STUDIEPLAN FOR Informatikk Drift av datasystemer

Transkript

1 STUDIEPLAN FOR Informatikk Drift av datasystemer Bachelor i Informatikk Drift av datasystemer 180 studiepoeng (ECTS) Opprettelse og fagplan godkjent av høgskolestyret ved HiST,

2 Innledning Datasystem og datanettverk er av de mest forretningskritiske faktorer i bedrifter, organisasjoner og offentlige etater. Bryter datanettverket sammen, kan det bety at virksomheten blir lammet i hele perioden systemene og nettverkene er ute av funksjon. Derfor er det behov for dyktige fagfolk med både teoretisk og praktisk kompetanse innen teknisk drift og vedlikehold av datanettverk og med den nødvendige praktiske innsikt i hvordan kompliserte informasjonssystem virker og samhandler. Målgruppe Studiet henvender seg til søkere som har både praktisk og teoretisk interesse for drifting og vedlikehold av datanettverk. Opptakskrav og rangering Opptaket til dette studiet skjer i det nasjonale samordnede opptaket ( Søknadsfrist er 15. april for de som tas som heltidsstudenter. Dette er vanlige studieplasser, og høgskolestyret bestemmer hvor mange som skal tas opp hvert år. Opptak til 1. årstrinn skjer på følgende grunnlag: dokumentert generell studiekompetanse og bestått R1 eller S1+S2 (2MX/2MY eller 3MZ). Når det gjelder rangering av søkere, se kap. 5. Suppleringsopptak til 2. og 3. studieår Hvis 1. årstrinn er fullført og eventuelt 2. årstrinn med tilsvarende utdanning fra en annen høgskole (se også Innpassing), kan det søkes om direkte opptak til 2. årstrinn, eller eventuelt 3. årstrinn, via vårt lokale opptak. Alle emner på 1. årstrinn må være fullførte og beståtte for å søke suppleringsopptaket til 2. årstrinn. For å komme direkte inn på 3. årstrinn, må emnene på 1. og 2. årstrinn være fullførte og beståtte. Hvis en søker allerede er ordinær student ved denne utdanningen ved HiST, er vedkommende allerede opptatt for tre år og skal ikke søke lokalt opptak. Utdanningens varighet, omfang og nivå Bachelor Informatikk Drift av datasystemer er en heltids bachelorutdanning med en normert utdanningstid på 3 år. Utdanningen er campusbasert og på 180 studiepoeng (ECTS). Generelt om utdanningen Når Bachelor Informatikk Drift av datasystemer er fullført, blir studenten spesialist på teknisk drift og vedlikehold av datanettverk og moderne informasjonssystemer. I utdanningen fokuseres det på teoretiske og praktiske kunnskaper i implementering og drift av lokale datanettverk (LAN) og forretningskritiske lokale og globale nettverksløsninger. Utdanningen gir også studenten en bred innsikt i de fleste IKT-relaterte emner. Utdanningen legger vekt på både den tekniske og den ikke-tekniske dimensjonen ved fagområdet gjennom teori og praksis. Forventet læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i Informatikk Drift av datasystemer skal ha følgende samlete læringsutbytte: Kunnskaper Kandidaten kan identifisere de miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser bruk av informasjonsteknologi kan medføre for individ og samfunn. Kandidaten kan gjøre rede for den teknologiske utviklingen og forsknings- og utviklingsarbeid innen drift av datasystemer. Kandidaten har innsikt i relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og programvare. 2

3 Kandidaten har inngående kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser og verktøy og metoder innenfor drift av datasystemer. Dette inkluderer: Datakommunikasjon, nettverksteknologi, maskinvare, grunnprogramvare, databasesystem og programutviklingsverktøy, som danner et grunnlag for å drifte datasystemer på en helhetlig måte. Ulike teknologier som programmering, databaser, operativsystemer og serverdrift som skal anvendes til å løse tekniske problemstillinger i forbindelse med drift av datasystemer. Bedriftsøkonomi, organisasjons- og personalutvikling, produktutvikling og entreprenørskap. Prinsipper, metoder og standarder innen informasjonssikkerhet. Planlegge, dokumentere, implementere og vedlikeholde generelle og spesialiserte datasystemer. Ferdigheter Kandidaten kan finne, forholde seg kritisk til, bruke, og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og drøfte dette, både skriftlig og muntlig, slik at det belyser problemstillinger innen drift av datasystemer. Kandidaten kan anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innen drift av datasystemer både i nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, generering av løsninger, evaluering, valg og rapportering. Kandidaten behersker metoder og verktøy som bidrar til analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid innen drift av datasystemer. Kandidaten kan planlegge, konfigurere, implementere og drifte både tradisjonelle og virtuelle datasystemer. Dette inkluderer: Planlegge, konfigurere, implementere og drifte distribuerte nettverksløsninger som innebærer programvaredistribusjon, fjerndrifting og virtuelle nettverk. Delta i og lede arbeidet med å utvikle egnede driftsrutiner for IT-driftsorganisasjoner basert på anerkjente standarder for IT-drift og bedriftens behov. Ivareta sikkerheten ved å velge sikkerhetsløsninger som bygger på informasjonssikkerhetsstandarder. Benytte dokumentasjonsstandarder og kvalitetssikringsprosedyrer i prosjektarbeid innen drift av datasystemer. Bygge opp og drifte databasesystem. Lage programmer som automatiserer og forenkler driften av datasystemer. Beherske operativsystemer som benyttes på klienter og tjenere. Generell kompetanse Kandidaten kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøk og kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksis (næringslivet). Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige løsninger innen drift av datasystemer. Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av informasjonsteknologiske produkter og løsninger og evner å se disse i et livsløpsperspektiv. 3

4 Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner og kan bidra i tverrfaglig samarbeid. Kandidaten kan formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk og er i stand til å bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet. Kandidaten har praktisk erfaring innen drift av datasystemer, slik at vedkommende umiddelbart kan utføre selvstendige driftsoppgaver hos sin framtidige arbeidsgiver. Utdanningens innhold, oppbygging og sammensetning 1. årstrinn inneholder grunnleggende dataemner som danner basis for de mer spesialiserte emnene som kommer senere i utdanningen. 2. og 3. årstrinn er praktisk rettet, med mye praktisk arbeid ved datamaskin. På 2. årstrinn lærer studenten å bygge opp og drifte et moderne datanettverk, både fysiske og virtuelle. På 3. årstrinn gjennomgås drift og vedlikehold av foretningskritiske datasystemer, fjerndrifting, data- og nettverkssikkerhet og scripting av servere og gjennomføring av en bachelorprosjekt. I utdanningen får studenten også en grundig innføring i andre fagområder som blir viktige i arbeidslivet. Dette belyses i emner som bedriftsøkonomi, organisasjon og administrasjon, markedsorientert produktutvikling, entreprenørskap og IT, miljø og samfunn. Innhold Det undervises i følgende emner på 1. årstrinn: Emner Studiepoeng (ECTS) 60 LO151D Informatikk 1 1) 24 LV372D Publisering på Internett 6 LC172D Programmering i Java 6 PO718D Prosjekt 6 LO160D Informatikk 2 2) 18 1) Omfatter følgende delemner: IT Introduksjon, Programmering i Visual Basic, Prosjektrettet systemarbeid, Databaser 2) Omfatter følgende delemner: Drift av lokalnettverk, Datakommunikasjon, Operativsystemer med Linux Det undervises i følgende emner på 2. årstrinn: Emner Studiepoeng (ECTS) LO453D Systemforvaltning 6 LO066D Økonomisk styring og regnskap 6 LC474D Drift av datasystemer 3) 18 LO216D Datamaskinteknikk 6 LO502D Markedsorientert produktutvikling 6 LC481D Drift av Linux og nettverk 4) 18 3) Omfatter følgende delemner: Windows Server for systemansvarlig, Virtuelle tjenere, Drift av virtuelle nett og overvåking 4) Omfatter følgende delemner: Praktisk Linux, Linux systemdrift, Nettverksteknologi 60 4

5 Det undervises i følgende emner på 3. årstrinn: Emner Studiepoeng (ECTS) 60 LO473D Drift av MS Exchange og MS SQL Server 6 LC471D Informasjonssikkerhetsstyring 6 LC331D IT, miljø og samfunn 6 LV473D Nettverkssikkerhet 6 LO472D Datasikkerhet 6 LO503D Entreprenørskap 6 LC199D Scripting med Perl, Shell og PowerShell 6 BO810D Bacheloroppgave i drift av datasystemer 18 Arbeids-, lærings- og vurderingsformer På 1. årstrinn vil noe av undervisningen foregå som tradisjonelle forelesninger med gjennomgang av teori og praksis basert på både individuelle og teambaserte øvinger. Teambaserte øvinger og prosjekter er i overvekt, noe som krever utstrakt bruk av samarbeidsteknikker og samarbeidsverktøy. Faglærer og/eller studentassistent bidrar med veiledning til øvingsarbeidet. I tillegg er mye av undervisningen lagt til vår Plab, et dynamisk arbeidslandskap som legger til rette for samarbeidslæring og samhandling. Studentene deles inn i arbeidsgrupper på hver sin øy med tilgang til videokanon, kobling til nettverk og samarbeidsverktøy. På 2. og 3. årstrinn holder studentene til i en egen driftslab, hvor de er plasserte i klynger med tilgang til felles server. Lokalene er utformet slik at det kan veksles mellom praktisk teamarbeide og sekvenser med miniforelesninger. Vi har tatt i bruk virtualisering som hjelpemiddel i undervisningen slik at studentene, uavhengig av hvor de er lokaliserte, skal kunne klare å gjennomføre fag med hjelp av en bærbar maskin tilkoblet Internett. Udanningen har individuelle og gruppebasert eksamensformer, elektroniske flervalgstester og prosjektvurdering. Progresjonskrav Det må ikke være et etterslep på mer enn 18 studiepoeng (ECTS) for å flyttes opp fra ett årstrinn til neste årstrinn. Innpassing Emner fra andre høgskoler og universitet med samme antall studiepoeng, på samme nivå og samme samme faglig innhold, kan innpasses etter framlagt dokumentasjon. Tekniske forutsetninger Det forutsettes at studenten har bærbar datamaskin. Sensorordning Bruk av intern sensor i alle emner. Bruk av ekstern sensor i noen utvalgte emner i henhold til forskrift ved HiST. I bacheloroppgave brukes ekstern medsensor. Studentmobilitet/Internasjonalisering Studenten har mulighet til å være utvekslingsstudent ved et utenlandsk lærested for en periode på 3-12 måneder. Perioden i utlandet vil da inngå som en integrert del av den graden, uten tap av studietid. Studenter som tar et studieopphold i regi av de europeiske utvekslingsprogrammene Nordplus, Erasmus og Leonardo 5

6 da Vinci får et ekstra stipend i tillegg til støtten fra Lånekassen. I enkelte tilfeller kan en også få støtte til språkkurs i forkant av studieoppholdet. Vi har også samarbeidsavtaler med læresteder utenfor Europa. Ved å ta et studieopphold i utlandet vil studenten skaffe seg verdifull faglig og personlig kompetanse på en rekke områder. Dagens arbeidsliv etterspør i økende grad internasjonal erfaring samt kunnskap om fremmede kulturer og språk, og med slik ballast vil studenten stå bedre rustet den dagen vedkommende skal søke jobb. Internasjonal koordinator ved vår avdeling kan gi mer informasjon om læresteder, stipendmuligheter, språkkurs og andre nyttige opplysninger. Det finnes også informasjon om studier i utlandet på våre hjemmesider ( Videreutdanning i utlandet Det er også mulig å fortsette utdanningen ved andre universiteter og høgskoler i Europa, USA og Australia dersom en ønsker å ta en mastergrad. Det er etablert avtaler mellom HiST og enkelte universiteter i blant annet Europa, Australia og USA med tanke på videreutdanning til en mastergrad innenfor de fleste fag- og utdanninger ved AITeL. Mastergradsstudiet vil vanligvis strekke seg over 2-3 år, avhengig av den enkeltes emnesammensetning. Statens lånekasse bidrar til at de økonomiske betingelsene ved teknologistudier i utlandet ofte kan være gode. På campus På 2. årstrinn har studentene muligheten til å ta bonus-/valgemnet LV777D ITIL en standard for IT-drift, på 3 studiepoeng (ETCS). Emnet gjennomføres som et 5-dagers komprimert studium der teorien blir forelest på engelsk av blant annet ITIL-eksperter fra Hogeschool van Amsterdam. Kvalifikasjon/Vitnemål Utdanningen fører til graden Bachelor Informatikk Drift av datasystemer med utstedelse av vitnemål. Det utstedes Diploma Supplement 6

7 VEDLEGG: Emnebeskrivelser Emnekode: LO151D Emnenavn: Informatikk 1 Studiepoeng: 24 Semester: 1 (høst) Forkunnskaper, krav og anbefalinger: Ingen Forventet læringsutbytte Etter å ha gjennomført emnet Informatikk 1 skal studenten ha følgende samlete læringsutbytte: Kunnskaper forstår programmering og databaser har satt seg inn i hvordan prosjekt styres, dokumenteres og gjennomføres kan gjøre rede for datasystemers virkemåte og oppbygging har innsikt i anvendelsen av Internetteknologi kan vurdere hvor egnet samarbeidsverktøy og samskriving er ved teamarbeid Ferdigheter kan utvikle dataprogram ved bruk av programmeringsspråk, relasjonsdatabase og systemutviklingsmodell kan dele og formidle informasjon og kunnskap med teamdeltakere og oppdragsgivere kan gjennomføre informasjonssøk på Internett kan dokumentere systemutviklingsprosjekt med bruk av samarbeidsverktøy Generell kompetanse har en bevisst holdning til informasjonssamfunnets utfordringer har respekt for etiske regler knytt til bruk av data og datanettverk har utviklet gode skrive- framstillingsferdigheter har praktisk erfaring med å anvende teknisk kompetanse i reelle situasjoner og nye problemstillinger Emnets temaer/innhold: Introduksjon til IKT (IT Introduksjon), Programmering i Visual Basic, Databaser, Prosjektrettet systemarbeid Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger, bruk av interaktiv Plab, studentene presenterer fagstoff og prosjekt, praktisk orienterte obligatoriske øvinger med veiledning av studentassistent og/eller faglærer, prosjektgjennomføring med veiledning av faglærer. Vurderingsordning: Det er tre deleksamener og prosjekt. Vurderingen i emnet er basert på fire deler: 1. Deleksamen 1 i IT-introduksjon (1 time) 20 % 2. Deleksamen 2 i Prosjektrettet systemarbeid og Databaser (3 timer) 25 % 3. Deleksamen 3 i Programmering i Visual Basic (4 timer) 25 % 4. Prosjekt 30 % Deleksamener gjennomføres og vurderes individuelt. Deleksamen 1 arrangeres i oktober/november, og deleksamen 2 og 3 i høstens ordinære eksamensperiode. Prosjektet gjennomføres gruppevis. I vurderingen av prosjektet teller prosess, dokumentasjon og produkt, og alle tre deler må være bestått hver for seg. Individuelle karakterer kan gis ved manglende deltakelse eller ved kontraktsbrudd. Alle deleksamener, prosjekt og obligatoriske øvinger må være bestått for å få karakter i emnet. Klageadgang gjelder for hver enkelt eksamensdel. Karakterskala: A F Sensorordning: Intern Ny/utsatt eksamen og forbedring: Utsatt eksamen i mars (2. semester) i henhold til regler ved HiST Hjelpemidler: Oppgis ved studiestart Obligatoriske arbeidskrav: Et gitt antall obligatoriske øvinger og prosjekt. Emneansvarlig: Kjell Toft Hansen Læremidler: Opplyses ved studiestart 7

8 Emnekode: LV372D Emnenavn: Publisering på Internett nivå Studiepoeng og vektingsreduksjoner: 6 Sp Semester: Høst og vår Forkunnskaper, krav og anbefalinger: Ingen Etter å ha gjennomført emnet Publisering på internett skal studenten ha følgende læringsutbytte: Kunnskaper: Studenten forstår klient-tjener-arkitektur i konteksten nettleser og webtjener. Studenten kjenner til forskjellen på statiske og dynamiske websider. Studenten kjenner til HTTP-protokollen og kryptert kommunikasjon med HTTPS. Studenten forstår oppbygningen til en URL, domenenavn og porter. Studenten vet forskjellen på absolutt og relativ adressering. Studenten kjenner til virkemåten til søkemotorer. Studenten forstår viktigheten av å følge web-standarder. Ferdigheter: Studenten kan utvikle et funksjonelt nettsted ved bruk en enkel teksteditor og HTML eller XHTML. Studenten kan laste opp nettstedet til webtjener med SFTP. Studenten kan endre utseendet på nettstedet med intern eller ekstern CSS. Studenten kan bruke DOM og JavaScript til å lage dynamiske nettsider. Studenten kan legge til multimedia (grafikk, bilder, lyd, video) på nettstedet. Studenten kan integrere eksterne tjenester på nettstedet. Generell kompetanse: Studenten får en grunnleggende forståelse av hvordan et moderne nettsted er oppbygd. Emnets temaer/innhold: Introduksjon til webpublisering, HTML og XHTML, CSS, prinsipper for webdesign, DOM og JavaScript, XML (SVG og RSS), multimedia på web (grafikk, bilder, lyd og video), integrasjon av eksterne tjenester. Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger, bruk av interaktiv PC-lab, praktiske obligatoriske øvinger, teamarbeid, gjennomføring av prosjekt, veiledning med faglærer. Vurderingsordning: Karakteren i faget settes på grunnlag av to eksamensdeler - et prosjekt (60 %) og en netteksamen (40 %). Prosjektet går over 5 uker og gjennomføres som gruppearbeid. I vurderingen av prosjektet teller prosess, dokumentasjon og produkt. Individuelle karakterer kan gis ved manglende deltagelse. Netteksamen varer 1 time og består av både flervalgs- og fritekstspørsmål. Både prosjekt, netteksamen og obligatoriske øvinger må være bestått for å få karakter i faget. Klageadgang gjelder for hver enkelt eksamensdel. Karakterskala: A - F Sensorordning: Intern Ny/utsatt eksamen og forbedring: Hjelpemidler: Ingen Obligatoriske arbeidskrav: Faget består av 8 obligatoriske øvinger. Minimum 6 av øvingene må være godkjent for å bestå øvingsopplegget. Emneansvarlig: Atle Nes Læremidler: Opplyses ved semesterstart. 8

9 Emnekode: LC172D Emnenavn: Programmering i Java Studiepoeng: 6 Semester: Høst og vår Forkunnskaper, krav og anbefalinger: Ingen Etter å ha gjennomført emnet Programmering i Java skal studenten ha følgende samlede læringsutbytter: Kunnskaper kan forklare hva et program er kan redegjøre for objektorientering og viktig begreper innen emnet kan forklare grunnleggende Java syntaks kan forklare hvorfor brukerkommunikasjon og logikk til et program bør legges til ulike klasser Ferdigheter kan sette opp programmiljø for å utvikle og kjøre Java-program på egen PC kan utvikle et robust programsystem ved bruk av programmeringsspråket Java kan lage strukturert og oversiktelig programkode kan beskrive klasser, kontrollstrukturer og samarbeid mellom objekter ved hjelp av modelleringsspråket UML kan identifisere behov for ulike kontrollstrukturer og datatyper ved utvikling av kode kan anvende ferdige komponenter og klasser Generell kompetanse kan redegjøre for gode designprinsipper og ulike aktiviteter som inngår i generelle systemutviklingsprosjekter kan anvende objektorientert tankegang til å analysere og løse enkle problemer kan sette seg inn i og ta i bruk et annet programmeringsspråk basert på kunnskapene i Java Emnets temaer/innhold: Gir en oversikt over grunnleggende objektorientert programdesign og Java-programmering. Begreper innen objektorientering: klasser og klassehierarki, objekter, innkapsling m.m.. Java-syntaks: Datatyper, betingelser, valg, løkker, uttrykk. Innlesing og utskrift. Tabeller. Samarbeid mellom objekter. Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Ukentlige forelesninger, obligatoriske øvingsoppgaver. Vurderingsordning: Skriftlig eksamen, 4 timer. NB! Eksamensform kan bli endret under forutsetning av at ny teknologi gjør det mulig, å arrangere eksamen elektronisk. Eksamen vil da bli en praktisk programmeringsoppgave (3 timer). Karakterskala: A F Sensorordning: Intern og ekstern Ny/utsatt eksamen og forbedring: Ny eksamen desember 2011 i henhold til regler ved HiST Hjelpemidler: Alle skrevne og trykte hjelpemidler. Dersom elektronisk eksamen: skolens programutviklingsmiljø Obligatoriske arbeidskrav: Obligatoriske øvingsarbeider. I tillegg til øving 8 må minst en øving fra hvert av øvingsparene, være godkjent: (1/2, 3/4, 5/6, 7/9, 10/11). Altså minimum 6 øvinger må være godkjent, for å ta eksamen. Emneansvarlig: Grethe Sandstrak Læremidler: Else Lervik og Vegard B. Havdal: "Programmering i Java". siste utgave 9

10 Emnekode: PO718D Emnenavn: Prosjekt Studiepoeng: 6 Semester: Høst og vår Forkunnskaper krav: Ingen anbefalinger: Kurset bør tas samtidig med LC172D Programmering i Java. Etter å ha gjennomført emnet Prosjekt skal studenten ha følgende samlede læringsutbytter: Kunnskaper kan redegjøre for hvordan et prosjekt styres, dokumenteres og gjennomføres kan redegjøre for Belbins ulike teamroller og Firo-modellen for teamsamarbeid og utvikling kan forklare hvilke faktorer som er avgjørende for en positiv gjennomføring av et prosjekt kan redegjøre for hvordan man definerer mål, planlegger og gjennomfører og følger opp et konkret, selvvalgt prosjekt Ferdigheter kan skrive prosessdokumentasjon som timelister, ukerapporter, møteinnkalling og møtereferat kan sette opp en arbeidskontrakt kan programmere en Lego Mindstorm NXT robot i programmeringsspråket Java kan arrangere og gjennomføre formelle prosjektmøter kan analysere og løse problemer i samarbeid med andre kan demonstrere og presentere et prosjekts resultater Generell kompetanse har gode skrive- og framstillingsferdigheter har gode samarbeidsevner kan bruke internett til å innhente informasjon og evne til å vurdere denne kan vurdere/analysere en egen arbeidsinnsats Emnets temaer/innhold: Teambygging. Arbeidskontrakt og konflikthåndtering. Prosjektetablering, problemanalyse og idèbehandling. Prosjektutførelse og dokumentasjon. Emne omfatter 3 studiepoeng prosjektfag og 3 studiepoeng samfunnsfag. Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger, teammøter, organiserte teamoppgaver, en større prosjektoppgave, personlig veiledning. Vurderingsordning: Kurset vurderes til bestått/ ikke bestått på bakgrunn av 3 deler: Teammøter, organiserte teamoppgaver, egendefinert prosjektoppgave. Hver av de tre delene må være godkjent, for å bestå emnet. Individuelle karakterer kan gis av arbeidet utført i gruppe. Karakterskala: Bestått/ikke bestått Sensorordning: Intern Ny/utsatt eksamen og forbedring: Kurset må gjennomføres i sin helhet på nytt Obligatoriske arbeidskrav: Del 1: 5 øvinger Del 2: 3 teammøter Del 3: Prosjekthåndbok som dokumenterer prosess/dokumentasjon/produkt i tilknytning til egendefinert prosjektoppgave. Emneansvarlig: Grethe Sandstrak Læremidler: Leksjoner utarbeidet av lærerne 10

11 Emnekode: LO160D Emnenavn: Informatikk 2 Studiepoeng: 18 Semester: Vår Forkunn- Krav: LO151D Informatikk 1 eller tilsvarende emne skaper Anbefalinger: LV372D Publisering på Internett Etter å ha gjennomført emnet Informatikk 2 skal studenten ha følgende samlede læringsutbytter: Kunnskaper Studenten skal kunne: gjøre rede for lagdelte kommunikasjonsmodeller, hvilke arbeidsoppgaver som løses på de ulike lagene og kommunikasjonsprotokoller gjøre rede for de mest brukte teknologiene for lokalnettverk gjøre rede for teknisk oppbygning av datamaskiner og nettverk gjøre rede for ulike nettverkskomponenter, deres virkemåte og bruksområde gjøre rede for operativsystemets virkemåte og oppbygging forstå hvordan prosesser administreres i et moderne operativsystem Ferdigheter Studenten skal kunne: koble til og konfigurere en datamaskin slik at den fungerer i et nettverk med internettoppkobling opprette brukerkontoer, tildele rettigheter, samt administrere nettverk med en ressursdatabase fange og analysere pakketrafikk fra egen datamaskin planlegge, implementere og konfigurere lokalnettverk for en bedrift bruke kommandoer i operativsystemet Linux Generell kompetanse kjenner til standardisering og hvordan dette har påvirket utviklingen innen datakommunikasjon og nettverk kan gjøre rede for ulike sikkerhetsmomenter knyttet til datakommunikasjon, lokalnettverk og operativsystemer er bevisstgjort faglige sammenhenger mot senere emner Emnets temaer/innhold: Standardiseringsorganisasjoner, Lagdelte kommunikasjonsmodeller, TCP/IP-protokollstakken, Tjenester på Internett, Ethernet og trådløse lokalnettverk, Nettverk i praksis, Nettverkskomponenter, Teletjenester. Fysiske medier i lokalnettverk, Design av lokalnettverk sin infrastruktur, Trådløse nettverk, Generelt om forskjellige typer nettverksoperativsystem, Windows Server og Linux: Konfigurasjon, installasjon og drift. Sikkerhet i lokalnettverk. Virtualisering og ASP. Prosesser, kommunikasjon, Linux-kommandoer, minneadministrasjon, filadministrasjon, vranglås. Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Undervisningen gjennomføres i form av forelesninger og læringsaktiviteter på P-lab med teori, praksis, presentasjoner, oppgaveløsning, veiledning og liknende. Arbeidsoppgavene gjennomføres i hovedsak i grupper. Vurderingsordning: Vurderingen er basert på arbeidskrav samt avsluttende 4 timers skriftlig eksamen. I hvert av delemnene er det to obligatoriske arbeidskrav som blir tildelt poeng. Total poengsum på arbeidskrav teller 40 % på karakter. Avsluttende eksamen teller 60 %. Klageadgang i dette emnet gjelder hver enkelt vurderingsdel. Karakterskala: A (best) F (ikke bestått) Sensorordning: Ingen ekstern Ny/utsatt eksamen og forbedring: Gjentak av eksamen kan gjøres ved neste ordinære eksamen. De obligatoriske arbeidskravene er gyldige i 3 semestre utover det semesteret de ble godkjent Hjelpemidler: Enkel kalkulator emnegruppe 1. Kandidaten er selv ansvarlig for å medbringe hjelpemidler på eksamen Obligatoriske arbeidskrav: Det gjennomføres 6 obligatoriske øvingsarbeider gruppevis underveis i kurset. Disse får en poengsum som teller 40 % på karakteren Emneansvarlig: Geir Ove Rosvold 11

12 Læremidler: Innføring i Datakommunikasjon. Hallsteinsen, Klefstad, Skundberg. 2. utgave utgitt på Gyldendal akademisk forlag og TISIP. Drift av lokalnettverk. Arne B. Mikalsen. Siste utgave utgitt på TAPIR akademisk forlag. Kompendiet: Operativsystemer i Linux. Utgitt av AITeL 12

13 Emnekode: LO453D Emnenavn: Systemforvaltning Studiepoeng: 6 Semester: Høst Forkunn- Krav: Ingen skaper Anbefalinger: LO151D Informatikk 1 Etter å ha gjennomført emnet Systemforvaltning skal studenten ha følgende samlede læringsutbytter: Kunnskaper Studenten kan: gjøre rede for dagens generelle trusselbilde i Norge gjøre rede for hvilke eksterne og interne rammefaktorer som påvirker arbeidet med drift og vedlikehold av datasystemer gjøre rede for hva ITIL-standarden inneholder, hvordan den er bygd opp og hvordan bruken av denne vil påvirke drift og vedlikehold av datasystemer gjøre rede for ulike sikringstiltak for å beskytte våre datasystemer mot eksterne og interne trusler Ferdigheter Studenten kan: kartlegge trusselbildet for en konkret bedrift gjennomføre en risikoanalyse for en bedrift på en strukturert og systematisk måte utarbeide en beredskapsplan for en bedrift gjennomføre innkjøp av utstyr og tjenester i henhold til generelle innkjøpsprosedyrer og lovverk, samt vurdere lønnsomheten ved disse vurdere behov for og yte ulike former for brukerstøtte endre på gamle og innføre nye rutiner for drift og vedlikehold i henhold til bedriftens behov Generell kompetanse Studenten kan: kommunisere med og forstå brukernes behov involvere de ansatte i endringsprosesser i bedriften og vite hvilke ressurser/kompetanse disse kan bidra med involvere eksterne konsulenter i endringsprosesser i bedriften og vite hvilke ressurser/kompetanse disse kan bidra med Emnets temaer/innhold: Trusselbilde, rammer for sikkerhetsarbeidet, ITIL-standarden, sikkerhetsstandarder, risikoanalyse, ulike sikringstiltak, beredskapsplaner, rutiner for drift og vedlikehold, innkjøpsprosedyrer, brukerstøtte Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Undervisningen gjennomføres i form av 5 samlinger i løpet av semesteret og 4 presentasjoner av studentarbeider Vurderingsordning: Skriftlig eksamen, 3 timer som forutsetter godkjente arbeidskrav (se eget punkt om obligatoriske arbeidskrav) Karakterskala: A (best) F (ikke bestått) Sensorordning: Ingen Ny/utsatt eksamen og forbedring: Gjentak av eksamen kan gjøres ved neste ordinære eksamen. De obligatoriske arbeidskravene er gyldige i 3 semestre utover det semesteret de ble godkjent Hjelpemidler: Alle skrevne og trykte hjelpemidler er tillatt. Kandidaten er selv ansvarlig for å medbringe hjelpemidler på eksamen Obligatoriske arbeidskrav: Det gjennomføres 5 samlinger der 3 av disse er obligatoriske. Det gjennomføres 4 obligatoriske større øvingsarbeider gruppevis underveis i kurset. For 2 av disse gjennomføres en presentasjon av besvarelsen og for de to andre har gruppen en opponentrolle der man skal kommentere på andres presentasjoner Emneansvarlig: Bjørn Klefstad Læremidler: Håndbok i datasikkerhet informasjonsteknologi og risikostyring. Daler, Gulbrandsen, Høie og Sjølstad. 3. utgave utgitt på Tapir akademisk forlag 13

14 Emnekode: LO066D Emnenavn: Økonomisk styring og regnskap Studiepoeng og vektingsreduksjoner: 6 sp Semester: Høst Forkunnskaper, krav og anbefalinger: ingen spesielle forkunnskaper 1. Kunnskaper Studenten kan redegjøre for ulike selskapsformer forklare hva et resultatbudsjett og likviditetsbudsjett er forklare hva et resultatregnskap og balanseregnskap er redegjøre for regler for merverdiavgift redegjøre for grunnleggende billagsbehandling forklare innhold i lønnsberegning samt regler for reiseregninger redegjøre for vurdering og verdsettelse av balanseposter forklare begreper som faste kostnader, variable kostnader og totale kostnader redegjøre for regler i forbindelse med investeringer 2. Ferdigheter Studenten kan sette opp et resultatbudsjett og likviditetsbudsjett sette opp et resultatregnskap og en balanse postere transaksjoner til konto debet/kredit føre lønn og reiseregning beregne en del grunnleggende økonomiske nøkkeltall beregne ulike kostnadsarter beregne nåverdi og internrente 3. Generell kompetanse Studenten kan se viktigheten av kunnskap om, og forståelse, av økonomisk styring i en bedrift Emnets temaer/innhold: Viktigheten av økonomistyring. Ulike selskapsformer, likviditetsbudsjett og resultatbudsjett, balansen, resultatregnskap, posteringer og grunnleggende regnskapsføring, bilagsbehandling, lønn, skatt, reiseregning, verdivurdering, kostnads- og inntektsanalyse, investeringer, nåverdi og internrente. Arbeidsformer og læringsaktiviteter Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesning og selvstendig arbeid. Vurderingsordning: 3-timers skriftlig eksamen Karakterskala: A-F Sensorordning: Intern. Faget vil i enkelte semester har ekstern sensur. Ny/utsatt eksamen og forbedring: Ny individuell skriftlig eksamen. Hjelpemidler: Ingen hjelpemidler Obligatoriske arbeidskrav: Til hver ukes lærestoff er det tilknyttet et øvingsarbeid. 8 av 12 øvinger må være godkjent for å gå opp til eksamen Emneansvarlig: Tor Atle Hjeltnes Læremidler: 12 skriftlige leksjoner, læreboken Årsregnskapet skrevet av Trond Kristofferen (Per , 2. utgave utgitt av Fagbokforlaget) 14

15 Emnenavn: Drift av datasystemer Studiepoeng: 18 Semester: 3 (høst) /Engelsk Forkunnskaper, krav og anbefalinger: Gode kjennskap om Windows 7 og generell driftskultur. Kunnskaper: Studenten o har innsikt i drift av nettverk basert på Windows Server, programvaredistribusjon, virtualisering og overvåking. o kjenner til løsninger en kan bruke verktøy som vsphere for administrasjon av virtuelle maskiner og nettverk Ferdigheter: Studenten kan o installere Windows Server med roller og tjenester o lage/opprette og konfigurere Active Directory o opprette brukere, grupper og tilgangskontroll o benytte Group Policy til utrulling av skrivere og programvare, implementere innloggingsscript og sette passordpolicy o opprette og konfigurere lokale og vandrende profiler o utvikle, tilpasse og implementere innloggingsscript for brukere o sette opp og drifte lokale og delte skrivere o o rulle ut operativsystemer og applikasjoner virtualisere ved hjelp av Windows HyperV og VMware: opprette virtuelle maskiner og nettverk og administrere virtuelle maskiner Generell kompetanse: Studenten har o perspektiv og kompetanse i å velge riktige og tilpassete driftsløsninger o kompetanse i å formidle driftsterminologi, både muntlig og skriftlig Emnets temaer/innhold: Installasjon og konfigurering av Windows Server, oppsett av profiler, innloggingsscript for brukere, utskriftsmiljø, programvaredistribusjon med WDS og MSI, overvåkning med MOM og virtualisering ved hjelp av VMware. Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Praktisk gruppe og selvstendig arbeid. Vurderingsordning: En individuell muntlig eksamen som teller 40 %, og en praktisk gruppeeksamen som teller 60 %. Dagen før den muntlige eksamen får studentene utlevert et emne som de skal forberede seg på. Den praktiske gruppeeksamenen avvikles over tre dager. Gruppene blir evaluering underveis etter hvert som de er ferdig med en oppgave. Hver gruppe skal også skrive en rapport og i rapporten skal det fremgå hvem som har gjort hva. Rapporten teller 30 %, og den praktiske delen teller 70 %. På hver av eksamenene (muntlig og praktisk) kan studentene få fra poeng. Disse to poengsummene blir vektet (40 % for muntlig og 60 % for praktisk) og danner grunnlaget for den endelige karakteren. Karakterskala: A-F Sensorordning: Intern. Sensur kan ikke påklages på grunn av eksamensordningen, se Eksamensforskrift for HiST 15, 2. ledd. Skriftlig rapport (utgjør 15 % av total karakter) kan påklages.. Ny/utsatt eksamen og forbedring: eksamen i juni (4. semester) i henhold til regler ved HiST Hjelpemidler: Alle skriftlige under praktisk og alle under forberedelser til muntlig. Obligatoriske arbeidskrav: 80 % av øvingene må være godkjent og i tillegg må alle de obligatoriske øvingene være godkjent. For at en øving skal godkjennes kreves det pliktig oppmøte på nettverkslaboratoriet. Emneansvarlig: Jostein Lund Læremidler: Leksjoner og selvstendig innhenting av informasjon fra internett og andre kilder. 15

16 Emnekode: LO216D Emnenavn: LO216D Datamaskinteknikk Studiepoeng: 6 Semester: 3 (høst) Forkunnskaper, krav og anbefalinger: Kunnskaper om datamaskinens og operativsystemets grunnleggende oppbygging og virkemåte, tilsvarende faget IT introduksjon, operativsystemer og drift av lokalnettverk. I emnet lærer studenten om datamaskinens oppbygning og virkemåte. Emnet skal gi en forståelse av moderne datamaskiners oppbygging og tekniske funksjon, og gjøre deltagerne i stand til å utføre praktisk feilfinning, feilretting, teknisk vedlikehold og oppdatering av arbeidsstasjoner. Kunnskaper: Studenten o Har innsikt i datamaskinens virkemåte både fra et teoretisk og praktisk ståsted. o Kjenner godt til de enkelte komponenter i datamaskinen og hvordan de samvirker. o Kjenner godt til de grunnleggende matematikk- og informatikktema (tallsystemer, datarepresentasjon, lokalitet) som er relevante for emnets tekniske hovedtemaer. o Kjenner de viktigste standardene og undertypene av hver enkelt hovedkomponent. Ferdigheter: Studenten kan o Kan gjøre nytte av sine teoretiske kunnskaper inne emnets tema i relevant praktisk problemløsing. o Kan optimalisere, oppgradere og holde ved like en datamaskin, samt diagnostisere, feilsøke og reparere en datamaskin i alle vanlige feilsituasjoner. Generell kompetanse: Studenten o Kan, i en praktisk driftssituasjon, forklare og gjøre bruk av sin kunnskap både innen hvert enkelt tema i faget og på tvers av temaene. o Har kompetanse til selvstendig både å formidle og å ta i bruk sine kunnskaper og ferdigheter innen emnets tema i en driftssituasjon. o Kunne drøfte hvordan hovedkomponentene må avstemmes for å optimalisere ytelse. Emnets temaer/innhold: Datamaskinarkitektur: De viktigste komponentene og deres virkemåte og oppbygging: CPU, buss, lagerteknologier (cache og ulike typer primær- og sekundærlager), kontrollere og io-utstyr, avbruddsmekanismen, DMA, brikkesett og moderne systemarkitektur, ulike maskinklasser. Prosessorarkitektur: Pipeline, superskalaritet, dynamisk utføring, mikrooperasjoner, kontrollenheten, hardkoding kontra mikroprogrammering, RISC og CISC. Relevante teoritema: Tallsystemer. Datarepresentasjon og -aritmetikk. Buss- og lagerhierarki. Cache og lokalitet. Høynivåspråk kontra assembly. Praktisk driftsarbeid: Kabinett, hovedkort, ulike prosessorer, buss, RAM, cache, BIOS. Lyd-, nettverks-, skjerm-, ISDN-kort. Sekundærminne (Harddisk, CD-ROM, DVD, tape og andre typer). Avbruddsmekanismen, I/O, DMA og busmastering på PC. Å oppdage og rette feil. Boot-prosessen. Formatering, partisjonering. Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Praktisk gruppe og selvstendig arbeid. Vurderingsordning: Skriftlig eksamen, 3 timer Karakterskala: A-F Ny/utsatt eksamen og forbedring: eksamen i juni (4. semester) i henhold til regler ved HiST Hjelpemidler: Ingen Obligatoriske arbeidskrav: Obligatoriske øvinger må leveres. Det er pliktig oppmøte på lab under pålagte labøvinger. Dette gjelder både på nettverkslab og plab. Emneansvarlig: Geir Ove Rosvold Læremidler: Leksjoner og boka The Comlete PC Upgrade & Maintenance Guide, Mark Minasi, Sybex. 16

17 Emnekode: L0502D Emnenavn: Markedsorientert produktutvikling Studiepoeng og vektingsreduksjoner: 6 sp Semester: Vår, norsk lærebok, norske leksjoner, noen artikler på engelsk Forkunnskaper, krav og anbefalinger: ingen spesielle forkunnskaper Kunnskaper Studenten kan: forklare Stage-Gate-modellen med faser og evalueringspunkt redegjøre for ulike årsaker til at bedrifter driver med produktutvikling redegjøre for viktige suksessfaktorer i produktutvikling forklare de ulike faktorene som påvirker kundeatferd redegjøre for konkurrentanalyse og viktigheten av denne forklare hvordan man finner segmenter med utgangspunkt i segmenteringskriteriene redegjøre for begrepene differensiering og posisjonering forklare kjøpsbeslutningsprosessen forklare produktets livssyklus Ferdigheter Studenten kan: være og tenke markedsorientert bidra til produktutvikling i henhold til Stage-gate-modellen med særskilt fokus på kunder og konkurrenter delta i utvikling av en markedsplan og bidra til markedsføringsledelse med fokus på kundeatferd, konkurrentanalyse, segmentering, målgruppeutvelgelse, differensiering og posisjonering. Emnets temaer/innhold: Årsaker til å drive med produktutvikling, kritiske faktorer for å lykkes med produktutvikling, Stage-gate-modellen, markedsorientering, faktorer som påvirker kundens kjøpsatferd, konkurrentanalyse, segmentering, differensiering, posisjonering, produktets livssyklus, kjøpsbeslutningsprosessen. Organisering av produktutvikling. Markedsplanleggingsprosessen. Arbeidsformer og læringsaktiviteter Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesning og selvstendig arbeid. Vurderingsordning: 3-timers skriftlig eksamen Karakterskala: A-F Sensorordning: Intern. Faget vil i enkelte semester ha ekstern sensur. Ny/utsatt eksamen og forbedring: Ny individuell skriftlig eksamen. Hjelpemidler: Ingen hjelpemidler Obligatoriske arbeidskrav: Til hver ukes lærestoff er det tilknyttet et øvingsarbeid. 8 av 12 øvinger må være godkjent for å gå opp til eksamen Emneansvarlig: Tor Atle Hjeltnes Læremidler: Utvalgte artikler, skriftlige leksjoner skrevet av emneansvarlig, læreboken Markedsføringsledelse skrevet av Philip Kotler (norsk utgave utgitt av Gyldendal Akademisk) 17

18 Emnekode: LC481D Emnenavn: Drift av Linux og nettverk Studiepoeng og vektingsreduksjoner: 18 sp Semester: Vår Forkunnskaper, krav og anbefalinger: IT-Introduksjon (del av Informatikk 1) 4. Kunnskaper: Studenter kan - redegjøre for de mest brukte Linux-distribusjonene, vite hvilke som er mest brukt som tjenere - Bruke Linux kommandogrensesnitt til vanlig fil- og mappebehandling, men også til drift av egen Linux arbeidsstasjon. - forklare oppbygging av de mest brukte nettverkskonfigurasjonene inkludert tjenere, rutere og sikkerhetsaspekter - forklare hvordan oppsett av filtjenere, brukeradministrasjon og autentisering foregår i et nettverk. 5. Ferdigheter Studenter kan - installere Linux på egen arbeidsstasjon og på tjenermaskin, samt konfigurere og drifte denne. - installere og konfigurere nettverk bestående av Linux-tjenere og Windows-klienter, samt feilfinning i installasjonen. - lage skriptprogrammer for å overvåke systemet og for gjentagende systemoppgaver - designe et IP-nettverk og begrunne oppbygning, funksjonalitet og sikkerhet i nettverket. - installere og konfigurere tjenerprogramvare for webpublisering, database og nettverksfunksjonalitet. - installere og drifte typiske tjeneroppgaver som web, e-post, dns, dhcp - installere og drifte sikkerhetstiltak som backup og brannmur - lage skriptprogrammer for automatisering av rutinearbeid som lage brukerkontoer, kjøre i gang programmer med kompliserte oppsett, lete frem og behandle filer m.m 6. Generell Studenter kan - redegjøre for framveksten av Linux og dens historie med basis i UNIX og GNU - forklare begrepet free software og liste opp kriterier og krav som gjelder for free software Emnets temaer/innhold: Avansert bruk av Linux kommandoskall, GUI på Linux, installasjon av Linux og bruk av pakkebehandlere, tjenester (Web, e-post, DNS, DHCP, VPN) og virtualisering, brukeradministrasjon (LDAP, PAM), integrasjon med MSWindows, nettverk (IP-ruting, brannmur, NAT, VLAN, trådløse nett og nettverksadministrasjon) backup, sikkerhet, skallprogrammering, programutviklingsmiljø. Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Hovedsakelig er det gruppebasert praktisk arbeid på nettverks-lab. Til hver økt er det en kort forelesning som intro til aktuelt tema. Arbeidet på lab-en avsluttes med et 2-ukers prosjektarbeid. Vurderingsordning: 3-dagers praktisk gruppeeksamen på lab og en flervalgstest på 1 time Karakterskala: A-F Sensorordning: intern Ny/utsatt eksamen og forbedring: Ved ikke bestått eksamen eller sykdom ordnes det ny individuell praktisk eksamen på lab. Ny/utsatt eksamen for flervalgstest erstattes med muntlig eksamen. Hjelpemidler: Alle hjelpemidler tillatt ved den praktiske eksamen. Ingen hjelpemidler ved flervalgstesten. Obligatoriske arbeidskrav: Til hver ukes arbeid på lab er det innleveringer. Alle disse ukeinnleveringene er obligatoriske. I tillegg er den avsluttende prosjektoppgaven obligatorisk. Emneansvarlig: Geir Maribu Læremidler: Praktisk Linux av Geir Maribu, 3. utgave pluss utdelt materiale i form av pdf-filer. 18

19 Emnekode: LO473D Emnenavn: Drift av MS Exchange og MS SQL Server Studiepoeng: 6 Semester: 3 (høst) Forkunnskaper, krav og anbefalinger: Kunnskaper om Windows server eller gode generelle nettverkskunnskaper eller tilsvarende. Kunnskaper: Studenten o har innsikt i drift av epost- og database-servere o kjenner til løsninger for å eksportere og importere data for epost- og database-servere Ferdigheter: Studenten kan o installere, konfigurere og drifte en Exchange epost-server o sette opp og distribuere Outlook til klienter o installere, konfigurere og drifte en SQL-server Generell kompetanse: Studenten har o perspektiv og kompetanse i å velge riktige og tilpassete driftsløsninger o kompetanse i å formidle driftsterminologi, både muntlig og skriftlig Emnets temaer/innhold Installasjon, konfigurering og bruk av epost-tjener. Installasjon, konfigurering og bruk av SQL-tjener. Utveksling av data mellom løst sammenkoblede systemer. Finne, dele og publisere informasjon. Følgende programvare vil bli gjennomgått som supplement for å belyse den teoretiske gjennomgangen: Microsoft Exchange Server, Microsoft SharePoint Portal Server, Microsoft SQL Server. Nødvendig programvare kan lastes ned. Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Praktisk gruppe og selvstendig arbeid. Vurderingsordning: Skriftlig eksamen, 3 timer Karakterskala: A-F Ny/utsatt eksamen og forbedring: eksamen i juni (4. semester) i henhold til regler ved HiST Hjelpemidler: Ingen Obligatoriske arbeidskrav: Obligatoriske øvinger må leveres. 8 av 12 må være godkjent for å ta eksamen. På campus kreves pliktig oppmøte på lab under de pålagte labøvinger for at disse skal godkjennes.. Emneansvarlig: Jostein Lund Læremidler: Leksjoner og white papers. 19

20 Emnekode: LC471D Emnenavn: Informasjonssikkerhetsstyring Studiepoeng: 6 Semester: Høst Forkunn- Krav: Ingen skaper Anbefalinger: LV252D Etter å ha gjennomført emnet Informasjonssikkerhetsstyring skal studenten ha følgende samlede læringsutbytter: Kunnskaper Studenten kan gjøre rede for hva informasjonssikkerhet betyr for en bedrifts økonomi og omdømme kan gjøre rede for hva standardene ISO og ISO inneholder og hvordan de benyttes i sikkerhetsarbeidet kan gjøre rede for prinsippene i Demmings sirkel og forklare betydningen av disse for det kontinuerlige sikkerhetsarbeidet kjenner til en trinnvis plan for innføring av et styringssystem for informasjonssikkerhet (ISMS) og kan redegjøre for de kritiske suksessfaktorene i hver av fasene kan redegjøre for forutsetninger og tiltak for å skape en sikkerhetskultur i en bedrift kan redegjøre for den trinnvise prosessen frem mot sertifisering av et ISMS eller produkt kan redegjøre for rollen til målinger og evalueringer i sikkerhetsarbeidet Ferdigheter Studenten kan kartlegge trusselbildet for en konkret bedrift kan gjennomføre en risikoanalyse for en bedrift på en strukturert og systematisk måte kan prioritere og innføre tiltak for å redusere risikoverdien for kartlagte trusler kan velge og utarbeide relevante sikkerhetspolicyer for en konkret bedrift kan utarbeide forslag til en organisasjonsstruktur for sikkerhetsarbeidet i en konkret bedrift kan analysere behovet for sertifisering av ISMS for en konkret bedrift og gi anbefalinger om veien dit Generell kompetanse Studenten kan kommunisere med og forstå brukernes behov kan involvere de ansatte i endringsprosesser i bedriften og vite hvilke ressurser/kompetanse disse kan bidra med kan involvere eksterne konsulenter i endringsprosesser i bedriften og vite hvilke ressurser/kompetanse disse kan bidra med Emnets temaer/innhold: Trusselbildet, styringssystemer, rammer for sikkerhetsarbeidet, sikkerhetsstandardene ISO27001 og 27002, gap-analyse, risikoanalyse, sikkerhetspolicy, ulike sikringstiltak, sikkerhetskultur, sikkerhet i informasjonssystemer, veien til sertifisering, måling og evaluering, kontinuerlig forbedring Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Undervisningen gjennomføres i form av 5 samlinger i løpet av semesteret. Arbeidsoppgavene gjennomføres i grupper og det avholdes 4 veiledningsmøter med hver av gruppene. Vurderingsordning: Skriftlig eksamen, 1 time (30 %) med obligatoriske arbeidskrav (70 %) Karakterskala: A (best) F (ikke bestått) Sensorordning: Ingen Ny/utsatt eksamen og forbedring: Gjentak av eksamen kan gjøres ved neste ordinære eksamen. De obligatoriske arbeidskravene er gyldige i 3 semestre utover det semesteret de ble godkjent Hjelpemidler: Alle skrevne og trykte hjelpemidler er tillatt. Kandidaten er selv ansvarlig for å medbringe hjelpemidler på eksamen Obligatoriske arbeidskrav: Det gjennomføres 3 obligatoriske større øvingsarbeider gruppevis underveis i kurset. Disse får en midlertidig karaktervurdering og kan deretter leveres på nytt til en samlet sluttvurdering som teller 70 % av karakteren. I tillegg blir det gitt 5 øvinger hvorav 3 må være bestått. Emneansvarlig: Greta Hjertø Læremidler: Håndbok i datasikkerhet informasjonsteknologi og risikostyring. Daler, Gulbrandsen, Høie og Sjølstad. 3. utgave utgitt på Tapir akademisk forlag 20

21 Emnekode: LC331D Emnenavn: IT, miljø og samfunn Studiepoeng: 6 Semester: 5 (høst) Forkunnskaper, krav og anbefalinger: LC315D Organisasjon og ledelse eller tilsvarende forhåndskunnskaper Forventet læringsutbytte Etter å ha gjennomført emnet IT, miljø og samfunn skal studenten ha følgende samlete læringsutbytte: Kunnskaper forstår hvordan informasjonsteknologi påvirker miljøet vårt forstår hvordan informasjonsteknologi påvirker samfunnsutviklingen på forskjellige nivåer, både i bedrifter, det offentlige og familie og hverdagsliv forstår hvilke etiske utfordringer man står overfor i forhold til dagens tekniske utvikling innenfor området informasjonsteknologi, og forskjellige måter å forholde seg til disse utfordringene Ferdigheter kan både individuelt og i grupper diskutere og redegjøre for holdninger og standpunkter i forhold til IT og miljøpåvirkning kan både individuelt og i grupper diskutere og redegjøre for holdninger og standpunkter i forhold til IT og samfunnspåvirkning kan redegjøre for og diskutere forskjellige etiske teorier og hvordan disse relaterer til dagen utvikling innenfor informasjonsteknologi kan selv søke opp og diskutere eget materiale som er relevant i forhold til IT og påvirkningen på miljø og samfunn Generell kompetanse har en bevisst holdning til informasjonssamfunnets miljømessige utfordringer har en bevisst holdning til hvordan IT påvirker samfunnet vi lever i har grundig og dyptpløyende kunnskap om etiske regler knytt til bruk av data og datanettverk har utviklet meget gode skriftlige og muntlige framstillingsferdigheter Emnets temaer/innhold: IT og miljø, herunder statlig regelverk og oppdatert forskning på området; IT og samfunnsutvikling basert på oppdatert forskningsmateriale; IT og etiske utfordringer basert på grunnleggende etiske teorier. Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger, presentasjon av fagstoff og prosjekt både muntlig og skriftlig i grupper, praktiske obligatoriske oppgaver, teamarbeid, gjennomføring av prosjekt, veiledning med faglærer. Vurderingsordning: Vurderingen i faget er basert på to større prosjektarbeider som hver teller 50% av karakteren. Prosjektene gjennomføres gruppevis. Hvert av prosjektene må være bestått hver for seg. Individuelle karakterer kan gis ved manglende deltakelse eller ved kontraktsbrudd med øvrige medlemmer. Klageadgang gjelder kun for samlet karakter. Karakterskala: A F Sensorordning: Intern Ny/utsatt eksamen og forbedring: Utsatt eksamen i mars (2. semester) i henhold til regler ved HiST Hjelpemidler: Oppgis ved studiestart Obligatoriske arbeidskrav: Et gitt antall obligatoriske oppgaver og prosjekt. Emneansvarlig: Beate Kristin Ellerås Atkinson Læremidler: Opplyses ved studiestart 21