Hvordan påvirkes jaktverdien av bjørnens predasjon på elg? Et eksempel fra Midt-Sverige

Transkript

1 Hvordan påvirkes jaktverdien av bjørnens predasjon på elg? Et eksempel fra Midt-Sverige How does the predation on moose by brown bear affect the hunting value? An example from central Sweden Kent Ove Moren UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING MASTEROPPGAVE 30 STP. 2007

2 Forord Forord Denne masteroppgava teller 30 studiepoeng og avslutter to års studier ved masterprogrammet i Skogfag ved Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap. Arbeidet med masteroppgava har vært en lærerik prosess og jeg føler at det har gitt meg ny kunnskap og erfaring. Jeg synes samarbeidet med mine to veiledere, Ole Hofstad og Jon E. Swenson, begge professorer ved Institutt for naturforvaltning, har fungert veldig bra og jeg vil rette de en kjempetakk for god veiledning underveis som veien frem til ferdig produkt har blitt til. Takk til Sven Brunberg ved Det Skandinaviske Bjørneprosjektet for nødvendig informasjon. Takk til Monica Eriksson og Lars Plahn ved Jägareförbundet i Dalarna og Gävleborg for avskytingsstatistikk for elg. Jeg vil også takke familie og venner for å støtte opp om og vise interesse for mitt arbeid. Ås, 11. mai Kent Ove Moren ii

3 Sammendrag Sammendrag Fravær av de store rovdyrene kan være en av grunnene til at elgbestandene i Fennoskandinavia har hatt en så sterk vekst de siste hundre årene og i dag er en viktig inntektskilde for mange grunneiere. Reetableringen av ulv og bjørn i deler av Fennoskandinavia har medført en del konflikter omkring jakt og jaktuttak, både blant jegere og grunneiere. Formålet med dette studiet er å belyse hvilke verdier bjørnens tilstedeværelse utgjør i forhold til jaktverdier for jegere og grunneiere. Det er brukt data fra et område i Midt- Sverige, der det er en sterk og sunn elgbestand og stor tetthet av bjørn, som beskattes ved jakt. Beregningen er gjort ved å bruke en enkel klassemodell der elgbestanden deles i klassene kalv, ku og okse. Det er lagt inn forutsetninger om kjønnsfordeling blant fødte kalver, tetthetsavhengig (elg pr bjørn) predasjonsrate, sommerdødelighet for kalver, vinterdødelighet for alle elger, reproduksjon og en kompensasjonseffekt av tidlig dødelighet blant kalver (sommerdødelighet og predasjon) ved at kyr som mister kalvene får flere kalver påfølgende år. Det forutsettes at predasjonen skjer på kalver og er additiv i forhold til den andre sommerdødeligheten. Det er lagt inn forutsetning om at elgbestanden holdes stabil når det gjelder antall, kalv pr ku og okse pr ku i vinterbestanden fra år til år. Av en elgbestand på 920 elger pr km 2 med en fordeling på 0,5 kalv pr ku og 0,67 okse pr ku i vinterbestanden, ble det beregnet et årlig jaktuttak på 151 kalver, 64 kyr og 106 okser uten predasjon fra bjørn. Med tettheter av 10 og 30 bjørner pr km 2, ble jaktuttaket redusert med henholdsvis 25 og 81 kalver. Samtidig ble det forutsatt at 13 % av bjørnebestanden kunne høstes, altså 1,3 og 3,9 bjørner årlig. Med de prisene pr felt dyr som grunneiere i området oppgir for elg- og bjørnejakt, medfører bjørnens tilstedeværelse lavere jaktinntekter for grunneierne på ca 10 og 35 SEK pr km 2 årlig for henholdsvis 10 og 30 bjørner til stede. Dette betyr at ved et prisforhold der bjørner er verdt om lag 20 ganger så mye som en kalv i jaktuttaket, vil det være likegyldig i forhold til inntektene om det er bjørn til stede eller ikke, men dette prisforholdet varierer med ulike relative tettheter av elg og bjørn. Variablene dødelighet, reproduksjon og bestandens sammensetning påvirket reduksjonen av antall kalver i jaktuttaket på grunn av predasjon, og en bestand med høy andel kalver og okser i vinterbestanden ga lavest reduksjon. Variablene påvirket også det totale jaktuttaket slik at den proporsjonale reduksjonen, av både antall og verdi, ble lite påvirket av endringer i forutsetningene. iii

4 Sammendrag Det ble også sett på et alternativ der antall elger i bestanden økes ved tilstedværelse av bjørn slik at jaktinntektene blir de samme med bjørn som uten. Med 10 og 30 bjørner i området måtte elgbestanden økes med henholdsvis 12 og 45 elger fra en vinterbestand på 920 elger. Dette medfører økte kostnader for grunneierne på og SEK pr km 2 som følge av økte elgbeiteskader på skog. En elgbestand med høy andel kalv og okse pr ku gir de laveste økningene og dermed lavest økning i elgbeitekostnader for grunneierne. Prisene som legges til grunn er viktig for resultatene og ved et prisforhold mellom en felt kalv og en felt bjørn på 1:20, vil det bli mer lønnsomt med bjørn og elgbestanden kan reduseres og likevel ha de samme jaktinntektene. Modellen viste at prinsippet med høy kalv- og okseavskyting ga flest elger i jaktuttaket, og at dette ikke påvirkes av bjørnens tilstedeværelse, men andelen av kalver som skytes må reduseres med høyere tetthet av bjørn. Med de prisene som er oppgitt er det derimot mest lønnsomt for grunneierne at det skytes mange voksne elger og ingen kalver, og ved høyere tetthet av bjørn må avskytingen av kyr reduseres. Modellen mangler imidlertid en del sammenhenger mellom struktur i elgbestanden, dødelighet, reproduksjon og priser som fører til at løsningene om optimalt jaktuttak trolig ikke er helt fullstendige. Jegernes utgifter i dag med å felle en bjørn er langt større enn for å felle en elg. Dette indikerer at jegerne verdsetter det å kunne jakte bjørn høyt, og det er mulig det er rom for at prisene på bjørnejakt kan økes noe, slik at bjørnens tilstedeværelse og bjørnejakt også kan bli økonomisk positivt for grunneierne. Det trengs trolig bedre undersøkelser omkring jegernes betalingsvillighet for elg- og bjørnejakt for å fastslå dette. Rammene for forvaltning av bjørn og elg i Sverige styres av offentlige myndigheter. I dag er bjørnebestanden i Sverige over dobbel så stor som bestandsmålet, og dersom det er slik at grunneierne taper inntekter på dette, slik denne studien indikerer, bør bjørnebestanden reduseres eller grunneierne få andre former for kompensasjon. Ved forvaltning av arter bør man imidlertid ha et videre syn enn bare grunneiernes økonomiske interesser. iv

5 Summary Summary The absence of large carnivores might be one explanation for the strong growth of the moose population in Fennoscandia during the last century which has made the income from moose hunting more important for many landowners. The recovery of the wolf and brown bear in regions of Fennoscandia has led to some conflicts about hunting and the harvest, both among hunters and landowners. The aim of this study is to find what economic impact the bear s presence has for the economic value of hunting for hunters and landowners. I used data from an area in central Sweden, which has a strong and healthy moose population and a dense bear population, both of which are harvested by hunting. The calculations were made using a simple class model where the moose population consists of calves, cows and bulls. Reasonable assumptions were based on empirical data on sex ratio among born calves, density-dependent (moose per bear) predation rate, summer mortality among calves, winter mortality among all classes, reproduction and a compensatory effect of early mortality among calves (summer and predation mortality) predicting that cows that loose their calves will bear more calves the following year. Only calves were assumed to be killed by bears, and this predation was additive to other summer mortality. The moose population was assumed to be held stable in total number, calves per cow and bulls per cow in the winter population from year to year. Of a moose winter population of 920 moose per km 2 containing 0.5 calves and 0.67 bulls per cow, I calculated a hunting harvest of 151 calves, 64 cows and 106 bulls without predation from bears. With densities of 10 and 30 bears per km 2, the harvest was reduced by 25 and 81 calves, respectively. When also modeling a harvest rate of the bear population of 13 %, 1.3 and 3.9 bears could be shot yearly at densities of 10 and 30 bears per km 2, respectively. By using the landowners prices per shot animal, the presence of bears will reduce the yearly hunting profit for landowners by SEK and per km 2 with 10 and 30 bears, respectively. This means that a harvested bear must be worth about 20 times more than a calf, for the values to balance, but this proportion varies with different relative densities of moose and bears. The variables of mortality, reproduction and the population s composition affect the reduction of calves in the hunting harvest due to predation, with a winter population with a high proportion of calves and bulls giving the v

6 Summary lowest loss. Changing the variables also affected the total harvest in such a way that the proportional reductions, both in number and value, were poorly affected. An alternative approximation was to change the moose population size in such a way that the income from moose and bear hunting was unaffected. With 10 and 30 bears in the area, the winter moose population had to be increased by 12 and 45 moose, respectively, from an initial population of 920 moose. This causes costs for the landowners, because of increased browsing damage of forest of SEK and , respectively. The variables included in the model affected the changing of moose population. A population with a high proportion of calves and bulls per cow gave the lowest increase in the moose population and the lowest increased browsing costs. The price level affects the results strongly, and with a price ratio between calf and bear of around 1:20, it would be more profitable to have bears and the moose population can be decreased. The model showed that a high proportion of calves and bulls in the harvest gave the highest numbers of moose shot, and that this not was affected by the presence of bears. However, the proportion of calves that could be shot had to be reduced with a higher density of bears. The hunting fees used in this study gave a highest profit of the moose hunt for landowners when the harvest consisted of many adult moose and no calves. With a higher numbers of bears in the area, the harvest of cows had to be reduced. The model is missing some connections between the population s structure, mortality, reproduction and prices which probably lead to incomplete solutions of optimal hunting outtake. The hunters cost of shooting a bear was far higher than shooting a moose. This indicates that the hunters value the bear hunting highly, and it might be possible to increase the prices of bear hunting in such a way that bear hunting can give extra profit to the landowners. However, further investigations are necessary to investigate this possibility. The framework of moose and bear management in Sweden is governed by national authorities. The bear population in Sweden is now more than twice the national goal, and if the results showing that the presence of bears is negative for the landowners income are correct, the bear population should be reduced or the landowners should be compensated for their loss. However, a broader view than just the landowners economic income is necessary while managing species. vi

7 Innhold Innhold 1 Innledning Materiale og metoder Modellgrunnlag Demografiske data Elg Bjørn Bruk av modellen Redusert jaktuttak Økt elgbestand Optimalt jaktuttak Verdier Jaktas verdi Elgbeiteskader Resultater Modellen kontra virkeligheten Redusert jaktuttak Økt elgbestand Optimalt jaktuttak Jaktas verdi for jegere Diskusjon Drøfting av materiale og metoder Drøfting av resultater Modellen kontra virkeligheten Verdien av bjørn for grunneiere Optimalt jaktuttak Jaktas verdi Forvaltning Konklusjon Referanser...38 vii

8 1 Innledning 1 Innledning Jaktinntekter er betydelige for mange skogeiere, og i Skandinavia er elgen (Alces alces) den klart økonomisk viktigste viltarten. Elgbestandene i Skandinavia har gjennomgått store endringer de siste hundre årene. I begynnelsen av 1900-tallet ble det felt i underkant av elger i Finland, Sverige og Norge til sammen, mens avskytingen de siste årene har vært over elger årlig (Lavsund m. fl. 2003). Endret skogbrukspraksis og innføring av rettet avskyting samtidig som elgens viktigste predatorer, ulv (Canis lupus) og bjørn (Ursus arctos), nesten har vært fraværende i tidsperioden oppfattes som viktige grunner til at elgbestanden har hatt denne økningen og i dag er verdens hardest beskattede (Lavsund m. fl. 2003). I Fennoskandinavia har man i dag elgbestander med stor andel kyr i vinterbestandene som gir stor produktivitet og jakttrykket er størst på kalver og ungdyr (Lavsund m. fl. 2003). En slik strategi gir mange elger i jaktuttaket ved at man høster en stor andel av bestanden om høsten og vinterbestandene blir likevel relativt små. Økningen av antallet elger har også hatt negative effekter som til dels betydelige beiteskader på skog og innmark samt økning i kollisjoner mellom elg og trafikk (bil og tog). Det er også påvist endringer i elgbestandenes kroppsvekst og reproduksjon i kjølvannet av store tettheter og kunstige alders- og kjønnsstrukturer (Sand m. fl. 1996; Sæther 1997; Mysterud m. fl. 2002; Solberg m. fl. 2002). Ulv og bjørn har de siste tiårene reetablert seg i deler av Skandinavia (Swenson m. fl. 1995a; Wabakken m. fl. 2001), noe som har medført en del konflikter, blant annet omkring jakt og jaktuttak (Zimmermann m. fl. 2001). Slike konflikter er ofte et produkt av sosioøkonomi og politikk, og generelt kan man si at konfliktene blir mer omstridt når ressursene det går ut over har økonomisk verdi og predatoren er fredet (Graham m. fl. 2005). Brunbjørn er en generalist som kan predatere ulike byttedyrarter avhengige av hvilke byttedyr som er tilgjengelig (Zager & Beecham 2006). For skogeiere i Skandinavia er bjørnens predasjon på elg av økonomisk interesse ved at den tar en del av det høstbare overskuddet som kunne gitt jaktinntekter. I Sverige er det jakt på bjørn som også kan gi grunneierne inntekter. I en studie av elgbestanden i deler av Sverige viste det seg at kalveoverlevelsen om sommeren frem til jaktas start var klart lavere i områder der bjørnen var til stede i forhold til områder uten bjørn (Cederlund & Wallin 1998; Swenson m. fl. 1999). Etter jaktas slutt var det imidlertid ingen sammenheng mellom andel kalv som hadde overlevd og om det var bjørn i området eller ei. På bakgrunn av dette kan man derfor tenke seg at jegerne i et område med 1

9 1 Innledning bjørn må skyte færre elgkalver enn i et område uten bjørn for at den totale kalvedødeligheten etter jaktas slutt skal være den samme. Jegere verdsetter også jakta og man kan generelt dele jegernes verdi av jakta i kjøttverdi og verdien av selve jaktopplevelsen, rekreasjonsverdien (Sødal 1987). I en spørreundersøkelse blant svenske elgjegere fant Mattson (1990a) at rekreasjonsverdien var 60 % av den totale verdien av elgjakta for jegere, men varierte mellom ulike regioner i landet. Både grunneiernes og jegernes verdsetting av elgjakta kan påvirkes av rovdyrs tilstedeværelse. Basert på en spørreundersøkelse blant grunneiere i Hedmark, Akershus og Østfold fant Aanesland & Holm (2003) at tapet for de spurte grunneierne var 5,4 6,7 millioner kroner for et areal på til sammen hektar (ha) som gir et tap på kroner pr ha grunnet store rovdyrs tilstedeværelse. Mattson (1990a) fant at verdien av jakta jegere i Sverige økte ved økende tetthet, men at denne verdiøkningen avtok etter hvert som elgtettheten økte. En del jegere ser ut til å være villig til å redusere tid brukt på elgjakt til fordel for jakt på andre viltarter i tillegg (Mattson 1990b). Sett fra jegernes synspunkt, kan man derfor tenke seg at de ser negativt på at det blir færre tilgjengelige elger å jakte på som følge av bjørnepredasjon, samtidig som det er positivt at de får en viltart til å jakte på. I denne studien ønsker jeg ved bruk av en enkel klassemodell å beregne jaktuttaket fra en elgbestand under forutsetning om at bestanden holdes stabil i antall og struktur og med ulike predasjonstrykk fra bjørn. I tillegg ønsker jeg å anslå 1) antall elger som reduseres i jaktuttaket med predasjon og 2) antall elger som en elgbestand må økes med for at grunneierne skal ha de samme inntektene med predasjon som uten, ved ulike sammensetninger av elgbestanden, ulik dødelighet og reproduktivitet og ulikt predasjonstrykk. Med bakgrunn i resultatene fra dette ønsker jeg å vurdere de økonomiske konsekvensene av bjørnens predasjon på elg for grunneiere og hvordan jegere på sin side kan vurdere dette. Med bakgrunn i dette ønsker jeg å kunne komme med tiltak som kan gi grunneierne bedre utbytte av elgjakt og bjørnejakt. 2

10 2 Materiale og metoder 2 Materiale og metoder 2.1 Modellgrunnlag En elgbestand består av en rekke individer i ulik alder og kjønn, som kan deles inn i klasser: N e lg n kalver n kyr n okser Der elgbestanden (N elg ) består av kalver av begge kjønn med alder <1 år (n kalver ), hunndyr 1 år (n kyr ) og hanndyr 1 år (n okser ). Det forutsettes at avgang og rekruttering innen hver klasse er lik i løpet av ett år: M m kalver m kyr m okser I i kalver i kyr i okser Når den totale dødeligheten (M) er summen av dødeligheten for kalver (m kalver ), kyr (m kyr ) og okser (m okser ) og rekruttering i bestanden (I) er summen av rekrutteringen av hver elgklasse (i x ). Dødeligheten i elgbestanden kan ha mange årsaker som predasjon, sjukdom, ulykker, jakt, bil- og togpåkjørsler. I denne modellen er dødeligheten delt i tre hoveddeler, og består av summen av antall elger som dør om sommeren i hver klasse (d x, sommer ), antall elger i jaktuttaket i hver klasse (h x ) og antall elger i hver klasse som dør vinterstid (d x, vinter ): m x d d h x, sommer x, v int er x (x = kalver, kyr, okser) Sommeren er i dette tilfellet tidsrommet fra kalvingstidspunkt frem til jaktas start og vinteren er fra jaktas slutt til kalvingstidspunkt. Sommer- og vinterdødelighet beregnes etter en andel av bestanden ved et gitt tidspunkt i perioden. etterkalving drx sommer d x, sommer nx, og d etter jakt drx, v int er x, v int er nx (x = kalver, kyr, okser) Der dr x,sommer/vinter er andelen som dør henholdsvis sommer og vinter. Det er satt som forutsetning at det ikke er noen dødelighet blant de voksne elgene om sommeren mens det 3

11 2 Materiale og metoder forekommer blant kalvene. Sommerdødeligheten for kalver (d kalver,sommer ) er sammensatt av dødelighet på grunn av bjørnepredasjon (pr) og annen dødelighet (dr kalver,sommer,nat ). Det forutsettes at dødeligheten grunnet predasjon ikke er kompensatorisk, men additiv i forhold til dødeligheten av andre grunner, slik resultatene til Swenson m. fl. (2007) tyder på. I en studie av bjørnens predasjon på elgkalver i Orsa-området i midtre deler av Sverige fant Swenson m. fl. (2007) at ca 26 % av de fødte elgkalvene døde som følge av bjørnepredasjon. I dette området var det 920 elger i vinterbestanden og 30 bjørner pr km 2 (30,7 elger pr bjørn). Ved å se på bjørnens predasjon på elgkalver i sju andre områder, med andre tettheter av elg og bjørn fant Swenson m. fl. (upubl.) at andelen av fødte elgkalver som drepes av bjørn, heretter benevnt som predasjonsrate, avhenger av den relative tettheten av elg og bjørn, etter et ln-lineært forhold, vist i reell skala i Figur 1. Jeg har valgt å bruke denne funksjonen (Swenson m. fl. upubl.) for predasjonsrate (pr) ved ulike relative tettheter av elg og bjørn i min studie: N pr 0,26 ln30,667 ln e lg etter jakt 0,1597 N bjørn 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0, Elg pr bjørn Figur 1: Andelen av de fødte elgkalver som blir drept av bjørn ved ulike tettheter av elg og bjørn. Det må oppfylles en forutsetning om at kjønnsfordelingen blant døde elger og rekrutteringen er den samme. Dødeligheten blant kalvene er satt til å være uavhengige av kjønn, mens den kan variere for kyr og okser blant de voksne elgene, som gir: m m okser kyr i i okser kyr a b 4

12 2 Materiale og metoder Der a og b er andelen av henholdsvis oksekalver og kvigekalver blant de fødte kalvene. Når en elg blir ett år gammel går den inn i enten ku- eller oksedelen av elgbestanden, avhengig av kjønn og rekrutteringen til ku- og oksedelen blir derfor: i okser i kalver, t1 m kalver a og i kyr i kalver, t1 m kalver b Rekruttering til kalvedelen av elgbestanden skjer ved kalving og avhenger av antall kyr i bestanden og antall fødte kalver pr ku (fr): i fr kalver n kyr Swenson m. fl. (2007) fant at de kyr som mister kalvene sine i perioden fra kalvingstidspunkt og frem til jaktas start produserer 39 % flere kalver det påfølgende år, slik at: d fr kalver, sommer, t 1 i kalver, t 1 1,39 f d 1 kalver, sommer, t 1 i kalver, t 1 * f Når f er antall fødte kalver pr ku dersom det var ingen sommerdødelighet blant kalver foregående år, altså uten kompensasjon for tidlig tapte kalver. 2.2 Demografiske data I denne studien er det valgt å bruke populasjonsdata fra elg- og bjørnebestanden i Orsaområdet i sentrale deler av Sverige som utgangspunkt for beregningene. Det finnes gode data på både elg- og bjørnebestanden i dette området fra studier som har gått samtidig og med samarbeid mellom studiene (Cederlund & Wallin 1998; Swenson m. fl. 1999; 2001; 2007). 5

13 2 Materiale og metoder Elg Elgbestanden i Orsa hadde i 1998 en tetthet på rundt 900 elger pr 1000 km 2 i vinterbestanden (Cederlund & Wallin 1998) og Swenson m. fl. (2007) har brukt en elgbestand på 920 elg pr 1000 km 2 som utgangspunkt i sin studie, og derfor er det også i denne studien tatt utgangspunkt i tilsvarende tetthet. Cederlund & Wallin (1998) oppgir at det er 0,5 kalv pr ku i vinterbestanden og 40 % okser av voksne dyr, som gir 0,667 okse pr ku. Nettooverlevelsen for kalver var 55 % det første leveåret, hvorav ca 10 % av de fødte kalvene døde i tidsrommet mellom fødsel og jakt av andre grunner enn predasjon, og 26 % av de fødte kalvene ble drept av bjørn. Resten av dødeligheten skyldes hovedsakelig jakt og vinterdødeligheten betegnes som ubetydelig (Cederlund & Wallin 1998). Den årlige overlevelsen for kyr (>1 år) var 80 %, og 70 % av dødeligheten skyldtes jakt, mens det resterende skyldes bil, tog, predasjon og annet. Dette gir en årlig dødelighet av andre årsaker enn jakt på 6 % (0,2*0,3), og 14 % dødelighet grunnet jakt (0,2*0,7). For okser (>1 år) var den årlige overlevelsen 70 %, hvorav jakt stod for 90 % av dødeligheten. Jaktdødeligheten blir da 27 % (0,3*0,9) og andre dødsårsaker 3 % (0,3*0,1) (Cederlund & Wallin 1998). Reproduksjonen i Orsa-området ble også registrert og kyr med alder 2 år eller eldre fikk gjennomsnittlig 1,15 kalver pr år. Den reproduktive kuandelen utgjorde ca 78 % av kuandelen i bestanden og 1-2 år gamle, ikkereproduktive kyr utgjorde 22 % (Cederlund & Wallin 1998). Dette gir en fødselssrate (fødte kalver pr ku) for alle kyr eldre enn 1 år på 0,897 (0,22*0 + 0,78*1,15). Basert på fellingsstatistikk fra Jägareförbundet i Dalarna og Gävleborg, var kjønnsfordeling blant felte elgkalver i perioden ,6 % oksekalver (n = 338) og 43,4 % kvigekalver (n = 259) i Orsa Jaktvårdsområde. I naboområdet, Mora Nord, var fordelingen den samme, mens det i hele Dalarna län var 53,9 % oksekalver (n = ) og 46,1 % kvigekalver (n = 9 280) i samme tidsperiode. I Gävleborgs län var kjønnsfordelingen blant felte kalver 53,6 % oksekalver (n = 8 000) og 46,4 % kvigekalver (n = 6 907). Det forutsettes i modellen at kjønnsfordelingen blant fødte kalver er tilsvarende Bjørn Solberg m. fl. (2006a) fant en tetthet på ca 30 bjørner pr 1000 km 2 i deler av Dalarna, deriblant i Orsa-området, mens Bellemain m. fl. (2005) estimerte enn tetthet på 7,7-11,7 bjørner pr 1000 km 2 i 2001 og tilsvarende 5,6-8,8 i 2002 for hele Dalarna og Gävleborgs län. Den årlige vekstraten for den skandinaviske bjørnepopulasjonen var den høyeste registrerte 6

14 2 Materiale og metoder blant brunbjørn i verden med 13 % i nordlige deler av Sverige og opp mot 16 % i sentrale deler av Sør-Sverige, i , en periode med lite jakt (Sæther m. fl. 1998). I modellen er det forutsatt at bjørnebestanden holdes stabil med jaktuttak på 13 % og det er ikke laget noen bestandsmodell for bjørnebestanden som inngår i denne studien. Det er også forsøkt vist utslag som en lavere (0,1) og høyere (0,16) høstingsrate av bjørnebestanden gir. 2.3 Bruk av modellen Forutsetningen for beregningene er at elgbestanden skal være identisk lik når det gjelder antall, kjønns- og alderssammensetning på samme tidspunkt hvert år, og sammen med de andre forutsetningene om dødelighet og fødsel vil elgbestanden ha en årlig fluktuasjon slik det skisseres i Figur Elgbestandens utvikling Antall elger F kalving E kalving Jaktstart Jaktslutt F kalving E kalving Jaktstart Jaktslutt F kalving Kalv m pred Ku Okse Kalv u pred Figur 2: Elgbestandens utvikling i 2 år etter modellen, med forutsetning om lik kjønns- og alderssammensetning ved samme tidspunkt i hver periode på ett år. Her er utgangsverdiene brukt. Det er forsøkt å sette inn så realistiske verdier for elgbestanden i modellen som mulig med bakgrunn i elgpopulasjonen i Orsa. Det er ikke lagt inn noen stokastisitet i modellen og parametrene i modellen er vist i Tabell 1. I modellen er dødelighet som ikke er grunnet jakt, lagt inn som vinterdødelighet for kyr og okser. Vinterdødeligheten skjer etter jaktas slutt frem til kalvingstidspunktet på våren. For kalveandelen av elgbestanden er det lagt inn predasjon og annen dødelighet om sommeren, fra fødsel til jaktas start, i tillegg til vinterdødelighet. De ulike parametrene er endret en for en for å se hvilke utslag dette gir på resultatene (Tabell 1). 7

15 2 Materiale og metoder Tabell 1: Parametere som inngår i modellen og de verdiintervallene som er benyttet i denne studien, med utgangsverdiene fra Orsa i parantes. Parameter Symbol Verdi intervall Elg pr bjørn bjørn N e lg etter jakt (30,7) N Kjønnsrate blant fødte kalver Kalv pr ku i vinterbestand Okse pr ku i vinterbestand n n n n kalver kyr okser kyr a b etter jakt etter jakt etter jakt etter jakt 0,85-1,27 (1,27) 0,3-0,7 (0,5) 0,3-0,9 (0,667) Fødselsrate 1 f 0,65-1,0 (0,8) Kalvedødelighet sommer u/predasjon dr kalver, sommer, nat 0,5-0,15 (0,1) Vinterdødelighet kalv drkalver, v int er 0,01-0,07 (0,04) ku drkyr, v int er 0,015-0,105 (0,06) okse drokser, v int er 0,0075-0,0525 (0,03) 1 Med fødselsrate menes her det forventete antall kalver født pr ku dersom det er ingen sommerdødelighet blant kalvene i bestanden, mens den reelle fødselsraten (fr) ikke kan justeres fordi den avhenger av sommerdødeligheten blant kalvene som igjen avhenger av predasjonsraten Redusert jaktuttak I dette scenariet er hensikten å finne reduksjonen i jaktuttaket fra elgbestanden som følge av bjørnepredasjonen. Ettersom bjørnepredasjonen bare påvirker kalvedødeligheten sommerstid i 8

16 2 Materiale og metoder denne modellen, vil ikke jaktuttaket av kyr og okser bli påvirket av bjørnepredasjonen. Derfor finnes reduksjonen i jaktuttaket som: h når N kalver e lg pr 0 h pr 0 kalver etter jaktpr N etter jaktpr 0 0 e lg Verdien av bjørnens tilstedeværelse og predasjon regnes ut som summen av bjørnesjaktas verdi minus redusert elgjaktverdi, altså når h x er antall dyr i jaktuttaket og v x er verdien for hvert felte dyr, blir det: h bjørn vbjørn h kalver pr 0 hkalver pr 0* vkalv Økt elgbestand Verdien av jakta (V) kan uttrykkes som summen av antall felte dyr av kalver, kyr, okser og bjørner (h x ) og verdien av hvert felte dyr (v x ): V h x v ) (x = kalver, kyr, okser, bjørner) ( x Dersom det settes som målsetting at jaktas verdi (V) skal være lik med bjørn (pr > 0) som uten bjørn (pr = 0) samtidig som prisene og bestandsstrukturen er uendret, må elgbestanden endres: N når V e lg etter jaktpr N etter jaktpr 0 pr 0 V pr 0 0 e lg Antall elger som vinterbestanden må økes med trengs for å kunne kvantifisere hva dette innebærer i form av økte beiteskadekostnader for grunneierne. Dette ble funnet ved hjelp av problemløser-funksjonen i MS Excel. I problemløseren i Excel brukes den ikke-lineære optimaliseringskoden generalisert redusert gradient (GRG2), utviklet av Leon Lasdon. For 9

17 2 Materiale og metoder lineære problemer og heltallsproblemer brukes simpleksmetoden med begrensninger for variablene og branch-and-bound-metoden, utviklet av John Watson og Dan Fylstra ( sett ) Optimalt jaktuttak Ved hjelp av problemløser-funksjonen i MS Excel (se ovenfor) ønsket jeg å finne den bestandsstrukturen som gir mest inntekter for grunneierne og den bestandsstrukturen som gir det største antall dyr i jaktuttaket ved å endre kalv pr ku- og okse pr ku -forholdene i vinterbestanden både med og uten bjørnepredasjon. Det ble satt begrensninger om at antall elger i vinterbestanden ikke kan endres og at jaktuttaket for kyr og okser må være mellom 5 og 50 % av bestanden (innen klassen) før jaktstart (se Tabell 5). Det ble gjort løsningsforsøk med predasjon fra 0, 10 og 30 bjørner pr km 2 og vinterbestanden av elg skulle bestå av 920 individer. Det ble også gjort et forsøk der antall bjørner kunne endres i tillegg til elgbestandens struktur for å finne det optimale antall bjørner når elgbestanden består av 920 dyr. 2.4 Verdier Jaktas verdi For å få et anslag på elg- og bjørnejaktas verdi i Dalarna og Gävleborg har jeg kontaktet lokale representanter for Sveaskog, Bergvik Skog AB (Stora Enso og Korsnäs) og en del besparingsskoger med forespørsel om jaktpriser. Samlet areal for de spurte grunneierne utgjorde om lag ha, av et samlet skogsareal i Dalarna og Gävleborg på ca ha. Prissetting av jakt blant de spurte grunneiere viste stor variasjon. Det vanligste ser ut til å være at retten til å jakte betales ved en arealavgift pr ha. De fleste hadde en slik arealavgift i bunnen, men unntakene er Särna/Idre og Orsa Besparingsskoger der jegerne betaler en avgift pr jeger for retten til å jakte (Tabell 2). I tillegg til arealavgift hadde flere grunneiere en avgift pr felte dyr som avhenger om dyret er kalv, ungdyr, ku eller okse. Retten til å jakte bjørn var ofte inkludert i arealavgiften for elgjakta. Det ser ut som om det er et skille i prissetting 10

18 2 Materiale og metoder mellom de såkalte besparingsskogene og Sveaskog eller Bergvik Skog (Tabell 2). Arealavgiftene til Bergvik Skog AB er basert på tidligere avskytingsstatistikk med mål om at arealavgiftene skulle avspeile en pris på 18 kr pr kg (målt i 1998-kroner, nå indeksjustert) for felte elger (Åke Granqvist, Bergvik Skog AB, pers. medd.). Derfor varierer arealavgiften i ulike områder avhengig av de elgtettheter og slaktevekter som har vært. Tabell 2: Priser, i svenske kroner (SEK) ekskl. moms, på elg- og bjørnejakt i Dalarna og Gävleborg län. Arealavgift Avgift pr felt dyr SEK/ha Kalv Ungdyr Okse Ku Bjørn Kilde Korsnäs, Dalarna/Gävleborg Lima Besparingsskog a Orsa Besparingsskog Stora Enso, Gävleborg Stora Enso, Norra Dalarna Stora Enso, Sveg b Stora Enso, Södra Dalarna Stora Enso, Enköping Sveaskog c d Särna/Idre Besparingsskog Transtrands Besparingsskog Älvdalens Besparingsskog a SEK pr jeger avhengig av eiendomsforhold for retten til å jakte. b Samme som okse og ku avhengig av kjønn. c 350 SEK for deleiere og 500 SEK for innenbygdsboende for retten til å jakte. d 160 SEK pr jeger for retten til å jakte. I denne studien er det valgt å se bort fra arealavgiften, og på den måten forutsatt at arealavgiften er den samme pr arealenhet med bjørn som uten. Bak dette ligger det en vurdering om at lavere verdi for elgjakten pr arealenhet som følge av bjørnepredasjon veies opp av økt arealavgift på grunn av tilgangen til bjørnejakt. Endring i elg- og bjørnejaktas totale verdi blir derfor beregnet på bakgrunn av avgiftene pr felt dyr. På bakgrunn av dataene i Tabell 2 er verdiene pr felt dyr satt til 700 SEK, SEK og SEK for henholdsvis kalv, ku og okse, og SEK pr felte bjørn. Det er vanlig å anta at verdien av jakta er minst så stor som summen av alle utgiftene jegerne har i forbindelse med jakta (Sødal 1987). Man benytter gjerne to ulike måter for å måle jegeres verdsetting av jakt (Boman m. fl. 2000; Henriksen & Storaas 1999), hvorav den ene, 11

19 2 Materiale og metoder konsumentoverskuddsmetoden, tar for seg alle kostnader som jegere har ved å jakte og den høyeste prisen jegere kan tenke seg å betale for å jakte, betalingsvilligheten, som gjerne finnes gjennom spørreundersøkelser og intervjuer. Betalingsvilligheten fratrukket kostnadene er konsumentoverskuddet. Byttets verdi kan deles inn i kjøtt-, pels- og troféverdi. Kostnadene består av arealavgift og fellingsavgift til grunneieren inkludert moms og en statlig fellingsavgift, statlig jaktkort (tilsvarer norsk jegeravgift), utstyr og transport. Jeg ønsker å kunne sammenligne kostnadene som jegere i Sverige har med elg- og bjørnejakt, og på den måte si noe om hvordan de verdsetter jakta på de to artene. Det forutsettes at kostnadene til arealavgift, statlig jaktkort, utstyr og transport er likt for elg- og bjørnejakt, slik at dette kan utelukkes. Kjøttverdien for elg- og bjørnekjøtt er forsøkt funnet ved å kontakte viltoppkjøpere som kjøper viltkjøtt for videreforedling. Elgslakt og bjørneslakt har priser på henholdsvis ca 33 og 60 SEK pr kg. På bakgrunn av oppgitte slaktevekter fra Jägareförbundet i Dalarna (Hans Johansson, pers. medd.) har jeg vektet slaktevekter for kalv til 76 kg, ku til 163 kg og okser 182 kg. Gjennomsnittlig vekt blant felte bjørner er 126 kg (Sandegren & Swenson 1997), som omregnet til slaktevekt blir ca 80 kg, etter funksjonen til Swenson m. fl. (1995b). Både omsetning og verdi av elgskinn er trolig begrenset og det forutsettes at pelsverdien for elgskinn kan ignoreres. Når det gjelder bjørneskinn blir trolig de aller fleste skinnene beredt og konservert som trofé. Utstopping av en bjørn koster SEK. Beredning (garving) av bjørneskinn koster SEK, mens en fullstendig preparering av et bjørneskinn (med utstoppet hode) koster SEK. Salg av bjørneskinn som råvare var ikke så veldig vanlig, men et par preparanter anslo at prisen på et slikt skinn ville være SEK avhengig av størrelse og kvalitet. Det er først og fremst eldre elgokser som har særlig troféverdi for de fleste jegere, ettersom gevirutviklingen avhenger med alderen (Solberg m. fl. 2006b). Utstopping av et elghode koster SEK, mens preparering av gevir med kranie, som trolig er mest vanlig, koster SEK. Det forutsettes at 20 % av oksene er troféokser som påkostes SEK. Det forutsettes også at de jegerne som feller en bjørn, påtar seg en utgift til beredning av skinn/trofé på SEK. Utgiften til beredning av trofé tas med som en kostnad, og på den måten inkluderes troféverdien i rekreasjonsverdien for å felle en troféokse eller en bjørn. 12

20 2 Materiale og metoder Elgbeiteskader Skogeiere kan ha kostnader av at det er vilt i skogen ved at viltartene beiter og skader økonomisk viktige planter (Aanesland & Moberg 2005). Elgens vinterbeite på f. eks furu (Pinus sylvestris) kan i enkelte områder være betydelig, men det er få studier som lykkes i å kvantifisere det reelle økonomiske tapet grunnet elgbeite ettersom beiteskadene skjer på unge trær som skulle gi skogeieren inntekter flere tiår fram i tid (Reimoser m.fl. 1999). Beiteskadenes omfang, og dermed kostnadene, avhenger blant annet av elgbestandens tetthet. Beiteskadene kan også fordele seg ujevnt på skogeiere i forhold til inntektene ved at elgen har sesongavhengig trekk og oppholder seg i ulike områder når skadene skjer og når det høstes av elgbestanden (Skonhoft 2005; Skonhoft & Olaussen 2005; Aanesland & Moberg 2005). Det er gjort mange beregninger på beiteskadenes kostnader med bruk av ulike metoder (Solbraa 1998a). Solbraa (1998b) oppgir et årlig nåverditap på millioner kroner i Norge som følge av elgbeiteskader på skogen, som fordelt på elger i vinterbestanden gir en kostnad pr elg i vinterbestanden på kr. Jeg har valgt å bruke dette kostnadsintervallet pr ekstra elg i vinterbestanden i det videre. 13

21 3 Resultater 3 Resultater 3.1 Modellen kontra virkeligheten Cederlund & Wallin (1998) oppgir at 10 % av de fødte kalvene skytes i jakta, mens modellen foreslår et uttak på 16 % av de fødte kalvene. Når det gjelder kyr og okser, foreslår modellen et jaktuttak som tilsvarer det Cederlund & Wallin (1998) oppgir (Tabell 3). Fordelingen mellom kalver, kyr og okser i jaktuttaket avviker lite mellom de to länene mens det i Orsa er en lavere andel kalver i jaktuttaket. Den prosentvise fordelingen mellom kalver, kyr og okser viser at modellens forslag ikke avviker i stor grad fra de observerte avskytingstall i Orsa, Dalarna og Gävleborg (Tabell 3), bortsett fra at modellen foreslår noe høyere andel okser og noe lavere andel kyr i jaktuttaket enn det som har skjedd i praksis. Tabell 3: Modellens forslag til jaktuttak sammenlignet med rapportert jaktdødelighet og avskytingstall fra Dalarna og Gävleborg i tidsperioden med 95 % konfidensintervall i parentes. Kalver Kyr Okser Kilde Jaktdødelighet 10 % 2 14 % 27 % Cederlund & Wallin (1998) 16 % 2 13 % 3 27 % 3 Modell 1) 31 % 2 14 % 3 26 % 3 Modell 2) Jaktuttak 1 29 % (1,5) 32 % (1,6) 39 % (2,0) Orsa ( ) 37 % (1,9) 28 % (1,5) 35 % (1,7) Mora N ( ) 29 % 27 % 44 % Modell 4 1 Andel blant elger i jaktuttaket. 39 % (1,4) 27 % (1,4) 34 % (0,6) Dalarna ( ) 43 % (0,7) 26 % (0,4) 31 % (0,8) Gävleborg ( ) 43 % 23 % 36 % Modell 5 2 Andel av fødte kalver. 3 Andel av bestanden før jaktstart. 4 N elg = 920; N bjørn = 30; kjønnsrate fødte kalver (a/b) = 1,27. 5 N elg = 920; N bjørn = 10; kjønnsrate fødte kalver (a/b) = 1,17. Avskytingstallene fra Orsa bør kunne sammenlignes med modellen når bjørnebestanden er satt til 30 individer, mens Dalarna og Gävleborg bør sammenlignes med modellens forslag når bjørnebestanden er 10 dyr. Når det gjelder nettooverlevelsen for kalvene i løpet av deres 14

22 3 Resultater første leveår, angir modellen en årlig overlevelse på 46 % med 30 bjørner pr km 2 og 920 elger i vinterbestanden pr km 2 og 51 % uten predasjon. Cederlund & Wallin (1998) fant i sin studie en årlig overlevelse på 55 % blant kalvene. Ericsson m. fl. (2001) fant en kalveoverlevelse på 48 % i en studie fra et tilnærmet rovdyrfritt område i Västerbotten län. 3.2 Redusert jaktuttak Med utgangsverdiene fra Orsa med en tetthet av 920 elger og 30 bjørner og de observerte demografiske verdiene, ga modellen et jaktuttak på 70 kalver, 64 kyr og 106 okser. Dersom det ikke fantes predasjon fra bjørn ville jaktuttaket vært 151 kalver, 64 kyr og 106, som gir et redusert jaktuttak med 81 kalver pr km 2 grunnet bjørnepredasjonen. Et årlig jaktuttak på 13 % av bjørnene vil gi et årlig jaktuttak på 3,9 bjørner i gjennomsnitt. Med dette resultatet må grunneiers verdi av en felt bjørn være 20,8 ganger verdien av en elgkalv, eller SEK dersom en elgkalv er verdt 700 SEK. Med 10 % og 16 % jaktuttak av bjørnebestanden må bjørnen være verdt henholdsvis 27,0 og 16,9 ganger verdien av en elgkalv, tilsvarende og SEK. Slik som prisene er i dag der en felt bjørn gir grunneier en inntekt på SEK og 700 SEK pr kalv, blir det et årlig tap på SEK (3,9* *700) på km 2 (36 SEK pr km 2 ) på grunn av bjørnens tilstedeværelse. Med tilsvarende elgbestand som i Orsa, men en bjørnetetthet tilsvarende som for Dalarna og Gävleborg med 10 bjørner pr km 2 gir modellen et jaktuttak på 126 kalver, 64 kyr og 106 okser. Dette er en reduksjon i jaktuttak på 25 kalver pr km 2. Med 13 % jaktuttak av bjørn kan det skytes 1,3 bjørner årlig pr km 2, som betyr at en bjørn i jaktuttaket må ha en verdi 19,2 ganger verdien av en elgkalv i jaktuttaket. Kalvene er verdt SEK og bjørnene verdt SEK for grunneiere i jaktuttak. Grunneiernes årlige tap med disse forutsetninger blir da drøyt SEK pr km 2 (10 SEK pr km 2 ). Antall kalver redusert i jaktuttaket øker med lavere antall elger pr bjørn (Figur 3a). Høstingsuttaket fra bjørnebestanden avgjør videre hvor mange kalver som tapes pr felte bjørn i det samme området (Figur 3b). 15

23 3 Resultater Redusert jaktuttak (kalver) (a) Elg pr bjørn Tapte kalver pr felt bjørn Elg pr bjørn 0,1 0,13 0,16 Figur 3: Antall kalver redusert i jaktuttaket med predasjon i forhold til uten (a), og antall kalver som tapes i jaktuttaket på grunn av bjørnepredasjon pr skutt bjørn der 10, 13 og 16 % av bjørnebestanden skytes (b) med ulike relative tettheter av elg pr bjørn. (b) Blant de biologiske faktorene, er det elgbestandens reproduksjon som påvirker antall reduserte kalver i jaktuttaket mest, og med økt fødselsrate øker også antall kalver redusert i jaktuttaket som følge av bjørnepredasjon (Figur 4d). Sommerdødeligheten blant kalvene av andre årsaker enn bjørnepredasjon, kjønnsraten blant de fødte kalvene og vinterdødeligheten i bestanden har også betydning for hvor stor reduksjonen i jaktuttaket blir grunnet bjørnepredasjonen, selv om disse faktorene har en mindre innvirkning. En økning i kalvenes sommerdødelighet, lavere vinterdødelighet og større andel hunnkjønn blant de fødte kalvene gir større reduksjon av antall kalver i jaktuttaket (Figur 4a, b & c). Blant de forvaltningsmessige forholdene, er det forholdet mellom okse og kyr som gir størst utslag i antall reduserte kalver i jaktuttaket, der en større andel okser i vinterbestanden i forhold til kyr vil gi lavere reduksjon (Figur 4f). Andel kalv pr ku i vinterbestanden har en liten effekt på hvor mange kalver som reduseres i jaktuttaket som følge av bjørnepredasjonen (Figur 4e). 16

24 3 Resultater Redusert jaktuttak (antall kalver) (a) 0,04 0,06 0,08 0,1 0,12 0,14 0,16 Kalvedødelighet sommer u/predasjon (c) -75% -50% -25% 0 +25% +50% +75% Vinterdødelighet (e) 0,25 0,35 0,45 0,55 0,65 0,75 Kalv pr ku ,8 0,9 1 1,1 1,2 1,3 Kjønnsrate kalver 0,6 0,7 0,8 0,9 1 Fødselsrate (f) (b) (d) (f) 0,25 0,35 0,45 0,55 0,65 0,75 0,85 0,95 Okse pr ku Figur 4: Reduksjon av antall elgkalver i jaktuttaket i forhold til endring av sommerdødeligheten for kalver u/predasjon (a), kjønnsraten blant de fødte kalvene (b), vinterdødeligheten i elgbestanden (c), kalvingsraten dersom det forutsettes ingen dødelighet sommerstid (d), kalv pr ku i vinterbestanden (e) og kjønnsraten i den voksne delen av vinterbestanden (f). Gjennom rettet avskyting av elgbestanden kan man endre bestandsstrukturen, og ved å kombinere de verdier for kalv pr ku og okse pr ku i vinterbestanden som ga lavest og høyest tap av kalver i jaktuttaket i resultatene, får vi to mulige løsninger i tillegg til eksempelet med elgbestanden i Orsa som utgangspunkt. Det forutsettes at de andre variablene ikke påvirkes av å endre bestandsstrukturen. Tapte elgkalver i jaktuttaket varierte fra 72 til 102 (Tabell 4). Løsningen som ga færrest tapte elgkalver i jaktutbyttet gir også laveste antall elger totalt i jaktuttaket med 212 mot 307 elger (med predasjon). Jaktas verdi for grunneierne påvirkes også minst som følge av predasjon i alternativet når kalv pr ku og okse pr ku er høyest (Tabell 4). 17

25 3 Resultater Tabell 4: Antall elger i jaktuttaket fordelt på kalver, kyr og okser med og uten predasjon (N elg = 920; N bjørn = 0/30), verdien av jakta for grunneiere (v kalv = 700; v ku = 3 300; v okse = 4 100; v bjørn = SEK). Tallene i parentes er høstingsraten som jaktuttaket tilsvarer i forhold til bestanden før jaktas start. Kalv pr ku 0,5 0,7 0,3 Okse pr ku 0,667 0,9 0,3 Uten Med Uten Med Uten Med predasjon predasjon predasjon predasjon predasjon predasjon Jaktuttak (antall) kalv 151 (0,42) 70 (0,25) 77 (0,24) 5 (0,02) 283 (0,62) 181 (0,51) ku 64 (0,13) 64 (0,13) 83 (0,19) 83 (0,19) 38 (0,06) 38 (0,06) okse 106 (0,27) 106 (0,27) 124 (0,28) 124 (0,28) 88 (0,34) 88 (0,34) totalt, elger 321 (0,26) 240 (0,21) 284 (0,24) 212 (0,19) 409 (0,31) 307 (0,25) bjørn - 3,9 (0,13) - 3,9 (0,13) - 3,9 (0,13) Verdi (1000 SEK) Ved å endre bestandsparametrene endres også det totale antall elger som kan skytes i jakta og fordelingen av disse mellom kalver, kyr og okser (Figur 5). Når kravet til andelen kalv i vinterbestanden økes, reduseres antall kalver i jaktuttaket mens antall kyr og okser øker (Figur 5a). Totalt sett reduseres antall elger i jaktuttaket når kalv pr ku forholdet i vinterbestanden økes. Med ønske om høyere andel okser i vinterbestanden, må antall elger i jaktuttaket reduseres for alle klassene (Figur 5b). Antall elger i jaktuttak (a) 0,25 0,35 0,45 0,55 0,65 0,75 Kalv pr ku (b) 0,25 0,35 0,45 0,55 0,65 0,75 0,85 0,95 Okse pr ku Kyr Okser Kalv u/pred Kalv m/pred Kyr Okser Kalv u/pred Kalv m/pred Figur 5: Modellens jaktuttak av en elgbestand på 920 elger fordelt på antall kyr, okser, kalver når det er ingen predasjon og kalver når det er predasjon fra 30 bjørner ved ulike målsettinger for kalv pr ku-forholdet (a) og okse pr ku-forholdet (b) i bestanden etter jaktas slutt. Den proporsjonale nedgangen i antall skutte elger og verdien av jakta, med predasjon i forhold til uten, er lite følsom for endringer i kalv pr ku- og okse pr ku-forholdene (Figur 6). 18

26 3 Resultater Den proporsjonale verdireduksjonen av jakta blir noe lavere med høyere andel av kalv og okse pr ku i vinterbestanden (Figur 6). Proporsjonal andel 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 (a) 0,25 0,35 0,45 0,55 0,65 0,75 Kalv pr ku 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 (b) 0,25 0,35 0,45 0,55 0,65 0,75 0,85 0,95 Okse pr ku Antall elger Jaktas verdi Antall elger Jaktas verdi Figur 6: Den proporsjonale verdien av jakta (elg- og bjørnejakt) for grunneier (stiplet linje) og antall elger i jaktuttaket (heltrukket linje) i forhold til uten predasjon av 30 bjørner for en elgbestand på 920 elger i forhold til uten predasjon (y-akseverdi = 1) ved ulike målsettinger for kalv pr ku-forholdet (a) og okse pr ku-forholdet (b) i bestanden etter jaktas slutt. 3.3 Økt elgbestand For at grunneierne skal ha de samme inntekter fra jakt (elg- og bjørnejakt) med bjørn som uten bjørn og en vinterbestand på 920 elger pr km 2 med 0,5 kalv pr ku og 0,667 okse pr ku, må elgbestanden endres i antall. Verdien av jakta (fallavgiftene) er ca SEK pr km 2 med det jaktuttaket som modellen foreslår (151 kalver, 64 kyr og 106 okser) og de benyttede prisene. I følge modellen kan elgbestanden reduseres med 4 elger når man har 5 bjørner, mens ved en bjørnetetthet tilsvarende Orsa-området med ca 30 bjørner pr km 2, må elgbestanden økes med 45 elger vinterstid når høstingsraten fra bjørnebestanden er 13 % årlig (Figur 7a). Denne økningen i vinterbestanden koster grunneierne SEK årlig i økte beiteskader pr km 2 (11-23 SEK pr km 2 ). For å oppveie denne kostnaden må bjørnens jaktverdi være ca kr (11 250/3, ) til SEK (22 500/3, ). En lavere høstingsrate av bjørnebestanden fører til at elgbestanden må økes mer for å kompensere for tapet (Figur 7a). Med 30 bjørner pr km 2, må elgbestanden økes med 51 dyr i vinterbestanden når høstingsraten fra bjørnebestanden er 10 % og tilsvarende 39 dyr når høstingsraten er 16 %. Med predasjon fra 10 bjørner, må vinterbestanden økes med 12 elger når høstingsraten er 0,13 av bjørnebestanden (Figur 7a). Dette gir økte beiteskadekostnader på SEK årlig 19

27 3 Resultater pr km 2 (3-6 SEK pr km 2 ). Bjørnens verdi i jaktuttaket må da være SEK for å oppveie den økte beiteskadekostnaden for grunneierne. Med endring av prisen pr felt bjørn til SEK og SEK, endres antallet elger som vinterbestanden må endres med for at grunneieren oppnår de samme jaktinntekter (Figur 7b). Endring av vinterbestand (a) Antall bjørner 0,13 0,1 0, Antall bjørner Figur 7: Antall elger vinterbestanden må økes med for at man skal få samme verdi ut av elg- og bjørnejakta med (b) ulike antall bjørner pr km 2, med ulike høstingsrater (0,1; 0,13; 0,16) av bjørnebestanden som uten predasjon fra bjørn og v bjørn = SEK (a) og når en felt bjørn er verdt og SEK og høstingsraten fra bjørnebestanden er 0,13 (b). N elg = 920; Kalv pr ku = 0,5; Okse pr ku = 0,667. Elgbestander med lav kalvedødelighet sommerstid utenom predasjon, lav vinterdødelighet og lave kalvingsrater trenger en lavere økning av dyr i vinterbestanden for at jakta (elg- og bjørnejakt) skal ha samme verdi som uten predasjon (Figur 8a; c & d). Kjønnsraten blant de fødte kalvene har liten innvirkning på antallet elger som vinterbestanden må økes med, men desto større andel av kalvene som er kvigekalver, jo flere elger må vinterbestanden økes med (Figur 8b). Når det gjelder bestandsstrukturen, har andel kalv pr ku i vinterbestanden en del betydning for antall elger som vinterbestanden må økes med, og desto større andel kalv pr ku man ønsker, jo færre elger må bestanden økes med (Figur 8e). Okse pr ku forholdet har til sammenligning mindre innvirkning, men flere okser pr ku gir et mindre behov for å øke vinterbestanden (Figur 8f). 20