BETYDNINGEN AV ORGANISK MATERIALE I JORD. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Gjennestad

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BETYDNINGEN AV ORGANISK MATERIALE I JORD. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Gjennestad"

Transkript

1 BETYDNINGEN AV ORGANISK MATERIALE I JORD Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Gjennestad

2 Hva betyr moldinnholdet i jorda? Fordeler ved å ha et høyt innhold: Forsyner planteernæring Øker kationombyttingskapasitet Immobiliserer toksiske kjemikalier Gir bedre grynstruktur og laglighet Øker vannlagringsevne og luftveksling Reduserer trekkraftsbehovet ved jordarbeiding Øker jordstabilitet og infiltrasjon (mindre erosjon) Øker absorpsjon av solstråling (raskere oppvarming) Utgjør et sluk for atmosfærisk CO 2 (C-binding) Ulemper ved å ha et høyt moldinnhold: Nedsetter bæreevnen på noen jordarter Fører til kladding på veltefjølen under pløying 2

3 Available water-holding capacity (%) Eksempel på betydningen av moldinnhold for lagring av plantetilgjengelig vann: - stor virkning på LEIRE - liten virkning på SILT Siltjord Leirjord Soil organic matter content (%) Riley 1983

4 Aggregate stability (%) Eksempel på betydningen av moldinnhold for aggregatstabilitet: - avgjørende effekt opp til ca. 6% moldinnhold Siltjord Leirjord Morenejord Soil organic matter (%) Riley 1983

5 Økning i plantetilgjengelig vann ved økende mold (målinger gjort ved oppstarten av dyrkingssystemforsøket på Apelsvoll) Tilgjengelig vann % Forskjellen i vann% mellom 3 og 5% mold utgjør ca. 6 vol% vann I et 25 cm matjordsjikt betyr dette at jorda kan forsyne plantene med 15 mm mer vann Moldinnhold % 15 mm vann tilsvarer det som fordampes fra plantene i løpet av 5-10 dager om sommeren (etter Riley & Eltun 1996) 5

6 Jordas moldinnhold endrer seg over tid Overgang til åker Tilbake til eng Lettomsettelig - halveringstid 0,5-2 år Langsomt omsettelig - halveringstid år Stabilt humus - halveringstid ca 800 år (etter Breland 1992) 6

7 Ulike måter for måling av moldinnholdet i jorda: 1. Organisk karbon: måles ved enkelte laboratorier, bla. NMBU, men er en relativt kostbar analyse. Inngår ikke i f.eks. Eurofins analysepakker. Obs! Det brukes små jordmengder i analysen og det er derfor viktig med stor påpasselighet for å få representative prøver. For dyrka jord regnes som regel moldinnholdet å tilsvare org.karbon * 1,72 2. Glødetap: måles ved forbrenning av jord (Norsk Standard = 550 C), og er en relativt billig analyse som inngår i flere Eurofins analysepakker. En fordel er at det brukes ganske mye jord i analysen, som gir god representativitet, men en ulempe med metoden er at andre stoff enn organisk materiale også blir brent (karbonat, en del av leirstoffene mm. Det nødvendig å korrigere for dette ved omregning til moldinnhold. Eldre korreksjoner av GT (utledet i Sverige men også mye brukt også i Norge): Leirinnhold Korreksjon Sandjord og siltjord 0 15% GT 1% Lettleire 15-25% GT 2% Mellomleire 25 40% GT 2,5% Stiv leire 40 60% GT 3,5% Svært stiv leire > 60% GT 4,5% Obs! Disse kan av og til gi negative tallverdier! 7

8 Noen eksempel på samsvaret mellom moldinnhold og glødetap på steder med ulik spredning i jordas leirinnhold: Mold % (org. karbon * 1,72) Fokhoel gård, Stange (leirinnhold 3-43%) Mold % (org. karbon * 1,72) Apelsvoll gård, Ø.Toten (leirinnhold 4-31%) Tingvoll gård, Nordmøre, (leirinnhold 3-12%) Glødetap % Glødetap % Figurene viser at glødetapstallene alltid er større enn moldinnholdet som er målt ut fra karboninnholdet i samme jordprøve (mold= org. C * 1,72) Avviket er forskjellig på steder med ulikt leirinnhold: - 7% gl.tap = ca. 3,5% mold på Fokhoel (opp til ca. 40% leir) - 7% gl.tap = ca. 4,3% mold på Apelsvoll (opp til ca. 30% leir) - 7% gl.tap = ca. 5,8% mold på Tingvoll (bare opp til 12% leir) Eksempel på korreksjonslikning for Apelsvoll: Mold%= GT*0,81-0,038*Leir-0,7 (R²=0,97) 8

9 Korrigering av glødetap etter likning basert på 455 prøver fra hele landet med 0-65 % leirinnhold: Moldinnhold (%) = 0.74*Glødetap (%) 0.033*Leirinnhold (%) 0.35 (R²=0,91) Leirinnhold: 2,5 % 7,5 % 17,5 % 32,5 % 50,0 % Glødetap 1 % -0,7-0,9-1,0-1,0-1,0 2 % -1,0-1,1-1,4-1,9-2,0 3 % -1,2-1,4-1,7-2,2-2,8 4 % -1,5-1,6-2,0-2,5-3,0 5 % -1,7-1,9-2,2-2,7-3,3 6 % -2,0-2,2-2,5-3,0-3,6 7 % -2,3-2,4-2,7-3,2-3,8 8 % -2,5-2,7-3,0-3,5-4,1 9 % -2,8-2,9-3,3-3,8-4,3 10 % -3,0-3,2-3,5-4,0-4,6 11 % -3,3-3,5-3,8-4,3-4,9 12 % -3,6-3,7-4,0-4,5-5,1 13 % -3,8-4,0-4,3-4,8-5,4 14 % -4,1-4,2-4,6-5,1-5,6 15 % -4,3-4,5-4,8-5,3-5,9 (etter Riley 1996) 9

10 Korrigering av glødetap i dyrket myrjord basert på 27 prøver med ca % glødetap: Moldinnhold (%) = 0.90*Glødetap (%) 1.2 (R²=0,98) Glødetap Korreksjon Mold % 15 % -2,7 12,3 25 % -3,7 21,3 35 % -4,7 30,3 45 % -5,7 39,3 55 % -6,7 48,3 65 % -7,7 57,3 75 % -8,7 66,3 85 % -9,7 75,3 95 % -10,7 84,3 (etter Riley 1996) 10

11 Area (km²) Endringer i bruken av jordbruksarealet: 7 fylker i sørøst Norge (kilde: SSB) Permanent grass Temporary grass Arable crops Åpenåkerarealet har mer enn doblet siden 1950

12 Hvilke faktorer er det som påvirker jordas moldinnhold? Dyrkingssystem (vekstomløp, gjødselbruk osv.) Grøfteintensiteten (temperatur og lufttilgang) Jordarbeidingsintensitet og dybde (lufttilgang og fortynning) Klimaendringer (f.eks. temperatur, snødekke)

13 Endringer i karbon ved ulik andeler korn og eng i omløpet (fra et langvarig forsøk på leirjord på Ås) (Uhlen 1991) Moldet økte i omløp med 2/3 eng + husdyrgj., stabil uten husdyrgj. Moldet gikk noe ned med 1/3 eng, i litt mindre grad med husdyrgj. Moldet gikk ned i rent kornomløp, selv når halmen ble pløyd ned

14 Effekt av husdyrgjødsel og mineralgjødsel på moldinnholdet i et åkeromløp med 3/7 eng (Møystad) Prosent moldinnhold (0-20 cm) 6,0 5,8 5,6 5,4 5,2 5,0 4,8 4,6 Husdyrgjødsel siden 1922 (n=20) 4,4 Stor NPK mengde siden 1922 (n=4) 4,2 Lav eller ubalansert NPK (n=40) 4,0 Uten gjødsel siden 1922 (n=8) Forskjell husdyrgjødsel ugjødslet = 1,2% mold (0,7% C) Bruk av stor mengde mineralgjødsel har også positiv effekt

15 kg C/ ha Effekt av husdyrgjødsel, halm mv. på jord-c% i svensk langvarig forsøk (Persson & Kirchmann 1994) Årlige endringer : Husdyrgjødsel +430 Halm med N-gjødsel +220 Grønngjødsling +190 Halm uten N-gjødsel +70 Uten halm, med N-gjødsel -100 Uten halm, uten N-gjødsel -220 Helbrakk -310 Organisk gjødsel har stort potensial, men hvor lenge?

16 Effekt av husdyrgjødsel, halm, brakk mv. på mold% etter 30 års bruk på to danske jordtyper med ulikt moldinnhold ved start (Christensen 1990) L.leire Sand Behandling Moldinnhold v. start: 4.4% 0.9% Allsidig omløp, med husdyrgjødsel Ensidig korn, halmen nedpløyd Kløvereng/rotvekster i 3:1 forhold Allsidig omløp, uten husdyrgjødsel Ensidig korn, halmen fjernet Bare radvekster (s.bete, potet mv.) Helbrakk, uten gjødsel Endring avhengig av startnivå

17 Percentage found in soil Varigheten av organiske tilførsler: Kloakkslam som gjenstår i jorda over tid (Ekeberg 2000) Calculated Measured No. of years since application Mengde som gjenstår: etter 5 år: 60% eter 10 år: 35% etter 15 år: 20% etter 25 år: 7%* *likner resultat av Uhlen (1991) for halm-derivert karbon i jord Konklusjon: Best å bruke lite om gangen, men relativt ofte??

18 Økt pløyedybde fortynner moldinnhold: Endring i mold etter 7 år med økt pløyedybde på morenelettleire (Njøs & Ekeberg 1980) Pløyedybde Sjiktdybde 18 cm 28 cm 3-8 cm cm cm

19 Endringer i jordas moldinnhold og jordtetthet: (langvarige forsøk på Hedemarken og i Østfold) 4-8 cm 4-8 cm Pløyd Upløyd 4-8 c m 4-8 c m Pløyd Harvet Direktesådd cm cm c m c m cm cm c m c m Moldinnhold (%) 1 1,2 1,4 1,6 Jordtetthet (kg/liter) Morenejordsfelt (Kise) målt etter 28 år (middel av 17 gjentak) Moldinnhold (%) 1,0 1,2 1,4 1,6 Jordtetthet (kg/l) Leirjordsfelt (Øsaker) målt etter 21 år (middel av 8 gjentak) Konklusjon: Redusert jordarbeiding øker moldinnholdet i det øvre jordsjiktet, men reduserer det i dypere sjikt. For jordtetthet skjer det motsatte. I hele matjordsjiktet blir det omtrent samme moldinnhold totalt sett, men med en endret fordeling Riley 2014 og upublisert

20 Stabilitet (%) Stabilitet (%) Endringer i jordas aggregatstabilitet: mm aggregater mm aggregater Høstpløyd Vårpløyd Vårharvet Med pløying Uten pløying 20 0 Felt 1 Felt 2 Felt 3 0 Siltjord Leirjord Morenejord Morenejordsfelt (Kise) målt etter 32 år Noen nyere felt målt etter bare 3 år Konklusjon: Redusert jordarbeiding øker aggregatstabiliteten betydelig, og dette skjer etter bare noen få år med endret jordarbeiding. Dette gir god erosjonsvern! Lavest stabilitet (< 20%) finnes på pløyd siltjord, men på upløyd jord øker det ofte til 60-90%. Grunn vårpløying har også vist høyere stabilitet enn dyp høstpløying. Riley 2014, Seehusen mfl

21 Annual mean ( C) Days per year Vil klimaendringer påvirke moldinnholdet? Endringer i jordtemperatur og snødekkets varighet Soil temperature at 1 m depth (Kise ) 200 Number of days with snow cover (Kise) y = 0.035x R 2 = y = -0.89x R 2 = Økning = 0.03 pr. år Nedgang = 0.9 dag pr. år

22 SOM (%) Nedgang i jordas moldinnhold i Norge Kise f.gård og spredte felt : (Riley & Bakkegard 2006) Periode Ant. V. start V.slutt Endring/år Kise Felt ~ Changes in SOM at Kise V. high SOM High SOM Medium SOM Tommelfingerregel : Fra 20% til 15% tar 20 år Fra 15% til 10% tar 35 år Fra 10% til 5% tar 100 år Fra 5% til 3% tar 135 år

23 Endringer i mold% på Kise fra 1952 til 2002, gruppert etter startnivå Periode Mold gruppe Antall prøver Mold % v. start Mold% v. slutt t-test p-verdi Relativ endring/år <6% * -0.39% 6-12% *** -1.14% >12% % <4.5% ** +0.56% 4.5-6% n.s % 6-12% *** -1.19% >12% *** -1.96% <4.5% *** -1.26% 4.5-6% *** -1.52% 6-12% *** -1.53% >12% *** -1.40%

24 Distrikt Endringer i mold% på åkerjorder i sørøst Norge mellom 1990 og 2001: Hoved jordart Antall prøver Mold % v. start Mold% v.slutt t-test p-verdi Relativ endring/år Vestfold l.l. / m.l * -0.71% Buskerud l.m. / l.l ** -0.76% Østfold Mellomleire n.s % Aurskog Mellomleire n.s % Romerike si.m.l *** -0.98% Solør Siltjord *** -1.27% Toten Lettleire *** -1.47% Hedmark Lettleire *** -1.81% Alle *** -1.03%

25 Relasjoner av moldnedgangen i åker med ulike driftsfaktorer: - positive relasjoner med høstpløying, høstharving og andel radkulturer - negative relasjoner med leirinnhold, høstkornandel og nulljordarbeiding L o a d i n g P l o t o f S p r i n g c e r e a l s ;... ; S O M d e c l i n e 0, 4 0, 3 S p r i n g c e r e a l s S i l t y s o i l s S e c o n d C o m p o n e n t 0, 2 0, 1 0, 0-0, 1-0, 2 C l a y s o i l s N o a u t u m n t i l l a g e A u t u m n c e r e a l s M a n u r e a m o u n t A u t u m n p l o u g h i n g A u t u m n h a r r o w i n g S O M d e c l i n e R o w c r o p s a n d p e a s - 0, 3-0, 4 G r a s s l e y s M a n u r e u s e S a n d y s o i l s L o a m s o i l s - 0, 5-0, 4-0, 3-0, 2-0, 1 0, 0 0, 1 F i r s t C o m p o n e n t 0, 2 0, 3 0, 4

26 Change in SOM per year (%) Årlig nedgang i moldinnhold i forhold til nivået ved start y = x (R 2 = 0.43 n = 636) N-study fields Kise Res. Stn Kise Res. Stn Kise Res. Stn SOM at start of period (%) Balansepunktet (ingen endring over tid) ligger rundt 3 %

27 Org C% Målte endringer i jordas karboninnhold i ni svenske langvarige forsøk: (Bertilsson 2010) % C = 3% mold Örja Vreta Orup Kungs Högåsa Fjä Eke Bj S Uggl Number of years Moldinnholdet økte litt ved startnivå lavere enn ca. 2.5%

28 Relative % change in SOM Plott av relativ endring i mold% pr. år mot moldnivået ved start: (middel av gruppene i begge studiene) 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2, SOM (%) measured at start of period Relativ %endring er proporsjonal med en tidel av mold% v. start (eks. 0.5% ved 5% mold, 2.0% ved 20% mold)

29 SOM in topsoil (%) Moldnedgang over 50 år på Kise: punkt = gruppemiddel målt på Kise prikker = relativ nedgang satt til 1% av mold pr. år streker = relativ %-nedgang satt til 1/10 av mold%

30 Hvor lenge tar det før moldinnhold i norsk åkerjord vil falle til 3%? (dvs. muligens et kritisk lavt nivå ) Mold% v. start én tidel modell fast 1% modell 4% 83 år 29 år 6% 166 år 69 år 10% 232 år 120 år

31 Konklusjoner: Moldinnholdet i norsk åkerjord viser en nedgang over tid, spesielt i områder med et høyt startnivå Den mest effektive måten å øke nivået er å ha mer eng i omløpet (selv om dette ofte er upraktisk/ulønnsomt) Organiske tilsetninger er kostbare, de har kortsiktig effekt og er ofte ikke tilgjengelig på riktig sted Redusert jordarbeiding vil trolig ikke øke jordas totale moldinnhold, med det gir mer mold ved overflaten (som øker jordas stabilitet og reduserer erosjon)

32 Apelsvoll dyrkingssystemforsøk 12 modellgårder på 2,5 daa med 6 ulike system: - 3 åpenåkersystem - 3 grovfôrsystem Jordfysiske analyser ble utført på to jordprofil i hver blokk om høsten i 1988, 2003 og

33 Relative compactness, % of standard Relativ jordtetthet målt i 2003: (uttrykt som % av standard jordpakking v. 200 kpa) Ref 0% ley Opt 0% ley Org 25% ley Opt 50% ley Org 50% ley Org 75% ley Åpenåkersystem viser høyere jordtetthet enn grovfôrsystem

34 Mean weight diameter, mm Middelvektdiameter av aggregater: (summen av vekt % x middeldiameter i hver klasse) Ref 0% ley Opt 0% ley Org 25% ley Opt 50% ley Org 50% ley Org 75% ley Konvensjonell åpenåker (Ref) har klart grovest jordstruktur

35 Stability, percent Aggregatstabilitet i 2003: (% stabile 2-6 mm aggregater etter 2 min simulert nedbør) Ref 0% ley Opt 0% ley Org 25% ley Opt 50% ley Org 50% ley Org 75% ley Lav stabilitet etter høstpløying, høy etter eng / red. jordarbeiding

36 Mold % Endringer i dyrkingssystemforsøket på Apelsvoll 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 Referanse åker (0% eng, høstpløyd) Optimalisert åker (75% fangvekst, vårharvet) Økologisk åker (25% gr.gjødsel, vårpløyd) Konvensjonell husdyr (50% eng) Økologisk husdyr (50% eng) Økologisk husdyr (75% eng) 2, Etter Riley mfl 2008, og upubliserte resultat fra

37 Litt enkel aritmetikk vedrørende CO2 og jordas organiske materiale (mold): 1 kg mold = 0.58 kg karbon = 2.13 kg CO2-ekvivalent Norges CO2 utslipp = 8.5 tonn /person/år = ca. 40 million tonn pr. år for hele befolkningen 1 % mold i 0-15 cm = 1.9 kg mold /m² = 4.0 kg CO2/m² = 40 million tonn CO2 for hele vårt jordbruksareal MEN det tar mange, mange år å øke mold med 1 % Påstand: Å øke jordas moldinnhold gir ingen enkel og rask løsning på problemene med klimaendringer (men det kan være viktig av mange andre grunner!!)

38 Naturlig: Hva er biokull? Forkullede rester fra skogbranner Menneskelaget: Produkt fra termisk nedbryting av biomasse under begrenset O 2 -tilgang (T <700 o C). Høyt C-innhold, hovedsakelig aromatiske forbindelser

39 Ordinær Amazon soil and Terra Preta soil Foto: Bruno Glaser

40 Biomasse vs. biokull Biomasse C 100 % Energiproduksjon Biomasse C 100 % Biomasse C 50 % 100 år Biomasse C 0 % Biomasse C 40 % Lang tids C- binding Mulig tiltak mot klimaendring?

41 Potensial for biokull i Norge? C- lagring av biokull er begrenset av tilgangen ikke av jordas kapasitet Forskningsbehov: Positive virkninger på jordstruktur, binding av næringsstoffer Evt. giftvirkning (PAH)

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens

Detaljer

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode Brukerstyrt innovasjonsprosjekt, NFR og JA Halm Halm som til biovarme biobrensel tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer i områder Bioforsk med Øst Apelsvoll kort og fuktig

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Hvamsvegen 696, 2165 Hvam Bankgiro: 1822 51 76 562 Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Vedlagt er skjema som vi ber deg fylle ut og returnere til oss. Legg også ved kopi av resultat av jordprøver

Detaljer

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

14.08.2014. Levende Matjord. HUMUS løsningen for fruktbar jord, klima og vannhusholdning?? Levende Matjord

14.08.2014. Levende Matjord. HUMUS løsningen for fruktbar jord, klima og vannhusholdning?? Levende Matjord HUMUS løsningen for fruktbar jord, klima og vannhusholdning?? Alta3 20. august 2014 del 3 Ofte hører jeg sagt: Vi må tilbakeføre til jorda det vi fjerner fra den Hva må vi tilbakeføre og hva er det vi

Detaljer

Levende matjord er en humusorganisme. Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros 12.11.15

Levende matjord er en humusorganisme. Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros 12.11.15 Levende matjord er en humusorganisme Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros 12.11.15 Levende matjord er en humusorganisme Utvikling av moldinnhold Møystadfeltet

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet»

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» «Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» Trond Børresen Forum for kompetanseutvikling, Målselv 16.02.16 JORDA SOM VEI

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Vanning til grønnsaker

Vanning til grønnsaker Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme

Detaljer

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring

Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Karbon i jordbruksjord og potensialet for økt karbonlagring Wendy Fjellstad og Ove Klakegg Foto: Ragnhild Sperstad Organisk karbon i jord - viktig for jordens kjemiske, biologiske og fysiske egenskaper

Detaljer

Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår 2009

Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår 2009 Bibliografiska uppgifter för Tung redskap i økologisk drift - effekt på jord og avling? Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Redusert jordarbeiding og jordpakking i

Redusert jordarbeiding og jordpakking i Redusert jordarbeiding og jordpakking i Till Seehusen (Bioforsk) korndyrking under norske forhold Bakgrunn: Økende kostnader på innsatsfaktorer og ønske om å øke avlingene fører til et behov for effektivisering

Detaljer

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert jord Anleggsjord jord produsert i produksjonsanlegg

Detaljer

N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling?

N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? 19 N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? ANNE-KRISTIN LØES 1, TROND M. HENRIKSEN HELGE SJURSEN 3 & RAGNAR ELTUN 4 1 Bioforsk Økologisk Tingvoll,

Detaljer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak

Detaljer

Levende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag

Levende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag Jevnaker 6. november 2014 HVA ER VÅRT LEGEME? 1. Mosebok 2, 7: Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen Jord

Detaljer

Kva er årsaken til skadeleg jordpakking og korleis kan vi komma unna dei? Hugh Riley, Bioforsk Aust

Kva er årsaken til skadeleg jordpakking og korleis kan vi komma unna dei? Hugh Riley, Bioforsk Aust Kva er årsaken til skadeleg jordpakking og korleis kan vi komma unna dei? Hugh Riley, Bioforsk Aust Jordpakking (komprimering av jorda ved menneskelig aktivitet) Den primære årsaken til jordpakking er

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Mai 2013

TEMA Nr. 2 - Mai 2013 TEMA Nr. 2 - Mai 2013 Foto:Anne Kjersti Bakken, Grønngjødsel i økologisk korndyrking - Resultat fra Byggro-prosjektet Sissel Hansen og Randi B. Frøseth Helårs grønngjødsel brukes for å bedre jordas fruktbarhet

Detaljer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Valborg Kvakkestad (NILF) Karen Refsgaard (NILF) Seminar om jordarbeiding 27. november 2014, Ski Bakgrunn Krav om bedre vannkvalitet

Detaljer

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Dyrka mark er delt inn i klassene: Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass

Husdyrgjødsel til biogass Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@bioforsk.no Ingvar Kvande Reidun Pommeresche Hugh Riley alle forskere i Bioforsk Husdyrgjødsel til biogass Forsøk tyder på at utråtnet blautgjødsel kan gi mindre utslipp

Detaljer

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet

Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet Vurdering av N-gjødselbehovet til grønnsaker og tidligpotet med fokus på N-avrenning i og utenfor vekstsesongen Hugh Riley Bioforsk Øst (Apelsvoll) Kort sagt om N-gjødsling til grønnsaker: N-gjødsling

Detaljer

Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir

Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir PROSJEKTPROFIL Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir For å avdekke de for bonden styrende faktorer om bruk av biokull er det igangsatt et biokull feltforsøk på gamle Haslemoen militærleir.

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

Levende Matjord. Foredrag Kola Viken tirsdag 30. oktober 2012 Øystein Haugerud

Levende Matjord. Foredrag Kola Viken tirsdag 30. oktober 2012 Øystein Haugerud Foredrag Kola Viken tirsdag 30. oktober 2012 Øystein Haugerud Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Penger fra Statens landbruksforvaltning 1,2 mill. + 100 000 fra BU Samarbeidspartnere: VitalAnalyse

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Fosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011

Fosfor-indeks. Opplæring i bruk 22. juni 2011 Fosfor-indeks Opplæring i bruk 22. juni 2011 Fosfor-avrenning i landskapet.......... Fosforindeksen Kritiske arealer Kilde Jordens P tilstand Mineral gjødsel Husdyrgjødsel Planterester Transport Erosjon

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 27.01.2016 29.01.2016 NIBIO 2 TRE BLE ETT: = NIBIO Etablert

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren

KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren Tekst: Tore Krogstad, Universitet for miljø- og biovitenskap Anne Falk Øgaard, Bioforsk Utgiver: PURA, www.pura.no

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk. Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU Kvalitet og krav på vekstjord fra et jordkjemisk perspektiv Professor Tore Krogstad Institutt for miljøvitenskap, NMBU FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 En måte å vurdere hva som er god dyrkingsjord:

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen

Jordsmonnkartlegging. Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14. Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen Jordsmonnkartlegging Hovedformål: Skaffe data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Prinsipp: Standardisert,

Detaljer

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? ! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2

Detaljer

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den 29.02.08 Vinderosjon i

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer

Utfordringer med gravplasser. Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv

Utfordringer med gravplasser. Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv Utfordringer med gravplasser Riktig jord til gravplasser vurderinger ut fra miljøperspektiv Trond Knapp Haraldsen NIBIO, Divisjon for miljø og naturressurser Avdeling for grøntanlegg og miljøteknologi,

Detaljer

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Grøfting eller drenering Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Hva skal jeg prate om? Vann i jord Hvorfor grøfte Ulike

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor

Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Gran 30.11 2015 Husdyrgjødsel er bra, hvorfor Tilførsel av næringer Tilførsel av Organisk materiale Mat for makro, mikro organismer Blir forhåpentligvis mold Mold gir lager plass til plantetilgjengelig

Detaljer

Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet

Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet Avløpsslam til jordbruksarealer resirkulering av fosfor og mattrygghet Anne Falk Øgaard Erik Joner Bioforsk Jord og miljø Tre perspektiver Avløpsslam som fosforressurs: 18 tonn P/år samles i avløpsslam

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø

Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge. Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Forringelse av jordkvalitet. Situasjonen i EU og Norge Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Biodiversitet og genbank Produksjon av matvarer og annen biomasse Fysisk og kulturelt miljø for mennesker Lager,

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet Skogbrann og klimautfordringen Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) om skogbrann: Store skogbranner bidrar mer enn ventet til

Detaljer

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord?

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? Grøntfaglig konferanse Planlegging og utføring av vedlikehold, Fagforbundet,Oslo, 22.mars 2012 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert

Detaljer

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus Jan Stabbetorp Landbruk i Østfold/Akershus og Danmark Hva er likt - og hva er forskjellig? Danmark Norge/ Akershus Bruksstørrelse Ha Daa Jord Moldholdig,

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord?

Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? 174 Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer med avlinger og jord? Anne-Kristin Løes 1, Reidun Pommeresche 1, Hugh Riley 2 & Anders Johansen 3 1 Bioforsk Økologisk, Tingvoll, 2 Bioforsk Øst, Apelsvoll, 3 Aarhus

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember Fagdag Agronomiprosjektet 3. desember Program 10 00 Velkommen og kort nytt fra NLR Viken sitt agronomiprosjekt v/kari Bysveen, NLR Viken 10 30 Tunge maskiner hva skjer i jorda v/till Seehusen, Nibio 11

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Økologisk småskrift. Meitemark og jordforbedring. Revidert 2014 SMÅSKRIFT. Reidun Pommeresche Sissel Hansen Anne-Kristin Løes Tore Sveistrup

Økologisk småskrift. Meitemark og jordforbedring. Revidert 2014 SMÅSKRIFT. Reidun Pommeresche Sissel Hansen Anne-Kristin Løes Tore Sveistrup Økologisk småskrift Revidert 2014 SMÅSKRIFT Meitemark og jordforbedring Reidun Pommeresche Sissel Hansen Anne-Kristin Løes Tore Sveistrup Meitemark og jordforbedring 2 3 Innhold Meitemark er bra for jorda

Detaljer

Hva er jord? Erik J Joner Seniorforsker, Bioforsk Jord og Miljø.

Hva er jord? Erik J Joner Seniorforsker, Bioforsk Jord og Miljø. Hva er jord? Erik J Joner Seniorforsker, Bioforsk Jord og Miljø Erik.Joner@bioforsk.no Noen emner Hva «er» jord? Hva slags funksjoner har jord? Hva består jord av? Egenskaper Holde på vann og næring Jordstruktur

Detaljer

ANALYSER OG PRIORITERINGER SOM HAR BETYDNING FOR BEREDSKAPSTILTAKENE REGIONALT OG LOKALT

ANALYSER OG PRIORITERINGER SOM HAR BETYDNING FOR BEREDSKAPSTILTAKENE REGIONALT OG LOKALT ANALYSER OG PRIORITERINGER SOM HAR BETYDNING FOR BEREDSKAPSTILTAKENE REGIONALT OG LOKALT Eksempler fra matproduksjonen i landbruket Arne Grønlund MATPRODUKSJONEN I LANDBRUKET SÅRBAR MOT ATOMHENDELSER Produksjonen

Detaljer

14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord

14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Hva betyr dyrka jorda for oss? Alta 20. august 2014 del 1 Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Penger fra Statens landbruksforvaltning 1,2 mill. + 100 000 fra BU Samarbeidspartnere: VitalAnalyse v. Berit Swensen,

Detaljer

25.11.2011. Sedimentasjon av partikler etter snøsmeltingen. Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen

25.11.2011. Sedimentasjon av partikler etter snøsmeltingen. Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen Kantsoner som erosjonshindrende tiltak Nina Syversen, Asplan Viak Flere konsepter Avrenning gjennom marksonen/grunnvannssonen»løste næringssoffer Overflateavrenning»partikkelbundne stoffer Grøfteavrenning»løste

Detaljer

Jordsmonnstatistikk 01 ØSTFOLD

Jordsmonnstatistikk 01 ØSTFOLD Jordsmonnstatistikk 01 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås NIJOS-ressursoversikt 2/2004 Forsidefoto: Jordsmonndatabasen ved NIJOS inneholder opplysninger om kartleggingsenhetenes (jordtypenes)

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

MARKDAG I STEIGEN 21.05.13. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

MARKDAG I STEIGEN 21.05.13. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten MARKDAG I STEIGEN 21.05.13 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære farvann Forutsetter

Detaljer

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012

Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Matavfall som gjødselkilde til korn Utprøving av flytende biogjødsel fra Ecopro i 2012 Jon Olav Forbord og Jørn Brønstad, Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag Resirkulering av organisk avfall fra storsamfunnet

Detaljer

Kontroll og dokumentasjon av prøvekvalitet. Ørjan Nerland, NGI 20.-22. mai 2014

Kontroll og dokumentasjon av prøvekvalitet. Ørjan Nerland, NGI 20.-22. mai 2014 Kontroll og dokumentasjon av prøvekvalitet Ørjan Nerland, NGI 20.-22. mai 2014 Prøvetakingskategori Kategori A: Uforstyrrede prøver skal ha materialstruktur og vanninnhold så lik som mulig det jordarten

Detaljer

Jordarbeiding om våren

Jordarbeiding om våren Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 51 27 Jordarbeiding om våren Miljøeffekter og dyrkingspraksis ved redusert jordarbeiding Marianne Bechmann 1 og Trond Børresen 2 1 Bioforsk Jord og miljø 2 UMB, Institutt for

Detaljer