Nasjonale retningslinjer for praktiskpedagogisk. profesjonsutdanninger trinn 8-13

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonale retningslinjer for praktiskpedagogisk. profesjonsutdanninger trinn 8-13"

Transkript

1 Nasjonale retningslinjer for praktiskpedagogisk utdanning for profesjonsutdanninger trinn 8-13

2 Innhold Del 1 Felles retningslinjer for lærerutdanning trinn Innledning Å være lærer Fra rammeplan til programplan Kjennetegn på utdanningen Profesjonsrettet og integrert Praksisnær og relevant Forskningsbasert og utviklingsorientert Krevende og ha høy kvalitet... 7 Del II Nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for profesjonsutdanninger Modell for utdanningen Profesjonsfaget Tolkning av læringsutbyttebeskrivelsene Praksisopplæring Krav til praksisopplæringen Formalisert samarbeid mellom praksisskole og utdanningsinstitusjon Fritak og realkompetansevurdering Vedlegg 1: Forskriftens 2 Læringsutbyttebeskrivelser Vedlegg 2: Veiledning for institusjonenes arbeid med realkompetansevurdering Vedlegg 3 Eksempel på organisering og innhold i praktisk-pedagogisk utdanning for profesjonsutdannede

3 Del 1 Felles retningslinjer for lærerutdanning trinn Innledning Lærerutdanninger skal være profesjonsrettede og integrerte, praksisnære og relevante, forskningsbaserte og utviklingsorienterte, krevende og ha høy kvalitet Overstående målsetning oppsummerer de kvaliteter som skal kjennetegne norsk lærerutdanning rettet mot trinn Lærerutdanningene skal være profesjonsrettede, relevante og praksisnære slik at lærerstudentene starter sin yrkeskarriere med et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Undervisningen skal gi studentene muligheter til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin videre profesjonsutvikling. Utdanningene skal bidra til at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og kan arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Utdanningsinstitusjonene skal gjennom samarbeid, oppdatert kunnskap om skolen og yrkeslivet gi en relevant utdanning med en felles identitet i et profesjonelt fellesskap. Lærerutdanningene skal være integrerte. Enkeltelementer i utdanningen må sees i sammenheng og samlet utgjør en helhet. Teoretisk kunnskap skal integreres med praktiske oppgaver i skolehverdagen. Fag, fag-/yrkesdidaktikk, pedagogikk og praksis skal knyttes tett sammen. Dette skal bidra til et helhetlig syn på lærerprofesjonen. Nye forskrifter om rammeplan for lærerutdanning trinn 8-13 gir grunnlag for å utdanne lærere i tråd med dette målet. Disse forskriftene er: Forskrift om rammeplan for integrert lektorutdanning Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for profesjonsutdanninger Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag 1 Alle forskriftene ligger til grunn for og hjemler de nasjonale retningslinjene. De nasjonale retningslinjene er bygd opp med en felles del og en spesifikk del for hver utdanning. I del 1 beskrives felles trekk og verdigrunnlag for utøvelse av lærerrollen og kjennetegn for utdanningene. Del 2 fokuserer på fag, innhold og læringsutbyttebeskrivelser i de enkelte utdanningene og er tilpasset den enkelte utdanning De nasjonale retningslinjene er utfyllende i forhold til forskriftene og skal være førende for institusjonenes arbeid med all lærerutdanning rettet mot trinn Faglærerutdanningene i praktiske og estetiske fag kvalifiserer også for trinn 1-7. Retningslinjene skal sammen med rammeplanene sikre nasjonalt koordinerte lærerutdanninger som oppfyller kravene til kvalitet for 1 Kvalifiserer også for trinn 1-7 3

4 den spesifikke utdanningen. Den enkelte institusjon skal utarbeide programplaner med bestemmelser som sikrer at alle delene av målet for lærerutdanning oppnås. 2 Å være lærer Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesker og samfunnet som helhet. Lærerens fremste oppgave er å legge til rette for og lede elevens læring. Lærerutdanning for trinn 8-13 skal bidra til å ruste ungdom til å møte livets oppgaver, og til å utvikle seg ut fra egne forutsetninger og interesser. Opplæringen skal bidra til de unges dannelse, sosiale mestring og selvstendighet. Etter endt lærerutdanning skal studentene ha solid faglig kompetanse som gir trygghet i lærerrollen. Høy faglig kompetanse skal styrke lærerens forutsetninger for å kunne tilpasse undervisningen. En praktisk, virkelighetsnær, variert og utfordrende opplæring og skolehverdag kan motivere elevene til økt innsats og bedre læringsresultater. Elevgruppen er mangfoldig, og læreren skal skape et læringsmiljø som respekterer mangfold og ulikhet og som legger til rette for fellesskap og gjensidig forståelse Som lærer har man stor frihet når det gjelder å planlegge egen undervisning. Samtidig fordrer yrket samarbeid og bidrag i et fellesskap som ser muligheter for endring og utvikling. Læreren må se sitt eget handlingsrom i sammenheng med skolens formål og mandat, og betydning i samfunnet. Lærerrollen forutsetter solid kompetanse på flere områder. Rammeplanene og retningslinjene tar utgangspunkt i og forholder seg til disse kompetanseområdene: Faglig kompetanse Skolen i samfunnet Etikk Pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk Ledelse av læringsprosesser Samhandling og kommunikasjon Endring og utvikling Alle områdene er formulert som læringsutbyttebeskrivelser, og vil på den måten inngå som premisser for innholdet i utdanningene. 3 Fra rammeplan til programplan Universiteter og høyskoler skal tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning og faglig utviklingsarbeid, og de skal blant annet bidra til innovasjon og verdiskapning. Lærerutdanninger rettet mot trinn 8-13 er profesjonsutdanninger som skal være forskningsbaserte, relevante og utviklingsorienterte i tråd med disse kravene. Utdanningsinstitusjonene som tilbyr disse lærerutdanningene har ansvar for å utvikle studietilbud som er i samsvar med den aktuelle rammeplanen og de aktuelle nasjonale retningslinjene. Utdanningen skal fremme integrasjon mellom teori og praksis, faglig progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring. Den enkelte institusjon har ansvar for å påse at planen for studiet synliggjør hvordan de ulike kjennetegnene for utdanningen utgjør en helhet. Institusjonens styre har ansvar for å godkjenne plan for studiet og påse at krav til utdanningen oppfylles. Implementeringen av rammeplanen må være forankret i faglig og administrativ ledelse, og institusjonen må legge til rette for en tverrfaglig prosess der alle fagmiljø er involvert. 4

5 4 Kjennetegn på utdanningen Tabellen under oppsummerer kjennetegn på lærerutdanning rettet mot trinn 8-13, med tilhørende indikatorer. Institusjonene skal legge kjennetegnene og indikatorene til grunn for utarbeidelse av nye programplaner og oppfølging og gjennomføring av utdanningen, og i etterprøving av kvaliteten i studieprogrammene. Kjennetegn ved utdanningene Aktuelle indikatorer Profesjonsrettet og integrert - Profesjonsrelevante læringsformer - Dokumentert samarbeid mellom alle fagmiljø som bidrar inn i utdanningen - Tverrfaglig læringsarena for studentene Praksisnær og relevant - Profesjonsutdanning basert på skolens og samfunnets behov - Vektlegging av ungdomskultur, mangfold og motivasjon for læring - Formalisert samarbeid mellom praksisskole/praksisbedrift og utdanningsinstitusjon Forskningsbasert og utviklingsorientert - Fagmiljø i samsvar med NOKUTs forskrift - Forskningsaktive og utviklingsorienterte fagmiljø - Forskningsbasert undervisning - FoU-baserte prosjekter Krevende og ha høy kvalitet - Nasjonalt samarbeid om utdanningstilbud - Tydelige progresjonskrav - Vurderingsformer som ivaretar helhetlig læringsutbytte - Internasjonalt orientert 4.1. Profesjonsrettet og integrert - Profesjonsrelevante læringsformer - Dokumentert samarbeid mellom alle fagmiljø som bidrar inn i utdanningen - Tverrfaglig læringsarena for studentene Undervisning i lærerutdanningen skal bygge på profesjonsrelevante læringsformer. I alle fag skal det benyttes varierte læringsformer som stimulerer studentenes evne til å lære selv og til å lære fra seg. Dette gjelder gjennom bruk av seminarundervisning/undervisning i mindre grupper, trening i klasseromsledelse og formidling, og ved at studentene trenes opp til kritisk refleksjon over faglige spørsmål og egen praksis. Læringsformene skal også være praksisnære i den forstand at studentene skal få inspirasjon til, og trening i, å selv kunne drive variert og motiverende undervisning. For å danne integrerte, helhetlige profesjonsutdanninger er det avgjørende at de fagmiljøer som bidrar inn i utdanningene er godt koordinerte og at studieplanene er et resultat av samarbeid mellom disse miljøene. Utdanningene skal ledes og organiseres på en måte som sikrer progresjon og sammenheng mellom de faglige elementene som inngår. Alle fagmiljø som deltar i lærerutdanningene herunder fag, fag-/yrkesdidaktikk og pedagogikk samt praksisfeltet har ansvar for å bygge opp studentenes profesjonsidentitet. Det skal gå fram av programplanen at det er 5

6 sammenhenger mellom teori og praksis, fag og profesjonsfag. Den enkelte utdanningsinstitusjon skal legge til rette for og dokumentere at slikt samarbeid og koordinering finner sted. Institusjonene skal legge til rette for at studentene møter tverrfaglige profesjonsrelevante problemstillinger i studiet. For lektorutdanningene skal institusjonene også sikre at lektorstudentene har jevnlig erfaringsutveksling gjennom hele studieløpet. Dette er spesielt viktig for å sikre helhet og sammenheng i studieløpet, samt for å gi studentene mulighet til erfaringsutveksling på tvers av faggrenser. Dette er også en viktig del av det å bygge profesjonstilhørigheten for studentene. Alle fagmiljø som er del av utdanningen skal kunne bidra inn på disse læringsarenaene. På slike arenaer er det naturlig at spesielt tverrfaglige problemstillinger tas opp og at de ulike delene av utdanningen bidrar til å belyse ulike sider ved nevnte tema Praksisnær og relevant - Profesjonsutdanning basert på skolens, arbeidslivets og samfunnets behov - Ungdomskultur, mangfold og motivasjon for læring - Formalisert samarbeid mellom praksisskole og utdanningsinstitusjon Lærerutdanningene rettet mot trinn 8-13 skal være profesjonsutdanninger som er basert på skolens og samfunnets behov. Dette forutsetter blant annet nærhet og erfaringsutveksling mellom utdanningsinstitusjon, skolesektor og yrkesfagene i arbeidslivet. Utdanningene skal være relevante for skolen og elevgruppen studentene skal møte etter endt utdanning. Spesielt profesjonsfaget skal bidra med kunnskap om skolen i et historisk og nåtidig perspektiv, og gi studentene et fundament for å forstå skolens rolle i samfunnet. Profesjonsfaget er nærmere omtalt i del II. Utdanningene skal være relevante for skolen og de elevgruppene studentene vil møte etter endt utdanning. Kunnskap om ungdomskultur og evne til å motivere for læring skal være sentrale elementer i utdanningen. Flerkulturalitet, kjønnsperspektiver, mangfold i skolen og samfunnet, samisk kultur og urfolksproblematikk er tema som er viktig for studentene å reflektere rundt for å kunne skape motiverende og inkluderende læringsmiljø. Utdanningsinstitusjonene har ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for faglig progresjon mellom praksisperiodene. Institusjonen skal organisere praksisopplæringen på en måte som gir helhet og sammenheng i studentenes opplæring. Praksisopplæringen skal bidra til gjensidig utvikling av utdanningsinstitusjonens undervisning og praksisstedet. Praksis gjennomføres i godkjente praksisskoler som inngår i et formalisert samarbeid med utdanningsinstitusjon og skoleeier Forskningsbasert og utviklingsorientert - Fagmiljø i samsvar med NOKUTs forskrift - Forskningsaktive og utviklingsorienterte fagmiljø relevant for praksisfeltet og utdanningen - Forskningsbasert undervisning - FoU-baserte prosjekter Fagmiljøenes sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet, og samtidig være tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige utviklingsarbeidet som utføres (jf. 4-3, tilsynsforskriften NOKUT 2011). Den som underviser i utdanningen bør selv være aktiv i FoU-arbeid eller være del av et faglig miljø der det forskes og publiseres på områder som er relevante for utdanningstilbudet. Det er nødvendig 6

7 at det samlede fagmiljøet er oppdatert på vitenskapelig litteratur, metoder og tilnærmingsmåter som er relevante for undervisningen på både nasjonalt og internasjonalt nivå. Fagmiljøene skal tilby forskningsbasert undervisning som forholder seg aktivt til og viser til pågående forskning og forskningsresultater. Utdanningen skal involvere studentene i vitenskapelige arbeidsformer, kritisk tenkning og anerkjent, forskningsbasert kunnskap. Gjennom møtet med forskning skal studentene utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og til å ta i bruk ny kunnskap. Institusjonene skal legge til rette for at studentene skal kunne delta i pågående FoU-baserte prosjekter og kunne initiere egne prosjekter. Prosjektene bør være tverrfaglige og de skal være med på å styrke profesjonsrettingen av utdanningen som helhet Krevende og ha høy kvalitet - Nasjonalt samarbeid om utdanningstilbud - Tydelige progresjonskrav - Vurderingsformer som ivaretar helhetlig læringsutbyttet - Internasjonalt orientert Rammeplanen og de nasjonale retningslinjene skal bidra til at institusjonene kan opprettholde og synliggjøre høy kvalitet og nasjonale standarder i utdanningen. Institusjonene må samarbeide om fagtilbud, spesialisering og arbeidsdeling slik at tilbudet er godt dekket regionalt og nasjonalt. Samarbeid vil også bidra til å kvalitetssikre utdanningene på tvers av institusjonene. Underveis i studieløpet må det stilles tydelige progresjonskrav knyttet til undervisning, vurdering og praksis. Institusjonen skal sørge for at studieplanen synliggjør progresjonskravene i studiet. Vurderingsformene i utdanningene skal være læringsorienterte og varierte og bygge opp under en god og praktisk rettet profesjonsutøvelse. I tråd med gjeldende regler for skikkethetsvurdering har utdanningsinstitusjonen ansvar for å vurdere om lærerstudentene er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer (jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning). Det er et mål at internasjonalisering skal heve kvaliteten i norsk lærerutdanning og gjøre utdanningsinstitusjonene til attraktive samarbeidspartnere. Institusjonene skal sikre at utdanningene inneholder internasjonale perspektiver. I tillegg skal institusjonene legge til rette for student- og lærermobilitet, samt sikre at faglig kvalitet og læringsutbytte i utenlandsopphold blir godt ivaretatt. 7

8 Del II Nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning for profesjonsutdanninger De nasjonale retningslinjene for praktisk-pedagogisk utdanning for profesjonsutdanninger omtaler særegne forhold ved utdanningen som institusjonene skal ta hensyn til i sine programplaner. 5. Modell for utdanningen Læreryrket er krevende og komplekst og det kreves en sammensatt kompetanse for å kunne bli en god lærer. Figur 1 gir en oversikt over de fagene og emnegruppene som inngår i utdanningen. Figuren viser den helhetlige kompetansen en lærer bør ha for å kunne møte en skole og et samfunn i stadig utvikling og endring. Kompetanseområdene er konkretisert gjennom læringsutbyttebeskrivelser og omtales i punkt 7. Emnegruppe 2: Skolen i samfunnet Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons og samfunnsperspektiv Emnegruppe 1: Ledelse av læringsprosesser Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv Relasjonskompetanse samhandling og kommunikasjon Profesjonsfag - pedagogikk og fag-/ yrkesdidaktikk Yrkesetisk kompetanse Pedagogisk og yrkesdidaktisk kompetanse Faglig kompetanse (gjennom tidligere utdanning og praksis) Endrings- og utviklingskompetanse Utdanningen er organisert i to emnegrupper. Emnegruppe 1 omfatter ledelse av læreprosesser på ulike læringsarenaer, med særlig fokus på pedagogiske, faglige/yrkesfaglige, fag-/yrkesdidaktiske og yrkesetiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever og/eller lærlinger. Den skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, vurdering og 8

9 dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. Et av målene er at studentene skal være i stand til å utvikle produktive læringsmiljø med gode relasjoner og høyt læringstrykk i skole og arbeidsliv. Emnegruppe 2 omfatter skolen i samfunnet, med kompetanse til å lede til lærings- og utviklingsarbeidet i skole og/eller arbeidsliv i et samfunnsperspektiv. Den skal omfatte forhold til ungdomskultur, ledelses-, samarbeids- og organisasjonsoppgaver som ligger utenom den daglige opplæringen, men som legger viktige rammer for læring og utvikling. Forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena er sentralt. Studentene skal bidra til å videreutvikle lærings- og organisasjonskultur ved egen arbeidsplass. De to emnegruppene med tilhørende emner er tverrfaglige. Programplanens emner kan være tilknyttet hver av emnegruppene eller på tvers av disse. Begge emnegruppene knyttes til pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk, praksis og kompetanseområdene. Praksisopplæringen skal integrere de ulike innholdskomponentene i studiet slik at praksiserfaringer, pedagogisk og didaktisk kompetanse fremstår i et vekselspill i kvalifiseringen til læreryrket. Kandidaten skal kunne analysere både elevenes individuelle behov og fagenes/yrkenes kompetansekrav opp mot samfunnsutviklingen, og vurdere hvordan disse tre perspektivene har betydning for opplæringens innhold, utvikling og endring. Vurderingsordninger som utarbeides i de lokale programplanene skal ivareta en helhetlig lærerkompetanse. Begge emnegruppene knyttes til profesjonsfaget, med tilhørende praksis i skolen, og områdene det skal utvikles kompetanse i. Praksisopplæringen skal integrere de ulike innholdskomponentene i studiet slik at praksiserfaringer, profesjonsfaglig og yrkesfaglig kompetanse fremstår i et vekselspill i kvalifiseringen til læreryrket. 6. Profesjonsfaget I praktisk-pedagogisk utdanning for profesjonsutdanninger består profesjonsfaget av 30 studiepoeng yrkesdidaktikk og 30 studiepoeng pedagogikk. Praksis er integrert. Profesjonsfaget skal gi et nødvendig faglig grunnlag for profesjonell utøvelse av læreryrket. Med basis i profesjonsfaget, fag og praksis skal kandidaten gjøres i stand til å legge til rette for best mulig undervisning og læring for den enkelte elev i skolen. Det legges vekt på studentaktive læringsformer som fremmer egenrefleksjon, diskusjon og evne til kritisk begrunnelse av valg av innhold og metoder i opplæring. Profesjonsfaget skal også gi kunnskap og inspirasjon til å videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og globalt samfunn. For at faget skal bidra til profesjonsretting kreves samarbeid mellom miljøer som deltar i utdanningen. Profesjonsfaget er bygd opp omkring tre områder: Profesjonskunnskap, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling. Profesjonsfaget skal bidra til å gi kandidaten praktiske og teoretiske kunnskaper for yrkesutøvelse. I tillegg skal profesjonsfaget utvikle kandidatens analysekompetanse knyttet til eget praksisfelt og profesjon, og for å utvikle skolen og skolens møte med yrkene i arbeidslivet. Pedagogikkens oppgave er spesielt å ta utgangspunkt i sentrale arbeidsoppgaver, utfordringer og problemstillinger for læreryrket og bidra til at alle kandidater har teoretiske perspektiver på individ, gruppe og samfunnsnivå knyttet til disse oppgavene. Yrkesdidaktikken omhandler læringsarbeid knyttet til det å lære et yrke. Yrkesdidaktikkens oppgave omfatter spesielt å gi kandidaten kompetanse til didaktisk planlegging, undervisning, vurdering og kritisk analyse av læreprosesser på ungdomstrinn og i videregående opplæring ut fra gjeldende læreplan. Institusjonene skal legge til rette for helhet og sammenheng mellom områdene pedagogikk og yrkesdidaktikk, samt utvikle planer som ivaretar progresjon innenfor profesjonsområdene. 9

10 Skolens oppgave er blant annet å bidra til ulike sider ved elevens utvikling, som tilegnelse av kunnskap og ferdigheter, dannelse, utvikling og læring. Lover og forskrifter regulerer skolens ansvar og gir eleven bestemte rettigheter og plikter. Profesjonsfaget skal utvikle kommende læreres evne til å se det unike ved det enkelte individ, til å samhandle med eleven, og til å stimulere dem til læring og utvikling. Norge er mangfoldig, sammensatt av majoritets-, minoritets -og urfolkskulturer, forskjellige livsmønstre, ulike trosretninger, og der det er ulike sosiale og kulturelle betingelser for utdanning og læring. Skolen skal speile noe av dette mangfoldet i sine aktiviteter og innhold. Samtidig utgjør mangfoldsamfunnet en rammebetingelse for skolens læringsaktivitet, for eksempel ved at språklige ferdigheter og sosiale forhold påvirker elevers muligheter til læring og utvikling. Innenfor profesjonsfaget skal studentene utvikle kompetanse om mangfold i samfunnet og om hvordan dette påvirker for skolens arbeid. Dannelse er et sentralt siktemål med utdanning og et premiss for utdanningsinstitusjoners aktivitet. Dannelse kan forstås som evnen til å se seg selv som medlem av og bidragsyter i et større fellesskap, lokalt, nasjonalt og globalt og utvikles innenfra hos den enkelte student. Dannelse og dannelsesidealer skal være tematisert innenfor profesjonsfaget. 7. Tolkning av læringsutbyttebeskrivelsene Forskriftens 2 angir hvilket læringsutbytte som inngår i pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk. Under vil vi gi noen eksempler på hvordan læringsutbyttebeskrivelsene kan tolkes og grupperes mot de ulike kompetanseområdene i utdanningen. Alle kompetanseområdene inngår i begge emnegruppene i utdanningen, og utgjør til sammen den helhetlige kompetansen en yrkesfaglærer skal ha. Det anbefales at institusjonene som tilbyr de samme utdanningene samarbeider om å utarbeide lokale programplaner. Dette bør gjøres i samarbeid med aktører fra skole og arbeidsliv. Læringsutbyttebeskrivelsene knyttet til kunnskap er kodet som LU - K1, K2 osv. Læringsutbyttebeskrivelsene knyttet til ferdigheter er kodet som LU- F1, F2 osv. Læringsutbyttebeskrivelsene knyttet til generell kompetanse er kodet som LU G1, G2 osv. (se fullstendig oversikt vedlegg 1) Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til pedagogisk og yrkesdidaktisk kompetanse LU - K1: har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevant for profesjons- og yrkesutøvelsen LU - K2: har bred kunnskap om læring, arbeidsmetoder og prosesser som er relevant for profesjonsutøvelsen og kan videreutvikle sin kunnskap innenfor disse områdene LU - F2: kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fagog yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov LU - F3: kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring LU - F4: kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og opplæring i eget fagområdet for trinn LU - F5: kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer, og reflektere over egen yrkesutøvelse LU - G1: har solid faglig, pedagogisk, yrkesetisk og fag-/yrkesdidaktisk kompetanse 10

11 LU - G2: kan formidle sentralt fagstoff og gjennom faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet Pedagogisk og fag-/yrkesdidaktisk kompetanse innebærer kartlegging, planlegging, gjennomføring, vurdering, dokumentasjon, kritisk analyse og utvikling av fag- og yrkesrelaterte læringsprosesser i skole og bedrift.. Studentene skal kunne tilrettelegge for læreprosesser tilpasset den enkelte elev, lærling eller arbeidstaker med utgangspunkt i kompetansemålene for opplæringen, elevenes videre utdanningsønsker, kravene i faget/yrket og kunnskapsbehov i samfunnet. Didaktisk kompetanse inkluderer evne til å skape konstruktive og inkluderende arbeids- og læringsmiljø og til å veilede elever/lærlinger i utvikling av individuelle læringsstrategier. Pedagogisk teoretisk innsikt og evne til kritisk analyse, utforming og iverksettelse av læreplaner er en viktig side ved den didaktiske kompetansen. Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til yrkesetisk kompetanse LU K4: har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt videregående opplæring Studentene skal utvikle et reflektert forhold til grunnleggende etiske verdier i yrkesopplæring i skole og arbeidsliv. Det å veilede elevene til å ta riktig valg, og kunne tilrettelegge for yrkesrelevant opplæring forutsetter at studentene/yrkesfaglæreren kjenner til det helhetlige opplæringsløpet. Sentralt står yrkesfaglæreren som rollemodell. Yrkesetisk bevissthet skal ligge til grunn for alle sider ved det pedagogiske og yrkesdidaktiske arbeidet. Det omfatter læringsarbeid i klassen/verkstedet, i skolen/bedriften, i lokalsamfunnet og på andre samfunnsarenaer. Danningsperspektiver i et demokratisk og globalt samfunn, innenfor rammen av en bærekraftig utvikling, er en viktig del av yrkesetikken. Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til relasjonskompetanse samhandling og kommunikasjon LU G6: kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø LU-G7: kan bygge gode relasjoner til foresatte og kommunisere og samarbeide med andre aktuelle samarbeidspartnere LU K5: har kunnskap om ungdomskultur, ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster Studentene skal kunne samhandle og kommunisere med elever, foreldre og andre aktører i skole og arbeidsliv. Dette innebærer å kunne lede og organisere opplæring og faglig utvikling på fagområdet i samarbeid med skolens og bedriftens ledelse, elever, lærlinger, foresatte, arbeidstakere, kolleger og andre samarbeidspartnere. Relasjonskompetanse er en forutsetning for å kunne møte elever/ lærlinger ut fra deres individuelle og kulturelle forutsetninger og utvikle medansvar og en demokratisk læringsorganisasjon. De fleste skoler i Norge har elever som kommer fra ulike sosiale miljøer og kulturer. Å kunne forstå ungdomskulturen og unges utvikling er en kjernekompetanse for å kunne skape konstruktive og inkluderende læringsmiljøer med læringstrykk. Internasjonalisering av samfunns- og arbeidsliv forutsetter språk- og kulturkunnskap. 11

12 Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til utviklings- og endringskompetanse LU- F1: kan anvende sine pedagogiske, fag-/yrkesdidaktiske og teknologiske ferdigheter i tråd med samfunnets utviklings- og endringsbehov LU F6: kan bruke relevante forskningsresultater, treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk faglig og pedagogisk utviklingsarbeid LU K3: kan se faget/yrket i et historisk og kulturelt perspektiv LU-G3: kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov LU-G4: har endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv LU-G5: kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeidsliv, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen Utviklings- og endringskompetanse er knyttet til egen utvikling som student, fagets utvikling, skolens utvikling og samfunnsutviklingen generelt. Dette innebefatter også lærerens egenrefleksjon og egenutvikling. Kandidaten skal utvikle en endrings- og utviklingskompetanse som innebærer å kunne bidra til faglig og pedagogisk utvikling og kunne delta i og lede utviklingsprosjekter. Denne kompetansen omfatter også å kunne vurdere fagenes og læreryrkets status og utvikling i forhold til samfunnsutviklingen. Kjennskap til utviklingsarbeid og praksisbasert forskning er viktig for å kunne delta aktivt i en skole og et arbeidsliv i stadig endring, og for å kunne videreutvikle kritisk refleksjon og kompetanse som lærer etter fullført studium. 8. Praksisopplæring 8.1. Krav til praksisopplæringen Praksisopplæringen skal være med på å sikre at studentene oppnår relevant og god kompetanse i profesjonsfaget og i yrkesfaget. I praksisopplæringen skal studentene gjøre prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisopplæringen skal være inngå som en integrert del av begge emnegruppene i utdanningene, og betraktes som en likeverdig læringsarena på linje med undervisning ved utdanningsinstitusjonene. Praksisskolen og praksisbedriften skal organisere praksisopplæringen i tråd med lærerutdanningens programplaner. Praksisopplæringens innhold og rammebetingelser skal evalueres underveis og ved studieårets slutt. Den enkelte institusjon skal i samarbeid med praksisfeltet utarbeide rutiner for kvalitetssikring og vurdering av praksis. Utdanningsinstitusjonene skal utarbeide egen praksisguide/retningslinjer for praksisopplæringen. Praksisguiden skal inneholde retningslinjer for organisering, planlegging, gjennomføring og vurdering av praksis. Forskriften definerer omfanget av pedagogisk praksis til 70 dager. Det skal være minimum 112 timer veiledning knyttet til profesjonsfaget. På lik linje med yrkesfaglig praksis kan praksisperiodene organiseres i lengre praksisperioder eller spredte praksisdager. Ved slike oppdelinger påligger det institusjonen et ansvar for å sørge for at det gis tilbud om praksis som tilsvarer 70 hele dager totalt. Det enkelte lærested kan gi praksisopplæringen større omfang. Praksisopplæringen består av de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag. Pedagogisk praksisopplæringa skal være veiledet, vurdert og variert: Veiledet innebærer: Samarbeid om veiledning Veilederkompetanse hos praksisveileder 12

13 Veiledning av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningene, praksislærer og rektor. Praksislæreren skal ha gjennomgått videreutdanning i praksisveiledning på minimum 15 studiepoeng eller forpliktet seg til å starte opplæring i praksisveiledning. Lærerutdanningsinstitusjonene må ha et samlet tilbud på minst 30 studiepoeng i praksisveiledning.. Vurdert innebærer: Samarbeid om vurdering Vurderingskriterier Karakteruttrykk Krav til progresjon Vurdering av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningene, praksislærer og rektor. Vurdering skal forholde seg til kompetanseområdene beskrevet i kapittel 2 Å være lærer, totalt læringsutbytte og emneplanenes læringsutbytte. Skole og utdanningsinstitusjon skal i samarbeid utvikle kriterier for vurdering av praksis som sikrer at overnevnte faktorer totalt sett er dekket og vurdert som bestått. Praksis vurderes som bestått/ikke bestått. Vurderingen skal støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. Institusjonenes eksamensforskrift fastsetter hvor mange ganger en student kan gjennomføre en praksisperiode. Praksis skal være progresjonsbasert. Det vil si at praksiselementene bygger på hverandre og at studentene får en naturlig utvikling hva gjelder både form, innhold og vanskelighetsgrad. For eksempel vil kravene som stilles for positiv vurdering i praksisperiodene i senere studieår være strengere enn de som stilles i begynnelsen av studiet. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Variert innebærer: - Praksis i ulike sider ved yrkesutøvelsen - Praksis på ulike trinn Variert praksisopplæring innebærer at studentene skal ha praksis både på ungdomsskole og i videregående opplæring. 10 dager av praksisperioden legges til ungdomsskolen for å gi innsikt i overgang mellom utdanningene. I tillegg skal det sikres at praksis er knyttet til ulike sider ved læreryrket, som planlegging og gjennomføring av undervisning, ledelse av læringsarbeid i skolen, kollegasamarbeid, vurderingsarbeid, elevsamtaler, foreldresamarbeid, læreplanarbeid med mer Formalisert samarbeid mellom praksisskole og utdanningsinstitusjon Utdanningsinstitusjonene og praksisskolene må etablere et langsiktig samarbeid om undervisningsopplegg i praksisopplæringen og om innholdskomponentene i utdanningene. Samarbeidet må involvere både fagmiljøene på lærerutdanningsinstitusjonen, praksisskolene og studenter og formaliseres som et trepartssamarbeid. Samarbeidet må omfatte utveksling av kunnskap og lærekrefter på en måte som sikrer at aktivitets- og utviklingsoppgaver i praksisfeltet trekkes inn i praksisforberedelsene. Praksisopplæringen skal organiseres gjennom formelle avtaler mellom lærerutdanningsinstitusjon, skoleeier og rektor ved den enkelte praksisskole. En måte å organisere dette på er å etablere noen partnerskoler / fyrtårnskoler / profilerte praksisskoler i de ulike regionene. Disse vil ha et særlig ansvar for å utvikle praksisveiledning gjennom nettverksordninger og ha et tett samarbeid med institusjonene. 13

14 Praksisskolens rektor har det overordnede ansvaret for praksisopplæringen ved skolen og skal sørge for at det legges gode rammer for praksisopplæringen. Rektor bør delta i aktuelle samarbeidsfora mellom lærerutdanning og skole. Praksisskolen skal organisere praksisopplæringen i tråd med lærerutdanningens emneplan for praksis og programplan for studiet. Ved utdanningsinstitusjonen skal det eksistere et uavhengig organ ledet av representanter for praksisfeltet som sammen med utdanningsinstitusjonen har ansvar for utarbeiding og revidering av emneplaner for praksisopplæringen. Samarbeidet mellom lærerutdanningsinstitusjon og praksisskole skal nedfelles i en eller flere avtaler (partnerskoleavtale(r)) mellom utdanningsinstitusjon og skoleeier, og avtalen skal inneholde følgende punkter: Avtalen(e) skal inneholde følgende punkter: Varighet Formål Rammer o Lærestedenes programplan o Forskrift for skikkethetsvurdering Partnerskolens ansvar o Skoleeiers, rektors og praksislærers ansvar og oppgaver o Organiseringen av praksisopplæringen ved den enkelte skole o Tidsbruk Lærerutdanningsinstitusjonens ansvar o Rolle- og oppgavefordeling internt ved utdanningsinstitusjonen Samarbeidsfora Gjensidig kompetanseutvikling Retningslinjer for gjensidig evaluering Godtgjøring for praksisopplæringen (jf. gjeldende avtaleverk) 9. Fritak og realkompetansevurdering I UH-loven 3-5 nr 2 stadfestes det at det kan gis fritak for deler av utdanning på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Fritak på grunnlag av annen høyere utdanning eller realkompetanse vurderes av institusjonen ut fra faglige krav til de delene som det søkes fritak fra. 14

15 Vedlegg 1: Forskriftens 2 Læringsutbyttebeskrivelser KUNNSKAP Kandidaten LU K1: LU K2: LU K3: LU K4: LU K5: FERDIGHETER Kandidaten LU F1: LU F2: LU F3: LU F4: LU F5: LU F6: har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevant for profesjons- og yrkesutøvelsen har bred kunnskap om læring, arbeidsmetoder og prosesser som er relevant for profesjonsutøvelsen og kan videreutvikle sin kunnskap innenfor disse områdene kan se opplæring i faget/yrket i et historisk og kulturelt perspektiv har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8-13 trinn). har kunnskap om ungdomskultur, ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster kan anvende sine pedagogiske, fag-/yrkesdidaktiske og teknologiske ferdigheter i tråd med samfunnets utviklings- og endringsbehov kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant opplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og opplæring i eget fagområdet for trinn kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer, og reflektere over egen yrkesutøvelse kan bruke relevante forskningsresultater, treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk faglig og pedagogisk utviklingsarbeid GENERELL KOMPETANSE Kandidaten LU G1: har solid pedagogisk, yrkesetisk og fag-/yrkesdidaktisk kompetanse LU G2: kan formidle sentralt fagstoff og gjennom faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet LU G3: kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov LU G4: har endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv LU G5: kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeidsliv, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen LU G6: kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø LU G7: kan bygge gode relasjoner til foresatte, kommunisere og samarbeide med andre aktuelle samarbeidspartnere 15

16 Vedlegg 2: Veiledning for institusjonenes arbeid med realkompetansevurdering Realkompetansevurdering er å vurdere den enkeltes kompetanse opp mot fastsatte kriterier. I yrkesfaglærerutdanningen og PPU-y skal den enkeltes kompetanse vurderes opp mot læringsutbyttebeskrivelser i institusjonenes emneplaner. Realkompetansevurdering er en prosess i flere trinn: Informasjon og veiledning Kartlegging av kompetanse Vurdering Informasjon og veiledning Institusjonene har ansvar for å informere om sine tilbud og gi veiledning knyttet til disse. På nettsidene bør det ligge godt synlig informasjon om mulighetene for å få en vurdering av realkompetanse, og hvilken kompetanse som er relevant å få vurdert. Institusjonenes tilbud om veiledning og muligheter for å avtale en samtale knyttet til søknaden bør komme tydelig fram, slik at søkerne hjelpes godt på vei i prosessen. Kravene til dokumentasjon av søknaden må formidles på en god måte og sikre forutsigbarhet i prosessen for søkerne. Kartlegging av kompetanse Kartleggingen handler om å samle dokumentasjon eller på annen måte å beskrive den enkeltes kompetanse. Søkerne skal i en egenerklæring/et refleksjonsnotat beskrive hvordan egen arbeidserfaring (eller annen erfaring) dekker aktuelt læringsutbytte, i det emnet det søkes fritak for. Egenerklæringen må suppleres med bekreftende dokumentasjon. Dette kan være av utdanning, kurs, andre læringsaktiviteter, rapporter, planer eller annen skriftlig dokumentasjon på det man har arbeidet med, bekreftelser fra arbeidsgiver mv. Vurdering Den kartlagte kompetansen må vurderes mot gitte kriterier. I yrkesfaglærerutdanningen er læringsutbyttebeskrivelsene i det aktuelle emnet vurderingskriterium. Det er vesentlig at det gis en faglig vurdering av søknadene og at dette gjøres av personer som har oppdatert kompetanse om praksisfeltet for yrkesfaglærerutdanningen. I vurderingen kan et intervju, en samtale eller annen form for prøving brukes for å få frem nødvendig utfyllende opplysninger. Vurderingen vil bygge på skjønn og tillit til at søkerne går god for dokumentasjonen. Det stilles store krav til institusjonene om å gjøre gode faglige vurderinger som sikrer likebehandling av søkere i samme institusjon og på tvers av institusjoner. Institusjonene bør legge til rette for systematisk erfaringsutveksling om disse prosessene slik at kompetanse i realkompetansevurdering bygges opp og slik at det sikres koordinerte rutiner og prosedyrer nasjonalt. Dokumentasjon av vurderingen Søknader om fritak på bakgrunn av realkompetanse må dokumenteres. Dokumentasjonen skal vedlegges vitnemålet. Hvis dokumentasjonen bygger på en samtale/intervju, skal referat fra samtalen inngå i dokumentasjonen. 16

17 Vedlegg 3 Eksempel på organisering og innhold i praktisk-pedagogisk utdanning for profesjonsutdannede 60 studiepoeng heltid og deltid: Emnegruppe 1- Ledelse av læreprosesser Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv Emner på tvers av emnegrupper Emnegruppe 2- Skolen i samfunnet Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjonsog samfunnsperspektiv Studieår Profesjonsfag med pedagogisk- og yrkesdidaktisk praksis Studie - poeng Studie - poeng Profesjonsfag med pedagogisk og yrkesdidaktisk praksis Studiepoeng Heltid: 1. studieår 60 stp Deltid: 1. studieår 30 stp Deltid: 2. studieår 30 stp Emne:. Emne: Emne Tverrfaglig utviklingsarbeid Emne:. 20 Emne:.. 10 Emne:.. 10 Tverrfaglig utviklingsarbeid Emne: Emne: 10 Alle emner synliggjøres på vitnemålet. Tverrfaglig utviklingsarbeid samt dens tittel skal stå på vitnemålet 17

Nasjonale retningslinjer for trea rig yrkesfaglærerutdanning

Nasjonale retningslinjer for trea rig yrkesfaglærerutdanning Nasjonale retningslinjer for trea rig yrkesfaglærerutdanning Innhold Del 1 Felles retningslinjer for lærerutdanning trinn 8-13... 3 1 Innledning... 3 2 Å være lærer... 4 3 Fra rammeplan til programplan...

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13

Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Innhold DEL I Felles nasjonale retningslinjer for trinn 8-13... 3 1 Innledning... 3 2 Å være lærer... 4 3 Fra rammeplan til programplan... 4

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag

Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag Fastsatt av Kunnskapsdepartementet [dato] med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Noen tanker og intensjoner

Noen tanker og intensjoner Forskrift til rammeplan for Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) og Yrkesfaglærerutdanning (YFL) for trinn 8-13 Noen tanker og intensjoner med fokus på profesjonsretting og det nye profesjonsfaget.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Profesjonsfaget i faglærerutdanningene Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Forskriftens formål Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en faglærerutdanning

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for 3-a rige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag

Nasjonale retningslinjer for 3-a rige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag Nasjonale retningslinjer for 3-a rige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag Innholdsfortegnelse Del 1 Felles retningslinjer for lærerutdanning trinn 8-13... 3 1 Innledning... 3 2 Å være lærer...

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning. yrkesfag 2014-2015

Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning. yrkesfag 2014-2015 Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Praksisguide for praktiskpedagogisk utdanning for yrkesfag 2014-2015 1 Innhold 1.

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS OG

SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS OG 1 SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS OG GRUNNSKOLEEIERE OG GRUNNSKOLER Denne avtalen er inngått med bakgrunn

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Innledning 1 Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i lektorutdanning i historie og foregår ved ungdomsskole og videregående skole i de fire første

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Studieåret 2013-2014 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring ønsker vi å informere om praksisopplæringen i lektorutdanningen

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Virkeområde og formål Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor på 5. 10. trinn i grunnskolen,

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Universitetet i Oslo Studieavdelingen

Universitetet i Oslo Studieavdelingen Universitetet i Oslo Studieavdelingen FRA STUDIEDIREKTØREN Sakstype: Diskusjonssak Saksnr.: 2012/10577 Møte nr.: 6/2012 Møtedato: 11. oktober 2012 Notatdato: 4. oktober 2012 Arkivsaksnr.: Saksbehandler:

Detaljer

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

STUDIEPLAN I FAG-/YRKESDIDAKTIKK I MEDIER OG KOMMUNIKASJON

STUDIEPLAN I FAG-/YRKESDIDAKTIKK I MEDIER OG KOMMUNIKASJON STUDIEPLAN I FAG-/YRKESDIDAKTIKK I MEDIER OG KOMMUNIKASJON Innledning Om fagområdet medier og kommunikasjon Mediebransjene representerer et av samfunnets største og viktigste arbeidsområder. Mediefeltet

Detaljer

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING.

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. 1. Innledning Denne fagplanen bygger på rammeplan for yrkesfaglærerutdanning i pedagogikk (rammeplan for pedagogikk) og rammeplan

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund

Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund PISA 2010 Our teachers are well educated and well dedicated

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Pedagogisk praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i teknologiske fag

Pedagogisk praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i teknologiske fag Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Pedagogisk praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i teknologiske fag 2014-2015

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Sentrale begreper i yrkesfaglærerutdanningen

Sentrale begreper i yrkesfaglærerutdanningen Sentrale begreper i yrkesfaglærerutdanningen Møte i Rammeplanutvalget YFL/PPU 17. juni 2011 ved Jorunn Dahlback Kort om min bakgrunn Blomsterdekoratør (fagbrev 1983, mester / teknikker 1986 (begge fra

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i språkfag

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i språkfag Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i språkfag Studieåret 2015-2016 Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring 2015-2016 side 2 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring ønsker vi å informere

Detaljer

Framtidsrettet lærerutdanning

Framtidsrettet lærerutdanning Framtidsrettet lærerutdanning Utdanningsforbundets policy-dokument www.utdanningsforbundet.no Lærerutdanning med vekt på kunnskaper og kvalitet Lærerutdanningene må sette barns, unges og voksnes læring,

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING

2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING 2. 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING 2.1 FORMÅL OG EGENART Den 3-årige yrkesfaglærerutdanningen kvalifiserer for yrkesfaglig lærerarbeid i videregående skole og lærebedrift. I tillegg kan utdanningen kvalifisere

Detaljer

Programplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag. Postgraduate Certificate in Education. 60 studiepoeng Heltid/deltid

Programplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag. Postgraduate Certificate in Education. 60 studiepoeng Heltid/deltid Programplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag Postgraduate Certificate in Education 60 studiepoeng Heltid/deltid Studieprogramkode: PPH for heltid PPU, PPUD og PPUS for deltid Godkjent av

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Studieåret 2014-2015 Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring 2014-2015 side 2 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning

Praktisk-pedagogisk utdanning Rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning Fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet INNHOLD Kapittel 1 LÆRERUTDANNING...3 1.1 Formål og egenart...4 1.2 Å være lærer...5 1.3 Å bli

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning

Praktisk-pedagogisk utdanning Rammeplan for Praktisk-pedagogisk utdanning Fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet INNHOLD Kapittel 1 LÆRERUTDANNING... 3 1.1 Formål og egenart... 4 1.2 Å være lærer... 5 1.3

Detaljer

Ny lærerutdanning, PPU, ILS. Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl

Ny lærerutdanning, PPU, ILS. Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl Ny lærerutdanning, PPU, ILS Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl ILS leverer UiOs lærerutdanningstilbud PPU årsstudium I Lektorprogrammet PPU heltid med praksis 1 år PPU deltid

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Praktisk-pedagogisk utdanning. Plan for PRAKSISOPPLÆRING

Høgskolen i Østfold. Praktisk-pedagogisk utdanning. Plan for PRAKSISOPPLÆRING Høgskolen i Østfold Praktisk-pedagogisk utdanning Plan for PRAKSISOPPLÆRING 2007 1 Innhold 1. Hva er praksisopplæring? 2. Mål 3. Innhold 4. Strukturen 4.1 Praksisskoler 4.2 Praksisopplæringens plassering

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Utrykt vedlegg til rapporten

Utrykt vedlegg til rapporten SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73591299 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister: NO 948007029 MVA Utrykt vedlegg til rapporten

Detaljer

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Lærerutdanning for trinn 8-13 Hans-Kristian Hernes Rammeplanarbeidet Prosess initiert av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR Gjelder studieåret 2014-2015, 1. og 2. studieår Innholdsfortegnelse Innledning s. 1 Omfang og organisering s. 1 Innhold i praksis s. 2 Regler for permisjon og fravær

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Vurderingspraksis for fritak

Vurderingspraksis for fritak Vurderingspraksis for fritak Institutt for Yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Inger Lise Holen 14.10.2013 Disposisjon Hvem er vi? Rammefaktorer og styringsdokumenter Kort om definisjoner

Detaljer

Praktisk pedagogisk utdanning i musikk og dans

Praktisk pedagogisk utdanning i musikk og dans Studieprogram P-PPUMUDA, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:00 Praktisk pedagogisk utdanning i musikk og dans Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Praktisk pedagogisk utdanning Tilbys av: Det

Detaljer

UNIVERSITETET I AGDER PRAKSISHEFTE PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING FOR YRKESFAG FOR TRINN 8-13. Kristiansand 2015-2016

UNIVERSITETET I AGDER PRAKSISHEFTE PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING FOR YRKESFAG FOR TRINN 8-13. Kristiansand 2015-2016 UNIVERSITETET I AGDER PRAKSISHEFTE PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING FOR YRKESFAG FOR TRINN 8-13 Kristiansand 2015-2016 Gjelder fra 1. august 2015 Forord Læreryrket er det mest utfordrende og det mest interessante

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i design og håndverk

Praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i design og håndverk Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i design og håndverk 2014-2015 Innhold

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer