KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD VED BRUHAGEN I AVERØY KOMMUNE

Transkript

1 KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD VED BRUHAGEN I AVERØY KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver: Averøy kommune Prosjektansvarlig: Geir Gaarder Prosjektmedarbeider(e): - Kontaktperson hos oppdragsgiver: Dag Bjerkestrand Referanse: Gaarder, G Kartlegging av biologisk mangfold ved Bruhagen i Averøy kommune. Miljøfaglig Utredning notat 2010: s. Referat: Averøy kommune har startet reguleringsplanprosess for Bruhagen sentrum. I den forbindelse er det behov for oppdatert og supplerende kartlegging av naturtyper og rødlistearter. Tidligere har det vært kjent et viktig bekkedrag med forekomst av elvemusling i området og et rikt hasselkratt. I denne rapporten er ikke bekkedraget nærmere behandlet, men beskrivelse og avgrensning av hasselkrattet er revidert, samt at ytterligere tre naturtypelokaliteter, alle av lokal verdi, er kartlagt. Disse omfatter ei slåtteeng, ei fukteng og et stort gammelt tre. 1 Innledning Metodikk Resultater Generelle trekk Verdifulle naturtyper Litteratur... 12

2 2 1 Innledning Averøy kommune har satt i gang en reguleringsplanprosess for Bruhagen sentrum på Averøya i Møre og Romsdal fylke. Innenfor planområdet er det tidligere kartlagt en naturtypelokalitet med rikt hasselkratt, samt et viktig bekkedrag med forekomst av bl.a. elvemusling (sårbar). Tilknyttet denne planprosessen er det ønskelig med bedre data om naturverdiene i området. Bekkedraget er undersøkt særskilt, mens dette notatet behandler andre naturtyper og eventuelle rødlistearter i området. Figur 1.1. Flyfoto med avgrensning av undersøkelsesområdet (stiplet rød strek) og angivelse av tidligere registrert naturtypelokalitet (guloransje strek), mottatt fra oppdragsgiver sommeren 2010.

3 3 2 Metodikk På forhånd var det allerede kjent en del omkring verdiene i området, gjennom naturtypekartlegginger foretatt ved et par anledninger tidlig på 2000-tallet (Gaarder & Oldervik 2003). I tillegg er det gjort flere separate undersøkelser av bekken gjennom området, se bl.a. Gaarder (2008). Det ble antatt at marklevende sopp, lav og karplanter utgjorde de potensielt mest interessante organismegruppene og viktige som grunnlag for avgrensning og verdisetting av naturtyper. Nytt feltarbeid ble derfor anbefalt utført på høsten, helst i en periode etter noe nedbør og dermed godt potensial for fruktifisering av sopp. I praksis innebar dette en undersøkelse den , i ustabilt bygevær, men etter en lengre periode med en del nedbør, dog med en periode med nokså varmt og tørt vær først i måneden. Generelt virket tidspunktet brukbart egnet, men i en sesong som ikke var optimal for soppen. Noe sopp ble likevel funnet.

4 4 3 Resultater 3.1 Generelle trekk Landskapet her er preget av menneskelig bruk over lang tid, og i skiftende former. Mens det tidligere har vært tradisjonell landbruksdrift med jordbruk, skogbruk, utmarksbeite mv som i særlig grad har preget landskapet, er det mer moderne virksomheter, bl.a. tilknyttet kommunesenteret på Bruhagen som utgjør de viktigste påvirkningsfaktorene, med utbygging av boligfelt, offentlig administrasjon, forretninger, industri og tilhørende infrastruktur. Mens den gamle landbruksdrifta medførte at mange arter og miljøer avhengig av liten påvirkning i lang tid har hatt dårlige vilkår her, medfører de nye endringene også problemer for arter knyttet til tradisjonell landbruksdrift, som gamle, artsrike kulturlandskap. Landskapet er likevel såpass variert og har lokalt gunstige topografiske, klimatiske og/eller geologiske trekk, som gjør at potensialet for å finne verdifulle naturmiljøer og kravfulle arter fremdeles er til stede. Disse vil nok gjerne være små og ha begrenset verdi, men kan ha meget verdifulle kvaliteter i en lokal sammenheng. Figur 3.1 Oppgjødslet eng sør for Bruhagen som nå benyttes til sau- og hestebeite. Det er noe jordbruksmark innenfor undersøkelsesområdet, men det meste er for oppgjødslet til å ha særlig biologisk verdi, eller det er i gjengroing.

5 5 3.2 Verdifulle naturtyper På forhånd var to verdifulle lokaliteter kjent i området, hvorav den ene bekkedraget med elvemusling ikke behandles nærmere her. Det andre de rike hasselkrattene ved Bruhagen får her en revidert og oppdatert beskrivelse og avgrensing. I tillegg til dette ble det under feltarbeidet påvist ytterligere tre naturtypelokaliteter innenfor undersøkelsesområdet som her får nye, separate beskrivelser. Figur 3.2. De fire avgrensede naturtypelokalitetene ved Bruhagen (avgrenset med tykk, rød strek), der tre er nye, mens Bruhagen hasselkratt har fått mindre justeringer av sin avgrensning. 1 Bruhagen - hasselkratt Naturbase-nummer: BN Posisjon: Naturtype: Rik edellauvskog Utforming: Rike hasselkratt Verdi: B (viktig)

6 6 Mulige trusler: Fysiske inngrep, fremmede arter Undersøkt/kilder: , , , GGa Siste feltsjekk: Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , basert på eget feltarbeid , og Lokaliteten er tidligere beskrevet og innlagt i Naturbase, men omtalen er her fullstendig revidert. Avgrensinga er basert på flyfoto og blir regnet som meget god, dog med gradvise overganger mot fattigere skog særlig partivis i nord og i vest. Geografisk plassering og naturgrunnlag: Lokaliteten ligg ved Bruhagen på Averøya, rett vest for sentrum. Den er her nærmere lokalisert til en sørvendt skråning med innslag av flere mindre berghamre. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området er lauvdominert, og hassel er bestandsdannende over mye av arealet. I tillegg finnes små innslag av rike, sørvendte bergvegger og tendenser til varmekjær kildelauvskog. Viktigste vegetasjonstype er lågurtskog (i en beitemodifisert og ofte noe fattig utforming), mens det bare er tendenser til feltsjikt typisk for kusymre-almeskog og varmekjær kildelauvskog. Artsmangfold: Hassel er viktigste treslag. I tillegg finnes bl.a. en del bjørk, samt litt selje, rogn og osp, og lokalt enkelte seljetrær. Feltsjiktet er ikke særlig rikt og typisk er mye krattlodnegras (indikator på gjengroing), samt gaukesyre. Lokalt, særlig i østre halvdel, finnes en del av edellauvskogsarten sanikel, samt at det også ble påvist breiflangre sentralt i området. Vivendel forekommer spredt og i berghamrene vokser også noe svartburkne. Av lav ble det i liten grad funnet kravfulle arter på trærne, mens det finnes litt av lungenever-samfunnet på bergvegger. Dette inkluderer den sørlige og noe kravfulle og sjeldne arten grynporelav på et par bergvegger sentralt i området. I tillegg kommer arter som vanlig blåfiltlav, grynfiltlav, blyhinnelav, kystårenever og kystvrenge. Av moser finnes lokalt en del kveilmose, samt noe båndmoser. Vedboende sopp omfatter stort sett bare vanlige arter, inkludert noe rutetømmersopp på ei levende lerk. På marka ble det i 2003 gjort et funn av marsipankremle og i 2010 to funn av arten (tidligere rødlisteart, som ofte signaliserer rike hasselkratt) og i 2003 ble også silkesnyltehatt påvist (tidligere rødlisteart). I tillegg forekommer flere typiske arter for rik lauvskog, som stankkremle, hvitrisker og redikksopper. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten bærer preg av å ligge i et gammel kulturlandskap, som nå dels er i forfall og dels omfattet av ny boligbygging. Ei kraftlinje går gjennom lokaliteten. Stedvis er det ganske kraftige hasselkratt og det finnes spredt med læger av osp. Skogen må likevel bare betegnes som middelaldrende, med sparsomt med dødt trevirke og få biologisk gamle trær. Noen kontinuitet i dødt trevirke og gamle trær mangler helst. Det går et par stier gjennom lokaliteten og finnes rester av gamle gjerder. Beitet opphørte for en del år siden, men vegetasjonen bærer fortatt tydelig preg av å ha vært ganske mye benyttet til beite (og eventuelt lokalt også slått) tidligere. Fremmede arter: Et par gamle grantrær står i kanten i vest og det har vært hogd noen edelgraner her, samt at det står igjen ei halvstor lerk. Flere steder finnes mindre busker av gran og edelgran i området, og også platanlønn har lokalt kommet inn i feltsjiktet. I tillegg ble det gjort enkeltfunn av en hagespredd Sedum-art. Nærheten til boligbebyggelsen rundt Bruhagen øker faren for spredning av flere arter, kanskje ikke minst ulike mispler og andre innførte busker og trær. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene vil stort sett være å la lokaliteten få ligge i fred, med unntak av aktiv fjerning av innførte arter. Dette inkluderer også vedhogst og rydding av utsikt for eventuell bebyggelse i nærområdet. Ekstensiv bruk som friluftsområde vil normalt ikke forringe området, og det samme gjelder forsiktig beitebruk. Derimot anbefales at det ikke etableres bebyggelse nærmere enn meter

7 7 fra lokaliteten, bredest i overkant (det bør heller ikke være plen eller annet opparbeidet areal innenfor denne buffersona!). Del av helhetlig landskap: Rike hasselkratt et en overveiende vestnorsk og kystbundet naturtype, som blir svært sjelden nord for Møre og Romsdal. Averøya har noen av de nordligste forekomstene av betydning, og forekomsten ved Bruhagen må betraktes som en del av disse, om enn ikke den aller mest verdifulle. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten får etter en samlet vurdering verdi viktig (B). Dette fordi den er middels stor og i sentrale partier brukbart utviklet. Potensialet for rødlistearter er til stede, om enn ikke spesielt stort, men enkelte kravfulle signalarter opptrer. Figur 3.3. Vestre halvdel av lokaliteten sett fra vest. Et par grantrær stikker over lauvskogen bak låven. 2 Djupmyra Naturbase-nummer: NY Posisjon: Naturtype: Slåtteeng Utforming: Frisk fattigeng Verdi: C (lokalt viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep, gjødsling, gjengroing Undersøkt/kilder: , GGa Siste feltsjekk: Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , basert på eget feltarbeid samme dag. Avgrensinga er basert på flyfoto og blir regnet som svært god, med skarpe grenser mot bolig i vest, skog i nord og øst, samt parklandskap i sør.

8 8 Geografisk plassering og naturgrunnlag: Lokaliteten ligg ved Bruhagen på Averøya, på en rygg sør for sentrum. Det er snakk om et grunnlendt, småkupert parti. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten har engpreg med spredte trær. Det er noe vanskelig å vurdere vegetasjonstype, men dels kan det være snakk om noe humide og oseaniske utforminger av gulaks-engkveineng og dels finnskjegg-eng. Artsmangfold: Enkelte bjørketrær og et lite grantre forekommer. I feltsjiktet er det noe gras, samt naturengplanter som blåknapp, tepperot, legeveronika og sparsomt med smalkjempe. I tillegg opptrer jevnt spredt med beitemarkssopp med en håndfull arter. Vanlige var honningvokssopp og gul småkøllesopp, mens blektuppet småkøllesopp, seig vokssopp og antatt skjelljordtunge opptrådte mer sparsomt. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er del av ei boligtomt og har preg av ekstensivt utnyttet plen som ikke har vært jordbearbeidet eller gjødslet. I følge grunneier blir den bare slått et par ganger i året. Fremmede arter: Ei gran. Ellers er det ikke plantet inn fremmede arter her. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er avhengig av fortsatt ekstensiv bruk og aktiv skjøtsel uten gjødsling eller jordbearbeiding. Ytterligere fjerning av trær på og inntil plenen vil være positivt for engfloraen. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten kan i liten grad betegnes som del av et helhetlig landskap, da det ikke er kjent andre forekomster av verdifulle kulturlandskap av betydning i nærområdet. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten får en grei verdi som lokalt viktig (C). Den er liten og ikke spesielt godt utviklet med bare svakt potensial for rødlistearter. Den skiller seg likevel klart positivt ut i landskapet og inneholder tross alt flere typiske og til dels noe kravfulle signalarter for verdifulle engsamfunn. Figur 3.4. Partiet av plenen nærmest huset.

9 9 3 Straumsvågen nordvestside Naturbase-nummer: NY Posisjon: Naturtype: Naturbeitemark Utforming: Våt/fuktig middels næringsrik eng, frisk/tørr fattigeng Verdi: C (lokalt viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep, gjødsling, gjengroing Undersøkt/kilder: , GGa Siste feltsjekk: Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , basert på eget feltarbeid samme dag. Avgrensinga er basert på flyfoto og blir regnet som svært god, med skarpe grenser mot vatnet i sør og fulldyrket mark i nord, dels vatnet også i øst samt mer påvirket og gjengroende mark i vest. Geografisk plassering og naturgrunnlag: Lokaliteten ligg ved Bruhagen på Averøya, i strandsona på nordsiden av Straumsvågen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: For det mest er det tydelig fukteng av en middels næringsrik utforming her. I tillegg kommer ei smal og dels utydelig sone med øvre salteng ut mot Straumsvågen, samt noen bergknauser med svakt tørrbakkepreg i øst. Artsmangfold: bortsett fra enkelte lauvtrær er det snakk om åpne engsamfunn. Saltengene har innslag av typiske arter som fjøresaulauk, saltsiv og fjøresivaks. Fuktengene har arter som myrtistel, mannasøtgras, kornstarr, ryllsiv og hanekam. På bergknausene vokser mye smalkjempe, noe legeveronika og tepperot samt innslag av den typiske tørrbakkearten gjeldkarve. Det er her potensial for enkelte beitemarkssopp, også kravfulle arter. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites av storfe og beitetrykket virker ganske godt avpasset forholdene. Trolig har det vært litt gjødsling av fuktengene, men ikke mer enn at mye av det typiske artsmangfoldet er beholdt, og de virker ikke jordbearbeidet i nyere tid. Ytre bergknauser er trolig lite gjødslet, mens det på innsiden har blitt lagt igjen litt avfall tidligere. Fremmede arter: Ingen observert. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er avhengig av fortsatt ekstensiv bruk og aktiv skjøtsel uten gjødsling eller jordbearbeiding. Det vil være behov for fjerning av busker og kratt på den østre bergknausen år om annet. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten kan i liten grad betegnes som del av et helhetlig landskap, da det ikke er kjent andre forekomster av denne typen verdifulle kulturlandskap av betydning i nærområdet. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten får en klar verdi som lokalt viktig (C), og den kan ikke utelukkes at bedre undersøkelser gir grunnlag for høyere verdisetting. Det er sjelden å finne slike intakte fuktengmiljøer som holdes godt i hevd i regionen, og bergknausene i øst har potensial for flere kravfulle arter, kanskje også rødlistearter. Arealet er lite, men normalt opptrer slike fuktenger heller ikke på store områder.

10 10 Figur 3.5. Fuktengene sett fra nærområdet til bergknausen i øst, mot vest. 4 Straum gammelt tre Naturbase-nummer: NY Posisjon: Naturtype: Store gamle trær Utforming: Gammel selje Verdi: C (lokalt viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep Undersøkt/kilder: , GGa Siste feltsjekk: Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , basert på eget feltarbeid samme dag. Avgrensinga er basert på flyfoto og blir regnet som svært god, siden det bare et snakk om et enkelt tre. Geografisk plassering og naturgrunnlag: Lokaliteten ligg ved Bruhagen på Averøya, i ei sørvendt beitemark, i kantsone mot et skogparti. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er nokså frodig vegetasjon i området, muligens sterkt beitemodifisert høgstaudemark. Artsmangfold: Ingen spesielle arter ble observert på selja. Bruk, tilstand og påvirkning: Selja er grov, innhul og delvis nedbrutt, men fortsatt i live og med enkelte stubbeskudd. Fremmede arter: Ingen observert. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la selje stå helt i fred, og eventuelt råtne helt ned (eller få opp skudd fra stammen som utvikler seg til nye trær). Den kan med fordel stå halvåpent, og en bør unngå for mye tråkk på/i den, samtidig som det heller ikke bør vokse igjen med høy vegetasjon.

11 11 Del av helhetlig landskap: Den er en del av et beitemarksområde. Det er ellers sparsomt med biologisk gamle trær i området og hule trær mangler nesten helt. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten får en grei verdi som lokalt viktig (C), siden det er snakk om et enkeltstående gammelt tre, uten funn av spesielt sjeldne eller kravfulle arter. Figur 3.6. Selja har hatt et stort hulrom med mye mold (morkent trevirke). Den kan virke døende, men har en del nye skudd som skyter opp, og selje er et treslaget som er tilpasset slike vilkår, dvs stadig skyte opp skudd fra stammebasis som på sikt danner nye store trær (og kan derfor bli svært gammelt som individ).

12 12 4 Litteratur Artsdatabanken Artskart. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2007: vedlegg. Direktoratet for naturforvaltning Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealis-prosjektet. Internett: Gaarder, G Inventering av elvemusling Margaritifera margaritifera i Strømselva, Averøy Miljøfaglig Utredning notat s. Gaarder, G. & Oldervik, F Biologisk mangfold i Averøy kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2003: s. Figur 4.1. En forvillet mispel i kantsone til lokalveg i lia rett ovenfor Bruhagen. Sammen med de fysiske inngrepene er det ganske sikkert spredning av innførte arter som utgjør den alvorligste trusselen mot det biologiske mangfoldet ved anleggelse av nye boligfelt.