1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 2

Transkript

1

2 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 2

3 Side 3 1. Innkalling Elevtinget 2009 Velkommen til Elevtinget 2009! Elever er vant til å ikke bli hørt. Vi er vant til at lærere, rektorer og politikere gjør det de selv har lyst til uten å en gang spørre elevene. Dette fører til at undervisningen ikke blir tilpasset våre ønsker og behov, at skoler legges ned og at vi må leve med skolebygg som er direkte helsefarlige. En elev som skriver brev til Statsministeren får neppe særlig mye oppmerksomhet, men i Norge har vi en av verdens sterkeste elevorganisasjoner. Det gir deg makt. Med 355 medlemmsskoler kan Elevorganisasjonen sette makt bak ordene. Gjennom møter, aksjoner og media endrer vi synet til de som tar avgjørelsene. Men hva skal vi mene om de forskjellige sakene? Hva haster mest? Opprustning av skolebygg eller flere lærere? Elevtinget er Elevorganisasjonens landsmøte. Her samles til sammen over 500 elevrepresentanter fra skolene i en uke og bestemmer hva Elevorganisasjonen skal gjøre, hva vi skal mene, hvordan vi skal fungere og hvem som skal være tillitsvalgte og gjøre denne jobben på Elevorganisasjonens kontor det neste året. Alle skoler som er medlem i Elevorganisasjonen kan møte med én delegat og én observatør. Delegaten har stemmerett, talerett og forslagserett, og observatøren har talerett og forslagsrett. Elevrådsleder er automatisk delegat, men hvis elevrådsleder ikke kan reise, velges delegat og observatør av Elevrådet eller allmøte på skolen. I 2009 fyller Elevorganisajonen 50 år. Siden skoleavisredaktører irriterte seg over sensur av skoleavisene og stiftet organisasjonen i 1959, har avgjørelsene som blir tatt på Elevtinget blitt stadig viktigere. Politikker hører på hva vi sier, og sakene vi satser på ender ofte med seier. Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell kommer på Elevtinget, og han svarer på dine spørsmål. Ovenfor myndighetene fremstår Elevorganisasjonen som seriøse, kunnskapsrike og samarbeidsvillige. Men det som former hvordan organisasjonen fremstår, er det som blir vedtatt på Elevtinget. Derfor er det viktig at du som representant for din skole, er tilstede på Elevtinget og er med på å bestemme hvordan Elevorganisasjonen skal være det neste året. Sett av mars og kom på Elevtinget! Meld deg på nå! Vennlig hilsen Håvard Vederhus leder

4 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 4 Innhold Velkommen til Elevtinget 2009!... 3 Hilsen fra leder av Elevorganisasjonen, Håvard Vederhus 1. innkalling til Elevtinget Den formelle innkallingen. Her finner du saksliste og praktisk informasjon. Forberedende komité for vedtekter... 8 Informasjon og diskusjonsnotat fra komitéen for Vedtekter (Elevorganisasjonens lover og regler) Forberedende komité for politikk Informasjon og diskusjonsnotater for at din skole skal ta opp og diskutere hvilken politikk (hvilke meninger) Eleroganisasjonen skal ha neste skoleår. Forberedende komité for arbeidsprogram Informasjon og diskusjonsnotater som tar for seg hvilke aktiviteter og tilbud Elevorganisasjonen skal gi til medlemmer og organisasjonens målsetninger med aktivitet. Vedtekter Elevorgansiasjonens lover og regler.

5 Side 5 1. Innkalling Elevtinget 2009 Til Elevråd ved medlemsskolene Landsstyret og Fylkesstyrene Sentralstyret og Generalsekretæren OD-styret, Hovedkomiteen, Distriktskomiteene og ODs sekretariat Valgkomiteen Desisjonskomiteen 1. innkalling til Elevtinget 2009 Landsstyret innkaller med dette til Elevorganisasjonens 10. ordinære Elevting. Møtet vil finne sted i Folkets hus i Oslo fra mars Elevtinget åpner lørdag 14. mars klokken 11.00, men alle deltagere må ankomme Oslo fredag 13. mars innen klokken Følgende saker skal behandles på Elevtinget: Konstituering av Elevtinget Årsberetninger for Sentralstyret, Operasjon Dagsverk, Landsstyret, Desisjonskomiteen og Valgkomiteen, samt økonomisk beretning ved Generalsekretær Endringer i Vedtektene Endringer i Politisk måldokument Politiske Prioriteringer for perioden 2009/2010 Arbeidsprogram for perioden 2009/2010 Treårig hovedsatsning for Elevorganisasjonen Regnskap 2008 og økonomisk ansvarsfritak for Sentralstyret Budsjett 2009 Fastsettelse av medlemskontigenter Etiske retningslinjer Valg av prosjekt for Operasjon Dagsverk 2009 Valg av o Leder o Generalsekretær o OD-leder o Politisk nestleder og organisatorisk nestleder o sentralstyremedlemmer o 2 medlemmer til Desisjonskomiteen med funksjonstid på ett år, og 1 medlem til Desisjonskomiteen med funksjonstid på to år samt 2 varamedlemmer o 3 medlemmer til Valgkomiteen med funksjonstid på ett år, og 1 medlem til Valgkomiteen med funksjonstid på 2 år o Revisor o OD-styre Elevrådet ved skolen skal gjøre sakene som skal tas opp på Elevtinget kjent blant elevene på skolen.

6 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 6 Innkallinger Det vil bli sendt ut tre innkallinger til Elevtinget. Dette er 1. innkalling som sendes ut to måneder før møtet. Denne inneholder informasjon om hvor og når Elevtinget skal avholdes, vedtektene, gjeldende frister, diskusjonsnotater fra forberedende komiteer, samt hvilke saker som skal behandles. 2. innkallingen sendes ut en måned før Elevtinget, det vil si 14. februar Denne inneholder Sentralstyrets, Landsstyrets og Desisjonskomiteens beretning, samt økonomisk beretning fra generalsekretær. I 2. innkallingen finner dere også endringsforslag til Politisk måldokument, forslag til Politiske prioriteringer og forslag til nytt Arbeidsprogram. Dere får også utfyllende sakspapirer til de saker er nevnt i denne innkallingen. 3. innkallingen sendes ut fjorten dager før Elevtinget, det vil si 1. mars Denne inneholder regnskap, forslag til budsjett, forslag til forretningsorden og innkomne forslag til vedtektsendringer. Den inneholder også forslag til treårig hovedsatsning og etiske retningslinjer. Tilsvarende informasjon legges også ut på Frister Endringsforslag til Elevorganisasjonens vedtekter må være sendt til Sentralstyret senest en (1) måned før Elevtinget starter. Disse endringsforslagene må derfor være sendt Sentralstyret innen 14. februar. Vedtektene med linjenummerering finner dere på elev.no. Endringsforslag til vedtektene bør referere til paragraf og linjenummer. Endringsforslag til Arbeidsprogrammet og Politisk måldokument kan sendes Sentralstyret i forkant av Elevtinget. Alle oppfordres til å sende inn forslag i forkant når dokumentene er sendt ut i 2. innkallingen. Der vil det være mer informasjon om hvordan man fremmer forslag i neste innkalling. Det er også mulig å fremme forslag til disse dokumentene under Elevtinget. Påmelding Påmelding skjer ved å fylle ut påmeldingsskjemaet på Dersom elevrådet ikke har tilgang til internett, kan man melde seg på ved å ringe til Elevorganisasjonen på telefon Husk at alle deltagere må være i Oslo innen fredag 13. mars klokken Innsjekking og regstrering må være gjennomført i Folkets hus før skolene stenger klokken Elevorganisasjonen har ikke tilbud om overnatting fra torsdag til fredag, men hele uken fra fredag 13. mars til torsdag 19. mars. Fredag vil det være forberedende seminarer i Folkets hus klokken og På kvelden vil det være felles arrangement for alle deltagere. Hver av Elevorganisasjonens medlemsskoler kan møte med en delegat og en observatør. Delegaten har tale-, forslags- og stemmerett. Observatøren har tale- og forslagsrett.

7 Side 7 1. Innkalling Elevtinget 2009 Delegaten skal være elevrådsleder, med mindre denne ikke ønsker å delta eller ikke har mulighet til å delta. Elevrådet må velge hvem som skal møte som observatør for skolen, eventuelt delegat også hvis elevrådsleder ikke har mulighet til å møte. Bekreftelse på valg av elevrådsleder og referat fra elevrådsmøte med valg av observatør må sendes inn i forkant per post, faks eller skannet inn på e-post til referat@elev.no. Referatet med valg må inneholde fullt navn og signeres av elevrådsleder og referent. Vedlagt innkallingen ligger en mal på referat som også kan lastes ned på Alle deltagere på Elevtinget må godkjenne og signere vedlagte retningslinjer samt bekreftelse på Elevrådsleder. Disse skal også signeres av rektor og eventuelt foresatte for deltagere fra ungdomsskolen. Frist for påmelding og innlevering av dokumentasjon er 1. mars. Deltageravgiften for Elevtinget 2009 er kr for delegater og kr for observatører. Skolen faktureres dette beløpet i forkant av Elevtinget. Denne deltageravgiften inkluderer overnatting, frokost og varm lunsj alle dagene på Elevtinget. Deltakerne får i tillegg dekket sine reiseutgifter ved å sende inn reisedokumentene innen tre uker etter Elevtinget. Kun billigste reisemåte dekkes. Bare de tre nordligste fylkene får dekt flyreise til Elevtinget. Normal prosedyre er studentrabatt på buss eller minipris på tog. Vær ute i god tid slik at du er sikker på at du benytter deg av billigste reisemåte. Innkallingen kommer i god nok tid til at skolen får bestilt en billig reise. Spørsmål angående reise sendes til elev@elev.no. Elevorganisasjonen ønsker vel møtt til spennende dager i Oslo! Håvard Vederhus leder Halvar Trøyel Nerbø generalsekretær

8 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 8 forberedende komité for vedtekter Vedtekter Vedtektene beskriver hvordan Elevorganisasjonen drives, hvordan avgjørelser tas og hvordan de skal følges. De bestemmer at elevrådslederen representerer skolen sin på våre møter, hvem som kan være medlem, hva vi er til for og at elevene kan melde en skole inn eller ut av Elevorganisasjonen ved et allmøte eller en uravstemning. Den elevtingsforberedende komité for vedtekter har valgt å ikke legge fokus på store endringer i vedtektene, men stabilitet. Elevorganisasjonen åpnet for to år siden medlemskap for ungdomsskoler og komiteen ser behov for at organisasjonen har god kontinuitet i det arbeidet som foregår og som skal foregå den neste perioden. Når du leser og tenker på Elevorganisasjonens vedtekter kan det være mye som er vanskelig å forstå og vite hvordan det fungerer i praksis. Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med oss dersom du har spørsmål og ta deg god tid til å se på de punktene vi nevner nedenfor. Alle elevtingsdeltagere kan fremme forslag til vedtektene. Fristen for å sende inn forslag er 14. februar (fire uker før Elevtinget begynner). Dersom du har forslag kan disse sendes til vedtekter@elev.no, men det kan lønne seg å ta kontakt med oss på forhånd for å høre om vi har tenkt på det samme eller få tips til hvordan du kan formulere forslagene dine. Vi tar dessuten imot innspill om det er noe du synes vi bør tenke spesielt på. Uravstemninger En uravstemning er en avstemning der elevene ved en videregående skole eller ungdomskole stemmer om de vil være medlem av Elevorganisasjonen eller ikke. Om skolen ikke er medlem kan skolen når som helst ta kontakt med oss for å få gjennomført en uravstemning. Skoler som allerede er medlem kan og bør avholde uravstemninger regelmessig for å sikre at elevene vet hva Elevorganisasjonen er og at elevene som går på skolen har tatt et standpunkt til om de ønsker å være medlem. Når man avholder en uravstemning kan man få besøk fra Elevorganisasjonen og få informasjon og lignende samtidig, men man kan også avholde det selv. Stemmene kan telles på et allmøte, samles opp i et rom der alle elever kommer for å stemme, eller man kan gå fra klasse til klasse for å samle inn stemmene. Uansett må det sendes inn et skjema til oss med stemmetall. Medlemskoler må avholde uravstemning minimum hvert 4. år for fortsatt å være medlem. I dag lyder vedtektene omkring uravstemninger slik: Innmelding eller videreføring av medlemskap skjer ved uravstemning eller allmøte der stemmene til minst halvparten av elevene ved skolen tilfaller en foreslått innmelding eller videreføring for at skolen skal være medlem.

9 Side 9 1. Innkalling Elevtinget 2009 I dag må minst 50 % av alle elevene ved skolen stemme for innmelding eller videreføring av medlemskap. Hittil i perioden har dette skapt noen problemer når det har vært avholdt uravstemning. På en skole med 500 elever må uansett 250 stykker stemme for å være medlem. Hvis 260 elever møter opp og 249 elever stemmer for vil skolen være utmeldt. Det har skapt en del frustrasjon at en skole kan meldes ut når det så tydelig er et flertall av de som har stemt som ønsker å være medlem. Vi ønsker at elevrådet ditt diskuterer hvordan det er mest hensiktsmessig at uravstemningene skal foregå. Det finnes mange ulike modeller for hvordan det kan gjøres. Man kan si at for at en uravstemning skal være gyldig, må en viss andel av elevene avgi stemme (stemme for eller mot medlemskap eller avgi en avholdende/blank stemme), og så at en viss del av disse stemmene må være for medlemskapet for at skolen skal være medlem. Eller man kan kun sette krav til hvor mange som skal være for medlemskap, slik som det er i dag. Hva er mest demokratisk og hva er mest praktisk? Er det viktig at så mange som mulig stemmer? Er det viktig at mange stemmer for medlemskap dersom skolen skal være medlem? Nestledere i sentralstyret Vi har i sentralstyret i dag én leder og én generalsekretær samt én politisk og én organisatorisk nestleder. Tilbake i Elevorganisasjonens historie fantes det én organisatorisk og én politisk seksjon med et gitt antall medlemmer i hver. Det har flere år kommet forslag om å fjerne organisatorisk og politisk nestleder og gjøre dette om til 1. nestleder og 2. nestleder eller bare én nestleder. Delegeringen mellom en politisk og organisatorisk nestleder gjør gjerne at sentralstyret fordeler seg på disse to typer oppgaver og at det blir lite variasjon i arbeidsoppgavene til den enkelte og liten bredde man møter om man treffer et medlem av sentralstyret. Komiteen ønsker å drøfte muligheten for å gå bort fra ordningen med én organisatorisk og politisk nestleder. Det finnes få som er bare organisatorisk eller bare politisk anlagt og de fleste vil som tillitsvalgt ha behov for å få varierte arbeidsoppgaver og muligheten til å lære og utvikle seg. Ingen av de tillitsvalgte i Elevorganisasjonen er utdannet til å være politisk eller organisatorisk ansvarlig eller blir valgt inn på bakgrunn av å passe inn i en organisatorisk eller politisk seksjon. Med unge tillitsvalgte som stadig utvikler seg og skal lære mye av jobben i Elevorganisasjonen vil det dessuten være nødvendig at de er sikret å få andre oppgaver enn det de kan fra før. Elever på medlemskolene og andre utenfor organisasjonen treffer kanskje bare én tillitsvalgt i sitt møte med Elevorganisasjonen og da er det viktig at alle kan gi et bredt bilde av organisasjonen og være trygg på flere områder Elevorganisasjonen jobber med. En organisatorisk og politisk nestleder sikrer i dag at begge typer arbeid blir ivaretatt og kan gjøre delegeringen innad i sentralstyret enklere, og dette vil være tydeligere fastsatt i deres

10 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 10 mandat enn med et åpent nestlederverv. Politisk nestleder har også i dag en viktig rolle i å avlaste og bistå leder med en god del av det politiske arbeidet i organisasjonen. Har Elevorganisasjonen behov for en organisatorisk og en politisk nestleder? Vil organisasjonen oppnå større bredde i arbeidet sitt ved å viske ut skillelinjen mellom det organisatoriske og det politiske arbeidet og de som jobber med de to typene arbeid? Er det nødvendig med to nestledere for å ivareta aktiviteten Elevtinget ønsker i organisasjonen? Vil en eventuell 1. og 2. nestleder ha tydelige nok mandat? Komiteen vil oppfordre elevrådene til å ta opp diskusjonen om dette med utgangspunkt i spørsmålene og momentene ovenfor og i hvilket inntrykk dere har av Elevorganisasjonen. Representasjon på Elevtinget Landsstyret og ledere av distriktskomiteer i Operasjon Dagsverk På Elevtinget har elevrådsleder på hver medlemskole eller stedfortreder valgt av elevrådet stemmerett. Landsstyret har også delegatstatus med stemmerett her. Landsstyret er det høyeste organet mellom to Elevting og består av leder i hvert fylkeslag i Elevorganisasjonen. Siden vi ikke kan kalle inn til et Elevting hver gang noe må bestemmes samles landsstyret for å representere elevene i sitt fylke. På Elevtinget er alle skoler representert gjennom elevrådsleder. Her har ikke landsstyret noen å representere. Er det riktig at landsstyret skal ha stemmerett under Elevtinget? Er det mulig å begrense stemmeretten til landsstyret til å for eksempel kun gjelde de sakene som direkte påvirker arbeidet til de tillitsvalgte, som vedtekter og arbeidsprogram? Leder av distriktskomiteene i Operasjon Dagsverk har lenge ønsket seg delegatstatus i angjeldende saker på Elevtinget. I dag har de observatørstatus i angjeldende saker (vedtekter, OD-prosjekt, arbeidsprogram og budsjett). Komiteen ser det som unaturlig at distriktskomitéleder har større stemmerett enn landsstyret, men det finnes mange muligheter for hvordan man kan forme delegatstatusen deres på en slik måte at det har en hensikt for dem å stemme og er demokratisk forsvarlig. I hvilke saker er det relevant at Landsstyret og ledere i distriktskomiteene har stemmerett? Skal de tillitsvalgte ha stemmerett på Elevtinget i det hele tatt? Fylkestillitsvalgte på Elevtinget Elevtinget er et arrangement de som kjenner Elevorganisasjonen ofte har veldig lyst til å være med på. Fylkestillitsvalgte ønsker derfor gjerne å få reise fra sin skole da det bare er to fra hvert fylkesstyre som får komme. Det har oppstått situasjoner der fylkestillitsvalgte stiller i

11 Side Innkalling Elevtinget 2009 mot andre kandidater fra sin skole for å reise på Elevtinget, og situasjoner der fylkestillitsvalgte overtaler elevrådsleder til å få reise istedenfor han/hun. Elevrådslederprinsippet er viktig for demokratiet i Elevorganisasjonen. Den som er valgt av elevene på sin skole til å representere dem skal også representere sin skole i Elevorganisasjonens organer. Det er viktig at først og fremst disse representantene har makt over organisasjonen og ikke de tillitsvalgte. Et Elevting som er fullt av tillitsvalgte vil kanskje bære preg av at alle har et forhold til organisasjonen gjennom tradisjon, vaner, sosial tilhørighet så vel som den faglige bakgrunnen. Mange fylkestillitsvalgte er også elevrådsleder og er derfor valgt av elevene for å representere dem. I tillegg sitter mange tillitsvalgte i elevrådet og drar dersom elevrådsleder ikke har mulighet. Vi i komiteen vil at elevrådene diskuterer om det er riktig at fylkestillitsvalgte møter på Elevtinget. Det er mulig å si at fylkestillitsvalgte kun kan komme som observatør, og det er mulig å lage unntak for de som også er elevrådsleder Skal fylkestillitsvalgte ikke få komme på Elevtinget fra skolene sine i det hele tatt? Skal fylkestillitsvalgte ikke få komme som delegat med mindre den er elevrådsleder, men ha mulighet til å komme som observatør? Tiden fram mot Elevtinget Vi håper at alle tar seg god tid til å se gjennom de punktene som er nevnt i dette notatet og tenker nøye gjennom dem fram mot Elevtinget. Vi tar gjerne imot innspill og spørsmål på mail. Dersom du har tenkt å skrive forslag så vil vi gjerne snakke med deg slik at vi kan komme fram til gode forslag som passer inn i vedtektene uavhengig om vi er enige eller ikke. Vedtektene bør holdes stabile for å bevare kontinuiteten i en organisasjon der de som utgjør den byttes ut nesten hvert år. Vedtektene er også tungt stoff og det er ikke alltid like enkelt å forstå hva et forslag vil innebære i realiteten. For å få en så god debatt som mulig på Elevtinget er det viktig at det ikke er så mange forslag at ikke alle blir diskutert. Snakk med oss og tenk gjennom hva som er viktigst for deg når du skriver forslag. Med vennlig hilsen den elevtingsforberedende komité for vedtekter Marius, Jon Mikkel, Henning, Margot, Tonje og Ingrid E-post: vedtekter@elev.no.

12 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 12 forberedende komité for politikk Tiden frem til Elevtinget blir kortere. For et bra møte, med gode debatter og riktig demokratisk behandling, er det viktig med forarbeid på skolene. På Elevtinget tegner medlemsskolene opp rammen for sin egen organisasjon det kommende året, hva den skal mene og hvordan den skal jobbe. For Elevorganisasjonen er elevenes meninger det viktigste. Det er derfor den eksisterer. Debattene på Elevtinget skal være konstruktive, når skolens representant stemmer skal det være med bakgrunn i meningene til elevene på sin skole. Vi i forberedende komité for politikk har som oppgave å sikre at prosessen før Elevtinget er god. En del av denne oppgaven er å jobbe for at det blir debatt på skolene. Vi har laget noen diskusjonsnotater dere kan ta utgangspunkt i. Et er avansert ( Diskusjonsnotat Avansert ), og forutsetter at man kan bruke tid på å sette seg inn i sakene man skal diskutere. Et annet er enklere ( Diskusjonsnotat Light ), og er laget for at dere kan få til en god diskusjon uten å trenge så mye forkunnskap. Vedlagt finner dere også Kokeboken med forslag til hvordan man kan organisere diskusjonene på skolen slik at alle elevene får være med, og slik at resultatet blir en god oversikt over hva elevene på deres skole mener. Vi anbefaler at dere bruker denne kokeboken sammen med diskusjonsnotatene for å få en best mulig behandling av sakene. Deres skole er medlem av Elevorganisasjonen, og som elevenes tillitsvalgte er det deres ansvar at skolen blir hørt. Vi ber dere derfor om å prioritere arbeidet med elevtingsforberedelser i ukene frem mot Elevtinget. Elevorganisasjonens fylkesstyre i ditt fylke kan hjelpe dere med arbeidet. Om dere har noen spørsmål kan dere sende en e-post til angelica@elev.no, eller ringe Angelica på Med vennlig hilsen Aurora, André, Eivind, Morten, Fredrik og Angelica i Forberedende komité for Politikk Vedlagt: Diskusjonsnotat Light Diskusjonsnotat Avansert Kokeboken

13 Side Innkalling Elevtinget 2009 Diskusjonsnotat light I dette diskusjonsnotatet legges det opp til at dere kan diskutere konkrete saker som ofte kommer opp på Elevtinget. For å gjøre diskusjonen enklere har vi skrevet litt om hver sak, samt satt opp noen spørsmål til diskusjonen. Finn gjerne også på egne saker dere ønsker å diskutere. Lykke til! Friskoler Ikke alle elever opplever den offentlige skolen som den beste for dem personlig. Elevorganisasjonen har lenge ment at friskoler som har et gjennomgående pedagogisk alternativ til den offentlige skolen og som ikke har som mål å utkonkurrere den offentlige skolen, skal kunne godkjennes og også fullfinansieres av staten. Det er forskjell på friskoler og privatskoler: Friskoler er skoler i privat sektor som får økonomisk støtte av staten for å kunne drives, og en liten del av kostnadene må eleven betale som skolepenger. Man har også privatskoler hvor staten ikke gir økonomisk støtte, og hvor eleven ofte må betale mye mer. Er det riktig å kunne ta betalt for utdanning? Noen mener det finnes tilfeller hvor det er billigere å gå på friskoler enn på den offentlige skolen. Bør det være gratis med utdanning uansett hvilken skole man velger? Er utdanning en rett? Ønsker du en skolesituasjon hvor elever kan velge 100% fritt mellom skoler? Bør alle skoler i privat sektor få gjøre som de vil for å skape denne konkurransen? Dette kan være positivt for kvaliteten i den offentlige skolen, fordi da må den være god for at elever skal ville gå der. Konkurranse kan være positivt. Men det kan også skape et klasseskille mellom elevene. Det kan resultere i at de elevene som har resurssterke foreldre får de gode skoleplassene, mens foreldre som ikke har så god økonomi, må sende elevene på de dårligere skolene. Skal utdanning være det offentliges ansvar alene og gratis, eller skal det være fritt vilt for å skape konkurranse? Kanskje en mellomting? Vurdering Mange i dagens offentlige skole opplever vurdering, både de daglige vurderingene, eksamensvurderinger og standpunktkarakterene, som urettferdige. Elevorganisasjonen mener at tallkarakterer alene gir lite rom for helhetlig vurdering i et fag, og gir lite innspill for videre utvikling. Elevorganisasjonen mener også at mappevurdering er et godt alternativ til vanlig eksamensform. Bør tallkarakterene bestå? Bør det innføres vurdering i form av tekst slik at det kan være mer utfyllende? Kanskje begge deler? Bør eksamen være slik den er i dag? Bør en dag ha så stor betydning for fremtiden din?

14 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 14 Er mappevurdering et godt alternativ? Hvordan bør vurderingen og eksamensformen være? Reklame i skolen Reklame er en stor del av vår hverdag. Vi møter det overalt. Reklame har også blitt et tema på skolen. Dette kan blant annet hjelpe å finansiere skolemateriell, skolebygg og oppussing. Elevorganisasjonen mener i dag at læremateriell ikke bør være reklamefinansiert, men materiell som ikke har noen pedagogisk funksjon, som penner og kladdebøker, kan være reklamefinansiert. Dette er fordi man frykter at reklame i læremateriell (som bøker) kan påvirke elevenes læring, og deres kritiske syn. Skal skolen være helt reklamefri? Er det greit å ha reklame i bøkene slik at de kan bli billigere/bedre? Hvis vi skal ha reklame, hvordan kan man da legge til rette for at dette ikke har innvirkning på elevenes læring? Rådgivning Elevorganisasjonen mener at rådgivningstjenesten i skolen må styrkes, ved å stille klare krav til formell kompetanse og økt tidsbruk. Dette tror vi må gjøres fordi det kan være en måte å forhindre at så mange elever har behov for å bytte linje. Med gode rådgivere på ungdomskoler og videregående skoler, kan flere elever begynne på en linje som passer bedre til deres ønsker, og vi slipper da dette enorme problemet som er i dag. Hvordan kan rådgivningstjenesten bli bedre? Hva trenger man en rådgiver til? Skolehelsetjeneste Skolehelsetjenesten er et viktig tilbud for mange elever, men det er helt klart at den er for dårlig. Det er for få helsesøstere tilstede for elevene på skolene, og hver enkelt elev får for liten tid med helsesøster hvis han/hun i det hele tatt er tilgjengelig når han/hun trengs. Hva kan gjøres for å bedre dette? Er skolehelsetjenesten viktig for elevene? Hvor tilgjengelig bør skolehelsetjenesten være? Hvilke tjenester bør den tilby?

15 Side Innkalling Elevtinget 2009 Diskusjonsnotat avansert Dette diskusjonsnotatet tar opp grunnprinsippene til Elevorganisasjonen. Her problematiserer vi rundt noen overordnede problemstillinger. Det er her meningen at man skal komme frem til prinsipper, og finne politikk på saker Elevorganisasjonen kanskje ikke tidligere har tenkt på (husk vedtektene: Elevorganisasjonen kan kun ha politikk på utdanning). Lik rett til opplæring Elevorganisasjonen har tradisjonelt jobbet for at alle elever skal ha lik rett til utdanning. I Norge har alle som ønsker det rett til videregående opplæring, så i sammenlikning med mange andre land har elevene her like rettigheter. Man trenger ikke komme fra høye samfunnslag for å få skolegang. Likevel er det ikke nødvendigvis sånn at alle elever har lik rett eller mulighet til denne skolegangen. Når man snakker om lik rett til utdanning kommer det opp to viktige spørsmål: Hva betyr lik rett til opplæring? Hvordan kan man sikre at alle får en reell lik rett til opplæring? Hva betyr lik rett til opplæring? Skolen i dag reproduserer og forsterker sosiale ulikheter. Dette innebærer at elever som kommer fra hjem hvor foreldrene har høyere utdanning (universitetet eller høyskole) gjerne tar høyere utdanning selv, og om foreldrene har gått yrkesfaglig utdanning, gjør gjerne også barna det. Elever med foreldre som har lavlønnsyrker ender gjerne i slike yrker selv. Dette betyr at elevers bakgrunn (økonomi, foreldres utdannelse, bosted, egne styrker og svakheter osv.) er med på å bestemme hvor godt elever klarer seg i utdanningssystemet og hvilke utdanningsretninger de velger. Det er en uttalt målsetning at skolen skal utjevne de sosiale ulikhetene blant elevene. For å gjøre dette, må forskjellene mellom elevene når de kommer inn i skolesystemet tas hensyn til. Hvordan kan man sikre at alle elever får en reelt lik rett til opplæring? Elevorganisasjonen har i dag mye politikk på hvordan man kan dempe de sosiale ulikhetene: Gratis skole Elevorganisasjonen mener at skolen skal være gratis, og at ingen elever skal måtte ha utgifter for videregående opplæring. Dette innebærer krav om dekning av transportutgifter, gratis læremidler (utstyr og bøker), fjerning av kopi- og papirpenger osv. I dag finnes det utdanningsretninger hvor egenbetalingene er opp til kroner. Dette gir ikke en reell lik mulighet for elevene å velge den utdanningen de ønsker. For at alle elever skal ha like muligheter til å bli det de vil, kan ikke dårlig økonomi være et hinder.

16 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 16 Nærskoleprinsippet Mange elever bor langt unna skolen sin, og har lang reisevei. I flere tilfeller hvor eleven ikke har kommet inn på den skole som er nærmest deres bosted, har de måttet reise i flere timer til en annen skole, evt. Flyttet på hybel i en alder av 16. En slik situasjon kan være demotiverende. Elever som har kort reisevei har en lettere jobb med å gå på skolen. Elevorganisasjonen mener derfor at det er viktig at hver elev har rett til å komme inn på den videregående skolen som er nærmest deres hjem, om de ønsker det. Opplæring på elevenes premisser Elever vet best hvordan det er å være elever. Derfor er det viktig at alle elever har muligheten til å påvirke sin egen skolehverdag. Undersøkelser viser at det er lav motivasjon blant elevene i Norge, og mange oppgir at de føler at de har liten eller ingen innvirkning på egen skolehverdag. Det er et uttalt mål at det skal være elevmedbestemmelse i skolen, altså at elevene skal få være med på å bestemme. Likevel er det mye diskusjon rundt hvilke områder elevene kan få ha innflytelse over og i hvor stor grad de skal få være med på å ta avgjørelser: Hva er en opplæring på elevenes premisser? Hvor mye makt skal elevene ha? Hva er en opplæring på elevenes premisser? En opplæring på elevenes premisser betyr at elevene skal få sette utgangspunktet for opplæringen. Det finnes mange forskjellige områder elevene får være med på å påvirke i skolen. Tilpasset opplæring, hvor elevene får være med på å bestemme hvilke lærings- og vurderingsmetoder som brukes, og elevråd er kanskje de mest kjente formene for elevmedvirkning. Likevel kan begrepet opplæring på elevenes premisser omfatte mer enn dette. For at elevene kal få en best mulig opplæring er det viktig at det er de som får bestemme utgangspunktet for opplæringen. Det finnes mange områder hvor elevene kan påvirke: Lærer- og undervisningsevaluering Lærere er en av få yrkesgrupper som ikke mottar systematisk tilbakemelding på de tjenestene de tilbyr. For at undervisningen skal bli best, både for elever og lærere, er det viktig at elevene får mulighet til å gi lærerne sine systematiske tilbakemeldinger. Lærerevaluering er et viktig ledd også i satsningen på tilpasset opplæring. Kun gjennom å få gode og konstruktive tilbakemeldinger kan læreren få informasjon om hvordan hans eller hennes undervisning passer og virker for elevene. Eksamen Dagens eksamensordning er et rigid system, som likner mye på den eksamen studentene tok for 100 år siden. Utdanningssystemet er i endring, men systemet brukt for å måle kunnskap har endret seg lite. Fordi eksamensresultatene er viktig for mange elevers fremtid, må denne være mest mulig rettferdig. Eksamen eksisterer som et korrektiv til standpunktkarakteren. Likevel tester eksamen elevene kun i et kort tidsrom, som for mange innebærer press, og kun i en liten del av pensum. Skal

17 Side Innkalling Elevtinget 2009 eksamenskarakteren kunne være et korrektiv til standpunktvurderingen, må disse to karakterene basere seg på samme grunnlag: arbeidet gjennom året. Mappevurdering, hvor nettopp dette er prinsippet, er en bedre og mer rettferdig ordning. Til diskusjon: Hvor mye skal elevene ha å si på skolen? På hvilke områder kan elever få uttale seg? Gir det mer motivasjon å få bestemme over egen skolehverdag? Hva må skje i skole-norge for at elevene skal kunne gjøre undervisningen bedre og påvirke sin egen skolehverdag? Rett til et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø Alle elever har ett til et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. I 2003 kom arbeidsmiljøloven for elever. Denne skal sikre at skolene holder en standard som får elevene til å trives. Loven sier tydelig at skolen skal fremme helse, trivsel og læring. Skolen skal altså sørge for at disse tre faktorene bedres når eleven er på skolen. Mange elever går ut av skolen med nakkeplager, vondt i ryggen, hodepine osv. som følger av et dårlig fysisk arbeidsmiljø. Vi vet også at mange unge sliter med selvbildet, og selv om mobbing er et større problem i andre land enn Norge, forekommer dette likevel på mange norske skoler. Læringsmetodene har endret seg i skolen. Likevel har skolebyggene en gammel og tradisjonell utforming med klasserom og mange steder få grupperom. Lærerne har gjerne egne arbeidspulter, og sitter atskilt fra elevene i fritiden. Det er ikke nødvendigvis slik at skolen har et godt fysisk arbeidsmiljø selv om det er i god stand. Rådgivningstjenesten Rådgivningstjenesten er i dag delt i to deler: Den psykososiale delen som skal sikre at elevene trives på skolen, og den fagspesifikke delen som skal gi elevene kunnskap om yrke, utdanningsvalg og skolen generelt. Rådgivningstjenesten er en svært underprioritert del av skolesystemet. For å sikre at elevene føler seg motiverte og for å øke andelen elever som velger linjer de kan fullføre, må rådgivningstjenesten styrkes. Både må det bevilges flere ressurser og stilles krav til utdanning for rådgiverne. Til diskusjon: Hva er et godt psykososialt skolemiljø? Kan mer kontakt mellom lærere og elever bedre elevenes trivsel? Er lærerne for fjernt fra elevene i skolen i dag? Hva er et godt fysisk skolemiljø? Hvilke kriterier må oppfylles for at man har et godt fysisk skolemiljø?

18 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 18 Kokeboka Hvordan skape debatt?

19 Side Innkalling Elevtinget 2009 Alt er politikk eller ikke? Når ordet politikk blir uttalt er det mange som tenker grå voksne, stortinget og store ord. Noen tenker kanskje at det høres litt skummelt ut, men de fleste elever bryr seg ikke - eller gjør de det? Og hva er egentlig skolepolitikk? De fleste i klassen min spør hvordan det gikk på prøven, eller hva slags karakterer en har fått. Noen er fornøyde, andre ikke. Klassekameratene mine blir irriterte når de får vondt i hodet på grunn av dårlig luft, og mange er ikke motiverte til å jobbe på skolen. På skolebussen er det elever som diskuterer undervisning. Noen synes timene er kjedelige, andre synes ikke det. I kantina sitter en klasse som ikke har får vikar når læreren er syk. Dette er skolepolitikk, dette er elevpolitikk. Det handler om at skolen er til for oss elever. Vil du ta muligheten til å endre dette? I denne kokeboka kommer noen tips til hvordan du kan fange opp hvordan dine medelever vil ha skolen sin. Elevrådets rolle Elevrådet representerer elevene ved skolen, og er deres talerør. Da er det viktig å vite hva elevene faktisk mener. Det finnes flere måter å ta opp sakene med elevene på. Det viktigste er uansett at dere legger til rette for at flest mulig sier sin mening. Jo flere innspill dere får, jo grundigere og bedre blir behandlingen av sakene. Det er viktig å gi grundig informasjon til elevene og gode muligheter for dem til å komme med innspill. Det er alltid en fordel å stå på god fot med rektor og lærerne for å få god tid å diskutere. Elevrådsstyret kan gå igjennom innspill fra klassene og elevene. Sammenfatte det i punkter, og redegjøre for oppslutningen rundt de ulike sakene. På bakgrunn av dette kan dere lage forslag til Elevtinget, komme med innspill og vite hva som skal stemmes for og imot på Elevtinget. På denne måten mener Elevorganisasjonen det flertallet av elevene mener. Debatt på din skole Hvordan man skaper best mulig debatt kan variere fra skole til skole, men her kommer tre forslag til hvordan det kan organiseres på din skole. Elevrådet har ansvaret Vanskelighetsgrad:Lett Elevrådesstyret eller elevrådet velger ut fem saker fra et av diskusjonsnotatene. Disse blir tatt opp i elevrådet. Klasserepresentantene tar sakene med seg ut i klassene. Etter at alle klassene har diskutert samles elevrådet igjen og bestemmer hva skolen skal mene om de ulike sakene. Av og til kan det være en fordel å dele opp elevene i mindre grupper innad i klassen, for diskusjon og innspill. Da tør gjerne flere å ta ordet. Sørg for at noen skriver ned hva klassen mener. Elevrådsstyret har styringa Vanskelighetsgrad:Middels

20 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 20 Velg ut de sakene dere synes er viktigst/mest kontroversielle før Elevtinget. Utarbeid, med utgangspunkt i diskusjonsnotatene, et kvarters foredrag som går gjennom problemstillingene. Hver problemstilling avsluttes med et spørsmål som skal diskuteres for eksempel Er du for eller mot kristen formålsparagraf?. Foredraget kan holdes av elevrådsleder eller styremedlemmer, for en og en klasse på elever. Elevene bruker deretter en halvtime til å diskutere problemstillingen gruppevis. Når hver gruppe har kommet frem til et standpunkt med argumenter, har en gjennomgang av de ulike gruppenes synspunkter. Noter ned gode argumenter og nye forslag. Ha deretter en avstemning over hvert av punktene i klassen. Flertallet i klassen bestemmer hva klassens mening er. Når alle klassene er ferdig er det standpunktet som har flertall på skolen som styrer hva som skal stemmer på Elevtinget. Argumentene og de gode forslagene som kom opp under debatten brukes på Elevtinget dersom de støtter det flertallet på skolen mente. Allmøte Vanskelighetsgrad:Vanskelig Et allmøte er et møte hvor alle elevene ved skolen møtes. Elevrådsstyret eller elevrådet presenterer ulike problemstillinger ut ifra et av diskusjonsnotatene for skolen. Alle som ønsker å si noe om en sak får muligheten til det, før det stemmes over hva skolen skal mene i saken. Slik fortsetter man til man har tatt så mange saker som det lar seg gjøre. Stemmingen foregår slik den gjør ved skolevalgene. Dette kan også arrangeres som en paneldebatt. Noen får ansvaret for å sette seg inn i en sak og de ulike synspunktene, noen andre får en annen sak. Under allmøtet debatterer de som har hatt ansvaret for en sak. Etterpå får elevene mulighet til å stemme over hva skolen skal mene.

21 Side Innkalling Elevtinget 2009 Forberedende komité for arbeidsprogram Hva kan vi gjøre for deg?! Vi er den Elevtingsforberedende komiteen for arbeidsprogram. Frem mot Elevtinget skal vi jobbe med å utforme et nytt arbeidsprogram for Elevorganisasjonen. Det er vanlig at arbeidsprogrammet er veldig ambisiøst og omfattende, noe som kan gjøre det vanskelig å gjennomføre. Derfor ønsker vi å få mest mulig innspill fra dere i forkant av Elevtinget, slik at vi kan lage et arbeidsprogram som ivaretar elevenes interesser, uten at det blir for stort. Husk gjerne når dere kommer med forslag at fylkeslaget har et eget arbeidsprogram, som vedtas på årsmøtet på våren. Her er det mulig å komme med forslag til hva de skal gjøre for dere. Vi håper at dere kan ta dere tid til å se på de punktene under, og diskutere de i elevrådet eller i klassene deres. Så er det veldig fint om dere sender innspill til oss på mail, arbeidsprogram@elev.no, så fort som mulig. Det er mulig å sende inn hele forslag, eller bare stikkord og tanker, så formulerer vi det for dere. I andre innkalling til Elevtinget kommer komiteens forslag til arbeidsprogrammet. Innspill i forkant kan sendes til oss innen 25. januar, men det er også mulig å foreslå endringer på Elevtinget der arbeidsprogrammet skal behandles. Det er dere vi er her for, og det er dere vi gjør denne jobben for. Innspillene dere kommer med er avgjørende for hvordan arbeidsprogrammet blir seende ut, og hva Elevorganisasjonen skal jobbe med den kommende perioden. Med vennlig hilsen Abi, Inga, Arnt-Christian, Kaja, Thomas og Mathilde - den forberedende komiteen for arbeidsprogram.

22 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 22 Diskusjonsnotat fra elevtingsforberedende komité for Arbeidsprogram Elevorganisasjonen har 19 fylkeslag som utfører en stor del av det arbeidet som er viktig for organisasjonen. Er det viktig at sentralstyret prioriterer å følge opp disse fylkeslagene, eller bør det være opp til hvert fylkesstyre å sørge for at ting går som de skal? Kan fylkesstyrene gjøre mer av det arbeidet som ofte ligger hos sentralt, for eksempel produksjon og utsending av materiell? Hvordan kan vi sørge for at de fylkestillitsvalgte er kompetente til å gjøre den jobben de skal gjøre? Elevorganisasjonen baserer seg idag mest på kontakt med elevrådene på medlemsskolene våre. Er elevrådene på skolene representative for elevmassen? Burde Elevorganisasjonen satse mer på å nå ut til, og den enkelte elev på skolen? Hvordan kan vi sørge for at elevrådene på skolene klarer å gjøre den jobben de skal, både for elevene og for Elevorganisasjonen? Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig interresseorganisasjon, som betyr at vi jobber politisk for å fremme elevenes interresser. Er det viktig at Elevorganisasjonen jobber mye politisk, eller burde vi fokusere mer på medlemsmassen vår og det organisatoriske arbeidet? Hvordan kan elevene og elevrådene involveres best i det politiske arbeidet? Er det viktig at Elevorganisasjonen jobber politisk oppover, mot politikere og gjennom media, eller burde vi jobbe nedover, mot elevene, for å skape forståelse og gi forutsetninger for å skape endringer på den enkelte skolen? For at elevene ved våre medlemsskoler skal vite hvem vi er og hva vi gjør sender Elevorganisasjonen ut en del skriftlig informasjon i løpet av et skoleår, samtidig arrangerer vi noen seminarer for elevene og elevrådene. Elevorganisasjonen har også en hjemmeside, hvor det legges ut en del informasjon. Hvilke informasjonskanaler fungerer best på deres skole? Er det best med personlig kontakt, eller får dere det dere trenger fra hjemmesiden vår og materiellet vi sender ut? Er informasjonen vår lett tilgjengelig og tilstrekkelig nok for alle elevene på skolen? Er det enkelt for elevrådet å videreformidle informasjonen fra Elevorganisasjonen til alle elevene på skolen? Hvordan kan informasjonen fra Elevorganisasjonen bli bedre, og informasjonskanalene bedre brukt.

23 Side Innkalling Elevtinget 2009 Kokeboka Hvordan skape debatt om arbeidsprogrammet? Arbeidsprogram?!

24 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 24 Arbeidsprogrammet beskriver arbeidsoppgavene til Elevorganisasjonen for neste periode. Skal man satse på elevråd, den enkelte elev, eller sterke fylkeslag? Hvor mange seminarer skal Elevorganisasjonen arrangere, og for hvem? Dette er spørsmål som arbeidsprogrammet skal svarer på. Arbeidsprogrammet er det som sier hva sentralstyret til Elevorganisasjonen skal jobbe med fra 1. juli 2009 til 30. juni Det står ingenting om hva vi mener, eller hvordan organisasjonen skal se ut. Her står det kun hva vi som organisasjon skal jobbe med, og hva vi skal gjøre for dere som elever. Arbeidsprogrammet går over et år. Når man har et år på å gjennomføre et arbeidsprogram er det viktig at arbeidsprogrammet er realistisk, men det kan allikevel være ambisiøst. Jo mindre arbeidsprogrammet er, jo mer styrende er det. Hvis det blir så stort at det ikke er mulig å gjennomføre, må det gjøres prioriteringer i arbeidet, og det vil i mindre grad være Elevtinget som har bestemt hvilke arbeidsoppgaver som skal gjennomføres. Elevorganisasjonen har også et budsjett å forholde seg til. Alt som skal arrangeres og lages koster penger. Finnes det ikke penger til en arbeidsoppgave som står i arbeidsprogrammet vil denne heller ikke bli gjennomført. Derfor er det viktig å se arbeidsprogrammet i sammenheng med budsjettet, og tenke på at Elevorganisasjonen kan ikke gjøre alt på et år, og har heller ikke penger til det. Så tenk på hva Elevorganisasjonens viktigst oppgave er. Elevrådets rolle Elevrådet representerer elevene ved deres skole, og er deres talerør. Da er det viktig å vite hva elevene faktisk mener Elevorganisasjonen skal gjøre neste periode. Det finnes flere måter å ta opp sakene med elevene på. Det viktigste er uansett at dere legger til rette for at flest mulig sier sin mening. Jo flere innspill dere får, jo grundigere og bedre blir behandlingen av sakene. Det er viktig å gi grundig informasjon til elevene og gode muligheter for dem til å komme med innspill. Det er alltid en fordel å stå på god fot med rektor og lærerne for å få god tid å diskutere. Styret kan gå igjennom innspill fra klassene og elevene. Sammenfatte det i punkter, og redegjøre for oppslutningen rundt de ulike sakene. På bakgrunn av dette kan dere lage forslag til Elevtinget, komme med innspill og vite hva som skal stemmes for og imot på Elevtinget. På denne måten mener Elevorganisasjonen det flertallet av elevene mener. Debatt på din skole Hvordan man skaper best mulig debatt kan variere fra skole til skole, men her kommer tre forslag til hvordan det kan organiseres på din skole. Elevrådet har ansvaret Vanskelighetsgrad: 1 Elevrådsstyret eller elevrådet presenterer diskusjonsnotatet for arbeidsprogram. Disse blir tatt opp i elevrådet. Klasserepresentantene tar sakene med seg ut i klassene. Etter at alle klassene har diskutert samles elevrådet igjen og bestemmer hva skolen skal mene det er viktigst at Elevorganisasjonen gjør.

25 Side Innkalling Elevtinget 2009 Av og til kan det være en fordel å dele opp elevene i mindre grupper innad i klassen, for diskusjon og innspill. Da tør gjerne flere å ta ordet. Sørg for at noen skriver ned hva klassen mener. Elevrådsstyret har styringa Vanskelighetsgrad: 2 Velg ut de sakene dere synes er viktigst/mest kontroversielle før Elevtinget. Utarbeid, med utgangspunkt i diskusjonsnotatet, teksten over om arbeidsprogram og denne periodens arbeidsprogram som ligger på elev.no, et kvarters foredrag som går gjennom problemstillinger. Hver problemstilling avsluttes med et spørsmål som skal diskuteres som Hva er Elevorganisasjonens viktigste arbeidsoppgave? eller Hva vil vi motta av informasjon fra Elevorganisasjonen? Foredraget kan holdes av elevrådsleder eller styremedlemmer, for én og én klasse à elever. Elevene bruker deretter en halvtime til å diskutere problemstillingen gruppevis. Når hver gruppe har kommet frem til et standpunkt med argumenter, har dere en gjennomgang av de ulike gruppenes synspunkter. Noter ned gode argumenter og nye forslag. Ha deretter en avstemning over hvert av punktene i klassen. Flertallet i klassen bestemmer hva klassens mening er. Når alle klassene er ferdig er det det standpunktet som har flertall på skolen som styrer hva som skal stemmes for på Elevtinget. Argumentene og de gode forslagene som kom opp under debatten brukes på Elevtinget dersom de støtter det flertallet på skolen mente. Diktator for en dag Spillet der du styrer det som styrer andre Vanskelighetsgrad: 3 Diktator for en dag går ut på at du, som elev, kan få styre skolen din slik som du vil. Eller, vi lyver litt, du kan i hvertfall få styre, lage og prioritere hva du vil i en helt egen skolepolitisk organisasjon. Du får være diktator for en dag! Men dette er ikke bare slacking som skal foregå(!) - du må styre organisasjonen slik at den blir best mulig. Det viktigste her er å se sammenhengen med hva som må gjøres og hva DU synes er viktigst i din organisasjon. Husk at å engasjere andre er det mest engasjerende som finnes. Hvis dere vil prøve ut dette send en mail til arbeidsprogram@elev.no, og Elevorganisasjonen vil komme på besøk til deres skole for å gjennomføre Diktator for en dag. Mer infomasjon om dette spillet vil også bli lagt ut på elev.no. Lykke til! Hilsen Med vennlig hilsen Abi, Inga, Arnt-Christian, Kaja, Thomas og Mathilde - den forberedende komiteen for arbeidsprogram.

26 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 26 Vedtekter 2008/2009 Elevorganisasjonen er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for elever og lærlinger under videregående opplæring

27 Side Innkalling Elevtinget 2009 Vedtekter...26 Følgende begreper legges til grunn for Grunndokumenter...29 Vedtektene Navn og formål Organisasjon Medlemskap Institusjonsbasert medlemskap Individuelt medlemskap Eksklusjon Kontingent Elevtinget Ekstraordinært Elevting Grunndokumentene Økonomisk ansvarsfritak Landsstyret Sentralstyret Generalsekretær Sekretariat Desisjonskomiteen Fylkeslagene Basisgrupper Saksbehandling Generelle bestemmelser Operasjon Dagsverk Vedtekter Oppløsning Retningslinjer for Landsstyret...48 Standardvedtekter for Elevorganisasjonens fylkeslag...49 Valgreglement for Elevorganisasjonen...52 Generelle bestemmelser Elevtinget Fylkesårsmøte og elevforsamling Fylkesstyret Sentralstyret Generalsekretær Desisjons- og Valgkomité OD-styret Statutter for Operasjon Dagsverk...54 ODs formål Organene ODs sekretariat Økonomiske forhold Informasjon og aksjon ODs samarbeidsorganisasjoner Bistandstiltakene Prinsipper for støtte til bistandstiltak... 59

28 1. Innkalling Elevtinget 2009 Side 28 Søknadsbehandling Generelt... 60

29 Side Innkalling Elevtinget 2009 Følgende dokumenter legges til grunn for virksomheten Vedtekter: Politisk måldokument: Politiske prioriteringer: Arbeidsprogram: Hovedsatsing: Beskriver reglene for organisasjonens oppbygging og struktur Beskriver Elevorganisasjonens standpunkter En kort prioriteringsliste over organisasjonens konkrete politiske satsningsområder i perioden Beskriver de organisatoriske arbeidsoppgavene for perioden Det vedtas hvert tredje år en hovedsatsing for Elevorganisasjonens arbeid Følgende begreper legges til grunn for Grunndokumenter Representant: En som innehar delegat- eller observatørstatus Delegat: Representant som innehar tale-, forslags- og stemmerett Observatør: Representant som innehar tale- og forslagsrett Alminnelig flertall: Flere stemmer for forslaget enn mot 2/3 flertall: 2/3 stemmer for, men avholdene stemmer skal ikke telles. Forslaget må ha støtte av over halvparten av alle stemmeberetige i salen. Absolutt flertall: Over halvparten av alle stemmeberettigede stemmer for forslaget (Avholdne og forkastede teller i mot.) Sentralleddet: Sentralstyret (SST), Generalsekretær (Gensek) og Hovedkomiteen (HK). Konsensuskontroll: Enighetskontroll av politikk, beskrevet i 21