Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 135/16 16/12790 Statlige midler til opparbeiding av sikrede friluftslivsområder - oppretting av feil vedtak. 136/16 16/5929 Funksjonshemmedes organisasjoner i Hedmark - fordeling tilskudd 2016 Frist 15. mai /16 16/10876 Fylkesomspennende pensjonistforeninger i Hedmark - tilskudd 2016 Frist 15. mai /16 16/11726 Høring - Endringer av vegtrafikkloven /16 16/12553 Tilskudd til etablering av normalladere - Tredje gangs utlysning 140/16 12/1281 Regional plan for Dovrefjellområdet - Orientering om videre framdrift 141/16 16/11669 Fjellrunden oppgradering 142/16 16/11725 Storytelling, et verktøy for økt reiseopplevelse Søknad om støtte 143/16 16/11719 Internasjonalisering og nye markeder 144/16 16/11731 Eierskap/deltagelse i kampanjer i VisitOsloRegion 145/16 16/11701 Økt kompetanse innen internasjonalisering

3 146/16 16/11736 Bedriftsnettverk Industribedrifter. Søknad om medfinansiering 147/16 16/11728 "Grønne" jobber med unge ideer og ny kunnskap. Søknad om regional medfinansiering 148/16 16/11737 Kompetansebasert næringsutvikling skreddersøm - søknad om regional medfiansiering 149/16 16/11749 Virtual reality - Smarthus - Energisenteret. Søknad om regional medfinansiering 150/16 16/11721 Næringsutvikling i Fjellregionen 3. år - Søknad om regional medfinansiering 151/16 16/11561 Kultur, natur og idrett som virkemiddel, fase 2 - Søknad om regional medfinansering 152/16 16/11615 Utflukt søknad om regional medfinansering 153/16 16/ årsjubileum posisjonerer Norges største skisted - søknad om regional medfinansering 154/16 16/12904 Klage på avslag om støtte til DKS-prosjektet "Ringenes tause tale" - DKS utviklingsmidler 2016/ /16 16/12983 Klage på vedtak - Medfinansiering i Interreg Sverige-Norge prosjekt: Lærende grenseregion - med skoleutvikling og kompetanse tilpasset arbeidsmarkedets behov 156/16 16/13008 Etablering av datasentre i Fjellregionen

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Lars Gotaas SAK 135/16 Statlige midler til opparbeiding av sikrede friluftslivsområder - oppretting av feil vedtak. Saksnr.: Utvalg Møtedato 135/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Tiltak i statlig sikra friluftslivsområder Søker Området Tilsagn Stange kommune Nordsveodden Nord- Odal kommune Smestadlandet Totalt Beløpet belastes som dermed er disponert i sin helhet. Vedlegg: -Fylkesrådssak 85/16 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Sak 135/16 Saksutredning Statlige midler til opparbeiding av sikrede friluftslivsområder - oppretting av feil vedtak. Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Fylkesrådet fordelte statlige midler til friluftsliv i fylkesrådssak 85/16. Saksopplysninger fakta Fylkeskommunen mottok 2 søknader til støtteordningen «Tiltak i statlig sikra friluftslivsområder». Stange kommune søkte på kr til Nordsveodden og Nord-Odal kommune søkte om kr til Smestadlandet. Hedmark fylkeskommune fikk kr til fordeling. Ved en feiltagelse ble tilsagnssummen til disse søkerne byttet. Søkerne har blitt underrettet om at det har blitt gjort en feil. Vurderinger Feilen i Fylkesrådsvedtak 85/16 av 25. april 2016 rettes opp. Konklusjon Tiltak i statlig sikra friluftslivsområder Søker Området Tilsagn Stange kommune Nordsveodden Nord- Odal kommune Smestadlandet Totalt

6 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Bjørn Westad SAK 136/16 Funksjonshemmedes organisasjoner i Hedmark - fordeling tilskudd 2016 Frist 15. mai 2016 Saksnr.: Utvalg Møtedato 136/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet tildeler inntil kr ,- til funksjonshemmedes organisasjoner i Hedmark for 2016, som fordeles på 19 organisasjoner etter medlemstall: Nr. Organisasjon Antall Antall Tildelt Avrundet kr medlem kommuner Beløp kr. 1 FFO Funksjonshemmedes Fellesorg. Hedmark X Morbus Addisons Forening, Hedmark/Oppland Foreningen for muskelsyke Norges Astma- og allergiforbund, Hedmark Hørselshemmedes Landsforbund, Hedmark LHL Hedmark, Landsforeningen Hjerte- lungesyke NORILCO Hedmark, stomi, reservoar, mage-tarm kreft Personskadeforbundet LTN, midt- og nord Hedmark Epilepsiforeningen Hedmark/Oppland Mental Helse Hedmark Norsk Revmatikerforbund Hedmark NFU Norsk Forening for utv.hem. Hedmark f-lag NFF Norsk forening fibromyalgi, Hedmark Norges Handikapforbund Innlandet, avd. HM Foreningen Ups and Downs, Hedmark Norges Blindeforbund, Hedmark ADHD Norge, Hedmark lokallag Diabetes Forbundet, Hedmark Hedmark Parkinsonsforening SUM x) FFO fordeles etter andel, se saksutredning under avsnitt: Saksopplysninger fakta. Midlene belastes post tjeneste 1701 RLF Rådet for likestilling for funksjonshemmede, avsatte midler til dette formålet er dermed anvendt i sin helhet for 2016.

7 Sak 136/16 Vedlegg: - Retningslinjer for tilskuddsordningen - Skjema tilskuddsberegning Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

8 Sak 136/16 Saksutredning Funksjonshemmedes organisasjoner i Hedmark - fordeling tilskudd 2016 Frist 15. mai 2016 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Fylkesrådet har ved gjennomføring av denne tildelingsrunden fordelt kr ,- til funksjonshemmedes organisasjoner i Hedmark for Midlene fordeles på 19 organisasjoner som tilsammen representerer en medlemsmasse på personer. Dette gir kr 31,43 pr. medlem. Til sammenligning ble det i 2015 avsatt kr ,- som da ble fordelt på 18 organisasjoner hvor samlet medlemsmasse var personer. Det resulterte i et tilskudd pr. medlem på kr 36,58. Innledning og bakgrunn RLF Rådet for likestilling for funksjonshemmede overførte i 2012 ansvaret for foredlingen av midlene til Hedmark fylkeskommune, ved Kultur, bibliotek og kompetanse. Dette ble gjort for å sikre habilitetshensyn ved tildelingen, da medlemmer i rådet ofte kunne sitte i styrene til de ulike organisasjonene som søker tilskudd. Tilsvarende endring av praksis ble gjort samtidig for tilskuddsordningen for fylkesomspennende pensjonistforeninger. Formålet med ordningen er å gi et bidrag til organisasjonene for å opprettholde et godt aktivitets-nivå og tilbud for sine medlemmer, som har nedsatt funksjonsevne. Midlene skal bl.a. bidra til å styrke de profesjonelle brukerorganisasjonene og aktivitetsnivået rettet mot medlemmene. Tilskuddets størrelse beregnes alene ut fra antall medlemmer. Saksopplysninger fakta I år ble midlene for første gang kun annonsert på fylkeskommunens hjemmeside og på facebooksiden Kultur i Hedmark, som enhet for Kultur, bibliotek og kompetanse administrerer. I tillegg ble det sendt ut informasjon om tilskuddsordningen til alle de siste 3 års søkere. Det innkom i alt 20 søknader, som alle var på plass innen fristen. En av de 20 søknadene var en fra en lokal forening. Tilskuddet til den enkelte organisasjon, beregnes etter antall medlemmer. Men i søknadsskjemaet kreves det 5 vedlegg, for å dokumentere aktivitet og planer. Disse vedleggene må være med i søknaden: 1. Siste årsmelding 2. Siste avlagte regnskap 3. Arbeidsplan for inneværende år 4. Budsjett for inneværende år 5. Bekreftet medlemstall Det er organisasjoner og forbund som er regionale fylkesledd som er målgruppen for ordningen. Organisasjoner og forbund som ikke har fylkesledd kan søke, såfremt de har mer enn 50 medlemmer

9 Sak 136/16 fra minst 3 kommuner. To søknader hadde mindre enn 50 medlemmer, men er med i fordelingen siden begge er fylkesledd med medlemmer i de fleste av fylkets kommuner. Søknad nr. 1: FFO Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Hedmark, her er tilskuddet ikke basert på antall medlemmer, men en skjønnsmessig andel av totalrammen. Dette er tidligere drøftet i samråd med RLF (Råd for likestilling for funksjonshemmede) i 2013, hvor det ble bestemt å gi kr av daværende ramme på kr for Årets ramme til fordeling er kr , - og tilsvarende andel for FFO utgjør i 2016 kr ,-. FFO er en paraplyorganisasjon for alle funksjonshemmedes organisasjoner, og representerer derfor tilsvarende samlet medlemsmasse, over medlemmer. Det ble derfor ansett som mer hensiktsmessig å avsette en andel av rammen til koordineringsoppgaver og faglig arbeid for alle medlemsorganisasjonene. Vurderinger Ved årets fordeling ble det et noe lavere tilskudd pr. medlem sammenlignet med 2015, i år ble tilskudd pr. medlem kr 31,43 mot kr 36,58 i Årsaken til dette er at det var hele medlemmer representert blant 19 organisasjoner, mot medlemmer fordelt på 18 organisasjoner i Videre søkte ikke FFO om tilskudd i 2015, og det ble derfor ikke avsatt andel slik som i år hvor ble forbeholdt FFO før resten ble fordelt på de øvrige organisasjonene etter medlemstall. En av søknadene avslås da søker er et lokallag og dermed ikke omfattes av tilskuddsordningen. Alle søknadene var grundige og de 5 vedleggs kravene i forrige avsnitt, var på plass. Konklusjon For 2016 fordeler fylkesrådet kr ,- på 19 organisasjoner for funksjonshemmede i Hedmark fylke. Avsatte midler for 2016 til funksjonshemmedes organisasjoner i Hedmark, er fordelt i sin helhet og i samsvar med gjeldende retningslinjer for tilskuddsordningen.

10 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Bjørn Westad SAK 137/16 Fylkesomspennende pensjonistforeninger i Hedmark - tilskudd 2016 Frist 15. mai 2016 Saksnr.: Utvalg Møtedato 137/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet tildeler inntil kr ,- for 2016 til fylkesomspennende pensjonistforeninger i Hedmark. Midlene fordeles til følgende 9 foreninger: Nr. Pensjonistforeningens navn Ant. medl. Ant. kommuner Beløp 1 Statens vegvesen pensjonistforening NAV Hedmark Pensjonistforening Forvarets Seniorforbund avd. Kongsvinger & Haslemoen Telepensjonistene i Glåmdal Pensjonistforbundet Hedmark NORA pensjonistforening Postpensjonistene i Hedmark Jernbanepensjonistenes forening, avd. Kongsvinger Senior Høyre, Hamar og Hedmarken SUM Nr. 3 omfatter to avdelinger, deler grunnstøtte og resten medlemsstøtte til hver avdeling. Utbetalingene belastes post ansvar 11606, tjeneste 1710 Hedmark fylkes eldreråd, - som ved denne tildelingen vil bli anvendt i sin helhet for 2016.

11 Sak 137/16 Vedlegg: - Retningslinjer for tilskuddsordningen - Fordelingsskjema beregning Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

12 Sak 137/16 Saksutredning Fylkesomspennende pensjonistforeninger i Hedmark - tilskudd 2016 Frist 15. mai 2016 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Ved denne tildelingen har fylkesrådet fordelt avsatte midler for 2016 til fylkesomspennende pensjonistforeninger i Hedmark. I alt 9 pensjonistforeninger er tildelt mot 11 foreninger i Søkertallet har de siste årene variert noe, mellom søknader. Fordelingen for 2016 er gjennomført i henhold til reglene for tilskuddsordningen. Innledning og bakgrunn Eldrerådet overførte i 2012 ansvaret for fordelingen av midlene til Hedmark fylkeskommune, ved Kultur, bibliotek og kompetanse. Dette ble gjort for å sikre habilitetshensyn ved tildelingen, da medlemmer av Eldrerådet ofte kunne sitte i styrene for de ulike foreningene. Tilsvarende endring ble gjort for tilskuddsordningen for funksjonshemmedes organisasjoner, hvor saksbehandlingen ble flyttet fra RLF Råd for likestilling for funksjonshemmede til fylkeskommunen, ved KBK. Saksopplysninger fakta Fristen var 15. mai 2016 og det innkom i alt 10 søknader. To søknader ble slått sammen da de representerer 2 avdelinger av samme pensjonistforbund, Forsvarets Seniorforbund avd. Haslemoen og avd. Kongsvinger. Disse deler da grunnbeløpet likt og får ordinær medlemsstøtte utbetalt etter antall medlemmer i sin avdeling. Dette er en tidligere innarbeidet praksis, som videreføres. Beregningen av tilskudd til den enkelte foreningen, består av en fast grunnstøtte som er lik for alle. Den tilsvarer 60 % av avsatte midler. De øvrige 40 % beregnes etter antall medlemmer. Minstekravet er minimum 50 medlemmer fra minst 3 kommuner. I søknadsskjemaet er det stilt tre krav til søker. Det må vedlegges: Årsrapport Fjorårets regnskap Aktivitetsplan Vurderinger Pensjonistforeningene gjør en viktig innsats for sine medlemmer og bidrar til aktiviteter, opplevelser og sosialt samvær. Av innsendte rapporter ser man interessante programmer med positive og utviklende tiltak for medlemmene. Noe som styrker både tilhørighet og generell folkehelse for medlemmene.

13 Sak 137/16 Konklusjon Avsatte midler til fylkesomspennende pensjonistforeninger for 2016, kr ,- er ved denne tildelingen fordelt 9 ulike foreninger. Tildelingen er gjort i samsvar med retningslinjene for ordningen.

14 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Rune Hoff SAK 138/16 Høring - Endringer av vegtrafikkloven 24 Saksnr.: Utvalg Møtedato 138/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet støtter de foreslåtte endringene av vegtrafikklovens 24. Fylkesrådet ser behovet for å ha lenger karantene for kandidater som blir tatt i fusk enn for kandidater som ikke består førerprøven. Vedlegg: - Høringsuttalelse fra ungdommens fylkesting - Høringsbrev datert 12. april Høringsnotat datert 12. april 2016 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

15 Sak 138/16 Saksutredning Høring - Endringer av vegtrafikkloven 24 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Vegdirektoratet sender på vegne av Samferdselsdepartementet forslag til endring i lov av 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 24 på høring. Høringsfrist er satt til 13. juli Saken har blitt oversendt ungdommens fylkesting og yrkesopplæringsnemnda. Ungdommens fylkesting har avgitt høringssvar som ligger vedlagt denne sak. Saksopplysninger fakta Kandidater som ikke består førerprøven blir i dag ilagt en karantene på henholdsvis 2 uker for teoriprøven og 4 uker for praktisk prøve. Kandidater som blir tatt i fusk får samme karantene. Det er behov for en vesentlig lengre karantene ved fusk. Det foreslås derfor en hjemmel for å innføre karantene på inntil ett år i slike saker. Tilsvarende regler foreslås ved utrykningsprøve og ved prøve for yrkessjåførkompetanse. Intensjonen med forslaget er at karantenen skal virke forebyggende og avvergende, så kandidaten velger å gjennomføre nødvendig opplæring for å bestå prøven, i stedet for å fuske ved å bruke ulovlige hjelpemidler eller å betale noen andre til å gjennomføre testen for seg. Kandidater som erverver førerkort eller kompetansebevis ved å fuske kan utgjøre en betydelig trafikkfare. Karantenen er ment å ha avvergende og forebyggende karakter. Siden relativt mange kandidater betaler for ulovlig hjelp til prøvene, vil karantenen også kunne ha kriminalitetsforebyggende effekt. Det foreslås en hjemmel i vegtrafikkloven som setter en øvre grense for lengden på karantenen på ett år. Karantenen er ikke ment å utelukke anmeldelse av kandidaten, men den samlede reaksjonen må være rimelig i forhold til bruddet. Det foreslås at karantenen i den enkelte sak fastsettes som en administrativ reaksjon, gjennom enkeltvedtak, med vanlig klagerett og mulighet for å prøve saken for domstolene. Vurderinger Fylkesrådet ser behovet for å ha lenger karantene for kandidater som blir tatt i fusk enn for kandidater som ikke består førerprøven. Det anses at dette vil kunne virke forebyggende, avvergende og også ha en kriminalitetsforebyggende effekt. Fusk som ikke oppdages vil føre til at ukvalifiserte sjåfører kommer ut i trafikken og disse vil kunne utgjøre en fare for trafikksikkerheten. Fylkesrådet mener også at det vil oppfattes som rettferdig at de som tas for fuks får lengre karantene enn de som stryker til førerprøven. Karantenetiden vil kunne gi kandidaten god tid til å forberede seg til neste prøve, slik at vedkommende kan bli i stand til å bestå prøven uten å benytte fusk. Konklusjon Fylkesrådet støtter de foreslåtte endringene av vegtrafikklovens 24.

16 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Rune Hoff SAK 139/16 Tilskudd til etablering av normalladere - Tredje gangs utlysning Saksnr.: Utvalg Møtedato 139/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar å gi tilsagn til etablering av normalladere til el-bil til følgende søkere: Rendalen kommune NOK ,- Finnskogen Kro og Motell NOK ,- Hvitveisen Borettslag NOK ,- Elverum kommune NOK ,- Hamar kommune NOK ,- Folldal kommune NOK ,- Stor-Elvdal kommune NOK ,- Totalt NOK ,- 2. Fylkesrådet vedtar at gjeldende tilskuddsordning lyses ut på nytt før sommeren 2016, med søknadsfrist 1. november Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

17 Sak 139/16 Saksutredning Tilskudd til etablering av normalladere - Tredje gangs utlysning Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Fylkesrådet gjorde i sak 79/15 følgende vedtak: 1. Fylkesrådet i Hedmark vedtar at inntil kr. 2 millioner i Handlingsprogram for fylkesveger avsettes til utbygging av normalladere, i henhold til sak 132/14 2. Tildelingskriterier for tilskuddsordningen vedtas slik de fremgår av saken I sak 9/16, som omhandlet andre gangs utlysning, gjorde Fylkesrådet følgende vedtak: 3. Fylkesrådet vedtar at at gjeldende tilskuddsordning lyses ut på nytt, med søknadsfrist 1. mai 2016 Saksopplysninger fakta I henhold til Energi- og klimaplan for Hedmark og Regional samferdselsplan ønsker Hedmark fylkeskommune å bidra til: Stimulering til innføring av lavutslipps- og nullutslipps (plug-in hybrid og elbiler) ved å etablere ladestasjoner primært i byene og ved parkeringsplasser ved kollektivknutepunkter Etablering av incentivordninger for å fremskynde overgang til lavutslipps-motorer i bilparken i Hedmark Etablering av ladestasjoner for el-biler og hybridbiler Tilskuddordningen ble første gang utlyst i mai 2015 med søknadsfrist 1. Juli Den gang kom det inn 17 søknader og omsøkte midler var totalt NOK ,-. Det ble gitt tilsagn om tilskudd på totalt NOK ,- I tillegg var det en søknad som ikke ble med i behandlingen, men som tilfredsstilte alle kriterier. Denne fikk tilsagn om tilskudd på inntil NOK ,-, slik at den totale tilsagnssummen for første gangs utlysning beløp seg til NOK ,-. Tilskuddordningen ble lyst ut på nytt i oktober 2015, med søknadsfrist 1. desember Det kom i denne runden inn 12 søknader, og det var omsøkt for totalt NOK ,- Alle søknadene tilfredsstilte kriteriene og det ble innvilget tilsagn om tilskudd på inntil NOK ,-, slik at det i de to utlysningene som har vært hittil er det innvilget totalt NOK 1 million i tilsagn. Det har hittil kommet anmodning om to utbetalinger fra første tildelingsrunde, og det er betalt ut NOK ,-. Fra andre tildelingsrunde har det ikke kommet noen utbetalingsanmodninger.

18 Sak 139/16 Hvis alle som har fått innvilget tilsagn om tilskudd benytter seg av dette vil det beløpe seg til NOK ,- inkludert denne tildelingen. Det står således igjen NOK ,- av de opprinnelige NOK 2 millioner fra Handlingsprogram for fylkesveger. Vurderinger Fylkesrådet har vurdert søknadene opp mot tildelingskriteriene fastsatt i informasjonsskriv for 3-gangs utlysning av tilskuddsordningen. Søknader som ikke anses å tilfredsstille disse kriteriene er vurdert som ikke kvalifisert for tilskudd. I denne søkerunden er 7 av 9 søknadene vurdert som kvalifisert, med presiseringer om at det må etableres strømmåler i to av søknadene. Alle tilskudd utbetales etter anmodning med vedlagt dokumentasjon på at ladepunkter er bygget og plassert etter de kriterier som fremgår av sak 79/15. Tabell 1: Vurderinger av innkomne søknader: Søker Vurdering Omsøkt Forslag tildeling Rendalen kommune Tilfredsstiller kravene NOK ,- NOK ,- som kommune Finnskogen Kro og Tilfredsstiller krav som NOK ,- NOK ,- Motell overnattingssted hvis det vil etableres strømmåler. Dette vil presiseres i tilsagnsbrev Hvitveisen Borettslag Tilfredsstiller krav som NOK ,- NOK ,- borettslag Elverum kommune Tilfredsstiller krav som NOK ,- NOK ,- kommune hvis det etableres strømmåler i tilknytning til ladestasjonen. Dette vil presiseres i tildelingsbrev Hamar kommune Tilfredsstiller krav som NOK ,- NOK ,- kommune Folldal kommune Tilfredsstiller krav som NOK ,- NOK ,- Hamar kommune, Rådhusforvaltning kommune Tilfredsstiller ikke krav. Det er tenkt at kommunens egne tjenestebiler og ansatte ved kommunen også skal kunne benytte plassene NOK ,- NOK 0,- Stor-Elvdal kommune Tilfredsstiller alle krav NOK ,- NOK ,- som kommune Vennersberg III Tilfredsstiller ikke krav NOK ,- NOK 0,-

19 Sak 139/16 Borettslag som Borettslag, da den er tenkt brukt av beboerne. Total sum NOK ,- NOK ,- Fylkesrådet ønsker at ordningen skal lyses ut på nytt fortløpende og det settes en søknadsfrist 1. november Konklusjon Ut ifra en helhetlig vurdering av søknadene opp mot tildelingskriterier foreslår Fylkesrådet å gi tilsagn om tilskudd til etablering av normalladere til el-bil til følgende søkere: Rendalen kommune NOK ,- Finnskogen Kro og Motell NOK ,- Hvitveisen Borettslag NOK ,- Elverum kommune NOK ,- Hamar kommune NOK ,- Folldal kommune NOK ,- Stor-Elvdal kommune NOK ,- Totalt NOK ,- Ordningen lyses ut på nytt umiddelbart, med søknadsfrist 1. november 2016.

20 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Hanne Thingstadberget SAK 140/16 Regional plan for Dovrefjellområdet - Orientering om videre framdrift Saksnr.: Utvalg Møtedato 140/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet tar til orientering at regional plan for Dovrefjellområdet, på grunn av ulike vedtak i de berørte fylkeskommunene, nå oversendes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet til endelig avgjørelse, og at Oppland fylkeskommune besørger oversendelsen til departementet i egenskap av sekretariatsansvarlig for planarbeidet. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

21 Sak 140/16 Saksutredning Regional plan for Dovrefjellområdet - Orientering om videre framdrift Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Saksopplysninger fakta Regional plan for Dovrefjellområder er sluttbehandlet i de fire berørte fylkeskommunene, og følgende vedtak foreligger: Fylkestinget i Oppland: Fylkestinget i Oppland vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 8-4, 1. ledd Regional plan for Dovrefjellområdet. - Fylkestinget legger til grunn at saken fremmes med likelydende forslag til vedtak i de øvrige berørte fylkeskommunene. - Grensa for NVO (nasjonalt villreinområde) ned mot Lågen/Rauma og Lesjadalføret må bli lagt til vernegrensa for Dalsida LVO (landskapsvernområde) og ikke bli strukket lenger ned. Området utenfor NVO/LVO-grensa skal være bygdenært område (utviklingssone) der planen ikke gir retningslinjer for bruken BS15 som omhandler sykkelsti ved Aursjøhytta må opprettholdes og innlemmes i BS1 Fylkestinget i Møre og Romsdal: Møre og Romsdal fylkeskommune vedtar med hjemmel i plan- og bygningslova 8-4, 1. ledd Regional plan for Dovrefjellområdet. Ein føreset at følgande vert retta oppi Mål og retningsliner: - Kap 2.1. midt på side 5: her står Buffersoner Dette skal vere 1-15 o Kap 2.3 side 9: Liste over BS der felles retningslinjer gjeld; BS 15 Fjellgardane manglar og må føyast til. - Området som er dekt av reguleringsplan i Grødalen i Sunndal kommune vert lagt inn i buffersone 15 saman med den delen av fjellgardane som er lagt inn i denne buffersonen. Grensa for NVO (nasjonalt villreinområdet) ned mot Lågen/Rauma og Lesjadalføret må verte lagt til vernegrensa for Dalsida LVO (landskapsvernområde) og ikkje bli strekt lengre ned. Området utanfor NVO/LVO- grensa skal vere bygdenært område (utviklingssone) der planen ikkje gir retningslinjer for bruken. - BS15 som omhandlar sykkelsti ved Aursjøhytta må oppretthaldast og innlemmast i BS1 Fylkestingene i Hedmark og Sør-Trøndelag (likelydende vedtak): - Fylkestinget i Hedmark/Sør Trøndelag vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 8-4, 1. ledd Regional plan for Dovrefjellområdet. - Fylkestinget forutsetter at følgende trykkfeil blir rettet opp i "Mål og retningslinjer": -kap midt på side 5: her står det Buffersoner Dette skal være kap. 2.3 side 9: liste over BS der felles retningslinjer gjelder; BS 15 Fjellgardane mangler og -må føyes til.

22 Sak 140/16 - Fylkestinget legger til grunn at saken fremmes med likelydende forslag til vedtak i de øvrige berørte fylkeskommunene. Videre framdrift På grunn av ulike vedtak i de berørte fylkeskommunene sendes nå saken til Kommunal- og moderniseringsdepartementet til avgjørelse. Dette er samme fremgangsmåte som ble benyttet ved fastsetting av planprogrammet for planen, hvor også de berørte fylkeskommunene hadde ulik oppfatning av hvor plangrensa skulle gå. Oppland fylkeskommune besørger oversendelsen til departementet i egenskap av sekretariatsansvarlig for planarbeidet.

23 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 141/16 Fjellrunden oppgradering Søknad om støtte Saksnr.: Utvalg Møtedato 141/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner «Fjellrunden oppgradering» som viktig strategisk satsing for økt verdiskaping innen opplevelsesnæringen. Sykkel- og vandrestien kan gi flere adgang til fjellet og ha positive effekter i et folkehelseperspektiv. Fylkesrådet bevilger Destinasjon Trysil SA, Storvegen 3, 2420 Trysil, org. nr tilskudd inntil kr ,- av fylkeskommunale midler fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gis som engangstilskudd for perioden Tilskuddet utgjør 40 % av prosjektets godkjente kostnader. Generelle vilkår for prosjektet vil fremgå av tilsagnsbrevet. Vedlegg: - Søknad Regionalforvaltning - Fjellrunden prosjektplan, tiltaksplan og kartskisser Uttalelse fra RLF Råd for likestilling for funksjonshemmede Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

24 Sak 141/16 Saksutredning Fjellrunden oppgradering Søknad om støtte Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Fjellrunden er en 13 km lang sykkel- og vandresti som går rundt hele Trysilfjellet. Destinasjon Trysil søker støtte fra fylkeskommunen til utbedring av runden. Søknaden fremstilles på vegne av bedriftsnettverket "Idrettsopplevelser i Trysil", som består av 16 lokale bedrifter og organisasjoner. Tiltaket skal fremme folkehelse og være til glede for fastboende, hytteeiere og turister. Oppgraderingen av stien er også et viktig tiltak for utviklingen av helårsturisme i Trysil. Prosjektet går ut på å utbedre runden slik at den får lik vanskelighetsgrad og er lett tilgjengelig for alle. Slik den er i dag er enkelte partier for vanskelige for familier med barn. En bedre tilrettelegging vil også gi funksjonshemmede, og eldre turgåere, en vesentlig forbedret adgang til fjellet. Fjellrunden er også en viktig transportlenke for hytteeiere og feriegjester som bor på Fageråsen. Et mål er at flere i fremtiden kan benytte sykkel isteden for bil når man ferdes i området. Tiltak som inngår er å forbedre toppdekke og drenering, og øke bredde på kloppeseksjoner og nye traseer der det er store høydeforskjeller. Innledning og bakgrunn Destinasjon Trysil representerer reiselivsnæringen i Trysil. Selskapet er eid av 170 virksomheter. Trysil er Norges største skidestinasjon og hadde vintersesongen kommersielle gjestedøgn, en økning på 12 prosent fra året før. 74 prosent av gjestene kom fra utlandet. Trysils største utfordring er de store sesongsvingningene. Styrking av helårs reiseliv i regionen er derfor et av hovedtemaene for Destinasjon Trysils arbeid. Målet er innen 2020 å komme opp i kommersielle gjestedøgn i vintersesongen og i sommersesongen. Ca. 90 % av de kommersielle gjestedøgnene i Trysil genereres om vinteren og 10 % i barmarksesongen. Dette gir ubalanse i inntektsstrømmene, ineffektiv utnyttelse av ressurser og skaper vanskeligheter i forhold til å opprettholde et bra servicetilbud året rundt. Det etterstrebes en framtidig fordeling med 80 % vinterbesøkende og 20 % besøkende i året for øvrig. Dette vil skape flere helårs arbeidsplasser, og øke muligheten for å få flere medarbeidere med lenger erfaring og høyere kompetanse. En vil derigjennom bidra til flere innbyggere. Terrengsykkel/sti og cross country er identifisert som den aktivitet som har størst potensiale for Trysil som fyrtårn i barmarksesongen. Destinasjon Trysil har fått godkjent to tidligere tilskudd fra fylkeskommunen for utvikling av Trysil Bike Arena fase 1-3, (kr ,- for 2015). Det vises til vedtak i sak 152/15.

25 Sak 141/16 Lavterskeltilbud, slik som Fjellrunden, inngår i Trysils satsing. Runden er ikke universelt utformet og trenger utbedring. Terrengsykkelbruken av stien er per i dag ikke beregnet til uerfarne syklister. Saksopplysninger fakta Det er planlagt tiltak på seks seksjoner som skal gjennomføres under sommeren Beskrivelse av tiltakene er vedlagt saken. Forankring Planen er forankret i arbeidsgruppa for nettverket "Idrettsopplevelser i Trysil". Tiltakene er i samsvar med gjeldende reguleringsplan for Trysil kommune. Kommunen er positiv, men de er per nå ikke inne med finansiering i dette omsøkte prosjektet. Prosjektorganisering Anders Wassgren er prosjektleder. Prosjektleder har lang erfaring i destinasjonsutvikling og har arbeidet med flere større prosjekter i Trysil. Samarbeidspartnere Bedriftsnettverket "Idrettsopplevelser i Trysil" står bak prosjektet med sine 16 bedrifter og organisasjoner. Selskapet Bike Solutions er samarbeidspart for den tekniske utformingen. Skistar Trysil og Fageråsen Fritid er viktige næringslivsaktører som bidrar med egeninnsats og ressurser i prosjektet. Park Inn Mountain Resort, og flere eiendomsselskaper på Fageråsen, bidrar med økonomisk støtte til prosjektet. Kostnadsplan Tittel «2016» Seksjon A, byggekostnader Seksjon B, byggekostnader Seksjon C, byggekostnader Seksjon D, byggekostnader Seksjon E, byggekostnader Seksjon F, byggekostnader Sum kostnad Tiltaksplan og kartskisser for oppgraderingen følger som vedlegg i saken.

26 Sak 141/16 Finansieringsplan Tittel «2016» Bidrag næringsaktører Fageråsen Egeninnsats Hedmark fylkeskommune Sum finansiering Det er lagt fram en uttalelse fra Rådet for likestilling for funksjonshemmede i denne saken. Rådet stiller seg positiv til søknaden, hvor det presiseres at tilbudet også vil være et lavterskeltilbud. Rådet ønsker å sette fokus på følgende: - Sykkel- og vandrestiene blir tydelig og forståelig skiltet. - Publikumstoaletter må være HC tilgjengelige. Uttalelsen følger som vedlegg til saken. Vurderinger Prosjektet kan ha allmenn økonomisk betydning, og slik sett ansees som en viktig samfunnsoppgave som skal utføres og som vil berøre mange interessegrupper i Trysil. Det er viktig at Trysil klarer å utvikle seg som en helårs reislivsdestinasjon. Både de direkte og indirekte effektene av reiselivssatsingen vil styrke arbeidsplassutviklingen i kommunen. Fjellrunden bør tilstrebe seg å være et lavterskeltilbud som er tilgjengelig for mange brukergrupper. En bedre tilrettelegging vil kunne gi funksjonshemmede, og eldre turgåere, lettere adgang til fjellet. Rådet for likestilling for funksjonshemmede i Hedmark ber Trysil sette fokus på at sykkel- og vandrestiene blir tydelig og forståelig skiltet, og at publikumstoaletter er HC tilgjengelige. Det vurderes nødvendig at ansvar for vedlikehold av traseen avklares tidlig. Merking av trasè kan være en utfordring å løse, og her kan «spillmidler» for å dekke kostnader til kjøp av skilt, merking, investeringer i bruer, infotavler og utarbeidelse av innholdet på tavlene i kommunene, være aktuelt. Mer informasjon om kriterier for å søke slike midler finnes på Tilrettelegging av sykkel og vandrestier er prioritert tiltak i handlingsprogrammet for den regionale Plan for opplevelsesnæringer i Hedmark. Prosjektet faller innenfor temasatsingen og er således støtteverdig. Prosjektet er vurdert ut i fra at det bidrar til å bygge opp en infrastruktur for sykkel- og vandreturisme som kommer hele regionen til gode. Støtten som gis fra Hedmark fylkeskommune gis primært til prosjektledelse, kompetanseheving og utviklingsorienterte prosesser. Begrunnelsen for dette er at retningslinjene for regionale utviklingsmidler ikke skal brukes til rene fysiske investeringer. På bakgrunn av at prosjektet vil komme lokalbefolkningen og hele næringslivet til gode, er det vurdert hensiktsmessig å gi støtte. Forankring i næringslivet

27 Sak 141/16 Det er positivt at flere reiselivsaktører er involvert i arbeidet via bedriftsnettverket "Idrettsopplevelser i Trysil». Slik kan næringslivet påvirke prosjektets videre gang. Næringslivet bidrar med egenkapital kr ,- i støtte. I tillegg kommer egeninnsats kr De oppfyller dermed kravet om 50 % egenfinansiering. Forankring i kommunen Det er viktig at prosjektet er forankret i kommunen og således bør det forventes at kommunen bidrar økonomisk i gjennomføringen av prosjektet, på lik linje med næringslivet. Reiselivstrender I takt med livsstilstrender som sunnhet, miljø og kosthold, har fjellheimen fått økt popularitet ute og hjemme, året rundt. Noe av årsaken til interessen er at fjellheimen er tilgjengelig for alle, ikke for bratt, og har tilbud av hytter og annen overnatting og merkede stier. Fjellene tiltrekker både fjellvante og de som trenger litt innføring og guiding. Begge former for friluftsliv er blitt trendy, uansett årstid og alder. Oppmerksomheten rundt Friluftslivets år i fjor ga drahjelp. Over personer var med på små og lengre turer i 2015, i følge DNT. Det er en økende etterspørsel etter guiding og korte dagsturer, tilpasset helgereiser for grupper. Utbedring av Fjellrunden som lavterskeltilbud, har således et potensial. Med frisk luft, allemannsrett og et profesjonelt stisystem, kan Trysil utvikle noe unikt. Vurdering av om tilskudd til tiltaket begrenses av statsstøtteregelverket Prosjektsøker er Destinasjon Trysil som søker på vegne av bedriftsnettverket. Destinasjonsselskapet vil i denne sammenheng ikke utøve økonomisk aktivitet. Det vil heller ikke være til forkludring for konkurransen i det private markedet i regionen om det gjennomføres. Posisjonering av Trysil i forhold til å gjøre området attraktivt for turister og lokalbefolkning, er av allmenn nytte for regionen og har samfunnsbetydning. Det vurderes at tiltaket defineres som infrastruktur, og ikke som fysiske investeringer. I brosjyre utgitt av FAD, mai 2011, står: «Slike tiltak vil ofte anses som generelle tiltak, som er tilgjengelige for alle potensielle brukere på en ikke-diskriminerende måte, og derfor ikke oppfyller kravet om selektivitet i EØS-avtalen artikkel 6.» Det finnes ikke egne generelle regler for når offentlig finansiering av infrastruktur anses som offentlig støtte iht. EØS-avtalen artikkel 61 (1). Spørsmålet blir i hovedsak en tolkning av selektivitetskriteriet i 61 (1), som må gjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. Arbeidet med oppgradering av «Fjellrunden» vurderes ikke å gi enkeltbedrifter så store selektive fordeler at tilskuddet ensidig kommer disse til gode. Dette fordi strekningen er tilgjengelig for alle som ønsker å bruke den; både turister som bor på reiselivsbedrifter i og utenfor kommunen, dagsturister, hytteturister og fastboende. Med bakgrunn i dette er det ikke gjort vurderinger av størrelsen på tilskuddet opp mot statsstøtteregelverket. Konklusjon Fylkesrådet vektlegger Trysils ambisjon om å bli helårsdestinasjon. Et lavterskeltilbud, med gode kart og stier, vil også ha positive effekter i et folkehelseperspektiv. Nasjonal reiselivsstrategi legger opp til at naturbasert reiseliv skal være et vekstområde. Utvikling av opplevelser innenfor naturbasert reiseliv er en del av Hedmarks strategi for

28 Sak 141/16 opplevelsesnæringene. I så måte er initiativet med å utvikle nye reiselivsprodukter med utgangspunkt i sykling og vandring, interessant. Prosjektet kan bidra til å styrke reiselivsdestinasjonen og generere arbeidsplassvekst og en bedre befolkningsutvikling. I tillegg vil dette ha en positiv effekt for nabokommuner og bidra til utvikling i regionen. Med bakgrunn i dette går fylkesrådet inn for å bevilge det omsøkte beløpet.

29 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 142/16 Storytelling, et verktøy for økt reiseopplevelse Søknad om støtte Saksnr.: Utvalg Møtedato 142/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Historiefortelling er ofte brukt i markedsføringen av reiselivet. Fylkesrådet ser positivt på at Destinasjon Sør-Hedmark vil jobbe med digitale løsninger for å trekke flere turister til regionen, og bruke historier som virkemiddel. Fylkesrådet finner likevel ikke å kunne støtte forprosjektet "Storytelling, et verktøy for økt reiseopplevelse", da søknaden ikke rangeres høyt nok ut i fra tildelingskriteriene sett i forhold til andre søknader. Vedlegg: - Søknad Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

30 Sak 142/16 Saksutredning Storytelling, et verktøy for økt reiseopplevelse Søknad om støtte Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Historiefortelling er ofte brukt i markedsføringen av reiselivet. Den gode historien vekker følelser og engasjement og styrker opplevelsen. Destinasjon Sør-Hedmark ønsker å lage et digitalt, interaktivt kart for Glåmdalsregionen med fortellinger knyttet til ulike steder i regionen. Dette skal gjøre steder mer levende for den besøkende og slik øke besøksattraktiviteten. Særlig vil det bli lagt vekt på visuelle effekter som kan forsterke historiene. Det kan bli aktuelt å søke samarbeid med filmmiljøet i Innlandet. Regionen er kjent for sine sterke historier fra ulike områder og tidsepoker. Forprosjektet vil ha spesielt fokus på Kongsvinger og Finnskogen. Det søkes fylkeskommunen om kr ,- i støtte til et forprosjekt for Innledning og bakgrunn Finnskogen har navn etter de finske innvandrerne som bosatte seg der på 1500 tallet. Kjerneområdet for den norske finnekulturen ligger i Grue og Åsnes. Skogfinner er i dag anerkjent som en nasjonal minoritet. Finnskogen har også sterke krigshistorier. Kongsvinger festning har vært av stor strategisk betydning for forsvaret av det sydlige Norge. Festningen er et av Hedmarks viktigste kulturminner. Øvrebyen er den vernede bydelen i Kongsvinger bestående av trehus fra 1700 tallet. Med fortellinger og historier fra disse områdene, og med bruk av digitale løsninger og markedsføring, håper destinasjonsselskapet at flere turister velger å stoppe i regionen. Saksopplysninger fakta Destinasjon Sør Hedmark AS ble stiftet som destinasjonsselskap av de 4 næringshagene i regionen. Pr. d.d. har 6 kommuner tegnet seg som aksjonærer. Destinasjon Sør-Hedmark AS skal være et felles markedsføringsorgan og ivareta reiselivsinteressene for glåmdalskommunene. Selskapet skal blant annet arbeide med markedsføring og salg, produktutvikling og være en kontakt, koordinator og initiativtaker overfor reiselivsbedriftene i regionen. Styreleder: Bjørn O. Waage, Magnor glassverk Daglig leder: Tove K. Gulbrandsen, Odal Næringshage Destinasjon Sør-Hedmark AS er en av 3 eiere i Visit Hedmark AS, sammen med Visit Elverumregionen og Hamarregionen Reiseliv. Digital markedsføring Visit Hedmark har også søkt fylkeskommunen om støtte kr ,- til digital markedsføring og nettsamarbeid for Støtten skal i hovedsak gå til nett- og kampanjesamarbeid innenfor

31 Sak 142/16 VisitOsloRegion, der flere fylker på Østlandet deltar. Utvikling av er sentral oppgave, inkludert undersider for Sør-Hedmark, Hamarregionen og Elverumsregionen. Fylkeskommunen har gitt støtte til Visit Hedmark til arbeid med teknologisk webutvikling i flere perioder: Kr ,- for 2015, kr ,- for 2014 og kr ,- for Fylkeskommunen har også gitt støtte til Visit Hedmark til arbeid med produktoppføring og kvalitetssikring av hedmarksdatabasen (Tellus). I 2013, 2014 og 2015 har destinasjonsselskapene fordelt arbeidet seg imellom og brukt tid og ressurser på utvikling av basen for at Hedmark skal fremstå mer helhetlig og attraktivt som reisemål. I 2015 ga Hfk støtte kr ,- til arbeidet med utvikling av Hedmarksdatabasen, og i 2014 kr ,-. Hfk har også tildelt midler i 2013 og Finnskogen natur og kulturpark Finnskogen natur og kulturpark er oppgitt som samarbeidspartner i forprosjektet. Det har vært arbeidet med utvikling av flere delprosjekt i regi av Finnskogen Natur og kulturpark, f.eks. bærekraftig områdeutvikling (stedsutviklingsprosjekt). Det har også vært jobbet med historiefortelling i regi av kulturparken. Kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennom «Verdiskapingsprogrammet for Regionale parker» har tildelt Finnskogen natur og kulturpark midler i 2013 og 2014, til utviklingen av parkkonseptet og til produktutvikling. Hedmark fylkeskommune og Interreg. Norge Sverige programmet har også tildelt midler til Finnskogen natur og kulturpark i 2013 til utvikling av en handlingsplan for parken der også markedsføring av Finnskogen inngår. Fylkesrådet har gitt støtte til Grue kommune kr ,- for 2014/2105 til prosjektet «Finnskogen - samarbeid i klynger» for å mobilisere til samhandling mellom de ulike grendene og aktørene på Finnskogen. Dette var et delprosjekt av hovedprosjektet Finnskogen natur- og kulturpark. Prosjektmål Gode historier skal brukes i digital markedsføring av reiselivet for å få flere gjester til regionen. Regionen er kjent for sine sterke historier. Det finnes et mangfold av bøker å hente historiene fra. Destinasjon Sør-Hedmark skal i føste omgang jobbe for Finnskogen og for Kongsvinger Festning og Øvrebyen. Samarbeidspartnere Forprosjektet er forankret i Destinasjon Sør-Hedmark og derved i de berørte kommunene Åsnes, Grue og Kongsvinger. Finnskogen kultur- og naturpark Lokalhistoriker og forfatter Lars Ovlien, Kongsvinger Forfatter Tor Håby, Finnskogen Søker har rådspurt seg hos Innovasjon Norge ved prosjektleder for temasatsingen i Hedmark, vedr. forprosjektets tema.

32 Sak 142/16 Prosjektorganisering Styret for Destinasjon Sør-Hedmark følger prosjektet. Tove Gulbrandsen er prosjektleder. Aktiviteter Kartlegging av digitale løsninger Kartlegging av spesielle POI (point of interest) i begge områder Knytte POIs til spesifikke historier Finne finansiering av hovedprosjekt Resultat Ved ferdig resultat: Et kulturhistorisk verktøy med appell til en bred brukergruppe ved at visuell kommunikasjon er tatt i bruk digitalt. Effekter Bedre historieforståelse Økt interesse for regionen Flere besøkende som blir lenger Kostnadsplan Tittel SUM Kartlegging av digitale løsninger Kartlegging av spesielle POI i begge områder Knytte POIs til spesifikke historier Rapportere, konkludere, finne evt. finans hovedpro Visuelle muligheter; spill film Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Egenfinansiering Egeninnsats timer Hedmark fylkeskommune Sum finansiering Forprosjektperioden er 6 måneder.

33 Sak 142/16 Vurderinger Det er positivt at Destinasjon Sør-Hedmark ønsker å bruke historiefortelling som verktøy i markedsføringen av reiselivet. Fremveksten av sosiale medier har skapt grobunn for å fortelle historier. Utvikling av opplevelsestilbudet, sammen med digitalisering og bærekraft, antas å bli de viktigste driverne for reiselivet i fremtiden. I omsøkte forprosjekt må selve produktene produseres før de kan markedsføres digitalt. Søknaden fremstår som prematur og mangelfull, og innhold og planlagte aktiviteter i forprosjektet er i liten grad konkretisert. Kunsten å skrive historier som fletter inn opplevelser, er effektiv reiselivsmarkedsføring. I forprosjektet bør det fremgå hva man legger i begrepet «storytelling», f.eks. gjennom å stille spørsmål som: Hvem skal skrive historiene? Er det historiske begivenheter eller oppdiktede fortellinger? Hvilken retorikk pakker man budskapet inn i, dvs. hvordan vender man seg til tilhøreren og dennes følelser for å påvirke? Hvem skal involveres og hvordan skal prosjektet organiseres? Fylkeskommunen har over flere år gitt tilskudd til arbeid med Hedmarksdatabasen der Glåmdalsregionen inngår. Forprosjektet bør således bygge videre på dette arbeidet. Siden Destinasjon Sør-Hedmark viser til at forprosjektet er forankret i kommunene Åsnes, Grue og Kongsvinger, samt Finnskogen kultur- og naturpark, ville det også vært en fordel om søker kunne dokumentere at de nevnte stiller seg bak søknaden. Dersom prosjektet er forankret i kommunene bør det forventes at kommunen bidrar økonomisk i gjennomføringen av prosjektet. Fylkeskommunen har gitt søker mulighet til å levere en søknadsskisse for at saksbehandler kan foreta nærmere redegjørelse for bakgrunnen for hva det søkes støtte til, bruk av egne timer, selvfinansiering, konkrete tiltak som skal gjennomføres for å nå formålet, budsjett og finansieringsplan, inklusiv hva omsøkt beløp skal dekke. Søker har ikke benyttet seg av dette tilbudet, og det har derfor ikke vært aktuelt å justere søknaden i forkant av søknadsfristen. Oppsummering av problemstillinger: 1) Søknaden fremstår som lite konkret på tiltak som skal gjennomføres. Tiltakene i prosjektplanen burde vært oppstilt med en milepælsplan (tidsplan/gjennomføringsplan) og beskrevet nærmere. 2) I prosjektet er det budsjettposter som fylkeskommunen har vurdert til ikke støtteverdige over fylkeskommunale midler. Det gjelder «kartlegging av digitale løsninger», «kartlegging av muligheter innen spill og film», «kartlegging av POI (point of interest)», «finne finansiering av hovedprosjekt». Fylkesrådet mener dette er oppgaver som i utgangspunktet bør ligge innenfor destinasjonsselskapets primæroppgaver og dermed ikke noe fylkeskommunen skal gi støtte til. Fylkesrådet mener dette burde vært gjort i forkant slik at det går tydelig fram av søknaden hvilke konkrete aktiviteter det søkes om støtte til.

34 Sak 142/16 Konklusjon Fylkesrådet finner ikke å kunne støtte søknaden fra Destinasjon Sør-Hedmark om kr til forprosjektet «Storytelling, et verktøy for økt reiseopplevelse». Avslaget begrunnes ut fra at søknaden er for lite konkret og ikke rangeres høyt nok ut i fra tildelingskriteriene sett i forhold til andre søknader.

35 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 143/16 Internasjonalisering og nye markeder Søknad om støtte Saksnr.: Utvalg Møtedato 143/16 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Internasjonalisering og nye markeder er viktig strategisk satsing for økt verdiskaping innen Trysils opplevelsesnæringer. Fylkesrådet bevilger Trysilfjellet Hotelldrift AS, Hotellvegen 1, 2420 TRYSIL, Org.nr tilskudd inntil kr ,- fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av prosjektet. Tiskuddet gis som engangstilskudd og som bagatellmessig støtte for prosjektperioden 2016/2017. Støttemottaker har anvaret for at støtten ikke går utover taket på euro i offentlig støtte siste 3 år. Tilskuddet utgjør 33 % av prosjektets godkjente kostnader. Generelle vilkår fremgår av tilsagnsbrevet. Fylkesrådet gir følgende særvilkår: Ved første rapporteringspunkt må det legges ved forpliktende avtaler med samarbeidspartnere i prosjektet.

36 Sak 143/16 Vedlegg: - Søknad Regionalforvaltning Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

37 Sak 143/16 Saksutredning Internasjonalisering og nye markeder Søknad om støtte Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag I Trysils vedtatte reiselivsstrategi er realisering av flyplass i Rörbäcksnäs, Scandianvian Mountains, et vesentlig moment og satsingsområde. I påvente av flyplassen, har Trysils reiseliv begynt å bearbeide flymarkeder sammen med andre norske destinasjoner gjennom satsingen «Norway Home of Skiing». Prosjektet har pågått siden januar 2012 med støtte fra Buskerud og Oppland fylkeskommuner. Ideen var opprinnelig å få flere internasjonale gjester til destinasjonene som ankommer med fly til Leirin flyplass i Fagernes på vinter. Vinter 2013/14 var første vinteren med ukentlige flyvninger av skiturister fra England, noe som resulterte i gjestedøgn. Etterhvert så man at rutefly via Gardermoen var interessant å jobbe med, og prosjektet har etablert samarbeid med operatører som er ruteflybasert. Trysil ble tatt inn i prosjektet fra I 2015 ga fylkeskommunen støtte kr ,- til Trysils deltakelse i prosjektet. Tiltaket har allerede gitt positive resultater for Trysil fra det engelske og hollandske markedet. Det søkes nå om støtte til videreføring av prosjektet for 2016/2017, samt bearbeiding av nye markeder (Kina og Polen), totalt kr ,-. Trysilfjellet Hotelldrift AS står som søker, men prosjektet er basert på et samarbeid med Destinasjon Trysil, Radisson Blu Trysil Resort, Park Inn Mountain Resort og Skistar Norge avd Trysil. Prosjektet har som mål å gi ringvirkninger til Trysil`s reiseliv og regionen som helhet. Innledning og bakgrunn "Norway Home of Skiing" er et salgs- og markedssamarbeid som ble etablert av destinasjonene Geilo, Hemsedal og Beitostølen i 2012 og som har hatt bred støtte hos Oppland og Buskerud fylkeskommuner. Dette har de gjort bevisst for å gjøre reiselivsnæringen i de to fylkene i stand til å nå markedene med høyest verdiskapingspotensial. Det har vært samarbeid om direkte salg mot engelske og nederlandske turoperatører som selger skiferier. Trysil har tro på at markedsarbeidet kan gi en viktig kobling mot den fremtidige flyplassen i Sälen (Scandinavian Airport Centre). Oppland og Buskerud fylkeskommune skal nå foreta en analyse av Leirin Flyplass for å vurdere om de fortsatt skal gi støtte til drift av flyplassen. Det er foreløpig uavklart hva Oppland og Buskerud går inn med av støtte til det omsøkte prosjektet. Buskerud skal behandle søknadene fra Hemsedal og Geilo i møte 7. juni. Det ligger an til at søknaden blir på nivå med tidligere. I fjor fikk Geilo kr ,- og Hemsedal kr ,- i støtte. Når det gjelder Oppland, forventes en søknad fra Beitostølen med samme beløp som i fjor, kr ,-. Både Buskerud og Oppland har bevilget til dette prosjektet gjennom flere år. Saksopplysninger fakta Allerede i 2014 mottok Hedmark fylkeskommune søknad om støtte til deltakelse i prosjektet, men da sto SkiStar Norge AS avd. Trysil som søker. Hedmark fylkeskommune fant ikke grunnlag for å støtte tiltaket den gang da tilskudd til tiltaket var begrenset av statsstøtteregelverket med bakgrunn i at søker oppga at SkiStar Norge AS lå