Nasjonale retningslinjer for trea rig yrkesfaglærerutdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonale retningslinjer for trea rig yrkesfaglærerutdanning"

Transkript

1 Nasjonale retningslinjer for trea rig yrkesfaglærerutdanning

2 Innhold Del 1 Felles retningslinjer for lærerutdanning trinn Innledning Å være lærer Fra rammeplan til programplan Kjennetegn ved utdanningen Profesjonsrettet og integrert Praksisnær og relevant Forskningsbasert og utviklingsorientert Krevende og ha høy kvalitet... 7 Del II Nasjonale retningslinjer for yrkesfaglærerutdanninger Modell for en helhetlig yrkesfaglærerutdanning Fagene i utdanningen Profesjonsfaget Yrkesfag Tolkning av læringsutbyttebeskrivelsene Praksisopplæring Krav til praksisopplæringen Yrkesfaglig praksis Pedagogisk praksis Formalisert samarbeid mellom praksisskole og utdanningsinstitusjon Organisering Fritak og realkompetansevurdering Vedlegg 1: Forskriftens 2 Læringsutbyttebeskrivelser Vedlegg 2: Veiledning for institusjonenes arbeid med realkompetansevurdering Vedlegg 3 Eksempel på organisering og innhold av treårig yrkesfaglærerutdanning

3 Del 1 Felles retningslinjer for lærerutdanning trinn Innledning Lærerutdanninger skal være profesjonsrettede og integrerte, praksisnære og relevante, forskningsbaserte og utviklingsorienterte, krevende og ha høy kvalitet Overstående målsetning oppsummerer de kvaliteter som skal kjennetegne norsk lærerutdanning rettet mot trinn Lærerutdanningene skal være profesjonsrettede, relevante og praksisnære slik at lærerstudentene starter sin yrkeskarriere med et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Undervisningen skal gi studentene muligheter til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin videre profesjonsutvikling. Utdanningene skal bidra til at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og kan arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Utdanningsinstitusjonene skal gjennom samarbeid, oppdatert kunnskap om skolen og yrkeslivet gi en relevant utdanning med en felles identitet i et profesjonelt fellesskap. Lærerutdanningene skal være integrerte. Enkeltelementer i utdanningen må sees i sammenheng og samlet utgjør en helhet. Teoretisk kunnskap skal integreres med praktiske oppgaver i skolehverdagen. Fag, fag-/yrkesdidaktikk, pedagogikk og praksis skal knyttes tett sammen. Dette skal bidra til et helhetlig syn på lærerprofesjonen. Nye forskrifter om rammeplan for lærerutdanning trinn 8-13 gir grunnlag for å utdanne lærere i tråd med dette målet. Disse forskriftene er: Forskrift om rammeplan for lektorutdanning Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning 8-13 Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for profesjonsutdanninger Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag 1 Alle forskriftene ligger til grunn for og hjemler de nasjonale retningslinjene. De nasjonale retningslinjene er bygd opp med en felles del og en spesifikk del for hver utdanning. I del 1 beskrives felles trekk og verdigrunnlag for utøvelse av lærerrollen og kjennetegn for utdanningene. Del 2 fokuserer på fag, innhold og læringsutbyttebeskrivelser i de enkelte utdanningene og er tilpasset den enkelte utdanning. De nasjonale retningslinjene er utfyllende i forhold til forskriftene og skal være førende for institusjonenes arbeid med all lærerutdanning rettet mot trinn Faglærerutdanningene i praktiske og estetiske fag kvalifiserer også for trinn 1-7. Retningslinjene skal sammen med rammeplanene sikre nasjonalt koordinerte lærerutdanninger som oppfyller kravene til kvalitet for 1 Kvalifiserer også for trinn 1-7 3

4 den spesifikke utdanningen. Den enkelte institusjon skal utarbeide programplaner med bestemmelser som sikrer at alle delene av målet for lærerutdanning oppnås. 2 Å være lærer Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesker og samfunnet som helhet. Lærerens fremste oppgave er å legge til rette for og lede elevens læring. Lærerutdanning for trinn 8-13 skal bidra til å ruste ungdom til å møte livets oppgaver, og til å utvikle seg ut fra egne forutsetninger og interesser. Opplæringen skal bidra til de unges dannelse, sosiale mestring og selvstendighet. Etter endt lærerutdanning skal studentene ha solid faglig kompetanse som gir trygghet i lærerrollen. Høy faglig kompetanse skal styrke lærerens forutsetninger for å kunne tilpasse undervisningen. En praktisk, virkelighetsnær, variert og utfordrende opplæring og skolehverdag kan motivere elevene til økt innsats og bedre læringsresultater. Elevgruppen er mangfoldig, og læreren skal skape et læringsmiljø som respekterer mangfold og ulikhet og som legger til rette for fellesskap og gjensidig forståelse Som lærer har man stor frihet når det gjelder å planlegge egen undervisning. Samtidig fordrer yrket samarbeid og bidrag i et fellesskap som ser muligheter for endring og utvikling. Læreren må se sitt eget handlingsrom i sammenheng med skolens formål og mandat, og betydning i samfunnet. Lærerrollen forutsetter solid kompetanse på flere områder. Rammeplanene og retningslinjene tar utgangspunkt i og forholder seg til disse kompetanseområdene: Faglig kompetanse Skolen i samfunnet Etikk Pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk Ledelse av læringsprosesser Samhandling og kommunikasjon Endring og utvikling Alle områdene er formulert som læringsutbyttebeskrivelser, og vil på den måten inngå som premisser for innholdet i utdanningene. 3 Fra rammeplan til programplan Universiteter og høyskoler skal tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning og faglig utviklingsarbeid, og de skal blant annet bidra til innovasjon og verdiskapning. Lærerutdanninger rettet mot trinn 8-13 er profesjonsutdanninger som skal være forskningsbaserte, relevante og utviklingsorienterte i tråd med disse kravene. Utdanningsinstitusjonene som tilbyr disse lærerutdanningene har ansvar for å utvikle studietilbud som er i samsvar med den aktuelle rammeplanen og de aktuelle nasjonale retningslinjene. Utdanningen skal fremme integrasjon mellom teori og praksis, faglig progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring. Den enkelte institusjon har ansvar for å påse at planen for studiet synliggjør hvordan de ulike kjennetegnene for utdanningen utgjør en helhet. Institusjonens styre har ansvar for å godkjenne plan for studiet og påse at krav til utdanningen oppfylles. Implementeringen av rammeplanen må være forankret i faglig og administrativ ledelse, og institusjonen må legge til rette for en tverrfaglig prosess der alle fagmiljø er involvert. 4

5 4 Kjennetegn ved utdanningen Tabellen under oppsummerer kjennetegn ved lærerutdanning rettet mot trinn 8-13, med tilhørende indikatorer. Institusjonene skal legge kjennetegnene og indikatorene til grunn for utarbeidelse av nye programplaner og oppfølging og gjennomføring av utdanningen, og i etterprøving av kvaliteten i studieprogrammene. Kjennetegn ved utdanningene Aktuelle indikatorer Profesjonsrettet og integrert - Profesjonsrelevante læringsformer - Dokumentert samarbeid mellom alle fagmiljø som bidrar inn i utdanningen - Tverrfaglig læringsarena for studentene Praksisnær og relevant - Profesjonsutdanning basert på skolens og samfunnets behov - Vektlegging av ungdomskultur, mangfold og motivasjon for læring - Formalisert samarbeid mellom praksisskole/praksisbedrift og utdanningsinstitusjon Forskningsbasert og utviklingsorientert - Fagmiljø i samsvar med NOKUTs forskrift - Forskningsaktive og utviklingsorienterte fagmiljø - Forskningsbasert undervisning - FoU-baserte prosjekter Krevende og ha høy kvalitet - Nasjonalt samarbeid om utdanningstilbud - Tydelige progresjonskrav - Vurderingsformer som ivaretar helhetlig læringsutbytte - Internasjonalt orientert 4.1. Profesjonsrettet og integrert - Profesjonsrelevante læringsformer - Dokumentert samarbeid mellom alle fagmiljø som bidrar inn i utdanningen - Tverrfaglig læringsarena for studentene Undervisning i lærerutdanningen skal bygge på profesjonsrelevante læringsformer. I alle fag skal det benyttes varierte læringsformer som stimulerer studentenes evne til å lære selv og til å lære fra seg. Dette gjelder gjennom bruk av seminarundervisning/undervisning i mindre grupper, trening i klasseromsledelse og formidling, og ved at studentene trenes opp til kritisk refleksjon over faglige spørsmål og egen praksis. Læringsformene skal også være praksisnære i den forstand at studentene skal få inspirasjon til, og trening i, å selv kunne drive variert og motiverende undervisning. For å danne integrerte, helhetlige profesjonsutdanninger er det avgjørende at de fagmiljøer som bidrar inn i utdanningene er godt koordinerte og at studieplanene er et resultat av samarbeid mellom disse miljøene. Utdanningene skal ledes og organiseres på en måte som sikrer progresjon og sammenheng mellom de faglige elementene som inngår. Alle fagmiljø som deltar i lærerutdanningene herunder fag, fag-/yrkesdidaktikk og pedagogikk samt praksisfeltet har ansvar for å bygge opp studentenes profesjonsidentitet. Det skal gå fram av programplanen at det er 5

6 sammenhenger mellom teori og praksis, fag og profesjonsfag. Den enkelte utdanningsinstitusjon skal legge til rette for og dokumentere at slikt samarbeid og koordinering finner sted. Institusjonene skal legge til rette for at studentene møter tverrfaglige profesjonsrelevante problemstillinger i studiet. For lektorutdanningene skal institusjonene også sikre at lektorstudentene har jevnlig erfaringsutveksling gjennom hele studieløpet. Dette er spesielt viktig for å sikre helhet og sammenheng i studieløpet, samt for å gi studentene mulighet til erfaringsutveksling på tvers av faggrenser. Dette er også en viktig del av det å bygge profesjonstilhørigheten for studentene. Alle fagmiljø som er del av utdanningen skal kunne bidra inn på disse læringsarenaene. På slike arenaer er det naturlig at spesielt tverrfaglige problemstillinger tas opp og at de ulike delene av utdanningen bidrar til å belyse ulike sider ved nevnte tema Praksisnær og relevant - Profesjonsutdanning basert på skolens og samfunnets behov - Vektlegging av ungdomskultur, mangfold og motivasjon for læring - Formalisert samarbeid mellom praksisskole/-bedrift og utdanningsinstitusjon Lærerutdanningene rettet mot trinn 8-13 skal være profesjonsutdanninger som er basert på skolens og samfunnets behov. Dette forutsetter blant annet nærhet og erfaringsutveksling mellom utdanningsinstitusjon, skolesektor og yrkesfagene i arbeidslivet. Utdanningene skal være relevante for skolen og elevgruppen studentene skal møte etter endt utdanning. Spesielt profesjonsfaget skal bidra med kunnskap om skolen i et historisk og nåtidig perspektiv, og gi studentene et fundament for å forstå skolens rolle i samfunnet. Profesjonsfaget er nærmere omtalt i del II. Utdanningene skal være relevante for skolen og de elevgruppene studentene vil møte etter endt utdanning. Kunnskap om ungdomskultur og evne til å motivere for læring skal være sentrale elementer i utdanningen. Flerkulturalitet, kjønnsperspektiver, mangfold i skolen og samfunnet, samisk kultur og urfolksproblematikk er tema som er viktig for studentene å reflektere rundt for å kunne skape motiverende og inkluderende læringsmiljø. Utdanningsinstitusjonene har ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for faglig progresjon mellom praksisperiodene. Institusjonen skal organisere praksisopplæringen på en måte som gir helhet og sammenheng i studentenes opplæring. Praksisopplæringen skal bidra til gjensidig utvikling av utdanningsinstitusjonens undervisning og praksisstedet. Praksis gjennomføres i godkjente praksisskoler som inngår i et formalisert samarbeid med utdanningsinstitusjon og skoleeier Forskningsbasert og utviklingsorientert - Fagmiljø i samsvar med NOKUTs forskrift - Forskningsaktive og utviklingsorienterte fagmiljø relevant for praksisfeltet og utdanningen - Forskningsbasert undervisning - FoU-baserte prosjekter Fagmiljøenes sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet, og samtidig være tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige utviklingsarbeidet som utføres (jf. 4-3, tilsynsforskriften NOKUT 2011). Den som underviser i utdanningen bør selv være aktiv i FoU-arbeid eller være del av et faglig miljø der det forskes og publiseres på områder som er relevante for utdanningstilbudet. Det er nødvendig 6

7 at det samlede fagmiljøet er oppdatert på vitenskapelig litteratur, metoder og tilnærmingsmåter som er relevante for undervisningen på både nasjonalt og internasjonalt nivå. Fagmiljøene skal tilby forskningsbasert undervisning som forholder seg aktivt til og viser til pågående forskning og forskningsresultater. Utdanningen skal involvere studentene i vitenskapelige arbeidsformer, kritisk tenkning og anerkjent, forskningsbasert kunnskap. Gjennom møtet med forskning skal studentene utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og til å ta i bruk ny kunnskap. Institusjonene skal legge til rette for at studentene skal kunne delta i pågående FoU-baserte prosjekter og kunne initiere egne prosjekter. Prosjektene bør være tverrfaglige og de skal være med på å styrke profesjonsrettingen av utdanningen som helhet Krevende og ha høy kvalitet - Nasjonalt samarbeid om utdanningstilbud - Tydelige progresjonskrav - Vurderingsformer som ivaretar helhetlig læringsutbytte - Internasjonalt orientert Rammeplanen og de nasjonale retningslinjene skal bidra til at institusjonene kan opprettholde og synliggjøre høy kvalitet og nasjonale standarder i utdanningen. Institusjonene må samarbeide om fagtilbud, spesialisering og arbeidsdeling slik at tilbudet er godt dekket regionalt og nasjonalt. Samarbeid vil også bidra til å kvalitetssikre utdanningene på tvers av institusjonene. Underveis i studieløpet må det stilles tydelige progresjonskrav knyttet til undervisning, vurdering og praksis. Institusjonen skal sørge for at studieplanen synliggjør progresjonskravene i studiet. Vurderingsformene i utdanningene skal være læringsorienterte og varierte og bygge opp under en god og praktisk rettet profesjonsutøvelse. I tråd med gjeldende regler for skikkethetsvurdering har utdanningsinstitusjonen ansvar for å vurdere om lærerstudentene er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer (jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning). Det er et mål at internasjonalisering skal heve kvaliteten i norsk lærerutdanning og gjøre utdanningsinstitusjonene til attraktive samarbeidspartnere. Institusjonene skal sikre at utdanningene inneholder internasjonale perspektiver. I tillegg skal institusjonene legge til rette for student- og lærermobilitet, samt sikre at faglig kvalitet og læringsutbytte i utenlandsopphold blir godt ivaretatt. 7

8 Del II Nasjonale retningslinjer for yrkesfaglærerutdanninger De nasjonale retningslinjene for yrkesfaglærerutdanningen omtaler særegne forhold ved utdanningen som institusjonene skal ta hensyn til i sine programplaner. 5. Modell for en helhetlig yrkesfaglærerutdanning Læreryrket er krevende og komplekst og det kreves en sammensatt kompetanse for å bli en god yrkesfaglærer. Kandidatene er yrkesutøvere og skal utvikle seg til profesjonelle yrkesfaglærere. Figuren under gir en oversikt over de fagene og emnegruppene som inngår i yrkesfaglærerutdanningen. Figuren viser den helhetlige kompetansen en yrkesfaglærer bør ha for å kunne møte en skole og et samfunn i stadig utvikling og endring. Kompetanseområdene er konkretisert gjennom læringsutbyttebeskrivelser og omtales i punkt 7. Emnegruppe 2: Skolen i samfunnet Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons og samfunnsperspektiv Emnegruppe 1: Ledelse av læringsprosesser Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv Relasjonskompetanse samhandling og kommunikasjon Profesjonsfag - pedagogikk og yrkesdidaktikk Yrkesfag - yrkesfaglig bredde og dybde Yrkesetisk kompetanse Pedagogisk og yrkesdidaktisk kompetanse Yrkesfaglig kompetanse Endrings- og utviklingskompetanse Yrkesfaglærerutdanningen er organisert i to emnegrupper. Emnegruppe 1 omfatter ledelse av læreprosesser på ulike læringsarenaer, med særlig fokus på pedagogiske, yrkesfaglige, yrkesdidaktiske og yrkesetiske kompetansekrav i det daglige arbeidet med elever og/eller lærlinger. Den skal omfatte kjerneoppgaver som kartlegging, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, 8

9 vurdering og dokumentasjon av læreprosesser som er tilpasset den enkelte elev/lærling og klasse/gruppe. Et av målene er at studentene skal være i stand til å utvikle produktive læringsmiljø med gode relasjoner og høyt læringstrykk i skole og arbeidsliv. Emnegruppe 2 omfatter skolen i samfunnet, med kompetanse til å lede til lærings- og utviklingsarbeidet i skole og/eller arbeidsliv i et samfunnsperspektiv. Den skal omfatte forhold til ungdomskultur, ledelses-, samarbeids- og organisasjonsoppgaver som ligger utenom den daglige opplæringen, men som legger viktige rammer for læring og utvikling. Forståelse for skolens mandat, virksomhetens mål og egenart som organisasjon, arbeidsplass og læringsarena er sentralt. Studentene skal bidra til å videreutvikle lærings- og organisasjonskultur ved egen arbeidsplass. De to emnegruppene med tilhørende emner er tverrfaglige. Programplanens emner kan være tilknyttet hver av emnegruppene eller på tvers av disse. Eksempler på organisering følger i vedlegg 3. Begge emnegruppene knyttes til profesjonsfag og yrkesfag, med tilhørende yrkesfaglig og pedagogisk praksis i skole og arbeidsliv, og de områdene det skal utvikles kompetanse i. Praksisopplæringen skal integrere de ulike innholdskomponentene i studiet slik at praksiserfaringer, profesjonsfaglig og yrkesfaglig kompetanse fremstår i et vekselspill i kvalifiseringen til læreryrket. Kandidaten skal kunne analysere både elevenes individuelle behov og yrkenes kompetansekrav opp mot samfunnsutviklingen, og vurdere hvordan disse tre perspektivene har betydning for opplæringens innhold, utvikling og endring. Vurderingsordninger som utarbeides i de lokale programplanene skal ivareta en helhetlig lærerkompetanse. Forskriften angir at utdanningen skal inneholde en tverrfaglig bacheloroppgave. Bacheloroppgavens tittel og omfang skal synliggjøres på vitnemålet. Karakterer på emnene kan beskrives med bestått/ikke bestått eller bokstavkarakter (A-F). Bacheloroppgaven skal vurderes med bokstavkarakter. 6. Fagene i utdanningen 6.1. Profesjonsfaget I yrkesfaglærerutdanningen består profesjonsfaget av 30 studiepoeng yrkesdidaktikk og 30 studiepoeng pedagogikk. Praksis er integrert. Profesjonsfaget skal gi et nødvendig faglig grunnlag for profesjonell utøvelse av læreryrket. Med basis i profesjonsfaget, yrkesfag og praksis skal kandidaten gjøres i stand til å legge til rette for best mulig undervisning og læring for den enkelte elev i skolen. Det legges vekt på studentaktive læringsformer som fremmer egenrefleksjon, diskusjon og evne til kritisk begrunnelse av valg av innhold og metoder i opplæring. Profesjonsfaget skal også gi kunnskap og inspirasjon til å videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og globalt samfunn. For at faget skal bidra til profesjonsretting kreves samarbeid mellom miljøer som deltar i utdanningen. Profesjonsfaget er bygd opp omkring tre områder: Profesjonskunnskap, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling. Profesjonsfaget skal bidra til å gi kandidaten praktiske og teoretiske kunnskaper for yrkesutøvelse. I tillegg skal profesjonsfaget utvikle kandidatens analysekompetanse knyttet til eget praksisfelt og profesjon, og for å utvikle skolen og skolens møte med yrkene i arbeidslivet. Pedagogikkens oppgave er spesielt å ta utgangspunkt i sentrale arbeidsoppgaver, utfordringer og problemstillinger for læreryrket og bidra til at alle kandidater har teoretiske perspektiver på individ, gruppe og samfunnsnivå knyttet til disse oppgavene. Yrkesdidaktikken omhandler læringsarbeid knyttet til det å lære et yrke. Yrkesdidaktikkens oppgave omfatter spesielt å gi kandidaten kompetanse til didaktisk planlegging, undervisning, vurdering og kritisk analyse av læreprosesser på 9

10 ungdomstrinn og i videregående opplæring ut fra gjeldende læreplan. Institusjonene skal legge til rette for helhet og sammenheng mellom områdene pedagogikk og yrkesdidaktikk, samt utvikle planer som ivaretar progresjon innenfor profesjonsområdene. Skolens oppgave er blant annet å bidra til ulike sider ved elevens utvikling, som tilegnelse av kunnskap og ferdigheter, dannelse, utvikling og læring. Lover og forskrifter regulerer skolens ansvar og gir eleven bestemte rettigheter og plikter. Profesjonsfaget skal utvikle kommende læreres evne til å se det unike ved det enkelte individ, til å samhandle med eleven, og til å stimulere dem til læring og utvikling. Skolens evne til å løse sine oppgaver er avgjørende for elevenes og samfunnets utvikling, økonomisk, kulturelt og verdimessig. Profesjonsfaget skal gi kunnskap om skolen i et historisk og nåtidig perspektiv slik at lærere forstår og kan utfordre skolens fundament og rolle i samfunnet. Norge er mangfoldig, sammensatt av majoritets-, minoritets -og urfolkskulturer, forskjellige livsmønstre, ulike trosretninger, og der det er ulike sosiale og kulturelle betingelser for utdanning og læring. Skolen skal speile noe av dette mangfoldet i sine aktiviteter og innhold. Samtidig utgjør mangfoldsamfunnet en rammebetingelse for skolens læringsaktivitet, for eksempel ved at språklige ferdigheter og sosiale forhold påvirker elevers muligheter til læring og utvikling. I profesjonsfaget skal studentene utvikle kompetanse om mangfold i samfunnet og om hvordan dette påvirker skolens arbeid. Danning er et sentralt siktemål med utdanning og et premiss for utdanningsinstitusjoners aktivitet. Danning kan forstås som evnen til å se seg selv som medlem av og bidragsyter i et større fellesskap, lokalt, nasjonalt og globalt og utvikles hos den enkelte student. Danning og danningsidealer skal være tematisert innenfor profesjonsfaget Yrkesfag Yrkesfag består av 60 studiepoeng yrkesfaglig bredde og 60 studiepoeng yrkesfaglig dybde. Faget skal videreutvikle studentenes yrkesfaglig kompetanse utover Vg3-nivå innenfor sitt yrkesfag (yrkesfaglig dybde), og gi innsikt i fellestrekk og særtrekk i de fagene/yrkene som inngår i utdanningsprogrammet studentene skal undervise i (yrkesfaglig bredde). Yrkesfaget knyttes til profesjonsfaget og yrkesfaglig praksis i arbeidslivet, og skal være gjennomgående i hele studieløpet. Yrkesfaglig breddekompetanse omfatter evne til å vurdere praktiske og teoretiske kvalifikasjonskrav i yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (brede Vg1 og Vg2). Studentene skal kjenne til særtrekk for hvert enkelt yrke og sentrale felleselementer mellom yrkene. De må ha innsikt i felleselementenes relasjon til forskjellige yrker i utdanningsprogrammet, som grunnlag for å utvikle yrkesfaglig breddekompetanse. I faglig bredde skal studentene kvalifisere seg for å tilrettelegge og lede læring med utgangspunkt i elevenes individuelle utdanningsplaner og yrkenes aktuelle behov for kompetanse og fagutvikling. Studentene skal utvikle kompetanse i å analysere brede læreplaner på Vg1 og Vg2. De skal bli i stand til å eksemplifisere læreplanene i forhold til yrkene som inngår i utdanningsprogrammet sett i sammenheng med elevenes individuelle utdanningsplaner. En viktig del av breddekompetansen handler om evne til å bygge nettverk og organisere samarbeid. Personer og miljøer med ulik fagkompetanse i skole, arbeidsliv og lokalmiljø er viktige bidragsytere til elevenes/lærlingenes læreprosess. Yrkesfaglig dybdekompetanse omfatter praktisk og teoretisk yrkesfaglig fordypning i eget yrkesområde og systematisk videreutvikling av egen praksis. Kompetanseområdet skal bidra til en dypere forståelse av eget yrkesfag/lærefag i et bransjefaglig og samfunnsmessig historisk og kulturelt 10

11 perspektiv. Yrkesfaglig dybde omfatter det å analysere, planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere profesjonell yrkesutøvelse. Det innbefatter også at studenten skal kunne begrunne og forklare avanserte arbeidsprosesser i eget yrke. Den yrkesfaglige dybdekompetansen skal styrke studentenes forutsetninger for å kunne lede lærings- og utviklingsprosesser innenfor sitt felt, og kvalifisere den enkelte for å kunne bidra til faglig og yrkesdidaktisk utvikling. 7. Tolkning av læringsutbyttebeskrivelsene Forskriftens 2 angir hvilket læringsutbytte som inngår i profesjonfaget og i yrkesfaget. Under følger noen eksempler på hvordan læringsutbyttebeskrivelsene kan tolkes og grupperes mot de ulike kompetanseområdene i utdanningen. Institusjonene må sørge for at alle kompetanseområdene inngår i begge emnegruppene i utdanningen og til sammen utgjør den helhetlige kompetansen en yrkesfaglærer skal ha. Læringsutbyttebeskrivelsene må tilpasses hvert enkelt utdanningsprogram i de fagspesifikke programplanene (restaurant- og matfag, design- og håndverk, helse- og sosialfag osv.). Det anbefales at institusjonene som tilbyr de samme utdanningene samarbeider om å utarbeide lokale programplaner. Dette bør gjøres i samarbeid med aktører fra skole og arbeidsliv. Læringsutbyttebeskrivelsene knyttet til kunnskap er kodet som LU - K1, K2 osv. Læringsutbyttebeskrivelsene knyttet til ferdigheter er kodet som LU- F1, F2 osv. Læringsutbyttebeskrivelsene knyttet til generell kompetanse er kodet som LU G1, G2 osv. (se fullstendig oversikt vedlegg 1) Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til yrkesfaglig kompetanse LU - K1: har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevant for profesjons- og yrkesutøvelsen (profesjons- og yrkesfag) LU - K2: har bred kunnskap om læring, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevant for profesjons- og yrkesutøvelsen og kan videreutvikle sin kunnskap innenfor disse områdene (profesjons- og yrkesfag) LU - F4: kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring ( trinn) (profesjons- og yrkesfag) LU - F5: kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer, og reflektere over egen yrkesutøvelse (yrkesfag) Yrkesfaglig kompetanse er studentens faglige plattform som skal videreutvikles i utdanningen. Kandidaten skal kunne reflektere over sammenhengen mellom vitenskapsfag, yrkesfag og skolefag. Studenten skal kunne utvikle og bruke praktisk og teoretisk yrkesfaglig kompetanse og kunne analysere og vurdere yrkenes kvalifikasjonskrav, utforming og betydning i samfunnet. De grunnleggende ferdighetene, å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne, å kunne bruke digitale verktøy, er en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og en del av fagkompetansen til yrkesfaglæreren. Yrkesfaglig kompetanse består av to hovedområder, yrkesfaglig breddekompetanse og yrkesfaglig dybdekompetanse. I yrkesfaglig dybde skal studentene utvikle kompetanse utover Vg3-nivå (fag- /svennebrev) innenfor eget yrkesfag. Dette innebærer å utøve yrket på et høyt nivå og kunne forklare og begrunne avanserte arbeidsprosesser i eget yrkesfag. I yrkesfaglig bredde skal studentene 11

12 bli kjent med arbeidsprosesser/teknikker og yrkeskulturen i de yrkene som inngår i utdanningsprogrammet, og dessuten være i stand til å eksemplifisere læringsmålene i læreplanen opp mot alle yrkene i utdanningsprogrammet. Studentene skal kunne tilpasse opplæringen til elevenes individuelle opplæringsplaner. Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til pedagogisk og yrkesdidaktisk kompetanse LU - F2: kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fagog yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov (profesjons- og yrkesfag) LU - F3: kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring (profesjonsfag) LU - G1: har solid yrkesfaglig, pedagogisk, yrkesetisk og yrkesdidaktisk kompetanse (profesjons- og yrkesfag) LU - G2: kan formidle sentralt fagstoff og gjennom faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet (profesjons- og yrkesfag) Pedagogisk og yrkesdidaktisk kompetanse innebærer kartlegging, planlegging, gjennomføring, vurdering, dokumentasjon, kritisk analyse og utvikling av fag- og yrkesrelaterte læringsprosesser i skole og bedrift. Studentene skal kunne tilrettelegge for læreprosesser tilpasset den enkelte elev, lærling eller arbeidstaker med utgangspunkt i kompetansemålene for opplæringen, elevenes videre utdanningsønsker, kravene i yrket og kunnskapsbehov i samfunnet. Studentene skal kunne analysere læreplanene og gi yrkesrelevant opplæring tilpasset elevenes individuelle utdanningsplaner. Didaktisk kompetanse inkluderer evne til å skape konstruktive og inkluderende arbeids- og læringsmiljø og til å veilede elever/lærlinger i utvikling av individuelle læringsstrategier. Pedagogisk teoretisk innsikt og evne til kritisk analyse, utforming og iverksettelse av læreplaner er en viktig side ved den didaktiske kompetansen. Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til yrkesetisk kompetanse LU - K4: har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring ( trinn) (profesjons- og yrkesfag). Yrkesetisk kompetanse: Studentene skal utvikle et reflektert forhold til grunnleggende etiske verdier i yrkesopplæring i skole og arbeidsliv. Det å veilede elevene til å ta riktig valg, og kunne tilrettelegge for yrkesrelevant opplæring forutsetter at studentene/yrkesfaglæreren kjenner til det helhetlige opplæringsløpet. Sentralt står yrkesfaglæreren som rollemodell. Yrkesetisk bevissthet skal ligge til grunn for alle sider ved det pedagogiske og yrkesdidaktiske arbeidet. Det omfatter læringsarbeid i klassen/verkstedet, i skolen/bedriften, i lokalsamfunnet og på andre samfunnsarenaer. Danningsperspektiver i et demokratisk og globalt samfunn, innenfor rammen av en bærekraftig utvikling, er en viktig del av yrkesetikken. Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til relasjonskompetanse samhandling og kommunikasjon LU G6: kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø (profesjons- og yrkesfag) 12

13 LU-G7: LU K5: kan bygge gode relasjoner til foresatte, kommunisere og samarbeide med andre aktuelle samarbeidspartnere (profesjons- og yrkesfag) har kunnskap om ungdomskultur, ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster (profesjonsfag) Relasjonskompetanse samhandling og kommunikasjon: Studentene skal kunne samhandle og kommunisere med elever, foreldre og andre aktører i skole og arbeidsliv. Dette innebærer å kunne lede og organisere opplæring og faglig utvikling på yrkesområdet i samarbeid med skolens og bedriftens ledelse, elever, lærlinger, foresatte, arbeidstakere, kolleger og andre samarbeidspartnere. Relasjonskompetanse er en forutsetning for å kunne møte elever/lærlinger ut fra deres individuelle og kulturelle forutsetninger og utvikle medansvar og en demokratisk læringsorganisasjon. De fleste skoler i Norge har elever som kommer fra ulike sosiale miljøer og kulturer. Å kunne forstå ungdomskulturen og unges utvikling er en kjernekompetanse for å kunne skape konstruktive og inkluderende læringsmiljøer med læringstrykk. Internasjonalisering av samfunns- og arbeidsliv forutsetter språk- og kulturkunnskap. Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til utviklings- og endringskompetanse LU- F1: kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske ferdigheter i tråd med samfunnets utviklings- og endringsbehov (profesjons- og yrkesfag) LU F6: kan bruke relevante forskningsresultater, treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid (profesjons- og yrkesfag) LU K3: kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv (profesjons- og yrkesfag) LU-G3: kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov (profesjons- og yrkesfag) LU-G4: har en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv (profesjons- og yrkesfag) LU-G5: kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeidsliv, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen (profesjons- og yrkesfag) Utviklings- og endringskompetanse er knyttet til egen utvikling som student, bransjens utvikling, skolens utvikling og samfunnsutviklingen generelt. Dette innebefatter også yrkesfaglærerens egenrefleksjon og egenutvikling. Kandidaten skal utvikle en endrings- og utviklingskompetanse som innebærer å kunne bidra til yrkesfaglig og yrkespedagogisk utvikling og kunne delta i og lede utviklingsprosjekter. Denne kompetansen omfatter også å kunne vurdere fagenes og læreryrkets status og utvikling i forhold til samfunnsutviklingen. Kjennskap til utviklingsarbeid og praksisbasert forskning er viktig for å kunne delta aktivt i en skole og et arbeidsliv i stadig endring, og for å kunne videreutvikle sin kompetanse som yrkespedagog etter fullført studium. 8. Praksisopplæring 8.1. Krav til praksisopplæringen Praksisopplæringen skal være med på å sikre at studentene oppnår relevant og god kompetanse i profesjonsfaget og i yrkesfaget. I praksisopplæringen skal studentene prøve ut og bearbeide egne relevante erfaringer og refleksjoner i forhold til læringsutbyttene i studiet. Praksisopplæringen skal inngå som en integrert del av begge emnegruppene i utdanningen. Praksisskolen og praksisbedriften 13

14 skal betraktes som en likeverdig læringsarena på linje med undervisning ved utdanningsinstitusjonene. Praksisskolen og praksisbedriften skal organisere praksisopplæringen i tråd med yrkesfaglærerutdanningens programplaner. Praksisopplæringens innhold og rammebetingelser skal evalueres underveis og ved studieårets slutt. Den enkelte institusjon skal i samarbeid med praksisfeltet utarbeide rutiner for kvalitetssikring og vurdering av praksis. Utdanningsinstitusjonene skal utarbeide egen praksisguide. Praksisguiden skal inneholde retningslinjer for organisering, planlegging, gjennomføring og vurdering av praksis Yrkesfaglig praksis Forskriftene definerer omfanget av veiledet yrkesfaglig praksis knyttet til arbeidslivet til minimum 60 dager, med 60 timer veiledning fra instruktør/faglig leder og/eller faglærer. Yrkespraksisperiodene kan organiseres i lengre praksisperioder eller spredte praksisdager, men det er viktig at studenten får innsikt i det daglige arbeidet og yrkesprosesser på arbeidsplassen. Institusjonen har ansvar for at det gis tilbud om praksis som tilsvarer 60 hele dager totalt. Det enkelte lærested kan gi praksisopplæringen større omfang. Yrkesfaglig praksis har til hensikt at studentene skal bli kjent med yrkene som inngår i utdanningsprogrammet (bredde) og fordypning i eget yrke (dybde). Erfaringer fra yrkespraksis knyttes til studiets øvrige innhold og arbeidskrav så langt det lar seg gjøre. Alle yrkesfaglige praksisperioder skal dokumenteres, godkjennes og kommenteres av faglærer Pedagogisk praksis Forskriften definerer omfanget av pedagogisk praksis til 70 dager. Det skal være minimum 112 timer veiledning knyttet til profesjonsfaget. På lik linje med yrkesfaglig praksis kan praksisperiodene organiseres i lengre praksisperioder eller spredte praksisdager. Institusjonen har ansvar for at det gis tilbud om praksis som tilsvarer 70 hele dager totalt. Det enkelte lærested kan gi praksisopplæringen større omfang. Praksisopplæringen består av de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag. Pedagogisk praksisopplæring skal være veiledet, vurdert og variert: Veiledet innebærer: Samarbeid om veiledning Veilederkompetanse hos praksisveileder Veiledning av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningene, praksislærer og rektor. Praksislæreren skal ha gjennomgått videreutdanning i praksisveiledning på minimum 15 studiepoeng eller forpliktet seg til å starte opplæring i praksisveiledning. Lærerutdanningsinstitusjonene må ha et samlet tilbud på minst 30 studiepoeng i veiledning. Vurdert innebærer: Samarbeid om vurdering Vurderingskriterier Karakteruttrykk Krav til progresjon 14

15 Vurdering av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningene, praksislærer og rektor. Vurdering skal forholde seg til kompetanseområdene beskrevet i kapittel 2 Å være lærer, totalt læringsutbytte og emneplanenes læringsutbytte. Skole og utdanningsinstitusjon skal i samarbeid utvikle kriterier for vurdering av praksis som sikrer at overnevnte faktorer totalt sett er dekket og vurdert som bestått. Pedagogisk praksis vurderes som bestått/ikke bestått. Vurderingen skal bidra til læring og utvikling hos den enkelte student. Institusjonenes eksamensforskrift fastsetter hvor mange ganger en student kan gjennomføre en praksisperiode. Praksis skal være progresjonsbasert. Det vil si at praksiselementene bygger på hverandre og at studentene får en naturlig utvikling hva gjelder både form, innhold og vanskelighetsgrad. For eksempel vil kravene som stilles for positiv vurdering i praksisperiodene i senere studieår, være strengere enn de som stilles i begynnelsen av studiet. Praksisen skal ha gradvis progresjon fra observasjonspraksis til individuell undervisningspraksis. Variert innebærer: - Praksis i ulike sider ved yrkesutøvelsen - Praksis på ulike trinn Variert praksisopplæring innebærer at studentene skal ha praksis både på ungdomsskole og i videregående opplæring. 10 dager av praksisperioden legges til ungdomsskolen for å gi innsikt i overgang mellom utdanningene, kjennskap til arbeidslivsfaget og relevante valgfag. I tillegg skal det sikres at praksis er knyttet til ulike sider ved læreryrket, som planlegging og gjennomføring av undervisning, ledelse av læringsarbeid i skolen, kollegasamarbeid, vurderingsarbeid, elevsamtaler, foreldresamarbeid, læreplanarbeid med mer Formalisert samarbeid mellom praksisskole og utdanningsinstitusjon Utdanningsinstitusjonene og praksisskolene må etablere et langsiktig samarbeid om undervisningsopplegg i praksisopplæringen og om innholdskomponentene i utdanningene. Praksisopplæringen skal organiseres gjennom formelle avtaler mellom lærerutdanningsinstitusjon, skoleeier og rektor ved den enkelte praksisskole. Samarbeidet må involvere fagmiljøene på lærerutdanningsinstitusjonen, praksisskolene og studenter. Samarbeidet må omfatte utveksling av kompetanse og lærekrefter på en måte som sikrer at aktivitets- og utviklingsoppgaver i praksisfeltet trekkes inn i praksisforberedelsene. Praksisskolens rektor har det overordnede ansvaret for praksisopplæringen ved praksisskolen og skal sørge for at det legges gode rammer for praksisopplæringen. Rektor bør delta i aktuelle samarbeidsfora mellom lærerutdanning og skole. Praksisskolen skal organisere praksisopplæringen i tråd med lærerutdanningens praksisguide og programplan for studiet. Samarbeidet mellom lærerutdanningsinstitusjon og praksisskole skal nedfelles i en eller flere avtaler mellom utdanningsinstitusjon og skoleeier, og avtalen skal inneholde følgende punkter: Avtalen skal inneholde følgende punkter: Varighet Formål Rammer o Lærestedenes programplan og praksisguide o Forskrift for skikkethetsvurdering Praksisskolens ansvar 15

16 o Skoleeiers, rektors og praksislærers ansvar og oppgaver o Organiseringen av praksisopplæringen ved den enkelte skole o Tidsbruk Lærerutdanningsinstitusjonens ansvar o Rolle- og oppgavefordeling internt ved utdanningsinstitusjonen Samarbeidsfora Gjensidig kompetanseutvikling Retningslinjer for gjensidig evaluering Godtgjøring for praksisopplæringen (jf. gjeldende avtaleverk) 9. Organisering Det er et mål for yrkesfaglærerutdanningen at den skal kunne organiseres på en fleksibel måte. I rammeplanens 3 knyttes fleksibilitet til organisering og tilpasning av utdanningen til studenter med relevant realkompetanse. Fleksibel organisering gir muligheter for å tilrettelegge undervisningen i hel- og deltidsstudier, samlingsbaserte studier, nettstøttede studier og med digitale eller andre framtidsrettede læringsformer. Slike fleksible organiseringsformer vil kunne bety mye for rekruttering til yrkesfaglærerutdanningen. Institusjonene bør vurdere om det vil styrke utdanningen å se på muligheter for arbeidsplassbaserte samlinger eller desentraliserte samlinger. Ved å gjennomføre desentraliserte samlinger i samarbeid mellom institusjonene kan ressurser og faglig kompetanse utnyttes på tvers av institusjonene. Institusjonene må fortsette arbeidet med å vurdere hvilke fleksible organiseringsformer som er mest hensiktsmessige i studiet. Studenter i yrkesfaglærerutdanningen har svært ulik utdanningsbakgrunn og erfaring. Flere har opparbeidet seg relevant realkompetanse gjennom mange års arbeid i yrket. Vurdering av den enkeltes realkompetanse som grunnlag for fritak av emner eller arbeidskrav i studiet, blir likeledes en viktig måte å tilby et fleksibelt studium på. Institusjonene må påse at programplaner utvikles slik at de tar hensyn til at studiet skal tilrettelegges for studenter som har fått fritak fra emner eller arbeidskrav. Dette gjelder også for studenter som ønsker overgang til andre studiesteder på grunnlag av tidligere avlagte fag/emner. Realkompetansevurdering omtales også i punkt 10. Institusjoner som ønsker det, kan tilby emner for instruktører/faglige ledere som utvikles i relasjon til rammeplanen for treårig yrkesfaglærerutdanning. Emner bør utvikles med mulighet for innpasning og fritak for tilsvarende deler i yrkesfaglærerutdanningen. 10. Fritak og realkompetansevurdering Rammeplanen gir mulighet for fritak for bestått praktisk-pedagogisk utdanning (60 sp) i treårig yrkesfaglærerutdanning. Fritak på grunnlag av annen høyere utdanning vurderes av institusjonen ut fra faglige krav til de delene som det søkes fritak fra. Yrkesfaglærerutdanningen er en utdanning for fagpersoner med arbeidslivserfaring. Relevant arbeidserfaring er en forutsetning for å kunne bli yrkesfaglærer. I en praksisnær lærerutdanning bør verdien av praktisk arbeid anerkjennes på lik linje med det teoretiske, og institusjonene skal legge til rette for realkompetansevurdering for opptak og fritak til studiene. I UH-loven 3-5 nr 2 stadfestes det at det kan gis fritak for deler av utdanning på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Fritak med grunnlag i realkompetanse kan innpasses med maksimalt 60 studiepoeng. Det gis ikke fritak for bacheloroppgaven. 16

17 Fritak med grunnlag i tidligere kompetanse kan realkompetansevurderes innenfor følgende områder: 2-årig relevant fagskoleutdanning Ekstra fagbrev og relevant yrkesfaglig praksis i andre fag i utdanningsprogrammet (kan gi grunnlag for fritak fra deler av yrkespraksis og breddekomponenter i utdanningen) Fagutvikling og faglig fordypning (kan gi fritak fra yrkespraksis og fordypningskomponenter i utdanningen) Ledelse knyttet til pedagogisk praksis, faglig virksomhet, ungdomsarbeid eller andre relevante lederoppgaver Offentlige verv knyttet til faglig råd, prøvenemndsarbeid og læreplanarbeid på nasjonalt nivå 17

18 Vedlegg 1: Forskriftens 2 Læringsutbyttebeskrivelser KUNNSKAP Kandidaten LU K1: LU K2: LU K3: LU K4: LU K5: FERDIGHETER Kandidaten LU F1: LU F2: LU F3: LU F4: LU F5: LU F6: har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevant for profesjons- og yrkesutøvelsen har bred kunnskap om læring, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevant for profesjons- og yrkesutøvelsen og kan videreutvikle sin kunnskap innenfor disse områdene kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8-13 trinn). har kunnskap om ungdomskultur, ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske ferdigheter i tråd med samfunnets utviklings- og endringsbehov kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fagog yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8-13.trinn) kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer, og reflektere over egen yrkesutøvelse kan bruke relevante forskningsresultater, treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid GENERELL KOMPETANSE Kandidaten LU G1: har solid yrkesfaglig, pedagogisk, yrkesetisk og yrkesdidaktisk kompetanse LU G2: kan formidle sentralt fagstoff og gjennom faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet LU G3: kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov LU G4: har en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv LU G5: kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeidsliv, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen LU G6: kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø LU G7: kan bygge gode relasjoner til foresatte, kommunisere og samarbeide med andre aktuelle samarbeidspartnere 18

19 Vedlegg 2: Veiledning for institusjonenes arbeid med realkompetansevurdering Realkompetansevurdering er å vurdere den enkeltes kompetanse opp mot fastsatte kriterier. I yrkesfaglærerutdanningen og PPU-y skal den enkeltes kompetanse vurderes opp mot læringsutbyttebeskrivelser i institusjonenes emneplaner. Realkompetansevurdering er en prosess i flere trinn: Informasjon og veiledning Kartlegging av kompetanse Vurdering Informasjon og veiledning Institusjonene har ansvar for å informere om sine tilbud og gi veiledning knyttet til disse. På nettsidene bør det ligge godt synlig informasjon om mulighetene for å få en vurdering av realkompetanse, og hvilken kompetanse som er relevant å få vurdert. Institusjonenes tilbud om veiledning og muligheter for å avtale en samtale knyttet til søknaden bør komme tydelig fram, slik at søkerne hjelpes godt på vei i prosessen. Kravene til dokumentasjon av søknaden må formidles på en god måte og sikre forutsigbarhet i prosessen for søkerne. Kartlegging av kompetanse Kartleggingen handler om å samle dokumentasjon eller på annen måte å beskrive den enkeltes kompetanse. Søkerne skal i en egenerklæring/et refleksjonsnotat beskrive hvordan egen arbeidserfaring (eller annen erfaring) dekker aktuelt læringsutbytte, i det emnet det søkes fritak for. Egenerklæringen må suppleres med bekreftende dokumentasjon. Dette kan være av utdanning, kurs, andre læringsaktiviteter, rapporter, planer eller annen skriftlig dokumentasjon på det man har arbeidet med, bekreftelser fra arbeidsgiver mv. Vurdering Den kartlagte kompetansen må vurderes mot gitte kriterier. I yrkesfaglærerutdanningen er læringsutbyttebeskrivelsene i det aktuelle emnet vurderingskriterium. Det er vesentlig at det gis en faglig vurdering av søknadene og at dette gjøres av personer som har oppdatert kompetanse om praksisfeltet for yrkesfaglærerutdanningen. I vurderingen kan et intervju, en samtale eller annen form for prøving brukes for å få frem nødvendig utfyllende opplysninger. Vurderingen vil bygge på skjønn og tillit til at søkerne går god for dokumentasjonen. Det stilles store krav til institusjonene om å gjøre gode faglige vurderinger som sikrer likebehandling av søkere i samme institusjon og på tvers av institusjoner. Institusjonene bør legge til rette for systematisk erfaringsutveksling om disse prosessene slik at kompetanse i realkompetansevurdering bygges opp og slik at det sikres koordinerte rutiner og prosedyrer nasjonalt. Dokumentasjon av vurderingen Søknader om fritak på bakgrunn av realkompetanse må dokumenteres. Dokumentasjonen skal vedlegges vitnemålet. Hvis dokumentasjonen bygger på en samtale/intervju, skal referat fra samtalen inngå i dokumentasjonen. 19

20 Vedlegg 3 Eksempel på organisering og innhold av treårig yrkesfaglærerutdanning 180 studiepoeng: Emnegruppe 1- Ledelse av læreprosesser Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv Studieår Profesjonsfag med pedagogiskog yrkesdidaktisk praksis Yrkesfaglig kompetanseutvikling med yrkesfaglig praksis Studie - poeng Emner på tvers av emnegrupper Studie - poeng Emnegruppe 2- Skolen i samfunnet Ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv Profesjonsfag med pedagogisk og yrkesdidaktisk praksis Yrkesfaglig kompetanseutvikling med yrkesfaglig praksis Studiepoeng 1. studieår 60 stp Emne:. Emne: Emne:. 15 Emne: studieår 60 stp Emne:. Emne: Emne:.. 15 Emne: studieår 60 stp Emne:.. 10 Bacheloroppgaven 30 Emne: 20 Alle emner synliggjøres på vitnemålet. Bacheloroppgave samt dens tittel skal stå på vitnemålet. 20

Nasjonale retningslinjer for praktiskpedagogisk. profesjonsutdanninger trinn 8-13

Nasjonale retningslinjer for praktiskpedagogisk. profesjonsutdanninger trinn 8-13 Nasjonale retningslinjer for praktiskpedagogisk utdanning for profesjonsutdanninger trinn 8-13 Innhold Del 1 Felles retningslinjer for lærerutdanning trinn 8-13... 3 1 Innledning... 3 2 Å være lærer...

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende

Detaljer

Sentrale begreper i yrkesfaglærerutdanningen

Sentrale begreper i yrkesfaglærerutdanningen Sentrale begreper i yrkesfaglærerutdanningen Møte i Rammeplanutvalget YFL/PPU 17. juni 2011 ved Jorunn Dahlback Kort om min bakgrunn Blomsterdekoratør (fagbrev 1983, mester / teknikker 1986 (begge fra

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Virkeområde og formål Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor på 5. 10. trinn i grunnskolen,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work

Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work Studieplan Videreutdanning i yrkespedagogisk utviklingsarbeid (YPU60 og YPUO) Further Education in Vocational Development Work 60 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus 17. januar

Detaljer

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Noen tanker og intensjoner

Noen tanker og intensjoner Forskrift til rammeplan for Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) og Yrkesfaglærerutdanning (YFL) for trinn 8-13 Noen tanker og intensjoner med fokus på profesjonsretting og det nye profesjonsfaget.

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13

Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Innhold DEL I Felles nasjonale retningslinjer for trinn 8-13... 3 1 Innledning... 3 2 Å være lærer... 4 3 Fra rammeplan til programplan... 4

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Innledning 1 Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i lektorutdanning i historie og foregår ved ungdomsskole og videregående skole i de fire første

Detaljer

Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag

Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag Fastsatt av Kunnskapsdepartementet [dato] med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2

Detaljer

Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund

Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring. Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund Dei nye grunnskulelærarutdanningane: - Differensiering - Intergrering - Forskingsforankring Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund PISA 2010 Our teachers are well educated and well dedicated

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen. Astrid K. M. Sund

Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen. Astrid K. M. Sund Utfordringer for yrkesfaglærerutdanningen Astrid K. M. Sund Dusinet fullt tolv grep for en fremtidig yrkesfaglærerutdanning Hva kan utvikle kvaliteten på lærerutdanningene for yrkesfaglærere, på bakgrunn

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor yrkesfaglærerutdanning. Kull 2014-2017

STUDIEPLAN. Bachelor yrkesfaglærerutdanning. Kull 2014-2017 STUDIEPLAN Bachelor yrkesfaglærerutdanning Kull 2014-2017 Studieprogram: Bygg- og anleggsteknikk (BA) Elektrofag (EL) Helse- og oppvekstfag (HO) Restaurant- og matfag (RM) Teknikk og industriell produksjon

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Studieplan. Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk

Høgskolen i Sør-Trøndelag. Studieplan. Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn med matematikk Grunnskolelærarutdanning 5.-10. trinn med matematikk Teacher Education for Upper Primary and Lower Secondary School,

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Pedagogikk. 10 vekttall

Pedagogikk. 10 vekttall Pedagogikk 10 vekttall Om pedagogikk Spørsmål knyttet til læring, undervisning, oppdragelse og sosialisering er sentrale problemstillinger innenfor pedagogikkfaget. Faget kan bidra til å gi økt innsikt

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn

Detaljer

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1

Detaljer

Vurderingspraksis for fritak

Vurderingspraksis for fritak Vurderingspraksis for fritak Institutt for Yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Inger Lise Holen 14.10.2013 Disposisjon Hvem er vi? Rammefaktorer og styringsdokumenter Kort om definisjoner

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor

Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor NO EN Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor Syns du at fysisk aktivitet for barn og ungdom er viktig? Vet du at manglende fysisk aktivitet og dårlig kosthold har ført til en sterk økning av livsstilsykdommer?

Detaljer

UTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon

UTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon 1 UTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon Fastsatt av Kunnskapsdepartementet [dd.mm.åååå] med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Profesjonsfaget i faglærerutdanningene Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Forskriftens formål Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en faglærerutdanning

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Praksisopplæring. 12-14 uker

Praksisopplæring. 12-14 uker Praksisopplæring 12-14 uker Om praksisopplæring Mennesket har til alle tider skaffet seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger gjennom praktisk erfaring. Læring gjennom praksis kan skje i lek og fri utfoldelse

Detaljer

PROGRAMPLAN FOR BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING. Foto: GreteSM

PROGRAMPLAN FOR BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING. Foto: GreteSM PROGRAMPLAN FOR BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING Foto: GreteSM Vedtatt av styret 07.03.2013 med hjemmel i Lov om universiteter og høyskoler og i henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift av 08.09.2005

Detaljer

Praktisk kunnskap, master

Praktisk kunnskap, master NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Rettleiing i barnehagelærarutdanninga Engelsk Counseling

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen

Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen Bergen den 15. mai. 2016 Fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen Høringsutkastet til nye Nasjonale retningslinjer

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: 1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17

Detaljer

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05)

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: SOSIALPEDAGOGIKK - MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER Kode: SO130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) Studieplan Skolebasert

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse Til Folkehøgskolene ved (vær snill å send videre til) - Rektor, ass. rektor/inspektør - Tillitsvalgt i Folkehøgskoleforbundet - Alle øvrige ansatte Kopi til: - Lærerutvalget - Utvalg for praktisk personale

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Lærerutdanning trinn 8 13

Lærerutdanning trinn 8 13 Petter Aasen Locally engaged, globally competitive Lærerutdanning trinn 8 13 Oslo 13. april 2011 Rammeplanutvalgene 8-13 1 Hva er og hva innebærer integrerte lærerutdanninger? Rammeplanutvalgene 8-13 2

Detaljer

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE - DELRAPPORT 2015 VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE

VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE - DELRAPPORT 2015 VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE - DELRAPPORT 2015 AGENDA Bakgrunn Veiledningsordningen Veilederutdanningen Avsluttende betraktninger Forutsetninger for en god ordning Betraktninger

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014 HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014 Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag, januar 2013. Innledning Lese-

Detaljer

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng

Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Studieplan for praktisk pedagogisk utdanning i dans (Postgraduate Certificate in Education in Dance) 60 Studiepoeng Vedtatt i høgskolestyret 19.06.12 Revidert av dekan 28.11.14, 12.10.15 Innholdsfortegnelse:

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Studieplan for sosial integrasjon i skolen 12 studiepoeng

Studieplan for sosial integrasjon i skolen 12 studiepoeng Studieplan for sosial integrasjon i skolen 12 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 1 Godkjent avdelingsstyret AHS 07.06.07 2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hvorfor ny lærerutdanning 1. Grunnskolens utfordringer Elevenes svake kunnskaper i sentrale fag Lærernes kompetanse Rekruttere og beholde lærere 2. Lærerutdanningens

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning for ledere i PP-tjenesten Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet kan innpasses i mastergradsutdanninger. Det er organisert på deltid over tre semestre

Detaljer

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole

Lærernes Yrkesorganisasjon. Politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon Politikkdokument om skole Vedtatt av Lærernes Yrkesorganisasjons sentralstyre 16 juli 2016 Lærernes Yrkesorganisasjon `s politikkdokument om skole Lærernes Yrkesorganisasjon

Detaljer

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. 1. INNLEDNING... 1 2. MÅL... 1 3. INNHOLD OG ORGANISERING... 2 3.1 FAGLIG- OG PEDAGOGISK FOKUS I PRAKSISOPPLÆRING:...

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Innholdet i yrkesutdanningen

Innholdet i yrkesutdanningen Innholdet i yrkesutdanningen - foreløpige resultater fra et aksjonsforskningsprosjekt eksempler og nye spørsmål om innholdet i yrkesopplæringen Prosjektet Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) NO EN Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer, og undervisningen

Detaljer