Litl-Lauvøya i Averøy kommune. Forslag til skjøtselsplan

Transkript

1 Litl-Lauvøya i Averøy kommune. Forslag til skjøtselsplan Gaarder, G Litl-Lauvøya i Averøy kommune. Forslag til skjøtselsplan. Miljøfaglig Utredning, rapport 2009:7. ISBN

2 Litl-Lauvøya i Averøy kommune F O R S L A G T I L S K J Ø T S E L S P L A N

3 Rapport 2009:7 Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Prosjektmedarbeider(e): - Oppdragsgiver: Fiskarbonden sin arv Kontaktperson hos oppdragsgiver: Geir Moen Referanse: Gaarder, G Litl-Lauvøya i Averøy kommune. Forslag til skjøtselsplan. Miljøfaglig Utredning, rapport 2009:7. 21 s. + vedlegg. ISBN Referat: Miljøfaglig Utredning har utarbeidet forslag til skjøtselsplan for Litl-Lauvøya i Averøy kommune, Møre og Romsdal. Litl-Lauvøya er del av et nedlagt lite kystnært gardsbruk, som biologisk sett har vært kjent for å ha landets nordligste forekomst av den sterkt truede beitemarkssoppen slimjordtunge, en art Averøy kommune har fått et spesielt forvaltningsansvar for. 4 emneord: Skjøtselsplan Kulturlandskap Averøy kommune Biologisk mangfold

4 Forord Litl-Lauvøya er ei lita øy langs Atlanterhavsvegen i Averøy kommune, Møre og Romsdal. Etter å ha vært holdt i tradisjonell hevd har den fått gro igjen i vel 10 år. Prosjektet Fiskarbonden sin arv har i den forbindelse tatt initiativ til å få gjenopptatt skjøtselen av øya, i samråd med grunneier Helge Ludvigsen med familie. I den forbindelse vil det være praktisk å ha en naturfaglig basert skjøtselsplan som grunnlag. Miljøfaglig Utredning as v/ Geir Gaarder har derfor, på oppdrag fra Fiskarbonden sin arv, utført kartlegging av naturtyper og artsmangfold og kommet med forslag til skjøtselsplan for Litl-Lauvøya. Bjørn Harald Larsen har bidratt med faglige innspill og kontroll av rapporten. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Geir Moen. Britt Eva Ludvigsen takkes for opplysninger om bruken av området. Takk også til John Bjarne Jordal, både for deltakelse under feltarbeidet på 1990-tallet og bidrag til funnopplysninger under rapportarbeidet. Tingvoll, 06/ Geir Gaarder

5 Innhold FORORD...4 INNHOLD INNLEDNING MATERIALE OG METODER OVERORDNEDE RETNINGSLINJER INNSAMLING AV INFORMASJON ANDRE RELEVANTE PROBLEMSTILLINGER OMRÅDEBESKRIVELSE GENERELLE NATURFORHOLD NATURTYPER BEITEMARKSSOPP PÅ LITL-LAUVØYA BRUKSINTERESSER LANDBRUK ANDRE BRUKSINTERESSER SKJØTSELSOPPGAVER OG BEVARINGSMÅL OVERORDNEDE MÅL FORSLAG TIL KONKRETE BEVARINGSMÅL SAMLET TILSTANDSVURDERING TRUSLER MOT VERNEVERDIENE GENERELLE RETNINGSLINJER FOR TILTAK I HELE OMRÅDET KOBLING MOT REGIONALT MILJØPROGRAM OPPFØLGING AV PLANOMRÅDET OPPFØLGING AV SKJØTSELSTILTAK OPPFØLGING AV BEVARINGSMÅL REVISJON AV SKJØTSELSPLANEN KILDER SKRIFTLIGE KILDER MUNTLIGE KILDER VEDLEGG VEDLEGG I POSTKORTET FRA MILJØVERNMINISTEREN VEDLEGG II NATURBASE SIN BESKRIVELSE AV LITL-LAUVØYA VEDLEGG IV KARPLANTELISTE FOR LITL-LAUVØYA VEDLEGG IV LISTE OVER BEITEMARKSSOPP FOR LITL-LAUVØYA...24

6 1 Innledning Gnr./bnr. 102/1 og 102/2 Litl-Lauvøya er ei lita øy som krysses av Atlanterhavsvegen, rett på vestsiden av Averøya. Dette har opprinnelig vært et selvstendig bruk, men har i nyere tid blitt drevet sammen med Vågsholmen (gnr/bnr 100/1), ei anna lita øy noen hundre meter nordøst. Øya har antagelig vært i langvarig, kontinuerlig hevd fram til midten av 1990-tallet, men etter den tid har det bare vært beitedyr her enkelte år og kulturlandskapet gror nå gradvis igjen. Naturfaglig sett fikk Litl-Lauvøya først oppmerksomhet tidlig på 1990-tallet. I forbindelse med kartlegging av biologisk verdifulle kulturlandskap i Møre og Romsdal, ble det i 1993 oppdaget at øya hadde forekomst av flere kravfulle og rødlistede arter (Jordal & Gaarder 1993). Spesiell oppmerksomhet fikk funnet av slimjordtunge Geoglossum difforme, en internasjonalt sjelden art som er rødlistet som sterkt truet i Norge. Under den såkalte postkortaksjonen sommeren 2008, der miljøvernministeren sendte ut postkort til samtlige av landets ordførere med arter som kommunene burde ta spesielt godt vare på, var det slimjordtunga som ble valgt ut for Averøy kommune (se vedlegg I). Både denne artsforekomsten, den idylliske beliggenheten langs en av landets mest kjente og attraktive turistveger, samt generelle ønsker om å bevare tradisjonelle kulturlandskapsmiljøer, tilsier at gjenopptatt hevd av Litl-Lauvøya burde ha høyeste prioritet innenfor kulturlandskapsforvaltningen i Averøy kommune. Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av dette. Den har fokus på de biologiske verdiene som finnes på øya, og tar ikke for seg for eksempel kulturhistoriske eller landskapsestetiske betraktninger. Målsettingen med rapporten er å gi en beskrivelse av verdiene, samt komme med råd om det som antas å være realistiske og praktisk gjennomførbare tiltak for å sikre og gjerne også på sikt styrke de biologiske kvalitetene. Rapporten er rent rådgivende og inneholder ingen formelt forpliktende krav. Hvordan framtidig skjøtsel og annen bruk av øya vil bli, er fortsatt helt opp til grunneier og offentlig forvaltning å bestemme. Rapport 2009:7 6

7 Figur 1.1. Flyfoto av Litl-Lauvøya, med inntegnet vegnett, tatt fra Norge digitalt. I tillegg er det med rød strek vist avgrensning av planområdet for skjøtselsplanen mot nord (dvs mot riksvegen og steinbruddet inntil denne). Også hovedbygningen med tilhørende plen er unntatt fra planområdet. Samlet omfatter skjøtselsplanen et areal på rundt 70 dekar. Rapport 2009:7 7

8 2 Materiale og metoder 2.1 Overordnede retningslinjer Planområdet ligger innenfor egen kommunedelplan for Atlanterhavsvegen. Dette er en felles kommunedelplan for Averøy og Eide kommuner, vedtatt i Her er Litl-Lauvøya (i likhet med store deler av øvrig fastmarksareal i planområdet) avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde, innenfor undertype områder der friluftsliv skal være dominerende aktivitetsformål. Bakgrunnen for kommunedelplanen var at Atlanterhavsvegen har utviklet seg til å bli en av landets mest besøkte og attraktive turistmål, noe som bl.a. har medført økt utbyggingspress på strekningen (jf Averøy kommune 2005). For øvrig er det ikke kjent spesielle reguleringsbestemmelser for planområdet. Oppbygging av rapporten er basert på generelle retningslinjer for utarbeiding av skjøtselsplaner gitt av Direktoratet for naturforvaltning. De har bl.a. utarbeidet en egen mal for skjøtselsdelen av slike planer, og de har ei håndbok (DN-håndbok , revidert senest sommeren 2008) som gir informasjon bl.a. om hvordan og hvorfor en skal utarbeide skjøtselsplaner. 2.2 Innsamling av informasjon Kunnskapen om de naturfaglige kvalitetene er i første rekke kommet fram gjennom tidligere kartlegginger av biologiske verdier i kulturlandskapet på Litl-Lauvøya (Jordal & Gaarder 1993, 1995), som også bl.a. er oppsummert og gjengitt i naturtypekartleggingen for Averøy kommune (Gaarder & Oldervik 2003) og gjengitt i Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning 2008). I disse undersøkelsene var det primært arealene rundt vegen bort til hovedbygningen, samt knauser og kantsoner på sør- og vestsiden av denne som ble undersøkt. Areal på nordsiden av øya ble bare overfladisk sjekket. Ny egen befaring ble foretatt Hele planområdet ble da befart. Dette feltarbeidet ble foretatt i pent høstvær. Det hadde sannsynligvis ikke vært frost i området på forhånd og forholdene var gode for å fange opp beitemarkssopp. Tidspunktet er noe seint for karplantefloraen, men de fleste artene kunne fortsatt registreres (et unntak var nok enkelte havstrandplanter). I tillegg til dette ble det tatt telefonisk kontakt ( ) med Britt Eva Ludvigsen, datter til grunneier Helge Ludvigsen, bl.a. for innhenting av informasjon om tidligere brukshistorie. 2.3 Andre relevante problemstillinger Området sin egnethet til bruk som beiteland for husdyr ble overfladisk vurdert. Det ble ikke gjort vurderinger av om området for eksempel har kulturhistoriske verdier. Bruken av området til friluftsliv er heller ikke grundig utredet. Rapport 2009:7 8

9 3 Områdebeskrivelse 3.1 Generelle naturforhold Litl-Lauvøya ligger i vestre del av Averøy kommune. Atlanterhavsvegen skjærer over nordre del av øya, og danner samtidig nordgrense for planområdet (sammen med tilhørende steinbrudd, se figur 1.1). Totalt sett er planområdet på rundt 70 dekar. Øya er lav med høyeste punkt vel 15 m o.h. Det er noe strandberg eksponert mot vest, ellers grove løsmasser (rullesteinstrand) i nordvest og dels også mot sør. Sentrale, sørlige deler av øya har vært dyrket opp. Ellers er det snakk om beitemark og lynghei. Det er ikke plantet bartrær på øya, noe som er uvanlig for distriktet. I motsetning til flere andre steder i distriktet var grunneier negativ til slik tilplanting og viste vekk folk som ønsket å gjennomføre det (Britt Eva Ludvigsen pers. medd.). Berggrunnen er fattig. Øya plasseres best i sørboreal vegetasjonssone og sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, humid underseksjon (Moen 1998). Kystbundne arter er derfor typisk, mens de mens utpreget frostømfintlige plantene mangler. 3.2 Naturtyper Litl-Lauvøya har en mosaikk mellom kystlynghei, kystgrashei og gjengroende innmark, med en brem av havstrandmiljøer rundt. I nordvest er det mest kystlynghei, og da mye fuktig, ensartet fattig røsslynghei. Ut mot sjøen i sørvest går denne over i fattige strandberg med svakt utviklet havstrandvegetasjon, mens det mot vest er et smalt belte med flerårig tangvoll på grov rullesteinstrand. Også lengst øst er det er parti med kystlynghei. Denne er litt mer ujevn i formen og veksler mellom grunnlendt fattig røsslynghei og myrlendt fukthei i overgang mot rein fattigmyr. I sørøstkant av denne, samt på sørsiden av innmarka vestover er det et belte med strandenger og strandvoller. På begge sider av gardsvegen, samt sør for låven og hovedbygningen er det mer grasmark, dels i gjengroing med lauvskog. Et parti mellom bygningene har vært oppdyrket og relativt intensivt utnyttet i nyere tid. Også noe areal øst for låven ned mot sjøen har vært dyrket opp tidligere (noe bl.a. steingjerder mot lyngheia i øst vitner om), men det er sannsynligvis lang tid siden det har vært pløyd her, og sporene etter jordbearbeidingen er i ferd med å viskes ut på vegetasjonen (innvandring både av skogs-, hei- og myrarter). Grasmarksdekte beitemarksområder (dvs areal som trolig i liten grad har vært jordbearbeidet, men såpass intensivt utnyttet at gras og urter har blitt dominerende) finnes flekkvis rundt innmarka. For det meste er det snakk om oseanisk utforming av gulaks-engkvein-eng, men lokalt er det tendenser til mer urterike partier. Manglende hevd fører til at arealene er i ferd med å forvandles til hei eller skogsmark, Rapport 2009:7 9

10 men grov utbredelse er fortsatt observerbar, bl.a. på bakgrunn av karplanteflora (med høyt innslag av naturengarter) og beitemarkssopp. Det kan ha vært små slike felt i øst, men dette er ikke tydelig lenger. Derimot er det noe partier på vestsiden av det gamle dyrkingsområdet nedenfor hovedbygningen, dels på en knaus mot sør og dels i en sørvendt bakke ut mot sjøen. I tillegg kommer knausene og skrentene på nordsiden av gardsvegen, mer eller mindre sammenhengende fra hovedbygningen og til hovedvegen. Det kan ha vært små flekker med naturbeitemark også på bergene mot vest og rett på innsiden av strandengene i nord, men heller ikke dette er tydelig å se lenger. Figur 3.1. De gråbrune arealene på flyfotoet viser stort sett utbredelsen av kystlynghei på Litl-Lauvøya (dvs ovenfor flomålet). Areal der det i 2008 ble funnet konsentrasjoner av beitemarkssopp er samtidig vist med rød skravur. Dette samsvarer samtidig med de viktigste arealene med naturbeitemark på Litl-Lauvøya. I alt er det snakk om fire delområder, der tre omkranser hovedbygningen og den siste ligger som et belte på nordsiden av gardsvegen. 3.3 Beitemarkssopp på Litl-Lauvøya Det er den ganske gode forekomsten av beitemarkssopp som har gitt grunnlag for å betegne kulturlandskapet på Litl-Lauvøya som biologisk verdifullt. I alt er 24 arter hittil påvist, se vedlegg 8.4. De registrerte artene er ganske typiske for magre, mer eller mindre ugjødslede naturbeitemarker på kysten. Det er hittil ikke funnet kalkkrevende arter her, men enkelte viser en tydelig kystbundet utbredelse i Norge. Slimjordtunge Geoglossum difforme er den mest interessante artene. Den ble påvist både i 1993, 1994 og 1996 på samme sted på øya, på den vesle knausen sør for Rapport 2009:7 10

11 hovedbygningen (se figur 3.1). Arten ble ikke gjenfunnet her i Dette kan skyldes tilfeldigheter (som manglende fruktifisering dette året), men siden en av de mer vanlige slektningene (skjelljordtunge) ble funnet samme sted dette året, så er det fare for at arten har sluttet å fruktifisere her som følge av gjengroingen. Det kan likevel være håp om at arten fortsatt vokser på plassen, og igjen vil begynne å fruktifisere hvis hevden blir tatt opp igjen. Arten står rødlistet som sterkt truet (EN) på den nasjonale rødlista og er kjent fra i underkant av 15 lokaliteter i Norge (en hittil ukontrollert forekomst fra Grane i Nordland, to andre i Møre og Romsdal, 6 i Solund i Sogn og Fjordane, en i Telemark og kanskje en håndfull i Hordaland). Arten virker svært sjelden også andre steder i Europa og står oppført på de fleste aktuelle land sine rødlister. Skifervokssopp Hygrocybe lacmus ble funnet både i 1994 og 1996, trolig på knausene bak eller nordøst for låven på Litl-Lauvøya. Den ble ikke gjenfunnet i 2008, noe som enten kan skyldes tilfeldigheter eller at gjengroingen der har kommet for langt. Arten står oppført som nær truet (NT) på den nasjonale rødlista og er en god indikator på verdifulle, gamle naturbeitemarker (eller verdifulle skogsmiljøer når den en sjelden gang vokser der). Også den står oppført på nasjonale rødlister i de fleste land der den forekommer. Rød honningvokssopp Hygrocybe splendidissima ble funnet to steder på Litl- Lauvøya i 2008 (UTM MQ og MQ ). Voksestedene lå rett på østsiden av låven, samt i bakken litt vest for hovedbygningen. Arten ble ikke funnet på øya på 1990-tallet. Dette skyldes sannsynligvis tilfeldigheter, og det er absolutt mest sannsynlig at den har vokst her i lang tid, men bare ikke har fruktifisert (eller blitt oversett) ved tidligere besøk. Rapport 2009:7 11

12 Figur 3.2. Rød honningvokssopp Hygrocybe splendidissima (NT) til venstre og skarlagenvokssopp Hygrocybe punicea til høyre. Disse eksemplarene vokste omtrent sammen i overkant av vegen rett på østsiden av låven på Litl-Lauvøya. Begge to er meget gode indikatorer på gamle, ugjødslede enger, og det er nesten alltid en rekke andre kravfulle arter som vokser i samme miljø. Figur 3.3. Knausen rett ut mot sjøen rett på vestsiden av innmarka i forgrunnen, med hovedbygningen på Litl-Lauvøya i bakgrunnen. Naustet kan skimtes i venstre kant. Det var sentralt på denne knausen, like foran stedet der bildet ble tatt, at slimjordtunge ble funnet midt på 1990-tallet. Rapport 2009:7 12

13 4 Bruksinteresser 4.1 Landbruk Området er et gammel kulturlandskap og har utvilsomt vært intensivt utnyttet tidligere. Ut fra det som er observert for egen del, så har en mindre del vært innmark, dels benyttet som eng, men også noe som åker. I tillegg beiteland utenfor dette, dels i form av grasenger og dels lynghei. Det er vanskelig å se om lyngheia har vært brent eller om det er tatt ut torv noe sted. Antagelig har det vært noe torvuttak i det fuktige partiet i nordøst, mens det virker mer usikkert om det har vært tradisjoner med brenning av lyngheia. Opprinnelig var Litl-Lauvøya et eget bruk, men det ble oppkjøpt av foreldrene til dagens eier (Britt Eva Ludvigsen pers. medd.) for å utvide driftsgrunnlaget til deres bruk på den nærliggende Vågsholmen. De hentet fór til storfe her, samt beitet med sau. Etter at de gav seg med drifta på midten av 1990-tallet har det stort sett ikke vært dyr på øya, bortsett fra et par år da deg gikk villsau her (dagens eier har fortsatt en besetning med det som går på Vågsholmen). Årsaken til at Litl-Lauvøya ikke har blitt beitet er primært ekstraarbeidet med tilsyn som det medfører, men også kontroll og vedlikehold av gjerdet mot riksvegen er en medvirkende årsak (Britt Eva Ludvigsen pers. medd.). 4.2 Andre bruksinteresser Det er ikke kjent at grunneier har andre spesielle interesser knyttet til Litl-Lauvøya, og salg av øya har vært vurdert/forsøkt i nyere tid (Britt Eva Ludvigsen pers. medd.). Siden Litl-Lauvøya ligger innen for et kommunedelplanområde regulert som LNFområde, og da med hovedvekt på friluftsliv, er det grunn til å anta at det knytter ser friluftsinteresser til øya. Øya ligger i utgangspunktet meget lett tilgjengelig, siden riksvegen skjærer seg tvers over den. Det er likevel ikke lagt til rette for parkeringsplasser, turstier eller lignende her, og ved eget besøk høsten 2008 ble det ikke observert indikasjoner på særlig trafikk utenfor riksvegen. Øya mangler for eksempel gode utkikkspunkt, den ligger ikke eksponert ut mot havet, har neppe spesielt gode fiskeplasser (ingen kraftige strømmer rundt den og trolig en del grunt vann), samtidig som den er liten. Det antas derfor at den aktive bruken av planområdet til friluftsliv er liten. Derimot er det sannsynlig at øya, og da ikke minst planområdet, må ses på som en viktig del av landskapet langs Atlanterhavsvegen. Området har dermed stor opplevelsesverdi for brukere av vegen. Landskapet kan nå ikke sies å avvike vesentlig fra resten av strekningen mellom Averøya og Eide, siden det er ei mindre, ganske åpen øy i gradvis gjengroing. Samtlige andre øyer (med unntak av Storlauvøya som Rapport 2009:7 13

14 har innmark i aktiv drift og noe skog) har det samme preget. Hvis derimot hevden på Litl-Lauvøya blir tatt opp igjen, er det sannsynlig at den blir skillende seg gradvis sterkere ut fra de andre øyene på strekningen, og da i positiv retning, som det beste bevarte eksemplet på et gammelt, velhevdet kystkulturlandskap. Figur 4.1. Rullesteinstranda på vestsiden av Litl-Lauvøya, med driftsbygningen på Storlauvøya i bakgrunnen til venstre. I forgrunnen svakt utviklet, grasrik strandengvegetasjon på grunnlendte berg. Figur 4.2. Deler av den ganske homogene, fuktige røsslyngheia på sørvestre del av Litl-Lauvøya, med Eide i bakgrunnen der Melen stikker noe opp sentralt på bildet, mens Stemshesten faller ned mot sjøen i vest. Rapport 2009:7 14

15 5 Skjøtselsoppgaver og bevaringsmål 5.1 Overordnede mål Forslag til overordnet mål er å ta vare på arealene med naturbeitemark med tilhørende artsmangfold, ikke minst forekomsten av slimjordtunge. Aktuelle tilleggsmål er å ta vare på verdiene knyttet til kystlynghei og havstrand, samt et helhetlig kystkulturlandskap i god stand. 5.2 Forslag til konkrete bevaringsmål Naturlige bevaringsmål for kulturlandskap vil gjerne dels være rettet mot forekomst av arter og plantesamfunn og dels mot tilstandsvurderinger av hevden. For Litl-Lauvøya sin del så er det utbredelsen til beitemarkssopp, samt forekomst av enkelte rødlistearter som er spesielt aktuelt på artsnivå. Dagens utbredelse av beitemarkssopp sammenfaller stor sett med dagens utbredelse av naturbeitemark på øya, vist på figur 3.1. Av enkeltarter er det særlig slimjordtunge, men også andre rødlistearter som skifervokssopp og rød honningvokssopp som er relevante. Når det gjelder kvalitet på hevden, så kan denne dels måles negativt, i form av fravær av uønskede arter. Slike vil bl.a. være trær generelt sett i denne typen åpne kystlandskap, videre nitrofile arter som brennesle og vanlig høymol, samt fremmede arter (som rynkerose og platanlønn). Dels kan kvaliteten måles positivt, i form av godt nedbeitet eng og areal med artsrik grasmark. Figur 5.1. Gjengroende eng nedenfor gardsvegen like vest for riksvegen. Arealet er ikke biologisk særlig viktig, men det kan gi et godt generelt bilde av tilstanden. Det har antagelig bare vært svakt gjødslet tidligere, og har nå nokså høyt gras og enkelte busker. God nedbeiting her vil være en sterk indikasjon på generelt god hevd, men dette er samtidig et av de stedene der for svakt beitetrykk raskest viser seg. Rapport 2009:7 15

16 Tabell 5.1 Forslag til konkrete bevaringsmål for kulturlandskapet innenfor planområdet på Litl-Lauvøya, Averøy kommune. Parameter Kommentar Bevaringsmål Beitemarkssopp Slimjordtunge Skifervokssopp Rød honningvokssopp Beitetrykk Trær Kjent utbredelse kartlagt og kartfestet i Arten er funnet ett sted på øya. Ikke gjenfunnet i Arten er funnet ett sted på øya. Ikke gjenfunnet i Arten er funnet to steder på øya i En godt nedbeitet eng er en forutsetning for å bevare mangfoldet på sikt. Denne typen kystkulturlandskap er naturlig omtrent helt uten trær. Trær er samtidig negative for bl.a. beitemarkssopp. Arealet der beitemarkssopp skal i framtiden ikke være mindre enn i 2008, men heller tilstrebes en svak, gradvis økning over tid. Arten skal fortsatt forekomme på øya. Arten skal fortsatt forekomme på øya. Arten skal fortsatt forekomme på øya. Grasvegetasjonen skal ikke være over 10 cm høy ved avslutning av hovedbeitesesongen på senhøsten. Bortsett fra et fåtall enkeltstående trær inntil bygningene og vegen skal øya være fri for trær. Fremmede arter Innførte arter utgjør en generell trussel mot biologisk mangfold, også i kulturlandskapet. Det skal ikke forekomme fremmede planter i området. Hvis slike sprer seg hit, så skal de i løpet av 1-3 år fjernes. Nitrofile arter Gjødsling utgjør en trussel mot arter knyttet til naturbeitemark og lynghei. Forekomsten av nitrofile arter forteller om graden av gjødsling av fastmarkseng (men de utgjør et naturlig innslag på strandvoller). Mengden nitrofile planter som høymol og hundekjeks skal gradvis bli redusert på engene utenfor strandsona innenfor planområdet, både i mengde og areal. 5.3 Samlet tilstandsvurdering Fravær av data før 1993, i form for eksempel av vegetasjonskart, artslister og detaljerte områdebeskrivelser gjør det vanskelig å komme med noen vurdering av langsiktige utviklingstrender innenfor reservatet. Ut fra mer generelle erfaringer med utviklingen av artsmangfoldet i kulturlandskapet, og spesielt når gjengroingen starter, er det grunn til å anta at det har skjedd en gradvis utarming, og at denne særlig har gått ut over de mest sjeldne og kravfulle artene. Rapport 2009:7 16

17 Sannsynligvis har denne prosessen fortsatt og kanskje helst også blitt verre de siste 10 årene, som følge av det nesten fullstendige opphøret av beite her. Det er likevel fortsatt vanskelig å måle det direkte på artsmangfoldet. I første rekke skyldes nok dette forholdsvis grove undersøkelser som i liten grad fanger opp gradvise, men små endringer. Fraværet av fruktifiserende slimjordtunge i 2008, i motsetning til tilsynelatende årviss forekomst midt på 1990-tallet, må likevel ses på som en klar negativ indikasjon. Samlet sett vurderes dagens tilstand som dårlig, og på grensa til å være kritisk. Fremdeles noe fruktifisering av ulike beitemarkssopp, samt en del areal med naturengpreg, viser likevel at mulighetene for å bevare vesentlige verdier fortsatt er til stede. Det er grunn til å anta at det for tiden suksessivt forsvinner kulturbetingede arter fra øya, særlig kravfulle arter, og at de fleste slike kan være tapt i løpet av en periode på 5-15 år. 5.4 Trusler mot verneverdiene Gjengroingen er den store og presserende trusselen mot naturverdiene, selv om også enkelte andre mulige problem kan trekkes fram. Gjengroing har ulike negative konsekvenser. De fleste interessante, kulturbetingede artene er avhengig av relativt lysåpen og kortvokst vegetasjon. Gjenvoksing med høyt gras og etter hvert busker og trær fører til utskygging og økt opphopning av strø, som begge deler effektivt konkurrerer ut kulturartene. Beitemarkssopp ser for øvrig ut til å leve i et konkurranseforhold med mykhorizasopp knyttet til ulike treslag (ikke minst vanlige trær som bjørk, gran og furu), og fruktifiserer sjelden innenfor rotsona til disse. En annen negativ faktor med gjengroingen er økt forsuring og dermed gradvis overgang til lyngmark på bekostning av grasarealene. Spredning av fremmede arter kan være et alvorlig problem i skogsmiljø og kantsoner, men ser hittil i mindre grad ut til å være en trussel i velhevdete kulturlandskap i Norge. En bør likevel være oppmerksom på enkelte arter, som parkslirekne, platanlønn og rynkerose. Dette er alle arter i spredning i regionen, og det er mulig selv godt husdyrbeite kan være utilstrekkelig for å holde dem i sjakk. Forstyrrelser m.v. av beitende husdyr vil kunne være et problem her, siden øya ligger så tett ved en sterkt beferdet vei, og det samtidig ikke er fast bosetting her. Det bør derfor ikke legges til rette for parkering av biler langs veien, og det er viktig med solid gjerde og ikke minst en solid, godt stengt port inn til gardsbruket, slik at uvedkommende vanskelig kan ta seg inn. 5.5 Generelle retningslinjer for tiltak i hele området Planområdet kunne vært delt inn i ulike delområder med ulike former for skjøtsel. I første omgang foreslå dette ikke her, men et skille for eksempel mellom de tidligere intensivt utnyttede innmarkspartiene, og de mer ekstensivt utnyttede lyngheiene Rapport 2009:7 17

18 og beitemarkene, kunne vært aktuelt. Det ville da i så tilfelle vært viktig at dyrene fortsatt beholdt enkel tilgang til alt biologisk interessant areal (ikke blir hindret fra å passere på begge sider av innmarka), inkludert kantsonemiljøer mot bygninger og gardsvegen. En kunne også sett for seg ulike former for skjøtsel av området, der deler ble slått og etterbeitet, mens andre deler bare ble beitet (eller innslag av lyngheibrenning). I første omgang foreslås det derimot her at forvaltningen av området bygger på forholdsvis ensartede og enkle retningslinjer: - Husdyrbeite innføres på ny. Sau anbefales og vurderes som tilstrekkelig, men hvis en får dette i kombinasjon med ungdyr eller hest, så vil det være positivt. Dyreantallet må avpasses beitegrunnlaget, men det er sentralt at det er høyt nok til at graset på naturbeitemarksarealene er godt nedbeitet på høsten, og at det ikke kommer nytt oppslag av lauvtrær (samt helst at også eldre busker og trær blir effektivt beitet i noen grad). Det bør også være såpass høyt at det foregår en viss grad av beite av lyngheiene. - Husdyrbeitet kan i utgangspunktet foregå året rundt. Det er ikke kjent spesielle arter her som kan være følsomme for beite til enkelte tider (eksempelvis orkidéer som helst ikke bør ha hardt beite på forsommeren). Det er likevel viktigst at det er tilstrekkelig høyt under vekstsesongen sommerstid, slik at det blir god nedbeiting på høsten, og det ikke blir liggende igjen gammelt, langt gras over vinteren. - Først når beitet har kommet godt i gang, så kombineres dette med hogst av treoppslag, slik at øya beholder et overveiende åpent preg. Helt lokalt, for eksempel inntil parkeringsplasser for biler, inntil låven og lignende kan det spares et par trær. Dette dels for å skape variasjon i landskapet og dels for å gi dyrene ekstra ly i perioder med dårlig vær. - Det foreslås i første omgang ikke brenning av lyng, eller rydding av lyng og einerkratt. Hvis det skulle vise seg at dyrene ikke klarer å holde dette nede, men at grov lyng og einer fortsetter å bre seg utover, så bør slike tiltak likevel vurderes. - Det foreslås ingen restriksjoner på ordinær bruk av arealene for grunneiere og andre personer, ut over at grunneier oppfordres til å ikke legge til rette for økt bruk av øya ut over egne behov. Fysiske inngrep, som bygging av nye hus og veier frarådes. - Det anbefales at det ikke blir benyttet noen form for gjødsling innenfor planområdet, og at heller ikke sprøytemidler benyttes (så sant det ikke viser seg nødvendig med punktsprøyting av gjenstridige trær og busker). Rapport 2009:7 18

19 5.6 Kobling mot regionalt miljøprogram De fylkesvise regionale miljøprogrammene har blitt et sentralt virkemiddel i landbruket for å fremme ulike miljømål (sammen med SMIL-midlene som fordeles kommunalt). Mulighetene for å få offentlige midler for bevaring av naturverdier i kulturlandskapet vil i stor grad være avhengig av om kriteriene oppsatt i miljøprogrammet kan oppfylles. For Møre og Romsdal ble miljøprogrammet nylig revidert (Møre og Romsdal fylke 2009), og det ble da skilt mellom 8 ulike typer tilskudd som kan få midler. Av disse er det tre typer tilskudd (kapittel i programmet) som her antas å være relevante for skjøtsel av Litl-Lauvøya: Tilskudd til bruk med sau som går ute hele året er primært rettet mot utmarksbeiter det det går utegangarsau som stort sett klarer seg selv uten tilskuddsforing. I praksis kan trolig eventuelle sauer som slippes på Litl-Lauvøya og som blir gående ute hele året der tilfredsstille denne ordningen. Et spørsmål her er om Litl-Lauvøya skal ses på som utmarksbeite eller innmarksbeite (opprinnelig har det her vært begge deler). Tilskuddssatsen er for tiden på 100 kr/dyr eldre enn 1 år og 50 kr/dyr for dyr yngre enn 1 år. Tilskudd til areal i soner med særlig verdifulle kulturlandskap omfatter blant annet øyene langs Atlanterhavsvegen. Litl-Lauvøya er med andre ord inkludert i denne sona. Tilskuddssatsen er for tiden på 125 kr/daa for fulldyrket og overflatedyrket areal i sona, samt 75 kr/daa for innmarksbeite i sona. Tilskudd til stell av artsrike slåtteenger og beite kan gis hvis det foreligger en godkjent skjøtselsplan for området. Det blir da samtidig stilt krav om at området er registrert i Naturbase (med verdi A eller B), helst ikke bør være for mye gjødslet, fortsatt ha kvaliteter, samt at bruket skal ha miljøplan trinn 2. I det minste de tre første punktene er tilfredsstilt for Litl-Lauvøya sin del.. Tilskuddssatsen er ikke oppgitt for innmarksbeite (den er på 800 kr/daa for slåtteenger). Hvilke av disse ordningene som er best tilpasset en framtidig skjøtsel av Litl- Lauvøya vil avhenge både av grunneier og offentlig forvaltning sine planer og vurderinger. I utgangspunktet virker det særlig relevant å se nærmere på muligheter i sammenheng med at øya ligger i ei sone der kulturlandskapet er prioritert. Uansett vurderes det her som klart at Litl-Lauvøya bør prioriteres relativt høyt innenfor de offentlige tilskuddsordningene, siden det er et biologisk verdifullt område som sannsynligvis tilfredsstiller flere av de oppsatte kriteriene. Rapport 2009:7 19

20 6 Oppfølging av planområdet 6.1 Oppfølging av skjøtselstiltak I grove trekk bør kvaliteten på skjøtselen enkelt overvåkes ved kontroll på høsten, der en særlig undersøker hvor godt naturbeitemark er nedbeitet. Biologisk sett betyr det mindre om det er litt mer ruskete på tidligere oppgjødslet innmark. Graden av husdyrene sin bruk av lyngheia bør kunne være mulig å se på basis av utvikling av stinett i de områdene. Hvis slike mangler er det et klart tegn på at arealene ikke blir benyttet, mens tydelige og etter hvert godt brukte stier vitner om aktivt utnyttelse. I tillegg bør en studere busker og trær, ikke minst av attraktive beitetrær som rogn (og selje) for å se hvor effektivt disse beites der dyrene kommer til. Hvis beitetrykket ikke viser seg tilfredsstillende, er det viktig å analysere årsakene og sette inn tiltak i forhold til det. For svakt beitetrykk i hele eller deler av området behøver ikke bare skyldes for få dyr, men kan også være uheldig valg av dyreslag eller rase. Utegangarsau/villsau er for eksempel normalt mye mer effektiv til å beite lynghei og mager beitemark enn de fleste moderne saueraser. Hest vil gjerne gå på et lite areal med grasmark og beite det ned hardt, mens resten vrakes (islandshest derimot tar mye mer magert beite). Storfe kan også variere avhengig betydelig avhengig av rase, men her må en være på vakt overfor tråkkskader, ikke minst i fuktige perioder ut på høsten. 6.2 Oppfølging av bevaringsmål En mer konkret, naturfaglig oppfølging av bevaringsmålene betinger bruk av fagfolk, primært personer som har kompetanse på beitemarkssopp. Kontroll anbefales utført på høsten, og da primært i perioden , for å fange opp beitemarkssopp godt (siste halvdel av oktober kan også være egnet hvis det ikke kommer frost, mens tidligere på sesongen normalt vil være mindre gunstig i dette kystnære miljøet med forholdsvis surt jordsmonn). Det anbefales at en prioriterer å foreta besøk flere påfølgende år, framfor flere besøk i samme sesong, da dette antas å gi det beste bildet av status. Kvaliteten på hevden kan måles med en kombinasjon av generelle vurderinger som omtalt i kapittel 6.1, og mer detaljert kartlegging av areal med velhevdet naturbeitemark kombinert med nøyaktig registrering av antall forekomster av beitemarkssopp (inkludert stedfesting av hver enkelt artsforekomst, gjerne med bruk av GPS). 6.3 Revisjon av skjøtselsplanen Det bør vurderes å revidere skjøtselsplanen 3-5 år etter at antatt tilfredsstillende skjøtsel har blitt startet opp. Revisjon vil da avhenge av om den vurderes egnet for mer langsiktig forvaltning av planområdet, eller om det er behov for endringer. Rapport 2009:7 20

21 7 Kilder 7.1 Skriftlige kilder Averøy kommune Kommunedelplan Atlanterhavsvegen egengodkjenning. Samlet saksframstilling. Arkivsaksnr 05/ s. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok : Revidert Direktoratet for naturforvaltning Områdevern og forvaltning. DN-håndbok 17 (2001). Revidert Direktoratet for naturforvaltning Naturbase Versjon pr Gaarder, G. & Oldervik, F Biologisk mangfold i Averøy kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2003: s. Jordal, J. B. & Gaarder, G Soppfloraen i en del naturbeitemarker og naturenger i Møre og Romsdal og Trøndelag. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavd. Rapport s. Jordal, J. B. & Gaarder, G Biologiske undersøkingar i kulturlandskapet i Møre og Romsdal i Fylkesmannen i Møre og Romsdal, landbruksavdelinga. Rapport s. Jordal, J. B. & Gaarder, G Biologiske undersøkingar i kulturlandskapet i Møre og Romsdal i Fylkesmannen i Møre og Romsdal, landbruksavdelinga. Rapport s. Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.) Norsk Rødliste Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway. Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk. Møre og Romsdal fylke, landbruksavdelinga Regionalt miljøprogram. Møre og Romsdal s. 7.2 Muntlige kilder Britt Eva Ludvigsen, datter til grunneier Rapport 2009:7 21

22 8 Vedlegg 8.1 Vedlegg I Postkortet fra miljøvernministeren Beitemarkssoppen slimjordtunge, som i Averøy bare er kjent fra Litl-Lauvøya, ble valgt ut av miljøvernminister Erik Solheim til å bli kommunens ansvarsart. Nedenfor er kortet som ordfører Jarle Haga mottok vist. Rapport 2009:7 22

23 8.2 Vedlegg II Naturbase sin beskrivelse av Litl- Lauvøya Naturbase (2008): Beskrivelsen er basert på Jordal & Gaarder (1993, 1995, 1997, 1999):Jordal & Gaarder (1997): "Dette er ei øy langs Atlanterhavsvegen. Det finst ein del dyrkamark som tidlegare har vore gjødsla. Det er også nokre ugjødsla til svakt gjødsla parti. Ein del lynghei finst også. Det går ein del sau på beite på øya tilhøyrande brukaren på Vågsholmen. Beitetrykket var i 1995 noko svakt og i 1996 vart her ikkje beita. Brukaren har hausten 1995 slutta med sau. Vegetasjonen er for ein del grasdominert, men somme stader lyngdominert. Det fanst ingen teikn på kalkhaldig jordsmonn." "Av 62 planteartar i grasmarkene var det 15 stort sett vanlege naturengplantar, mest i det udyrka partia. Det er etter fire sesongar kjent 24 artar av beitemarkssopp (39 artspoeng). Den direkte utryddingstruga jordtungearten slimjordtunge (Geoglossum difforme) vart funnen i 1993, 1994 og 1996."Forslag til skjøtsel og hensyn: Øya gror for tiden igjen og naturverdiene taper seg kontinuerlig. Antagelig er viktige naturverdier alt tapt, men fortsatt kan trolig deler av dem bevares. Dette er helt betinget av at beitet tas opp igjen snarest. Figur 8.1. Utklipp fra Naturbase av , med avgrenset lokalitet på Litl-Lauvøya. Grensene må betegnes som noe grove og mangel på hevd de siste årene gjør det ytterligere problematisk å komme med en ryddig og entydig avgrensning av verdifulle miljøer på øya. Dette er det likevel ikke tatt nærmere stilling til her, selv om områdebeskrivelsen i kapittel 3 med tilhørende kart som viser forekomsten av kystlynghei og naturbeitemark bør gi viktige føringer. Rapport 2009:7 23

24 8.3 Vedlegg IV Karplanteliste for Litl-Lauvøya Lista er basert på Jordal & Gaarder (1998) med supplement ved nye feltundersøkelser av Geir Gaarder artene er sortert etter norsk navn. Lista er ikke fullstendig. Bjønnskjegg Følblom Kvitkløver Smyle Blokkebær Geitsvingel Kystbergknapp Småengkall Blåbær Gulaks Legeveronika Stornesle Blåklokke Gullris Løvetann Strandkjempe Blåknapp Gulflatbelg Myrtistel Svarthyll Bringebær Harerug Rødkløver Sølvbunke Brunrot Harestarr Rødsvingel Tepperot Dunbjørk Heisiv Rogn Timotei Einer Hundegras Ryllik Tiriltunge Engfiol Hundekjeks Ryllsiv Trådsiv Engfrytle Kjøttnype Røsslyng Tyttebær Engkvein Knappsiv Skogstjerne Trollurt Englodnegras Knegras Skrubbær Vanlig arve Engsoleie Kornstarr Sløke Engsyre Krekling Slåttestarr Finnskjegg Krypsoleie Smalkjempe 8.4 Vedlegg IV Liste over beitemarkssopp for Litl- Lauvøya Lista er basert på feltundersøkelser (Geir Gaarder), (John Bjarne Jordal og Geir Gaarder), (John Bjarne Jordal og Geir Gaarder tydeligvis en dårlig sesong da bare en håndfull trivielle grasmarkssopp ble påvist og ingen beitemarkssopp), (John Bjarne Jordal og Geir Gaarder), samt (Geir Gaarder), se også Jordal & Gaarder (1993, 1995, 1997) for undersøkelsene på 1990-tallet. Artene er sortert etter latinsk navn. Antall funn er oppgitt for undersøkelsene i 2008, mens det for øvrig bare er registrert forekomst (angitt med en x ). Rapport 2009:7 24

25 Norsk navn Latinsk navn Rødliste Hvit køllesopp Clavaria falcata - x Gul småkøllesopp Clavulinopsis helvola - x x x 4 Blektuppet småkøllesopp Rødgul småkøllesopp C. luteoalba - x x x 3 C. laeticolor - x Vorterødskivesopp Entoloma papillatum - x Slimjordtunge Geoglossum difforme EN x x x Skjelljordtunge G. fallax - x x 2 Vanlig jordtunge G. cf starbaeckii - Brunsvart jordtunge G. umbratile - x Kantarellvokssopp Hygrocybe cantharellus - x Skjør vokssopp H. ceracea - x x x 6 Mønjevokssopp H. coccinea - x x Kjeglevokssopp H. conica - x x 1 Liten vokssopp H. insipida - x Grå vokssopp H. irrigata - x 1 Skifervokssopp H. lacmus NT x x Seig vokssopp H. laeta - x x x 9 Grønn vokssopp H. psittacina - x Skarlagenvokssopp H. punicea - x 1 Honningvokssopp H. reidii - x x x 7 Rød honningvokssopp H. substrangulata - x H. splendidissima NT 2 Krittvokssopp H. virginea var virginea - x 2 Blekgrønn kragesopp Stropharia albocyanea - x x x 2 Sum arter I alt: 24 arter Rapport 2009:7 25 Miljøfaglige råd til skjøtselsplan for Litl-Lauvøya naturreservat

26 ble etablert i Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av biologisk mangfold Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmiljø, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av skjøtselsplaner for verneområder Utarbeiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Prestegårdsveien 27, 6630 Tingvoll Telefon: Org.nr.: MVA Hjemmeside: ing AS 26 Utkast til skjøtselsplan for Litl-Lauvøya naturreservat