INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSORGANET Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo

Transkript

1 INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSORGANET Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Tid: Onsdag 23. september 2015 kl Sted: Universitetet i Oslo, Professorboligen Inviterte: Olav R. Spilling (sak ) Saksliste: Sak Beslutningssak Sak Beslutningssak Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av referat fra møte i Samarbeidsorganet 29. mai 2015 Vedlegg: 1. Utkast til referat fra møte i Samarbeidsorganet 29. mai Sak Beslutningssak Status for tildeling av forskningsmidler 2016 fra Helse Sør - Øst RHF Nyttevurdering av forskningsprosjektene Gjennomgang ved Øystein Krüger, forskningssjef, og Randi Vad, spesialrådgiver, Helse Sør - Øst RHF Vedlegg: 1. Saksframlegg til sak Sak Drøftingssak Spesialistutdanningen for leger Gjennomgang ved Per Morten Sandset, dir. forskning, og innovasjon, Helse Sør - Øst RHF Vedlegg 1. Saksfremlegg sak Rapport fra Helsedirektoratet til HOD 3. Rapport fra Helse Sør - Øst RHF til HOD 4. Mandat for regional arbeidsgruppe nedsatt av Samarbeidsorganet Sak Drøftingssak Strategisk samordning mellom Helse Sør -Øst og Universitetet i Oslo Vedlegg: 1. Samlet saksfremlegg sak 24abc-2015 a) Nasjonal arbeidsgruppe samarbeid mellom helseforetak og universiteter Orientering ved Cathrine Lofthus adm. dir. Helse Sør - Øst RHF

2 Vedlegg: 1. Oppnevningsbrev fra Kunnskaps- og Helse- og omsorgsdepartementet 2. Mandat for Arbeidsgruppe for samarbeid mellom universiteter og helseforetak b) Samordning av støtte til ekstern forskningsfinansiering mellom Det medisinske fakultet og Oslo universitetssykehus HF Orientering ved Hilde Nebb, prodekan forskning, Det medisinske fakultet, leder av styringsgruppe mellom Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus HF Vedlegg: 1. Samarbeidsavtale om felles forskerstøtte i nettverk for store nasjonale og internasjonale søknader om forskningsfinansiering mellom Det medisinske fakultet og Oslo universitetssykehus HF c) Videre prosess for oppfølging av EU- søknader innen helseområdet Forslag til oppfølging fra styringsgruppe mellom Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus HF d) Regional IKT - tjeneste for forskning Gjennomgang ved Per Morten Sandset, dir. forskning og innovasjon, Helse Sør - Øst RHF Vedlegg: 1. Informasjonsskriv (sendes ut pr. e-post) Sak Drøftingssak Virkemiddelapparatet for kommersialisering av forskning-status og utfordringer Innlegg ved Olav R Spilling, seniorforsker, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Vedlegg: 1. NIFU - rapport 18/ Sak Møteplan for Samarbeidsorganet 2016 Beslutningssak Vedlegg: 1. Forslag til møteplan for Samarbeidsorganet 2016 Sak Orienteringssaker a. Livsvitenskapssatsingen Orientering ved Hilde Nebb, prodekan forskning, Det medisinske fakultet, nestleder i styret for Livsvitenskap b. Internasjonalisering og grensesprengende forskning samarbeid mellom sektorene for å få dette til å fungere - NSG - seminar 5. november

3 Program : c. Høring om revisjon av forskningsetikkloven d. Forskningsrådets helseforskningsprogram - høring e. Referater - Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 18. mai Nasjonalt dekanmøte mai 2015 Sak Eventuelt 3

4 Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Utkast 9. juni 2015 Tid: 29. mai 2015 kl Sted: Grev Wedels plass 5, 6. etasje, møterom Peer Gynt Tilstede: Helse Sør-Øst RHF Cathrine Lofthus, adm. dir. (møteleder) Alice Beathe Andersgaard, fagdirektør (til kl. 9.50) Per Morten Sandset, dir. forskning og innovasjon Bjørn Erikstein, adm. dir., Oslo universitetssykehus HF Erlend B. Smeland, dir. forskning, innovasjon og utdanning, OUS Hilde Lurås, direktør forskning og innovasjon, Akershus univ. sykehus HF Bjørn Rishovd Rund, forskningsdirektør, Vestre Viken HF Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen, rektor Knut Fægri, viserektor Ivar P. Gladhaug, instituttleder, Inst.for klinisk medisin, Det med. fakultet Kjetil Sundet, instituttleder Psyk. institutt, Det samfunnsvit. fakultet Morten Dæhlen, dekan, Det mat.-naturvitenskapelige fakultet Odd Stokke Gabrielsen, professor, Institutt for biovitenskap, Det mat.- naturvitenskapelige fakultet Observatører: Sekretariatet: Hilde Jerkø, avdelingsdirektør, Norges forskningsråd Mette Sollihagen Hauge, seniorrådgiver, Universitetet i Oslo Randi Vad, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst RHF (referent) Øystein Krüger, forskningssjef Bjørn Hol, fakultetsdirektør, Universitetet i Oslo Inviterte: Johny Kongerud, prosjektleder (sak ) Karita Bekkemellem, adm.dir, LMI (sak ) Forfall: Frode Vartdal, dekan, Det medisinske fakultet Hilde Nebb, prodekan forskning, Det medisinske fakultet Heidi Kapstad, dekan, Samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst RHF, høgskolene i helseregionen og Universitetet i Agder Øistein Myhre Winje, brukerrepresentant

5 Saksnr. Sak Beslutningssak Sakstittel Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkalling og dagsorden for møtet ble godkjent. Sak Beslutningssak Godkjenning av referat fra møte i Samarbeidsorganet 6. mars 2015 Referatet ble godkjent. Sak Drøftingssak Utredning av organisatorisk modell for legenes spesialistutdanning oppdrag gitt de regionale helseforetakene Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ønsker nå å detaljutrede en ny organisatorisk modell for legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning. Helsedirektoratet og de fire RHFene har fått i oppdrag å utarbeide et forslag til framtidig organisering av spesialistutdanningen innen 30. august Helse Sør- Øst RHF har fått ansvar for å koordinere og gjennomføre utredningsarbeidet på vegne av de fire RHFene, og det er etablert et felles prosjekt for dette. Johny Kongerud, avdelingsleder fra Oslo universitetssykehus og professor ved Det medisinske fakultet, er engasjert som prosjektleder, presenterte innledningsvis hovedpunktene i prosjektet. Universitetet påpekte flere uavklarte sider av denne saken som fordrer en mer grunnleggende diskusjon: Formelt sett er det kun Kunnskapsdepartementet som kan instruere universitetene, ikke HOD. I tillegg er det nytt at en sak av en slik karakter skal behandles i Samarbeidsorganet. Det er viktig med tilstrekkelig kvalitetssikring av undervisningen. En god løsning for inkludering av forskning i spesialiseringsløpet er viktig for rekrutteringen De økonomiske utfordringene, også de skjulte kostnadene, må belyses. Representantene fra Helse Sør-Øst uttrykte også at det er viktig å få belyst forskning og de økonomiske konsekvensene. Hvis forskning ikke integreres i sterk nok grad i spesialistutdanningen kan det bl.a. svekke rekrutteringen. Tilknytningen til primærhelsetjenesten bør også diskuteres nærmere. Helse Sør-Øst RHF ønsker et nært samarbeid med universitetet i denne saken. Samarbeidsorganet var omforent om at det bør nedsettes en felles arbeidsgruppe snarest mulig, slik at denne kan gi innspill til det pågående arbeidet. Det overordnede mandatet for arbeidet er oppdraget gitt av HOD til de fire RHFene. I tillegg kan arbeidsgruppen belyse tilgrensende problemstillinger. Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet ble bedt om å bearbeide utkastet til et noe utvidet mandat for arbeidsgruppen, samt utnevne representanter fra Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst RHF. Mandatet sendes også ut til Samarbeidsorganet før arbeidsgruppen starter sitt arbeid. Side 2 av 7

6 Sak Beslutningssak Utlysning av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF for 2016 Helse Sør-Øst RHF utlyser de konkurranseutsatte regionale forskningsmidlene i midten av juni med søknadsfrist 4. september Øystein Krüger, forskningssjef, gjennomgikk de økonomiske rammene, mens Randi Vad, spesialrådgiver, informerte kort om hovedtrekkene i utlysningsprosessen. Helse- og omsorgsdepartementet har fra og med 2015 pålagt de regionale helseforetakene å anvende et system for vurdering av nytte i tillegg til kvalitetsvurderingen av søknader om forskningsmidler. I det siste oppdragsdokumentet fra departementet er det nedfelt at nyttevurderingen skal likestilles med kvalitetsvurderingen. I den kommende tildelingsprosessen vil Helse Sør-Øst RHF bygge videre på fjorårets modell for nyttevurdering, men det må foretas noen endringer for å imøtekomme kravene fra HOD. Det vil fortsatt være vurderingskomiteene som bedømmer både nytte og kvalitet. I samarbeid med Forskningsrådet vil det bli arrangert et seminar om nyttevurdering til høsten. Bjørn Rishovd Rund, forskningsdirektør Vestre Viken HF, kommenterte at de seks store såkalte produksjonssykehusene har uttrykt bekymring for at det foregår for lite forskning ved ikke-universitetssykehusene. Det er flere årsaker til at det bør etableres større og sterkere forskningsmiljøer ved samtlige sykehus. Forskning er en del av den lovpålagte virksomheten, og medvirker bl.a. til høyere kompetanse, bedre diagnostikk og behandling av pasientene. Helse Sør-Øst RHF vil for 2016 avsette strategiske forskningsmidler til kompetansehevende tiltak for å styrke forskningen ved ikke-universitetssykehus. For de regionale konkurranseutsatte forskningsmidlene er det satt en øvre grense for årlig tildelingsbeløp pr prosjektleder på 4 mill kr. for pågående og nye forskningsprosjekter. Denne maksimalrammen vil bli utvidet med 3. mill. kr. for eksterne prosjektledere (ansatt ved annen søknadsberettiget institusjon enn søkerinstitusjonen) forutsatt at prosjektet utføres ved et ikke-universitetssykehus. Vedtak: 1. Samarbeidsorganet slutter seg til foreliggende plan for utlysning av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF for Sak Drøftingssak Samarbeid med Legemiddelindustriforeningen oppfølging av HelseOmsorg21 Karita Bekkemellem, administrerende direktør, Legemiddelindustriforeningen (LMI) innledet til saken. Hun framhevet at HelseOmsorg21 er en helt unik innretning, hvor vi for første gang har fått til partnerskap mellom akademia, private næringsliv og helsesektoren. Dette er en forutsetning for å klare å løfte helseutfordringene opp på dagsorden på en helt annen måte enn det vi har klart hittil. Et slikt samarbeid vil Side 3 av 7

7 kunne gi bedre helsetilbud til pasienter, mer investering i forskning og innovasjon fra private aktører, større internasjonalisering av helseforskningen, økt tilgang på kompetanse/større kompetanseflyt, en helsetjeneste i verdenstoppen, samt næringsvekst og generering av nye arbeidsplasser. Medlemmer i Samarbeidsorganet poengterte at det må skaffes til veie en bedre totalfinansiering av forskning og kommersialisering dersom vi skal nå ambisjonsmålet om ytterligere legemiddelutvikling. Veien fra idé til næringsutvikling er lang, og foreløpig oppfatter ikke politikerne dette i tilstrekkelig grad som en samfunnsoppgave. Ved samarbeid er det viktig å hindre at det oppstår rollekonflikter, dvs. det må være tydelige linjer og god ivaretakelse av etikken. Tilstrekkelig forskningsinfrastruktur, herunder kapasitet til å utdanne nye kandidater med rett kompetanse, er også viktige forutsetninger for å nå målene. Jf. Legemiddelmeldingen, kap. 5 (Meld.St.28 ( ), Riktig bruk bedre helse) Sak Beslutningssak Regionalt biobanksamarbeid Samarbeidsorganet nedsatte i 2012 en arbeidsgruppe, med representanter fra Folkehelseinstituttet, Oslo universitetssykehus, Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo, for etablering av et regionalt biobanksamarbeid. Arbeidsgruppen skulle utarbeide et forslag til avtale om regionalt biobanksamarbeid mellom partene. I etterkant har det vist seg at det likevel ikke er nødvendig med en trepartsavtale, men at det i stedet kan inngås bilaterale avtaler mellom Folkehelseinstituttet og institusjonene eller på prosjektbasis. Vedtak: 1. Samarbeidsorganet tar til etterretning de endrede forutsetningene for forsvarlig behandling og oppbevaring av humant biologisk materiale ved Folkehelseinstituttet. På denne bakgrunn finner ikke Samarbeidsorganet en trepartsavtale nødvendig og henstiller til institusjonene at tjenesten kjøpes av Folkehelseinstituttet, basert på bilateral avtale eller på prosjektnivå. Sak Beslutningssak Tema for internseminar i Samarbeidsorganet 21. august 2015 Det skal avholdes et internseminar i Samarbeidsorganet 21. august Seminaret vil finne sted i professorboligen, UiO. Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet setter opp program for seminaret. Vedtak: 1. Samarbeidsorganet går inn for at både EU-finansiering av forskning/ oppbygging av insentivordninger og legenes spesialistutdanning settes opp som temaer for internseminaret den 21. august Side 4 av 7

8 Sak Beslutningssak Årsplan for Samarbeidsorganet 2015 Samarbeidsorganet tar årsplanen til etterretning. Sak Orienteringssaker: a) Regional IKT-tjeneste for forskning Per Morten Sandset, direktør forskning og innovasjon, orienterte om status for nytt IKT-tjenestetilbud for forskere i Helse Sør-Øst. Det er et stort og prekært behov for å finne gode løsninger for IKT-støtte til forskere i regionen, og Helse Sør-Øst RHF har derfor gjennomført et foranalyseprosjekt for å strukturere behovene. Samarbeid med Universitetet i Oslo om leveranse av IKTtjenester ser ikke ut til å være en realistisk løsning pga store utfordringer knyttet til regional tilgang til bibliotektjenester, programvare og til løsninger for personvern/sikkerhet. Av den grunn har det blitt konkludert med at den beste løsningen på kort sikt er å etablere et nytt forskernett for hele Oslo universitetssykehus i løpet av 2. halvår 2015 basert på Infrastruktur-moderniserningsprogrammet (IMP). På lengre sikt er det lagt opp til en helhetlig løsning som skal tilby forskere i hele regionen en moderne og tilpasset IKT-infrastruktur. Problemer knyttet til forskningsmiljøer med spesielle behov (fleksibilitet, store datamengder m.m.), er foreløpig ikke avklart. TSD (Tjenester for Sensitive Data) må også følges opp. Oppsummering: En felles forståelse mellom Universitetet i Oslo, Helse Sør-Øst RHF og Oslo universitetssykehus er viktig i denne saken, samt felles kommunikasjon av løsningsvalg. Av den grunn vil det bli utarbeidet et informasjonsskriv som sendes ut snarest mulig. Helse Sør-Øst RHF, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo ved Det medisinske fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet vil bidra i utformingen av dette skrivet. b) Samordnet praksis for budsjettering og regnskapsføring av forsknings- og utviklingsprosjekter innen helse Universitets- og høyskolesektoren og helsesektoren har pr i dag ulike krav til totalbudsjettering av forskningsprosjekter, noe som er uheldig ved f.eks felles søknader om eksterne forskningsmidler. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet nedsatte derfor i fjor en bredt sammensatt arbeidsgruppe, som bl.a. skulle gi anbefalinger til retningslinjer som sikrer en omforent praksis for budsjettering og regnskapsføring av kostnader i forsknings- og utviklingsprosjekter innen helse. Side 5 av 7

9 Universitets- og høyskolesektoren har lenge vært pålagt å foreta såkalt totalkostnadsbudsjettering og -regnskapsføring av prosjekter med ekstern finansiering. Til dette formålet er det innført en modell for beregning av totale kostnader i forsknings- og utviklingsprosjekter; TDI-modellen (Tid, Direkte kostnader og Indirekte kostnader). Modellen skal bidra til bedre oversikt over reelle utgifter ved egen institusjon, og dermed gi en bedre og mer presis prosjektfinansiering og et større institusjonelt handlingsrom for universiteter og høyskoler. TDI-modellen implementeres nå i universitets- og høyskolesektoren. Helseforetak har til nå ikke hatt krav om praksis med totalbudsjettering av forskningsaktivitet på prosjektnivå. Derimot registreres total ressursbruk til forskning på aggregert nivå (institusjonsnivå). Arbeidsgruppen var enige om at det må arbeides videre med å få til en felles forståelse av totalkostnadene på prosjektnivå, uavhengig av finansieringskilde. I rapporten anbefales det derfor at det settes i gang et utviklingsarbeid for å lage en modell for ekstern finansiering i helseforetak basert på de samme grunnprinsippene som TDI-modellen. Det er ennå ikke avklart hvordan dette skal følges opp videre. Kunnskapsdepartementet har orientert på dekanmøte i medisin 2. juni 2015 at KD og HOD vil nedsette en topptung arbeidsgruppe for å arbeide videre med anbefalingene i rapporten. c. d. Forskning og innovasjon til pasientens beste nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2014 De fire regionale helseforetakene har på oppdrag fra HOD utarbeidet en felles rapport om forskning og innovasjon i spesialisthelsetjenesten de to siste årene. I rapporten presenteres forsknings- og innovasjonsprosjekter fra hele landet. Ny organisering av Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i spesialisthelsetjenesten (NSG) NSG ble opprettet i 2005 med representasjon fra mange aktører. I lys av prosessen rundt HelseOmsorg21 og etableringen av Topplederforum ble det vedtatt at sammensetningen av NSG skulle spisses til kun å omfatte representanter fra universitets- og høyskolesektoren og helsesektoren, samt brukerrepresentanter. Fra helsesiden skal det ifølge det nye mandatet utnevnes én representant fra hvert av de fire regionale helseforetakene og én felles representant fra universitetssykehusene. e. Diverse møtereferater: - Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 1. desember 2014 og 2. mars 2015 Samarbeidsorganet tar referatene til orientering. Sak Eventuelt Ingen saker ble meldt under eventuelt. Side 6 av 7

10 Side 7 av 7

11 Saksframlegg Møte: Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo Dato: 23. september 2015 Saksnr: Saksbeh. Randi Vad Tildelingsprosess for forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF for 2016 De regionale forskningsmidlene for 2016 ble utlyst i begynnelsen av juni med søknadsfrist 4. september. Vurdering av både kvalitet og forventet nytte Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har pålagt alle de regionale helseforetakene å innføre et system for nyttevurdering i tillegg til kvalitetsvurderingen ved tildeling av forskningsmidler. Departementet ønsker generelt at midlene skal benyttes til å styrke tjenesterelevant og pasientnær klinisk forskning og helsetjenesteforskning, som grunnlag for å sikre høy kvalitet og trygge og effektive tjenester. I oppdragsdokumentet fra HOD til Helse Sør-Øst RHF for 2016 er dette omtalt slik: Videre er det utarbeidet felles retningslinjer for de regionale helseforetakene for hvordan prosjektsøknader skal beskrive forventet nytte for pasienten og tjenesten, og hvordan ny kunnskap kan tas i bruk i tjenesten. Nyttevurderingen skal likestilles med kvalitetsvurderingen av prosjektsøknadene. Retningslinjene skal gjelde fra I det elektroniske søknadsskjemaet om forskningsmidler som benyttes av alle de regionale helseforetakene har prosjektledere blitt bedt om å redegjøre for forventet nytte ut fra følgende tolkning: prosjektets forventede betydning/ nytteverdi for pasientbehandling (på kort eller lang sikt) og/eller sykdomsforebygging og/eller helsetjenestens organisering og kvalitet. I Helse Sør-Øst er det vurderingskomiteene som foretar vurderingen av både kvalitet og forventet nytte. Søknader om forskningsmidler må befinne seg blant de 30 % høyest rangerte søknadene ut fra kvalitetsvurderingen for å kunne bli innstilt til støtte, uavhengig av resultatet av nyttevurderingen. Ved vurdering av søknadene vektes kvalitet med 60 % og forventet nytte med 40 %. I møtet vil det bli informert om: a. Status for tildelingen av forskningsmidler b. Vurdering av forventet nytte av forskningsprosjektene Forslag til vedtak: 1. Samarbeidsorganet tar saken til etterretning og slutter seg til den framlagte vurderingsprosessen for søknader om regionale forskningsmidler. 1

12 Rapport IS-2356 Legenes spesialistutdanning Detaljutredning av Helsedirektoratets oppgaver i ny organisatorisk modell

13 Publikasjonens tittel: Legens spesialistutdanning. Detaljutredning av Helsedirektoratets oppgaver i ny organisatorisk modell Utgitt: 08/2015 Bestillingsnummer: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2356 Utgitt av: Helsedirektoratet Avdeling spesialisering og etterutdanning Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: trykksak@helsedir.no Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-2356

14 FORORD Helsedirektoratet leverte 30. november 2014 utredningene «Fremtidens legespesialister. En gjennomgang av legers spesialitetstruktur og innhold», IS og «Fremtidens legespesialister. Spesialitetsstruktur og innhold i samfunns- og allmennmedisin», IS Som en oppfølging av disse oppdragene har Helse- og omsorgsdepartementet bedt om en detaljutreding og konkretisering av de oppgavene Helsedirektoratet tiltenkes i ny modell, jfr oppdragsbrev av De regionale helseforetakene har fått tilsvarende oppdrag der de bes om å detaljutrede hvordan RHF vil løse sine oppgaver. Disse to oppdragene henger nøye sammen. I prosessen med å besvare oppdragene har det vært derfor avholdt flere møter mellom aktørene der oppdragene og løsninger er diskutert. Iverksettingen av ny modell berører både RHF/HF, universitetene, Legeforeningen og Helsedirektoratet, foruten målgruppen som er leger i spesialisering. Iverksettingen vil kreve betydelig innsats fra alle aktørene og god forankring, samarbeidsstrukturer og tilstrekkelige ressurser blir avgjørende. Med god planlegging og felles innsats har Helsedirektoratet stor tro på at intensjonene med omleggingen vil kunne realiseres. Karin Straume Divisjonsdirektør Divisjon Kompetanse og personell 2

15 INNHOLD FORORD 2 INNHOLD 3 1. BAKGRUNN 6 2. MÅLET MED NY MODELL 7 3. OM MYNDIGHETANSVARET Om myndighetsansvaret generelt Verdiene i offentlig forvaltning Oppgavedeling i andre land HELSEDIREKTORATETS SAMARBEID OM SPESIALISTUTDANNINGEN Oppgavedelingen Prosessbeskrivelse av spesialistutdanningen RÅDSSTRUKTUREN Formålet med rådsstrukturen Spesialitetsrådene 15 3

16 INNHOLD 5.3 Det nasjonale rådet IVARETAKELSE AV MYNDIGHETSOPPGAVENE Hva myndighetsoppgavene innebærer Oppgaver knyttet til rådsstrukturen Intern organisering FELLES KOMPETANSEMODULER Modell for utvikling og implementering Modell for ivaretakelse av veiledning ALLMENNMEDISIN BEHOVET FOR ET FELLES ELEKTRONISK VERKTØY KOSTNADER FOR HELSEDIREKTORATET Bakgrunn Helsedirektoratets kostnader Samlet oversikt over kostnader alternativet 27 4

17 11. BEHOV FOR FORSKRIFTSENDRINGER FORUTSETNINGER FOR EN VELLYKKET IVERKSETTING Noen kritiske faktorer Betingelser for vellykket iverksetting Overgangsordninger TIDSPLAN RISIKOVURDERING 36 5

18 1. BAKGRUNN Det vises til oppdragsbrev av vedrørende legers spesialitetsstruktur og spesialistutdanning. Oppdraget gjelder detaljutredning av oppgaver for Helsedirektoratet i ny organisatorisk modell. Mer konkret innebærer oppdraget at Helsedirektoratet skal: 1. Detaljutrede og konkretisere hvordan oppgaven ihht den overordnede beskrivelsen kan ivaretas og organiseres som en del av Helsedirektoratets virksomhet. Tilhørende framdriftsplan bes utarbeidet. Øvrige aktører trekkes inn på områdene der de skal bidra. To alternative økonomiske rammer legges til grunn; a) at arbeidet må skje innenfor ordinære budsjettrammer og b) at det tilføres friske midler tilsvarende som i direktoratets utredning for modell 2 (men med justert fordeling på oppgaver, jf modell 3). 2. Detaljutrede hvordan felles kompetansemoduler (jf direktoratets forslag) skal ivaretas i regi av Helsedirektoratet. Selv om det operative ansvaret for teoriundervisningen i den overordnede modellen legges til RHF/ regionsykehusene, ligger det skisserte innholdet i disse kursene tett på mange av helsemyndighetenes arbeidsområder, noe som begrunner at ansvaret for denne delen av teoriundervisningen legges til Helsedirektoratet. 3. Prioriterer oppgavene med at turnustjenesten inngår som første felles del av spesialistutdanningen (jf tildelingsbrevet for 2015) og etableringen av ny spesialitet innrettet på akuttmottakene (jf oppdrag i eget brev). Når det gjelder pkt 3 er dette oppdraget som faller utenfor dette svaret. Integrering av del 1 i spesialistutdanningen med forslag til læringsmål og læringsaktiviteter er under planlegging og etableringen av egen spesialitet innrettet på akuttmottakene vil besvares separat. Denne rapporten utgjør derfor et svar på pkt 1 og 2 i oppdraget. 6 Legens spesialistutdanning

19 2. MÅLET MED NY MODELL Det overordnede målet med omlegging til ny spesialitetsstruktur og tilhørende endringer i spesialistutdanning er å utdanne legespesialister med høy faglig kvalitet og med kompetanse tilpasset pasientenes og tjenestenes behov. Hensynet til kvalitet og pasientsikkerhet har vært førende for arbeidet. Et hovedmål med ny modell for arbeidsdeling er å oppnå en effektiv organisering, forutsigbar og smidig gjennomføring, samt effektiv ressursbruk. Den nye oppgavedelingen skal sørge for et samsvar mellom ansvar og oppgaver, og at aktørene ikke skal inneha dobbeltroller. I oppdragsbrev av har HOD beskrevet en overordnet modell for organisering. Oppgavene fordeles her i henhold til den ordinære ansvars- og oppgavedelingen mellom aktørene: myndighetsutøvelse, operativt ansvar og opplæringsansvar. Helsedirektoratet skal ivareta myndighetsansvaret, mens de øvrige aktørene skal ha mer operativt ansvar eller undervisningsansvar. Målet med ny modell 7

20 3. OM MYNDIGHETANSVARET 3.1 Om myndighetsansvaret generelt I den nye oppgavedelingen skal Helsedirektoratet ha en tydelig rolle som fag- og myndighetsorgan, med de oppgavene som følger av dette. En slik omlegging har vært behandlet i Stortinget og lenge vært planlagt. Allerede i 1996 ble arbeidet med en ryddig i roller og ansvar lansert og vedtatt av Stortinget 1. I Lov om endringer i helsepersonelloven 2 ble det i 2008 tatt opp igjen og i oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet 2011 ble Helsedirektoratet bedt om å bistå i utredning av ny modell. For å utlede hvordan myndighetsoppgavene i spesialistutdanningen skal ivaretas, vil det i dette avsnittet tas utgangspunkt i de verdier og prinsipper som offentlig myndighetsutøvelse er tuftet på. En beskrivelse av disse verdiene kan tydeliggjøre hvilke oppgaver som bør tilligge et offentlig myndighetsorgan. Nasjonalt ansvar innebærer å gi rammer og felles verktøy for arbeidet med spesialistutdanningen og sikre helhet og faglig kvalitet. Utforming av forutsigbare og etterprøvbare læringsmål, krav til pedagogisk kvalitet på læringsaktiviteter, veiledning, vurdering og testing, samt godkjenning av spesialister og utdanningssteder er oppgaver som følger av dette ansvaret. Videre innebærer nasjonalt ansvar å overvåke kvaliteten på utdanningen og at spesialitetsstrukturen til enhver tid understøtter behovene i tjenesten. 3.2 Verdiene i offentlig forvaltning Offentlig forvalting er tradisjonelt tuftet på en del grunnleggende verdier. I St. meld nr. 19 ( ) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap er disse formulert som demokrati, rettssikkerhet, faglig integritet og effektivitet. 1 St meld nr 24 ( ) Om faglighet og tilgjengelighet om sykehus og annen spesialisthelsetjeneste 2 Ot prp nr 83 ( ): Om lov om endringer i helsepersonelloven, kap 6 8 Legens spesialistutdanning

21 Innen forvaltningsforskningen er det skrevet mye om verdier i offentlig forvaltning. En måte å fremstille dette på er i form av et offentlig verdiunivers som en kjerne med ytre lag. Kjernen utgjør verdier som samfunnsansvar, rettsikkerhet, åpenhet, uavhengige profesjonelle standarder, likebehandling og kontinuitet «det offentlige etos». Utenfor denne kjernen befinner det seg et lag med profesjonsverdier et «fagspesifikt etos». Ytterst finner vi et arbeidsplass- og ledelsesetos knyttet til styring, ledelse og personalforhold i den enkelte organisasjon 3 Kjernen i verdiuniverset innebærer verdier som hver på sin måte har relevans til spesialistutdanningsfeltet: Samfunnsansvar: Helsedirektoratet vil ha et ansvar for å ivareta samfunnsperspektivet. Det innebærer i denne sammenheng å tilrettelegge for at spesialistutdanningen holder høy faglig kvalitet, samt at innholdet i de ulike spesialitetene er basert på beste tilgjengelig kunnskap og faglige råd, og i tråd med helsetjenestens og pasientenes behov. I dette ligger også å overvåke kvaliteten på spesialistutdanningen. Faglig uavhengighet: Det er en sentral verdi i forvaltningen å ivareta faglig uavhengighet i ivaretakelsen av fagområder og i vurdering av saker. Den faglige uavhengigheten innebærer å både ivareta samfunnsperspektivet, samt å balansere ulike hensyn på et saksområde. Rettsikkerhet: Hensynet til enkeltindividets rettsikkerhet er en bærende verdi i offentlig sektor. På dette aktuelle området innebærer det at enhver som utdanner seg som spesialist i Norge skal være sikker på at informasjon, søknadsprosesser og klageadgang ivaretas på en måte som ivaretar rettssikkerheten. Åpenhet: Offentlig regelverk og beslutningsgrunnlag skal være transparent og innsyn kan gis. Det innebærer at informasjon om spesialistutdanning skal gjøres lett tilgjengelig for de som trenger det, hvis ikke personvernhensyn taler for det motsatte. Habilitet: En viktig verdi i offentlig forvalting er habilitet. Ansatte i offentlig sektor skal være nøytrale og upartiske i sin myndighetsutøvelse. I spesialistutdanningen innebærer dette at særinteresser ikke skal ha innflytelse på utfallet av en sak, men at vurderinger og beslutninger skal være preget av faglig uavhengighet. Dette gjelder både profesjonsinteresser og eierinteresser. Legitimiteten er svært sårbar for en sterk påvirkning av særinteresser og forvaltningens habilitet er avgjørende for legitimiteten. Samfunnet skal ikke kunne trekke habiliteten og uavhengigheten i tvil når det gjelder arbeidet med å fremskaffe beslutningsgrunnlag for vedtak eller beslutninger. Likebehandling: En viktig verdi er likebehandling, dvs at like saker skal behandles likt. Enhver lege i spesialisering kunne være trygg på at vurderinger og saksbehandling skjer slik at likebehandling sikres. Like tilfeller skal i prinsippet også få samme resultat. Det samme gjelder 3 Beck Jørgensen, T. (2003). På sporet av en offentlig identitet værdier i stat, amter og kommuner. Århus Universitetsforlag. Om Myndighetansvaret 9

22 utdanningsavdelinger som søker godkjenning. Befolkningen må også kunne være trygg på at alle med en spesialisttittel innehar den kompetansen som kreves. Kontinuitet: Saksbehandling og oppgaveutføring skal ikke være personavhengig, men ivaretas av forvaltningen som organisasjon og dermed sikre kontinuitet i oppgaveutførelse. Disse verdiene utgjør noen viktige prinsipper som gir et godt grunnlag for å definere myndighetsoppgaver i spesialistutdanningen. De anses videre som verdier knyttet til beslutningsgrunnlaget for myndighetenes avgjørelser. I myndighetsutøvelsen i den nye oppgavefordelingen må Helsedirektoratet framstå med en uomtvistelig legitimitet; både i fagmiljøene, i helsetjenesten og i samfunnet for øvrig. Det stiller krav til hvordan vi må innrette myndighetsutøvelsen og hvordan bidrag fra forskjellige instanser håndteres. 3.4 Oppgavedeling i andre land I arbeidet med å utrede forslag til ny spesialitetsstruktur har Helsedirektoratet sett hvordan andre land har organisert sitt arbeid med spesialistutdanningen. Det er ingen ensartet måte å organisere spesialistutdanningen, men et særtrekk ved Norge er at Legeforeningen har såpass store oppgaver knyttet til utdanningen og at myndighetene har tilsvarende få oppgaver som her. I Danmark har Sundhedsstyrelsen i oppgave å lage forskrifter og andre retningslinjer, gi autorisasjon, godkjenne målbeskrivelser, besørge inspeksjonsbesøk og rådgi de regionale sekretariater. I Danmark har de fem helseregionene slått seg sammen til tre utdanningsregioner med hvert sitt sekretariat. Sundhedsstyrelsen bestiller spesialitetsspesifikke kurs fra de danske medisinske selskapene og overfører penger for dette. De danske medisinske selskapene er atskilt fra Legeforeningen som fagforeningsorganisasjon. Selskapene er da ansvarlige for kursinnhold og gjennomføring. Universitetene har ingen formell rolle, men bidrar med kurs etter avtale med Sundhedsstyrelsen. Regionene har ansvaret for gjennomføringen av utdanningene, blant annet gjennom regionale utdanningsutvalg for alle spesialiteter. Disse utvalgene utarbeider forslag til utdanningsprogrammer og forløp. I Sverige er Socialstyrelsen premissleverandør gjennom forskrifter, samt at de tar samfunnsperspektivet og sikrer fokus på nasjonalt prioriterte områder, eksempelvis pasientsikkerhet, inkl legemiddelhåndtering. Socialstyrelsen bestemmer videre hvilke spesialiteter man skal ha og hva innholdet skal være i hver enkelt. I Sverige er Legeforeningen juridisk todelt - Svenske Läkarförbundet (SLF) (arbeidsrettslig) og Svenska Läkarselskapet (SLS) (faglig). Ingen av disse to, eller universitetene, har noen formelle roller i spesialistutdanningen, men Socialstyrelsen bruker SLS aktivt i utforming av de medisinskspesifikke målene. Bestilling av kurs er det Landstingene og kommunene som gjør, og de står fritt til å velge leverandører innenfor de rammene forskriften gir. 10 Legens spesialistutdanning

23 I Danmark har Sundhedsstyrelsen tyngre oppgaver, og det er de tre utdanningsregionene som langt på veg er utførere. I Sverige er også Socialstyrelsen tyngre inne i å legge premisser, mens selve utdanningen er svært desentralisert. I utredningsarbeidet har vi også forsøkt å lære av erfaringer fra våre naboland, og den foreslåtte modellen er langt på veg et resultat av dette. Spesielt inspeksjonsordningen i Danmark og forskriftsarbeidet i Sverige danner gode modeller for myndighetsutøvelsen i Norge. I tillegg bruken av de medisinske selskapene som i begge land er atskilt fra fagforeningen og blir brukt til faglige råd balansert med andre aktører. Om Myndighetansvaret 11

24 4. HELSEDIREKTORATETS SAMARBEID OM SPESIALISTUTDANNINGEN 4.1 Oppgavedelingen Helsedirektoratets oppgaver er knyttet til myndighetsutøvelse, jfr ovennevnte. Iverksettingen av spesialistutdanningen skal skje i et tett samarbeid med andre aktører som har et operativt ansvar for utdanningen. I departementets beskrivelse skal både RHF, universitetssykehusene, Legeforeningen og universitetene ha oppgaver. De regionale helseforetak skal ha følgende oppgaver: - Sørge for at helheten i teori og praksis ivaretas og at systemer etableres - Sørge for helhetlige utdanningsløp på tvers av helseforetakene - Påse at samarbeidet med universitetene forankres i samarbeidsorganene om forskning og utdanning - Bringe inn kommunene på en hensiktsmessig måte. Universitetssykehusene har disse oppgavene: - I samarbeid med universitetene, ha operativt ansvar for teoriundervisningen på oppdrag fra RHF - Tilrettelegge for helhetlige utdanningsløp - I samarbeid med universitetene ha ansvar for veiledning og vurdering av legene etter retningslinjer fra Helsedirektoratet. Universitetene skal ha ansvar for: - Teoriundervisning på teoritunge områder - Utvikling av veilederkurs - E-læringskurs - Pedagogisk kvalitetssikring - Evt utvikling av tester. 12 Legens spesialistutdanning

25 Legeforeningen skal: - Delta med faglig rådgivning til direktoratets arbeid, herunder i kvalitetsvurdering av utdanningsavdelingene - Ivareta enkelte oppgaver innen spesialistutdanningen (f eks videre- og etterutdanning) - Bistå i overgangsordninger. 4.2 Prosessbeskrivelse av spesialistutdanningen I figuren nedenfor gis en illustrasjon av hvordan arbeidsflyten mellom samarbeidspartnerne i spesialistutdanningen kan skje. Denne modellen viser kun arbeidsflyt og arbeidsfordeling mellom Helsedirektoratet og de øvrige aktørene, jfr oppdraget. Hvordan samarbeidet skal skje mellom RHF, universitetene, KS og Legeforeningen i selve iverksettingen, vil beskrives i egen leveranse fra RHF, jfr oppdrag til RHF av Det er derfor viktig å presisere at modellen kun viser en del av prosessen og ikke det det store arbeidet med iverksetting av spesialistutdanningen ute i helseforetak og kommuner, dvs det gråmarkerte området i figuren nedenfor. I det videre beskrives hvordan Helsedirektoratet kan organisere sin del av arbeidet innenfor denne modellen: De foreslåtte spesialitetsrådene vil være Helsedirektoratets viktigste organer i utøvelsen av sine oppgaver. Disse er omtalt detaljert i kap 5. Helsedirektoratet utformer mandater for spesialitetsrådene. En del av rådsmandatet er å utforme læringsmål og beskrivelser av læringsutbytte. Helsedirektoratet vil her bistå med veiledningsmateriell og introduksjonskurs for Helsedirektoratets samarbeid om spesialistutdanningen 13

26 rådsmedlemmene om hvordan dette skal gjøres, slik at læringsmålene i størst mulig grad blir utbyttedefinerte og etterprøvbare. Rådene vil også foreslå hvordan læringsmålene kan oppnås, dvs hvilke læringsaktiviteter som egne seg. Spesialitetsrådene har et særlig ansvar for at innholdet i spesialistutdanningens del 1-3 er oppdatert og kunnskapsbasert. Når spesialitetsrådene har utformet beskrivelser av læringsutbytte med tilhørende læringsaktiviteter, vil disse sendes direktoratet for vurdering og godkjenning. Ved forslag til vesentlige endringer i læringsmål eller læringsaktiviteter bør disse sendes til Legeforeningen, RHF, KS og universitetene for uttalelse før den endelige godkjenningen skjer. Denne oppgaven koordineres av direktoratet. De samme fagmiljøene kan foreslå slike endringer overfor Helsedirektoratet. Både Legeforeningen ved de fagmedisinske foreningene og universitetene vil spille en viktig rolle i en slik prosess. Helsedirektoratet vil sørge for at alle vedtatte læringsmål og læringsaktiviteter publiseres til videre bruk av LIS, helseforetakene, RHF, kommunene og universitetene. Dette gjøres på relevante nettsider og det bør utvikles et eget elektronisk verktøy (se kap. 9). Både utdanningsløp og kompetansevurderinger legges inn i et elektronisk verktøy til bruk både for den enkelte, for utdanningsstedet og i den endelige spesialistgodkjenningen. I det samme verktøyet bør det ligge data om kvaliteten på utdanningsavdelingene som sammen med læringsresultatene vil brukes i godkjenning av den enkelte spesialist og godkjenning av utdanningsinstitusjonene. Når læringsmål og læringsaktiviteter er besluttet og publisert er det RHF og universitetssykehusene som står for iverksettingen. Det vises her til rapporten fra RHF om hvordan RHF planlegger dette utført. Etter at et utdanningssted vurderer at kandidaten har nådd læringsmålene, sendes søknad om godkjenning til Helsedirektoratet for endelig vurdering i det elektroniske systemet. Dersom det fremkommer forhold som tyder på mangler i kvaliteten på utdanningen, vil Helsedirektoratet ta initiativ til et besøk til gjeldende utdanningsavdeling. Hvilke kriterier som et utdanningssted skal vurderes etter og hvordan denne kvalitetsoppfølgingen skal skje, vil utredes nærmere. Å utføre denne type gjennomgang med påfølgende rapport og evt pålegg om forbedringer, vil utføres i regi av Helsedirektoratet. Legeforeningen vil bistå med sin kompetanse i å utforme en slik ordning og vil bli invitert til å utnevne fagpersoner til å bistå i gjennomføringen. 14 Legens spesialistutdanning

27 5. RÅDSSTRUKTUREN 5.1 Formålet med rådsstrukturen Det viktigste virkemidlet i utøvelsen av myndighetsoppgavene er de faglige spesialitetsrådene, ett for hver spesialitet, samt det overordnede nasjonale rådet. Disse rådene har store oppgaver og må utgjøre permanente strukturer. 5.2 Spesialitetsrådene Spesialitetsrådene, ett for hver spesialitet, består utelukkende av fagfolk som på bakgrunn av sin faglige kompetanse anses å kunne bidra til å utvikle fagområdet ut fra pasientenes behov. Spesialitetsrådene vil ha følgende oppgaver: - Overvåke og vurdere utviklingen innen eget fagområde med tanke på forbedringer i spesialistutdanningen - Vurdere behovet for endringer i eget fagområde på oppdrag fra Helsedirektoratet, som følge av samfunnsutviklingen, for eksempel teknologisk og demografisk utvikling eller politiske føringer. - Utvikle utbyttedefinerte læringsmål for spesialiteten i tråd med den faglige og samfunnsmessige utviklingen. - Foreslå læringsaktiviteter og hvilke ressursmiljøer som skal utvikle læringsaktivitetene - Foreslå forbedringer i spesialitetsstruktur, innholdet i spesialiteten eller utdanningsopplegg. Utdanningsopplegg omfatter alle typer læringsaktiviteter. - Bidra i vurdering av kvaliteten ved utdanningsavdelinger og ressursmiljøer på oppdrag fra Helsedirektoratet - Være rådgivende i spørsmål om fremtidig behov for spesialister i fagområdet og utdanningskapasitet i alle spesialiteter - Være rådgivende i enkeltsaker vedrørende spesialistgodkjenning. Hvert spesialitetsråd består av 4-7 medlemmer avhengig av spesialitetens omfang. Rådene sammensettes ut fra medisinskfaglig kompetanse og skal ikke representere noen andre interesser. Alle medlemmene skal enten være ferdige spesialister eller være under spesialisering Rådsstrukturen 15

28 i det angjeldende fagområdet. Hvert råd skal dekke kompetansebredden i sin spesialitet, og kunne ivareta fagets utfordringer. Hvert spesialitetsråd settes sammen slik: - 1 lege som ved oppnevning er i spesialisering legespesialister, hvorav minst en med PhD - 2 vara - 1 vara for LIS. Helsedirektoratet står for den endelige oppnevnelsen etter forslag fra helseforetakene, universitetene, Legeforeningen og fylkesmannsembetene (for de primærmedisinske spesialitetene). Disse vil bli bedt om å foreslå alternative kandidater, slik at direktoratet kan sette sammen råd som er balanserte i forhold til kompetansekravene, geografi, store og små sykehus osv. Rådene bør likevel sikre at minst to av medlemmene er foreslått av Legeforeningen, to av RHF og ett av universitetene i den grad det er mulig. Det Helsedirektoratet oppnevner leder og nestleder blant medlemmene. Helsedirektoratet vil også etablere en struktur som ivaretar behovet for endringer på tvers av spesialitetene: Det må sikres at endringer i læringsmålene for én spesialitet, som kan få betydning for en annen, blir riktig håndtert. 5.3 Det nasjonale rådet Det nasjonale rådet behandler generelle spørsmål knyttet til spesialistutdanning av leger. - Ivareta et samfunnsmessig perspektiv på spesialistutdanningen av leger, herunder vurdere om gjeldende spesialitetsstruktur svarer til tjenestens og pasientenes behov - Vurdere utviklingstrekk i samfunnet som har konsekvenser for mengde eller innhold i spesialistutdanningen og foreslå endringer på bakgrunn av dette - Vurdere særlige utfordringer innen bestemte områder, enten når det gjelder fremtidig behov for spesialister, rekruttering til spesialiteter, fordeling av spesialister mellom spesialiteter og mellom regioner, samt mellom primær- og spesialisthelsetjenesten - Vurdere prinsipielle spørsmål knyttet til innholdet i utdanningene - Vurdere forslag fra spesialitetsrådene som kan ha større driftsmessige, økonomiske eller organisatoriske konsekvenser. Det nasjonale rådet for spesialistutdanning oppnevnes av Helsedirektoratet og består av 11 medlemmer. I motsetning til spesialitetsrådene vil sammensetning av dette være basert på representasjon av interesser. Helsedirektoratet leder det nasjonale rådet. De øvrige 10 medlemmene oppnevnes av direktoratet etter invitasjon til berørte aktører. Dette rådet sammensettes på bakgrunn av representasjon etter en slik fordeling: 16 Legens spesialistutdanning

29 1. Leder (Helsedirektoratet) 2. RHFene 2 medlemmer 3. KS 1 medlem 4. Spekter 1 medlem 5. Legeforeningen 1 medlem 6. Universitetene -1 medlem 7. Lege i spesialisering 2 medlemmer, hvorav én fra de primærmedisinske spesialitetene 8. Brukerorganisasjoner (Norsk pasientforening) 1 medlem 9. Helsetilsynet - 1 medlem 10. Fylkesmannsembetet 1 medlem. Både primær- og spesialisthelsetjenesten skal ha minst to legerepresentanter i rådet. I tillegg til spesialitetsrådene, vil Helsedirektoratet opprette arbeidsgrupper etter behov. For eksempel opprettes det arbeidsgrupper for å forberede del 1, for veiledning og for felles kompetansemoduler. Rådsstrukturen 17

30 6. IVARETAKELSE AV MYNDIGHETSOPPGAVENE 6.1 Hva myndighetsoppgavene innebærer For Helsedirektoratet betyr den beskrevne omleggingen følgende: - Helsedirektoratet har den overordnede styringen av rådene. Dette innebærer å utforme mandater, formidle styringssignaler ved å gi konkretiserte bestillinger til hvert spesialitetsråd, samt å følge opp at rådene leverer sine forslag i henhold til bestillingene. - Helsedirektoratet har videre en oppgave med å beslutte læringsmål og bringe beslutninger videre til de instansene som ivaretar det operative ansvaret. Dette vil kreve fagkompetanse på behovsvurderinger og overordnede føringer. Det vil også bli behov for å koordinere aktivitetene i rådene og de vurderinger som rådene gir. - Helsedirektoratet vil måtte stille krav til den som utfører de operative oppgavene og vurdere om resultatene er i tråd med intensjonene - Helsedirektoratet vil også ha som oppgave å gi rammer for og sørge for god metodikk i utforming av målbeskrivelser. Dette tilsier behov for pedagogisk kompetanse. - I noen tilfeller, for eksempel for de felles kompetansemodulene, vil direktoratet kunne ha en mer operativ rolle ved både å legge rammer for innhold og gjennomføring av læringsaktiviteter, og bidra i utvikling og gjennomføring. - Helsedirektoratet har for øvrig oppgaven med å godkjenne og følge opp utdanningsavdelinger, dvs utdanningsstedene. For å ivareta myndighetsoppgavene som beskrevet i kapittel 3, vil Helsedirektoratet ha behov for styrking. Dette består i ressurser til følgende ny oppgaver: Monitorere kvaliteten på spesialistutdanningen og tilrå endringer overfor HOD Vurdere alle innspill til endringer i spesialitetsstruktur og innhold, samt spille inn råd om endringer til HOD Oppnå en forutsigbar og god godkjenningsprosess for spesialister 18 Legens spesialistutdanning

31 Utvikle og drifte et nasjonalt elektronisk verktøy for planlegging og oppfølging av spesialistutdanningen og utdanningsstedene Utvikle, administrere og følge opp kvalitetsvurderingen av utdanningssteder Ha ansvaret for system for kvalitetsvurdering og godkjenning av spesialister og utdanningssteder. 6.2 Oppgaver knyttet til rådsstrukturen For å bygge opp og drifte en rådsstruktur vil Helsedirektoratet måtte ha eget sekretariat. Hvert råd skal etableres og driftes. For å drifte rådene er det nødvendig med en sekretariatsfunksjon. Rådssekretariatet vil ha følgende oppgaver: Rådssekretariatets oppgaver Utforme mandater til spesialitetsrådene, både det sentrale rådet og de ulike spesialitetstrådene Forberede møter i det sentrale rådet og formidle sentrale føringer fra myndighetene og/eller det sentrale rådet til spesialitetsrådene til utdanningsansvarlige (RHF, HF, universitetene og Legeforeningen) Bistå rådene i beskrivelser av læringsutbytte og anbefalinger om egnede læringsaktiviteter (kurs, simulatortrening, ferdighetstrening, e-læringskurs etc) Bygge opp og administrere tilgjengelige og oppdaterte oversikter over læringsmål og resultater, bl a ved å utvikle og videreutvikle nettsider om spesialistutdanning Samarbeide med RHF, KS, universitetene og Legeforeningen i arbeidet med spesialistutdanning generelt og i mer konkrete saker Monitorere resultatene av læringsaktivitetene, og for hver enkelt LIS Foreslå forbedringstiltak av læringsaktiviteter overfor spesialitetsrådene og evt overfor RHF/HF Koordinere læringsmål mellom forskjellige spesialiteter ved avhengigheter Det anses nødvendig å holde årlige samlinger der alle deltakere fra alle rådene samles for gjensidig informasjon, formidle styringssignaler, se på eventuelle endringer i forholdet mellom de ulike spesialitetene og initiere utviklings- og forbedringsarbeid. 6.3 Intern organisering I forbindelse med behovet for å samle og styrke innsatsen innen personell og kompetanseområdet, har Helsedirektoratet opprettet Divisjon for kompetanse og personell. Rådssekretariatet legges til Avdeling for spesialisering og etterutdanning i denne divisjonen. Disse organisatoriske strukturene vil etter direktoratets vurdering være avgjørende for å kunne iverksette, drifte og videreutvikle ny spesialistutdanning med de store oppgaver det innebærer. Ivaretakelse av myndighetsoppgavene 19

32 7. FELLES KOMPETANSEMODULER 7.1 Modell for utvikling og implementering Utvikling av felles kompetansemoduler (FKM) for alle spesialiteter vil utgjøre et viktig utviklingsarbeid. Helsedirektoratet er tillagt ansvaret for å utforme utbyttedefinerte læringsmål, foreslå læringsaktiviteter og hvilke ressursmiljøer som skal utvikle læringsaktivitetene. I tillegg til dette er direktoratet bedt spesielt om å ta ansvar for teoriundervisning på de temaene som omfattes av FKM. Et grunnleggende prinsipp for de elementene som skal ivaretas av FKM, er at den beste læringen skjer nærmest mulig det daglige arbeidet og i tilknytning til de erfaringene kandidaten gjør der. Denne tilnærmingen medfører at teorikurs i tradisjonell forstand kun i liten grad vil være egnet til læring i FKM, og at det må utvikles andre læringsaktiviteter. FKM handler i stor grad om holdninger, arbeidsmetoder og tilnærminger. Vi ser for oss en tredeling av læringsaktiviteter som følger: - Alt som må gjøres borte fra jobb: samlinger, simulering etc - Alt som kan studeres selv: e-læring, litteraturstudier, prosjektskriving etc - Alt som bør skje i løpet av arbeidsdagen: anvendelse av FKM i klinisk praksis, gruppeveiledning, kommunikasjonstrening, delta i forbedringsprosjekter, møter med foredrag etc. Teoretisk kunnskap, ferdigheter og holdninger vil kunne tilegnes på alle disse arenaene, og de forskjellige læringsaktivitetene må henge logisk sammen. Mye av innholdet i FKM bygger på nasjonale føringer for felleskompetanser som samfunnet ønsker at leger skal ha f.eks i kommunikasjon, samhandling, kunnskapsbasert praksis osv. Dette taler for at Helsedirektoratet tar ansvaret for å få utviklet læringsaktiviteter som inneholder felles tankegods og kan brukes på tvers av spesialiteter, foretak og kommuner, i den grad det kan hentes ressurser og kompetanse fra forvaltningen eller foretak. Eksempler kan være revisjon av fylkesmannens kurs, eller at Pasientsikkerhetsprogrammet lager et generisk opplegg for LIS som bygger på eksisterende aktiviteter i programmet, for eksempel en modell for grupperefleksjon rundt etiske og andre problemstillinger som praksiserfaringene reiser. Det kan også være aktuelt å ta ansvar for å få laget e-læringskurs til bruk i alle spesialiteter, men til dette kreves bistand fra universitet eller andre. 20 Legens spesialistutdanning

33 Hoveddelen av Helsedirektoratets arbeid med FKM vil foregå gjennom tre arbeidsgrupper som startet sitt arbeid i august Gruppene er sammensatt etter forslag til deltakere fra RHF/HF, fylkesmannen, universitetene og Legeforeningen og slik at de skal kunne utarbeide relativt konkrete og praktisk gjennomførbare læringsopplegg, i tillegg til å formulere etterprøvbare mål. Helsedirektoratet vil følge arbeidet tett og sørge for koordinering mellom gruppene. Der verken arbeidsgruppene eller forvaltningen/foretakene for øvrig ikke har nødvendig kompetanse eller ressurser, må oppdrag bestilles fra eksterne leverandører. Forslag til læringsmål og skisse til aktiviteter for del 1 skal være overlevert Helsedirektoratet innen 15. desember En eventuell ytterligere detaljering av aktivitetene overleveres innen 1. mars 2016, parallelt med utviklingen av læringsaktiviteter som vil måtte skje våren Helsedirektoratet bistår med maler for utvikling av ulike læringsaktiviteter til bruk for de som skal utvikle det lokalt enten det er sykehusene, fylkesmannsembetene eller universitetene. Frist for overlevering av forslag til læringsmål og aktiviteter for FKM i del 2 og 3 er 1. mai Når Helsedirektoratet får overlevert forslagene, vil læringsmål vedtas og videreformidles til RHFene etter samme prosedyre som for spesialitetsrådene. Utviklingen av læringsaktivitetene vil enten skje i regi av Helsedirektoratet jfr ovenfor eller av helseforetakene, fylkesmannsembetene eller Legeforeningen etter avtale. De ansvarlige universitetssykehusenes oppgave vil være å sørge for at læringsaktivitetene blir implementert. Det er et mål at læringsmålene i FKM skal være godt integrert med læringsmålene innenfor del 1 og den enkelte spesialitet. Det må vurderes om arbeidsgruppene i FKM skal videreføres som permanente grupper for å forestå evaluering og oppdatering, eller om det opprettes nye grupper for dette ved behov. 7.2 Modell for ivaretakelse av veiledning For å styrke veiledningen er det i konsekvensutredningen skissert et opplegg for veilederutdanning av alle LIS. I tillegg, og som en første etappe, skal det utdannes 100 overleger som superveieledere, som selv kan drive veiledning og ha et faglig ansvar for veiledning i foretaket/divisjonen. Helsedirektoratet skal, i følge brevet av 27. mars 2015, lage retningslinjer for veiledning. Vi tolker dette ansvaret til å inkludere både faglige retningslinjer for veiledning i foretak og kommuner og skisse til utviklingsopplegg. Til hjelp i dette arbeidet har Helsedirektoratet i august 2015 nedsatt en arbeidsgruppe etter forslag til deltakere fra foretak, fylkeskommunene, universitetene og Legeforeningen. Mandatet for gruppen er å beskrive læringsmål og opplegg for veilederutvikling. Rammene for oppdraget er veilederutvikling slik den er beskrevet i konsekvensutredningen. Veilederutvikling gjelder både for foretak og kommuner. Felles kompetansemoduler 21

34 8. ALLMENNMEDISIN Det overordnede ansvaret for spesialiteten allmennmedisin foreslås lagt til RHF, i likhet med de andre kliniske spesialitetene. En slik forankring i de regionale utdanningssentrene kan ha mange fordeler. Forutsetningene for å få til et godt utdanningsløp mellom sykehus og kommune i del 1 blir styrket. Videre vil det kunne bli lettere å få til en god innpassing av sykehusåret som en del av spesialiseringen i allmennmedisin. Samtidig vil en slik organisatorisk plassering kreve spesiell oppmerksomhet på allmennmedisin som spesialitet, med de særegenheter den har. De allmennmedisinske fagmiljøene må fortsatt bestemme innholdet i faget, og utdanningsaktivitetene må ivaretas tilstrekkelig i «konkurransen» med sykehusspesialitetene. RHF har ingen tradisjon for å ivareta denne utdanningen og sykehusene de har heller ikke fremtidig arbeidsgiveransvar for de ferdige utdannede allmennmedisinerne. Helsedirektoratet ser det derfor som viktig at det allokeres ressurser slik at tilstrekkelig og god utdanning i allmennmedisin sikres. Det er i den sammenheng viktig at det store arbeidet som utføres gjennom de lokale kurskomitéene, blir videreført på høvelig vis. Det gode opplegget som er utviklet for gruppeveiledning i utdanning av allmennmedisinere, vil også kunne brukes som modell for gruppeveiledning i utdanningen av sykehusspesialitetene. 22 Legens spesialistutdanning

35 9. BEHOVET FOR ET FELLES ELEKTRONISK VERKTØY En viktig nøkkel til suksess er at det utvikles et godt og effektivt registreringssystem der opplysninger om utdanningsløpet for den enkelte LIS registreres. Det samme systemet bør også kunne benyttes i godkjenning av den enkelte spesialist og av utdanningsinstitusjonene. Læringsmålene og resultatet av kompetansevurderinger bør legges inn i verktøyet slik at opplysningene kan brukes i godkjenningsarbeidet. Søknadsbehandling vedr spesialistgodkjenning blir dermed enklere og sikrere. Helsedirektoratet trenger verktøyet også for monitorering og godkjenning av utdanningsstedene. Det er i denne sammenhengen viktig at verktøyet har standardiserte maler og at data som legges inn er slik at det blir velegnet for uthenting av statistikk og andre data til bruk i myndighetsutøvelsen. Det planlegges en samling med RHF, universitetene og Legeforeningen i september om det slikt verktøy. Deretter vil det gå ut en anbudsinnbydelse til relevante miljøer med tanke på utvikling og implementering av verktøyet. Vi er klar over RHF vurderer ett av verktøyene som mer aktuelt enn andre, og har igangsatt et arbeid vedr dette. Det bør stilles krav om at det systemet som velges, kan kommuniser godt med et system (evt. moduler) som er egnet til å ivareta myndighetsarbeidet. Det bør følgelig settes i gang et arbeid for å vurdere om Helse Vest sitt system kan brukes av Helsedirektoratet eller om det bør utvikles en egen «myndighetsmodul». Helsedirektoratet vil uansett ha behov for et elektronisk verktøy til bruk for å ivareta sine oppgaver og verktøyet bør være på plass ved oppstart av første LIS i ny ordning. Behovet for et felles elektronisk verktøy 23

36 10. KOSTNADER FOR HELSEDIREKTORATET 10.1 Bakgrunn Helsedirektoratet har allerede i innspill til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til statsbudsjettet for 2016 redegjort for kostnader til utvikling og drift av den foreslåtte modellen for spesialistutdanning. Vi forutsetter at HOD legger dette til grunn i det videre arbeidet, og vil i det følgende ytterligere utdype og begrunne innspillet Helsedirektoratets kostnader a) Kostnader til å utføre myndighetsoppgaver Arbeidet med å lede og koordinere utviklingen av myndighetsoppgavene, som i alt vesentlig er nye, vil kreve økte ressurser. Det er også behov for å rekruttere ny kompetanse; for oppfølging av kvaliteten på utdanningsinstitusjoner og pedagogisk kompetanse, som blant annet kan bistå inn i rådsarbeid, utarbeide maler og pedagogisk verktøy for rådene, sekretariatsfunksjon for rådene og støtte til operativt nivå. Til dette trengs det en administrativ ressurs som kan utvikle og vedlikeholde brukervennlig nettinformasjon, og ha oppgaver knyttet til administrasjon og økonomioppfølging av hele området. Tabell 1 Ressursbehovet generelle myndighetsoppgaver Kompetanse Stillingsressurs Monitorering av behovet for endringer, faglig koordinering 100 % Pedagogisk ressurs 100 % Oppfølging av kvalitet på utdanningsinstitusjoner 100 % Administrativ ressurs 100 % Sum 400 % 24 Legens spesialistutdanning

37 Til sammen utgjør dette 4 årsverk, noe som gir en årlig brutto kostnad på 1 mill. kr pr årsverk, dvs. totalt 4 mill. kr. b) Kostnader til drift av rådsstruktur Oppbygging og drifting av rådsstrukturen vil kreve både faglige og administrative ressurser. Direktoratet trenger å ha både indremedisinsk og kirurgisk kompetanse i arbeidet med å lede oppbygging og drift av spesialitetsråd innen de aktuelle områdene. Det anslås tilstrekkelig med ½ stilling innen hver, dvs totalt 1 stilling. Det beregnes også en ressurs til det tilsvarende arbeidet med de øvrige spesialitetsrådene. Den største økningen vil imidlertid gå til ren administrativ støtte for spesialitetsrådene. Tabell 2 Ressursbehovet drift rådsstruktur Kompetanse Stillingsressurs Kirurgi (etablere og drifte spesialitetsråd innen kirurgiske fag) 50 % Indremedisin (etablere og drifte spesialitetsråd innen indremedisin) 50 % Legeressurs (etablere og drifte de øvrige spesialitetsrådene) 100 % Administrativ ressurs 250 % Sum 450 % Ledelse og drift av rådssekretariatet er stipulert til 4,5 stillinger, dvs. 4,5 mill. kr. I tillegg vil det medgå kostnader til møtevirksomhet, reiser og opphold, ca. 2 mill. kr pr år. Rådssekretariatet vil dermed ha behov for 6,5 mill. kr totalt. c) Kostnader til å utvikle og inneha ansvaret for felles kompetansemoduler og veiledning Utvikling av felles kompetansemoduler og veilederopplæring vil i all hovedsak være et nybrottsarbeid. Det etableres 4 arbeidsgrupper som skal jobbe med læringsmål og innhold/maler for læringsaktiviteter i felles kompetansemoduler og veiledning. Til dette trengs en prosjektleder, en pedagog og ressurser til drift av arbeidsgruppene. I tillegg må det påregnes noen utgifter til eksterne oppdrag for å utvikle og oppdatere tema-spesifikke nasjonale opplegg, eks. et e-læringskurs pr tema, minimum 1 mill. pr år. Øvrige utgifter til administrasjon og nettinformasjon er inkludert i de andre tabellene. Administrative og faglige ressurser knyttet til detaljutvikling, bestilling og gjennomføring av aktivitetene er ikke medregnet. Forslag til hvor disse oppgavene skal ligge blir skissert i leveransen til HOD 30. august. Utgifter er foreløpig beregnet i rapporten IS-2180 (konsekvensutredningen). Kostnader for helsedirektoratet 25

38 Tabell 3 Ressursbehovet felles kompetansemoduler og veiledning Kompetanse/oppgave Prosjektledelse Kjøp av pedagogisk kompetanse i implementering Arbeidsgrupper gjennomføring av møter (reise, opphold, kompensasjon ol) Eksterne oppdrag Sum Ressursbruk 1 mill 1 mill 0,4 mill 1 mill 3,4 mill d) Kostnader til utvikling og implementering av elektronisk verktøy Alle de berørte trenger et felles elektronisk verktøy for å planlegge og følge opp, inkludert registrere kompetansevurdering, godkjenne de ulike trinnene i spesialistutdanningen og godkjenne utdanningsavdelinger. Utvikling av et slikt verktøy vil koste om lag 5 mill. kr, men her er tallene beheftet med usikkerhet, avhengig av hvilken leverandør som velges. Dersom en dyrere leverandør velges, må disse oppgavene deles med RHF og universitetene. Driftskostnadene for et tilsvarende dansk verktøy beløper seg til 1,6 mill. kr per år (for 24 av i alt 38 spesialiteter). Med 46 spesialiteter i Norge vil vi anslå en driftskostnad på ca. 3 mill. pr år. I tillegg brukes ca. 3 årsverk i Sundhedsstyrelsen, noe som også vil medgå i Norge. Innlegging og oppdatering av læringsmål vil være en sentral driftsoppgave. Dette gir en totalt årlig kostnad på 6,1 mill. kr, utenom utviklingskostnadene som vil innebære en pukkelkostnad i Tabell 4 Ressursbehovet elektronisk verktøy LISE Kompetanse Stillingsressurs Innlegging og oppdatering av læringsmål 100 % Veiledning til brukerne/brukerstøtte 100 % Drift og oppdatering av verktøyet 100 % Sum 300 % 10.3 Samlet oversikt over kostnader De samlede kostnader for Helsedirektoratet vil dermed se slik ut: Område Kostnader i mill kr Myndighetsstyring 4,0 Rådsstruktur 6,5 Felles kompetansemoduler 3,4 Elektronisk verktøy 6,1 Sum 20,0 26 Legens spesialistutdanning

39 Den totale kostnaden for Helsedirektoratets oppgaver blir dermed 20 mill. kr årlig. På lengre sikt vil denne omleggingen av ansvarsforhold og måter å utføre oppgavene på kunne gi noen effektiviseringer, både for direktoratet og for andre aktører. Ved bedre systemer og verktøy for dokumentasjon og monitorering av den enkelte LIS og av utdanningsinstitusjonene, vil spesialistoppfølging og godkjenning av spesialister og institusjoner kunne forbedres. Spesialitetsrådene vil også kunne ivareta en del oppgaver som Helsedirektoratet i dag betaler Legeforeningen for å utføre alternativet Helsedirektoratet er bedt om å skissere konsekvensen av et 0-alternativ. Helsedirektoratet bruker i dag ca 2,2 årsverk til arbeidet med planlegging av iverksetting av ny spesialitetsstruktur. Dette er meget knapt, slik at direktoratet har måttet skyve en del utviklingsarbeid foran oss. Det er videre en rekke uløste oppgaver av faglig og administrativ art som ikke er fulgt opp. Ett av de store områdene er vurderingen av kompetanseområder. Å skulle ivareta myndighetsoppgavene med oppbygging og drifting av rådsstruktur, håndtering av utvikling av læringsmål, utvikle opplegg for kvalitetsvurdering av utdanningsstedene, utvikle og følge opp felles kompetansemoduler, samt utvikle og drifte et egnet elektronisk verktøy vil neppe kunne realiseres. Et alternativ her er at de midlene som i dag brukes av Legeforeningen til dette formålet, overføres til Helsedirektoratet og de andre aktørene. Dette er i så fall en sak mellom HOD, Spekter og Legeforeningen, og må tas opp ved neste hovedforhandling. Dersom de økonomiske rammene for gjennomføring av den nye modellen for spesialistutdanning skulle bli vesentlig redusert i forhold til det som ligger i forslagene fra RHF og Helsedirektoratet, vil dette kreve en videre dialog mellom HOD og aktørene om framdrift og finansiering av oppgavene. Kostnader for helsedirektoratet 27

40 11. BEHOV FOR FORSKRIFTSENDRINGER Den nye spesialistutdanningen innebærer en stor omlegging av eksisterende ordning som vil avstedkomme behov for endringer i forskrifter. Helsedirektoratet har levert et eget innspill til forskriftsarbeidet, men gjentar hovedpunktene her for fullstendighetens skyld. I dag er det flere forskrifter som regulerer spesialistutdanningen. I fremtiden vil det være hensiktsmessig kun å ha én forskrift, dvs en generell forskrift om spesialistutdanning av leger. En generell forskrift om spesialistutdanning vil måtte utformes i tråd med tenkningen i ny spesialistutdanning. Det anses derfor viktig at terminologien i forskriften er i overensstemmelse med den pedagogiske hovedinnrettingen i den nye ordningen. Noen av de viktigste endringer er som følger: a. Ny modell for arbeidsfordeling Den nye modellen innebærer at flere aktører får andre oppgaver og dermed bør aktørenes plikter og rettigheter i ny modell bør forskriftsfestes. RHFenes ansvar for å lage gode utdanningsløp og god logistikk på tvers av helseforetak og mellom helseforetak og kommuner bør forskriftsfestes. b. Spesialitetsstrukturen Den tredelte spesialistutdanningen der leger i spesialisering vil henholdsvis ha betegnelsene LIS1, LIS2 og LIS3 bør forskriftsfestes. Likeledes at lengden på del 2 og 3 vil variere avhengige av læringsmålene. Mye av spesialistutdanningen vil dermed reguleres ut fra faglig kvalitet som bedømmes på fastsatte tidspunkt og ikke ut fra dagens tellende tjeneste. Dette bør forskriftsfestes. 28 Legens spesialistutdanning

41 Legeforeningen, RHF/KS og universitetene bør gis anledning til på eget initiativ gi innspill til endringer i spesialitetsstruktur og/eller læringsmål, samt å kunne gis anledning til å uttale seg om vesentlige endringer i struktur og innhold, noe som også bør forskriftsfestes. c. Rådsstrukturen Rådsstruktur med mandat, samt hvordan oppnevning og sammensetning skal være, bør forskriftsfestes. d. Læringsmålene Læringsmålene er ikke lenger hovedsakelig tidsbestemte eller prosedyrebestemte, men skal definere læringsutbytte. Dette innebærer at en lege i spesialisering skal oppnå en definert kompetanse på et definert nivå. Læringsmål og beskrivelser av nødvendig læringsutbytte er dynamiske beskrivelser. Disse vil endres ofte i tråd med utviklingen på fagfeltet. Det er derfor ikke er hensiktsmessig å ta læringsmål inn i selve forskriften, men i stedet referere til at de til enhver tid gjeldende læringsmål skal oppfylles, og la dem evt følge som vedlegg som er lette å oppdatere. e. Utdanningsløpet Det er arbeidsgiver som har plikt til å tilrettelegge for et planlagt utdanningsløp. Dette ansvaret bør forskriftsfestes. f. Spesialistgodkjenning Det er Helsedirektoratet som har ansvaret for godkjenning av spesialister noe som følgelig også bør forskriftsfestes. g. Krav til utdanningsstedene Det bør videre forskriftsfestes at utdanningsstedene skal utarbeide en utdanningsplan for den enkelte LIS, at det skal finnes veiledningskompetanse ihht til krav, at det skal tilrettelegges for læring og hvordan manglende oppfylte læringsmål skal håndteres. Det bør videre forskriftsfestes at Helsedirektoratet har myndighet til å godkjenne utdanningsstedene. Det bør også vurderes om det bør forskriftsfestes at Helsedirektoratet innhenter råd fra fagmiljøene i dette arbeidet. Behov for forskriftsendringer 29

42 h. Legeforeningens oppgaver Legeforeningen har store og viktige oppgaver i dagens spesialistutdanning. Den erfaringen og kompetansen Legeforeningen besitter er viktig å spille videre på. Helsedirektoratet ser derfor betydningen av at fagmiljøene i Legeforeningen får en tydelig rolle i spesialistutdanningen. Hvor vidt dette skal skje ved forskriftsfesting eller ved avtaler mellom Helsedirektoratet og Legeforeningen, blir opp til departementet å vurdere. 30 Legens spesialistutdanning

43 12. FORUTSETNINGER FOR EN VELLYKKET IVERKSETTING 12.1 Noen kritiske faktorer Modellen for arbeidsflyt i figur 1 viser Helsedirektoratets oppgaver, men ikke hvordan arbeidsflyt og samarbeidet mellom RHF, HF, universitetene og Legeforeningen skal organiseres. Dette svares ut i oppdraget til RHF. Der er imidlertid en del områder som bør beskrives både fra RHF og fra Helsedirektoratet, særlig hvilke samarbeidsstrukturer som skal opprettes mellom alle aktørene. Det er etter direktoratets vurdering behov for faste strukturer hos alle aktører. RHFene planlegger å etablere utdanningssentre knyttet til hvert regionssykehus. For å koordinere arbeidet i oppstartsfasen vil det være behov for koordinerende strukturer. Helsedirektoratet foreslår slik koordinering på to nivå: Et overordnet nivå der prinsipielle problemstillinger tas opp, utfordringer med implementering eller behov for justeringer i tidsplaner etc. Et fast møte med en koordinerende struktur på ledernivå mellom RHF, KS, universitetene (dekan), Legeforeningen og Hdir. Hyppigheten bør vurderes etter behov, men i oppstarten kan det være behov for månedlige møter, mens det i en driftsfase kan være tilstrekkelig med kvartalsvise møter. I den nye modellen er det naturlig at RHF leder dette. Et mer operativt nivå der problemstillinger knyttet til konkrete utfordringer tas opp. Faste møter mellom de fire utdanningssentrene, universitetene (utdanningsansvarlig for spesialistutdanning), Legeforeningen og der Hdirs rådssekretariat stiller med er observatør. Forutsetninger for en vellykket iverksetting 31

44 12.2 Betingelser for vellykket iverksetting En rekke faktorer må være tilstede for å oppnå en vellykket iverksetting av endringene. Noen av disse er knyttet til gjennomføring av ny modellen for oppgave- og ansvarsfordeling. Andre er knyttet til innholdet endringene, dvs å få iverksatt de foreslåtte endringene. a) Forutsetninger knyttet til ny oppgave- og ansvarsfordeling - Godt forankring av ny modell i ledelsen, i fagmiljøene og hos brukerne - Etablerte samarbeidsstrukturer mellom RHF, KS, universitetet, Legeforeningen og direktoratet for å ivareta nye oppgaver - Tilstrekkelige tid og ressurser til planlegging og iverksetting - Et elektronisk verktøy til bruk i planlegging og oppfølging av LIS - Tilstrekkelig pedagogisk kompetanse i foretakene til planlegging og gjennomføring av læringsaktiviteter - Tillit og legitimitet i fagmiljøene, hos utdanningsansvarlige og veiledere og hos «brukerne» - Vilje til å gjennomføre endringene - Gode overgangsordninger. b) Forutsetninger knyttet til ny spesialitetsstruktur Hvis man tar utgangspunkt i et spesialiseringsløp er det en rekke innsatsfaktorer som må være tilstede for at spesialistutdanningen skal bli god og løpet effektivt, blant annet: - Ressurser til å styrke utdanningsfeltet - Styrking av veilederfunksjonen - Hensiktsmessig organisering lokalt og regionalt. En siste, men viktig betingelse for å få til den nye ordningen er å få utviklet og innført et elektronisk verktøy til planlegging, monitorering og godkjenning av spesialister og utdanningsavdelinger. Dette omtales derfor særskilt i kap Overgangsordninger Når første kull starter etter ny ordning, vil de I sin helhet gå et spesialiseringsløp etter ny ordning. De som har startet etter gammel ordning, dvs er i gang med spesialiseringen vil måtte fortsette etter gammel ordning. Det anses vanskelig å la leger i spesialisering som har begynt i gammel ordning skifte over til ny ordning. Hovedårsaken til det er at i ny ordning er læringsmålene annerledes. I ny ordning skal det vurderes om læringsmålene er oppfylte på det nivå som er angitt på det stadium i 32 Legens spesialistutdanning

45 utdanningen LIS er. For eksempel vil en indremedisiner måtte kompetansevurderes for om læringsutbyttet er oppnådd etter både del 1 og 2 for å komme videre til del 3. Læringsutbyttet er trinnvis definert, slik at de må ha oppfylt nivå 1 før de anses å være på nivå 2 etc. Dersom man starter etter gammel ordning gjelder de tids- og prosedyrebestemte læringsmålene som ikke sier noe om læringsutbyttet. I og med at gjennomsnittlig utdanningslengde i gammel ordning er 8 år, innebærer dette et langt overgangsvindu. Et alternativ ville være å lage en automatisk godkjenning av tidligere praksis fra og med en viss dato, og deretter starte ny ordning med innføring av de nye læringsmålene og kompetansevurderinger for alle. For at ikke overgangsvinduet skal bli så langt, vil Helsedirektoratet i samarbeid med alle aktørene måtte en god løsning, presumptivt innen det siste alternativet. Forutsetninger for en vellykket iverksetting 33

46 13. TIDSPLAN I det følgende presenteres et utkast til tidsplan for arbeidet. Denne forutsetter at alternativ 1 vedr ressurstilførsel får gjennomslag. Det er ikke utarbeidet noen tidsplan for alternativ 2, da dette vil være avhengig av for mange utenforliggende avhengigheter. Aktivitet Når Aktører Fase 1 Planlegge implementering Høsten Etablere samarbeidsstrukturer Høst 2015 Hdir, RHF og universitetene og Legeforeningen Utvikle elektronisk verktøy LISE Høst 2015-vår 2016 Hdir sammen med RHF, universitetene og Legeforeningen Utvikle læringsmål del 1 Høst 2015 Arbeidsgruppe oppnevnt av Hdir Utvikle læringsmål felles kompetansemoduler Høst 2015 Arbeidsgrupper oppnevnt av Hdir Utvikle opplegg for veilederutdanning Høst 2015 Arbeidsgruppe oppnevnt av Hdir Utrede læringsmål spesialitet tilknyttet akuttmottak Høst 2015 Arbeidsgruppe oppnevnt av Hdir Invitasjon til deltakelse i rådsarbeid Høst 2015 Invitasjon til Legeforeningen, RHF/HF og universitetene Utrede ordning for kvalitetsvurdering av Høst 2015 utdanningsinstitusjoner Fase 2 Oppstart rådsstruktur og utvikle tilbud Etablere rådssekretariat Vår 2016 Hdir Utvikle generiske opplegg for felles kompetansemoduler Integrere læringsaktiviteter del 1 og felles kompetansemoduler Vår 2016 Vår 2016 Hdir og Legeforeningen Hdir og HF Hdir 34 Legens spesialistutdanning

47 Etablere et sentralt råd for spesialitetsstruktur for leger Våren 2016 Hdir med deltakere fra universitetene, RHF, HF, Helsetilsynet, Legeforeningen, KS og Spekter Hdir Etablere nye spesialitetsråd for samtlige Våren 2016 spesialiteter Utvikle og gjennomføre veilederutdanning Våren 2016? Universitetene Fase 3 Oppstart og implementering Utredning av eventuelle blokkansettelser Høst 2015-vår eller andre ordninger som sikrer smidige 2016 løsninger ved behov for klinisk tjeneste arbeid på tvers av avdelinger i del 2 og 3 RHF - sentralt råd for spesialitetsstruktur på oppdrag fra HOD Sikre regelverk og overgangsordninger Våren 2016 Hdir og spesialitetsrådene i samarbeid med RHF Utvikle læringsmål for del 2 og 3 Vår 2016 Spesialitetsrådene på oppdrag fra Hdir Gjennomføre veilederutdanning (forts) Høst 2016 Universitetene Utvikle kompetansetester og opplegg for kompetansevurdering Universitetene på oppdrag fra Hdir Oppstart LIS1 etter ny ordning Høst 2016 RHF/HF Definere krav til obligatorisk etterutdanning 2017 og videre Spesialitetsrådene på oppdrag fra Hdir Denne tidsplanen er svært ambisiøs. Med tanke på den store omleggingen dette innebærer og at RHF, HF og universitetene bør få anledning til å bygge opp strukturer for iverksetting, foreslår Helsedirektoratet å sette utsette oppstart til Helsedirektoratet foreslår at det etableres en implementeringsgruppe der RHF, universitetene, Legeforeningen og Helsedirektoratet samarbeider om en mer detaljert implementeringsplan og implementering i ulike faser. Tidsplan 35

48 14. RISIKOVURDERING Implementering av ny spesialistutdanning er beheftet med risiko. Den største risikoen er slik Helsedirektoratet har vurdert det, er sannsynligheten for at helseforetakene ikke makter å bygge opp gode strukturer for iverksetting av endringene. Et viktig tiltak for å motvirke dette er at det tilføres midler for å etablere gode strukturer, og at dette gjøres i samarbeid med aktørene. En annen alvorlig risiko er at helseforetakene ikke makter å lage en så god logistikk som det legges opp til i forslaget. Et godt elektronisk verktøy som hjelpemiddel vil her være av stor betydning. En tredje risiko er at mangel på ressurser i Helsedirektoratet ikke gjør utvikling av rådsstruktur mulig og at deres oppgaver ikke blir gjennomført. Det vurderes også som en sentral risiko at det ikke oppnås enighet og valg av elektronisk verktøy slik at det enten blir ulike verktøy eller at løsningen blir for kostbar. Det er videre en risiko at forslaget om styrket veiledning ikke blir fulgt opp. Det foreslås derfor et stimuleringstilskudd til sykehusene som kan understøtte styrkingen ved at det opprettes midlertidige engasjementer som kan ta et ansvar for å implementere tiltakene. I tillegg bør det planlegges en nettverksorganisering som sørger for at veiledning gjennom train-the-trainers følges opp og implementeres. Legeforeningen ivaretar i dag en stor kurs- og veiledningsportefølje for spesialistene i allmennmedisin. En risiko er knyttet til at utdanningsansvaret for de primærmedisinske spesialitetene skal tillegges RHF, er at allmennmedisin nedprioriteres i og med at primærhelsetjenesten ikke sorterer under RHF, og at man ikke greier å videreføre de nødvendige utdanningsaktivitetene. Det forslås derfor øremerkede ressurser for å ivareta 36 Legens spesialistutdanning

49 allmennmedisinutdanningen i regi av RHF til dette formålet og organisatoriske grep i utdanningssentrene slik at disse spesialitetene blir ivaretatt. Utfordringene er her at ingen er klare til å overta disse oppgavene og at dette må det finnes en løsning på. De rene administrative oppgavene kan legges til de regionale utdanningssentrene, mens de fagmedisinske foreningene og de lokale kurskomiteer kan fortsette å gjennomføre undervisningsaktiviteten. Henviser her til oversendelsen fra Helsedirektoratet av økonomiske konsekvenser, R 2357 av Det vurderes også som en risiko at universitetene ikke blir i stand til å bygge opp sitt tilbud av kurs og kompetansetester, samt inneha de pedagogiske kvalitetssikringsoppgavene de er tiltenkt. Det er derfor også viktig at universitetene får en styrking som muliggjør en vellykket implementering. En siste risiko som nevnes er frafall av nøkkelpersonell i utviklings- og implementeringsfasen. Å sikre tilstrekkelig og kompetent personell anses derfor av stor betydning for en vellykket implementering. Risikovurdering 37

50 Postadresse: Pb. 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: Faks: E-post: 38 Legens spesialistutdanning

51 Svar på oppdrag fra HOD om regionenes oppgaver i legenes spesialistutdanning Det vises til oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), gitt de regionale helseforetakene (RHF) i brev av , om å utrede og konkretisere oppgaver i ny organisatorisk modell for legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning. Svarfrist for oppdraget er RHFene fikk et tilleggsoppdrag den , der HOD ba om et begrunnet, omforent forslag til fordeling av 65 mill. kroner mellom RHFene, universitetene og Helsedirektoratet, knyttet til ny spesialiststruktur og spesialistutdanning for leger. Tilleggsoppdraget ble levert RHFene er tilfreds med at hovedtilnærmingen i den nye organisatoriske modellen for legespesialisering er å styrke utdanning og veiledning i praksisfeltet. Utdanning er en av kjerneoppgavene i spesialisthelsetjenesten, og har stor betydning for pasientbehandlingen. Endringene er omfattende og meget ressurskrevende for helseforetakene, i det som kommer til å bli en langsiktig utviklingsprosess. HOD har lagt til grunn at Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret. RHFene vil ha det helhetlige sørge for -ansvaret for organisering og gjennomføring av utdanningen, og for at systemer etableres, herunder samarbeidsavtaler med universitetene. Prosjektgruppen har valgt å bruke begrepet regionsykehus tilsvarende de tidligere regionsykehusene (St. Olavs Hospital, Haukeland universitetssykehus, Universitetssykehuset Nord-Norge og Oslo universitetssykehus). Grunnlag for oppdraget Rammene for oppgavedelingen mellom Helsedirektoratet, RHFene, universitetene og Legeforeningen er gitt i oppdragsbrevet under avsnittet Overordnet modell (modell 3). Modell 3 skal legges til grunn for konkretiseringen av de regionale oppgavene, og siteres: 1 RHFene skal i ordinær styringslinje ha ansvar for at helheten i undervisningen i teori og praksis ivaretas og at systemer etableres, jamfør det helhetlige ansvaret for å sikre tilstrekkelig og kvalifisert personell. Herunder er ansvaret for helhetlige utdanningsløp på tvers av helseforetakene et viktig område. RHF skal påse at samarbeidet med universitetene forankres i samarbeidsorganene for forskning og utdanning. Det skal sikres at kommunene bringes inn på en hensiktsmessig måte. De største universitetssykehusene (regionsykehusene) ivaretar operativt ansvar for teoriundervisningen på oppdrag av RHF, i samarbeid med universitetene, og i tråd med direktoratets føringer. Videre ivaretar de ansvar, på oppdrag fra RHF, for å tilrettelegge for helhetlige utdanningsløp, i samarbeid med øvrige HF, som har arbeidsgiveransvaret for legene, kommunene og RHF. Faste LIS-stillinger vil bli utgangspunkt for utdanningsløpene i tråd med pågående arbeid på området. Videre har de ansvar for veiledning og vurdering av legene etter retningslinjer fra direktoratet og i samarbeid med universitetene.

52 Alle HF har på oppdrag fra RHF ansvar for veiledning og vurdering av legene etter retningslinjer fra direktoratet, og i tråd med kunnskap om veiledning fra universitetene. I tillegg har de ansvar for å legge til rette for læringsaktiviteter og utdanningsløp for LIS. Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret. Dette omfatter beslutninger om helhet, tilrådning om spesialitetsstruktur, fastsette læringsmål, beskrivelser av faginnhold, drift av sekretariat for faglige rådgivende grupper mv. Universitetene ivaretar teoriundervisningen på teoritunge områder, ivaretar utvikling av veilederkurs, e-læringskurs, pedagogisk kvalitetssikring, evt. utvikling av tester. Universitetenes ansvar og oppgaver formaliseres i instruksen til de regionale helseforetakene om samarbeid om forskning og utdanning med universiteter og høgskoler, forankres i samarbeidsorganene mellom universitetene og RHFene/regionsykehusene og formaliseres i avtaler. Legeforeningen deltar med faglig rådgivning til direktoratets arbeid, herunder kvalitetsvurdering av utdanningsavdelingene, ivaretar enkelte oppgaver innen spesialistutdanningen (f. eks. etter- og videreutdanning), og bistår i overgangsordninger. HOD ber også om at det tas utgangspunkt i følgende forslag til endringer - sitat: Helhetlige utdanningsløp på 6-6,5 år (del 1 felles, del 2 felles for faggrupper og del 3 ren spesialisering) Kompetansemoduler Moderne pedagogikk med større vekt på å beskrive læringsutbytte i stedet for krav til tjenestetid og prosedyrer, større vekt på e-læring, simulatortrening, veiledning, vurdering og evt testing. Krav om tjenestetid på gruppe 1 og 2 opphører. Det etableres helhetlige utdanningsløp og faste LIS-stillinger. Vurdere å innføre obligatorisk etter- og videreutdanning. Klinisk forskning kan inngå i utdanningsløpene. Det er satt som mål at første ansettelse av leger i spesialisering (LIS 1-stillinger) skal skje høsten HOD forutsetter at et organisatorisk apparat er på plass til den tid, for å ta hånd om undervisningen av LIS1. Prosjektorganisering Helse Sør-Øst RHF fikk i samråd med de øvrige regionale helseforetakene ansvar for å koordinere og gjennomføre utredningsarbeidet. Det er etablert et tverregionalt prosjekt, ledet av Helse Sør-Øst RHF, ved professor, avdelingsleder Johny Kongerud, Oslo universitetssykehus. Det nasjonale AD-møte er styringsgruppe for prosjektet. Representanter fra de fire RHFene og kontaktpersonen for universitetene, prodekan Hilde Grimstad, medisinsk fakultet ved NTNU, utgjør prosjektgruppen. Det er etablert prosjektteam på hvert RHF og en tverregional referansegruppe, som består av regionale fag- og HR-direktører, og ledes av fagdirektør i HSØ RHF. Prosjektet har hatt møter med Legeforeningen, Helsedirektoratet, HOD og universitetene, samt med de regionale fagdirektørene og HR- direktørene. Ansvaret for 2

53 samarbeidet med universitetene og forankringen i helseforetakene og samarbeidsorganene, har vært tillagt de regionale prosjektteamene. Prosjektets anbefalinger Prosjektgruppen har valgt å besvare spørsmålene fra HOD fortløpende: 3 1. Konkretisering av hvordan oppgavene for RHFene og helseforetakene i henhold til modell 3 skal ivaretas og organiseres og fungere i operativ drift. De regionale helseforetakene har ansvar for det helhetlige utdanningsløpet på tvers av helseforetakene (HF). Utdanningsaktiviteten på sykehus, som gjennomføres tett integrert med klinisk tjeneste, må tilligge helseforetakene. Teorikursene holdes gjerne av erfarne klinikere og av leger som har kombinerte stillinger i helseforetak og universitet. Denne organiseringen skal formaliseres og arbeidsgiveransvaret tydeliggjøres, herunder tiden som brukes til undervisning i foretakenes og universitetenes regi. Det er behov for å etablere en sterkere koordinerende funksjon for å ivareta regionsykehusenes omfattende rolle i utdanningsvirksomheten. Det anbefales å etablere ett regionalt utdanningssenter i hver region med oppgaver som listet opp nedenfor, samt en tverregional styringsgruppe. De fire RHFene vil delegere oppgaver knyttet til regional organisering av legers spesialistutdanning til regionsykehusene. De regionale utdanningssentrene må samarbeide tett med foretakene i egen region. RHF-ene sørger gjennom styringslinjene for at helseforetakene etablerer planer for progresjon, der deler av spesialiseringsløpene skal skje i mer enn ett HF. Sammen med de øvrige helseforetakene i regionen, skal de regionale utdanningssentrene planlegge praktiske utdanningsløp innen de ulike spesialitetene, og i samarbeid med universitetet planlegge den teoretiske delen av utdanningen basert på nasjonale læringsmål. Med dette som utgangspunkt finner arbeidsgruppen det naturlig at de funksjoner som nå ivaretas av koordinatorkontoret for legers videre- og etterutdanning i de respektive regioner, overføres til de nevnte regionsykehus, der det opprettes regionale utdanningssentre med blant annet følgende oppgaver: Koordinere, legge til rette for og sikre progresjon for alle LIS-løp innen alle spesialiteter innen regionen, samt mellom regionene for å sikre avtaler mellom foretakene vedr. særskilte funksjoner Sørge for planlegging, gjennomføring, utvikling og evaluering av alle kurs som inngår i fellesmodulene, inkludert veilederkurs Koordinere og delegere både de obligatoriske fagspesifikke kursene innen hver spesialitet, samt valgfrie kurs, slik dagens regionale kontorer gjør, inkludert systemer for evaluering og oppfølging av LIS Sørge for evaluering; lære opp leger til å evaluere LIS pasientnært/ bedside. Sørge for kurskatalog, påmeldingssystemer, nettside for å kommunisere alt rundt legers spesialistutdanning Bidra til bruk og utvikling av nye pedagogiske virkemidler som simulering og e- læringsmoduler Koordinere utvikling av veilederkurs og teach to teach -kurs innen veiledning Sørge for pedagogisk opplæring av utvalgte LIS/overleger, som ledd i mulig karriereløp. Disse kan frikjøpes på deltid, eventuelt knyttet opp til en

54 universitetsstilling med ansvar for prioriterte områder/tema som skal implementeres i den daglige drift lokalt Figur 1. Skisse for utdanningssenteret LIS-løpet Universitetet Koordinator/utvalg Regionalt utdanningssenter Helseforetak Felles kompetansemoduler Kurspakker Evaluering Ledelse, etikk, systemforståelse, lovverk og organisasjonsutvikling Dokumentere oppnådde læringsmål Evaluere LIS pasientnært og evaluere alle kurs Legge til rette for læringsaktiviteter Utdanningsaktiviteter til LIS løpet Kvalitet, pasientsikkerhet, forsknings-forståelse og kunnskapshåndtering Kommunikasjon, samhandling, opplæring av pasienter og pårørende, og pasient- og brukermedvirkning Gjennomføre veiledning og vurdering Ansette LIS Administrasjon og koordinering De regionale utdanningssentrene skal bidra til at kursarrangørene får støtte til nye pedagogiske virkemidler, som simulering og e-læringsmoduler. Det er stort behov for mer simulering og systematisk ferdighetstrening, med tilhørende ferdighetstesting/sertifisering i spesialistutdanningen. Dette er en viktig styrking og kvalitetsforbedring for utdanningen innen de enkelte spesialiteter. Funksjoner og ressurser til regionale simuleringssenter/senter for ferdighetstrening bør utredes nærmere. Det kan være behov for nasjonale funksjoner for mindre spesialiteter og lokale funksjoner for generelle ferdigheter. Enkle simuleringsmodeller og tilrettelegging for e-læringskurs vil med fordel kunne etableres lokalt, eventuelt i samarbeid mellom små og mellomstore sykehus. Et simuleringssenter bør kunne bistå alle HF i regionen og være nært knyttet opp til det regionale utdanningssenteret, men behøver ikke være en del av utdanningssenteret. Simuleringssenteret kan med fordel samarbeide med universitetene og helseforetakene om videre- og etterutdanningene. Utviklingen mot kortere utdanningsløp for leger vil nødvendigvis medføre mindre erfaring for den enkelte lege. Dette, kombinert med stadige og avanserte nyvinninger innenfor medisinskteknisk utstyr, øker behovet for systematisk simulerings- og ferdighetstrening. De ulike regionssykehusene vil måtte investere betydelig i drift og vedlikehold av simulerings- og ferdighetssentrene, dersom disse skal kunne fylle de helt nødvendige, tiltenkte funksjoner. 4

55 Behov for samordning på tvers av regionene må identifiseres, og det beskrives hvordan dette kan ivaretas for å sikre en nasjonal utdanning. Spesialistutdanningen skal være nasjonal. Dette bør kvalitetssikres ved en så lik organisering som mulig i regionene, og det bør foreligge en interregional koordinering. Det overordnede praktiske ansvaret for de ulike obligatoriske spesialistkursene foreslås delt mellom regionsykehusene på samme måte som dette er delt mellom de regionale kontorene til legeforeningen i dagens system. Det vil bidra til å sikre nasjonal overbygning/likhet. Departementene bør avklare hvordan samarbeidet mellom de regionale helseforetakene/helseforetak og universitetene skal fungere. Finansiering bør tydeliggjøres. En viktig tverregional oppgave blir å vurdere dimensjonering av utdanningskapasitet i forhold til behov, og gjennomføre simuleringer og prognosearbeid ved bruk av nasjonal bemanningsmodell. En slik modell vil være tilgjengelig for de regionale helseforetakene i november 2015, gjennom det nasjonale Fremskrivningsprosjektet ( Fremskrivningsprosjektet - Innspill til ny nasjonal helse- og sykehusplan). Det bør etableres en overbygning på interregionalt nivå, som overvåker og legger til rette for riktig dimensjonering av utdanningsstillinger ut fra samfunnets behov, samt muliggjør utdanningsforløp på tvers av regionene, der dette er ønskelig eller nødvendig. RHFenes rapportering av progresjon i utdanningsløpene, samt data fra legestillingsregisteret og nasjonal bemanningsplan, vil være blant kildene til dette arbeidet. Det må være et nært og tydelig samarbeid på regionalt og nasjonalt nivå i gjennomføringen av teorikursene. For å sikre det organisatoriske samarbeidet kan helseforetakene i regionene ha representasjon i de regionale utdanningssentrene. For eksempel bør de nye felles kompetansemodulene, som skal implementeres som teorikurs, og ikke minst praktiseres pasientnært gjennom hele spesialiseringsløpet (Del 1-Del 3), kunne gjennomføres lokalt og mellom helseforetak. Dette vil være rasjonelt både for å redusere fravær og kostnader, samt gi en større lokal tilhørighet og kompetansebygging. På sikt bør det være et mål å utvikle en nasjonal plattform for e- læring i spesialisthelsetjenesten. Det er et mål å kunne bruke et nasjonalt elektronisk verktøy for å samordne all kursvirksomhet, simuleringstrening og LIS-løp. De regionale helseforetakene er i prosess med bruk av felles IKT-løsning for dette. Helse Vest har bidratt i utviklingen av et slikt system. IKT-løsningen vil dekke minimum tre viktige funksjonaliteter for spesialistutdanningen: 1. Følge opp planlegging av LIS-løpene på system og individnivå, og progresjon i læringsmålene som settes i utdanningen 2. Verktøyet skal kunne brukes til planlegging av kurs i den enkeltes spesialistutdanning. Det vil inneholde kursene som arrangeres og som er nødvendige for spesialistutdanningen 3. Det legges til rette for rapportering av progresjon på ulike nivå, som vil dokumentere gjennomføringsgrad og gi oversikt over utdanningskapasitet, tilbud og etterspørsel 5

56 Det er i dag betydelig utveksling av LIS mellom foretak og regioner under utdanningsløpene. Dette blant annet på bakgrunn av kapasitet, utvikling i spesialitetene, nasjonale- og regionale funksjoner, samt enkeltpersoners ønsker. Det er helt nødvendig at RHF-/HFene er med i utviklingen av IKT-løsninger, slik at blant annet informasjon om den enkelte kandidat kan deles mellom helseforetak innen og mellom regioner. Kursene bør i langt større grad enn i dag basere seg på e-læring, tilrettelagt for det enkelte kurs, og kunne integreres med den elektroniske kompetanseportalen. Sentrale element i e-læringskurs er: Tradisjonelle e-læringskurs hvor tekst/bilder, lyd/video og interaktive oppgaver leder brukeren gjennom et tema, på en lærende måte Tilgang på kursmateriale Pre-tester som skal være bestått før en kommer til kurset, og mer formelle kursprøver etter gjennomgått kurs E-forelesninger (digitale opptak) og andre former for e-læring Henvisninger til sentrale og viktige ressurser på web (video, bilder, publikasjoner og referanseverk som f.eks. UpToDate) som en del av kursgrunnlaget Innlevering av oppgaver der dette er en del av kurset Hvis potensialet i e-læring brukes fullt ut, vil dette kunne legge til rette for mer interaktive samlinger omkring case, diskusjoner, gruppeoppgaver. Dette vil også ha potensiale for å redusere antall kursdøgn, noe som vil være gunstig for alle parter. En milepælsplan som ivaretar målet om oppstart med LIS 1 høsten Selv om LIS 1 ikke medfører vesentlige endringer sammenlignet med dagens turnustjeneste, er prosjektgruppens vurdering at dette er starten på en omfattende og meget krevende endring av hele spesialistutdanningen. Det vil bli formulert nye læringsmål for LIS 1, og det skal etableres veiledning og deltakelse i fellesmodulene. Utdanningen skal også tilpasses mer helhetlige pasientforløp. De teoretiske aktivitetene knyttet til kompetansemodulene (totalt 30-timer) vil trolig bli introdusert i Del 1 og Del 2. Prosjektgruppen mener kompetansemodulene må være på plass innen utgangen av 2015, for å kunne igangsettes høsten Det er utarbeidet et utkast til milepælsplan for oppstart LIS1, med fordeling av ansvar og tidsfrister for RHF/de store universitetssykehusene (regionsykehusene). 6

57 Forslag til milepælsplan for innføring av ny spesialitetsstruktur Aktivitet Definere læringsmål/læringsutbytte i felles kompetansemoduler Utvikle læringsmål for veiledere Utvikle kliniske læringsmål Del 1 Ta i bruk/videreutvikle elektroniske verktøy for LIS løp Prosjekt for opprettelse av utdanningssenter Utvikle kompetansetester og opplegg for kompetansevurdering Utrede ordning for kvalitetsvurdering av utdanningsinstitusjoner Utvikle kurs i veiledning Planlegge koordinering og administrasjon av obligatoriske og valgfrie kurs ved regionalt utdanningssenter Videreutvikle felles kompetansemoduler Utvikle kurs fellesmoduler for del 1 Oppstart av Utdanningssenter Utvikle kliniske læringsmål Del 2 og Del 3 Sikre regelverk og overgangsordninger for LIS Arrangere kurs i veiledning Oppstart LIS Planlegge koordinering og administrasjon av LIS løp Del 2, Del 3 ved regionalt utdanningssenter Utlysning av LIS løp med oppstart jan Ansvar/utfører A S O N D J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D Hdir Hdir Hdir - spesialitetsråd RHF/HF RHF/RS Univ.i samarbeid med RS/HF Hdir, Dnlf (rådgivning) RS/HF i samarbeid m Univ RS, samarbeidsorganene, universitetene, rådgivning Dnlf RS/univ/Hdir RS/HF RS Hdir - spesialitetsråd Hdir, spes.rådene, RHF RS i samarbeid m Univ HF RS/HF/RHF-Avklare organisering Alle HF LIS Del 1 forusettes organisert som i dag via Hdir Farvekode: Felles kompetansemoduler Veilederkurs Kurs obligatoriske og valgfrie Kliniske læringsmål LIS løp Forkortelser: RS: Regionsykehusene Hdir: Helsedirektoratet Dnlf: Legeforeningen Oppstart med LIS 1 høsten 2016, forutsetter at Helsedirektoratet leverer læringsmål og faglig innhold i kompetansemodulene ved årsskiftet 2015/2016. Det forutsettes også at de regionale helseforetakene umiddelbart gis i oppdrag å overta ansvaret for å ivareta helheten i utdanningen av LIS, med tilhørende finansiering. RHFene vil trenge tid til å etablere de regionale utdanningssentrene, som igjen vil trenge 6-12 måneder fra læringsmålene er definert til de kan følges opp i praksis. Det må også påpekes at en oppstart høsten 2016 forutsetter at arbeidet med læringsmål for øvrige moduler utarbeides i 2016, slik at arbeidet med videre organisering av spesialistutdanningen som følger etter LIS 1 kan starte opp så tidlig som mulig. To alternative økonomiske rammer legges til grunn a) at arbeidet må skje innenfor ordinære budsjettrammer Ny spesialistutdanning innebærer så omfattende endringer, at den ikke kan gjennomføres innenfor dagens budsjettrammer uten at det får konsekvenser for andre prioriterte oppgaver. Nye typer kurs (fellesmoduler), vesentlig mer vekt på veiledning som vil redusere tiden for klinisk arbeid både for overleger og LIS og økt bruk av moderne pedagogiske metoder (simuleringsmodeller, e-læringskurs), er bare noen av de endringer som krever betydelig utvikling og vil være ressurskrevende. Dette betyr at dersom arbeidet må skje innenfor nåværende budsjettrammer, vil dette gi endringer i driften og nedgang i aktivitet. 7

58 b) at det gis finansiering tilsvarende direktoratets modell 2 (men med justert fordeling på oppgaver, jf. modell 3) Omkostningene for RHFene ved å overta, organisere og sørge for at det utføres nye oppgaver, vil være omfattende i den innledende fasen. RHFene vil ha behov for anslagsvis 74 mill kroner for å etablere og utvikle de fire regionale utdanningssentrene i tråd med intensjonen med reformen. Det er videre behov for å utrede IKT-kostnader per region og tverregionalt. I tillegg kommer kostander knyttet til omlegging av drift som følge av den nye spesialistutdanningen. Det er i dag omlag 4000 leger i spesialisering. Det antas at det kan hentes økonomisk effekt av kortere utdanningsforløp, men dette vil ta tid. I mellomfasen vil det bli en betydelig økning i driftskostnadene for helseforetakene. Beregninger i forbindelse med høringsprosessen i 2014, viste at tiltakene vil gi betydelig økte driftskostnader til veiledning, økte kostnader ved at færre kan gå i vakt og merkostnader til kjøp av spesialistkurs, e-læring, veilederkurs og etterutdanning fra universitetene. I høringsuttalelser fra RHFene er det beregnet årlige kostnader for Helse Sør-Øst RHF på over 250 mill kroner (forutsatt at LIS 1 går i vakt). Dette indikerer betydelige kostnader før en kan høste av fremtidige gevinster (kvalitative og kostnadsmessige). Innføringen og oppstart av en kvalitetsreform som det her er snakk om, må følges opp med finansiering utover eksisterende budsjettrammer, en opptrappingsplan/nedtrappingsplan, koordinert med den gradvise implementeringen/utviklingen av den nye spesialistutdanningen. Se ellers nærmere beskrivelse av ressursbehovene til RHFene i vedlegg til brevet fra RHFene datert : Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning tilrådning om fordeling av midler Hvordan kan regionsykehusenes (de største universitetssykehusenes) oppgaver med å ivareta den obligatoriske teoriutdanningen innen kliniske fagområder, i tråd med læringsmål fastsatt i direktoratet, organiseres? Det er utdanningssentrene som skal se til at læringsmålene som fastsettes av direktoratet følges opp i utdanningsløpene. Ifølge departementets oppdrag legges det til grunn at de største universitetssykehusene (regionsykehusene) ivaretar operativt ansvar for teoriundervisningen på oppdrag av RHF, i samarbeid med universitetene, og i tråd med direktoratets føringer. Det forutsettes nært samarbeid med universitetene i utdanningssentrene. Nåværende regionale kontorer for legers videre- og etterutdanning har Den norske legeforeningen som arbeidsgiver. Hvert kontor har en lege i bistilling som koordinator, i tillegg til administrativ støtte. Disse utgjør koordinatorkontorene. Stillingene blir finansiert av Legeforeningens Fond 1 for legers videre og etterutdanning. Fondet dekker også honorar til kursleder og forelesere dersom dette ikke dekkes ved kursavgift. Videre yter Legeforeningens Fond 2 blant annet refusjon til leger i spesialisering i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin, mens Fond 3 yter refusjon til leger i spesialisering i spesialisthelsetjenesten. Arbeidsgivers tilskudd til Fond 3 er nedfelt i overenskomsten mellom Spekter og Akademikerne/Den norske legeforening, basert på en ordning som ble etablert i KS i

59 2000. Fondene sikrer i dag blant annet at leger som går på kurs får dekket reise og opphold. Fond 3 brukes også til å finansiere reise/oppholdsutgifter ved overlegers etterutdanning. Fondene har blitt etablert og utviklet i et to- og trepartssamarbeid med felles forståelse av formål. Hensikt og formål med fondene endres ikke av ny utdanningsstruktur og flytting av oppgaver, men det må tas hensyn til at utviklings- og gjennomføringskostnadene nå ligger regionalt, i tillegg til den administrative koordineringsjobben. Det ville være mest hensiktsmessig om den som har kurs- og utdanningsansvaret også har ansvaret for kostnadssiden ved legers videre- og etterutdanning. Felles kompetansemoduler består hovedsakelig av temaer som i dag ikke er en del av spesialistutdanningen. Det er i dag få personer å spille på med hensyn til kurs og oppfølging av fellesmodulene i den kliniske hverdag. Det legges opp til få kurstimer/aktiviteter utenfor egen arbeidsplass (30 timer, eksklusive lederkurset). Det er føringer på at læringen innen temaene skal skje i den daglige drift, for eksempel i forbindelse med felles morgenmøter, internundervisning, veiledning og supervisjon, samt at de skal finne sted gjennom hele utdanningsforløpets Del 1- Del 3. Dersom man skal lykkes med å implementere kompetansemodulene som en viktig del av legenes roller og «profesjonalitet», fordrer det fokus på undervisningsferdigheter og pedagogiske metoder i klinikken i større grad enn i dag. De beste sykehusene internasjonalt på spesialistutdanning har allerede jobbet med dette i år. Der en har lykkes best, er det satset på å bygge kunnskap og ferdigheter tidlig i LIS-løpet, og utvalgte LIS har etter hvert fått ansvar og «veilederroller» overfor de yngre (jf. Johns Hopkins). Dette gir mulighet til at egnede LIS kan velge en pedagogisk ledelsesutdanning. LIS med denne type kvalifikasjoner og erfaring vil på sikt være ettertraktet også som ledere av kliniske avdelinger/seksjoner. Administrativt personell og fagpersoner med universitetstilknytning bør tilknyttes utdanningssenteret i tilstrekkelig volum. Ved de større helseforetakene kan man ha fagpersoner (leger) tilknyttet klinikkene, med oppgaver med å implementere fellesmodulene i den kliniske hverdag. Disse rollene/ressursene finnes i liten grad i dag på det enkelte helseforetak. Det innebærer at en må bygge opp denne kapasiteten og kompetansen både på tema og pedagogikk, med simulering og e-læring som viktige verktøy. De medisinske fakultetene ved universitetene arbeider med å etablere helse- og medisinskpedagogisk kompetanse. Dette kan være et godt grunnlag for samarbeid om spesialistutdanningen. Veiledning innebærer «planlagte og regelmessige samtaler mellom lege i spesialisering og veileder» 1. Til forskjell er supervisjon den erfarne legens faglige råd i det daglige kliniske arbeidet, og knyttes til den erfarne legen som faglig rollemodell. I begge rollene inngår tilrettelegging for at LIS selv kan reflektere over egen atferd. I dag skal alle LIS få oppnevnt veileder. Veiledersamtaler mellom LIS og veileder skal foregå minst en gang per måned. Det er få veiledere som har formell veilederkompetanse i dagens system. 1 Den Norske Legeforening: Hva er god veiledning? En praktisk innføring i veiledning av leger i spesialisering i sykehus 9

60 Legeforeningen har de siste 25 år vært en sentral aktør som har tilbudt veilederkurs for leger. I dag har Legeforeningen én person som honoreres tilsvarende 1 dag/uke for å holde veilederkurs i hele landet. Veilederkursene er finansiert via Legeforeningen. Universitetene har ikke hatt noen rolle ved veiledningskurs. I ny spesialitetsstruktur er veiledere tiltenkt en viktig og utvidet rolle sammenlignet med i dag. Behovet for å styrke kvaliteten i veiledningen innebærer at det er helt avgjørende å synliggjøre veiledningens nøkkelrolle i den enkelte LIS-leges faglige utvikling. Man tenker at veiledningen vil være en viktig arena for læring i de fagene som inngår i fellesmodulene, som for eksempel kommunikasjon, etikk og kunnskapshåndtering. Et viktig virkemiddel som foreslås er å innføre en obligatorisk veilederutdanning som også gir kompetanse til å drive gruppeveiledning. En slik utdanning vil også utvikle styrket kompetanse til supervisjon. Tiden som går med til veiledning av LIS, er helseforetakenes ansvar og vil få konsekvenser for driften. Veilederutdanningen må på bakgrunn av dette styrkes og utvides. Man kan tenke at universitetene kan bidra med å utvikle kurs sammen med erfarne leger med kunnskap og erfaring innen veiledning og gruppeveiledning. Det anbefales videre at det utvikles «teach to teach»-kurs, slik at utvalgte veiledere kan holde veilelederkurs lokalt på sine helseforetak. Dette fordrer en satsning på oppbygging av veilederkompetanse basert på de læringsmålene som en veileder skal inneha. Dette må det tas høyde for når man skal etablere en kompetanseplattform for veiledere. I ny spesialiststruktur legges det opp til vurdering og evaluering av kandidatene i forhold til læringsmål. Det betyr at man evaluerer kandidatene pasientnært, hvor både faglige og ikke faglige ferdigheter (kommunikasjon, samhandling etc.) blir evaluert knyttet opp til en reell situasjon. Det legges opp til at universitetene skal bidra med evalueringsmetoder, mens selve evalueringen skjer ute i miljøene av sykehusets ansatte. Denne type evaluering er ikke nødvendigvis ment som en eksamen, men heller som en systematisk måte for LIS å få tilbakemelding og hjelp underveis slik at man sikrer progresjon. Organisatoriske løsninger for hvordan universitetene kan bringes inn i teoriundervisningen på særlig teoritunge temaer, og hvordan universitetene kan bidra på de områdene de har særlige fortrinn, jf den overordnede arbeidsdelingen. Universitetene bringes inn i undervisningen ved at utdanningssentrene innhenter nødvendig kompetanse gjennom avtaler med universitetene, og finansierer etter Kunnskapsdepartementets regelverk. Det anbefales å be fakultetene på universitetene om bistand til avansert veilederutdanning («teach to teach»-kurs), pedagogiske kompetanse og relevant kursinnhold innenfor alle aktuelle læringsformer. De regionale utdanningssentrene får ansvar for den fagspesifikke teoriutdanningen. Sistnevnte skjer i samarbeid mellom 10

61 fagmiljøene på helseforetakene/sykehusene i hele regionen og tilsvarende universitetsfagmiljøer. Hvordan kan universitetenes bidrag formaliseres i avtaler mellom RHFene og universitetene? Det forutsettes at dette gjøres i prosess med universitetene. Samarbeidsorganet har stor betydning for samarbeidet mellom det regionale helseforetaket og universitetene. Det er også gjennomført mange forskjellige avtaleinngåelser mellom ulike aktører i flere av samarbeidsorganene. Siden samarbeidsorganene er rådgivende organ, kan det ikke fattes vedtak som binder opp partene. Samarbeidsorganet bør ha en strategisk rolle i forhold til samarbeidet mellom universitet og RHF i spesialistutdanningen. Det er en felles erfaring at RHFenes samarbeidsorgan med universitetene har hatt hovedfokus på forskning/forskningsmidler, selv om også utdanning ifølge instruksen er en av hovedoppgavene. Om samarbeidsorganene skal ha en rolle i avtaleinngåelser med universitetene om utdanningsaktivitet innenfor spesialiseringen av leger, må organene styrke sin oppmerksomhet og involvering i utdanningsspørsmål. De fire regionene har i dag en noe ulik organisering med hensyn til involvering og samarbeid med universitetene. Samarbeidsorganets rolle med hensyn på utdanning bør styrkes, for eksempel ved å etablere tidsbegrensede, eventuelt permanente arbeidsutvalg/underutvalg som blant annet forbereder og behandler spørsmål og problemstillinger knyttet til spesialistutdanningen for leger. I felles møte med HOD og Helsedirektoratet hvor universitetene har deltatt, har universitetene fremhevet at de ønsker å delta i spesialistutdanningen av legene. Universitetene forutsetter at det lages avtaler mellom universitetene og de regionale helseforetakene, eventuelt med departementene, om leveranser og finansiering før den nye spesialistutdanningen implementeres. Universitetene påpeker at finansieringen må være på plass før de kan inngå bindende avtaler og oppdrag. Universitetene fremhever for øvrig at den foreslåtte modellen er problematisk ved at de har oppfattet at RHFene skal gi universitetene oppgaver gjennom Samarbeidsorganet. HOD har i brev av understreket at det ikke er tatt beslutninger om styringslinje for universitetenes rolle. En arbeidsgruppe under Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst og Universitetet i Oslo skal se på hvordan slike avtaler kan utformes og hvilke områder som er aktuelle. Dette kan være et underlag for hvordan samarbeidet kan organiseres Hvordan kan teoriutdanningen best integreres i helhetlige utdanningsløp på tvers av helseforetak, med utgangspunkt i faste LIS-stillinger. Et viktig tiltak for å kunne lykkes med å integrere teoriutdanning mot helhetlige utdanningsløp på tvers av helseforetak, er å benytte felles elektroniske verktøy for koordinering og oppfølging av leger i spesialisering. Alle helseforetak/sykehus har på oppdrag fra RHF ansvar for å gjennomføre veiledning og vurdering av legene etter retningslinjer fra Helsedirektoratet, og i tråd med kunnskap

62 om veiledning fra universitetene. I tillegg har de ansvar for å bidra med å legge til rette for læringsaktiviteter og utdanningsløp for LIS. Nye læringsmål vil føre til endringer som følge av at spesialiseringsforløpene endrer struktur og innhold. Inntil læringsmål og faglig innhold er på plass for de enkelte spesialiteter, er det vanskelig å forutse mulige endringene i sin fulle bredde og konsekvens. Dette gjelder også for LIS 1. Det er ønskelig at LIS 1 i større grad enn tidligere skal følge pasientforløp internt i sykehuset og helt ut i kommunehelsetjenesten. Omlegging til ny spesialistutdanning skal gi større forutsigbarhet i utdanningsløpet både for den enkelt LIS og helseforetakene. Andre viktige effekter er å kunne planlegge fravær, forberede bruk av vikarer, øke kvaliteten på helsetjenesten, oppnå en mer tilfredsstillende arbeidssituasjon for LIS og redusere utfordringer for løpende drift. Før 1.juli 2015 var spesialistkandidatene selv ansvarlig for å søke seg til steder som gir den nødvendige tjenesten for å bli spesialist. Ved tilsetting av LIS fra 1. juli 2015 i faste stillinger, er det arbeidsgiver som har ansvaret for å sørge for at LIS får tjeneste ved andre avdelinger/sykehus for å få fullført sin spesialitet. Alle helseforetak i regionen skal tilby, eller samarbeide med andre foretak for å tilby, tjeneste i tråd med de læringsmål som blir besluttet. Det innebærer at universitetssykehus og regionsykehus må «sette av» et antall utdanningsstillinger som skal dekke behovet for samarbeidende helseforetak. Vikarstillinger kan også benyttes. LIS 2- og LIS 3-vikarer må gjennom arbeidsavtale sikres at de får tjeneste som dekker nødvendige læringsmål. Det skal ikke opprettes flere LIS-stillinger utover behovene for å sikre nødvendig utdanningskapasitet og gjennomstrømming. Noen LIS-stillinger må imidlertid være disponible til midlertidige ansettelser, fordi LIS har fast ansettelse et annet sted. Faste ansettelser skal være tilpasset samfunnets fremtidige behov. For helseforetakene vil fast ansettelse av LIS innebære utfordringer i forhold til logistikk og tilrettelegging for gode utdanningsløp med planlagt progresjon, både for den praktiske og teoretiske delen av utdanningen. Gjennomgående mener likevel helseforetakene dette er en ønsket og riktig utvikling, som vil bidra til bedre kvalitet på utdanningen og styrke pasientsikkerheten. Det er viktig at utdanningskandidaten får en fast LIS-stilling og et helhetlig utdanningsforløp som også er forutsigbart med hensyn til teoriutdanningen. Unntak vil være for enkelte LIS-stillinger ved regionsykehus som ikke kan være faste stillinger. Helseforetakene vil stå i en situasjon over flere år hvor de skal administrere og forholde seg til to ulike utdanningsløp. Når læringsmålene endres, må man vurdere om kandidatene kan tilbys å komme over i nytt utdanningssystem, slik at en slipper mange overgangsordninger og parallelle systemer. De som er i ny ordning må ikke fortrenge de som er i dagens spesialiseringsløp. Overgangsordninger for LIS er et viktig tema som snarlig bør vurderes nærmere. 12

63 4. Opplegg for ivaretakelse av teoriutdanningen for spesialitetene i primærhelsetjenesten, samt hvordan disse spesialitetenes behov for sykehuspraksis kan ivaretas. Dersom RHFene/regionsykehusene skal ta ansvar for teoriutdanningen for spesialitetene i primærhelsetjenesten, forutsettes det at samme organisatoriske modell (modell 3) legges til grunn som for de andre spesialistutdanningene. Prosjektgruppen foreslår at dagens undervisnings-/kursressurser lokalt, regionalt og nasjonalt videreføres administrert av de regionale utdanningssentrene. I likhet med andre spesialiteter, vil primærhelsetjenesten bli tilbudt de obligatoriske, felles kompetansemodulene. I grunnlaget for videre detaljering står det i brevet fra HOD at RHF skal påse at samarbeidet med universitetene forankres i samarbeidsorganene for forskning og utdanning. Det skal sikres at kommunene bringes inn på en hensiktsmessig måte. Dette er i tråd med revisjon av instruks for samarbeidsorganene som ble gjennomført i I tråd med Samhandlingsreformen, har RHF/HF inngått samarbeidsavtaler med kommunene. I denne sammenheng har en blant annet laget delavtaler relatert til utdanningssamarbeid som det kan bygges videre på. Ytre rammer og finansiering må være klar før man går inn i samarbeid om avtaler og gjennomføring. Kravet til obligatorisk sykehustjeneste er i dag 12 mnd uten nærmere spesifisering eller læringsmål. De fleste innen primærhelsetjenesten må søke tilfeldige vikariater i konkurranse med LIS som er under spesialisering i sykehus. I ny spesialistutdanning for allmennmedisin vil det kreves til sammen minst 12 måneders tellende sykehustjeneste, fordelt på 3 måneders bolker fra fire forskjellige spesialiteter. En av bolkene skal være psykiatri og en indremedisin. Tjenestested til Del 2 må være godkjent av Helsedirektoratet. LIS i primærhelsetjenesten kan velge ytterligere tjeneste på 1-2 avdelinger á 3 måneder. En slik ordning vil ha betydelige økonomiske driftskonsekvenser. Skifte av nye LIS hver 3. måned og færre som går i vakt vil bety lengre tjenesteplaner for de andre sykehus-lis og mindre kontinuitet. Opplæring vil også kreve mer tid og totalt sett vil man ha behov for flere stillinger. Dette vil være spesielt krevende i en overgangsfase der de som i dag mangler slik tjeneste (bare 60 % av allmennlegene er spesialister), i løpet av noen få år skal ha gjennomført minimum 2 bolker á 3 måneder. RHFene vil be kommunene i de ulike opptaksområder om å bistå med å beregne kapasitets- og utdanningsbehov, slik at stillinger kan etableres ut fra et best mulig estimert behov. I denne sammenheng må finansiering avklares. Det forutsettes i modell 3, slik prosjektgruppen ser det, at LIS i primærhelsetjenesten skal delta i ordinære vaktordninger. Et alternativ for å kunne imøtekomme de særskilte ønskene for primærlegenes praksis i sykehus (vaktfritak, egne læringsmål, korte praksisperioder), kan være å opprette egne LIS-stillinger for denne gruppen. Et eksempel kan være egne 6 mnd-stillinger med vakter for LIS i allmennmedisin innen fag som må styrkes i tråd med samhandlingsreformen (psykiatri og rus, palliasjon, geriatri). De økte utgiftene for helseforetakene må også dekkes utover dagens rammer, og kommunenes bidrag må i denne sammenheng avklares. 13

64 5. Grenseflater til Helsedirektoratets arbeidsområde som må utredes og avklares Koordineringen av undervisningen i småfagene Den teoretiske undervisningen vil for de små fagene foregå som for de store, i regi av utdanningssentrene i regionene. Logistikken gjennom LIS-løpet bør håndteres med samme elektroniske verktøy som for øvrige fag, og ansvaret for LIS-løpene vil, slik HOD har definert det, ligge på RHFene med delegasjon til de regionale utdanningssentrene. Det bør utredes hvorvidt det er mulig å etablere et samarbeid med avtalespesialister om å påta seg undervisnings- og veiledningsoppgaver i småfagene. Det pågår i dag ulike prosjekt, blant annet i regi av Oslo universitetssykehus innen fagområdet hud, for gjennomføring av spesialisering. Informasjonssystemer for teoriundervisningen (jf dagens kurskatalog) I dag er det et fungerende elektronisk system i regi av legeforeningen. Tilsvarende system bør utvikles integrert i det elektroniske systemet som velges for å organisere og administrere LIS-løpene. Bruk av kursoversikter i e-læringsportalen og/eller kurskataloger bør administreres av de regionale utdanningssentrene. Vurdere behov for kontakt mellom Helsedirektoratets spesialitetsråd og det operative arbeidet med kursavviklingen, samt utrede eventuelle systemer for dette. Alle obligatoriske kurs anbefales organisert og gjennomført i regi av utdanningssentrene på oppdrag fra Helsedirektoratets spesialitetsråd, når det gjelder sykehusspesialitetene. Det foreslås at utdanningssentrene organiserer og utvikler kursene i kompetansemodulene (felleskursene som alle LIS også i primærhelsetjenesten skal ha) og trekker inn kompetanse fra universitetene på kort og lang sikt, samt inngår avtaler som sikrer finansiering i tråd med KDs regelverk. Slike kurs bør også kunne arrangeres i samarbeid mellom to eller flere helseforetak og slik at selve arrangementet foregå lokalt med bistand fra det regionale utdanningssenteret, også med bruk av lokale, kvalifiserte lærerkrefter. Det er viktig at det er forståelse for et fremtidsrettet helsevesen med pasienten i sentrum og behovet for moderne læringsmetoder som e-læring, simulering og ferdighetstrening. Dette bør være førende for sammensetningen i fagrådene. Det bør eventuelt lages kriterier for kvalifikasjoner som bør være tilstede i spesialitetsrådene. Viktige forhold i oppfølgingen Avslutningsvis ønsker prosjektgruppen å gjøre oppmerksom på særskilt viktige forhold i det videre arbeid med spesialistutdanningen: Tydelige beslutningslinjer i utdanningsforløpet Oppdraget fra HOD skisserer ulike modeller med ulik ansvarsfordeling. Den tverregionale prosjektgruppen mener at beslutningslinjene må være synkronisert og tydelig i hele utdanningsforløpet, både for å unngå parallelle 14

65 prosesser og for å kunne detaljplanlegge aktiviteter i de ulike fasene av utdanningsforløpet (for eksempel administrering av alle kursene). De ulike råd eller utvalg som etableres må også ha en avklart rolle overfor de som har beslutningsansvar i RHFene, Helsedirektoratet, helseforetakene og de regionale utdanningssentrene. Avklaring av fremtidige midler til utviklingsarbeid Helseforetakene får et stort ansvar i utviklingen av en mer effektiv og praksisbasert utdanning, der arbeidsgiver har et større ansvar for tilrettelegging. De vil få betydelige ressursutfordringer både med hensyn til bemanning og økonomi. Prosjektgruppen mener at utvikling og implementering av en fullstendig spesialiststruktur og spesialistutdanning krever en finansiell opptrappingsplan, med fordeling av midler etter behov i hele innføringsfasen. Ansvar for de primærmedisinske spesialitetene RHFene har fått i oppdrag å konkretisere opplegg for teoriutdanningen for spesialitetene i primærhelsetjenesten. Administrasjon av kursvirksomheten er foreslått organisert i utdanningssenteret, mens man beholder det nåværende lokale, regionale og nasjonale apparat for utforming og gjennomføring av kursene. Allmennlegeforeningen støtter ikke at organiseringen skjer i regi av RHFene. Det må arbeides videre med forslag til hvordan dette skal kunne håndteres. De regionale helseforetakene vil få et stort og helhetlig ansvar for utdanningene og LIS-løpene. De regionale utdanningssentrene kommer til å utføre store deler av utviklingsarbeidet og skal legge til rette for at ordningen kan implementeres i praksis. For å komme i gang med LIS 1 høsten 2016, må kompetansemodulene og læringsmålene være utarbeidet og de regionale utdanningssentrene finansiert og i drift, ved årsskiftet. Endringene vil kreve et godt samarbeid med universitetene, noe som er viktig for å sikre kvalitet i teoriutdanningen. En så omfattende kvalitetsreform er ikke mulig å gjennomføre innen ordinære budsjettrammer, og behovet for fullfinansiering av ordningen understrekes. Vedlegg: Brev fra RHFene til HOD datert : Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning tilrådning om fordeling av midler 15

66 Legenes spesialistutdanning utvidet mandat for arbeidsgruppe Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo foreslo på møte 29. mai 2015 å nedsette en arbeidsgruppe for å utrede samarbeidet mellom universitetssykehusene og Universitetet i Oslo i den teoretiske undervisningen av legespesialister i «ny spesialistutdanning» (jf. sak ). Det overordnede mandatet for arbeidet er oppdraget gitt av Helse- og omsorgsdepartementet til de fire RHFene. I tillegg vil arbeidsgruppen belyse tilgrensende problemstillinger i et noe utvidet mandat. Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet ønsker at universitetene skal trekkes inn som samarbeidspartnere i den teoretiske delen av utdanningen av legespesialister på teoritunge temaer, e-læringskurs, utvikling av tester og utvikling av veilederkurs. Utvidet mandat Med utgangspunkt i det overordnede mandatet fra Helse- og omsorgsdepartementet skal arbeidsgruppen: Beskrive hvordan helseforetakene og universitetene har bidratt til spesialistutdanningen til nå (kort omtale) Beskrive hvordan samarbeidet om den teoretiske delen av spesialistutdanningen kan formaliseres Utarbeide forslag til arbeidsform for faglig samarbeid Gi en beskrivelse av samarbeidsområder, herunder o o o o o Utvikling og gjennomføring av obligatoriske kurs Pedagogisk utdannelse av veiledere Utvikling av e-læringskurs og digitale prøver Kompetansevurdering av leger i spesialisering Pedagogisk kvalitetssikring av simulator- og ferdighetstrening Utarbeide en milepælsplan for teoriutdanningen som må samordnes med den praktiske oppstart av spesialistutdanningens del 1 del 3. Foreslå en finansieringsmodell Estimere finansieringsbehov juni 2015

67 Sammensetning av arbeidsgruppe Per Morten Sandset (leder), direktør forskning og innovasjon, Helse Sør-Øst RHF Frode Vartdal, dekan, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Ingrid Os, prodekan undervisning for medisinstudiet, Det medisinske fakultet, UiO Erlend B. Smeland, direktør forskning, innovasjon og utdanning, OUS Johny Kongerud, prosjektleder Framdriftsplan Forslag til møtedato i arbeidsgruppen: Mandag 10. august kl Foreløpige innspill fra arbeidsgruppen oversendes det interregionale prosjektet 13. august Deretter behandles og godkjennes endelig innspill i Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo i internseminaret som avholdes den 21. august. De fire regionene skal levere et samlet svar til Helse- og omsorgsdepartementet 30. august 2015 og dette skal behandles og godkjennes av det interregionale møtet mellom de fire administrerende direktørene i RHFene den 24. august.

68 Saksframlegg Møte: Samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo Dato: 23. september 2015 Saksnr: Saksbeh. Randi Vad Spesialistutdanningen for leger Helsedirektoratet leverte i desember 2014 forslag til HOD om ny legespesialitetsstruktur og spesialistutdanning. Utredningen redegjorde for to modeller; Forskningsmodellen (modell 1) og Nasjonalt senter for spesialistutdanning (modell 2). Etter høringsrunden ga HOD den de regionale helseforetakene (RHFene) i oppdrag å utrede og konkretisere oppgaver i ny organisatorisk modell, kalt modell 3. Samtidig fikk Helsedirektoratet i oppdrag å utrede og konkretisere direktoratets oppgaver i ny modell. Utredningene fra RHFene og Helsedirektoratet ble levert innen fristen 30. august 2015 (vedleggene 2 og 3 til innkallingen). HOD sin modell 3 er lagt opp i tråd med aktørenes ordinære ansvarsområder, og definerer rammene for oppgavedelingen mellom Helsedirektoratet, RHFene, universitetene og Legeforeningen. HOD har lagt til grunn at Helsedirektoratet ivaretar myndighetsansvaret. RHFene vil ha det helhetlige «sørgefor»-ansvaret for organisering og gjennomføring av utdanningen, og for at systemer etableres, herunder samarbeidsavtaler med universitetene. Videre legges det opp til at de største universitetssykehusene (regionsykehusene) ivaretar operativt ansvar for teoriundervisningen, på oppdrag av RHF, i samarbeid med universitetene og i tråd med direktoratets føringer. De skal også ivareta ansvar, på oppdrag fra RHF, for å tilrettelegge for helhetlige utdanningsløp, i samarbeid med øvrige HF, kommunene og RHF. Faste LIS-stillinger vil bli utgangspunkt for utdanningsløpene. RHFene har i tråd med dette anbefalt å etablere ett regionalt utdanningssenter i hver region. Samarbeidsorganet har nedsatt en regional arbeidsgruppe som skal utrede samarbeidet mellom universitetssykehusene og Universitetet i Oslo i den teoretiske undervisningen av legespesialiteter i det framtidige opplegget for spesialistutdanningen (sak ). Mandatet for denne arbeidsgruppen er vedlagt saken (vedlegg 4). Arbeidsgruppen har kommet i gang og har hatt 2 møter, og rapporten fra den regionale gruppen vil bli lagt fram for Samarbeidsorganet på neste møte i desember. Direktør forskning og innovasjon Per Morten Sandset vil informere om status for arbeidet på møtet i Samarbeidsorganet. 1

69 IKT tjenestetilbud for forskere i Helse Sør-Øst Bakgrunn Behovet for å finne bedre løsninger for IKT-støtte til forskere i vår helseregion er stort og akutt, og det er gjennom ulike prosesser og utredninger foreslått flere løsningsalternativer for å bedre IKT-situasjonen for forskere. Avdeling for forskning og innovasjon i Helse Sør-Øst RHF har tatt initiativ til et omfattende prosjekt for å strukturere forskernes behov og konkretisere realiseringsmuligheter for IKT-støtte. Forsknings- og IKTledelsen i Helse Sør-Øst RHF, Oslo universitetssykehus (OUS) og Sykehuspartner har deltatt i styringsgruppen for prosjektet. Arbeidet har ført til etablering av et målbilde for IKT-relaterte tjenester for forskning og pekt på den avgjørende betydningen av andre faktorer som infrastruktur og brukerstøtte. Mandatet for prosjektet var også å fremskaffe nødvendig grunnlag for beslutning om Universitetet i Oslo (UiO) eventuelt skulle levere IKT-tjenester til forskerne i Helse Sør-Øst (HSØ), da i samarbeid med Sykehuspartner. Konklusjonen ble imidlertid at leveransen fra UiO ikke ville gi tilstrekkelig verdi som en kortsiktig løsning på IKT utfordringene for forskning. Dette var basert på en vurdering av innhold, pris og tidsperspektiv for tilgjengeliggjøring av tjenestene. Modernisering av IKT-infrastruktur i Helse Sør-Øst Digital fornying er Helse Sør-Østs regionale program for fornying og standardisering av IKT-arbeidsprosesser og teknologi. Satsingen skal gi bedre kvalitet og pasientsikkerhet, økt effektivitet og bedre samhandling mellom aktørene som er involvert i pasientbehandlingen. Modernisering av IKT-infrastrukturen i Helse Sør-Øst er en viktig del av dette programmet. Dette vil gi mulighet for å tilby forskere en moderne og tilpasset IKT-infrastruktur med nødvendig maskinvare og programvare. Det betyr at grunnleggende IKT-støtte kan skaleres opp for å gi nødvendig dynamikk og kapasitet. En modernisering av IKT-infrastrukturen legger dessuten grunnlag for å utvikle og realisere moderne IKT-innholdstjenester for forskere, og gir muligheter for en integrering av tjenestene i en helhetlig løsning slik målbildet for IKT-tjenester til forskning viser. Forskning blir nå et eget program i Digital fornying for å kunne sikre nødvendig prioritering og tilstrekkelige ressurser til realisering av målbildet for IKT-støtte til forskning. Brukerkonti ved UiO Blant brukerne av UiOs IKT-nett er det i dag mange som ikke har UiO ansettelse. UiO gjennomgår nå disse tilgangene og vil over tid avvikle brukerkontiene. Det antas at de aller fleste sykehusansatte vil få et godt alternativ når ny infrastruktur er på plass i helseregionen. Sykehusansatte som av spesielle grunner likevel vil ha et behov for tilknytning til UiO-nettet, må eventuelt søke om tilgang ved å følge UiO sine retningslinjer som er beskrevet på: Kostnadene ved en slik tilknytning vil bli belastet forskningsenheten til søkeren. Enkelte forskere/forskningsgrupper vil ha behov for å bruke tjenester tilknyttet UiOs nett. Dette vil f.eks. dreie seg om behov for tungregning og/eller lagring av store datamengder, både av sensitiv og ikke-sensitiv natur. For nærmere informasjon om disse tilbudene ved UiO inkludert «Tjeneste for sensitive data» (TSD), se TSD ved UiO er en forskningsplattform som oppfyller relevante lovkrav til behandling og lagring av sensitive forskningsdata, og har vært tilgjengelig for forskere ved OUS siden mai Det er etablert et avtaleverk for universitetssykehusenes bruk av TSD. Les mer om TSD: Avtaler for bruk av TSD:

70 Saksframlegg Møte: Samarbeidsorganet for Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo Dato: 23. september 2015 Saksbehandler: Mette Sollihagen Hauge Sak nr Strategisk samordning mellom Helse Sør -Øst og Universitet i Oslo a) Nasjonal arbeidsgruppe samarbeid mellom helseforetak og universiteter Samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo sendte en henvendelse i mars 2013 til Helse- og omsorgs- og Kunnskapsdepartementet om problemstillinger knyttet til ulik praksis for budsjettering av totale kostnader ved. ekstern finansiering mellom UH- og helsesektoren. I arbeidet med strategisk samordning erfarte man at forskjellige budsjetteringskrav bidro til skjevheter mellom institusjoner ved tildeling av eksterne forskningsmidler. Dette førte til forskjeller i styringsinformasjon, herunder beregning av ressursbruk til forskning, og særlig utfordrende var det for samarbeidsprosjekter. Som en oppfølging av en henstilling fra Samarbeidsorganet nedsatte Kunnskaps-departementet og Helse- og omsorgsdepartementet en nasjonal arbeidsgruppe som leverte en rapport 6. mars 2015 hvor det var utredet muligheter for en samordnet praksis for budsjettering og regnskaps-føring av forsknings- og utviklingsprosjekter mellom universitets- og høgskolesektoren og helsesektoren. (Jfr. tidligere saker: Sak , Sak , og Sak ) Som en oppfølging av dette arbeidet har Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet oppnevnt en nasjonal arbeidsgruppe på høyt ledelselsenivå som har fått i oppdrag å beskrive eventuelle barrierer for samarbeid mellom universiteter og helseforetak og foreslå konkrete løsninger lokalt, regionalt og nasjonalt. Arbeidsgruppen har fått i oppdrag å gi sitt innspill til Kunnskapsdepartementet og Helse- og sorgsdepartementet innen 29. februar Cathrine Lofthus, adm. dir Helse Sør - Øst RHF er representant fra vår region og vil orientere om arbeidet på møtet i Samarbeidsorganet. b) Samordning av støtte til ekstern forskningsfinansiering mellom Det medisinske fakultet og Oslo universitetssykehus HF Samarbeidsavtale om felles forskerstøtte i nettverk for store nasjonale og internasjonale søknader om forskningsfinansiering mellom Det medisinske fakultet og Oslo universitetssykehus HF er nå ferdigstilt. Nettverket skal i sitt arbeid være innrettet mot administrativ støtte i arbeidet med store nasjonale og internasjonale søknader om forskningsfinansiering, i EUs forskningsprogrammer, Forskningsrådet (store utlysninger), K.G. Jebsen-sentre for medisinsk forskning og National Institutes of Health (NIH). Styringsgruppen nedsatt av Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus HF har arbeidet ut denne avtalen. Styringsgruppen består av følgende representanter

71 Hilde Nebb, forskingsdekan, Det medisinske fakultet ((leder) Ivar Gladhaug, instituttleder, Institutt for klinisk medisin Det medisinske fakultet Knut Fægri, viserektor Erlend Smeland, direktør forskning, innovasjon og utdanning Kristin Bjordal, virksomhetsleder Forskningsstøtte Pål Bakke, spesialrådgiver, Forskningsseksjonen, Stab forskning, innovasjon og utdanning Per Morten Sandset, forsknings- og innovasjonsdirektør, Helse Sør - Øst RHF observatør Mette Sollihagen Hauge, seniorrådgiver, sekretariat Styringsgruppe er bedt om å foreslå retningslinjer for avklaring av vertskapsfunksjonen for eksternt finansierte prosjekter av Samarbeidsorganet i møte 6. mars 2015, jfr. sak Styringsgruppen arbeider videre med denne problemstillingen og det er hensiktsmessig å løfte erfaringene fra dette arbeidet inn i arbeidet til Nasjonal arbeidsgruppe samarbeid mellom helseforetak og universiteter. c) Videre prosess for oppfølging av EU - søknader inne helseområdet Forskningsrådet ved divisjonsdirektør Jesper Simonsen holdt et innlegg i Samarbeidsorganets internseminar 21. august om EU-finansiering av forskning, Oversikt over antall EU-søknader som omhandler helse og tildelingsandeler. Det fremkom at Norge har en svært lav relativ returrate innen helseområdet versus områder som miljø og energi. Resultater for Norge, Sverige og Danmark i H2020 Societal Challenge 1, Health viser at Norge ligger 50 % etter i antall søknader og tildeling versus våre naboland. Forskningsrådet inviterte til et samarbeid for felles å se på tiltak som kan bedre situasjonen. Det kan være nødvendig å styrke det tverrsektorielle samarbeidet, kapasitet og kompetanse til søknadsskriving og prosjektoppfølging ved institusjonene innen helseområdet. Vedtaksforslag: Samarbeidsutvalget ber Arbeidsutvalget for Samarbeidsutvalget om å nedsette en arbeidsgruppe som får i oppgave å utforme et posisjonsnotat om videre prosess for oppfølging av EU - søknader inne helseområdet. d) Regional IKT - tjeneste for forskning Oppfølging av sak a om felles informasjonsskriv. Vedtaksforslag: Samarbeidsorganet tar informasjonsskrivet til etterretning

72 Mandat Fastsatt av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet Arbeidsgruppe for samarbeid mellom universiteter og helseforetak 1. Mål for arbeidet Et velfungerende samarbeid mellom universiteter og helseforetak er nødvendig for å nå de overordnede nasjonale målsettingene i helse- og omsorgsforskning. Arbeidsgruppen skal foreslå tiltak for å videreutvikle og forbedre samarbeidet mellom universitetene og helseforetakene. 2. Sammensetning Det etableres en arbeidsgruppe med følgende deltakere som representerer de fire regionene på toppledernivå: Anne Husebekk, rektor, UiT Norges arktiske universitet (leder) Cathrine Lofthus, adm. dir., Helse Sør-Øst RHF Dag Rune Olsen, rektor, Universitetet i Bergen Stig Slørdahl, adm. dir., Helse Midt-Norge RHF Arvid Hallén, adm. dir., Norges forskningsråd (observatør) Sekretariatsfunksjonen ivaretas av de regionale helseforetakene og universitetene i fellesskap. 3. Oppgaver Arbeidsgruppen skal beskrive eventuelle barrierer for samarbeid og foreslå konkrete løsninger eller beste praksis som kan gjennomføres lokalt, regionalt eller nasjonalt. 4. Avgrensning Gjeldende nasjonale rammebetingelser, føringer og styringssystemer for universiteter og regionale helseforetak, herunder lov og regelverk og nasjonale finansieringssystemer for forskning, skal ligge til grunn for arbeidet. Det øremerkede tilskuddet til forskning i de regionale helseforetakene skal understøtte forskning i helseforetakene, og midlene skal regnskapsføres i helseforetakene. Tilgrensende arbeid vil være utvikling av en egen modell for budsjettering av totale kostnader i eksternt finansiert forskning i helseforetak. Arbeidet med justering av finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren vil også foregå parallelt. 5. Forankring Det forutsettes at arbeidet forankres i de regionale samarbeidsorganene, Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning og HelseOmsorg21-rådet. 6. Rapportering og tidsfrister Arbeidsgruppen leverer sine anbefalinger til Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet innen 29. februar 2016.

73 Samarbeidsavtale mellom Universitetet i Oslo v/ Det medisinske fakultet og Oslo universitetssykehus HF om Felles forskerstøtte i nettverk for store nasjonale og internasjonale søknader om forskningsfinansiering I denne Samarbeidsavtalen skal Part forstås som Det medisinske fakultet (Fakultetet) eller Oslo universitetssykehus HF (OUS), mens Partene eller Parter skal forstås som Fakultetet og OUS. 1. Bakgrunn Universitetet i Oslo (UiO) og Oslo universitetssykehus HF (OUS) har , inngått samarbeidsavtale som har som formål å legge til rette for en god samordning av ressursene og for at Partenes lovpålagte forsknings- og undervisningsplikter blir koordinert og integrert på en best mulig måte. Som et ledd i dette er Partene enige om å formalisere etablering og drift av et felles forskerstøttenettverk mellom Fakultetet og OUS om ekstern finansiering av store forskningsprosjekter.

74 2. Hva avtalen omfatter Samarbeidsavtalen omfatter Partenes roller og ansvar ved etablering, organisering og ledelse av et administrativt forskerstøttenettverk med særlig vekt på søknader i samarbeidsflaten mellom Institutt for klinisk medisin ved Fakultetet og OUS. 3. Planlagte oppgaver og funksjoner for nettverket Nettverket skal i sitt arbeid være innrettet mot administrativ støtte i arbeidet med store nasjonale og internasjonale søknader om forskningsfinansiering, i EUs forskningsprogrammer, Forskningsrådet (store utlysninger), K.G. Jebsen-sentre for medisinsk forskning og National Institutes of Health (NIH). Nettverket vil ha som hovedoppgave å fungere som et profesjonelt og effektivt administrativt støtteapparat for forskere som planlegger å søke om midler til større forskningsprosjekter. Nettverket skal blant annet sikre koordinerte tiltak mot relevante miljøer, herunder sikre best mulig utnyttelse av tilgjengelige ressurser og kompetanse på tvers av institusjonene. Av sentrale oppgaver og tiltak inngår: - Identifisering av relevante utlysninger og bistand med søknadsskrivning - Mobiliseringstiltak i form av tilpassede kurs, presentasjoner og informasjon til forskere og forskningsmiljøer - Initiere og følge opp samarbeid med relevante aktører innen innovasjon - Bidra til koordinerte innspill overfor relevante finansieringskilder i forbindelse med utarbeidelse av nye programmer m.v. Nettverket skal også arbeide for etablering og drift av et felles system for håndtering av henvendelser og prosjekter, uavhengig av forskers ansettelsesforhold. Dette skal blant annet søkes løst gjennom utarbeidelse av felles informasjon på relevante nettsider. Nettverket skal i tillegg bidra til implementering av felles prinsipper for budsjettering av forskningsprosjekter i tråd med gitte overordnede føringer. 4 Organisering og ledelse 4.1 Samordningen av nettverkets arbeid ledes av seksjonsleder for Forskningsadministrasjon på Fakultetet og avdelingsleder for Forskningsadministrasjon og biobank på OUS. Dette kan endres dersom Partene endrer sin interne organisering eller avtaler annen hensiktsmessig ordning. Ansettelsesforhold endres ikke på bakgrunn av denne avtalen.

75 4.2 De respektive lederne i forskningsadministrasjon hos Partene skal påse at nettverket utvikles, dimensjoneres og tilpasses Partenes øvrige støttefunksjoner med overlappende ressurser og kompetanse. 4.3 Nettverket skal levere en overordnet rapport om resultater i begynnelsen av hvert år 5 Varighet Samarbeidsavtalen løper fra den er signert av begge Parter og inntil den skriftlig sies opp av en Part. I så fall gjelder en oppsigelsestid på 6 - seks - måneder fra det tidspunkt den annen Part har mottatt oppsigelsen. 6 Tvister En hver tvist som måtte oppstå i forbindelse med denne Samarbeidsavtalen skal som utgangspunkt søkes løst i minnelighet mellom Partene. Dersom Partene ikke lykkes med å løse tvisten, skal hver Part bringe saken inn for overordnet nivå ved henholdsvis dekan ved Fakultetet og administrerende direktør OUS som sammen avgjør tvisten eller den videre gang for løsning. 7 Signatur Samarbeidsavtalen er undertegnet i 2 eksemplarer. Hver Part beholder ett eksemplar hver. Oslo 23.september 2015 Frode Vartdal Dekan Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bjørn Erikstein Administrerende direktør Oslo universitetssykehus HF

76 Helse- og omsorgsdepartementet Kunnskapsdepartementet Anne Husebekk, rektor Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet 9019 TROMSØ Deres ref Vår ref Dato 14/ Samarbeid mellom universiteter og helseforetak oppnevning av arbeidsgruppe Godt samarbeid og god koordinering mellom universiteter og helseforetak er nødvendig for å nå målene i helse- og forskningspolitikken. På tross av at det i dag er et omfattende samarbeid om forskning mellom universiteter og helseforetak, har det kommet tydelige tilbakemeldinger om at det eksisterer barrierer som hindrer samarbeidet. Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet oppnevner derfor en arbeidsgruppe som får i oppdrag å beskrive eventuelle barrierer for samarbeid mellom universiteter og helseforetak og foreslå konkrete løsninger lokalt, regionalt og nasjonalt. De fire helseregionene er ulike hva gjelder omfang og innretning på helseforskningen og samarbeidsrelasjoner med universitetene. Arbeidsgruppen vil derfor bestå av representanter fra de to sektorene som til sammen dekker de fire regionene. I tillegg er det ønskelig at arbeidsgruppen ikke bare har deltakere med bakgrunn i medisinske fag. For å sikre legitimitet, bred forankring og representativitet forutsettes det at arbeidet forankres i de regionale samarbeidsorganene, Nasjonalt samarbeidsgruppe for helseforskning og HelseOmsorg21- rådet på en hensiktsmessig måte. Med dette oppnevnes du som leder i arbeidsgruppen. Se vedlagte mandat for arbeidsgruppens oppdrag og sammensetning. Arbeidsgruppen bes levere sitt innspill til Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet innen 29. februar Postadresse: Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Kirkeg. 18 Telefon: * Telefaks: Org. nr.:

77 Et velfungerende samarbeid er viktig for å utnytte ressursene på en best mulig måte. Samarbeid er helt nødvendig for å oppfylle målsetningene i den nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategien for helse og omsorg HelseOmsorg21, EU-strategien og regjeringens politikk for forskning og høyre utdanning slik den går fram av Meld. St. 7 ( ) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Universiteter og helseforetak tilhører to ulike forskningsutførende sektorer. De eies og styres av ulike departementer og har ulike hovedformål, men også formål som overlapper. Gjennom sektorprinsippet har hvert departement ansvar for å finansiere forskning om og for sin sektor, og for avveining av bruk av forskning og bruk av andre virkemidler med sikte på å realisere de målene eller politikken som til enhver tid måtte gjelde for sektoren. Forskningsaktiviteten ved helseforetakene skal understøtte de sektorpolitiske målene om høy kvalitet, likeverdig tilgjengelighet og effektive, trygge og kostnadseffektive tjenester. Helseog omsorgsdepartementet gir årlig oppdrag om forskning i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene. Oppgaven er finansiert gjennom de regionale helseforetakenes basisbevilgning og øremerket tilskudd til forskning. Forskningen i helseforetakene skal være klinikknær og tjenesterelevant og til nytte for pasienten og i tjenesten. Sentrale nasjonale mål er høy kvalitet, nytte og internasjonalisering. Forskningsaktiviteten ved universitetene skal bidra til å møte samfunnsutfordringene (ikke minst de innenfor helse og omsorg), øke verdiskapingen og flytte den internasjonale kunnskapsfronten fremover. Samtidig skal forskningen danne grunnlag for utdanningene. Det vil alltid forekomme utfordringer i samarbeidsflaten mellom institusjoner som opererer med ulike samfunnsoppdrag, finansieringssystem, regnskaps- og budsjetteringssystemer, rapporteringssystemer og regelverk. Til tross for dette er forskningssamarbeidet mellom universiteter og helseforetak omfattende. Mange forskere har ansettelsesforhold ved begge institusjoner, samarbeider om mange forskningsprosjekter, og fagmiljøer går på tvers av sektorgrensen. Publiseringsanalyser og utviklingen i medisinsk teknologi antyder at samarbeidet i økende grad vil omfatte fagfelt som tradisjonelt hører hjemme ved andre fakulteter enn de klassiske medisinske fakultetene. Eksempler er matematisknaturvitenskapelige fag, helsefag og psykologi. Det resultatbaserte finansieringssystemet for forskning i de to sektorene er samordnet blant annet ved at det er utarbeidet felles retningslinjer for kreditering av publikasjonspoeng og felles rapportering på vitenskapelige publikasjoner gjennom CRIStin. Det er opprettet samarbeidsfora på regionalt og nasjonalt nivå for å koordinere aktiviteten, slike som de regionale samarbeidsorganene mellom universiteter, høgskoler og helseforetak, Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning og HelseOmsorg21-rådet. Mandatet til Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning er endret i 2015 for å styrke den nasjonale koordineringen mellom universitetene og de regionale helseforetakene. I mars d.å. mottok departementene en rapport om samordnet praksis for budsjettering og regnskapsføring av forsknings- og utviklingsprosjekter innen helse. Rapporten viser at det er Side 2

78 klare forskjeller mellom sektorene særlig når det gjelder budsjettering av eksternt finansierte prosjekter. Den konkluderer med at selv om budsjetteringspraksis fra universitetene og høgskolene ikke er direkte overførbar til helseforetakene, bør det etableres mer enhetlige prinsipper for budsjettering på tvers av sektorene. Rapportens anbefaling om å utvikle en modell for budsjettering av totale kostnader i eksternt finansiert forskning i helseforetak, vil bli fulgt opp i en separat prosess. Rapportens øvrige anbefalinger sees i sammenheng med dette arbeidet. Med vennlig hilsen Rolf L. Larsen (e.f.) fung. ekspedisjonssjef Cathrine Meland (e.f.) ekspedisjonssjef Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Kopi til: Helse Midt-Norge RHF Helse Nord RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitetet Norges forskningsråd Universitets- og høgskolerådet Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i spesialisthelsetjenesten v/ Nina Langeland Vedlegg 1 Side 3

79 Saksframlegg Møte: Samarbeidsorganet for Helse Sør - Øst RHF og Universitetet i Oslo Dato: 23. september 2015 Saksbehandler: Mette Sollihagen Hauge Sak nr Møteplan for Samarbeidsorganet 2016 Forslag til møteplan for Samarbeidsorganet - Fredag 11. mars 2016 hos Universitetet i Oslo - Fredag 3..juni hos Helse Sør - Øst RHF - Fredag 26. august Internseminar - Fredag 30. september hos Universitetet i Oslo - Fredag 2. desember hos Helse Sør - Øst RHF Møtene avholdes fra kl Møteplanen legges ut på nettsidene til Samarbeidsorganet: Vedtaksforslag: Møteplan for Samarbeidsorganet 2016 vedtas som følger: - Fredag 11. mars 2016 hos Universitetet i Oslo - Fredag 3..juni 2016 hos Helse Sør - Øst RHF - Fredag 26. august Internseminar - Fredag 30. september 2016 hos Universitetet i Oslo - Fredag 2. desember 2016 hos Helse Sør - Øst RHF Møtene avholdes fra kl

80 MØTEREFERAT Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Forfall Innkalt av Referat fra møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten Mandag 18. mai 2015 kl , Radisson Blu Scandinavia Hotel Holbergsgate 30, Oslo Nestleder: Camilla Stoltenberg, direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Liv Arum, generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (ute mellom kl og 14.30) Lene Bakke, nettverkskoordinator for UH-nett Vest, UiB Cecilie Daae, assisterende direktør, Helsedirektoratet (kom kl ) Anette Fosse, spesialist i allmennmedisin, Øvermo Legesenter, Mo i Rana Gudrun Haabeth Grindaker, rådmann, Halden kommune Audun Hågå, direktør, Statens Legemiddelverk Per Haarr, direktør for oppvekst og levekår, Stavanger kommune Bernadette Kumar, direktør, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Karen Kaasa, kommunalsjef helse og omsorg, Larvik kommune Bjarne Robberstad, professor, Senter for Internasjonal Helse, UiB Anne Lise Ryel, generalsekretær, Kreftforeningen Kjell Å. Salvesen, direktør helsefag, forskning og utdanning, Helse Midt-Norge RHF Baard-Christian Schem, fagdirektør, Helse Vest RHF (kom kl ) Tone Marie Nybø Solheim, direktør for helse og velferd, KS Randi Talseth, generalsekretær, Voksne for barn Giske Ursin, direktør, Kreftregisteret Vegard Vige, kommuneoverlege, Grimstad kommune Lars Ødegård, spesialrådgiver, Norges Handikapforbund Trond F. Aarre, avdelingsleder, Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde HF Siv Cathrine Høymork, sekretariatsleder, Kunnskapssenteret Nina Bachke, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Hege Wang, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Silje Melsether, rådgiver, Kunnskapssenteret Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret (observatør) Bjørn Guldvog, helsedirektør Nina Langeland, dekan, Det medisinsk-odontologisk fakultet, UiB Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Wenche Malmedal, førsteamanuensis, Høgskolen i Sør-Trøndelag Lars H. Vorland, administrerende direktør, Helse Nord RHF Leder Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 1 / 10

81 MØTEREFERAT Dato Sak 16/ mai 2015 Åpning: Helse- og omsorgsdepartementet Statssekretær Anne Grethe Erlandsen åpnet rådsmøtet i anledning det siste møte i rådets oppnevningsperiode. Hun takket av rådsmedlemmene og sekretariatet, og la vekt på at rådets arbeid har bidratt til en åpen debatt om prioriteringer. Hun redegjorde for at et nytt råd vil bli oppnevnt fra 1. juni 2015, og at rådets navn vil bli endret til «Nasjonalt råd for prioritering i helseog omsorgstjenesten». Rådets mandat vil bli spisset, og sammensetningen endret. Fra dagens 25 medlemmer vil antallet rådsmedlemmer reduseres til 19. Helsedirektøren vil fortsatt lede rådet. Statssekretærens innlegg er lagt ut på sakens hjemmeside. Møteleder, rådets nestleder Camilla Stoltenberg, takket for beskrivelsen av hvordan rådet skal fungere fremover. Sak 17/15 Sak 18/15 Anne-Lise Ryel ga uttrykk for at hun var glad for at antall brukerrepresentanter i rådet opprettholdes, selv om det totale antall rådsmedlemmer reduseres. Hun ga samtidig uttrykk for bekymring knyttet til at rådets sekretariat er foreslått overført til Helsedirektoratet. Hun pekte på muligheten for interessekonflikter og understreket at rådets legitimitet er forbundet med en uavhengig rolle. Erlandsen bekreftet at hun ville ta innspillet med tilbake til departementet. Godkjenning av saksliste og innkalling Rådets nestleder Camilla Stoltenberg ønsket velkommen. Hun redegjorde for rådsleders forfall grunnet møter i WHO. Liste over andre forfall til møtet ble lest opp. Vedtak: Saksliste og innkalling godkjennes. Godkjenning av referat Referat fra møtet 2. mars 2015 ble sendt ut 11. mars 2015 og godkjent 18. mars Anette Fosse gjorde oppmerksom på at i saken om multisyke er Bjarne Austad riktig navn på innleder. Vedtak: Godkjent referat tas til orientering. Sak 19/15 Habilitet Rådets medlemmer oppfordres til å melde fra om forhold som de oppfatter å kunne være av betydning for deres habilitet. Ingen hadde meldt om slik habilitetsproblematikk til dagens saksliste. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 2 / 10

82 MØTEREFERAT Sak 20/15 Vedtak: Ingen habilitetskonflikter meldt til sakene på dagens saksliste. Oppfølging av tidligere saker og vedtak Sekretariatsleder redegjorde for rådets rolle i forbindelse med forskningsprogrammet «Offentlig initierte kliniske studier (OIKS)». De siste 15 millionene av en samlet pott på 100 millioner har vært lyst ut i vinter, og en avgjørelse er ventet i juni. Ett rådsmedlem spurte om årsaken til at alle de fem innkomne søknadene var fra Oslo universitetssykehus. Flere pekte på at det mangler forskningsmiljøer som er i stand til å gjennomføre den typen studier som er etterspurt gjennom OIKS. Rådsleder oppsummerte med at spørsmålene knyttet til hva som etterspørres av Forskningsrådet og hva forskningsmiljøene kan levere, er kompliserte, men viktige. Det var ikke anledning å ta en slik bredere diskusjon under dette punktet på dagsorden. Sak 21/15 Vedtak: Redegjørelsen tas til orientering. Innkomne forslag Det var ikke kommet inn noen forslag innen tidspunktet for utsendelse av møtepapirene. I etterkant av dette var det kommet et forslag fra Yngve Aspevik Hareide vedrørende kunnskap om tannhelsen i den norske befolkningen. Forslaget var omdelt som borddokument i møtet, og dette ble begrunnet med at oppnevningsperioden utløper. Nytt mandat vil være avgjørende for om dette vil være en aktuell sak for et nytt råd, og forslagsstiller er informert om dette. Vedtak: Redegjørelsen tas til orientering. Sak 22/15 Vignetter Det forelå ingen vignetter til behandling i dette møtet. Sak 23/15 Orienteringssak: Helseatlas: Dagkirurgi i Norge I Norge er det en overordnet målsetting at helsetjenester skal være likeverdig fordelt på tvers av geografi og sosiale grupper. Helse Nords kliniske analyseenhet SKDE har utviklet en pilotversjon av et helsetjenesteatlas som viser forbruket og fordelingen av de hyppigst utførte dagkirurgiske inngrepene. Saken ble belyst av: Trine Magnus, leder SKDE 1, Helse Nord RHF Universitetssykehuset Nord- Norge HF 1 Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 3 / 10

83 MØTEREFERAT Hennes presentasjon er lagt ut på sakens hjemmeside: Helseatlas dagkirurgi i Norge Rådsmedlemmene ga uttrykk for stor begeistring for dette nye prioriteringsverktøyet, og flere understreket betydningen av at det ble brukt til både faglige diskusjoner og prioriteringer, og i neste instans også politiske prioriteringer. Flere ønsket at det skulle utarbeides et vedtak i saken, utover å ta redegjørelsen til orientering. Det ble samtidig lagt vekt på at verktøyet må benyttes med varsomhet. En vanlig utfordring i kjølvannet av denne typen oversikter er at man tar for gitt at gjennomsnittet er det riktige nivået for omfanget av tjenestene. Det ble uttrykt at verktøyet sannsynligvis er bedre eget til å stille de rette spørsmålene, enn å gi de rette svarene. Også faglig uenighet som bakgrunn for variasjon i praksis vil kunne synliggjøres ved hjelp av helseatlaset. Det samme er tilfelle for ulike sykdommers prestisje innen helsetjenesten. Flere rådsmedlemmer sa seg fornøyde med at denne statistikken er på befolkningsnivå, og ikke på foretaksnivå. Det ble uttrykt et ønske om at verktøyet etter hvert vil få innarbeidet en tidsdynamikk for å kunne måle endringer over tid. Det ble også pekt på behovet for å innarbeide andre tiltak enn kirurgiske prosedyrer. Årsaken, ifølge Magnus, er at en har sett behovet for å starte med prosedyrer som er forholdsvis identiske. NPR er beheftet med feilkilder på mange områder, innenfor kirurgi er det færrest. Flere som tok ordet i debatten, understreket behovet for å få bedre oversikt også innenfor det helprivate helsetjenestetilbudet, og ønsket at rådet skulle peke på at det bør foreligge en plikt til innrapportering til Norsk pasientregister (NPR) for alle som utfører helsetjenester i Norge. Mange pekte på at verktøyet er høyst relevant også i et samhandlingsperspektiv. En høy behandlingshyppighet i spesialisthelsetjenesten vil kunne måtte møtes med tilsvarende mange tiltak i kommunenes helse- og omsorgstjenester. I tillegg til volumet, kan det også være ulikheter i måten tjenesten utføres på i spesialisthelsetjenesten. Variasjon i praksis får konsekvenser, også økonomisk, for andre aktører enn de som igangsetter behandling. Ulik henvisningspraksis fra primærhelsetjenesten inn til spesialisthelsetjenesten er også relevant i en slik sammenheng. Vedtak: Nasjonalt råd mener at nasjonalt helseatlas inneholder viktig informasjon, bør videreføres og videreutvikles. Fagnettverk og brukerorganisasjoner bør involveres i det videre arbeidet for å etablere riktig nivå på omfang av ulike tjenester. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 4 / 10

84 MØTEREFERAT For at dataene skal ha størst mulig nytteverdi, må datasettene være så komplette som mulig. Nasjonalt råd anbefaler derfor at også privatfinansierte, private virksomheter blir pliktige å melde data til norsk pasientregister og andre helseregistre. Det kan også være ønskelig å kunne framstille andre forskjeller enn forbruk av helsetjenester etter bosted. Sak 24/15 Bedret mulighet for kopling mellom registre er en forutsetning for å framskaffe slik informasjon, for eksempel variasjon etter inntekt og utdanning. Orienteringssak: Revisjon av prioriteringsveiledere Helsedirektoratet har i samarbeid med helsetjenesten revidert og harmonisert prioriteringsveilederne. Dette er gjort i tråd med endringer i prioriteringsforskriften. De reviderte veilederne er ute på høring. Saken ble belyst av: Elizabeth Nygaard, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Hennes presentasjon er lagt ut på sakens hjemmeside: Revisjon av prioriteringsveilederne. Det ble stilt spørsmål ved om rådet er høringsinstans. Rådet selv er ikke høringsinstans, kun de ulike instansene som er representert i rådet. Innleder oppfordret rådsmedlemmene og deres institusjoner til å benytte muligheten til å uttale seg gjennom høringsrunden som nå er i gang. Det ble stilt spørsmål ved eventuell endret ressursfordeling og implementering. I utgangspunktet skal ressursfordelingen skje internt i helseforetakene, og Helse- og omsorgsdepartementet har uttalt at det verken skal bli enklere eller vanskeligere å få tilgang til spesialisthelsetjenester. Når det gjelder implementering, er det utarbeidet en presentasjonsvideo og e-læringskurs, men det er i første rekke de regionale helseforetakene som skal holde i dette arbeidet selv. Det ble også vist til at når så mange fagfolk har vært involvert i arbeidet med å revidere veilederne, vil det kunne bidra til en enklere implementering i tjenestene. Det ble også stilt spørsmål omkring forholdet rundt henvisninger som avslås i spesialisthelsetjenesten. Det ble pekt på at en henvisningsveileder vil komme til høring ganske snart, og at det alltid skal foretas rettighetsvurdering av henvisninger. Vedtak: Redegjørelsen tas til orientering. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 5 / 10

85 MØTEREFERAT Sak 25/15 Drøftingssak: Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Sekretariatet gjennomfører et arbeid med å undersøke i hvilken grad det er variasjon i praksis når det gjelder behandlingsgrense for de ekstremt premature. I denne omgang presenteres data fra Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister. Saken ble belyst av: Nina Bachke, seniorrådgiver i sekretariatet Hennes presentasjon er lagt ut på sakens hjemmeside: Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn. Det ble stilt spørsmål fra ett rådsmedlem om denne saken faller inn under mandatet til et rent prioriteringsråd. Flere pekte på at det er knyttet tydelige prioriteringsaspekter til saken, blant annet spørsmålet om hvorvidt samfunnet stiller tilstrekkelig ressurser til rådighet for å møte hjelpebehovene disse barna får etter at helsetjenesten har tatt en beslutning om å igangsette behandling. Det er samtidig et spørsmål om disse etisk vanskelige spørsmålene skal være helsetjenestens vurderinger alene. Det ble også pekt på at det ved konsensuskonferansen i 1998 ble uttalt at «hensynet til samfunnet ikke skal tillegges vekt», og at det ikke kan være slik at deler av helsetjenesten skal kunne ha andre prioriteringsregler enn det som forutsettes for hele helsetjenesten. Ett rådsmedlem reagerte på at dagens praksis ligger innenfor det som for noen år siden ble betegnet «eksperimentell behandling». Andre pekte på at svenskene på sin side behandler mange barn i uke 22. Det ble tatt til orde for at det ville være for tidlig med en uttalelse fra rådet på dette tidspunktet, men at debatten bør tas både i rådet og utenfor. Sak 26/15 Vedtak: Redegjørelsen tas til orientering. Sekretariatet jobber videre med å utrede saken «Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn» i tråd med tidligere orienteringer. Drøftingssak: Forebygging og ikke-kirurgisk behandling av fedme Saken er en oppfølging av rådets vedtak i saken om fedmekirurgi fra februar Vedtaket den gang innebar en videre oppfølging av tre ulike tema: kunnskapsgrunnlag for vektutvikling i befolkningen samt hvordan fedme kan forebygges og ikke-kirurgiske behandlingstiltak styrkes. Saken ble belyst av: Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør Folkehelseinstituttet Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 6 / 10

86 MØTEREFERAT Henriette Øien, avdelingsleder Helsedirektoratet Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Kunnskapssenteret Deres presentasjoner er lagt ut på sakens hjemmeside: Forebygging og ikkekirurgisk behandling av fedme. Møteleder redegjorde for at forslaget til vedtak var utarbeidet av Helsedirektoratet, og at hun hadde forslag til en endring. Flere andre rådsmedlemmer uttrykte ønske om et annet vedtak enn innstillingen, og basert på synspunktene som fremkom i debatten ble det formulert et nytt vedtaksforslag som ble vedtatt. Flere momenter ble trukket fram i debatten: Vedtaksforslaget får det til å fremstå som om utfordringene med fedme skal løses av helsesøstrene alene. Det må bli dyrere å leve usunt, men også billigere å leve sunt. Å redusere avgifter virker ikke nødvendigvis etter intensjonen. Det bør innføres skolemåltid. Vi vet mye om sammenhenger, men det skjer for lite på tiltakssiden. Skole og barnehage er de viktigste arenaene. Utfordringene knyttet til fedme har en klar sosial gradient. Også spesialisthelsetjenesten har en viktig rolle i arbeidet mot fedme. Å forebygge fedme er å forebygge kreft. Primærforebygging er viktigst (å unngå å få fedme i første omgang). En økning i spiseforstyrrelser kan være konsekvensen av økt fokus på fedme. Samtidig er fedme i seg selv ofte en spiseforstyrrelse. Tiltak mot fedme må skje i samhandling mellom ulike deler av helsetjenesten. Det må finnes konkrete tiltak, gjerne også med oppmerksomhet om det kognitive. Det finnes eksempler, som for eksempel «Sunn og glad» i Vestfold. Samfunnet er endret slik at det fremmer fedme. Tiltakene mot fedme må spenne over mange ulike sektorer. Koblingen mellom det fysiske og det psykososiale må ikke glemmes. Det må finnes tiltak både på individnivå og på befolkningsnivå. Gode og lønnsomme ordninger fremmer ønsket adferd. Kroppslig mislykkethet er vår tids største skam. God byplanlegging er avgjørende. De som er motivert, skal kunne få tak i et godt offentlig tilbud. Slik er det ikke i dag. Å forebygge fedme koster penger. Det vil likevel lønne seg på sikt. Rådet behøver ikke å begrunne en sterkere prioritering av dette området, for det er allerede prioritert fra regjeringens side. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 7 / 10

87 MØTEREFERAT Vedtak: Overvekt og fedme er viktige folkehelseutfordringer som må møtes med tiltak på samfunns-, gruppe- og individnivå. De mest effektive tiltakene for å forebygge folkehelseutfordringer, også fedme og overvekt, iverksettes utenfor helsetjenesten. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering peker på barnehager og skoler som særlig viktige arenaer for økt fysisk aktivitet og bedre kunnskap om sunt kosthold og ernæring. Som ledd i en helhetlig mat- og ernæringspolitikk bør økonomiske virkemidler, som økt sukkeravgift, også anvendes i større grad for å fremme et sunt kosthold. Rådet mener tiltak for barn og unge er særlig viktig. Det individrettede forebyggende arbeidet som utføres på helsestasjoner og i skolehelsetjenesten, bør styrkes og gis bedre rammebetingelser. Tilbud om ikke-kirurgisk behandling til personer som trenger og ønsker individuell behandling for overvekt og fedme, må bygges opp og systematiseres, både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Spesielt må tilbudet til barn og unge styrkes og målrettes. Når et kommunalt helse- og omsorgsregister skal etableres, bør det legges til rette for at data om høyde og vekt blant barn (helsestasjon og skolehelsetjeneste) og pasienter i allmennlegetjenestene kan inngå i registeret, og at disse dataene kan benyttes både i lokalt folkehelsearbeid og nasjonalt i rutinemessig helseanalyse og forskning. Sak 27/15 Orienteringssak: MS og høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) I media og faglige fora debatteres hvorvidt det skal etableres et tilbud om høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) for multippel sklerose (MS) i norsk helsetjeneste. Saken ble belyst av: Siv Cathrine Høymork, sekretariatsleder Sekretariatsleder redegjorde for at høydosebehandling med autolog stamcellestøtte er et nytt behandlingstilbud til MS-pasienter. Saken utredes i det nasjonale systemet for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten, og Helse Vest RHF har søkt om å etablere nasjonal behandlingstjeneste. Kunnskapssenteret gjennomfører nå en fullstendig metodevurdering. Det ser ut som effektdokumentasjonen er mangelfull. Beslutningsforum vil fatte en beslutning i løpet av høsten, og deretter vil det gjøres en vurdering angående nasjonal tjeneste. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 8 / 10

88 MØTEREFERAT Rådsmedlem Baard-Christian Schem understreket at det var viktig at formalitetene og dokumentasjonen kommer på plass før det eventuelt etableres et varig behandlingstilbud. Metoder som er til vurdering i det nasjonale systemet for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten, skal ikke tas i bruk i perioden frem til beslutningen fattes av Beslutningsforum. Beslutningsforum har bestemt at det kan søkes til fagdirektørene i de fire regionale helseforetakene om det kan gjøres unntak fra denne regelen. En slik søknad vil være knyttet til om metoden som sådan skal kunne brukes på gitte indikasjoner. Fordi en fullstendig metodevurdering av MS-området tar lang tid, har de fire fagdirektørene bestemt at mennesker med MS som oppfyller gitte indikasjoner kan behandles med autolog stamcelletransplantasjon frem til metodevurderingen er ferdig og beslutning om bruk av denne metode ved MS er gjort i Beslutningsforum. Tilbudet er etablert i Helse Bergen. Henvisninger fra hele landet vil bli vurdert av fagfolk fra alle de fire RHF, for å sikre en lik praksis og tilgjengelighet. Sak 28/15 Vedtak: Redegjørelsen tas til orientering. Orienteringssak: Helse i utvikling 15 Status for planleggingen av konferansen ble presentert av sekretariatsleder Siv Cathrine Høymork. Hennes presentasjon er lagt ut på sakens hjemmeside: Helse i utvikling 15. Det ble gitt tilslutning til det skisserte programmet og til viktigheten av å gjennomføre konferansen. På spørsmål vedrørende manglende belastningsfullmakt til å dekke utgifter i tilknytning til å arrangere konferansen ble det fra rådsmedlem Cecilie Daae, assisterende direktør i Helsedirektoratet, bekreftet at dette vil bli ordnet. Vedtak: Redegjørelsen tas til orientering Sak 29/15 Eventuelt Det ble reist spørsmål om rådet samlet skulle rette en henvendelse til Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende forslaget om å flytte sekretariatet til Helsedirektoratet i forbindelse med den pågående omorganisering av helseforvaltningen. Flere pekte på at en slik plassering kunne svekke tilliten til rådet og legitimiteten til de vedtak som fattes. Møteleder understreket at flyttingen var en politisk beslutning, og at eventuelle synspunkter på denne beslutningen ikke bør komme fra et samlet råd. Enkeltmedlemmer står likevel fritt til å fremme slike synspunkter. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 9 / 10

89 MØTEREFERAT På vegne av rådsmedlemmene takket Anne Lise Ryel avslutningsvis rådsledelsen og sekretariatet for godt samarbeid i denne oppnevningsperioden. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 10 / 10