Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Medisinskfaglig ROS-vurdering

Transkript

1 Helse Møre og Romsdal HF Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Medisinskfaglig ROS-vurdering Oppdragsnr.:

2

3 Dokument nr. 2: Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Medisinskfaglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Definisjoner Grunnlagsdokumenter 12 2 Premisser for arbeidet ROS-vurderingens fokus Forutsetninger for arbeidet Avgrensning for analysen Antakelser og forenklinger 15 3 Beskrivelse av analyseobjektet Dagens situasjon Alternative løsningsmodeller 20 4 Metode, beskrivelse av arbeidet Gjennomføring av arbeidet Analysegruppen Metodikk Anbefalinger Møter og intervjuer 24 5 Sårbarhet Sårbarhet ved de ulike løsningsmodellene Oppsummering av de gjennomførte møter og intervjuer Definering av akuttfunksjonene sårbarhet knyttet til tilgjengelig akuttmedisinsk beredskap sårbarhet knyttet til framtidig rekruttering og robuste fagmiljø Sårbarhet knyttet til Konsekvenser for kommunal/ interkommunal legevakt Sårbarhet knyttet til interimperioden Sårbarhet knyttet til Beredskapssituasjonen generelt og mot sokkelen 32 6 Risikovurdering Generelt Dagens Løsning - Alternativ Alternativ 1A Alternativ 1B Alternativ 2A Alternativ 2B Alternativ 3A Alternativ 3B 47 n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 3 av 54

4 Dokument nr. 2: Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Medisinskfaglig ROS-vurdering Revisjon: 02 7 Usikkerhet ved analysen 49 8 Konklusjon og anbefalinger Generelt Sårbarhet Risikovurdering Anbefalt løsning 52 9 Referanser 54 n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 4 av 54

5 Dokument nr. 2: Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Medisinskfaglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Sammendrag Norconsult har på oppdrag fra Helse Møre og Romsdal HF utført en Risiko- og Sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) knyttet til utviklingsplanen til Helse Møre og Romsdal HF med de tilhørende syv alternative sykehusstrukturer i Nordmøre og Romsdal. Arbeidet har blitt uført fra til , og skal være en av utredningene som skal benyttes som grunnlag for Styret i Helse Møre og Romsdal sin avgjørelse for valg av alternativ på styremøte i desember ROS-analysen har som oppgave å se på følgende punkter: Tilgjengelighet av akuttmedisinsk beredskap ved de 7 alternative løsningsmodellene for sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF. Fremtidig rekruttering og robuste fagmiljø. Innhold og bredde i det medisinskfaglige tilbudet for Nordmøre og Romsdal i interimsperioden. Konsekvenser for kommunal/interkommunal legevakt i Molde og Kristiansund ved flytting av et eller begge av dagens sykehus, alternativ løsningsmodell 1 A/B, 2 A/B og 3 A/B. Beredskapssituasjonen generelt og mot petroleumsnæringen på sokkelen spesielt. Styret i Helse Møre og Romsdal har (i styresak 2012/48), lagt vekt på ivaretaking av disse overordnede målene for vurdering av ny løsningsmodell: Bidra til å sikre kvalitet på tjenestetilbudet Bidra til et likeverdig tjenestetilbud Bidra til at ressursene blir brukt best mulig Ved valg av lokalisering av nytt felles sykehus er det sett på både ulemper og fordeler ved de aktuelle alternative lokasjonene. Det er forutsatt at alle de foreslåtte alternative løsningene som er vedtatt videre utredet er vurdert til å ligge godt innenfor det som betraktes som medisinskfaglig forsvarlig. Som del av oppdraget har vi gjennomført intervjuer med et stort antall relevante respondenter, og gjennomgått underlagsdokumentasjon som er overlevert analysegruppen som relevante for oppgaven. Analysens vurderinger og konklusjoner er basert på innspill gitt i intervjuene, studier av underlagsinformasjon, og analysegruppens kompetanse og erfaring fra gjennomføring av slike analyser. Både tilgjengelig underlagsdokumentasjon og oppsummeringen etter intervjuene med et stort antall fagspesialister ved begge sykehus konkluderer med at det foreligger risikomomenter i forhold til tilgjengelighet av akuttmedisinsk beredskap samt risiko for fremtidig rekruttering som bør tillegges n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 5 av 54

6 Dokument nr. 2: Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Medisinskfaglig ROS-vurdering Revisjon: 02 avgjørende vekt rent medisinskfaglig ved valg av løsningsmodell for nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. Det er stor enighet blant respondentene om å samle sykehusvirksomheten i Molde og Kristiansund i et nytt og større sykehus for å kunne skape stabilitet og robuste fagmiljø. Argumentene er at små og ustabile fagmiljø oppleves som sårbare og at de naturlig nok har små muligheter for å skape grunnlag for karriere, faglig utvikling eller forskning, og dermed oppleves som lite attraktive. Dette gjelder både fra de som jobber der, de som vurderer å begynne å jobbe der og de som er under utdanning. Det er også stor enighet blant respondentene om at det haster og at det viktigste nå er en endelig avgjørelse slik at man vet hva man kan forholde seg til. Den langvarige, uavklarte situasjonen og den splid som er skapt oppleves som belastende og har etter flere av de intervjuedes mening bidratt til en redusert evne til å rekruttere og beholde nøkkelpersonell. De intervjuede deler seg i to grupper når det gjelder valg av plassering av det nye sykehuset. Nesten uten unntak faller valget på en Molde-nær plassering for de av respondentene som bor og jobber i Molde. Ansatte fra Kristiansund derimot går nesten enstemmig for en plassering mellom byene, alternativt Kristiansund-nært. Argumentene for en Molde-nær plassering er for de som i dag jobber på Molde sykehus, at avstanden til et alternativ midt i mellom byene vil medføre reisevei som overstiger det man mener er rimelig. Reisetid blir dermed så lang at tilstedevakt vil bli nødvendig for de fleste fagområder og følgelig at hjemmevaktordninger bli vanskeligere å opprettholde. Ansatte ved Molde sykehus tror ikke at personell vil flytte til det nye sykehuset midt i mellom, da det er lite infrastruktur og tilbud i dette området. De ansatte ved Kristiansund sykehus derimot har ikke de samme argumentene for en midtalternativ plassering og mener at reisevei er akseptabel og at et større sykehus uansett vil kreve mer tilstedevakt og at de vaktrelaterte utfordringer må kunne løses. En må også ta hensyn til geografien i området, med til dels dårlig veistandard og fergeforbindelser. Dette gjelder særlig for den nordlige delen av regionen. Et argument som også kommer frem er at det vil bli lettere å få til et samarbeid mellom sykehusene hvis det legges midt imellom, da har ikke den ene parten verken «tapt» eller «vunnet». Evnen til å rekruttere/beholde kompetanse både for interimperioden og for oppstartfasen et nytt sykehus ble vurdert både for ansatte fra Kristiansund og Molde ut fra de samme argumentene som ovenfor. De ansatte fra Molde la vekt på at avstanden til et sykehus plassert som et midt-alternativ ville medføre at reisetiden var så lang at det å søke stilling ved andre sykehus ville være et alternativ for mange. Dette argumentet ble også fremført fra ansatte fra Kristiansund sykehus, men bare om valget skulle falle på en Molde-nær plassering. Ansatte fra begge sykehus la stor vekt på nødvendigheten av en rask avgjørelse og fremdrift i saken for å redusere utfordringene med å rekruttere og beholde kompetanse. Basert på gjennomførte intervjuer, og foreliggende underlagsdokumentasjon ble det gjennomført en ROS-vurdering. Følgende hovedkonklusjoner er gjort. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 6 av 54

7 Dokument nr. 2: Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Medisinskfaglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Risiko: Risikovurderingen viser at alle alternativene er mulige konsepter for ny sykehusstruktur i Nordmøre og Romsdal, men det er forskjeller i fordeler og ulemper ved de forskjellige alternativene. I alternativene 0, 1A og 1B må det iverksettes en rekke tiltak for å sikre at man kan tilby et tilstrekkelig akuttmedisinsk tilbud til pasientene, og at man skal kunne ivareta robuste fagmiljøer og rekruttering. Disse alternativene vurderes derfor som mindre hensiktsmessige. Ved en fortsatt drift med dagens løsning vil det være en risiko for at utviklingen mot stadig mindre og mer sårbare fagmiljøer fortsetter. Risiko for at sykehusene dermed mister spisskompetanse og dermed også muligheten til å være en del av den akuttmedisinske beredskapen innen et eller flere fag er til stede. Det anses å være en reell risiko for at en fortsettelse av dagens løsning vil medføre vanskeligheter med å rekruttere nye legespesialister og spesialsykepleiere. Selv om dagens løsning innebærer kort vei til jobb for de fleste ansatte, har det vist seg å ikke være tilstrekkelig for å opprettholde et medisinsk spesialistmiljø. Ved Kristiansund har de opplevd at antall spesialister ved sykehuset har blitt redusert de siste årene. Dette har medført utfordringer for vaktsystemet, og man har etablert et vaktsamarbeid med Molde sykehus. Vaktsamarbeidet har positive konsekvenser i form av en kvalitetsheving av pasienttilbudet ved at pasienter som trenger bløtdelkirurgisk beredskap i helgene blir overført til sykehuset med den rette vaktordningen. Omvendt har pasienter som trenger ortopedisk beredskap i helgene blitt overflyttet til Kristiansund. Vaktsamarbeidet har imidlertid også medført utfordringer og negative konsekvenser, og er ikke ansett som en levedyktig løsning over tid. Risiko for at alternativ 1A ikke vil kunne gi et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud når det står ferdig vurderes som liten. Det bygger på at det i utgangspunktet er et forholdsvis stort fagmiljø i Molde i dag, og at en oppgradert bygningsmasse vil kunne rekruttere bedre. Det er likevel en risiko for at man ikke klarer å komplettere det akuttmedisinske tilbudet fordi dette alternativet vil vanskeliggjøre rekruttering fra eksisterende miljø i Kristiansund. Det vurderes som noe høyere risiko for at alternativ 1B ikke vil kunne gi et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud når det står ferdig sammenlignet med 1A. Kristiansund sykehus sliter allerede i dag med dårlig bemanning innen flere medisinske spesialistfelt, og de fysiske forholdene tilsier ikke at man vil kunne bygge et sykehus for fremtiden på eksisterende tomt. Et nytt felles sykehus i Kristiansund kan imidlertid virke rekrutterende på sikt, selv om dagens fagmiljø er størst i Molde. Ved en etablering av sykehus i Kristiansund antas det at man på litt lenger sikt har et sykehus som rekrutterer fagspesialister uten tilhørighet til dagens konflikter rundt plassering. Risiko for at alternativ 2A ikke vil kunne gi et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud når det står ferdig vurderes som liten. Ved å bygge på jomfruelig tomt kan nytt sykehus bygges uten vesentlige hindringer for eksisterende sykehus. Nytt sykehus vil kunne gi bedre grunnlag for rekruttering også fra eksisterende fagmiljø. En Molde nær plassering av sykehuset er attraktivt for Molde-ansatte som har et vesentlig større fagmiljø enn Kristiansund. Ansatte ved Kristiansund sykehus vil få en ikke ubetydelig reisevei og må forventes å kunne velge å søke jobb andre steder om dette alternativet blir valgt. Foreliggende tidsanalyser for alternativene gir et samlet tidsbruk for befolkningen fram til sykehuset som er nesten likt, men vil falle ulikt ut for den del av befolkningen som bor nord og sør i regionen, avhengig av stedsvalg. Alternativene bynært Kristiansund er plassert på den strekningen som geografisk sett er nær midtpunktet mellom dagens to store sykehus, St. Olavs og Ålesund. Langs E 39 mellom Ålesund sjukehus og St. Olavs hospital er det 290 km. Halvparten av dette, det vil si 145 km, er midt i Halsafjorden, ref. Google kart. På aksen mellom Molde og Kristiansund vil det være n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 7 av 54

8 Dokument nr. 2: Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Medisinskfaglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Høgseth som er det geografiske midtpunktet, Høgset ligger i 3 A/B alternativet. Alternativ 2B vurderes dermed å ha lav risiko med hensyn på å tilby et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud til befolkningen i regionen dersom reiseavstand i kilometer legges til grunn. Rekrutteringsgrunnlaget for et nytt sykehus vil i all vesentlighet være de to sykehus som skal erstattes. Da fagmiljøet ved Kristiansund er mindre enn fagmiljøet ved Molde og intervjuene viser at det kan være fare for at deler av fagmiljøet ved Molde forsvinner til andre steder ved valg av 2B, vil det være en risiko for at kvaliteten på det akuttmedisinske tilbudet ikke vil være tilfredsstillende ved valg av 2B. Det er også en risiko ved at psykiatrisk avdeling på Hjelset vil få en ugunstig avstand til 2B, og at en flytting av denne avdelingen vil føre til at man mister kompetanse. En må imidlertid også ta med i betraktning at rekruttering ikke kun vil foregå fra de to eksisterende miljøene i Molde og Kristiansund når nytt sykehus står ferdig, og dette vil redusere risikoen. Det vurderes at den viktigste risiko-forskjell mellom 2A og 2B består i tilgang på kompetanse ved oppstart og evne til å rekruttere og beholde kompetanse i begge byer i interimsperioden, noe som også henger naturlig sammen. Fagmiljøet i Molde er det største og motstanden mot denne løsningen stor i dette fagmiljøet. Alternativ 3A og 3B, og til en viss grad 2A og 2B, har en iboende usikkerhet i form av at man ikke har gjort et endelig tomtevalg og fagmiljøene har vanskelig for å enes om en løsning, noe som kan medføre en lengre periode før en kan lande det endelige tomtevalget. Fagmiljøet i Molde mener alternativ 3A og 3B ikke er et akseptabelt alternativ, og fra mange sies det et det er jevngodt med et Kristiansundnært alternativ. Med en reisetid på min er det imidlertid analysegruppens vurdering at dette argumentet ikke vil være like sterkt når avgjørelsen eventuelt er tatt og nytt sykehus vokser frem. Det er derfor trolig at denne plasseringen av sykehuset gir størst sannsynlighet for å få med nøkkel personell fra fagmiljøene ved begge sykehus i prosessen og dermed også minst risiko i interimsperioden. På sikt er det mulig at et mer bynært alternativ vil kunne ha en rekrutteringsfordel, men avstanden vurderes ikke som avgjørende i forhold til at personalet skal kunne utnytte de bymessige fordeler. Plassering av poliklinikk og dagbehandling i begge byer kan gi muligheter for synergier i forhold til legevaktene, noe som kan bedre tilbud og trygghet i nærmiljøet. Enkelte av de ansatte kan også få mindre reiseavstand. Utfordringen blir at deler av personalet da må jobbe på opp til tre steder, noe som kan gi utfordringer i fagmiljøet og også drift/logistikk problemer. Av de vurderte alternativene anses 3A og 3B som løsningen som i kombinasjon med en velfungerende legevakt og ambulansetjeneste kan gi befolkningen mest følelse av trygghet, balansert mot medisinsk faglig utviklings og bærekraft. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 8 av 54

9 Dokument nr. 2: Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Medisinskfaglig ROS-vurdering Revisjon: 02 Anbefalt løsning Grunnlagsdokumenter og intervjuer tilsier at det er en fordel, nesten en nødvendighet, å samle sykehusene. Gjennom intervjuene kommer det klart fram at samtlige respondenter ønsker et felles sykehus. Et felles sykehus vil tjene innbyggernes behov for stabile og kvalitativt gode spesialiserte helsetjenester best. Alternativ 0 er dermed ikke ansett som en levedyktig løsning. Ved valg av lokalisering av nytt felles sykehus er det sett på både ulemper og fordeler ved de resterende 6 alternativene. I en gjennomgang av hva man skal vektlegge som vesentlig i risikovurderingen, noe som også ble tatt opp under intervjuene, er man falt ned på tre endepunkter i forhold til risiko Akuttberedskap Kompetanse til å ta i mot akuttpasienter Rekruttere og beholde kompetanse I vurderingen av det første har man diskutert de sykdomstilstander som i et tidsnødsperspektiv kan karakteriseres som akutte. Disse er beskrevet og det er diskutert opp mot stedsalternativer for sykehusplassering. Man ser ikke vesentlige forskjeller i forhold til valg av sykehusplassering i forhold til akuttberedskap. Vi har derfor i hovedsak fokusert på evnen til å beholde og rekruttere kompetanse i forhold til akuttberedskap og øvrig drift i denne analysen. Dersom en velger en løsning som er i eller bynært Molde eller Kristiansund så vil den byen som ikke får sykehuset sitte igjen med følelsen av å ha tapt i forhold til hva de respektive fagmiljøene mener er den beste løsningen. Dette vil ikke hjelpe til med å berolige den steile og eksisterende situasjonen som eksisterer i dag. Det er en reell fare for at man mister store deler av fagmiljøet ved det ene sykehuset ved valg av alternativ 1A/1B og 2A/2B. Når nytt sykehus er på plass vil man kunne anta at nyrekruttering vil veie opp for dette, og at man vil få et robust fagmiljø i det nye sykehuset. I interimperioden vil imidlertid dette kunne bli en større utfordring. Flukt av fagfolk fra byen som ikke fikk sykehus kombinert med at det blir vanskelig å rekruttere til et sykehus som ikke vil bestå i mange år, gjør at det kan oppstå en situasjon med stor mangel på fagfolk. Vaktordningen og vaktsamarbeidet blir også enda vanskeligere i interimsperioden hvis en stor del av fagfolkene slutter. Mangelen på fagfolk kan bli større ved valg av sykehus i eller nær Kristiansund, grunnet at det største fagmiljøet i dag er i Molde og at flere dermed ikke vil akseptere reiseveien. I og med at man har latt konflikten mellom Molde og Kristiansund pågå i mange år, så vil det bli en tap-vinn situasjon for den byen som ikke får sykehus. Man er kommet i en situasjon hvor dette kan bli risikofylt. Ved valg av 1A, 1B, 2A eller 2B, anbefales det at det lages en plan for å håndtere interimsperioden. Forutsetninger for en god interimperiode er at ansatte ved begge sykehusene må være med i planleggingen i det nye, og om mulig vite sin rolle i det nye slik at man reelt kan være med å forme sin egen arbeidsplass. Det er viktig med eierskap. Det er også vår vurdering at den største utfordring og risiko i denne sammenheng er de skarpe fronter som er skapt og som nesten går over i fiendtlighet. Det er viktig at ledere og andre som har et ansvar i denne sammenheng, ved en beslutning, bidrar lojalt også til å dempe den konflikt som har oppstått. Dette vurderes som viktig for at nytt sykehus skal kunne realiseres. Ved valg av 3B forutsettes det at samhandlingen mellom helseforetaket og kommunale akutttjenester styrkes for å bedre det akutt-medisinske tilbudet til befolkningen. Dette kan innebære n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 9 av 54

10 Dokument nr. 2: Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Medisinskfaglig ROS-vurdering Revisjon: 02 opprettelse av distriktsmedisinske sentre i Molde og Kristiansund. Det skal være noen tjenester i byen det ikke blir sykehus, men det er per i dag ikke avklart hva disse tjenestene vil bestå i. Det er gjort en samlet vurdering i forhold til de overordnede målene for det nye sykehuset: Bidra til å sikre kvalitet på tjenestetilbudet Bidra til et likeverdig tjenestetilbud Bidra til at ressursene blir brukt best mulig, Det er konkludert med at noen alternativer har lavere risiko i forhold til å beholde og rekruttere kompetanse og dermed kunne tilby en god beredskap i forhold til å ta imot akuttpasienter. Disse alternativene er også ansett for å være de med minst utfordringer i forhold til transport, både for ansatte og pasienter, fra begge byer. Basert på denne medisinskfaglige vurderingen har dermed analysegruppen konkludert med at vi anbefaler alternativene 2A og 3A/3B som de beste til å håndtere de medisinskfaglige problemstillingene som er vurdert. Disse alternativene anses som likeverdige i forhold til risiko for evnen til å beholde og rekruttere kompetanse samt evnen til å kunne tilby god akuttberedskap. Med basis i de foretatte intervjuer der det var stor fokus på evnen til å beholde og rekruttere kompetanse i forhold til akuttberedskap og øvrig drift, er 0-alternativet samt alternativ 1A/B og 2B ansett som mindre gode enn de anbefalte løsningsmodellene. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 10 av 54

11 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Bakgrunnen for arbeidet er vedtak i styremøte den 30. juni 2011, der Helse Møre og Romsdal HF ble bedt om å utarbeide en samlet plan for utvikling av sykehusene i Helse Møre og Romsdal HF. Dette inkluderer samarbeid mellom sykehusene i det nye helseforetaket basert på føringer i Nasjonal helse- og omsorgsplan og Helse Midt-Norge sitt strategiarbeid. Arbeidet skal beskrives i Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF, og skal være ferdig i løpet av 2012, med styrebehandling i Helse Møre og Romsdal i desember I forbindelse med det pågående arbeidet med utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal HF, har Norconsult fått oppdraget med å gjennomføre en medisinskfaglig ROS-vurdering av de alternative løsningsmodellene skissert i høringsdokumentet. ROS-analysen har som formål å gi en representativ og beslutningsrelevant fremstilling av medisinskfaglig risiko forbundet med de alternative løsningsmodellene. Analysen skal utarbeides i løpet av oktober / november I denne perioden skal relevant underlagsdokumentasjon gjennomgås, og fagpersonell som anses relevante for den medisinskfaglige vurderingen av ny løsningsmodell skal intervjues. Samfunnsøkonomiske- og samfunnskonsekvensanalyser samt tekniske analyser av tilstand på eksisterende bygningsmasse utføres av andre, og er ikke en del av denne analysen. 1.2 DEFINISJONER Tabell 1-1- Definisjoner og forkortelser Uttrykk HMR HF Konsekvens Risiko Risikoanalyse Beskrivelse Helse Møre og Romsdal HF Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, årsaker til og konsekvenser av disse. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 11 av 54

12 Uttrykk Risikoreduserende tiltak Sårbarhet Sannsynlighet Beskrivelse Tiltak som påvirker sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreff (kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi). 1.3 GRUNNLAGSDOKUMENTER De grunnlagsdokumentene som er lagt til grunn for analysen er gitt i tabell 1-2. Alle høringsuttalelsene som har kommet inn er ikke benyttet i analysen, da disse kom inn for sent til at det var mulig å gjøre en vurdering av dem. Tabell Grunnlagsdokumenter Ref. no Beskrivelse Utgitt av 1. Styresak 2012/62 Alternative løysingsmodellar Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF 2. Vedlegg til styresak 2012/62: Vedtak og mandat knytta til utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal 3. Sak 2012/69 Høring Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal HF 4. Høringsdokument Utviklingsplan 5. Sak 2012/48 vedlegg 02 Rekruttering og robuste fagmiljø n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 12 av 54

13 2 Premisser for arbeidet 2.1 ROS-VURDERINGENS FOKUS Den medisinskfaglige risiko- og sårbarhetsvurderingen skal vurdere følgende aspekter knyttet til utviklingsplanen for Møre og Romsdal HF: Tilgjengelighet av akuttmedisinsk beredskap ved de 7 alternative løsningsmodellene for sykehusstruktur i Helse Møre og Romsdal HF. Fremtidig rekruttering og robuste fagmiljø. Innhold og bredde i det medisinskfaglige tilbudet for Nordmøre og Romsdal i interimsperioden. Konsekvenser for kommunal/interkommunal legevakt i Molde og Kristiansund ved flytting av et eller begge av dagens sykehus, alternativ løsningsmodell 1 A/B, 2 A/B og 3 A/B. Beredskapssituasjonen generelt og mot petroleumsnæringen på sokkelen spesielt. Styret i Helse Møre og Romsdal har (i styresak 2012/48), lagt vekt på ivaretaking av disse overordnede målene for vurdering av ny løsningsmodell: Bidra til å sikre kvalitet på tjenestetilbudet Bidra til et likeverdig tjenestetilbud Bidra til at ressursene blir brukt best mulig Risiko og sårbarhet skal vurderes både for interimfasen frem mot nytt sykehus kan tas i bruk, og for driftsfasen. De alternative løsningene vil dermed bli vurdert både for nåsituasjonen og for antatt situasjon om 10 år. 2.2 FORUTSETNINGER FOR ARBEIDET Det forutsettes at alle de foreslåtte alternative løsningene som er vedtatt videre utredet er medisinsk faglig akseptable. Det ses som foretakets viktigste oppgave å sikre et forsvarlig spesialisthelsetjenestetilbud. Dette er en forutsetning både i styresak 2012/48, ref (1) og styresak 2012/62, ref (2) der de ulike løsningsmodellene som skal vurderes er presentert sammen med de overordnede målene. I det videre arbeidet er de ulike løsningene vurdert i forhold til løsningens medisinskfaglige robusthet for hver av aspektene som ble presentert analysegruppen som del av oppgavebeskrivelsen. I styresak 2012/62 punkt 4.2 sies det at: "Helse Midt-Norge RHF har allereie gjennom sine vedtak stadfesta at Ålesund sjukehus vil vere i ei n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 13 av 54

14 særstilling med omsyn til fagtilbod i Møre og Romsdal, og vil dermed ha det største fagmiljøet også i framtida. Føretaksprotokollen mellom HMN RHF og HMR HF frå 30. juni 2011 seier følgjande: Tenester som treng mange tilleggsfunksjonar og/eller avansert teknisk infrastruktur, skal utførast ein stad i regionen og som hovudregel ved St. Olavs Hospital HF. Tilsvarande om slike tenester skal utførast to stadar i regionen, skal dette som hovudregel utførast ved St. Olavs Hospital og Ålesund sjukehus. Etter dette er det gjort vedtak i sak om regionalt traumesystem og regional kreftplan. Desse vedtaka er førande for utviklinga av fagtilbodet i Møre og Romsdal generelt og for Ålesund sjukehus spesielt. Med det største fagtilbodet og fagmiljøet, må Ålesund sjukehus ta opp i seg endringar i framtidig sjukehusstruktur og funksjonsfordeling. Utviklinga av Ålesund sjukehus vil derfor vere avhengig av val av løysingsmodell i Nordmøre og Romsdal, samt avklaring av grenseområda mot Helse Førde HF." Det forutsettes at alle som i dag har arbeid ved sykehusene i Molde og Kristiansund vil bli tilbudt jobb også med den nye løsningen som vedtas. Dette gjelder alle fagmiljø og fagpersoner, ref. styresak 2012/69. Under vurdering av rekruttering og robuste fagmiljø sies det at: aktivitetfremskrivingen mot 2030 tilsier at Helse Møre og Romsdal skal utføre større aktivitet framover ikke mindre. Helseforetaket trenger alle gode krefter på denne krevende oppgaven. ROS-analysen er overordnet og kvalitativ. Det foreligger ikke tallmateriale innen det medisinskfaglige som gir mulighet for en kvantitativ beregning av risiko ved de ulike alternative løsningene. 2.3 AVGRENSNING FOR ANALYSEN Økonomi Økonomi i seg selv skal ikke være en del av vurderingen. Hvorvidt ett av de vurderte alternativene kommer mer eller mindre heldig ut rent økonomisk, vil ikke bli vurdert. Der en kan se medisinskfaglige konsekvenser av en økonomisk prioritering vil dette nevnes. Samfunnsøkonomiske- og samfunnskonsekvensanalyser utføres av andre, og er ikke en del av denne analysen. Bygningsmessig tilstand i eksisterende sykehus Den bygningstekniske tilstanden for sykehusene i Kristiansund og Molde vil bli vurdert av andre, og er ikke en del av denne analysen. Geografisk avgrensning Den fysiske avgrensningen for dette arbeidet er regionen Molde-Kristiansund. Fare for at fagpersonell flytter ut av regionen blir vurdert, men det er ikke gjort en detaljert vurdering av hvor. Det er kjent hvilke fagmiljøer som er spesielt sterke ved tilliggende sykehus som St. Olav og Ålesund, dette er lagt inn som en del av vurderingen, men ingen forutsetning for denne. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 14 av 54

15 Høringsuttalelser i saken Det er kommet inn et stort antall høringsuttalelser i saken. Høringsperioden er kjørt samtidig med at denne analysen er utarbeidet. Høringsuttalelsene er dermed ikke med som grunnlagsdokumenter i analysen. Imidlertid er et stort antall personer intervjuet, så mye av det som fremkommer i høringsuttalelsene antas fremkommet via intervjuer, møter og samtaler. 2.4 ANTAKELSER OG FORENKLINGER Vurderingene og antakelsene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet, samt samtaler med fagpersonell. Høyskole Det antas at sykepleierhøyskolen etableres nær det nye sykehuset, eventuelt at eksisterende høyskole etablerer løsninger som muliggjør fortsatt samhandling mellom høyskole og sykehus for eksempel kollektiv transport fra skole til det nye sykehuset. Infrastruktur Det antas at samferdselsprosjektet møreaksen og andre samferdselsprosjekter som SVV Region Midt og Møre og Romsdal fylkeskommune mener vil realiseres før år 2030, blir realisert. Det vil si at det for alle alternativer vil foreligge mulighet for effektiv transport til sykehus. Prehospitale tjenester Det antas at utviklingen fortsetter fra dagens nivå slik at de prehospitale tjenester i økende grad har tilgang til medisinsk fagkompetanse og teknisk avansert utstyr. Det vil si at man når nytt sykehus tas i bruk har tilgang på økt kompetanse, IKT løsninger og bedre utstyr i ambulanse/helikopter som henter pasienter. Legevaktordningen og kommunehelsetjenesten Legevakten i de to byene er, og det forutsettes at den fortsatt vil være, organisert i kommunal regi med fortsatt samarbeid med helseforetaket. Det antas at det blir legevaktordning i begge byer og at styrkingen av den kommunale helsetjenesten i regi av Samhandlingsreformen, ref. (3), også kan gi muligheter for et styrket tilbud av helsetjenester til nærbefolkningen. Beredskap Det antas at dagens krav om maksimalt 3 timer fra det meldes om en offshore hendelse til pasienten er under behandling ved et sykehus vil gjelde også for nytt sykehus uavhengig av plasseringen. Kompetanse Det antas at kompetansen ved det nye sykehuset i hovedsak baseres på den samlede kompetansen ved dagens to sykehus. Kompetanse omfatter både leger og øvrig sykehuspersonale som sykepleiere, spesialsykepleiere, paramedisinsk personale mv. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 15 av 54

16 3 Beskrivelse av analyseobjektet 3.1 DAGENS SITUASJON Helse Møre og Romsdal HF består i dag av 4 sykehus; Ålesund, Volda, Molde og Kristiansund. Helse Midt-Norge RHF har allerede gjennom sine vedtak stadfestet at Ålesund sykehus vil være i en særstilling med hensyn til fagtilbud i Møre og Romsdal, og vil dermed ha det største fagmiljøet også i framtida, se høringsdokument for utviklingsplan HMR HF. Framtidig innhold og struktur ved sykehuset i Volda er blant annet avhengig av hva som skjer med Nordfjord sykehus og Helse Førde HF (Helse Vest HF) sine avklaringer Fagmiljøene ved Molde og Kristiansund sykehus Status for de to sykehusene er beskrevet i Utviklingsplanen for HMR HF, ref (4): "Fagmiljøet ved Kristiansund sjukehus Kristiansund sjukehus har eit robust fagmiljø innan ortopedi. Medisinsk avdeling i Kristiansund har eit tilfredsstillande tal legar for felles vaktordning, men har kritisk kapasitet innan fleire greinspesialitetar. Det generelle bildet av Kristiansund sjukehus er at fleire sentrale spesialistfunksjonar er kritisk lågt bemanna, særlig i eit framtidsperspektiv, til dømes innan blautdelskirurgi, fødselshjelp og kvinnesjukdommar. Anestesibemanning er på eit minimumsnivå. Utfordringane i Kristiansund skuldast både strukturen med små einingar ut frå historisk funksjonsfordeling, rekrutteringsvanskar, og eventuelt ein kombinasjon av desse faktorane. Fagmiljøet ved Molde sjukehus Molde sjukehus har robuste fagmiljø innan vaksenpsykiatri, anestesi, radiologi, nevrologi og ØNH. Medisinsk avdeling i Molde har eit tilfredsstillande tal legar for felles vaktordning, men har kritisk kapasitet innan fleire greinspesialitetar. Dei fleste fagmiljøa ved Molde sjukehus er rimeleg robuste, men nokre fagmiljø har også kritisk låg legebemanning. Det miljøet som må vurderast til å vere mest sårbart i eit framtidsperspektiv, er gynekologbemanninga. Av spesialistfunksjonar retta mot planlagt aktivitet, er fleire sparsamt bemanna, t.d. med einespesialistar. Dette er sårbart for desse funksjonane. Felles vurdering Molde og Kristiansund Det er etablert vaktsamarbeid mellom Kristiansund sjukehus og Molde sjukehus innan kirurgi og ortopedi. Eit vaktsamarbeid reduserer vaktbelastninga for legegruppa og styrker bemanninga på dagtid. Dette er vurdert å vere ei forsvarleg løysing, men ikkje optimal, ikkje minst i eit lengre perspektiv. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 16 av 54

17 Situasjonen for Molde sjukehus og Kristiansund sjukehus er prega av at sjukehusa har ulik profil. Molde sjukehus (Lundavang og Hjelset) har fagmiljøet for sjukehuspsykiatrien i Nordmøre og Romsdal (begge har DPS-fagmiljø) og har i tillegg ei større bredde av fag som ikkje finst på alle lokalsjukehus. Dette ser ein også på at tal spesialistar og legar i spesialisering totalt sett er vesentleg høgre i Molde. Viss ein ser på legedekking innan dei sentrale, vaktberande somatiske faga i eit lokalsjukehus, er likevel utfordringane for dei to sjukehusa noko meir samanliknbare: Begge har mange små einingar, i størst grad i Kristiansund, og dei vil trenge vesentleg fornying/forsterking innanfor fleire fagfelt i eit mellomlangt perspektiv. Det betyr at ein uavhengig av val av modell må setje i verk vesentlege tiltak for framtidig fagleg berekraft." Tabellen under er hentet fra ref. (5) og viser hvilke avdelinger de to sykehusene har, og antall spesialister og LIS i hver avdeling. Tabell 3-1 Oversikt over antall spesialister og LIS på Molde og Kristiansund sykehus. Molde Kristiansund Hovedspesialitet Grenspesialitet Avdeling Antall spes. Antall LIS Avdeling Antall spes. Antal l LIS Indremedisin Medisin 0 10 Medisin 0 7 Blodsykdommer 1 0 Endokrinologi 2 0 Fordøyelsessykdommer 2,5 3 Geriatri 0 2 Hjertesykdommer 3 1 Infeksjonssykdommer 1 0 Lungesykdommer 2 0 Nyresykdommer 0 1 Onkologi 0 0 Generell kirurgi Kirurgisk 1 5 Kirurgisk 1 2 Gastroenterologisk kirurgi 2 0 Karkirurgi 0,5 0 Thoraxkirurgi 0 0 Urologi 0 1,5 1 Bryst- og endokrinkirurgi 1 0 Anestesiologi Anestesi 6 5 Anestesi 5 Kjevekirurgi og munnhulesykdommer Tann og kjeve ortopedi 1 Ortopedisk kirurgi Ortopedi 4 2 Ortopedisk 5 3 Plastikkirurgi 0,5 Øre-Nese-Halssykdommer ØNH 5 2 0,5 Øyesykdommer Auge 2 4 Fødselshjelp og kvinnesykdommer Føde 5 1 Føde 4 1 Barnesykdommer Barne 1 Barne 4,33 1 Barne- og ungdomspsykiatri BUP 5 5 BUP 3 4 Radiologi Radiologi 9 5 Nukleærmedisin 1 Fysikalsk medisin og rehabilitering 0 n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 17 av 54

18 Molde Kristiansund Hovedspesialitet Grenspesialitet Avdeling Antall spes. Antall LIS Avdeling Antall spes. Antal l LIS Nevrologi Nevrologi 5 7 Revmatologi 0 Hud- og veneriske sykdommer 0 Hud 1,5 Klinisk nevrofysiologi 1 Immunologi og transfusjonsmedisin 1 Medisinsk biokjemi 1 Medisinsk mikrobiologi 3 2 Patologi Patologi 2 Psykiatri SUM 87, , Reisetid til nærmeste sykehus Asplan Viak har beregnet reisetid til nærmeste sykehus under utrykning for befolkningen i Møre og Romsdal, ref. (6). Det er tatt hensyn til at det i enkelte kommuner er raskest å nå sykehuset i en kombinasjon med ambulansebåt og ambulansebil. Beregningene viser at i dagens situasjon har 18 % av befolkningen Volda som sitt nærmeste sykehus under utrykning, 38 % har Ålesund, 24 % har Molde, mens 20 % har Kristiansund nærmest. Tabell 3-2 viser også antall personer som har hvert av sykehusene som sitt nærmeste i reisetid under utrykning. Det geografiske skillet mellom sykehusene er vist på kartet i figur 3-1. Tabell 3-2 Antall personer som har hvert av sykehusene som sitt nærmeste i reisetid under utrykning. Antall bosatte Andel bosatte Volda % Ålesund % Molde % Kristiansund % SUM % n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 18 av 54

19 Figur 3-1 Kilde: [Tilgjengelighetsanalyser Rapport 3 Dagens befolkning og transportnettverk for, Asplan Viak, ] n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 19 av 54

20 3.2 ALTERNATIVE LØSNINGSMODELLER De alternative løsningsmodellene er som følger: Figur 3-2 Kilde: Helse Møre og Romsdal Utviklingsplan: Vurderte løsningsmodeller Presisering: Et fellessykehus (3A/B) trenger ikke å ligge nøyaktig midt mellom byene. Det kan ligge på ulike punkter langs strekningen fra om lag Hjelset til Frei. De bynære alternativene (2A/B) møter «midt i mellom-alternativene» henholdsvis ved Hjelset og Frei. Figur 3-3 illustrerer hvordan de alternative løsningsmodellene fordeler seg i forholdet mellom avstand og funksjonsfordeling. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 20 av 54

21 Figur 3-3 Kilde: Helse Møre og Romsdal, Utviklingsplan Løsningsalternativene m/ avstander n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 21 av 54

22 4 Metode, beskrivelse av arbeidet 4.1 GJENNOMFØRING AV ARBEIDET Arbeidet har vært utført med basis i underlagsdokumentasjon som foreligger i saken, se tabell 1.2. I tillegg har det vært gjennomført et møte med ledergruppen og flere intervjuer (møte, telefon eller video). 4.2 ANALYSEGRUPPEN ROS-vurderingen har vært gjennomført av følgende personer: Navn Øystein Dolva Funksjon Medisinsk fagansvarlig med lang erfaring både som behandlende lege og i ledende stillinger innen sykehussektoren. Har også erfaring fra andre omstillingsprosesser. Blant annet: Prosjektdirektør Oslo Universitetssykehus Medisinsk fagdirektør Oslo Universitetssykehus Fag og forskningsdirektør Oslo universitetssykehus, Aker Klinikksjef Endokrinologisk klinikk Aker sykehus Direktør forskning & strategi Sykehuset Asker og Bærum HF Administrerende direktør for Akershus universitetssykehus HF Direktør Sentralsykehuset i Akershus Sykehusansvarlig for prosessen "nytt sentralsykehus i Akershus" frem til forprosjekt Direktør Bærum sykehus Ansvarlig for å lede intervjuer med fagpersonell. Oddvar Aarseth Bente Gjerstad Magnhild Eliassen Prosjekt og leveranseansvarlig og deltatt på alle intervjuer. ROS ansvarlig, lang erfaring med å gjennomføre ulike risikovurderinger, blant annet innenfor sykehussektoren Erfaring med ROS-analyser. Erfaring fra arbeidsmiljø på sykehus. Gjennomført intervjuer. På grunn av kort tidsfrist har flere personer gjennomført intervjuer og møter i parallell. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 22 av 54

23 4.3 METODIKK Vurdering av sårbarhet I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger er sårbarhet definert på følgende måte: "Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I denne rapporten er det valgt å vurdere hvor sårbart valg av sykehusplassering er i forhold til de fem aspektene denne ROS-vurderingen skal omhandle: Hvor sårbart er valg av sykehusplassering i forhold til tilgjengelighet og akuttmedisinsk beredskap? Hvor sårbart er valg av sykehusplassering i forhold til framtidig rekruttering og robuste fagmiljø? Hvor sårbart er valg av sykehusplassering i forhold til konsekvenser for den kommunale/interkommunal legevakten i Molde og Kristiansund? Hvor sårbart er valg av sykehusplassering i forhold til det medisinskfaglige tilbudet for Nordmøre og Romsdal i interimsperioden? Hvor sårbart er valg av sykehusplassering i forhold til beredskap generelt og mot petroleumsnæringen på sokkelen spesielt? I denne vurderingen graderes sårbarhet slik: Sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Kvalitativ risikovurdering Med bakgrunn i sårbarhetsvurderingen gjøres det en kvalitativ risikovurdering av de 7 ulike løsningsalternativene. Resultatet fra sårbarhetsvurderingen vil danne basis for hva selve risikovurderingen fokuserer på, innenfor hver av de fem aspektene denne ROS-vurderingen skal omhandle. Grunnlaget for vurderingene er: Grunnlagsdokumenter (ref. tabell 1.2) Møte med ledergruppen (ref. tabell 4.1) Intervjuer (ref. tabell ) Analysegruppens erfaringer fra lignende omstillingsprosesser. 4.4 ANBEFALINGER På bakgrunn av risikovurderingen vil analysegruppen komme med anbefalinger knyttet til de 7 ulike løsningsalternativene. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 23 av 54

24 4.5 MØTER OG INTERVJUER Møte med ledergruppen Tabell Deltakere møte med ledergruppen, Ulsteinvik 26. oktober 2012 Navn Funksjon Astrid J. Eidsvik Odd J. Veddeng Svein A. Jensen Helge Ristesund Ove Økland Ketil Gaupset Ståle Hoff Henrik Erdal Svanhild Trauvåg Olav Finnøy Arnt Sommerlund Ingrid Vasdal Torstein Hole Karl-Arne Remvik Hans Chr Ofstad Heidi Nilsen Brit Rakvåg Roald Knut Nautvik Adm.dir HMRHF Fagdirektør Avdelings sjef drift / eiendom Assisterende direktør Klinikksjef KBU Klinikksjef Psykisk Helsevern Klinikksjef Kir.Klinikk Ålesund Klinikksjef Kvinneklinikken Klinikksjef, kl. for diagnostikk Personal direktør Kommunikasjonssjef Klinikksjef, klinikk for kirurgi, Molde Klinikksjef medisin Klinikksjef, Klinikk for rehabilitering Klinikksjef Kirurgi KSU Økonomidirektør Samhandlingssjef Klinikksjef Kirurgi Volda Intervjuer Tabell 4-2 Oversikt over respondenter som har blitt intervjuet 5. november i Molde Navn Christina Duwe Ove J. Lange Kenneth Klemetzen Kjell Erik Strømskag Sverre Borgen Henning Fosse Roy Skarshaug Jens Stutzer Funksjon Føde Indremedisin Kirurgi Anestesi Legevaktoverlege Helse og sosialadministrasjon Daglig leder Legevakt Ortopedi n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 24 av 54

25 Tabell 4-3 Oversikt over respondenter som har blitt intervjuet 6. november i Kristiansund Navn Rune Riise (møtte ikke opp) Frank Øhrn Håkan Steen Stein Kulø Kai Grimstad Peter Tolnai Christop Roiss Bente Askestad Ralph Herter Christian Bjelke Funksjon Føde Ortopedi Kirurgi Helse og sosialadministrasjon Kommunelege Anestesi Anestesi Barn Indremedisin Fylkeslege Tabell 4-4 Oversikt over respondenter fra turnusmiljøet som har blitt intervjuet 14. november i Molde og Kristiansund Navn Funksjon Arbeidssted Grete Enge Garshol Bioingeniør Kristiansund Thore Isaksen Radiograf Kristiansund Mariann Svendsen Hjelpepleier Kristiansund Carina Wollan Myhre Fagutviklingssykepleier Kristiansund Hanne Haavde Stenseth Enhetsleder fødsel, barsel, poliklinikk (gyn) Kristiansund Siv Dybdahl Stene Sykepleier akuttmottak, Avdelingsverneombud akuttmedisinsk og kirurgi Solveig Gulliksen Fagsykepleier / Intensivsykepleier Molde Karin Mork Intensivsykepleier Molde Kristin S. Farstad Bioingeniør, Tillitsvalgt NITO Molde Susanne Thorvaldsen Radiograf, Tillitsvalgt NRF Molde Kirsti Hoemsnes Operasjonssykepleier TV NSF Molde Kristiansund Lars Ottesen Hjelpepleier Akuttpsykiatri Hjelset Molde n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 25 av 54

26 Tabell 4-5 Oversikt over respondenter som har blitt intervjuet over telefon / video Navn Funksjon Dato Intervjuform Lars Erik Sjømælling Ambulansedeler Telefon Hanne Lillian Søvik Brukerutvalget M&R Telefon Liv Haugen Helsebygg /HMN/Prosjekt Telefon Bjarte Jensen Hovedverneombud (Sunnmøre) Telefon Anita Høgstøyl Håkon Gammelsæter Hovedverneombud (Nordmøre og Romsdal) Administrerende direktør Ambulanseforetaket Midt Norge HF Telefon Telefon Berit Jørgenvåg Barne- og ungdomspsykiatrien Telefon Olav Finnøy Leder arbeidsgruppen for rekruttering og robust fagmiljø Telefon Odd Emil Hanneseth Radiograf/enhetsleder Telefon Brit Ingunn Hana Voksenpsykiatrien Telefon Odd Veddeng Fagdirektør Telefon Torstein Hole Leder arbeidsgruppe samhandling og dimensjonering Telefon Astrid J. Brandshaug Medisinsk avdeling Kristiansund Telefon Hans Chr. Ofstad Klinikksjef kirurgi Kristiansund Telefon n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 26 av 54

27 5 Sårbarhet 5.1 SÅRBARHET VED DE ULIKE LØSNINGSMODELLENE De 7 ulike alternative løsningsmodellene for videre drift av sykehus i regionen vil ha ulik sårbarhet i forhold til vurderingskriteriene. I det følgende er de ulike løsningsmodellene vurdert i forhold til disse kriteriene. Dette innebærer en vurdering av hvor sårbart valg av sykehusplassering er i forhold til: Tilgjengelighet av akuttmedisinsk beredskap. Framtidig rekruttering og robuste fagmiljø. Konsekvenser for kommunal/interkommunal legevakt i Molde og Kristiansund. Innhold og bredde i det medisinskfaglige tilbudet for Nordmøre og Romsdal i interimsperioden. Beredskapssituasjonen generelt og mot petroleumsnæringen på sokkelen spesielt Sårbarheten graderes i henhold til kapittel OPPSUMMERING AV DE GJENNOMFØRTE MØTER OG INTERVJUER Det er stor enighet blant respondentene om å samle sykehusvirksomheten i Molde og Kristiansund i et nytt og større sykehus for å kunne skape stabilitet og robuste fagmiljø. Argumentene er at små og ustabile fagmiljø oppleves som sårbare og at de naturlig nok har små muligheter for å skape grunnlag for karriere, faglig utvikling eller forskning, og dermed oppleves som lite attraktive. Dette gjelder både av de som jobber der, de som vurderer å begynne å jobbe der og de som er under utdanning. Det er også stor enighet blant respondentene om at det haster og at det viktigste nå er en endelig avgjørelse slik at man vet hva man kan forholde seg til. Den langvarige, uavklarte situasjonen og den splid som er skapt oppleves som belastende og har etter flere av de intervjuedes mening bidratt til en redusert evne til å rekruttere og beholde nøkkelpersonell. De intervjuede deler seg i to grupper når det gjelder valg av plassering av det nye sykehuset. Nesten uten unntak faller valget på en Molde-nær plassering for de av respondentene som bor og jobber i Molde. Ansatte fra Kristiansund derimot går nesten enstemmig for en plassering mellom byene, alternativt Kristiansund-nært. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 27 av 54

28 Argumentene for en Molde-nær plassering er for de som i dag jobber på Molde sykehus, at avstanden til et alternativ midt i mellom byene vil medføre reisevei som overstiger det man mener er rimelig, og at reisetid blir så lang at tilstedevakt vil bli nødvendig for de fleste fagområder og følgelig at hjemmevaktordninger bli vanskeligere å opprettholde. Ansatte ved Molde sykehus tror ikke at personell vil flytte til det nye sykehuset midt i mellom, da det er lite infrastruktur og tilbud i dette området. De ansatte ved Kristiansund sykehus derimot har ikke de samme argumentene for en midt-alternativ plassering og mener at reisevei er akseptabel og at et større sykehus uansett vil kreve mer tilstedevakt og at de vaktrelaterte utfordringer må kunne løses. En må også ta hensyn til geografien i området, med til dels dårlig veistandard og fergeforbindelser. Dette gjelder særlig for den nordlige delen av regionen. Et argument som også kommer frem er at det vil bli lettere å få til et samarbeid mellom sykehusene hvis det legges midt imellom, da har ingen av partene verken «tapt» eller «vunnet». Evnen til å rekruttere/beholde kompetanse både for interimperioden og for oppstartfasen et nytt sykehus ble vurdert både for ansatte fra Kristiansund og Molde ut fra de samme argumentene som ovenfor. De ansatte fra Molde la vekt på at avstanden til et sykehus plassert som et midt-alternativ ville medføre at reisetiden var så lang at det å søke stilling ved andre sykehus ville være et alternativ for mange. Dette argumentet ble også fremført fra ansatte fra Kristiansund sykehus, men bare om valget skulle falle på en Molde-nær plassering. Ansatte fra begge sykehus la stor vekt på nødvendigheten av en rask avgjørelse og fremdrift i saken for å redusere utfordringene med å rekruttere og beholde kompetanse. 5.3 DEFINERING AV AKUTTFUNKSJONENE De medisinske oppgavene som et sykehus er satt til å løse kan deles inn i akutte og planlagte (elektive). De elektive oppgaver er i mindre grad tidsavhengige og man har tid til planlegging og transport, men man er avhengig av tilgjengelig kapasitet og kompetanse. Stedsvalg vil derfor bety lite for de alternativer som foreligger, men tilgjengelig kompetanse vil være viktig. Akuttoppgavene er ikke alltid like tidskritiske. Mange pasienter som i dag legges inn akutt har ikke en diagnose/tilstand som er så tidskritisk at stedsvalg knyttet til de foreliggende alternativer vil være avgjørende. De tilstander som vi etter gjennomgang av dette temaet med de fagansvarlige i våre intervjuer har vektlagt som mest tidskritiske, er akutt hjerte, hjerneslag(blødning og blodpropp), akutte fødsler, alvorlige ulykker og blødninger. Det vil også være andre som i varierende grad kan være tidskritiske, som for eksempel forgiftning og spesielle alvorlige infeksjoner. Den akuttmedisinske beredskap omfatter AMK, legevakt, ambulanse/fly/helikopter og sykehusets akuttmottak i forhold til kompetanse både i bredde, dybde og kapasitet. Ikke minst denne akuttkjedens evne til å samhandle er viktig. Dette involverer gode elektroniske løsninger, godt teknisk utstyr og kompetanse i alle ledd. Siden mange akuttmedisinske tilstander kan stabiliseres på stedet der pasienten befinner seg om man når ut med kompetanse fra akuttkjeden, kan det vurderes som ofte mer viktig med den prehospitale responstid, enn med den faktiske tid det tar å komme seg til sykehuset. Dette er den tid det tar fra behov for akutthjelp blir meldt til man når frem til pasienten med ambulanse med kompetent personell. Helikopter med lege gir god tilgang til rask akuttmedisinsk kompetanse ved alvorlig problematikk. n:\512\46\ \5 arbeidsdokumenter\54 ros analyse rapport\medisinsk ros-vurdering endelig versjon2.docx Side 28 av 54