Nasjonale retningslinjer for praktiskpedagogisk. profesjonsutdanninger trinn 8-13

Transkript

1 Nasjonale retningslinjer for praktiskpedagogisk utdanning for profesjonsutdanninger trinn 8-13

2 Innhold Del 1 Felles retningslinjer for lærerutdanning trinn Innledning Å være lærer Fra rammeplan til programplan Kjennetegn på utdanningen Profesjonsrettet og integrert Praksisnær og relevant Forskningsbasert og utviklingsorientert Krevende og ha høy kvalitet... 7 Del II Nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for profesjonsutdanninger Modell for utdanningen Profesjonsfaget Tolkning av læringsutbyttebeskrivelsene Praksisopplæring Krav til praksisopplæringen Formalisert samarbeid mellom praksisskole og utdanningsinstitusjon Fritak og realkompetansevurdering Vedlegg 1: Forskriftens 2 Læringsutbyttebeskrivelser Vedlegg 2: Veiledning for institusjonenes arbeid med realkompetansevurdering Vedlegg 3 Eksempel på organisering og innhold i praktisk-pedagogisk utdanning for profesjonsutdannede

3 Del 1 Felles retningslinjer for lærerutdanning trinn Innledning Lærerutdanninger skal være profesjonsrettede og integrerte, praksisnære og relevante, forskningsbaserte og utviklingsorienterte, krevende og ha høy kvalitet Overstående målsetning oppsummerer de kvaliteter som skal kjennetegne norsk lærerutdanning rettet mot trinn Lærerutdanningene skal være profesjonsrettede, relevante og praksisnære slik at lærerstudentene starter sin yrkeskarriere med et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Undervisningen skal gi studentene muligheter til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin videre profesjonsutvikling. Utdanningene skal bidra til at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og kan arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Utdanningsinstitusjonene skal gjennom samarbeid, oppdatert kunnskap om skolen og yrkeslivet gi en relevant utdanning med en felles identitet i et profesjonelt fellesskap. Lærerutdanningene skal være integrerte. Enkeltelementer i utdanningen må sees i sammenheng og samlet utgjør en helhet. Teoretisk kunnskap skal integreres med praktiske oppgaver i skolehverdagen. Fag, fag-/yrkesdidaktikk, pedagogikk og praksis skal knyttes tett sammen. Dette skal bidra til et helhetlig syn på lærerprofesjonen. Nye forskrifter om rammeplan for lærerutdanning trinn 8-13 gir grunnlag for å utdanne lærere i tråd med dette målet. Disse forskriftene er: Forskrift om rammeplan for integrert lektorutdanning Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for profesjonsutdanninger Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag 1 Alle forskriftene ligger til grunn for og hjemler de nasjonale retningslinjene. De nasjonale retningslinjene er bygd opp med en felles del og en spesifikk del for hver utdanning. I del 1 beskrives felles trekk og verdigrunnlag for utøvelse av lærerrollen og kjennetegn for utdanningene. Del 2 fokuserer på fag, innhold og læringsutbyttebeskrivelser i de enkelte utdanningene og er tilpasset den enkelte utdanning De nasjonale retningslinjene er utfyllende i forhold til forskriftene og skal være førende for institusjonenes arbeid med all lærerutdanning rettet mot trinn Faglærerutdanningene i praktiske og estetiske fag kvalifiserer også for trinn 1-7. Retningslinjene skal sammen med rammeplanene sikre nasjonalt koordinerte lærerutdanninger som oppfyller kravene til kvalitet for 1 Kvalifiserer også for trinn 1-7 3

4 den spesifikke utdanningen. Den enkelte institusjon skal utarbeide programplaner med bestemmelser som sikrer at alle delene av målet for lærerutdanning oppnås. 2 Å være lærer Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesker og samfunnet som helhet. Lærerens fremste oppgave er å legge til rette for og lede elevens læring. Lærerutdanning for trinn 8-13 skal bidra til å ruste ungdom til å møte livets oppgaver, og til å utvikle seg ut fra egne forutsetninger og interesser. Opplæringen skal bidra til de unges dannelse, sosiale mestring og selvstendighet. Etter endt lærerutdanning skal studentene ha solid faglig kompetanse som gir trygghet i lærerrollen. Høy faglig kompetanse skal styrke lærerens forutsetninger for å kunne tilpasse undervisningen. En praktisk, virkelighetsnær, variert og utfordrende opplæring og skolehverdag kan motivere elevene til økt innsats og bedre læringsresultater. Elevgruppen er mangfoldig, og læreren skal skape et læringsmiljø som respekterer mangfold og ulikhet og som legger til rette for fellesskap og gjensidig forståelse Som lærer har man stor frihet når det gjelder å planlegge egen undervisning. Samtidig fordrer yrket samarbeid og bidrag i et fellesskap som ser muligheter for endring og utvikling. Læreren må se sitt eget handlingsrom i sammenheng med skolens formål og mandat, og betydning i samfunnet. Lærerrollen forutsetter solid kompetanse på flere områder. Rammeplanene og retningslinjene tar utgangspunkt i og forholder seg til disse kompetanseområdene: Faglig kompetanse Skolen i samfunnet Etikk Pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk Ledelse av læringsprosesser Samhandling og kommunikasjon Endring og utvikling Alle områdene er formulert som læringsutbyttebeskrivelser, og vil på den måten inngå som premisser for innholdet i utdanningene. 3 Fra rammeplan til programplan Universiteter og høyskoler skal tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning og faglig utviklingsarbeid, og de skal blant annet bidra til innovasjon og verdiskapning. Lærerutdanninger rettet mot trinn 8-13 er profesjonsutdanninger som skal være forskningsbaserte, relevante og utviklingsorienterte i tråd med disse kravene. Utdanningsinstitusjonene som tilbyr disse lærerutdanningene har ansvar for å utvikle studietilbud som er i samsvar med den aktuelle rammeplanen og de aktuelle nasjonale retningslinjene. Utdanningen skal fremme integrasjon mellom teori og praksis, faglig progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring. Den enkelte institusjon har ansvar for å påse at planen for studiet synliggjør hvordan de ulike kjennetegnene for utdanningen utgjør en helhet. Institusjonens styre har ansvar for å godkjenne plan for studiet og påse at krav til utdanningen oppfylles. Implementeringen av rammeplanen må være forankret i faglig og administrativ ledelse, og institusjonen må legge til rette for en tverrfaglig prosess der alle fagmiljø er involvert. 4

5 4 Kjennetegn på utdanningen Tabellen under oppsummerer kjennetegn på lærerutdanning rettet mot trinn 8-13, med tilhørende indikatorer. Institusjonene skal legge kjennetegnene og indikatorene til grunn for utarbeidelse av nye programplaner og oppfølging og gjennomføring av utdanningen, og i etterprøving av kvaliteten i studieprogrammene. Kjennetegn ved utdanningene Aktuelle indikatorer Profesjonsrettet og integrert - Profesjonsrelevante læringsformer - Dokumentert samarbeid mellom alle fagmiljø som bidrar inn i utdanningen - Tverrfaglig læringsarena for studentene Praksisnær og relevant - Profesjonsutdanning basert på skolens og samfunnets behov - Vektlegging av ungdomskultur, mangfold og motivasjon for læring - Formalisert samarbeid mellom praksisskole/praksisbedrift og utdanningsinstitusjon Forskningsbasert og utviklingsorientert - Fagmiljø i samsvar med NOKUTs forskrift - Forskningsaktive og utviklingsorienterte fagmiljø - Forskningsbasert undervisning - FoU-baserte prosjekter Krevende og ha høy kvalitet - Nasjonalt samarbeid om utdanningstilbud - Tydelige progresjonskrav - Vurderingsformer som ivaretar helhetlig læringsutbytte - Internasjonalt orientert 4.1. Profesjonsrettet og integrert - Profesjonsrelevante læringsformer - Dokumentert samarbeid mellom alle fagmiljø som bidrar inn i utdanningen - Tverrfaglig læringsarena for studentene Undervisning i lærerutdanningen skal bygge på profesjonsrelevante læringsformer. I alle fag skal det benyttes varierte læringsformer som stimulerer studentenes evne til å lære selv og til å lære fra seg. Dette gjelder gjennom bruk av seminarundervisning/undervisning i mindre grupper, trening i klasseromsledelse og formidling, og ved at studentene trenes opp til kritisk refleksjon over faglige spørsmål og egen praksis. Læringsformene skal også være praksisnære i den forstand at studentene skal få inspirasjon til, og trening i, å selv kunne drive variert og motiverende undervisning. For å danne integrerte, helhetlige profesjonsutdanninger er det avgjørende at de fagmiljøer som bidrar inn i utdanningene er godt koordinerte og at studieplanene er et resultat av samarbeid mellom disse miljøene. Utdanningene skal ledes og organiseres på en måte som sikrer progresjon og sammenheng mellom de faglige elementene som inngår. Alle fagmiljø som deltar i lærerutdanningene herunder fag, fag-/yrkesdidaktikk og pedagogikk samt praksisfeltet har ansvar for å bygge opp studentenes profesjonsidentitet. Det skal gå fram av programplanen at det er 5

6 sammenhenger mellom teori og praksis, fag og profesjonsfag. Den enkelte utdanningsinstitusjon skal legge til rette for og dokumentere at slikt samarbeid og koordinering finner sted. Institusjonene skal legge til rette for at studentene møter tverrfaglige profesjonsrelevante problemstillinger i studiet. For lektorutdanningene skal institusjonene også sikre at lektorstudentene har jevnlig erfaringsutveksling gjennom hele studieløpet. Dette er spesielt viktig for å sikre helhet og sammenheng i studieløpet, samt for å gi studentene mulighet til erfaringsutveksling på tvers av faggrenser. Dette er også en viktig del av det å bygge profesjonstilhørigheten for studentene. Alle fagmiljø som er del av utdanningen skal kunne bidra inn på disse læringsarenaene. På slike arenaer er det naturlig at spesielt tverrfaglige problemstillinger tas opp og at de ulike delene av utdanningen bidrar til å belyse ulike sider ved nevnte tema Praksisnær og relevant - Profesjonsutdanning basert på skolens, arbeidslivets og samfunnets behov - Ungdomskultur, mangfold og motivasjon for læring - Formalisert samarbeid mellom praksisskole og utdanningsinstitusjon Lærerutdanningene rettet mot trinn 8-13 skal være profesjonsutdanninger som er basert på skolens og samfunnets behov. Dette forutsetter blant annet nærhet og erfaringsutveksling mellom utdanningsinstitusjon, skolesektor og yrkesfagene i arbeidslivet. Utdanningene skal være relevante for skolen og elevgruppen studentene skal møte etter endt utdanning. Spesielt profesjonsfaget skal bidra med kunnskap om skolen i et historisk og nåtidig perspektiv, og gi studentene et fundament for å forstå skolens rolle i samfunnet. Profesjonsfaget er nærmere omtalt i del II. Utdanningene skal være relevante for skolen og de elevgruppene studentene vil møte etter endt utdanning. Kunnskap om ungdomskultur og evne til å motivere for læring skal være sentrale elementer i utdanningen. Flerkulturalitet, kjønnsperspektiver, mangfold i skolen og samfunnet, samisk kultur og urfolksproblematikk er tema som er viktig for studentene å reflektere rundt for å kunne skape motiverende og inkluderende læringsmiljø. Utdanningsinstitusjonene har ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for faglig progresjon mellom praksisperiodene. Institusjonen skal organisere praksisopplæringen på en måte som gir helhet og sammenheng i studentenes opplæring. Praksisopplæringen skal bidra til gjensidig utvikling av utdanningsinstitusjonens undervisning og praksisstedet. Praksis gjennomføres i godkjente praksisskoler som inngår i et formalisert samarbeid med utdanningsinstitusjon og skoleeier Forskningsbasert og utviklingsorientert - Fagmiljø i samsvar med NOKUTs forskrift - Forskningsaktive og utviklingsorienterte fagmiljø relevant for praksisfeltet og utdanningen - Forskningsbasert undervisning - FoU-baserte prosjekter Fagmiljøenes sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet, og samtidig være tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige utviklingsarbeidet som utføres (jf. 4-3, tilsynsforskriften NOKUT 2011). Den som underviser i utdanningen bør selv være aktiv i FoU-arbeid eller være del av et faglig miljø der det forskes og publiseres på områder som er relevante for utdanningstilbudet. Det er nødvendig 6

7 at det samlede fagmiljøet er oppdatert på vitenskapelig litteratur, metoder og tilnærmingsmåter som er relevante for undervisningen på både nasjonalt og internasjonalt nivå. Fagmiljøene skal tilby forskningsbasert undervisning som forholder seg aktivt til og viser til pågående forskning og forskningsresultater. Utdanningen skal involvere studentene i vitenskapelige arbeidsformer, kritisk tenkning og anerkjent, forskningsbasert kunnskap. Gjennom møtet med forskning skal studentene utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og til å ta i bruk ny kunnskap. Institusjonene skal legge til rette for at studentene skal kunne delta i pågående FoU-baserte prosjekter og kunne initiere egne prosjekter. Prosjektene bør være tverrfaglige og de skal være med på å styrke profesjonsrettingen av utdanningen som helhet Krevende og ha høy kvalitet - Nasjonalt samarbeid om utdanningstilbud - Tydelige progresjonskrav - Vurderingsformer som ivaretar helhetlig læringsutbyttet - Internasjonalt orientert Rammeplanen og de nasjonale retningslinjene skal bidra til at institusjonene kan opprettholde og synliggjøre høy kvalitet og nasjonale standarder i utdanningen. Institusjonene må samarbeide om fagtilbud, spesialisering og arbeidsdeling slik at tilbudet er godt dekket regionalt og nasjonalt. Samarbeid vil også bidra til å kvalitetssikre utdanningene på tvers av institusjonene. Underveis i studieløpet må det stilles tydelige progresjonskrav knyttet til undervisning, vurdering og praksis. Institusjonen skal sørge for at studieplanen synliggjør progresjonskravene i studiet. Vurderingsformene i utdanningene skal være læringsorienterte og varierte og bygge opp under en god og praktisk rettet profesjonsutøvelse. I tråd med gjeldende regler for skikkethetsvurdering har utdanningsinstitusjonen ansvar for å vurdere om lærerstudentene er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer (jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning). Det er et mål at internasjonalisering skal heve kvaliteten i norsk lærerutdanning og gjøre utdanningsinstitusjonene til attraktive samarbeidspartnere. Institusjonene skal sikre at utdanningene inneholder internasjonale perspektiver. I tillegg skal institusjonene legge til rette for student- og lærermobilitet, samt sikre at faglig kvalitet og læringsutbytte i utenlandsopphold blir godt ivaretatt. 7

8 Del II Nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for profesjonsutdanninger De nasjonale retningslinjene for praktisk-pedagogisk utdanning for profesjonsutdanninger omtaler særegne forhold ved utdanningen som institusjonene skal ta hensyn til i sine programplaner. 5. Modell for utdanningen Læreryrket er krevende og komplekst og det kreves en sammensatt kompetanse for å kunne bli en god lærer. Figur 1 gir en oversikt over de fagene og emnegruppene som inngår i utdanningen. Figuren viser den helhetlige kompetansen en lærer bør ha for å kunne møte en skole og et samfunn i stadig utvikling og endring. Kompetanseområdene er konkretisert gjennom læringsutbyttebeskrivelser og omtales i punkt 7. Emnegruppe 2: Skolen i samfunnet Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons og samfunnsperspektiv Emnegruppe 1: Ledelse av læringsprosesser Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv Relasjonskompetanse samhandling og kommunikasjon Profesjonsfag - pedagogikk og fag-/ yrkesdidaktikk Yrkesetisk kompetanse Pedagogisk og yrkesdidaktisk kompetanse Faglig kompetanse (gjennom tidligere utdanning og praksis) Endrings- og utviklingskompetanse Utdanningen er organisert i to emnegrupper. Emnegruppe 1 omfatter ledelse av læreprosesser på ulike læringsarenaer, med særlig fokus på pedagogiske, faglige/yrkesfaglige, fag-/yrkesdidaktiske og yrkesetiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever og/eller lærlinger. Den skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og 8

9 dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. Et av målene er at studentene skal være i stand til å utvikle produktive læringsmiljø med gode relasjoner og høyt læringstrykk i skole og arbeidsliv. Emnegruppe 2 omfatter skolen i samfunnet, med kompetanse til å lede til lærings- og utviklingsarbeidet i skole og/eller arbeidsliv i et samfunnsperspektiv. Den skal omfatte forhold til ungdomskultur, ledelses-, samarbeids- og organisasjonsoppgaver som ligger utenom den daglige opplæringen, men som legger viktige rammer for læring og utvikling. Forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena er sentralt. Studentene skal bidra til å videreutvikle lærings- og organisasjonskultur ved egen arbeidsplass. De to emnegruppene med tilhørende emner er tverrfaglige. Programplanens emner kan være tilknyttet hver av emnegruppene eller på tvers av disse. Begge emnegruppene knyttes til pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk, praksis og kompetanseområdene. Praksisopplæringen skal integrere de ulike innholdskomponentene i studiet slik at praksiserfaringer, pedagogisk og didaktisk kompetanse fremstår i et vekselspill i kvalifiseringen til læreryrket. Kandidaten skal kunne analysere både elevenes individuelle behov og fagenes/yrkenes kompetansekrav opp mot samfunnsutviklingen, og vurdere hvordan disse tre perspektivene har betydning for opplæringens innhold, utvikling og endring. Vurderingsordninger som utarbeides i de lokale programplanene skal ivareta en helhetlig lærerkompetanse. Begge emnegruppene knyttes til profesjonsfaget, med tilhørende praksis i skolen, og områdene det skal utvikles kompetanse i. Praksisopplæringen skal integrere de ulike innholdskomponentene i studiet slik at praksiserfaringer, profesjonsfaglig og yrkesfaglig kompetanse fremstår i et vekselspill i kvalifiseringen til læreryrket. 6. Profesjonsfaget I praktisk-pedagogisk utdanning for profesjonsutdanninger består profesjonsfaget av 30 studiepoeng yrkesdidaktikk og 30 studiepoeng pedagogikk. Praksis er integrert. Profesjonsfaget skal gi et nødvendig faglig grunnlag for profesjonell utøvelse av læreryrket. Med basis i profesjonsfaget, fag og praksis skal kandidaten gjøres i stand til å legge til rette for best mulig undervisning og læring for den enkelte elev i skolen. Det legges vekt på studentaktive læringsformer som fremmer egenrefleksjon, diskusjon og evne til kritisk begrunnelse av valg av innhold og metoder i opplæring. Profesjonsfaget skal også gi kunnskap og inspirasjon til å videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og globalt samfunn. For at faget skal bidra til profesjonsretting kreves samarbeid mellom miljøer som deltar i utdanningen. Profesjonsfaget er bygd opp omkring tre områder: Profesjonskunnskap, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling. Profesjonsfaget skal bidra til å gi kandidaten praktiske og teoretiske kunnskaper for yrkesutøvelse. I tillegg skal profesjonsfaget utvikle kandidatens analysekompetanse knyttet til eget praksisfelt og profesjon, og for å utvikle skolen og skolens møte med yrkene i arbeidslivet. Pedagogikkens oppgave er spesielt å ta utgangspunkt i sentrale arbeidsoppgaver, utfordringer og problemstillinger for læreryrket og bidra til at alle kandidater har teoretiske perspektiver på individ, gruppe og samfunnsnivå knyttet til disse oppgavene. Yrkesdidaktikken omhandler læringsarbeid knyttet til det å lære et yrke. Yrkesdidaktikkens oppgave omfatter spesielt å gi kandidaten kompetanse til didaktisk planlegging, undervisning, vurdering og kritisk analyse av læreprosesser på ungdomstrinn og i videregående opplæring ut fra gjeldende læreplan. Institusjonene skal legge til rette for helhet og sammenheng mellom områdene pedagogikk og yrkesdidaktikk, samt utvikle planer som ivaretar progresjon innenfor profesjonsområdene. 9

10 Skolens oppgave er blant annet å bidra til ulike sider ved elevens utvikling, som tilegnelse av kunnskap og ferdigheter, dannelse, utvikling og læring. Lover og forskrifter regulerer skolens ansvar og gir eleven bestemte rettigheter og plikter. Profesjonsfaget skal utvikle kommende læreres evne til å se det unike ved det enkelte individ, til å samhandle med eleven, og til å stimulere dem til læring og utvikling. Norge er mangfoldig, sammensatt av majoritets-, minoritets -og urfolkskulturer, forskjellige livsmønstre, ulike trosretninger, og der det er ulike sosiale og kulturelle betingelser for utdanning og læring. Skolen skal speile noe av dette mangfoldet i sine aktiviteter og innhold. Samtidig utgjør mangfoldsamfunnet en rammebetingelse for skolens læringsaktivitet, for eksempel ved at språklige ferdigheter og sosiale forhold påvirker elevers muligheter til læring og utvikling. Innenfor profesjonsfaget skal studentene utvikle kompetanse om mangfold i samfunnet og om hvordan dette påvirker for skolens arbeid. Dannelse er et sentralt siktemål med utdanning og et premiss for utdanningsinstitusjoners aktivitet. Dannelse kan forstås som evnen til å se seg selv som medlem av og bidragsyter i et større fellesskap, lokalt, nasjonalt og globalt og utvikles innenfra hos den enkelte student. Dannelse og dannelsesidealer skal være tematisert innenfor profesjonsfaget. 7. Tolkning av læringsutbyttebeskrivelsene Forskriftens 2 angir hvilket læringsutbytte som inngår i pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk. Under vil vi gi noen eksempler på hvordan læringsutbyttebeskrivelsene kan tolkes og grupperes mot de ulike kompetanseområdene i utdanningen. Alle kompetanseområdene inngår i begge emnegruppene i utdanningen, og utgjør til sammen den helhetlige kompetansen en yrkesfaglærer skal ha. Det anbefales at institusjonene som tilbyr de samme utdanningene samarbeider om å utarbeide lokale programplaner. Dette bør gjøres i samarbeid med aktører fra skole og arbeidsliv. Læringsutbyttebeskrivelsene knyttet til kunnskap er kodet som LU - K1, K2 osv. Læringsutbyttebeskrivelsene knyttet til ferdigheter er kodet som LU- F1, F2 osv. Læringsutbyttebeskrivelsene knyttet til generell kompetanse er kodet som LU G1, G2 osv. (se fullstendig oversikt vedlegg 1) Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til pedagogisk og yrkesdidaktisk kompetanse LU - K1: har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevant for profesjons- og yrkesutøvelsen LU - K2: har bred kunnskap om læring, arbeidsmetoder og prosesser som er relevant for profesjonsutøvelsen og kan videreutvikle sin kunnskap innenfor disse områdene LU - F2: kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fagog yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov LU - F3: kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring LU - F4: kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og opplæring i eget fagområdet for trinn LU - F5: kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer, og reflektere over egen yrkesutøvelse LU - G1: har solid faglig, pedagogisk, yrkesetisk og fag-/yrkesdidaktisk kompetanse 10

11 LU - G2: kan formidle sentralt fagstoff og gjennom faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet Pedagogisk og fag-/yrkesdidaktisk kompetanse innebærer kartlegging, planlegging, gjennomføring, vurdering, dokumentasjon, kritisk analyse og utvikling av fag- og yrkesrelaterte læringsprosesser i skole og bedrift.. Studentene skal kunne tilrettelegge for læreprosesser tilpasset den enkelte elev, lærling eller arbeidstaker med utgangspunkt i kompetansemålene for opplæringen, elevenes videre utdanningsønsker, kravene i faget/yrket og kunnskapsbehov i samfunnet. Didaktisk kompetanse inkluderer evne til å skape konstruktive og inkluderende arbeids- og læringsmiljø og til å veilede elever/lærlinger i utvikling av individuelle læringsstrategier. Pedagogisk teoretisk innsikt og evne til kritisk analyse, utforming og iverksettelse av læreplaner er en viktig side ved den didaktiske kompetansen. Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til yrkesetisk kompetanse LU K4: har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt videregående opplæring Studentene skal utvikle et reflektert forhold til grunnleggende etiske verdier i yrkesopplæring i skole og arbeidsliv. Det å veilede elevene til å ta riktig valg, og kunne tilrettelegge for yrkesrelevant opplæring forutsetter at studentene/yrkesfaglæreren kjenner til det helhetlige opplæringsløpet. Sentralt står yrkesfaglæreren som rollemodell. Yrkesetisk bevissthet skal ligge til grunn for alle sider ved det pedagogiske og yrkesdidaktiske arbeidet. Det omfatter læringsarbeid i klassen/verkstedet, i skolen/bedriften, i lokalsamfunnet og på andre samfunnsarenaer. Danningsperspektiver i et demokratisk og globalt samfunn, innenfor rammen av en bærekraftig utvikling, er en viktig del av yrkesetikken. Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til relasjonskompetanse samhandling og kommunikasjon LU G6: kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø LU-G7: kan bygge gode relasjoner til foresatte og kommunisere og samarbeide med andre aktuelle samarbeidspartnere LU K5: har kunnskap om ungdomskultur, ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster Studentene skal kunne samhandle og kommunisere med elever, foreldre og andre aktører i skole og arbeidsliv. Dette innebærer å kunne lede og organisere opplæring og faglig utvikling på fagområdet i samarbeid med skolens og bedriftens ledelse, elever, lærlinger, foresatte, arbeidstakere, kolleger og andre samarbeidspartnere. Relasjonskompetanse er en forutsetning for å kunne møte elever/ lærlinger ut fra deres individuelle og kulturelle forutsetninger og utvikle medansvar og en demokratisk læringsorganisasjon. De fleste skoler i Norge har elever som kommer fra ulike sosiale miljøer og kulturer. Å kunne forstå ungdomskulturen og unges utvikling er en kjernekompetanse for å kunne skape konstruktive og inkluderende læringsmiljøer med læringstrykk. Internasjonalisering av samfunns- og arbeidsliv forutsetter språk- og kulturkunnskap. 11

12 Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til utviklings- og endringskompetanse LU- F1: kan anvende sine pedagogiske, fag-/yrkesdidaktiske og teknologiske ferdigheter i tråd med samfunnets utviklings- og endringsbehov LU F6: kan bruke relevante forskningsresultater, treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk faglig og pedagogisk utviklingsarbeid LU K3: kan se faget/yrket i et historisk og kulturelt perspektiv LU-G3: kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov LU-G4: har endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv LU-G5: kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeidsliv, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen Utviklings- og endringskompetanse er knyttet til egen utvikling som student, fagets utvikling, skolens utvikling og samfunnsutviklingen generelt. Dette innebefatter også lærerens egenrefleksjon og egenutvikling. Kandidaten skal utvikle en endrings- og utviklingskompetanse som innebærer å kunne bidra til faglig og pedagogisk utvikling og kunne delta i og lede utviklingsprosjekter. Denne kompetansen omfatter også å kunne vurdere fagenes og læreryrkets status og utvikling i forhold til samfunnsutviklingen. Kjennskap til utviklingsarbeid og praksisbasert forskning er viktig for å kunne delta aktivt i en skole og et arbeidsliv i stadig endring, og for å kunne videreutvikle kritisk refleksjon og kompetanse som lærer etter fullført studium. 8. Praksisopplæring 8.1. Krav til praksisopplæringen Praksisopplæringen skal være med på å sikre at studentene oppnår relevant og god kompetanse i profesjonsfaget og i yrkesfaget. I praksisopplæringen skal studentene gjøre prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisopplæringen skal være inngå som en integrert del av begge emnegruppene i utdanningene, og betraktes som en likeverdig læringsarena på linje med undervisning ved utdanningsinstitusjonene. Praksisskolen og praksisbedriften skal organisere praksisopplæringen i tråd med lærerutdanningens programplaner. Praksisopplæringens innhold og rammebetingelser skal evalueres underveis og ved studieårets slutt. Den enkelte institusjon skal i samarbeid med praksisfeltet utarbeide rutiner for kvalitetssikring og vurdering av praksis. Utdanningsinstitusjonene skal utarbeide egen praksisguide/retningslinjer for praksisopplæringen. Praksisguiden skal inneholde retningslinjer for organisering, planlegging, gjennomføring og vurdering av praksis. Forskriften definerer omfanget av pedagogisk praksis til 70 dager. Det skal være minimum 112 timer veiledning knyttet til profesjonsfaget. På lik linje med yrkesfaglig praksis kan praksisperiodene organiseres i lengre praksisperioder eller spredte praksisdager. Ved slike oppdelinger påligger det institusjonen et ansvar for å sørge for at det gis tilbud om praksis som tilsvarer 70 hele dager totalt. Det enkelte lærested kan gi praksisopplæringen større omfang. Praksisopplæringen består av de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag. Pedagogisk praksisopplæringa skal være veiledet, vurdert og variert: Veiledet innebærer: Samarbeid om veiledning Veilederkompetanse hos praksisveileder 12

13 Veiledning av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningene, praksislærer og rektor. Praksislæreren skal ha gjennomgått videreutdanning i praksisveiledning på minimum 15 studiepoeng eller forpliktet seg til å starte opplæring i praksisveiledning. Lærerutdanningsinstitusjonene må ha et samlet tilbud på minst 30 studiepoeng i praksisveiledning.. Vurdert innebærer: Samarbeid om vurdering Vurderingskriterier Karakteruttrykk Krav til progresjon Vurdering av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningene, praksislærer og rektor. Vurdering skal forholde seg til kompetanseområdene beskrevet i kapittel 2 Å være lærer, totalt læringsutbytte og emneplanenes læringsutbytte. Skole og utdanningsinstitusjon skal i samarbeid utvikle kriterier for vurdering av praksis som sikrer at overnevnte faktorer totalt sett er dekket og vurdert som bestått. Praksis vurderes som bestått/ikke bestått. Vurderingen skal støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. Institusjonenes eksamensforskrift fastsetter hvor mange ganger en student kan gjennomføre en praksisperiode. Praksis skal være progresjonsbasert. Det vil si at praksiselementene bygger på hverandre og at studentene får en naturlig utvikling hva gjelder både form, innhold og vanskelighetsgrad. For eksempel vil kravene som stilles for positiv vurdering i praksisperiodene i senere studieår være strengere enn de som stilles i begynnelsen av studiet. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Variert innebærer: - Praksis i ulike sider ved yrkesutøvelsen - Praksis på ulike trinn Variert praksisopplæring innebærer at studentene skal ha praksis både på ungdomsskole og i videregående opplæring. 10 dager av praksisperioden legges til ungdomsskolen for å gi innsikt i overgang mellom utdanningene. I tillegg skal det sikres at praksis er knyttet til ulike sider ved læreryrket, som planlegging og gjennomføring av undervisning, ledelse av læringsarbeid i skolen, kollegasamarbeid, vurderingsarbeid, elevsamtaler, foreldresamarbeid, læreplanarbeid med mer Formalisert samarbeid mellom praksisskole og utdanningsinstitusjon Utdanningsinstitusjonene og praksisskolene må etablere et langsiktig samarbeid om undervisningsopplegg i praksisopplæringen og om innholdskomponentene i utdanningene. Samarbeidet må involvere både fagmiljøene på lærerutdanningsinstitusjonen, praksisskolene og studenter og formaliseres som et trepartssamarbeid. Samarbeidet må omfatte utveksling av kunnskap og lærekrefter på en måte som sikrer at aktivitets- og utviklingsoppgaver i praksisfeltet trekkes inn i praksisforberedelsene. Praksisopplæringen skal organiseres gjennom formelle avtaler mellom lærerutdanningsinstitusjon, skoleeier og rektor ved den enkelte praksisskole. En måte å organisere dette på er å etablere noen partnerskoler / fyrtårnskoler / profilerte praksisskoler i de ulike regionene. Disse vil ha et særlig ansvar for å utvikle praksisveiledning gjennom nettverksordninger og ha et tett samarbeid med institusjonene. 13

14 Praksisskolens rektor har det overordnede ansvaret for praksisopplæringen ved skolen og skal sørge for at det legges gode rammer for praksisopplæringen. Rektor bør delta i aktuelle samarbeidsfora mellom lærerutdanning og skole. Praksisskolen skal organisere praksisopplæringen i tråd med lærerutdanningens emneplan for praksis og programplan for studiet. Ved utdanningsinstitusjonen skal det eksistere et uavhengig organ ledet av representanter for praksisfeltet som sammen med utdanningsinstitusjonen har ansvar for utarbeiding og revidering av emneplaner for praksisopplæringen. Samarbeidet mellom lærerutdanningsinstitusjon og praksisskole skal nedfelles i en eller flere avtaler (partnerskoleavtale(r)) mellom utdanningsinstitusjon og skoleeier, og avtalen skal inneholde følgende punkter: Avtalen(e) skal inneholde følgende punkter: Varighet Formål Rammer o Lærestedenes programplan o Forskrift for skikkethetsvurdering Partnerskolens ansvar o Skoleeiers, rektors og praksislærers ansvar og oppgaver o Organiseringen av praksisopplæringen ved den enkelte skole o Tidsbruk Lærerutdanningsinstitusjonens ansvar o Rolle- og oppgavefordeling internt ved utdanningsinstitusjonen Samarbeidsfora Gjensidig kompetanseutvikling Retningslinjer for gjensidig evaluering Godtgjøring for praksisopplæringen (jf. gjeldende avtaleverk) 9. Fritak og realkompetansevurdering I UH-loven 3-5 nr 2 stadfestes det at det kan gis fritak for deler av utdanning på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Fritak på grunnlag av annen høyere utdanning eller realkompetanse vurderes av institusjonen ut fra faglige krav til de delene som det søkes fritak fra. 14

15 Vedlegg 1: Forskriftens 2 Læringsutbyttebeskrivelser KUNNSKAP Kandidaten LU K1: LU K2: LU K3: LU K4: LU K5: FERDIGHETER Kandidaten LU F1: LU F2: LU F3: LU F4: LU F5: LU F6: har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevant for profesjons- og yrkesutøvelsen har bred kunnskap om læring, arbeidsmetoder og prosesser som er relevant for profesjonsutøvelsen og kan videreutvikle sin kunnskap innenfor disse områdene kan se opplæring i faget/yrket i et historisk og kulturelt perspektiv har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8-13 trinn). har kunnskap om ungdomskultur, ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster kan anvende sine pedagogiske, fag-/yrkesdidaktiske og teknologiske ferdigheter i tråd med samfunnets utviklings- og endringsbehov kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant opplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og opplæring i eget fagområdet for trinn kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer, og reflektere over egen yrkesutøvelse kan bruke relevante forskningsresultater, treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk faglig og pedagogisk utviklingsarbeid GENERELL KOMPETANSE Kandidaten LU G1: har solid pedagogisk, yrkesetisk og fag-/yrkesdidaktisk kompetanse LU G2: kan formidle sentralt fagstoff og gjennom faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet LU G3: kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov LU G4: har endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv LU G5: kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeidsliv, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen LU G6: kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø LU G7: kan bygge gode relasjoner til foresatte, kommunisere og samarbeide med andre aktuelle samarbeidspartnere 15

16 Vedlegg 2: Veiledning for institusjonenes arbeid med realkompetansevurdering Realkompetansevurdering er å vurdere den enkeltes kompetanse opp mot fastsatte kriterier. I yrkesfaglærerutdanningen og PPU-y skal den enkeltes kompetanse vurderes opp mot læringsutbyttebeskrivelser i institusjonenes emneplaner. Realkompetansevurdering er en prosess i flere trinn: Informasjon og veiledning Kartlegging av kompetanse Vurdering Informasjon og veiledning Institusjonene har ansvar for å informere om sine tilbud og gi veiledning knyttet til disse. På nettsidene bør det ligge godt synlig informasjon om mulighetene for å få en vurdering av realkompetanse, og hvilken kompetanse som er relevant å få vurdert. Institusjonenes tilbud om veiledning og muligheter for å avtale en samtale knyttet til søknaden bør komme tydelig fram, slik at søkerne hjelpes godt på vei i prosessen. Kravene til dokumentasjon av søknaden må formidles på en god måte og sikre forutsigbarhet i prosessen for søkerne. Kartlegging av kompetanse Kartleggingen handler om å samle dokumentasjon eller på annen måte å beskrive den enkeltes kompetanse. Søkerne skal i en egenerklæring/et refleksjonsnotat beskrive hvordan egen arbeidserfaring (eller annen erfaring) dekker aktuelt læringsutbytte, i det emnet det søkes fritak for. Egenerklæringen må suppleres med bekreftende dokumentasjon. Dette kan være av utdanning, kurs, andre læringsaktiviteter, rapporter, planer eller annen skriftlig dokumentasjon på det man har arbeidet med, bekreftelser fra arbeidsgiver mv. Vurdering Den kartlagte kompetansen må vurderes mot gitte kriterier. I yrkesfaglærerutdanningen er læringsutbyttebeskrivelsene i det aktuelle emnet vurderingskriterium. Det er vesentlig at det gis en faglig vurdering av søknadene og at dette gjøres av personer som har oppdatert kompetanse om praksisfeltet for yrkesfaglærerutdanningen. I vurderingen kan et intervju, en samtale eller annen form for prøving brukes for å få frem nødvendig utfyllende opplysninger. Vurderingen vil bygge på skjønn og tillit til at søkerne går god for dokumentasjonen. Det stilles store krav til institusjonene om å gjøre gode faglige vurderinger som sikrer likebehandling av søkere i samme institusjon og på tvers av institusjoner. Institusjonene bør legge til rette for systematisk erfaringsutveksling om disse prosessene slik at kompetanse i realkompetansevurdering bygges opp og slik at det sikres koordinerte rutiner og prosedyrer nasjonalt. Dokumentasjon av vurderingen Søknader om fritak på bakgrunn av realkompetanse må dokumenteres. Dokumentasjonen skal vedlegges vitnemålet. Hvis dokumentasjonen bygger på en samtale/intervju, skal referat fra samtalen inngå i dokumentasjonen. 16

17 Vedlegg 3 Eksempel på organisering og innhold i praktisk-pedagogisk utdanning for profesjonsutdannede 60 studiepoeng heltid og deltid: Emnegruppe 1- Ledelse av læreprosesser Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv Emner på tvers av emnegrupper Emnegruppe 2- Skolen i samfunnet Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjonsog samfunnsperspektiv Studieår Profesjonsfag med pedagogisk- og yrkesdidaktisk praksis Studie - poeng Studie - poeng Profesjonsfag med pedagogisk og yrkesdidaktisk praksis Studiepoeng Heltid: 1. studieår 60 stp Deltid: 1. studieår 30 stp Deltid: 2. studieår 30 stp Emne:. Emne: Emne Tverrfaglig utviklingsarbeid Emne:. 20 Emne:.. 10 Emne:.. 10 Tverrfaglig utviklingsarbeid Emne: Emne: 10 Alle emner synliggjøres på vitnemålet. Tverrfaglig utviklingsarbeid samt dens tittel skal stå på vitnemålet 17