Notat. SOGNDAL KOMMUNE Rådmannen. Formannskapet. Kopi: ØP-notat nr. 2. Framtidig struktur innan skule.

Transkript

1 Notat Til: Kopi: Formannskapet Frå: Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 12/ / ØP-notat nr. 2. Framtidig struktur innan skule. I økonomiplan heiter det: I 2012 vert det gjennomførd ei utgreiing knytt til driftsnivå skule (skulestruktur, organisering og nivå på spes-ped m.v.) I notat til formannskapet av om oppfølging av økonomiplanen, som formannskapet har slutta seg til, heiter det: På kort sikt må formannskapet som del av rullering av økonomiplanarbeidet drøfte og avklare om reduksjon i budsjettramme for skuledrift (2 mill kroner i året frå skuleåret 2013/14) skal dekkast inn gjennom generell reduksjon i skuledrift eller gjennom å flytte Norane skule til Trudvang skule. Det vert i notat til formannskapet om befolkningsutvikling sagt at dette spørsmålet ville bli førebudd til formannskapsmøtet 27. september. I dette notatet vil vi drøfte verknadene av: 1. Endra skulestruktur 2. Endringar i opplegg for spesialundervisning 3. Generelt kutt i skuleramma 1. Endra skulestruktur Elevtalsutvikling i Norane krins og Trudvang Elevtalsutvikling og klassetal (1. 5. klasse) for Trudvang og Norane krins: Skuleår Årskull Elevtal Trudvang Elevtal Norane Sum elevtal Trudvang og Norane Tal klassar Trudvang Tal klassar Trudvang og Norane

2 I perioden har Trudvang 3 parallellar både med og utan elevane frå Norane utanom for årskull Dette året ser det ut til å bli berre ein parallell. Då er vi ikkje teke omsyn til den generelle folketalsveksten. Tek vi omsyn til det er det grunn til å rekne med at Trudvang krins aleine også vil ha 3 parallellar i Årskostnad for ein årsklasse med dagens kronesum er om lag kr For Norane skule ligg elevtalet stabilt i nemnde periode og vil ligge på +/- 55 (1.-7. klasse) Årskull 2005 med 82 elevar og årskull 2008 med 79 elevar (begge inkludert Norane) ligg nær delingsgrensa til 4 parallellar (84 elevar). Folkevekst (netto fødselsoverskot, busetting av flyktningar, anna tilflytting) kan innebere at ein fjerde parallell i desse åra. Klassestorleik behov for klasserom m.m. 8-2 i Opplæringslova seier følgjande om organisering av elevane i klassar eller basisgrupper: I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. 2

3 Det er såleis ikkje noko lovkrav som seier kor mange elevar det skal vere i ein klasse. Vi har nytta dei tidlegare klassedelingsreglane som deler på 28 elevar, som grunnlag for utrekning av budsjettrammene for skulane. Storleiken på klasseromma vil og kunne påverke korleis ein deler inn elevane. Arealet på ein skule er m.a. regulert av opplæringslova og arbeidsmiljølova, utan at det ligg føre spesifikke lovkrav til storleiken på skulearealet pr. elev. Arealet på Trudvang i dag utgjer 6,8 m2 pr. elev. Arbeidstilsynet tilrår eit areal på 6 m2 pr. lærararbeidsplass. Trudvang skule vil ha tilstrekkeleg tal klasserom også dersom elevane ved Norane skule vert flytta til Trudvang skule. Men med Norane skule, vil ikkje skulen ha nok store klasserom til dei klassane som treng det. Skulen har 5 slike rom i dag og legg til rette for to nye store klasserom i murbygningen. Det vil vere behov for minst 9 store klasserom. For å få nok store klasserom kan det vere naudsynt å gjere nokre mindre utbyggingar. Dette vil ha ein kostnad på inntil 1 mill. kroner, eller ein årskostnad på om lag ,- kroner. Auka behov for arbeidsplassar vil kunne løysast innfor det arealet som vert fristilt når kulturskulen flyttar ut. Store/små skulemiljø Det viktigaste faktoren for elevane sitt læringsutbytte er kompetanse hjå læraren og i skuleleiinga. Relasjonskompetanse hjå læraren er sterkt framheva. Det same er kvalitet på tilpassa opplæring og tilbakemeldingar (vurdering for læring). Forsking på læringsutbytte og skulestorleik Felles for de fleste studiar som er gjennomført er at det er vanskeleg å fastslå kor vidt eventuelle samanhengar mellom skulestorleik og kvalitet er såkalla kausale eller ikkje, dvs. om forholda ein finn skuldast storleiken på skulen eller om det er andre bakanforliggande forhold som er årsaka til samanhengane ein finn. Thomas Nordahl 2010 (Hattie 2009): «Skulestorleik, skulebygning og økonomi har lite å seie for elevane sitt læringsutbytte». Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har peika på følgjande (2012): - I analyser av nasjonale prøver i Norge, er det et klart mønster at elevprestasjonene er bedre i store enn i små skoler. Store skoler har imidlertid større andeler elever med høyt utdannede foreldre enn små skoler, som indikerer at sammenhengen avspeiler elevsammensetningen og ikke en direkte effekt av skolestørrelse - Forskning viser tydelig at aldersblandede grupper er negativt for læringsutbytte. - Norske studier tyder også på at det sosiale fellesskapet for elevene ofte kan bli for lite på små skoler. Det som foreligger av forskning tyder altså på at små skoler ikke nødvendigvis er det beste for elevens læringsutbytte Temanotat 3/2011 Utdanningsforbundet: På bakgrunn av gjennomgangen av norsk og internasjonal forsking på området, kan vi konkludere med at klassestorleik har betyding for elevene sitt læringsutbytte målt i form av karakterar eller på testar i ulike fag. Denne effekten gjeld først og fremst for yngre elevar. Det viser seg også at mindre klassar betyr mest for svake elevar, fagleg sett og/eller med omsyn på sosioøkonomisk bakgrunn. For eldre elevar er forskinga meir sprikande i konklusjonane. 3

4 Men, også her: Gjennomgangen viser også at effekten av mindre klassar på elevene sitt læringsutbytte er knyta til prosessane som skjer i klasserommet. Lokale tilhøve (Sogndal): I ei lita trendanalyse av nasjonale prøver for 5. kl. og sosial trivsel (elevundersøkinga) , kan det sjå ut til at dei små skulane ( Norane/Fjærland) gjer det marginalt betre i lesing, medan dei store (Kaupanger/Trudvang) er marginalt betre i engelsk og sosial trivsel. Skilnadane er ikkje signifikante. Verknad for Norane som lokalsamfunn Innbyggjarane i Norane har gjennom ulike lesarinnlegg i lokalavisa peika på følgjande negative verknader dersom skulen vert lagt ned: Misser skulen som drivkraft og hovudpulsåre i bygda Skulen har vore medsøkjar og initiativtakar til anleggsutbygging og aktivitetar Mindre interesse for å drive dugnad på friluftsområdet kan føre til eit redusert tilbod i lokalsamfunnet Mindre interesse for tilflytting og nyetableringar. Sjølv om skulen vert flytta, vil lokala framleis kunne fungere som ein møteplass i bygda, jf. sambruk barnehage/grendalag på Kjørnes. Økonomisk verknad av å flytte elevane ved Norane skule til Trudvang skule Med utgangspunkt i 2012-budsjettet vil tiltaket har følgjande økonomisk verknad: Innsparing undervisning Innsparing administrativ ressurs Innsparing kronesum pr. elev (føl eleven) 0 Innsparing FDV Estimert ½ løn og drift ift på kr Innsparing badebuss Meirutgifter lengre skyss Auka bygningskostnad Trudvang Samla årleg innsparing Tala tek utgangspunkt i 2012 budsjettet. Oversynet viser at den årlege innsparinga ved å flytte elevane ved Norane skule til Trudvang skule vil vera på om lag 2,6 mill. kroner. Dersom flyttinga utløyser klassedeling på Trudvang som elles ikkje ville bli utløyst, vil den økonomiske effekten verta redusert. I utrekninga er det ikkje teke omsyn til ev. endringar i tildeling av ressursar til spes. ped. Ved større skular ligg det meir til rette for gjennomføring av spe.ped i mindre grupper, sidan det då er lettare å finne brukarar som kan nyttegjere seg det same tilbodet. I gjennomsnitt vert 17% av 80%-spes.ped tildelinga gjennomførd i gruppe, noko som over tid kan gje ei innsparing på om lag i året ved å flytte elevane ved Norane skule til Trudvang skule. 4

5 Prosess ved endra skulestruktur Utdanningsdirektoratet har utarbeidd eit rundskriv som gjer greie for saksgangen i samband med endring av skulestruktur medrekna nedlegging av grunnskular (Rundskriv Udir ). Korkje opplæringslova eller anna regelverk har innhaldsmessige reglar for endringa av skulestruktur, det vil seie reglar for når det er lovleg eller ulovleg å leggje ned eller opprette ein skule. Avgjersler knytt til skulestruktur ligg i kjerneområdet av den kommunale handlefridomen. Ei avgjersle må byggje på kommunetyret sine økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringar. Kommunale vedtak om endring av skulestrukturen som t.d. nedlegging av ein skule, er ikkje eit enkeltvedtak etter forvaltningslova. Det er ikkje eit vedtak som gjeld rettar eller plikter for ein eller fleire bestemte personar. Rundskrivet skil mellom saksgang i kommunar som har eller ikkje har forskrift om skulekrinsgrenser. Sogndal kommune har ei slik forskrift. For kommunar som har eiga forskrift om krinsgrenser, må det i tillegg til vedtak om nedlegging òg skje ei etterfølgjande endring av forskrifta om krinsgrenser. Forvaltningslova kapt. VII om forskrift gjeld for endringar av forskrift om skulekrinsgrenser. Det vil seie at institusjonar og organisasjonar må få høve til å kome med fråsegn, før forskrifta vert vedteke, endra eller oppheva. Dette gjeld mellom anna foreldreutvalet eller samarbeidsutvalet ved skulen. Kommunen kan velje mellom to ulike framgangsmåtar. 1. Nedlegging og forskriftsendring som to separate saker 2. Nedlegging og forskriftsendering som ei og same sak. Dersom ein vel alternativ 2, må begge sakene (nedlegging og forskriftsendring) sendast på høyring. 2. Spesialundervisning Omfanget av spesialundervisninga er som følgjer: Kvåle Spesialunderv. 5-1 i timar pr veke i % av timetal til undervisning 20,6 % 15,1% 21,4% 23,8% % av elevane med vedtak etter ,1% 13,7% 14,7% 18,2% Timar til deling/ styrking pr. veke I % av timetal til undervisning 12,9% 11,1% 13,4% 10,7% Norane Spesialunderv. 5-1 i timar pr veke 33,75 33,5 31,75 37,5 i % av timetal til undervisning 34% 34% 33% 35,3% % av elevane med vedtak etter % 16,6% 14% 18,9% Timar til deling/ styrking pr. veke 4,25 6,5 7 7 I % av timetal til undervisning 4,5% 6,6% 8% 6,5% 5

6 Kaupanger Spesialunderv. 5-1 i timar pr veke i % av timetal til undervisning 26,5% 26,1% 25,1% 26,6% % av elevane med vedtak etter ,12% 11,67% 9,18% 8,76% Timar til deling/ styrking pr. veke I % av timetal til undervisning 6,84% 5,79% 6,93% 7,65% Fjærland Spesialunderv. 5-1 i timar pr veke 23,7% 17% 17% 18,3% i % av timetal til undervisning 25,9% 18,47% 22,9% 20% % av elevane med vedtak etter ,7% 10% 12,5% 11,4% Timar til deling/ styrking pr. veke I % av timetal til undervisning 0 3,26% 0 2,2% Trudvang Spesialunderv. 5-1 i timar pr veke 167, ,5 121,5 i % av timetal til undervisning 27,6% 30,1% 24,4% 28,2% % av elevane med vedtak etter ,3% 16,7% 11,0% 12,0% Timar til deling/ styrking pr. veke 42 22,5 22,5 23,2 I % av timetal til undervisning 6,8% 3,6% 9,2% 9,4% Tala bygger på skulane sine framlegg til tekst for ØP Andel av elevar (%) i grunnskulen som får spesialundervisning (kjelde SSB): Sogndal Sogn og Fjordane Kostra gruppe 8 Land ,7 8,6 8,1 7, ,5 9,1 8,4 8, ,8 9,1 9,0 8,6 Alle skulane har auke i 2012 på spesialundervisning i prosent av timetal til undervisning. Når det gjeld det prosentvise talet på elevar med 5-1 vedtak, har Trudvang ein liten auke, Norane og Kvåle ein større auke og Fjærland og Kaupanger ein liten nedgang. Det var for 2012 meldt inn 29,5 x 80 % tiltak. Det vart budsjettert med 24,5 tildelingar (ca 13,2 mill). Ein «80% elev» vil seie at eleven har pedagogisk støtte/assistent i minst 80% av skuletida si. For 2013 har skulane meldt inn 35 x 80 % elevar. Dette er ei utvikling vi må forsøke å snu. Det må mellom anna vere mogleg å slå saman «brukarane» og likevel få gode ordningar, eventuelt sjå på korleis ressursane vert tildelt. Dei som har rett på spesialundervisning etter Opplæringslova 5-1, skal sjølvsagt framleis få det, men det kan vere behov for å sjå på korleis dette vert organisert. Vi vil fram til økonomiplannotat nr. 3 gå gjennom innmelde spes.ped tiltak med sikte på å gjennomføre opplegget for spes.ped i komande budsjettår innafor gjeldande ramme for spes.ped. Vi kan ikkje rekne med at budsjettramma for spes.ped kan redusert for Verknad av generelle kutt 6

7 I eksisterande økonomplan er det lagt inn generelle eit generelt kutt på 2 mill i året i skuleramma, fordelt på denne måten (årsbasis): Fjærland ca 3 t/v - 1 t/v pr klasse Norane ca 4,5 t/v - 1,1 t/v pr klasse Trudvang ca 17 t/v - 1,1 t/v pr. klasse Kvåle t/v - 1,5 t/v pr. klasse Kaupanger ,5 t/v - 1,35 t/v pr. klasse. Reduksjon i tal timar kan gå ut over tidleg innsats og kan på sikt auke behovet for spesialundervisning. Oppsummering Endring av skulestruktur ved at Norane skule vert flytta til Trudvang skule vil ha ei årleg innsparing på om lag 2,6 mill. kroner. Vi kan ikkje rekne med å redusere kostnadene til spesialundervisning for budsjettet i Ei eventuell ny organisering av spes-ped.- tilbodet vil bli vurdert som del av Sogn regionråd arbeid med spes-ped. Det er p.t. grunn til å rekne med at den reduksjonen i skuleramme for komande økonomiplanperiode må vera minst på nivå med det som ligg inne i gjeldande økonomiplan for å balansere økonomiplanen. Dette vil bli nærare klarlagd i øp-notat nr. 3. 7