1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 2

Transkript

1

2 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 2

3 Side 3 1. Innkalling Elevtinget 2009 Velkommen til Elevtinget 2009! Elever er vant til å ikke bli hørt. Vi er vant til at lærere, rektorer og politikere gjør det de selv har lyst til uten å en gang spørre elevene. Dette fører til at undervisningen ikke blir tilpasset våre ønsker og behov, at skoler legges ned og at vi må leve med skolebygg som er direkte helsefarlige. En elev som skriver brev til Statsministeren får neppe særlig mye oppmerksomhet, men i Norge har vi en av verdens sterkeste elevorganisasjoner. Det gir deg makt. Med 355 medlemmsskoler kan Elevorganisasjonen sette makt bak ordene. Gjennom møter, aksjoner og media endrer vi synet til de som tar avgjørelsene. Men hva skal vi mene om de forskjellige sakene? Hva haster mest? Opprustning av skolebygg eller flere lærere? Elevtinget er Elevorganisasjonens landsmøte. Her samles til sammen over 500 elevrepresentanter fra skolene i en uke og bestemmer hva Elevorganisasjonen skal gjøre, hva vi skal mene, hvordan vi skal fungere og hvem som skal være tillitsvalgte og gjøre denne jobben på Elevorganisasjonens kontor det neste året. Alle skoler som er medlem i Elevorganisasjonen kan møte med én delegat og én observatør. Delegaten har stemmerett, talerett og forslagserett, og observatøren har talerett og forslagsrett. Elevrådsleder er automatisk delegat, men hvis elevrådsleder ikke kan reise, velges delegat og observatør av Elevrådet eller allmøte på skolen. I 2009 fyller Elevorganisajonen 50 år. Siden skoleavisredaktører irriterte seg over sensur av skoleavisene og stiftet organisasjonen i 1959, har avgjørelsene som blir tatt på Elevtinget blitt stadig viktigere. Politikker hører på hva vi sier, og sakene vi satser på ender ofte med seier. Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell kommer på Elevtinget, og han svarer på dine spørsmål. Ovenfor myndighetene fremstår Elevorganisasjonen som seriøse, kunnskapsrike og samarbeidsvillige. Men det som former hvordan organisasjonen fremstår, er det som blir vedtatt på Elevtinget. Derfor er det viktig at du som representant for din skole, er tilstede på Elevtinget og er med på å bestemme hvordan Elevorganisasjonen skal være det neste året. Sett av mars og kom på Elevtinget! Meld deg på nå! Vennlig hilsen Håvard Vederhus leder

4 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 4 Innhold Velkommen til Elevtinget 2009!... 3 Hilsen fra leder av Elevorganisasjonen, Håvard Vederhus 1. innkalling til Elevtinget Den formelle innkallingen. Her finner du saksliste og praktisk informasjon. Forberedende komité for vedtekter... 8 Informasjon og diskusjonsnotat fra komitéen for Vedtekter (Elevorganisasjonens lover og regler) Forberedende komité for politikk Informasjon og diskusjonsnotater for at din skole skal ta opp og diskutere hvilken politikk (hvilke meninger) Eleroganisasjonen skal ha neste skoleår. Forberedende komité for arbeidsprogram Informasjon og diskusjonsnotater som tar for seg hvilke aktiviteter og tilbud Elevorganisasjonen skal gi til medlemmer og organisasjonens målsetninger med aktivitet. Vedtekter Elevorgansiasjonens lover og regler.

5 Side 5 1. Innkalling Elevtinget 2009 Til Elevråd ved medlemsskolene Landsstyret og Fylkesstyrene Sentralstyret og Generalsekretæren OD-styret, Hovedkomiteen, Distriktskomiteene og ODs sekretariat Valgkomiteen Desisjonskomiteen 1. innkalling til Elevtinget 2009 Landsstyret innkaller med dette til Elevorganisasjonens 10. ordinære Elevting. Møtet vil finne sted i Folkets hus i Oslo fra mars Elevtinget åpner lørdag 14. mars klokken 11.00, men alle deltagere må ankomme Oslo fredag 13. mars innen klokken Følgende saker skal behandles på Elevtinget: Konstituering av Elevtinget Årsberetninger for Sentralstyret, Operasjon Dagsverk, Landsstyret, Desisjonskomiteen og Valgkomiteen, samt økonomisk beretning ved Generalsekretær Endringer i Vedtektene Endringer i Politisk måldokument Politiske Prioriteringer for perioden 2009/2010 Arbeidsprogram for perioden 2009/2010 Treårig hovedsatsning for Elevorganisasjonen Regnskap 2008 og økonomisk ansvarsfritak for Sentralstyret Budsjett 2009 Fastsettelse av medlemskontigenter Etiske retningslinjer Valg av prosjekt for Operasjon Dagsverk 2009 Valg av o Leder o Generalsekretær o OD-leder o Politisk nestleder og organisatorisk nestleder o sentralstyremedlemmer o 2 medlemmer til Desisjonskomiteen med funksjonstid på ett år, og 1 medlem til Desisjonskomiteen med funksjonstid på to år samt 2 varamedlemmer o 3 medlemmer til Valgkomiteen med funksjonstid på ett år, og 1 medlem til Valgkomiteen med funksjonstid på 2 år o Revisor o OD-styre Elevrådet ved skolen skal gjøre sakene som skal tas opp på Elevtinget kjent blant elevene på skolen.

6 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 6 Innkallinger Det vil bli sendt ut tre innkallinger til Elevtinget. Dette er 1. innkalling som sendes ut to måneder før møtet. Denne inneholder informasjon om hvor og når Elevtinget skal avholdes, vedtektene, gjeldende frister, diskusjonsnotater fra forberedende komiteer, samt hvilke saker som skal behandles. 2. innkallingen sendes ut en måned før Elevtinget, det vil si 14. februar Denne inneholder Sentralstyrets, Landsstyrets og Desisjonskomiteens beretning, samt økonomisk beretning fra generalsekretær. I 2. innkallingen finner dere også endringsforslag til Politisk måldokument, forslag til Politiske prioriteringer og forslag til nytt Arbeidsprogram. Dere får også utfyllende sakspapirer til de saker er nevnt i denne innkallingen. 3. innkallingen sendes ut fjorten dager før Elevtinget, det vil si 1. mars Denne inneholder regnskap, forslag til budsjett, forslag til forretningsorden og innkomne forslag til vedtektsendringer. Den inneholder også forslag til treårig hovedsatsning og etiske retningslinjer. Tilsvarende informasjon legges også ut på Frister Endringsforslag til Elevorganisasjonens vedtekter må være sendt til Sentralstyret senest en (1) måned før Elevtinget starter. Disse endringsforslagene må derfor være sendt Sentralstyret innen 14. februar. Vedtektene med linjenummerering finner dere på elev.no. Endringsforslag til vedtektene bør referere til paragraf og linjenummer. Endringsforslag til Arbeidsprogrammet og Politisk måldokument kan sendes Sentralstyret i forkant av Elevtinget. Alle oppfordres til å sende inn forslag i forkant når dokumentene er sendt ut i 2. innkallingen. Der vil det være mer informasjon om hvordan man fremmer forslag i neste innkalling. Det er også mulig å fremme forslag til disse dokumentene under Elevtinget. Påmelding Påmelding skjer ved å fylle ut påmeldingsskjemaet på Dersom elevrådet ikke har tilgang til internett, kan man melde seg på ved å ringe til Elevorganisasjonen på telefon Husk at alle deltagere må være i Oslo innen fredag 13. mars klokken Innsjekking og regstrering må være gjennomført i Folkets hus før skolene stenger klokken Elevorganisasjonen har ikke tilbud om overnatting fra torsdag til fredag, men hele uken fra fredag 13. mars til torsdag 19. mars. Fredag vil det være forberedende seminarer i Folkets hus klokken og På kvelden vil det være felles arrangement for alle deltagere. Hver av Elevorganisasjonens medlemsskoler kan møte med en delegat og en observatør. Delegaten har tale-, forslags- og stemmerett. Observatøren har tale- og forslagsrett.

7 Side 7 1. Innkalling Elevtinget 2009 Delegaten skal være elevrådsleder, med mindre denne ikke ønsker å delta eller ikke har mulighet til å delta. Elevrådet må velge hvem som skal møte som observatør for skolen, eventuelt delegat også hvis elevrådsleder ikke har mulighet til å møte. Bekreftelse på valg av elevrådsleder og referat fra elevrådsmøte med valg av observatør må sendes inn i forkant per post, faks eller skannet inn på e-post til [email protected]. Referatet med valg må inneholde fullt navn og signeres av elevrådsleder og referent. Vedlagt innkallingen ligger en mal på referat som også kan lastes ned på Alle deltagere på Elevtinget må godkjenne og signere vedlagte retningslinjer samt bekreftelse på Elevrådsleder. Disse skal også signeres av rektor og eventuelt foresatte for deltagere fra ungdomsskolen. Frist for påmelding og innlevering av dokumentasjon er 1. mars. Deltageravgiften for Elevtinget 2009 er kr for delegater og kr for observatører. Skolen faktureres dette beløpet i forkant av Elevtinget. Denne deltageravgiften inkluderer overnatting, frokost og varm lunsj alle dagene på Elevtinget. Deltakerne får i tillegg dekket sine reiseutgifter ved å sende inn reisedokumentene innen tre uker etter Elevtinget. Kun billigste reisemåte dekkes. Bare de tre nordligste fylkene får dekt flyreise til Elevtinget. Normal prosedyre er studentrabatt på buss eller minipris på tog. Vær ute i god tid slik at du er sikker på at du benytter deg av billigste reisemåte. Innkallingen kommer i god nok tid til at skolen får bestilt en billig reise. Spørsmål angående reise sendes til [email protected]. Elevorganisasjonen ønsker vel møtt til spennende dager i Oslo! Håvard Vederhus leder Halvar Trøyel Nerbø generalsekretær

8 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 8 forberedende komité for vedtekter Vedtekter Vedtektene beskriver hvordan Elevorganisasjonen drives, hvordan avgjørelser tas og hvordan de skal følges. De bestemmer at elevrådslederen representerer skolen sin på våre møter, hvem som kan være medlem, hva vi er til for og at elevene kan melde en skole inn eller ut av Elevorganisasjonen ved et allmøte eller en uravstemning. Den elevtingsforberedende komité for vedtekter har valgt å ikke legge fokus på store endringer i vedtektene, men stabilitet. Elevorganisasjonen åpnet for to år siden medlemskap for ungdomsskoler og komiteen ser behov for at organisasjonen har god kontinuitet i det arbeidet som foregår og som skal foregå den neste perioden. Når du leser og tenker på Elevorganisasjonens vedtekter kan det være mye som er vanskelig å forstå og vite hvordan det fungerer i praksis. Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med oss dersom du har spørsmål og ta deg god tid til å se på de punktene vi nevner nedenfor. Alle elevtingsdeltagere kan fremme forslag til vedtektene. Fristen for å sende inn forslag er 14. februar (fire uker før Elevtinget begynner). Dersom du har forslag kan disse sendes til [email protected], men det kan lønne seg å ta kontakt med oss på forhånd for å høre om vi har tenkt på det samme eller få tips til hvordan du kan formulere forslagene dine. Vi tar dessuten imot innspill om det er noe du synes vi bør tenke spesielt på. Uravstemninger En uravstemning er en avstemning der elevene ved en videregående skole eller ungdomskole stemmer om de vil være medlem av Elevorganisasjonen eller ikke. Om skolen ikke er medlem kan skolen når som helst ta kontakt med oss for å få gjennomført en uravstemning. Skoler som allerede er medlem kan og bør avholde uravstemninger regelmessig for å sikre at elevene vet hva Elevorganisasjonen er og at elevene som går på skolen har tatt et standpunkt til om de ønsker å være medlem. Når man avholder en uravstemning kan man få besøk fra Elevorganisasjonen og få informasjon og lignende samtidig, men man kan også avholde det selv. Stemmene kan telles på et allmøte, samles opp i et rom der alle elever kommer for å stemme, eller man kan gå fra klasse til klasse for å samle inn stemmene. Uansett må det sendes inn et skjema til oss med stemmetall. Medlemskoler må avholde uravstemning minimum hvert 4. år for fortsatt å være medlem. I dag lyder vedtektene omkring uravstemninger slik: Innmelding eller videreføring av medlemskap skjer ved uravstemning eller allmøte der stemmene til minst halvparten av elevene ved skolen tilfaller en foreslått innmelding eller videreføring for at skolen skal være medlem.

9 Side 9 1. Innkalling Elevtinget 2009 I dag må minst 50 % av alle elevene ved skolen stemme for innmelding eller videreføring av medlemskap. Hittil i perioden har dette skapt noen problemer når det har vært avholdt uravstemning. På en skole med 500 elever må uansett 250 stykker stemme for å være medlem. Hvis 260 elever møter opp og 249 elever stemmer for vil skolen være utmeldt. Det har skapt en del frustrasjon at en skole kan meldes ut når det så tydelig er et flertall av de som har stemt som ønsker å være medlem. Vi ønsker at elevrådet ditt diskuterer hvordan det er mest hensiktsmessig at uravstemningene skal foregå. Det finnes mange ulike modeller for hvordan det kan gjøres. Man kan si at for at en uravstemning skal være gyldig, må en viss andel av elevene avgi stemme (stemme for eller mot medlemskap eller avgi en avholdende/blank stemme), og så at en viss del av disse stemmene må være for medlemskapet for at skolen skal være medlem. Eller man kan kun sette krav til hvor mange som skal være for medlemskap, slik som det er i dag. Hva er mest demokratisk og hva er mest praktisk? Er det viktig at så mange som mulig stemmer? Er det viktig at mange stemmer for medlemskap dersom skolen skal være medlem? Nestledere i sentralstyret Vi har i sentralstyret i dag én leder og én generalsekretær samt én politisk og én organisatorisk nestleder. Tilbake i Elevorganisasjonens historie fantes det én organisatorisk og én politisk seksjon med et gitt antall medlemmer i hver. Det har flere år kommet forslag om å fjerne organisatorisk og politisk nestleder og gjøre dette om til 1. nestleder og 2. nestleder eller bare én nestleder. Delegeringen mellom en politisk og organisatorisk nestleder gjør gjerne at sentralstyret fordeler seg på disse to typer oppgaver og at det blir lite variasjon i arbeidsoppgavene til den enkelte og liten bredde man møter om man treffer et medlem av sentralstyret. Komiteen ønsker å drøfte muligheten for å gå bort fra ordningen med én organisatorisk og politisk nestleder. Det finnes få som er bare organisatorisk eller bare politisk anlagt og de fleste vil som tillitsvalgt ha behov for å få varierte arbeidsoppgaver og muligheten til å lære og utvikle seg. Ingen av de tillitsvalgte i Elevorganisasjonen er utdannet til å være politisk eller organisatorisk ansvarlig eller blir valgt inn på bakgrunn av å passe inn i en organisatorisk eller politisk seksjon. Med unge tillitsvalgte som stadig utvikler seg og skal lære mye av jobben i Elevorganisasjonen vil det dessuten være nødvendig at de er sikret å få andre oppgaver enn det de kan fra før. Elever på medlemskolene og andre utenfor organisasjonen treffer kanskje bare én tillitsvalgt i sitt møte med Elevorganisasjonen og da er det viktig at alle kan gi et bredt bilde av organisasjonen og være trygg på flere områder Elevorganisasjonen jobber med. En organisatorisk og politisk nestleder sikrer i dag at begge typer arbeid blir ivaretatt og kan gjøre delegeringen innad i sentralstyret enklere, og dette vil være tydeligere fastsatt i deres

10 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 10 mandat enn med et åpent nestlederverv. Politisk nestleder har også i dag en viktig rolle i å avlaste og bistå leder med en god del av det politiske arbeidet i organisasjonen. Har Elevorganisasjonen behov for en organisatorisk og en politisk nestleder? Vil organisasjonen oppnå større bredde i arbeidet sitt ved å viske ut skillelinjen mellom det organisatoriske og det politiske arbeidet og de som jobber med de to typene arbeid? Er det nødvendig med to nestledere for å ivareta aktiviteten Elevtinget ønsker i organisasjonen? Vil en eventuell 1. og 2. nestleder ha tydelige nok mandat? Komiteen vil oppfordre elevrådene til å ta opp diskusjonen om dette med utgangspunkt i spørsmålene og momentene ovenfor og i hvilket inntrykk dere har av Elevorganisasjonen. Representasjon på Elevtinget Landsstyret og ledere av distriktskomiteer i Operasjon Dagsverk På Elevtinget har elevrådsleder på hver medlemskole eller stedfortreder valgt av elevrådet stemmerett. Landsstyret har også delegatstatus med stemmerett her. Landsstyret er det høyeste organet mellom to Elevting og består av leder i hvert fylkeslag i Elevorganisasjonen. Siden vi ikke kan kalle inn til et Elevting hver gang noe må bestemmes samles landsstyret for å representere elevene i sitt fylke. På Elevtinget er alle skoler representert gjennom elevrådsleder. Her har ikke landsstyret noen å representere. Er det riktig at landsstyret skal ha stemmerett under Elevtinget? Er det mulig å begrense stemmeretten til landsstyret til å for eksempel kun gjelde de sakene som direkte påvirker arbeidet til de tillitsvalgte, som vedtekter og arbeidsprogram? Leder av distriktskomiteene i Operasjon Dagsverk har lenge ønsket seg delegatstatus i angjeldende saker på Elevtinget. I dag har de observatørstatus i angjeldende saker (vedtekter, OD-prosjekt, arbeidsprogram og budsjett). Komiteen ser det som unaturlig at distriktskomitéleder har større stemmerett enn landsstyret, men det finnes mange muligheter for hvordan man kan forme delegatstatusen deres på en slik måte at det har en hensikt for dem å stemme og er demokratisk forsvarlig. I hvilke saker er det relevant at Landsstyret og ledere i distriktskomiteene har stemmerett? Skal de tillitsvalgte ha stemmerett på Elevtinget i det hele tatt? Fylkestillitsvalgte på Elevtinget Elevtinget er et arrangement de som kjenner Elevorganisasjonen ofte har veldig lyst til å være med på. Fylkestillitsvalgte ønsker derfor gjerne å få reise fra sin skole da det bare er to fra hvert fylkesstyre som får komme. Det har oppstått situasjoner der fylkestillitsvalgte stiller i

11 Side Innkalling Elevtinget 2009 mot andre kandidater fra sin skole for å reise på Elevtinget, og situasjoner der fylkestillitsvalgte overtaler elevrådsleder til å få reise istedenfor han/hun. Elevrådslederprinsippet er viktig for demokratiet i Elevorganisasjonen. Den som er valgt av elevene på sin skole til å representere dem skal også representere sin skole i Elevorganisasjonens organer. Det er viktig at først og fremst disse representantene har makt over organisasjonen og ikke de tillitsvalgte. Et Elevting som er fullt av tillitsvalgte vil kanskje bære preg av at alle har et forhold til organisasjonen gjennom tradisjon, vaner, sosial tilhørighet så vel som den faglige bakgrunnen. Mange fylkestillitsvalgte er også elevrådsleder og er derfor valgt av elevene for å representere dem. I tillegg sitter mange tillitsvalgte i elevrådet og drar dersom elevrådsleder ikke har mulighet. Vi i komiteen vil at elevrådene diskuterer om det er riktig at fylkestillitsvalgte møter på Elevtinget. Det er mulig å si at fylkestillitsvalgte kun kan komme som observatør, og det er mulig å lage unntak for de som også er elevrådsleder Skal fylkestillitsvalgte ikke få komme på Elevtinget fra skolene sine i det hele tatt? Skal fylkestillitsvalgte ikke få komme som delegat med mindre den er elevrådsleder, men ha mulighet til å komme som observatør? Tiden fram mot Elevtinget Vi håper at alle tar seg god tid til å se gjennom de punktene som er nevnt i dette notatet og tenker nøye gjennom dem fram mot Elevtinget. Vi tar gjerne imot innspill og spørsmål på mail. Dersom du har tenkt å skrive forslag så vil vi gjerne snakke med deg slik at vi kan komme fram til gode forslag som passer inn i vedtektene uavhengig om vi er enige eller ikke. Vedtektene bør holdes stabile for å bevare kontinuiteten i en organisasjon der de som utgjør den byttes ut nesten hvert år. Vedtektene er også tungt stoff og det er ikke alltid like enkelt å forstå hva et forslag vil innebære i realiteten. For å få en så god debatt som mulig på Elevtinget er det viktig at det ikke er så mange forslag at ikke alle blir diskutert. Snakk med oss og tenk gjennom hva som er viktigst for deg når du skriver forslag. Med vennlig hilsen den elevtingsforberedende komité for vedtekter Marius, Jon Mikkel, Henning, Margot, Tonje og Ingrid E-post: [email protected].

12 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 12 forberedende komité for politikk Tiden frem til Elevtinget blir kortere. For et bra møte, med gode debatter og riktig demokratisk behandling, er det viktig med forarbeid på skolene. På Elevtinget tegner medlemsskolene opp rammen for sin egen organisasjon det kommende året, hva den skal mene og hvordan den skal jobbe. For Elevorganisasjonen er elevenes meninger det viktigste. Det er derfor den eksisterer. Debattene på Elevtinget skal være konstruktive, når skolens representant stemmer skal det være med bakgrunn i meningene til elevene på sin skole. Vi i forberedende komité for politikk har som oppgave å sikre at prosessen før Elevtinget er god. En del av denne oppgaven er å jobbe for at det blir debatt på skolene. Vi har laget noen diskusjonsnotater dere kan ta utgangspunkt i. Et er avansert ( Diskusjonsnotat Avansert ), og forutsetter at man kan bruke tid på å sette seg inn i sakene man skal diskutere. Et annet er enklere ( Diskusjonsnotat Light ), og er laget for at dere kan få til en god diskusjon uten å trenge så mye forkunnskap. Vedlagt finner dere også Kokeboken med forslag til hvordan man kan organisere diskusjonene på skolen slik at alle elevene får være med, og slik at resultatet blir en god oversikt over hva elevene på deres skole mener. Vi anbefaler at dere bruker denne kokeboken sammen med diskusjonsnotatene for å få en best mulig behandling av sakene. Deres skole er medlem av Elevorganisasjonen, og som elevenes tillitsvalgte er det deres ansvar at skolen blir hørt. Vi ber dere derfor om å prioritere arbeidet med elevtingsforberedelser i ukene frem mot Elevtinget. Elevorganisasjonens fylkesstyre i ditt fylke kan hjelpe dere med arbeidet. Om dere har noen spørsmål kan dere sende en e-post til [email protected], eller ringe Angelica på Med vennlig hilsen Aurora, André, Eivind, Morten, Fredrik og Angelica i Forberedende komité for Politikk Vedlagt: Diskusjonsnotat Light Diskusjonsnotat Avansert Kokeboken

13 Side Innkalling Elevtinget 2009 Diskusjonsnotat light I dette diskusjonsnotatet legges det opp til at dere kan diskutere konkrete saker som ofte kommer opp på Elevtinget. For å gjøre diskusjonen enklere har vi skrevet litt om hver sak, samt satt opp noen spørsmål til diskusjonen. Finn gjerne også på egne saker dere ønsker å diskutere. Lykke til! Friskoler Ikke alle elever opplever den offentlige skolen som den beste for dem personlig. Elevorganisasjonen har lenge ment at friskoler som har et gjennomgående pedagogisk alternativ til den offentlige skolen og som ikke har som mål å utkonkurrere den offentlige skolen, skal kunne godkjennes og også fullfinansieres av staten. Det er forskjell på friskoler og privatskoler: Friskoler er skoler i privat sektor som får økonomisk støtte av staten for å kunne drives, og en liten del av kostnadene må eleven betale som skolepenger. Man har også privatskoler hvor staten ikke gir økonomisk støtte, og hvor eleven ofte må betale mye mer. Er det riktig å kunne ta betalt for utdanning? Noen mener det finnes tilfeller hvor det er billigere å gå på friskoler enn på den offentlige skolen. Bør det være gratis med utdanning uansett hvilken skole man velger? Er utdanning en rett? Ønsker du en skolesituasjon hvor elever kan velge 100% fritt mellom skoler? Bør alle skoler i privat sektor få gjøre som de vil for å skape denne konkurransen? Dette kan være positivt for kvaliteten i den offentlige skolen, fordi da må den være god for at elever skal ville gå der. Konkurranse kan være positivt. Men det kan også skape et klasseskille mellom elevene. Det kan resultere i at de elevene som har resurssterke foreldre får de gode skoleplassene, mens foreldre som ikke har så god økonomi, må sende elevene på de dårligere skolene. Skal utdanning være det offentliges ansvar alene og gratis, eller skal det være fritt vilt for å skape konkurranse? Kanskje en mellomting? Vurdering Mange i dagens offentlige skole opplever vurdering, både de daglige vurderingene, eksamensvurderinger og standpunktkarakterene, som urettferdige. Elevorganisasjonen mener at tallkarakterer alene gir lite rom for helhetlig vurdering i et fag, og gir lite innspill for videre utvikling. Elevorganisasjonen mener også at mappevurdering er et godt alternativ til vanlig eksamensform. Bør tallkarakterene bestå? Bør det innføres vurdering i form av tekst slik at det kan være mer utfyllende? Kanskje begge deler? Bør eksamen være slik den er i dag? Bør en dag ha så stor betydning for fremtiden din?

14 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 14 Er mappevurdering et godt alternativ? Hvordan bør vurderingen og eksamensformen være? Reklame i skolen Reklame er en stor del av vår hverdag. Vi møter det overalt. Reklame har også blitt et tema på skolen. Dette kan blant annet hjelpe å finansiere skolemateriell, skolebygg og oppussing. Elevorganisasjonen mener i dag at læremateriell ikke bør være reklamefinansiert, men materiell som ikke har noen pedagogisk funksjon, som penner og kladdebøker, kan være reklamefinansiert. Dette er fordi man frykter at reklame i læremateriell (som bøker) kan påvirke elevenes læring, og deres kritiske syn. Skal skolen være helt reklamefri? Er det greit å ha reklame i bøkene slik at de kan bli billigere/bedre? Hvis vi skal ha reklame, hvordan kan man da legge til rette for at dette ikke har innvirkning på elevenes læring? Rådgivning Elevorganisasjonen mener at rådgivningstjenesten i skolen må styrkes, ved å stille klare krav til formell kompetanse og økt tidsbruk. Dette tror vi må gjøres fordi det kan være en måte å forhindre at så mange elever har behov for å bytte linje. Med gode rådgivere på ungdomskoler og videregående skoler, kan flere elever begynne på en linje som passer bedre til deres ønsker, og vi slipper da dette enorme problemet som er i dag. Hvordan kan rådgivningstjenesten bli bedre? Hva trenger man en rådgiver til? Skolehelsetjeneste Skolehelsetjenesten er et viktig tilbud for mange elever, men det er helt klart at den er for dårlig. Det er for få helsesøstere tilstede for elevene på skolene, og hver enkelt elev får for liten tid med helsesøster hvis han/hun i det hele tatt er tilgjengelig når han/hun trengs. Hva kan gjøres for å bedre dette? Er skolehelsetjenesten viktig for elevene? Hvor tilgjengelig bør skolehelsetjenesten være? Hvilke tjenester bør den tilby?

15 Side Innkalling Elevtinget 2009 Diskusjonsnotat avansert Dette diskusjonsnotatet tar opp grunnprinsippene til Elevorganisasjonen. Her problematiserer vi rundt noen overordnede problemstillinger. Det er her meningen at man skal komme frem til prinsipper, og finne politikk på saker Elevorganisasjonen kanskje ikke tidligere har tenkt på (husk vedtektene: Elevorganisasjonen kan kun ha politikk på utdanning). Lik rett til opplæring Elevorganisasjonen har tradisjonelt jobbet for at alle elever skal ha lik rett til utdanning. I Norge har alle som ønsker det rett til videregående opplæring, så i sammenlikning med mange andre land har elevene her like rettigheter. Man trenger ikke komme fra høye samfunnslag for å få skolegang. Likevel er det ikke nødvendigvis sånn at alle elever har lik rett eller mulighet til denne skolegangen. Når man snakker om lik rett til utdanning kommer det opp to viktige spørsmål: Hva betyr lik rett til opplæring? Hvordan kan man sikre at alle får en reell lik rett til opplæring? Hva betyr lik rett til opplæring? Skolen i dag reproduserer og forsterker sosiale ulikheter. Dette innebærer at elever som kommer fra hjem hvor foreldrene har høyere utdanning (universitetet eller høyskole) gjerne tar høyere utdanning selv, og om foreldrene har gått yrkesfaglig utdanning, gjør gjerne også barna det. Elever med foreldre som har lavlønnsyrker ender gjerne i slike yrker selv. Dette betyr at elevers bakgrunn (økonomi, foreldres utdannelse, bosted, egne styrker og svakheter osv.) er med på å bestemme hvor godt elever klarer seg i utdanningssystemet og hvilke utdanningsretninger de velger. Det er en uttalt målsetning at skolen skal utjevne de sosiale ulikhetene blant elevene. For å gjøre dette, må forskjellene mellom elevene når de kommer inn i skolesystemet tas hensyn til. Hvordan kan man sikre at alle elever får en reelt lik rett til opplæring? Elevorganisasjonen har i dag mye politikk på hvordan man kan dempe de sosiale ulikhetene: Gratis skole Elevorganisasjonen mener at skolen skal være gratis, og at ingen elever skal måtte ha utgifter for videregående opplæring. Dette innebærer krav om dekning av transportutgifter, gratis læremidler (utstyr og bøker), fjerning av kopi- og papirpenger osv. I dag finnes det utdanningsretninger hvor egenbetalingene er opp til kroner. Dette gir ikke en reell lik mulighet for elevene å velge den utdanningen de ønsker. For at alle elever skal ha like muligheter til å bli det de vil, kan ikke dårlig økonomi være et hinder.

16 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 16 Nærskoleprinsippet Mange elever bor langt unna skolen sin, og har lang reisevei. I flere tilfeller hvor eleven ikke har kommet inn på den skole som er nærmest deres bosted, har de måttet reise i flere timer til en annen skole, evt. Flyttet på hybel i en alder av 16. En slik situasjon kan være demotiverende. Elever som har kort reisevei har en lettere jobb med å gå på skolen. Elevorganisasjonen mener derfor at det er viktig at hver elev har rett til å komme inn på den videregående skolen som er nærmest deres hjem, om de ønsker det. Opplæring på elevenes premisser Elever vet best hvordan det er å være elever. Derfor er det viktig at alle elever har muligheten til å påvirke sin egen skolehverdag. Undersøkelser viser at det er lav motivasjon blant elevene i Norge, og mange oppgir at de føler at de har liten eller ingen innvirkning på egen skolehverdag. Det er et uttalt mål at det skal være elevmedbestemmelse i skolen, altså at elevene skal få være med på å bestemme. Likevel er det mye diskusjon rundt hvilke områder elevene kan få ha innflytelse over og i hvor stor grad de skal få være med på å ta avgjørelser: Hva er en opplæring på elevenes premisser? Hvor mye makt skal elevene ha? Hva er en opplæring på elevenes premisser? En opplæring på elevenes premisser betyr at elevene skal få sette utgangspunktet for opplæringen. Det finnes mange forskjellige områder elevene får være med på å påvirke i skolen. Tilpasset opplæring, hvor elevene får være med på å bestemme hvilke lærings- og vurderingsmetoder som brukes, og elevråd er kanskje de mest kjente formene for elevmedvirkning. Likevel kan begrepet opplæring på elevenes premisser omfatte mer enn dette. For at elevene kal få en best mulig opplæring er det viktig at det er de som får bestemme utgangspunktet for opplæringen. Det finnes mange områder hvor elevene kan påvirke: Lærer- og undervisningsevaluering Lærere er en av få yrkesgrupper som ikke mottar systematisk tilbakemelding på de tjenestene de tilbyr. For at undervisningen skal bli best, både for elever og lærere, er det viktig at elevene får mulighet til å gi lærerne sine systematiske tilbakemeldinger. Lærerevaluering er et viktig ledd også i satsningen på tilpasset opplæring. Kun gjennom å få gode og konstruktive tilbakemeldinger kan læreren få informasjon om hvordan hans eller hennes undervisning passer og virker for elevene. Eksamen Dagens eksamensordning er et rigid system, som likner mye på den eksamen studentene tok for 100 år siden. Utdanningssystemet er i endring, men systemet brukt for å måle kunnskap har endret seg lite. Fordi eksamensresultatene er viktig for mange elevers fremtid, må denne være mest mulig rettferdig. Eksamen eksisterer som et korrektiv til standpunktkarakteren. Likevel tester eksamen elevene kun i et kort tidsrom, som for mange innebærer press, og kun i en liten del av pensum. Skal

17 Side Innkalling Elevtinget 2009 eksamenskarakteren kunne være et korrektiv til standpunktvurderingen, må disse to karakterene basere seg på samme grunnlag: arbeidet gjennom året. Mappevurdering, hvor nettopp dette er prinsippet, er en bedre og mer rettferdig ordning. Til diskusjon: Hvor mye skal elevene ha å si på skolen? På hvilke områder kan elever få uttale seg? Gir det mer motivasjon å få bestemme over egen skolehverdag? Hva må skje i skole-norge for at elevene skal kunne gjøre undervisningen bedre og påvirke sin egen skolehverdag? Rett til et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø Alle elever har ett til et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. I 2003 kom arbeidsmiljøloven for elever. Denne skal sikre at skolene holder en standard som får elevene til å trives. Loven sier tydelig at skolen skal fremme helse, trivsel og læring. Skolen skal altså sørge for at disse tre faktorene bedres når eleven er på skolen. Mange elever går ut av skolen med nakkeplager, vondt i ryggen, hodepine osv. som følger av et dårlig fysisk arbeidsmiljø. Vi vet også at mange unge sliter med selvbildet, og selv om mobbing er et større problem i andre land enn Norge, forekommer dette likevel på mange norske skoler. Læringsmetodene har endret seg i skolen. Likevel har skolebyggene en gammel og tradisjonell utforming med klasserom og mange steder få grupperom. Lærerne har gjerne egne arbeidspulter, og sitter atskilt fra elevene i fritiden. Det er ikke nødvendigvis slik at skolen har et godt fysisk arbeidsmiljø selv om det er i god stand. Rådgivningstjenesten Rådgivningstjenesten er i dag delt i to deler: Den psykososiale delen som skal sikre at elevene trives på skolen, og den fagspesifikke delen som skal gi elevene kunnskap om yrke, utdanningsvalg og skolen generelt. Rådgivningstjenesten er en svært underprioritert del av skolesystemet. For å sikre at elevene føler seg motiverte og for å øke andelen elever som velger linjer de kan fullføre, må rådgivningstjenesten styrkes. Både må det bevilges flere ressurser og stilles krav til utdanning for rådgiverne. Til diskusjon: Hva er et godt psykososialt skolemiljø? Kan mer kontakt mellom lærere og elever bedre elevenes trivsel? Er lærerne for fjernt fra elevene i skolen i dag? Hva er et godt fysisk skolemiljø? Hvilke kriterier må oppfylles for at man har et godt fysisk skolemiljø?

18 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 18 Kokeboka Hvordan skape debatt?

19 Side Innkalling Elevtinget 2009 Alt er politikk eller ikke? Når ordet politikk blir uttalt er det mange som tenker grå voksne, stortinget og store ord. Noen tenker kanskje at det høres litt skummelt ut, men de fleste elever bryr seg ikke - eller gjør de det? Og hva er egentlig skolepolitikk? De fleste i klassen min spør hvordan det gikk på prøven, eller hva slags karakterer en har fått. Noen er fornøyde, andre ikke. Klassekameratene mine blir irriterte når de får vondt i hodet på grunn av dårlig luft, og mange er ikke motiverte til å jobbe på skolen. På skolebussen er det elever som diskuterer undervisning. Noen synes timene er kjedelige, andre synes ikke det. I kantina sitter en klasse som ikke har får vikar når læreren er syk. Dette er skolepolitikk, dette er elevpolitikk. Det handler om at skolen er til for oss elever. Vil du ta muligheten til å endre dette? I denne kokeboka kommer noen tips til hvordan du kan fange opp hvordan dine medelever vil ha skolen sin. Elevrådets rolle Elevrådet representerer elevene ved skolen, og er deres talerør. Da er det viktig å vite hva elevene faktisk mener. Det finnes flere måter å ta opp sakene med elevene på. Det viktigste er uansett at dere legger til rette for at flest mulig sier sin mening. Jo flere innspill dere får, jo grundigere og bedre blir behandlingen av sakene. Det er viktig å gi grundig informasjon til elevene og gode muligheter for dem til å komme med innspill. Det er alltid en fordel å stå på god fot med rektor og lærerne for å få god tid å diskutere. Elevrådsstyret kan gå igjennom innspill fra klassene og elevene. Sammenfatte det i punkter, og redegjøre for oppslutningen rundt de ulike sakene. På bakgrunn av dette kan dere lage forslag til Elevtinget, komme med innspill og vite hva som skal stemmes for og imot på Elevtinget. På denne måten mener Elevorganisasjonen det flertallet av elevene mener. Debatt på din skole Hvordan man skaper best mulig debatt kan variere fra skole til skole, men her kommer tre forslag til hvordan det kan organiseres på din skole. Elevrådet har ansvaret Vanskelighetsgrad:Lett Elevrådesstyret eller elevrådet velger ut fem saker fra et av diskusjonsnotatene. Disse blir tatt opp i elevrådet. Klasserepresentantene tar sakene med seg ut i klassene. Etter at alle klassene har diskutert samles elevrådet igjen og bestemmer hva skolen skal mene om de ulike sakene. Av og til kan det være en fordel å dele opp elevene i mindre grupper innad i klassen, for diskusjon og innspill. Da tør gjerne flere å ta ordet. Sørg for at noen skriver ned hva klassen mener. Elevrådsstyret har styringa Vanskelighetsgrad:Middels

20 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 20 Velg ut de sakene dere synes er viktigst/mest kontroversielle før Elevtinget. Utarbeid, med utgangspunkt i diskusjonsnotatene, et kvarters foredrag som går gjennom problemstillingene. Hver problemstilling avsluttes med et spørsmål som skal diskuteres for eksempel Er du for eller mot kristen formålsparagraf?. Foredraget kan holdes av elevrådsleder eller styremedlemmer, for en og en klasse på elever. Elevene bruker deretter en halvtime til å diskutere problemstillingen gruppevis. Når hver gruppe har kommet frem til et standpunkt med argumenter, har en gjennomgang av de ulike gruppenes synspunkter. Noter ned gode argumenter og nye forslag. Ha deretter en avstemning over hvert av punktene i klassen. Flertallet i klassen bestemmer hva klassens mening er. Når alle klassene er ferdig er det standpunktet som har flertall på skolen som styrer hva som skal stemmer på Elevtinget. Argumentene og de gode forslagene som kom opp under debatten brukes på Elevtinget dersom de støtter det flertallet på skolen mente. Allmøte Vanskelighetsgrad:Vanskelig Et allmøte er et møte hvor alle elevene ved skolen møtes. Elevrådsstyret eller elevrådet presenterer ulike problemstillinger ut ifra et av diskusjonsnotatene for skolen. Alle som ønsker å si noe om en sak får muligheten til det, før det stemmes over hva skolen skal mene i saken. Slik fortsetter man til man har tatt så mange saker som det lar seg gjøre. Stemmingen foregår slik den gjør ved skolevalgene. Dette kan også arrangeres som en paneldebatt. Noen får ansvaret for å sette seg inn i en sak og de ulike synspunktene, noen andre får en annen sak. Under allmøtet debatterer de som har hatt ansvaret for en sak. Etterpå får elevene mulighet til å stemme over hva skolen skal mene.

21 Side Innkalling Elevtinget 2009 Forberedende komité for arbeidsprogram Hva kan vi gjøre for deg?! Vi er den Elevtingsforberedende komiteen for arbeidsprogram. Frem mot Elevtinget skal vi jobbe med å utforme et nytt arbeidsprogram for Elevorganisasjonen. Det er vanlig at arbeidsprogrammet er veldig ambisiøst og omfattende, noe som kan gjøre det vanskelig å gjennomføre. Derfor ønsker vi å få mest mulig innspill fra dere i forkant av Elevtinget, slik at vi kan lage et arbeidsprogram som ivaretar elevenes interesser, uten at det blir for stort. Husk gjerne når dere kommer med forslag at fylkeslaget har et eget arbeidsprogram, som vedtas på årsmøtet på våren. Her er det mulig å komme med forslag til hva de skal gjøre for dere. Vi håper at dere kan ta dere tid til å se på de punktene under, og diskutere de i elevrådet eller i klassene deres. Så er det veldig fint om dere sender innspill til oss på mail, [email protected], så fort som mulig. Det er mulig å sende inn hele forslag, eller bare stikkord og tanker, så formulerer vi det for dere. I andre innkalling til Elevtinget kommer komiteens forslag til arbeidsprogrammet. Innspill i forkant kan sendes til oss innen 25. januar, men det er også mulig å foreslå endringer på Elevtinget der arbeidsprogrammet skal behandles. Det er dere vi er her for, og det er dere vi gjør denne jobben for. Innspillene dere kommer med er avgjørende for hvordan arbeidsprogrammet blir seende ut, og hva Elevorganisasjonen skal jobbe med den kommende perioden. Med vennlig hilsen Abi, Inga, Arnt-Christian, Kaja, Thomas og Mathilde - den forberedende komiteen for arbeidsprogram.

22 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 22 Diskusjonsnotat fra elevtingsforberedende komité for Arbeidsprogram Elevorganisasjonen har 19 fylkeslag som utfører en stor del av det arbeidet som er viktig for organisasjonen. Er det viktig at sentralstyret prioriterer å følge opp disse fylkeslagene, eller bør det være opp til hvert fylkesstyre å sørge for at ting går som de skal? Kan fylkesstyrene gjøre mer av det arbeidet som ofte ligger hos sentralt, for eksempel produksjon og utsending av materiell? Hvordan kan vi sørge for at de fylkestillitsvalgte er kompetente til å gjøre den jobben de skal gjøre? Elevorganisasjonen baserer seg idag mest på kontakt med elevrådene på medlemsskolene våre. Er elevrådene på skolene representative for elevmassen? Burde Elevorganisasjonen satse mer på å nå ut til, og den enkelte elev på skolen? Hvordan kan vi sørge for at elevrådene på skolene klarer å gjøre den jobben de skal, både for elevene og for Elevorganisasjonen? Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig interresseorganisasjon, som betyr at vi jobber politisk for å fremme elevenes interresser. Er det viktig at Elevorganisasjonen jobber mye politisk, eller burde vi fokusere mer på medlemsmassen vår og det organisatoriske arbeidet? Hvordan kan elevene og elevrådene involveres best i det politiske arbeidet? Er det viktig at Elevorganisasjonen jobber politisk oppover, mot politikere og gjennom media, eller burde vi jobbe nedover, mot elevene, for å skape forståelse og gi forutsetninger for å skape endringer på den enkelte skolen? For at elevene ved våre medlemsskoler skal vite hvem vi er og hva vi gjør sender Elevorganisasjonen ut en del skriftlig informasjon i løpet av et skoleår, samtidig arrangerer vi noen seminarer for elevene og elevrådene. Elevorganisasjonen har også en hjemmeside, hvor det legges ut en del informasjon. Hvilke informasjonskanaler fungerer best på deres skole? Er det best med personlig kontakt, eller får dere det dere trenger fra hjemmesiden vår og materiellet vi sender ut? Er informasjonen vår lett tilgjengelig og tilstrekkelig nok for alle elevene på skolen? Er det enkelt for elevrådet å videreformidle informasjonen fra Elevorganisasjonen til alle elevene på skolen? Hvordan kan informasjonen fra Elevorganisasjonen bli bedre, og informasjonskanalene bedre brukt.

23 Side Innkalling Elevtinget 2009 Kokeboka Hvordan skape debatt om arbeidsprogrammet? Arbeidsprogram?!

24 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 24 Arbeidsprogrammet beskriver arbeidsoppgavene til Elevorganisasjonen for neste periode. Skal man satse på elevråd, den enkelte elev, eller sterke fylkeslag? Hvor mange seminarer skal Elevorganisasjonen arrangere, og for hvem? Dette er spørsmål som arbeidsprogrammet skal svarer på. Arbeidsprogrammet er det som sier hva sentralstyret til Elevorganisasjonen skal jobbe med fra 1. juli 2009 til 30. juni Det står ingenting om hva vi mener, eller hvordan organisasjonen skal se ut. Her står det kun hva vi som organisasjon skal jobbe med, og hva vi skal gjøre for dere som elever. Arbeidsprogrammet går over et år. Når man har et år på å gjennomføre et arbeidsprogram er det viktig at arbeidsprogrammet er realistisk, men det kan allikevel være ambisiøst. Jo mindre arbeidsprogrammet er, jo mer styrende er det. Hvis det blir så stort at det ikke er mulig å gjennomføre, må det gjøres prioriteringer i arbeidet, og det vil i mindre grad være Elevtinget som har bestemt hvilke arbeidsoppgaver som skal gjennomføres. Elevorganisasjonen har også et budsjett å forholde seg til. Alt som skal arrangeres og lages koster penger. Finnes det ikke penger til en arbeidsoppgave som står i arbeidsprogrammet vil denne heller ikke bli gjennomført. Derfor er det viktig å se arbeidsprogrammet i sammenheng med budsjettet, og tenke på at Elevorganisasjonen kan ikke gjøre alt på et år, og har heller ikke penger til det. Så tenk på hva Elevorganisasjonens viktigst oppgave er. Elevrådets rolle Elevrådet representerer elevene ved deres skole, og er deres talerør. Da er det viktig å vite hva elevene faktisk mener Elevorganisasjonen skal gjøre neste periode. Det finnes flere måter å ta opp sakene med elevene på. Det viktigste er uansett at dere legger til rette for at flest mulig sier sin mening. Jo flere innspill dere får, jo grundigere og bedre blir behandlingen av sakene. Det er viktig å gi grundig informasjon til elevene og gode muligheter for dem til å komme med innspill. Det er alltid en fordel å stå på god fot med rektor og lærerne for å få god tid å diskutere. Styret kan gå igjennom innspill fra klassene og elevene. Sammenfatte det i punkter, og redegjøre for oppslutningen rundt de ulike sakene. På bakgrunn av dette kan dere lage forslag til Elevtinget, komme med innspill og vite hva som skal stemmes for og imot på Elevtinget. På denne måten mener Elevorganisasjonen det flertallet av elevene mener. Debatt på din skole Hvordan man skaper best mulig debatt kan variere fra skole til skole, men her kommer tre forslag til hvordan det kan organiseres på din skole. Elevrådet har ansvaret Vanskelighetsgrad: 1 Elevrådsstyret eller elevrådet presenterer diskusjonsnotatet for arbeidsprogram. Disse blir tatt opp i elevrådet. Klasserepresentantene tar sakene med seg ut i klassene. Etter at alle klassene har diskutert samles elevrådet igjen og bestemmer hva skolen skal mene det er viktigst at Elevorganisasjonen gjør.

25 Side Innkalling Elevtinget 2009 Av og til kan det være en fordel å dele opp elevene i mindre grupper innad i klassen, for diskusjon og innspill. Da tør gjerne flere å ta ordet. Sørg for at noen skriver ned hva klassen mener. Elevrådsstyret har styringa Vanskelighetsgrad: 2 Velg ut de sakene dere synes er viktigst/mest kontroversielle før Elevtinget. Utarbeid, med utgangspunkt i diskusjonsnotatet, teksten over om arbeidsprogram og denne periodens arbeidsprogram som ligger på elev.no, et kvarters foredrag som går gjennom problemstillinger. Hver problemstilling avsluttes med et spørsmål som skal diskuteres som Hva er Elevorganisasjonens viktigste arbeidsoppgave? eller Hva vil vi motta av informasjon fra Elevorganisasjonen? Foredraget kan holdes av elevrådsleder eller styremedlemmer, for én og én klasse à elever. Elevene bruker deretter en halvtime til å diskutere problemstillingen gruppevis. Når hver gruppe har kommet frem til et standpunkt med argumenter, har dere en gjennomgang av de ulike gruppenes synspunkter. Noter ned gode argumenter og nye forslag. Ha deretter en avstemning over hvert av punktene i klassen. Flertallet i klassen bestemmer hva klassens mening er. Når alle klassene er ferdig er det det standpunktet som har flertall på skolen som styrer hva som skal stemmes for på Elevtinget. Argumentene og de gode forslagene som kom opp under debatten brukes på Elevtinget dersom de støtter det flertallet på skolen mente. Diktator for en dag Spillet der du styrer det som styrer andre Vanskelighetsgrad: 3 Diktator for en dag går ut på at du, som elev, kan få styre skolen din slik som du vil. Eller, vi lyver litt, du kan i hvertfall få styre, lage og prioritere hva du vil i en helt egen skolepolitisk organisasjon. Du får være diktator for en dag! Men dette er ikke bare slacking som skal foregå(!) - du må styre organisasjonen slik at den blir best mulig. Det viktigste her er å se sammenhengen med hva som må gjøres og hva DU synes er viktigst i din organisasjon. Husk at å engasjere andre er det mest engasjerende som finnes. Hvis dere vil prøve ut dette send en mail til [email protected], og Elevorganisasjonen vil komme på besøk til deres skole for å gjennomføre Diktator for en dag. Mer infomasjon om dette spillet vil også bli lagt ut på elev.no. Lykke til! Hilsen Med vennlig hilsen Abi, Inga, Arnt-Christian, Kaja, Thomas og Mathilde - den forberedende komiteen for arbeidsprogram.

26 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 26 Vedtekter 2008/2009 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for elever og lærlinger under videregående opplæring

27 Side Innkalling Elevtinget 2009 Vedtekter...26 Følgende begreper legges til grunn for Grunndokumenter...29 Vedtektene Navn og formål Organisasjon Medlemskap Institusjonsbasert medlemskap Individuelt medlemskap Eksklusjon Kontingent Elevtinget Ekstraordinært Elevting Grunndokumentene Økonomisk ansvarsfritak Landsstyret Sentralstyret Generalsekretær Sekretariat Desisjonskomiteen Fylkeslagene Basisgrupper Saksbehandling Generelle bestemmelser Operasjon Dagsverk Vedtekter Oppløsning Retningslinjer for Landsstyret...48 Standardvedtekter for Elevorganisasjonens fylkeslag...49 Valgreglement for Elevorganisasjonen...52 Generelle bestemmelser Elevtinget Fylkesårsmøte og elevforsamling Fylkesstyret Sentralstyret Generalsekretær Desisjons- og Valgkomité OD-styret Statutter for Operasjon Dagsverk...54 ODs formål Organene ODs sekretariat Økonomiske forhold Informasjon og aksjon ODs samarbeidsorganisasjoner Bistandstiltakene Prinsipper for støtte til bistandstiltak... 59

28 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 28 Søknadsbehandling Generelt... 60

29 Side Innkalling Elevtinget 2009 Følgende dokumenter legges til grunn for virksomheten Vedtekter: Politisk måldokument: Politiske prioriteringer: Arbeidsprogram: Hovedsatsing: Beskriver reglene for organisasjonens oppbygging og struktur Beskriver Elevorganisasjonens standpunkter En kort prioriteringsliste over organisasjonens konkrete politiske satsningsområder i perioden Beskriver de organisatoriske arbeidsoppgavene for perioden Det vedtas hvert tredje år en hovedsatsing for Elevorganisasjonens arbeid Følgende begreper legges til grunn for Grunndokumenter Representant: En som innehar delegat- eller observatørstatus Delegat: Representant som innehar tale-, forslags- og stemmerett Observatør: Representant som innehar tale- og forslagsrett Alminnelig flertall: Flere stemmer for forslaget enn mot 2/3 flertall: 2/3 stemmer for, men avholdene stemmer skal ikke telles. Forslaget må ha støtte av over halvparten av alle stemmeberetige i salen. Absolutt flertall: Over halvparten av alle stemmeberettigede stemmer for forslaget (Avholdne og forkastede teller i mot.) Sentralleddet: Sentralstyret (SST), Generalsekretær (Gensek) og Hovedkomiteen (HK). Konsensuskontroll: Enighetskontroll av politikk, beskrevet i 21

30 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 30 Vedtektene Navn og formål 1 Elevorganisasjonen er en landsomfattende partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for elever og lærlinger under videregående opplæring og ved ungdomsskoler i Norge. Organisasjon Elevorganisasjonen skal fremme medlemmenes felles og individuelle interesser overfor utdanningsmyndigheter og samfunnet forøvrig. Elevorganisasjonen tar kun standpunkt i utdanningspolitiske saker. Elevorganisasjonens politiske grunnprinsipper skal bygge på bred enighet blant medlemmene. Elevorganisasjonen tar sterk avstand fra ideologier som strider mot menneskerettighetene. Organisasjonens internasjonale navn er School Student Union of Norway. Elevorganisasjonens internasjonale navn forkortes SSUN eller EON. Elevorganisasjonens navn forkortes EO. 2 Elevorganisasjonen representerer elevene ved medlemsskolene, lærlinger som er organisert i basisgrupper og individuelle medlemmer. Elevorganisasjonen er organisert gjennom elevrådene på medlemsskolene og basisgrupper (jf. 64). På fylkesplan er Elevorganisasjonen organisert gjennom fylkeslagene og på landsplan gjennom Sentralstyret, Landsstyret og Elevtinget. Elever og lærlinger som er medlemmer av Elevorganisasjonen i skoleutvalg, driftsstyrer, og andre tilsvarende organer, anerkjennes som tillitsvalgte i Elevorganisasjonen på lik linje med elevrådstillitsvalgte. Personer som innehar lønnet eller sentralt tillitsverv i partipolitiske organisasjoner, kan ikke inneha verv i Elevorganisasjonen, annet enn i elevrådene på den enkelte skole. Tillitsverv i landsstyre regnes som sentralt tillitsverv.

31 Side Innkalling Elevtinget 2009 Personer som har sentrale tillitsverv i Elevorganisasjonen kan ikke inneha noen tillitsverv i en partipolitisk organisasjon. Til sentrale tillitsverv kan det ikke velges personer som har hatt et sentralt eller lønnet verv i en partipolitisk organisasjon i løpet av de siste seks (6) månedene før valget. 3 Det skal tilstrebes lik kjønnsfordeling i alle Elevorganisasjonens fora, og lik geografisk fordeling i Sentralstyret. Ved valg til fylkesstyre og Sentralstyret skal det tilstrebes at både studiespesialsiserende elever, yrkesfagelever, lærlinger og i fylkesstyrer ungdomsskoleelever blir representert. Medlemskap Institusjonsbasert medlemskap 4 Elevorganisasjonens medlemskap baserer seg på at skoler er medlem av organisasjonen. Innmelding eller videreføring av medlemskap skjer ved uravstemning eller allmøte der stemmene til minst halvparten av elevene ved skolen tilfaller en foreslått innmelding eller videreføring for at skolen skal være medlem. En medlemsskole må aktivt fornye sitt medlemsskap minst i løpet av hvert 4. år. Den enkelte elev på en medlemsskole ha rett til å reservere seg mot elevorganisasjonens medlemstilbud. Medlemskontingenten reduseres dersom noen ønsker slik reservasjon. Dette må skje skriftlig. Filialskoler som er medlemmer av Elevorganisasjonen, men er underlagt en ikke-medlemsskole, regnes i Elevorganisasjonssammenheng som selvstendige skoler dersom skolen har over 50 elever, og har eget elevråd. Avdelinger/filialskoler som ligger lengre enn 40km fra hovedskolen og som har eget elevråd regnes som en selvstendig skole uavhengig av elevtall. Filialskoler med mer enn 100 elever som har eget elevråd, regnes som selvstendige skoler i alle sammenhenger, til tross for at skolen i sin helhet er medlem. Felleselevråd for filialskoler som sender egne delegater fra sine elevråd, kan ikke sende en ytterligere delegat. Desisjonskomiteen avgjør om en filialskole skal regnes som selvstendig skole.

32 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 32 Individuelt medlemskap 5 En person som oppfyller følgende kriterier kan melde seg individuelt inn i Elevorganisasjonen: 1. På tidspunktet for innmelding er elev eller lærling under videregående opplæring, elev ved en ungdomsskole eller er tillitsvalgt i Elevorganisasjonen 2. Har skrevet under på et ønske om medlemskap av Elevorganisasjonen Et individuelt medlem er en person som oppfyller disse kriteriene og har betalt medlemskontingent. 6 Personer som anerkjenner Elevorganisasjonens formål og prinsipper men som ikke er elev eller lærling under videregående opplæring eller tillitsvalgt i Elevorganisasjonen kan melde seg inn som støttemedlem i Elevorganisasjonen. Eksklusjon 7 Tillitsvalgte som aktivt og systematisk undergraver organisasjonens formål og/eller arbeidsformer kan ekskluderes fra Elevorganisasjonen. Herunder regnes tillitsvalgte som aktivt og systematisk bruker Elevorganisasjonen som et middel til å styrke politiske standpunkt eller organiseringer Elevorganisasjonen ikke kan stå inne for. Medlemmer som beviselig har medvirket til spredning av rasistisk og/eller nazistisk materiell i og/eller gjennom Elevorganisasjonens fora og informasjonskanaler, skal ekskluderes. Eksklusjon av tillitsvalgte etter denne bestemmelsen skal foretas av Landsstyret eller Elevtinget etter innstilling fra det organisasjonsleddet som har fremmet saken. Sentralstyret fatter vedtak om eventuell suspensjon av tillitsvalgte det reises eksklusjonssak mot. Suspensjonen gjelder inntil endelig vedtak er fattet i Landsstyret eller på Elevtinget. Den som får eksklusjonssak reist mot seg, har rett til å tale i alle Elevorganisasjonens fora der sakens behandles. Tillitsvalgte som blir ekskludert etter denne paragraf kan anke avgjørelsen inn for Elevtinget. Ved en slik anke vil den ekskluderte forbli suspendert inntil saken er endelig avgjort.

33 Side Innkalling Elevtinget 2009 Avgjørelsen om eksklusjonen av en tillitsvalgt skal opphøre fattes av Landsstyret etter innstilling fra alle berørte organisasjonsledd. 8 Vedtak om eksklusjon følger samme krav til flertall som et mistillitsvotum mot den som får reist en eksklusjonssak mot seg. Dersom ikke annet er spesifisert vedtas eksklusjon med alminnelig flertall. Landsstyret kan ikke ekskludere medlemmer eller varamedlemmer av Desisjonskomiteen. jf. 43 til Et suspendert medlem fratas midlertidig alle fullmakter vedkommende innehar gjennom tillitsverv og mister alle rettigheter i Elevorganisasjonen bortsett fra talerett i fora hvor eksklusjonssaken behandles. Kontingent Ekskluderte medlemmer mister automatisk alle tillitsverv. Dersom en delegat i et hvilket som helst forum blir ekskludert taper denne samtidig representasjonsrett. Stemmerett kan overdras til eventuelle observatører fra samme organisasjonsledd etter vanlige regler. 10 Medlemsskoler og individuelle medlemmer betaler hvert skoleår kontingent til Elevorganisasjonen. Kontingenten skal innkreves ved begynnelsen av hvert skoleår, senest 31. desember. Ved innmelding forfaller kontingenten én (1) måned fra innmeldingsdato. Elevtinget Elevtinget fastsetter hvert år kontingent for medlemskoler og individuelle medlemmer og støttemedlemmer etter innstilling fra Landsstyret. Generalsekretær fastsetter forfallsdato for innbetaling av medlemskontingent, og kan i ekstraordinære tilfeller innvilge reduksjon av kontingenten. Etter forfall får kun delegater fra medlemsskoler som har betalt kontingent stemmerett i organisasjonens organer. De som ikke har betalt kontingenten kan stille som observatører i fora der de normalt ville hatt delegatstatus. Dersom det stilles tilfredsstillende garanti for omgående innbetaling, kan stemmerett likevel innvilges. Fylkeslagenes og basisgruppenes årsmøter kan fastsette tilleggskontingent for sine medlemmer. Elevtinget kan vedta en øvre grense for tillatt tilleggkontingent som fylkeslagenes årsmøter kan fastsette, eller det kan delegere denne myndigheten til Landsstyret. Basisgruppenes årsmøter vedtar fritt sin tilleggskontingent. 11 Elevtinget er Elevorganisasjonens øverste myndighet. Landsstyret innkaller til Elevting. Ordinært Elevting skal være påbegynt hvert år

34 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 34 innen 15. mars. Alle nevnt i 17 skal innkalles. 1. innkalling skal sendes ut senest 2 (to) måneder før Elevtinget. Denne skal inneholde informasjon om hvor og når Elevtinget skal avholdes, vedtektene, gjeldende frister og programmer, samt hvilke saker som skal taes opp. 2. innkalling skal sendes ut senest 1 (en) måned før Elevtinget. Denne skal inneholde Sentralstyrets, økonomisk, Landsstyrets og Desisjonskomiteens beretning samt endringsforslag til Politisk måldokument, Politiske prioriteringer og forslag til nytt Arbeidsprogram, samt utfyllende sakspapirer til de saker nevnt i 1.innkallingen. 3. innkalling skal sendes ut senest 14 dager før Elevtinget. Denne skal inneholde regnskap, forslag til budsjett, forslag til forretningsorden og innkomne forslag til vedtektsendringer. Elevrådene på medlemsskolene plikter å gjøre sakene kjent blant elevene. Sentralstyret plikter å gjøre sakene kjent blant de individuelle medlemmene. Basisgruppene skal informeres gjennom kontaktperson. Landsstyret setter ned Elevtingsforberedende komiteer innen slutten av oktober. 12 På ordinært Elevting skal følgende saker behandles: 1. Konstituering av Elevtinget 2. Årsberetning for Sentralstyret, økonomisk beretning ved Generalsekretær, Landsstyret, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen og Operasjon Dagsverk 3. Endringer i vedtektene 4. Endringer i Politisk måldokument 5. Treårig hovedsatsing (vedtas hvert tredje år) 6. Arbeidsprogram 7. Fastsettelse av kontingent for institusjonsbasert- og individuelt innmeldte medlemmer 8. Regnskap og budsjett 9. Valg av Operasjon Dagsverksprosjekt 10. Valg av a. 14 til 16 medlemmer til Sentralstyret b. Generalsekretær c. Styre i Operasjon Dagsverk d. 1 medlem til Desisjonskomiteen med funksjonstid på 2 år e. 2 medlemmer til Desisjonskomiteen med funksjonstid på 1 år f. 2 varamedlemmer til Desisjonskomiteen i prioritert rekkefølge g. 1 medlem til Valgkomiteen med funksjonstid på 2 år h. 3 medlemmer til Valgkomiteen med funksjonstid på 1 år j. revisor

35 Side Innkalling Elevtinget 2009 Sittende Valgkomité innstiller på leder, politisk nestleder, organisatorisk nestleder, antall Sentralstyremedlemmer, Sentralstyre, Generalsekretær, Desisjonskomité, og neste års Valgkomité. Sittende Hovedkomité innstiller overfor Valgkomiteen på leder for Operasjon Dagsverk. Landsstyret innstiller på revisor. 13 Leder, generalsekretær, politisk nestleder, organisatorisk nestleder, og ODleder velges ved særskilt valg. 14 Elevtinget kan vedta etiske retningslinjer for Elevtingets tillitsvalgte. Et slikt vedtak må fattes før fristen for å stille til valg går ut. De som velges til tillitsverv det finnes etiske retningslinjer for, må skrive under på at de godtar disse. 15 Elevtinget må fatte vedtak i de følgende saker før noen andre saker kan behandles. Disse sakene behandles under konstituering. Landsstyret innstiller ovenfor Elevtinget på ordstyrere, referenter, to personer til å underskrive protokollen, dagsorden, saksliste og forretningsorden. Landsstyrets innstillinger på referenter, dagsorden, saksliste og forretningsorden er gjeldende inntil disse sakene er behandlet av Elevtinget. Sittende leder i Elevorganisasjonen fungerer som møteleder inntil ordstyrere er valgt. Landsstyret innstiller på redaksjonskomité for Politisk måldokument, redaksjonskomité for Arbeidsprogrammet og redaksjonskomité for uttalelser. Elevtinget vedtar mandat for redaksjonskomiteene etter innstilling fra Landsstyret. Et medlem av hver redaksjonskomité under Elevtinget skal ha vært medlem av den tilsvarende forberedende komiteen. 16 Sittende Desisjonskomité inkludert varamedlemmer er fullmaktskomité under Elevtinget. 17 Følgende personer har møterett på Elevtinget: 1. Elevrådsleder fra hver medlemsskole møter på Elevtinget med delegatstatus. Dersom elevrådsleder ikke har anledning eller ikke ønsker å representere skolen skal en annen representant velges av elevrådet ved vanlig personvalg (jf. Valgreglement, Generelle bestemmelser). 2. Landsstyret møter med delegatstatus 3. Fylkeslagene kan stille med en observatør valgt av fylkesstyret

36 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 36 Ekstraordinært Elevting 4. Hver medlemsskole kan sende en observatør valgt av elevrådet 5. Sentralleddet møter med observatørstatus 6. OD-styret møter med observatørstatus 7. Desisjonskomiteen med varamedlemmer møter med observatørstatus 8. Hovedkomiteen for Operasjon Dagsverk og ledere for Ods distriktskomiteer har observatørstatus i angjeldende saker. OD-styret velger stedfortreder for DK-leder om ikke DK-leder kan møte på Elevtinget. 9. Medlemmer av de forberedende komiteene møter med observatørstatus i angjeldende saker 10. Basisgrupper som oppfyller kravene i Valgkomiteen møter med observatørstatus i angjeldende saker 12. OD-leder møter med delegatstatus Landsstyret og Sentralstyret kan invitere andre til å overvære Elevtinget. Elevtinget må i hvert enkelt tilfelle ta standpunkt til om disse skal innvilges tale- og/eller forslagrett. Elevtinget er åpent med mindre annet blir bestemt ved alminnelig flertall. 18 Sentralstyret kaller inn til ekstraordinært Elevting dersom Sentralstyret med 2/3 flertall, Landsstyret med 2/3 flertall etter vedtak i Fylkesstyret, 1/3 av medlemsskolene gjennom elevrådsvedtak eller en enstemmig Desisjonskomité krever dette. Grunndokumentene Kun den sak/de saker som gjør det nødvendig med ekstraordinært Elevting kan behandles på møtet. I innkallingen skal de saker som skal opp til behandling oppgis. Innkallingen skal sendes ut 5 uker før det Ekstraordinære Elevtinget. Sentralstyret fastsetter ellers gjeldende frister. 19 Grunndokumentene er bindende for alle ledd i organisasjonen.

37 Side Innkalling Elevtinget 2009 Vedtektene beskriver reglene for organisasjonens oppbygging og struktur. Vedtektene behandles på hvert Elevting, og det kreves 2/3 flertall for å endre disse. Endringsforslag skal være sendt til Sentralstyret senest en (1) måned før Elevtinget. 20 Politisk måldokument beskriver Elevorganisasjonens standpunkter. måldokumentet vedtas på Elevtinget med et 2/3 flertall bak hvert vedtak. måldokumentet behandles kun på Elevtinget dersom det kommer inn forslag til endringer. 21 Det er mulig å foreslå at man skal votere over separate deler av Politisk måldokument. Dersom det ikke finnes et 2/3 flertall som støtter delen tas den ut av dokumentet. Et slikt forslag følger ellers vanlige frister og retningslinjer som andre endringsforslag til politiske måldokument. 22 Politiske prioriteringer er en kort prioriteringsliste over organisasjonens konkrete politiske satsningsområder i perioden. Forslag til Politiske prioriteringer vedtas med 2/3 flertall. 23 Arbeidsprogrammet beskriver de organisatoriske arbeidsoppgavene for perioden. Endringsforslag til Arbeidsprogrammet vedtas med alminnelig flertall. 24 Elevtinget vedtar nye Politiske prioriteringer og nytt Arbeidsprogram hvert år. Forslag til nye Politiske prioriteringer og nytt Arbeidsprogram utarbeides av en Elevtingsforberedende komité nedsatt av Landsstyret, jf. 11 Dersom det kommer inn andre helhetlige forslag til Arbeidsprogram vedtar Elevtinget med alminnelig flertall hvilket forslag som skal legges til grunn. 25 Politiske prioriteringer eller Arbeidsprogrammet kan ikke være i strid med Vedtektene eller Politisk måldokument. Dersom det er tvil om et forslag hører til i Politiske prioriteringer eller Arbeidsprogrammet avgjør Desisjonskomiteen. Desisjonskomiteens avgjørelse kan overprøves av Elevtinget med 2/3 flertall. Forslag av politisk karakter kan ikke realitetsbehandles dersom de er fremmet til Arbeidsprogrammet. 26 Redaksjonskomiteen for Politikk sammenstiller alle forslag til Politikk i et dokument. Det voteres punktvis over forslagene. Forslag til Politiske prioriteringer vedtas med 2/3 flertall.

38 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side Elevtinget kan vedta erklæringer i tillegg til grunndokumenter i form av uttalelser. Økonomisk ansvarsfritak Politiske uttalelser vedtas med 2/3 flertall. Organisatoriske uttalelser vedtas med alminnelig flertall. Dersom det reises tvil om en uttalelse er politisk eller organisatorisk innstiller redaksjonskomiteen ovenfor Desisjonskomiteen som avgjør. Dersom Desisjonskomiteen er i tvil om en uttalelse skal behandles som politisk eller organisatorisk behandles den som organisatorisk. Elevtinget kan overprøve Desisjonskomiteens avgjørelse med 2/3 flertall. 28 Elevtinget vedtar økonomiske ansvarsfritak. Inntil ett slikt vedtak er fattet, er det til enhver tid det sittende sentralstyret som bærer dette ansvaret. Dersom Elevtinget vedtar økonomisk ansvarsfritak, gjelder dette kun for det regnskap som er fremlagt og godkjent. Elevtinget kan delegere denne oppgaven til Landsstyret eller oversende saken til neste ordinære Elevting. Landsstyret 29 Landsstyret er det høyeste organ i Elevorganisasjonen i perioden mellom to Elevting. Landsstyret består av de valgte fylkeslagslederne med delegatstatus, samt Elevorganisasjonens leder med delegatstatus. Sentralstyret, Generalsekretær og OD-styret møter som observatører. Utenom fylkeslederne kan hvert fylkesstyre også møte med en (1) observatør i Landsstyret. Dersom et lovlig innkalt årsmøte ender opp som ikke vedtaksdyktig, velger det et interimsstyre. Lederen av et slikt interimsstyre møter med tale- og forslagrett, og kan med absolutt flertall innvilges stemmerett i Landsstyret. I tilfeller der Sentralstyret setter ned interimstyrer, kan lederen av dette ikke innvilges stemmerett i Landsstyret, men møter som observatør. Landsstyret fastsetter hovedlinjene for Sentralstyrets arbeide innenfor rammene av Elevtingets vedtak, og avgjør saker av stor utdanningspolitisk eller organisatorisk betydning. 30 Landsstyret velger selv ordstyrere for hvert enkelt møte. Dersom Landsstyret ønsker det kan det velges eksterne ordstyrere. 31 Sentralstyret innkaller til Landsstyremøte når et absolutt flertall av Sentralstyret eller Desisjonskomiteen, eller 1/2 av Landsstyret krever dette. Det skal avholdes minst fem (5) Landsstyremøter i perioden, hvorav en

39 Side Innkalling Elevtinget 2009 gang i forbindelse med Elevtinget. 32 Dersom en av Elevtingets tillitsvalgte frafaller før funksjonstiden er ute velger Landsstyret en ny for resten av perioden. Sentralstyret For leder gjelder særskilte bestemmelser beskrevet i 38. For Generalsekretær gjelder særskilte bestemmelser beskrevet i 41. Mistillitsvotum mot Elevtingets tillitsvalgte kan fremmes av enkeltmedlemmer eller av organisasjonsledd i Elevorganisasjonen. Disse fremmes til og behandles av Landsstyret. Mistillitsvotum vedtas med 2/3 flertall. Landsstyret kan med 2/3 flertall skifte ut den sittende Valgkomiteen. Landsstyret innstiller da på en ny Valgkomité. Denne arbeider som en vanlig Valgkomité, men må godkjennes av Elevtinget ved Elevtingets begynnelse. Landsstyret kan med 2/3 flertall vedta å skifte ut en tillitsvalgt i Sentralstyret. Landsstyret kan da supplere som om medlemmet har falt fra. 33 Sentralstyret iverksetter, sammen med fylkeslagene og Generalsekretær, Elevtingets og Landsstyrets vedtak og koordinerer den daglige virksomheten. Sentralstyret kan ikke behandle eller uttale seg i viktige utdanningspolitiske saker uten at Elevtinget eller Landsstyret har fattet retningsgivende vedtak. 34 Sentralstyret består av leder, politisk nestleder, organisatorisk nestleder, leder for Operasjon Dagsverk, og Sentralstyremedlemmer, valgt av Elevtinget. Funksjonstiden til Sentralstyret, Valgkomiteen, Generalsekretær og Desisjonskomiteen er fra 1. juli det året de velges til 30. juni det påfølgende året. OD-leder sitter fra Elevting til Elevting. Generalsekretær møter med observatørstatus i Sentralstyret. 35 Leder og Generalsekretær har i fellesskap signaturrett på vegne av Elevorganisasjonen. I tilfeller der en av disse faller fra bestemmer Sentralstyret hvem som tegner for organisasjonen inntil ny leder eller generalsekretær er valgt. 36 Leder, Desisjonskomiteen eller halvparten av Sentralstyrets medlemmer kan kreve Sentralstyret sammenkalt til møte.

40 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side Sentralleddet må flytte til Oslo eller umiddelbar nærhet innen 1. juli og bo der til periodens slutt. Landsstyret kan gi dispensasjon fra denne regelen med 2/3 flertall. 38 Dersom leder frafaller før Elevtinget, trer leders stedfortreder inntil Landsstyret velger ny leder på neste Landsstyremøte. I et slikt tilfelle vil påtroppende leder tiltre etter Elevtinget. Mellom Elevtinget og 30. juni overtar påtroppende leder dersom den fjorårets Elevting valgte til dette vervet har falt fra. 39 Sentralstyret kan sette ned et arbeidsutvalg dersom de finner det nødvendig. Et eventuelt arbeidsutvalg tar seg av mindre organisatoriske og administrative saker, og retter seg etter Sentralstyrets vedtak. Generalsekretær 40 Generalsekretær er ansvarlig for organisasjonens drift, økonomi og driften av organisasjonens sentrale kontor. Generalsekretæren har personalansvar for de tillitsvalgte på organisasjonens sentrale kontor. Generalsekretær er også ansvarlig for å sette i livet de vedtak som fattes i Sentralstyre og Landsstyre, samt ledelse av sekretariatet. 41 Dersom Generalsekretær frafaller før Elevtinget, velger Landsstyret en fungerende Generalsekretær fram til Elevtinget. I et slikt tilfelle vil påtroppende Generalsekretær tiltre etter Elevtinget. Sekretariat Mellom Elevtinget og 30. juni overtar påtroppende Generalsekretær dersom den fjorårets Elevting valgte til dette vervet har falt fra. 42 Sentralstyret tilsetter personer i sekretariatet etter Landsstyrets vedtak om stillingshjemmel. Kortere vikariater og engasjementer kan tilsettes direkte av Sentralstyret. Desisjonskomiteen 43 Desisjonskomiteen er Elevtingets kontrollorgan. 44 Desisjonskomiteen består av 4 medlemmer som velges av Elevtinget. 45 Desisjonskomiteen skal kontrollere at organisasjonen fungerer etter vedtektenes ånd, og at Elevtingets og Landsstyrets vedtak blir satt ut i livet, samt at Elevorganisasjonens midler blir brukt i samsvar med de vedtak som er fattet, og etter god regnskapsskikk.

41 Side Innkalling Elevtinget Desisjonskomiteen har samlet eller enkeltvis rett til å møte i alle Elevorganisasjonens organer. De har kun talerett i saker der det er relevant for Desisjonskomiteens medlemmer å uttale seg. Det vil i utgangspunktet si i forbindelse med Vedtekter, regler, retningslinjer, programmer, tidligere vedtak og formaliteter. Desisjonskomiteen kan kreve å få utlevert protokoller og andre relevante dokumenter fra alle organisasjonsledd i Elevorganisasjonen. 47 Dersom Desisjonkomiteen finner forhold som strider mot Elevorganisasjonens Vedtekter eller andre omfattende vedtak, gjøres det organet som er ansvarlig for overtrampet oppmerksom på dette. Dersom organet anker Desisjonskomiteens beslutning, bringes saken inn for et høyere organ for vedtak. Desisjonskomiteen kommer med innstilling til vedtak. Dersom Desisjonskomiteens innstilling er enstemmig trer denne i kraft inntil vedtak er fattet i høyere organ. 48 Desisjonskomiteen skal framlegge beretning på samtlige Landsstyremøter, og for Elevtinget. 49 Medlemmer og varamedlemmer av Desisjonskomiteen kan fremme mistillitsvotum mot medlemmer eller varamedlemmer av Desisjonskomiteen. Et slikt mistillitsvotum må behandles av både Sentralstyret og Landsstyret. Begge organer må med 2/3 flertall vedta mistillit for at medlemmet det er fremmet mistillitsvotum mot må gå av. Ellers kan Desisjonskomiteens medlemmer ikke utsettes for mistillitsvotum fra andre organer enn et ordinært eller ekstraordinært Elevting. Det kreves 2/3 flertall på Elevtinget for å vedta et mistillitsvotum mot Desisjonskomiteen. 50 Elevtinget velger to varamedlemmer til Desisjonskomiteen i prioritert rekkefølge. Fylkeslagene Dersom et medlem i Desisjonskomiteen ønsker å trekke seg, skal saken opp i Landsstyret. Landsstyret må godkjenne grunnen til at medlemmet ønsker å trekke seg. Varamedlemmet rykker da opp med umiddelbar virkning. 51 Elevorganisasjonens fylkeslag er Elevorganisasjonens distriktsorganisasjoner. Landet er i utgangspunktet delt inn i 19 distrikter/fylkeslag. Disse er Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Finnmark, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Nordland,

42 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 42 Oppland, Oslo, Rogaland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Telemark, Troms, Vestfold, Vest-Agder og Østfold. Offisielt navn på Elevorganisasjonens fylkeslag er Elevorganisasjonen i (fylkesnavn). 52 Fylkeslagenes årsmøter kan velge å slå sammen to eller flere distrikter til ett fylkeslag. En sammenslåing må godkjennes av årsmøtene med 2/3 flertall. Det skal deretter avholdes et ekstraordinært årsmøte hvor det bestemmes nye grunndokumenter for det nye fylkeslaget. En sammenslåing må godkjennes av Landsstyret med absolutt flertall. Landsstyret godkjenner det offisielle navnet. 53 Et fylkeslags Årsmøte kan vedta å dele et distrikt i to fylkeslag. En slik beslutning krever 2/3 flertall på Årsmøtet og må godkjennes av Landsstyret med 2/3 flertall 54 Elevtinget vedtar Standardvedtekter for fylkeslag. Dersom Elevtinget vedtar endringer i Standardvedtektene for fylkeslag, fremmes automatisk et tilsvarende endringsforslag på de kommende årsmøtene i alle fylker. 55 I fylker der årsmøter ikke er avholdt i følge vedtektene, fatter Sentralstyret vedtak om hvem som kan benytte Elevorganisasjonens navn og logo. Denne avgjørelsen kan ankes inn for Landsstyret. Sentralstyret må godkjenne et eventuelt interimsstyre. 56 Fylkeslagene skal arbeide for å: Iverksette Elevtingets, Landsstyrets, Årsmøtets og Elevforsamlingens vedtak Skape diskusjoner rundt saker som skal behandles av Elevtinget, Landsstyret, Årsmøtet og Elevforsamlingen Ta opp saker som er av interesse for medlemmene og stimulere til skolepolitisk aktivitet Skape diskusjon innad i organisasjonen rundt politiske og organisatoriske spørsmål Fylkeslagene lager egne Arbeidsprogram, Vedtekter og Politiske Prioriteringer. Fylkeslagene følger de sentrale styringsdokumentene. Fylkeslagene kan ikke fatte vedtak i strid med vedtektene eller Elevorganisasjonens politiske grunnprinsipper gitt av politisk måldokument. 57 I hvert fylke skal følgende organisasjonsledd finnes: Årsmøte Elevforsamling Fylkesstyre

43 Side Innkalling Elevtinget I tidsrommet 1.april til 15.mai skal det hvert år avholdes årsmøte i fylkeslaget. 59 Fylkeslagene har egne Vedtekter. Dersom Årsmøtet i et fylke ikke har vedtatt Vedtekter gjøres standardvedtektene gjeldende for det fylket. Årsmøtet kan endre fylkeslagets Vedtekter med 2/3 flertall. Årsmøtet kan med alminnelig flertall skifte ut fylkeslagets Vedtekter med standardvedtektene. Ved inngangen til en ny periode gjøres standardvedtektene gjeldende dersom fylkeslaget ikke har behandlet vedtektene i løpet av den foregående perioden. 60 Årsmøtet er det høyeste organet i fylkeslaget. På Årsmøtet skal følgende saker behandles: Møtekonstituering Årsberetning fra Fylkesstyret Årsberetning fra Distriktskomiteen Økonomirapport Vedtekter Arbeidsprogram Politiske prioriteringer Regnskap og budsjett Valg Sittende Distriktskomité innstiller på Distriktskomitéleder. Distriktskomitéleder sitter i fylkesstyret på lik linje med andre valgte representanter. Skulle Distriktskomiteen ikke komme med innstilling, faller denne oppgaven på den nye Hovedkomiteen. Dersom DK-leder ikke ønsker å sitte i fylkesstyret, kan et annet medlem av Distriktskomiteen representere denne i Fylkesstyret. Denne representanten må velges på årsmøtet eller første elevforsamling etter årsmøtet. Tillitsvalgte på fylkesplan må bo i, eller være under videregående opplæring i det fylket de har tillitsverv i. 61 Etter Årsmøtet skal det være en fire (4) ukers overlappingsperiode mellom avtroppet og påtroppet fylkesstyre. 62 Elevforsamlinga er det høyeste organ mellom 2 årsmøter. Elevforsamlinga innkalles av Fylkesstyret når absolutt flertall i styret, 1/4 av

44 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 44 medlemsskolenes elevråd, Desisjonskomiteen eller en enstemmig kontrollkomité krever dette. Det skal avholdes tre (3) Elevforsamlinger mellom 2 årsmøter. Landsstyret kan gi dispensasjon fra dette antallet. 63 Sentralstyret kan sette et fylkeslag under økonomisk administrasjon dersom den økonomiske situasjonen eller økonomistyringen er av en slik karakter at fylkeslaget står i fare for å gå konkurs eller på annen måte skape langvarige problemer for fylkeslagets eksistens. Basisgrupper Når et fylkeslag settes under økonomisk administrasjon, må leder og generalsekretær godkjenne alle økonomiske disposisjoner innen de gjennomføres. Elevorganisasjonens fylkeslag er å anse som juridisk selvstendige økonomiske enheter. 64 Individuelt innmeldte medlemmer, elever og lærlinger, kan danne basisgrupper. Saksbehandling Basisgrupper kan fremstå i flere former: I tilknytning til skole Et avgrenset geografisk område Basisgruppenes Årsmøte er disse gruppenes høyeste myndighet, og skal normalt avholdes hvert år innen utgangen av september. Dette påses av det/de fylkeslag gruppen tilhører. Årsmøtet vedtar målsetning og arbeidsplan og velger hvilken styreform basisgruppen skal ha. Kontaktperson, medlemstall, målsetning og arbeidsplan for gruppen innrapporteres til Elevorganisasjonen sentralt og det/de fylkeslag Basisgruppen tilhører umiddelbart etter Årsmøtet. Basisgrupper med minst 10 medlemmer kan delta med en (1) observatør på Elevforsamlinger/Årsmøtet i fylket. Basisgrupper med minst 15 medlemmer kan delta med en (1) observatør på Elevtinget. Basisgrupper med minst 10 lærlinger kan delta med en (1) delegat på Elevforsamlinger/Årsmøtet og en (1) observatør på Elevtinget. Basisgrupper med 20 lærlinger kan delta med en (1) delegat på Elevtinget. Sentralstyret fatter vedtak om hvilke basisgrupper som kan benytte Elevorganisasjonens navn og logo.

45 Side Innkalling Elevtinget Elevting, årsmøte og elevforsamling er vedtaksdyktig såfremt 1/2 av de stemmeberettigede er representert når møtet settes. Elevting, årsmøte og elevforsamling må til enhver tid bestå av minst 1/3 av de stemmeberettigede for å være vedtaksdyktig. I alle andre organ er kravet at halvparten av de stemmeberettigede er tilstedet. 66 Ved stemmelikhet i voteringer som krever alminnelig flertall gjenopptas debatten, og avsluttes med skriftlig votering. Dersom det igjen er stemmelikhet, faller forslaget. 67 Alle representanter i alle organisasjonsledd i Elevorganisasjonen har rett til å føre protokollmerknad. 68 Vedtak om å inngå samarbeidsavtaler som forplikter organisasjonen mer enn ett år utover inneværende periode må fattes med 2/3 flertall i Landsstyret. Generelle bestemmelser 69 Dersom ikke annet er spesifisert, kan tillitsvalgte i Elevorganisasjonen skiftes ut med alminnelig flertall av det samme organet som har valgt dem, et organ med tilsvarende representasjon, eller et høyere organ. Landsstyret og Sentralstyret har ingen myndighet til å skifte ut fylkestillitsvalgte. 70 Dersom det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke en persons upartiskhet i en vurderingssak, skal denne erklæres inhabil. Operasjon Dagsverk En delegat som er erklært inhabil forlater møtet. Det er mulig å overdra stemmerett etter ordinære regler. 71 Operasjon Dagsverk (OD) er solidaritetsaksjonen til skoleelevene i Norge og er en del av Elevorganisasjonen. Operasjon Dagsverks styre er Operasjon Dagsverks øverste organ, og velges av Elevtinget. ODs formål, organisasjonsstruktur og prinsipper er beskrevet i Statutter for Operasjon Dagsverk, som er vedlegg til Vedtektene. Operasjon Dagsverks budsjett og regnskap behandles av styret, og fremlegges Landsstyret til orientering. Saker som utelukkende angår OD behandles av styret. Landsstyret i

46 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 46 Elevorganisasjonen kan overprøve vedtak fra styret. Styret jobber ut fra mandat vedtatt av Landsstyret til Elevorganisasjonen. Det skal til enhver tid være nedfelt i Operasjon Dagsverks økonomiske retningslinjer, vedtatt av Landsstyret, hvem som kan tegne Operasjon Dagsverk for utgifter. 72 Elevtinget kan vedta at Operasjon Dagsverk skal arrangeres i samarbeid med andre elevorganisasjoner og vedta eventuelle statutter for dette samarbeidet. Vedtekter Fjorårets deltakerskoler i Operasjon Dagsverk får tilbud om å avholde uravstemning om årets prosjekt i Operasjon Dagsverk. Disse stemmene legges sammen med stemmene fra Elevtinget. 73 En vedtektsendring trer i kraft umiddelbart etter at Elevtinget har votert over vedtektene i sin helhet. Elevtinget kan med 2/3 flertall vedta at en vedtektsendring trer i kraft på et senere tidspunkt, dog innen neste Elevting. 74 Dersom det oppstår uenighet om forståelse av vedtektene foretar en enstemmig Desisjonskomité vedtektsfortolkning. Elevtinget kan med 2/3 flertall overprøve Desisjonskomiteens enstemmigefortolkning. Dersom Desisjonskomiteen er delt i synet på en vedtektsfortolkning, legges fortolkningen frem for Elevtinget som avgjør med alminnelig flertall. Desisjonskomiteens innstilling er gjeldende inntil vedtak er fattet. Ved stemmelikhet i Desisjonskomiteen legges saken fram for Landsstyret som foretar vedtektsfortolkning. Denne tolkningen forblir gjeldende inntil Elevtinget har vedtatt noe annet. 75 Tvist om forståelse av disse Vedtekter og vedtak fattet med hjemmel i vedtektene kan ikke prøves for sivile domstoler. Oppløsning 76 Oppløsning av Elevorganisasjonen kan bare vedtas med 2/3 flertall på 2 påfølgende Elevting. Det siste Elevtinget skal være ekstraordinært, og skal bare behandle oppløsningssaken. Dersom oppløsning blir vedtatt, skal det oppløsende Elevtinget bestemme forvaltningen av Elevorganisasjonens midler og arkiver, samt Operasjon Dagsverk.

47 Side Innkalling Elevtinget 2009 Begrunnet forslag om oppløsning skal sendes Landsstyret 1 måned før ordinært Elevting. Forslaget skal sendes ut til elevråd, basisgrupper og fylkeslagene for uttalelse. 77 Dersom Elevtinget finner det hensiktsmessig kan Elevorganisasjonen slås sammen med andre organisasjoner med sammenfallende mål som Elevorganisasjonen. Begrunnet forslag om sammenslåing skal sendes Landsstyret senest 1 måned før Elevtinget. For vedtak om sammenslåing kreves det 2/3 flertall.

48 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 48 Retningslinjer for Landsstyret Innkalling og saksliste skal sendes Landsstyrets og Desisjonskomiteens medlemmer senest tre (3) uker før møtet. Saksdokumenter skal være i hende senest en (1) uke før møtet. På Landsstyremøtet skal følgende saker behandles: Regnskapsorientering Desisjonskomiteens beretning Sentralstyrets beretning Operasjon Dagsverks beretning Økonomisk beretning ved Generalsekretær Sentralstyret og Landsstyret kan foreslå andre saker. Fylkesstyret skal konstituere to rangerte varamedlemmer til Landsstyret. Dersom uventede saker gjør det nødvendig å sammenkalle Landsstyret, kan dette skje med kortere frist enn angitt i punkt 1. Møtet kan avholdes per telefon eller over Internett. Slike Landsstyremøter er kun vedtaksdyktige dersom alle i Landsstyret har mottatt innkallingen eller blitt kontaktet personlig. Personsaker kan ikke behandles per telefon eller over Internett. Kun den sak som gjør det nødvendig med ekstraordinært Landsstyremøte kan behandles på møtet. Eventuelle vedtak må fattes med absolutt flertall ut fra Landsstyrets medlemmer. Dersom et fylkeslag ikke har avholdt årsmøte i henhold til vedtektene, møter fylkeslaget som observatør i Landsstyret inntil gyldig årsmøte er avholdt. Landsstyret kan ikke pålegge fylkeslagene oppgaver med mindre dette er hjemlet i vedtak fattet av Elevtinget.

49 Side Innkalling Elevtinget 2009 Standardvedtekter for Elevorganisasjonens fylkeslag 1 Fylkeslagene skal arbeide for å: Iverksette Elevtingets, Landsstyrets, Årsmøtets og Elevforsamlingens vedtak Skape diskusjoner rundt saker som skal behandles av Elevtinget, Landsstyret, Årsmøtet og Elevforsamlingen Ta opp saker som er av interesse for medlemmene og stimulere til skolepolitisk aktivitet Skape diskusjon innad i organisasjonen rundt politiske og organisatoriske spørsmål Fylkeslagene lager egne Arbeidsprogram og Politiske prioriteringer Grunndokumentene er bindende for alle ledd i organisasjonen. 2 I hvert fylke skal følgende organisasjonsledd finnes: Årsmøte Elevforsamling Fylkesstyre Fylkesstyret kan sette ned ressursgrupper dersom de finner dette hensiktsmessig. 3 I tidsrommet 1.april til 15.mai skal det hvert år avholdes årsmøte i fylkeslaget. 4 Årsmøtet er det høyeste organet i fylkeslaget. Årsmøtet skal behandle følgende saker: Godkjenning av innkalling Årsberetninger fra Fylkesstyret, Kontrollkomiteen og Valgkomiteen. Økonomisk rapport Arbeidsprogram Politiske prioriteringer Vedtekter Regnskap og budsjett Valg av Leder inntil 8 styremedlemmer DK leder 3 til 5 medlemmer til Valgkomiteen eventuelt 3 medlemmer til kontrollkomiteen

50 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 50 Avtroppende DK innstiller på DK-leder. Skulle ikke denne komme med innstilling kommer påtroppende HK med en innstilling. 5 Etter Årsmøtet skal det være en fire (4) ukers overlappingsperiode mellom avtroppet og påtroppet fylkesstyret. 6 Årsmøtet kan med alminnelig flertall vedta at fylket skal ha en kontrollkomité. Årsmøtet vedtar mandat for en eventuell kontrollkomité 7 På Årsmøtet er hver medlemsskole representert med en (1) delegat med tale-, forslag- og stemmerett. I tillegg kan skolen stille med inntil 5 observatører som har tale- og forlagsrett. Disse skal også være valgt av elevrådet. Disse velges etter gjeldende valgreglement. Basisgrupper møter på Elevforsamling/årsmøte i henhold til Vedtektenes 64. Leder i fylkeslaget møter med delegatstatus. Fylkesstyret møter med observatørstatus. Valgkomiteen og en eventuell kontrollkomité møter med observatørstatus i angjeldende saker. 8 Elevrådsleder skal ha med seg en attestert protokoll fra konstituerende elevrådsmøte eller annen bekreftelse fra elevrådet eller rektor. Andre valgte representanter fra skolen skal ha med seg attestert protokoll eller annen bekreftelse fra elevrådet. 9 Innkalling til Årsmøtet skal være sendt medlemsskolene, Sentralstyret, en eventuell kontrollkomité og Desisjonskomiteen senest en (1) måned før møtet avholdes. Innkallingen skal fortelle hvor og når Årsmøtet skal finne sted og om gjeldende frister. Den skal inneholde saksliste i henhold til 4 og sakspapirer. 10 Referat fra Årsmøtet, kopi av regnskap og budsjett, sammen med gjeldende Arbeidsprogram og eventuelle vedtekter, sendes ut til fylkeslagets medlemsskoler, en eventuell kontrollkomité, Sentralstyret og Desisjonskomiteen for arkivering og uttalelse innen en (1) måned etter Årsmøtet. 11 Fylkesstyret innkaller til ekstraordinært årsmøte dersom et enstemmig styre, 2/3 av elevforsamlinga eller 2/3 av medlemsskolene krever dette. Fylkesstyret vedtar frister for ekstraordinære årsmøter.

51 Side Innkalling Elevtinget 2009 Kun den sak/de saker som gjør det nødvendig med ekstraordinært årsmøte, kan behandles på møtet. 12 Elevforsamlinga er det høyeste organ mellom 2 årsmøter. Det skal avholdes minst tre (3) slike i løpet av perioden. Landsstyret kan gi dispensasjon fra dette antallet. Representasjonen på Elevforsamlingen er lik representasjonen på Årsmøtet. 13 Elevforsamlinga innkalles av fylkesstyret når absolutt flertall i styret, Desisjonskomiteen, en enstemmig kontrollkomité eller 1/4 av medlemsskolenes elevråd krever dette. Innkallingen til Elevforsamlinga skal sendes senest 14 dager før møtet. 14 På Elevforsamlinga skal følgende saker behandles: Godkjenning av innkalling og dagsorden Fylkesstyrets beretning Kontrollkomiteens beretning Økonomisk rapport Skolenes egen time Saker ellers bestemmes fritt. Elevforsamlinga kan med 2/3 flertall vedta å skifte ut en tillitsvalgt i styret, og velge en ny for resten av perioden. Dersom en tillitsvalgt trer tilbake før funksjonstida er over, velger Elevforsamlinga en ny for resten av perioden. Siste Elevforsamling før Elevtinget skal være Elevtingsforberedende, med mindre dette avholdes i andre fora. 15 Innkallingen skal fortelle hvor og når Elevforsamlinga skal finne sted og om gjeldende frister. Den skal inneholde saksliste i henhold til 14 og sakspapirer. Referat fra Elevforsamlinga skal sendes til skolene, Kontrollkomiteen og Sentralstyret innen 14 dager. 16 Hvis et årsmøte ikke er vedtaksdyktig kan forsamlinga sette ned et interimsstyre som skal ha til hensikt å få i stand et ekstraordinært årsmøte så snart som mulig. Sentralstyret må godkjenne interimsstyret.

52 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 52 Valgreglement for Elevorganisasjonen Generelle bestemmelser A. Til organisasjonsledd, utvalg og komiteer nedfelt i Elevorganisasjonens Vedtekter kan medlemmer eller tillitsvalgte i Elevorganisasjonen velges. B. Representanter for medlemsskoler skal være elever ved den gjeldende skole på det tidspunkt møtet avholdes. C. Alle valg av personer til Elevorganisasjonens fora skal foretas ved personvalg. D. Alminnelig flertall avgjør personvalg. Ved stemmelikhet mellom kandidater foretas omvalg. Blir det fortsatt stemmelikhet, åpnes det for debatt. Deretter vil det foretas nye valg inntil valget er avgjort med alminnelig flertall. Elevtinget Personvalg skal foregå skriftlig dersom det er mer enn en kandidat, eller dersom noen krever det. Hver av kandidatene kan oppnevne seg selv eller en annen person som skal overvære tellingen i tillegg til det ordinære tellekorpset. 1. Alle elever ved skolen skal i god tid før valget avholdes gjøres oppmerksom på at disse har anledning til å stille til valg. 2. Elevrådsleder fra hver medlemsskole møter på Elevtinget med delegatstatus. Dersom denne ikke ønsker å representere skolen, ikke har mulighet til å representere skolen, eller ikke er medlem av Elevorganisasjonen kan en annen fra skolen velges som representant. Denne velges ved vanlig personvalg i Elevrådet. (jf. Valgreglement, Generelle bestemmelser). Elevrådet kan i tillegg velge en (1) observatør, også denne må velges av Elevrådet. Valg av disse skal skje tidligst 6 og senest 2 uker før Elevtinget. 3. Elevrådet kan med alminnelig flertall bestemme å avholde uravstemning for å velge delegat og/eller observatør. I så fall kreves det at minst 50 % av elevene ved skolen gir sin tilslutning til delegaten/observatøren.

53 Side Innkalling Elevtinget Elevrådsleder må medbringe protokoll fra konstituerende elevrådsmøte. Annen delegat enn elevrådsleder og eventuelle observatør må medbringe protokoll fra valget, samt attest fra administrasjonen på at representantene oppfyller kravet i pkt. B. Denne dokumentasjonen blir vurdert av Desisjonskomiteen. Mangelfull eller feilaktig dokumentasjon kan medføre at stemme- og/eller representasjonsrett blir fratatt. Fylkesårsmøte og elevforsamling 1. På Årsmøtet/Elevforsamling er hver medlemsskole representert med elevrådsleder med delegatstatus. De samme reglene for å velge en annen delegat enn elevrådsleder gjelder på Årsmøtet og Elevforsamling som på Elevtinget. (jf. Valgreglement, Elevtinget, pkt 2 og 3.) 2. I tillegg kan skolen stille med 1-5 observatører som har tale- og forlagsrett. Disse skal være valgt av elevrådet med alminnelig flertall. 3. Elevrådsleder skal ha med seg en attestert protokoll fra konstituerende elevrådsmøte. Andre valgte representanter fra skolen skal ha med seg attestert protokoll fra elevrådsmøtet hvor de ble valgt til å være representanter fra skolen på Årsmøtet. Fylkesstyret 1. Valg til fylkesstyret skjer i henhold til punkt A. 2. Antall personer som ikke er under videregående opplæring skal ikke overstige 1/3 av styret. 3. Sittende Hovedkomité innstiller på Distriktskomitéleder i fylkene etter råd fra distriktskomiteen. Sentralstyret 1. Valg til Sentralstyret foregår i henhold til punkt A. 2. Leder, politisk nestleder, organisatorisk nestleder og leder for Operasjon Dagsverk velges ved særskilt valg. Generalsekretær 1. Generalsekretær velges i henhold til punkt A. 2. Generalsekretær velges ved særskilt valg. Desisjons- og Valgkomité

54 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side Til disse komiteer kan personer velges i henhold til punkt A. 2. Medlemmene til Desisjonskomiteen velges under ett, med unntak av det medlemmet som skal sitte i to år. Medlemmene til Valgkomiteen velges under ett, med unntak av det medlemmet som skal sitte i to år. OD-styret 1. Til OD-styret velges personer i henhold til punkt A. Statutter for Operasjon Dagsverk ODs formål 1 Operasjon Dagsverk er en solidaritetsaksjon av, med og for ungdom. Aksjonen er en del av Elevorganisasjonen og består av to deler; informasjonskampanjen Internasjonal Uke og OD-dagen. 2 Operasjon Dagsverk søker å gjøre elevene bevisst sitt ansvar for å bidra til å skape en mer rettferdig verden. Ved å gi en dag av sin utdanning, gir elevene ungdom i sør muligheten til utdanning, slik at de får muligheten til selv å gjøre noe med sin egen situasjon. 3 Ungdom i forskjellige deler av verden er født med forskjellige muligheter. Undertrykking og fattigdom skaper en delt verden. I den norske skolen er det generelt lite fokus på globale problemer. OD vil skape en interesse for internasjonale spørsmål blant skoleelevene i Norge, ved å gi dem informasjon og muligheten til å gjøre en innsats. Ved å støtte lokale initiativ til utdanningsprosjekter i sør, kan de bidra til å forandre dagens situasjon. 4 Utdanning er nøkkelen til utvikling i ethvert samfunn. Gjennom informasjonskampanjen Internasjonal Uke (IU), vil OD bevisstgjøre ungdom i Norge for å skape en forståelse for situasjonen i verden. Ved å jobbe på OD-dagen, tar elevene ansvar for å gi ungdom i prosjektlandene utdanning. Organene 5 Elevtinget Ungdom i sør og nord kjemper en felles kamp med et felles mål, lik mulighet til utdanning. Ikke fordi vi er like, men fordi vi er like mye verdt.

55 Side Innkalling Elevtinget OD-styret 7 Sentralstyret Prosjekt for Operasjon Dagsverk velges på Elevtinget til Elevorganisasjonen og presentasjonen av tema og prosjekt for Operasjon Dagsverk er en del av forberedelsene til Elevtinget på skolene. For å sikre elevinnflytelse fra alle elevene som deltar i OD, skal skolene avholde en uravstemning om Operasjon Dagsverk blant elevene. En presentasjon av alternativene til prosjekt sendes ut til alle skolene som har deltatt på OD ett av de siste to årene. Resultatet fra uravstemningen sendes til OD. Hver skole kan avgi en stemme. Styret til Operasjon Dagsverk blir valgt på Elevorganisasjonens Elevting. Til styret velges: leder av Operasjon Dagsverk leder av Elevorganisasjonen ett styremedlem med funksjonstid på to år, med bakgrunn fra OD ett styremedlem med bakgrunn fra EO 3 styremedlemmer med bakgrunn for OD ett møtende varamedlem Dersom leder av Elevorganisasjonen ikke kan møte, møter leders stedfortreder. Man kan maksimum sitte to år i styret til OD. OD-leder er leder for styret til OD. Styret konstituerer seg selv og velger vara for OD-leder i Elevorganisasjonens Sentralstyre. Denne skal være en av representantene fra ODs aksjonsledd. Sittende Hovedkomité og sentralstyremedlemmer har observatørstatus i ODstyret. Funksjonstiden for styret er fra 1. juli til 30. juni. OD-leder sitter i styret fra Elevting til Elevting påfølgende år. Saker som utelukkende angår OD behandles av OD-styret. Landsstyret i Elevorganisasjonen kan overprøve vedtak fra OD-styret. OD-styret kan vedta at Operasjon Dagsverk skal arrangeres i samarbeid med andre elevorganisasjoner eller lignende aksjoner og vedta eventuelle statutter for dette samarbeidet. OD-styret skal utarbeide retningslinjer for Hovedkomiteen.

56 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 56 OD-leder sitter i Elevorganisasjonens Sentralstyre, og har personlig vara konstituert i ODs Styre. 8 Hovedkomiteen Styret i Operasjon Dagsverk nedsetter Hovedkomiteen for Operasjon Dagsverk, etter innstilling fra sittende Hovedkomité. Hovedkomiteen består av personer inkludert OD-leder. Hovedkomiteens oppgaver fastsettes i "Mandat for hovedkomiteen" som vedtas i Operasjon Dagsverks styre innen 31. januar. Hovedkomiteen har det praktiske ansvaret for gjennomføringen av Operasjon Dagsverk kampanjen innenfor de økonomiske retningslinjene som er gitt av ODs Styre. Tematisk ramme for kampanjen godkjennes av Operasjon Dagsverks styre etter innstilling fra Hovedkomiteen. 9 Distriktskomiteene Hovedkomiteen deler landet inn i distrikter. Hvert distrikt har en Distriktskomité som ledes av en DK- leder. DK- leder velges av Årsmøtet i det Fylkeslaget Distriktskomiteen sogner inn under. DK- leder bestemmer hvem som sitter i Distriktskomiteen. Distriktskomiteene skolerer Skolekomiteene og koordinerer Internasjonal Uke i sine distrikter. 10 Skolekomiteene På hver skole, som deltar på Operasjon Dagsverk, skal det være en Skolekomité. Skolekomiteene har ansvaret for å arrangere Internasjonal Uke og OD-dagen på sine skoler. 11 ODs prosjektfaglige råd Styret i Operasjon Dagsverk nedsetter hvert år i mars Operasjon Dagsverks Råd som består av fortrinnsvis OD-ledere for de fire siste aksjonene, om nødvendig OD-ledere for tidligere aksjoner eller andre sentrale tillitsvalgte innen OD seks ressurspersoner med erfaring fra bistands/utviklingsarbeid årets leder av Operasjon Dagsverk med observatørstatus Samtlige medlemmer av OD-styret har observatørstatus i ODs Råd. Mandat for Rådet vedtas av Operasjon Dagsverks styre. Prosjektkoordinator er rådets sekretær og har observatørstatus.

57 Side Innkalling Elevtinget 2009 ODs sekretariat 12 ODs styre vedtar stillingsinstrukser for sekretariatet. Arbeidsforhold reguleres av lokal arbeidsavtale. Økonomiske forhold 13 Operasjon Dagsverks økonomi er selvstendig og helt atskilt fra Elevorganisasjonens økonomi. 14 Operasjon Dagsverks budsjett og regnskap behandles av OD-styret, og fremlegges Landsstyret til orientering. 15 Midler fra kampanjene forvaltes av Operasjon Dagsverk. Operasjon Dagsverks økonomiske ansvar i forhold til samarbeidsorganisasjoner er begrenset til kampanjesummen og renteinntekter med fradrag av aksjonsog oppfølgingsomkostninger. OD-midlene skal plasseres etter så sikre og gunstige vilkår som forsvarlig under hensyn til plassering av denne typen midler, i henhold til Vergemålsloven pr Det skal til enhver tid være nedfelt i Operasjon Dagsverks økonomiske retningslinjer, som vedtas av Landsstyret, hvem som kan tegne Operasjon Dagsverk for utgifter. Informasjon og aksjon 17 Internasjonal Uke er en informasjons- og aktivitetsuke på skolene som avholdes før selve aksjonsdagen. I denne uken må forhold av politisk, økonomisk og kulturell karakter være gjenstand for debatt og fordypninger. 18 Styret i Operasjon Dagsverk godkjenner hvilke temaer som skal stå sentralt under Internasjonal Uke etter innstilling fra Operasjon Dagsverks hovedkomité. Temaene skal ha som mål å fremme debatt, skape engasjement og forståelse blant elevene. 19 Internasjonal Uke er den viktigste delen av Operasjon Dagsverk og bør derfor ha høyeste prioritet. Det er et grunnleggende mål at alle skoler som deltar på Operasjon Dagsverk arrangerer en Internasjonal Uke, slik at Operasjon Dagsverk kan være med på å fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet og toleranse, økologisk forståelse, global ressursutjevning og internasjonalt medansvar. 20 Internasjonal Uke avsluttes med selve Operasjon Dagsverk-dagen, der de deltagende elevene gjør et dagsverk til inntekt for ungdom i Afrika, Asia eller Sør og Sentral-Amerika. Det er et mål at flest mulig av skoleelevene i

58 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 58 Norge skal delta på Operasjon Dagsverk. Deltagelse på selve Operasjon Dagsverk dagen skal være basert på frivillighet og solidaritet. ODs samarbeidsorganisasjoner 21 Det velges hvert år en eller flere norske organisasjoner som skal bistå i informasjonskampanjen i Norge og forvalte alle midlene som blir jobbet inn i løpet av OD-kampanjen. ODs samarbeidsorganisasjon(er) velges på bakgrunn av en søknad. 22 Midler fra Operasjon Dagsverk kan søkes av en organisasjon eller flere organisasjoner som søker sammen. 23 Samarbeidsorganisasjoner må være registrert som en juridisk enhet i Norge med egne vedtekter og et ansvarlig styre. 24 Samarbeidsorganisasjonens mål og virke må være i overensstemmelse med Ods formål. 25 Det skal inngås en avtale mellom Operasjon Dagsverk og samarbeidsorganisasjonen før aksjonen. Denne regulerer samarbeidet om informasjonskampanjen og bistandstiltakene. Avtalen skal godkjennes av Styret før den signeres. 26 Dersom samarbeidsorganisasjonen bryter avtalen eller ikke oppfyller kravene satt til prosjektforslag og organisasjon i statuttene, kan midlene holdes tilbake til forholdene er brakt i orden. Dersom dette ikke skjer, kan styret i Operasjon Dagsverk etter fullmakt fra Landsstyret I Elevorganisasjonen, finne nye samarbeidspartnere for prosjektet. Dersom det viser seg vanskelig å fremskaffe relevante samarbeidspartnere for prosjektet vil resterende midler bli fordelt på nytt til et annet prosjekt og en annen organisasjon etter vedtak i styret. Et nytt prosjekt må ha en tilsvarende profil som det opprinnelige prosjektet. 27 Samarbeidsorganisasjonen skal være faglig ressurs i informasjonskampanjen. Samarbeidsorganisasjonen skal være behjelpelig i det praktiske arbeidet før og under aksjonen. Dette må skje i samarbeid med Operasjon Dagsverk. Bistandstiltakene 28 For samarbeidsorganisasjonene er prosjektsøknaden samt langtidsplanene forpliktende. Grunnleggende avvik fra disse skal godkjennes av styret til Operasjon Dagsverk. 29 Operasjon Dagsverk skal sikres innsikt og deltagelse i prosjektets utvikling.

59 Side Innkalling Elevtinget 2009 Samarbeidsorganisasjonen forplikter seg til å rapportere til Operasjon Dagsverk frem til prosjektet er avsluttet. Det må leveres en endelig sluttrapport etter at prosjektet er avsluttet. 30 Samarbeidsorganisasjonen skal ha god kjennskap til lokale partnere og forhold i prosjektlandet/ene. Samarbeidsorganisasjonen skal ha tilstrekkelig erfaring, administrativ og faglig kompetanse og kapasitet på området det søkes støtte til. 31 Samarbeidsorganisasjonen må sikre at lokale samarbeidsparter i prosjektlandet får kunnskap om Operasjon Dagsverk som solidaritetsaksjonen til skoleelevene i Norge. 32 Dersom midlene fra Operasjon Dagsverk tar slutt før prosjektet er avsluttet, forutsettes det at samarbeidsorganisasjonen prioriterer prosjektet på linje med sine øvrige prosjekter. Prinsipper for støtte til bistandstiltak 33 OD støtter bistandstiltak i Afrika, Asia, Sør- og Sentral Amerika. 34 Tiltakene skal være utdannings- eller opplæringsprosjekter, ha en entydig og relevant tematisk ramme og danne et godt utgangspunkt for informasjonskampanjen. OD ønsker å gi støtte til folkelig mobilisering, økonomisk, sosial og politisk frigjøring. Verdier det skal legges vekt på er internasjonal solidaritet, likeverd og menneskerettigheter, og ikke veldedighet. 35 Tiltakene som mottar midler fra Operasjon Dagsverk skal aktivt bidra til bekjempelse av årsaker til fattigdom, utnytting og urettferdighet. 36 Målgruppen skal være ungdom blant den fattigste eller mest marginaliserte delen av befolkningen. Tiltakene må ikke diskriminere på bakgrunn av kjønn, tro, hudfarge, etnisk opprinnelse, eller seksuell legning. Støtten skal bidra til at jenter og gutter får lik mulighet til utdanning. Tiltakene må tilstrebe å inkludere funksjonshemmede. 37 OD støtter kun tiltak som allerede fra starten inneholder planer for å oppnå bærekraft. Tiltakene skal være lokalt forankret og målgruppens behov og prioriteringer skal være ivaretatt. 38 OD støtter kun tiltak hvor samarbeidsorganisasjonen samarbeider med lokale partnere i sør (lokale organisasjoner/myndigheter) i gjennomføringen av prosjektene. Ansvar for og styring av tiltakene skal ligge hos lokal partner. Alle lokale partnere må være identifisert og samarbeidsorganisasjonen må ha et etablert forhold til disse på søkertidspunktet. Unntak kan forekomme i svært spesielle tilfeller.

60 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side Prosjektporteføljen til hver OD-kampanje skal av praktiske hensyn ikke overskride 10 prosjekter og skal begrenses til å maksimum omfatte 5 land i en enkelt OD-kampanje. Alle de aktuelle landene bør befinne seg på samme kontinent. 40 Prosjektbeløpet skal fordeles over minimum tre år. Første utbetaling skjer tidligst 1. januar etter aksjonen. Pengene kan utbetales i en eller flere overføringer per år. Organisasjonene plikter å levere rapport og regnskap når midlene fra en utbetaling er brukt. Styret i Operasjon Dagsverk har rett til å gripe inn og stoppe utbetalinger dersom organisasjonene ikke overholder rutiner som avtalt. 41 Det beløpet det søkes om skal ikke avvike med mer enn ca. 10% fra beløpet som ble arbeidet inn under fjorårets aksjon. Det skal være mulig å øke, eventuelt minke, beløpet dersom aksjonen skulle motta mer eller mindre enn kalkulert. 42 Grunnleggende endringer av prosjektet skal godkjennes av Styret til Operasjon Dagsverk. Søknadsbehandling 43 Prosjektsøknader skal følge Operasjon Dagsverks retningslinjer for søknad. Søknaden skal være OD i hende innen 10. september året før det søkes for. Innkomne søknader etter denne dato vurderes ikke. Dersom søkerorganisasjonene eller søknaden ikke oppfyller kravene fastsatt i statuttene, vil prosjektforslaget bli avvist. Styret til OD avgjør om søknaden følger statuttene. Styret kan maks godkjenne tre (3) søknader som går til avstemning. Hvis flere enn tre (3) søknader følger statuttene, godkjenner styret kun de tre (3) som på best måte legger grunnlaget for en bra informasjonskampanje. 44 Søkerorganisasjonene kan ikke agitere for sitt prosjekt overfor massemedia, skoler og lignende før forslagene har vært oppe til votering på Elevtinget til Elevorganisasjonen. Unntak er foredrag, artikler eller liknende i regi av de enkelte ledd innen Elevorganisasjonen, eller innad i egen organisasjon. Søkerorganisasjonene kan ikke under noen omstendighet argumentere mot noen av de andre søkerorganisasjonenes prosjektforslag. Generelt 45 Dersom det skulle åpnes konkurs, eller inngås gjeldsforhandlinger eller om

61 Side Innkalling Elevtinget 2009 Elevorganisasjonen på annen måte skulle opphøre å eksistere, skal det sittende styret for Operasjon Dagsverk fortsette som styringsorgan for Operasjon Dagsverk, og tildeles de fullmakter som Landsstyret i Elevorganisasjonen før hadde. 46 I en situasjon som beskrevet i 45 suppleres styret med en representant fra de ansatte hos Operasjon Dagsverk og de tidligere OD-lederne i Operasjon Dagsverks råd. I en situasjon som beskrevet i 45 er styrets mandat følgende: Å sikre en tilfredsstillende gjennomføring av den eventuelt allerede igangsatte aksjonen. Å sikre en tilfredsstillende oppfølging av de igangsatte prosjekter. Å komme frem til en demokratisk og elevstyrt videre drift av Operasjon Dagsverk, eventuelt å sikre en styrt avvikling av kampanjen. 47 Disse statutter bygger på Elevorganisasjonens Vedtekter, og er underlagt disse.