Høring på forslag til nasjonale retningslinjer for praktiskpedagogisk

Transkript

1 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler / Gunn Gallavara Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 17/ forskning Universitets- og høgskolerådet Stortovet OSLO Høring på forslag til nasjonale retningslinjer for praktiskpedagogisk utdanning for yrkesfag Utdanningsforbundet takker for muligheten til å kommentere og gi våre innspill til forslaget om Nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag. Retningslinjene gir et grunnlag til å utvikle en helhetlig lærerutdanning med utgangspunkt i en yrkesfaglærers oppgaver og funksjoner. Vi har invitert våre fylkeslag til å gi innspill til høringssvaret, men flere fylkeslag har kommentert at den korte fristen gjør at den organisasjonsmessige behandlingen ikke har vært like bred og omfattende som vi hadde ønsket. Til grunn for vårt høringssvar ligger noen av de uttalelsene vi kom med i forbindelse med høringen på forskriften om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag: Utdanningsforbundet vil presisere at lærerprofesjonen er en enhetlig profesjon med et felles profesjonsgrunnlag. Det innebærer at alle lærerutdanningene skal ha en felles gjenkjennelig kjerne som tydeliggjør de kunnskapene, ferdighetene og holdningene alle lærere må ha uansett hvor i utdanningssystemet de arbeider. Derfor må alle de foreslåtte læringsutbyttebeskrivelsene i lærerutdanningene for trinn koordineres, slik at disse felleselementene får tilnærmet likelydende formuleringer Profesjonsetisk kompetanse og refleksjon må være minst like framtredende i praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag som i andre lærerutdanninger. Vi understreker viktigheten av å bygge opp kompetente fag- og forskningsmiljøer innenfor praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag Overordnede merknader til Nasjonale retningslinjer Utdanningsforbundet mener at retningslinjene for de ulike lærerutdanningene må følge samme mal når det gjelder oppbygging, struktur og tematikk. Lærerprofesjonen er en enhetlig profesjon med et felles profesjonsgrunnlag. Det innebærer at alle lærerutdanningene skal ha en felles gjenkjennelig kjerne som tydeliggjør de kunnskapene, ferdighetene og holdningene alle lærere må ha uansett hvor i utdanningssystemet de arbeider. Retningslinjene for praktiskpedagogisk utdanning er omfattende, og faren kan være at dokumentet blir mindre Postadresse Besøksadresse E-post/Internett Postboks 9191 Grønland Hausmanns gate 17 post@utdanningsforbundet.no Tlf Org.nr OSLO 0182 OSLO Bankkonto

2 2 brukervennlig. I tillegg inneholder retningslinjene mange gjentakelser og språket kan med fordel strammes inn. Utdanningsforbundet minner om at læringsutbyttebeskrivelsene på PPU-Y skal ligge på nivå 6 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, selv om de skal reflektere ett års opplæring. Vi mener at det er viktig at PPU-Y og den 3-årige bachelorutdanningen for yrkesfaglærere utvikles parallelt og sees i sammenheng. Stadig flere lærere med PPU-Y velger å ta det 3-årige bachelorstudiet som del av sin videreutdanning. Den må også være sammenheng med de ulike masterstudiene som er utviklet for yrkesfaglærere. Tverrfaglige tema De tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling må synliggjøres bedre i dokumentet. Fagenes bidrag kan løfte de tverrfaglige temaene og støtter opp under en bedre integrering av dem i praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag. Retningslinjene må være fremoverrettet og speile hovedtendensene av det som foregår i skolen, spesielt med læreplanfornyelsen. Også lærere i yrkesfag må ha kunnskaper og ferdigheter til å ivareta dette. Klima og miljø Utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) har i lang tid vært et prioritert felt både i nasjonale og internasjonale strategidokumenter. Stortinget har vedtatt at bærekraftigutvikling er ett av tre tverrfaglige områder som blir spesielt viktig for framtiden og som skal vektlegges i fagfornyelse i grunnopplæringen. Bærekraftig utvikling er også løftet fram i overordnet del som beskriver grunnsynet som skal prege pedagogisk praksis i hele grunnopplæringen. Utdanningen skal kvalifisere studenten til å ivareta utdanning for bærekraftig utvikling som et tverrfaglig tema. Utdanningen skal gi forskningsbasert kunnskap om klima, miljø og bærekraftig utvikling og kompetanse til å støtte elevenes læring innen disse temaene. I tillegg skal utdanningen gi en kompetanse som gjør det mulig å støtte elevene slik at de kan bidra til å fremme en bærekraftig utvikling. Likestilling, likeverd og mangfold Utdanningsforbundet er opptatt av at praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag må gi studentene nødvendig kunnskap og kompetanse til å møte ulike likestillingsutfordringer og fremme et godt likestillingsarbeid i skolen. Det er stadig nye utfordringer knyttet til utviklingen av et mer likestilt samfunn, som for eksempel kjønnsrelatert mobbing, frafallsproblematikk, jenters tendens til å velge bort realfag, det at flere gutter har store utfordringer med lese- og skriveferdigheter og stadig kjønnstradisjonelle valg av utdanning og yrke. NOU 2012:15 Politikk for likestilling fremhever betydningen av det som skjer i hele utdanningsløpet, både når det gjelder kunnskapsformidling og holdningsskapende arbeid. Profesjonsfaglig digital kompetanse Dagens elever vokser opp i et digitalt samfunn der teknologi påvirker alle aspekter av livet, også hvordan vi lærer. "Det å vokse opp med digitale teknologier ikke er det samme som å ha den digitale kompetansen som er nødvendig for å fungere optimalt i arbeidslivet og delta i og bidra til utviklingen av et digitalt samfunn." (NOU 2013:2, s.99). Et av skolens overordnede mål er derfor å gjøre elevene til digitalt kompetente samfunnsborgere og bidra til å motvirke/redusere digitale skiller. Utdanningsforbundet savner større oppmerksomhet rundt

3 3 profesjonsfaglig digital kompetanse i retningslinjene. En tydelig sammenheng mellom digital kompetanse og den partisk pedagogiske utdanningen må skrives inn i retningslinjene. Kommentarer til punktene NRLU spesielt ønsker tilbakemelding på Gir retningslinjene et grunnlag for utdanningsinstitusjonene til å utvikle en helhetlig lærerutdanning med utgangspunkt i en yrkesfaglærers oppgaver og funksjoner? Gjennom praksisopplæringen skal universitetene og høyskolene legge til rette for en mer helhetlig integrering av praksis og teori. Dette forutsetter en bedre sammenheng i utdanningen, gjennom tettere samarbeid mellom lærerutdannere ved lærerutdanningsinstitusjonene og i praksisopplæringen. Gir figur 1 inspirasjon til å utvikle program- og emneplaner der pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis er integrert? Figur 1 kan trolig gi inspirasjon til å utvikle program- og emneplaner der pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis er integrert. Figuren illustrerer de komponentene som en yrkesfaglærerutdanning skal inneholde og gir et helhetlig bilde av denne. Likevel er ikke figuren tilstrekkelig tydelig på hvordan praksisopplæringen er integrert i praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag. Er studentenes yrkesfaglige inntakskompetanse i tilstrekkelig grad integrert i lærerutdanningen? Studentene i PPU-Y møter med ulik kompetanse når de starter på lærerutdanningen. Mange har fagbrev, to års yrkesteori eller tilsvarende realkompetanse, mens andre har en 3-årig profesjonsutdanning fra universitet eller høyskoler. Utdanningsforbundet stiller spørsmål om hvorvidt studentenes inntakskompetanse i tilstrekkelig grad er integrert i lærerutdanningen. Vi er spesielt opptatt av at yrkesdidaktikken i større grad må være et bindeledd mellom yrket og lærerutdanningen. Utdanningsforbundet mener at yrkesfaglig inntakskompetanse er godt integrert, særlig i punkt 5.2 "Læringsutbytte for praksis - Pedagogisk og yrkesdidaktisk kompetanse. Inntakskompetansen er utgangspunktet som studentene selv skal videreutvikle i egen yrkesutøvelse, dette må de anvende i sine didaktiske arbeider og i sitt utviklingsarbeid, og er derfor integrert i lærerutdanningen. Er detaljeringsgraden hensiktsmessig for utdanningsinstitusjonenes videre arbeid? Utdanningsforbundet mener at rammeplaner og retningslinjer bør være overordnede. Det er positivt at retningslinjene for partisk pedagogisk utdanning for yrkesfag generelt er mer overordet enn tidligere retningslinjer. Detaljeringsgraden sikrer at studentene får arbeide med de områdene og de ulike tilnærmingene som er sentrale i det å være en profesjonell lærer samtidig som det gir den enkelte utdanningsinstitusjonen mulighet til å utforme studiet med lokale og faglige tilpasninger. Dette er med på å sikre kvaliteten på utdanningen til studentene samtidig som det gir utdanningsinstitusjonene rom for videre arbeid og utvikling. Er det tematikk som er spesielt viktig for utviklingen av PPU-Y som mangler? Yrkesfagene i videregående møter på stadig større spesialpedagogiske utfordringer. Både kunnskaper og erfaringer tilsier et behov for spesialpedagogiske tema i PPU-Y slik at lærerne har kompetanse og verktøy til å vurdere tiltak sammen med andre yrkesgrupper. Omfanget i rammeplanen er stort, men Utdanningsforbundet mener likevel at det bør være plass til noen spesialpedagogisk opplæring i studietilbudet.

4 4 Kommentarer til det enkelte punkt 2. Institusjonelt arbeid og 2.1 Forskningsforankring Retningslinjene inneholder flere gjentakelser. Dette gjelder spesielt mellom punkt 2 og punkt 2.1. Språket kan med fordel spisses og gjentakelser fjernes. Begrepsbruken i dokumentet må være konsistent for å unngå misforståelser. Om utdanningas forskningsforankring i punkt 2.1. heter det: Den som underviser i lærerutdanningen, bør være del av et fagmiljø der det forskes, drives pedagogisk og yrkesdidaktisk utviklingsarbeid, publiseres og formidles. Utdanningsforbundet mener teksten bør endres til Den som underviser i lærerutdanningen, bør være del av et fagmiljø der det forskes, drives etisk refleksjon over pedagogisk og yrkesdidaktisk utviklingsarbeid, publiseres og formidles. Utdanningsforbundet mener at det i tillegg bør satses på at de som er lærerutdannere selv har erfaring fra undervisning i skolen. Når oppgaven er å drive lærerutdanning gir forskningsforankring uten praksisforankring mangelfull utdanning. 2.2 Internasjonalisering ute og muligheter for mobilitet Internasjonalisering i årsstudium er utfordrende, men viktig i et globalt arbeidsmarked. Utdanningsforbundet mener at internasjonaliseringsperspektivet kan bygges ytterligere ut gjennom å gi studentene opplæring i både internasjonal yrkesfagopplæring og opplæring i internasjonal lov og avtaleverk som regulerer yrket studenten skal jobbe med. Utdanningsforbundet mener at det er viktig å synliggjøre at det finnes muligheter for internasjonalisering også i kortere studietilbud og foreslår at tittelen på avsnitt 2.2 endres til Internasjonalisering ute og hjemme Ferdighetsutvikling i lærerutdanningen I forslag til retningslinjer side 9 står: For å oppøve evnen til å ta raske og vanskelige beslutninger trenger lærerstudenter øvelse og muligheter for å reflektere over reelle praksisutfordringer. Ferdighetsutvikling i lærerutdanningen bygger både på teoretisk og praktisk kompetanse. For å tydeliggjøre betydningen av både teori og praksis foreslår Utdanningsforbundet følgende endring: For å oppøve evnen til å ta raske og vanskelige beslutninger trenger lærerstudenter øvelse og muligheter for å reflektere over profesjonsetiske dilemmaer relatert til Lærerprofesjonens etiske plattform og andre reelle praksisutfordringer læringsutbyttebeskrivelser Læringsutbyttebeskrivelsene for profesjonsfaget er delt opp tematisk i profesjonskompetanse, yrkesetisk kompetanse, relasjonskompetansen, samhandling og kommunikasjon og utviklingsog endringskompetanse. Denne tematiske oppdelingen skiller seg fra læringsutbyttebeskrivelser i andre lærerutdanninger. Utdanningsforbundet er av den oppfatning av at flere av temaene er overlappende og bør ses i sammenheng. Det bør være opp til det enkelte universitet eller høyskole å bryte ned profesjonsfaget i mindre tematiske enheter. Vi finner derfor ikke den tematiske oppdelingen hensiktsmessig. 4.2 Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til yrkesetisk kompetanse I forslag til retningslinjer står at studenten skal ha yrkesetisk bevissthet som «omfatter læringsarbeid i klassen/verksted, i skolen/bedriften, i lokalsamfunnet og på andre samfunnsarenaer.» En lærer bør være et godt forbilde i lokalmiljøet. Likevel mener Utdanningsforbundet at retningslinjene kun skal omfatte utdanning på formelle læringsarena og

5 5 ikke fritidsaktiviteter. Utdanningsforbundet foreslår følgende endring av teksten: Det omfatter læringsarbeid i klassen/verksted og i skolen/bedriften/virksomheten. I denne retningslinjen brukes begrepet yrkesetikk for å betegne det som i andre rammeplaner og nasjonale retningslinjer omtales som profesjonsetikk. Utdanningsforbundet mener at også retningslinjene for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag må forholde seg til det begrepet som er vanligst i dag profesjonsetikk. 4.5 Organisering, undervisnings-, lærings- og vurderingsformer Når det skrives på side 15 at læringsformene må i utstrakt grad være eksemplariske forstår vi formuleringen slik at læringsformene skal være eksempler som studenten kan nyttiggjøre seg i framtidig undervisningspraksis. En eksemplarisk læringsform er ikke en spesiell type læringsform, slik vi kan si at studentaktiv og dialogbasert opplæring er det. Vi kan derfor ikke se en eksemplarisk undervisningsform skal kreve en spesiell vurderingsform. Utdanningsforbundet mener for øvrig at læringsformer bør understreke det metodeansvar læreren faktisk har. Lærerens ansvar er å vurdere hvilke læringsformer som gir best effekt i ulike situasjoner og i ulike grupper. Ut fra dette perspektivet forutsetter vi at de eksemplariske læringsformene viser bredden og mangfoldet i metoder, og ikke snevres inn til eksempler på «Best practice». 5.2 Læringsutbytte for praksis Utdanningsforbundet foreslår følgende endringer i læringsutbyttebeskrivelsene for ferdigheter Studenten: kan framstå som rollemodell i klassen/verkstedet, i skolen/bedriften, i lokalsamfunnet og på andre samfunnsarenaer foreslås endret til Studenten: - kan framstå som rollemodell i klassen/verkstedet og i skolen/bedriften/virksomheten. kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy foreslås endret til Studenten: - Kan identifisere og arbeide systematisk med elevens grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy. 5.3 Avtaleverk om samarbeid om praksisopplæringen I retningslinjene står at praksisopplæringen skal organiseres gjennom formelle avtaler mellom lærerutdanningsinstitusjonen, skoleeier og rektor ved den enkelte praksisskole. Avtalene skal regulere viktige forhold knyttet praksisopplæringen som, organisering, varighet vurdering, godtgjøring etc. Utdanningsforbundet støtter at avtaler inngår mellom de nevnte partene på grunnlag av nasjonale avtaler om praksisopplæring. Formuleringene i retningslinjene er uklare og det må tydeliggjøres om organisering, varighet, vurdering, godtgjøring også dekker praksislærerens lønns- og arbeidsvilkår. 6. Fra nasjonale retningslinjer til programplan Formuleringen i første avsnitt side 25 kan tolkes som at retningslinjene og forskriften (rammeplanen) er likestilte juridisk. Statusen til retningslinjene er uklar og vi foreslår at kapittel 6 endres for å få fram forskjellen.

6 6 Med vennlig hilsen Milena Adam seksjonsleder Gunn Gallavara seniorrådgiver Vedlegg: