Innkalling til møte i Kommunestyret kl. 17:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus.

Transkript

1 Innkalling til møte i Kommunestyret kl. 17:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus. TIL BEHANDLING: 46/15: RETTSVIRKNING AV OMRÅDER UTEN INNSIGELSE - OMRÅDEPLAN FOR BØRSA 47/15: RETTSVIRKNING AV OMRÅDER UTEN INNSIGELSE - OMRÅDEPLAN FOR BUVIKA 48/15: RETTSVIRKNING AV OMRÅDER UTEN INNSIGELSE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL /15: KÅRING AV ÅRETS FRILUFTSLIVSKOMMUNE /15: PRIORITERINGER TRAFIKKSIKKERHET AKSJON SKOLEVEG /15: OMLEGGING AV TILSETTINGSUTVALG Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Forfall meldes til Servicekontoret, tlf Børsa, Jon P. Husby ordfører

2 Sak 46/15 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 46/15 Arkivkode: L12 Arkivsaksnr: 13/1758 Saksbehandler: Olav Nikolai Kvarme Saksnummer Utvalg Møtedato 38/14 Plan og miljøutvalget /14 Kommunestyret /14 Plan og miljøutvalget /14 Kommunestyret /15 Kommunestyret SAKEN GJELDER: RETTSVIRKNING AV OMRÅDER UTEN INNSIGELSE - OMRÅDEPLAN FOR BØRSA RÅDMANNENS INNSTILLING: Det vises til kommunestyrets vedtak av områdeplan Børsa, saksnr 82/14 den , gitt i medhold av plan- og bygningslovens På bakgrunn av forannevnte vedtak, og med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-13, gis områdeplan Børsa rettsvirkning for alle områder som ikke har innsigelse. Områder med innsigelse er unntatt rettsvirkning. Dette gjelder følgende områder: - Område B2 og B3 (Jyssan, Fossan, Skei) - Belte på meter fra vegmidte langs nordside av E39, jf. innsigelse for byggegrense Ovennevnte områder er vist med hvit farge i vedlagte kart for områdeplan Børsa. SAKSDOKUMENTER: 1. Områdeplan Børsa innsigelser med hvit farge SAKSFRAMLEGG: Bakgrunn: Kommunestyret vedtok områdeplan for Børsa den Vedtaket ble gjort etter plan- og bygningslovens som er hjemmelen for vedtak av reguleringsplan. Som kjent hefter det innsigelser ved planen, og disse er til sluttbehandling hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet (via kommuneplanen som har de samme områder). I dialog med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har det blitt avdekket at vedtaket fra desember 2014 ikke er tilstrekkelig klart vedrørende rettsvirkningen av de arealer som ikke har innsigelse. For at en reguleringsplan med innsigelser skal gi rettsvirkning til de øvrige arealene umiddelbart, må dette presiseres særskilt etter plan- og bygningslovens

3 Sak PS 46/15 Konsekvensen er at planen ble vedtatt , men uten at den gjelder. For at den skal gjelde må departementet sluttbehandle innsigelsene. De øvrige arealene kan gis rettsvirkning nå, gjennom et presiserende vedtak. Rådmannen er bedt om å forberede sak for kommunestyret for å gi områder uten innsigelse rettsvirkning etter pbl Vilkår og kommunens vurdering: Vilkåret for å gi områder uten innsigelse rettsvirkning med en gang, er at områder med innsigelse lar seg avgrense på en klar måte. Det hitsettes fra pbl første ledd: For innsigelse til reguleringsplan gjelder 5-4 til 5-6. Dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av reguleringsplanen skal ha rettsvirkning. I praksis må områder med innsigelse klart la seg avgrense på kart, slik at det ikke kan være tvil om hva som gjelder og ikke gjelder. Slike områder bør vises med hvit farge på kart og navngis særskilt i vedtak. Etter vår vurdering er forutsetningen i pbl klart oppfylt, da samtlige innsigelser knytter seg til et geografisk område som er navngitt og avgrenset, eller byggegrense E 39 der beltet mellom de ulike byggegrenser vil måtte unntas rettsvirkning. Vedlagte kart og rådmannens forslag til vedtak er utformet på en slik måte at innsigelsesområdene er tilstrekkelig synliggjort, og kommunestyret kan derfor vedta at alle områder uten innsigelse skal gis rettsvirkning. Innsigelsesmyndighetene er gjort kjent med saken, og har ingen merknader til at områder uten innsigelse gis rettsvirkning, som foreslått i denne saken. Rådmannen understreker at dette ikke er et nytt planvedtak (pbl 12-12), men en presisering etter pbl Det er derfor ikke anledning til å endre innholdet i planen på noen måte. ØKONOMISK VURDERING: Ikke relevant Side 3 av 19

4 Sak 47/15 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 47/15 Arkivkode: L12 Arkivsaksnr: 13/1759 Saksbehandler: Olav Nikolai Kvarme Saksnummer Utvalg Møtedato 39/14 Plan og miljøutvalget /14 Kommunestyret /14 Plan og miljøutvalget /14 Kommunestyret /15 Kommunestyret SAKEN GJELDER: RETTSVIRKNING AV OMRÅDER UTEN INNSIGELSE - OMRÅDEPLAN FOR BUVIKA RÅDMANNENS INNSTILLING: Det vises til kommunestyrets vedtak av områdeplan Buvika, saksnr 81/14 den , gitt i medhold av plan- og bygningslovens På bakgrunn av forannevnte vedtak, og med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-13, gis områdeplan for Buvika rettsvirkning for alle områder som ikke har innsigelse. Områder med innsigelse er unntatt rettsvirkning. Dette gjelder følgende område: - Belte på meter fra vegmidte langs nordside av E39, jf. innsigelse for byggegrense Ovennevnte område er vist med hvit farge i vedlagte kart for områdeplan Buvika. SAKSDOKUMENTER: 1. Områdeplan Buvika innsigelser med hvit farge SAKSFRAMLEGG: Bakgrunn: Kommunestyret vedtok områdeplan for Buvika den Vedtaket ble gjort etter plan- og bygningslovens som er hjemmelen for vedtak av reguleringsplan. Som kjent hefter det innsigelser ved planen, og disse er til sluttbehandling hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet (via kommuneplanen som har de samme områder). I dialog med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har det blitt avdekket at vedtaket fra desember 2014 ikke er tilstrekkelig klart vedrørende rettsvirkningen av de arealer som ikke har innsigelse. For at en reguleringsplan med innsigelser skal gi rettsvirkning til de øvrige arealene umiddelbart, må dette presiseres særskilt etter plan- og bygningslovens

5 Sak PS 47/15 Konsekvensen er at planen ble vedtatt , men uten at den gjelder. For at den skal gjelde må departementet sluttbehandle innsigelsene. De øvrige arealene kan gis rettsvirkning nå, gjennom et presiserende vedtak. Rådmannen er bedt om å forberede sak for kommunestyret for å gi områder uten innsigelse rettsvirkning etter pbl Vilkår og kommunens vurdering: Vilkåret for å gi områder uten innsigelse rettsvirkning med en gang, er at områder med innsigelse lar seg avgrense på en klar måte. Det hitsettes fra pbl første ledd: For innsigelse til reguleringsplan gjelder 5-4 til 5-6. Dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av reguleringsplanen skal ha rettsvirkning. I praksis må områder med innsigelse klart la seg avgrense på kart, slik at det ikke kan være tvil om hva som gjelder og ikke gjelder. Slike områder bør vises med hvit farge på kart og navngis særskilt i vedtak. Etter vår vurdering er forutsetningen i pbl klart oppfylt, da eneste gjenværende innsigelse knytter seg til E 39 der beltet mellom de ulike byggegrenser vil måtte unntas rettsvirkning. Vedlagte kart og rådmannens forslag til vedtak er utformet på en slik måte at innsigelsesområdet er tilstrekkelig synliggjort, og kommunestyret kan derfor vedta at alle områder uten innsigelse skal gis rettsvirkning. Innsigelsesmyndighetene er gjort kjent med saken, og har ingen merknader til at områder uten innsigelse gis rettsvirkning, som foreslått i denne saken. Rådmannen understreker at dette ikke er et nytt planvedtak (pbl 12-12), men en presisering etter pbl Det er derfor ikke anledning til å endre innholdet i planen på noen måte. ØKONOMISK VURDERING: - Ikke relevant Side 5 av 19

6 Sak 48/15 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 48/15 Arkivkode: 141 Arkivsaksnr: 14/2235 Saksbehandler: Olav Nikolai Kvarme Saksnummer Utvalg Møtedato 37/14 Plan og miljøutvalget /14 Kommunestyret /14 Plan og miljøutvalget /14 Kommunestyret /15 Plan og miljøutvalget /15 Kommunestyret SAKEN GJELDER: RETTSVIRKNING AV OMRÅDER UTEN INNSIGELSE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL RÅDMANNENS INNSTILLING: Det vises til kommunestyrets vedtak av kommuneplanens arealdel , saksnr 84/14 den , gitt i medhold av plan- og bygningslovens På bakgrunn av forannevnte vedtak, og med hjemmel i plan- og bygningslovens 11-16, gis kommuneplanens arealdel rettsvirkning for alle områder som ikke har innsigelse. Områder med innsigelse er unntatt rettsvirkning. Dette gjelder følgende områder: Delplan Børsa: - Område 7A (Jyssan, Fossan, Skei) - Område 48 B (Kleiva) - Belte på meter fra vegmidte langs nordside av E39, jf. innsigelse for byggegrense Delplan Buvika: - Område 52 (Snefugl Vestre og Østre, Hammer Framigård) - Område 54 (Hammer Nordre og Søndre) - Områder 58, 59 og 60 (Buvikåsen) - Belte på meter fra vegmidte langs nordside av E39, jf. innsigelse for byggegrense Ovennevnte områder er vist med hvit farge i vedlagte kart for delplan Børsa og delplan Buvika. SAKSDOKUMENTER: 1. Delplan Børsa kart over innsigelsesområder 2. Delplan Buvika kart over innsigelsesområder SAKSFRAMLEGG:

7 Sak PS 48/15 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok kommuneplanens arealdel den Vedtaket ble gjort etter plan- og bygningslovens som er hjemmelen for vedtak av kommuneplan. Som kjent hefter det innsigelser ved planen, og disse er til sluttbehandling hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I dialog med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har det blitt avdekket at vedtaket fra desember 2014 ikke er tilstrekkelig klart vedrørende rettsvirkningen av de arealer som ikke har innsigelse. For at en plan med innsigelser skal gi rettsvirkning til de øvrige arealene umiddelbart, må dette presiseres særskilt etter plan- og bygningslovens Konsekvensen er at planen ble vedtatt , men uten at den gjelder. For at den skal gjelde må departementet sluttbehandle innsigelsene. De øvrige arealene kan gis rettsvirkning nå, gjennom et presiserende vedtak. Rådmannen er bedt om å forberede sak for kommunestyret for å gi områder uten innsigelse rettsvirkning etter pbl Vilkår og kommunens vurdering: Vilkåret for å gi områder uten innsigelse rettsvirkning med en gang, er at områder med innsigelse lar seg avgrense på en klar måte. Det hitsettes fra pbl første ledd: For innsigelse til kommuneplanens arealdel gjelder 5-4 til 5-6. Dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av kommuneplanens arealdel skal ha rettsvirkning. I praksis må områder med innsigelse klart la seg avgrense på kart, slik at det ikke kan være tvil om hva som gjelder og ikke gjelder. Slike områder bør vises med hvit farge på kart og navngis særskilt i vedtak. Etter vår vurdering er forutsetningen i pbl klart oppfylt, da samtlige innsigelser knytter seg til et geografisk område som er navngitt og avgrenset, eller byggegrense E 39 der beltet mellom de ulike byggegrenser vil måtte unntas rettsvirkning. Vedlagte kart og rådmannens forslag til vedtak er utformet på en slik måte at innsigelsesområdene er tilstrekkelig synliggjort, og kommunestyret kan derfor vedta at alle områder uten innsigelse skal gis rettsvirkning. Innsigelsesmyndighetene er gjort kjent med saken, og har ingen merknader til at områder uten innsigelse gis rettsvirkning, som foreslått i denne saken. Rådmannen understreker at dette ikke er et nytt planvedtak (pbl 11-15), men en presisering etter pbl Det er derfor ikke anledning til å endre innholdet i planen på noen måte. ØKONOMISK VURDERING: Ikke relevant Side 7 av 19

8 Sak 49/15 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 49/15 Arkivkode: C20 Arkivsaksnr: 15/204 Saksbehandler: Steinar Haugen Saksnummer Utvalg Møtedato 12/15 Helse, oppvekst og kulturutvalget /15 Kommunestyret SAKEN GJELDER: KÅRING AV ÅRETS FRILUFTSLIVSKOMMUNE 2015 RÅDMANNENS INNSTILLING: Skaun kommune vil støtte opp om Friluftslivets år 2015 og arbeide for at målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Skaun kommune ønsker å være med i kåringen av årets friluftskommune. Skaun kommune utpeker Grønneset friluftsområde som kommunens mest attraktive friluftsområde. Grønneset er et område som åpner for et mangfold av aktiviteter, området er godt tilrettelagt for bevegelseshemmede og området er også et viktig regionalt friluftsområde. SAKSDOKUMENTER: 1. Sett friluftsliv på dagsorden og bli en friluftslivets år kommune bli også med på kåring av årets friluftslivskommune. Fra Friluftsrådenes landsforbund (sendt , mottatt og ført ). SAKSFRAMLEGG: Nye moment før behandling i Skaun kommunestyre: Friluftsrådenes landsforbund krever vedtak i kommunestyre (bystyre/fylkesting) for at vedtak om Årets friluftskommune skal være gjeldende. Kommunens behandling i HOKU kvalifiserer således ikke for deltakelse i kåringen av Årets friluftslivskommune. Frist for behandling i kommunestyret var 27. mars (se vedlegg 1) men vi har fått tilbakemeldinger på at et vedtak i Skaun kommune nå vil bli godkjent. Skaun kommune har flere og store prosjekter på gang i friluftslivets år, og samarbeider med flere av kommunens frivillige lag i dette arbeidet. I behandlingen i HOKU omhandlet denne saken også kåring av årets friluftsområde. Omtalen av dette punktet er tatt ut. Saksframlegg forøvrig er ikke endret. Saksframlegg fra behandlinga i HOKU : Skaun kommune er oppfordret fra Friluftsrådenes landsforbund om å bli en friluftslivets år

9 Sak PS 49/15 kommune og bli med i kåringen av årets friluftskommune. I forbindelse med friluftslivets år er kommunen også oppfordret fra Klima og miljødepartementet om å kåre kommunens mest attraktive friluftsområde. Årets friluftskommune Skaun kommune ønsker å være en kommune der friluftslivets muligheter gjøres tilgjengelig for alle kommunens innbyggere. Skaun kommune ønsker å følge oppfordringen fra Friluftsrådenes landsforbund og vedta en oppfordring om å gi friluftslivet økt oppmerksomhet. Friluftsrådenes landsforbund oppfordrer kommunene til å fremme følgende vedtak: Skaun kommune vil støtte opp om Friluftslivets år 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets år Vektlegge hensynet til friluftsliv i kommunens planarbeid Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen i leik og læring Satse på stien som aktivitetsanlegg Bruke friluftslivet som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid Arrangere ordførerens tur åpen tur med ordføreren som turleder Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen. Vurdering Skaun kommune mener at vi allerede oppfyller de krav og forventninger Friluftsrådenes landsforbund har til en Friluftslivets år kommune. For 2015 vil hovedfokus være utgivelse av turkart og turbok til alle husstander, samt styrket merking av stier og turveier. Det er også ønskelig med etablering av nye turbaser i samarbeid med kommunes fire idrettslag. ØKONOMISK VURDERING: Verken vedtak om å bli en Friluftslivets år-kommune eller vedtak om å kåre kommunens mest attraktive friluftsområde medfører økonomisk belastning. De tiltak som er foreslått gjennomført på området friluftsliv i 2015 er innenfor vedtatt budsjett. Side 9 av 19

10 Sak 50/15 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 50/15 Arkivkode: 233 Q80 Arkivsaksnr: 15/1945 Saksbehandler: Idar Nebelung Saksnummer Utvalg Møtedato 64/15 Plan og miljøutvalget /15 Formannskapet /15 Kommunestyret SAKEN GJELDER: PRIORITERINGER TRAFIKKSIKKERHET AKSJON SKOLEVEG 2016 FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Forslag til prioritert tiltaksplan for trafikksikkerhet for 2016 vedtas. Det skal søkes om tilskudd på til sammen kr til 5 tiltak. Tiltakene, som har ei kostnadsramme på kr , og en kommunal egenandel på kr ,-, innarbeides i budsjettet for Skaun kommune krever at Sør-Trøndelag fylkeskommune/statens vegvesen legger inn trafikksikkerhetstiltak for Eggkleiva sentrum i sine tiltaksplaner for snarlig gjennomføring, samt oppgradering av pendlerparkeringsplass, og etablering av kantstein og fortau med rekkverk (i stedet for autovern av motorveg-standard) mot eiendom 159/23 Skaun kommune krever videre at Sør-Trøndelag fylkeskommune/statens vegvesen foretar en trafikksikkerhetsanalyse med tiltaksplan for Venn sentrum, gjerne i nær framtid. Skaun kommune krever også at Sør-Trøndelag fylkeskommune/statens vegvesen legger inn fortau i vegkryss, opphøyd gangfelt og gang- og sykkelveg ut fra E39 og sørover langs Fv 802 (særlig på de første 160 meter), i sine tiltaksplaner. SAKSDOKUMENTER: 1. Aksjon skoleveg 2016 Invitasjon til å søke om midler 2. Invitasjon til å søke Sør-Trøndelag fylkeskommune om Støtte til lokalt trafikksikkerhetstiltak 3. Retningslinjer for tildeling av støtte til lokalt trafikksikkerhetstiltak 4. Trafikksikkerhetsplan for Skaun kommune Trafikksikkerhet ved bussholdeplass/fv709 i Eggkleiva, PMU-sak 15/30 6. Innspill fra foresatte ved Venn Oppvekstsenter 7. Trafikksikkerhetstiltak/fortau på Fv 802 fra E39 tom. Gnr/bnr 6/5 8. Trafikksikkerhetstiltak i Trøvegen på Illhaugen 9. Generelt høy fart i Trøvegen Anmodning om ekstra fartsdump 10. Høy hastighet og dårlig gatebelysning i Brekkavegen 11. Oversikt over mulige fysiske trafikksikkerhetstiltak på kommunale veger og fylkesveger SAKSFRAMLEGG: "Aksjon skoleveg" er en fylkeskommunal tilskuddsordning. Kommunene kan søke om midler for å sikre barns skoleveg blant annet gjennom fysiske tiltak langs fylkesveger og kommunale veger.

11 Sak PS 50/15 Den kan søkes om enkle trafikksikkerhetstiltak med en kostnadsramme på mindre enn 1 million kroner. Trafikksikkerhetsutvalget i Sør-Trøndelag (FTU) administrerer ordningen. Som vegholder på fylkesveger vil fylkeskommunen stå for 100% av kostnadene for et tiltak. På kommunale veger vil bidraget fra fylkeskommunen utgjøre maksimalt 60% av totalkostnadene. Det betyr at Skaun kommune må dekke de resterende 40% over egne budsjetter. En lignende ordning er den fylkeskommunale "Støtte til lokale trafikksikkerhetstiltak". Denne er myntet på små og lite kostnadskrevende tiltak. For støtte til fysiske tiltak vil det i hovedsak være snakk om en delfinansiering, og det kan maksimalt gis kr ,- i tilskudd. Søknadsfrist er 1. september Invitasjonen til å søke er sendt ut til enhetene. Eventuelle søknader fra enhetene avventes. Skaun kommune fikk for 2014 tilsagn om kr ,- fordelt på 3 mindre tiltak knyttet til innkjøp og opplæring i bruk av reflekser. Tiltakene utføres høsten 2015 i regi av skolene. Forutsetningen for å søke midler fra "Aksjon skoleveg" er vedtatt trafikksikkerhetsplan. Denne ble vedtatt for Skaun kommune i 2012 for perioden Trafikksikkerhetsplanen inneholder en prioritert tiltaksplan, som skal revideres hvert år før søknad om trafikksikkerhetsmidler gjøres. Søknadsfristen for Aksjon skoleveg 2016 er 1.oktober Oversikt over mulige fysiske tiltak på fylkesveger og kommunale veger er oppdatert med noen nye tiltak, etter innspill fra kommunens innbyggere. Trafikksikkerhetsutvalget (PMU) skal avgjøre hvilke tiltak som skal stå på prioritert tiltaksplan for 2016, og om det skal søkes om tilskudd til et eller flere av disse tiltakene. Dersom det skal søkes om tilskudd til mer enn et tiltak må tiltakene settes opp i prioritert rekkefølge. I trafikksikkerhetsplan vedtatt i 2012 ligger det kun to tiltak inne på prioritert tiltaksplan for 2015 og 2016: Fartsdempende tiltak, opphøyd gangfelt i Pundslibakken, Buvika Fartsdempende tiltak i Finnmyrvegen, Buvika Imidlertid ble det den i Plan- og miljøutvalget vedtatt en omrokering hvor fartsdempende tiltak i Finnmyrvegen ble framskyndet ett år til 2015 og Fartsdempende tiltak i Pundslibakken ble utsatt ett år til Dessverre ble det ikke gitt tilskudd til fartsdempende tiltak i Finnmyrvegen for 2015, og ingen av tiltakene er derfor utført. Trafikksikkerhetsutvalget (PMU) skal avgjøre hvilke av disse to tiltakene det eventuelt skal søkes om tilskudd til for Den vedtok Plan- og miljøutvalget at det for 2016 skal søkes om aksjon skolevegmidler til 4 nye veglys langs Fv 709 ved bussholdeplass i Eggkleiva sentrum (samt at avkjørsel ved forhøyet fotgjengerovergang bør stenges). Fartsdempende tiltak i Pundslibakken / Buvik kirke (Kv 1500), Buvika Pundslibakken har ensidig gang- og sykkelveg, som skifter side ved Buvik kirke. Fartsgrense 50kmt er noe høyt og bør reduseres. Myke trafikkanter bør sikres med opphøyde gangfelt Side 11 av 19

12 Sak PS 50/15 mellom fellesadkomster på østside av kommuneveg 1500 og gang- og sykkelveg på vestside av kommuneveg 1500, og særlig der gang- og sykkelvegen skifter side. Gang- og sykkelveg bør forlenges litt nordover på østside av Kv 1500, slik at myke trafikanter slipper å krysse innkjøring til Buvik kirke (uoversiktlig og med udefinerte trafikkarealer). Kostnadoverslag: Nedskilting av fartsgrense ,- Opphøyde gangfelt (3 stk), samt nødv. tilpasninger ,- Forlenge gang- og sykkelveg v/kirke ,- Totalt kr ,- Skaun kommune kan søke om kr ,- i tilskudd til Aksjon skoleveg 2016 for tiltaket, med en egenandel på kr ,-. I så fall må egenandel på kr ,-, samt forskuddsfinansiering på kr ,- innarbeides i Skaun kommunes budsjett for 2016 (under forutsetning av at Skaun kommune får tilsagn om tilskudd). Fartsdempende tiltak i Finnmyrvegen (Kv 233), Buvika I Skaun kommunes budsjett for 2015 ble det bevilget kr ,- til egenandel for fartsreduserende tiltak i Finnmyrvegen. Fordi tiltaket ikke fikk tilskudd for 2015, vil bevilgningen ikke bli benyttet. Korrigering av investeringsbudsjettet vil bli foretatt i forbindelse med økonomirapport 2/15. Vegen ligger i 30kmt-sone, men inviterer til langt høyere hastighet. Det bor mange små barn i området, samt at det er en barnehage der. Vegen brukes som skoleveg. Den høye hastigheten har ikke blitt vesentlig redusert til tross for ekstra skilting med 30kmt også inne i sonen. Forholdet er svært trafikkfarlig og bør utbedres snarest. Dessverre er dette grusveg, slik at vegen må asfalteres før det kan anlegges fartshumper. Som en nødløsning er det monter midlertidige innsnevringer på noe av strekningen, men dette er ikke tilstrekkelig. Tiltaket hadde en opprinnelig kostnadsramme på kr ,- og faller i så fall utenfor tilskuddsordningen Aksjon skoleveg Imidlertid ønsker driftsavdelingen og teknisk kontor å prioritere oppgradering av hovedavløpsnett for vann og avløp i store deler av Finnmyrvegen allerede første halvdel av Dersom dette tiltaket blir innarbeidet i hovedplan for vann og avløp, samt budsjett for 2016, vil Finnmyrvegen kunne istandsettes klargjort for asfaltering etter tiltaket. Hvis den strekning som ønskes asfaltert også reduseres noe (avsluttes ved barnehage) vil trafikksikkerhetstiltaket komme inn under maksimumstørrelsen for aksjon skoleveg 2016 på en million kroner. Kostnadoverslag: Asfaltarbeider ,- Veggrøfter/skulder ,- Fartshumper (8 stk) ,- Totalt kr ,- Skaun kommune kan søke om kr ,- i tilskudd til Aksjon skoleveg 2016 for tiltaket, med en egenandel på kr ,-. I så fall må egenandel på kr ,-, samt forskuddsfinansiering på kr ,- innarbeides i Skaun kommunes budsjett for 2016, under forutsetning av at Skaun kommune får tilsagn om tilskudd. Fv 709 Eggkleiva sentrum/ bussholdeplass Side 12 av 19

13 Sak PS 50/15 Fartsdempende tiltak, opphøyd gangfelt og innstramming av privat avkjørsel, ved bussholdeplass i Eggkleiva sentrum, sto i prioritert tiltaksplan for 2014 og Skaun kommune sendte søknad om tilskudd til tiltaket for Aksjon skoleveg Skaun kommune fikk ikke tilskudd, men tiltaket ble i stedet gjennomført av Sør-Trøndelag fylkeskommune / Statens vegvesen (innstramming av privat avkjørsel gjenstår). Men til tross for dette tiltaket har Eggkleiva store trafikksikkerhetsmessige utfordringer. Eggkleiva sentrum er meget uoversiktlig og med dårlig definerte trafikkarealer både for myke og harde trafikanter, noe som gir utilstrekkelig trafikksikkerhet. På et svært begrenset område møtes Fv 470, Fv 709, Fv 756, Fv 757, Fv 771, en kjørebru og en gangbru, og midt oppi dette ligger bussholdeplass og pendlerparkeringsplass, uten klare avgrensninger. Det har tidligere vært ett felles leskur for busser i begge retninger. Dette hadde tette vegger og passerende busser oppdaget ikke alltid at det var noen der før de hadde passert innkjøring til bussholdeplass. De kunne heller ikke vite om personer ventet på nordgående eller sydgående busser. Leskuret er nå revet, men busser stopper fortsatt ofte i Fv 709 i stedet for å svinge inn på bussholdeplass, noe som skaper farlige situasjoner. Dårlig veg/gatebelysning begrenser både trafikksikkerhet og generell trygghetsfølelse. Midt oppe i dette er det nå planlagt en større boligutbygging på østsiden av Eggkleiva, som vil øke strømmen av myke trafikkanter gjennom sentrum. Dersom Eggkleiva skal ha et trafikksikkert, trygt og attraktivt sentrum må det gjøres en helhetlig innsats knyttet opp mot definering av trafikkarealer og utbygging av vegbelysning/gatelys. Langs Fv 470 er det montert et kraftig autovern som skille mellom gang- og sykkelveg og bilveg, mens det på innsiden flyter fullstendig over i snuplass/parkeringsplass for eiendom 159/23. Her bør fortau avgrenses et med en lav/skråstilt kantstein. Ettersom fartsgrense er senket til 30kmt bør også autovern byttes ut med et lettere rekkverk og kantstein, for å oppnå et triveligere og mer attraktivt sentrumsområde, men dette er ikke avgjørende for trafikksikkerheten. Sekundeæravkjørsel til eiendom 159/23 som ligger helt inntil opphøyd gangfelt bør stenges og veglys langs Fv 709 bør oppgraderes fra 1 til 4 lyspunkt (se egen sak, PMU 30/15). Rekkverk bør monteres mellom Fv 709 og bussholdeplass. Dette har Statens vegvesen lovet at de skal utføre i år. Det bør etableres gangfelt og fortau mellom Fv 709 og gangbru, samt opparbeides en skikkelig holdeplass også på østside av busslomme. Det bør etableres leskur med glassvegger på begge sider av busslomme. Pendlerparkeringsplass bør få en klart avgrenset innkjøring og avgrensning mot bussholdeplass. Pendlerparkering bør også opparbeides bedre, men dette er ikke avgjørende for trafikksikkerheten i området. Det bør etableres gatelys langs fortau fra gangfelt ved Fv 709, både vestover til Fv 771 og østover til gangbru. Side 13 av 19

14 Sak PS 50/15 Trønderenergi har gitt Skaun kommune samtykke til at det opparbeides fortau, leskur og pendlerparkeringsplass på Trønderenergi sin eiendom på østside av busslomme, i henhold til gjeldende reguleringsplan. Kostnadoverslag: Avgrensning fortau mot eiendom 159/ ,- Opphøyd gangfelt over busslomme ,- Fortau på østside av bussholdeplass til gangbru ,- Leskur (2 stk) ,- Veglys (4 lyspunkt langs fv 709) ,- Gatelys langs fortau (øst/vestside av fv 709) ,- Totalt kr ,- Skaun kommune kan søke om kr ,- i tilskudd til Aksjon skoleveg 2016 for tiltaket. I så fall må forskuddsfinansiering på kr ,- innarbeides i Skaun kommunes budsjett for 2016, under forutsetning av at Skaun kommune får tilsagn om tilskudd. Skaun kommune kan også anmode Sør-Trøndelag fylkeskommune / Statens vegvesen om å legge inn de nevnte trafikksikkerhetstiltak i sine tiltaksplaner (i fall de ikke kommer med på Aksjon skoleveg 2016), samt oppgradering av pendlerparkeringsplass, og etablering av kantstein og fortau med rekkverk (i stedet for autovern av motorvegstandard) mot eiendom 159/23. Fv 709 Venn sentrum Skaun kommune fikk fra Aksjon skoleveg 2015 tilsagn om kr ,- for nedskilting av fartsgrense fra 50kmt til 40kmt, samt ett opphøyd gangfelt mellom skole- og butikkområdet. Dette utføres høsten For øvrig er Venn sentrum, i likhet med Eggkleiva, preget av ett uoversiktlig trafikkbilde med 4 større innfartsveger (fylkesveger) og en rekke private veger/avkjørsler, med manglende skille mellom myke og harde trafikkanter. Fortsatt utbygging av nye boliger, ikke minst reguleringsplan for Hauan boligfelt, forsterker trafikksikkerhetsutfordringen. Vinterstid må de myke trafikantene helt inn i kjørebanen, til den delen av vegen som er brøytet for biler. Det bør gjennomføres en egen trafikksikkerhetsanalyse for Venn sentrum, slik at de nødvendige tiltak kan identifiseres og innarbeides i både Sør-Trøndelag fylkeskommune/statens vegvesen og Skaun kommunes tiltaksplaner. Fordi Venn sentrum er et møtepunkt for fylkesveger, uten kommunale veger, er dette et ansvar som egentlig hører hjemme hos fylkeskommunen og vegvesenet, men det er usikkert om/når dette vil bli prioritert. Dersom Skaun kommune selv skal gjennomføre en slik analyse, med innsats fra driftsavdelingen og teknisk kontor, samt bistand fra Statens vegvesen, vil det være ønskelig med en særskilt bevilgning på kr ,- til bistand fra konsulent/teknisk tegner i Skaun kommunes budsjett for I følge vegvesenet er det ikke vanlig å gi tilskudd til slike analyser gjennom Aksjon skoleveg. Skaun kommune kan anmode Sør-Trøndelag fylkeskommune/statens vegvesen om å foreta en trafikksikkerhetsanalyse med tiltaksplan for Venn sentrum, gjerne i nær framtid. Alternativt kan Trafikksikkerhetsutvalget anmode kommunestyret om at en særskilt bevilgning på kr ,- for gjennomføring av trafikksikkerhetsanalyse med tiltaksplan for Venn sentrum innarbeides i Skaun kommunes budsjett for Side 14 av 19

15 Sak PS 50/15 Innspill til nye tiltak: Gang- og sykkelveg langs Fv 802, Buvika (Sak 15/120) Fra Buvik sentrum og sørover er Fv 802 betydelig oppgradert i forhold til vegdekke og vegbredde, noe som resulterer i høy hastighet. Selv om bilister stort sett slakker litt av når de passerer myke trafikkanter er hastigheten allikevel for stor når de passerer. (Dersom man for eksempel kjører en god stund i 80kmt og så bremser ned til 60kmt får man en følelse av å kjøre svært sakte, selv om 60kmt er en alt for høy hastighet dersom man skal passere en fotgjenger og det kommer biler i mot). På sørside av kryss mot av- og påkjøringsramper til E39 er det ikke klare definerte arealer for myke trafikanter. Tette rekkverk på bru over E39, samt snuplass for busser gjør området oversiktlig og farlig. Det bør vurderes å bygge gang- og sykkelveg fra E39 til Tåbrua langs Fv802, særlig på de første 160 meter. Det bør også vurderes å bygge opphøyd gangfelt over Fv802 rett sør for E39. Det er derimot usikkert om tiltaket berører tilstrekkelig antall skolebarn til å kunne nå opp blant prioriteringene av tiltak for Aksjon skoleveg Gang- og sykkelveg langs hele strekningen er i alle fall for omfattende/kostbart til å komme inn under ordningen. Kostnadoverslag: Opphøyd gangfelt over Fv ,- Gang- og sykkelveg (160 meter) ,- Totalt kr ,- Skaun kommune kan anmode Sør-Trøndelag fylkeskommune / Statens vegvesen om å legge inn gangveg langs Fv 802 fra E39 og sørover, samt opphøyd gangfelt, i sine tiltaksplaner. Fartsreduserende tiltak Trøvegen, Buvika (Sak 15/794) Trøvegen er samleveg for en rekke boliggater med mange barn, men uten fortau. Hele boligområde er 30kmt-sone. Til tross for lav fartsgrense og enkelte fartshumper preges vegen allikevel av høy og tildels uforsvarlig hastighet. Tiltak i form av flere og bedre fartshumper er nødvendig. Kostnadoverslag: Fartshumper (8 stk utbedring/nye), samt tilpasning ,- Totalt kr ,- Skaun kommune kan søke om kr ,- i tilskudd til Aksjon skoleveg 2016 for tiltaket, med en egenandel på kr ,-. I så fall må egenandel på kr ,-, samt forskuddsfinansiering på kr ,- innarbeides i Skaun kommunes budsjett for 2016, under forutsetning av at Skaun kommune får tilsagn om tilskudd. Fartsreduserende tiltak / Veglys Brekkavegen, Buvika (Sak 15/1689) Brekkavegen er samleveg for en rekke boliggater med mange barn, men uten fortau. Hele boligområde er 30kmt-sone. Til tross for lav fartsgrense og fartshumper kjøres det allikevel for fort på de delene av vegen som ikke har fartshumper. Dette til tross for at disse partiene er uoversiktlige og med gammel/dårlig gatebelysning. Flere fartshumper og nye veglysarmaturer er nødvendig. Det vil ligge godt til rette for anlegg av flere fartshumper i forbindelse med planlagt reasfaltering av den aktuelle strekningen våren Side 15 av 19

16 Sak PS 50/15 Kostnadoverslag: Fartshumper (4 stk), ,- Veglysarmaturer (8 stk) ,- Totalt kr ,- Skaun kommune kan søke om kr ,- i tilskudd til Aksjon skoleveg 2016 for tiltaket, med en egenandel på kr ,-. I så fall må egenandel på kr ,-, samt forskuddsfinansiering på kr ,- innarbeides i Skaun kommunes budsjett for 2016, under forutsetning av at Skaun kommune får tilsagn om tilskudd. Alternativt kan Skaun kommune søke om støtte kun til fartsreduserende tiltak/fartshumper, gjennom ordningen Støtte til lokalt trafikksikkerhetstiltak for Skaun kommune kan søke om kr ,- i tilskudd for tiltaket, med en egenandel på kr ,-. I så fall må egenandel på kr ,-, samt forskuddsfinansiering på kr ,- innarbeides i Skaun kommunes budsjett for 2016, under forutsetning av at Skaun kommune får tilsagn om tilskudd. Administrasjonens forslag til prioritert tiltaksplan for 2016: Tiltak aksjon skoleveg: Kostnadsoverslag: Tilskudd: Egenandel: 1. Fartsdempende tiltak i Finnmyrvegen Kr Kr Kr Fv 709 Eggkleiva sentrum/bussholdeplass Kr Kr Kr Fartsdempende tiltak i Pundslibakken Kr Kr Kr Fartsreduserende tiltak Trøvegen Kr Kr Kr SUM Kr Kr Kr Tiltak lokale trafikksikkerhetstiltak: 1. Fartsreduserende tiltak Brekkavegen Kr Kr Kr SUM Kr Kr Kr ØKONOMISK VURDERING: Skaun kommune vil ikke få svar på eventuelle søknader om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak for 2016 før etter ordinær budsjettbehandling for Eventuelle tilskudd vil ikke bli utbetalt før etter at tiltakene er gjennomført. Frist: Innen utgangen av Det betyr at Skaun kommune i budsjettet for 2016 må legge inn en 100%-finnansiering på de tiltakene det søkes om tilskudd for. (40% egenandel og 60% forskuddsfinnansiering av tilskudd for kommuneveger, og 100% forskuddsfinansiering av tilskudd for fylkesveger). Dersom omsøkte tiltak enten ikke får tilskudd for 2016, eller ikke får kommunal bevilgning i budsjettet for 2016, vil de ikke bli gjennomført. For de tiltak som ligger inne i administrasjonens forslag til prioritert tiltaksplan for 2016 vil Skaun kommunes egenandel utgjøre kr ,- og nødvendig forskuddsfinansiering av tilskudd utgjøre kr ,-. Side 16 av 19

17 Side 17 av 19 Sak PS 50/15

18 Sak 51/15 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 51/15 Arkivkode: 033 Arkivsaksnr: 15/1410 Saksbehandler: Helen Hol Saksnummer Utvalg Møtedato 51/15 Kommunestyret SAKEN GJELDER: OMLEGGING AV TILSETTINGSUTVALG RÅDMANNENS INNSTILLING: Tilsettingsutvalget avvikles fra og med SAKSDOKUMENTER: 1. Referat fra drøftingsmøte med arbeidstakerorganisasjonene , ESA sak (ikke utsendt) SAKSFRAMLEGG: Tilsettinger i kommunen er delegert administrativt til rådmannen. Ved tilsettinger er det den enkelte enhet, i samarbeid med tillitsvalgt og rådmannen v/ personalkontoret, som utarbeider annonse ut i fra enhetens behov. Det utarbeides søkerliste og aktuelle kandidater blir kalt inn til intervju. Tillitsvalgte har tilgang til søknader og får tilsendt søkerliste. Kommunen innhenter referanser og drøfter eventuelle rettigheter til fortrinn med tillitsvalgte. Enhetsleder utarbeider tilrådning og drøfter denne med tillitsvalgte. Videre sendes tilrådningen til rådmannen. Rådmannen fatter administrativt vedtak i saken. Dette betyr at saken er ferdig behandlet når den kommer opp i tilsettingsutvalget. Fra vedtak er fattet administrativt, kan det gå flere måneder før saken kommer opp i tilsettingsutvalget. På bakgrunn av overføring av forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet (fra staten til kommunen)fra , ble tilsettingsutvalget i den form det har i dag, opprettet av k-styret Intensjonen var da å sammenfatte tilsettingsutvalgene som tidligere hadde ligget til staten og kommunen. Avvikling av tilsettingsutvalget er blitt drøftet i møte med arbeidstakerorganisasjonene I møtet var det enighet om å legge ned tilsettingsutvalget i den form det er i dag. I møtereferatet står det: Tilsettingsutvalg Ønske om å endre praksis ift utvalg som godkjenner allerede fattet vedtak i tilsettingssaker. Ikke tilsettingsutvalg i den formen vi har i dag, men et utvalg bestående av rådmann,

19 Sak PS 51/15 enhetsleder og tillitsvalg, for hver enkelt tilsettingssak. Det vil bli utarbeidet rutiner ved tilsettinger og personalkontoret jobber med å starte opp med nytt rekrutteringsprogram i Visma. Tilsettingsutvalg i form av aktiv inkludering og deltagelse av tillitsvalgte i alle deler av tilsettingsprosessen opprettholdes. ØKONOMISK VURDERING: Ingen økonomiske konsekvenser for kommunen Side 19 av 19

20 SAKSPAPIRER Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sakliste 46/15: RETTSVIRKNING AV OMRÅDER UTEN INNSIGELSE - OMRÅDEPLAN FOR BØRSA 47/15: RETTSVIRKNING AV OMRÅDER UTEN INNSIGELSE - OMRÅDEPLAN FOR BUVIKA 48/15: RETTSVIRKNING AV OMRÅDER UTEN INNSIGELSE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL /15: KÅRING AV ÅRETS FRILUFTSLIVSKOMMUNE /15: PRIORITERINGER TRAFIKKSIKKERHET AKSJON SKOLEVEG /15: OMLEGGING AV TILSETTINGSUTVALG

21 Arkivsaksnr.:13/1758 SAKEN GJELDER: RETTSVIRKNING AV OMRÅDER UTEN INNSIGELSE - OMRÅDEPLAN FOR BØRSA RÅDMANNENS INNSTILLING: Det vises til kommunestyrets vedtak av områdeplan Børsa, saksnr 82/14 den , gitt i medhold av plan- og bygningslovens På bakgrunn av forannevnte vedtak, og med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-13, gis områdeplan Børsa rettsvirkning for alle områder som ikke har innsigelse. Områder med innsigelse er unntatt rettsvirkning. Dette gjelder følgende områder: - Område B2 og B3 (Jyssan, Fossan, Skei) - Belte på meter fra vegmidte langs nordside av E39, jf. innsigelse for byggegrense Ovennevnte områder er vist med hvit farge i vedlagte kart for områdeplan Børsa. SAKSDOKUMENTER: 1. Områdeplan Børsa innsigelser med hvit farge SAKSFRAMLEGG: Bakgrunn: Kommunestyret vedtok områdeplan for Børsa den Vedtaket ble gjort etter plan- og bygningslovens som er hjemmelen for vedtak av reguleringsplan. Som kjent hefter det innsigelser ved planen, og disse er til sluttbehandling hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet (via kommuneplanen som har de samme områder). I dialog med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har det blitt avdekket at vedtaket fra desember 2014 ikke er tilstrekkelig klart vedrørende rettsvirkningen av de arealer som ikke har innsigelse. For at en reguleringsplan med innsigelser skal gi rettsvirkning til de øvrige arealene umiddelbart, må dette presiseres særskilt etter plan- og bygningslovens Konsekvensen er at planen ble vedtatt , men uten at den gjelder. For at den skal gjelde må departementet sluttbehandle innsigelsene. De øvrige arealene kan gis rettsvirkning nå, gjennom et presiserende vedtak. Rådmannen er bedt om å forberede sak for kommunestyret for å gi områder uten innsigelse rettsvirkning etter pbl Vilkår og kommunens vurdering: Vilkåret for å gi områder uten innsigelse rettsvirkning med en gang, er at områder med innsigelse lar seg avgrense på en klar måte. Det hitsettes fra pbl første ledd:

22 For innsigelse til reguleringsplan gjelder 5-4 til 5-6. Dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av reguleringsplanen skal ha rettsvirkning. I praksis må områder med innsigelse klart la seg avgrense på kart, slik at det ikke kan være tvil om hva som gjelder og ikke gjelder. Slike områder bør vises med hvit farge på kart og navngis særskilt i vedtak. Etter vår vurdering er forutsetningen i pbl klart oppfylt, da samtlige innsigelser knytter seg til et geografisk område som er navngitt og avgrenset, eller byggegrense E 39 der beltet mellom de ulike byggegrenser vil måtte unntas rettsvirkning. Vedlagte kart og rådmannens forslag til vedtak er utformet på en slik måte at innsigelsesområdene er tilstrekkelig synliggjort, og kommunestyret kan derfor vedta at alle områder uten innsigelse skal gis rettsvirkning. Innsigelsesmyndighetene er gjort kjent med saken, og har ingen merknader til at områder uten innsigelse gis rettsvirkning, som foreslått i denne saken. Rådmannen understreker at dette ikke er et nytt planvedtak (pbl 12-12), men en presisering etter pbl Det er derfor ikke anledning til å endre innholdet i planen på noen måte. ØKONOMISK VURDERING: Ikke relevant

23

24 Arkivsaksnr.:13/1759 SAKEN GJELDER: RETTSVIRKNING AV OMRÅDER UTEN INNSIGELSE - OMRÅDEPLAN FOR BUVIKA RÅDMANNENS INNSTILLING: Det vises til kommunestyrets vedtak av områdeplan Buvika, saksnr 81/14 den , gitt i medhold av plan- og bygningslovens På bakgrunn av forannevnte vedtak, og med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-13, gis områdeplan for Buvika rettsvirkning for alle områder som ikke har innsigelse. Områder med innsigelse er unntatt rettsvirkning. Dette gjelder følgende område: - Belte på meter fra vegmidte langs nordside av E39, jf. innsigelse for byggegrense Ovennevnte område er vist med hvit farge i vedlagte kart for områdeplan Buvika. SAKSDOKUMENTER: 1. Områdeplan Buvika innsigelser med hvit farge SAKSFRAMLEGG: Bakgrunn: Kommunestyret vedtok områdeplan for Buvika den Vedtaket ble gjort etter plan- og bygningslovens som er hjemmelen for vedtak av reguleringsplan. Som kjent hefter det innsigelser ved planen, og disse er til sluttbehandling hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet (via kommuneplanen som har de samme områder). I dialog med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har det blitt avdekket at vedtaket fra desember 2014 ikke er tilstrekkelig klart vedrørende rettsvirkningen av de arealer som ikke har innsigelse. For at en reguleringsplan med innsigelser skal gi rettsvirkning til de øvrige arealene umiddelbart, må dette presiseres særskilt etter plan- og bygningslovens Konsekvensen er at planen ble vedtatt , men uten at den gjelder. For at den skal gjelde må departementet sluttbehandle innsigelsene. De øvrige arealene kan gis rettsvirkning nå, gjennom et presiserende vedtak. Rådmannen er bedt om å forberede sak for kommunestyret for å gi områder uten innsigelse rettsvirkning etter pbl Vilkår og kommunens vurdering: Vilkåret for å gi områder uten innsigelse rettsvirkning med en gang, er at områder med innsigelse lar seg avgrense på en klar måte. Det hitsettes fra pbl første ledd:

25 For innsigelse til reguleringsplan gjelder 5-4 til 5-6. Dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av reguleringsplanen skal ha rettsvirkning. I praksis må områder med innsigelse klart la seg avgrense på kart, slik at det ikke kan være tvil om hva som gjelder og ikke gjelder. Slike områder bør vises med hvit farge på kart og navngis særskilt i vedtak. Etter vår vurdering er forutsetningen i pbl klart oppfylt, da eneste gjenværende innsigelse knytter seg til E 39 der beltet mellom de ulike byggegrenser vil måtte unntas rettsvirkning. Vedlagte kart og rådmannens forslag til vedtak er utformet på en slik måte at innsigelsesområdet er tilstrekkelig synliggjort, og kommunestyret kan derfor vedta at alle områder uten innsigelse skal gis rettsvirkning. Innsigelsesmyndighetene er gjort kjent med saken, og har ingen merknader til at områder uten innsigelse gis rettsvirkning, som foreslått i denne saken. Rådmannen understreker at dette ikke er et nytt planvedtak (pbl 12-12), men en presisering etter pbl Det er derfor ikke anledning til å endre innholdet i planen på noen måte. ØKONOMISK VURDERING: - Ikke relevant

26

27 Arkivsaksnr.:14/2235 SAKEN GJELDER: RETTSVIRKNING AV OMRÅDER UTEN INNSIGELSE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL RÅDMANNENS INNSTILLING: Det vises til kommunestyrets vedtak av kommuneplanens arealdel , saksnr 84/14 den , gitt i medhold av plan- og bygningslovens På bakgrunn av forannevnte vedtak, og med hjemmel i plan- og bygningslovens 11-16, gis kommuneplanens arealdel rettsvirkning for alle områder som ikke har innsigelse. Områder med innsigelse er unntatt rettsvirkning. Dette gjelder følgende områder: Delplan Børsa: - Område 7A (Jyssan, Fossan, Skei) - Område 48 B (Kleiva) - Belte på meter fra vegmidte langs nordside av E39, jf. innsigelse for byggegrense Delplan Buvika: - Område 52 (Snefugl Vestre og Østre, Hammer Framigård) - Område 54 (Hammer Nordre og Søndre) - Områder 58, 59 og 60 (Buvikåsen) - Belte på meter fra vegmidte langs nordside av E39, jf. innsigelse for byggegrense Ovennevnte områder er vist med hvit farge i vedlagte kart for delplan Børsa og delplan Buvika. SAKSDOKUMENTER: 1. Delplan Børsa kart over innsigelsesområder 2. Delplan Buvika kart over innsigelsesområder SAKSFRAMLEGG: Bakgrunn: Kommunestyret vedtok kommuneplanens arealdel den Vedtaket ble gjort etter plan- og bygningslovens som er hjemmelen for vedtak av kommuneplan. Som kjent hefter det innsigelser ved planen, og disse er til sluttbehandling hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I dialog med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har det blitt avdekket at vedtaket fra desember 2014 ikke er tilstrekkelig klart vedrørende rettsvirkningen av de arealer som ikke har innsigelse. For at en plan med innsigelser skal gi rettsvirkning til de øvrige arealene umiddelbart, må dette presiseres særskilt etter plan- og bygningslovens Konsekvensen er at planen ble vedtatt , men uten at den gjelder. For at den skal gjelde må departementet sluttbehandle innsigelsene. De øvrige arealene kan gis rettsvirkning nå, gjennom et presiserende vedtak. Rådmannen er bedt om å forberede sak for kommunestyret for å gi områder uten innsigelse rettsvirkning etter pbl

28 Vilkår og kommunens vurdering: Vilkåret for å gi områder uten innsigelse rettsvirkning med en gang, er at områder med innsigelse lar seg avgrense på en klar måte. Det hitsettes fra pbl første ledd: For innsigelse til kommuneplanens arealdel gjelder 5-4 til 5-6. Dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av kommuneplanens arealdel skal ha rettsvirkning. I praksis må områder med innsigelse klart la seg avgrense på kart, slik at det ikke kan være tvil om hva som gjelder og ikke gjelder. Slike områder bør vises med hvit farge på kart og navngis særskilt i vedtak. Etter vår vurdering er forutsetningen i pbl klart oppfylt, da samtlige innsigelser knytter seg til et geografisk område som er navngitt og avgrenset, eller byggegrense E 39 der beltet mellom de ulike byggegrenser vil måtte unntas rettsvirkning. Vedlagte kart og rådmannens forslag til vedtak er utformet på en slik måte at innsigelsesområdene er tilstrekkelig synliggjort, og kommunestyret kan derfor vedta at alle områder uten innsigelse skal gis rettsvirkning. Innsigelsesmyndighetene er gjort kjent med saken, og har ingen merknader til at områder uten innsigelse gis rettsvirkning, som foreslått i denne saken. Rådmannen understreker at dette ikke er et nytt planvedtak (pbl 11-15), men en presisering etter pbl Det er derfor ikke anledning til å endre innholdet i planen på noen måte. ØKONOMISK VURDERING: Ikke relevant

29

30

31 Arkivsaksnr.:15/204 SAKEN GJELDER: KÅRING AV ÅRETS FRILUFTSLIVSKOMMUNE 2015 RÅDMANNENS INNSTILLING: Skaun kommune vil støtte opp om Friluftslivets år 2015 og arbeide for at målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Skaun kommune ønsker å være med i kåringen av årets friluftskommune. SAKSDOKUMENTER: 1. Sett friluftsliv på dagsorden og bli en friluftslivets år kommune bli også med på kåring av årets friluftslivskommune. Fra Friluftsrådenes landsforbund (sendt , mottatt og ført ). SAKSFRAMLEGG: Nye moment før behandling i Skaun kommunestyre: Friluftsrådenes landsforbund krever vedtak i kommunestyre (bystyre/fylkesting) for at vedtak om Årets friluftskommune skal være gjeldende. Kommunens behandling i HOKU kvalifiserer således ikke for deltakelse i kåringen av Årets friluftslivskommune. Frist for behandling i kommunestyret var 27. mars (se vedlegg 1) men vi har fått tilbakemeldinger på at et vedtak i Skaun kommune nå vil bli godkjent. Skaun kommune har flere og store prosjekter på gang i friluftslivets år, og samarbeider med flere av kommunens frivillige lag i dette arbeidet. I behandlingen i HOKU omhandlet denne saken også kåring av årets friluftsområde. Omtalen av dette punktet er tatt ut. Saksframlegg forøvrig er ikke endret. Saksframlegg fra behandlinga i HOKU : Skaun kommune er oppfordret fra Friluftsrådenes landsforbund om å bli en friluftslivets år kommune og bli med i kåringen av årets friluftskommune. I forbindelse med friluftslivets år er kommunen også oppfordret fra Klima og miljødepartementet om å kåre kommunens mest attraktive friluftsområde. Årets friluftskommune Skaun kommune ønsker å være en kommune der friluftslivets muligheter gjøres tilgjengelig for alle kommunens innbyggere. Skaun kommune ønsker å følge oppfordringen fra Friluftsrådenes landsforbund og vedta en oppfordring om å gi friluftslivet økt oppmerksomhet. Friluftsrådenes landsforbund oppfordrer kommunene til å fremme følgende vedtak:

32 Skaun kommune vil støtte opp om Friluftslivets år 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets år Vektlegge hensynet til friluftsliv i kommunens planarbeid Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen i leik og læring Satse på stien som aktivitetsanlegg Bruke friluftslivet som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid Arrangere ordførerens tur åpen tur med ordføreren som turleder Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen. Vurdering Skaun kommune mener at vi allerede oppfyller de krav og forventninger Friluftsrådenes landsforbund har til en Friluftslivets år kommune. For 2015 vil hovedfokus være utgivelse av turkart og turbok til alle husstander, samt styrket merking av stier og turveier. Det er også ønskelig med etablering av nye turbaser i samarbeid med kommunes fire idrettslag. ØKONOMISK VURDERING: Verken vedtak om å bli en Friluftslivets år-kommune eller vedtak om å kåre kommunens mest attraktive friluftsområde medfører økonomisk belastning. De tiltak som er foreslått gjennomført på området friluftsliv i 2015 er innenfor vedtatt budsjett.

33

34

35 Arkivsaksnr.:15/1945 SAKEN GJELDER: PRIORITERINGER TRAFIKKSIKKERHET AKSJON SKOLEVEG 2016 RÅDMANNENS INNSTILLING: Forslag til prioritert tiltaksplan for trafikksikkerhet for 2016 vedtas. Det skal søkes om tilskudd på til sammen kr til 5 tiltak. Tiltakene, som har ei kostnadsramme på kr , og en kommunal egenandel på kr ,-, innarbeides i budsjettet for Skaun kommune anmoder Sør-Trøndelag fylkeskommune/statens vegvesen om å legge inn trafikksikkerhetstiltak for Eggkleiva sentrum i sine tiltaksplaner for snarlig gjennomføring, samt oppgradering av pendlerparkeringsplass, og etablering av kantstein og fortau med rekkverk (i stedet for autovern av motorveg-standard) mot eiendom 159/23 Skaun kommune anmoder Sør-Trøndelag fylkeskommune/statens vegvesen om å foreta en trafikksikkerhetsanalyse med tiltaksplan for Venn sentrum, gjerne i nær framtid. Skaun kommune anmoder Sør-Trøndelag fylkeskommune/statens vegvesen om å legge inn fortau i vegkryss og opphøyd gangfelt og gang- og sykkelveg ut fra E39 og sørover langs Fv 802 (særlig på de første 160 meter) i sine tiltaksplaner. SAKSDOKUMENTER: 1. Aksjon skoleveg 2016 Invitasjon til å søke om midler 2. Invitasjon til å søke Sør-Trøndelag fylkeskommune om Støtte til lokalt trafikksikkerhetstiltak 3. Retningslinjer for tildeling av støtte til lokalt trafikksikkerhetstiltak 4. Trafikksikkerhetsplan for Skaun kommune Trafikksikkerhet ved bussholdeplass/fv709 i Eggkleiva, PMU-sak 15/30 6. Innspill fra foresatte ved Venn Oppvekstsenter 7. Trafikksikkerhetstiltak/fortau på Fv 802 fra E39 tom. Gnr/bnr 6/5 8. Trafikksikkerhetstiltak i Trøvegen på Illhaugen 9. Generelt høy fart i Trøvegen Anmodning om ekstra fartsdump 10. Høy hastighet og dårlig gatebelysning i Brekkavegen 11. Oversikt over mulige fysiske trafikksikkerhetstiltak på kommunale veger og fylkesveger SAKSFRAMLEGG: "Aksjon skoleveg" er en fylkeskommunal tilskuddsordning. Kommunene kan søke om midler for å sikre barns skoleveg blant annet gjennom fysiske tiltak langs fylkesveger og kommunale veger. Den kan søkes om enkle trafikksikkerhetstiltak med en kostnadsramme på mindre enn 1 million kroner. Trafikksikkerhetsutvalget i Sør-Trøndelag (FTU) administrerer ordningen. Som vegholder på fylkesveger vil fylkeskommunen stå for 100% av kostnadene for et tiltak. På kommunale veger vil bidraget fra fylkeskommunen utgjøre maksimalt 60% av totalkostnadene. Det betyr at Skaun kommune må dekke de resterende 40% over egne budsjetter. En lignende ordning er den fylkeskommunale "Støtte til lokale trafikksikkerhetstiltak". Denne er

36 myntet på små og lite kostnadskrevende tiltak. For støtte til fysiske tiltak vil det i hovedsak være snakk om en delfinansiering, og det kan maksimalt gis kr ,- i tilskudd. Søknadsfrist er 1. september Invitasjonen til å søke er sendt ut til enhetene. Eventuelle søknader fra enhetene avventes. Skaun kommune fikk for 2014 tilsagn om kr ,- fordelt på 3 mindre tiltak knyttet til innkjøp og opplæring i bruk av reflekser. Tiltakene utføres høsten 2015 i regi av skolene. Forutsetningen for å søke midler fra "Aksjon skoleveg" er vedtatt trafikksikkerhetsplan. Denne ble vedtatt for Skaun kommune i 2012 for perioden Trafikksikkerhetsplanen inneholder en prioritert tiltaksplan, som skal revideres hvert år før søknad om trafikksikkerhetsmidler gjøres. Søknadsfristen for Aksjon skoleveg 2016 er 1.oktober Oversikt over mulige fysiske tiltak på fylkesveger og kommunale veger er oppdatert med noen nye tiltak, etter innspill fra kommunens innbyggere. Trafikksikkerhetsutvalget (PMU) skal avgjøre hvilke tiltak som skal stå på prioritert tiltaksplan for 2016, og om det skal søkes om tilskudd til et eller flere av disse tiltakene. Dersom det skal søkes om tilskudd til mer enn et tiltak må tiltakene settes opp i prioritert rekkefølge. I trafikksikkerhetsplan vedtatt i 2012 ligger det kun to tiltak inne på prioritert tiltaksplan for 2015 og 2016: Fartsdempende tiltak, opphøyd gangfelt i Pundslibakken, Buvika Fartsdempende tiltak i Finnmyrvegen, Buvika Imidlertid ble det den i Plan- og miljøutvalget vedtatt en omrokering hvor fartsdempende tiltak i Finnmyrvegen ble framskyndet ett år til 2015 og Fartsdempende tiltak i Pundslibakken ble utsatt ett år til Dessverre ble det ikke gitt tilskudd til fartsdempende tiltak i Finnmyrvegen for 2015, og ingen av tiltakene er derfor utført. Trafikksikkerhetsutvalget (PMU) skal avgjøre hvilke av disse to tiltakene det eventuelt skal søkes om tilskudd til for Den vedtok Plan- og miljøutvalget at det for 2016 skal søkes om aksjon skoleveg-midler til 4 nye veglys langs Fv 709 ved bussholdeplass i Eggkleiva sentrum (samt at avkjørsel ved forhøyet fotgjengerovergang bør stenges). Fartsdempende tiltak i Pundslibakken / Buvik kirke (Kv 1500), Buvika Pundslibakken har ensidig gang- og sykkelveg, som skifter side ved Buvik kirke. Fartsgrense 50kmt er noe høyt og bør reduseres. Myke trafikkanter bør sikres med opphøyde gangfelt mellom fellesadkomster på østside av kommuneveg 1500 og gang- og sykkelveg på vestside av kommuneveg 1500, og særlig der gang- og sykkelvegen skifter side. Gang- og sykkelveg bør forlenges litt nordover på østside av Kv 1500, slik at myke trafikanter slipper å krysse innkjøring til Buvik kirke (uoversiktlig og med udefinerte trafikkarealer). Kostnadoverslag: Nedskilting av fartsgrense ,- Opphøyde gangfelt (3 stk), samt nødv. tilpasninger ,- Forlenge gang- og sykkelveg v/kirke ,- Totalt kr ,-

37 Skaun kommune kan søke om kr ,- i tilskudd til Aksjon skoleveg 2016 for tiltaket, med en egenandel på kr ,-. I så fall må egenandel på kr ,-, samt forskuddsfinansiering på kr ,- innarbeides i Skaun kommunes budsjett for 2016 (under forutsetning av at Skaun kommune får tilsagn om tilskudd). Fartsdempende tiltak i Finnmyrvegen (Kv 233), Buvika I Skaun kommunes budsjett for 2015 ble det bevilget kr ,- til egenandel for fartsreduserende tiltak i Finnmyrvegen. Fordi tiltaket ikke fikk tilskudd for 2015, vil bevilgningen ikke bli benyttet. Korrigering av investeringsbudsjettet vil bli foretatt i forbindelse med økonomirapport 2/15. Vegen ligger i 30kmt-sone, men inviterer til langt høyere hastighet. Det bor mange små barn i området, samt at det er en barnehage der. Vegen brukes som skoleveg. Den høye hastigheten har ikke blitt vesentlig redusert til tross for ekstra skilting med 30kmt også inne i sonen. Forholdet er svært trafikkfarlig og bør utbedres snarest. Dessverre er dette grusveg, slik at vegen må asfalteres før det kan anlegges fartshumper. Som en nødløsning er det monter midlertidige innsnevringer på noe av strekningen, men dette er ikke tilstrekkelig. Tiltaket hadde en opprinnelig kostnadsramme på kr ,- og faller i så fall utenfor tilskuddsordningen Aksjon skoleveg Imidlertid ønsker driftsavdelingen og teknisk kontor å prioritere oppgradering av hovedavløpsnett for vann og avløp i store deler av Finnmyrvegen allerede første halvdel av Dersom dette tiltaket blir innarbeidet i hovedplan for vann og avløp, samt budsjett for 2016, vil Finnmyrvegen kunne istandsettes klargjort for asfaltering etter tiltaket. Hvis den strekning som ønskes asfaltert også reduseres noe (avsluttes ved barnehage) vil trafikksikkerhetstiltaket komme inn under maksimumstørrelsen for aksjon skoleveg 2016 på en million kroner. Kostnadoverslag: Asfaltarbeider ,- Veggrøfter/skulder ,- Fartshumper (8 stk) ,- Totalt kr ,- Skaun kommune kan søke om kr ,- i tilskudd til Aksjon skoleveg 2016 for tiltaket, med en egenandel på kr ,-. I så fall må egenandel på kr ,-, samt forskuddsfinansiering på kr ,- innarbeides i Skaun kommunes budsjett for 2016, under forutsetning av at Skaun kommune får tilsagn om tilskudd. Fv 709 Eggkleiva sentrum/ bussholdeplass Fartsdempende tiltak, opphøyd gangfelt og innstramming av privat avkjørsel, ved bussholdeplass i Eggkleiva sentrum, sto i prioritert tiltaksplan for 2014 og Skaun kommune sendte søknad om tilskudd til tiltaket for Aksjon skoleveg Skaun kommune fikk ikke tilskudd, men tiltaket ble i stedet gjennomført av Sør-Trøndelag fylkeskommune / Statens vegvesen (innstramming av privat avkjørsel gjenstår). Men til tross for dette tiltaket har Eggkleiva store trafikksikkerhetsmessige utfordringer. Eggkleiva sentrum er meget uoversiktlig og med dårlig definerte trafikkarealer både for myke og harde trafikanter, noe som gir utilstrekkelig trafikksikkerhet. På et svært begrenset område møtes Fv 470, Fv 709, Fv 756, Fv 757, Fv 771, en kjørebru og en

38 gangbru, og midt oppi dette ligger bussholdeplass og pendlerparkeringsplass, uten klare avgrensninger. Det har tidligere vært ett felles leskur for busser i begge retninger. Dette hadde tette vegger og passerende busser oppdaget ikke alltid at det var noen der før de hadde passert innkjøring til bussholdeplass. De kunne heller ikke vite om personer ventet på nordgående eller sydgående busser. Leskuret er nå revet, men busser stopper fortsatt ofte i Fv 709 i stedet for å svinge inn på bussholdeplass, noe som skaper farlige situasjoner. Dårlig veg/gatebelysning begrenser både trafikksikkerhet og generell trygghetsfølelse. Midt oppe i dette er det nå planlagt en større boligutbygging på østsiden av Eggkleiva, som vil øke strømmen av myke trafikkanter gjennom sentrum. Dersom Eggkleiva skal ha et trafikksikkert, trygt og attraktivt sentrum må det gjøres en helhetlig innsats knyttet opp mot definering av trafikkarealer og utbygging av vegbelysning/gatelys. Langs Fv 470 er det montert et kraftig autovern som skille mellom gang- og sykkelveg og bilveg, mens det på innsiden flyter fullstendig over i snuplass/parkeringsplass for eiendom 159/23. Her bør fortau avgrenses et med en lav/skråstilt kantstein. Ettersom fartsgrense er senket til 30kmt bør også autovern byttes ut med et lettere rekkverk og kantstein, for å oppnå et triveligere og mer attraktivt sentrumsområde, men dette er ikke avgjørende for trafikksikkerheten. Sekundeæravkjørsel til eiendom 159/23 som ligger helt inntil opphøyd gangfelt bør stenges og veglys langs Fv 709 bør oppgraderes fra 1 til 4 lyspunkt (se egen sak, PMU 30/15). Rekkverk bør monteres mellom Fv 709 og bussholdeplass. Dette har Statens vegvesen lovet at de skal utføre i år. Det bør etableres gangfelt og fortau mellom Fv 709 og gangbru, samt opparbeides en skikkelig holdeplass også på østside av busslomme. Det bør etableres leskur med glassvegger på begge sider av busslomme. Pendlerparkeringsplass bør få en klart avgrenset innkjøring og avgrensning mot bussholdeplass. Pendlerparkering bør også opparbeides bedre, men dette er ikke avgjørende for trafikksikkerheten i området. Det bør etableres gatelys langs fortau fra gangfelt ved Fv 709, både vestover til Fv 771 og østover til gangbru. Trønderenergi har gitt Skaun kommune samtykke til at det opparbeides fortau, leskur og pendlerparkeringsplass på Trønderenergi sin eiendom på østside av busslomme, i henhold til gjeldende reguleringsplan. Kostnadoverslag: Avgrensning fortau mot eiendom 159/ ,- Opphøyd gangfelt over busslomme ,- Fortau på østside av bussholdeplass til gangbru ,- Leskur (2 stk) ,- Veglys (4 lyspunkt langs fv 709) ,-

39 Gatelys langs fortau (øst/vestside av fv 709) ,- Totalt kr ,- Skaun kommune kan søke om kr ,- i tilskudd til Aksjon skoleveg 2016 for tiltaket. I så fall må forskuddsfinansiering på kr ,- innarbeides i Skaun kommunes budsjett for 2016, under forutsetning av at Skaun kommune får tilsagn om tilskudd. Skaun kommune kan også anmode Sør-Trøndelag fylkeskommune / Statens vegvesen om å legge inn de nevnte trafikksikkerhetstiltak i sine tiltaksplaner (i fall de ikke kommer med på Aksjon skoleveg 2016), samt oppgradering av pendlerparkeringsplass, og etablering av kantstein og fortau med rekkverk (i stedet for autovern av motorvegstandard) mot eiendom 159/23. Fv 709 Venn sentrum Skaun kommune fikk fra Aksjon skoleveg 2015 tilsagn om kr ,- for nedskilting av fartsgrense fra 50kmt til 40kmt, samt ett opphøyd gangfelt mellom skole- og butikkområdet. Dette utføres høsten For øvrig er Venn sentrum, i likhet med Eggkleiva, preget av ett uoversiktlig trafikkbilde med 4 større innfartsveger (fylkesveger) og en rekke private veger/avkjørsler, med manglende skille mellom myke og harde trafikkanter. Fortsatt utbygging av nye boliger, ikke minst reguleringsplan for Hauan boligfelt, forsterker trafikksikkerhetsutfordringen. Vinterstid må de myke trafikantene helt inn i kjørebanen, til den delen av vegen som er brøytet for biler. Det bør gjennomføres en egen trafikksikkerhetsanalyse for Venn sentrum, slik at de nødvendige tiltak kan identifiseres og innarbeides i både Sør-Trøndelag fylkeskommune/statens vegvesen og Skaun kommunes tiltaksplaner. Fordi Venn sentrum er et møtepunkt for fylkesveger, uten kommunale veger, er dette et ansvar som egentlig hører hjemme hos fylkeskommunen og vegvesenet, men det er usikkert om/når dette vil bli prioritert. Dersom Skaun kommune selv skal gjennomføre en slik analyse, med innsats fra driftsavdelingen og teknisk kontor, samt bistand fra Statens vegvesen, vil det være ønskelig med en særskilt bevilgning på kr ,- til bistand fra konsulent/teknisk tegner i Skaun kommunes budsjett for I følge vegvesenet er det ikke vanlig å gi tilskudd til slike analyser gjennom Aksjon skoleveg. Skaun kommune kan anmode Sør-Trøndelag fylkeskommune/statens vegvesen om å foreta en trafikksikkerhetsanalyse med tiltaksplan for Venn sentrum, gjerne i nær framtid. Alternativt kan Trafikksikkerhetsutvalget anmode kommunestyret om at en særskilt bevilgning på kr ,- for gjennomføring av trafikksikkerhetsanalyse med tiltaksplan for Venn sentrum innarbeides i Skaun kommunes budsjett for Innspill til nye tiltak: Gang- og sykkelveg langs Fv 802, Buvika (Sak 15/120) Fra Buvik sentrum og sørover er Fv 802 betydelig oppgradert i forhold til vegdekke og vegbredde, noe som resulterer i høy hastighet. Selv om bilister stort sett slakker litt av når de passerer myke trafikkanter er hastigheten allikevel for stor når de passerer. (Dersom man for eksempel kjører en god stund i 80kmt og så bremser ned til 60kmt får man en følelse av å kjøre svært sakte, selv om 60kmt er en alt for høy hastighet dersom man skal passere en fotgjenger og det kommer biler i mot). På sørside av kryss mot av- og påkjøringsramper til E39 er det ikke klare definerte arealer for myke trafikanter. Tette rekkverk på bru over E39, samt snuplass for busser gjør området

40 oversiktlig og farlig. Det bør vurderes å bygge gang- og sykkelveg fra E39 til Tåbrua langs Fv802, særlig på de første 160 meter. Det bør også vurderes å bygge opphøyd gangfelt over Fv802 rett sør for E39. Det er derimot usikkert om tiltaket berører tilstrekkelig antall skolebarn til å kunne nå opp blant prioriteringene av tiltak for Aksjon skoleveg Gang- og sykkelveg langs hele strekningen er i alle fall for omfattende/kostbart til å komme inn under ordningen. Kostnadoverslag: Opphøyd gangfelt over Fv ,- Gang- og sykkelveg (160 meter) ,- Totalt kr ,- Skaun kommune kan anmode Sør-Trøndelag fylkeskommune / Statens vegvesen om å legge inn gangveg langs Fv 802 fra E39 og sørover, samt opphøyd gangfelt, i sine tiltaksplaner. Fartsreduserende tiltak Trøvegen, Buvika (Sak 15/794) Trøvegen er samleveg for en rekke boliggater med mange barn, men uten fortau. Hele boligområde er 30kmt-sone. Til tross for lav fartsgrense og enkelte fartshumper preges vegen allikevel av høy og tildels uforsvarlig hastighet. Tiltak i form av flere og bedre fartshumper er nødvendig. Kostnadoverslag: Fartshumper (8 stk utbedring/nye), samt tilpasning ,- Totalt kr ,- Skaun kommune kan søke om kr ,- i tilskudd til Aksjon skoleveg 2016 for tiltaket, med en egenandel på kr ,-. I så fall må egenandel på kr ,-, samt forskuddsfinansiering på kr ,- innarbeides i Skaun kommunes budsjett for 2016, under forutsetning av at Skaun kommune får tilsagn om tilskudd. Fartsreduserende tiltak / Veglys Brekkavegen, Buvika (Sak 15/1689) Brekkavegen er samleveg for en rekke boliggater med mange barn, men uten fortau. Hele boligområde er 30kmt-sone. Til tross for lav fartsgrense og fartshumper kjøres det allikevel for fort på de delene av vegen som ikke har fartshumper. Dette til tross for at disse partiene er uoversiktlige og med gammel/dårlig gatebelysning. Flere fartshumper og nye veglysarmaturer er nødvendig. Det vil ligge godt til rette for anlegg av flere fartshumper i forbindelse med planlagt reasfaltering av den aktuelle strekningen våren Kostnadoverslag: Fartshumper (4 stk), ,- Veglysarmaturer (8 stk) ,- Totalt kr ,- Skaun kommune kan søke om kr ,- i tilskudd til Aksjon skoleveg 2016 for tiltaket, med en egenandel på kr ,-. I så fall må egenandel på kr ,-, samt forskuddsfinansiering på kr ,- innarbeides i Skaun kommunes budsjett for 2016, under forutsetning av at Skaun kommune får tilsagn om tilskudd. Alternativt kan Skaun kommune søke om støtte kun til fartsreduserende tiltak/fartshumper, gjennom ordningen Støtte til lokalt trafikksikkerhetstiltak for Skaun kommune kan søke om kr ,- i tilskudd for tiltaket, med en egenandel på kr ,-.

41 I så fall må egenandel på kr ,-, samt forskuddsfinansiering på kr ,- innarbeides i Skaun kommunes budsjett for 2016, under forutsetning av at Skaun kommune får tilsagn om tilskudd. Administrasjonens forslag til prioritert tiltaksplan for 2016: Tiltak aksjon skoleveg: Kostnadsoverslag: Tilskudd: Egenandel: 1. Fartsdempende tiltak i Finnmyrvegen Kr Kr Kr Fv 709 Eggkleiva sentrum/bussholdeplass Kr Kr Kr Fartsdempende tiltak i Pundslibakken Kr Kr Kr Fartsreduserende tiltak Trøvegen Kr Kr Kr SUM Kr Kr Kr Tiltak lokale trafikksikkerhetstiltak: 1. Fartsreduserende tiltak Brekkavegen Kr Kr Kr SUM Kr Kr Kr ØKONOMISK VURDERING: Skaun kommune vil ikke få svar på eventuelle søknader om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak for 2016 før etter ordinær budsjettbehandling for Eventuelle tilskudd vil ikke bli utbetalt før etter at tiltakene er gjennomført. Frist: Innen utgangen av Det betyr at Skaun kommune i budsjettet for 2016 må legge inn en 100%-finnansiering på de tiltakene det søkes om tilskudd for. (40% egenandel og 60% forskuddsfinnansiering av tilskudd for kommuneveger, og 100% forskuddsfinansiering av tilskudd for fylkesveger). Dersom omsøkte tiltak enten ikke får tilskudd for 2016, eller ikke får kommunal bevilgning i budsjettet for 2016, vil de ikke bli gjennomført. For de tiltak som ligger inne i administrasjonens forslag til prioritert tiltaksplan for 2016 vil Skaun kommunes egenandel utgjøre kr ,- og nødvendig forskuddsfinansiering av tilskudd utgjøre kr ,-.

42

43

44

45

46

47

48 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Vedtatt i Skaun kommunestyre Saksnr: 12/1510 I

49 Innhold 1. Visjon og målsetting Nasjonale mål Fylkeskommunale mål Kommunale mål... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 DELMÅL Statistikk Generelt... 5 Politiregistrerte ulykker Skaun kommune Alle ulykker, Skaun kommune , sted... 6 Antall drepte/hardt skadd Skaun kommune Antall drepte/hardt skadd Skaun kommune , sted... 7 Uhellstyper... 8 Tidsrom Før og etter E Alle ulykker Skaun kommune (6,5 år før ny E39)... 8 Alle ulykker Skaun kommune (6,5 år etter ny E39)... 9 Endringer i samfunnsøkonomiske kostnader for E39 og Fv Vi skal rive Trollvegen Kommunens status i trafikksikkerhetsarbeidet Generelt Trafikkopplæring Skolekjøring Utbygging og økt trafikk Drift av kommunale veger Trafikksikkerhetstiltak de siste år Trafikksikkerhetsarbeid i plansammenheng Kommunens strategi i trafikksikkerhetsarbeidet Generelt Trafikkopplæring Skolekjøring Ubygging og økt trafikk

50 Drift av kommunale veger Fysiske Trafikksikkerhetstiltak Trafikksikkerhetsarbeid i plansammenheng Prioriterte tiltak Revidering Kostnader Prioriterte fysiske tiltak Prioriterte ikke fysiske tiltak Generelt trafikksikkerhetsarbeid Planer og kartlegginger Tabell 1 Oversikt over mulige fysiske tiltak på kommunale veger Tabell 2 Oversikt mulige fysiske tiltak på fylkesveger

51 1. Visjon og målsetting 0-visjon i arbeidet med bedre trafikksikkerhet har i henhold til Nasjonal transportplan følgende definisjon: En visjon om ingen drepte og ingen hardt skadde. 1.1 Nasjonale mål I nasjonal transportplan, godkjent i Statsråd 29. september 2000, er 0-visjonen lagt til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet. Omfanget av drepte og hardt skadde på norske veger er et alvorlig samfunnsproblem. I Nasjonal Transportplan for står det at: Gjennomgående sikkerhetstenking i tråd med nullvisjonen skal være et bærende prinsipp i ledelse, planlegging og gjennomføring av veg og vegtrafikk. Det betyr at 0-visjonen skal ligge i bunnen av alt vi gjør. I st. meld. 16 ( ) Nasjonal transportplan for perioden , ble det besluttet at det som et etappemål på veg mot nullvisjonen skal settes som en ambisjon at antall drepte og hardt skadde i trafikken skal reduseres med minst en tredel innen Fylkeskommunale mål 0-visjonen skal være ledestjernen for alt trafikksikkerhetsarbeid i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Siden begynnelsen av 90-tallet har det vært en svak, men jevn reduksjon av ulykker og antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Denne reduksjonen finner vi ikke igjen i aldersgruppen år i Sør- Trøndelag. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg ønsker derfor et sterkere fokus på det forebyggende arbeidet for å få redusert antall drepte og skadde i denne aldersgruppen. Mange rapporter og statistikker bekrefter at gutter er langt mere utsatt enn jenter i denne aldersgruppen. Dette er en prioritert oppgave: Å rive Trollveggen Trollveggen er utrykket som brukes om veggen som kommer til syne i ulykkesstatistikken i aldergruppen år. Fylkeskommunen har etter 40 a i vegtrafikkloven ansvar for å foreslå å samordne trafikksikkerhetsarbeidet i fylket. 1.3 Kommunale mål VISJON 0-visjonen skal legges til grunn for alt TS-arbeid. Kommunen skal legge til rette for et veg- og trafikksystem som hindrer drepte eller alvorlige skadde personer. HOVEDMÅL Det skal ikke skje trafikkulykker ved skolene og ikke alvorlige trafikkulykker på veg til og fra skolene. 4

52 Samtlige veger; kommunale, riks- og fylkesveger, skal være riktig skiltet. Fartsnivået skal være tilpasset vegen, dens brukere og fartsnivået skal overholdes. TS-opplæring til alle i grunnskoler og barnehager, samt holdningsskapende informasjon til øvrige del av kommunens innbyggere. DELMÅL Det skal ikke skje trafikkulykker ved skolene og ikke alvorlige trafikkulykker på veg til og fra skolene. o Fokus på nybygging av gang og sykkelveger ved utvidelse av boligområder o Fotgjengeroverganger over kjøreveg langs skoleveger o Vegbelysning langs skoleveg o Ryddige trafikkforhold i skoleområdene o Målsetting om gang- og sykkelvei langs alle hovedveier i en radius av 2 km rundt alle skoler Samtlige veger; kommunale- og fylkesveger, skal være riktig skiltet. Fartsnivået skal være tilpasset vegen, dens brukere og fartsnivået skal overholdes. o Fartsreduserende tiltak der det er behov, primært i 30 soner og skoleveg o Skilting skal være klar, f.eks forkjørsveg/vikeplikt TS-opplæring til alle i grunnskoler og barnehager, samt holdningsskapende informasjon til øvrige del av kommunens innbyggere. 2 Statistikk 2.1 Generelt Statistikk over ulykker er her hentet fra Statens vegvesen, som har dette fra Straksregisteret. Det er basert på statistikk fra politirapporterte ulykker. I utgangspunktet skal alle vegtrafikkuhell med personskade rapporteres til politiet. Det er imidlertid en stor grad av underrapportering. Dette gjelder spesielt uhell med lettere skade. For eksempel er eneulykker med sykkel blant de minst rapporterte ulykkestypene. Statens vegvesen regner med at de har registrert de fleste ulykker med alvorlige skader og at det er god kvalitet på de data i de ulykkene som er registrert. En kan også anta at rapporteringsgraden er jevn fra år til år. 5

53 Politiregistrerte ulykker Skaun kommune Trafikkulykker Skaun kommune Antall ulykker Antall drepte / skadde 0 Denne viser det totale antallet registrerte ulykker i rødt. Den svarte grafen viser antall drepte og alle typer skader (også de med lettere skader) Grafen ovenfor viser en tydelig tendens på en nedgang av både det totale antall ulykker og alvorlige ulykker. Alle ulykker, Skaun kommune , sted 6

54 Antall drepte/hardt skadd Skaun kommune Antall drepte/hardt skadde Skaun kommune 0 Overfor ser en oversikten over drepte og de som betegnes som meget alvorlig, og alvorlig skadde. Lettere skadet er ikke med på denne. Det statistiske grunnlaget er egentlig ganske lite, slik at små endringer gjør store utslag. I for eksempel 1997 var det en drept og 12 med alvorlig skade som er grunnlaget for den høye søylen. Det har aldri vært mer enn en person drept per år. I 2005 er det verste året med en drept og 3 med meget alvorlig skade. Allikevel kan en vel også her se tendens med en nedgang i antallet alvorlige ulykker. Antall drepte/hardt skadd Skaun kommune , sted 7

55 Andel (%) Uhellstyper Ulykker fordelt på uhellstyper Skaun kommune Sør-Trøndelag utenom Trondheim 0 Fotgjengerulykker Andre uhell Samme kjøreretning Kryssende kjøreretning Motsatt kjøreretning Utforkjøring Tidsrom Planen viser ikke grafene for dette, men Skaun har flest ulykker mellom kl , men nesten like mye mellom Av ukedager er det søndag som er mest utsatt, fulgt av lørdag og torsdag. På månedsbasis er august den mest utsatte måneden og deretter mai. Månedene juni og juli er på normalen. Det kan være vanskelig å trekke konklusjoner ut av dette, da det kan være variasjoner pga manglende statistisk materiale. På 11 år er dette basert på totalt 140 ulykker i Skaun. Ulykker i Sør-Trøndelag (utenom Trondheim) har flest ulykker om ettermiddagen i tidsrommet kl , deretter fulgt av kl Av ukedagene er det fredag de fleste ulykker skjer. På månedsbasis skjer det flest ulykker i sommermånedene juni, juli og august (ganske likt) og deretter november. 2.2 Før og etter E39 Byggingen av ny E39 har hatt mye å si for ulykkesutviklingen i Skaun kommune. Den nye vegen har påvirket både antall ulykker, alvorlighetsgrad og ulykkestyper, men siden det er forholdsvis få år siden åpningen brukes også tall for flere år i trafikksikkerhetsplanen. Tabellene under viser imidlertid litt av situasjonen fokusert på endringen før og etter ny E39. Alle ulykker Skaun kommune (6,5 år før ny E39) 8

56 Alle ulykker Skaun kommune (6,5 år etter ny E39) Dette viser klart at ulykkene er ført bort fra gamle E39 (Fv 800). Det vil naturligvis være ulykker på den nye E39, men en ser at total antallet har gått ned, selv om det er registret flere ulykker i de siste 6,5 år spredt mer ut over hele kommunen. Endringer i samfunnsøkonomiske kostnader for E39 og Fv800 Transportøkonomisk institutt (TØI) beregner hvor mye de enkelte skadene i trafikken koster samfunnet (samfunnsøkonomiske kostnader). Dette består av: medisinske kostnader, materielle kostnader, administrative kostnader, produksjonsbortfall og velferdstap ved trafikkskader. TØI oppgir følgende tall for de enkelte skadegradene (2009-nivå): 1 drept person: 31,8 mill. kr. 1 meget alvorlig skadd person: 21,7 mill. kr. 1 alvorlig skadet person: 7,2 mill. kr. 1 lettere skadet person: 0,96 mill. kr. Med dette grunnlag vil da de samfunnsøkonomiske kostnader Øysand Thamshavn beregnes til før bli i sum: Kr 355,94mill. Etter er dette beregnet til sum: Kr 156,8 mill. Alle tall i 2009 kroneverdi. 2.3 Vi skal rive Trollvegen Siden begynnelsen av 90-tallet har det vært en svak, men jevn reduksjon av ulykker med drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Denne reduksjonen finner vi ikke igjen i aldersgruppen år i Sør- Trøndelag. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg ønsker derfor et sterkere fokus på det forebyggende arbeidet for å få redusert antall drepte og skadde i denne aldersgruppen. Mange rapporter og statistikker bekrefter at gutter er langt mere utsatt enn jenter i denne aldersgruppen. Dette er en prioritert oppgave: Å rive Trollveggen 9

57 Trollveggen er utrykket som brukes om veggen som kommer til syne i ulykkesstatistikken i aldergruppen år. Denne statistikken ser en også dessverre gjenspeiler seg for Skaun kommune: Antall drepte/skadde fordelt på aldersgrupper Skaun

58 3. Kommunens status i trafikksikkerhetsarbeidet Generelt Kommunene har ansvaret for innbyggerne i alle livets faser. Trafikksikkerhet er en del av dette ansvaret, også om en ulykke skjer på andre veger enn det kommunale vegnettet. Kommunens innbyggere tar også med seg risikoen for ulykker når de reiser ut av kommunen. Det gjør det ekstra viktig for kommunen å ha større fokus på det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet. Kommunens ansvar for trafikksikkerhet er tydelig knyttet til ansvaret som vegeier. Godt sommer- og vintervedlikehold er et viktig bidrag i trafikksikkerhetsarbeidet. For å beskytte de yngste av kommunens innbyggere er det viktig med trygg og sikker adkomst til alle skoler og barnehager i kommunen. I motsetning til fylkeskommunen, er ikke kommunens ansvar for trafikksikkerhet nedfelt i Vegtrafikkloven. Trafikkopplæring Kommunens rolle som eier og ansvarlig for drift av grunnskoler og barnehager har stor betydning i det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeid. Dette ansvaret er nedfelt i Opplæringsloven og i Læreplan for grunnskolen. Det omfatter både sikkerhet i skoletransport og barnas sikkerhet i skole og barnehagetiden. Videre har skolen et ansvar for trafikksikkerhetsopplæringen i henhold til kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Kommunen har ikke videregående skoler, slik at fokus på Vi skal rive Trollveggen må i så fall starte på et tidligere stadium. Skolekjøring Skolekjøring er fylkets ansvar, men blir organisert av kommunen. 1. klasse har krav på skolekjøring hvis skolevegen er mer enn 2 km. Fra 2. klasse har elevene krav på skolekjøring hvis skolevegen er mer enn 4 km. Sikringskjøring utføres etter retningslinjer om sikringskjøring/sikringstiltak for Skaun kommune. Sikringskjøring vedtas i dag av HOKU. Utbygging og økt trafikk Skaun kommune er en ekspansjonskommune som har hatt en betydelig økt utbygging de siste årene. Spesielt etter at ny E39 sto ferdig. Dette skaper en gradvis økt belastning på vegnettet, samt gang og sykkelvegnettet. Kommunen har i hovedsak prøvd å løse dette med utbyggingsavtaler i forbindelse med private reguleringsforlag og utbygginger. I forbindelse med kommunens egne utbygginger har det vært fokus på dette, men det har også fra kommunens side kunne vært noe bedre med f.eks gang og sykkelvegutbygginger i forbindelse med både utbygginger av boligfelt og for andre kommunale bygg. Et eksempel er barnehagen på Lyng. Den er en midlertidig løsning, men hvis den blir permanent bør dette vurderes. Det er fortsatt et udekt behov for gang og sykkelveger og oppgradering av vegnettet i forbindelse med utbygging. Spesielt oppstår dette når ønsket utbygging ikke kommer i en naturlig rekkefølge for utvidelse av vegnettet eller gang og sykkelvegnettet. F.eks innerst eller midt på en veg uten gang og sykkelveg. Mer behov for gatelys langs veger som skolebarn ferdes har vært noe prioritert, men enda gjenstår en del strekninger. 11

59 Når det gjelder samlevegnettet er det også noe som står igjen. Her kan nevnes Børsa sentrum og den planlagte nye veg utenom skoleområdet og Veg 11 i Buvika som enda ikke er bygd og som vil bidra med økt trafikksikkerhet når de står ferdige. Drift av kommunale veger Det meste av dette utføres av Driftskontoret, mens noe saksbehandling og planlegging gjøres av Teknisk kontor. Det utføres oppgaver innenfor: Vedlikehold av veger, snørydding, strøing, asfaltering m.m. Behandler innspill om tiltak fra skoler, velforeninger og enkeltpersoner. Årlige trafikksikkerhetsbefaringer med Statens vegvesen. Enkle trafikksikkerhetstiltak utføres hvis økonomien tillater det. Lager planer og retter søknader til fylket om trafikksikkerhetsmidler. Utarbeidelse og oppfølging av Trafikksikkerhetsplanen. Driftsmidler for vedlikehold av veger har vært begrenset i lengre tid slik at mindre trafikksikkerhetstiltak har vært vanskelige å utføre innenfor driftsbudsjettet. Dette gjelder f.eks endring av skilting og montering av rekkverk. En del kommunale veger er nedslitte og har mangler som f.eks dårlige rekkverk. Dette samme problemet er også å se på flere av Fylkesvegene. Der bl.a Fv. 800 har hatt en betydelig reduksjon i standard av vedlikehold og manglende vinterdrift. Trafikksikkerhetstiltak de siste år Det aller fleste fysiske tiltak (som det er søkt om støtte om i forbindelse med bl.a aksjon skoleveg) er i de siste årene vært fartsreduserende tiltak med fartshumper, gatelys og møteplasser. Det er i forbindelse med asfaltering av kommunale veger opparbeidet fartshumper i f.eks med asfaltering av Fredlyvegen. Det er bygd gatelys på strekningen opp forbi Gullhaugen og på Venn. Den kommunale vegen over Buvikåsen har fått tilskudd til møteplasser. Utenom dette er det er også i forbindelse med andre prosjekter som f.eks renovering av VA ledninger noen steder satt fartshumper der det har vært vurdert som nødvendig når vegen må reasfalteres. Trafikksikkerhetsarbeid i plansammenheng I forbindelse med kommunens øvrige planarbeid er trafikksikkerhet alltid vært et tema, både i overordnet sammenheng og ved private reguleringsforslag. Kommunen har ikke som mange andre kommuner et eget trafikksikkerhetsutvalg, men denne funksjonen er tillagt PMU. Det har vært redusert ressurser på samferdsel for administrasjonen (per i dag er det 20% stilling) slik at arbeidet med trafikksikkerhet har vært noe mindre de senere årene Kommunens strategi i trafikksikkerhetsarbeidet Generelt Det må vurderes om at trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen bør økes noe i forhold til hva som hittil er gjort. Dette for å overholde samsvar mellom overordnet strategi om holdningskapende arbeid med barn og unge som forutsetter involvering. Det er ikke rom for ytterligere arbeid med trafikksikkerhet innen dagens 20% stilling på samferdsel. 12

60 En må vurdere om at Skaun kommune burde ha som mange andre kommuner et eget trafikksikkerhetsutvalg som kan fokusere bedre på dette. Et eget utvalg vil ha et bedre eierforhold til fagområdet. En kan også sikre en bedre involvering tverrfaglig. Et slikt utvalg kan ha en sammensetning som politisk og administrativt ikke bare er teknisk rettet. Politikere kan være personer fra f.eks både PMU og HOKU. Trafikkopplæring En må vurdere om det er behov for et økt fokus på forståelse for trafikksikkerhet. Da kan det for skolen være nødvendig at trafikksikkerhetsarbeidet for denne gruppen utvides ut over Opplæringsloven, Læreplan for grunnskolen og kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Dette vil være hovedinnsatsen i kampanjen Vi skal rive Trollveggen som primært i Skaun kommune må virke forebyggende på barne og ungdomsskolenivå. Skolekjøring Sikringskjøring vedtas i dag av HOKU. Det er et forbedringspotensiale i å få et bedre samarbeid og sammenknytning mellom trafikksikkerhetsarbeidet og dette. Ubygging og økt trafikk Det er i dag fokus på å ivareta dette på overordnet nivå i arealplansammenheng. Man må fortsette å ha fokus på dette i forbindelse med nye reguleringsplaner med rekkefølgebestemmelser og i utbyggingsavtaler. I tilegg må kommunen selv ved barnehage og skoleutbygginger fortsatt ha fokus på om det er behov for økte trafikksikkerhetsstilltak i forbindelse med disse. Drift av kommunale veger Økte ressurser til vegvedlikehold vil føre til lettere utbedringer av mindre trafikksikkerhetsproblemer. Generell god drift og vedlikehold både sommer og vinter er også med å bidra betydelig for trafikksikkerhet. Fysiske Trafikksikkerhetstiltak Et kvalitativt arbeid med trafikksikkerhetsplanen hvor flest mulig trafikksikkerhetsproblemer avdekkes vil føre til flere fysiske tiltak som kan utføres. For å utføre flere tiltak på kommunale veger bør en vurdere om det er mulig med mer egenandeler med bevilgninger fra kommunen for f.eks asfaltering og fartshumper på veger som ikke har det i utgangspunktet. Trafikksikkerhetsarbeid i plansammenheng Det har blitt mer fokus de senere år på at drepte og skadde i trafikken er et folkehelseproblem. Ifølge den nye Helseloven er det påkrevd at dette tas hensyn til i bl.a kommuneplanens samfunnsdel i større grad en hva det er gjort tidligere. 4. Prioriterte tiltak Revidering Tiltaksplanen revideres hvert år før søknad om trafikksikkerhetsmidler gjøres (frist 1. september) Rullering skal skje senest i siste møte i PMU før ferien hvert eneste år. 13

61 Kostnader Kostnader i tiltaksplanen har en viss usikkerhet. Kostnader for påfølgende år og grunnlag for søknad av midler er mest presise. For påfølgende år er kostnader estimert og vises derfor med en ca pris. Disse kvalitetssikres og kostnadsberegnes før hver rullering for påfølgende år. 4.1 Prioriterte fysiske tiltak 2012 Kommunale veger Kv 201. Buvika, Utbedre rekkverk over Buvikåsen v/åsen (Bevilget i K-styret mai 2012 ved bruk av driftsmidler, satt av til trafikksikkerhetstiltak) Kr Ans: Kommunen 2013 Fylkesveger Fv 756, Børsa Gatelys til Fredlyvegen fra der det slutter i dag Kr (100% støtte) Ans: Kommunen Fv 801, Buvika Trinn 1. Gatelys til Ilhaugen fra der det slutter i dag Kr (100% støtte) Ans: Kommunen Fv 773, Børsa Opprydding i Skoleområdet Børsa og Barnehage, fartsdempende tiltak Kr (100% støtte) Ans: Fylket/SVV 2014 Fylkesveger Fv 801, Buvika Trinn 2. Gatelys til Ilhaugen fra trinn 1 og helt til Trøvegen Kr (100% støtte) Ans: Fylket/Kommunen Fv 709, Eggkleiva Forhøyet fotgjengerovergang til busslomme. Innstramming avkjørsel, forlenge rekkverk Ca Kr (100% støtte) Ans: Fylket/SVV 2015 Kommunale veger Pundslibakken, Buvik kirke, Buvika Fartsdempende tiltak, skilting, forlenge g/s veg, forhøyet overgang Ca Kr (60/40% støtte) Ans: Kommunen 14

62 2016 Kommunale veger Finnmyrveien, Buvika Asfalt og fartsdempere fra Skogaromvn Trøvn. Ca (60/40% støtte) Ans: Kommunen 4.2 Prioriterte ikke fysiske tiltak Generelt trafikksikkerhetsarbeid 2013 Eget trafikksikkerhetsutvalg. For bedre fokus og styrking av trafikksikkerhetsarbeid foreslås det å opprette eget trafikksikkerhetsutvalg med 3 politiske representanter og 2 fra administrasjonen. Kommunestyret utpeker politiske representanter. Administrasjonens representanter kan være f.eks 2 fra områdene samferdsel og arealplanlegging eller samferdsel og helse/oppvekst. Sektormyndigheter som: Politi, Statens vegvesen, fylkeskommune, nettbuss o.l tas inn etter behov. Dette for revidering av trafikksikkerhetsplan med vurdering av tiltak, hvert år og hovedrevisjoner bør følge etter kommuneplanens samfunns og arealdel. Kostnader: Tas over generell eksisterende stilling samferdsel, men med bare 20% må kanskje denne vurderes utvides. Møtegodtgjørelse for politiske representanter (møtene kan primært prøves å holdes på samme dag som andre politiske møter) Planer og kartlegginger Det mangler en samlet oversikt over behovet for gatebelysning i kommunen. Det lages en plan for utbygging av gatelysutbygging før rullering av planen i Kostnader: Tas over generell eksisterende stilling samferdsel. 15

63 Tabell 1 Oversikt over mulige fysiske tiltak på kommunale veger Nr. Sted Problem/nåsituasjon Tiltak Kostnad Finansiering Ansvarlig utførelse Merknader TILTAKSLISTE: Veg over Buvikåsen mellom Lereggen og Skihytta Fartsgrense 80 km/t. Svingete og uoversiktlig veg som trafikkeres av barn på ettermiddagstid. Vurdere redusert fart til 50 km/t. Utbedre møteplasser ,- Komm. Komm Pundslibakken, Buvika Behov for fartsbegrensede tiltak i 50 sone Vurdere redusert fart til 40 km/t, fartshumper ,- Komm., tilskudd til TS-tiltak Øvre og Nedre Skoglykkja Svært mørke og trange boliggater uten belysning. Skoleveg for mange barn Gatelys ,- Komm., tilskudd til TS-tiltak Komm Finnmyrveien, Buvika Mye stygg kjøring. Boligområde med mange små barn. Barnehage i området. Asfalt og fartsdempere. Skogaromvn Trøvn ,- Komm., tilskudd til TS-tiltak (for fartshumpene) Komm. Trøveien, Buvika Gang- og sykkelveg Meget vanskelig å uføre Lereggen kommunal veg Behov for fartsbegrensende tiltak i 30 sone Asfalt og humper ,- Komm., tilskudd til TS-tiltak Komm. 16

64 Rulleskibane på Lyng Gi rulleskibrukere et tilbud, slik at de slipper å gå langs offentlig veg Anlegge rulleskibane Ca ,- pr. lpm veg Kultur/spillemidler? Viggja skoles p- plass. Noe trangt og dårlig merket for henting og bringing av barn til barnehage og SFO Få ryddet opp og merket slik at trafikkavviklingen blir bedre med minst mulig rygging. Komm. Komm. Må vurderes nærmere Naustmælen Industri og bolig i samme gate. 30 sone, men høy hastighet i området. Asfaltering og fartshumper Komm., tilskudd til TS-tiltak Komm./ SVV Området er regulert til boligformål. Tiltaket vil bli vurdert på nytt når næringa flyttes. Valset, Buvika Behov for fartsbegrensede tiltak i 60 sone Flytte 50 sone Komm., tilskudd til TS-tiltak Se sak 09/1275 Ilhaugen-Buvikåsen Brua buler ut Flytte vegtrase Buvik kirke Overgang G/s veg v/kirka, uklart trafikkmønster, fart Forlenge G/S veg, forhøyet overgang, 30 sone

65 Tabell 2 Oversikt mulige fysiske tiltak på fylkesveger Nr Sted Problem/nåsituasjon Tiltak Finansiering Ansvarlig Merknader utførelse TILTAKSLISTE: 2013 FV 776 Gullhaugen Fredlyveien, Rossmovegen til Fredlyvn. Skoleområdet og skoleveg for mange barn. Politiet har gitt tilbakemelding at skoleområdet er verste stedet i kommunen. Rydde opp i skoleområdet midlertidig før ny skole. Avsluttet påstartet ny gatelys Tilskudd til TS tiltak Komm. Delvis uten gang- og sykkelveg eller gatelys til Fredlyvegen Venn skole Uklart kjøremønster og konflikt med gående v /innkjøring P-plass skole. Dårlig belysning Doble gatelys, stramme opp innkjøring m/hinder event fortau, ny asfalt Tilskudd til TS tiltak Komm FV 771 Eggkleiva boligfelt Ikke forkjørsveg, men fungerer som Skilte forkjørsveg og vikeplikt skilt Tilskudd til TS tiltak SVV det i praksis 2014 RV 709 Eggkleiva Uryddige forhold rundt bussholdeplass og usikker kryssing av veg i forbindelse med bussholdeplassen Sikre bussholdeplassen, og opphøyd fotgjengerovergang i forbindelse med denne. Tilskudd til TS tiltak SVV 18

66 Fv 801 Gammelgarden til Ilhaugen mangler gatelys Gatelys Tilskudd til TS tiltak Komm Fv 773 Gullhaugen til Fosshaugen mangler gatelys på deler av strekket Gatelys Tilskudd til TS tiltak Komm (gate FV 776 Gullhaugen Fredlyveien, Rossmovegen til Jyssan Skoleveg for mange barn uten at det er gang- og sykkelveg eller gatelys. Etablere gang- og sykkelveg og gatelys Refusjon fra utbygger av nye boligområder. Tilskudd til TS-tiltak. Komm. Lys) Fv 800 Lykkjneset Etterspurt forhøyet overgang, redusert fartsgrense (40 km/t) og forlengelse av G/S veg Fartshumper og fartreduksjon virderes av SVV G/S veg må event, tas i forbindelse med utbyggingsavtale Refusjon fra utbygger av nye boligområder. Tilskudd til TS-tiltak. FV 802 Smal, svingete og uoversiktlig veg med dårlig rekkverk mange steder. Reg.planarbeid i gang for fylkesbudsjett FV 800 Innkjørsel Buvik skole til avkjørsel FV 801 Dårlig konstruksjon av støttemur, gang- og sykkelveg bør reasfalteres Rehabilitering/fornying av støttemur, gang- og sykkelveg og autovern FV 757 Børsa - Vollan FV 773 Fossan Lyngstua. FV 470/751 By - Jåren/ Råbygda skole FV 757 Vollan-Eggkleiva sentrum Generell fokus på gang- og sykkelveger Kartlegging av kommunen for å sette opp prioriteringliste Høy hastighet Nedsatt fartsgrense. Fylkesvegbudsjettet SVV Komm. 19

67 FV470, 751, 754 For å bedre trafikksikkerheten Endre status til forkjørsveg SVV Eggkleiva-Jåren/Råbygda FV 753 Skålvollkrysset Svært uoversiktlig kryss. Ny kryssutforming, nedskaving av sikt. Vikeplikt privat veg. Fylkesvegpakken SVV FV 776 x KV Fredlyveien Tvil om vikeplikt skaper farlige situasjoner. Fv skiltes som forkjørsveg. Fylkesvegbudsjettet. Tilskudd til TS-tiltak SVV FV 756 fra Åsbygda og ned til Eggkleiva 80 sone på en meget smal og svingete veg (skoleveg) Nedsatt hastighet til 50 km/t Fylkesvegbudsjettet. SVV FV 709 Vennatunet Skaun S-lag FV 709 Husby Venn Det mangler en samlet oversikt over behovet for gatebelysning i kommunen. Det lages en plan for utbygging av gatelysutbygging. Dekkes innen saksbehandling på samferdsel Komm. v. teknisk kontor FV 708 Vassbygda Ingen breddeutvidelse ved busstoppene Breddeutvidelse ved busstoppene langs vegen gjennom Vassbygda. SVV FV 708 v/ Gangaune gård Rv 708 går gjennom gårdstunet på gården Skilting for nedsatt hastighet til 40 km/t og skilting for gårdstun SVV FV 800 Viggja 60-sone slutter akkurat ved avkjørsel til Nygården. Forlengelse av sonen et stykke forbi avkjørselen. SVV FV 708/FV709 Manglende buss-skur og kryssing Buss-skur. SVV Hovekrysset Uklart kjøremønster 20

68 FV 709 Sving ved Eidsmo. Svært uoversiktlig sving Svingen utbedres SVV FV 800 Viggja Forlenge G/S veg østover enda lengre SVV Fv 756 Åsbygda Meget dårlig rekkverk på to steder Nytt rekkverk SVV Fjellhaugvegen-Lyng Ikke G/S veg, mangler asfalt Ny G/S veg Komm., tilskudd til TStiltak 21

69 Side 1 Skaun kommune Arkivkode: Q37 Arkivsaksnr.: 14/2199 Saksbehandler: Idar Nebelung Saksnummer Utvalg Møtedato 30/15 Plan og miljøutvalget SAKEN GJELDER: TRAFIKKSIKKERHET VED BUSSHOLDEPLASS/FV 709 I EGGKLEIVA RÅDMANNENS INNSTILLING: Skaun kommune søker om tilskudd for Aksjon skoleveg 2016 for oppsetting av ny gatebelysning med 4 lysmaster langs Fv 709 ved opphøyd gangfelt i Eggkleiva, i tråd med nye retningslinjer. Søndre avkjørsel til eiendom 159/23 utgjør en trafikksikkerhetsrisiko, særlig for skolebarn og myke trafikanter. Det har vært en betydelig endring av bruken av eiendom 159/23. Skaun kommune ber derfor Statens vegvesen foreta en ny behandling av avkjøringstillatelsene til eiendommen ut fra gjeldende praksis/regelverk, med sikte på å fullføre påbegynt trafikksikringstiltak. Det er for Skaun kommune ikke relevant at Statens vegvesen har trafikksikkerhetstiltak med lavere konfliktnivå andre steder i fylket som i stedet kan prioriteres. SAKSDOKUMENTER: 1 Søknad om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak 2 Møteprotokoll Plan- og miljøutvalget, Sak 29/12, Møteprotokoll Kommunestyret, Sak 68/12, Trafikksikkerhetsplan , vedtatt Brev fra Turid Rian / Sven Fugger, datert Situasjonskart/vedlegg til brev fra Rian/Fugger, datert Brev fra Rian/Opland/Husby/Fugger, datert Situasjonskart 9 Møtereferat, Tegningforslag m/snuplasser gnr./bnr.: 159/23, Brev fra Rian/Opland/Husby/Fugger, datert SAKSFRAMLEGG: Trafikksikkerhetsplan: Trafikksikkerhetsplan for Skaun kommune ble enstemmig innstilt av PMU og enstemmig vedtatt av kommunestyret

70 Side 2 I trafikksikkerhetsplanen under punkt 4.1 Prioriterte fysiske tiltak Fylkesveger står følgende: Fv 709, Eggkleiva Forhøyet fotgjengerovergang til busslomme. Innstramming avkjørsel, forlenge rekkverk Ca Kr ,- (100% støtte) Ans: Fylket/SVV Skaun kommune søkte i 2012 om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak ( Aksjon skoleveg ) for 2014 for dette tiltaket: Barn må krysse Fv 709 for å komme til busslomme for skolebuss. Farten bør reduseres til 40 og ha forhøyet gangfelt. Det er også en ekstra avkjørsel til det gamle samvirkelagsbygget rett ved gangfeltet. Denne bør fjernes og rekkverket forlenges. Søknaden ble ikke innvilget, men saken ble allikevel så høyt prioritert at Statens vegvesen valgte å iverksette tiltaket selv, over eget budsjett. I løpet av 2014 ble fartsgrense redusert til 40 km/t og det ble anlagt et opphøyet gangfelt. Da vegvesenet foretok oppmerking for forlengelse av rekkverk i søndre avkjøring til den tidligere samvirkelagseiendommen møtte de imidlertid slik motstand fra eierne av denne eiendommen at de utsatte ferdigstillelse av tiltaket og sendte saken tilbake til Skaun kommune for en avklaring. Eiendom gnr/bnr.: 159/23 (gamle Eggkleiva samvirkelag): Den tidligere samvirkelagseiendommen gnr/bnr.: 159/23 og 159/84 eies av: Turid Rian / Trygve Opland Jo Kenneth Husby MSK Eiendom AS v/svend Fugger I brev fra eierne av eiendom 159/23 til kommunen opplyses at søndre avkjørsel er i daglig bruk av 2 boenheter og frisørsalong, samt et selskapslokale for inntil 100 personer, og at det både vil bli vanskelig å komme seg inn til de innerste parkeringsplassene og å foreta snøbrøyting hvis denne stenges. Det hevdes også at gangfeltet er anlagt i en privat avkjørsel uten tillatelse og det foreslås at dette flyttes nærmere kryss. Kommentar fra Statens vegvesen ved Svein Ivar Lykke (med ansvar for kommunalt og fylkeskommunalt trafikksikkerhetsarbeid) er følgende: - Avkjørsel og opphøyet gangfelt i ett medfører en dårlig definert og uoversiktlig situasjon med fare for sikkerheten til de myke trafikantene. - Flytting av opphøyet gangfelt nærmere kryss vil innvirke negativt på trafikksikkerheten til de myke trafikantene. Bilister vil ha mer fokus på andre kjøretøy, samt operasjon av eget kjøretøy (blinking, bremsing, gir-skift osv.) og mindre på eventuelle fotgjengere. - Avkjørselstillatelser er ikke en varig rett. Ved betydelige bruksendringer (som det kan tenkes å være ved bruksendring fra dagligvarehandel til frisørsalong og bolig) er det eier/bruker av eiendommen sitt ansvar å varsle vegvesenet om dette ved søknad om bruksendring av avkjørsel. - Statlig vegareal på utsiden av autovern er ikke avsatt til privat parkering og vil følgelig kunne fungere som adkomstveg til de innerste parkeringsplassene. Pr telefon til kommunen viser Jo Kenneth Husby til at skolebuss har brukt parkeringsplass foran gammelt samvirkelag til å stoppe og sette av skoleunger, slik at de slipper å krysse fylkesveg, og at dette blir umulig dersom autovern forlenges fram til opphøyd gangfelt.

71 Side 3 Denne praksisen gir en stor trafikksikkerhetsgevinst, ettersom skolebarna fullstendig slipper å krysse fylkesveg. Allikevel er det usikkert hvor mye vekt som kan tillegges denne argumentasjonen for å beholde avkjørselen, ettersom: - Dette forutsetter at det ikke står biler parkert i veien for bussen. - Utkjøring med buss har blitt vanskeligere etter at det opphøyde gangfeltet ble bygget. - Buss må kjøre/stanse delvis på privat grunn, uten at det foreligger avtale med grunneiere, og praksisen må derfor opphøre med en gang en av eierne av eiendommen eventuelt krever dette. (Det har i denne saken vært uttrykt usikkerhet om hvorvidt staten har ervervet grunn utenfor autovern slik kommunens kartverk viser. Det er imidlertid fastslått at Staten eier 3 meter utenfor kantlinje i henhold til kart.) Rekkverk på østside av Fv 709: Statens vegvesen v/ Svein Ivar Lykke har opplyst at vegvesenet har konkrete planer om snarlig oppsetting av rekkverk mot Fv 709 langs trafikkøy på bussholdeplass, forutsatt ordinære budsjettbevilgninger for Dette vil sikre skolebarn mot å gå eller falle ut i fylkesveg utenfor gangfeltet. Det er ikke registrert motstand mot dette tiltaket. Rekkverket vil imidlertid delvis skjule fotgjengere rett før de kommer ut i gangfeltet fra østside, og dette forsterker behovet for stenging av søndre avkjøring til eiendom 159/23 for å forenkle trafikkbildet for passerende kjøretøy. Gatebelysning: Det er pr. i dag ett veglys ved opphøyd gangfelt i Eggkleiva. I følge dagens retningslinjer for fylkesveg skal det være minst 4 veglys, noe som vil gi bedre lys og oversiktlighet når det er mørkt. I følge vegvesenet er det ikke avsatt midler til slik oppgradering, men Skaun kommune oppfordres til å søke om tilskudd til dette gjennom Aksjon skoleveg. Busskur: Busskur i Eggkleiva skal gjenoppbygges av Skaun kommune v/driftsavdelingen våren Møte i Plan- og miljøutvalget : I Plan- og miljøutvalgsmøtet den ble Teknisk kontor anmodet om å ta kontakt med eierne av eiendom 159/23 med sikte på å framforhandle en løsning for stenging av søndre avkjørsel, evt. med kompenserende tiltak for på andre måter å lette avkjøring og parkering i forbindelse med eiendommen. Det ble innkalt til en befaring med eierne av 159/23, vegvesenet og Skaun kommune. Vegvesenet hadde på denne befaringen planlagt å legge fram et forslag til opparbeidelse av snuplass inne på eiendom 159/23, og evt. belyse muligheter for offentlig finansiering til dette. På befaringen ble det imidlertid hverken åpning for reelle forhandlinger eller forslag. Vegvesenet valgte derfor å avslutte trafikksikkerhetstiltaket på vestside av fv. 709, og vil kun følge opp med rekkverk på østside av fv (Se vedlegg 9) Ved en opparbeiding av snuplass innerst på eiendom 159/23 vil arealet til gang- og sykkelveg kunne strammes inn og defineres bedre. En slik snuplass vil også sikre en god frisiktsone for vegtrafikk langs fv. 470 og 709. (Se vedlegg 10) I følge Statens vegvesen vil det ikke være heldig å åpne opp nordlige innkjørsel til eiendom 159/23 ytterligere. Det vil bare komplisere trafikkbildet og samtidig øke risikoen for

72 Side 4 fotgjengerlekkasje og uorganisert kryssing av fv. 709, noe fotspor over nordre del av eiendom 159/23 allerede antyder. Brev/klage fra eiendom 159/23, datert I brev datert framsetter samtlige eiere av eiendommen 159/23 en klage på vedtak i trafikksikkerhetsutvalget om stenging av søndre innkjørsel til eiendommen. Formelt sett er et slikt vedtak ikke fattet. For øvrig inneholder brevet ikke noen nye opplysninger/momenter i forhold til dette. (Se vedlegg 11) Avkjørselstillatelser for eiendom 159/23: Siden samvirkelaget i Eggkleiva ble nedlagt har det vært en betydelig endring i bruken av eiendom 159/23. Så langt Skaun kommune har klart å bringe på det rene er det hverken søkt om bruksendring for eksisterende avkjørsler (tillatelse til å opprettholde to avkjørsler til eiendommen) eller foretatt noen ny gjennomgang av disse ut fra dagens situasjon og gjeldende praksis/regelverk. Konklusjon: Dersom søndre utkjøring til eiendom 159/23 skal bestå betyr dette lavere trafikksikkerhet enn forutsatt i trafikksikkerhetsplanen. Dersom trafikksikkerhet for skolebarn/ungdom skal ha høy prioritet forutsetter dette at søndre innkjøring til eiendommen 159/23 stenges fysisk. ØKONOMISK VURDERING: Stenging av søndre avkjørsel, eiendom 159/23: Statens vegvesen har i utgangspunktet hatt finansiering for ferdigstillelse av trafikksikkerhetstiltaket (i henhold til Skaun kommunes trafikksikkerhetsplan) innenfor sine ordinære budsjetter, men har inntil videre lagt dette på is pga. høyt konfliktnivå. Skaun kommune kan søke om statlige midler til fullføring av trafikksikkerhetstiltaket for Aksjon skoleveg Dersom tiltaket gis tilskudd vil dette i utgangspunkt utgjøre 100% finansiering av de fysiske tiltak. Dersom tiltaket må avklares rettslig kan det påløpe kostnader på opp mot flere hundre tusen, som det pr. i dag ikke er tatt høyde for verken i Skaun kommune eller Statens vegvesen sine budsjetter. Nye gatelys: Skaun kommune kan søke om midler til trafikksikkerhetstiltaket for Aksjon skoleveg Dersom tiltaket gis tilskudd vil dette i utgangspunkt utgjøre 100% finansiering av de fysiske tiltak. Nytt busskur: Tiltaket dekkes over ordinært driftsbudsjett (driftsavdelingen/veg). Saksprotokoll

73 Side 5 Utvalg: Plan og miljøutvalget Møtedato: Sak: 30/15 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/2199 Tittel: SAKSPROTOKOLL - TRAFIKKSIKKERHET VED BUSSHOLDEPLASS/FV 709 I EGGKLEIVA Behandling: Lensmann Tor Kristian Haugan og Beate Gamst Sjåland fra Statens vegvesen deltok under behandlingen av saken. Utvalget dro på befaring til stedet. Brev fra advokat Frode Kvernrød datert ble distribuert i møtet. Det ble innvilget gruppemøte under behandling av saken. Asbjørn Leraand (AP) fremmet følgende forslag: Skaun kommune søker om tilskudd for Aksjon skoleveg 2016 for oppsetting av ny gatebelysning med 4 lysmaster langs Fv 709 ved opphøyd gangfelt i Eggkleiva, i tråd med nye retningslinjer. Søndre avkjørsel til eiendom 159/23 utgjør en trafikksikkerhetsrisiko, særlig for skolebarn og myke trafikanter. Skaun kommune ber derfor Statens vegvesen foreta en ny behandling av avkjøringstillatelsene til eiendommen ut fra gjeldende praksis/regelverk, med sikte på å fullføre påbegynt trafikksikringstiltak, i dialog med berørte parter. Det er for Skaun kommune ikke relevant at Statens vegvesen har trafikksikkerhetstiltak med lavere konfliktnivå andre steder i fylket som i stedet kan prioriteres. Asbjørn Leraand (AP) trakk sitt forslag før votering. Rådmannen trakk sin opprinnelige innstilling og fremmet ny innstilling: Skaun kommune søker om tilskudd for Aksjon skoleveg 2016 for oppsetting av ny gatebelysning med 4 lysmaster langs Fv 709 ved opphøyd gangfelt i Eggkleiva, i tråd med nye retningslinjer. Søndre avkjørsel til eiendom 159/23 utgjør en trafikksikkerhetsrisiko, særlig for skolebarn og myke trafikanter. Skaun kommune ber Statens vegvesen foreta en ny vurdering av trafikksikkerheten tilknyttet eiendommen ut fra gjeldene praksis og regelverk med sikte på å fullføre påbegynt trafikksikringtiltak. I det videre arbeidet med denne saken skal god dialog med berørte parter vektlegges. Det er for Skaun kommune ikke relevant at Statens vegvesen har trafikksikkerhetstiltak med lavere konfliktnivå andre steder i fylket som i stedet kan prioriteres. Rådmannens endrede innstilling ble enstemmig vedtatt.

74 Side 6 Lene Meistad og Øystein Wiggen fratrådte møtet etter behandling av sak 30/15. Vedtak: Skaun kommune søker om tilskudd for Aksjon skoleveg 2016 for oppsetting av ny gatebelysning med 4 lysmaster langs Fv 709 ved opphøyd gangfelt i Eggkleiva, i tråd med nye retningslinjer. Søndre avkjørsel til eiendom 159/23 utgjør en trafikksikkerhetsrisiko, særlig for skolebarn og myke trafikanter. Skaun kommune ber Statens vegvesen foreta en ny vurdering av trafikksikkerheten tilknyttet eiendommen ut fra gjeldene praksis og regelverk med sikte på å fullføre påbegynt trafikksikringtiltak. I det videre arbeidet med denne saken skal god dialog med berørte parter vektlegges. Det er for Skaun kommune ikke relevant at Statens vegvesen har trafikksikkerhetstiltak med lavere konfliktnivå andre steder i fylket som i stedet kan prioriteres. Børsa, Rett utskrift: Ann Karin Viggen

75 INNSPILL FRA FORESATTE I FORBINDELSE MED TRAFIKKSIKKERHETSARBEID VED VENN OPPVEKSTSENTER TRAFIKKFARLIG PUNKT Bussholdeplassen i Eggkleiva HVA GÅR BEKYMRINGA UT PÅ Busstoppen ved frisørsalongen er det største problemet for barna i Eggkleiva. 1. Det kjøres veldig fort der 2. Det finnes ikke noen sperring mellom vei og busstopp. Vi velger derfor å kjøre vår førsteklassing til og fra skolen hver dag. Bussholdeplassen i Eggkleiva er trafikksikkerhetsmessig en særdeles dårlig løsning. Barnet vårt tar bussen fra Ribygda, og må bytte nede i Eggkleiva. Der er det masse unger, ingen ansvarlige voksne (bussjåfører som står og prater seg i mellom teller lite i mine øyne), flesteparten av ungene må krysse veien og på tross av 40-sone og fartshump kjøres det alt for fort der. Knutepunktet i Eggkleiva er fortsatt usikret og fremstår som trafikkfarlig, særlig for de myke trafikantene. Barnet må krysse veien ned fra Ribygda, og hovedveien i Eggkleiva for å komme til bussplassen. Det største problemet på hovedveien er vel at billistene ikke holder fatsgrensen, selv om det ble bedre etter at det kom fartsdump Er det trafikksikkert når barna går på og av bussen ut mot en trafikkert vei? FORSLAG TIL TILTAK Sperre mellom veien og busstopp. Såvidt jeg vet går bussen fra Ribygda tom videre, og "storbussen" fra Eggkleiva kommer tom til holdeplassen der. En løsning hadde vært en enkel omjustering der storbussen starter i Ribygda og går hele veien så de som bor oppover der slipper å bytte buss. Da kunne bussen også stoppet i boligfeltet og tatt på ungene derfra der, så slapp de å krysse veien nede i sentrum. Uavhengig av om begge bussene har oppdrag før og etter så hadde det vært en bedre løsning å bytte om de to bussene så storbussen kjørte igjennom boligfeltet - flesteparten av ungene holder jo til på den siden og jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være sikkerhetsmessig bedre å slippe dem på på et nogenlunde egnet sted i boligfeltet selv om det ikke finnes noen busslomme der. Det skulle ha vært en sperre mellom veien og der elevene står å venter på bussen.

76 Er det trafikksikkert når påstigningen skjer på selve rampen som skulle skille veg fra bussholdeplass? Er det trafikksikkert når små barneføtter står i kø for å gå om bord i skolebussen med ryggen vendt mot vegen 20 cm fra selve bilvegen? Er det trafikksikkert når et lite puff fra den foran i køen gjør at den bak på sekunder befinner seg på selve bilvegen? Er det trafikksikkert når biler og lastebiler må kjøre en liten bue mot midtstripa for ikke å snerre en med ryggsekk på tur inn i bussen? Dette har gått bra hittil, og det kan det jo fortatt gjøre, men er det verdt å drøye lenge med å utbedre trafikksikkerheten for barna i Eggkleiva? Hastigheten på mange forbipasserender bilister er også større enn forholdene tilsier på stedet. Hvis målet med èn fartshump var å holde farten nede gjennom sentrum, har dette tiltaket ikke gitt ønsket effekt (ut fra uformelle observasjoner). Undertegnede har vært i kontakt med Harald Nebelung på teknisk etat i kommunen. Han sier at det raskt bør settes opp et gjerde ut mot riksvegen. Når dette skjer er likevel uvisst. Han kommuniserer at det foreligger uformelle planer om større strukturelle utbedringer av trafikkbildet i sentrum av Eggkleiva. Dette er flott om planene eventuelt blir omgjort til politiske vedtak. Det primært viktigste nå er å gjøre utbedringer som vil senke hastigheten på mange forbipasserende bilister, samt skjerme skolebarna som har på- og avstigning uten sikring ut mot den trafikkerte bilvegen i Eggkleiva sentrum. For våre barn gjelder det omlasting fra en buss til en annen. Vi har inntrykk av at skolen har jobbet mye med saken for å sikre elevenes transport, men sikkerheten har ikke blitt vesentlig bedre ennå. Dermed skåret vi lavt på punktet i foreldreundersøkelsen. Jeg har lagt ved et kartutsnitt over Eggkleiva som jeg referer til i teksten under. Vår bekymring har vært knyttet til trafikkøyen (punkt C) hvor elevene står og venter på bussen. I praksis har vi jobbet med at en 1. klassing ikke kan leke der selv om kamerater og/eller større barn spiller opp til det. Med bare en fortauskant Forslag 1: anlegg holdeplass for barneskoleelevene ved punkt A. Der kan alle elever i Eggkleiva kunne gå på bussen. Dermed slipper elever fra byggefeltet å gå over veien i Eggkleiva (ved punkt C). Ved retur fra skolen har jeg hørt at dette praktiseres i praksis

77 i mellom elever og biler, blir dette for utrygt. Tiltak så langt har vært at en av bussjåførene skal la elevene vente i bussen sin til de kan gå om bord i den nye bussen. Dette har antakelig avhjulpet til færre farligere situasjoner, men sjåføren melder at han ikke kan styre det om elevene vil gå ut til de andre. allerede. Forslag 2: Tving fram en løsning hvor alle bussene må kjøre inn på omlastingsområdet fra sør. Dermed vil all ut- og innlasting skje ved punkt B - langt unna den heftige trafikken. Strekningen Eggkleiva- Venn Statoilstasjonen Mange barn står i veikanten og venter på skolebussen. Veien er uoversiktlig og det er høye hastigheter Over en strekning på noen få hundre meter er det påstigning for flere barn (alle med tilsvarende dårlig sikrede forhold). Slik forholdene er i dag er det livsfarlig for barn (og andre) å ferdes langs denne strekningen. Veistrekning opp mot Venn, kunne gjerne vært sikret med rekkverk, tenker da på svingene langs bekken like nedenfor der bebyggelsen på Venn begynner. For å ta bussen til skolen må barnet krysse veien rett før en sving og dette er også på enden av en rett strekning hvor det kjøres uvettig og alt for fort. Det finnes ingen overgang eller skilting eller noen form for gatebelysning. Barnet må også vente på bussen på en plass uten belysning, der hvor bilene kjører inn til bensinstasjonen. Når barnet skal av bussen, stopper denne på riktig side av veien slik at han slipper å krysse. 1. Fortsatt sikringsskyss på strekningen 2. Gang- og sykkelsti fra Eggkleiva til Venn. 3. Bedre sikring av busstoppene 1.Fartsreduksjon, 2. Skilting om skolebarn på strekningen 3. Belysning. 4. Ikke minst burde det være av høyeste prioritet for kommunen å anlegge gangfelt på strekningen Eggkleiva-Venn. 5. Politi burde også være synlig langs veiene (de er helt fraværende pr. i dag). Sikring med rekkverk

78 Solstadlia Det kjøres fort, gangsti mangler, mørkt og uoversiktlig 1. Ønske om redusert fartsgrense (50 km/t) hele strekningen. 2. Skilting som tilsier at dette er en skolevei. 3. Merket fotgjengerovergang før Solstadkrysset. Skålvollen - Venn Aunbygda - Venn Vegen er smal, og har to uoversiktlige bakketopper, den ene rett i et kryss. Gående og syklende kan komme brått på en bilfører her. Skoleveien fra Aunbygda er smal. Har en del trafikk til og fra bilverksted og tømmertransport på vinter/vår. Ungene som bor øverst i denne grenda har nesten 4 km skolevei. Jeg synes det er dumt at ungene kun får sikringsskyss i 1. klasse da jeg mener at det ikke er forsvarlig og sende en andreklassing alene 3,7 km opp og ned denne veien. Føler at vi blir «tvunget» til å bruke SFO hvis vi ikke vil sende avgårde barna våre alene på denne veien. (jeg vet at vi kan søke om sikringsskyss fra 15.okt-15.mars opp til 4. kl.) Øverst i Aunbygda har vi gatelys, men i vinter knakk den ene lysstolpen under uvær, noe som førte til at vi ble uten lys på strekningen Aunan søndre til avkjørsel ved Arnfinn Eidsli. Dette er i området der bilverkstedet er, og her stopper taxi for å plukke opp barna i området som har sikringsskyss. (samt buss som plukker opp ungdomsskoleelever) Dette området burde absolutt vært opplyst igjen! Har kontaktet kommunen men de vil ikke komme og sette opp ny stolpe og reparere ledning da de sier at de ikke har penger I tillegg er det ofte en god del lyspærer som er «svarte». Det går alt for lang tid mellom hver gang de blir byttet ut. Vi som bor her oppe er jevnlig på mail eller telefon til Ønsker oss gang- og sykkelveg. Sikringskjøring Bedre belysning Jevnlig utskiftning av lyspærer

79 kommunen for å få de til å ordne opp, men «ting tar tid» alltid! Husbylia - Venn Krysset i Venn sentrum Parkeringsplassen ved Venn oppvekstsenter 1. Ingen fortau på vegen 2. Ingen lys på vegen, så vegen er helt mørklagt på vinteren. De svarte pilene indikerer nåværende lys. Den røde pila og den røde stjerna indikerer hvor det med fordel kan settes opp lys i tillegg (og sikkert mange andre plasser også ) Kryss i enden av Husbylia ved sentrum er nokså uoversiktlig, da 4 veger møtes (FV750 og RV709), samt at utkjøring fra butikkområde også ledes inn i «krysset». Biler kan derfor komme inn i krysset både «herifra og derifra». Se vedlagte bilder. Krysset Husbylia/ fylkesvei 709 er et område med uoversiktlig trafikkbilde. Krysset er stort med mulig trafikk fra fem retninger: Husbylia, gårsvei på motsatt side, parkeringsplassen til Coop Skaun og fv 709 i begge retninger. Bru over Vennabekken og fotgjengerovergang er grei. Området ved parkeringsplassen er uoversiktlig. 1.Barn som kommer opp gangveien fra Coop må passere oppvekstsenterets parkeringsplass: Fra gangveien slutter ved menighetshuset, forbi parkeringsplassen med inn- og utkjøring i hele bredden og over til gangfeltet fortsetter langs nordsiden av skolebygget. Det oppleves som en betydelig forskjell på sommer-/vintersesong, da områdene innskrenkes av brøytekanter/snøhauger. 2.Elevene som kommer med skolebussen kommer inn i samme område når de passerer gangveien forbi barnehagen. De kommer da rett ut i en parkeringsplass med mye Dette «krysset» kunne godt ha vært bedre belyst på vinters tid. De svarte pilene indikerer nåværende lys. Den røde pila og den røde stjerna indikerer hvor det med fordel kan settes opp lys i tillegg (og sikkert mange andre plasser også ) Området ved parkeringsplassen må rett og slett omreguleres. Inntil videre kan det markeres sluser for elevene i ytterkanten av parkeringsplassen. Det innebærer at parkeringsplassen må flyttes utover mot veien. Skolen har vakthold ved parkeringsplassen på morgenen. Lyskastere er montert.

80 trafikk i forbindelse med henting og bringing på barnehage/ SFO. I tillegg må de passere innkjøringa til gården ved skolen. Annet Det eneste som kan oppleves som trafikkfarlig innimellom er parkeringsplassen utenfor oppvekstsenteret når man leverer eller henter på tider da det absolutt er mest trafikk der. Parkeringsplassen er nærmest full, og det er mange små (både skolebarn og barnehagebarn) som er på vei fra eller til bilene (eller som kommer gående til skolen og krysser parkeringsplassen). Søppelskuret er også en "fare" oppi det hele, da det sperrer utsikt hvis man skal kjøre rundt det. Nå er jo parkeringsplassen et sted der folk kjører i svært lav hastighet, men det kan likevel oppstå trafikkfarlige situasjoner her ved f.eks. rygging og små barn som ikke synes så godt. Refleksdagen i fjor høst var forøvrig et kjempetiltak, men selve gjennomføringen kunne med fordel vært gjennomgått hvis det er noe man skal gjenta. Eneste tiltak jeg ser for meg her, er utvidelse av parkeringsplassen, Det ble for mange unger i hver buss, så veldig mange så ingen verdens ting under demonstrasjonen. Heller kjøre flere runder så alle får stå foran og se. Det er viktig å vise ungene hvor dårlig man faktisk mindre grupper og synes uten refleks, for de som ikke selv har vært sjåfør er det vanskelig å se for seg hvor lite synlig man er (selv voksne uten førerkort sliter med å forstå det).

81 Lia i seg selv er oversiktlig da det ikke er trær eller boliger mv som hindrer syn på rettstrekket fra Husaby ned mot Sentrum:

82 Vegen heimafrå inn på FV 750 er grei når ungene er på tur til skolen, men heim fra skolen er vegen mer uoversiktlig i denne svingen, spesielt på vinteren, se vedlagt bilder. Bilene vil ikke se ungene før de er helt rundt svingen og vise versa.

83

84