Arbeidshefte. Videreutdanning i kreftsykepleie Advanced Cancer Nursing. Kull studiepoeng Heltid VUKREFT

Transkript

1 Videreutdanning i kreftsykepleie Advanced Cancer Nursing Kull studiepoeng Heltid VUKREFT Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie

2 Innhold 1. Kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder... 4 Forebyggende funksjon... 4 Behandlende funksjon... 5 Lindrende funksjon... 5 Rehabiliterende funksjon... 6 Undervisende og fagutviklende funksjon... 6 Administrerende funksjon... 6 Kompetanse Oversikt over studieåret Ukeoversikt for teori- og praksisstudiene Undervisningstemaer i teoribolk 1 og teoribolk (21 uker) teoribolk (3 uker) Informasjon om praksisstudier... 9 Pasientsituasjoner... 9 Akuttsituasjoner... 9 Problematiske situasjoner... 9 Problemidentifiserende situasjoner Læresituasjoner i praksisstudier Veiledningssituasjoner Forventninger til student, praksisveileder og lærer Forventninger til studenten Forventninger til praksisveilederen/kontaktsykepleieren Forventninger til læreren Studieoppgaver Studieoppgaver i teori Studieoppgave Studieoppgave Studieoppgave Studieoppgave Studieoppgaver i praksisstudier Studieoppgave A: Beskrive egne praksiserfaringer Studieoppgave B: Egne læringsmål Studieoppgave C: Sykepleiefortelling Studieoppgave D: Pasientcase Studieoppgave E: Refleksjonsnotat Tilbakemelding på studieoppgavene Kriterier for vurdering av studieoppgavene Gruppeoppgave i sykepleieteori 1. semester Evaluering av studiet Skisse over formativ evaluering/prosessevaluering

3 8. Emnerelatert litteraturliste Hovedemne 1: Kreftsykepleiens fundament Delemne 1 A: Sykepleieteori og etikk Delemne 1 B: Kommunikasjon og psykologiske emner Hovedemne 2: Sykepleie og medisinsk behandling av pasienter med kreft Delemne 2 A: Pasienter med kreft Delemne 2 B: Kreftsykdommer og behandlingsformer Delemne 2 C: Følger av sykdom og behandling rehabilitering Delemne 2 D: Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Hovedemne 3: Kreftsykepleie i samfunnsperspektiv Delemne 3 A: Forebygging av kreft Delemne 3 B: Pedagogikk, ledelse og fagutvikling Delemne 3 C: Tverrfaglig samarbeid og nettverksarbeid Delemne 3 D: Prioriteringer og regelverk i helsevesenet Referanselitteratur Ansvarlig for arbeidsheftet: Tore Kr. Schjølberg 3

4 1. Kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder Kreftsykepleierens ansvar innen helsetjenesten omfatter ulike funksjoner. Kreftsykepleierens ansvar og kompetanse må ses i sammenheng med målgruppens behov for sykepleie og medisinsk behandling når de rammes av en kreftsykdom. Kreftsykepleieren har et selvstendig ansvar for å ivareta sykepleiefunksjonen. Funksjonsområdet er todelt. En del er knyttet til direkte pasientrettet arbeid, og en del til ledelse. De funksjonene som er knyttet til direkte pasientrettet arbeid, omfatter forebygging, behandling, lindring og rehabilitering. Ledelsesfunksjonen omfatter undervisning, fagutvikling og administrasjon (Kristoffersen, 1996). På et teoretisk nivå kan de ulike delene av sykepleiefunksjonen splittes opp i forskjellige funksjoner, men i praksis utgjør sykepleiefunksjonen en integrert helhet som det er vanskelig å splitte opp i delfunksjoner. En kreftdiagnose stiller mennesker overfor store krav til mestring av en endret livssituasjon. Kreftpasienten og pårørende vil ofte være i en krisesituasjon. I tillegg skal pasienten gjennom et utfordrende behandlingsforløp. Mange pasienter vil oppleve at de ikke blir helbredet, og at de vil dø av sykdommen sin. Kreftsykepleieren må ha evne til å sette seg inn i pasientens og pårørendes opplevelser og reaksjoner, og ha vilje, evne og mot til å handle med respekt for deres integritet og rett til medbestemmelse. De konkrete tiltakene som kreftsykepleieren iverksetter, dreier seg i en situasjon om forebygging, i en annen om behandling og lindring eller rehabilitering, og i en tredje situasjon kombineres disse funksjonene. Et karakteristisk trekk ved de fleste sykepleiesituasjonene er at de er sammensatte, problematiske og har en høy grad av kompleksitet (Kirkevold, 1996). Selv om en delfunksjon dominerer i en situasjon, må kreftsykepleieren også ta i bruk kunnskap knyttet til de øvrige delfunksjonene. Kreftsykepleierens samlede kompetanse og evne til kompleks problemløsning og hjelp til å bære de problemene som det ikke finnes noen umiddelbar løsning på, bestemmer kvaliteten på den totale sykepleietjenesten til kreftpasienten. Forebyggende funksjon Kreftsykdommen har et stort forebyggingspotensial, og det legges vekt på primær-, sekundær- og tertiærforebygging av kreft. Primærforbygging har som mål å forhindre at friske mennesker og utsatte grupper får kreft. Primærforebygging legger vekt på å påvise eller fjerne helseskadelige forhold eller faktorer som kan føre til utvikling av kreft. Tiltak knyttet til primærforebygging er kartlegging og kontroll av risikofaktorer for utvikling av kreft, helseopplysning og atferdsendring samt undervisning og veiledning. Kreftsykepleierens forebyggende funksjon omfatter spesielt sekundær og tertiær kreftforebyggende tiltak. Sekundærforebygging har som målgruppe mennesker som befinner seg i et tidlig stadium av sykdommen. Hensikten er å hindre at kreftsykdommen eller tilstanden utvikler seg til et stadium der den blir irreversibel og fører til uførhet. Sekundærforebyggende tiltak dreier seg om å identifisere helsesvikt eller risiko for dette på et tidlig stadium. Kreftsykepleieren skal observere og vurdere kreftpasientens ressurser, opplevelse og behov for sykepleie og medisinsk behandling samt være i forkant for å hindre eller forebygge helsesvikt eller sykdom. Tertiærforebygging er rettet mot mennesker som allerede har en langvarig eller kronisk sykdom, det vil si personer som har levd en tid med kreftsykdommen. Målet er å minske de følgene sykdommen har for 4

5 funksjon og livskvalitet. Tertiærforebyggingstiltak dreier seg om å hindre at komplikasjoner oppstår i forhold til pasientens sykdom, hindre skader ved undersøkelser og behandling samt hindre at nye problemer oppstår. Behandlende funksjon En kreftdiagnose stiller mennesker og deres familie overfor mange utfordringer. Kreftsykepleierens behandlende funksjon har både en generell og en spesiell karakter og er knyttet til pasientens sykdom, behandling, komplikasjoner og bivirkninger av behandling, undersøkelser, opplevelse av å være kreftsyk og håp om å bli frisk. Målet for pasienten er kurasjon med best mulig funksjonsnivå og å unngå skader og komplikasjoner som følge av behandling. Dersom dette ikke er mulig, skal kreftsykepleieren delta aktivt i lindrende pleie og behandling. Behandling av mennesker med kreft inkluderer også pårørende. Kreftsykepleierens behandlende funksjon omfatter en selvstendig funksjon, som innebærer sykepleieintervensjon av generell og spesiell karakter, og en delegert funksjon, som omfatter administrering av medisinsk behandling. Kreftsykepleieren skal utøve sykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelse av å ha en kreftsykdom og gjennomgå behandling for den. Hun/han skal reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig innen kompetanseområdet. Kreftsykepleieren skal anvende sine kunnskaper om, ferdigheter i og holdninger til kreftsykdommen og delta aktivt i behandling av kreft, forebygging av komplikasjoner og lindring av bivirkninger som kan oppstå i forbindelse med behandlingen. Kreftsykepleieren skal prioritere og iverksette sykepleietiltak og kontinuerlig evaluere og dokumentere sykepleiepraksis. Kreftsykepleieren skal også utføre legens medisinske forordninger, assistere og håndtere teknisk utstyr, slik at behandlingen utføres på en faglig forsvarlig måte. Hun/han har også et viktig ansvar når det gjelder å koordinere pasientens undersøkelser og behandling. Kreftsykepleieren skal hjelpe pasienten til å leve et mest mulig normalt liv og opprettholde god livskvalitet på tross av en alvorlig og ofte livstruende sykdom og en krevende behandling. Kreftsykepleieren skal sikre kontinuiteten i kreftpasientens pleie og behandling. Lindrende funksjon Det lindrende aspektet i kreftsykepleie har som mål å begrense omfanget av ulike typer belastninger ved sykdom og død og ved sykehusopphold. Belastningene kan være av fysisk, psykisk, sosial og åndeligeksistensiell karakter, for eksempel smerte, kvalme, krisereaksjoner, stress, ensomhet, angst, sorg, lidelse og vonde og vanskelige opplevelser. Den lindrende funksjonen har som mål å begrense styrken og omfanget av pasientens smerte, ubehag og lidelse. Kreftsykepleieren skal iverksette tiltak for å begrense omfanget av smerte, traumatisk opplevelse og lidelse. Lindrende sykepleietiltak kan også være «det gode stell», veiledning og undervisning. Kreftsykepleieren har også et medansvar for å skape et trygt og god miljø for pasienten og pårørende. Hun/han skal også bidra til at sykehusoppholdet blir så meningsfylt som mulig. 5

6 Kreftsykepleieren har ansvar for å møte døendes spesielle utfordringer og behov og bidra til en fredelig og verdig død. Hun/han har også ansvar for å støtte pårørende både barn, ungdom og voksne ved livets avslutning. Rehabiliterende funksjon Den rehabiliterende funksjon retter seg mot mennesker som er i en situasjon der sykdom eller skader har ført til behov for ny kunnskap og ny læring. Kreftpasienten trenger hjelp til å leve et mest mulig normalt liv, og hjelp til å opprettholde god livskvalitet på tross av alvorlig og ofte livstruende sykdom. Pasienten har behov for å oppøve nye ferdigheter, som kan være av psykomotorisk, kognitiv eller sosial art. Rehabilitering av en kreftpasient vil starte allerede tidlig i behandlingsforløpet. Det overordnede målet er å understøtte pasientens egne mestringsmuligheter, slik at han/hun så raskt som mulig gjenvinner best mulig helse- og funksjonsnivå. Kreftsykepleieren har kunnskap om habilitering og rehabilitering og anvender denne i rehabiliteringen av kreftpasienter. Kreftsykepleieren er i stand til å kartlegge pasientens sosiale nettverk og planlegge sykepleie på bakgrunn av denne kunnskapen. Hun/han samarbeider med andre faggrupper og deltar aktivt i tverrfaglig samarbeid. Kreftsykepleieren ser på pårørende som en ressurs i pasientens rehabilitering, og har derfor også ansvar for å yte omsorg for pårørende. Sykepleietiltak som har fokus på rehabilitering, har karakter av motivering, læring, undervisning, veiledning, opptrening til dagliglivets aktiviteter, understøtting av mestring og stimulering og iverksetting av stress- og kriseintervensjon. Undervisende og fagutviklende funksjon Kreftsykepleieren har et undervisningsansvar overfor pasienter og pårørende. Hun/han har ansvar for å anvende kunnskap om læring i undervisning og veiledning av pasienter og pårørende. Kreftsykepleieren skal bidra til at pasienten og pårørende får nødvendig kunnskap og ferdigheter for å kunne mestre sin livssituasjon med kreft. Kreftsykepleieren har også ansvar for å informere, undervise og veilede studenter, kolleger og helsepersonell i samsvar med pedagogiske prinsipper. De ulike gruppene har kontinuerlig behov for faglig oppdatering av kunnskap og praktisk kompetanse for å kunne utføre sine funksjoner på best mulig måte. I tillegg skal kreftsykepleieren bidra til å skape et godt læringsmiljø på arbeidsstedet sitt. Den fagutviklende funksjon er rettet inn mot kvalitetsforbedring av all praksis og omfatter de som deltar i sykepleietjenesten. Kreftsykepleieren har ansvar for å delta i kliniske fagutviklingsprosjekter i den hensikt å forbedre praksis. Kreftsykepleieren skal holde seg faglig à jour og ta ansvar for å videreutvikle sin personlige og faglige kompetanse. Administrerende funksjon Den administrerende funksjon er knyttet til ledelse av sykepleietjenesten. Ledelse omfatter kartlegging av pasienters sykepleiebehov, planlegging av virksomheten, målstyring og budsjettansvar. 6

7 Kreftsykepleieren har et selvstendig sykepleiefaglig ansvar i forhold til utøvelse av sykepleie og er direkte ansvarlig overfor nærmeste sykepleiefaglige leder. For å ivareta kreftpasientens omsorgsbehov må kreftsykepleieren administrere seg selv og andre yrkesgrupper i samsvar med personalets kompetanse. Kreftsykepleierens administrative funksjon innbefatter også planlegging og koordinering av aktiviteter som er knyttet til pasienten, som undersøkelser, ulike former for behandling og service. Kreftsykepleieren har et medansvar for ansvarlig ressursforbruk innen gitte økonomiske rammer og for bekjentgjøring av økonomiske behov. Kompetanse Utdanningens hovedmål beskriver den kompetansen som kreftsykepleieren skal ha etter gjennomført studium. Kompetansebygging i studiet skal bidra til å utvikle funksjonsdyktighet i forhold til de oppgavene som kreftsykepleieren skal mestre i direkte kontakt med pasient og pårørende innenfor den forebyggende, behandlende, lindrende, rehabiliterende, undervisende og veiledende funksjon. For å oppnå funksjonsdyktighet må kreftsykepleieren ha teoretisk-analytisk kompetanse, praktisk kompetanse, sosial kompetanse, læringskompetanse og yrkesetisk kompetanse (Bjørk, 2002 s. 202). 2. Oversikt over studieåret Semester Innhold i studiet Studiepoeng 1 3 studieoppgaver 15 Skoleeksamen i kreftsykepleie (6 timer) * studieoppgave 1. praksisperiode: 5 uker (fokus på pasienter i kjemoterapi og strålebehandling) 2. praksisperiode: 6 uker (fokus på nettverksarbeid, rehabilitering, informasjon og forebyggende virksomhet knyttet til kreftpasienter) Fordypningsoppgave i kreftsykepleie (hjemmeeksamen) * Eksamensrelatert pensum er markert med stjerne i litteraturlisten. 7

8 3. Ukeoversikt for teori- og praksisstudiene semester (høst) Uke 33 Uke 34 Uke 35 Uke 36 Uke 37 Uke 38 Uke 39 Uke 40 Uke 41 Teori 1 Teori 1 Teori 1 Teori 1 Teori 1 Teori 1 Teori 1 Teori 1 Teori 1 Uke 42 Uke 43 Uke 44 Uke 45 Uke 46 Uke 47 Uke 48 Uke 49 Uke 50 Teori 1 Teori 1 Teori 1 Teori 1 Teori 1 Teori 1 Teori 1 Teori 1 Teori I 2. semester (vår) Uke 1 Uke 2 Uke 3 Uke 4 Uke 5 Uke 6 Uke 7 Uke 8 Uke 9 Teori 1 Teori 1 Teori 1 Praksis 1 Praksis 1 Praksis 1 Praksis 1 Praksis 1 Teori 2 Uke 10 Uke 11 Uke 12 Uke 14 Uke 15 Uke 16 Uke 17 Uke 18 Uke 19 Teori 2 Teori 2 Fordyp.- oppgave Fordyp.- oppgave Fordyp.- oppgave Fordyp.- oppgave Fordyp.- oppgave Praksis 2 Praksis 2 Uke 20 Uke 21 Uke 22 Uke 23 Praksis 2 Praksis 2 Praksis 2 Praksis 2 4. Undervisningstemaer i teoribolk 1 og 2 1. teoribolk (21 uker) Sykepleieteori, etikk, vitenskapsteori og forskningsmetoder (Delemne 1A) Kommunikasjon og psykologiske emner (Delemne 1B) Pasienter med kreft (Delemne 2A) Kreftsykdommer og behandlingsformer (Delemne 2B) Følger av sykdom og behandling rehabilitering (Delemne 2C) Forbygging av kreft (Delemne 3A) Pedagogikk, ledelse og fagutvikling (Delemne 3B) 2. teoribolk (3 uker) Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt (Delemne 2D) Tverrfaglig samarbeid og nettverksarbeid (Delemne 3C) Prioriteringer og regelverk i helsevesenet (Delemne 3D) 8

9 5. Informasjon om praksisstudier I praksisstudiene må kreftsykepleieren forholde seg til mange ulike pasientsituasjoner. I tillegg må kreftsykepleieren også samarbeide med kolleger og andre yrkesgrupper i et tverrfaglig samarbeid, delta i undervisning og veiledning av studenter, nyansatte og kolleger og være en pådriver i fagutviklingsarbeidet. Kreftsykepleieren skal også være en viktig bidragsyter når det gjelder å skape et godt faglig og psykososialt arbeidsmiljø. Gjennom praksisstudiene vil studenten utvikle innsikt i pasientsituasjoner, praksiskunnskaper, holdninger og ferdigheter som ikke kan læres andre steder enn i den praktiske virkeligheten. Pasientsituasjoner De pasientsituasjonene som kreftsykepleieren vil møte i praksisstudiene, vil stille ulike krav til kunnskaper, ferdigheter, holdninger og handlinger. Det vil i stor grad handle om følgende tre kategorier av sykepleiesituasjoner. Akuttsituasjoner Akuttsituasjoner oppstår uventet og brått og krever raske avgjørelser og effektiv og hurtig intervensjon. Dette er situasjoner som vanligvis anses som medisinske situasjoner. Eksempler på slike akuttsituasjoner kan være cytostatika som går ekstravasalt, truende tverrsnittslesjon, neutropen feber, sepsis og sirkulasjons- og respirasjonssvikt. Pasienten trenger øyeblikkelig medisinsk hjelp, og rask avgjørelse og handling er avgjørende for utfallet av situasjonen, det vil si om pasienten skal overleve, få alvorlig men eller unngå skader. Kreftsykepleieren må være i stand til å håndtere situasjonen på en faglig forsvarlig måte. Krav til rask handling forutsetter at kreftsykepleieren kan «lese» situasjonen, identifisere hva som kan være årsaken til krisen, og hva som kan gjøres for å forsinke utviklingen eller stabilisere den og opprettholde pasientens livsviktige funksjoner til nødvendig behandling kan igangsettes. Akutte situasjoner forutsetter at kreftsykepleieren behersker teknisk utstyr, kan gjennomføre en prosedyre på en rask og effektiv måte, kan tenke fremover for å forebygge komplikasjoner, kan foreta flere handlinger på en gang og kan gripe inn i situasjonen der og da. Kompetent handling må komme raskt og automatisk, og ferdighetene må være lært og drillet inn på forhånd. Akuttsituasjoner krever at kreftsykepleieren har medisinsk basiskunnskap og tekniske, administrative og kommunikative ferdigheter. Problematiske situasjoner Problematiske situasjoner er uklare og ikke-definerte situasjoner. Det er uklart hva som er pasientens problem og behov. Det kan skyldes at pasienten viser uvanlige reaksjoner og symptomer. Kreftsykepleieren står ofte overfor en slik situasjon når hun/han møter pasienten for første gang, for eksempel ved innleggelse i sykehus eller i hjemmetjenesten. Problematiske situasjoner omfatter også ustabile situasjoner. Pasientens tilstand er usikker og variabel, eller utviklingen er ikke slik en forventer det ut fra kunnskap og erfaring. Det kan også være situasjoner der målet og det ønskede utfallet er uklart, og man må lete seg frem til mulige så vel som ønskelige utfall. For eksempel kan en pasient som får strålebehandling mot tarmkreft, forvente å leve som «normalt» etter avsluttet behandling, mens realiteten kanskje blir en annen, og i stedet må han/hun forberedes på å skulle leve med bivirkninger av behandlingen, som for eksempel fordøyelsesproblemer eller kronisk diaré. 9

10 God sykepleie i problematiske situasjoner er avhengig av at kreftsykepleieren er i stand til å «definere» situasjonen på en god måte. Når problemet består i å finne frem til hva som er pasientens problemer og behov, er det kreftsykepleierens evne til å foreta en tilfredsstillende vurdering som er avgjørende. Denne vurderingen kan være både analytisk og intuitiv i sin karakter. Problematiske situasjoner må «tydes», og tolkningen kan dreie seg om svært ulike aspekter ved situasjonen: hva den egentlig dreier seg om, hva som er eller bør være målene og verdiene som skal virkeliggjøres, og hva som er effektive og relevante handlingstiltak. Problemidentifiserende situasjoner Problemidentifiserende situasjoner er praksissituasjoner der det forebyggende aspektet er fremtredende, og der kreftsykepleieren ønsker å definere mulige problemer før de oppstår, eller før de får utvikle seg til å bli alvorlige problemsituasjoner. Det kan for eksempel være kvinner som er operert for brystkreft, og der det er av stor betydning for deres livskvalitet at kreftsykepleieren iverksetter tiltak for å forebygge lymfødem i armen på operert side. Å vurdere pasientens helsemessige status blir en av kreftsykepleierens hovedoppgaver i slike situasjoner. En forutsetning for å kunne identifisere mulige helserelaterte problemer er å ha god basiskunnskap i sykepleie og medisin, slik at man kan vurdere hva som er en normal utvikling og normale variasjoner, og hva som er tegn på alvorlig avvik, sykdom eller problemer (Kirkevold, 1998). Læresituasjoner i praksisstudier De sykepleiesituasjonene som er relatert til akuttsituasjoner, problematiske situasjoner og problemidentifiserende situasjoner, kjennetegnes ved at de har en høy grad av kompleksitet og innebærer et mangfold av læresituasjoner i praksis. I praksisstudiene vil studenten: erfare med hele seg møte pasienter og deres pårørende observere og vurdere pasientsituasjoner anvende teoretisk kunnskap identifisere etiske problemstillinger anvende sykepleiemetoder utvikle klinisk skjønn, dømmekraft og håndlag utvikle handlingskompetanse utvikle evne til kritisk refleksjon få innsikt i og erfare den virkeligheten som kreftsykepleieren skal fungere i 10

11 Veiledningssituasjoner Veiledning i målsamtale er en formell samtale, der en drøfter studentens læring og utvikling og tilrettelegger for studieforløpet i praksis. Samtalen vil inneholde temaer som forventninger til praksis fra studenten og kontaktsykepleieren, vurdering av studentens læringsmål, praksisfeltets muligheter og begrensninger, studentens veiledningsbehov, kontaktsykepleierens veiledningstilbud ut fra faglige ressurser, og hvordan bidra til at studenten skal få størst mulig utbytte av praksis. Hjelpemidler som benyttes ved målsamtalen: utdanningens mål for praksis studentens mål studentens egne praksiserfaringer samtale mellom kontaktsykepleier, student og lærer Veiledning i sykepleier-pasient-situasjoner kan hjelpe studenten til å reflektere over den sykepleien hun/han yter overfor pasient og pårørende. Studenten har behov for veiledning i forhold til de primærpasienter hun/han har ansvar for, og i forhold til den pasientcasen som skal skrives i praksisperioden. Kontaktsykepleieren kan gi råd og støtte til studenten og påse at hun/han ikke over- eller undervurderer kompetansen sin i forhold til sykepleie-pasient-situasjoner. Fortløpende veiledning skal sikre kontinuiteten i læringsprosessen. Å fremstille resultater av læring i praksis kan innebære at studenten handler i henhold til fagkunnskap og har handlingskompetanse. I veiledningssamtalene viser resultatene av læringen seg ved at studenten kan begrunne vurderingene og valgene sine, og dermed kan synliggjøre handlingskompetansen sin. Det anbefales at kontaktsykepleieren og studenten avtaler faste veiledningstimer, for eksempel én time i slutten av hver uke. Veiledningsgruppe i praksisforum. Praksisforum består av små veiledningsgrupper som møtes én gang i uken (2 timer) i begge praksisperiodene. Veiledningsgrunnlaget er sykepleiefortellinger som studentene har skrevet ut fra erfaring og opplevelse fra nåværende klinisk praksis. Læreren har ansvar for å lede refleksjonsprosessen i gruppen. Veiledning i sluttevurdering innebærer at kontaktsykepleieren skal vurdere studentens praksis til bestått/ikke bestått. Utgangspunktet for vurderingen er studentens mål. Kontaktsykepleieren og studenten deltar i samtalen, og det forventes at partene er forberedt til sluttvurderingen. Tid og sted for samtalen avtales i god tid før studenten slutter i praksis. Studenten vurderer seg selv i forhold til egne mål og utdanningens mål, og får kritisk-konstruktiv tilbakemelding fra kontaktsykepleieren. I tillegg reflekteres det over forhold som trivsel, samarbeid, læresituasjoner og hva studenten bør arbeide videre med. Etter sluttvurderingen undertegner kontaktsykepleier og student vurderingsdokumentet for praksis. Hjelpemidler som benyttes ved sluttvurderingen: studentens mål samtaler mellom partene 11

12 Forventninger til student, praksisveileder og lærer Forventninger til studenten Studenten har ansvar for: å utarbeide egne skriftlige læringsmål for praksisperiodene ut fra de mulighetene som finnes på praksisstedet og utdanningens mål å avtale tid til gjennomgang av målene med praksisveileder og lærer å planlegge sin tilstedeværelse i praksis og utarbeide turnusplan, som skal godkjennes av praksisveileder og lærer å gjennomføre praksisprogrammet (hovedansvar) å søke råd og veiledning dersom det oppstår vanskeligheter, og når hun/han ellers har behov for det å levere studieoppgaver til lærer å delta i praksisforum å få kontinuerlig veiledning og evaluering (medansvar) og selv være aktiv med å evaluere sin egeninnsats og egenutvikling under praksisperioden å underskrive og levere vurderingsdokumentet for praksis til høgskolen Forventninger til praksisveilederen/kontaktsykepleieren Praksisveileder/kontaktsykepleier har ansvar for: å gjøre seg kjent med: studentens forberedthet målene for praksisperioden studentens egne mål å delta i godkjenning av studentens mål og turnusplan å legge forholdene til rette for at studenten skal kunne nå målene for praksisperioden å hjelpe til med utvelgelse av relevante læresituasjoner å veilede studenten å gi råd og støtte til studenten og påse at studenten ikke over- eller undervurderer seg selv med hensyn til kompetanse å vurdere studentens praksis til bestått/ikke bestått å underskrive vurderingsdokumentet for praksis Forventninger til læreren Læreren har ansvar for: å veilede med hensyn til målsetting å gjøre seg kjent med studentens egne mål og godkjenne dem å godkjenne turnusplanen å lede veiledningsgrupper i praksisforum å gi studenten tilbakemelding på studieoppgavene å ta imot fortløpende evaluering av praksisprogrammet og ev. justere det å legge til rette for at studentens praksis blir vurdert til bestått/ikke bestått å underskrive vurderingsdokumentet for praksis 12

13 6. Studieoppgaver Alle studieoppgaver skal leveres til lærer. Studieoppgavene skal være skrevet etter de retningslinjene som er angitt i «Rammer» under den enkelte studieoppgave. Ikke godkjent studieoppgave må omarbeides og leveres på nytt. Fremlegg av individuelt arbeid (studieoppgave 2) og gruppearbeid (studieoppgave 4) er obligatorisk. Det samme gjelder for deltakelse på kommunikasjonsseminaret relatert til studieoppgave 1. En side tilsvarer ca. 300 ord. Ved fravær kan studenten bli pålagt et skriftlig arbeid av lærer. Tidspunkt for innlevering offentliggjøres på Fronter. Studieoppgaver i teori Studieoppgave 1 Fokus: Hovedemne 3 Kreftsykepleie i samfunnsperspektiv. Tema: Kreftsykepleierens pedagogiske funksjon. Individuelle undervisningsøvelser. Undervisningen kan være rettet mot kreftpasienter, pårørende, sykepleiestudenter, kolleger eller medstudenter. a) Velg «målgruppe» og utarbeid en undervisningsplan forankret i pedagogisk teori. b) Realiser undervisningsplanen ved å undervise medstudenter (ca. 20 min.). c) Gi muntlig tilbakemelding på medstudenters undervisning (faglige innhold og fremføring). Rammer: Skriftlig oppgave som besvares individuelt med tilhørende obligatorisk muntlig fremlegg (to parallellgrupper). Ved fravær i forbindelse med fremlegg kan lærer pålegge studenten å skrive et pedagogisk refleksjonsnotat. Omfang: maks ord (ca. 4 sider) +/-20 %). Muntlig tilbakemelding på undervisningsplanen og gjennomføringen av undervisningen fra lærer. Vurderes etter kriterier for vurdering av studieoppgaver nr Undervisningsplanen leveres til lære i 1. semester i Fronter eller på . 13

14 Studieoppgave 2 Fokus: Hovedemne 1 Kreftsykepleiens fundament. Tema: Etikk og kommunikasjon Etiske utfordringer i klinisk praksis og kommunikasjon med kreftpasienter. Ta utgangspunkt i en situasjon du har erfart i egen sykepleiepraksis, hvor du har stått overfor en etisk utfordring. a) Beskriv kort situasjonen og få frem dine refleksjoner over situasjonen. b) Analyser og diskuter den etiske utfordringen i lys av etisk teori eller etisk refleksjonsmodell og vis hvordan situasjonen da ville ha blitt behandlet. c) Diskuter også hvordan kreftsykepleieren ut fra den aktuelle problemstilling kan bruke og/eller misbruke sin makt i kommunikasjonen med pasienten d) Bruk pensumlitteratur og søk i databaser etter relevante forskningsartikler. Rammer: Skriftlig oppgave som besvares individuelt Omfang: maks ord (ca. 6 sider) +/-20 %. Studenten får muntlig tilbakemelding fra lærer i plenum og individuelt. Vurderes etter kriterier for vurdering av studieoppgaver nr Oppgaven leveres i 1. semester. Obligatorisk deltakelse på kommunikasjonsseminar. Ved fravær utover 3 timer på kommunikasjonsseminar skrives et refleksjonsnotat over pensumlitteratur (ca. 2 sider). 14

15 Studieoppgave 3 Fokus: Hovedemne 2 Sykepleie og medisinsk behandling av pasienter med kreft. Tema: Kreftsykepleierens ansvar og oppgaver overfor kreftpasienter i kjemoterapi. a) Gjør rede for hvilke utfordringer/problemer kreftpasienter står overfor når de skal begynne med cytostatikabehandling. b) Analyser og vurder to eller tre problemområder og diskuter hvilke tiltak kreftsykepleier vil iverksette for å lindre pasientens lidelse. c) Bruk pensumlitteratur og søk i databaser etter relevante forskningsartikler. Rammer: Skriftlig oppgave som besvares individuelt. Omfang: maks ord (ca. 7 sider) +/-20 %. Skriftlig tilbakemelding fra medstudent (innen 3 uker). Vurderes etter kriterier for vurdering av studieoppgaver nr Studentens skriftlige tilbakemelding til medstudent sendes lærer i 1. semester i Fronter eller på . Studieoppgave 4 Fokus: Hovedemne 2 Sykepleie og medisinsk behandling av pasienter med kreft. Tema: Omsorg for kreftpasienter og deres familie ved livets slutt. a) Velg en pasientsituasjon ut fra temaet og beskriv hvordan dere forstår situasjonen. b) Drøft, med grunnlag i relevant teori, hvordan kreftsykepleieren kan bidra til å møte pasientens utfordringer og behov i livets sluttfase. c) Bruk pensumlitteratur og søk i databaser etter relevante forskningsartikler. Rammer: Skriftlig oppgave som besvares i gruppe. Fremlegg med opponentgruppe (av medstudenter) og lærer til stede i plenum. Omfang: maks ord (ca. 9 sider) +/-20 %. Gruppen får muntlig tilbakemelding fra opponentgruppen og lærer. Vurderes etter kriterier for vurdering av studieoppgaver nr Gruppeoppgaven leveres til lærer og opponentgruppen i 2. semester i Fronter eller på . 15

16 Studieoppgaver i praksisstudier Studieoppgave A: Beskrive egne praksiserfaringer Hensikten med å beskrive egne praksiserfaringer er at studenten skal øke sin bevissthet om eget utgangspunkt for læring i praksis, reflektere over egen praksis, sette tidligere erfaringer inn i nye sammenhenger samt videreutvikle sine praksiserfaringer. Kontaktsykepleier og lærer får, i hver praksisperiode, et eksemplar av studieoppgave A. Ved at kontaktsykepleieren og læreren får kjennskap til studentens tidligere praksiserfaringer, kan de anvende disse erfaringene aktivt i veiledningsprosessen. I tillegg vil praksiserfaringene danne et viktig grunnlag når studenten skal utarbeide egne læringsmål. Guide for beskrivelse av studentens praksiserfaringer: Forside: Studentens navn, studiested og kull. År for autorisasjon som sykepleier. Utdanning ut over bachelorutdanning i sykepleie. Viktigste motivasjon for å ta videreutdanning i kreftsykepleie. Arbeidserfaringer som sykepleier. Områder innen klinisk sykepleie som studenten er spesielt opptatt av. Sterke sider innen klinisk sykepleie. Områder innen klinisk sykepleie som studenten anser som mindre sterke sider. Områder innen klinisk sykepleie som studenten ønsker å arbeide med i praksisperiodene innenfor rammene av mål for praksis. Begrunn svaret. Rammer: Studenten skal beskrive egne praksiserfaringer ut fra ovenstående guide. Omfang: maks. 600 ord (ca. 2 sider). I spesielle tilfeller kan lærer be studenten om å redigere eller omarbeide studieoppgaven. Oppgaven leveres lærer i 1. semester i Fronter eller på . Studieoppgave B: Egne læringsmål Hensikten med å skrive egne mål er å klargjøre hva studenten skal lære i praksis, og hvilke læresituasjoner og hvilken veiledning som er nødvendig for å nå målene. Arbeidet med målene gjør studenten delaktig i egen læring og virker motiverende og inspirerende i forhold til de utfordringene hun/han møter i praksis. Studentens mål skal skrives på bakgrunn av utdanningens mål, læringsfokus for det enkelte praksisstedet og studentens egne ønsker og behov som hun/han har beskrevet i studieoppgave A. Målene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive atferd (handlinger), kunnskaper og ferdigheter eller resultater av «usynlig» mental atferd, som for eksempel holdningsendring. Læringsmål skal derfor reflektere både kunnskaper, ferdigheter og holdninger. 16

17 Rammer: Studenten skal utarbeide egne læringsmål for begge praksisperiodene. Målene skal være i samsvar med utdanningens mål for praksis og praksisstedets læringsmuligheter. Målene skal godkjennes av lærer og praksisveileder. Tilbakemelding: Muntlig tilbakemelding av lærer og kontaktsykepleier. Målene skal leveres lærer og praksisveileder i løpet av første uke i praksis. Studieoppgave C: Sykepleiefortelling Studenten skal skrive én sykepleiefortelling i løpet av de to praksisperiodene. Fortellingen skal presenteres i studentens veiledningsgruppe, hvor den danner utgangspunkt for refleksjon. Hensikten med å skrive en sykepleiefortelling og reflektere over den er å avdekke praksiskunnskap, utvikle erfaringskunnskap og reflektere over teoretisk kunnskap i praksis. Studenten får også anledning til å tenke gjennom sammenhenger og reflektere over egen kunnskapsutvikling i praksis. Sykepleiefortelling En sykepleiefortelling kan beskrive: en situasjon som gikk usedvanlig godt en situasjon som ikke gikk som planlagt eller forventet et etisk dilemma fra nåværende praksis en helt vanlig/typisk sykepleie-pasient-situasjon Refleksjon Utgangspunktet for refleksjonen over en sykepleiefortelling kan være å stille spørsmål som: Hva var god sykepleie i fortellingen? Hvilke etiske spørsmål reiser fortellingen? Hva kunne sykepleieren ha gjort annerledes eller bedre? Hva har vi lært og erfart av fortellingen? Rammer: Studenten skal skrive én sykepleiefortelling i løpet av de to praksisperiodene. Omfang: maks. 450 ord (ca. 1½ side). Studenten skal levere ett eksemplar av sykepleiefortellingen til veileder og ett til medstudenter i veiledningsgruppen sin den dagen den skal legges frem i praksisforum. Det forventes at studenten deltar aktivt i refleksjonsprosessen i veiledningsgruppen. Lærer har ansvar for å lede refleksjonsprosessen. Studenten lever sykepleiefortellingen til lærer på senest 2 dager før praksisforum. 17

18 Studieoppgave D: Pasientcase Studenten skal skrive en pasientcase i 1. praksisperiode over en pasient han/hun har primæransvar for. Kontinuiteten på oppfølging av pasienter må ses i sammenheng med om studenten har praksisplass på sengepost eller poliklinikk. Hensikten er å utvikle funksjonsdyktighet som kreftsykepleier ved å planlegge og gjennomføre sykepleie på høyt faglig nivå til kreftpasienter. Det forventes at kreftsykepleiers forebyggende, behandlende, lindrende, rehabiliterende eller undervisende funksjon belyses i diskusjonen. Studenten skal følge opp en pasient i minimum 2 3 dager og deretter gjøre følgende oppgave: a) Beskriv hvilke sykepleieproblemer pasienten står overfor i den aktuelle situasjonen. Analyser og vurder situasjonen og velg ut to eller tre problemområder og begrunn valget. b) Diskuter hvilke sykepleietiltak du har iverksatt for å hjelpe denne pasienten i forhold til de valgte problemområdene. c) Bruk pensumlitteratur og søk i databaser etter relevante forskningsartikler. Rammer: Studenten skal skrive en pasientcase i 1. praksisperiode. Omfang: maks ord (ca. 5 sider). Studenten får muntlig tilbakemelding fra lærer innen tre uker etter innlevering. Vurderes etter kriterier for vurdering av studieoppgaver nr Oppgavene leveres lærer i løpet av 4. praksisuke i Fronter eller på . Studieoppgave E: Refleksjonsnotat Studenten skal skrive et refleksjonsnotat i 2. praksisperiode. Hensikten er å utvikle funksjonsdyktighet som kreftsykepleier ved å oppøve egen vurderingsevne og utvikle kritisk refleksjon. Studenten skal ta utgangspunkt i egne læringsmål og evaluere seg selv ved å reflektere over i hvilken grad mål for praksis er blitt realisert. Verktøy i skriving av refleksjonsnotat: høgskolens mål for praksisstudier egne læringsmål for 2. praksisperiode egenvurdering av praksis loggbok Rammer: Studenten skal skrive et refleksjonsnotat om egen måloppnåelse i praksis. Omfang: maks ord (ca. 4 sider). Vurdering: Ingen vurdering av refleksjonsnotatet. Oppgavene leveres lærer etter gjennomført 2. praksisperiode og fordypningspraksis i Fronter eller mail. 18

19 Tilbakemelding på studieoppgavene Studenten får muntlig og/eller skriftlig tilbakemelding på studieoppgavene ut fra kriterier for vurdering av studieoppgave ca. 2 3 uker etter innlevering. Studenter som ikke overholder innleveringsfristen, har ikke krav på tilbakemelding. Tidspunkt for innlevering av studieoppgavene kunngjøres ved semesterstart på Fronter. Studentene skal gi hverandre tilbakemelding på tre studieoppgaver (to muntlige og ett skriftlig). Hensikten er at studenten skal utvikle metodekunnskap og evne til kritisk refleksjon. En god tilbakemelding er støttende, kritisk-konstruktiv, konkret og direkte. Den skal stimulere til utvikling og læring, fremheve oppgavens positive sider og vise til studentens forbedringspotensial. Konstruktiv kritikk gir rom for ettertanke og oppmuntring i riktig retning, styrker studentens engasjement og får studenten til å se sterke sider ved seg selv eller andre (Taasen, I., Havnes, A., og Lauvås, P., 2004). Kriterier for vurdering av studieoppgavene 1. Faglig relevans Oppgaven skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstillingen. Oppgaven skal være knyttet til kreftsykepleierens funksjonsog ansvarsområde. 2. Etiske overveielser Etiske momenter i forhold til problemstillingen skal drøftes. 3. Selvstendighet Oppgaven skal bære preg av selvstendige vurderinger, og innholdet skal være behandlet saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander. 4. Teoretisk kunnskap Oppgaven skal vise kunnskap både innenfor kreftsykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (kreftmedisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning. 5. Fordypning Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i praksis. Praksiserfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Oppgaven må svare på problemstillingen. 6. Oppgavens form Oppgaven skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form (se retningslinjer for oppgaveskriving). 19

20 Gruppeoppgave i sykepleieteori 1. semester Fokus: Hovedemne 1 Kreftsykepleiens fundament. Delemne 1A: Sykepleieteori. Tema: Sykepleiefaglig perspektiv konsekvenser i klinisk praksis. Hver studiegruppe velger ut fra liste over selvvalgt litteratur enten, Kari Martinsen, Katie Eriksson, Travelbee, Orem eller Benner og Wrubels teori. Oppgave 1. Gjør rede for den valgte teoretikers menneskesyn, helseforståelse, syn på pasientens omgivelser og sykepleie. Vurder styrker og svakheter ved den valgte teori. Oppgave 2. Ta utgangspunkt i caseoppgaven nedenfor eller konstruer en caseoppgave selv. Vis hvordan dere kan bruke den valgte teoris sentrale begreper i identifisering av 2 3 sykepleiefaglige problemstillinger, og diskuter hvordan disse vil bli forsøkt løst/behandlet ut ifra valgte teori. Vurder styrker og svakheter ved den valgte teori i forhold til casen. Case: Kvinne, 55 år, lærer, gift, 2 barn på 25 og 20 år gamle. Diagnose: Glioblastom, frontalt høyre side. Operert for første gang for 6 måneder siden, med etterfølgende strålebehandling. Er nå innlagt etter et epileptisk anfall (grand mal) hjemme. Hun har mye hodepine og er glemsk. MR viser at svulsten har vokst. Hun settes på antiepilepsi-medikamenter og Decadron. Hun blir satt opp til poliklinisk strålebehandling og får reise hjem. Hun er 100 % sykmeldt. Familien opplyser at kvinnen har endret seg mye siden hun ble syk. Hun blir lett irritert, spiser mye og har gått opp i vekt. Hun tar lite initiativ og sitter mye hjemme. Hun har sykdomsinnsikt og er i perioder svært nedfor. Mannen er redd hun skal bli dårligere når han er på jobb; redd for at hun skal få nye anfall. Pasienten har to gode venninner som besøker henne jevnlig, og som også hjelper til med praktiske ting hjemme. Pasienten er interessert i litteratur og liker å lese. Begge døtrene har flyttet hjemmefra. Den yngste datteren på 20 år var hjemme på weekendbesøk og var alene med moren da hun fikk det epileptiske anfallet. Rammer: Gruppeoppgave: Definerte studiegrupper. Skriftlig fremstilling med muntlig fremlegg på seminar i september. Omfang: maks ord (ca. 8 sider) +/-20 %. Oppgaven leveres til opponentgruppen og lærer i Fronter eller på . Opponentgruppen skal gi gruppen respons på skriftlig arbeid og det muntlige fremlegget. Lærer deltar i fremlegget og diskusjonen sammen med opponentgruppen. Anbefaler å arbeide med oppgaven og tilbakemeldingen i henhold til kriteriene for vurdering av studiekrav og regler for oppgaveskriving. 20

21 7. Evaluering av studiet Etter hver teoribolk, praksisperiode og etter fordypningsoppgaven avsettes det tid til evaluering av studiet til sammen seks ganger. Hensikten med evalueringsordningen er å gi studenten, læreren og høgskolen regelmessig informasjon om studentens faglige og personlige utvikling og undervisningens kvalitet. Høgskolen har ansvar for å tilrettelegge evalueringen. Ved evaluering av teoretiske studier deltar studenten aktivt gjennom gruppearbeid, skriftlig dokumentasjon og plenumsdiskusjon. I forhold til evaluering av praksisstudiene og fordypningsoppgaven svarer studenten på spørreskjemaer. I tillegg gjennomføres det felles sluttevaluering av alle videreutdanningene innen spesialsykepleie ved studiets avslutning. Data fra prosessevalueringen vil inngå i sluttevalueringsrapporten for studieåret. Høgskolen forbeholder seg rett til endring når det gjelder organiseringen av evalueringen. Skisse over formativ evaluering/prosessevaluering Evaluering nr. Semester Innhold Arbeidsmåte 1 1 Teoretiske studier Gruppearbeid Plenumsdiskusjon Dokumentasjon 2 2 Teoretiske studier Gruppearbeid Plenumsdiskusjon Dokumentasjon 3 2 Teoretiske studier Gruppearbeid Plenumsdiskusjon Dokumentasjon 4 2 Praksisperiode 1 Spørreskjema 5 2 Praksisperiode 2 Spørreskjema 6 2 Fordypningsoppgaven Spørreskjema 21

22 8. Emnerelatert litteraturliste Litteraturlisten en organisert i forhold til hovedemne 1, 2 og 3 med underliggende delemner. Hensikten med emnerelatert litteraturliste er å gi studentene en veiviser i forhold til å studere pensumlitteratur, arbeide med studiekrav og lese til eksamen. Pensumlitteratur (ca sider), relatert til individuell skoleeksamen i 1. semester, er markert med stjerne * Hovedemne 1: Kreftsykepleiens fundament Delemne 1 A: Sykepleieteori og etikk Sykepleieteori * Martinsen. K. (1991). Omsorg og makt, ord og kropp i sykepleien. Sykepleien 78 (2), 2-11, * Kirkevold, M. (1998). Vitenskap for praksis? (2. utg.). Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 1-4, s * Rustøen, T. & Hanestad, B. R. (1998). Nursing intervention to increase hop in cancer patients. Journal of Clinical Nursing, 7, * Ribu, L. (2010). Livskvalitet. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. 7 Studenten velger ett av de fem alternativene: Til sammen: 114 Alternativ 1: 327 Benner, P. (1995). Fra novise til ekspert. København: Munksgaard. Kap Benner, P. & Wrubel, J. (2001). Omsorgens betydning i sygepleje. Kap København: Munksgaard. Alternativ 2: 247 Martinsen, K. (2003). Omsorg, sykepleie og medisin. Innledning og kap Oslo: Universitetsforlaget. Martinsen, K. (1996). Omsorg i sykepleien en moralsk utfordring. I Jensen et al. Moderne omsorgsbilder. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Martinsen, K. (2003). Fra Marx til Løgstrup. Oslo: Universitetsforlaget. Kap

23 Alternativ 3: 330 Orem, D. (2001). Nursing concepts of practice. St. Louis: Mosby. Kap Alternativ 4: 280 Travelbee, J. (1999). Mellommenneskelige forhold i sykepleien. Oslo: Universitetsforlaget. Alternativ 5: 293 Eriksson, K. (1995). Det lidende mennesket. Oslo: Tano Forlag. Kap Eriksson, K. (1987). Pausen. En beskrivelse av vårdvetenskapens kunskapsobjekt. Stockholm: Almqvist og Wiksell. Eriksson, K. (1984). Hälsans idé. Stockholm: Almqvist og Wiksell. Etikk * Brinchmann, B. S. (2006). Klinisk etikk-komitéer og etisk drøfting av kliniske problemer i praksis. I Å. Slettebø & P. Nortvedt (red.). Etikk for helsefagene. Oslo: Gyldendal Akademisk. 13 * Henriksen, J. & Vetlesen, A. J. (2006). Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker (3. utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 11, s Kap. 13, s * Materstvedt, L. J., Førde, R., Kaasa, S. & Borchgrevink, P. C. (2007). Eutanasi. I S. Kaasa (red.). Palliasjon (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. s * Slettebø, Å. & Nortvedt, P. (2006). Autonomi som utfordring. I Å. Slettebø & P. Nortvedt (red.). Etikk for helsefagene. Oslo: Gyldendal Akademisk. 20 * Slettebø, Å. (2009). Sykepleie og etikk (5. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 5. Respekt for livet, s * Sørbye, L. W. (2010). Etiske problemstillinger. I A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.) Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. 14 Til sammen: 123 Vitenskapsteori og aktuelle forskningsmetoder * Fjelland, R. & Gjengedal, E. (1995). Vitenskap på egne premisser. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 5 og 6, s * Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelige metoder (4. utg.). Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 1-26, s *Markussen, K. (2004). Lesing og vurdering av forskningsartikler. Sykepleien, 6,

24 * Martinsen, K. & Boge J. (2004). Kunnskapshierarkiet i evidensbasert sykepleie. Sykepleien, 92 (13), * Nortvedt, M. & Jamtvedt, G. (2009). Engasjerer og provoserer. Sykepleien, 97 (7), Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholdt, B. & Reinar, L. M. (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert: en arbeidsbok for Sykepleiere. Oslo: Norsk Sykepleierforbund. Del 2, s Del 3, s Tilsammen: 377 Delemne 1 B: Kommunikasjon og psykologiske emner * Antonovsky, A. (2005). Hälsans mysterium (2. utg.). Stockholm: Natur och kultur. Kap. 6: Vägen til framgångsrik problemhantering, s * Barclay, J. S., Blackhall, L. J. & Tulsky, J. A. (2007). Communication Strategies and Cultural Issues in the Delevery og Bad News. Jorunal of Palliativ Medicin, 10 (4), * Benner, P. & Wrubel, J. (2001). Omsorgens betydning i sygepleje. København: Munkasgaard. Kap. 3. Et fænomologisk syn på stress og mestring, s Kap. 8. At mestre cancer, s * Davidsen-Nielsen, M. & Leick, N. (2001). Den nødvendige smerte. Om tab, sorg og adskillelsesangst (2. utg.). København: Gyldendal Uddannelse. Kap. 1-2, s * Dyregrov, A. (2006). Komplisert sorg: teori og behandling. Tidsskriftfor Norsk psykologiforening, 43, * Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning, etikk. (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3, s Kap. 4, s Kap. 6, s * Friedrichsen, M. & Milberg, A. (2006). Concerns about Losing Control When Breaking Bad News to Terminally Ill Patients with Cancer: Physicians Perspective. Journal of Palliative Medicine, 9 (3), * Hanssen, I. (2005). Flerkulturelt samfunn (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 3: Kommunikasjon, samhandling og bruk av tolk, s * Havik, O. E. (1992). Informasjon og kommunikasjon hvordan kan vi påvirke pasientens sykdomsforståelse. Omsorg, Nordisk Tidsskrift for Palliativ Medisin, 9 (1), * Havik, O. E. (1989). En generell modell for psykiske reaksjoner ved somatisk sykdom: Hvordan kan vi best forstå og ivareta pasientens psykologiske behov? Nordisk Psykolog, 41 (3),

25 * Nielsen, R. (2007). Religiøs mestring. Omsorg, Nordisk Tidsskrift for Palliativ Medisin, 24 (4), * Randall, T. C. & Wearn, A. M. (2005). Receiving bad news: patients with haematological cancer reflect upon their experience. Palliative Medicine, 19, * Rassin, M., Orna, L., Schwartz, T. & Silner, D. (2006). Caregiver s Role in Breaking Bad News. Patients, Doctors and Nurses Points of View. Cancer Nursing, 29 (4), * Reitan, A. M. (2010). Kriser og mestring. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. 17 * Reitan, A. M. (2010). Kommunikasjon. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling (3. utg.). Oslo: Akribe Forlag. 18 * Tay, L. H., Hegney, D. & Ang, E. (2011). Factors affecting effective communication between registered nurses and adult cancer patients in an inpatient setting: a systematic review. International Journal of Evidence Based Health care. Jun 9 (2), doi: /j x. 14 * Thomsen, D. K., Pedersen, A. F., Johansen, B. J., Jensen, A. B. & Zachariae, R. (2007). Brest cancer patients`narratives about positive and negative communication experiences Acta Oncologica, 46, Til sammen 508 Hovedemne 2: Sykepleie og medisinsk behandling av pasienter med kreft Delemne 2 A: Pasienter med kreft Bang, S. (2003). Rørt, rammet og rystet. Faglig vekst gjennom veiledning. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 7.-9, s * Bostrøm, V. & Sørlie, V. ( 2003). Vulnerable me and vulnerable us. Gender differences in experiences in partners of patients diagnosed with cancer. Vård i Norden, 23 (4), * Denieffe, S. og Gooney, M. (2011). A meta-synthesis of women's symptoms experience and breast cancer. European Journal of Cancer Care (Engl). Jul 20 (4), doi: /j x. 12 * Eriksson, K. (1995). Det lidende menneske. Oslo: Tano Forlag. Kap. 2, s Kap. 9, s Kap. 11, s * Esbensen, B. A. (2002). Ældre mennesker. I B. A. Esbensen (red.). Mennesker med kræft sygepleie i et tværfagligt perspektiv. København: Munksgaard. 9 25