bruk av "debugger". Algoritmer, skrittvis forfining, testing og feilsøking. gjennomføring: Høst Ingen VURdeRIngSFORm: Skriftlig eksamen, 4 timer Obligatorisk øvingsarbeider, 8 av 12 må være godkjent for å gå opp til eksamen. Tore Berg Hansen Programmering i Java LO171D LÆRemåL: gi en oversikt over grunnleggende objektorientert programdesign og Java-programmering. InnHOLd: Begreper innen objektorientering: klasser, objekter, innkapsling mm. Java-syntaks: datatyper, uttrykk, valg, løkker. Innlesing og utskrift. Tabeller. Samarbeid mellom objekter. Ingen VURdeRIngSFORm: Skriftlig eksamen, 4 timer Til hver av de tolv leksjonene vil det bli gitt en øvingsoppgave. Øvingsoppgavene rettes av en personlig veileder. minst åtte av øvingsoppgavene må bli godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Vuokko-Helena Caseiro H Ø g S K O L e F A g I I T P å I n T e R n e T T PRISeR: 830,- pr. studiepoeng (standard) e-post e-post: itfag@hist.no itfag@hist.no PåmeLdIng: itfag.hist.no PåmeLdIng PåmeLdIngSFRIST: itfag.hist.no Høst 25. august, Vår 25. januar PåmeLdIngSFRIST OPPSTARTSdATO: Høst august,, Vår januar Betalingsfrister: 1. september og 1. februar. meld deg derfor på i god tid. Ingen generell formelle studiekompetanse krav, hvis annet kreves ikke for er å oppgitt. få studiepoeng. Se side 17. Se side

12 H Ø g S K O L e F A g I I T P å I n T e R n e T T Programmering i Visual Basic LN116D LÆRemåL: Bruke Visual Basic.neT til å lage frittstående applikasjoner av høy kvalitet. Beherske grunnleggende programmeringsprinsipper. Strukturere og planlegge koden på en god måte. Utforme brukergrensesnitt som er fine å se på. Programmere opp mot en underliggende database. Sette seg inn i kode som andre har laget og forklare hvordan koden virker. InnHOLd: Faget gir en solid innføring i grunnleggende programmering i Visual Basic og forutsetter ingen tidligere erfaring i programmering. Visual Studio.neT brukes som utviklingsmiljø. Viktige tema er variabler og datatyper, debugging av kode, kontrollstrukturer, matriser/tabeller, funksjoner, objekter, klasser,.net-rammeverket, databaser, dynamisk generering av grafikk. Ingen VURdeRIngSFORm: en individuell 4-timers nettbasert hjemmeeksamen Obligatorisk øvingsarbeider, 8 av 12 må være godkjent for å ta eksamen. Svend Andreas Horgen Programvaredistribusjon og fjerndrifting LN470D LÆRemåL: Automatisere programdistribusjon i nettverk, fjerndrifte servere og nettverk. InnHOLd: Hva som menes med programvaredistribusjon, formål med automatisering, fjerndrifting av servere, fjerndrifting av lokale nett, bruk av Windows server for å lage og distribuere programvare, oppdatering av programvare, sikkerhet og patching. deler av følgende programvare vil bli gjennomgått som supplement for å belyse den teoretiske gjennomgangen: msi, WdS og Remote desktop for Windows server, Symantec ghost, VnC. I øvingsopplegget brukes evalueringsversjoner av programvaren. Kunnskaper om Windows server og gode generelle IKT-kunnskaper. VURdeRIngSFORm: Skriftlig eksamen, 3 timer. Obligatoriske øvingsarbeider, 8 av 11 må være godkjent for å ta eksamen. Jostein Lund Prosjektrettet systemarbeid LN314D LÆRemåL: Sette mål, utforme tids-, kostnads- og kvalitetsplaner for et systemutviklingsprosjekt - Utforme en arbeidskontrakt, forstudierapport, bruker- og systemkravdokument ut fra mal - designe UmL Use Case modeller og system sekvensdiagram for å beskrive funksjonaliteten til et programvaresystem - gjøre greie for hva som karakteriserer systemutviklingsprosjekt, prosjektets omgivelser og rammebetingelser i en bedrift - Forklare de grunnleggende prinsippene som brukes for å vurdere om et prosjekt kan gjennomføres - Utvikle en bevissthet i forhold til lover og regler knytt til utviklingen av programvaresystem InnHOLd: målet med faget er at studenten skal bli i stand til å kunne ansvende prinsipper, modeller, metoder, teknikker, verktøy og maler som er nødvendige for å gjennomføre et systemutviklingsprosjekt. emner som behandles er: Introduksjon til faget - Introduksjon til systemutvikling - Prinsipper for prosjektarbeid - Planlegging og oppfølging - Arbeidslag - Forstudiet - Utforming av brukergrensesnitt - Analysefasen - modellering av funksjonalitet i programvaresystemer - Innføring i design og programmeringsfasen - Innføring i system - Kvalitet og programvareutvikling gjennomføring: Høst grunnleggende datakunnskaper i f. eks. programmering og databaser. VURdeRIngSFORm: Underveisvurdering der 3 teamøvinger teller for sluttkarakteren og 1 timers individuell netteksamen på egen PC. Hver av de tre teamøvingene teller 20% og individuell eksamen teller 40% på sluttkarakteren. Klageadgang gjelder hver enkelt teamøving og den individuelle eksamen. det er individuelle øvinger og teamøvinger. Alle øvingene må være godkjent før endelig karakter settes. Kjell Toft Hansen Publisering på Internett LN372D LÆRemåL: Faget skal gi en innføring, grundig og bred kunnskap og praktisk øvelse i bruk av relevante klientbaserte teknologier for publisering av informasjon på Internett. InnHOLd: Introduksjon til HTmL og XHTmL, tabeller, prinsipper bak webdesign, skjema på klientsiden, CSS, JavaScript, dynamisk HTmL, grafikk, lyd og video, farger, komprimering, XmL (RSS og SVg) 1 2 Prosjekt (Informatikk) PN718D LÆRemåL: Faget skal gi studentene erfaring i og kunnskaper om planlegging og gjennomføring av IT-prosjekter. det legges vekt på bruk av verktøy til planlegging og oppfølging av prosjektet. Studentene skal implementere et mindre system og skal trenes i system- og prosjektdokumentasjon. InnHOLd: Prosjektgjennomføring. System- og prosjektdokumentasjon i henhold til en mal. Implementering av et mindre programsystem. Rapportskriving. gjennomføring: Vår Fordel å ha tatt fag som tilsvarer Prosjektrettet systemarbeid, databaser og Programmering i Visual Basic. VURdeRIngSFORm: Både prosess, produkt og rapporter teller på sluttkarakteren. Alle tre delene må være bestått hver for seg. Individuelle karakterer kan gis selv om arbeidet utføres i gruppe. Prosjektoppgave med teamarbeid Tore mallaug Ingen VURdeRIngSFORm: Karakteren settes på grunnlag av prosjekt (60 %) og flervalgseksamen på nett (40 %). netteksamen varer i 1 t. Begge deler må være bestått. Klageadgang i dette faget gjelder hver enkelt vurderingsdel. Obligatoriske øvingsarbeider. 2/3 av øvingene må være godkjent for å få gå opp til eksamen. Atle nes NYHET! Samarbeidsverktøy og deling LN204D LÆRemåL: etter fullført fag skal studenten kunne organisere og bidra i nettbaserte aktiviteter som omfatter dokumentdeling, sanntids kommunikasjon og videomøter, deling og gjenbruk av digitale innholdsressurser. Studenten skal også kunne produsere og publisere videobasert innhold. InnHOLd: Faget tar for seg en rekke verktøy for samskriving og fildeling, kommunikasjon og konferanser, innholdsdeling, videoopptak og -avspilling.

13 det kreves at man kan få installert program på egen PC. man må ha web kamera og hodesett med mikrofon. VURdeRIngSFORm: Bestått/ikke bestått på grunnlag av 4 obligatoriske oppgaver gjennom semesteret. Ingen Olav Skundberg NYHET! Sosiale medier LN203D LÆRemåL: Ha kunnskap om hva sosiale medier er og hvordan de kan brukes i profesjonell sammenheng. Øve opp praktisk og effektiv bruk av sosiale medier. Være i stand til å bygge opp en helhetlig strategi for bruk av sosiale medier. Kjennskap til læring og kunnskapsutvikling i sosiale medier. InnHOLd: Hva er sosiale medier. grunnleggende forståelse for sentrale verktøy (Twitter, Facebook, YouTube, blogg, LinkedIn, delicious, wiki, SlideShare, og liknende). Hva er og hvordan bygge opp et PLn? Strategier i sosiale medier for virksomheter. markedsføring og dialog (kundekontakt) med sosiale medier. evaluering av suksess, måling av statistikk. mot en lærende organisasjon. enterprise 2.0 gode generelle datakunnskaper. VURdeRIngSFORm: Bestått/ikke bestått på grunnlag av større innleverte øvingsarbeider 4 større øvingsoppgaver skal være godkjent. Bruk av blogg i øvingsopplegget. Svend Andreas Horgen Stort IT-prosjekt i drift av datasystemer BN810D Stort IT-prosjekt i informasjonsbehandling BN820D LÆRemåL: IT-prosjektet skal gi studenten en realistisk øvelse i å løse en oppgave innenfor en gitt tidsramme. gjennom prosjektet skal studentene bli enda mer bevisst de oppgavene som venter en ute i yrkeslivet. IT-prosjektet skal gi innsikt i - og gjøre bruk av - ny og moderne teknologi, og være relevant for hovedtemaene i studiet. InnHOLd: Innholdet vil avhenge av oppgavetypen. det vises for øvrig til retningslinjene for gjennomføring, som finnes på fagets hjemmeside. disse retningslinjene beskriver krav til rapportering og innlevering underveis og til slutt. det er også laget retningslinjer for hva det skal tas hensyn til ved vurderingen. Påmeldingsfrist og frist for å velge oppgave er i slutten november. Følg med på meldinger fra AITeL. Prosjektarbeid med rapporter. (Timelister, rapporter, presentasjon, mm. det vises til retningslinjene for gjennomføring, som finnes på fagets hjemmeside). Kjell Toft Hansen/Svend Andreas Horgen Systemforvaltning LN453D LÆRemåL: etter fullføring av dette faget skal studenten kunne definere relevante drift-, vedlikehold- og forvaltningsoppgaver innen en bedrifts IT-systemer og kunne planlegge og utføre slikt arbeid. InnHOLd: Trusselbilde, rammer for sikkerhetsarbeidet, ITILstandarden, sikkerhetsstandarder, risikoanalyse, ulike sikringstiltak, beredskapsplaner, rutiner for drift og vedlikehold, innkjøpsprosedyrer, brukerstøtte. gode generelle datakunnskaper. VURdeRIngSFORm: Skriftlig eksamen, 3 t. med arbeidskrav. 8 av 12 obligatoriske øvingsarbeider må være godkjent for å ta eksamen. Bjørn Klefstad Videregående programmering (i Java) LO191D LÆRemåL: etter gjennomført fag skal studentene ha en grundig forståelse av objektorientert og hendelsesorientert programmering i Java. de skal beherske enkel programmering mot databaser. InnHOLd: UmL-klassediagram med assosiasjoner og generalisering. Implementasjon av dette i Java. Arv og polymorfi. ArrayList. datafiler og strømmer. Serialisering. Hendelsesmodellen. gui(swing)-komponenter. Layout managers og dialoger. databaseprogrammering med JdBC. Unntakshåndtering. LC172d/LO171d Programmering i Java eller tilsvarende. ev. gode kunnskaper i objektorientert programmering i C++. VURdeRIngSFORm: Skriflig eksamen, 4 timer. Programmeringsøvinger, hvorav 8 av 12 må være godkjent for å få gå opp til eksamen. else Lervik H Ø g S K O L e F A g I I T P å I n T e R n e T T STUdIePOeng: 18 PRIS: 14940,- gjennomføring: Vår gjennomføringen av IT-prosjektet forutsetter at hoveddelen av studieretningsfagene er gjennomført og bestått. dette vurderes av studieleder. VURdeRIngSFORm: Prosess, produkt og rapporter teller. Alle tre delene må være bestått hver for seg. Individuelle karakterer kan gis om arbeidet utføres i gruppe. Virtuelle tjenere LN477D LÆRemåL: Lære å benytte VmWare for virtualisering, administrasjon og optimalisering av ressurser og applikasjoner, benytte virtualisering, erstatte fysiske servere og infrastruktur med virtuelle enheter. Bruk av VmWare esx, VmWare Virtual Center, Vmware View + mange flere produkter fra VmWare. InnHOLd: Faget er bygd opp av teori med påfølgende praktisk øvinger. Temaene vil dekke: - teori om virtualisering - installasjon av domenekontroller for bruk i Virtual Center - installasjon av Vmware esx - installasjon av Vmware virtual Center - konfigurering og drift av Vmware med tilleggspro- PRISeR: 830,- pr. studiepoeng (standard) e-post: itfag@hist.no PåmeLdIng: itfag.hist.no PåmeLdIngSFRIST: Høst 25. august, Vår 25. januar OPPSTARTSdATO: Høst 30. august, Vår 31. januar Betalingsfrister: 1. september og 1. februar. meld deg derfor på i god tid. generell studiekompetanse kreves for å få studiepoeng. Se side

14 H Ø g S K O L e F A g I I T P å I n T e R n e T T grammer -installasjon, konfigurering og bruk av virtuelle switcher og rutere - installsjon, utrulling og drift av viruelle maskiner i et større nettverk Faget vil basere seg på Vmware sin teknologi for virtualisering. Kjennskap til Windows 2003/2008 server. det vil være en stor fordel om studenten har egen server for installasjon av programvare - aktuell programvare er Windows server 2003 for bruk i Vmware Virtual Center og Vmware esx server med tilleggsprogramvare. VURdeRIngSFORm: 2 dagers hjemmeeksamen (start kl og innlevering kl dagen etter). Hver student får tildelt et virtuelt område og skal sette opp et virtuelt nettverk ved hjelp av Vmware. det skal også leveres en skriftelig begrunnelse for de valg som er foretatt. Obligatorisk øvingsarbeider, 8 av 12 må være godkjent for å ta eksamen. Stein meisingseth Web-applikasjoner med JSP og JSF LN349D LÆRemåL: etter gjennomført fag skal studentene kunne lage store, objektorienterte og vedlikeholdsbare web-løsninger ved bruk av rammeverk som støtter model-view-controller (mvc). InnHOLd: Faget gir først en innføring i programmering på tjenersiden med JavaServer Pages (JSP): request-objektet, cookies og session-objektet. Hoveddelen av faget omhandler programmering med JavaServer Faces (JSF) som er et rammeverk med god støtte for mvc: Brukergrensesnittkomponenter med tilstandslagring, håndtering av hendelser, validering og konvertering av data på tjenersiden. Sidenavigering. Internasjonalisering. Web-applikasjoner med kopling til database. Autentisering. gjennomføring: Høst Videregående programmering (f.eks. LO191d), samt grunnleggende kunnskap om HTmL og SQL. VURdeRIngSFORm: Skriftlig eksamen, 2 timer, 55 %. Øvingsbasert prosjektarbeid i gruppe på 1-3 personer, 45 %. Klageadgang i dette faget gjelder hver enkelt vurderingsdel. 4 programmeringsøvinger må være godkjent for å ta eksamen. Øvingsbasert prosjekt. else Lervik Webdesign LN513D LÆRemåL: Kjenne teknikker og teorier som brukes i produksjon av nettsider. Kunne vurdere brukskvaliteten til et nettsted. Kunne utvikle enkle nettsteder som følger prinsipper for universell utforming. InnHOLd: Utviklingsprosessen bak et nettsted, relevante verktøy, nettstedstruktur, navigasjon, layout, brukskvalitet (usability) for nett og universell utforming, bildebehandling for nett, grafisk profil, fargebruk, typografi, design for mobile enheter og nettbrett, brukertesting, søkemaskinoptimalisering. grunnleggende kunnskaper om IKT. det kreves ikke forkunnskaper i programmering eller HTmL. VURdeRIngSFORm: Prosjekt (30%) og 3 timers avsluttende skriftlig eksamen (70%). Hver del må være bestått. det er klageadgang på hver enkelt del. Obligatorisk øvingsarbeider, 8 av 12 må være godkjent for å ta eksamen. Anette Wrålsen Web-programmering med ASP.NET LV199D LÆRemåL: etter gjennomført fag skal studentene kunne lage systemer for Internett, der brukerne får opp spesialtilpassede web-sider, og der kommunikasjon med databaser er sentralt. Som eksempel i faget lages en enkel nettbutikk. InnHOLd: Klient- kontra tjener-programmering. Klientsidevalidering. Objektmodellen i VB. Response-objektet. Request-objektet. HTmL forms. get/post. Prosessering av forms-informasjon. å lagre tilstandsinformasjon: cookies, applikasjons- og session-objekt. å bruke ferdige ASP.neTkomponenter. datafiler på tjenersiden. generelt om databaser. Bruk av dataset-objekt. Hvordan bruke SQL direkte fra ASP.neT-program. Transaksjoner, låsing, skalering, sikkerhet. debugging. Programmeringspråk er valgfritt (VB.neT eller C#.neT). Programmering i Visual Basic eller grunnleggende programmering i C#.neT og Publisering på Internett. Faget passer godt i kombinasjon med Ln390d Web 2.0 med AJAX. VURdeRIngSFORm: gruppevis prosjektoppgave som vurderes til godkjent/ Ikke godkjent. en individuell 3-timers nettbasert hjemmeeksamen. Klageadgang i dette faget gjelder hver enkelt vurderingsdel. Obligatoriske øvinger og gruppevis prosjektoppgave. 6 av 12 øvinger og gruppevis prosjektoppgave må være godkjent for å kunne ta eksamen. grethe Sandstrak Web-programmering med PHP LV197D LÆRemåL: Løse problemer med PHP-scripting som verktøy. Bruke PHP for å lage større webbaserte systemer. Strukturere koden på en god måte. Finne frem til og iverksette gode sikkerhetstiltak for en webløsning. Lage brukbare og funksjonsrike systemer. Programmere opp mot en underliggende database. Forklare i detalj hvordan tilstandsbevaring kan gjøres med PHP. InnHOLd: Faget gir en innføring i webprogrammering med PHP og øver praktisk programmering av tidsriktige webapplikasjoner. grunnleggende bruk av PHP. Strukturering av kode. dynamikk og interaktivitet, skjemabehandling. SQL og databaseintegrasjon. Filbehandling. Stort fokus på datasikkerhet. Tilstandsbevaring med sessions og cookies. generere grafikk automatisk. en kort introduksjon til noen avanserte teknikker i PHP 5, som PdF, XmL, OOP og Templates. Basiskunnskap innen HTmL, enten selvlært eller tilsvarende faget Publisering på Internett. grunnleggende programmeringskunnskaper er også en fordel. Faget passer godt i kombinasjon med fag som databaser, XmL og ikke minst Ajax VURdeRIngSFORm: Prosjektoppgave som vurderes til god- 1 4

15 kjent/ikke godkjent. en individuell 4-timers nettbasert hjemmeeksamen. Klageadgang i dette faget gjelder hver enkelt vurderingsdel. For å kunne gå opp til eksamen må 6 øvingsoppgaver være godkjent. Prosjektoppgave må være bestått før endelig karakter settes i faget. Svend Andreas Horgen Web-teknikker LN375D LÆRemåL: Være i stand til å lage en komplett webapplikasjon ved å kombinere gjenbruk av komponenter andre har laget, med kode og design du selv produserer. det betyr at du kan lage avanserte løsninger tilpasset kravene i prosjektene du jobber med, uten å måtte lage all programvaren selv. InnHOLd: Installasjon av webserver med scriptspråk og database. PHP, tilstandsbevaring (sesjonshåndtering), JavaScript, Ajax, web på mobile enheter, avansert innhold (lyd, video, 3d, m.m.), bruk av tredjeparts datakilder (web services m.m.), sikkerhet i webapplikasjoner, komponentbasert webutvikling. grunnleggende kunnskaper i HTmL, CSS og programmering. VURdeRIngSFORm: Karakteren settes på grunnlag av større øving/case (40 %) og flervalgseksamen på nett (60 %). netteksamen varer i 1 t. Begge deler må være bestått. Klageadgang i dette faget gjelder hver enkelt vurderingsdel. 6 av 10 ordinære øvinger er obligatorisk og må være godkjent for å gå opp til eksamen. Øyvind Hallsteinsen Windows server for systemansvarlige LO475D LÆRemåL: Faget skal gi praktisk undervisning i drift av nettverk basert på Windows 2003/2008 Server. etter fullført fag skal studentene være i stand til å installere og ha driftsansvar i et Windows 2003/2008-nettverk. InnHOLd: Installasjon av tjenermaskin og tilkobling av arbeidsstasjoner med Windows XP/Vista. Brukeradministrasjon og hvordan sikkerheten i Windows 2003/2008 nettverk settes opp med bruk av Active directory, dns, deling, ntfs, grupper, domener og group Policy. Oppsett av profiler, loginscript for brukere, utskriftmiljøet, distribusjon av OS og programvare, fjerndrifting og virtualisering (server 2008). XML teknologi LN516D LÆRemåL: Lære å lage og bruke XmL-teknologi til oppbevaring, framvisning og utveksling av data. Lære skillet mellom data (innhold), struktur (skjema) og presentasjon. Lære noen praktiske eksempler på anvendelse av XmL. InnHOLd: Hva er XmL og nytteverdien av denne teknologien. Vise XmL i nettlesere. Lagre data, endre data, hente ut data i XmL. Validering av XmL (bruk av skjema). eksempler på praktisk bruk av XmL inkludert SVg. Bruk av dtd, XmLskjema, XSLT, dom, XQuery (for å hente ut data). Kunnskaper i HTmL tilsvarende faget Ln372d Publisering på Internett. grunnleggende kunnskaper i programmering en fordel. VURdeRIngSFORm: 3 timers individuell skriftlig hjemmeeksamen med egen PC og Internetttilgang. Større og mindre øvinger tilsvarende 12 øvinger, hvor 8 må være godkjent før endelig karakter settes. Tore mallaug Økonomisk Styring og regnskap LN066D LÆRemåL: etter gjennomført fag skal deltakerne ha forståelse for viktigheten av økonomistyring i en virksomhet. deltakeren vil få kjennskap til de viktigste begrepene innenfor fagområdet økonomi, samt grunnleggende forståelse og føring av regnskap. InnHOLd: Viktigheten av økonomistyring. Bedriftsetablering, sammenhengen mellom resultat og balanse, regnskapsføring, bilagsbehandling, lønn, regnskap og rapportering, verdivurdering, kostnads- og inntektsanalyse, investeringer. Ingen VURdeRIngSFORm: Skriftlig eksamen, 3 timer. Obligatorisk øvingsarbeider, 8 av 12 øvinger må være godkjent for å gå opp til eksamen. Tor Atle Hjeltnes H Ø g S K O L e F A g I I T P å I n T e R n e T T god kjennskap til Windows XP/Vista eller god generell kunnskap om andre operativsystemer. VURdeRIngSFORm: 3 timers skriftlig eksamen. Obligatoriske øvinger, 8 av 12 må være godkjent for å ta eksamen. Jostein Lund PRISeR: 830,- pr. studiepoeng (standard) e-post: itfag@hist.no PåmeLdIng: itfag.hist.no PåmeLdIngSFRIST: Høst 25. august, Vår 25. januar OPPSTARTSdATO: Høst 30. august, Vår 31. januar Betalingsfrister: 1. september og 1. februar. meld deg derfor på i god tid. generell studiekompetanse kreves for å få studiepoeng. Se side

16 H Ø g S K O L e F A g I I T P å I n T e R n e T T Praktisk informasjon Påmelding til fag du kan melde deg på fagene via vårt web-baserte påmeldingssystem på itfag.hist.no. etter valg av fag blir du sendt videre til en webside der du må registrere deg med navn, adresse, e-post etc. deretter får du tilsendt et e-brev med anvisning for å aktivere din bruker. Husk å fullføre fagpåmeldingen etter aktivering. Betaling Betaling av fag skjer ved å velge netthandelsløsning med bank- eller kredittkort eller vanlig papirfaktura (+ kr 30,- i fakturagebyr). Betaling med kredittkort gir via kortselskapet 4-6 ukers betalingsutsettelse. Når betalingen er registrert vil du få tilgang til lærestoffet og veiledertjenesten til faget. Priser Standardprisen for enkeltfagene er kr 830,- per studiepoeng. de aller fleste fagene er på 6 studiepoeng (sp) og har dermed en pris på kr 4980,-. Prisen gjelder for studieåret 2011/2012. Lærebøker og programvare eventuelle lærebøker, programvare etc. kommer i tillegg. dersom lærebok ikke brukes finner du alt lærestoffet som nedlastbare filer på fagets nettsted. mange av fagene bruker fri programvare tilgjengelig via Internett. Semesteravgift I tillegg til kursavgift kommer semesteravgift. denne betales per semester og går i sin helhet til Studentsamskipnaden. dersom du allerede har betalt semesteravgift til annen samskipnad i landet, trenger du ikke betale en gang til. Send da inn kvittering på innbetalingen til oss. Semesteravgiften for studieåret 2011/2012 er kr 430,-. Avgift til eksamensskoler Fjernundervisningen er basert på at du slipper å reise til oss i Trondheim for å avlegge eksamen. du kan avlegge eksamen på hjemstedet ditt dersom du tar kontakt med en lokal skole og og selv ordner avtale om å avlegge eksamen der. Les mer om godkjente eksamensskoler på itfag.hist.no. norske ambassader/konsulat godkjennes for studenter som bor i utlandet. eksamensskolen vil beregne seg en avgift for dette arbeidet. Hva koster det å studere hos oss? det antas at du allerede har tilgang til PC og Internett via jobb eller hjemmefra. Kursavgift er kr 830,- per sp Semesteravgift må betales dersom du tar minst 15 sp per semester eller dersom du melder deg opp til vurdering/eksamen i inneværende semester. Semesteravgiften går i sin helhet til Studentsamskipnaden. eksamen kan avlegges lokalt eller hos en godkjent eksamensskole. du påregne en avgift til eksamensskole for leie av lokale og eksamensvakt. Institusjoner/bedrifter som ønsker spesielle opplegg for større grupper av studenter, bes ta kontakt for nærmere drøfting av opplegg og for tilbud på pakkepris. Hvordan foregår opplæringen? Læringen foregår i et virtuelt, nettbasert læringsrom i it s learning (læringsplattformen ved HiST). Her finner du lærestoff av høy faglig kvalitet - på norsk. Vi har for tiden stort fokus på videobasert lærestoff og studentaktive læringsformer. det gis gode, personlige tilbakemeldinger på dine innleverte øvinger. en del fag har lærerike prosjektoppgaver som skal løses underveis. Vi legger opp til lav terskel for kontakt med faglærer og medstudenter, hvor for eksempel diskusjonsforum brukes til spørsmål, svar og erfaringsutveksling. I tillegg kommer uformelle flervalgstester, spørreundersøkelser og liknende for å øke læringsutbyttet. Hvis annet ikke er oppgitt, er det ingen formelle krav for å begynne å studere et fag hos oss. For å få gå opp til eksamen, og dermed få studiepoeng, må du ha dokumentert generell studiekompetanse eller realkompetanse. generell studiekompetanse oppnår du ved å bestå enten eksamen artium, økonomisk gymnas, 3-årig videregående skole på allmennfaglig studieretning eller handel og kontor. 3-årig videregående opplæring etter Reform 94 godkjennes når krav til fag er oppfylt i henhold til gjeldende forskrift. det er flere måter å få generelle studiekompetanse på. mer detaljert informasjon finner du på itfag.hist.no. Hvis du ikke fyller de tradisjonelle kravene til generell studiekompetanse, kan du be om å bli vurdert til å ha realkompetanse. Studenter med generell studiekompetanse som ønsker Bachelorgrad i informatikk må i tillegg ha matematikkunnskaper tilsvarende R1 eller S1+S2 (2mX/2mY/3mZ). Dokumentasjon av studiekompetanse All dokumentasjon i forbindelse med generell studiekompetanse eller realkompetanse må sendes inn ved påmelding til fag. Som dokumentasjon må du legge ved attesterte kopier av vitnemål fra din utdanning (se over) og evt. immatrikuleringsbevis fra norsk universitet eller vitnemål fra høgskole. dersom du ønsker å søke om vurdering av din studiekompetanse, ber vi deg vedlegge attesterte kopier av alle dine vitnemål fra utdanning og evt. attester for praksis/yrkeserfaring. dersom du har skiftet navn og noen eller alle dine vitnemål/attester viser annet navn enn det du har i dag, må dokumentasjon på navneendringen vedlegges (eks. navnebevilgning, vigselsattest o.l.). Hva trenger du av utstyr og programvare? "grunnutstyret" er en vanlig PC av hjemmetypen med et helt vanlig Internettabonnement. de aller fleste fagene greier seg med den programvaren som finnes på PC-en inkludert ms Office. I noen fag kommer det utgifter til spesialprogramvare i tillegg. I noen tilfeller må dette kjøpes i butikk, i andre tilfeller finnes det tilgjengelig på Internett som såkalt åpen programvare som kan lastes ned uten kostnader. mer informasjon om dette finner du på fagets nettside. Påmelding: itfag.hist.no Fag kjøres kun dersom det er tilstrekkelig antall påmeldte til faget. PRISeR: 830,- pr. studiepoeng (standard) e-post: itfag@hist.no PåmeLdIng: itfag.hist.no PåmeLdIngSFRIST: Høst 25. august, Vår 25. januar OPPSTARTSdATO: Høst 30. august, Vår 31. januar Betalingsfrister: 1. september og 1. februar. meld deg derfor på i god tid. generell studiekompetanse kreves for å få studiepoeng. Se side

17 Offentlig finansierte STUdIeR Les mer på side 18, 19, 20 og 21 / søknadsfrist 15. april

18 H Ø g S K O L e S T U d I U m I I T P å I n T e R n e T T Informasjonsbehandling STUdIeT FORegåR VIA InTeRneTT - TA eksamen der du BOR Bedrifter har et stadig større behov for å håndtere store mengder informasjon, tilrettelegge for god informasjonsflyt og ta i bruk og tilpasse tidsriktige datasystemer. I dette studiet lærer du både å forstå og utvikle nettbaserte løsninger som kommuniserer med databaser og andre datasystemer. Datasikkerhet er et gjennomgående og viktig tema. Hele studiet er nettbasert. Faglig innhold gjennom dette studiet blir du spesialist på å tilrettelegge, distribuere og vedlikeholde en organisasjons elektroniske informasjon. du lærer å utvikle web-baserte løsninger som kommuniserer med databaser og andre datasystemer, og man lærer mye om datasikkerhet i forbindelse med Internett og intranett. Studiet går i sin helhet som fjernundervisning via Internett. du bruker eget datautstyr og får undervisning og lærestoff over Internett. Kommunikasjon med lærer og mellom studenter skjer på nettet. du kan bo hvor som helst under studiet, bare du har tilgang til nettet. Studentene på dette studiet møter aldri i skolens lokaler. Studiet passer derfor best for studenter som har et etablert sosialt nettverk, og som av en eller annen grunn er bundet til hjemstedet. Studiet er praktisk rettet. Første år får du grunnleggende datafag som danner basis for de mer praktiske fagene som kommer i øvrige år. Andre år lærer du mye om hva slags informasjon som finnes i en organisasjon, og hvordan denne informasjonen organiseres, vedlikeholdes og gjøres tilgjengelig for de rette brukergrupper med hjelp av moderne Internett- og intranettløsninger. Tredje året lærer du å utvikle avanserte web-baserte dataløsninger. I tillegg får du en grundig innføring i andre fagområder som blir viktige i arbeidslivet; så som bedriftsøkonomi, organisasjon og administrasjon, markedsorientert produktutvikling og entreprenørskap. Jobbmuligheter I dag utføres informasjonsoppgaver ofte av personer med spesialkompetanse innen forskjellige fagområder: dataingeniøren tar seg av tekniske oppgaver. Salgssjefen har ansvaret for markedsføring og salg, også på "nettet". Sekretæren har ansvaret for arkivering og gjenfinning av informasjon. Spesialister i informasjonsbehandling er brobyggere mellom disse tre yrkesgruppene. de skal kunne inneha ansvarsområder som gjerne betegnes som webdesigner, internettansvarlig, informasjonsmedarbeider eller webredaktør i store og små virksomheter. Også i prosjektsammenheng er det viktig med både en faglig bredde og praktiske ferdigheter. Utenlandsopphold gjennom samarbeidsavtaler med universiteter og høgskoler i europa og USA er det mulig å ta deler av studiet i utlandet. Studere videre Alle utdanninger ved avdelingen kan brukes i videre studier ved norske og utenlandske universiteter, der de også kan inngå mastergrader. Hvis du ønsker å studere videre på HiST kan du også ta en master I LedeLSe AV TeKnOLOgI ved TØH. Fag som inngår i studiene: (Opplistet alfabetisk, uavhengig av anbefalt rekkefølge) Første år * IT Introduksjon (Ln307d) * Programmering i Visual Basic.neT (Ln116d) * databaser (Ln323d) * Publisering på Internett (Ln372d) * Prosjektrettet systemarbeid (Ln314d) * Operativsystemer med Linux (Ln249d) * datakommunikasjon (Ln231d) * Programmering i Java (LO171d) * drift av lokalnettverk (LV460d) * Prosjekt, Informatikk (Pn718d) Andre år * Praktisk Linux (Ln247d) * Webteknikker (Ln375d) * Webdesign (Ln513d) * Internett og sikkerhet (Ln252d) * Lokale informasjonstjenester (Ln464d) * Kontorautomasjon (Ln361d) * Linux systemdrift (Ln476d) * ITIL-beste praksis for drift av IT-systemer (Ln780d) * markedsorientert produktutvikling (Ln502d) * Økonomisk styring og regnskap (Ln066d) Tredje år * Sosiale medier (Ln203d) eller microsoft Sharepoint (Ln205d) * Webprogrammering i ASP.net (LV199d) eller * Webprogrammering i PHP (LV197d) * XmL teknologi (Ln516d) * multimediaproduksjon med Flash (Ln340d) * Informasjonssikkerhetsstyring (Ln471d) * Ajax (Ln393d) * entreprenørskap (Ln503d) Bacheloroppgave i Informasjonsbehandling (BO820d)/ * Stort IT-prosjekt i informasjonsbehandling Bn820d *Disse fagene kan også kjøpes som enkeltfag på Internett. generell studiekompetanse + R1 eller S1+S2 Studiepoeng: 180 Nettadresse: BACHELOR 3 år / søknadsfrist 15. april Studieleder: Svend.Horgen@hist.no - Tlf:

19 data - ingeniørfag Faglig innhold Studiet er konsentrert rundt system- og programutvikling. det vil si at du lærer å lage god og funksjonell programvare. Hovedvekten i studieplanen ligger derfor på - å designe systemene, det vil si å utforme systemene slik vbrukerne vil ha dem - å lage systemene, det vil si å programmere dem med tilpasninger til f.eks. Internett og mobiltelefoner Viktige støttefag er prosjektstyring, økonomi, datamaskinens oppbygging og virkemåte, operativsystemer og datakommunikasjon samt fysikk og matematikk tilpasset datafaget. Studiet er praktisk rettet, og det undervises lite teori som ikke straks omsettes i praktisk problemløsning ved datamaskinen. Siste året velger du mellom to studieretninger: - Systemutvikling, med fokus på utviklingsmetoder for store og komplekse programvaresystemer - Nettverksarkitektur og -design, med fokus på utforming av effektive nettverksløsninger og utvikling av spesiallaget programvare for nettverk NB! Tilbudet av studieretninger kan variere over tid, blant annet avhengig av antall interesserte studenter. Under hele studiet vil du, forutsatt at du følger full studieprogresjon, kunne ta ekstra datafag innen emner av spesiell interesse. Siste året er det dessuten satt av tid til slike valgfag. du kan velge mellom nærmere 40 ulike fag. Jobbmuligheter datautdanningene ved HiST er godt ansett hos arbeidsgivere over hele landet. med en bachelorgrad i ingeniørfag får du et solid faglig grunnlag som gjør deg skikket til et bredt spekter av jobber, f.eks. systemutvikler, programmerer, systemansvarlig, datakonsulent og, etter hvert, prosjektleder. Utenlandsopphold Flere av våre studenter tar deler av studiet ved samarbeidende universiteter i USA, Australia, Canada eller europa. Vi følger opp disse studentene både faglig og personlig via Internett. 3-åRIg BACHeLOR I IngenIØRFAg Informatikk er læren om utvikling og bruk av datasystemer. Utdanning innen informatikk omfatter alt frautvikling av datasystemer og programmering, til innhenting, tilrettelegging og bearbeiding informasjon ved hjelp av datateknologi. HiST gir bred bakgrunn både for deg som vil lage ny programvare, utvikle sikre nettløsninger eller drifte datasystemer. Studiet i utvikling av datasystemer er praktisk rettet. I løpet av studietiden gjennomfører du flere prosjekter der du sammen med andre lager morsom og nyttig programvare. Det siste året gjennomføres ofte prosjektene i samarbeid med næringslivet. Videre studier Alle utdanninger ved avdelingen kan brukes i videre studier ved norske og utenlandske universiteter, der de også kan inngå mastergrader. For mange er master i teknologi ved ntnu av størst interesse. Hvis du ønsker å studere videre på HiST kan du ta master i ledelse av Teknologi ved TØH. Les mer: Fag som inngår i studiene: (Opplistet alfabetisk, uavhengig av anbefalt rekkefølge) Første år datateknikk med fysikk LO244d Fysikk go250d Lineær algebra med grafiske anvendelser LO509d matematikk LC100d * Operativsystemer LC249d (ekv. med Ln249d Op.sys. med Linux) * Programmering i Java LO171d Programmeringsprosjekt PO100d Prosjektteknikk PO701d * Videregående programmering LO191d Andre år * datakommunikasjon Ln231d datamodellering og databaser LC238d Algoritmer og datastrukturer LO117d diskret matematikk LC119d etikk, prosjektstyring og kommunikasjon LC200d Kjemi og miljølære go061d Statistikk gc040d Systemering med prosjekt LC237d (alt. Systemering og Internasjonalt emne) * Web-applikasjoner med JSP og JSF Ln349d Tredje år - studieretning Systemutvikling Bacheloroppgave dataingeniør BO802d Programvareutvikling SO321d Systemutviklingsprosjekt S0200d * Valgfag, i hovedsak fra denne katalogen Vitenskap i praksis SO322d * Økonomisk styring og regnskap Ln066d Valgbart studieretningsfag: 3d-programmering med OpengL og Java LV381d * Applikasjonsutvikling på.net-plattformen Ln348d * Avanserte databaser LO326d * Javaee og distribuerte systemer Ln346d * Applikasjonsutvikling for Android Ln350d Tredje år - studieretning Nettverksarkitektur og -design Bacheloroppgave dataingeniør BO802d nettverkssikkerhet Ln479d * * nettverksteknologi Sn481d RmI med prosjekt i distribuerte systemer SO484d (alt. Javaee med prosjekt i distribuerte systemer LC346d) * Valgfag, i hovedsak fra denne katalogen Vitenskap i praksis SO322d *Disse fagene kan også kjøpes som enkeltfag på Internett. H Ø g S K O L e S T U d I U m I I T P å I n T e R n e T T BACHeLOR I INGENIØRFAG generell studiekompetanse + R1+R2+FYS1 Studiepoeng: 180 Nettadresse: BACHELOR 3 år / søknadsfrist 15. april Studieleder: else.lervik@hist.no - Tlf:

20 H Ø g S K O L e S T U d I U m I I T P å I n T e R n e T T data - drift av datasystemer Fag og arbeidsformer Studiet er praktisk rettet. Første år får du grunnleggende datafag som danner basis for de mer spesialiserte fagene som kommer senere. Andre og tredje år er praktisk rettet, med mye arbeid i laboratoriet. Andre år lærer du å bygge opp og drifte et moderne datanettverk, både fysiske og virtuelle. I tredje årskurs lærer du enda mer om drift og vedlikehold. da lærer du om drift av forretningskritiske datasystemer, om fjerndrifting og ikke minst mye om datasikkerhet, og scripting av servere via Powershell. I tillegg får du en grundig innføring i andre fagområder som blir viktige i arbeidslivet; så som bedriftsøkonomi, organisasjon og administrasjon, markedsorientert produktutvikling, entreprenørskap og IT, miljø og samfunn. etter utdanningen kan du planlegge og drifte både generelle og spesialiserte datanettverksløsninger. dette kan for eksempel være nettverk for krevende e-handels- og forretningsløsninger, basert på distribuerte systemer. du skal kunne gå inn og fungere som ressursperson innen informasjonssikkerhet, og du skal kunne planlegge og implementere nye sikkerhetsløsninger. du skal kunne planlegge og drifte nye tjenestetilbud, for eksempel for utveksling av data internt i en organisasjon og eksternt mellom organisasjoner, og du kan bygge opp databaser med informasjon fra e-post eller Internett og bygge opp og drifte relasjonsdatabaser. du skal forstå samspillet mellom teknologi og organisasjon og ha en reflektert holdning til innføring, drift og bruk av IKT-systemer, og kunne kommunisere effektivt både med bedriftens ledelse og med eksperter på enkeltområder innen organisasjonens virksomhet. Jobbmuligheter Spesialister i drift og vedlikehold av datasystemer går til et bredt spekter av jobber. et typisk eksempel er systemansvarlige i små og mellomstore bedrifter. Jobben består i å installere ny programvare og maskinvare, konfigurere nettverksystemet for størst mulig effektivitet, ivareta sikkerheten til systemet, sørge for at det jevnlig tas sikkerhetskopier, lære opp brukerne av systemet, delta i prosesser angående inn 3-åRIg BACHeLOR I InFORmATIKK Vi bruker data som aldri før. På alle felter, i større og større grad, og på helt nye måter. Data er en av de mest forretningskritiske faktorer bedrifter og organisasjoner må ha orden på. Bryter datasystemene sammen, kan det bety bortfall av salg i hele perioden systemet ikke virker. Mange mennesker kan bli sittende uvirksomme. Sånt koster. Bruk av data har ikke avtatt. Ikke det aller minste. Tvert imot. Det er og vil være behov for mange som er flinke på teknisk drift og vedlikehold av nettverk og på moderne informasjonssystemer. Det er en Fag som inngår i studiene: (Opplistet alfabetisk, uavhengig av anbefalt rekkefølge) Første år * databaser Ln323d * datakommunikasjon Ln231d * drift av lokalnettverk LV460d * IT introduksjon Ln307d * Operativsystemer med Linux Ln249d * Programmering i Java LO171d * Programmering i Visual Basic Ln116d * Prosjekt Pn718d * Prosjektrettet systemarbeid Ln314d * Publisering på Internett Ln372d Andre år - Drift av datasystemer * datamaskinteknikk Ln216d * Linux systemdrift Ln476d * markedsorientert produktutvikling Ln502d * nettverksteknologi Sn481d * drift av virtuelle nett og backup Ln400d * Praktisk Linux Ln247d * Virtuelle tjenere Ln477d * Systemforvaltning Ln453d * Windows server for systemansvarlige LO475d * Økonomisk styring Ln066d * * * * * * * * Tredje år - Drift av datasystemer datasikkerhet Ln472d entreprenørskap Ln503d Bacheloroppgave i drift av datasystemer BO810d/ Stort IT-prosjekt i drift av datasystemer Bn810d Informasjonssikkerhetsstyring Ln471d drift av ms exchange og ms SQL Server Ln473d nettverkssikkerhet Ln479d IT, miljø og samfunn Ln331d Powershell i praktisk scripting Ln200d *Disse fagene kan også kjøpes som enkeltfag på Internett. kjøp av nytt utstyr og valg av nye investeringer, kommunisere med ledelsen og andre deler av organisasjonen om alt som har med informasjonsteknologi å gjøre, etc. Utenlandsopphold gjennom samarbeidsavtaler med universiteter og høgskoler i europa og USA kan du ta deler av studiet i utlandet. Studere videre Alle utdanninger ved avdelingen kan brukes i videre studier ved norske og utenlandske universiteter, der de også kan inngå mastergrader. Hvis du ønsker å studere videre på HiST kan du også ta en master I LedeLSe AV TeKnOLOgI ved TØH. generell studiekompetanse + R1 eller S1+S2 Studiepoeng: 180 Nettadresse: BACHELOR 3 år / søknadsfrist 15. april Studieleder: Kjell.T.Hansen@hist.no - Tlf:

Studieplaner m/eksamensdatoer 2011/2012

Studieplaner m/eksamensdatoer 2011/2012 Mat./stat. Fysikk Kjemi/miljø Samf. fag Studieplaner m/eksamensdatoer 2011/2012 1. ingeniør data Klasser: HING2011HA Studium: Bachelor/dataingeniør avsluttende 2011/2012 2012/2013 2013/2014 eksamen Emnenr.

Detaljer

//Høgskolefag i IT på internett

//Høgskolefag i IT på internett //Høgskolefag i IT på internett Studer hjemmefra og ta eksamen der du bor Studieåret 2010-2011 Les mer om fagene og meld deg på itfag.hist.no NYHETER! Applikasjonsutvikling for mobile enheter Enterprise

Detaljer

HiST - AITeL - Eksamensplan

HiST - AITeL - Eksamensplan HiST - AITeL - Eksamensplan 2009-2010 Nr Høst Vår Fag 1ING 2ING 3ING 1BADR 1BADR FU 2BADR 2BADR FU 3BADR 3BADR FU 1BAINFO 2BAINFO 3BAINFO 1ITstøttet 2ITstøttet 3ITstøttet FU Utsatt eks Tegnforklaring:?

Detaljer

Studieplaner m/eksamensdatoer 2009/2010

Studieplaner m/eksamensdatoer 2009/2010 Studieplaner m/eksamensdatoer 2009/2010 1. ingeniør data Klasser: HING2009HA Studium: Bachelor/dataingeniør Eksamens 2009/2010 2010/2011 2011/2012 Mat./stat. Fysikk Kjemi/miljø Samf. fag Emnenr. Emne dato

Detaljer

IT-kompetanse gjør livet lettere LIVET. 65 høgskolefag i IT på Internett. itfag.hist.no LÆRE FOR. Høgskolestudier på campus og på nett

IT-kompetanse gjør livet lettere LIVET. 65 høgskolefag i IT på Internett. itfag.hist.no LÆRE FOR. Høgskolestudier på campus og på nett STUDIEKATALOG 2008-2009 65 høgskolefag i IT på Internett Høgskolestudier på campus og på nett LÆRE FOR LIVET ENKELTFAG ETTER- OG VIDEREUTDANNING BACHELORSTUDIER MASTERSTUDIUM SERTIFISERING IT-kompetanse

Detaljer

HiST - AITeL - Eksamensplan 2015-2016

HiST - AITeL - Eksamensplan 2015-2016 HiST - AITeL - Eksamensplan 2015-2016 Nr Høst Vår Fag 1ING 2ING 3ING 1BABED 2BABED 3BABED 1BADR 1BADR FU 2BADR 2BADR FU 3BADR 3BADR FU 1INFO 2INFO 3INFO 1MASTER 2MASTER FU Utsatt eks Tegnforklaring:? -

Detaljer

2. Beskrivelse av mulige prosjektoppgaver

2. Beskrivelse av mulige prosjektoppgaver Avanserte databaser (øving 9, 10, 11 & 12) Tore Mallaug 25.01.2008 Opphavsrett:Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO326D Avanserte Databaser INNLEVERINGSFRISTER (Obligatorisk

Detaljer

IT-kompetanse gjør livet lettere. itfag.hist.no. 70 høgskolefag i IT på Internett Høgskolestudier på campus og som fjernundervisning LÆRE FOR LIVET

IT-kompetanse gjør livet lettere. itfag.hist.no. 70 høgskolefag i IT på Internett Høgskolestudier på campus og som fjernundervisning LÆRE FOR LIVET STUDIEKATALOG 2006-2007 70 høgskolefag i IT på Internett Høgskolestudier på campus og som fjernundervisning LÆRE FOR LIVET IT-kompetanse gjør livet lettere ENKELTFAG ETTER- OG VIDEREUTDANNING BACHELORSTUDIER

Detaljer

1. Leksjon 01: Introduksjon til faget Prosjektrettet systemarbeid

1. Leksjon 01: Introduksjon til faget Prosjektrettet systemarbeid Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Leksjon 01: Introduksjon til faget Prosjektrettet systemarbeid Greta Hjertø og Tore Berg Hansen 30.08.2005 Revidert av Kjell Toft Hansen

Detaljer

Edulab Lab som skytjeneste for underviser, student og IT-avdeling

Edulab Lab som skytjeneste for underviser, student og IT-avdeling Edulab Lab som skytjeneste for underviser, student og IT-avdeling Kunnskap for en bedre verden Stein Meisingseth - Jostein Lund mai 2017 Stein Meisingseth Universitetslektor Jostein Lund Universitetslektor

Detaljer

1. Intro om System Center

1. Intro om System Center Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Intro om System Center Stein Meisingseth 16.09.2014 Lærestoffet er utviklet for faget IDRI2001 Drift av datasystemer 1. Intro om System Center

Detaljer

STUDIEPLAN FOR Informatikk Drift av datasystemer

STUDIEPLAN FOR Informatikk Drift av datasystemer STUDIEPLAN FOR Informatikk Drift av datasystemer Bachelor i Informatikk Drift av datasystemer 180 studiepoeng (ECTS) Opprettelse og fagplan godkjent av høgskolestyret ved HiST, 12.11.2003 Innledning Datasystem

Detaljer

Læremål: Innføring i bruk av AJAX og øve praktisk programmering av tidsriktige webapplikasjoner.

Læremål: Innføring i bruk av AJAX og øve praktisk programmering av tidsriktige webapplikasjoner. Emnebeskrivelser Høgskolen i Sør-Trøndelag, AITeL. Studieåret 2009-2010 LV381D 3D-programmering med OpenGL og Java, 6 sp Engelsk tittel: Computer Graphics. Innleveringer: Obligatorisk øvingsarbeid, 6 øvinger.

Detaljer

IKT og læring 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11

IKT og læring 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11 Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan IKT og læring 1 Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert og benytter universitets digitale

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Tips og triks i it s learning

Tips og triks i it s learning Tips og triks i it s learning Svend Andreas Horgen høgskolelektor studieleder http://itfag.hist.no nettbasert e-læring FoU itfag Høgskolen i Sør-Trøndelag kurs foredrag stiftelsen TISIP sosiale medier

Detaljer

Digital økonomi og organisasjon

Digital økonomi og organisasjon NO EN Digital økonomi og organisasjon Den økende graden av digitalisering i offentlige sektor og privat næringsliv gjør det nødvendig med større forståelse for, og kunnskap om, informasjonsteknologi og

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Programmering

Studieplan - KOMPiS Programmering Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Programmering Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering

Detaljer

Studieplan - KOMPiS Programmering

Studieplan - KOMPiS Programmering Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Programmering Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår IE-IDI 2018/2019 Varighet, omfang og nivå 6-3-Omfang (år): 6-2-Organisering: deltidsstudium

Detaljer

1. Intro om SharePoint 2013

1. Intro om SharePoint 2013 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Intro om SharePoint 2013 Stein Meisingseth 09.08.2013 Lærestoffet er utviklet for faget LO205D Microsoft SharePoint 1. Intro om SharePoint

Detaljer

Læringsutbyttebeskrivelse, Fredrikstad FagAkademi

Læringsutbyttebeskrivelse, Fredrikstad FagAkademi Navn på utdanningen Nettverksadministrator med design Navn på emnet Windows klient/skybasert klient programvare Nivå 5,1 Kandidaten har kunnskap om bruk og oppsett av gjeldende Windows operativsystem.

Detaljer

INF130 Databehandling og analyse

INF130 Databehandling og analyse 28.01.15 INF130 Databehandling og analyse Introduksjon Knut Kvaal 28.01.15 1.1 Administrasjon Gruppearbeid og øvinger Du skal registere deg for gruppe etc https://docs.google.com/spreadsheets/d/1n4vqedksrkflh6273wk5zqd852me_mtshunh6dfzzma/edit?usp=sharing

Detaljer

InfoRed Publisering. - produktbeskrivelse. TalkPool WebServices Postboks Åneby

InfoRed Publisering. - produktbeskrivelse.  TalkPool WebServices Postboks Åneby InfoRed Publisering - produktbeskrivelse www.talkpool.no TalkPool WebServices Postboks 90 1484 Åneby InfoRed Produktbeskrivelse 2 Sammendrag InfoRed Publisering er produktet for å administrere en hel informasjonstjeneste,

Detaljer

Dette er en utdanning i henhold til Rammeplan for ingeniørutdanning av 01.12.05.

Dette er en utdanning i henhold til Rammeplan for ingeniørutdanning av 01.12.05. 1 av 8 Fagplan Bachelor i ingeniørfag Data Studieretning Nettverksarkitektur og design Studieretning Systemutvikling Dette er en utdanning i henhold til Rammeplan for ingeniørutdanning av 01.12.05. Mål

Detaljer

Studiested Nettbasert Søknadsfrist

Studiested Nettbasert Søknadsfrist Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN IKT og læring 1 IKT og læring 1 skal være med på å øke den formelle og reelle digitale kompetanse innen

Detaljer

Søknadsfrist

Søknadsfrist NO EN Informasjonssystemer IKT er et variert fagfelt med jobbmuligheter innen mange ulike bransjer. Samfunnets bruk av datasystemer blir stadig mer kompleks og det er et stort behov for kompetanse innen

Detaljer

STUDIEPLAN FOR Informatikk Drift av datasystemer

STUDIEPLAN FOR Informatikk Drift av datasystemer STUDIEPLAN FOR Informatikk Drift av datasystemer Bachelor i Informatikk Drift av datasystemer 180 studiepoeng (ECTS) Opprettelse og fagplan godkjent av høgskolestyret ved HiST, 12.11.2003 Innledning Datasystem

Detaljer

Kravspesifikasjon. Leserveiledning Kravspesifikasjonen består av følgende deler: Presentasjon Om bedriften

Kravspesifikasjon. Leserveiledning Kravspesifikasjonen består av følgende deler: Presentasjon Om bedriften Kravspesifikasjon Presentasjon Hovedprosjektet gjennomføres ved Høgskolen i Oslo, avdelingen for ingeniørutdanning. Målet med oppgaven er å utvikle en online webshop for bestilling av postkasser. Dette

Detaljer

Erfaring med praktisk bruk av offentlig IaaS i undervisning ved NTNU

Erfaring med praktisk bruk av offentlig IaaS i undervisning ved NTNU Erfaring med praktisk bruk av offentlig IaaS i undervisning ved NTNU Stein Meisingseth, Jostein Lund Anvendt Informasjonsteknologi (AIT) Institutt for datateknologi og informatikk (IDI) Bakgrunn Skyløsninger

Detaljer

Web fundamentals. Web design. Frontend vs. Backend 17.01.2008. Webdesign 17. januar 2008 3. Monica Strand

Web fundamentals. Web design. Frontend vs. Backend 17.01.2008. Webdesign 17. januar 2008 3. Monica Strand Web fundamentals Webdesign 17. januar 2008 Monica Strand Webdesign 17. januar 2008 1 Web design Fagområdet Web design inneholder flere disipliner Grafisk design Informasjonsdesign Brukergrensesnittdesign

Detaljer

Studieplan 2006/2007

Studieplan 2006/2007 Studieplan 2006/2007 Årsstudium i informasjonsbehandling Beskrivelse Dette studietilbudet gir en solid innføring i primære emner innen informasjonsteknologi (IT). Studiested Varighet 1 år Forkunnskaper/opptakskrav

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Artist webside. Gruppe medlemmer Joakim Kartveit. Oppdragsgiver Tetriz Event & Management. Frode Mathiesen. Gry Anita Nilsen.

Artist webside. Gruppe medlemmer Joakim Kartveit. Oppdragsgiver Tetriz Event & Management. Frode Mathiesen. Gry Anita Nilsen. Artist webside Innhold Artist webside...1 Gruppe medlemmer...1 Oppdragsgiver...1 Kontaktperson...2 Veileder...2 Oppgaven...2 Muligheter...2 Sammendrag...2 Dagens situasjon...2 Mål og rammebetingelser...3

Detaljer

Stikkord: Java EE, EJB, JSF, JPA, SWT, klient/tjener, Glassfish server, Application Client.

Stikkord: Java EE, EJB, JSF, JPA, SWT, klient/tjener, Glassfish server, Application Client. Stikkord: Java EE, EJB, JSF, JPA, SWT, klient/tjener, Glassfish server, Application Client. Studenter: Magnus Skomsøy Bae, Marius Eggen, Magnus Krane Klasse: 3ING, Systemutvikling Produserer redaksjonelle

Detaljer

Forslag til ny læreplan for informatikk studieretningsfag

Forslag til ny læreplan for informatikk studieretningsfag Forslag til ny læreplan for informatikk studieretningsfag Jens Kaasbøll, undervisningsleder, Institutt for Informatikk Foredrag på Faglig-pedagogisk dag Universitetet i Oslo, 4. januar 2000 1 Behov for

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Dette er en utdanning i henhold til Rammeplan for ingeniørutdanning av 01.12.05.

Dette er en utdanning i henhold til Rammeplan for ingeniørutdanning av 01.12.05. 1 av 8 Fagplan Bachelor i ingeniørfag Data Studieretning Nettverksarkitektur og design Studieretning Systemutvikling Dette er en utdanning i henhold til Rammeplan for ingeniørutdanning av 01.12.05. Mål

Detaljer

som blanker skjermen (clear screen). Du får en oversikt over alle kommandoene ved å skrive,

som blanker skjermen (clear screen). Du får en oversikt over alle kommandoene ved å skrive, 1. Last ned og installer XAMPP. 2. Sjekk at alt fungerer. 3. MySQL. Vi begynner med databaseserveren, MySQL. Gå til DOS klarmelding eller ledetekst (finnes under tilbehør på startmenyen om du ikke som

Detaljer

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning

Detaljer

Introduksjon til programmering og programmeringsspråk

Introduksjon til programmering og programmeringsspråk Introduksjon til programmering og programmeringsspråk Henrik Lieng Høgskolen i Oslo og Akershus https://code.org/ Veldig høy-nivå programmering med Scratch End-user programming Overtone, Tidal, etc., bygger

Detaljer

Dokument 1 - Sammendrag

Dokument 1 - Sammendrag Dokument 1 - Sammendrag Automatnett - Nytt CMS-verktøy for Uno-X Automat Fakultet for teknologi, kunst og design Høgskolen i Oslo og Akershus, 2013 Innholdsfortegnelse Sammendrag 1 1. Innledning 1 2. Om

Detaljer

D E S I G N S K O L E N

D E S I G N S K O L E N D E S I G N S K O L E N Studieplan for Grafiskdesign med prosjektledelse. (et studie utviklet av IGM og Høyskolen i Gjøvik) 30 studiepoeng 3.1 versjon 18. mai 2004 Navn på studieplan Studiet som beskrives

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent

Detaljer

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX arkitektur SOLICARD ARX LCU oppkoblet via Internet Eksisterende nettverk SOLICARD ARX AC SOLICARD ARX

Detaljer

6105N Windows Server og datanett

6105N Windows Server og datanett Nettmøtet starter kl. 18:00 6105N Windows Server og datanett Informasjon om emnet Emneanvarlig: Jon Kvisli E-post: jon.kvisli@usn.no Tlf: 35 95 27 55 Litt om Jon: Hovedfag (cand.scient.) i informatikk

Detaljer

Generelt om operativsystemer

Generelt om operativsystemer Generelt om operativsystemer Hva er problemet? Styring av maskinvare og ressurser tilknyttet en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig Maskinvare, komponenter og programvare endres og forbedres

Detaljer

QPAWeb. Et webgrensesnitt for QPA

QPAWeb. Et webgrensesnitt for QPA QPAWeb Et webgrensesnitt for QPA Bachelorgruppe 34 Ole Gunnar Dybvik, student dataingeniør - systemutvikling Jon Severin Eivik Jakobsen, student dataingeniør - nettverksarkitektur og -design Eskild André

Detaljer

IKT og læring 1 - Digital dannelse

IKT og læring 1 - Digital dannelse 12/16/2015 2012 2013 IKT og læring 1 Digital dannelse Høgskolen i Nesna 2012-2013 IKT og læring 1 - Digital dannelse Meny Studieplan: Emnekode: ITL113 Emnetype: Vurdering Omfang: 7,5 stp Antall semester

Detaljer

6105N Windows Server og datanett

6105N Windows Server og datanett Nettmøtet starter kl. 18:00 6105N Windows Server og datanett Informasjon om emnet Emneanvarlig: Jon Kvisli E-post: jon.kvisli@usn.no Tlf: 35 95 27 55 Litt om Jon: Hovedfag (cand.scient.) i informatikk

Detaljer

Konsulent-ID: 1464. Mann Født 1979, Gift. Personlige egenskaper:

Konsulent-ID: 1464. Mann Født 1979, Gift. Personlige egenskaper: Konsulent-ID: 1464 Mann Født 1979, Gift Personlige egenskaper: Strukturert, ansvarsbevisst, inkluderende og samarbeidsorientert. Setter seg raskt inn i nye problemstillinger og blir fort kjent med nye

Detaljer

Presentasjon av bachelorprosjekt

Presentasjon av bachelorprosjekt Presentasjon av bachelorprosjekt Oppgave 008E: Utvikling av dynamisk nettsted med portefølje, showreel og nettbutikk, for profilering av multimediaselskap. Oppdragstaker: Morten Nyutstumo (BAIN) Veileder:

Detaljer

Søknadsfrist

Søknadsfrist NO EN Informasjonssystemer I årsstudiet i informasjonssystemer vil du lære om datamaskinens oppbygging, konfigurasjon og bruk av operativsystemer, hvordan datamaskinen kommuniserer med andre enheter over

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Bruk av Web 2.0 i undervisning

Bruk av Web 2.0 i undervisning Bruk av Web 2.0 i undervisning Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Programmering for trinn

Kompetanse for kvalitet: Programmering for trinn Studentsider Studieplan Kompetanse for kvalitet: Programmering for 5.- 10. trinn Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert og består av to emner; Programmering del 1: Introduksjon til programmering

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp { En selvstendig plattform som kan brukes til å formidle kurs på nett med dagsaktuell teknologi. Oppgave 5, av Fredrik Johnsen Oppgavestiller

Detaljer

Prosjektliste Steinar Mollgard Aasheim. Sist oppdatert: 03.10.2013 CV: http://www.aasheim.org/cv.pdf

Prosjektliste Steinar Mollgard Aasheim. Sist oppdatert: 03.10.2013 CV: http://www.aasheim.org/cv.pdf Prosjektliste Steinar Mollgard Aasheim Sist oppdatert: 03.10.2013 CV: http://www.aasheim.org/cv.pdf Teksnisk arkitekt for ny Nett-TV Prosjektbeskrivelse: Prosjektet lager en løsning for visning av video

Detaljer

IT-drift og administrasjon ved HitraMat AS. Hovedprosjekt 32E ved AITeL våren 2007

IT-drift og administrasjon ved HitraMat AS. Hovedprosjekt 32E ved AITeL våren 2007 IT-drift og administrasjon ved HitraMat AS Hovedprosjekt 32E ved AITeL våren 2007 Om HitraMat AS Landets største aktør innen krabbe 27 mottaksstasjoner, fra Møre til Salten 300 aktive fiskere 3.800 tonn

Detaljer

Tid for læring. Microsoft Office 2007 Windows Vista. e-læring bok

Tid for læring. Microsoft Office 2007 Windows Vista. e-læring bok Tid for læring Microsoft Office 2007 Windows Vista e-læring bok Microsoft Office 2007 Windows Vista e-læring bok Office 2007 er en ny generasjon kontorstøtte-verktøy med et helt nytt grensesnitt. Office

Detaljer

Introduksjon til programmering og programmeringsspråk. Henrik Lieng Høgskolen i Oslo og Akershus

Introduksjon til programmering og programmeringsspråk. Henrik Lieng Høgskolen i Oslo og Akershus Introduksjon til programmering og programmeringsspråk Henrik Lieng Høgskolen i Oslo og Akershus Kategorisering av programmeringsspråk? Deklarativ vs. imperativ Lav nivå vs. høy nivå Kompilert vs. tolket

Detaljer

Deltidsstudium i Publisering for web

Deltidsstudium i Publisering for web Institutt for informatikk og medieteknikk, Høgskolen i Gjøvik Studieplan Deltidsstudium i Publisering for web (Webproduksjon) 30 studiepoeng - 2-1. Innledning...4 1.1. Studiets varighet, omfang og nivå...4

Detaljer

Deltidsstudium i Publisering for web

Deltidsstudium i Publisering for web Institutt for informatikk og medieteknikk Høgskolen i Gjøvik Studieplan Generell informasjon...2 Mål for studiet...2 Oppbygging av studiet...3 Modul 1 GRUNNLEGGENDE NETTSIDEPRODUKSJON...4 Deltidsstudium

Detaljer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer

IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer IDRI3001 Bacheloroppgave i Drift av datasystemer Kjell Toft Hansen, 15.04.2015 Bachelor Informatikk Drift av datasystemer Sammendrag Her er noen studiespesifikke retningslinjer for veiledning og vurdering

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2009

Videreutdanning RFK Høsten 2009 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2009 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng. Modulene har alle

Detaljer

Aktivitetsplan - Adobe Pro kurs Infografikk høsten 2015

Aktivitetsplan - Adobe Pro kurs Infografikk høsten 2015 Aktivitetsplan - Adobe Pro kurs Infografikk høsten 2015 Hva er nytt i Adobe CC 2015 Adobe CC har mange flotte nyheter i InDesign, Illustrator og Photoshop. Vi vil guide deg gjennom nyhetene på en effektiv

Detaljer

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1 KRAVSPESIFIKASJON INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 2 1 Systembeskrivelse... 2 2 Mål for systemet... 3 3 Funksjonelle krav... 4 4 Ikke-funksjonelle krav... 5 5 Use-case diagram... 6 6 Rammekrav...

Detaljer

Generelt om operativsystemer

Generelt om operativsystemer Generelt om operativsystemer Operativsystemet: Hva og hvorfor Styring av prosessorer (CPU), elektronikk, nettverk og andre ressurser i en datamaskin er komplisert, detaljert og vanskelig. Maskinvare og

Detaljer

Dette er en utdanning i henhold til Rammeplan for ingeniørutdanning av 01.12.05.

Dette er en utdanning i henhold til Rammeplan for ingeniørutdanning av 01.12.05. 1 av 8 Fagplan Bachelor i ingeniørfag Data Studieretning Nettverksarkitektur og design Studieretning Systemutvikling Dette er en utdanning i henhold til Rammeplan for ingeniørutdanning av 01.12.05. Mål

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Aktivitetsplan - Adobe Pro kurs Infografikk våren 2015

Aktivitetsplan - Adobe Pro kurs Infografikk våren 2015 Aktivitetsplan - Adobe Pro kurs Infografikk våren 2015 Hva er nytt i Adobe CC2014 Adobe CC har mange flotte nyheter i InDesign, Illustrator og Photoshop. Vi vil guide deg gjennom nyhetene på en effektiv

Detaljer

Bruk av wiki studenter bygger opp kunnskap i fellesskap

Bruk av wiki studenter bygger opp kunnskap i fellesskap Bruk av wiki studenter bygger opp kunnskap i fellesskap Svend Andreas Horgen Avdeling for Informatikk og e-læring () Høgskolen i Sør-Trøndelag Blogg: http://gjemmesiden.blogspot.com Bok: http://phpbok.no

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Digitale medier har revolusjonert måten vi kommuniserer og deler informasjon på. I dag er en virksomhets verdier i stor grad koblet til informasjon

Detaljer

LMS og Web 2.0 i undervisningen

LMS og Web 2.0 i undervisningen LMS og Web 2.0 i undervisningen Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT LMS Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Ønskedrøm

Detaljer

1. Sikkerhet i nettverk

1. Sikkerhet i nettverk 1. Sikkerhet i nettverk Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Nettverk Olav Skundberg Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS MODULE studiepoeng

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS MODULE studiepoeng STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSICS INVESTIGATORS MODULE 2 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 1. Innledning Etterforsking hvor IKT-teknologi er involvert, er i betydelig

Detaljer

Produktrapport Gruppe 9

Produktrapport Gruppe 9 Forord Dette dokumentet er ment for personer som skal vedlikeholde, endre eller utvikle systemet. Produktdokument innholder informasjoner om programmets funksjoner og hvordan de fungerer. Før bruk av dette

Detaljer

Vesentlig endring i utdanningstilbudene Nettverk og IT-sikkerhet og Nettverks- og systemadministrasjon. Noroff Fagskole AS Juli 2013

Vesentlig endring i utdanningstilbudene Nettverk og IT-sikkerhet og Nettverks- og systemadministrasjon. Noroff Fagskole AS Juli 2013 Vesentlig endring i utdanningstilbudene Nettverk og IT-sikkerhet og Nettverks- og systemadministrasjon Noroff Fagskole AS Juli 2013 Utdanningssted: Utdanningstilbud: Noroff Fagskole AS, Kristiansand, Bergen,

Detaljer

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager.

2. Målgruppe: Målgruppen er primært førskolelærere, men studiet kan også åpnes for andre ansatte i barnehager. IKT i Barnehagen Studiepoeng: 30 Undervisningssemestre: 3 Avsluttende eksamen: Mappevurdering og prosjektoppgave Fakultet: Det humanistiske fakultet Institutt: Institutt for førskolelærerutdanning Type

Detaljer

1 Forord. Kravspesifikasjon

1 Forord. Kravspesifikasjon [Type text] [Type text] 3/5 Hovedprosjekt ingeniørutdanningen 09 Kravspesifikasjon Tittel på hovedprosjektet Tarantell Dashboard Gruppe 28 Bjørn Ove Pedersen Stian Dalviken Antall sider 6 Intern veileder

Detaljer

System Dokumentasjon. Team2. Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Institutt for elektro, IT og kybernetikk

System Dokumentasjon. Team2. Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Institutt for elektro, IT og kybernetikk System Dokumentasjon Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Institutt for elektro, IT og kybernetikk System Dokumentsjon 23/04/2018 Systemutvikling og dokumentasjon/ia4412

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for informatikk

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for informatikk Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Institutt for informatikk BOKMÅL EKSAMEN I EMNET INF 112 Systemkonstruksjon Torsdag 7. juni 2007 Tid: 09:00 12:00 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK SIDE 87 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi, og om hvilken betydning bruk

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2011/2012 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning

Detaljer

Brukerdokumentasjon for LabOra portal - forfattere

Brukerdokumentasjon for LabOra portal - forfattere Brukerdokumentasjon for LabOra portal - forfattere Skin: Dnnbest-Grey-Skin1024 Skin: Metro7 Custom LabOra web-portal er et web-basert publiseringsprogram for publisering av informasjon på hjemmesider.

Detaljer

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Bedre læring med Web 2.0 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web 2.0

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Kravspesifikasjon. Forord

Kravspesifikasjon. Forord Kravspesifikasjon Forord Kravspesifikasjonen skal beskrive applikasjonens funksjonalitet og betingelsene som oppdragsgiver krever. Det skal også hjelpe utviklerne med å begrense applikasjonen slik at den

Detaljer

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen

MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen If you think education is expensive... try ignorance! MindIT sin visjon er å være en anerkjent og innovativ leverandør av teknologi og tjenester i den globale opplæringsbransjen Styrende verdier i MindIT:

Detaljer

Lumia med Windows Phone

Lumia med Windows Phone Lumia med Windows Phone Som skapt for bedrifter microsoft.com/nb-no/mobile/business/lumia-for-business/ 103328+103329_Lumia-Brochure+10reasons_nor.indd 1 24.11.2014 11.58 Office 365 mener alvor Gi de ansatte

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Bachelor i Informatikk Drift av Datasystemer

Bachelor i Informatikk Drift av Datasystemer STUDIEPLAN FOR STUDIET Bachelor i Informatikk Drift av Datasystemer Bachelor i Informatikk Drift av datasystemer 180 studiepoeng (ECTS) ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for informatikk og elæring

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Innhold Forord Innledning Kapittel 1 Introduksjon til databaser og databasesystem

Innhold Forord Innledning Kapittel 1 Introduksjon til databaser og databasesystem Innhold Forord....................................................... 5 Innledning.................................................... 15 Databaser som basis i grunnopplæringen....................... 15

Detaljer

Bachelor 2015 048E. Theodor Rove Nordgård, Chris Sonko HIST DRIFT AV DATASYSTEMER

Bachelor 2015 048E. Theodor Rove Nordgård, Chris Sonko HIST DRIFT AV DATASYSTEMER Bachelor 2015 048E Theodor Rove Nordgård, Chris Sonko HIST DRIFT AV DATASYSTEMER 1. Introduksjon Hvem er vi? Vi er to studenter ved Høgskolen i Sør-Trøndelag som i år fullfører vår bachelorgrad i studiet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer