Styret for kultur, omsorg og undervisning

Transkript

1 Styret for kultur, omsorg og undervisning Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post eller telefon / som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste Saksnr PS 8/16 Innhold Vestis PS 9/16 Bosetting av flyktninger PS 10/16 PS 11/16 PS 12/16 PS 13/16 Oppdatering av innholdet i Sentralt stedsnavnregister (SSR) Nasjonal adressefastsettelse for et navn i Akkarfjord Tredje gangs behandling av navn/adresse i Hammerfest kommune Langtidslån av kunstsamling og statue fra HAVFISK Finnmark AS Godkjenning av protokoll Muntlige orienteringer: Folkehelseplan Forvaltningsplan for Struves meridianbue Ansvar og oppgaver i sektorene Økonomiske ordninger knyttet til flyktninger Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus - servicekontoret, Hammerfest bibliotek og kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Berit Hågensen leder Av hensyn til allergikere ber vi om at det ikke benyttes parfyme eller andre produkter med sterk lukt under politiske møter. På forhånd tusen takk.

2 Saksliste Saksnr PS 8/16 Innhold Vestis PS 9/16 Bosetting av flyktninger PS 10/16 PS 11/16 PS 12/16 PS 13/16 Oppdatering av innholdet i Sentralt stedsnavnregister (SSR) Nasjonal adressefastsettelse for et navn i Akkarfjord Tredje gangs behandling av navn/adresse i Hammerfest kommune Langtidslån av kunstsamling og statue fra HAVFISK Finnmark AS Godkjenning av protokoll

3 Saksbehandler: Håkon Rønbeck Saksnr.: 2015/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 7/16 Styret for miljø og utvikling Formannskapet /16 Styret for kultur, omsorg og undervisning Kommunestyret Vedlegg 1 Skipsregistret - Vestis LLFS 2 Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 3 Tilbud klipping Vestis AF Decom as 4 Tilbud Klipping Viggo Eriksen as 5 Fotoliste 1 6 Fotoliste 2 7 Plukkliste vestis 8 Notat Vestis 9 Vestis Saksdokumenter ikke vedlagt: Vestis

4 Saken gjelder Vestis ble sommeren 1995 satt på land ved innseilingen til Hammerfest og har siden stått uten tilsyn, vedlikehold eller sikring. En avklaring av fartøyets fremtid ansees nå nødvendig. Sakens bakgrunn og fakta Vestis, Kjenningssignal LLFS er bygget på Sandane i 1945 og fikk navnet Lindheim, i 1953 ble navnet endret til Lindholm. Fartøyet er 91,5 fot lang, 22,6 fot bred og brutto tonnasjen er på 121,5 tonn i følge Skipsregistret nis-nor. I 1958 ble fartøyet kjøpt av Nissen i Hammerfest og fikk navnet Vestis. Fartøyet ble så benyttet til frakteskute men også noe ishavsfangst. Vestis ble senere solgt og har hatt flere eiere. Arvid Ingar Dalen kjøpte i 1992 Vestis og opplyser å ha videresolgt den i 1993 til Isbjørnmonumentet i Hammerfest. Initiativtaker var Tormod Bartholdsen som selv hentet Vestis fra Gressholmen i Oslo til Hammerfest. Det ble da ikke utstedt nytt skjøte, kun tinglyst en pantobligasjon på kr ,-. til Isbjørnmonumentet as. Skjøte på Vestis er utstedt på Arvid Ingar Dalen og det er tinglyst annen pant i fartøyet (kr ,-+10%) samt forbud mot salg. Arvid Dalen bekrefter muntlig salget i 1993 og er tydelig på at han ikke eier Vestis og opplyser å flere ganger ha forsøkt å kontakte kjøper for å få det formelle på plass. Han opplyser også at tidligere obligasjoner er slettet. Etter at Vestis kom tilbake til Hammerfest har alle aktiviteter knyttet til fartøyet vært foretatt av Isbjørnklubben som løftet Vestis på land i Området er senere regulert til Reiselivsformål men det foreligger ingen saksbehandling i Hammerfest Kommune om plasseringen av Vestis. Det foreligger heller ingen behandling av saker/forslag knyttet til Vestis i adm. eller til politisk behandling i perioden 1994 til Isbjørnklubben hadde planer om å gjøre skuta til en hovedattraksjon i et fremtidig ishavsmuseum og fikk offentlig støtte til landsettingen. Forholdene mellom Isbjørnmonumentet og Isbjørnklubben er usikre og også hvilke ansvarsforhold som forelå og hvilke ansvar enkeltpersoner hadde er usikkert. Isbjørnmonumentet as ble slettet i Isbjørnklubbens Planer lot seg ikke gjennomføre og båten har blitt stående uten vedlikehold og sikring. Isbjørnklubben gikk konkurs i 2009 og Hammerfest Kommune kjøpte Isbjørnklubbens samling. Om Vestis inngår i samlingen har vært uklart, men Isbjørnklubben har opptrådt som eier siden Vestis ble tilbakeført til Hammerfest og tidligere eiers opplysninger samt omfattende pressedekning indikerer at så er tilfelle. Om Vestis kan betraktes som eierløs vil det uansett være kommunens oppgave å håndtere situasjonen. Det vurderes derfor ikke som nødvendig på dette tidspunktet å granske forhistorien ytterligere. Ansvaret for Vestis vil uansett være Hammerfest Kommunes. Hammerfest Kommune kan vurdere følgende alternativer: Restaurere Selge Destruere Restaurere: Fartøyvernavdelingen hos Riksantikvaren har befart Vestis 22/ og gitt følgende tilbakemelding:

5 Vi har studert mine foto og observasjoner fra synfaringen på «Vestis». Tilstanden på «Vestis» er som du vet ganske dårlig. Det mangler mye inventar og det som finnes er ødelagt hinsides redning. Maskineri og maskinutstyr er svært korrodert, og den generelle tilstanden på skrog, dekk og overbygg tilsier at en istandsetting lett vil passere 20 millioner med god margin. Dette er en tettspantet ishavsskute med mye treverk, og erfaringsmessig vil tilstanden på et slikt fartøy være svært dårlig med mye råte etter så lang tid uten vedlikehold. Vi må også vurdere «Vestis» opp mot hva som eller er tatt vare på av tilsvarende fartøy med tilsvarende historie. Det er fra før tatt vare på to store ishavsskuter av tre, «Polstjerna» i Tromsø og «Aarvaak» i Brandal. Begge disse er intakte og er sikret i hus på land. Vi kan derfor vanskelig forsvare å bruke flere titalls millioner på istandsetting av «Vestis» i tillegg. Men dersom det finnes andre finansieringskilder som står i forhold til oppgaven, og det er stor lokal entusiasme og dugnadsvilje, så kan vi selvsagt se på saken på ny. Dersom valget skulle bli destruksjon av skipet, så er det viktig å peke på følgende: Det finnes en rekke deler på «Vestis» som ikke lenger er i produksjon og som derfor bør sikres for gjenbruk på andre vernede fartøy. Vedlagt finner du en «plukkliste» over slike deler som vi håper kan sikres før fartøyet destrueres. Legger også ved noen foto der noen av delene på listen er merket av. Innbygging av ishavsskuten Polstjerna i Tromsø i 2003 hadde en kostnad på kr 15,5 mill i 2003/2004, (19,5 mill i 2016 KR). Polstjerna er 97 fot lang, 22,5 fot bred og er på 130 brt, altså sammenlignbar med Vestis. Polstjerna er vernet og var i relativt god og autentisk tilstand når den ble løftet på land. Erfaringene fra denne i ettertid er at båten holder seg bra men tørker ut og både bygg og drift krever betydelige årlige midler. Åpningstidene er derfor nå begrenset til 2 mnd og årlig besøkstall ligger på ca pr år. Dersom Vestis skal bevares må en både restaurere fartøyet og bygge det inn, samlet kostnad kan anslåes til ca mill. Man må også påregne årlige driftskostnader og inntektsgrunnlaget vil være avhengig av konsept, tilgjengelighet, markedsforhold etc. Størrelsen av behovet for netto årlig driftstilskudd er derfor usikkert, men må påregnes. Selge: Å selge Vestis for flytting ansees ikke realistisk p.g.a båtens tilstand. Realismen i mulige private prosjekt for å restaurere/bevare båten der den står bør vurderes opp mot risikoen for en videreføring av problemstillingene. Samtidig vil en slik løsning legge en føring for behandlingen av den nye sentrumsplanen, hvor også dette arealet inngår. Destruksjon En Destruksjon av fartøy skal i utgangspunktet skje ved opphugging og Miljøkartleggingsrapport er utarbeidet av AF Decom som har befart fartøyet. Rimeligste tilbud som er innhentet på riving er fra samme selskap og lyder på kr ,-. Entreprenør forbeholder seg da at alt/stål/metaller tilfaller AF Decom as, noe som kan være i konflikt med Riksantikvarens ønske om å sikre enkelte gjenstander for gjenbruk på andre vernede fartøyer. Dette punktet kan avklares før en eventuell kontraktsinngåelse med entreprenør og Riksantikvarens fartøyvernavdeling. Videre forutsettes det at tanker er tømt for olje og diesel samt at tilkomstvei kan benyttes av containerbil. Det bør derfor påregnes en del ekstra utgifter og man kan forvente en totalkostnad på opp mot kr ,-.

6 Hammerfest Brann og redning har vurdert båten som brannøvningsobjekt. Bakgrunnen er at Hammerfest er en by med sterkt økende maritim aktivitet og det har vært flere branner om bord i både mindre fartøyer og i skip som har søkt nødhavn i Hammerfest. Det faktum at brann og redning må håndtere branner i båter/skip utløser et behov for å gjennomføre tilstrekkelig øvingsvirksomhet til at innsatser skal kunne gjennomføres på en effektiv og sikker måte. Slukking om bord i fartøyer er spesielt krevende, og stiller store krav til HMS. Bruk av Vestis som øvingsobjekt, kunne helt klart gitt et betydelig øvingspotensiale, spesielt da brannvesenet for tiden er helt uten øvingsanlegg for brannslukking i Hammerfest. I forbindelse med dette er det utarbeidet en RisikoOgSårbarhetsanalyse (ROS) ved en eventuell nedbrenning av Vestis. Den største risikoen ligger i spredning av brannrøyk, da Vestis vil brenne i lang tid etter en eventuell påtenning. Aksjonen må derfor skje med riktig vindretning og materiell tilstrekkelig til hurtig slokking om det skulle bli nødvendig. Kostnadene ved rydding/bortkjøring til godkjent deponi vil være usikker da det vanskelig kan beregnes restmasser etter brannen. Ved ugunstig vind vil restmassene være større enn ved gunstig vind og full nedbrenning. Restmengdene vil være forurensede masser og relativt kostnadskrevende og håndtere på en forsvarlig måte. Kostnadene anslåes til å kunne være mellom kr ,-. Det vil også være knyttet en viss usikkerhet til om en slik øvelse vil få nødvendige tillatelser. Rådmannens vurdering Vestis fremstår i dag som et lite attraktivt monument over den stolte historien den var ment å representere. Den representerer etter hvert også en uakseptabel sikkerhetsrisiko og fartøyets fremtid må derfor nå avklares. Eiendomsforholdene rundt fartøyet har i lang tid vært uavklart men slik saken fremstår vil det uansett være Hammerfest Kommunes ansvar å løse saken. Initiativtakere for prosjektet hadde gode intensjoner som ikke lot seg gjennomføre og det ansees ikke hensiktsmessig å foreta videre vurderinger av ansvarsforhold. Det gjenstår derfor å vurdere restaurering, salg eller destruksjon. Riksantikvarens Fartøyvernavdeling har, ved sin tilbakemelding etter befaring, redegjort for sin vurdering og en restaurering av Vestis uten støtte fra dem ansees ikke som realistisk. Et salg av fartøyet ansees ikke realistisk eller hensiktsmessig. Et salg kan innebære at problemet forskyves og området bindes unødvendig opp. Området har et stort potensiale for utvikling av Hammerfest og vurderes nå i forbindelse med ny sentrumsplan. Det gjenstår da å vurdere en destruksjon av fartøyet. I utgangspunktet skal slike fartøy hugges opp. I tilfeller hvor den samfunnsmessige nytten av en brannøvelse overstiger risikoen for miljøskadelige utslipp kan det gjennomføres brannøvelse. I denne saken er det en påviselig risiko ved brannøvelse at man kan få spredning av brannrøyk. Denne risikoen vurderes i dette tilfelle som større enn nytten av en brannøvelse. Rådmannen innstiller derfor på at Vestis destrueres ved å klippes opp. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Vestis fjernes ved at fartøyet klippes opp. 2. Det forutsettes at sikring av gjenstander om bord avklares med Riksantikvaren. 3. Kostnadene på inntil kr ,- innarbeides i budsjett, senest desember 2016.

7

8

9

10 AF Decom Vestis Hammerfest Miljøkartleggingsrapport Miljøkartleggingsrapport KHE XX Revisjon Dato Tekst Utarbeidet Verifisert Godkjent 7218 PAS7218 AF Decom 42 Prosjektnr Dokumentkode Organisasjonsenhet Antall sider

11 SAMMENDRAG AF Decom AF Decom har på oppdrag av Hammerfest kommune utført en miljøkartlegging av Ishavsskuta Vestis. Undersøkelsen av bebyggelsen er gjennomført fordi det er planlagt å brenne denne i forbindelse med øving for brannvesenet. Hensikten med miljøkartleggingen er å avdekke forekomster av farlig avfall i båten. Rapporten inngår i utgangspunktet for prosjekteringsgrunnlaget for sanering og riving, men er i dette tilfellet en beskrivelse i forhold til kontrollert nedbrenning. Kartleggingen er basert på en visuell gjennomgang av båten så langt det av HMS-hensyn var mulig. Da rapporten er basert på stikkprøvetaking, kan det ligge farlig avfall skjult i båtens konstruksjon, skott, dekk osv. Under befaring ble det registrert følgende helse- og miljøfarlige stoffer som: EE-avfall Bly Det vil av HMS-hensyn ikke være mulig å sanere båten manuelt og alternativet til kontrollert nedbrenning vil være komplett maskinriving og maskinell sortering av rivemasser. Alt gjenværende brannavfall må leveres som restavfall til sortering hos godkjent mottak, og dette må dokumenteres på skjema avfallsplan/sluttrapport. Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

12 AF Decom 1 INNLEDNING FORMÅL BEFARING OPPDRAGSGIVER ANDRE PARTER OM LOKALITETEN TIDLIGERE UNDERSØKELSER AV LOKALITETEN REGISTRERINGSOMFANG OG NIVÅ RAMMEBETINGELSER 8 3 KARTLEGGING AV KOMPONENTER SOM SKAL FJERNES GENERELT OM SANERINGEN REGISTRERING AV HELSE- OG MILJØFARLIG STOFFER ASBESTHOLDIG AVFALL BLY- PB FLYTENDE OLJE/KJEMIKALIER ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL (EE-AVFALL) ANNET AVFALL GENERELT OM BRANNRESTER SAMMENDRAG AV FUNN 11 A. VEDLEGG : KART 16 B. VEDLEGG : ANALYSERAPPORTER 18 C. VEDLEGG: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGAVFALL 19 A SBEST BLY - PB ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL FTALATER IMPREGNERT TREVIRKE ISOLERGLASSRUTER KFK/FREON KVIKKSØLV-HG MALING OG LAKK NIKKELKADMIUM - NICD OLJEHOLDIGE KOMPONENTER OG OLJEFORURENSET BETONG POLYAROMATISKE HYDROKARBONER - PAH POLYKLORERTE BIFENYLER - PCB PCB OG TUNGMETALLER I TYNGRE BYGNINGSAVFALL (BETONG) RADIOAKTIVE FORBINDELSER D. ROS ANALYSE 30 Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

13 AF Decom 1 INNLEDNING 1.1 Formål Formålet med miljøkartleggingen er å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer og komponenter i ishavsskuta Vestis som ligger på land i Hammerfest Kommune. Rapporten inngår i lovpålagt prosjekteringsgrunnlag for sanerings- og rivearbeider, ref. Byggteknisk forskrift av 2010 men er i dette tilfellet laget i forhold til kontrollert nedbrenning. 1.2 Befaring Tilstede ved befaringen var: Navn Beskrivelse Dato Kristian Herringbotn AF Decom AS Ingve Are Mortensen Hammerfest kommune Oppdragsgiver Oppdragsgiver for undersøkelsen har vært Hammerfest kommune 1.4 Andre parter Rapporten er utført av AF Decom AS. Firma Postadresse Telefon / telefaks AF Decom AS v/ Kristian Herringbotn Pb 6272 Etterstad 0603 Oslo Mobil: Telefaks: E-post: kristian.herringbotn@afgruppen.no ALS Laboratory Group Norway AS Pb 643 Skøyen N-0214 Oslo Telefon: Telefaks: Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

14 AF Decom 1.5 Om lokaliteten Kartleggingen ble utført på følgende objekter: Vestis Vestis Fakta om Vestis: Bygget 1945 som "Lindheim". Ble til "Lindholm" i 1953, før den i 1958 ble ombygd til ishavsskute og fikk navnet "Vestis". Var siste Ishavsskute som har tilhørt Hammerfest. "Vestis" har hatt mange eiere, men siste eier mens skuta ennå gikk på selfangst var Rolf Nissens ishavsskutefirma. Reidar Nilsen, tidligere styreleder av Norges Fiskarlag, var siste eier av skuta, før den ble solgt sørover til Oslo på nittitallet. Året 1993 ble "Vestis" hentet fra Gressholmen i Oslo, hvor den ble brukt til sightseeing. Det var planer om å gjøre skuta til en hovedattraksjon til en framtidig ishavsmuseum, og den ble tatt på land ved innseilinga til Hammerfest. Prosjektet har stått stille etter at "Vestis" kom tilbake og landført i Hammerfest. Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

15 AF Decom Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

16 AF Decom 1.6 Tidligere undersøkelser av lokaliteten Det er i forbindelse med planlagt kontrollert nedbrenning av Vestis utført en ROS-analyse. Denne er utført av Hammerfest brann og redningstjeneste og ligger vedlagt som vedlegg E. 1.7 Registreringsomfang og nivå Kartleggingen er basert på en visuell gjennomgang av båten og installasjoner med stikkprøvetakinger på utvalgte steder og mindre destruktive inngrep med kniv, hammer, meisel og skrujern. Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

17 AF Decom 2 RAMMEBETINGELSER De mest sentrale lover med henhold til miljøsaneringen og avfallshåndteringen er: Forurensningsloven av 13. mars 1981 nr. 6 Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 Produktkontrolloven av 11. juni 1976 nr. 79 Arbeidsmiljøloven av 4. februar 1977 nr. 4 For dette prosjektet er følgende forskrifter/retningslinjer de mest relevante: Forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) av 1. juli og 9-7 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) av 1. juni 2004 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) av 1. juni 2004 Forskrift om gjenvinning og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) av 1. juni Forskrift om utførelse av arbeid- Kapittel 4 Asbestarbeid av 6 desember I tillegg er Prioritetslisten (myndighetenes liste over miljøgifter der utslippene skal reduseres vesentlig og eventuelt stanses) sentral. Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

18 AF Decom 3 KARTLEGGING AV KOMPONENTER SOM SKAL FJERNES 3.1 Generelt om saneringen. Før kontrollert nedbrenning kan iverksettes må området sikres forsvarlig. Eventuelt hensatt løsøre og søppel kildesorteres og leveres godkjent deponi. 3.2 Registrering av helse- og miljøfarlig stoffer I vedlegg C ligger informasjon om hvilke helse- og miljøfarlige stoffer kartleggingen omfatter. I vedlegget angis i tillegg avfallsstoffnummer og EAL-koder for de ulike stoffene og komponentene. 3.3 Asbestholdig avfall Det ble ikke observert asbestholdig avfall. Det presiseres at observasjonen er basert på stikkprøvetaking, og ytterligere asbestforekomster kan ligge skjult i båtens konstruksjoner. Forholdsregler må derfor tas ved opprydning av brannrester. Det henvises til vedlegg C for generell informasjon. 3.4 Bly- Pb Metallisk bly kan fjernes uten spesielle forholdsregler. Metallet legges i egen beholder og leveres til skraphandler eller som farlig avfall til godkjent mottak. Blykjøl må sammen med andre metaller sorteres ut av brannrestene og leveres godkjent mottak. Det henvises til vedlegg C for ytterligere informasjon. Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

19 3.5 Flytende olje/kjemikalier AF Decom Det var ikke mulig å komme til motorrom og drivstofftanker, innhold på disse må sjekkes, og evt. flytende olje/kjemikalier må pumpes ut/fjernes før kontrollert nedbrenning kan gjennomføres. Det vises til vedlegg C. 3.6 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Elektrisk og elektronisk avfall er observert begrenset til kabler og ledninger. Mengde kan antas å være omtrent 100 kg. Det vises til vedlegg C. 3.7 Annet avfall Under befaring ble det registrert en del løsøre i båten. 3.8 Generelt om brannrester Brannavfall til deponi Historisk har man i all hovedsak kjørt brannavfall inn på deponi etter sortering hos avfallsmottak. Høsten 2014 ble det gjennomført en landsomfattende kontroll av godkjente deponier i Norge. Konklusjonen var et det foregår deponering av udokumentert materiale og/eller deponering av materiale som ikke omfattes av utslippstillatelsen. Noen anlegg fikk avvik på deponering av branntomt. Resultatet er innskjerping av mottakskontroll og krav til dokumentasjon. Flere uanmeldte kontroller er varslet. Vi har også registrert at det foreligger ulik praksis hos Fylkesmennene og deponieiere i landet. Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

20 AF Decom 4 SAMMENDRAG AV FUNN I tabellen nedenfor følger et sammendrag av registreringer av helse- og miljøfarlige stoffer som er beskrevet i kapittel 3. I tabellen nedenfor er fraksjoner, lokalitet, krav til fjerning og håndtering, myndighetskrav og mengder beskrevet i stikkordsform Helse- eller miljøfarlig komponent Asbestholdig materiale Bygg Lokalitet Mengde Fjerning og håndtering Avfallskode Utført * Asbest må fjernes av godkjent saneringsfirma. Løs asbest skal behandles som farlig avfall og pakkes i lufttett emballasje og leveres til godkjent mottak Eternittplater - Asbest: 7250 Rørbend - Asbest: 7250 Vinduskitt - Asbest: 7250 Gulvbelegg - Asbest: 7250 Isolerglassruter Demonteres hele emd ramme, settes på pall og leveres godkjent mottak. Sikres mot knusing. PCB holdige PCB-ruter isolerglassruter: 7211 Ftalater: Ftalat-ruter 7156 Klorparafinholdige Klorparafin-ruter isolerglassruter: 7158 Belegg fjernes og leveres som egen fraksjon. Ingen Gulvbelegg spesielle vernetiltak kreves, men bruk av hansker anbefales Asbest (se under Asbest) Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

21 AF Decom Helse- eller miljøfarlig Bygg Lokalitet Mengde Fjerning og håndtering Avfallskode Utført * komponent Ftalat-holdig belegg Ftalater: 7156 Klorparafin-holdig belegg Forurensing i tunge rivematerialer Olje-forurenset PCB-forurenset Annet avfall med klorparafiner: 7159 Disponering av forurensede masser avhenger av graden av forurensing. Før riving bør malt betong prøvetas og analyseres for tungmetaller og PCB. Det tas separate prøver av maling, puss og betong. Ut fra konsentrasjonen som påvises av de ulike stoffene, kan avfallet defineres som ren, forurenset eller farlig avfall. Tungmetall-forurenset Bly-Pb Blyskjøl Vestis Ukj. Kvikksølv-Hg Kvikksølvtermometre Lysstoffrør og sparepærer KFK/Freon Bly kan fjernes uten spesielle forholdsregler. Metallet legges i egen container og leveres til skraphandler eller som farlig avfall. Demonteres for materialgjenvinning. Kan leveres sammen øvrige metaller Sorteres ut av brannrester og leveres godkjent mottak. Kvikksølvholdige komponenter demonteres hele (må ikke knuses) og leveres til godkjent mottak. Demonteres, legges i kasse og leveres til godkjent mottak Demonteres, legges i kasse og leveres til godkjent mottak Kjøleskap, kjøleromsvegger, skumfylte porter, EPS, PUR, byggisolasjon, aircondition og liknende kan være KFKholdig og må leveres til godkjent mottak - Kvikksølvtermome tre: 7081 Kvikksølvdampla mper, lysstoffrør, sparepærer: 7086 Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

22 Helse- eller miljøfarlig komponent Eldre leddporter Isolasjon i fryse- og kjølerom Kjølegass PAH AF Decom Bygg Lokalitet Mengde Fjerning og håndtering Avfallskode Utført * Skal behandles som forurenset masse om innholdet er under grensen for farlig avfall (2500 mg/kg) og som farlig avfall om grenseverdien overskrides. Pipe - Tjærebelagte materialer - Takpapp - Impregnert trevirke Baderomsplater med pentaklorfenol (PCP) Inventar med innhold av pentaklorfenoler, demonteres helt, og leveres til godkjent mottak. CCA-impregnert trevirke Leveres som farlig avfall til godkjent mottak 7098 Kreosotimpregnert trevirke Leveres som farlig avfall til godkjent mottak Isolasjonsmaterial er med KFK/HKFK: 7157 Isolasjonsmaterial er med KFK/HKFK: 7157 Freon, HFK,HFKF,KFK: 7240 Over grensen for farlig avfall leveres PAH som: 7152 Organisk avfall med halogen Pentaklorfenol: 7151 Bromerte flammehemmere Cellegummi Farlig avfall når konsentrasjonen er større enn mg/kg. Bromerte flammehemmere: 7155 Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

23 Helse- eller miljøfarlig komponent Tepper EPS/XPS Flytende olje/kjemikalier Motor og drivstofftank Vestis Ukj AF Decom Bygg Lokalitet Mengde Fjerning og håndtering Avfallskode Utført * Tanker, kjeler og rør tømmes, demonteres, rengjøres og leveres godkjent deponi, evt. gjenvinning. Oljeavfall leveres mottak for farlig avfall Installasjonen tømmes/rengjøres for olje. Oljeavfall leveres til mottak for farlig avfall. Malingsspann 7051 Div. organiske løs.midler 7042 PCB-holdige komponenter Kondensatorer med PCB (eldre lysarmaturer) Radioaktive forbindelser PCB må håndteres med forsiktighet og krever spesielle vernetiltak. Leveres til forhandlere av EE produkter eller mottak for farlig avfall Røykvarsler Demonteres og leveres hele til godkjent mottak - Radioaktive kilder - Bromerte flammehemmere: 7155 Bromerte flammehemmere: PCB-holdig avfall: 7210 Elektrisk og elektronisk avfall EE-avfall skal demonteres samles som egen fraksjon, og leveres til godkjent mottak for elektrisk og elektronisk avfall, evt. brukes om igjen dersom det ikke inneholder PCB. Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

24 Helse- eller miljøfarlig komponent Sikringsskap, fordelinger, kabler, ledninger, kontakter, brytere, belysning, panelovner, varmtvannsbereder, elektriske apparater m.m Annet avfall Løsøre * Utført: Hukes av når avfall er sanert/fjernet fra bygg AF Decom Bygg Lokalitet Mengde Fjerning og håndtering Avfallskode Utført * Vestis Ca. 100 Kg Fjernes om mulig før kontrollert nedbrenning. Leveres til godkjent mottak Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

25 AF Decom A. VEDLEGG : KART Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

27 AF Decom B. VEDLEGG : ANALYSERAPPORTER Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

28 C. VEDLEGG: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGAVFALL AF Decom Bygningsmaterialer inneholder ofte tilsetningsstoffer som var lovlig å benytte før, men som i dag klassifiseres som farlige, og ofte er forbudt å bruke. Dette vedlegget inneholder informasjon om bruksområder, helse- og miljøkonsekvenser og miljøsaneringsbeskrivelse for typiske bygg- og anleggsavfall (BA-avfall). Generelt er det sett etter blant annet følgende helse- og miljøfarlige stoffer: Asbest (rørisolasjon, gulvbelegg, ulike typer bygningsplater, pakninger, bremsebånd mm.) Bly (blyskjøter i soilrør, blybatterier, forsegling av eldre isolerglassruter, blyinnfattet glass, bygningsbeslag mm.) Bromerte flammehemmere (Elektrisk og elektronisk avfall, isolasjonsmaterialer, tekstiler, møbler osv.) Elektrisk og elektronisk avfall (mulig innhold av helse- og miljøfarlige stoffer - kreves separat utsortering og levering til godkjent mottak) Ftalater (gulvbelegg/takbelegg og membraner) Impregnert trevirke (saltimpregnert trevirke med innhold av kobber, krom og arsen, kreosotimpregnert trevirke, penteklorfenolimpregnert trevirke (Baderomsplater, ofte med marmoretterlikning) og tinnimpregnert trevirke) KFK/Freon (kuldemøbler, kjøle-/fryseanlegg, skumplast i dører, porter eller bygningsdeler mm.) Klorparafiner (myknere og brannhemmere i spesielt gummi og PVC) Kvikksølv (lysrør, termostater, pressostater, termometre, vippebrytere, vannlåser mm.) Maling, lim og lakk (uherdet maling, lim og lakk) NiCd (knappcellebatterier og batterier i brann-/alarmsentraler, nødlys/ledelys o.l.) Olje (oljetanker, oljeavskillere, fyrkjeler, oljeholdige installasjoner, oljefat, oljeforurenset betong mm.) PAH (finnes i tjærepapp, tjære/bek benyttet i tetning mot vann, sot, murstein og mørtel på innsiden av piper mm.) PCB (isolerglassruter, kondensatorer, fugemasser, mørtel, betong, maling mm.) Radioaktive forbindelser (brannvarslere, røykdetektorer mm.) Generelt alle stoffer som har en uheldig virkning på helse eller miljø og som omfattes av forskrift om farlig avfall. Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

29 AF Decom A sbest Asbest er en gruppe mineraler som forekommer naturlig i jordskorpen. Med asbest menes asbestmineraler hvor fibrene er lenger enn 5 μm, diameteren mindre enn 3 μm og forholdet mellom lengde og bredde større enn 3:1. Materialet regnes ikke som en miljøgift, men kan gi lungekreft og lungesykdommer ved innånding. Asbest ble tatt i bruk som isolasjon og brannhemmende materiale i det forrige århundret, og nådde sin største utbredelse mellom 1940 og Fra1980 har det eksistert et generelt importog bruksforbud mot asbest i Norge. Asbest er blitt benyttet som isolasjon i røravslutninger, rørbend, rundt fyrkjeler og ekspansjonskar. Materialet er også benyttet som armering i vinylfliser og lyd- og brannhemmer i bygningsplater til vegger og himlinger, både inne og ute. Sprøyteasbest er videre påført tak- og stålkonstruksjoner som isolasjon og korrosjonsbeskyttelse. Andre anvendelser for asbest har vært i eternittkanaler i ventilasjonsanlegg og som isolasjon i varmevekslere. Sanering og deklarering Asbest er klassifisert som farlig avfall, og sanering skal utføres i henhold til asbestforskriften og av firma med særskilt godkjenning utstedt av Arbeidstilsynet. Avfallsstoffnr: 7250 Asbest EAL-kode: * Asbestholdige isolasjonsmaterialer * Asbestholdige byggematerialer Bly - Pb Metallisk bly ble tidligere benyttet til tetting i skjøtene mellom støpejernsrør, beslag rundt takgjennomføringer, piper m.m. og i blyglassvindu. Bly finnes også i batterier og akkumulatorer. Sanering og deklarering Metallisk bly kan fjernes uten spesielle forholdsregler. Metallet legges i egen beholder og leveres til skraphandler eller til godkjent mottak som farlig avfall. Avfallsstoffnr: 7092 EAL-kode: * Metaller (herunder legeringer) med bly Blybatteri og blyakkumulatorer Blybatteri skal leveres til godkjent mottak. Avfallsstoffnr: 7092 EAL-kode: * Blybatterier Kilde: Veileder om innlevering og deklarering av farlig avfall utgave Norsas Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

30 Elektrisk og elektronisk avfall AF Decom Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) kan inneholde miljøskadelige stoffer, og skal demonteres separat for innlevering til mottak for elektrisk og elektronisk avfall, iht. RENAS returordning. Mottaket skal være godkjent av RENAS (Returselskapet for næringselektro). Utstyr som ikke inneholder PCB kan imidlertid vurderes brukt om igjen, men slik bruk skal dokumenteres. I tillegg skal kabler, ledninger, brytere, stikkontakter, forgreninger, fordelingsbokser, belysning, etc. demonteres i sin helhet i alle bygninger og leveres som elektrisk eller elektronisk avfall. Før transport skal avfallet sorteres i fraksjoner avhengig av om det er små eller store enheter, knuselige eller ikke-knuselige enheter, og om det er kabler og ledninger. Ftalater Stoffgruppen ftalater består av mange forskjellige stoffer. Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast, og finnes i mange produkter vi bruker daglig: Vinylbelegg Kabler Lim Lakk Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet, noe som medfører at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk eller etter at de er kastet. Gulvbelegg med innhold av ftalater over grenseverdi for farlig avfall skal sorteres i egen fraksjon og leveres til mottak som ftalatholdig farlig avfall. Gulvbelegg som er lavforurenset av ftalater (innhold under farlig avfallsgrensen) kan leveres som restavfall til ordinært deponi. Grensen for farlig avfall Di(2-ethylheksyl)ftalat (DEHP): Dibutylftalat (DBP) : Butylbenzylftalat (BBP): 0,50 w/w % (5000 mg/kg) 0,50 w/w % (5000 mg/kg) 0,25 w/w % (2500 mg/kg) Ftalat-holdig avfall som har konsentrasjon over grensen for farlig avfall deklares med følgende nummer: Avfallsstoffnr: 7156 Ftalater EAL-Kode: * annet avfall fra bygge- og rivingsarbeid (herunder blandet avfall) som inneholder farlige stoffer. Kilde: Veileder om innlevering og deklarering av farlig avfall utgave Norsas Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

31 Impregnert trevirke AF Decom Impregnert trevirke omfatter materialer som er innsatt med stoffer for å hindre angrep av sopp, bakterier, insekter osv. Det finnes fire hovedtyper impregnert trevirke: saltimpregnert, kreosotimpregnert, tinnimpregnert og klorfenolimpregnert trevirke. De vanligste impregnerte produktene er kreosotbehandlet trevirke eller trevirke innsatt med CCA-salter (salter med innhold av tungmetallene kopper, krom og arsen). Saltimpregnert trevirke kalles ofte trykkimpregnert trevirke. Impregnert trevirke har en levetid på år. Inventar med innhold av impregnert trevirke skal demonteres helt, og leveres til godkjent mottak. Hansker bør benyttes ved håndtering av kreosotimpregnert trevirke. Pentaklorfenol (PCP) er meget giftig, tungt nedbrytbart og bioakkumuleres i organismer. PCP er i tillegg kreftfremkallende og meget giftig ved innånding. Inntak av fisk som er forgiftet med pentaklorfenol er kreftfremkallende. Visse typer baderomspanel er produsert med tilsetning av Pentaklorfenol. Produksjonen av disse panelene pågikk fra 1967 til Slike plater har ofte marmor-imiterte overflater. Platene tas ned og leveres om egen fraksjon til avfallsplassen. Platene bør ikke brennes, da de ved forbrenning vil utvikle nye farlige stoffer. Dette kan skape store problemer for forbrenningsanlegg av avfall. Deklareringsnummer Pentaklorfenol-plater deklareres: Avfallsstoffnr: 7151 Organisk avfall med halogen Pentaklorfenol EAL-Kode: * Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer Kreosotimpregnert trevirke deklareres: Avfallsstoffnr: 7154 Kreosotimpregnert trevirke EAL-kode: * Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer. CCA-impregnert trevirke deklareres: Avfallsstoffnr: 7098 EAL-kode: * Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer. Kilde: Veileder om innlevering og deklarering av farlig avfall utgave Norsas Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

32 Isolerglassruter AF Decom Isolerglassruter produsert i perioden har erfaringsmessig vist seg å være et multiforurenset produkt. Perioden (80) kjennetegnes av PCB-holdige ruter, deretter avløst med klorparafinholdige ruter, som igjen er byttet ut med ftalatholdige isolerglassruter. Trerammer er i tillegg ofte impregnert med miljøfarlige stoffer. Kunnskapsnivået om bruk av farlige stoffer i isolerglassvinduer er ikke godt nok. Det vi vet i dag er: * Thermopane-vinduer har ofte asbestholdig fugemasse mellom glasset og ramma, og avstandslist av bly. Vinduene er ofte stemplet med Glaverbel eller Vitrage isolant. PCB kan finnes i norskproduserte vinduer fram til 1975, utenlandsk produserte fram til Alle vinduer uten stempel i avstandslisten antas å være PCB-holdige. For PCBholdige isolerglass eksisterer det et retursystem (Ruteretur). Klorparafiner er funnet i isolerglass produsert fra 1975 til ca. 1990, muligens også senere. Vinduer produsert fra 1975 til i dag kan inneholde ftalater som gjør dem til farlig avfall, men det er for lite kunnskap om omfang. *Kilde: Ruteretur AS, PCB Sanering AS og Miljødirektoratet - informasjon om glassruter Klorparafiner i fugemasser og isolerglassruter Klorparafiner er en relativt stor stoffgruppe som deles i grupper etter kjedelengde og klorinnhold: kortkjedete, mellomkjedete og langkjedete. Kortkjedete klorparafiner er klassifisert som miljøskadelig, giftige for vannlevende organismer og kreftfremkallende. Kortkjedete klorparafiner er forbudt i Norge fra Fugemasse, vinduslim og gummilister i isolerglassruter i isolerglassruter produsert senere enn 1975 kan ha et så høyt innhold av klorparafiner at materialene skal behandles som farlig avfall. Klorparafiner ble trolig mest brukt på midten av 1980-tallet. Avfallsstoffnr: 7158 Klorparafinholdige isolerglassruter dvs Isolerglassruter med klorparafinholdig (PCP) forseglingslim. EAL-Kode: * annet avfall fra bygge- og rivingsarbeid (herunder blandet avfall) som inneholder farlige stoffer. PCB-holdige ruter PCB kan finnes i forseglingslimet på isolerglassruter. Mesteparten av norske isolerglass fra tiden ble produsert med PCB. For vinduer fra utenlandske produsenter anses produksjonsåret 1980 for å være da PCB ble erstattet med andre typer komponenter i forseglingslimet. Avfallsstoffnr: 7211 PCB-holdige isolerglassruter EAL-kode: * avfall fra bygge- og rivingsarbeid som inneholder PCB Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

33 KFK/Freon AF Decom Kjølemøbler (kjøleskap, frysere og andre kjøleanlegg) kan inneholde KFK (klorfluorkarboner) gass, som skal innleveres som farlig avfall. Løse enheter som kjøleskap og frysere skal fraktes til kommunalt mottak for tapping, mens fastmonterte kjøleanlegg skal tappes av en kuldeentreprenør. Ved deklarering av kjølegassen: Avfallsstoffnr: 7240 HFK,HKF,KFK EAL-kode: * Gass i trykkbeholder (herunder haloner) som inneholder farlige stoffer. Kjøreporter/garasjeporter som inneholder KFK/HKFK deklareres: Avfallsstoffnr: 7157 Isolasjon med miljøskadelig blåsemidler som KFK og HKFK EAL-kode: * Andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer Vegg- og takelementer i kjølerom demonteres og legges i egen container og leveres til godkjent mottak: Avfallsstoffnr: 7157 Isolasjon med miljøskadelig blåsemidler som KFK og HKFK EAL-kode: * Andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer Kilde: Veileder om innlevering og deklarering av farlig avfall utgave Norsas Kvikksølv-Hg Kvikksølv er et av de farligste tungmetallene som finnes. Metallet fordamper ved vanlig romtemperatur og spres derfor lett. Kvikksølvdamp er ekstremt farlig å innånde, og kan gi alvorlige skader på lunger og nervesystemet. Kvikksølv brytes ikke ned, men oppkonsentreres i næringskjeden. Metallet skader også foster og arveanlegg. Kvikksølv og kvikksølvforbindelser benyttes blant annet i termometre, lysstoffrør, maling, brytere i tidsreleer, termostater og pressostater, som igjen kan finnes i blant annet kjøleanlegg, fryseanlegg, nivåbrytere og varmvannsberedere. Sanering og deklarering Kvikksølvholdige komponenter er alltid farlig avfall og må leveres til godkjent mottak. Avfallsstoffnr: 7086 Kvikksølvdamplamper, lysstoffrør, sparepærer EAL-kode: * Lysstoffrør og annet kvikksølvholdig avfall Avfallsstoffnr: 7081 Kvikksølvtermometre EAL-kode: * Kvikksølvholdig avfall Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

34 AF Decom Maling og lakk Maling og lakk som ikke er herdet skal innleveres til godkjent mottak som farlig avfall. Avfallsstoffnr: 7051 Lim, Maling (gjelder kun maling klassifisert som farlig avfall) EAL-kode: * Maling- og lakkavfall som inneholder organiske løsemidler eller andre farlige stoffer Nikkelkadmium - NiCd Nikkelkadmium batterier kan finnes i blant annet oppladbare batterier, i batterier i nødutgangslys, i alarm-, brann- telefonsentraler (nødstrømsbatterier), og skal innleveres som farlig avfall. Avfallsstoffnr: 7084 Nikkel-Kadmiumbatterier (NiCd) EAL-kode: * NiCd-batterier Oljeholdige komponenter og oljeforurenset betong Begrepet olje dekker i denne sammenheng et vidt produktspekter som inkluderer drivstoff, smøreoljer, fett, oljebaserte løsningsmidler med mer. Produktene består i hovedsak av alifater med varierende kjedelengde, men kan også inneholde andre organiske forbindelser som PAH. Lette alifater (BTEX) foreligger i gassform ved normal romtemperatur. Bensin foreligger i væskeform og består av C4-C12-alkaner foruten alkener og aromatiske BTEX. Diesel og smøreoljer består av noe tyngre komponenter som C10-C24-alifater. Løsningsmiddelet white spirit består av alifater med kjedelengde C9-C10. Tyngre komponenter inngår i asfaltprodukter. Alle oljetanker, oljekjeler og tilhørende rørsystemer både innvendig og utvendig må tømmes, demonteres, rengjøres og leveres godkjent deponi, evt. gjenvinning. Nedgravde tanker med olje må tømmes for oljerester og slop, frakoples, rengjøres og avgasses, graves opp og innleveres til godkjent mottak. Eventuelt oljeavfall leveres mottak for farlig avfall. Deklareres som: Avfallsstoffnr: Oljeholdig avfall Betongmasser fra dekker som bærer synlig preg av oljeforurensing må innleveres på godkjent mottak hvis innholdet av alifater (hydrokarboner) i oljen overstiger 30 mg/kg for fraksjonen C10- C12 eller 100 mg/kg for fraksjonen C12-C16. Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

35 Polyaromatiske hydrokarboner - PAH AF Decom Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser, og det varierer hvor giftige de ulike PAH-forbindelsene er. Den mest helseskadelige antas å være benzo[a]pyren, som er klassifisert som kreftfremkallende, arvestoffskadelig og reproduksjonsskadelig. PAH forbindelser dannes blant annet gjennom ufullstendig forbrenning av organiske forbindelser. PAH-forbindelser kan reagere med for eksempel klor, fluor, brom og nitrogen- og svovelholdige gasser og danne produkter som er mer skadelige enn det PAH-forbindelsene i utgangspunktet er. PAH finnes i : Steinkulltjære, tjære mineralolje og diverse tjærebelagt materiale Oljeprodukter Sotet pipestein Brannrester Takpapp PAH- holdige komponenter ansees som farlig avfall når konsentrasjonen er over 0,25% = 2500 mg/kg (ppm) og deklarers med følgende nummer: Avfallsstoffnr: 7152 EAL-kode: * Kilde: Veileder om innlevering og deklarering av farlig avfall utgave Norsas Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

36 Polyklorerte bifenyler - PCB AF Decom PCB er en gruppe kjemiske stoffer med store helse- og miljøskadelige effekter. PCB er fettløselige, har lang nedbrytingstid, og oppkonsentreres i næringskjeden. PCB er hormonhemmende, svekker immunsystemet, og øker antall aborter og dødfødsler. Spesielle vernetiltak må iverksettes ved rehabilitering, ombygging eller riving av bygningsmaterialer med innhold av PCB. I bygninger fra tidsperioden finnes PCB typisk i blant annet i kondensatorer i lysarmaturer, i isolerglassruter, fugemasser, murpuss/avrettingsmasse og i maling. Bygningsdeler av betong og Siporex kan være forurenset med PCB ved at det er blitt benyttet PCB-holdig murpuss eller mørtel (Borvibet), ved at det er malt med PCB-holdig maling, eller ved at det er blitt benyttet PCB-holdige fugemasser mellom betongelementer, eller mellom vinduer og vegger. Hvis det har forekommet søl av PCB-holdig olje vil dette kunne ha forurenset bygningskomponenter og grunn. PCB ble i 1979 forbudt ved lov i Norge, men finnes likevel i en rekke ulike eldre produkter og bygningsdeler som fremdeles er i bruk. PCB i isolerglassvinduer PCB kan finnes i forseglingslimet på isolerglassruter. Mesteparten av norske isolerglass fra tiden ble produsert med PCB. For vinduer fra utenlandske produsenter anses produksjonsåret 1980 for å være da PCB ble erstattet med andre typer komponenter i forseglingslimet. Avfallsstoffnr: 7211 PCB-holdige isolerglassruter EAL-kode: * avfall fra bygge- og rivingsarbeid som inneholder PCB Kondensatorer Generelt gjelder at kondensatorer i lysarmaturer fra perioden inneholder PCB. Det er vedtatt i forskrift at alle lysarmaturer med PCB-holdige kondensatorer skulle være skiftet ut innen 1. januar Fra dette tidspunktet ble de forbudt å bruke. Kondensatorene demonteres enten hele på stedet og leveres til mottak for farlig avfall, eller armaturene leveres hele til godkjent mottak for elektrisk og elektronisk avfall. Se for mer informasjon. Maling og murpuss Se avsnitt «PCB og Tungmetaller i tyngre bygningsavfall» Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

37 AF Decom PCB og Tungmetaller i tyngre bygningsavfall (betong) Tungmetaller er naturlig forekommende grunnstoffer, og finnes i mineraler og bergarter. Metallene kan gi både akutte og kroniske helse- og miljøeffekter. Dette gjelder hovedsakelig metallene bly, kvikksølv, kadmium, krom og sink. Ved renovering og riving bør malt betong og bordkledning prøvetas og analyseres for metaller og PCB. Ut i fra konsentrasjonene som påvises av de ulike stoffene kan avfallet defineres som ren, lettere forurenset eller farlig avfall. Maling og murpuss kan inneholde PCB. Forurensningsforskriftens normverdi for PCB er 0,01 mg/kg, og rivningsmasser med PCB-innhold over 0,01 mg/kg er dermed å betrakte som forurenset. Ved innhold av PCB over 50 mg/kg er avfallet i henhold til avfallsforskriften klassifisert som farlig avfall. Maling og murpuss med påvist innhold av PCB mellom disse grenseverdiene håndteres som lettere forurenset riveavfall. Tabell 1: Oversikt over normverdier og farlig avfallsgrensen for enkelte tungmetaller og PCB Normverdier (mg/kg) Farlig avfall (mg/kg) Arsen Bly Kadmium 1, Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink PCB7 0,01 50 Kilde: Veileder om innlevering og deklarering av farlig avfall utgave Norsas Radioaktive forbindelser Ioniske røykvarslere inneholder det høyradioaktive stoffet Americum-241, som er i samme fareklasse som Plutonium. Røykdetektorer skal behandles som elektrisk og elektronisk avfall. Fluoriserende skilt skal leveres til godkjent mottak da dette kan inneholde radioaktive forbindelser. Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

39 AF Decom D. ROS ANALYSE Identifikasjon Utarbeidet av: Godkjent av: Rev / Dato: Side Miljøkartleggingsrapport Vestis rev 01 Hammerfest KHE AL / av 42

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71 M/S «Vestis» Deler som bør sikres for bruk på andre verneprosjekt: Rigg: - Lanterner i mast Dekk: - S tk. kjettinglåser forran nedgangskappe framme - 2 stk. pullerter ved nedgangskappe framme - Kryssholt på innsiden av rekke framme - Winch ved mast - Lysventiler i nedgangskappe, 3 på hver side (rammer) - Rund støpejernsluke (inklusive karm) i dekk på sb side av luke - Lavtrykkskabelar ved frontskott - Manuell dekkspumpe ved frontskott Overbygg - Alle lysventiler i overbygg, også der glasset er knust. - Rekkes septre på brodekk og styrehustak (bare smidde septre med hull) - Teakdører i styrehus - Manøversøyle på bro - Rattsøyle på bro - Sikringsskap med brytere på bro Generelt i innredning: - Elektrisk armatur (brytere, stikkontakter, koblingsbokser, lampesokler) - Eventuelle dørhengsler av messing - Vaskeservanter i lugarer og wc. Merk særlig firkanten servant i innebygd i topp på skap. - Beslag fra dører, skuffer og skap - WC med ventil av støpejern - Alle kroker og beslag som skal holde dører i åpen stilling Maskinrom - Manometre - Kraner og ventiler til trykkluftflasker Maskinanlegg: - Propell, aksling, hylse Annet: - Anker

72 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/261907_fix.htm Side 1 av Fra: Linda Karlstad (Linda.Karlstad@hammerfest.kommune.no) Sendt: :11:58 Til: Håkon Rønbeck Kopi: Emne: Notat Vestis Vedlegg: Hei, Dette er hva vi hittil kjenner til vedrørende eiendomsforholdene rundt Vestis: Arvid Ingar Dalen solgte Vestis til Isbjørnmonumentet AS i At dette eierskiftet ikke er blitt tinglyst slik det skal, beror etter hans oppfatning på feil og forglemmelser. Han er tydelig på at han ikke eier båten, selv om han står oppført som eier på skjøtet, og opplyser å flere ganger ha forsøkt å kontakte kjøper for å få det formelle på plass, da han årlig mottar papirer i forbindelse med at han fortsatt står som eier. Dalen opplyste videre om at obligasjonen til Steen Evensgaard fra 1992 er slettet. Hvorfor dette ikke fremgår av skjøtet, er uklart. Isbjørnmonumentet AS ble slettet i Det er etter dette usikkert hva som har skjedd med eierforholdet til Vestis. Dersom Isbjørnklubben har overtatt båten etter Isbjørnmonumentet AS, er det høyst sannsynlig kommunen som nå er reell eier. Dette etter at kommunen kjøpte Isbjørnklubbens utstilling i Jeg kan imidlertid foreløpig ikke finne noe som tilsier at Isbjørnklubben har overtatt Vestis fra Isbjørnmonumentet AS. Dersom Isbjørnklubben ikke har overtatt Vestis, må vi finne ut om båten eies av noen som var del av Isbjørnmonumentet AS, eller om båten per i dag er eierløs. Dersom det ikke kan påvises noen ansvarlig eier, vil det være kommunens ansvar å få båten fjernet. Med vennlig hilsen Linda Karlstad Juridisk rådgiver Hammerfest Kommune Tlf.: Epost: linda.karlstad@hammerfest.kommune.no

73 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/261909_fix.htm Side 1 av Fra: Arne Myrseth (Arne.Myrseth@hammerfest.kommune.no) Sendt: :06:10 Til: Håkon Rønbeck Kopi: Emne: SV: Vestis Vedlegg: image001.jpg Hei. Hammerfest er en by med sterkt økende maritim aktivitet, og vi har hatt flere branner om bord i både mindre fartøyer og i skip som har søkt nødhavn i Hammerfest. Det faktum at brann og redning må håndtere branner i båter/skip utløser et behov for å gjennomføre tilstrekkelig øvingsvirksomhet til at innsatser skal kunne gjennomføres på en effektiv og sikker måte. Slukking om bord i fartøyer er spesielt krevende, og stiller store krav til HMS. Bruk av Vestis som øvingsobjekt, kunne helt klart gitt et betydelig øvingspotensiale, spesielt da vi for tiden er helt uten øvingsanlegg for brannslukking her i Hammerfest. Men som tidligere bemerket, er det en viss risiko forbundet ved spredning av brannrøyk, da Vestis vil brenne i lang tid etter en eventuell påtenning. Dette var en svært kortfattet tilbakemelding, som kan utfylles ved behov. Mvh Arne Myrseth Brannsjef Fra: Håkon Rønbeck Sendt: 5. februar :48 Til: Arne Myrseth Emne: VS: Vestis Så du på denne? Håkon Fra: Håkon Rønbeck Sendt: 2. februar :13 Til: Arne Myrseth Kopi: Leif Vidar Olsen Emne: Vestis Hammerfest Kommune har nå fått avklart eierforholdene til Vestis hvor det fremgår at Båten eies av Hammerfest Kommune. Slik som båten står nå representerer den en risiko og det bør avgjøres om båten skal bevares eller fjernes. Det er derfor naturlig å vurdere å fremlegge en sak til politisk behandling. Om båten skal bevares må den sikres, dersom den skal fjernes bør det tas en avgjørelse på om den skal klippes opp eller om man skal benytte båten til en brannøvelse på skip.

74 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/261909_fix.htm Side 2 av Som en del av en eventuell sak inngår ROS analysen ved en eventuell brannøvelse, uttalelse fra Fartøyvernavdelingen hos Riksantikvaren, Miljøkartleggingsrapport fra AF Decom samt prisoverslag/tilbud Riving fra Viggo Eriksen as. I saken er eventuell bruk av Vestis som brannøvningsobjekt altså et relevant tema. Det er derfor ønskelig at dere gir deres vurdering av behovet for en slik øvelse og det hadde vært fint om denne kunne utarbeides snarest mulig. Håkon Rønbeck Prosjektsjef Hammerfest Kommune Besøksadresse: Storgata 17, 3. etg. Postadresse: Postboks 1224, 9616 Hammerfest616 HAMMERFEST Telefon: mob E-post: hakon.ronbeck@hammerfest.kommune.no

75 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/261902_fix.htm Side 1 av Fra: Småland, Erik (erik.smaland@ra.no) Sendt: :49:18 Til: Håkon Rønbeck Kopi: Torsvik, Tor Kristian; Stavaas, Haavard; Amundsen, Mari Søbstad Emne: M/S Vestis Vedlegg: image001.jpg;plukkliste vestis.docx;fotoliste 1.pdf;Fotoliste 2.pdf Hei Håkon Beklager at du måtte vente på svar. Vi har studert mine foto og observasjoner fra synfaringen på «Vestis». Tilstanden på «Vestis» er som du vet ganske dårlig. Det mangler mye inventar og det som finnes er ødelagt hinsides redning. Maskineri og maskinutstyr er svært korrodert, og den generelle tilstanden på skrog, dekk og overbygg tilsier at en istandsetting lett vil passere 20 millioner med god margin. Dette er en tettspantet ishavsskute med mye treverk, og erfaringsmessig vil tilstanden på et slikt fartøy være svært dårlig med mye råte etter så lang tid uten vedlikehold. Vi må også vurdere «Vestis» opp mot hva som eller er tatt vare på av tilsvarende fartøy med tilsvarende historie. Det er fra før tatt vare på to store ishavsskuter av tre, «Polstjerna» i Tromsø og «Aarvaak» i Brandal. Begge disse er intakte og er sikret i hus på land. Vi kan derfor vanskelig forsvare å bruke flere titalls millioner på istandsetting av «Vestis» i tillegg. Men dersom det finnes andre finansieringskilder som står i forhold til oppgaven, og det er stor lokal entusiasme og dugnadsvilje, så kan vi selvsagt se på saken på ny. Dersom valget skulle bli destruksjon av skipet, så er det viktig å peke på følgende: Det finnes en rekke deler på «Vestis» som ikke lenger er i produksjon og som derfor bør sikres for gjenbruk på andre vernede fartøy. Vedlagt finner du en «plukkliste» over slike deler som vi håper kan sikres før fartøyet destrueres. Legger også ved noen foto der noen av delene på listen er merket av. Fint om du holder oss orientert om saken. Med vennlig hilsen Erik Småland Seniorrådgiver Seksjon for fartøy og tekniske kulturminner Riksantikvaren Tlf.:

76 Saksbehandler: Alvin Vaséli Saksnr.: 2015/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 9/16 Styret for kultur, omsorg og undervisning Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter ikke vedlagt: Brev fra IMDi : Anmodning om bosetting av flyktninger i 2016 Bosetting av flyktninger Saken gjelder Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i brev datert , anmodet Hammerfest kommune om å oppdatere bosettingstallene fremover med følgende: Bosetting av 60 flyktninger i 2016, inkludert 30 enslige mindreårige Bosetting av minst 75 flyktninger i 2017, hvorav 45 enslige barn og mindreårige Sakens bakgrunn og fakta Hammerfest kommunestyre gjorde følgende vedtak 16.oktober 2015 i forbindelse med IMDis anmodning om bosetting av flyktninger for perioden : 1. Hammerfest kommunestyre opprettholder vedtaket fra juni 2015 om å bosette 40 flyktninger i 2016, inkludert minst 5 enslige mindreårige 2. Hammerfest kommunestyre vedtar å bosette totalt 100 flyktninger i perioden , hvorav minst 15 enslige mindreårige flyktninger. Rådmannen får fullmakt til å disponere plassene for det enkelte år innenfor totalrammen i samråd med IMDi. Styret for Kultur, omsorg og undervisning skal holdes løpende orientert. 3. Hammerfest kommunestyre vedtar at økte statlige inntekter i forbindelse med bosetting av flyktninger brukes til å styrke førstelinjetjenesten innenfor bosetting, opplæring, grunnskole, helsetjenester og arbeidsrettede tiltak/nav. Ovennevnte vedtak var i tråd med IMDis tidligere anmodning til Hammerfest kommune om bosetting av flyktninger i

77 Ny anmodning Etter kommunestyrets vedtak om bosetting av flyktninger i perioden 2016 og fremover, har flyktningsituasjonen endret seg drastisk utover høsten Særlig har det blitt et prekært behov for å bosette enslige mindreårige flyktninger i kommunene. Derfor sendte IMDi ut ny anmodning til kommunene om å bosette flere flyktninger i 2016 og 2017 enn de allerede hadde vedtatt. IMDi skriver i sitt anmodningsbrev at det er en særlig stor økning i antallet enslige barn og unge under 18 år (enslige mindreårige) som skal bosettes i Oppdaterte prognoser viser at det er behov for å bosette minst 4400 enslige mindreårige i Foreløpig plantall for 2017 er oppjustert til minst 7000 enslige mindreårige. Om lag 20 prosent av de enslige mindreårige er under 15 år. På denne bakgrunn går IMDi ut med en anmodning til alle bosettingskommuner om også å bosette enslige mindreårige. Når det gjelder Hammerfest kommune, ber IMDi Hammerfest kommune om å ta i mot 60 flyktninger i 2016, hvorav 30 enslige barn og unge. Bufetat har ansvar for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år. Anmodningstallet inkluderer også disse. Når det gjelder 2017, skriver IMDi i sitt anmodningsbrev at på bakgrunn av det økte behovet for bosettingsplasser, ber IMDi Hammerfest kommune om å legge til grunn følgende foreløpige plantall for 2017: Minst 75 flyktninger i 2017, hvorav minst 45 enslige barn og unge. Bufetat har ansvar for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år. Plantallet inkluderer også disse. Bosettingstall i 2016 Innvandrertjenesten har så langt i år bosatt/gjort avtale med IMDi om bosetting av totalt 21 personer. Av disse er det; 5 menn og 2 kvinner fra henholdsvis Syria, Eritrea og Somalia. Disse bosettes fra ulike flyktningmottak i Norge. 3 familier på til sammen 14 personer fra Syria, og av disse er det 9 barn. Familiene er overføringsflyktninger og kommer direkte fra flyktningleire i Libanon. Målsetninga er å bosette inntil 40 personer innen utløpet av august Ved Bofellesskapet Nordlys er det så langt i år bosatt 3 ungdommer. De kommer fra Eritrea og Somalia. To av disse er jenter, og det er første gang enslige mindreårige jenter bosettes ved Nordlys. Målsettinga er å bosette 5 ungdommer ved Nordlys innen sommeren Bosetting av flere enslige mindreårige I brevet fra IMDi til Hammerfest kommune vises det til behov for å bosette flyktninger i 2016, hvorav minst 4400 enslige mindreårige. Det er på denne bakgrunn kommunen blir anmodet om å bosette totalt 60 personer hvorav 30 enslige barn/unge i år. I dag har ikke kommunen kapasitet eller apparat til å bosette 30 enslige barn/unge. Dersom man skal ha mulighet til det, må kommunen se på ulike og nye måter å bosette enslige mindreårige; Etablering av nytt bofellesskap for enslige mindreårige over 15 år. Hammerfest kommune etablerte i 2009 Bofellesskapet Nordlys, og har siden bosatt 5 enslige mindreårige flyktninger hvert år. Frem til i år er nærmere 40 ungdommer bosatt på denne måten. De aller fleste har blitt boende i byen, og er i dag under grunnleggende opplæring, videregående utdanning eller i arbeid. Bofellesskapet finansieres gjennom integreringstilskudd, særskilt tilskudd for enslige mindreårige og statlige refusjoner. Etablering av et nytt bofellesskap vil gi mulighet til å bosette 8 nye ungdommer i år.

78 Vertsfamilier Dette er en ordning hvor enslige mindreårige over 15 år ikke bosettes i bofellesskap, men direkte hos vertsfamilier som har et visst oppfølgingsansvar ovenfor ungdommene. Dette er en ordning som blant annet Trondheim kommune har meget gode erfaringer med. En slik ordning krever samarbeid og oppfølging fra de som i dag er ansvarlig for bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Ved bosetting hos vertsfamilier mottar kommunen statlige tilskudd og refusjoner, på samme måte som ved drift av bofellesskap. Fosterhjem Mange av de enslige mindreårige som skal bosettes, er under 15 år, og bosettes derfor hos fosterfamilier. Bufetat i Hammerfest startet i høst en kampanje for å få flere fosterhjem til denne gruppen barn/unge. I februar har de kurs for fem aktuelle hjem, hvorav to fra Hammerfest, og det er aktuelt å kjøre kurs for andre interesserte seinere i år. Barnevernet har oppfølgingsansvar av fosterhjem, og bofellesskapet for enslige mindreårige unge vil være en naturlig samarbeidspartner. Kommunen får statlige integreringstilskudd og refusjoner ved bosetting av barn under 15 år. Bosetting og boliger Boliger har i mange år vært den største utfordringa når det gjelder bosetting av flyktninger. Men det private boligutleiemarkedet er endret, og det er lettere å få tak i utleieboliger enn tidligere. Kommunestyret gjorde i 2014 vedtak om å kjøpe 5 utleieboliger, og av disse er det så langt realisert to boliger. Kommunestyret gjorde også i 2015 vedtak om å innlede samarbeid med private aktører for å realisere inntil 10 utleieboliger. Dette betyr at boligsituasjonen i forbindelse med bosetting av flyktninger, både familier og enslige, ikke er noe større hinder for å bosette flere flyktninger i år. Integrering og voksenopplæring Ved innvandrertjenesten er bemanningen styrket det siste året, og de er rustet til å ta mot flere flyktninger. Voksenopplæringa er ansvarlig for språkopplæring, grunnskole for voksne, samfunnskunnskap, arbeidsrettet kvalifisering og spesialundervisning. Dessuten har skolen avtale med Kvalsund om opplæringstilbud for flyktningene som bosettes der. Ved skolen er det i dag registrert 214 elever på dag- og kveldstid. Skolen er bygd for langt mindre forhold, og det er nødvendig å finne nye lokaliteter fremover; enten for hele skolen eller for deler av undervisninga. Flere elever krever også økte undervisningsressurser. Grunnskolen og barnehagene Enkelte skoler og barnehager har opparbeidet mye kompetanse i arbeidet med opplæring og integrering av innvandrerbarn. Kommunen tar sikte på bosetting av familier, og i februar bosettes flere barnefamilier direkte fra flyktningleire i Libanon. Barna kan være preget av situasjonen de har levd under de siste år. Ansatte ved skolene og i barnehagene må derfor få mulighet til kompetanseheving og ressurser til integrering, opplæring og oppfølging av disse barna. Barnevern Barnevernet har i utgangspunktet for lite ressurser til å ta ansvar for oppfølging av flyktningbarn/unge i fosterhjem og vertsfamilier. Derfor må nye ressurser/stilling på plass, i samarbeid med barnevernet og Bufetat som skal ha hovedansvaret for oppfølging av flyktningbarn som bosettes i fosterhjem og vertsfamilier. Helsetjenester Kommunehelsetjenesten har lang erfaring med å takle de oppgaver som bosetting av flyktninger krever. Likevel er det behov for at personalet får mulighet og midler til kompetanseheving og

79 videreutdanning til å takle nye utfordringer. Mange flyktninger som bosettes, er ofte preget av de forholdene de har rømt fra. Psykisk helsevern bør derfor styrkes slik at de er bedre i stand til å møte og ivareta denne gruppen. NAV NAV merker økt arbeidsledighet blant innvandrere i Hammerfest, blant annet fordi fiskeindustriarbeidsplasser blir borte, og vanskeligere arbeidsmarked etter at utbygginga på Melkøya er avsluttet. NAV, innvandrertjenesten og voksenopplæringa har utviklet godt samarbeid i tilknytning til oppfølging av deltakere i introduksjonsprogrammet. Det er også stor fokus på arbeidsrettede fagkurs/opplæring, og NAV er sterkt involvert i Jobbsjansenprosjektet Kafé Nordvest, hvor målet er å lære opp og styrke innvandrerkvinners mulighet til arbeid. Videregående opplæring Grunnskoleopplæringa ved voksenopplæringa har stor fokus på å kvalifisere unge flyktninger til videregående utdanning, og det er et godt samarbeid mellom videregående skole og voksenopplæringa. Bosetting av flere enslige mindreårige fører til at denne gruppen elever kommer til å øke fremover, noe som betyr at samarbeidet med videregående skole må styrkes og utvikles videre. For voksne flyktninger og innvandrere med skolegang og arbeidserfaring fra hjemlandet, bør det utvikles kortere og alternative undervisningsopplegg som fører til fagutdanning. Økonomi Statens tilskuddsordninger skal dekke kommunenes forpliktelser ovenfor flyktninger i tilknytning til bosetting, opplæring og integrering, og i 2016 er de slik. Tilskudd Sats Utbetaling Integreringstilskudd skal dekke utgifter ved bosetting, introduksjonsprogram og administrasjon Kr ,- (voksne) Kr ,- (barn) Kr ,- (enslige voksne) Utbetales over 5 år. For familiegjenforente utbetales tilskuddet over 3 år Barnehagetilskudd Kr ,- Engangstilskudd Eldretilskudd Kr ,- Engangstilskudd Særskilt tilskudd enslig mindreårige Ekstratilskudd i 2016 ved bosetting av enslig mindreårige Kr ,- Kr ,- Utbetales t.o.m. året de fyller 20 år Engangstilskudd Personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 1: kr ,- (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i opptil fem år I tillegg får kommunene tilskudd til opplæring i norsk/samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Ved bosetting av enslige mindreårige dekkes en vesentlig del av driften ved bofellesskap gjennom refusjon fra Bufetat. Kommunen får ordinært ramme/innbyggertilskudd for bosatte innvandrere. Ved bosetting av 20 flere flyktninger i 2016, hvorav 15 enslige mindreårige, vil dette utgjøre; Økt integreringstilskudd: kr x 20= kr ,- Økt tilskudd enslig mindreårig: kr x 15 x ½ år= kr ,- (dette beløpet er avhengig av når på året de bosettes) Ekstratilskudd for enslige barn/unge= kr x 15= kr ,-

80 Rådmannens vurdering Rådmannen viser til kommunestyrets vedtak i oktober 2015 hvor det ble bestemt å bosette 40 flyktninger i år. Flyktningsituasjonen har utviklet seg drastisk. Krig og terror har drevet millioner av mennesker på flukt, også til europeiske land, noe som betyr at behovet for å bosette og integrere flyktninger i kommunene er meget stort. Bosetting av flere enslige mindreårige barn og unge krever at kommunen setter i gang nye tiltak for å få dette til. Kommunen kan vise til gode resultater i tilknytning til de nærmere førti ungdommene kommunen har bosatt siden Ungdommene har funnet seg godt til rette i byen, de er under utdanning eller i arbeid, og de blir værende i byen. Hammerfest kommune har lang erfaring med bosetting av flyktninger, noe som betyr at kommunen har kunnskap og kompetanse til å møte utfordringer som bosetting av flyktninger gir. Språk, utdanning, bolig og arbeid er viktigste faktorer for å lykkes med integreringsarbeidet. Men økt bosetting fører til nye utfordringer og behov, både med henhold til ressurser, kompetanse og utvikling av nye tiltak. Derfor bør økte statlige integreringsinntekter brukes til å styrke førstelinjetjenesten innenfor bosetting, opplæring, helse, barnevern og arbeidsrettede tiltak. IMDi anmoder Hammerfest kommune om å gjøre vedtak om bosetting av 75 personer i 2017, hvorav 45 enslige mindreårige. Rådmannen er usikker på om kommunen har mulighet til å etterkomme en slik anmodning til neste år, og foreslår at behandling av denne saken tas opp på kommunestyret høsten Kommunen vil først se på hvordan man takler utfordringen med å bosette langt flere enslige barn/unge i 2016 i forhold til tidligere år. Disse erfaringene vil være til stor nytte når behandler bosettingsantallet for 2017 på nytt i høst. Inntil da er kommunestyrets vedtak om bosetting av totalt 100 flyktninger i planperioden gjeldende. Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest kommunestyre vedtar følgende: 1. Bosettinga av flyktninger i 2016 økes til 60 personer 2. Målet er at inntil 20 av de bosatte i 2016 er enslige mindreårige barn og unge 3. Nytt bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger etableres i 2016 Opprettelse og drift av bofellesskapet finansieres gjennom økte integreringsinntekter og statlige refusjoner 4. Vertsfamilieordning for bosetting av enslige mindreårige over 15 år settes i gang som prøveprosjekt i Etablering av nye fosterhjem for enslige flyktningbarn under 15 år i Hammerfest 6. Det settes av kr ,- til å styrke førstelinjetjenesten innenfor bosetting, opplæring, barnevern, helsetjenester, grunnskole og arbeidsrettede tiltak/nav. Tiltakene finansieres gjennom økte integreringstilskudd. 7. IMDis anmodning om bosetting av 75 flyktninger i 2017, vil bli tatt opp til behandling i kommunestyret høsten Inntil da er tidligere vedtak gjort av kommunestyret gjeldende for planperioden

81

82 Saksbehandler: Gerd M. Hagen Saksnr.: 2011/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 10/16 Styret for kultur, omsorg og undervisning Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen Oppdatering av innholdet i Sentralt stedsnavnregister (SSR) Nasjonal adressefastsettelse for et navn i Akkarfjord Saken gjelder Navn/adresser for bl.a. bygda Akkarfjord ble behandlet i Styret for kultur, omsorg og undervisning i møte Rådmann innstilte ikke, etter råd fra Stedsnavntjenesten, på navn for veien mellom Gamvikveien og Mefjord. Etter kunngjøring av de øvrige navnene i Akkarfjord har det vært et stort engasjement (bl.a to avisinnlegg) for å kalle denne veien Petterveien. Sakens bakgrunn og fakta I saken som var til behandling i møte sto følgende under sakens bakgrunn og fakta: Det har tidligere kommet ønske fra Akkarfjord om å kalle veien fra Gamvikveien til Mefjord for Petterveien. Avdøde Petter Ness har lagt ned et stort arbeid i å bygge denne veien. Rådmann skrev videre i sin tilråding: Bygdefolkets ønske om å kalle veien fra Gamvikveien til Mefjord for Petterveien for å hedre Ness som har bygget veien tilrås ikke fra Stedsnavntjenesten på grunn av at man bør unngå å bruke personnavn. Rådmann slutter seg til denne tilrådingen i tillegg til å bemerke at navnet er lite stedsspesifikt. Det er heller ingen bolig/ hytte eller installasjoner langs denne veien som har behov for adresse. Imidlertid er det ingen ting i veien for å kalle veien Petterveien til minne om Petter Ness, men veien vil da ikke være noen offisiell adresse. Bygdefolket i Akkarfjord har laget en varde med veinavnskilt, bl.a. Petterveien. Foto Alvin Vaseli.

83 Rådmannens vurdering Saken har vært drøftet med Kartverket for å finne en god løsning. Avdøde Petter Ness har gjennom et par tiår lagt ned et stort og godt arbeid i å bygge vei (turvei) fra Mefjord til Gamvikveien. Et arbeid det står stor respekt av og som befolkningen, spesielt i Akkarfjord, men også folk fra Hammerfest, gjerne vil minnes ved at veien får vedtatt et formelt navn etter Ness som bygde veien. Det at en spesiell hendelse forårsaker at et stedsnavn oppstår, er velkjent, og mange nedarva stedsnavn har slik bakgrunn. Det dreier seg ofte om naturnavn. At et stort stykke arbeid med opparbeidelse av en vei/turvei har skjedd over mange år forteller om stor menneskelig aktivitet og derav behovet for å kunne navnsette, i dette tilfelle, veien som er bygget. Vi snakker her om nedarvet bruk av navnet Petterveien på bakgrunn av historien om Petter Ness som bygget veien mellom Mefjord og Gamvikveien. Kartverket sier at kommunen kan fastsette adressenavn som ikke skal tilknyttes adresser så derfor er det mulig at kommunen kan opprette sak og fastsette Petterveien som adressenavn. Skrivemåten for navnet Petterveien er drøftet med Kartverket og godkjent. Rådmannens forslag til vedtak:styret for kultur, omsorg og undervisning vedtar at navnet på veien mellom Mefjord og Gamvikveien skal være Petterveien.

84

85 Saksbehandler: Gerd M. Hagen Saksnr.: 2011/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 11/16 Styret for kultur, omsorg og undervisning Saksdokumenter ikke vedlagt: Epost fra Fylkeskartsjefen av Uttalelse fra navnekomiteen v/arnulf Olsen av Stedsnavn i Hammerfest kommune innsamla sommeren 1993 Tredje gangs behandling av navn/adresse i Hammerfest kommune Saken gjelder Styret for kultur, omsorg og undervisning behandlet saken i møte bl.a. navnet Tyvveien hvor vedtatt navn ble Tyvenveien. Fylkeskartsjefen har innvendinger til sammensetningsmåten av navnet Tyvenveien og ber om at navnet vurderes på nytt. Sakens bakgrunn og fakta Det siteres (hele teksten) fra Fylkeskartsjefens epost: «Kartverket viser kunngjøring på nettsidene til Hammerfest kommune om vedtak av adressenavn i Hammerfest kommune. Kartverket ber kommunen om å vurdere på nytt sammensetningsmåten av navnet Tyvenveien. Ut fra de opplysningene som Kartverket har om den nedarva lokale navnebruken, er sammensetningsmåten med bestemt form av navnet Tyven ikke i samsvar med sammensetningsmønstret som vi finner i nedarva lokale stedsnavn der Tyven danner forledd. I navnesak 18/2000 blei disse skrivemåtene fastsatt med vedtak etter lov om stadnamn : Tyvvannet (to lokaliteter med dette navnet) Tyvelva Tyvsletta Tyvskaret Vedtaka i navnesaka var basert på opplysninger som kom fram i uttalelser i saksbehandlinga i Hammerfest kommune. I tillegg blei uttaleopplysninger om navna fra lokalkjente personer i

86 Hammerfest kommune lagt til grunn - se kopi av arkivmateriale utarbeidd av Svanhild Andersen som intervjua en rekke lokalkjente personer fra Hammerfest sommeren Se også kopi av uttalelse av fra tidligere leder av navnekomiteen i Hammerfest kommune, Arnulf Olsen, om navneforma Tyven og Tyvvannet. Sammensetningsmåten av stedsnavn blir omtalt i rettledninga til forskrift om lov om stadnamn, pkt.3 Kommentarer til forskrifta 1 b v: «Samansette namn. I samansette namn bør ein bruke den samansetjingsmåten som samsvarer med dialektuttalen av namnet.» Vi ser at de nedarva stedsnavna som er laga sekundært til navnet Tyven [ ᶄy:ven], er laga ut fra ordstammen Tyv- + et etterledd. Det er dette mønstret som regelverket sier bør legges til grunn når vi lager sammensatte stedsnavn. Når man bygger på det navnelagingsmønstret som vi finner i de nedarva stedsnavna, er man med på å bringe videre en nedarva navnelagingstradisjon, og slik kan man oppfylle intensjonen med lov om stadnamn som er å ta vare på stedsnavn som språklige kulturminner, se formålsparagrafen 1, første ledd» I uttalelsen fra navnekomiteen av til sak 18/2000 skrives følgende: Å omskrive Tyven, som vi uttaler Kjyven, - til Tjuven/ Tjuvvatnet, jfr. 58, er en fullstendig avsporing. Tyven og i dette tilfelle Tyvvannet er det eneste riktige. Rådmannens vurdering Rådmann minner også om bakgrunn og fakta fra annen gangs behandling av navnet Tyvveien: Stedsnavntjenesten har sagt følgende: I sammensetninger blir bestemt form (Tyven) alltid skrevet i ubestemt form (Tyv-) i stedsnavn i Hammerfest, jfr. navn som Tyvvannet, Tyvelva, Tyvskaret, Tyvsletta. Alle disse navna er vurdert av Kartverket, og navneformene er vedtatte navn. Sammensetninger med Tyven- i førsteleddet kan derfor ikke tilrås. Tyvveien tilrås. Rådmann viser videre til at man i den tidligere nevnte navnesaken ( ) gikk inn for sammensetningsmåten Tyv- + etterledd. Om kommunen nå går inn for noe annet, går kommunen mot et syn som har vært fremma og vedtatt tidligere i kommunen. Navnesaken for Tyvvannet, Tyvelva, Tyvsletta, Tyvskaret som har vært tidligere, førte til et vedtak etter lov om stadnamn. Lov om stadnamn 9, første ledd sier at [når] skrivemåten av eit stadnamn er fastsett etter denne lova og ført inn i stadnamnregistret, skal han brukast av eige tiltak av dei som er nemnde i 1 tredje ledd. Rådmann peker på at kommunen er bundet av vedtak som er gjort tidligere. Det ble fastsatt med vedtak i disse navnene at sammensetningsmåten er Tyv- og ikke Tyven. Rådmann opprettholder sin innstilling fra første og andre gangs behandling av navnet Tyvveien: Tyvveien. Rådmannens forslag til vedtak: Styret for kultur, omsorg og undervisning vedtar navn på veien opp til fjellet Tyven til å være Tyvveien.

87

88 Saksbehandler: Gerd M. Hagen Saksnr.: 2015/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 12/16 Styret for kultur, omsorg og undervisning Formannskapet Vedlegg 1 Forslag til utlånsavtale med Havfisk Finnmark AS 2 Vurdering med prisestimat Inger Sitter maleri Hammerfest Saksdokumenter ikke vedlagt: Langtidslån av kunstsamling og statue fra HAVFISK Finnmark AS Saken gjelder Fiskeforedlingsbedriften i Rypefjord, eid av HAVFISK Finnmark AS, har avsluttet sin virksomhet i dette bygget og fabrikken er lagt ut for salg. I den forbindelse har det vært kontakt mellom Hammerfest kommune ved ordfører og kultursjef og HAVFISK Finnmark AS ved konsernsjefen. HAVFISK Finnmark AS ønsker at en del av kunstsamlingen skal forbli i Hammerfest kommune i form av et langtidslån. Sakens bakgrunn og fakta Kunstsamlingen fra HAVFISK Finnmark AS sitt anlegg i Rypefjord består av følgende kunstverk: En samling av bilder, 31 stykk, av fotografen Kåre Kivijärvi. Et stort monumentalt maleri av Inger Sitter (størrelse 316 cm x 990 cm). En statue i bronse av Athena Lemnia som representerer kunnskap og mot, (er 230 cm høy og meget tung). Det er utført en del planleggingsarbeid med tanke på hvor kunstsamlingen kan plasseres og forvaltes. Involverte personer har, i første omgang, vært følgende: Fra biblioteket: Grethe Johannessen, fra Gjenreisningsmuseet: Maria Stephansen og Daniela Kötter, fra Kultur og samfunn: Gerd Hagen saksbehandler.

89 Inntil videre er kunstsamlingen godt bevart i anlegget i Rypefjord. Om Hammerfest kommune inngår en avtale med Havfisk Finnmark AS om langtidslån av kunstsamlingen må målet være å gjøre kunsten tilgjengelig for publikum. Kommunen har knyttet til seg kunstfaglig ekspertise; universitetslektor Hanne Hammer Stien fra Hammerfest, bosatt i Tromsø. Foreløpig har man kommet frem til følgende konkretisering av plassering og forvaltning av kunstsamlingen: Samlingen av Kåre Kivijärvibildene, 31 i tallet, er planlagt stilt ut i auditoriet på Gjenreisningsmuseet fra slutten av april og frem til omlag 1. juli i år. Museets auditorium brukes mest til temporære museale utstillinger, hvilket betyr at Kåre Kivijärvisamlingen bare kan stilles ut i enkelte perioder. (Tidlig i april i år blir det en oppussing av auditoriet i form av bl.a. nytt gulvbelegg og maling av vegger). Det vil bli laget en egen publikasjon knyttet til kunstneren og hans bilder. Denne samlingen må på sikt få et mere fast utstillingsareal. Dette kan man f. eks. tenke seg løst i bibliotekbygget. Biblioteket har fra før av en stor samling av Kivijärvibilder. Dette gir en god gevinst ved å samle alle bildene i et lokale for formidling. Imidlertid vil en plassering i biblioteket forutsette en ombygging slik at en større andel av bygget disponeres til publikumsformål og utstillingsarena, plan 1 og 2. Biblioteket vil da ha behov for arealer i plan 3 til bibliotekets kontorer og nytt magasin for bilder/kunst. Et slikt valg gir muligheter til at bibliotekbygget kan fortsette å bli rendyrket til kulturformål. Dette må imidlertid sees opp mot prosjektet Nye Campus hvor mulighetsstudie peker på biblioteket som en sentral aktør i dette bygget. Forslaget til en slik plassering, som ovenfor nevnt, forutsetter at en annen kulturinstitusjon; Gjenreisningsmuseet får gjort nødvendige, planlagte endringer på funksjoner og planløsninger, bla med (1) innredning av magasin, (2) IT-avdeling og kirkekontorer flytter til andre bygg for å (3) gjøre plass for museets administrasjon/ kontorer i plan 3 og (4) plan 2 frigjøres til lokalhistoriske og idrettshistoriske samlinger som pr. i dag ( kun historielagets samling) har plass i plan 3 på biblioteket. Hammerfest kommune skal, innen 1. mars, sende fornyet søknad til kulturdepartementet om tilskudd til magasin. Finnmark fylkeskommune har bevilget 2 mill. kr. til dette formålet. Det vises forøvrig til vedtatt kulturplan for , kap. 9. Bevaring og formidling av kulturarven. Mål: Hammerfest kommune skal legge til rette for bevaring og en aktiv og levende formidling av kommunens kulturarv til egne innbyggere og tilreisende. Strategi: Sikre best mulig infrastruktur i Gjenreisningsmuseets bygg, med tanke på forvaltning og formidling av museets samling. Tiltak: Utvide magasinkapasiteten i underetasjen på museet med planlagt byggestart i Strategi: samlokalisere lokalhistoriske samlinger til Gjenreisningsmuseet... og gjøre de tilgjengelig for publikum. Tiltak: Gjenreisningsmuseets plan 3 bør, på sikt, vurderes til museumsformål for å gi plass til lokalhistoriske samlinger. Etter juli/august 2016 må det skaffes låsbare spesialkasser for midlertidig lagring av bildene inntil et mere fast utstillingslokale er på plass hvor man, jevnlig, kan stille ut Kivijärvi bildene. Hammerfest kommune vil med samlingen fra HAVFISK Finnmark AS ha totalt 89 bilder som inkl. egne bilder som allerede er i kommunens eie (innkjøpt og mottatt i gave). Imidlertid vil det ikke være aktuelt å stille ut alle bilder på en gang, men heller stille ut bilder i gangen knyttet opp til f.eks forskjellige tema

90 og anledninger. Et fast utstillingslokale med magasin på biblioteket vil i så måte være viktig å få realisert. Det monumentale maleriet av Inger Sitter planlegges plassert i hovedatkomsten på nye Baksalen skole. En skole som skal ha varierende bruk både på dag- og kveldstid. Følgende personer er involvert: Grethe Nissen, Håkon Rønbeck, James Dodson - ARK, Petter Næss, Gerd Hagen saksbehandler. Oslo konserveringsatelier har på oppdrag fra Hammerfest kommune laget en rapport, som følger vedlagt, og prisestimatet for demontering, transport, montering, konservering og innglassing er på kr ,- eks mva. De største kostnadene knytter seg til konservering (kr. 350 ) og innglassing (ca. 411 ). Første søknad om tilskudd (kr ,-) til finansiering er sendt KORO (kunst i offentlig rom). HAVFISK Finnmark AS er forespurt om tilskudd og de har ikke stilt seg negativ, men holder det åpent i forhold til hvilken annen finansiering vi måtte få på plass. Man vil videre kontakte Norsk kulturfond, Sparebankfondet, Hammerfest energi AS og evnt. andre aktuelle finansiører. Illustrasjon fra ARK - plassering av maleriet i hovedinngangen på nye Baksalen skole Statuen av gudinnen Athena Lemnia er i bronse og har en høyde på 230 cm og er meget tung, antall kg er ikke oppgitt. I en foreløpig prosess er det vurdert noen ulike typer plasseringer i Hammerfest by, bla i samråd med gruppa som arbeider med en statuen av Lindstrøm og med biblioteksjefen. Konklusjonen er at statuen er svært vanskelig å plassere i et utemiljø eller i et eksisterende bygg. Man kan se for seg at statuen kan få en god og tilrettelagt plassering i Campus Hammerfest om man beslutter å etablere et nytt bygg for denne virksomheten. Den, i fremtiden, valgte plassering må tilrettelegges slik at statuen settes inn i en naturlig kontekst og at hennes lokale historie fortelles. Bl.a. handler dette både om lyssetting, fargevalg og utforming av bakgrunn, merking/skilting osv. Athena Lemnia vil m.a.o. ta noe plass! J.fr. parallellen til plassering av Inger Sitter maleriet også i et nytt bygg.

91 Athena Lemnia Det er foreløpig fremforhandlet et forslag til en avtale mellom HAVFISK Finnmark AS og Hammerfest kommune som følger vedlagt. Her refereres følgende av innholdet: Pnkt. 3. Formål med utlån: HAVFISK Finnmark AS ønsker at deler av kunsten selskapet over tid har kjøpt inn til sitt anlegg i Hammerfest skal kunne gjøres tilgjengelig for befolkningen i Hammerfest, gjennom kulturseksjonen i Hammerfest kommune. Utlånet skal gjøres uten krav om vederlag, og videre uten at låntaker skal løpe noen form for økonomisk risiko ifbm låneavtalen. Utlåner er ansvarlig for at utlånsobjekter er tilstrekkelig forsikret. Lånetid: er satt til..i uoverskuelig framtid eller til den sies opp. Intensjonen er at låneavtalen skal være av langsiktig karakter. Låneavtalen kan gjensidig sies opp med 3 tre års oppsigelsestid. Pnkt.5. Ansvar og vedlikehold: her nevnes bl.a. at Utlåner er ansvarlig for å dekke løpende kostnad til forsikring, og blir sett på som et bidrag til kommunes kulturtilbud.

92 Låntaker vil ha ansvar for at bygning(er) hvor lånsobjekter befinner seg er normalt forsvarlig sikret til enhver tid, herunder at bygning(er) innehar FG-godkjent alarm. Låntaker vil ha ansvar for løpende vedlikehold og tilsyn, jfr. avtalens pnkt 5 b) og 5c) Det vises ellers til avtalens øvrige innhold. Rådmannens vurdering Fiskeindustrien har hatt en viktig historie i Hammerfestsamfunnet særlig etter 2. verdenskrig. I denne sammenheng tar vi utgangspunkt i Findusfabrikken som senere ble til Nestlé Findus. Throne-Holst sto sentralt i oppbyggingen og utviklingen av fiskeindustrien i Hammerfest. Throne-Holst var også utradisjonell og fremsynt i den forstand at han var bevist viktigheten av å ha kunst på arbeidsplassen. Hammerfest kommune setter stor pris på at deler av denne kunsten, samt statuen Athena, fra fabrikken HAVFISK Finnmark AS, blir tilgjengelig for befolkningen i Hammerfest. Findus/ Nestlé Findus har vært helt sentral i Hammerfest kommunes industrihistorie. Svært mange hammerfestinger og andre har hatt sitt virke på fabrikken, en fabrikk som også har brukt ressurser til kunstnerisk utsmykking og på den måten bidratt til å skape et godt visuelt arbeidsmiljø. Det har derfor vært uttrykt fra ulike hold og fra mange av kommunes innbyggere at selv om anlegget i Rypefjord er lagt ned og nå er lagt ut for salg så må kunsten forbli i Hammerfest og gjøres tilgjengelig for befolkningen og tilreisende. Det er også prisverdig at eier tar ansvaret for å forsikre kunsten og statuen Athena som et bidrag til kommunens kulturtilbud. Imidlertid vil rådmann peke på at kostnadene ved å ta i mot, på langtidslån, og samtidig gjøre kunsten og statuen tilgjengelig medfører en del kostnader. Større kostnader gjelder spesielt maleriet Komposisjon i gult fra 1961/62 - et bestillingsverk av Inger Sitter til den gamle Findusfabrikken. Rådmann synes arbeidsgruppa, som har arbeidet med plassering av det monumentale maleriet av Inger Sitter, har kommet frem til et godt forslag som bør realiseres. Argumentene er følgende: - maleriet gir en enestående mulighet til å få et større kunstverk inn i en Hammerfest skole - maleriet kan integreres i en nye skole, og hvor skolen kan tilpasses kunstverket - maleriets fargepallett, med glade farger og former, kan inspirere elevene til estetisk bevissthet og derav nye kunstuttrykk - maleriet er et kunstverk som kan inspirere skolen til å gå inn i nye kunstprosesser med elever og lærere hvor maleriet kan speiles og elementer hentes inn i nye verk - en slik kunstnerisk utsmykking gir mulighet til et spennende samarbeid mellom skole og kulturskole, og mellom skole og utøvende kunstnere - denne kunstneriske utsmykkingen gir mulighet til å engasjere elever i fremvisning av maleriet som en attraksjon - maleriet vil være til stor inspirasjon for arkitekten og byggherren i material- og fargevalg ellers i bygget. - maleriet plassert i en ny barneskole vil bli en betydelig attraksjon for Hammerfest Rådmann viser videre til vedtatt (februar 2014) kulturplan hvor det står flere relevant mål og strategier som kan knyttes opp til kunstnerisk utsmykking (les plassering av maleriet av Inger Sitter) og derav gjøre deler av kunsten fra HAVFISK Finnmark AS tilgjengelig for befolkningen: - et monumentalt maleri av en av de mest sentrale og kjente kunstnere i Norge; Inger Sitter, som også ble karakterisert som en nonfigurativ modernist, vil være en betydelig attraksjon for Hammerfest.

93 I kap. 4. Kunst og kulturformidling nevnes følgende Mål: Hammerfest kommune skal formidle et bredt sammensatt kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet. Kunst- og kulturtilbudene skal være åpen for alle uavhengig av alder, kjønn, økonomisk evne og kulturell eller religiøs bakgrunn. Strategi: Ordningen med kunstnerisk utsmykking av kommunale bygg skal videreutvikles og bli mere forpliktende. I kap.5. Barn og ungdom er et av målene: Skolelever skal få oppleve kunst og kultur formidlet av profesjonelle kunstnere. Strategi er: Kunstnerisk utsmykking skal finnes i alle skolebygg og barnehager. Hvis Hammerfest kommune velger å investere de oppgitte kostnader for plassering av Inger Sitter maleriet på nye Baksalen skole så bør kommunen, i avtalen, forbeholde seg retten til å kunne få refundert hele eller deler av kostnaden for, i hvert fall, konservering (kr. 350 ) av Sitter maleriet om Havfisk Finnmark AS ønsker å oppheve avtalen om utlån av kunstsamlingen en gang i fremtiden. Konserveringen vil gi stor verdiøkning på maleriet. Når det gjelder samlingen av Kåre Kivijärvis bilder så vil disse 31 bildene være forholdsvis enkle å forvalte. Bildene vil bidra til å styrke kommunes samling, av hans bilder, hvor vi da vil ha 89 bilder totalt. Med en aktiv formidling vil disse bildene også være en betydelig attraksjon for Hammerfest. Foreløpig tilrår rådmann at bildene stilles ut på Gjenreisningsmuseet. Når bildene må ha en midlertidig lagring går rådmann inn for at det blir laget spesialkasser til formålet. Med et litt lengere tidsperspektiv anbefaler rådmann at man arbeider for å rendyrke Gjenreisningsmuseet som museum, mens for biblioteket må man være åpen for flere løsninger. Inntil videre anser vi at tilrettelegging av utstillingslokale i biblioteket for Kåre Kivijärvi bildene vil være den beste løsningen. Rådmannen gjør oppmerksom på at kostnadene i hovedsak kommer i 2017, spesielt for plassering av Inger Sitter maleriet som har de største kostnadene. Dette betyr at kostnadene kan legges inn i budsjettet for Før den tid bør man kunne ha en rimelig oversikt over hvor mye tilskudd det er mulig å få til plassering av Sitter maleriet og derav hvilken egenandel kommunen må finansiere. Kostnadene for produksjon av spesialkasser til Kivijärvibildene vil komme i 2016 og forsøkes dekket innenfor budsjettet. Rådmannen anbefaler at gudinnen Athena Lemnia forblir på anlegget i Rypefjord inntil man ser hva mulighetsstudie, knyttet opp til Campus Hammerfest, legger opp til; nytt bygg med blant annet tilrettelegging for plassering av kunnskapsgudinnen Athena Lemnia? Når det gjelder fremtidig forvaltning, vedlikehold og tilsyn så har både Gjenreisningsmuseet og biblioteket nødvendig sikkerhet. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet stiller seg positiv til å inngå en avtale med Havfisk Finnmark AS om langtidslån av kunstsamling og statue fra den nedlagte fiskeforedlingsbedriften i Rypefjord.

94 Formannskapet vedtar å akseptere deler av forslag til avtale umiddelbart ved at Kåre Kivijärvisamlingen på 31 bilder hentes ut fra anlegget og stilles ut i Gjenreisningsmuseets auditorium fra siste halvdel av april i år. Formannskapet vedtar å få laget spesialkasser til Kåre Kivijärvisamlingen for lagring og evnt. frakt i Kostnadene dekkes innenfor budsjettet. Formannskapet stiller følgende forutsetninger for langtidslån av Inger Sittermaleriet: under forutsetning av at nødvendig finansiering av demontering, transport, montering, konservering og innglassing av kunstverket blir fullfinansiert kan Hammerfest kommune ta i mot maleriet i h.h. til forslag til avtale og maleriet vil bli plassert i hovedatkomstområde på nye Baksalen skole. Hammerfest kommune vi prøve å innarbeide en egenandel i budsjettet for Størrelsen på egenandelen avgjøres i forhold til graden av ekstern finansiering. Formannskapet ønsker innarbeidet i avtalen, et forbehold om å kunne få refundert hele eller deler av kostnaden for, i hvert fall, konservering (kr. 350 ) av Inger Sitter maleriet om Havfisk Finnmark AS ønsker å oppheve avtalen om utlån av kunstsamlingen en gang i fremtiden. Å realisere utlån av gudinnen Athena Lemnia forutsetter egnet bygg (f.eks. Campus Hammerfest) med tilrettelagt areal for plassering av denne statuen. Det vil ventelig ta noe tid.

95

96

97

98

99 Prisestimat Demontering, transport, montering, konservering og innglassing Komposisjon i gult av Inger Sitter Kunstnar Tittel/motiv Datering Signert Type kunstverk Mål Eigar/forvaltar Inger Sitter ( ) Komposisjon i gult Venstre side Veggmaleri, akryl på panel Ca 316 cm x 990 cm (nøyaktige mål under) Norway Seafoods AS/Havfisk ASA/Hammerfest Kommune I samband med flytting av Inger Sitters veggmaleri Komposisjon i gult frå Norway Seafoods nedlagte fabrikk i Rypefjord til nye Baksalen Skole i Hammerfest, har Oslo Konserveringsatelier blitt kontakta for å gi eit prisestimat på demontering, transport, remontering, konservering og innglassing av maleriet. Følgande vurdring og prisestimat er basert på eigne observasjonar ved befaring 20.januar 2016 og kommunikasjon med kunstkonsulent i KORO, Hanne Hammer Stien og kultursjef i Hammerfest Kommune, Gerd Hagen. Beskrivelse av verket, materialer og teknikk Veggdekorasjon utført i , opprinnelig bestillingsverk til den gamle Findus-fabrikken i Hammerfest sentrum og flytta til Norway Seafoods fabrikk i Rypefjord for ca 10 år sidan. I følge norsk kunstnarleksikon er verket utført i akryl, men overflatekarakteristikken minnar generelt meir om oljefarge. Verket er malt på sponplater. Abstrakt motiv, malt vått i vått og vått over tørt. Lasurar, pastose fargelag og tydelege penselstrøk. Områder med synleg sponplate i motivet. Oppmåling: I følge informasjon oppgitt av KORO, målar verket 316 cm x 990 cm (9 plater x 110 cm breidde). Det er mogleg at det oppgitte målet er lysmål frå då det var montert med rammelist. Verket målar meir i bredden grunna mellomrom mellom platene, og måling utført under befaring viste ulik bredde på platene. Det bør gjerast meir nøyaktige mål i samband med innglassing. Oslo Konserveringsatelier Konowsgate 5b 0192 Oslo post@oslokons.no

100 Bredde på plater Plate 1: 109,8 cm Plate 2: 109,8 cm Plate 3: 110,1 cm Plate 4: 110,3 cm (frå venstre) Plate 5: 110 cm Plate 6: 110,1 cm Plate 7: 110,2 cm Plate 8: 110 cm Plate 9: 110,3 cm Høgde på plater ,5? Dybde på plater 1,9 cm Mellomrom i skjøter 1-5 mm Beskrivelse av montering: Platene er montert i overkant på baksida med doble L-lister i metall (5,5 x 5,5 cm). Ei lang L-list er festa i veggen med skruar, og 10 mindre L-lister (23,5 cm) er festa i platene med 5 skruar inn i maleriet frå baksida. Desse er hekta over lista på veggen og låst i kvarandre med boltar. Platene er kun festa i overkant av maleriet. Festesystemet er ikkje synleg frå framsida. Platene er tunge og skrår difor innover mot veggen nederst. Det blei ikkje observert skruehol eller andre teikn på tidlegare montering, og monteringssystemet er difor truleg originalt. Maleriet har tidlegare vore montert med rammelist, og ein ser tydeleg skille der lista har vore fordi dette området ikkje har så mykje overflatesmuss. I under- og overkant av maleriet er motivet i nokre områder ikkje fullført heilt ut til kantane. Rammelista har gått ca 1,5 cm inn på motivet i underkant, ca 1,5-2 cm i overkant, 1,5 cm på venstre side og ca 2 cm på høgre side. Tilstand før behandling Maleriet er i forholdsvis god tilstand, men har nokre strukturelle skader. Platene heng ikkje plant i forhold til kvarande, og kastar difor skuggar på overflata. Dette kan ha blitt forverra ved endringar i temperatur og luftfuktigheit i samband med stenging av fabrikken. I nedre høgre hjørne er det ein eldre vannskade som har medført porøst treverk og avskalling av fargelag. Platene har ein del avskallingar og bortfall av treverk langs kantane, også i skjøter. Det er også ein del oppskallingar og avskallingar av fargelag i motivet, særskild i områder som har blitt utsatt for berøring og i områder der det er nytta ulike gul-tonar i vått over tørt. I området ved vannskaden er det også reistar av noko som ser ut som sement. Maleriet er dekka med overflatesmuss. Det er også ein del flekkar og søl på overflata, som i nokre tilfeller har medført glansendringar. Noko riper i overflata. I plate 8 er det eit skruehol og ein spiker som har byrja å presse seg gjennom fargelaga frå baksida. Tidlegare behandling: I følge KORO blei maleriet behandla ved forrige flytting, men det er usikkert kva denne behandlinga innebar og kven som utførte dette. Det blei ikkje observert teikn på tidlegare behandling under befaringa. Forslag til behandling Demontering: Før demontering bør lause fargelag konsoliderast (limast fast) for å unngå ytterlegare tap av fargelag under demontering og transport. Platene hektast deretter ned frå veggen og pakkast enkeltvis i bobleplast for transport. Transport: Transport bør leggast til vår/sommar for å unngå store svingingar i luftfuktigheit. Dette fordi raske endringar i luftfuktigheit kan medføre deformasjonar i sponplatene, særskild når dei kun Oslo Konserveringsatelier Konowsgate 5b 0192 Oslo post@oslokons.no 2

101 er malt på ei side. Platene bør bærast av minst tre personar for å unngå å bøye platene. Det anbefalast å frakte tre plater av gangen, slik at ein kan plassere ei plate på kvar side av lastebilen (med motivet vendt inn i bilen) og ei plate liggande i midten (med motivet vendt opp). Dette for å unngå å påføre press på maleriets overflate, som kan medføre skade i pastose områder. Platene skal ikkje fraktast oppå kvarandre. Montering: Ved montering nyttast det samme opphengssystemet som er der i dag. For å få platene til å ligge jamt inntil kvarandre kan ein dersom dette er mogleg forsøke å lage ein hektemekanisme mellom platene på baksida. For å unngå at maleriet skrår innover mot veggen, monterast klossar på 5 cm i veggen langs nedre del av maleriet. Konservering: Maleriet er dekka av overflatesmuss, og fjerning av dette vil medføre stor forbetring av fargar og kontrast i motivet. Reinsetestar av dei ulike fargeområda viste at overflata tåler reins med triammoniumcitrat. Tørreins med polyuretansvamp ga ikkje noko resultat. Etter reinsing og mekanisk fjerning av søl, kittast bortfall av fargelag og treverk før retusjering. Montering av rammelist: Det har tidlegare vore montert ei rammelist på maleriet. Som nevnt går motivet i nokre områder ikkje heilt ut til kantane, og dersom det er ønskeleg monterast det ny rammelist for å dekke over dette. Rammelista bør gå ca 1,5 cm inn på platene. Dei umalte områda er ikkje veldig skjemmande for motivet slik det er montert i dag, men vil bli meir synleg dersom det monterast høgare opp frå golvet. Før montering av ny rammelist bør det undersøkast om det finnast meir detaljert fotodokumentasjon av den originale rammelista. Innglassing: Det er ønskeleg å glasse inn maleriet. Ved innglassing av store maleri er det hensiktsmessig å nytte akrylglas grunna vekta på glaset, men etter samtale med fleire leverandørar, viser det seg å vere vanskeleg å finne eit akrylglas over 305 cm. Vår leverandør har difor anbefalt å nytte eit laminert kunstglas. Dette glaset finnast i ca 321 cm x 222 cm og ca 5 mm i dybde. Det er tilnærma refleksfritt og har 99% UV-beskyttelse. Leverandøren har oppgitt at det skal vere tilnærma uknuseleg. Bredden på glaset gjer det mogleg å få kun 4 skjøter. Ei utfordring med dette glaset er at det truleg vil forsvinne nokre cm av høgda grunna gripekantar som må fjernast. Det er difor viktig å ta svært nøyaktige mål av høgda på platene før dette blir avgjort. Om det blir bestemt å nytte dette glaset, vil det truleg ikkje vere plass til ei rammelist bak glaset. I såfall kan ei løysing kanskje vere å lage ei lys rammekasse som støttar glaset og som også går litt inn på maleriet. På denne måten kan ein om ønskeleg også behalde gripekantane. Det bør vere nokre cm mellom overflata på maleriet og glaset, og dei umalte kantane på maleriet vil difor vere synlege på nært hald ved bruk av ei slik rammekasse. Men som nevnt er ikkje desse kantane skjemmande for motivet. Oslo Konserveringsatelier Konowsgate 5b 0192 Oslo post@oslokons.no 3

102 Fotodokumentasjon Plassering i dag. Norway Seafoods, Rypefjord. Montering med 2 L-lister i metall. Maleriet er kun festa i overkant. Bolt låser L-listene saman. Oslo Konserveringsatelier Konowsgate 5b 0192 Oslo post@oslokons.no 4

103 Platene måler 1,9 cm i dybde. Signatur. Avskallingar av fargelag. Avskallingar av fargelag. Avskallingar av fargelag. Avskallingar av fargelag. Avskallingar av fargelag. Avskallingar av fargelag langs kantane. Mellomrom mellom platene. Oslo Konserveringsatelier Konowsgate 5b 0192 Oslo post@oslokons.no 5

104 Platene ligg ikkje plant I forhold til kvarandre. Ujamne overgangar mellom platene. Spikerhol og spiker som pressar seg gjennom fargelaga. Vannskade i nedre høgre hjørne. Bortfall av treverk og fargelag grunna vannskade. Oslo Konserveringsatelier Konowsgate 5b 0192 Oslo post@oslokons.no 6

105 Sement (?) på overflata i nedre høgre hjørne. Søl på overflata. Søl/flekkar på overflata. Søl på overflata. Avskalling og oppskalling av treverk og fargelag. Oslo Konserveringsatelier Konowsgate 5b 0192 Oslo post@oslokons.no 7

106 Søl på overflata. Renseprøve. Skille etter rammelist. Renseprøve av grått område. Skraper i overflata/ujamn overflateglans. Oslo Konserveringsatelier Konowsgate 5b 0192 Oslo post@oslokons.no 8

107 Fargelaga dekkar ikkje heilt ut i kantane på nedre del av platene. Tidlegare plassering hos Findus. Oslo Konserveringsatelier Konowsgate 5b 0192 Oslo post@oslokons.no 9

108 Ny plassering, Baksalen Skole (illustrasjon frå arkitekt). Oslo Konserveringsatelier Konowsgate 5b 0192 Oslo 10

Vise mer