På vei til egen boligkarriere

Transkript

1 På vei til egen boligkarriere Sammen om Porsgrunn

2 Forord Hensikten med rapporten er å dokumentere arbeidsformer, metoder og resultater i prosjektet som har pågått i de tre siste årene. Bakgrunnen for prosjektet er Porsgrunn kommunes deltakelse i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram i region sør. I kommunens utviklingsprogram er det 4 programområder, organisert som delprosjekter og finansiert med kompetansetilskudd fra Husbanken. Kommunen bidrar med egenandel i form av kommunal kompetanse, kontor leie og annet materiell. Prosjektleder har i gjennom hele prosjektperioden opplevd full tillit og stort engasjement for arbeidet fra styringsgruppen. Styringen av prosjektet har bidratt til at fremdriften har gått etter planen og målene har blitt nådd. God og konstruktive tilbakemeldinger har vært med på å gi de resultatene vi ønsket å oppnå. Prosjektet har i stor grad hatt deltakelse av kommunens ansatte innen det boligsosiale feltet. Ansatte ved Eiendomsforvaltningen har i stor grad bidratt til at prosjektet har oppnådd de målsettingene som er satt. Deltakere i kommunens tverrfaglige tildelingsteam har bidratt med å velge ut prosjektdeltakere, følge opp tiltak og faglig innhold i delrapportene. Andre virksomheter har bidratt med god oppfølgning av prosjektdeltakere, faglig innhold i delrapportene og samarbeid om måloppnåelse. Engasjementet til ansatte i kommunen har bidratt til å hjelpe flere boligsøkere og leietakere inn på eie markedet. Referansegruppen har i alle møte kommet med gode innspill og konstruktive tilbakemeldinger på arbeidet. Sammensetningen av gruppen har vært nyttig for det faglige innholdet i prosjektet. Det rettes en spesiell takk til Leieboerforeningen og Husbanken som har reist langt for å delta på møtene. Porsgrunn 1 mai 2013 Christian Møller-Skau Prosjektleder 2

3 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 5 Kartlegging... 5 Måloppnåelse... 6 Nye boligutfordringer... 7 Anbefalinger... 7 Videre arbeid... 7 Konklusjon... 8 Innledning... 9 Mandat for programområde 1- På vei til egen boligkarriere... 9 Hovedmål... 9 Delmål Målgruppe Organiseringen av prosjektet Lese veiledning Kildekritikk/kildebruk Kartlegging av behov og tiltak Personrettet kartlegging Kompetanse og kommunikasjon Privat leiemarked Metoder Prosjekt Empowerment Samarbeidsplaner Tidsbruk & tilgjengelighet Boligvirkemidler Råd & veiledning Informasjonsarbeid Kartlegging Undervisning Om prosjektdeltakerne Undersøkelse av prosjektdeltakere Konklusjon om prosjektdeltakere Resultater i prosjektet Hovedmål Delmål Nye boligsosiale utfordringer Unge boligsøkere Barnefamilier Evaluering av arbeidet Kjøpe egen bolig Bistå til å leie bolig på det private leiemarkedet Oppfølging av flyktninger Råd og veiledning Se den enkelte Bosetting i kommunal bolig og småhus Samarbeidsplaner Kost/nytt verdi av prosjektet Relevant forskning Konklusjon Prosjektdeltakere ved prosjektet slutt

4 Forslag til videre arbeid Litteraturliste Vedlegg Utrykte vedlegg Foto: colourbox.com 4

5 Sammendrag Prosjektet er en av fire programområder i kommunens boligsosiale utviklingsprogram (BASIS). Kommunens samarbeid med Husbanken er vedtatt i Bystyret sak nr. 13/10. Prosjektet startet mai 2010 og avsluttes juni Hovedmålet har vært å bidra til at personer som søker eller mottar kommunal boligbistand skal få tilstrekkelig hjelp for å komme seg videre i egen boligkarriere. Prosjektet har tatt for seg om lag 325 personer mellom år fordelt på: 1. Personer som søker om og/eller mottar hjelp til fremskaffelse av bolig ved hjelp av kommunens boligvirkemidler 1 2. Oppfølging av leietakere med tidsbestemte leiekontrakter på vei til egen boligkarriere, enten ved å eie eller leie privat bolig 3. Følge opp leietakere i kommunale boliger som trenger boligsosial bistand, for å opprettholde og mestre boligforholdet Kartlegging Det har vært gjennomført 3 kartlegginger. Personrettet, kompetanse og kommunikasjon og det private leiemarked. Personrettet kartlegging Delrapporten tar for seg en grundig kartlegging av samtlige grupper boligsøkere fra 2008 til 2010, og kartlegging av boligsosiale virkemidler i Porsgrunn kommune. I rapporten fremkommer det at det er potensial for å hjelpe flere leietakere ut av kommunale boliger, herunder å se på mulighetene for å selge leiligheter i borettslag til leietakere som har tidsubestemte leiekontrakter. Ser vi på den samlede inntekten for boligsøkere, ser vi at en stor andel husstander ikke har varige inntekter. Inntekten oppgis å være Arbeidsavklaringspenger (28 %), Sosialhjelp (21 %), annen (Introduksjon, studielån og midlertidig arbeid) (3 %) eller ingen inntekt (7 %). For disse husstandene er boligfremskaffelse en utfordring, da man ikke kan ta opp lån og mange opplever at utleier er skeptisk når man ikke har fast arbeidsinntekt. Ser vi på størrelsen på inntekten er det 68 % som har under kr i inntekt, noe som tilsier at med dagens leie er det vanskelig å fremskaffe bolig, selv med bostøtte. Kjøp av bolig med denne inntekten vil være meget vanskelig grunnet et fåtall rimelige boliger i markedet. Kompetanse og kommunikasjon kartlegging Rapporten konkluderer med at det er behov for å øke kompetanse om boligsosialt arbeid i kommunen. Videre belyser rapporten viktigheten av et godt samarbeid i arbeidet med boligsøkere og leietakere som trenger hjelp til å komme seg videre i egen boligkarriere. Dette gjelder for alle kartlagte grupper som søker om hjelp til bolig gjennom kommunen. 1 Kommunens bolig virkemidler: Startlån, tilskudd, råd/veiledning for leie privat og kommunal utleiebolig. 5

6 Privat leiemarked kartlegging Det er gjennomført en undersøkelse om husleiepriser og tilgang på boliger i det private leiemarkedet i kommunen. I sammenligninger gjort mellom husleiepriser og godkjente boutgifter fra NAV, er det et betydelig gap, noe som medfører at personer som har behov for støtte til husleie vil kunne møte utfordringer med å få bolig. Tilgangen på leieboliger på finn.no er stabil med om lag 20 boliger for utleie, foruten sommermånedene, da er tilgangen på utleieboliger doblet. Det antas at doblingen av utleieboliger i sommermånedene henger sammen med studier ved høgskolen. Måloppnåelse Tiltakene som er satt i gang i prosjektet, har hatt målsetting om å bistå flest mulig leietakere på vei til egen boligkarriere. Delmål 1 Øke boligkompetanse på individnivå Det er utarbeidet brosjyrer og oppdatert informasjon på internett om boligfremskaffelse, for å bidra til at den enkelte kan skaffe bolig selv. I forbindelse med arbeidet for å få flyktninger videre i det private markedet er det utarbeidet og gjennomført et undervisningsopplegg for bruk i introduksjonsprogrammet ved voksenopplæringen. 2 Øke bruken av startlån/boligtilskudd Det har vært en økning på opptak av startlån med 75 % fra Tett oppfølgning av startlånssøkere helt fra starten av søknadsprosessen til overtakelse av ny egen bolig har vært sentralt for de gode resultatene. 3 Øke bruken av privat leiemarked Det har vært 31 husstander som har fått bistand til å etableres på det private leiemarkedet. Bistanden har bestått i råd og veiledning, samt utarbeidelse av brosjyrer og forbedring av kommunens internettsider. 4 Bedre målrettet bruk av kommunens boliger Det er startet arbeidet med digitalt boligkartlegging for å sikre en bedre kvalitet og at boligsakene bli fattet på riktig grunnlag. Alle som har søkt om forlengelse av husleiekontraktene har blitt grundig kartlagt og det er satt i gang tiltak for å komme videre i egen boligkarriere. Det er sendt ut informasjonsbrev til leietakere i kommunale boliger om mulighet for kjøp av bolig ved hjelp av startlån i 2012 og 2013, samt arrangert åpen dag på servicesenteret der det var drop-in vurdering av startlån. 5 Redusere ventelister for tildeling av kommunale boliger Ventelisten 2 for målgruppen i prosjektet er redusert fra 72 husstander (desember 2011) til 60 husstander (desember 2012), dette er en reduksjon på om lag 17 % leieboere i kommunal bolig skal over egen bolig eller privat leid bolig 2 Venteliste kommunal bolig. 6

7 Det er 58 husstander pr. mai 2013 som har fraflyttet sine kommunale boliger. Blant disse har 27 husstander kjøpt bolig, herunder to husstander i døgnbemannede utleieboliger. Tett oppfølgning og tilgjengelighet fra søknad om startlån til overtakelse av bolig har vært sentralt i arbeidet. 7 Forbedre rutiner og samarbeid internt i kommunen Samarbeidsrutiner er kartlagt og rutiner i Eiendomsforvaltningen er forbedret. 8 Forbedre samhandling mellom bolig, tjenester og andre støtteordninger med fokus på den enkeltes boligkarriere Det er arrangert samarbeidsmøter om bosetting med andre virksomheter for å sikre gode hensiktsmessige bosettinger i de kommunale boligene. Det er spesielt vektlagt en god beboersammensetning for å få et godt og trygt bomiljø for alle. Samarbeidsplaner er aktivt brukt rundt leietakere. 9 Øke boligkompetansen på forvaltningsnivåer Det er kartlagt behov for kompetanse blant de ansatte i kommunen. Det har vært stor deltakelse på kurs og konferanser blant ansatte i kommunen. Nye boligutfordringer I løpet av prosjektperioden er det avdekket nye boligutfordringer. Det er en dobling av unge (16 24 år) boligsøkere de 5 siste årene. Foruten personer med utviklingshemning (29 %) består gruppen av andregangs etablerte flyktninger (15 %), personer med psykiske lidelser (12 %) og økonomiske vanskeligstilte (12 %). Henvendelser fra husstander med barn, både enslige og par med barn er doblet. Dette er husstander som har behov for et stabilt sted å bo over tid. Typiske for disse husstandene er lav og usikker inntekt ofte i kombinasjon med stor gjeldsbelastning av ulike typer lån. Anbefalinger Det å ha en tilfredsstillende bolig er et grunnleggende behov, og en forutsetning for helse, utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Bolig er en av velferdspilarene vi trenger for å ha et trygt og godt liv. Effekten av godt boligsosialt arbeid vil være forbyggende for både kommunen og den enkelte innbygger i kommunen og for samfunnet. Prosjektet har hjulpet mange som klart har hatt nytte av bistanden som er gitt personene. Det er for 56 husstander gitt hjelp til å etablere seg på det private leie/eie markedet. Dette er med på å redusere ventelistene på kommunale bolig. For 38 husstander som har fått bistand til å eie egen bolig, medfører hjelpen at de har fått bistand til at de bor trygt og stabilt. I tillegg har de fått muligheten til å eie bolig. Dette bidrar til sosialinkludering. Husstandene i prosjektet har fått bistand, enten med å etablere seg på privat leie/eie marked eller i kommunale boliger. Videre arbeid For å kunne møte utfordringene som kommer i fremtiden og fortsette de gode resultatene som prosjektarbeidet har vist, er det viktig at arbeidet videreføres I prosjektet dokumenteres viktige suksessfaktorer for å lykkes i det boligsosiale arbeidet. Det bør: 7

8 gis tilstrekkelig og nødvendig bistand, som; råd og veiledning til å hjelpe husstander til å ta eget ansvar for egen boligkarriere. gjennomføres kartlegging av boligsøkere med fokus på egen boligkarriere og riktig botilbud i forhold til bistandsbehov, også ved forlengelse av leiekontrakter. arbeides med å etablere boligsøkere direkte på eie/leie markedet. gis tilstrekkelig bistand til kommunale leietakere over i privat eid/leid bolig. gis tilstrekkelig veiledning, bistand og oppfølgning av startlånssøkere. gis tilstrekkelig oppfølging av leietakere med behov for koordinerte og sammensatte tjenester. gis tilstrekkelig oppfølging ved bosetting av flyktninger i kommunale utleieboliger, med fokus på senere etablering i privat eid/leid bolig. være tydelige roller og ansvar på tvers i organisasjonen med fokus på et helhetlig boligsosialt arbeid. søkes å øke kompetansen både for ansatte i kommunen og boligsøkere, herunder å fortsette undervisningen for deltakere på introduksjonsopplæringen for flyktninger. Dette er viktige suksessfaktorer for å lykkes i det boligsosiale arbeidet overfor målgruppene. Innsatsen har stor innflytelse på få personer videre i egen boligkarriere. Samtidig medfører arbeidet en riktig og målrettet bruk av kommunens boligvirkemidler. Metoder som er benyttet i prosjektet bidrar til at leietaker eller boligsøker i større grad tar eget ansvar for sitt boligbehov og det fremmer tverrfaglig samarbeid. Prosjektet har bidratt til at det tverrfaglige samarbeidet er forbedret. Samtidig for personer med behov for bolig og tjenester har prosjektets tilnærming medført at vedtak om tjenester i større grad har en sammenheng med å mestre et boforhold. Den offensive holdningen om at kommunal bolig er ingen varig løsning, og oppfølgning av nedfelte avtaler har bidratt til å nå målsettingene. Vi ser også at det er nødvendig å gi hjelp for å få økt omløp i kommunens boligmasse. Resultatene i prosjektet betinget av tidsbruk, tverrfaglig samarbeid og en individuell tilnærming i alle enkeltsakene Konklusjon Kommunens arbeid er i tråd med føringer i St.meld nr. 17 (2013) Bygje- bu leve som lagt frem 8. mars Modellen med å arbeide målrettet om at alle skal eie egen bolig tas frem som særdeles viktig tiltak i Stortingsmeldingen. Flere sammenlignbare kommuner arbeider med samme metode og har gode resultater ved arbeidet. Det er mange leietakere i kommunale boliger som har eie potensiale, men dette krever langsiktig arbeid som må gå over flere år. Dette er en løpende kontinuerlig oppgave. 8

9 Innledning Boligsosialt utviklingsprogram er et samarbeid mellom Husbanken og Porsgrunn kommune Kommunens utviklingsprogram er vedtatt i bystyre sak nr. 13/10. Arbeidet med utviklingsprogrammet startet mai 2010 og er forventet avsluttet 2015, Porsgrunn kommunes programområder er: 1. På vei til egen boligkarriere 2. Bedre bomiljø i kommunale boliger 3. Bolig og kvalifisering 4. Forbedre og styrke kompetanse innenfor boligsosialt arbeid på tvers i organisasjonen Kommunens målsetninger for vanskeligstilte husstander er nedfelt i boligsosial handlingsplan som er forankret i kommunens overordnede planer. Hovedmålet for programsatsingen er å bedre mulighetene for å oppnå kommunens målsetninger om at alle skal disponere egen bolig ved aktiv bruk av de ulike boligvirkemidlene, eventuelt i sammenheng med andre tjenester. Forpliktende samarbeid på tvers i organisasjonen og ut mot statlige aktører og frivillige organisasjoner er sentralt for arbeidet. Programområdene 1-3 er organisert som selvstendige prosjekter. Bystyret har vedtatt ny temaplan for boligsosialt arbeid for Mandat for programområde 1- På vei til egen boligkarriere Programområdet er organisert som et selvstendig prosjekt med egne målsettinger, tidsavgrensning og organisering. Nedenfor kommer en kort redegjørelse for prosjektets mandat 4 med målsettinger og organisering. Prosjektets målsetting er forankret i Porsgrunn kommunes vedtatte boligsosiale handlingsplan for perioden 2008 til 2011 tiltak 18 i programområde B at; Det bør ses på metoder, prosjekter mv. som kan øke omløpshastigheten på kommunale utleieboliger, noe som i så fall kan bidra til å redusere ventelistene. Tidsbestemte leieforhold gjennomgås og vurderes for å se om de oppfyller grunnkravene for videre leie av kommunal bolig. Hovedmål Hovedmålet er å sørge for at den kommunale boligmassen er stor og variert nok til å gi et dekkende tilbud til innbyggere som grunnet lav inntekt eller av andre årsaker ikke klarer å skaffe seg bolig på det private eie- og leiemarked. 3 Se utrykt vedlegg: Temaplan Boligsosialt arbeid (Bystyre den i sak nr.102/12). 4 Vedlegg 1 Mandat På vei til egen boligkarriere. 9

10 Delmål 1. Øke boligkompetansen på individnivå. 2. Øke bruken av startlån/boligtilskudd. 3. Øke bruken av privat leiemarked. 4. Bedre målrettet bruk av kommunens boliger. 5. Redusere ventelister for tildeling av kommunale boliger leieboere i kommunal bolig skal over egen bolig eller privat leid bolig. 7. Forbedre rutiner og samarbeid internt i kommunen. 8. Forbedre samhandling mellom bolig, tjenester og andre støtteordninger med fokus på den enkeltes boligkarriere. 9. Øke boligkompetansen på forvaltningsnivåer. Målgruppe Prosjektet skal ta for seg årlig om lag 100 personer mellom år, herunder også flyktninger. Målgruppen er delt i tre fargekoder, dette for lettere å se sammenhengen mellom forslag og tiltak rettet inn mot målgruppen. Satsingen omhandler følgende 3 kategorier målgrupper: 1. Personer som søker om og/eller mottar hjelp til fremskaffelse av bolig ved hjelp av kommunens boligvirkemidler 5 2. Oppfølging av leietakere med tidsbestemte leiekontrakter på vei til egen boligkarriere, enten ved å eie eller leie privat bolig 3. Følge opp leietakere i kommunale boliger som trenger boligsosial bistand, for å opprettholde og mestre boligforholdet Organiseringen av prosjektet Arbeidet har vært ledet av prosjektleder Christian Møller-Skau i 100 % stilling. Prosjektet er organisert med følgende: Styringsgruppen har bestått av; Terje Madsen, virksomhetsleder, Eiendomsforvaltningen, og Laila Finkenhagen, avdelingsleder Boligbistand, Eiendomsforvaltningen, Marianne Wallestad, virksomhetsleder, Tjenestekontoret, Oddrun H. Goksøyr, nestleder, NAV. Arbeidsgruppen har vært det tverrfaglige tildelingsteamet 6 som består av representanter fra: Tjenestekontoret, Psykisk helsetjeneste og rusomsorg, NAV Sosial, Barneverntjenesten, Eiendomsforvaltningen (se mandat vedlegg 3) i kommunen. Gruppen har vært en diskusjons- og rådgivningsgruppe for prosjektleder 5 Kommunens bolig virkemidler: Startlån, tilskudd, råd/veiledning for leie privat og kommunal utleiebolig. 6 Tverrfaglig tildelingsteam: er med på å innstille vedtak på boligsøknadene. 10

11 til å diskutere enkeltsaker og komme med innspill til arbeidsmetoder i prosjektet. Arbeidsgruppen har ansvaret for å innstille og vedta hvem som skal være deltakere i prosjektet i samråd med prosjektleder. Referansegruppen har bestått av: Roy Bendiksen, Husbanken, Guri Resell, Miljøretta helsevern, Tove Wines, Tjenestekontoret, Heidi E. Pedersen, leder Boteam, Psykisk helsetjenester og rusomsorg, Marianne Ryen Olsen, brukerrepresentant, Lars Aasen, Leieboerforeningen, Martin Daland, Barnevernet, Dag Aurstad, NAV. Arbeidet har vært nedfelt i egen fremdriftsplan for prosjektperioden. Dette har vært nyttig både for å sørge for god styring, fremdrift og ønsket måloppnåelse. Fremdriftsplanen 7 er overholdt. Lese veiledning Denne rapporten baserer seg på de ulike delrapportene som er skrevet i forbindelse med de tre kartleggingene i prosjektperioden. Observasjoner, erfaringer og resultater fra arbeidet fremkommer i rapporten og uttrykte vedlegg. Det refereres i tekstene til ulike rapporter som er skrevet i prosjektperioden. Alle rapportene fra prosjektet finnes som utrykte vedlegg i digital versjoner på Kildekritikk/kildebruk Data som benyttes i rapportene er hovedsak hentet fra delrapportene som er publisert på kommunens internettsider. I rapportene er det i hovedsak hentet data fra BoKart, SSB, KOSTRA og fra andre virksomheter. Det presenteres også en del data som er samlet inn av prosjektet på bakgrunn av undersøkelser som er utført. Kildehenvisningen finnes i sin helhet i egen liste i dokumentets avslutning. Det er lest flere relevante styringsdokumenter og faglitteraturer, som har påvirket prosjektleder i utvelgelse av statistikk, drøfting og forslag til tiltak. BoKart BoKart er et boligkartleggings- og saksbehandlerverktøy som er benyttet i Porsgrunn kommune siden Programmet benyttes til å kartlegge og registrere alle boligsøkere for å ha god oversikt over etterspørsel og behov for flere år. 7 Vedlegg 2 - Fremdriftsplan 11

12 Kartlegging av behov og tiltak Prosjektet er delt inn i ulike faser: Konstituering Kartlegging Gjennomføring Evaluering Sluttrapport Implementering Det er utarbeidet 3 delrapporter som inngår i kartleggingsfasen i prosjektet. I dette kapittelet vil det redegjøres funn og tiltak fra rapportene. Personrettet kartlegging Rapporten tar for seg en grundig gjennomgang av de ulike gruppene med boligsøkere og leietakere som omfattes av prosjektets mandat basert på data fra BoKart. Det er sett på boligmassen til kommunen, samt nøkkeltall fra Psykisk helsetjeneste og rusomsorg og NAV Porsgrunn. Statistikken i delrapporten er hentet fra perioden 2008 til november Funn Statistikken som presenteres gjelder for husstander innenfor målgruppa i prosjektet i perioden 2008 til november Om Inntekt Ser vi på den samlede inntekten (figur 1) ser vi at 59 % av husstander har inntekter som ikke er varige som AAP (28 %), Sosialhjelp (21 %), annen (Introduksjon, studielån og midlertidig arbeid) (3 %) eller ingen inntekt (7 %). For disse husstandene er boligfremskaffelse en utfordring, da man ikke kan ta opp lån og mange opplever at utleier er skeptisk når man ikke har fast arbeidsinntekt. Inntekt 21 % 3 % 28 % 7 % 12 % 29 % Arbeidsinntekt Varig Trygdeytelser AAP Sosialhjelp Annet Ingen inntekt FIGUR 1: INNTEKT FORDELT PÅ GRUPPE (BOLIGSØKERE ) KILDE: BOKART 12

13 Figur 1 viser ikke i hvilken grad husstandene har gjeld. Det er ingen god statistikk på i hvilken grad husstander har gjeld, men erfaringer tilsier at en stor andel har betydelig gjeldsbyrde. Dvs. at gjelden er så stor at selv med varig trygdeytelser eller arbeidsinntekt kan man ikke ta opp lån. Inntekt Antall % % % Sum 100 % TABELL 1 INNTEKT (BOLIGSØKERE ) KILDE: BOKART Ser vi på størrelsen på inntekten er det 68 % som har under kr i inntekt, noe som tilsier at med dagens leie er det vanskelig å fremskaffe bolig, selv med bostøtte. Det er vurdert at for disse husstandene vil det være vanskelig å kunne kjøpe bolig da gjeldsbyrden vil bli uforsvarlig stor. Boliger som er prisregulerte 8 er et godt alternativ for lavinntektsgrupper. Oversikt over grupper som søker bolig Det er i delrapporten gjennomgått samtlige grupper boligsøkere. For den enkelte gruppe er det utarbeidet statistikk for å se hvilke tiltak som kan settes inn for å bistå til boligfremskaffelse 9. For gruppen 1. gangs etableringer flyktninger mottas i hovedsak introduksjonsstønad som hovedinntekt. Alle som bosettes i henhold til avtaler med IMDi tildeles kommunal utleiebolig med en husleiekontrakt med varighet på tre år. Majoriteten av husstander som bosettes er enslige, mens 33 % er husstander som har barn. I gruppen 2. gangs etablerte flyktninger leier en stor andel av gruppen kommunalt disponerte boliger, og de fleste søker om forlengelse av husleiekontrakten, eller større bolig grunnet trangboddhet. I hovedsak dreier det seg om husstander som tidligere er tildelt bolig ved bosetting i henhold til avtale med IMDi. I gruppen fysisk funksjonshemmede har en stor andel av husstandene faste trygdeytelser. Typisk for denne gruppen er at de har behov for spesialtilpasset bolig både når det gjelder den fysiske utformingen på boligen og forholdet til behovet for bistand i tilknytning til boligen. Det er et begrenset tilbud av slike boliger i det private eie og leiemarkedet. Personer med rusmiddelmisbruk har den største andel av enslige husstander i gruppen. Hovedvekten av husstandene mottar sosialstønad. Utfordring for gruppen er å fremskaffe bolig grunnet lav/ingen inntekt, ikke opparbeidet seg depositum og/eller ikke selv i stand til å fremskaffe boligen (gå på visninger ol.). Det er også utfordrende å bosette gruppen i kommunale boliger grunnet de bomiljøutfordringen rusmiljøet medfører. 8 Prisregulerte boliger er som Porsgrunn kommune har tildelingsrett på. Boligen stiger ikke med markedsverdi, men indeksreguleres årlig. Boligene er organisert som borettslag med PBBL som forretningsfører. 9 Utrykt vedlegg: Delrapport 1 s

14 Av Økonomisk vanskeligstilte husstander har 60 % barn. Majoriteten har AAP eller arbeidsinntekt. Bokart viser ikke husstandens gjeldsbelastning. Dette er ofte en av hovedårsakene til behovet for kommunal bolig. Av Sosialt vanskeligstilte er det en stor andel husstander med barn. Overvekten leier privat bolig. Det er mange som har kontakt med NAV, enten med sosialhjelp, AAP eller trygdeytelser. Husstandene har ofte sammensatte problemer og behov for tjenester for å komme seg videre i egen boligkarriere. Personer med psykiske lidelser er i hovedsak enslige som søker hjelp til bolig. Nesten 60 % bor i private boliger enten som eie- eller leiebolig. Gruppen skiller seg ut ved at over halvparten oppgir varig trygd som inntekt. Personer med psykiske lidelser har ofte behov for nærhet til tjenester i tillegg til bolig. Husbankens boligsosiale indikator I delrapporten vedlegges Husbankens indikatorer 10 for de boligsosiale aktivitetene og utfordringene for alle landets kommuner. Porsgrunn kommune har i følge indikatoren utfordringer vedrørende lite bruk av startlån, stor andel fattigdom og høye husleier i det private leiemarkedet i forhold til sammenlignbare kommuner. Det fremkommer at vi har lave boligpriser på eie markedet. Andre undersøkelser Oppfølging av leiekontrakter: Gjennom arbeidet i prosjektet er husleiekontrakter for leiligheter i borettslag gjennomgått. Det fremkommer at 63 leiekontrakter har gått fra å være tidsbestemt til å bli løpende, da administrasjonen ikke har hatt tilstrekkelig ressurser til å følge opp etablerte leiekontrakter. Kontraktene kan ikke avsluttes uten saklig grunn eller ved mislighold og reguleres gjennom bestemmelsene i husleieloven. Ventelister: Etter systematisk gjennomgang av ventelistene over tid, finner vi at gruppen personer med rusproblematikk har ventet lenge. Ofte er ventetiden over 1 år. Årsaken til dette er mangel på egnede boliger ofte i kombinasjon med tjenester tilknyttet bolig. Igangsatte tiltak På bakgrunn av funn i rapporten ble det igangsatt 8 ulike tiltak fordelt på målgruppene i prosjektet. 1. Personer som søker om og/eller mottar hjelp til å fremskaffe bolig 1. Informasjonsstrategier Sørge for at det til en hver tid er oppdatert informasjon om boligbistand og at dette distribueres via internett eller trykt informasjon. 2. Startlån undersøkelse Undersøke om lokale banker har nødvendig informasjon om startlån og bidra til å øke samarbeidet om finansiering med kommunen for vanskeligstilte. 10 Se utryktvedlegg: Delrapport 1 s

15 2. Oppfølgning av leietakere med tidsbestemte kontrakter på vei til egen boligkarriere 3. Aktivt å bidra til å få flyktninger videre ut i privat leid eller eid bolig Undervise på voksenopplæringen om plikter ved leie kommunal bolig, hvordan leie bolig privat og kjøp av bolig (herunder personlig økonomi, opptak av lån, kjøp av bolig). 4. Selge tidsubestemte kontrakter i borettslag Kontakte alle leietakere med tidsubestemte leiekontrakter for å undersøke om det er muligheter for å selge boliger til noen av disse leietakerne. 5. Samarbeidsplaner som metode for å komme videre i egen boligkarriere Utarbeide og følge opp alle leietakere som bosettes med fokus på egen boligkarriere. 3. Leietakere som trenger bistand for å opprettholde boligen 6. Samarbeidsplaner som metode for å opprettholde ett botilbud Utarbeide og følge opp leietakere som har behov for opprettholde et botilbud i samarbeid med utførere av tjenester tilknyttet bolig. 7. Aktivt arbeid med ventelister Følge opp leietakere som får positivt vedtak og venter på tildeling av bolig. Samtidig søke løsning av boligbehovet ved bruk av det private leiemarked. 8. Småhus bosette og følge opp leietakere som får tildelt småhus. Oppfølgning fra prosjektet settes til 6mnd. Kompetanse og kommunikasjon Delrapporten tar for seg kartlegging av den boligsosiale kompetansen og samarbeidet om det boligsosiale arbeidet i kommunen. Funn Det er behov for å øke kompetansen generelt i kommunen tilpasset de ulike virksomheter. Rapporten belyser viktigheten av et godt samarbeid i arbeidet med boligsøkere og leietakere som trenger hjelp til å komme seg videre i egen boligkarriere. Dette gjelder for alle kartlagte målgrupper. Temaer som ble drøftet i rapporten var behovet for samarbeid rundt leietaker som har store utfordringer ved å opprettholde et botilbud. I rapporten ble flere avdelings- og virksomhetsledere intervjuet, og det ble lagt vekt på at det var stor variasjon i synet på hva boligsosialt arbeid er. Fokuset på arbeidet er også meget variert, noen avdelinger har det som hovedfokus, mens har mindre fokus på dette i daglig drift. Kommunikasjon og samarbeid er sentralt. Spesielt fremkommer viktigheten av å synliggjøre de ulike rollene de enkelte avdelingene har i det boligsosiale arbeidet. Samarbeidet utover dette gjøres rundt den enkelte leietaker og nedfelles i den individuelle samarbeidsplanen. Igangsatte tiltak På bakgrunn av funn i rapporten ble det igangsatt 4 ulike tiltak fordelt på målgruppene i prosjektet. 15

16 1. Personer som søker om og/eller mottar hjelp til å fremskaffe bolig 2. Oppfølgning av leietakere med tidsbestemte kontrakter på vei i egen boligkarriere 3. Boligkartlegging - Utarbeide tiltak for å sikre at boligkartleggingen utføres i henhold til retningslinjer for tildeling av kommunale boliger. 2. Samhandlingsrutine Utarbeide rutiner for å sikre at leietaker får nødvendig bistand til å komme seg videre over i egen eid eller privat leid bolig. 3. Leietakere som trenger bistand for å opprettholde boligen 2. Samhandlingsrutine Utarbeide rutiner for å sikre hensiktsmessig samarbeid ved tildeling av boliger, bosetting og oppfølgning av leietakere i kommunale boliger. 4. Organisatoriske tiltak for å bidra til økt kompetanse og samarbeid. 1. Kompetanseheving Bistå med å øke kompetanse internt i kommunen med fokus på egen boligkarriere. 4. Definisjon av boligsosialt arbeid Definert boligsosialt arbeid i ny boligsosial handlingsplan for å sikre lik forståelse av arbeidet. Privat leiemarked Delrapporten kartlegger det private leiemarkedet i Porsgrunn, og avdekker utfordringer ved å bosette seg på det private leiemarkedet. Funn Funn i delrapporten baseres seg på statistikk fra Husbanken, NAV og fra Eiendomsforvaltningen. SSB har ikke utarbeidet statistikk om leiemarkedet for annet enn store byer, og det er derfor hentet inn informasjon fra annonser i og for å se på tilgangen på boliger. Husleier i det private leiemarked Det fremkommer i Husbankens boligsosiale indikatormodellen for Porsgrunn kommune at husleieprisene er høye i forhold til landsgjennomsnittet. Ved utleie av kommunale boliger er husleiene gjengs leie. Ved å sammenligne leieprisene fra og de kommunale gjengsleie prisene (pr. høsten 2011) er dette tilsynelatende likt. Tallene i figur 3 er innhentet for perioden høsten Det gjør oppmerksom på at det kan være endringer i priser i leiepriser. I diagrammet er det sammenlignet veiledende boutgifter som NAV dekker, gjennomsnitt leiepriser på landsbasis, private leiemarked og kommunale leiemarkedet. 16

17 Ut i fra grafen er det tilsynelatende like priser på kommunal leid og privat leid bolig inntil 3 roms. I prisene fra ser vi i en økning i pris for leiligheter med 4 rom eller flere. På grunn av lite datagrunnlaget må prisen for 4 roms eller flere ikke tas for å være veiledende markedspris. Administrasjonen arbeider med ny regulering av gjengs leie for gjennomføring i 2013/2014. Gjennom disse vurderinger ser administrasjonen at leieprisene har steget betydelig det siste året. Denne situasjonen gjelder landet forøvrig. Det fremkommer i tabellen at personer som er avhengig av økonomisk sosial hjelp fra NAV til husleien, kan ha vansker med å skaffe seg leiligheter innenfor prisklassen som NAV godkjenner. Alle henvendelser behandles individuelt. Satsene for godkjente boutgifter hos NAV er veiledende satser NAV Landsbasis Porsgrunn Kommune - Gjengsleie Privat marked Godkjente boutgifter Bostøtte 1 rom (hybel) 2 rom 3 rom 4 rom 5 rom FIGUR 2 LEIEPRISER KILDE: DELRAPPORT 3 Tilgang på boliger Tilgang på boliger i Porsgrunn kommune viser at det er en jevn tilgang på leieboliger i markedet. Ved å se på diagram nedenfor er en betydelig økning av ledige boliger i sommer månedene og en drastisk nedgang i måneden august/september. Det antas det er en sammenheng med behov for boliger til studenter ved Høgskolen i Telemark. SiTel (Studentorganisasjonen i Telemark) opplyser at de har deknings grad på om lag 10 % for sine 2500 studenter. De henviser studentene som ikke får tilgang til deres 235 hybelenheter til det private marked via Det kan antas at mange utleier ønsker studenter som leietakere og at tilgangen på boliger derved blir kunstig høy i månedene som studentene har ferie. 17

18 60 50 Antall boliger FIGUR 3: TILGANG PÅ PRIVAT LEIDE BOLIGER I PÅ FINN.NO. KILDE: DELRAPPORT 3 Igangsatte tiltak På bakgrunn av funn i rapporten ble det igangsatt ett tiltak fordelt på målgruppene i prosjektet. 1. Personer som søker om og/eller mottar hjelp til å fremskaffe bolig 1. Samarbeid med leieboerforeningen Se på ulike samarbeidsformer med Leieboerforeningen for å kunne bistå leietakere som har behov for bistand i sitt private leieforhold. 18

19 Metoder Det er i prosjektet benyttet ulike metoder som det redegjøres nærmere for. Metodene som er benyttet har bidratt til å oppnå målsettinger i prosjektet og resultater rundt den enkelte husstanden. Prosjekt Prosjekt som metode, med tydelig mandat og organisering, har vært viktig for å kunne bidra til å nå målsettingene og resultater i prosjektet. Organiseringen av arbeidet har ført til gode strukturerte prosesser i prosjektperioden. Styrings- og rapporteringsdelen i prosjektet er medvirkende årsaker til de gode resultatene, da vi gjennom dette verktøyet har løpende fokus på arbeidsmetoder, måloppnåelse og evaluering av arbeidet. Det er lagt vekt på tverrfaglighet og forankring av målsetninger både politisk og i administrasjonen. Arbeidet med gjennomføringen av metoden har bidratt til økt kompetanse hos deltakere i prosjektet og administrasjonen forøvrig. Innsatsen har også overføringsverdi og læring i organisasjonen. Dette har vært en av suksessfaktorene for de gode resultatene. Empowerment Empowerment betyr å gjøre den enkelte i stand til selv å ta kontroll i eget liv. I prosjektet har det vært lagt stor vekt på å la husstandene selv ta ansvar for egen situasjon, og definere hva som må til for å komme seg videre i egen boligkarriere. Samarbeidsplaner Alle leietakere som får husleiekontrakt med Eiendomsforvaltningen inngår en samarbeidsplan. Innholdet i planen defineres av den enkelte i samråd med prosjektleder. Hovedmålet for den enkelte varierer, men omhandler alltid hvordan husstanden skal komme seg videre i egen boligkarriere og/eller beholde bolig. Tidsbruk & tilgjengelighet Tilgjengelighet har vært sentralt for å kunne gi råd, veiledning og praktisk bistand når den enkelte har behov for det. Det å kunne være tilgjengelig på telefon ved f.eks. budrunder eller kunne bistå med å ta en rask avgjørelse vedrørende valg av bolig med mer, har vært særdeles viktig. Det har vært vesentlig å ha mulighet til å ha god tid til å utføre en grundig kartlegging og innhente opplysninger ved saksbehandling av boligsøknader. Videre har det vært sentralt å følge opp samarbeidsplaner og delta på ansvarsgruppemøter. Deltakelse fra Eiendomsforvaltningen har bidratt til at bolig og tjeneste i større grad er sammenfallende og oppfølgningen blir tilpasset boligbehovet. Boligvirkemidler I kommunen er det flere ulike boligvirkemidler vi benytter for å bistå den enkelte til egen boligkarriere. Kommunale boliger, startlån og bostøtte er virkemidler som er sentralt for å få leietakere til å etableres i egen bolig. 19

20 Råd & veiledning Råd og veiledning gis både pr. telefon, i samtaler og via andre samarbeidspartnere. Målsettingen med dette er å bistå den enkelte med selv å ta egne avgjørelser og utføre egne handlinger. Informasjonsarbeid Det utarbeides både skriftlig informasjon i form av brosjyrer og oppdatering av nettsider. I Informasjonsstrategien 11 mot beboer i kommunale boliger og startlån er det benyttet både internett, radio og aviser. Kartlegging Kartlegging av boligsøker med fokus på egen boligkarriere er sentralt for å kunne sette i gang riktige tiltak for å nå målsettingene for den enkelte. I tillegg viser arbeidet nødvendig kartlegging i forhold til type bolig og andre boligsosiale tiltak, også sett i sammenheng med bomiljøarbeid. Undervisning Det har vært undervist på Voksenopplæringssenteret for introduksjonsdeltakere 12. Opplæringen har hatt tre temaer: 1. Plikter og ansvar i et leieforhold. 2. Fremskaffelse av bolig i det private leiemarkedet. 3. Kjøp av bolig (herunder personlig økonomi, opptak av lån og praktisk informasjon om kjøp av bolig). 11 Utrykt vedlegg: Midtveis evaluering - vedlegg Uttrykt vedlegg: Midtveis evaluering - vedlegg 2. 20