Tilleggsregistrering av naturtyper med fokus på kystlynghei

Transkript

1 Kartlegging av kystlynghei i Sandnes kommune Tilleggsregistrering av naturtyper med fokus på kystlynghei

2 Kartlegging av kystlynghei i Sandnes - Tilleggsregistrering av naturtyper med fokus på kystlynghei Oppdragsgiver: Sandnes kommune ved Miljøvernsjef Hans Ivar Sømme Forfatter: Rune Søyland Dato: Prosjekt Nr.: Rapport Nr.: Antall sider: 24 Prosjektleder: Rune Søyland Emneord: Tilgjengelighet: Åpen Prosjektmedarbeider: Bjarne Oddane Kystlynghei Hagemark Purpurlyng - biologisk mangfold naturtyper DNhåndbok 13 - rødlistearter Sammendrag: Ecofact AS har gjennomført kartlegging av kystlynghei i Sandnes kommune i Kommunen hadde fra tidligere noe dårlig dekningsgrad for denne naturtypen i sin kommunale kartlegging av naturtyper. Kartlegging er gjennomført etter DN-håndbok 13 (2006) og Norsk Rødliste (2006). Feltinnsatsen er i hovedsak blitt prioritert ut fra gjennomgang av flyfoto og egen kunnskap om aktuelle lokaliteter. For innsamling av aktuelle tips er det blitt lagt ut informasjon om prosjektet på Ecofacts hjemmesider. Feltarbeidet ble gjennomført på til sammen tre feltdager i oktober og november Det er i prosjektet blitt registrert og kartfestet 6 nye kystlyngheilokaliteter (3 B-lokaliteter og 3 C-lokaliteter), én hagemark (B-lokalitet) og én lokalitet av Andre viktige forekomster (Clokalitet). Sistnevnte lokalitet er sannsynligvis Norges sørligste, kjente voksested for rødlistearten purpurlyng (nær truet). Lokaliteten ble undersøkt etter tips fra Odd Inge Larsen. Flere undersøkte områder har ikke tilfredsstilt kravet til naturtypelokalitet, i stor grad på grunn av gjengroing og dårlig hevd. Digitaliserte lokaliteter er levert som egen SOSI-fil i SOSI-versjon 3.4. Kartverktøyet Gisline er foreløpig ikke tilrettelagt for SOSI-versjon 4.0. De 8 nye lokalitetene er gitt id fra 1 8. Før sammenslåing med eksisterende SOSI-fil for naturtypedatasettet for Sandnes bør nummerering samkjøres. Rapport, bildemateriale og SOSI-fil leveres på CD-plate. Bilder fra lokalitet 3,4 og 7 er tatt av Bjarne Oddane, øvrige bilder er tatt av Rune Søyland. Dato: Signatur: Rune Søyland Forsidebildet er tatt mot sør fra lokaliteten Vardafjellet-Husafjellet. Vore-Dyranut sees i bakgrunnen.

3 1. Dormålnuten ved Litle-Hetland (Kystlynghei) Nummer: 1 Kommune: Sandnes Posisjon (EUREF 89/WGS 84): N: Ø: Stedkvalitet: Svært god Areal: 285 daa Hovednaturtype: Kulturlandskap Naturtype: Kystlynghei D07 Utforming: Fuktig lynghei H3, 80 %, Tørrhei H1, 20 % Verdi: Lokalt viktig Hevd: Svak til gjengroing Bruksmåte: Beite Dato registrert: Undersøkt/kilder: Undersøkt ved feltarbeid av Rune Søyland Opplysninger fra grunneier samme dag. Områdebeskrivelse Generelt: Lokaliteten ligger øst for Skjelbreidtjørna og nord for Litle-Hetland. Avgrensningen er gjort mot fullgjødslet kulturbeite og oppgjødslet utmarksbeite i sør og øst, og i nord er avgrensningen gjort mot plantefelt for gran. Lokaliteten ligger i Sørboreal vegetasjonssone klart oseanisk seksjon (Sb-O3). Naturtyper og vegetasjon: Hele lokaliteten havner i naturtypekategori Kystlynghei (D07). Fukthei (H3) med dominans av bjønnkjegg, blåtopp, rome og røsslyng er dominerende (rundt 80 %), men det er et visst innslag av tørrheipartier (H1) i mer hellende terreng. Dette er partier dominert av røsslyng. Det er innslag av fattig myr (K3). Kulturpåvirkning: Lokaliteten grenser mot arealer som er kraftig gjødselpåvirket og område med tilplanting av gran. Området beites i dag av storfe, men det er begynnende gjengroing, særlig med einer, i store deler av området. Det står enkelte små trær av furu som ser ut til å være frøspredd innenfor lokaliteten. Artsfunn: Det ble funnet typisk vegetasjon for fuktig lynghei. Røsslyng, einer, bjønnskjegg, kystmyrklegg, heisiv, klokkelyng, stjernestarr, slåttestarr, geitsvingel, myrfiol, rome, stivstarr, heigråmose, lusegras, rypebær, myk kråkefot, tepperot, bjønnkam. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten er liten men har noe innslag av tørrhei, som er en sterkt truet vegetasjonstype. Området er ligger nær et annet, større område med kystlynghei lenger nord, men er delt fra dette av et gjødselpåvirket belte rundt Stemtjørna. Kanten av området i sør viser fra veien, og lokaliteten er derfor en synlig del av kulturlandskapet. På grunn av innslag av tørrhei og beliggenhet nær annet større område med kystlynghei er området tatt med som lokalt viktig (C-område), til tross for lite areal med begynnende gjengroing. Skjøtsel og bevaring: Gjødsling bør unngås, storfebeite bør opprettholdes og om mulig økes. Partier med kraftig gjengroing med einer og grov røsslyng bør brennes. Frøspredde furuer bør fjernes manuelt, særlig om spredningen fortsetter. Mulige trusler: Oppgjødsling, gjengroing, spredning av plantede treslag, fysiske inngrep. 1

4 2

5 2. Vardafjellet-Husafjellet (Kystlynghei) Nummer: 2 Kommune: Sandnes Posisjon (EUREF 89/WGS 84): N: Ø: Stedkvalitet: God Areal: 1659 daa Hovednaturtype: Kulturlandskap Naturtype: Kystlynghei Utforming: Fuktig lynghei, H3 90 %, Tørrhei, H1, 10 % Verdi: Viktig Hevd: God til gjengroing Bruksmåte: Beite Dato registrert: Undersøkt/kilder: Undersøkt ved feltarbeid av Rune Søyland Områdebeskrivelse Generelt: Område med intakt kystlynghei av fuktig utforming mellom Kråkedal og Skjelbreidtjørna. Lokaliteten omfatter turmålet Vardafjellet. Lokaliteten er avgrenset mot fulldyrkede arealer, gjødselpåvirkede områder og plantefelter. Lokaliteten ligger i Sørboreal vegetasjonssone klart oseanisk seksjon (Sb-O3). Den nordre halvdelen av lokaliteten ble undersøkt på feltdagen. Avgrensning ble gjort etter befaring av lokaliteten ved Dormålsnuten og sammenholding med flyfoto for området. De to lokalitetene er skilt ved et gjødselpåvirket belte rundt Stemtjørna. Naturtyper og vegetasjon: Lokaliteten er kystlynghei (D07) av fuktig utforming (H3), med mindre innslag av tørrheipartier (H1). Det er fattige fastmattemyrer i området (K3). Kulturpåvirkning: Området beites av både sau og storfe, og er generelt i god hevd. Enkelte steder viser innslag av gulaks og finnskjegg at det er hardt beitepress. Lokaliteten er avgrenset mot fulldyrkede og gjødselpåvirkede arealer. Det går to kraftlinjer i nordre del av området og flere landbruksveier går opp mot lokaliteten. Noen av de nederste partiene er preget av begynnende gjengroing med einer og delvis bjørk. Artsfunn: Røsslyng, rome, klokkelyng, bjønnskjegg, kystmaure, tepperot, blåtopp, krekling, heisiv, pors, ørevier, heigråmose, hengeving, stri kråkefot, myk kråkefot, stivstarr, lusegras, geitsvingel, tettegras, finnskjegg, kystmyrklegg. Flere ubestemte beitemarkssopper ble funnet. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten beites og er i god hevd. I kystlyngheisammenheng er arealet relativt lite, men for arealene i Sandnes kommune er dette ett av de større områdene som er i god hevd. Det er valgt å gi verdi viktig (B-område). Skjøtsel og bevaring: Beitepress bør opprettholdes. Gjødsling og fysiske inngrep bør unngås. Områder med begynnende gjengroing med einer bør brennes/ryddes. Mulige trusler: Redusert beitepress, oppgjødsling, fysiske inngrep og gjengroing. 3

6 4

7 5

8 3. Hagemark Svihus (Hagemark) Nummer: 3 Kommune: Sandnes Posisjon (EUREF 89/WGS 84): N: Ø: Stedkvalitet: Svært god Areal: 72 daa Hovednaturtype: Kulturlandskap Naturtype: Hagemark D05 Utforming: Bjørkehage Verdi: Viktig Hevd: God Bruksmåte: Beite Dato registrert: Undersøkt/kilder: Undersøkt ved feltarbeid av Bjarne Oddane Mose og lavarter i lokaliteten ble artsbestemt av John Inge Johnsen (botaniker). Områdebeskrivelse Generelt: Hagemarkslokalitet vest for Svihusvatnet på Svihus, ved Brådland. Lokaliteten ligger i Sørboreal vegetasjonssone klart oseanisk seksjon (Sb-O3). Lokaliteten ble undersøkt på en tid av året der mye av karplantevegetasjonen er vanskelig å bestemme. Moser og lav fra lokaliteten ble tatt med for artsbestemmelse. Det er fint kontinuitetspreg med mye kryptogamer og innslag av død ved. Lokaliteten er avgrenset mot åpen kulturmark, plantefelt av lerk. Naturtyper og vegetasjon: Tettheten av tresetting og kroneutviklingen hos enkelttrærne viser at dette er en typisk hagemark (D05). Bjørk er dominerende treslag men det er også en del eldre eiketrær. Kulturpåvirkning: Lokaliteten er beitet av sau. Det er mulig at området er noe gjødselpåvirket. Artsfunn: Bjørk er dominerende treslag, men det er også partier der eik er dominerende. Det ble tatt med prøver av fra et par eldre trær, men kun ordinære og trivielle arter ble funnet på disse. Området har imidlertid god kontinuitet og et visst potensiale for rødlistede arter. Moseartene Krusgullhette (Ulota crispa) og Matteflettemose (Hypnum cupressiforme) ble funnet. Lavarter: Bleiktjafs (Evernia prunastri), kantlav (Lecanora sp.), Bristlav (Parmelia sulcata), Barkragg (Ramalina farinacea). Av vedboende sopp ble knivkjuke, knuskkjuke og svartrandkjuke (Bjerkandera adusta) registrert, men det var flere skorpedannende sopper som ikke ble artsbestemt. Begrunnelse for verdisetting: Alle hevdede og intakte hagemarksutforminger skal gis verdi viktig (B-område). Skjøtsel og bevaring: Området bør beites som tidligere. Gjødsling, hogst og andre fysiske inngrep bør unngås. Ved fortsatt hardt beitepress kan det være aktuelt å hjelpe enkelte nye trær å vokse opp etter hvert som gamle trær går ut. Mulige trusler: Gjødsling, opphør av beite, hogst, fysiske inngrep. 6

9 7

10 8

11 4. Svihusvatnet vest (Andre viktige forekomster) Nummer: 4 Kommune: Sandnes Posisjon (EUREF 89/WGS 84): N: Ø: Stedkvalitet: Svært god Areal: 0,3 daa Hovednaturtype: Andre viktige forekomster Naturtype: Andre viktige forekomster H Utforming: Verdi: Lokalt viktig Dato registrert: Undersøkt/kilder: Undersøkt i felt av Bjarne Oddane Undersøkt etter tips fra Odd Inge Larsen. Områdebeskrivelse Generelt: Tørr grusbakke med sparsomt vegetasjonsdekke vest for Svihusvatnet. Ligger over opparbeidet turparkering. Området er tatt med først og fremst på grunn av funn av rødlistearten purpurlyng (nær truet). Ut fra tilgjengelige data i Artsdatabanken ser dette ut til å være sørligste registrering av arten i Norge. Grusskråningen har sørvendt eksponering, og kan med sine ustabile overflateforhold være en viktig lokalitet for insekter og planter knyttet til rasmark. Lokaliteten ligger i Sørboreal vegetasjonssone klart oseanisk seksjon (Sb-O3). Det er sannsynlig at purpurlyng kan finnes i andre sørvendte hellinger mot Svihusvatnet. Naturtyper og vegetasjon: Ut fra kriteriene i DN-håndbok 13 faller lokaliteten utenfor naturtypen Sørvendt berg og rasmark (B01). Lokaliteten kan være en viktig insektlokalitet, i tillegg til at det er voksested for rødlistearten purpurlyng. Området er valgt tatt med under kategorien Andre viktige forekomster (H), siden det ikke naturlig faller inn under andre kategorier. Det vokser kun noen få tuer med purpurlyng i lokaliteten. Kulturpåvirkning: Lokaliteten ligger over en opparbeidet parkeringsplass for turløyper. Artsfunn: Purpurlyng (nær truet). Røsslyng, blåtopp, røsslyng. Undersøkelse av karplanter sommerstid kan avdekke om det forekommer andre arter knyttet til ustabil, sørvendt mark. Begrunnelse for verdisetting: Ut fra forekomsten av purpurlyng (NT) gis det verdi lokalt viktig (C-område). Skjøtsel og bevaring: Purpurlyngen må ikke skygges ut ved gjengroing. Området er lite og skjøtsel kan gjøres manuelt. Mulige trusler: Gjengroing, masseuttak, fysiske inngrep. 9

12 10

13 11

14 5. Kvelvafjellet vest på Svihus (Kystlynghei) Nummer: 5 Kommune: Sandnes Posisjon (EUREF 89/WGS 84): N: Ø: Stedkvalitet: God Areal: 387 daa Hovednaturtype: Kulturlandskap Naturtype: Kystlynghei D07 Utforming: Fuktig lynghei H3 70 % Tørrhei H1 30 % Verdi: Lokalt viktig Hevd: Gjengroing Bruksmåte: Beite Dato registrert: Undersøkt/kilder: Undersøkt ved feltarbeid av Rune Søyland Opplysninger fra nærmeste nabo i vest Områdebeskrivelse Generelt: Godt synlig område med røsslyngdominert hei vest for Kvelvafjellet på Svihus. Ligger på østsida av vegen som går inn mot Kråkedal. Lokaliteten grenser mot fulldyrket mark, gjødslede arealer og plantefelter av gran og lerk. Lokaliteten ligger i Sørboreal vegetasjonssone klart oseanisk seksjon (Sb-O3). Det meste av avgrenset område er undersøkt i felt. Områdene oppe på selve Kvelvafjellet er ikke blitt undersøkt, men det er sannsynlig at tilsvarende arealer kan finnes der. Det ligger noen mindre tjern innenfor lokaliteten. Naturtyper og vegetasjon: Hele området er kystlynghei (D07). Det er gode forekomster av tørrhei (H1), rundt 30 % av arealet. Fukthei (H3) dominerer, og det er også innslag av fattige myrer (K3). Det er rundt 30 daa myr innenfor lokaliteten som ikke er vurdert å avsette som egen naturtypelokalitet. Det er noen mindre tjern i området som det er usikkert om det er fisk i. Disse kan tilhøre naturtypekategorien Naturlig fisketomme innsjøer og tjern. Kulturpåvirkning: Det er beitespor i området men beitepresset ser ut til å vesentlig redusert i de siste årene. Det er omfattende gjengroing med einer, og røsslyngen er grov og gammel. Det er imidlertid lite lauvoppslag foreløpig, og eineren er ikke stor. Nabo opplyser at det trolig er rundt 50 år siden det ble brent lyng i området. Artsfunn: Røsslyng, einer, bjønnskjegg, bjønnkam, myk kråkefot, blåtopp, rome, heigråmose, stivstarr, finnskjegg, klokkelyng, bergkvein, tepperot, krekling, duskmyrull, stjernestarr, krypvier, heisiv, bukkeblad, kysttjønnaks, kvitlyng. Begrunnelse for verdisetting: Arealet er lite i kystlyngheisammenheng, men det er gode innslag av tørrhei, som er en sterkt truet vegetasjonstype. Gjengroingen er heller ikke kommet for langt til at vegetasjonstypen kan ivaretas ved gjenopptatt lyngbrenning. På grunn av god forekomst av tørrhei er det valgt å gi verdi lokalt viktig (C-område). Området ligger nær opp mot andre viktige naturtypelokaliteter og kulturlandskap. Ved gjennomføring av lyngbrenning og økt beitepress vil lokaliteten få økt verdi. Skjøtsel og bevaring: For å ivareta lokaliteten bør det gjennomføres lyngbrenning, og beitepresset bør økes. Gjødsling og fysiske inngrep bør unngås. Mulige trusler: Fortsatt lavt beitepress, gjengroing, oppgjødsling, fysiske inngrep. 12

15 13

16 14

17 6. Ramnafjellet-Akslifjellet ved Kråkedal (Kystlynghei) Nummer: 6 Kommune: Sandnes Posisjon (EUREF 89/WGS 84): N: Ø: Stedkvalitet: God Areal: 1311 daa Hovednaturtype: Kulturlandskap Naturtype: Kystlynghei D07 Utforming: Fuktig lynghei 90 H3 % Tørrhei H1 10 % Verdi: Viktig Hevd: God til gjengroing Bruksmåte: Beite Dato registrert: Undersøkt/kilder: Undersøkt ved feltarbeid av Rune Søyland Områdebeskrivelse Generelt: Lokalitet med kystlynghei som omfatter Ramnafjellet og Akslifjellet innenfor Kråkedal. Lokaliteten er i vest og nord avgrenset mot området som går over i bjørkeskog, og i sør og øst mot kraftig oppgjødslede arealer. Lokaliteten ligger i Sørboreal vegetasjonssone klart oseanisk seksjon (Sb-O3). Det er sannsynlig at arealer med tilsvarende kvaliteter ligger øst for området, rundt Kjerringfjellet og opp mot Stølsfjellet. Ut fra flyfoto ser disse områdene ut til å være mer preget av gjengroing, så det er valgt å ikke ta disse med i avgrensningen. Områdene lenger mot øst har imidlertid marmor i berggrunnen, og burde av den grunn blitt undersøkt nærmere i vekstsesongen. Det meste av avgrenset lokalitet ble undersøkt på feltdagen. Naturtyper og vegetasjon: Det ble funnet arter som er typisk for fuktig lynghei (H3), men det er også fine partier med tørrhei (H1) dominert av røsslyng. Dette er særlig i sørvendte hellinger. Det er innslag av fattige myrer i området, men den intermediære arten dvergjamne ble funnet i en myr i vestre del. Nærmere undersøkelser av myrene i sommersesongen kan avdekke om det er andre rikmyrsarter i området. Kulturpåvirkning: Området er beitet av sau og noe storfe. Stedvis er det hardt beitepress og mye innslag av finnskjegg. Det er noen fine steingarder i området. Mot øst grenser lokaliteten mot en dal med flere myrer som er kraftig oppgjødslet og påvirket av ulike inngrep. Mot øst er det også flere plantefelter. Det er spor etter lyngbrenning flere steder i området. Det meste av området er åpent og fortsatt i god hevd, men partier mot avgrensningene har tendenser til økt gjengroing med einer og lauv. Det er oppslag av enkelte furutrær i nordre del av lokaliteten. Artsfunn: Bjønnskjegg, røsslyng, blåtopp, rypebær, finnskjegg, flekkmarihånd, blokkebær, knegras, rome, klokkelyng, dvergbjørk, duskmyrull, ørevier, kysttjønnaks, bukkeblad, pors, dvergjamne, stjernestarr, bjønnkam, geitsvingel. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten har fortsatt et åpent lyngheipreg, og er holdt i hevd ved beite, og det er også gjennomført lyngbrenning. Det kan være innslag av intermediære myrer i området. Arealet er holdt i hevd, og det er gitt verdi viktig (B-område) til tross for at det er noe begrenset og grenser mot oppgjødslede områder. Skjøtsel og bevaring: Beitepresset bør opprettholdes. Gjødsling og fysiske inngrep bør unngås. Lyngbrenning bør fortsettes og settes i system slik at områder som trues av gjengroing med einer, lauv og grov lyng restitueres. Mulige trusler: Redusert beitepress, spredning av plantede treslag, oppgjødsling, gjengroing, fysiske inngrep. 15

18 16

19 17

20 7. Flatafjellet-Bynuten (Kystlynghei) Nummer: 7 Kommune: Sandnes Posisjon (EUREF 89/WGS 84): N: Ø: Stedkvalitet: God Areal: 1203 daa Hovednaturtype: Kulturlandskap Naturtype: Kystlynghei D07 Utforming: Tørrhei H1 70 % Fukthei H3 30 % Verdi: Viktig Hevd: Gjengroing Bruksmåte: Beite Dato registrert: Undersøkt/kilder: Undersøkt ved feltarbeid av Bjarne Oddane Undersøkt i forbindelse med skjøtselsplan for Selvik utmarkslag (Madland, H, 2008). Områdebeskrivelse Generelt: Lokalitet med stor andel tørrhei dominert av røsslyng, beliggende nordvest for Bynuten på grensa mot Gjesdal. Turløyper til Selvikstakken og Bynuten fra Sandnes går forbi lokaliteten. Avgrensning er i stor grad gjort mot områder som går over mot skog, men også mot tidligere innmark. Lokaliteten ligger i Sørboreal vegetasjonssone klart oseanisk seksjon (Sb-O3). Naturtyper og vegetasjon: Hele det avsatte området er kystlynghei (D07). Det er innslag av fattige myrer, men de inngår i fuktheiutformingene (H3). Det spesielle med lokaliteten er stort innslag av tørrhei dominert av røsslyng (H1). Tørrhei er en sterkt truet vegetasjonstype. Det er noe fukthei (H3) i lokaliteten, men tørrheiandelen anslås til minimum 70 % av arealet. Kulturpåvirkning: Området er beitet av sau. Det er gjennomført lyngbrenning her, sist for noen få år siden. Skille mellom brente arealer og områder med grov lyng og oppslag av bjørk, furu og einer er svært tydelig i området. Lokaliteten grenser mot tidligere innmarksarealer som delvis er gjødslet, men det er ingen gjødselpåvirkning innenfor lokalitetsavgrensningen. Beitepresset er for svakt til å opprettholde naturtypen, og det er stor grad av gjengroing i området. Det åpne lyngheipreget er likevel i stor grad ivaretatt, og området som nylig er brent viser svært god gjenvekst av røsslyng. Det går to store kraftlinjer gjennom lokaliteten i nordre del, og turstier passerer gjennom området. Artsfunn: Det ble funnet ordinære arter knyttet til tørrhei og fukthei. Røsslyng, blåtopp, bjønnskjegg, enkelte furu og bjørk, noe einer, rome, blåbær, blokkebær, tyttebær, geitsvingel, engkvein, finnskjegg, pors, klokkelyng, tepperot, lusegras, bjønnkam. Begrunnelse for verdisetting: Lokaliteten har stor andel av tørrhei som er en sterkt truet vegetasjonstype. Det er imidlertid en god del gjengroing som trekker ned verdien noe. Dette er sannsynligvis lokaliteten med mest tørrhei i Sandnes kommune som fortsatt er i en viss hevd, og området gis verdi viktig (B-område). Lokaliteten har potensial for høyere verdi ved økt skjøtsel. Skjøtsel og bevaring: Lyngbrenning bør fortsettes og settes i system, i tråd med prinsippene beskrevet i utarbeidet skjøtselsplan. Det er også ønskelig med økt beitepress. Gjødsling, fysiske inngrep og treslagsskifte bør unngås. Mulige trusler: Fortsatt gjengroing og lavt beitepress, oppgjødsling, fysiske inngrep. 18

21 19

22 20

23 21

24 8. Lynghei ved Sygno (Kystlynghei) Nummer: 8 Kommune: Sandnes Posisjon (EUREF 89/WGS 84): N: Ø: Stedkvalitet: God Areal: 41 daa Hovednaturtype: Kulturlandskap Naturtype: Kystlynghei D07 Utforming: Tørrhei H1 Verdi: Lokalt viktig Hevd: Gjengroing Bruksmåte: Tidligere brenning/beite Dato registrert: Undersøkt/kilder: Undersøkt ved feltarbeid av Rune Søyland Områdebeskrivelse Generelt: Iøyefallende lokalitet med tørrhei dominert av røsslyng beliggende på sørvestsiden av landemerket Sygno på Sviland. Lokaliteten er utviklet på en lesidemorene. Lokaliteten er i utgangspunktet for liten til å falle inn under kriteriene for kystlynghei i DN-håndbok 13, men ligger som et restareal av tørrhei, og inngår som et vesentlig landskapselement knyttet til Sygno. Området er avgrenset mot blåbæreikeskog langs kanten av Sygno, områder som er gått over mot bjørkeskog i nord, og oppgjødslet og delvis gjengrodd kulturlandskap i vest og sør. Mot sør går det en vannkanal med overbygg av bølgeblikk. Naturtyper og vegetasjon: Lokaliteten er dominert av tørrhei (H1), som er en sterkt truet vegetasjonstype. Røsslyng er dominerende. På grunn av en god forekomst av tørrhei er det valgt å ta med lokaliteten som kystlynghei D07. Kulturpåvirkning: Området har nok tidligere blitt skjøttet ved brenning og beiting, men er nå i gjengroing med lauvoppslag og einer. Det meste av røsslyngen er nå grov og er gått over i degenereringsfasen. Artsfunn: Røsslyng, blåknapp, legeveronika, rogn, gullris, bjørk, einer, tyttebær, blåbær, blåklokke, tepperot, svæver sp. Begrunnelse for verdisetting: Det er valgt å ta med lokaliteten til tross for at dette er et svært lite areal i kystlyngheisammenheng. Tørrhei er en sterkt truet vegetasjonstype, og lokalitetens plassering som gjør den til et vesentlig landskapselement gjør den interessant. Sammenhengen mellom vegetasjon og geologi kommer godt frem i området, og lokaliteten kan derfor ha en viss verdi i undervisningssammenheng. Det er under tvil valgt å ta med lokaliteten som lokalt viktig (C-område). Skjøtsel og bevaring: Dersom det ikke gjennomføres lyngbrenning og området ikke får noe beite vil lokaliteten gå over til lauvskog. Mulige trusler: Fortsatt gjengroing og manglende beite. Fysiske inngrep, oppgjødsling. 22

25 23

26 Referanser: Madland, H., Tovslid, B, Oddane, B Skjøtselsplan. Selvik utmarkslag, Sandnes kommune. Naturforvalteren AS rapport Muntlige kilder: Odd Inge Larsen John Inge Johnsen 24