2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 2

Transkript

1

2 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 2

3

4 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 4 Innhold Velkommen til Elevtinget Hilsen fra leder av Elevorganisasjonen Håvard Vederhus. 2. innkalling til Elevtinget Innkalling til Elevtinget med informasjon om sted, tid, frister og påmelding. Sentralstyrets beretning... 9 Beretning om hva sentralstyret i Elevorganisasjonen har gjort i perioden fra 1. juli Økonomisk beretning Beretning om den økonomiske driften i perioden fra 1. juli Landsstyrets beretning Beretning om hva landsstyret i Elevorganisasjonen har gjort isiden Elevtinget Forslag til Arbeidsprogram for 2009/ Forberedende komite sitt forslag til Arbeidsprogram for perioden 2009/2010. Arbeidsprogrammet skal vedtas på Elevtinget og bestemmer oppgavene til Elevorganisasjonen den neste perioden. Forslag til Politisk måldokument for 2009/ Forberedende komite sitt forslag til Politisk måldokument for perioden 2009/2010. Politisk måldokument vedtas på Elevtinget og sier hva Elevorganisasjonen skal mene om ulike skolepolitiske temaer. Forslag til Politiske prioritering for 2009/ Forberedende komite sitt forslag til Politiske prioriteringer for perioden 2009/2010. Politiske prioriteringer vedtas av Elevtinget og bestemmer hvilke politiske saker Elevorganisasjonen skal prioritere mest i arbeidet i perioden. Valg av prosjekt for Operasjon Dagsverk Informasjon om valg av prosjekt for Operasjon Dagsverk 2009.

5 Side 5 2. innkalling til Elevtinget 2009 Til Elevråd ved medlemsskolene Landsstyret og Fylkesstyrene Sentralstyret og Generalsekretæren OD-styret, Hovedkomiteen, Distriktskomiteene og ODs sekretariat Valgkomiteen Desisjonskomiteen 2. innkalling til Elevtinget 2009 Landsstyret innkaller med dette til Elevorganisasjonens 10. ordinære Elevting. Møtet vil finne sted i Folkets hus i Oslo fra mars Elevtinget åpner lørdag 14. mars klokken 11.00, men alle deltagere må ankomme Oslo fredag 13. mars innen klokken Følgende saker skal behandles på Elevtinget: Konstituering av Elevtinget Årsberetninger for Sentralstyret, Operasjon Dagsverk, Landsstyret, Desisjonskomiteen og Valgkomiteen, samt økonomisk beretning ved Generalsekretær Endringer i Vedtektene Endringer i Politisk måldokument Politiske Prioriteringer for perioden 2009/2010 Arbeidsprogram for perioden 2009/2010 Treårig hovedsatsning for Elevorganisasjonen Regnskap 2008 og økonomisk ansvarsfritak for Sentralstyret Budsjett 2009 Fastsettelse av medlemskontigenter Etiske retningslinjer Valg av prosjekt for Operasjon Dagsverk 2009 Valg av o Leder o Generalsekretær o OD-leder o Politisk nestleder og organisatorisk nestleder o sentralstyremedlemmer o 2 medlemmer til Desisjonskomiteen med funksjonstid på ett år, og 1 medlem til Desisjonskomiteen med funksjonstid på to år samt 2 varamedlemmer o 3 medlemmer til Valgkomiteen med funksjonstid på ett år, og 1 medlem til Valgkomiteen med funksjonstid på 2 år o Revisor o OD-styre Elevrådet ved skolen skal gjøre sakene som skal tas opp på Elevtinget kjent blant elevene på skolen.

6 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 6 Innkallinger Det vil bli sendt ut totalt tre innkallinger til Elevtinget. 1. innkalling ble sendt ut to måneder før Elevtinget, det vil si 14. januar Den inneholdt innkalling, notater til de ulike grunndokumentene og vedtektene. Dette er 2. innkalling til Elevtinget som sendes ut en måned før Elevtinget, det vil si 14. mars Denne inneholder Sentralstyrets og Landsstyrets beretning, samt økonomisk beretning fra generalsekretær. I denne innkallingen finner dere også nytt forslag til Politisk måldokument, forslag til Politiske prioriteringer, forslag til nytt Arbeidsprogram og informasjon om valg av tema for Operasjon Dagsverk Legg merke til at Elevtinget skal stemme over om det nye forslaget til Politisk måldokument skal legges til grunn, eller om man skal beholde det som gjelder nå. 3. innkallingen sendes ut fjorten dager før Elevtinget, det vil si 1. mars Denne inneholder regnskap, forslag til budsjett, forslag til møteregler, dagsorden, ordstyrere, referenter, protokollunderskrivere og innkomne forslag til vedtektsendringer. Den inneholder også forslag til treårig hovedsatsning, etiske retningslinje og beretningene til Desisjonskomiteen, Operasjon Dagsverk og Valgkomiteen. Tilsvarende informasjon legges også ut på Frister Fristen for å sende inn endringsforslag til Elevorganisasjonens vedtekter gikk ut 14. februar. Endringsforslag til Arbeidsprogrammet, Politisk måldokument og forslag til Politiske prioriteringer kan sendes Sentralstyret i forkant av Elevtinget. Forslag til arbeidsprogram sendes til arbeidsprogram@elev.no. Forslag til politiske prioriteringer sendes til politikk@elev.no, mens forslag til politisk måldokument må fremmes første dagen på Elevtinget. Elevtinget må velge om det nye forslaget til Politisk måldokument skal legges til grunn i stedet for det som gjelder nå. Alle oppfordres til å sende inn forslag til arbeidsprogrammet og politiske prioriteringer i forkant, men det er også mulig å fremme forslag på Elevtinget. Påmelding Påmelding skjer ved å fylle ut påmeldingsskjemaet på Dersom elevrådet ikke har tilgang til internett, kan man melde seg på ved å ringe til Elevorganisasjonen på telefon Husk at alle deltagere må være i Oslo innen fredag 13. mars klokken Innsjekking og regstrering må være gjennomført i Folkets hus før skolene stenger klokken Elevorganisasjonen har ikke tilbud om overnatting fra torsdag til fredag, men hele uken fra fredag 13. mars til torsdag 19. mars. Fredag vil det være forberedende seminarer i Folkets hus klokken og På kvelden vil det være felles arrangement for alle deltagere.

7 Side 7 2. innkalling til Elevtinget 2009 Hver av Elevorganisasjonens medlemsskoler kan møte med en delegat og en observatør. Delegaten har tale-, forslags- og stemmerett. Observatøren har tale- og forslagsrett. Delegaten skal være elevrådsleder, med mindre denne ikke ønsker å delta eller ikke har mulighet til å delta. Elevrådet må velge hvem som skal møte som observatør for skolen, eventuelt delegat også hvis elevrådsleder ikke har mulighet til å møte. Bekreftelse på valg av elevrådsleder og referat fra elevrådsmøte med valg av observatør må sendes inn i forkant per post, faks eller skannet inn på e-post til referat@elev.no. Referatet med valg må inneholde fullt navn og signeres av elevrådsleder og referent. Vedlagt innkallingen ligger en mal på referat som også kan lastes ned på Alle deltagere på Elevtinget må godkjenne og signere vedlagte retningslinjer samt bekreftelse på Elevrådsleder. Disse skal også signeres av rektor og eventuelt foresatte for deltagere fra ungdomsskolen. Frist for påmelding og innlevering av dokumentasjon er 1. mars. Deltageravgiften for Elevtinget 2009 er kr for delegater og kr for observatører. Skolen faktureres dette beløpet i forkant av Elevtinget. Denne deltageravgiften inkluderer overnatting, frokost og varm lunsj alle dagene på Elevtinget. Deltakerne får i tillegg dekket sine reiseutgifter ved å sende inn reisedokumentene innen tre uker etter Elevtinget. Kun billigste reisemåte dekkes. Bare de tre nordligste fylkene får dekt flyreise til Elevtinget. Normal prosedyre er studentrabatt på buss eller minipris på tog. Vær ute i god tid slik at du er sikker på at du benytter deg av billigste reisemåte. Innkallingen kommer i god nok tid til at skolen får bestilt en billig reise. Spørsmål angående reise sendes til elev@elev.no. Elevorganisasjonen ønsker vel møtt til spennende dager i Oslo! Håvard Vederhus leder Halvar Trøyel Nerbø generalsekretær

8 her starter beretninger sentralstyrets beretning landsstyrets beretning økonomisk beretning

9 Pbkqo^ipqvobqp _bobqkfkd (% alc` )''/ Æ,% ]\YilXi )''0 Cjctmpe_lgq_qhmlcl cp cl n_prgnmjgrgqi s_tfclege glrcpcqqcmpe_lgq_qhml dmp cjctcp me j»pjglecp sl+ bcp tgbcpce clbc mnnj»pgle me g slebmkqqimjcl

10 EN DEMOKRATISK ORGANISASJON STERKE FYLKESSTYRER SOM ER I STAND TIL Å ENGASJERE og BEVISSTGJØRE ELEVENE

11 Side innkalling til Elevtinget 2009 vi er elevenes organisasjon Elevorganisasjonen er elevenes organisasjon. Vi er i flertall i skolen, vi er størst. Vi skal være med å bestemme fordi skolen handler om oss. Elevorganisasjonen har stor betydning for skolepolitikken i Norge i dag. Vi får gjennomslag for sakene vår, vi setter dagsorden i media og vi er en av Norges største og mest aktive ungdomsorganisasjoner! Vi må heller ikke glemme det viktigste av alt, at elevorganiseringen sørger for endringer på hver enkelt skole og i hvert enkelt klasserom. Det siste året har vi vunnet store seiere for elevene i Norge. Vi har fått gjennomslag for viktige politiske saker som vil ha direkte betydning for elevenes skolehverdag. Det er fordi vi har vært smarte og organisert oss sammen. Tiden vi har lagt bak oss siden sist Elevting viser at Elevorganisasjonen kan være og er både en sterkt medlemsrettet organisasjon og en sterk politisk interesseorganisasjon. Vi har aldri hatt så mange seminarer og konferanser som vi har gjennomført det siste året, og vi ligger godt ann med skolebesøk og informasjon til medlemsskolene. Vi når ut til medlemmene våre og vi får en stor organisasjon til å gå rundt hver eneste dag. Samtidig er vi i en kontinuerlig byggefase. Alt er selvfølgelig ikke rosenrødt. De neste årene kommer Elevorganisasjonen til å vokse dramatisk. Vi venter blant annet mange ungdomsskoler som vil bli en del av elevbevegelsen. Organisasjonen har ikke vært klar enda. Vi har brukt dette året på se hvordan vi innad skal bygge en sterk og stødig organisasjon som kan takle utfordringene fremover. Dette arbeidet har ført oss langt og tiden etter Elevtinget skal mye av arbeidet settes ut i livet. Det blir en prøvelse på om organisasjonen tåler et tak, men det er helt nødvendig tak å ta. Elevorganisasjonen må ha et sterkt demokrati. I tiden fremover må vi sørge for at alle sin stemme blir hørt i Elevorganisasjonen. Alle, både tillitsvalgte nasjonalt, i fylkene og ute på skolene må ta ansvar for at elevene får si sin mening om medlemsskap i Elevorganisasjonen. En intereeseorganisasjon som ikke har et velfungerende demokrati, bygger på en løgn. Det gjør ikke Elevorganisasjonen og skal aldri gjøre det. Det er alltid mye rom for utviklig og forbedring. Elevorganisasjonen er klar for den utviklingen og vil ta de utfordringene som kommer. Elevtinget er den viktigste premissleverandøren for de store ambisjonene i Elevorganisasjonen. Demokratiet skal alltid vise veien videre for elevenes egen organisasjon. Det har vært en fornøyelse å lede Elevorganisasjonen den siste perioden. Jeg er evig takknemlig for alle de tillitsvalgte som bruker så mye av sin tid og sine ressurser på Elevorganisasjonen. Det står stor respekt av den innsatsen og det er all grunn til å være stolt. Oslo, 5. februar 2009 Håvard Vederhus leder av Elevorganisasjonen

12 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 12 OM SENTRALSTYRETS ARBEID Sentralstyret arbeider etter arbeidsprogrammet vedtatt av Elevtinget. Elevtinget 2009 vedtok et ambisiøst arbeidsprogram som ga ansvar til alle deler av organisasjonen. Sentralstyret har tatt sin del av ansvaret og har jobbet intensivt hele perioden frem til nå. Godt arbeid har sørget for at vi har kommet langt på vei og føler at mange deler av arbeidsprogrammet er gjennomført. Vi erfornøyd når vi går gjennom arbeidsprogrammet og kan krysse ut alt vi har gjort. Vi er stolt av arbeidet og det motiverer oss til å gjøre mer. Likevel gjenstår det store oppgaver som må prioriteres etter Elevtinget. Det gjelder spesielt målsetningen om 135 uravstemninger, som hele organisasjonen må ta et ansvar for å nå. Det har også vært utfordrene å fokusere på alt hele tiden, noe som har resultert i et lavere arbeid mot ungdomsskoler og internasjonalt enn det vi skulle ønsket. Det har vi forsøkt å prioritere vårhalvåret Sentralstyret består i dag av 14 personer, 8 gutter og 6 jenter. I løpet av perioden har fire personer desverre trukket seg fra sentralstyret av ulike personlige årsaker. Landsstyret har supplert med to personer, en før og en etter 1. juli.

13 Side innkalling til Elevtinget 2009 Sentralstyret Håvard Vederhus /s/ leder Mikal Kvamsdal /s/ politisk nestleder Ingrid L. Netteland /s/ organisatorisk nestleder Angelica Olsen /s/ sentralstyremedlem Christer Odden /s/ sentralstyremedlem Mikkel Øgrim Haugen /s/ sentralstyremedlem Eline Lysen Paulsen /s/ sentralstyremedlem Mathilde Pettersvold /s/ sentralstyremedlem Pål Thygesen /s/ sentralstyremedlem Ingrid Liland /s/ sentralstyremedlem Thea Ullhaug /s/ sentralstyremedlem Atle Solbakken /s/ sentralstyremedlem Even Hallingstad /s/ sentralstyremedlem Arne Andreas Opheim /s/ sentralstyremedlem Generalsekretæren Halvar Trøyel Nerbø /s/ generalsekretær

14 Organisatorisk arbeid

15 Organisatorisk arbeid

16 Politisk arbeid

17 Politisk arbeid

18 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 18 Organisatorisk arbeid Seminarer og konferanser Sommerleir Elevorganisasjonen skal arrangere en sommerleir for elever på medlemsskolene, individuelle medlemmer og alle tillitsvalgte i organisasjonen. De tillitsvalgte skal få tilbud om en utvidet sommerleir som legger vekt på fylkeslagsdrift. Arbeidsprogrammet 4. til 8. august 2008 arrangerte sentralstyret sommerleir for alle elever ved medlemsskolene, inviduelle medlemmer og tillitsvalgte i Elevorganisasjonen. Sommerleiren var på Utøya i Tyrifjorden og var gratis for alle som deltok. Vi hadde til sammen rundt 100 deltagere i tillegg til sentralstyret. Det var flere deltagere enn tidligere, men sommerleiren har et mye større potensial hvis man begynner å planlegge tidlig. Problemet har de siste årene vært at det er det nye sentralstyret som skal foreta planleggingen, selv om de først begynner å jobbe på kontoret 1. juli. Det betyr at informasjon om arrangementet kommer alt for sent, det skulle gjerne vært ute til skolene allerede i januar. Igjennom informasjon på møter, grupper på facebook og reklame på nettsidene greide vi like vel å reklamere for arrangementet fra midten av april. Vi sendte også ut en e-post til alle skolene med informasjon. Sentralstyret er veldig fornøyd med gjennomføringen. Vi hadde lagt opp til en god kombinasjon av faglige og sosiale opplegg som vi håper ga deltagerene en festivalfølelse. Skolen er vår Nasjonalt seminar 2008 Elevorganisasjonen skal avholde to nasjonale seminarer. Arbeidsprogrammet 31. oktober til 2. november 2008 arrangerte sentralstyret nasjonalt seminar for videregående skoler. Seminaret var på Hallagerbakken skole i Oslo og het Skolen er vår. Formålet med seminaret var å gi elevrådstillitsvalgte innføring i temaer som er viktige for å ta styringen på sin egen skole. Vi hadde valgt ut rettigheter, elevrådsdrift og arbeidsmiljø som de viktigste områdene for tillitsvalgte. Seminaret hadde nesten 150 deltakere, noe Sentralstyret er veldig fornøyd med. Erfaringene fra i fjor viste at 200 deltakere på seminar var for mye, og vi prøvde derfor å finne en god begrensning. Her er det hensiktsmessig å vurdere om flere mindre seminarer er bedre, til fordel for store og litt uoversiktlige. Likevel var det få problemer knyttet til antallet deltakere i år. Det var lagt opp til gode og spennende foredrag med variasjon i vanskelighetsgrad. Sentralstyret gjennomførte elevrådsspillet hvor deltakerene ble kjørt hardt i en del oppgaver som vi mener er viktige for elevråd. Evalueringen av seminaret viste at deltakerene var veldig fornøyd og at de hadde lært mye i løpet av helgen.

19 Side innkalling til Elevtinget 2009 Din skole, dine muligheter Nasjonalt seminar for ungdomsskoler Elevorganisasjonen skal avholde et nasjonalt seminar for ungdomsskoleelever. Arbeidsprogrammet januar 2009 arrangerte Sentralstyret nasjonalt seminar for ungdomsskoler på Engebråten skole i Oslo. Vi inviterte elever fra både medlemsskoler og skoler som ikke var medlem. Seminaret hadde 60 deltakere som var en bevisst begrensning av deltakere fordi dette var Elevorganisasjonens første nasjonale arrangementet for ungdomsskoler. Seminaret het Din skole, dine muligheter og handlet om hvordan man kunne utnytte medvirkning for å få en bedre skolehverdag. Temaene det var fokus på var elevrådsdrift, rettigheter og Elevorganisasjonen. Sentralstyret er veldig fornøyd med seminaret og opplevde at deltakerene både trivdes og lærte mye. Flere ungdomsskoleansvarlige fra fylkene deltok også og var med i gjennomføringen av seminaret. Det pågår en evaluering av seminaret. Regionale seminarer Elevorganisasjonen skal avholde minst ett regionalt seminar i hver region. De regionale seminarene skal være et samarbeid mellom sentralstyret og regionene. Arbeidsprogrammet Fylkesstyrene og sentralstyret har i samarbeid arrangert seks regionale seminarer over hele landet i januar og februar. Seminarene ble avholdt følgende steder: - Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold arrangerte seminaret Elevmakt! Og hva er det? Jo det er bra! i Oslo 30. januar til 1. februar Hedmark, Oppland og Buskerud arrangerte seminaret 50 years of hard work Hvordan lage verdens beste elevråd? på Gjøvik 23. til 25. januar Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder arrangerte et elevtingsforberedende seminar i Grimstad 23. til 25. januar Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane arrangerte seminaret Fremtidens elevråd i Bergen 30. januar til 1. februar Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag arrangerte regionalt seminar på Melhus 13. til 15. februar Nordland, Troms og Finnmark arrangerte seminaret Verdens beste skole i Tromsø 23. til 25. januar Gjennomføringen av seminarene var vellykket, men det var noen steder dårlig deltagelse. Sentralstyret ser likevel at de regionale seminarene har stort potensiale.

20 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 20 Skolemiljøkonferansen Elevorganisasjonen ble i 2006 tildelt en halv million kroner til å gjennomføre skoleringer av skolemiljøutvalg. Ingen har gjort noe med denne tildelingen tidligere, og Sentralstyret bestemte seg for å gjennomføre prosjektet. I januar ble det holdt seks regionale dagskonferanser over hele landet for skolemiljøutvalg i videregående skoler. Vi valgte å gjennomføre konferansene i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, noe vi er veldig fornøyd med. Fordelingen av konferansene var slik: - Skoler i Hedmark og Oppland hadde skolemiljøkonferanse 7. januar 2009 på Hamar. - Skoler i Oslo, Østfold og Akershus hadde skolemiljøkonferanse 8. januar 2009 i Oslo. - Skoler i Buskerud, Telemark, Vestfold, Vest-Agder og Aust-Agder hadde skolemiljøkonferanse 9. januar 2009 i Skien. - Skoler i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal hadde skolemiljøkonferanse 12. januar 2009 i Trondheim. - Skoler i Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland hadde skolemiljøkonferanse 14. januar 2009 i Bergen. - Skoler i Finnmark, Troms og Nordland hadde skolemiljøkonferanse 15. januar 2009 i Tromsø. Til konferansene inviterte vi inntil to elever og en skoleleder fra skolemiljøutvalgene på hver skole. Det var totalt rundt 400 deltagere, noe vi er fornøyd med i forhold til forventet oppmøte. Noen steder var konferansen svært populær og det er veldig hyggelig. Vi har midler igjen som kan brukes til nye skolemiljøkonferanser i 2010 og Utdanningsdirektoratet har sagt at de er fornøyd med prosjektet. Fagseminarer I forbindelse med 50-årsjubileet til Elevorganisasjonen har sentralstyret ønsket å sette fokus på skolepolitiske saker som har vært og er viktige for Elevorganisasjonen. Våren 2009 arrangerer vi derfor tre fagseminarer om temaene vurdering, tilpasset opplæring og elev- og foreldremedvirkning: - Fagseminar om vurdering mandag 19. januar på Litteraturhuset i Oslo. - Fagseminar om tilpasset opplæring 3. mars på Litteraturhuset i Oslo i samarbeid med Kunnskapsdepartementet. - Fagseminar om elev- og foreldremedvirkning 2. april på Hotell Radisson SAS i Oslo i samarbeid med Foreldreutvalget for grunnopplæringen. Seminarene har vært en del av det politiske påvirkningsarbeidet til Elevorganisasjonen. Det første seminaret om vurdering hadde rundt 60 deltakere, som er veldig bra for denne type fagseminarer. Seminarene er for alle interesserte.

21 Side innkalling til Elevtinget 2009 Informasjonsarbeid Høstpakken Elevorganisasjonen skal sende ut en skolestartspakke til alle medlemsskolene. Arbeidsprogrammet For første gang laget Sentralstyret en skolestartpakke som elevrådene fikk når de var valg litt ut på høsten. Formålet med skolestarpakken var å gi enkel informasjon til elevrådene om Elevorganisasjonen, hvilke medlemstilbud vi har og hva som ville skje av arrangementer i løpet av året. Det var også lagt ved søknadsskjemaer til EO-fondet som en del av profileringen av fondet. I pakken var det en del materiell, blant annet nye rettighetsplakter og lærlingplakater, og lærling- og vurderingsbrosjyrer. Det var også nyeproduserte EO-penner og navneklistremerker for bøker til ungdomsskoleelever som det står i arbeidsprogrammet at vi skal lage. I forbindelse med høstpakken var det utviklet en del digitale ressurser som var lagt ut på Elevorganisasjonens dokumentdatabase, Papirene i orden. I Høstpakken ble det informert om nettsiden og hvilke ressurser som finnes der, blant annet uravstemningshefte som skal gjøre det lettere for skoler å avholde uravstemning selv. Materiell til ungdomsskoler Elevorganisasjonen skal informere om muligheten til å bli medlem. Arbeidsprogrammet Før sommeren ble det sendt ut en plakat og informasjon om Elevorganisasjonen og innmelding til alle ungdomsskoler i Norge. Dette var den første utsendingen av materiell til ungdomsskoler. Sentralstyret vurderer om det nå vil være mer hensiktsmessig å sende ut til høsten i stedet for en ny runde før sommeren. I forbindelse med nasjonalt seminar for ungdomsskoler har det blitt gitt informasjon om Elevorganisasjonen som har opplyst mange om muligheten for medlemsskap i Elevorganisasjonen. Velkomstpakke til lærlinger Elevorganisasjonen skal lage og sende ut en velkomstpakke til alle lærlingmedlemmer. Arbeidsprogrammet Lærlingansvarlig har laget en velkomstpakke til lærlinger som alle nye lærlingmedlemmer får når de melder seg inn. Denne pakken inneholder inforamasjon om Elevorganisasjonen og medlemtilbud, i tillegg til diverse profileringsartikler.

22 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 22 Materiell til videregående skoler Det ble sendt en runde med nye lærlingplakater og vurderingsbrosjyrer til medlemsskolene før sommeren. Lærlingplakaten inneholdt informasjon om hvordan man kan bli lærlingmedlem i Elevorganisasjonen og hvilke tilbud vi har til lærlinger. Vurderingsbrosjyren hadde informasjon om hvilke rettigheter du hadde rundt vurdering, da spesielt klagemuligheter og varsel. Plakaten og brosjyrene ble utarbeidet av det forrige sentralstyret og har blant annet blitt brukt i høstpakken Nettsiden elev.no, elevblogg.no og forumet Elevorganisasjonen skal oppdatere minst to ganger i uken med aktuell skolepolitikk og/eller nyheter fra organisasjonen. Arbeidsprogrammet Hjemmesiden til Elevorganisasjonen har etterhvert blitt en mer og mer kjent side for mange innen utdannings-norge. Sentralstyret har vært opptatt av å oppdatere siden jevnlig og ser at det i utgansgpunktet ikke er mangel på saker hvis man prioriterer arbeidet. Det er gjort i perioder, mens andre ganger har det vært mindre aktivitet. Siden har stort potensiale og sentralstyret driver også med omstrukturering av siden, som det står i arbeidsprogrammet at vi skal gjøre. Elevblogg.no har utviklet seg i løpet av perioden. Vi har fått et tettere samarebeid med blogg.no som er samarbeidsparteneren vår i prosjektet. Det er noen som bruker tjenesten fast, men sentralstyret håper mange flere har mulighet til å skrive. Forumet er oppdatert og fått nytt design. Det er flere som skriver aktivt på forumet, men også her kan det bli flere både av elever og tillitsvalgte. Skolebesøk og uravstemninger Kontaktperiode Elevorganisasjonen skal gjennomføre minst en kontaktperiode i et samarbeid mellom sentralstyret og fylkesstyrene. I kontaktperioden skal store deler av sentralstyret reise ut til fylkene. Kontaktperioden skal være med på å styrke forholdet mellom sentralstyret og fylkesstyrene. Formålet med kontaktperioden er å avholde så mange, gode skolebesøk som mulig. Arbeidsprogrammet Sentralstyret har gjennomført to kontaktperioder før Elevtinget. Til sammen har da sentralstyret besøkt alle fylker og gjennomført en kontaktperiode sammen med alle fylkesstyrene. Den første kontaktperioden ble gjennomført i uke 38 og 39 og den andre ble gjennomført i uke 7, 8 og 9. Det har vært viktig å prioritere tid til kontaktperiodene fordi det gir et tettere samarbeid mellom de tillitsvalgte og gir mulighet for mange skolebesøk og uravstemninger.

23 Side innkalling til Elevtinget 2009 Uravstemninger Elevorganisasjonen skal sørge for at det avholdes uravstemninger på minst 135 av medlemsskolene. Arbeidsprogrammet Uravstemning har vært et prioritert område for sentralstyret i år, men vi har likevel bare fått avholdt 35 uravstemninger per 4. februar Uravstemninger virker tidkrevende og forlanger en innsats fra alle deler av organisasjonen. 35 uravstemninger er langt bedre enn på veldig mange år i Elevorganisasjonen, men forsvarer ikke at sentralstyret ikke har kommet lenger med et så viktig arbeid. I kontaktperiode nummer to er uravstemning på medlemsskolene hovedfokus og vi håper at det vil føre oss nærmere med målsetningen. Uravstemninger er helt nødvendig for at elevene skal få bestemme om skolen dere skal være medlem av Elevorganisasjonen og avgjørende for et sterkt demokrati i organisasjonen. Skolebesøk Elevorganisasjonen bør i løpet av perioden besøke alle medlemsskolene. Dette skalv være et samarbeid mellom sentralstyret og fylkesstyrene. Skolebesøket bør i stor grad ha som fokus å informere om hva Elevorganisasjonen er Arbeidsprogrammet Skolebesøk er et av de viktigste medlemtilbudene Elevorganisasjonen har. Gjennom skolebesøk kommer de tillitsvalgte i direkte kontakt med elevene på medlemsskolene og kan brukes til å holde skoleringer eller lignende for elevrådet eller alle elevene på skolen. Per 4. februar 2008 har sentralstyret og fylkesstyrene til sammen gjennomført litt over 180 skolebesøk. Det er over halvparten av medlemsskolene og det betyr at vi er i rute med målsetningen om å besøke alle skolene. Dette er før den andre kontakteperioden gjennomføres i februar måned, som også vil gi en del skolebesøk. Mange skoler har blitt besøkt flere ganger allerede i ulike sammenhenger. Rekruttering av ungdomsskoler Elevorganisasjonen skal få 60 nye ungdomsskoler som medlemmer. Arbeidsprogrammet Elevorganisasjonen har per 4. februar kun fått 6 nye ungdomsskoler som medlem i perioden. Det har ikke vært ressurser i Sentralstyret til å prioritere arbeidet med ungdomsskoler, og vi ser at fylkesstyrer bruker tiden til å holde kontakt med skoler som allerede er medlem. Arbeidet med uravstemninger på medlemsskoler har vært prioritert med utgangspunkt i Elevtinget 2008 sitt vedtak om satsning på en demokratisk organisasjon. Det er viktig at organisasjonen er klar til å håndtere ønkningen i medlemsmassen før vi begynner å rekruttere mange ungdomsskoler. Derfor har vi denne perioden hatt fokus på å

24 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 24 bygge opp fylkesstyrer som kan håndtere flere medlemsskoler. Sentralstyret har utviklet Kvalitetssystemet for Elevorganisasjonen på vegne av landsstyret som inneholder mange tiltak som vi mener må være på plass før organisasjonen er sterk nok på alle nivå til å håndtere en voksende medlemsmasse. Andre tjenester og medlemstilbud Rettighetstjenesten Elevorganisasjonen skal utvikle tre nye medlemstilbud: a) hjelpetelefon rundt eksamenstider, terminslutt og skoleslutt Arbeidsprogrammet Sentralstyret har hatt ansvar for den nasjonale rettighetstjenesten til Elevorganisasjonen. Mange elever henvender seg til Elevorganisasjonen med spørsmål om sine rettigheter knyttet til alt fra vurdering, bortvisning, arbeidsmiljø og fravær. I perioden har Sentralstyret besvart rettighetshenvendelser på sms, e-post, telefon og på forumet. En egen rettighetsgruppe har hatt ansvar for rettighetstjenesten. Det har til tider vært vanskelig å besvare rettighetsspørsmål på forumet fordi det har manglet rutiner for det i rettighetsgruppen, men alt har blitt besvart til slutt. I forbindelse med juleeksamen og tentamen hadde rettighetsgruppen et ekstra tilbud per telefon for folk som hadde ekstra spørsmål. Det var liten pågang, men Sentralstyret venter at den blir mye større ved eksamens- og tentamenstider til våren. Elevorganisasjonen har hatt en stor rettighetssak gående om bortvisning av elever fra undervisning. Etter avvisning av vårt syn fra både skole og Fylkesmann, klaget Elevorganisasjonen den inn for Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet var enig i Elevorganisasjonen sine vurderinger og gjorde noen viktige prinsipielle avklar som vil ha betydning for mange elever rundt om i Norge. EO-fondet Elevorganisasjonen får hvert år midler fra Frifond som sentralstyret fordeler etter retningslinjer vedtatt av landsstyret. I år delte Elevorganisasjonen ut over 1,3 millioner kroner til elevstyrte demokratifremmende og sosiale tiltak rundt om på medlemsskolene. Denne perioden er første gangen alle pengene har blitt delt ut siden Sentralstyret har utviklet et nytt datasystem for forvaltning av fondet med funksjoner for søknader, tilbakemelding og rapportering.

25 Side innkalling til Elevtinget 2009 STYRER, utvalg og Ansvarlige Landsstyremøter Landsstyret er det høyeste organ i Elevorganisasjonen i perioden mellom to Elevting. Landsstyret fastsetter hovedlinjene for Sentralstyrets arbeide innenfor rammene av Elevtingets vedtak, og avgjør saker av stor utdanningspolitisk eller organisatorisk betydning. Utdrag fra vedtektene 38 Det er lagt til rette for totalt 8 landsstyremøter i denne perioden. Landsstyret har møtes nesten hver måned med unntak av ferier og årsmøteperioden. Sentralstyret har lagt opp til at landsstyret skal få behandle store og viktige politiske og organisatoriske saker. Innenfor politikk vil vi trekke frem arbeidet med de store stortingsmeldingene om kvalitet, språkopplæring og fremtidens kompetansebehov, i tillegg til prioriteringene for arbeidet med Statsbudsjettet for 2010 og Stortingsvalget Blant de organisatoriske sakene kan vi nevne arbeidet med Kvalitetssystemet både høsten 2008 og våren Sentralstyremøter Sentralstyret har i perioden hatt over 30 møter og behandlet over 300 saker. Det har stort sett vært fast møte hver onsdag, men det har blitt arrangert ekstra møter etter behov. I forbindelse med innstilling til landsstyret har møtene tatt en til to dager. Det må vurderes hvor hensiktsmessig det er å ha så hyppige møter, og eventuelt hvor stramme tidsrammer man burde ha. Ungdomsskoleutvalg og ungdomsskoleansvarlig Elevorganisasjonen skal sette ned et ungdomsskoleutvalg som har ansvar for å koordinere arbeidet med ungdomsskoler, særlig med tankte på politikk som angår ungdomsskolen. Mandat og sammensetning vedtas av Landsstyret. Arbeidsprogrammet Sentralstyret har som tidligere nevnt ikke fått prioritert arbeidet med ungdomsskoler. Etter jul har vi sentralstyret ønsket å snu dette og vi har nå satt ned ungdomsskoleutvalget som landsstyret fastsatte mandat og sammensetning til høsten Ungdomsskoleutvalget har nå begynt sitt arbeid og består av to ungdomsskoleelever og foreløpig en fra sentralstyret. Det er konstituert en egen ungdomsskoleansvarlig i sentralstyret som skal ha ansvar for koordinering av arbeidet med ungdomsskoler. På grunn av mye sykdom har arbeidet stått på vent og gått på rundgang mellom personer. Nå er det fast ungdomsskoleansvarlig på plass som også sitter i ungdomsskoleutvalget. Vi viser for øvrig til arbeidet med nasjonalt seminar for ungdomsskoler og utsendelse av høstpakken og informasjon til alle ungdomsskoler.

26 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 26 Internasjonalt utvalg og internasjonalt ansvarlig Elevorganisasjonen skal videreføre ordningen med et Internasjonalt Utvalg, samt sørge for kompetanseoverføring fra gammelt utvalg. Utvalget har ansvar for å koordinere organisasjonens internasjonale arbeid. Landsstyret fastsetter mandat og sammensetning. Arbeidsprogrammet Sentralstyret har ikke greid å opprettholde alt det internasjonale arbeidet som har vært gjennomført tidligere. Det har resultert i et lavere aktivitetsnivå, blant annet et internasjonalt utvalg som ikke har vært aktivt. I januar har Sentralstyret intensivert engasjementet ved å velge en ny internasjonalt ansvarlig som har satt seg inn i alle de tidligere sakene. Utvalget skal ha sitte første møte med internasjonalt ansvarlig i begynnelsen av februar. Selv om aktiviteten har vært lav har Sentralstyret likevel hatt noe internasjonalt arbeid. Vi har deltatt i referansegrupper knyttet til internasjonale skolepolitiske saker og vært representert på fire konferanser i utlandet, der i blant UNESCO sin internasjonale utdanningskonferanse i Geneve og Generalforsamlingen til Elevorganisasjonens europeiske paraplyorganisasjon, OBESSU. Sentralstyret var også representert på ministermøte om utdanning for alle i Oslo i desember. Elevorganisasjonen har hatt drevet et prosjekt om elevorganisering i Bosnia Hercegovina ved å opprette en elevorganisasjon i landet. På grunn av vanskeligheter med det internasjonale arbeidet har dette ikke blitt fulgt opp høsten 2008, noe som den nye internasjonale ansvarlige har prøvd å ta tak i øyeblikkelig etter jul. Lærlingansvarlig Elevorganisasjonen skal konstituere en lærlingansvarlig i sentralstyret og i fylkesstyrene. Arbeidsprogrammet I begynnelsen av perioden konstituerte sentralstyret en lærlingansvarlig som har hatt hovedansvaret for lærlingarbeidet i samarbeid med organisatorisk nestleder. Lærlingansvarlig har også hatt en ny funksjon i år som politisk ansvarlig for fag- og yrkesopplæringen i samarbeid med den politiske ledelsen. Lærlingansvarlig har stått for nyhetsbrevet, lærlingseminaret, saksbehandling av politiske saker og oppfølging av lærlingansvarlige i fylkene og Elevorganisasjonen sine representanter i faglige råd

27 Side innkalling til Elevtinget 2009 Internt arbeid Skolering av tillitsvalgte Sentralstyret har hatt mye fokus på skolering og opplæring av tillitsvalgte. Elevorganisasjonen har lite tradisjon for å drive en systematisk opplæring av tillitsvalgte, noe sentralstyret ønsker å endre gjennom utarbeidelsen av Kvalitetssystemet. Siden fylkesstyrene ble valgt på årsmøtene har det vært mye skolering. Før 1. juli var det regionale fylkesstyreskoleringer og organisasjonsseminar for alle tillitsvalgte. På organisasjonsseminaret deltok og bidro både det avtroppende og påtroppende Sentralstyret. På sommerleiren 4. til 8. august var det noen skoleringer tilpasset de fylkestillitsvalgte som ikke var på organisasjonsseminaret. Samtidig var det mange andre nyttige skoleringer for alle, som også fylkestillitsvalgte hadde nytte av. Helgen 21. til 23. november arrangerte Sentralstyret halvårsskolering for alle tillitsvalgte i fylkene. Det var mest skolering for tillitsvalgte i fylkesstyrene, men det var også tilbud til kontroll- og valgkomiteene. Det var veldig mye opplegg i løpet av helgen og mange fikk med seg mye av det som skjedde. Spesielt tillitsvalgte som var nye var veldig fornøyd med seminaret. Samtidig det er viktig at vi også greier å treffe de som har vært lenge i organisasjonen med god opplæring og videre muligheter for utvikling. Totalt var det 100 tillitsvalgte som deltok på halvårsskoleringen, noe Sentralstyret var veldig fornøyd med. Det er viktig for de tillitsvalgte at organisasjonen har møteplasser som halvårsskoleringer hvor man kan bli kjent med andre og utveksle ideer og erfaringer på tvers av fylkene. Sentralstyret har arrangert andre mindre skoleringer med spesielle formål. Det har vært gjennomført flere økonomiskoleringer for økonomiansvarlige, og det er planlagt egne skoleringer i å gjennomføre skolebesøk for tillitavlgte. Lærlingansvarlig har arrangert et eget lærlingseminar for lærlingansvarlige i fylkene og Elevorganisasjonens representanter i de faglige rådene. Seminaret ble arrangert 10. til 12. oktober i Oslo. Fylkeslagsoppfølging Elevorganisasjonen sitt sentralstyre ha en god fylkeslagsoppfølging som er preget av hyppig kontakt med fylkesstyrene, samt utvikle nye og bedre rutiner. Arbeidsprogrammet Sterke fylkesstyrer er helt avgjørende for at Elevorganisasjonen skal kunne utføre arbeidet som Elevtinget vedtar. Mange ønsker og har behov for hjelp og støtte i arbeidet i fylket. Det er stor utskifting av tillitsvalgte og det er mye ansvar og det tar mye tid å være tillitsvalgt.

28 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 28 Sentralstyret driver oppfølging av alle fylkesstyrene for å hjelpe til i arbeidet. En gruppe sentralstyremedlemmer har delt ansvar mellom seg for oppfølging av noen fylker hver, i tillegg til at gruppen jobber sammen om enkelte utfordringer i de ulike fylkeslagene. Kvalitetssystemet til Elevorganisasjonen Elevorganisasjonens sentralstyre skal implementere kvalitetssikringssystemet for fylkeslag. Arbeidet med økonomi, overlapping og skolering skal prioriteres. Kvalitetssikringssystemet kan videreutvikles. Arbeidsprogrammet Det har vært et stort fokus på frafall og kontinuitet i organisasjonen i denne perioden. Høyt frafall og mangel på kontinuitet er alvrolig og noe av det som gjør arbeidet vanskelig i mange ledd. I en så stor organisasjon har det blitt tydlig hvor avgjørende det er at fylkesstyrene i stor grad kan ta seg av arbeidet ut mot medlemsmassen. Det er ikke bærekraftig for organisasjonen å skulle ha et Sentralstyre som prøver å gjennomføre det som fylkesstyrene i mye større grad har mulighet til å gjennomføre. Dette er viktige problemstillinger som Landsstyret og Sentralstyret har vært opptatt av og har ønsket å gjøre noe med. Høsten 2008 og begynnelsen av 2009 har Sentralstyret derfor utviklet Kvalitetssystemet til Elevorganisasjonen. Kvalitetssystemet er en tiltaksplan for hvordan Elevorganisasjonen til en hver tid skal sørge for en velfungerende organisasjon med gode tillitsvalgte og en sterk organisasjonsstruktur. Systemet er delt i to deler, tillitsvalgtprogrammet og organisasjonsprogrammet. Tillitsvalgtprogrammet inneholder et helt nytt skoleringssystem for organisasjoner, rutiner og kanaler for informasjon internt, miljø innad og rekruttering. Organisasjonsprogrammet tar for seg den økonomiske og administrative styringen, dokumentasjon og arkivering, og fylkeslagsoppfølging. Kvalitetssystemet har vært på intern høring i organisasjonen i januar. Systemet skal så opp til endelig behandling i Landsstyret i februar, men landsstyret har hatt mange diskusjoner om utviklingen av systemet høsten Systemet skal erstatte blant annet kvalitetssikeringssystemet for fylkeslag. Systemet skal etter planen gradvis implementeres fra Elevtinget Arkiveringssystem Elevorganisasjonen skal sette i verk tiltak for å utvikle nye system for intern organisering, arkivering for å utvikle system for å sikre en langsiktig, god drift av organisasjonen. Arbeidsprogrammet Sentralstyret har laget et nytt digitalt system for arkivering av inn og utgående brevpost og e- post. Arkiveringssystemet gjør det mulig å lese all post digitalt og er en del av samme system som administrasjonen av EO-fondet. Det er laget et eget dokumentarkiv med alle innkallinger, referater, sakspapirer og andre relevante dokumenter som publiseres på portalen Papirene i orden, papirene.elev.no. Her finnes det mange nyttige ressurser for elevråd og tillitsvalgte.

29 Side innkalling til Elevtinget 2009 I perioden har sentralstyret hatt et systematisk arbeid med innkallinger, referater og vedtaksprotokoller fra Sentralstyret og Landsstyret. Vedtak i store saker fra Landsstyret publiseres på elev.no. Annet arbeid 50-årsjubileum for Elevorganisasjonen Elevorganisasjonen skal markere elevorganiseringens 50-års-jubileum i Arbeidsprogrammet Sentralstyret har jobbet med planleggingen av 50-årsjubileet til Elevorganisasjonen. Det er besluttet at det er Elevorganisasjonen som fyller femti år, med bakgrunn i hvilken aktivitet og formål som har ligget til grunn for organisasjonen siden Det jobbes løpende med tre prosjekter som det er søkt om og som vi har fått tildelt midler til. Det første prosjektet er en liten jubileumsbok for Elevorganisasjonen. Det har vært viktig å lage noe skriftlig til jubileet som kan bevares i mange år etterpå. Sentralstyret har ansatt en historiker som lager en oppsummering av elevorganiseringen sin utvikling og historie siden Det var helt nødvendig å gjennomføre dette arbeidet nå, fordi det ved neste jubileum vil være risiko for at mer dokumentasjon er borte. Det andre prosjektet er en egen kampanje ut på medlemsskolene som foreløpig har fått navnet elevenes uke. Denne er tenkt gjennomført på høsten, men det er allerede sikret midler til kampanjen. Utformingen av kampanjen vil være tema i organisasjonen denne våren og til høsten. Det tredje prosjektet er en jubileumskonferanse og en mottakelse. Dette er en del av den store offentlige markeringen av Elevorganisasjonen sitt 50-årsjubileeum. Konferansen vil blant annet sette fokus på elevemedvirkning og viktige temaer for organisasjonen. Denne feiringen er beregnet på gamle og nye tillitsvalgte, samarbeidspartnere, politikere, representater fra skole- Norge og lignende. Jubileet vil være gjennomgående i alt arbeidet som gjennomføres. På Elevtinget vil vi også gjøre det tydelig at dette er 50-årsjubileet og ha ulike måter å feire det på. Vi håper at fylkeslagene også gjør en innsats for å markere jubileet i sitt fylke.

30 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 30 Politisk arbeid Politiske saker og ARBEID med påvirkning Opprustning av skolebygg Mange skolebygg oppfyller ikke kravene i elevenes arbeidsmiljølov. Elevorganisasjonen krever at det innen 2009 kommer på plass en finansieringsordning som setter alle skoler i forskriftsmessig stand i løpet av en tiårsperiode. Politisk prioritering En av de viktigste prioriteringene til Elevorganisasjonen dette året har vært arbeidet med skolebygg. Regjeringen avsluttet i Statsbudsjettet for 2008 rentekompensasjonsordningen for skolebygg. Ordningen sørget for at kommuner og fylkeskommuner som eier grunnskolene og de videregående skolene kunne ta opp lån hos staten og bare betale tilbake lånebeløpet mens staten dekke rentene. Det gjorde det mulig å fordele utgiftene over mange år uten store tap i form av renteutgifter. I Statsbudsjettet for 2009 fikk Elevorganisasjonen gjeninnført rentekompensasjonsordningen med en utlånsramme på 2 milliarder kroner. Det var en seier for Elevorganisasjonen, selv om utlånsbeløpet er ganske lite i forhold til behovet. I Regjeringens krisepakke har det så kommet mer penger til skolebygg. Låneordningen ble utvidet til 3 milliarder kroner i utlån og kommunene og fylkeskommunene fikk 4 milliarder øremerket til vedlikehold, oppgradering og rehabilitering av bygg, anlegg og veier. Skolebygg er en viktig del av det. Totalt sett gir dette store midler til opprustning av skolebygg, og dette er kun midlene som staten direkte bevilger. Fylkeslagene har presset på i sine fylker for at skolebygg skal prioriteres blant de andre midlene som kommunene og fylkeskommunene disponerer. Elevorganisasjonen begynte å jobbe med denne prioriteringen allerede høsten Det har vært et langsiktig arbeid hvor sentralstyrene i hele perioden har stått på for å få gjennomslag. I august kjørte Elevorganisasjonen på med et stort press i meida og sist høst arrangerte Elevorganisasjonen Aksjon Farlig. Elevorganisasjonen gikk også i sommer sammen med de tre ungdomspartiene til Regjeringspartiene og formulerte et felles krav til Regjeringen om gjeninnføring av rentekompensasjonsordningen. Undervisningsevaluering Det skal utvikles et system i samarbeid mellom elever, lærere og rådgivere der elevene på en trygg og anonym måte kan vurdere sin lærer med tanke på alt som kan ha betydning for undervisningen samt oppfølging under læring og ved vurdering. Politisk måldokument Elevorganisasjonen har fått gjennomslag for sitt ønske om at alle elever skal få gi tilbakemeldingen på undervisningen læreren gir. I samarbeid med Utdanningsforbundet har

31 Side innkalling til Elevtinget 2009 Elevorganisasjonen utarbeidet en del prinsipper for utformingen av et nasjonalt system for det vi kaller undervisningsevaluering. Prinsippene ble presentert for Kunnskapsministeren i begynnelsen av januar, som satte i gang arbeidet med prosjektet. På slutten av våren 2008 tok Elevorganisasjonen kontakt med Utdanningsforbundet. Vi ønsker at alle elever skulle få evaluere undervisningen de fikk, men visste at det var vanskelig å få igjennom uten å bli enige med lærerene først. Vi innledet derfor sommeren 2008 et samarbeid med Utdanningsforbundet og det ble satt ned en arbeidsgruppe med to representanter fra hver organisasjon. Arbeidsgruppen jobbet hele høsten 2008 med et felles notat som i etterkant ble godkjent av begge parter og presentert for Regjeringen. Det tette samarbeidet med Utdanningsforbundet har vist hvor stor innflytelse organisasjonene får når elevene og lærerene står sammen. Vi er ikke alltid enige, men undervisningsevaluering er en sak hvor vi startet med forskjellige utgangspunkt, men jobbet oss nærmere hverandre til vi var enige. Najonale prøver Elevorganisasjonen har lenge vært skeptisk til Nasjonale prøver på grunn av offentliggjøringen og rangeringen av resultater fra ulike skoler. Organisasjonen gjennomførte en stor boikott i 2005 som gjorde at prøvene ble stoppet og det ble gjort en helhetlig gjennomgang av dem før de var tilbake i I 2008 var misbruket av nasjonale prøver igjen et faktum. Media hentet ut tall fra alle skoler og rangerte de etter resultater. Elevorganisasjonen reagerte kraftig sammen med Utdanningsforbundet og fikk Kunnskapsdepartementet til å sette ned et utvalg som skal se på problemstillingene rundt publisering og offentliggjøring. Leder av Elevorganisasjonen er medlem av utvalget. Tilsyn med timetall Elevorganisasjonen tok for flere år tilbake initativ til et tilsyn med timetall i skolen. Tilsynet skjer i regi av Utdanningsidrektoratet, og har denne høsten skapt mye bråk og uro blant elever og lærere. Mye av kritikken har handlet om aktiviteter som kuttes fordi man ikke kan miste fagtimer. Vi har jobbet aktivit med problemstillingene som har kommet opp. Like vel er vi fortsatt av den oppfatning at tilsynet er så viktig fordi det på sikt skal sikre alle elever de timene og de lærerene man har rett på og trenger. Vi har i samarbeid med Utdanningsdirektoratet gjort det klart at det ikke er noen motsetning mellom ulike aktiviteter og timene man skal ha i fag. Bok i tide Ved skolestart høsten 2007 var det mange skolebøker som manglet og elever som ikke fikk bøkene sine før langt ut på høsten. Kunnskapsdepartementet iverksatte derfor prosjektet Bok i tide for at alt skulle være på plass i riktig tid i 2008.

32 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 32 Etter forespørsel fra Kunnskasministeren leverte sentralstyret en rapport til Kunnskapsdepartementet om hvordan Elevorganisasjonen opplevde skoleboksituasjonen ved skolestart. Denne rapporten ble utarbeidet på bakgrunn av intervjuer og stikkprøver over hele landet. Statsbudsjettet 2009 Arbeidet med Statsbudsjettet er noe av det viktigste politiske arbeidet Elevorganisasjonen gjør. Fordeling av penger er alltid et av de viktigste maktmidlene i et samfunn, og det gjelder spesielt i Norge hvor staten fordeler store midler i forhold til befolkningen sammenlignet med andre land. Sentralstyret har jobbet aktivit med påvirkning av Statsbudsjettet. Vi viser her til kommentarene som er skrevet om opprustning av skolebygg. Våren, sommeren og høsten 2008 har Elevorganisasjonen hatt møter med alle partier på Stortinget for å legge frem våre prioriteringer. Prioriteringene er også presentert i direkte samtale med Kunnskapsministeren, men også i andre fora hvor Regjeringen har vært til stede. I påvirkning av statsbudsjettet er det viktig å vite hvordan du skal påvirke når. Sentralstyret vurderte derfor ut fra situasjonen i sommer at skolebygg skulle være hovedprioriteten, selv om landsstyret vedtok tre prioriteringer høsten De to andre proriteringene var lovfestet rett til læreplass og innføring av klassedelingstall. Prioriteringene var satt i prioritert rekkefølge, hvor skolebygg kom først. Sentralstyret er spesielt fornøyd med arbeidet som er gjort med media i forbindelse med Statsbudsjettet. Vår prioritering om skolebygg ble godt profilert i alle de store mediekanalene og vi fikk også oppmerksomhet i forbindelse med fremleggelsen av budsjettet. Vi er også fornøyd med samarbeidet som ble inngått med ungdomspartiene til de tre Regjeringspartiene. Fag- og yrkesopplæringen Elevorganisasjonen har i år hatt et nytt og viktig fokus på fag- og yrkesopplæringen i Norge. Lærlingansvarlig har i samarbeid med leder hatt ansvar for dette arbeidet og sammen vært representert i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring som medlem og varamedlem. For første gang har Elevorganisasjonen vært representert i Utdanningsdirektoratet sine faglige råd. Vi har hatt en representant med observatørstatus i alle ni rådene, et for hvert av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Lærlingansvarlig har hatt ansvar for oppfølging av representantene i de faglige rådene. Landsstyret har utredet mye politikk på fag- og yrkesopplæring gjennom behandlingen av Karlsenutvalgets innstilling. Karlsenutvalget har gjennomgått hele fagopplæringen i Norge og foreslått endringer til den. Lærlingansvarlig har hatt ansvaret for saksbehandlingen av saken som har vært veldig omfattende og grundig behandlet i organisasjonen.

33 Side innkalling til Elevtinget 2009 Inntektene til Elevorganisasjonen Sentralstyret har drevet et aktivt påvirkningsarbeid for å øke tilskuddene til Elevorganisasjonen. Elevorganisasjonen er en stor organisasjon som vokser i medlemmer og aktivitet hvert eneste år og det har de siste årene vist seg et betydelig behov for økte midler. Det er veldig positivt at Elevorganisasjonen har fått mye større tildelinger i år enn tidligere som resultat av arbeidet. I Stortinget fikk vi en ekstra bevilgning på en halv million kroner som gjør det mulig for Elevorganisasjonen å opprettholde både drift og aktivitet. Elevorganisasjonen baserer seg nesten kun på frivillig arbeid, men har forstatt behov for midler til drift av en så stor organisasjon. Vi utnytter hver kroner flere ganger, og vi håper og tror at det er den innsatsen og det store arbeidet vi gjør som har vist at Elevorganisasjonen fortjener større tilskudd. Elevmedvirkningsundersøkelsen Elevorganisasjonen skal videreføre arbeidet med en undersøkelse som tar for seg elevdemokratiet i skolen. Arbeidsprogrammet Elevorganisasjonen mottok i 2007 én million kroner fra Kunnskapsdepartementet for å gjennomføre et forskningsprosjekt om elevmedvirkning på skoleplan. I tillegg skal det utarbeides et ressurshefte som er tilknyttet forskningsprosjektet. Rammene for prosjektet er til forskningsprosjektet og til produksjon av heftet. Elevorganisasjonen har ansvaret for hele prosjektet, men har fått en del retningslinjer av departementet. Sentralstyret lyste ut forskningsprosjektet til tre forskningsinstitusjoner før sommeren 2008 og besluttet å gå inn for at SINTEF skulle få prosjektet. De undersøker nå hvordan elevråd og elevdemokratiet fungerer i skolen og har gjennomført en stor undersøkelse blant elevrådsledere og rektorer i den videregående skolen og i ungdomsskolen. Forskningsrapporten er ventet å være ferdig i begynnelsen av april. Høringer og innspill Elevorganisasjonen skal svare og delta på høringer som er av betydning for organisasjonen. Arbeidsprogrammet Gjennom høringer og innspill til arbeid som pågår, påvirker Elevorganisasjonen hele tiden de beslutningene som gjøres. I denne perioden har Elevorganisasjonen deltatt på fire muntlige høringer per 4. februar i Stortinget: - Høring om formålsparagrafen i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen mandag 8. september. - Høring om stortingsmeldingen om språkopplæring i Kirke-, utdannings- og

34 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 34 forskningskomiteen tirsdag 23. september. - Høring om Statsbudsjettet for 2009 i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen torsdag 16. oktober. - Høring om Statsbudsjettet for 2009 i Kommunal- og forvaltningskomiteen torsdag 30. oktober. - Elevorganisasjonen har per 4. februar svart på følgende skritflige høringer i løpet av perioden: - Høring om endringer i ny forskrift om opptak til høyere utdanning fra Kunnskapsdepartementet om tilleggspoeng for språkfag ved opptak til høyere utdanning. - Høring om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven fra Kunnskapsdepartementet om sentralt elevregister i grunnopplæringen. - Høring om rådgivning inkludert nye forskrifter om rådgivning fra Utdanningsdirektoratet - Høring om forskrift om ferrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter i 2009 fra Kunnskapsdepartementet særlig om å ettergi studielån for fullført lærerutdanning innenfor visse områder. - Høring om forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret fra Kunnskapsdepartementet. - Høring om forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven fra Kunnskapsdepartementet diverse forslag - Høring om Karlsenutvalgets innstilling Fagopplæring for framtida fra Kunnskapsdepartementet om fag- og yrkesopplæringen i Norge. Vi har gitt innspill i forbindelse med stortingsmeldingene om lærerutdanningen, internasjonalisering og kompetansebehovene for framtiden. Det ble levert skritflige innspill til Stortinget i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for Det er ellers skrevet flere skriftlige innspill til saker og henvendelse om saker til Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Representasjon Samarbeid med andre aktører Sentralstyret har tatt initiativ og avholdt møter med samtlige politiske partier, deres ungdomsparter og andre interesseorganisasjoner. Vi har gjennomført kontaktmøter med de store arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, lærerorganisasjonene, Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og i tillegg møter på Stortinget. Sentralstyret erfarer at Elevorganisasjonen har bygget seg opp en økt grad av respekt hos de politiske samarbeidspartnerne. Elevorganisasjonen samarbeider tett med mange aktører innenfor utdanning i Norge. Vi har et spesielt tett samarbeid med Utdanningsforbundet, noe som har vært tydelig når det gjelder samarbeidet om undervisningsevaluering. Vi har ellers god kontakt med de andre lærerorganisasjonene og dessuten hatt et veldig godt forhold til studentorganisasjonene.

35 Side innkalling til Elevtinget 2009 Andre organisasjoner vi har tett kontakt med er KS, LO og NHO. Samarbeidet med Kunnskapsdepartemenetet og Utdanningsdirektoratet har vært sveldig bra i perioden. Vi har også nær kontakt med politisk ledelse i departementet, som er viktig for at Elevorganisasjonen skal få gjennomslag for sine saker. Sentralstyret har kontakt med alle partiene på Stortinget og de tilhørende ungdomspartiene. Vi har hatt felles interesser med alle partiene i ulike saker denne perioden. Grupper, utvalg og råd Elevorganisasjonen skal delta i styrer, styringsgrupper, referansegrupper og arbeidsgrupper som er relevante. Arbeidsprogrammet Elevorganisasjonen er medlem av mange forskjellige grupper, utvalg og råd blant annet i Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Målet med å bruke tid på representasjon i grupper er å komme med elevenes synspunkter og da få påvirke i ulike saker. Vi utnytter plassene våre så godt vi kan og Sentralstyret mener det er stor nytterverdi i å være representert i ulike fora. Høsten 2008 fikk Elevorganisasjonen oppnevne en representant til et offentlig utvalg som skal se på opplæring for minoritetsspråkelige i Norge. Leder representerer organisasjonen i utvalget og det er positivt at Elevorganisasjonen blir inkludert i disse store utvalgene. Sentralstyret vil også trekke frem utvalget som skal se på offentliggjøring av nasjonale prøver og skolemiljøalliansen. Foredrag og innlegg Elevorganisasjonen får mange henvendelser om å holde innlegg og foredrag på konferanser og seminarer. Dette er en viktig del av arbeidet med å profilere organisasjonen, men det er samtidig tidkrevende. Det er i stor grad leder og politisk nestleder som representerer organisasjonen i denne type sammenhenger. Vi har i år bidratt på alle de viktigste utdanningskonferansene i regi av ulike aktører innenfor skole-norge og har også holdt en del mindre foredrag og innlegg. Media Elevorganisasjonen skal være synlige i mediebildet. Sentralstyret skal initiere minst en sak i måneden. Arbeidsprogrammet Sentralstyret har profilert seg mye i media den siste perioden, både på TV, i papiravis og på internett. Det er leder som i stor grad representerer Elevorganisasjonen utad, eventuelt politisk nestleder. Sentralstyret følger en mediestrategi som er vedtatt av landsstyret, men ønsker å ha en gjennomgang av strategien i landsstyret i løpet av våren.

36 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 36 Vi har hatt mange store oppslag om forskjellige saker, blant annet skolebygg og nasjonale prøver. Et søk på ATEKST og SESAM viser at Elevorganisasjonen aldri har vært så profilert i verken papir- eller nettaviser med unntak av boikotten av Nasjonale prøver i Elevorganisasjonen kommenterer ofte mye saker som kommer opp, men har også den siste perioden laget mange egne saker. Det har ført til mange store oppslag i papiraviser og nettaviser i tillegg til nyhetssendinger på alle de forskjellige TV-kanalene. Vi har for eksempel vært gjest i Dagsrevyen på NrK to ganger i løpet av høsten. Inntrykket til Sentralstyret fra både elever og tillitsvalgte har er at det er viktig at Elevorganisasjonen profilere seg i media. Sentralstyret håper Elevorganisasjonen har vært en synelig del av mediebildet, spesielt fordi vi har hatt mange store oppslag.

37 8 r 9

38 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 38 Økonomisk orientering til Elevtinget Underteikna vil i denne rapporten orientere om forvaltninga av dei økonomiske midlane og hendingar knytt til dette. Økonomi er for mange matriser og tal som berre er her for formaliteten si skuld. Ei rein administrativ oppgåve og eit sideområde til organisasjonens verkelege formål og virke. I sanninga er økonomien fakta om organisasjonens prioriteringar. Økonomistyring er eit verkty, som ved målretta bruk hjelper oss til å nå dei måla vi set for organisasjonen. Elevorganisasjonen har hatt ei krevjande økonomisk fortid. For få år sidan var handlingsrom og stabilitet ord som ikkje høyrde økonomistyringa til. Men vi har over dei siste åra hatt ei god utvikling og retta på dette. Organisasjonen har gått frå å være nesten teknisk konkurs til å ha ein eigenkapital som ved årsoppgjer 2008 vil passere 1.5 million kroner. Dette har Elevorganisasjonen gjort gjennom ei aktiv bygging av eigenkapitalen og ved å legge gode rutinar for ein trygg og stabil økonomi. Elevorganisasjonens økonomi er under dagleg styring av generalsekretær og leiar. Med sentralstyret som ansvarleg organ. Generalsekretær og styre rapporterar jevnleg til Landsstyret. Elevtinget er høgste ansvarlege organ og godkjenne endeleg rekneskap og økonomisk ansvarsfritak. Elevorganisasjonens økonomi kjenneteiknast i dag ved god likviditet1, gode normer og rutinar for forvaltning av organisasjonens midlar. Underteikna har lagt stor flid i å inkludere dei ansvarlege organ Landsstyret og Sentralstyret i den økonomiske utviklinga og arbeidet. Økonomisk utval I førre periode vart det oppdaga manglar ved dei opparbeida rutinane. På landsstyremøte i juni vart det vedtatt å sette ned eit eksternt økonomiutval som skulle ta for seg økonomistyring i Elevorganisasjonen. Utvalet skulle drøfte og vurdere rutinane og komme med framlegg på betring av desse. Utvalet konkluderte blant anna med at Elevorganisasjonen hadde fire hovudutfordringar. Kompetanse, lite formell og strukturert overlapping og opplæring i økonomistyring både av sentralstyre og sentrale personar som leder og generalsekretær. Kommunikasjon, avhengig av personlig kjemi for å fungere. Mangel på kommunikasjon om viktige oppgåver og formidling mellom organ og personar. Ansvarskjensle, mangel på engasjement og ansvarskjensle frå ansvarlege organ og personar. Ein stor terskel for å reagere dersom noko er gale. Skriftliggjering, mangel på dokumentasjon og arkivering av orienteringar, vedtak, referat. 1 Betalingsevne, også pengar på konto

39 Side innkalling til Elevtinget 2009 Utvalet peika på at organisasjonskulturen i høve til økonomistyring måtte endrast vesentleg. Nye vedtak og retningslinjer vil ikkje endre situasjonen dersom dei ikkje blir tatt i hevd eller vektlagt. Utvalget kom med fire konkrete anbefalingar til endring: 1. Formalisere opplæring og overlapping av sentrale organ og personar. Utvikle og nedfelle rutinar for den økonomiske administrasjonen. 2. Skape eit økonomisk råd som kan bli eit kompetanseorgan for leiar og generalsekretær, og kan nyttast som uformelle støttespelarar. 3. Gå over til avvikande rekneskapsår slik at rekneskapet fylgjer kvart sentralstyret og generalsekretær frå 1. Juli til 30. Juni. Dette for å heve ansvarskjensla. 4. For å betre skriftleggjering og oppbevaring av dokumentasjon foreslår utvalet å tilsette ein organisasjonssekretær for å ta hand om enkle administrative oppgåver. Ved fleire av desse punkta er det allereie eit godt arbeid i gang for å sikre ei stadig betre økonomidrift. Underteikna vil aktivt jobbe for at samtlege punkt blir realiserbart så tidleg som mogleg. Opprydningsarbeid Reskontroen er en oversikt over alle som er skyldig Elevorganisasjonen pengar samt alle Elevorganisasjonen skylder pengar. Det som nokon er skyldig Elevorganisasjonen kallast for fordringar. Elevorganisasjonen hadde hausten 2007 ei unormal stor mengde fordringar, heile meir enn tilsvarande tidspunkt året før og meir enn året før der igjen. Fordringane vart ikkje innkravd i perioda noko som førte til at det var eit stort etterslep i dette arbeidet. Dette har ført til at Elevorganisasjonen har tapt noko meir midlar enn nødvendig. Underteikna har nytta inkassobyrå for å drive inn ein del av desse midlane. Fylkeslaga har gjennomgåande dei tre siste åra vert særs dårlege betalarar. Det siste året er fylkeslaga skuldig sentralt over kroner. Underteikna meinar det er betenkeleg at ingen fylkeslag i skrivande stund har betalt ned noko av gjelda deira. Drifts- og prosjektmidlar Elevorganisasjonen hadde ved ein feil ikkje søkt prosjektmidlar for Dette medførte at i det vedtekne budsjettet frå Elevtinget i 2008 var det nesten ein million prosjektinntekter som ikkje var framskaffa. Sentralstyret og Landsstyret reviderte budsjettet og nedskalerte dette med nesten kroner for å ta dette inn. Vi måtte legge ein dempar på fleire viktige satsingar som skulebesøk, seminar, profileringsmateriell samt kutte midlar sett av til tilsetting av sekretariat. I tillegg til den usikre situasjonen knytt til prosjektinntekter har det vore eit stort og tidkrevjande arbeid for å få rydda opp i kunde- og leverandørreskontroen.

40 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 40 Historisk oversikt driftstøtte Kr NEO/NGS 1997 Kr NEO/NGS 1999 Kr NEO/NGS/EO 2000 Kr EO 2001 Kr EO 2002 Kr EO 2003 Kr EO 2004 Kr EO 2005 Kr EO 2006 Kr EO 2007 Kr EO 2008 Kr EO 2009 Kr EO Auka inntekter Elevorganisasjonens politiske leiing har gjort eit solid handverk i å skaffe Elevorganisasjonen naudsynte inntekter igjennom drift- og prosjektmiddel. I tillegg til i prosjektmiddel for 2008 fekk vi allereie i desember tilsagn på i prosjektmiddel til Vi har på dette viset tatt oss inn igjen frå den usikre situasjonen vi var i og er no à jour. Eit problem vedrørande tilsegn på prosjektmidlar for 2008 var at når denne kom seint på hausten var det vanskeleg å få nytta desse midlane godt. I juni måtte ein gjennomføre kutt for å kompensere for usikre midlar. I desember kunne vi med stor glede konstatere at etter mange år med lite auking i driftstilskot har vi fått tildelt ekstra driftstøtte for Dette er midlar som vil komme svært godt med til blant anna økte faste kostnadar vedrørande kontorbytte. Kontorbyte Elevorganisasjonens eksisterande husleigekontrakt går ut og det har vore eit stort arbeid med å finne nye lokale. Det har vore eit krevjande arbeid for lokala må både være egna til bruken og i tillegg innafor dei økonomiske rammer som budsjettet setter. Elevorganisasjonen har i Møllergata 28 hatt ein særs gunstig leigeavtale økonomisk og tilsvarande lokalar ligg på 2-3 gonger over det vi betalar per i dag. Elevorganisasjonen har i prosessen vektlagt fortsatt samlokalisering med Operasjon Dagsverk og har funne lokalar for dei neste fem til ti åra. Underteikna er nøgd med prosessen og håpar at dei nye lokala vil være ein betre og meir tenleg arbeidsstad for kontoret. Frifond 2008 Elevorganisasjonen forvaltar frifondsmidler igjennom støtteordninga Frifond organisasjon fra LNU2. I 2008 gjekk Elevorganisasjonen omtrent tilbake på frifondsfordeling i høve til 2007 som var unaturleg høg grunna ei ekstrafordeling. Dei siste åra har organisasjonen hatt ei 2 Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjonar

41 Side innkalling til Elevtinget 2009 særs god auking i fondet utan at dette har skuldast nokon medlemsvekst. I 2008 fekk Elevorganisasjonen totalt kroner ,- frå frifond. Jamfør Elevtingets vedtak vart Frifond fordelt på følgjande måte: kroner til gjennomføring av nasjonale konferansar kroner til direkte utbetaling til Elevråd etter søknad kroner til dekking av administrasjonskostnader ved fondet (revisjon m.m.) Tildeling frifondsmidlar * * ekstra fordeling på over kroner Det er handsama over 210 søknader og i tillegg har det kommer fleire søknader for seint, etter at fondet var ferdig behandla. Totalt i 2008 har det blitt søkt om over 2.5 million kroner fra EO-Fondet. Dette er det høgste registrerte søkertalet Elevorganisasjonen har hatt på fondet. Underteikna gjer merksamd på at det er ei ekstrem skeivfordeling mellom fylka i bruk av fondet. Av totalt 18 fylker som søkte, representerer dei tre mest aktive fylka over 61% av den totale søkesummen. Det vart og etter Elevtingets ønske opna for at basisgrupper danna av lærlingar kunne søke om grunnstøtte til basisgruppearbeid. Dette har ikkje vore nytta sida ingen basisgrupper har vore stifta i perioda. EO-fondet har hatt ei svært effektiv handsaming denne perioda og har ikkje vore utbetalt og avslutta tidlegare sidan I førre periode hadde Elevorganisasjonen eit særs stort restbeløp som måtte tilbakebetalas LNU. I år har vi skjerpa rutiner og system og har for første gong på mange år utdelt heile tilsagnet frå LNU! Administrasjon og medlemsregister Elevorganisasjonen har inngått avtale om overgang til Hypersys eit nytt medlemssystem. Dette systemet vil involvere elevråd og andre medlemmar meir aktivt i organisasjonen igjennom tilgang og bruk av eit felles system for ulike tenester. Systemet vil i framtida kunne gjere administrative oppgåver som fakturering av medlemskontingent og fordeling av frifondsmidlar enklare og endå meir effektivt. Medlemsblad Elevorganisasjonen gikk i april 2008 inn i avtale med Platinum Media om utgiving av eit medlemsblad. Dette medlemsbladet skulle komme ut til alle skular 3 gonger i året. Denne avtalen har so langt ikkje latt seg gjennomføre etter plana. Underteikna vurderer til ei kvar tid neste steg i denne avtalen. Arbeids- og kontormiljø Det har blitt gjennomførd to rundar med medarbeidarsamtaler ein tidleg og mot midten av perioden. Målsetningar med desse har primært vore å kartlegge arbeidsmiljøet, trivsel og fagleg utbytte. Desse samtalane har blitt nytta til å finne betre løysingar med organisering, arbeid og førebygge konfliktar eller betre miljøet generelt.

42 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 42 Sentralstyret med Generalsekretær har og hatt fleire evalueringar av kontormiljøet fagleg og sosialt og funnet gode område så vel som utfordringar. Vi har vektlagt å skape eit opent miljø med låg terskel for å ta kontakt med leiinga om eventuelle ynske eller problemstillingar knytt til arbeidsmiljøet. I byrjinga av januar gjennomførde sentralstyret med generalsekretær ein fullstendig gjennomgang og evaluering av arbeid og prioriteringar, fagleg så vel som sosialt på halvårsevaluering i Barcelona. Under denne evalueringa sett kontoret nyte mål for den komande perioden med bakgrunn i lærdom og erfaringar so langt. Det er gledeleg å konstatere at det er alle teikn til at kontorets engasjement og målsetningar berre har auka, og vil gjere dei komande månadane til innhaldsrike månadar for kontoret. Fylkeslagas økonomi Elevtinget 2008 gav sterke signal om økt fokus på fylkeslagsøkonomi frå sentralt hald. Underteikna har lagt mykje flid i å etterfylgje dette store området. Elevorganisasjonen sine fylkeslag forvaltar alt frå mellom 20 til 200 tusen kroner kvar. Økonomistyringa er ulik i dei ulike fylkesstyra, men også mange av fylkesledda i organisasjonen bør ta ein grundig gjennomgang av struktur og rutine i rekneskap og økonomiarbeidet. Styring av dei økonomiske ressursane fylkeslaget forvaltar er vesentleg for å få ein god og slagkraftig organisasjon i heile landet. Underteikna har lagt stor flid i å få fylkeslaga på rett kjøl. Samtlege fylkeslag har fått fleire tilbod om kurs i økonomistyring. Totalt har det i løpet av perioda blitt avholdt 6 økonomikurs. Framleis er det nokre fylkeslag som ikkje har deltatt på skolering. Underteikna ynskjer å tilby desse tilrettelagde eller eigne skoleringar for å tilby nødvendig kunnskap og kompetanse. Landsstyret vedtok i desember eit mandat for ei halv sekretariatsstilling som har som delar av si stilling til å fylgje opp fylkeslagsøkonomien. Sekretariat Elevtinget sett mål om tilsetting av eit sekretariat. Denne prosessen har av overnevnte grunnar blitt utsett men er no i full gang. Det er nedsett eit tilsettingsutval som skal behandle søknadar og kome med instilling på tilsetting ovanfor sentralstyret. Sekretariatet skal hovudsakeleg arbeide administrativt med rutinearbeid samt drive oppfølging og støtte til fylkeslaga i det økonomiske arbeidet. Elevorganisasjonen har som organisasjon lita erfaring når det kjem til fast tilsette og underteikna har måtta brukt tid på å sette seg inn i fleire nye problemstillingar og saker for å førebu organisasjonen på denne endringa. Prosessen med tilsetting av denne stillinga er i skrivande stund i god gang og vi reknar med å ha tilsett ein person i løpet av mars. Avslutning Elevorganisasjonen har etter underteikna si meining nådd langt denne perioda. Dei økonomiske og administrative føresetnadar som ligg til grunn er svært gode for vidare satsing på

43 Side innkalling til Elevtinget 2009 medlemsretta aktivitet i kommande perioden. Oslo, Halvar Trøyel Nerbø Generalsekretær

44 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 44

45

46 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 46 Landsstyret 2008/2009 Leder i Norge: Håvard Vederhus Troms: Ida Helene Steensrud * har skiftet leder i løpet av perioden Nordland: Morten Bergheim Finnmark: Tom Gøran Gaup Møre og Romsdal: Heidrun Elisabeth Lode Nord-Trøndelag: Bjørn Erik Ness Sør-Trøndelag: Ragna Vorkinnslien Sogn og Fjordane: Martin Melander Oppland: Bjørn-Ola B. Lang * Hedmark: Pia Kristine Bekkeli Hordaland: Thomas Ornell Akershus: Thor-Arne Sandli Oslo: Aksel L. Wester Østfold: Charlotte Pollen Rogaland: Caroline Selnes * Vest-Agder: Margot B. Ødegård Aust-Agder: Lars Christoffer Vikerødegården Vestfold: Har ikke fylkesstyre Telemark: Aslak Wigdahl Begersen * Buskerud: Ruben Haugland *

47 Side innkalling til Elevtinget 2009 Kort om perioden Landsstyret har avholdt ni(9) 3 møter siden Elevtinget 2008, og behandlet rundt 150 saker. Vår beretning tar for seg en del av det viktigste Landsstyret har behandlet, og noen vurderinger av arbeidet vi har gjort. Årets periode har vært en viktig periode for Elevorganisasjonen, spesilt i forhold til utvikling av organisasjonen. Landsstyret har hatt en viktig rolle med tanke på utformingen og beslutningene i dette arbeidet, og vi syns resultetet av vårt arbeid har blitt bra. Viktigheten av et godt fungerende Landsstyret har vist seg i løpet av perioden. Vi mener vi, i samarbeid med Sentralsstyret, har kommet frem til gode beslutninger for framtidig arbeid i hele organisasjonen, både politisk og organisatorisk. Viktige saker som er tatt opp Oversendt fra Elevtinget 2008: Politiske prioriteringer for Elevorganisasjonen 2008/2009 Politiske saker: Studiekompetanse Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 Statsbudsjettet 2009 Språk bygger brorer Stortingsmelding nr. 23 Prioriteringer til Statsbudsjettet 2010 Politiske høringssaker: Høring om retten til rådgivning og kompetanse for rådgivere Høring om sentralt register for grunnopplæringen Høring om forskrift til opplæringsloven og privatskoleloven Organisatoriske saker: Kontaktperiode Regionale seminarer Ungdomsskoleutvalg 50-års markering av Elevorganisasjonen Tillitsvalgtprogrammet Suppleringsvalg til Sentralsstyret Suppleringsvalg til Valgkomiteen Budsjett mai, 28. juni, august, september, oktober, 22. november, desember, februar, 6-8. mars

48 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 48 Politikk Landsstyret har behandlet mange viktige politiske saker og fått et meget godt grunnlag fra Sentralsstyret i forkant av behandlingene. Selv om det har vært et år preget av store endringer i organisasjonen, har det ikke satt noen hinder for det politiske arbeidet. Landsstyret opplever at man har funnet en god balanse mellom det politisk og organisatorisk arbeidet. Samtidig som Elevorganisasjonen har jobbet mye med utviklingen av organisasjonen har det vært mye debatt om skole i Norge. Dette har vært en pådriver for et sterkt politisk arbeid og gjort det nødvendig for Landsstyret å ta stilling til mange ulike politiske saker. Politiske prioriteringer Denne saken ble oversendt fra Elevtinget. Landsstyret hadde en lang og god debatt, før vi vedtok tre politiske prioriteringer. Den første er at vi krever lovfestet rett til læreplass. Den andre går utpå at vi vil endre elevtallet per gruppe på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram til hendholdsvis 20 og 15 elever, for å sikre en reel tilpasset opplæring. Den tredje går ut på at vi krever at det kommer på plass en finansieringsordning som setter alle skoler i forskriftsmessig stand i løpet av en tiårsperiode, fordi mange skolebygg ikke oppfyller kravene i elevenes arbeidsmiljølov. Statsbudsjettet for 2009 og 2010 Elevorganisasjonen begynte i forrige periode et mer kontinuerlig arbeid med Statsbudsjettet. Landsstyret har derfor jobbet videre med prioriteringene som Landsstyret vedtok i forrige periode for Statsbudsjettet 2009, og har i tillegg behandlet prioriteringer for Statsbudsjettet for 2010 Landsstyret har blitt orientert om arbeidet Sentralsstyret har gjort i forbindelse med Statsbudsjettet for I forslaget til Statsbudsjett for 2008 valgte Regjeringen ikke å videreføre ordningen med rentefrie lån til opprustning av skolebygg i kommuner og fylker. I Statsbudsjettet for 2009, foreslo Regjeringen en ny slik ordning for skolebygg. Ordningen består av en utlånsramme på 15 milliarder kroner de neste åtte årene, med 2 milliarder i Forslaget ble vedtatt, og Landsstyret er veldig fornøyd med innsatsen Sentralsstyret har gjort rundt arbeidet med Statsbudsjettet for I tillegg valgte Landsstyret å prioritere flere læreplasser gjennom økt lærlingtilskudd, og tiltak for å øke antallet lærere per elev for å sikre en reel tilpasset opplærling. Studiekompetanse I 2003 la Kvalitetsutvalget fram sin innstilling for Utdannings- og forskningsdepartementet. Oppgaven til utvalget var å se på forberdringsområder innenfor innhold, kvalitet og organisering av grunnopplæringen i Norge. Kunnskapsløftet er bygget på en del av punktene i innstillingen til Kvalitetsutvalget, og Landsstyret har drøftet en del punkter rundt studiekompetanse etter endt videregående skole. Landsstyret mener det er viktig at lærlinger skal ha rett på et allmennfaglig tillegg i ett år etter avsluttet lærlingperiode, samt at alle elever som har gått treårig videregående skole eller tatt fag-/svennebrev skal ha muligheten til å ta høyere utdanning innen sitt fagfelt. Landsstyret

49 Side innkalling til Elevtinget 2009 fokuserte også på at elever ved yrkesfaglige linjer skal kunne velge å utvide læreplanene i almenne fag tilsvarende læreplanene ved studieforberedende linjer. Kvalitet i skolen Kunnskapsdepartementet sendte ut en stortingsmelding på våren 2008, om kvaltitet i skolen. Stortingsmeldingen handler om hva Regjeringen vil og skal gjøre for å forbedre skolen samt noen problemstillinger i skolen. Landsstyret har diskutert og fattet vedtak rundt hva vi mener er kvalitet i skolen. Landsstyret drøftet og vedtok hva som gjør at vi får motiverte elever som har lyst til å lære, hvordan vi får elever som er i stand til å møte samfunnet og arbeidslivet og hva som gir gode rammer for elevenes skolehverdag. Språk bygger broer Kunnskapsdepartementet sendte ut en storingsmelding på våren 2008, om språkopplæring i skolen. Stortingsmeldingen går inn på Regjeringens politikk på språkopplæringen i skolen, og planene dems framover for nettopp dette. Landsstyret støtter seg til prinsippene om at tilpasset opplæring i kombinasjon med mer spesifike læreplaner er veien å gå for å sikre et bedre innhold og en bedre kvalitet i undervisningen. Landsstyret ser på bruken av digitalt verktøy som en vesentlig brikke i det å få gjennomført en tilpasset opplæring i praksis. Det er viktig at språkopplæringen får tilpasse seg en ny språkhverdag, og at elevene blir forberedt på dagens bruk av språk. Landsstyret mener at språkfagene må gjøres interresante, slik at elever velger dette frivillig. Hva som skal vektlegges og hvordan man skal gjøre det, må elevne fastsette selv. Internasjonalt arbeid Landstyret har sett svært lite til organisasjonens internasjonale arbeid og synes dette er beklagelig. Andre saker Landsstyret har ellers utredet politikk på foreldresamarbeid i skolen, fremtidens kompetansebehov og prioriteringer til Stortingsvalget Politiske høringssaker Høring om retten til rådgivning og kompetanse for rådgivere Landsstyret mener at alle har krav på god rådgivning. For å oppnå dette er det en forutsetning at rådgivningstjenesten er delt i to en sosialpedagogisk rådgivning og en utdannings- og yrkesrådgivning. Videre forutsettes det at de har en god utdanning innenfor rådgivning og har tid nok til alle som trenger det. Andre politiske høringssaker Landsstyret har ellers behandlet og svart på to høringer. Den ene er høring om sentralt register for grunnopplæringen. Landsstyret stiller seg kritisk til en detaljert overvåking og lagring av sensitivt materiale. Den andre er en høring om endring til forskrift i opplæringsloven og privatskoleloven. Landsstyret støtter det helhetlige forslaget med noen merknader.

50 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 50 Organisasjon Perioden har vært preget at store organisatoriske saker. Det har vært fokus på å styrke kvaliteten i fylkeslagene og å oppnå målene som er fastsatt i arbeidprogrammet. Suppleringsvalg til sentralstyret Landsstyret har supplert med to nye sentralsstyremedlemmer. Det første suppleringsvalget var i mai, og det andre var i august. Suppleringsvalg til Valgkomiteen Landsstyret har supplert med ett nytt valgkomiteemedlem, i september. Kontaktperioder Landsstyret var aktivt med på å planlegge den første kontaktperioden, som ble avholdt i September. Landsstyret var ikke like aktivt med på å planlegge den andre kontaktperioden, men finner arbeidet som Sentralsstyret har gjort, tilfredsstillende. I kontaktperioden samarbeider fylkeslagene og Sentralstyre om å besøke skoler ute i fylkene. Målet for kontaktperioden var å få avholdt så mange uravstemninger som mulig. Kommunikasjonen og gjennomføringen av kontaktperioden i enkelte fylker, var til tider ikke tilfredsstillende, og Landsstyret vedtok derfor å avholde en kontaktperiode til på nyåret. Målet for den andre kontaktperioden var at de fylkene som enda ikke hadde hatt en ordentlig kontaktperiode, skulle få dette. Det har også vist seg å være problematisk for noen fylker å komme rundt på alle skolene, til dels grunnet liten entusiasmen fra elevene/elevrådene ved medlemsskolene. Men kontaktperiodene har vært et positivt og nødvendig tiltak for å lettere kunne nå ut til medlemsskolene, og dette synes vi er veldig positivt. Ungdomsskoleutvalg I arbeidprogrammet til Elevorganisasjonen står det at vi skal sette ned ungdomsskoleutvalg. Ungdomsskoleutvalget har blant annet ansvar for å koordinere Sentralsstyret sitt ungdomsskolearbeid, utrede politikk som særlig angår ungdomsskoler og utrede forslag til organisasjonens arbeid med ungdomsskoler. Ungdomsskoleutvalget skulle velges raskt etter første Landsstyremøte, som var i august. Landsstyret stiller seg svært kritiske til at utvalget ikke ble satt ned før i desember, og at det kun sitter én person fra Sentralsstyret der, når mandatet sier at det skal sitte to. Regionale seminarer Det har blitt avholdt regionale seminarer i alle regionene, som i fjor. Landsstyret er veldig fornøyd med gjennomføringen av seminarene, og også diskusjonen som ble tatt opp før gjennomføringen. Det ble vedtatt ett tema som skulle være en rød tråd gjennom alle de regionale seminarene, og det var 50års jubileumet til Elevorganisasjonen og Elevorganisasjonens historie. Det var mye kreative seminarer rundt om i landet, men noen steder var det desverre litt dårlig deltagelse. Det forhindret likevel ikke at det ble noen kjempegode seminarer, både for elevene som deltok og de tillitsvalgte i fylkesstyrene.

51 Side innkalling til Elevtinget års markering av Elevorganisasjonen Landsstyret har hatt flere runder med debatter i forskjellige former, rundt hvordan vi har lyst til å markere 50-års jubileumet. Forberedelse av Elevtinget Landsstyret vedtok mandatet, sammensetningen og valgte personer til de forberedende komitèene i forkant av Elevtinget. I tillegg har vi hatt innledende diskusjoner på alle de tre grunndokumentene. Vi håper at dette har ført til gode diskusjoner i samtlige organisasjonsledd, og til gode forslag til politisk måldokument, vedtekter og arbeidsprogram. Forberedende komitee for vedtekter, har mistet personen som representerte fylkesstyret, grunnet frafall fra sitt verv i Elevorganisasjonen. Landsstyret syns det er svært uheldig at fylkesstyret ikke har blitt representert under hele prosessen. Tilitsvalgtprogrammet Sentralstyret har i sammarbeid med Landsstyret lagt ned mye arbeid i utviklingen av tilittsvalgtprogrammet. Dette programmet har som formål å heve kompetansen hos de tilitsvalgte gjennom blant annet nye måter å holde skoleringer på. I tillegg til dette har programet en prevantiv virkning når det kommer til frafall i organisasjonen. Etter innspill fra Landsstyret, har det vært en intern høring i organisasjonen, på hvordan tillitsvalgtprogrammet skal være utformet. Landsstyret ser på dette som et godt tiltak for å videreutvikle organisasjonen. Økonomi Landsstyret har i år blitt orientert om Elevorganisasjonen sin økonomiske status på hvert Landsstyremøte i løpet av perioden, og det har vært et tydelig fokus fra Generalsekretær på en sterk og ryddig økonomi både sentralt og hos fylkesslagene. Landsstyret er veldig fornøyd med jobben årets Generalsekretær har gjort, både med opprydding i økonomien, og med årets økonomistyring. Budsjettet har vært oppe til behandling flere ganger og landstyret er fornøyd med behandlingen av dette. Andre saker Kontrakten for leie av lokaler til sentralsstyret går ut i Landsstyret ga sentralsstyret mandat til å etablere et nytt leieforhold for Elevorganisasjonens sentrale kontor for de neste 3-5 årene, med en ramme på ,-. Ellers har Landsstyret i samarbeid med Sentralsstyret, utviklet nye digitale medlemstilbud og et nytt skoleringssystem for de tillitsvalgte i Elevorganisasjonen. Vi har også fattet vedtak i saken om sekreteriat. Kommentarer Landsstyret har fungert bra i perioden. Likevel er det en del momenter som er viktige å kommentere for det videre arbeidet. Det har i perioden vært muligheter for å være uenig i behandlingen av saker, og det mener vi har hevet kvaliteten på vedtakene og arbeidet. Medlemmer av Landsstyret har også tatt initiativ til saker fra fylkene noe som er veldig positivt. Likevel har det i enkelte debatter vært få fra Landsstyret som har tatt ordet.

52 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 52 Landsstyret syns det er svært beklagelig at det i perioden har vært fire personer som har valgt å trekke seg fra sitt verv i Sentralsstyre. Det er også svært beklagelig at fire fylkesledere har trukket seg i løpet av perioden. Selv om grunnene har vært gode, har dette fått seriøse konsekvenser for hele organisasjonen. For det første, har en del tillitsvalgte rundt om i fylkeslagene følt at terskelen for å trekke seg fra sitt verv, ikke er veldig høy. Dette mener Landsstyret er veldig synd, og mener det er viktig at vi beholder våre tillitsvalgte slik at vi skal kunne fungere på en god måte. I tillegg har en del punkter i arbeidprogrammet ikke blitt fulgt opp tilfredsstillende nok, fordi det ikke har vært nok kapasitet på kontoret. Landsstyret mener det er meget uheldig at Sentralsstyret har vært så lite åpne rundt frafallene fra Sentralsstyret, og det har skapt mange heftige debatter i Landsstyret. Landsstyret vil også påpeke at det er svært uheldig at desisjonskomiteen ikke har vært krassere mot Sentralsstyret i forhold til oppfølgingen av arbeidsprogrammet. Landsstyret syns også det er veldig beklagelig at desisjonskomiteen genrelt sett har en negativ tone til Landsstyret, og legger store føringer på Landsstyret, spessielt i forhold til behandlinger av permisjonssøknader. For øvrig har samarbeidet mellom Landsstyret og Sentralstyret fungert tilfredstillende. Landsstyret har behandlet mange saker takket være et Sentralstyret som har vist en god innsats og sett viktigheten av et velfungerende Landsstyret. Vi opplever at Landsstyremøtene også har vært viktig for aktiviteten i fylkeslagene og samarbeidet i hele organisasjonen. Vi håper at det gode sosiale miljøet i Landsstyret og mellom Landsstyret og Sentralstyret forblir like bra også i fremtiden. For Landstyret, 3. februar 2009 Pia Kristine Bekkeli Hedmark Thomas Ornell Hordaland

53 Side innkalling til Elevtinget 2009

54 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 54 Forslag til Arbeidsprogram for 2009/2010 Her kommer forslaget til nytt arbeidprogram fra forberedende komite for arbeidsprogram. Det er et arbeidsprogram som er satt sammen etter mye innspill og gode diskusjoner.den forberedende komiteen har jobbet med forslaget i tre måneder. Dersom det er noen ting i arbeidsprogrammet som du syns bør endres, noe som bør legges til, eller eventuelt noe som bør fjernes, kan du sende inn forslag på dette i forkant av Elevtinget. Det gjør du ved å sende en mail til arbeidsprogram@elev.no, med hva du vil endre. Det er viktig at du viser til hvor i dokumentet du ønsker å gjøre endringer. Legg spesielt merke til forskjellen mellom skal, bør og kan i arbeidsprogrammet. Dersom du syns det er vanskelig å formulere endringen, kan du sende en mail med hva du vil endre, så kan vi hjelpe deg med formuleringen.

55 >o_bfap* moldo^j /--6 * /-.=fijcx^ ]ix ]fiy\i\[\e[\ bfd`k\ Cjctmpe_lgq_qhmlcl cp cl n_prgnmjgrgqi s_tfclege glrcpcqqcmpe_lgq_qhml dmp cjctcp me j»pjglecp sl+ bcp tgbcpce clbc mnnj»pgle me g slebmkqqimjcl

56 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 56 ELEVORGANISASJONENS HOVEDSATSNING FOR PERIODEN 2009/ 2010: En helhetlig organisasjon med en sterk identitet Organisasjonen må gjøres i stand til å håndtere en stadig voksende medlemsmasse og til å opprettholde den aktiviteten medlemsmassen forventer. Dette krever at alle tillitsvalgte får økt kompetanse på de områdene Elevorganisasjonen jobber med til daglig, at alle føler tilhørighet til organisasjonen og dets formål og at alle organisasjonsledd er selvdrevne med et målrettet fokus på de interessene som er fremmet av Elevtinget og Årsmøtene. Kvalitetssystemet for Elevorganisasjonen må implementeres og følges av alle organisasjonsedd for å oppnå målet om en sterk og aktiv organisasjon. Kvalitetssystemet skal ligge til grunn for nye og bedre skoleringsrutiner, kompetanseheving og rutiner for overlapping og kontinuitet. Dessuten skal det samle organisasjonen til en stor og helhetlig organisasjon med sterk identitet.

57 Side innkalling til Elevtinget Fylkeslag Fylkesstyrene i Elevorganisasjonen er de som har best forutsetninger for å nå ut til, og engasjere medlemsmassen. For at de skal være i stand til dette er det essensielt at sentralstyret prioriterer fylkeslagene i sitt arbeid. Elevorganisasjonen sitt sentralstyre skal: 1.1 tidlig i fylkesstyrenes periode avholde et seminar som skolerer fylkesstyrene i det å drive et fylkeslag, hvor økonomi, ledelse, arbeidsmetoder og tidsbruk skal legges særlig vekt på. Kontroll- og valgkomiteene skal også tilbys dette. Der det ses nødvendig av fylkesstyrene eller sentralstyret, skal det gjennomføres etterskoleringer. 1.2 halvveis i fylkesstyrenes periode avholde et seminar for alle fylkestillitsvalgte, hvor det skal fokuseres på fylkesstyrets måloppnåelse og videre utvikling. 1.3 implementere kvalitetssystemet til Elevorganisasjonen. Kvalitetssystemet skal videreutvikles kontinuerlig. 1.4 ha en god fylkeslagsoppfølging som er preget av hyppig kontakt med fylkesstyrene, samt utvikle nye og bedre rutiner. 1.5 opplyse fylkesstyrene om forskjellige økonomiske støtteordninger og bidra til å øke inntektene til fylkesstyrene. 1.6 sammen med generalsekretær sikre at fylkeslagene er kjent med gode økonomiske arbeidsverktøy, samt gi god skolering i et av disse verktøyene. 1.7 sikre at fylkesstyrene har god økonomisk kompetanse gjennom skoleringer og oppfølging. 1.8 sammen med generalsekretær legge til rette for at halvårsregnskap og endelige regnskap ferdigstilles i et samarbeid med fylkesstyrene. 1.9 avholde en sommerleir for alle tillitsvalgte i organisasjonen som legger vekt på fylkeslagsdrift. Elevorganisasjonen sitt sentralsyre bør: 1.10 bidra i planleggingen av fylkesstyrets politiske prioriteringer tidlig i fylkesstyrenes periode tilby alle fylkesstyrer hjelp til å gjennomføre en overlapping.

58 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side Elever og elevråd Elevene og elevrådene ved Elevorganisasjonens medlemsskoler er de øverste leddene i organisasjonens demokrati. For å sørge for at de demokratiske prosessene er gode er det viktig med bevisste og engasjerte elever og elevråd. Elevorganisasjonen skal: 2.1 sørge for at det avholdes uravstemninger på minst 100 av medlemsskolene. 2.2 sende ut informasjon til elevrådene, slik at de selv kan avholde uravstemninger på sin skole. Informasjonen skal være utfyllende og enkel å bruke. 2.3 avholde to nasjonale seminarer. 2.4 avholde minst ett regionalt seminar i hver region. De regionale seminarene skal være et samarbeid mellom sentralstyret og regionene. 2.5 i forkant av Elevtinget arrangere et elevtingsforberedende seminar som skal bidra til bedre kunnskap om organisasjonens struktur og demokratiske prosesser. 2.6 gjennomføre minst en kontaktperiode i et samarbeid mellom sentralstyret og fylkesstyrene. I kontaktperioden skal store deler av sentralstyret reise ut til fylkene. Kontaktperioden skal være med på å styrke forholdet mellom sentralstyret og fylkesstyrene. Formålet med kontaktperioden er å avholde så mange, gode skolebesøk som mulig. 2.7 markere Elevorganisasjonens 50-års-jubileum i Elevorganisasjonen bør: 2.8 i løpet av perioden besøke alle medlemsskolene. Dette skal være et samarbeid mellom sentralstyret og fylkesstyrene. Skolebesøket bør i stor grad ha som fokus å informere om hva Elevorganisasjonen er. 2.9 invitere skoler som ikke er medlem på seminar. Elevorganisasjonen kan: 2.10 utvikle et nytt medlemstilbud.

59 Side innkalling til Elevtinget Ungdomsskoler Elevorganisasjonen skal: 3.1 videreføre ordningen med et ungdomsskoleutvalg. Dette utvalget skal ha ansvar for å koordinere arbeidet med ungdomsskoler, særlig med tankte på politikk som angår ungdomsskolen. Mandat og sammensetning vedtas av Landsstyret. 3.2 få 100 nye ungdomsskoler som medlemmer. 3.3 utarbeide et nytt medlemstilbud tilpasset ungdomsskoler. 3.4 avholde et nasjonalt seminar for ungdomsskoleelever. 3.5 informere om muligheten til å bli medlem. Elevorganisasjonen bør: 3.6 invitere ungdomsskoler som ikke er medlem på seminar. 4.0 Lærlinger Lærlinger er en del av Elevorganisasjonen, på lik linje med elever på videregående og i ungdomsskolen. For å engasjere og bevisstgjøre lærlinger er det viktig med et økt fokus på å nå ut til lærlinger, både i og utenfor organisasjonen. Elevorganisasjonen skal: 4.1 sørge for at det er god kontakt mellom basisgruppene og Elevorganisasjonen. Det skal gis nødvendig skolering og informasjon til lærlingene om organisering av basisgrupper og basisgruppemøter. 4.2 konstituere lærlingansvarlige i sentralstyret og i fylkesstyrene. 4.3 sette ned et lærlingutvalg. Mandat og sammensetning vedtas av Landsstyret. 4.4 lage og sende ut en velkomstpakke til alle lærlingmedlemmer. 4.5 utarbeide et nytt medlemstilbud tilpasset lærlinger under videregående opplæring. 4.7 i løpet av perioden øke antall lærlingmedlemmer med invitere lærlinger som ikke er medlem, på seminar

60 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 60 Elevorganisasjonen bør: 4.9 heve kompetansen til de som har rettighetsansvar i organisasjonen på lærlingers rettigheter arrangere nasjonalt seminar for lærlinger arrangere regionale seminarer for lærlinger Elevorganisasjonen kan: 4.12 lage en fast kontaktrutine med opplæringskontor. 5.0 Politikk og påvirkning Elevorganisasjonen har en viktig oppgave i å ivareta elevenes interesser. For å ivareta elevenes interesser best mulig, er det viktig at Elevorganisasjonen deltar aktivt i det skolepolitiske samfunnet. Elevorganisasjonen skal: 5.1 svare og delta på høringer som er av betydning for organisasjonen. 5.2 delta i styrer, styringsgrupper, referansegrupper og arbeidsgrupper som er relevante. 5.3 være synlige i mediebildet. Sentralstyret skal initiere minst en sak i måneden. 5.4 videreføre og utvikle mediestrategien. 5.5 videreføre ordningen med et Internasjonalt Utvalg, samt sørge for kompetanseoverføring fra gammelt utvalg. Utvalget har ansvar for å koordinere organisasjonens internasjonale arbeid. Landsstyret fastsetter mandat og sammensetning. 5.6 delta aktivt i påvirkningsprosesser der internasjonale beslutninger får konsekvenser for det norske utdanningssystemet og være en pådriver for å bruke påvirkningskanalene i de internasjonale paraplyorganisasjonene. 5.7 innlede samarbeid med studentorganisasjoner i saker hvor dette er hensiktsmessig. 5.8 tidlig og kontinuerlig i perioden jobbe med påvirkning av statsbudsjettet. Med et særlig fokus på de politiske prioriteringene. 5.9 iverksette aksjoner eller kampanjer som aktiviserer elever og/eller lærlinger når

61 Side innkalling til Elevtinget 2009 Elevorganisasjonen bør: det er hensiktsmessig for å få gjennomslag i politiske saker avholde en kampanje på Elevorganisasjonens medlemsskoler som tar utgangspunkt i ett av Elevorganisasjonens politiske grunnprinsipper. Tema for kampanjen skal bestemmes av Landsstyret samarbeide og dele erfaringer med elevorganisasjoner i andre land. 6.0 Informasjon For å nå ut til flest mulig elever, elevråd og lærlinger er det viktig med god informasjon og god informasjonsflyt, slik at flest mulig har mulighet til å delta aktivt i Elevorganisasjonen. Elevorganisasjonen skal: 6.1 oppdatere minst to ganger i uken med aktuell skolepolitikk og/eller nyheter fra organisasjonen. 6.2 svare på rettighetsspørsmål på forum og mail fortløpende. 6.3 svare på rettighetsspørsmål på sms innen 24 timer. 6.4 sørge for god overlapping mellom det avtroppende og det påtroppende sentralstyret med generalsekretær. Avtroppende sentralstyre med generalsekretær skal levere fra seg en fyldig rapport om deres arbeid. 6.5 forbedre og omstrukturere slik at relevante dokumenter og informasjon blir enklere å finne fram til. 6.7 videreutvikle dokumentdatabasen på samt utvikle gode arkiveringsrutiner. 6.8 sørge for at alle fylkeslag har godt oppdaterte hjemmesider til enhver tid. Elevorganisasjonen bør: 6.9 profiliere Elevorganisasjonen kan: 6.10 gi ut et medlemsblad

62 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side Operasjon Dagsverk Operasjon Dagsverk(OD) er Norges største solidaritetskampanje, og er en del av Elevorganisasjonen. Operasjon Dagsverk skal: 7.1 arrangeres i oktober. Internasjonal Uke (IU) avholdes i forkant av OD-dagen. 7.2 legge til rette for en best mulig IU på deltagerskolene, samt tilstrebe at den enkelte skole i stor grad selv former innhodet i IU. 7.3 så fremt dette lar seg gjøre, møte med representanter fra skolekomiteer eller elevråd på alle skoler hvor dette er ønskelig. 7.4 Sørge for grundig evaluering av kampanjen på alle plan. 7.5 arrangere et seminar i etterkant av OD-dagen for regionalt tillitvalgte. På dette seminaret skal både den foregående kampanjen evalueres og nye planer legges for den videre utviklingen av OD. 7.6 ved leder sørge for grundig skolering av Hovedkomiteen(HK). Distriktskomiteene skal: 7.7 sørge for at skolekomiteene er godt skolerte. 7.8 få skoler i sitt distrikt til å melde seg på OD og gjennomføre IU. 7.9 legge til rette slik at gjennomføringen av IU i distriktet kan bli gjort på best mulig måte så langt det er mulig stille med foredragholdere fra Distriktskomiteen(DK), under IU, til skoler som ønsker dette. Distriktskomiteen bør: 7.11 gi Fylkesstyret innsyn i, og informasjon om, DKs arbeid og arbeidsmetoder, og tilrettelegge for samarbeid rundt både Fylkesstyrets og DKs arrangementer gi god overlapping til neste års distriktskomité, og sørge for at relevant erfaring blir værende i komiteen arrangere vårseminar og evalueringsseminar/møte for skolekomiteene i distriktet arrangere overlappingsseminar mellom den nye og den tidligere Distriktskomiteen.

63 Side innkalling til Elevtinget 2009 Hovedkomiteen skal: 7.15 sørge for at alle distriktskomiteene er god skolerte og at de blir grundig fulgt opp sørge for at resten av Sentralleddet, i tillegg til Landsstyret, er godt skolert om Hovedkomiteens oppgaver, arbeidsmåte, og om Operasjon Dagsverk som aksjon utarbeide materiellet til årets kampanje gi god overlapping til neste års hovedkomité, og sørge for at relevant erfaring blir værende i komiteen, blant annet ved hjelp av rapporter og overlappingsseminar. OD-styret skal: 7.19 opprettholde kontakten og utvide sitt samarbeid med ODs søsterorganisasjoner i andre land godkjenne; - tematisk ramme for kampanjen etter innstilling fra Hovedkomiteen. - prosjektsøknader etter innstilling fra ODs Råd. - samarbeidsavtaler med ODs samarbeidsorganisasjoner før de signeres. - langtidsplaner etter innstilling fra ODs Råd. - nye samarbeidspartnere for prosjekter. - endring av prosjekter ved OD-leder, utarbeide sluttrapport som skal foreligge på Elevtinget. Operasjon Dagsverk og Elevorganisasjonens tillitsvalgte skal: 7.22 ha god kontakt, og være representert i hverandres organer på alle plan. Operasjon Dagsverk og Elevorganisasjonens tillitsvalgte bør: 7.23 sette seg inn i hverandres arbeid, og arbeidsmetoder, og samarbeide der dette kan ha en positiv effekt for begge parter. 8.0 Tillitsvalgte og vervbeskrivelser Leder: Leder er ansvarlig for den daglige driften av organisasjonen. Leder representerer også organisasjonen utad og uttaler seg etter retningslinjer gitt av Elevtinget, Landsstyret og Sentralstyret. Leder har det overordnede ansvar for at styringsdokumenter og vedtak fattet av Elevtinget, Landsstyret og Sentralstyret, blir fulgt. Politisk nestleder: Politisk nestleder er leders stedfortreder. Politisk nestleder skal bidra til utvikling og synliggjøring av Elevorganisasjonens politikk i alle organisasjonsledd. Politisk nestleder er hovedansvarlig forplanlegging og

64 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 64 gjennomføring av det politiske arbeidet. Organisatorisk nestleder: Organisatorisk nestleder er hovedansvarlig for det organisatoriske arbeidet i organisasjonen. Det er organisatorisk nestleder sitt ansvar at arbeidsprogrammet blir gjennomført. Generalsekretær: Generalsekretær er hovedansvarlig for organisasjonens økonomiske og administrative arbeid, og for driften av organisasjonens sentrale kontor. Generalsekretær har personalansvar for alle på kontoret. Sentralstyret: Sentralstyret er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av det organisatoriske og politiske arbeid i organisasjonen, samt oppfølging av fylkesstyrene. Leder av Operasjon Dagsverk: Leder av Operasjon Dagsverk har hovedansvaret for planlegging, gjennomføring og evaluering av Operasjon Dagsverk. Operasjon Dagsverks styre: Operasjon Dagsverks styre står ansvarlig for all aktivitet tilknyttet Operasjon Dagsverk. Dette innebærer blant annet økonomisk og juridisk ansvar, samt arbeidsgiveransvar for de ansatte. Operasjon Dagsverks styre setter ned Hovedkomiteen for Operasjon Dagsverk og Operasjon Dagsverks råd. Desisjonskomiteen: Desisjonskomiteens mandat finnes i vedtektene. Desisjonskomiteen skal ha den kontakt med fylkeslagene og sentralleddet som er nødvendig for å oppfylle vedtektenes mandat til komiteen når det gjelder kontroll og oppfølging av organisasjonen. Desisjonskomiteen skal avgi beretning og være representert på Elevtinget og alle landsstyremøter. Valgkomiteen: Valgkomiteen skal innstille overfor Elevtinget på sentrale verv hjemlet i vedtektene. Valgkomiteen skal være representert på alle sentrale arrangementer i regi av Elevorganisasjonen. Valgkomiteen skal delta på minst ett arrangement i hvert fylkeslag. Valgkomiteen skal avgi beretning på de to siste landsstyremøtene før Elevtinget.

65 Side innkalling til Elevtinget 2009

66 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 66 Forslag til Politisk måldokument for 2009/2010 Her kommer forslaget til nytt Politisk måldokument fra forberedende komité for politikk. I det nye forslaget er det kun gjort redaksjonelle endringer i dokumentet, altså en opprydning og omstrukturering av enkelte deler. Det er ikke gjort endringer som endrer meningen i noen deler av dokumentet. Elevtinget vil vedta hvilket dokument som skal legges til grunn av det nye forslaget og det gjeldende dokumentet. Det gjeldende dokumentet kan leses under nedlastning på Fordi Elevtinget skal vedta hvilket dokument som skal legges til grunn kan det ikke lages ferdige endringsforslag til Politisk måldokument enda. Endringsforslagene må skrives til det dokumentet som legges til grunn. Vi ønsker likevel at så mange som mulig leverer forslag til hvilken politikk de ønsker å endre. Det kan hjelpe den forberedende komiteen til å lage gode forslag for og mot. Endelige endringsforslag leveres på Elevtinget.

67

68 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 68 Innhold Innledning: Verdens beste skole A Lik rett til opplæring Rammer i opplæringen A.1.1 Offentlig oppgave A.1.2 Inntaksordning Privatskoler A.2.1 Pedagogisk alternativ A.2.2 Godkjenning av skoler A.2.3 Tilsynsordning Fleksibel skolegang A.3.1 Privatistordning A.3.2 Utveksling Fagopplæring A.4.1 Lovfestet rett til fagopplæring Gratis skole A.5.1 Stipend A.5.2 Økonomiske vilkår for lærlinger A.5.3 Elev- og lærlingrabatt på offentlige transportmidler A.5.4 Transportkostnader A.5.5 Læremidler og utstyr En skole for alle A.6.1 Målformer A.6.2 Språklig likebehandling A.6.3 Rangering av skoler A.6.4 Allmenn rett til videregående opplæring Internasjonalt A.7.1 Prinsipper for utdanningen A.7.2 Global ressursfordeling A.7.3 Internasjonale avtaler B En opplæring på elevenes premisser Offentlig opplæring B.1.1 Fylkeskommunen og kommunen B.1.2 Overføringer til fylkeskommunene og kommunene B1.3 Overføringer til offentlige skoler B.1.4 Formell rett til representasjon B1.5 Styringsgrupper for skoleutvikling B.1.6 Ombud for elever og lærlinger B1.7 Nasjonalt ombud for elever og lærlinger B1.8 Rett til medbestemmelse B.1.9 Miljøvennlig utstyr B.1.10 Kontinuitet gjennom skoleåret Skoledagen B.2.1 Oppbygging av skoledagen B.2.2 Internett som kommunikasjonsverktøy... 81

69 Side innkalling til Elevtinget 2009 B.2.3. Leksehjelp Tilpasset opplæring B.3.1 Læringsutbytte B3.2. Frihet i valg av kilder og læringsmetoder B.3.3 Gjennomgående fokus på læreplanmål B.3.4 Selvstendig studiearbeid B.3.5 Studieplaner Faglig innhold B.3.5 Fagvalg B.4.2 Globalt perspektiv B.4.3 Miljømessig perspektiv B.4.4 Integrering av samisk kultur og historie B.4.5 Praktiske og estetiske fag B.4.6 Realfag i skolen B.4.7 Sidemål B.4.8 Filosofiske dialoger i klasserommet B.4.9 Religion, livssyn og etikk Vurdering B.5.1 Formålet med vurderingen B.5.2 Karakterer i orden og atferd B.5.3 Alternative eksternvurderingsformer B.5.4 Heldagsprøveperioden B.5.5 Mappevurdering et nytt vurderingssystem B.5.6 Nasjonale kartleggingsprøver og offentliggjøring av resultater B.5.7 Internasjonale komparative undersøkelser B.5.8 Varsling Elevens rolle i skolen B.6.1 Skoledemokrati B.6.2 Elevens medbestemmelse B.6.3 Verdien av elevengasjement B.6.4 Klasseråd B.6.5 Elevtillitsvalgte B.6.6 Elevrådet B.6.7 Skoleutvalg Lærerens rolle i skolen B.7.1 Undervisningsevaluering B.7.2 Lærerutdannelse B.7.3 Pedagogisk utviklingsarbeid B.7.4 Lærernes arbeidstid B.7.5 Lærerlønn B.7.6 Etterutdanning Fagopplæring B.8.1 Fagopplæring B.8.2 Yrkesopplæringsnemndene B.8.3 Fleksible overgangsordninger B.8.4 Lærlingenes medbestemmelse B.8.5 Instruktører... 88

70 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 70 B.8.6 Kroppsøving C Et godt lærings- og arbeidsmiljø i skolen Verdier i skolen C.1.1 Konkurranse som motivasjonsfaktor C.1.2 Motivasjon C.1.3 Likeverd C.1.4 Ingen overvåking og testing av elevene C.1.5 Livssynsnøytral formålsparagraf C.1.6 Kritisk tenkning Fysisk arbeidsmiljø C.2.1 Arbeidsmiljøloven C.2.2 Skolens størrelse og beliggenhet C.2.3 Røyking på skolen Skolebygningen C.3.1 Universell utforming C.3.2 Skolebygningen Elevenes medbestemmelse C.4.1 Skolemiljørepresentanter C.4.2 Skolemiljøutvalget C.4.3 Skoleutvalget C 4.4 Planleggingsdag Læringsmiljø C.5.1 Fysiske arbeidsforhold C.5.2 Klassedelingstall C.5.3 Skolebibliotek C.5.4 IKT-utstyr C.5.5 Reklame i skolen C.5.6 Økte ressurser C.5.7 Underveisvurdering og skriftlig tilbakemelding C.5.8 Opplæringsløpet Lærerutdanningen C.6.1 Opptakskrav til lærerutdanningen C.6.2 Yrkesfaglærere må ha relevant yrkeserfaring C.6.3 Etterutdanning C.6.4 Tilgjengelige lærere C.6.5 Allmennlærerutdanningen C.6.6 Læreroppsigelser C.6.7 Kvaliteten på undervisningen C.6.8 Skoleledere Elevenes trivsel C.7.1 Skolehelsetjeneste C.7.2 Handlingsplan for et bedre psykososialt skolemiljø C.7.3 Velferdstiltak C.7.4 Rådgivningstjenesten C.7.5 Regionale og nasjonale rådgivingssentre C.7.6 Kartlegging... 96

71 Side innkalling til Elevtinget 2009 Innledning: Verdens beste skole Politisk måldokument blir til på Elevtinget, Elevorganisasjonens landsmøte. Her møtes elevrådsledere fra hele landet for å representere sin skole i en debatt om skolepolitikk på elevenes premisser. Dokumentet gir uttrykk for Elevorganisasjonens syn på utdanningspolitikk og er i sin helhet utformet av elever. Meningene det gir uttrykk for har blitt til blant elever på Elevorganisasjonens medlemskoler. Verdens beste skole skapes ved at alle aktører i Skole-Norge samarbeider. Ingen form for forskning eller utdanning kan gjøre none i stand til å forstå elevenes skolehverdag bedre enn de forstår den selv. Det er elevene som lærer eller ikke lærer, trives eller ikke trives i klasserommet, elevene som gleder eller gruer seg til friminuttene, elevene som er motiverte eller demotiverte for å gå på skolen om morgenen og som ser årsakene til dette i hvert enkelt tilfelle. Elevorganisasjonens tre grunnprinsipper er at skolen er for alle, å elevenes premisser og å ha et godt lærling- og arbeidsmiljø. En skole for alle innebærer at alle har rett på videregående opplæring. Denne retten må være slik at det er reell mulighet for alle elever å delta i opplæringen på lik fot. Sosial bakgrunn og økonomiske forutsetninger må ikke stå i veien for elevenes mulighet til å delta i skolen, eller for å ta de valgene som er riktige for hver enkelt elev. En skole på elevenes premisser innebærer at elevene skal være en likeverdig part i alle deler av opplæringen. Elevene må også få ta del i skoledemokratiet, og i avgjørelser som angår dem. Elevene sitter med unik kompetanse på det å være bruker av den videregående skolen. For å skape en så god skole som mulig er det svært viktig å ta høyde for dette. Et godt fysisk og psykisk lærings- og arbeidsmiljø innebærer at alle forhold ved skolen bedrer og styrker læring, helse og trivsel i den videregående skolen. Ingen elever skal føle seg utenfor fellesskapet, verken i klasserommet eller i friminuttene. De fysiske forholdene ved skolene må være helsefremmende. Ingen elever skal bli syke av å gå på skolen. Skolebyggene må legge til rette for varierte arbeidsmetoder. I et godt læringsmiljø har både administrasjon og pedagogisk personale en aktiv holdning til pedagogikk, og tar elevene med i utvikling av arbeids- og læringsmetoder. Elevorganisasjonen ønsker å få gjennomslag for elevenes meninger både på nasjonalt og på internasjonalt plan. Arbeidet for å realisere dette gjøres av elever i elevråd, i fylkeslag og i sentralleddet. Dette er politikk av, med og for elever.

72 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 72 A Lik rett til opplæring En skole for alle Lik rett til utdanning er en grunnleggende verdi i det norske utdanningssystemet, og alle elever skal få muligheten til en videregående utdanning dersom de ønsker det. Fellesskolen som skal tilby denne utdanningen står sterkt i Norge. Dersom elevene skal få muligheten til å nå de målene de ønsker, er det viktig at opplæringen legger til rette for det. Å tilby en opplæring som sikrer at alle elevene kan nå samme mål er utfordrende. Elevenes sosiale og økonomiske bakgrunn legger grunnlaget for elevens behov i opplæringen. At noen elever har en svak økonomisk bakgrunn eller foreldre med en lite praktisk utdannelse bør ikke gi utslag på elevenes mulighet til å nå de samme målene som andre. Noen elever kommer fra hjem med mange bøker i bokhyllen. Andre kommer fra hjem der man i tidlig alder lærer å gjøre praktisk arbeid. Noen elever har foresatte som har god tid til å engasjere seg i og hjelpe til med skolearbeidet. Andre har foresatte som ikke har tid eller kompetanse til å hjelpe elevene i deres utdanning. For at alle skal kunne nå målene i læreplanene er det avgjørende at slike faktorer ikke kommer i veien for elevenes mulighet til å velge det opplæringsløpet som passer dem best, eller elevenes mulighet til å yte i arbeidet med skolefag. Foreldrenes bakgrunn bør ikke få være styrende for elevenes utdanningsvalg, og forhold utenfor skolen bør ikke påvirke enkeltelevens mulighet til yte på skolen. For å nå dette målet må alle deler av skolesystemet ha realiseringen av lik rett til utdanning som et perspektiv i sitt arbeide. Økonomi bør ikke stå i veien for elevenes mulighet til å velge utdanningsløp. For at alle skal stille likt i opplæringssystemet må det være elevenes ønsker og behov som bestemmer valg av opplæringsinstitusjon og utdanningsprogram, ikke hvor mye penger man kan betale. For å sikre en gratis skole for alle er det nødvendig at stortinget og skoleeier prioriterer skolen i sine budsjetter.

73 Side innkalling til Elevtinget Rammer i opplæringen A.1.1 Offentlig oppgave Skolen er en offentlig oppgave. Det offentlige kan best ivareta lik rett til utdanning, og muligheten for at alle elever får den utdanningen de ønsker. A.1.2 Inntaksordning Elevenes ønske om studieretning, fag og skole må ligge som det overordnede og viktigste prinsippet for inntaksordning. Lokal tilpasning er viktig, derfor skal fylkeskommunen i nært samarbeid med elevene å avgjøre hvilken inntaksordning som skal gjelde i hvert fylke. Det må utvises skjønn ved tildeling av elevplasser. Dette gjelder spesielt ved ønske om bestemte fordypninger, og i situasjoner der elever kan bli tvunget til å flytte fra hjemmet og nærskolen grunnet fagvalg. 2 Privatskoler A.2.1 Pedagogisk alternativ Ikke alle elever opplever den offentlige skolen som den best egnede opplæringsinstutisjonen. Det er derfor viktig med skoler som representerer et gjennomgående pedagogisk alternativ til den offentlige skolen, og som har en supplerende funksjon. Det er viktig å skille mellom private skoler som er representerer et gjennomgående pedagogisk alternativ og privatskoler som kun har til formål å utkonkurrere den offentlige skolen. A.2.2 Godkjenning av skoler Når søknader om opprettelse av privatskoler skal behandles av direktoratet, må fylkeskommunene ha vetorett da de kjenner sitt fylkes utdanningssituasjon best. A.2.3 Tilsynsordning Alle elever må sikres sine rettigheter i opplæringen. Det må være en tilsynsordning som kontrollerer at private skoler drives i tråd med lovverket og til elevenes beste. 3 Fleksibel skolegang A.3.1 Privatistordning

74 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 74 En fleksibel opplæring sikrer en best mulig opplæring for flest mulig. Det er derfor viktig at privatistordningen blir gratis, slik at flere kan benytte seg av denne. Muligheten skal åpnes for at privatister kan møte opp på skolen i perioden før eksamen der en lærer kan hjelpe dem med deler av pensum og læreplanmål de ikke forstår. A.3.2 Utveksling For elever som velger å ta et utdanningsår i utlandet bør det bli gitt mer informasjon om hvilke fag de bør ta for å komme lettere inn i det norske skolesystemet igjen, om de trenger kurs for å ta utdanningsåret og hvilke eksamener de må ta. Det bør bli laget en karaktertabell som lettere oversetter norske karakterer til utenlandske og omvendt. Alle elever ved yrkesfaglige linjer skal informeres om muligheten for å ta deler av opplæringen i bedrift i utlandet. Det skal legges til rette for at flest lærlinger kan benytte seg av tilbudet. Tilbudet skal fullfinansieres av sektorprogrammet Leonardo da Vinci. Elever skal ha rett til medvirkning på utdanningsystemet, blant annet gjennom nasjonale og internasjonale elevorganisasjoner. Myndighetene skal legge til rette for utveksling på tvers av landegrensene. Dette bidrar til å sette utdanningen i et internasjonalt perspektiv. Elever som er tillitsvalgte i en elevorganisasjon skal ha mulighet til å delta på undervisning på tvers av fylkesgrenser og landegrenser så langt det lar seg gjøre. 4 Fagopplæring A.4.1 Lovfestet rett til fagopplæring Alle elever som ønsker det skal få tilbud om opplæring i bedrift. Det må lovfestes at elever skal få læreplass rett etter endt skolegang. Siden praksis er en uerstattelig del av fagopplæringen, bør ingen del av dette erstattes med opplæring i skole. 5 Gratis skole A.5.1 Stipend Elever og lærlinger skal ikke være avhengige av tilleggsjobber eller foreldrenes økonomi for å ta videregående utdanning. Alle elever og lærlinger skal motta et stipend som fullt ut dekker utgifter til bøker, utstyr, materiell og skyss til og fra opplæringsstedet. Det er spesielt viktig at barn i fosterhjem sikres denne retten. Også for sosiale aktiviteter som inngår i skolehverdagen, bør det finnes gode anonyme stipendordninger. Elever som må bo borte i forbindelse med videregående utdanning, skal i tillegg få et stipend som fullt ut dekker bolig og livsopphold, samt et reisestipend som dekker minst to hjemreiser.

75 Side innkalling til Elevtinget 2009 Reisestipendets beløp bestemmes på bakgrunn av avstanden fra hjemplass til ny bopel anskaffet i forbindelse med skole/lærlingarbeid. All studiestøtte må justeres i tråd med prisstigningen i samfunnet. Utstyrestipendet må økes. Dette er viktig på linjer som bygg- og anleggsteknikk og industriell produksjon, naturbruk, helse- og sosialfag, musikk, dans og drama og medier og kommunikasjon. Dette er linjer som ikke er i dagens utstyrsordning. A.5.2 Økonomiske vilkår for lærlinger Lærlingers utdanning må fullfinansieres på lik linje med utdanning i skole. Dersom lærlingers lønn ikke strekker til, skal det gis stipend slik at utgifter til utdanning og livsopphold blir dekket. Jobb samtidig med utdanningen skal ikke føre til lavere studiestøtte. Det er uakseptabelt at lærlinger skal betale skatt mens de fremdeles holder på med utdanningen. Lærlinger skal videre ha samme rabatter ved bruk av kollektive transporttilbud som andre elever eller studenter under opplæring. A.5.3 Elev- og lærlingrabatt på offentlige transportmidler Elever og lærlinger skal få 75 % rabatt for alle reiser med offentlige transportmidler. Dette skal også gjelde private aktører som kjører i det offentliges stedfortred. Distanse skal ikke ha noen betydning for rabatten. Rabatten skal gjelde fra skolestart til skolestart. Gyldig studiebevis er grunnlag nok for å få rabatten. A.5.4 Transportkostnader I dag får elever som bor utenfor en sone på 6 kilometer dekket transportkostnader til og fra skolen. Fylker kan i dag få dispensasjon fra denne regelen. Dispensasjonen skal fjernes og sonen bør minskes. Elever har krav på tilstrekkelig med kollektive transportmidler, slik at de kan transporteres til og fra skolen på en naturlig og trygg måte. Elever som veksler mellom separerte foresattes husstander skal ha det samme tilbudet fra begge husstander. A.5.5 Læremidler og utstyr Den norske skolen skal være gratis. For å sikre at alle elever skal ha lik mulighet til en videregående opplæring, kan det ikke være egenbetalinger for elevene. Dette inkluderer også privatistordningen.alle kostnader til læremidler skal dekkes gjennom et eget rammetilskudd til fylkeskommunen. På denne måten vil elevenes utgifter bli redusert, samtidig som store kostnader ved enkelte utdanningsprogram ikke vil stoppe elevene fra å velge ønsket utdanningsprogram. Læremidler skal foreligge i alle fag til skolestart. Får man ikke læremidler i tide, og dette går utover undervisningen, skal man kunne klage på karakterer i gjeldende fag. Verdikort er den beste løsningen for å få gratis læremidler og utstyr.

76 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 76 6 En skole for alle A.6.1 Målformer Alle lærebøker skal foreligge på begge målformene, og samisk, til samme tid og pris. Språkdelte bøker er uheldig. Alle elever skal fritt kunne velge sitt hovedmål. Skolens økonomi skal ikke stå i veien for at elvene får lærebøker på valgt hovedmål. A.6.2 Språklig likebehandling Elever med minoritetsbakgrunn skal sikres tilrettelagt språkopplæring slik at språket ikke blir et hinder for å benytte utdanningstilbudet. Dette vil hjelpe minoritetsspråklige til å integrere seg i samfunnet. Elever med minoritetsbakgrunn må sikres rett til fullverdig opplæring i sitt morsmål om de ønsker det. A.6.3 Rangering av skoler Offentlig rangering av skoler forsterker forskjeller og vil kunne føre til en negativ utvikling. Det skal ikke lages systemer som muliggjør og legger til rette for rangering av skoler. A.6.4 Allmenn rett til videregående opplæring Retten til videregående opplæring skal gjøres allmenn og ubegrenset. Alle må få muligheten til å kunne ta videregående opplæring. Retten skal være uavhengig av hvor gammel man er og hvor mange år man velger å bruke. Utvidet rett til videregående opplæring gir alle mulighet til å fullføre selv om man velger feil. Det gir også mulighet til å utdanne seg brutt og tverrfaglig. 7 Internasjonalt A.7.1 Prinsipper for utdanningen En mangfoldig og god utdanning er en forutsetning for en mer rettferdig verden. Alle verdens innbyggere må sikres lik rett til utdanning for å sikre fred, frihet og samarbeid over landegrensene. Norge er forpliktet til å arbeide for å nå FNs tusenårsmål om utdanning for alle og likestilling mellom gutter og jenter i videregående utdanning. Norge må gå foran som et internasjonalt forbilde og øke bistanden til utdanning. Norge må arbeide for nye globale mål for utdanning, med lik rett til videregående opplæring for alle som en forsterkning til FNs menneskerettserklæring. A.7.2 Global ressursfordeling Land i den ressurssterke delen av verden har hatt bedre muligheter til å etablere et omfattende utdanningstilbud tilgjengelig for alle. De ressurssterke landene har derfor et felles ansvar for å bidra til bedre utdanningstilbud i ressurssvake land.

77 Side innkalling til Elevtinget 2009 A.7.3 Internasjonale avtaler Internasjonale avtaler som definerer utdanning som en markedsstyrt tjeneste, skal ikke forekomme. Internasjonale utdanningsrelatert samarbeid mellom myndigheter og organisasjoner er positivt. Internasjonale handelsavtaler som skal regulere nasjonal skolepolitikk er svært uheldig. Alle avgjørelser som angår utdanning skal foretas i åpne, demokratiske fore og i tråd med ordinære demokratiske prinsipper.

78 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 78 B En opplæring på elevenes premisser Videregående skole er en viktig del av norsk ungdoms liv. De årene man går på videregående er kritisk for utvikling av identitet og personlighet. De fleste som går på videregående er i en alder da de holder på å ta steget fra ungdom til voksen. Man lærer mye om seg selv, og legger viktig grunnlag for deltakelse i demokrati, samfunnsliv, arbeidsliv og høyere utdanning. Den videregående opplæringen er viktig i denne prosessen, og betyr mye for utviklingen av hver enkelts liv. Derfor må opplæringen skje på elevenes premisser. Elevenes meninger, tanker og behov må være styrende for alle sider ved skolehverdagen. Det er elevenes liv det handler om. Det spesielle livsstadiet man er på når man går på videregående gjør det viktig å ta utgangspunkt i elevenes premisser også fordi dette har pedagogisk gevinst. Den pedagogiske modellen i norsk videregående opplæring skal gi elevene mer ansvar i opplæringen enn i ungdomsskolen. Samtidig er lærere og veiledere langt sterkere til stede enn i høyere utdanning. På dette mellomstadiet er det viktig at det blir rom for hver enkelt elevs forskjellige måter å lære på. Hvis man dyrker elevenes ulike styrker i et læringsmiljø som tar utgangspunkt i deres virkelighet, blir opplæringen mer motiverende og av høyere kvalitet enn ellers. For at det skal være rom for aktiv elevdeltakelse i skoledemokratiet og i klasserommet, må elevene gis verktøyene til dette. Det er avgjørende at man før informasjon om hvilke demokratiske instanser man kan delta i, at elevråd og andre elevstyrte organer blir behandlet som en likeverdig part på hver enkelt institusjon og i hvert fylke. Elevene må gis kunnskap om ulike læringsstrategier og hvordan de selv lærer best. Lærere og elever må sammen planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen. Fordi elevene er brukergruppen i videregående skole sitter disse med unik kunnskap om hvordan både skolesystemet som helhet, og opplæringen i hvert enkelt fag kan bli bedre.

79 Side innkalling til Elevtinget Offentlig opplæring B.1.1 Fylkeskommunen og kommunen Fylkeskommunene og kommunene er best egent til å ivareta videregående opplæring. Dette sikrer lokal forankring og nærhet mellom elever og skoleeiere. Fylkeskommunen må også stimulere offentlig og private virksomheter til å ta inn lærlinger. Det skal ikke være kostnader for en bedrift til andre instanser for å ha lærlinger i sin bedrift. B.1.2 Overføringer til fylkeskommunene og kommunene Fylkeskommunene og kommunene må sikres tilstrekkelig statlig tilskudd til å drive en god skole. Dårlig kommuneøkonomi går på bekostning av utdanningen til elevene, noe som er vært uheldig. B1.3 Overføringer til offentlige skoler Skolene skal få overført penger fra fylkeskommunen eller kommunen etter fastsatte regler. Disse må sikre de økonomieske handlingsrommet for å drive en god skole. Det skal være opp til fylkeskommunene og kommunene i nært samarbeid med elevene å avgjøre hvilken finansieringsordning som skal være gjeldende i de ulike regionene. Dette er for å ivareta lokal handlefrihet og lokale tilpasninger. Andre prinsipper som skal ligge til grunn i enhver finansieringsordning er: Størrelse på elevgruppe lærerens kompetanse og ansinitet elever med spesielle behov bygningsmessige forhold behovet for kompensert elevbetaling Stykkprisfinansiering og ordninger som setter prislapp på elever er ikke et alternativ til å gi skolene de midler de faktisk trenger for å være en god utdanningsinstitusjon. B.1.4 Formell rett til representasjon For å sikre at også elevenes syn kommer fram er det viktig at elever er representert i organ som fatter beslutninger som angår dem. Alle fylkeskommunale og kommunale organ for utdanning må derfor ha elevrepresentasjon. Elevrepresentantene skal velges av elevrådene i fylket. Elevrepresentantene skal ha tale-, forslags- og stemmerett. Elevrepresentantene skal være i flertall. Det er viktig med samarbeid mellom disse organene og Elevorganisasjonen. B1.5 Styringsgrupper for skoleutvikling Det skal opprettes en styringsgruppe som arbeider med skoleutvikling i hver fylkeskommune og kommune. Disse gruppene skal følge opp arbeidet med skoleutvikling som skjer internt på skolene i fylket og kommunen, og bidra til erfaringsutveksling mellom skolene. Elevene skal

80 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 80 være i flertall i styringsgruppen. B.1.6 Ombud for elever og lærlinger Det er positivt at fylkeskommunene tildeler flere ressurser til elevrådsarbeid og elevrettigheter gjennom opprettelse av elevombud. Det er likevel problematisk at fylkeskommunale ombud for elever og lærlinger oppfattes og opptrer som valgte representanter for elever og lærlinger. Det kan føre til at ombudene overtar de elevtillitsvalgtes rolle på fylkesnivå. For å forhindre at dette skjer, må elevtillitsvalgte kunne legge føringer på mandat og arbeidsoppgaver for ombudene, være med i ansettelsesprosessen og delta i jevnlige evalueringer av ombudene. Elev- og lærlingombud bør være en fulltidsstilling. B1.7 Nasjonalt ombud for elever og lærlinger Det skal være elev- og lærlingombud i alle landets fylker. Det skal også opprettes et elev- og lærlingråd på det nasjonale plan, der nevnte ombud er representert. B1.8 Rett til medbestemmelse Elever skal ha rett til medvirkning på utdanningsystemet, blant annet gjennom nasjonale og internasjonale elevorganisasjoner. Myndighetene skal legge til rette for utveksling på tvers av landegrensene. Dette bidrar til å sette utdanningen i et internasjonalt perspektiv. Elever som er tillitsvalgte i en elevorganisasjon skal ha mulighet til å delta på undervisning på tvers av fylkesgrenser og landegrenser så langt det lar seg gjøre. B.1.9 Miljøvennlig utstyr Skoler bør bli miljøfyrtårn. B.1.10 Kontinuitet gjennom skoleåret Nye ordninger som medfører vesentlige endringer i skolehverdagen, skal ikke innføres midt i et skoleår, verken endringer i vurderingspraksis, faglig innhold i undervisningen eller annet. 2 Skoledagen B.2.1 Oppbygging av skoledagen Dagens faste timestruktur og føring av fravær hindrer reell tilpasset opplæring for den enkelte elev. Oppbyggingen av skoledagen må derfor endres hvis man skal få en skole med stor grad av elevmedbestemmelse. Det viktig er at elven når målene i læreplanene. Det har liten betydning om eleven er til stede i klasserommet for å gjøre dette. Timeplanstrukturen må løses opp, og skolehverdagen bygges opp på en måte som i større grad kan benytte seg av ulike læringsarenaer og kilder i opplæringen. Elevene må ha tilgang til

81 Side innkalling til Elevtinget 2009 skolens utstyr og rom på ettermiddags- og kveldstid. B.2.2 Internett som kommunikasjonsverktøy Alle skoler skal i mye større grad benytte elektroniske kommunikasjonsmidler med hensikt å gjøre det enklere for elever å disponere sin egen skolehverdag. Utbedret skolering i elektroniske kommunikasjonsmidler, og økte fokus på personvern i tilknytning til disse, er en forutsetning for at systemene skal fungere etter sin hensikt. Bruk av internett til innleveringer og lignende blir mer og mer utbredt. Ikke alle har internett eller PC hjemme. Skolen må sørge for at dette ikke blir noen hindring for å følge undervisning eller gjøre innleveringer. B.2.3. Leksehjelp Leksehjelp viser seg i liten eller ingen grad å fungere sosialt utjevnende, men fører til økt læringsutbytte for den enkelte. Så lenge lekser har en betydelig plass i norsk skole, må alle ha tilgang til et slikt tilbud med kompetente leksehjelpere. 3 Tilpasset opplæring B.3.1 Læringsutbytte Begrepet læringsutbytte skal i tillegg til faglig kompetanse inneholde læringsstrategier, motivasjon, demokratiske ferdigheter, samarbeidsevne og sosial kompetanse. B3.2. Frihet i valg av kilder og læringsmetoder Alle elvene skal kunne bruke de kildene de mener er best egnet for dem selv for å kunne oppnå målene i læreplanene. Dette innebærer at den enkelte elev selv skal kunne velge hvilke arbeidsmetoder, læringsarenaer, kilder, bøker og utstyr som er best egnet for å nå de ulike målene i læreplanene, men skolene skal anbefale læremidler. Dette for å opprettholde skolens status som formidler av kunnskap. Elever med særskilte behov skal følges opp på en riktig måte slik at eleven kan bestå eksamen på lik linje med andre elever. B.3.3 Gjennomgående fokus på læreplanmål Opplæringen skal ta utgangspunkt i læreplanmålene. Derfor må elevene lære å bruke læreplanene. De skal lære å analysere de ulike læreplanmålene, og se dem i sammenheng med hverandre for å kunne planlegge sin egen læring. B.3.4 Selvstendig studiearbeid Selvstendig studiearbeid skal være en reell læringsmulighet for alle elever. Det er opp til den enkelte elev å vise at Hun/han er i stand til å jobbe selvstendig, men læreren plikter å gi elevene

82 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 82 mulighet til å vise det. Dette sørger både for at tid ikke sløses bort på bråk og tull, og det sørger for at de elevene som har et produktivt utbytte av selvstendig arbeid får utnytte denne muligheten. B.3.5 Studieplaner Et viktig hjelpemiddel for å planlegge opplæringen er individuelle studieplaner. Studieplanene skal ta utgangspunkt i læreplanene og bør utarbeides av eleven i samarbeid med lærerne. Studieplanen skal være konkret og omfatte måloppnåelse, tidsbruk, arbeidsform, opplæringsarena, samarbeidsformer og vurdering. En studieplan skal være gjensidig forpliktende mellom eleven og lærerne. 4 Faglig innhold B.3.5 Fagvalg Elvenes mulighet til å velge fag er en viktig del av tilpasset opplæring. Elever bør i større grad enn i dag kunne velge hvilke fag han/hun skal ha. Det bør være tilrettelagt for elever som vil fordype seg i et fagområde, og for de som ønsker å besøke flere fagfelt. Fag på skolen bør være lagt opp på en slik måte som gjør dem relevante i forhold til hverandre. Elevene må kunne se de fagene de har på skolen på en helhetlig og nyansert måte. B.4.2 Globalt perspektiv Verden preges av urettferdighet. Det er store forskjeller mellom fattig og rik. Den norske skolen har et ansvar for å skape bevissthet, forståelse og engasjement for de problemene verden står overfor i dag. Den norske skolen skal ha en helhetlig plan for satsing på undervisning med et globalt fokus. B.4.3 Miljømessig perspektiv På miljøplan står verden overfor store utfordringer. I lys at miljødebatten de siste årene, har den norske skolen et ansvar for å skape bevissthet, forståelse og engasjement for de miljøutfordringene verden står overfor i dag. Den norske skolen skal ha en helhetlig plan for satsing på undervisning med et globalt fokus. B.4.4 Integrering av samisk kultur og historie Samisk kultur og historie skal integreres i samfunnsfag, historiefag og estetiske fag. Dette slik at viktige tradisjoner og historier kan gjøres kjent for den oppvoksende generasjonen. B.4.5 Praktiske og estetiske fag Praktiske og estetiske fag skal styrkes. Dette for å stimulere til økt læring i alle fag, øke motivasjonen hos den enkelte elev, samt oppfordre til å utnytte praktiske ferdigheter og

83 Side innkalling til Elevtinget 2009 kreativitet. Å være klar over sine praktiske og estetiske evner, kan bidra til å gjøre av videre utdanning lettere. I estetiske fag er det i dag lite fokus på prosjekter som blir valgt og gjennomført av elevene alene. I arbeidslivet, innen estetiske fag, er det ofte at personer selv må ta ansvar for å lykkes, spesielt på det internasjonale markedet. Utdanningen innen estetiske linjer bør legges til rette for at elevene skal lykkes. Det bør legges mer fokus på elevstyrte prosjekter innen de estetiske linjene i den videregående opplæringen. B.4.6 Realfag i skolen Det skal være en økt satsning på realfag i den norske skolen. Alt for få elever satser på realfag, og det er tydelig at realfagspoeng ikke er nok motivasjon. Det må utredes nye muligheter for økt rekruttering til realfagene. Det er viktig å satse på realfag. Det skal være mulig å velge fordypning i realfag som et alternativ til fremmedspråk. B.4.7 Sidemål Skriftlig sidemål skal være valgfritt. Norskfaget skal inneholde undervisning i nynorsk og bokmåls kulturhistoriske betydning, litteratur og språk. B.4.8 Filosofiske dialoger i klasserommet Filosofiske dialoger i klasserommet har vist seg å ha gode ringvirkninger for ferdigheter i fag som norsk, andre språkfag og matematikk. Filosofiske dialoger og oppfordringer til kritisk og selvstendig tenking vil derfor være et nødvendig hjelpemiddel for å få gode faglige resultater i norsk skole. B.4.9 Religion, livssyn og etikk Det nye faget RLE må være i tråd med den Europeiske menneskerettskonvensjonen, og følge prinsippene om pluralistisk, objektiv og kritisk formidling. Evangelisering kan ikke under noen omstendighet forekomme. Det må utarbeides nye fagbøker for faget RLE. Vektingen av de ulike religionene og livssynene bør variere ut fra den enkelte religion og det enkelte livssyns historie og kulturelle tilhørighet. Dette må ikke under noen omstendighet skape en diskriminering av ulike livssyn og religioner. 5 Vurdering B.5.1 Formålet med vurderingen Det viktigste formålet med vurdering er at elevene skal lære å utvikle seg på bakgrunn av tilbakemeldinger. Derfor må vurderingen bygge på et prinsipp om at den skal fremme læring. Et resultatfokus med tilbakemeldinger i form av karakter må vurderes opp mot dette prinsippet. Vurderingsformen som benyttes underveis og som sluttvurdering har stor innflytelse på hvordan opplæringen legges opp. Retten til tilpasset opplæring omfatter også vurderingen

84 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 84 elevene skal ha reell medbestemmelse når vurderingsform velges. Standpunktkarakterene skal reflektere i hvilken grad eleven har nådd målene i læreplanen, og gjenspeile elevens prestasjoner gjennom skoleåret. Disse karakterene er utgangspunkt for inntak til jobb og videre utdanning. Det er derfor viktig å kontrollere at elevene ikke vurderes etter urettferdige faktorer slik som trynefaktor. Elevene må også ha en reell klagerett, der måloppnåelsen kan dokumenteres. B.5.2 Karakterer i orden og atferd Karakteren i orden og atferd gir ikke et helhetlig bilde av eleven. Derfor skal elven i tillegg til karakteren få en skriftlig redegjørelse for vurderingsgrunnlaget i orden og atferd ved slutten av hver termin. Det burde være to separate karakterer for orden og atferd, samt en skriftlig redegjørelse for hvorfor eleven har fått karakteren. Det burde være to atskilte karakterer, fordi de representerer to vidt forskjellige aspekter ved elevens oppførsel. Både elever og lærere skal ha en grundig orientering som forklarer praksis for hva som påvirker ordens- og atferdskarakterene til den enkelte elev. B.5.3 Alternative eksternvurderingsformer Alle tilegner seg ikke kunnskap på samme måte, og alle får ikke vist frem kunnskapen sin på samme måte. Det er derfor positivt at man prøver ut nye vurderingsformer for eksamen, for eksempel med lengre forberedelsestid og tilgang til hjelpemidler ved muntlig eksamen. Det er viktig at den utprøvningen skjer i samarbeid med elevene og lærlingene. Det må være like muligheter for elevene til å benytte digitale hjelpemidler på skriftlig eksamen. B.5.4 Heldagsprøveperioden I heldagsprøveperioden blir lærere skyldig mange timer. Det bør åpnes for en mulighet for eleven til å få ekstra undervisning i fagene de skal opp i, slik at eleven er bedre utrustet før prøvene. B.5.5 Mappevurdering et nytt vurderingssystem Dagens system for underveis- og sluttvurdering er ikke tilfredsstillende. Dagens eksamensordning og praksis for fastsetting av standpunktkarakterer beskytter ikke elevenes rettssikkerhet i tilstrekkelig grad, og gir grobunn for forskjellig praksis rundt setting av karakterer på skolene. Det må innføres et nytt vurderingssystem som ivaretar elevenes rettsikkerhet, gir elevene en vurdering som fremmer læring, setter et skarpere skille mellom underveis og sluttvurdering samt sikrer en lik og rettferdig karaktersetting på alle skoler. B.5.6 Nasjonale kartleggingsprøver og offentliggjøring av resultater Nasjonale røver og andre kartleggingstiltak kan være et positivt verktøy for å fremme tilpasset

85 Side innkalling til Elevtinget 2009 opplæring og utvikling av skolesystemet. Det er viktig at slike prøver ikke fremmer konkurranse mellom skoler, og at resultatene ikke aktivt offentliggjøres. Prøvene må kvalitetssikres og evalueres jevnlig. B.5.7 Internasjonale komparative undersøkelser Det er positivt at det finnes internasjonale undersøkelser, og de er viktige for å rette blikket mot problemer i skolen. Det er viktig at fokuset undersøkelsene setter på enkeltområdet ikke fører til at debatten mister helheten i skolesystemet av syne. B.5.8 Varsling Elevene skal ha krav på å få opplyst om nedgang i karakterer fra 1. Termin til 2. Termin. Denne varslingen skal finne sted på et tidspunkt hvor det er mulig å beholde karakteren en fikk i 1. Termin. 6 Elevens rolle i skolen B.6.1 Skoledemokrati Elevenes innflytelse over egen skolehverdag er en forutsetning for bevisste, motiverte og aktive elever. Elevene utgjør den største gruppen i skolesamfunnet og det er derfor en forutsetning for skoledemokratiet at elevene har innflytelse på hvordan skolen drives. B.6.2 Elevens medbestemmelse Eleven må sikres rett til å påvirke egen skolehverdag. Denne bestemmelsen skal gjelde for alle deler av skolen. Skolen må sikre at elevene blir gitt forutsetninger for å bruke sin medbestemmelse på en bevisst måte. Ved skolestart skal elevene få en grundig opplæring i hvordan de kan påvirke både administrative og pedagogiske avgjørelser. B.6.3 Verdien av elevengasjement Engasjerte elever er en stor ressurs for skolen og samfunnet. Så lenge fravær føres, må det legges til rette for politisk og organisatorisk arbeid. Alle elever som er tillitsvalgte i landsdekkende organisasjoner, skal ha rett til minimum 20 dagers fravær som ikke skal føres. B.6.4 Klasseråd Klasserådet skal gjennom føres en time hver uke, og elevene skal få godgjort denne timen på vitnemålet. Elevene skal selv ta stilling til om lærer skal være tilstede i klasserådet. Det skal føres fravær på vanlig måte for denne timen. B.6.5 Elevtillitsvalgte Tillitsvalget for elevene har rett til å representere de elevene som har valgt dem både internt og

86 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 86 utenfor skolen. Skolen har et ansvar for at tillitsvalgte i klassene blir valgt innen tre uker etter skolestart. Alle elevene skal i forkant av vaglet få informasjon om hva verv som tillitsvalgt innebærer. Tillitsvalgte innenfor elevrådene og Elevorganisasjonen skal få utdelt studiepoeng for tillitsvervene, B.6.6 Elevrådet Elevrådet har ansvar for å fremme elevenes interesser overfor lærere og skoleledelse. Fylkeskommunene har ansvaret for at alle elevråd i fylket for god skolering. Elevrådet skal ha en kontaktlærer som skal bistå med hjelp av valg og i starten av hver periode. Elevorganisasjonen er svært kritisk til ordninger der rektor eller andre lærere ved skolen gir elevtillitsvalgte karakterer på innsatsen i elevrådet. Tillitsvalgte i elevråd skal få et bestemt antall timetall for arbeidet sitt på vitnemålet. Denne ordningen er uheldig for elevrådets uavhengighet. Elevorganisasjonen er positiv til at skolene opererer med elevrådsarbeid som lokalt valgfag der karakteren bestått/ikke bestått gis av elevrådsstyret på bakgrunn av oppmøte i elevrådet. Det må sikres at skoleledelse, lærere eller andre autoriteter ikke kan legge hindringer i veien for elevrådets arbeid. Elevene skal delta med flertall i alle fora der avgjørelser som angår elevene blir fattet. Skolen skal legge til rette for at elevrådet kan fungere godt som demokratisk talerør for elevene. Elevrådet må sikres et tistrekkelig tilskudd som justeres i takt med endringer i skolens elevtall. Tilskuddet til elevrådet må settes av på egen budsjettpost som ikke kan brukes av skoleledelsen. Økonomisk støtte er en forutsetning for at elevrådet skal kunne tilegne seg kunnskap gjennom kurs og skoleringer, møtevirksomhet, sikre elevrådet uavhengighet overfor skoleledelse og ellers opprettholde et høyt aktivitetsnivå. B.6.7 Skoleutvalg Skoleutvalget skal være det øverste pedagogiske og administrative beslutningsorgan på skolen. Skoleutvalget skal være sammensatt av representanter fra alle grupper i skolen. Elevene ved skolen skal ha flertall i skoleutvalget. Elevrepresentantene skal være valgt av elevrådet eller ve det allmøte. Fylkeskommunen har ansvar for at elevrepresentantene til skoleutvalget gis en spesifikk skolering i utvalgets arbeidsområder. 7 Lærerens rolle i skolen B.7.1 Undervisningsevaluering Det skal utvikles et system i samarbeid mellom elever, lærere og rådgivere der elevene på en trygg og anonym måte kan vurdere sin lærer med tanke på alt som kan ha betydning for undervisningen samt oppfølging under læring og ved vurdering. Læreren skal også få mulighet til å evaluere seg selv og undervisningen. Resultatene av evalueringen skal behandles av læreren sammen med klassen. Avdelingslederen som har personalansvar for læreren skal ha

87 Side innkalling til Elevtinget 2009 tilgang til resultatene av evalueringen, men ikke ha muligheten til å gå inn på den enkelte elevs svar. B.7.2 Lærerutdannelse Kvaliteten på undervisningen må forbedres. Lærerutdanningen må gjøres bedre og mer i samsvar med elevers rettigheter og ønsker. Det skal legges til rette for at lærerutdanningen skal bestå av minimum 100 praksistimer i pedagogikk B.7.3 Pedagogisk utviklingsarbeid Det bør finnes en egen gruppe på hver skole der representanter for hele skolen arbeider med utvikling av skolen som læringsarena. Erfaringene fra arbeidet på skolene må ligge til grunn for en omfattende satsing på skoleutvikling regionalt og nasjonalt. B.7.4 Lærernes arbeidstid Lærere skal først og fremst bruke arbeidstiden de har sammen med elevene. Dette gir større muligheter for variert undervisning, tilpasset opplæring og individuell oppfølging. Det er mange elever som opplever at læreren kommer og går igjen. Læreren skal alltid være tilgjengelig for elevene i undervisningen og hjelpe dem som har behov for det. Det skal være et tilsyn som sørger for at elevene får undervisningen de har krav på. B.7.5 Lærerlønn For å kunne heve kompetansen blant norske lærere skal Elevorganisasjonen arbeide for lærerlønningene. Ved å øke lærerlønningene vil interessen for læreryrket stige. Dette vil igjen øke kompetansen grunnet større konkurranse til inntakskrav til lærerstudiet og arbeidsplassene. B.7.6 Etterutdanning Det er et sterkt behov for større satsing på etterutdanning hos lærere, faglig så vel som pedagogisk. Dette er en grunnleggende forutsetning for å få bedret undervisning i den norske skolen. 8 Fagopplæring B.8.1 Fagopplæring Lærlingtiden skal starte umiddelbart etter avsluttet opplæring i skole. Ett år i skole kan ikke erstatte to år som lærling i bedrift. Yrkesopplæringa må være målretta og oppleves relevant i forhold til arbeidslivet. Fag- /svenneprøven må ta utgangspunkt i målene man skal nå og lærlingsituasjonen man har vært i som lærling. Da må fag-/svenneprøven åpne for ulike vurderingsformer.

88 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 88 Læretid i bedrift og skolegang skal kunne kombineres og det skal eksistere frivillige ordninger som gjør det mulig for elever på yrkesfag å starte læretiden i bedrift i løpet av VG1 eller VG2. Ordningene skal gjøre det mulig for eleven å gjennomføre skoledelen av opplæringen parallelt med læretiden, eller på et senere tidspunkt. Elever på yrkesrettet linje skal ha krav på minst 14 dager utplassering i året. B.8.2 Yrkesopplæringsnemndene Yrkesopplæringsnemndene har et stort ansvar for yrkesopplæringa i både skole og bedrift, og bør derfor være ute på skole- og bedriftsbesøk, og må ha både elev- og lærlingrepresentanter. B.8.3 Fleksible overgangsordninger Elever som ønsker å ta påbygningsfag som gir generell studiekompetanse ved siden av yrkesutdanningen, skal ha mulighet til det. Det skal være en fleksibel overgangsordning slik at elever med påbegynt program for studiespesialisering skal kunne fortsette opplæringen innen yrkesfag. B.8.4 Lærlingenes medbestemmelse Lærlinger skal ha samme innflytelse på arbeidsplassen som andre ansatte. Lærlinger må ha medbestemmelse over egen opplæring. Lærlinger har behov for et demokratisk møtested som innfører lærlinger i plikter og rettigheter. Derfor kreves det at lærlingråd lovfestes og opprettes i alle fylker. B.8.5 Instruktører Instruktører i lærebedrifter må ha vurderingskompetanse. Som lærling må man ikke bare få sluttvurdering, men en underveisvurdering som fremmer læring og utvikling. B.8.6 Kroppsøving Elevorganisasjonen mener at alle studieretninger, enten de er yrkesfaglige eller studieforberedende skal ha faget kroppsøving. Dette mener vi fordi dagens ungdom sin helse er ekstremt viktig.

89 Side innkalling til Elevtinget 2009 C Et godt lærings- og arbeidsmiljø i skolen Alle elever skal ha et godt lærings og arbeidsmiljø. Det er et faktum at fysiske og psykiske faktorer påvirker måten vi lærer, lever og samhandler på. Skolen er avhengig av et godt fysisk og psykisk arbeids- og læringsmiljø for å kunne fylle sin funksjon både som utdanningsinstitusjon og som dannelsesinstitusjon. Et godt fysisk og psykisk arbeids og læringsmiljø er en avgjørende forutsetning for god læring i en skole det er godt å være på. Et godt læringsmiljø innebærer at det er rom for den enkelte i opplæringen, og at elevens evner, ønsker og behov blir møtt med utfordringer som utvikler og motiverer eleven. Lærerne må ha høy kompetanse både i faget de skal lære bort, i pedagogisk metode og i arbeid med ungdom. Skoleeier må jobbe aktivt med pedagogikk. Videre er det viktig at skolebyggene har fleksible løsninger som muliggjør ulike former for undervisning og arbeid. Elever trives best i et miljø som stiller krav, og som lar eleven få stille krav til seg selv. Et godt psykososialt arbeidsmiljø innebærer at eleven opplever trivsel og fellesskap med andre elever på skolen. Det må være rom for elever med ulik personlighet, etnisk tilhørighet, sosial bakgrunn og ulike interesser og behov. En avgjørende forutsetning for at elever skal trives på skolen er at alle har tilgang på god rådgiving og psykiatrisk hjelp om de skulle trenge det. Et godt fysisk arbeidsmiljø innebærer at skolebygget og klasserommene tar vare på elevenes helse og sikkerhet. Arbeidsmiljøet skal hjelpe læringen og trivselen i skolen. Elevenes helse og trivsel må tas på alvor, slik man tar andre arbeidstakere på alvor. Elevene vet selv best hvordan det oppleves å være på skolen. Det er umulig å skape et godt miljø for arbeid og læring uten å ta utgangspunkt i elevens situasjon og elevenes egen oppfatning av denne.

90 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 90 1 Verdier i skolen C.1.1 Konkurranse som motivasjonsfaktor Karakterer og konkurranse om karakterer er en grunnleggende gal motivasjonsfaktor. Elever skal ikke settes opp mot hverandre og det skal være valgfritt hvorvidt en elev vil delta i konkurransesituasjoner i regi av skolen. C.1.2 Motivasjon Motivasjon for læring er en forutsetning for en god skole. Den videregående opplæringen skal ha som gjennomgående målsetning å motivere elevene for læring. Den enkelte lærer må være bevisst at det er mange forskjellige måter å motivere elever på. Gode tilbakemeldinger og samtaler, tilpasset opplæring, valgfrihet og elevdeltakelse, fokus på verdien i læring i seg selv, praksisretting og sosial vektlegging er blant disse. Samtidig er det viktig at elevene får se skolehverdagen relevant for sin framtid. C.1.3 Likeverd Segregering og diskriminering på ethvert grunnlag skal ikke forekomme i skolen. C.1.4 Ingen overvåking og testing av elevene Overvåkning og testing av elevene, der elevene blir utsatt for et overdrevent kontrollsystem er svært uheldig. Tiltak som fremmer sikkerhet og trygghet, istedenfor mistenkeliggjøring av elevene som gruppe er bedre alternativ. Det bør settes menneskelige ressurser i arbeidet med å styrke elevenes trygghet på skolen. En trygg skole er en forutsetning for god trivsel og god læring. Overvåkning skal ikke forekomme i skolen. Dette gjelder alt som kan føre til overdreven mistenkeliggjøring og kontroll av den enkelte elev. Alt fra videoovervåkning til foreldres innsyn i fravær burde regnes som dette. Overvåkning fører sjeldent til en bedring av situasjoner, heller en forskyving av eventuelle problemer. C.1.5 Livssynsnøytral formålsparagraf Den kristne formålsparagrafen er diskriminerende og ekskluderende. Skolen i det flerkulturelle samfunnet krever en inkluderende formålsparagraf som bygger på felles verdier. C.1.6 Kritisk tenkning Elevene må lære å tenke selvstendig, kritisk og stille spørsmål med opplæringen og videre utdanningsløp. Filosofisk læringsmetode styrker elevenes bevissthet med opplæringen. 2 Fysisk arbeidsmiljø

91 Side innkalling til Elevtinget 2009 C.2.1 Arbeidsmiljøloven Elevenes arbeidsmiljøbestemmelser, hjemlet i Opplæringslovens kapittel 9a, stiller klare krav til elevenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Dersom det skal være samsvar mellom lovtekst og skolenes faktiske tilstand, trengs kraftig opprustning og ombygning av skolene. Stortingets finansieringsordning for skolebygg er for dårlig. Offentlige myndigheter må finne ut hvor mye det koster å ruste opp skolebygningene i samsvar med kapittel 9a. Det må bevilges midler tilsvarende kostnadene for opprustning. Lærlinger i bedrift er underlagt arbeidsmiljøloven for arbeidstakere. Erfaring viser at denne gruppen er spesielt utsatt for overtramp på arbeidsplassen. Det må utarbeides klare retningslinjer om bedriftenes ansvar for lærlinger. C.2.2 Skolens størrelse og beliggenhet Studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram bør kombineres i felles skoler. Det er uheldig å dele studieretningene opp i avdelinger med større avstander, da dette fører til et skille mellom elevene. Skolesammenslåinger som blir gjennomført som innsparingstiltak i fylkeskommunene er negativt. Resultatet av større skoler kan være at det hindrer tilpasset opplæring og slår uheldig ut på skoledemokratiet og skolemiljøet. Det er uheldig å sentralisere skoletilbudet, og det skal være et bredt linjetilbud ved skoler i fylker med en desentralisert skolestruktur. Skolene skal ikke måtte betale husleie etter kvadratmeterpris. Dette fører til at skoler med stort areal med lav bygningsstandard blir revet til fordel for nybygg med mindre areal. Mindre areal har negative konsekvenser for yrkesfaglige løp som trenger mye plass. C.2.3 Røyking på skolen Røyking på skolen skal foregå på områder som er bestemt i samråd med elevrådet. Disse områdene skal ikke være i veien for innganger med hensyn til ikke-røykere. Bruk av snus på skolen kan foregå såfremt det ikke sjenerer medelever. 3 Skolebygningen C.3.1 Universell utforming Skolen skal være utviklet slik at alle har mulighet til å yte sitt beste i deres opplæring. Dette på tross av bevegelses-, orienterings- og miljøhemninger. Bevegelses-, orienterings- og miljøhemmede skal stille på lik linje med annen ungdom i deres utdannelse. Dette innebærer et miljø og en skolebygning som fremmer selvstendighet og minsker behovet for spesielle/personlige hjelpemidler. C.3.2 Skolebygningen

92 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 92 Nye skoleanlegg skal utformes i samarbeid med relevante aktører, blant dem elever og lærere. Skolebygget skal gi rom for ulike idretts- og fritidsaktiviteter og velferdstiltak for elevene. Elevene skal disponere lokaler i skolen til arbeid med elevråd og annet. Lærernes arbeidsplasser skal lokaliseres i arbeidsenheten, slik at elevene og lærerne hele tiden kan komme i kontakt med hverandre. 4 Elevenes medbestemmelse C.4.1 Skolemiljørepresentanter Hver skole skal ha to skolemiljørepresentanter blant elevene, som velges av elevrådet eller et allmøte. Skolemiljørepresentantene skal ha de samme rettighetene som verneombudene, innbefattet retten til å stenge skoler. Skolemiljørepresentantene skal rapportere om sitt arbeid og tilstanden for skolemiljøet til elevrådet, skoleeier og elevenes interesseorganisasjoner. Skolemiljørepresentantene skal få omfattende skolering av fylkeskommunen. C.4.2 Skolemiljøutvalget Hver skole skal ha et skolemiljøutvalg som skal sikre at bestemmelsene i kapittel 9a i opplæringslova følges opp. Elevrepresentantene skal være i flertall og valgt av elevrådet. Skolemiljøutvalget skal ha myndighet til å treffe beslutninger om vedlikehold av skolen, nybygg og program og planer for utbedring av skolemiljøet, jf. kapittel 9a. C.4.3 Skoleutvalget Skoleutvalget skal ha jevnlige møter og ha et overordnet ansvar for at det skjer pedagogisk utvikling på skolen, at opplæringen er av god kvalitet og at elevrettigheter blir fulgt. C 4.4 Planleggingsdag Planleggingsdagene er essensielle for skolens hverdag gjennom året og elevene skal derfor ha en representant på disse møtene dersom det er ønsket fra elevenes side. 5 Læringsmiljø C.5.1 Fysiske arbeidsforhold Elever skal ha et arbeidsmiljø som fremmer læring, helse, trivsel og sikkerhet. Skolebygningene skal være utrustet med moderne og lett tilgjengelig utstyr til opplæringen. Når nye skoler bygges og eksisterende skolebygg rehabiliteres, må prinsippene fastlagt i lov og læreplan om en skole som reelt tilpasser seg den enkelte elevs behov og forutsetninger, ligge til grunn. C.5.2 Klassedelingstall Elevtall per gruppe på studieforberedende linjer skal være begrenset ved lov til en øvre grense

93 Side innkalling til Elevtinget 2009 på tjue elever. På yrkesfaglige studieretninger skal grensen være femten elever for alle fag. Et elevtall på denne størrelsen vil muliggjøre en reell tilpasset opplæring for alle. En begrensing på elevantall bør ikke hindre at flere elever deltar i forskjellige undervisningssituasjoner, for eksempel forelesninger. C.5.3 Skolebibliotek Det skal være et bibliotek av god standard på alle skoler. Biblioteket skal ha et bredt og oppdatert utvalg av både faglitteratur og skjønnlitteratur tilgjengelig i både bøker og på PC. Biblioteket bør også ha datamaskiner tilstrekkelig nok for en (1) klasse. Disse skal ha internettilgang. Som et minimum skal biblioteket være åpent og tilgjengelig for alle skolens elever i løpet av hele skoledagen alle dager. Biblioteket skal også ha en ansatt bibliotekar som skal være der i bibliotekets åpningstid. C.5.4 IKT-utstyr Elevorganisasjonen krever at skolen skal ha et godt utbygd IKT-tilbud og høy PC-tetthet per elev. Dette skal være bredbånd av god kvalitet tilknyttet alle skoler. IKT-tilbudet skal være tilgjengelig for alle elever i løpet av skolehverdagen. Det skal også bli gjennomført regelmessig opplæring/etterutdanning av alt skolepersonell i bruk av digitale hjelpemidler/ikt-utstyr i undervisningen. Elevorganisasjonen mener at det må utarbeides retningslinjer i forhold til pc-bruk for situasjoner der alle elevene bruker PC. Dette er situasjoner som for eksempel gjennomføring av eksamen, forhindring av juks og for hvordan en skal forholde seg til bruk av ikke-pedagogiske dataprogram. C.5.5 Reklame i skolen Lærebøker skal ikke være reklamefinansiert av kommersielle aktører. Undervisningsmateriell som ikke har en pedagogisk funksjon, som skrivesaker og kladdebøker, kan være reklamefinansiert. C.5.6 Økte ressurser Pedagogisk ledelse i administrasjonen skal få flere ressurser. Det skal være en ledelsesstruktur på videregående skole som består av en pedagogisk og en administrativ leder som er underordnet rektor, slik at skoleledelsen får en tydeligere pedagogisk struktur. C.5.7 Underveisvurdering og skriftlig tilbakemelding Underveisvurderingen har som formål å motivere elevene til å utvikle seg faglig gjennom å bearbeide tilbakemeldingene fra faglærer. Tilbakemeldingene underveis bør ikke summeres for å utgjøre standpunktkarakter. Dette gir ikke elevene rom for forbedring og er dermed et hinder for læring. Når eleven får tilbakemelding i form av en karakter, skal det følge med en skriftlig vurdering som begrunner karakteren og gjør eleven kjent med hvordan han eller hun kan

94 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 94 forbedre seg. C.5.8 Opplæringsløpet Videregående opplæring bør normalt ikke begynne før det året elevene fyller seksten år. Skolene har en viktig rolle både for faglig og sosial utvikling. 6 Lærerutdanningen C.6.1 Opptakskrav til lærerutdanningen Det skal være opptakskrav for lærere. Minimumskravene på karakterer skal være 3 i fag læreren ikke har undervisning i og 4 eller bedre i fag som læreren underviser. Læreren skal ha minst 1 år med faget pedagogikk og ellers gode sosialpedagogiske kompetanser. C.6.2 Yrkesfaglærere må ha relevant yrkeserfaring Lærerne på yrkesfag skal ha minimum to (2) års relevant yrkeserfaring eller ferdig utdanning innen faget i tillegg til pedagogisk kompetanse innenfor det faget de underviser i. Dette gjør læreren bedre i stand til å formidle kunnskapen på en måte som forbereder eleven til forhold og situasjoner de vil møte i arbeidslivet. C.6.3 Etterutdanning Lærerne må med jevne mellomrom oppdatere sin kompetanse innenfor pedagogikk og sine fagområder, samt ny teknologi. Lærerne skal ha mulighet til å ta fullt lønnet friår for etterutdanning. Alle lærlingveiledere i bedrift skal ha gjennomført et obligatorisk kurs før de ansettes som veiledere. Etterutdanningen skal være fullfinansiert av staten. C.6.4 Tilgjengelige lærere Det er viktig at lærernes yrkesrolle og arbeidstid tilpasses utviklingen i skolen. Lærerne bør være tilgjengelige for elevene mest mulig av arbeidstiden. De lærerne som ønsker å gjøre pedagogiske forsøk og utviklingsarbeid bør få mulighet til å gjøre dette. C.6.5 Allmennlærerutdanningen Allmennlærerutdanningen bør i større grad legge vekt på opplæring i metodikk, pedagogikk og fagdidaktikk. Utdanningen bør utvides til en femårig utdanning for å gi plass til større faglig dybde og bredde og mer helhet og sammenheng i utdanningsløpet. C.6.6 Læreroppsigelser Lærere som over lang tid hindrer elevenes læring, og viser lite potensial eller vilje til å endre undervisningen, skal kunne tas ut av skolen.

95 Side innkalling til Elevtinget 2009 C.6.7 Kvaliteten på undervisningen Hvert femte år bør det foretas en evaluering av lærerens kompetanse og kvaliteten på undervisningen. Dersom kvaliteten ikke er tilstrekkelig skal læreren få etterutdanning. C.6.8 Skoleledere Det bør opprettes en egen utdanning for skoleledere. Rektor må tilsettes på åremål. Dette oppfordrer til rektorer med tiltaksplaner og visjoner for skolen. Rektor skal også ha relevant pedagogisk kunnskap og erfaring. 7 Elevenes trivsel C.7.1 Skolehelsetjeneste Alle skoler skal være tilknyttet en skolehelsetjeneste som omfatter lege, helsesøster, psykolog og pedagogisk-psykologisk tjeneste. Denne skal i samarbeid med lærere, administrasjon og elevråd sørge for informasjon og økt bevisstgjøring rundt psykisk helse. Elever og lærlinger under videregående opplæring skal tilbys gratis tannhelsetjeneste. Elever og lærlinger med lærevansker skal ha tilgang til et gratis hjelpetilbud. Psykisk helse er tabubelagt, men samtidig et stadig mer aktuelt tema. For at ungdom skal få bedre forståelse for sin og andres psykiske helse er det viktig at skolen er med på utviklingen. Det må legges til rette for mer informasjon, fordomsbekjemping og veiledning i skolen, og psykisk helse må derfor likestilles med fysisk helse i læreplanen og i skolen for øvrig. Det skal være en helsesøster i 100 % stilling per 250 elev. Skolehelsetjenesten skal være et samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen. C.7.2 Handlingsplan for et bedre psykososialt skolemiljø Hver enkelt skole skal ha en handlingsplan for et bedre skolemiljø. Handlingsplanen skal fremme trivsel og innebære tiltak mot diskriminering som mobbing, vold, rasisme og seksuell trakassering. Elevrådet skal være en viktig part i utviklingen, gjennomføringen og oppfølgningen av dette arbeidet. C.7.3 Velferdstiltak Det skal etableres flere velferdstiltak på skolene. Tiltak som skolemegling, sosiale arrangementer, miljøarbeidere og holdningsskapende arbeid, vil fremme et trygt og inkluderende miljø. Elevrådet skal ta del i planlegging og gjennomføring av tiltakene. Oppfølging av elever som opplever skolegangen sin som meningsløs krever miljøarbeidere som kan sette seg inn i og identifisere seg med den enkelte elev. Økt innsats på miljøarbeidere vil motvirke frafall.

96 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 96 Fysisk aktivitet i skolen er et omstridt tema. Det skal jobbes for å fremme mer fysisk aktivitet i skolen, da dette vil fremme det psykososiale miljøet på en positiv møte. C.7.4 Rådgivningstjenesten Rådgivningstjenesten i skolen må styrkes, ved å stille klare krav til formell kompetanse og økt tidsbruk. Det skal være en sosialpedagogisk rådgiver og en yrkes- og utdanningsrådgiver i skolen. Tidsressursen per rådgiver må økes til minimum en 100 % -stilling per 200 elev. Læreren må ha en sentral rolle i elevenes rådgivning. Det er klasseforstanderen som kjenner eleven. Klasseforstanderen vet hva slags kompetanse, mål og svakheter eleven har. Derfor er det viktig at klasseforstanderen holder regelmessige samtaler med eleven gjennom utdanningsløpet. Rådgivningstjenesten må styrkes gjennom bedre samarbeid mellom rådgivere på de forskjellige skolene. Med et tettere samarbeid kan rådgiverne lettere finne svar på vanskeligere spørsmål. Yrkes- og utdanningsrådgiving En yrkes- og utdanningsrådgiver skal gi elevene veiledning og hjelp i valg av studieretning, linje og valgfag, gi eller formidle yrkesorientering og individuell rådgivning i yrkesvalgsspørsmål. Rådgiverne skal ha et nært samarbeid med næringslivet, slik at de hele tiden er klar over utviklingen i arbeidsmarkedet.lærlinger skal kunne bruke skolens yrkes- og utdanningsrådgiver i læretiden. Sosialpedagogisk rådgivning Rådgiveren skal i samarbeid med alle skolens aktører arbeide med å forbedre det psykososiale miljøet på skolen. Rådgiveren skal hjelpe elever med personlige og sosiale vansker. Rådgiver må med jevne mellomrom oppdatere sin kompetanse innenfor sitt rådgivningsfelt, samt nye linjer og utdanningstilbud. Elever ved yrkesrelaterte skoler skal ha mulighet til å snakke med fagfolk. Klarer ikke rådgiveren å gi svar på elevens spørsmål, skal eleven ha krav på å snakke med en annen rådgiver. Rådgiver skal forholde seg objektiv til eleven i alle sammenhenger. Det forutsettes at rådgiver er løsningsorientert, og at rådgiver så langt det er hensiktsmessig oppfyller elevens ønsker. C.7.5 Regionale og nasjonale rådgivingssentre Det skal opprettes sentre for rådgivere der de kan få kortere skoleringer eller lengre etterskolering. På regionalt plan bør skoleringene være over kortere perioder der rådgiverne i første omgang møtes for å dele erfaringer. På nasjonalt plan skal det opprettes sentre hvor det kontinuerlig skal tilbys skoleringer og etterutdanning for rådgivere. Det skal også være erfarne rådgivere som via telefon kan hjelpe rådgivere ved PC. C.7.6 Kartlegging Hver enkelt fylkeskommune skal årlig gjennomføre minimum en (1) undersøkelse tilpasset

97 Side innkalling til Elevtinget 2009 forholdene i det enkelte fylket for å kartlegge det psykososiale læringsmiljøet blant elevene i fylket.dette vil øke muligheten for å sette i gang effektive tiltak for forbedring av det psykososiale læringsmiljøet ved skolene. Undersøkelsen skal i forhold til besvarelsene være anonym.

98 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 98 Forslag til Politiske prioritering for 2009/2010 Her kommer forslaget til Politiske prioriteringer fra forberedende komité for politikk. Den forberedende komiteen legger frem fem ulike prioriteringer og forslår at Elevetinget vedtar tre av de i ikke-prioritert rekkefølge. Det er mulig å levere andre forslag til Politiske prioriteringer. Forslag kan sendes inn på e-post til politikk@elev.no. Vi oppfordrer alle til å lever forslag i forkant av Elevtinget. Det er også mulig å levere inn forslag på Elevtinget.

99

100 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 100 Forslag til politiske prioriteringer for 2009/2010 Den forberedende komiteen for politikk har valgt å legge frem fem politiske prioriteringer for Elevtinget, med et forslag om at Elevtinget velger tre av de i ikke-prioritert rekkefølge. Mange skolebygg oppfyller ikke kravene i Opplæringslova 9 a. Elevorganisasjonen krever at det i løpet av 2010 kommer på plass en finansieringsordning som setter alle skoler i forskriftsmessig stand i løpet av en tiårsperiode. Elever og lærlinger i videregående opplæring får ikke nok stipend. Dette fører til problemer med å gjennomføre utdanningen på grunn av manglende penger til utstyr, hjemreiser og hybel. Det skal ikke være en forutsetning å måtte ta seg jobb i tillegg til skolegang for å gå på skole. Stipendsatsene må økes, særskilt utstyrsstipendene. Lærerutdanningen er for dårlig. Det må opprettes flere muligheter til etter- og videreutdanning for lærere, samt bli gitt mer midler til ordningene. Det er på høy tid at lærerutdanningen gjennomgås med blikk på inntakskrav, praksistid, læremetoder og metodisk didaktikk. Alt for mange elever går ut av videregående uten mulighet til å fullføre sin utdanning med Vg3 i bedrift. Slikt holder ikke mål i den videregående opplæringen. Elevorganisasjonen krever at det blir utformet en større rettsikkerhet for elever som vil fullføre sin utdanning i bedrift, samtidig som det fremforhandles en ny samfunnskontrakt. Fravær brukes i stor grad som en straffemetode i skolen som det ikke er mulig å gjøre om på i etterkant. Det er en urettferdig og lite konstruktiv straff og Elevorganisasjonen vil derfor at det ikke skal føres fravær på vitnemålet i ungdomskolen.

101

102 2. innkalling til Elevtinget 2009 Side 102 Til Elevorganisasjonens medlemmer: OD-valg 2009 Operasjon Dagsverk (OD) inviterer norske elever til å velge hva som skal bli OD-prosjekt for Dere som er medlemmer i Elevorganisasjonen får stemme over årets OD-prosjekt på Elevtinget til Elevorganisasjonen, men vi anbefaler også skolene å avholde uravstemning i forkant av Elevtinget slik at skolens representant på Elevtinget stiller med bundet mandat. En uravstemning kan foregå på allmøte, med etterfølgende avstemning, eller i Elevrådet. Stemmeresultatet må være OD i hende seneste 13. mars. I år kan elever velge mellom to ulike alternativ: Alternativ A: Ungdom skal bli hørt! Søkerorganisasjon: SAIH I en hverdag med kriminalitet, hiv/aids og vold blir ikke ungdom i Zimbabwe og Sør-Afrika hørt. Utdanning i media og ytringsfrihet gjør at ungdom får si det de mener når ting bestemmes. Ungdom i og utenfor skolen vil få opplæring i: - Massemedier som avis, radio og internett - Alternative medier som dans og plakatdesign - Rettigheter og ytringsfrihet Alternativ B: Ubrukelig? Søkerorganisasjon: Atlas- alliansen Ni av ti funksjonshemmede i det sørlige Afrika får ikke gå på skole. Disse ungdommene får derfor heller aldri muligheten til å forsørge seg selv eller til å bidra i samfunnet. Dette kan du være med på å endre! OD vil kunne hjelpe funksjonshemmet ungdom i Malawi, Uganda, Mosambik og Sør-Afrika til å få: - Skolegang - Selvtillit - Møteplasser - Jobb

103 Side innkalling til Elevtinget 2009 Vedlagt finner dere mer informasjon om de to alternativene dere kan stemme over, samt stemmeseddel. Stemmeseddelen kan kopieres opp til uravstemningen. Det finnes mer informasjon om valg av OD 2009-prosjekt på ODs nettsider OD har også sendt ut en informasjonspakke til alle skoler som har vært med på OD de to siste årene. Operasjon Dagsverk er elevenes egen aksjon, derfor er det viktig at så mange elever som mulig er med på å velge prosjekt til OD 2009! Lykke til med valget! Med vennlig hilsen Arne Andreas Opheim OD-leder 2008 Årets OD-dag blir torsdag 29. oktober

104 Sammendrag SAIHs OD-søknad 2009: UNGDOM SKAL BLI HØRT! - Utdanning i media og alternativ kommunikasjon for ungdom i Sør-Afrika og Zimbabwe

105 Ungdom skal bli hørt! Halvparten av befolkningen i Zimbabwe og Sør Afrika er under 21 år. Likevel kommer de ikke til orde i aviser, på tv eller i radio. Hverdagen deres er preget av kriminalitet, hiv/aids og vold. I Zimbabwe risikerer unge tortur og fengsel hvis de sier det de mener. Ungdom blir ikke hørt og får ikke være med å skape en bedre framtid. SAIHs OD prosjekter skal gi ungdom utdanning i media og ytringsfrihet. Dette gjør at ungdom selv kan peke på urett i samfunnet og bli hørt når ting skal bestemmes. Prosjektene gir ungdom i og utenfor skolen kunnskap, ferdigheter og fremtidige jobbmuligheter. Nesten 85 prosent av ungdom i verden i dag lever i land i Sør. 1 I følge FN 2 er det 133 millioner ungdommer i verden som ikke kan lese og skrive, og ungdom utgjør over 40 prosent av verdens arbeidsledige. 238 millioner ungdommer lever på under 1 US dollar per dag. Mange av disse bor i Afrika sør for Sahara. Politikere sier ofte at ungdom er morgendagens ledere og landets framtid. Men for å bidra til en bedre framtid må ungdom bli hørt. Menneskerettighetene slår fast at barn og unge har rett til å bli hørt og tatt på alvor. Ungdom har rett til å komme til orde og få sagt det som er viktig for dem. For at ungdom skal bli hørt må de selv velge hvilke temaer som opptar dem og få uttrykke seg på sine måter enten det er gjennom radio, internett, dans, t skjortetrykk eller avisinnlegg. Media og deltagelse I Sør Afrika og Zimbabwe er det flere utfordringer som bidrar til at ungdom ikke får delta i samfunnet. Det er både liten tilgang til utdanning og dårlig kvalitet på utdanningstilbudet. I tilegg er det lite kunnskap om hvilke rettigheter man har som borgere i et samfunn. Sør Afrika er et av landene i verden med størst forskjell mellom fattig og rik, og flertallet av befolkningen har ikke fått det særlig bedre etter frigjøringen fra det rasistiske apartheidstyret i På grunn av den langvarige økonomiske krisen, er det beregnet at cirka 25 % av befolkningen i Zimbabwe har forlatt landet siden Mange av disse er flyktninger i nabolandene og da spesielt Sør Afrika. Zimbabwe ble tidligere kalt Afrikas brødkurv fordi de hadde overflod av mais og andre matvarer. Siden 2002 har folk i Zimbabwe vært avhengige av nødhjelp for å overleve. I land med stor fattigdom og dårlig infrastruktur har unge mennesker i liten grad tilgang til massemedier. Selv i land hvor det finnes en sterk uavhengig presse, som for eksempel i Sør Afrika, slipper barn og ungdom sjeldent til. Pressen er også i liten grad opptatt av å sette unge menneskers saker på dagsorden eller inkludere bidrag fra de unge når de har noe de ønsker å si. Aviser og radio er ofte konservative og lite tilgjengelig for ungdom som snakker et eget språk og er opptatt av andre måter å uttrykke seg på. Dette er ikke noe som er spesielt for Zimbabwe og Sør Afrika. Artikkel 19 i FNs menneskerettighetserklæring konstaterer at ytringsfrihet er en ufravikelig menneskerett 3. Men for at ytringsfrihet skal ha noen virkelig betydning må den eksistere i et samfunn som tillater fri debatt der ulike meninger kan komme fram. Tilgang på informasjon, kritisk offentlig debatt og muligheter til å protestere mot politikere, øker folks valgmuligheter og forståelse av samfunnet. Medier spiller en viktig rolle i demokratiserings 1 SAIH bruker betegnelsen Sør om Latin-Amerika, Asia og Afrika. Begrepet Sør erstatter dermed begreper som tidligere ble brukt, som den tredje verden og utviklingsland. 2 World Youth Report Artikkel 19, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter slår fast at: Enhver har rett til ytringsfrihet, denne retten omfatter frihet til å søke, motta, og meddele opplysninger og tanker av alle slag, uten hensyn

106 og utviklingsprosessen og legger grunnlag for ytringsfrihet. SAIH tror at tilgjengelige frie medier, der alle kan delta, øker folks muligheter til å foreta valg som forbedrer deres liv og samfunn. Når tilgang på informasjon er begrenset blir det vanskelig å forme utviklingen av eget samfunn og egen framtid. Myndighetene i Zimbabwe blir gjentatte ganger kritisert for brudd på menneskerettighetene etter å ha brukt vold mot dem som kritiserer deres politikk. En streng medielovgivning har gjort det vanskelig for frie medier å etablere seg og det finnes per i dag bare statlig eide radio og tv kanaler som blir sterkt kontrollert av myndighetene. Folk hører i stor grad det som myndighetene vil at de skal høre, og andre meninger og ungdommens stemme er ikke eksisterende. Den sørafrikanske grunnloven er kjent for å være veldig god og demokratisk, men rettighetene som står på papiret blir ofte ikke oppfylt i praksis. Undersøkelser viser at barn og ungdom er lite representert i media og vanligvis i begrensede og passive roller. Ungdom får ikke selv muligheten til å si det de mener og bli hørt. Ungdom i Sør Afrika og Zimbabwe har allerede vist at de klarer å forandre samfunnet. Ungdom spilte en viktig rolle for å få slutt på det rasistiske apartheid systemet i Sør Afrika og for å få et fritt Zimbabwe der svarte og hvite mennesker hadde samme rettigheter. Men de som var unge da har blitt gamle nå, og vil ikke slippe dagens ungdom til. Hvem kan delta i prosjektene? SAIHs prosjekter retter seg mot alle slags ungdom både i og utenfor skolen. Dette er viktig for å nå en bred gruppe også utenfor skolesystemet. Prosjektene skal sørge for at alle ungdomsgrupper får muligheten til å delta. Det gjelder spesielt ekskluderte grupper som flyktninger, funksjonshemmede og etniske minoriteter. Prosjektene vil også ha et spesielt fokus på jenter. I både Zimbabwe og Sør Afrika er det fortsatt menn som dominerer i politikken. Gutters utdanning blir prioritert framfor jenters, og jenters bevegelses og handlingsfrihet er mer begrenset, noe som gjør det enda vanskeligere for dem å følge sine ambisjoner. Jentene har flere forpliktelser hjemme noe som begrenser deres fritid til å delta på ulike opplæringsprogram etter skoletid. Jenter har videre lite kontroll over egen seksualitet, og seksualisert vold som voldtekt, er utbredt. Det er derfor svært viktig å sørge for at jenter får delta i aktiviteter som kan være med å endre holdninger og gi dem muligheter til å bli hørt. Prosjektene SAIH ønsker med programmet å støtte opp om aktiviteter som både styrker ungdoms kunnskap om egne rettigheter og forpliktelser i et demokratisk samfunn og som gir ungdom mulighet til å si det de mener og diskutere saker som opptar dem. På denne måten vil de kunne påvirke og forbedre sin egen hverdag og samfunnet de lever i. Prosjektene skal bidra til at ungdom i større grad enn tidligere blir hørt, at voksne og myndigheter regner med ungdommen når avgjørelser skal tas, og at de får delta på sine måter. OD 09 skal gi ungdom i Sør Afrika og Zimbabwe muligheten til å bli hørt gjennom: Utdanning i massemedia (avis, radio, video, foto) Utdanning i teater, dans, drama og plakatdesign. Skriveklubber for unge forfattere. Opplæring i rettigheter, med spesielt fokus på ytringsfrihet og jenters rettigheter.

107 Utdanning i massemedia. Massemedier som avis og radio spiller en avgjørende rolle når det gjelder å påvirke og informere. Det er derfor viktig at unge mennesker har evnen til både å stille seg kritisk til medienes innhold og selv kan bidra med sine stemmer. Dette kan være gjennom å lage egen avis, skrive leserinnlegg, vurdere innholdet i nasjonale aviser eller lage radioprogram. I Zimbabwe lager en gruppe ungdommer egne radioprogram for å tegne et annet bilde enn det de statlige mediene gir. Myndighetene gir ikke ut lisens til private og derfor lager de foreløpig levende radioprogram i forsamlingslokaler i lokalmiljøet for å informere og skape debatt, inntil de en gang får lisens til å kringkaste. Flere av prosjektene har profesjonelle instruktører som lærer deltakerne både teori og praksis når det gjelder å bruke ulike typer media. Utdanning i teater, dans, drama og plakatdesign. Flere av OD prosjektene benytter alternative kommunikasjonsmetoder. Dette har vist seg å være særlig effektivt for å uttrykke følelsesmessig vanskelige og tabubelagte tema som for eksempel voldtekt, alkoholmisbruk og hiv/aids. Dans som metode brukt i skolen øker elevenes deltakelse i diskusjoner og deres evne til å tilegne seg kunnskap. Et av OD prosjektene skal gi unge opplæring i konkrete design og kunstteknikker for å formulere budskap, arbeide med ideer og uttrykke seg på ulike måter som t skjortetrykk og plakater. Skriveklubber for unge forfattere. Kreative tekster som dikt, noveller og historier kan uttrykke meninger på andre måter enn ordinære avisreportasjer kan. I land med streng sensur av media kan dikt, noveller og litteratur være måter å uttrykke seg på som ikke er like strengt kontrollert av myndighetene. Et av OD prosjektene skal både gi opplæring i skriveteknikk og samle det ungdom skriver i bokutgivelser eller fremførelser på ungdomsklubber og skoler i lokalsamfunnet. Gjennom skriveklubber skal ungdom få mulighet til å diskutere det de har skrevet og arrangere diktkvelder i lokalsamfunnet. Opplæring i rettigheter, med spesielt fokus på ytringsfrihet og jenters rettigheter. I alle prosjektene er opplæring i rettigheter og ytringsfrihet veldig viktig. Dette er grunnlaget for å forstå hvilke rettigheter man har og hvordan kreve sin rett til å bruke dem. Spesielt vil rettigheter knyttet til jenter være viktig fordi disse ofte bli brutt eller oversett. Om søkerorganisasjonen SAIH SAIH (Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond) er studenter og akademikere i Norge sin bistands og solidaritetsorganisasjon. SAIH mener at utdanning og opplæring er viktig for å endre samfunnet til det bedre. SAIH gir derfor støtte til organisasjoner som arbeider med opplæring og høyere utdanning i det sørlige Afrika og Latin Amerika (Zambia, Zimbabwe, Sør Afrika Nicaragua og Bolivia). I tillegg driver SAIH med informasjonsarbeid i Norge og har aktive lokallag på ni universitet og høyskoler. For SAIH er det viktig at unge mennesker er både beslutningstakere, utøvere og målgruppe i det arbeidet vi gjør i inn og utland.

108 Ubrukelig? Atlas-alliansens søknad om Operasjon Dagsverk 2009 (sammendrag)