Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo. Jannikke Ludt, avdelingsdirektør, Norges forskningsråd

Transkript

1 Referat fra møte i Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF Universitetet i Oslo Utkast Tid: 30. november 2018 kl Sted: Tilstede: Grev Wedels plass 5, 6. etasje, møterom Peer Gynt Helse Sør-Øst RHF Cathrine Lofthus, adm. dir., Helse Sør-Øst RHF (møteleder med unntak av sak ) Øystein Krüger, kst. direktør forskning og innovasjon, Helse Sør-Øst RHF Kjell Magne Tveit, fagdirektør, Oslo universitetssykehus HF Erlend B. Smeland, dir. forskning, innovasjon og utdanning, OUS Hilde Loge Nilsen, kst. ass. direktør forskning og innovasjon, Ahus Svein Tore Valsø, direktør Personal og kompetanseutvikling, Helse Sør-Øst RHF Randi Vad, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst RHF (vara under sak ) Universitetet i Oslo Svein Stølen, rektor (møteleder under sak ) Per Morten Sandset, viserektor Frode Vartdal, dekan, Det medisinske fakultet Hilde Nebb, prodekan forskning, Det medisinske fakultet Ivar P. Gladhaug, instituttleder, Inst. for klinisk medisin, Det medisinske fakultet Morten Dæhlen, dekan, Det mat.-naturvitenskapelige fakultet Finn-Eirik Johansen, prodekan forsking, Det mat.-naturvitenskapelige fakultet Observatører: Sekretariatet: Forfall: Jannikke Ludt, avdelingsdirektør, Norges forskningsråd Mette Sollihagen Hauge, seniorrådgiver, Universitetet i Oslo Randi Vad, spesialrådgiver, Helse Sør-Øst RHF (referent) Jan Frich, fagdirektør, Helse Sør-Øst RHF Bjørn Erikstein, adm. dir., Oslo universitetssykehus HF Waleed Ghanima, forskningssjef, Sykehuset Østfold HF Pål Kraft, instituttleder Psyk. institutt, Det samfunnsvit. fakultet Rune Kløvtveit, brukerrepresentant

2 Saksnr. Sak Sakstittel Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkallingen og dagsorden for møtet ble godkjent. Tre saker ble meldt under eventuelt: a) Overføring av Kongsvinger sykehus til Ahus - betydning for avtaler med Universitetet i Oslo vedørende undervisning b) Høring om forslag til nasjonale retningslinjer for helse og sosialfagutdanninger (fase 2) c) IKT i forskning - anbefalinger fra styringsgruppe mellom Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Sak Godkjenning av referat fra møte i Samarbeidsorganet 21. september 2018 Referatet ble godkjent. Sak Tildeling av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF 2019 De regionale forskningsmidlene omfatter både det øremerkede tilskuddet til forskning fra Helse- og omsorgsdepartementet og midler fra RHF-ets eget budsjett. Helse Sør-Øst RHF utlyste forskningsmidlene i juni med søknadsfrist 5. september Det ble innlevert 649 søknader om forskningsprosjekter og 13 søknader om regionale forskningsnettverk. Av disse ble 42 søknader enten avvist på formelt grunnlag eller trukket tilbake av søkerinstitusjonen, slik at det totalt ble vurdert 620 søknader. 113 forskningsprosjekter/-tiltak er innstilt til støtte, noe som gir en tildelingsandel på 18,2 %. I år er det innstilt betydelig støtte til store forskningsprosjekter innen psykisk helse og rus/avhengighet, og det er særlig søknadene innen rusmiddelområdet som har løftet seg kvalitetsmessig i forhold til tidligere år. Kjønnsbalansen blant prosjektlederne er meget god med 45 % søknader med kvinnelig prosjektleder og 55 % søknader med mannlig prosjektleder. Innvilgelsesandelen er dessuten tilnærmet lik for kjønnene. Følgende fire medlemmer hadde i forkant av møtet erklært seg inhabile og forlot derfor møtet under behandling av innstillingslisten: Cathrine Lofthus, Erlend B. Smeland, Hanne Loge Nilsen og Per Morten Sandset. Samarbeidsorganet sa seg fornøyd med prosessen for tildeling av regionale forskningsmidler. Før neste utlysning vil det være aktuelt å se på føringene for postdoktorstipend sett i lys av pågående diskusjoner og ulike oppfatninger av denne stillingstypen. Side 2 av 6

3 Vedtak: Samarbeidsorganet slutter seg til innstillingen fra vurderingskomiteene for tildeling av totalt 142,4 mill. kr til nye forskningsprosjekter og -tiltak. Av disse midlene utgjør henholdsvis det øremerkede tilskuddet til forskning fra Helse- og omsorgsdepartementet 90,0 mill. kr og regionale budsjettmidler fra Helse Sør-Øst RHF 52,4 mill. kr. Sak Drøftingssak Regjeringens politikk - konsekvenser for sektorsamarbeidet (sak 33-35): Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning ( ) Statssekretær Rebekka Borsch, Kunnskapsdepartementet, presenterte den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, som skal behandles i Stortinget våren Planen har et tiårig perspektiv, med en konkretisering av mål og innsatsområder for den kommende fireårs-perioden. Langtidsplanen blir revidert hvert fjerde år for å ta hensyn til politiske og samfunnsmessige endringer. I den siste versjonen har regjeringens forskningsinnsats i større grad enn tidligere blitt sett under ett. De tre overordnede målene for planen er fortsatt å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne, møte store samfunnsutfordringer og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet. I tillegg er det nå satt opp fem langsiktige prioriteringer: Hav Klima, miljø og miljøvennlig energi Fornyelser i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester Muliggjørende og industrielle teknologier Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden For første gang er det også inkludert en helhetlig plan for UH-bygg hvor målet er en langsiktig og forutsigbar politikk for bygg og campusutvikling ved norske universiteter og høyskoler. Regjeringen har som mål at 3 % av bruttonasjonalprodukt skal gå til forskning og utvikling innen Den offentlige innsatsen til FoU skal økes ut over 1 % av BNP i en omstillingsfase og da skal særlig muliggjørende teknologier og forskning som bidrar til økt verdiskaping prioriteres. Målet er at dette også skal utløse økte private investeringer. For den kommende perioden lanserer regjeringen tre nye opptrappingsplaner: Et teknologiløft på 800 mill. kroner FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet på 450 mill. kroner Kvalitet i høyere utdanning på 250 mill. kroner Kommentarer fra medlemmer i Samarbeidsorganet: Det er svært bra at planen har et så langsiktig tidsperspektiv og at den omfatter flere sektorer. Samspillet mellom universiteter, helsesektoren og andre sektorer vil være avgjørende for å løse store samfunnsmessige utfordringer. Hele forskningskjeden må ivaretas framover og forskning av høy vitenskapelige kvalitet må fortsatt prioriteres. Helse og digitalisering, samt utvikling av mer langsiktige virkemidler, Side 3 av 6

4 burde imidlertid vært mer tydelig omtalt i planen. Utdanning har generelt sett kommet bedre fram i den reviderte planen, men det ble oppfordret til en tettere kommunikasjon med HOD slik at det også fanges opp at helseforetakene er store utdanningsaktører. Sak Orienteringssak Digital 21 nasjonal strategi Morten Dæhlen, dekan ved MatNat og medlem av styringsgruppen for Digital21, informerte om Digital 21-strategien. Regjeringen tok i industrimeldingen (Meld. St. 27 ( ) -Industrien - grønnere, smartere og mer nyskapende) våren 2016 initiativ til etablering av en Digital 21-prosess for økt digitalisering i næringslivet. Formålet var å etablere en helhetlig og samlende strategi på tvers av næringer og bransjer. I strategien presenteres det til sammen 64 tiltak som skal bidra til å løfte norsk næringslivs evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi i takt med utviklingen. De 64 tiltakene er rettet mot fem hovedoppgaver: 1. Etablere en relevant kunnskaps- og teknologibase og utvikle ny næringsvirksomhet 2. Sikre tilstrekkelig kompetanse med riktig innretning 3. Gjøre dataressurser tilgjengelig og utvikling av næringsrettet infrastruktur 4. Sørge for cybersikkerhet som et nødvendig premiss 5. Utvikle offentlig rammeverk som stimulerer innovasjon og digitalisering Digital21 foreslår en strategisk satsing på fire teknologiområder som blir særlig viktige for Norge: kunstig intelligens, stordata, tingenes internett og autonome systemer. Det foreslås også at virkemiddelapparatet i sterkere grad må tilpasses næringslivets behov, ikke motsatt. Myndighetene har en helt sentral rolle i digitaliseringen av næringslivet og det er avgjørende at myndighetene tenker på tvers av sektorer. I framtiden må det også sikres tilstrekkelig kompetanse med riktig innretning. Samarbeidsorganet tar saken til orientering. Sak Drøftingssak Åpen tilgang til forskning og de europeiske forskningsrådenes Plan S Håvard Kolle Riis, underdirektør, Universitetsbiblioteket, UiO, orienterte om Plan S og forlagsforhandlinger. I august 2017 lanserte regjeringen sitt mål om at alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentligere midler skal være åpent tilgjengelig innen På denne bakgrunn igangsatte universitetene et nasjonalt prosjekt for å utarbeide et kunnskapsgrunnlag for forhandlinger med Elsevier, som er det største av de 5 store akademiske forlagene. Høsten 2018 gikk en internasjonal koalisjon bestående av Norges forskningsråd, EU, det europeiske forskningsrådet (ERC) og andre forskningsfinansiører i Europa inn for å kreve at alle artikler fra forskningen de finansierer skal publiseres med åpen tilgang. Norges forskningsråd vil implementere Side 4 av 6

5 Plan S med virkning fra og med 2020, enten for nye prosjekter som starter i 2020 eller for nye utlysninger etter 1. januar Den internasjonale koalisjonen som står bak Plan S har nå offentliggjort en veileder til hvordan planen skal settes ut i livet. Veilederen konkretiserer hovedprinsippene for Plan S og hvordan disse prinsippene kan gjennomføres. Den legges nå frem for innspill og tilbakemeldinger, både nasjonalt og internasjonalt, med frist 1. februar Samarbeidsorganet ber Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet om å koordinere innspillene mellom sektorene, samt forberede en ny sak om dette temaet til et senere møte i Samarbeidsorganet. Sak Årsplan for Samarbeidsorganet 2019 Samarbeidsorganet godkjenner årsplanen. Sak Orienteringssaker a) Oppfølging av regjeringens handlingsplan for HelseOmsorg21 Erlend B. Smeland, direktør forskning, innovasjon og utdanning, OUS, orienterte om det siste rådsmøtet. Rådet har forlenget funksjonstid fram til sommeren. HelseOmsorg21-strategien vektlegger behovet for et helhetlig forskning- og innovasjonssystem for helsesektoren. Damvad Analytics har derfor fått i oppdrag å analysere dagens situasjon og foreslå forbedringer. Det er gjennomført intervjurunder og workshop to ganger. Så langt i prosessen er det satt søkelys på kunnskapsspredning, folkehelseperspektivet, tilgang til helsedata og samarbeid over sektorgrensene, særlig med kommunesektoren. Det er imidlertid lagt liten vekt på forskningen i spesialisthelsetjenesten, translasjonsforskning og grenseflaten mellom universitet og sykehus i rapporten. Rådet har også ambisjoner om å stimulere til økt forskningsinnsats i kommunesektoren, men hvordan dette skal finansieres er ennå ikke helt avklart. I tillegg er rådet opptatt av nivået på støtte til helseforskning fra henholdsvis det offentlige og næringslivet. Offentlig støtte til helseforskning har økt de siste årene, og er nå relativt sett på høyde med nivået i de andre nordiske landene. Nivået på støtten til helseforskning fra næringslivet har på den annen side bare økt i liten grad. Næringslivet i Norge må derfor bygges opp slik at norske bedrifter kan bidra med mer ressurser til forskning. b) Håndtering av avidentifiserte data Erlend B. Smeland, direktør forskning, innovasjon og utdanning, OUS, informerte om at det er nedsatt en nasjonal arbeidsgruppe som skal utrede håndtering av avidentifiserte/pseudonymiserte forskningsdata. Målet er å utvikle en norm for dette for å unngå at hver institusjon tolker lovverket på sin måte, noe som vanskeliggjør samarbeid både innad i landet og med utenlandske aktører. Når man har kommet fram til enighet om en norm bør den også diskuteres med Side 5 av 6

6 tilsynsmyndighetene. Det var et fulltegnet seminar i regi av NSG den 21. november 2018, med tittelen Lagring, deling og analyse av helsedata i forskning, hvor blant annet dette temaet sto på programmet. Saken settes opp igjen på et senere møte i Samarbeidsorganet. c) IKT Etablering av regional forskningsportal Øystein Krüger, kst. direktør forskning og innovasjon, informerte om at det skal etableres en forskningsportal i Helse Sør-Øst. Portalen er en intern skyløsning med bl.a. innebygd sikkerhet og lagringsmulighet. Dette tilbudet gjelder for alle helseforetak i regionen. Det er satt i gang en anskaffelsesprosess og etter tidsplanen skal dette være på plass i begynnelsen av Skyløsningen skal administreres og håndteres av Sykehuspartner. I tillegg ligger samarbeidet om TSD fast og inntil forskningsportalen er klar vil universitetssykehusene kunne kjøpe nødvendige tjenester av UiO. Sak Eventuelt a. b. c. Overføring av Kongsvinger sykehus til Ahus betydning for avtaler med Universitetet i Oslo vedørende undervisning Universitetet har avtaler om undervisning med alle helseforetak som ikke er universitetssykehus i regionen. Når Kongsvinger blir en del av Ahus skal avtalene følge med over. Høring om forslag til nasjonale retningslinjer for helse og sosialfagutdanninger (fase 2) Denne høringen har frist 1. mars Samarbeidsorganet ber Arbeidsutvalget for Samarbeidsorganet om å koordinere høringsuttalelsene. IKT i forskning - anbefalinger fra styringsgruppe mellom Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Styringsgruppen hadde sitt siste møte 29. november 2018 for å ferdigstille rapporten. Det anbefales at OUS i en overgangsfase kjøper tjenester fra UiO til ca. 500 ansatte innen forskning som ikke har dobbeltstillinger, samt at IKT-avdelingen ved OUS og USIT fortsetter arbeidet med å få på plass en løsning for tilgang til UiOnett for UiO-ansatte studenter i arealene til OUS. Den bilaterale arbeidsgruppen overlater arbeidet med håndteringen av avidentifiserte data til den nasjonale arbeidsgruppen som nylig ble nedsatt. Frode Vartdal og Hilde I. Nebb trer ut av Samarbeidsorganet etter nyttår. Møteleder Cathrine Lofthus overrakte dem blomster og takket begge for god innsats over mange år. Side 6 av 6