Forslag til P L A N P R O G R A M

Transkript

1 Detaljregulering Tørøya gnr. 229, bnr. 11 Levanger kommune. Fritidsbebyggelse Forslag til P L A N P R O G R A M Forslag planprogram, etter høring WILWOL JATOFO WILWOL Forslag planprogram WILWOL JATOFO WILWOL Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Side 1 av 18

2 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 3 2. Planområdet Lokalisering og arealbruk Statlige og regionale retningslinjer, generelle føringer Kommuneplanens arealdel Avgrensing av planområdet Beskrivelse og vurdering av mulig utbygging alternativet 9 4 Utredningstema Generelt Utredningstema Organisering av arbeidet, medvirkning og planprosess Generelt Mottatte innspill og kommentarer til disse Viktige milepæler 18 6 Utarbeidede dokumenter i tillegg til forslag planprogram 18 Forslag til planprogram er utarbeidet av Norconsult AS. Spørsmål kan rettes til Willy Wøllo, tlf / e-post: willy.wollo@norconsult.com Side 2 av 18

3 1. Bakgrunn for planarbeidet Norconsult skal på vegne av tiltakshaver Trond Stavne og Brit Rønningen utarbeide forslag til reguleringsplan for eiendommen 229/11. Formålet med planen er å legge til rette for en fortetting av fritidsbebyggelsen på Tørøya der tomter, veger og landbruksarealet tilpasses området på best mulig måte. Grunneier ønsker å utvikle et hytteområde med gode kvaliteter ved å ta hensyn til eksisterende bebyggelse og terreng. I oppstartsmøte fastsatte kommunen på grunnlag av de dokument som var utarbeidet at tiltaket medførte krav om utarbeiding av planprogram og gjennomføring av konsekvensutredning etter kravene til pbl. 4-2 andre ledd (reguleringsplan som kan få vesentlig virkning for miljø og samfunn). Av omfangskriteriene i Forskrift om konsekvensutredninger, jf. 2-4, vil planforslaget bli omfattet av 2d (areal over 15 daa som omfatter nye områder til utbyggingsformål) samt punkt d, e, f og q i vedlegg III. Dette planprogrammet er utarbeidet for å fastsette hvilke temaer som skal konsekvensutredes. Målsettingen er å sikre at et helhetlig hensyn til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av det aktuelle tiltak, og når det tas stilling til om (og eventuelt på hvilke vilkår) tiltaket kan gjennomføres. 2. Planområdet. 2.1 Lokalisering og arealbruk Utbyggingsområdet omfatter deler av gnr. 229, bnr. 11, som er ca. 73 daa. Planområdet ligger i Levanger kommune, ca 25 km fra Levanger sentrum, ved Leangsfjorden som er den innerste del av Åsenfjorden sørøst for Frosta. Det ble gitt konsesjon for erverv av eiendommen i juli I vedtaket står at eiendommens skal benyttes som landbruk og fritidseiendom. Eiendommens totalareal er 274 daa. Teigen på Tørøya er bestående av ca. 13 daa dyrka jord, ca. 45 daa skogsareal (middels bonitet) og ca. 15 daa anna areal (kilde: NIBIO, gårdskart). Deler av dyrkamarka er bortleid. Usikre grenser mot naboeiendommer vil bli avklart i løpet av reguleringsplanprosessen. Området har en flott beliggenhet med sjøareal mot øst, sør og vest. Tunet og omkringliggende dyrkajord ligger godt skjermet med gode solforhold. Eksisterende bebyggelse er registrert med våningshus fra 1840, driftsbygninger, garasje, verksted, sjøhus og naust. På Torøya er det 5 andre mindre eiendommer som benyttes til fritidsbeboelse. All eksisterende bebyggelse på Tørøya ligger innen 100-metersbeltet fra sjøen. Adkomst til området er via privat veg med avkjøring til Frostavegen (fylkesveg 753) ca. 800 meter fra planområdet. Fylkesvegen har en trafikkmengde på ca ÅDT (kilde: NVDB). Området har i hovedsak tynt torvdekke på berggrunnen, i tillegg til lokale områder med dyrka mark. Det er ikke kjente forekomster av kvikk leire. Side 3 av 18

4 Planområdet går ned til havoverflata og vil kunne bli berørt av en eventuell framtidig havstigning. Frekvensmåling av vind (eklima, klimadatabasen til Meteorologisk institutt) tilsier at herskende vindretning er fra vest eller sørøst. Årsnedbøren er mellom 800 og 1000 millimeter, med overvekt på høst og tidligvinter. Det er ikke kjent at det forekommer forurensning av grunnen i planområdet. Bruk av arealet til fritids- og landbruksområde tilsier at det ikke er forurensing i grunnen. Det er relativ liten risiko for at planforslaget vil komme i konflikt med automatisk fredede kulturminner. Tidligere registreringer i forbindelse red reguleringer i nærmiljøet har ikke avdekket fornminner. På grunn av plassering og avstand fra annen bebyggelse er det ikke registret arealer som er spesielt tilpasset eller brukt av barn og unge i organisert eller uorganisert aktivitet. Arealet er godt egnet for fritidsbebyggelse, vist gjennom tilrettelegging av eksisterende hyttetomter i tilgrensende eiendommer. Terrenget er småkupert fjordlandskap østre del av området preges av tunet på eiendommen og jordbrukets kulturlandskap. Vegetasjonen er en blanding av bar- og løvskog. 2.2 Statlige og regionale retningslinjer, generelle føringer I forbindelse med utarbeidelse av planforslag vil forholdet til overordnede retningslinjer og føringer bli vurdert: Regional plan for arealbruk. Kravene i kapittel II i Naturmangfoldloven. Kriterier i Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Fortetting og effektiv arealbruk er et grep i forhold til jordvern, men også i forhold til samferdsel, biologisk mangfold og klima. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unge sine interesser i planlegging skal sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging legger opp til at planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det blir lagt til rette for mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at en kan avgrense transportbehovet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) og Retningslinje for behandling av luftkvalitet i planleggingen (T-1520) gir føringer for en langsiktig arealdisponering som forebygger støy- og støvproblemer. Side 4 av 18

5 2.3 Kommuneplanens arealdel Området er i kommuneplanens arealdel, vedtatt avsatt til LNRF-areal, og ligger rett sør for felt F11, avsatt til fritidsbebyggelse. Da nåværende eiere fikk konsesjon for erverv av eiendommen i juli 2015 ble det fastsatt at eiendommens skal benyttes som landbruk og fritidseiendom. Utsnitt av kommunepalanens arealdel. Kommuneplanens arealdel har bestemmelser og retningslinjer som gir føringer for planarbeidet, blant annet om estetikk/landskapstilpassing, parkering, størrelser på fritidsbebyggelse og naust. Planer for ny hyttebebyggelse må fortrinnsvis tilrettelegge for fortetting på allerrede bebygde hytteområder og det må vektlegges at områdene har tilgjengelig infrastruktur og natrurområder med tilstrekkelig kapasitet. Størrelsen på hyttebebyggelsen er maksimum 120 m² BYA, der størrelsen på hytta skal være maks 90 m². Fradelt hyttetomt kan være maksimalt 1,5 daa. Eiendommene på Tørøya grenser i nord inn til reguleringsplan for Saltbuvik hytteområde, der endret reguleringsplan for det området ble vedtatt høsten 2016, planident L Avgrensing av planområdet Det foreslås at planavgrensningen følger eiendomsgrensen for gnr. 229, bnr 11. Mot nord vil planavgrensning følge nylig vedtatt reguleringsplan for Saltbuvik hytteområde. Forslag til planområdet følger eksisterende eiendomsgrenser på land. I sjø tas med areal for brygge og for på vise sammenhengen mellom landareal og sjøareal. Side 5 av 18

6 Figuren nedenfor viser foreslått avgrensing av planområdet. Aktuelt planområde markert med svart stiplet strek og er knapt 75 daa. 2.5 Beskrivelse og vurdering av mulig utbygging Tunet med omkringliggende arealer reguleres til fritidsbebyggelse. Dagens bebyggelse beholdes og det ønskes bygget en redskapsbygning på ca. 100 m². Det mest drivverdige dyrkamarka reguleres som jordbruk og vil kunne drives av grunneierne eller ved bortleie. Dette vil være i samsvar med konsesjonsvedtaket ved ervervet av eiendommen i juli 2015 der det i vedtaket står at eiendommens skal benyttes som landbruk og fritidseiendom. Dagens adkomst til andre hyttetomter på Tørøya går tett inntil tunet på eiendommen og det legges opp til å flytte den over en avstand på ca. 120 meter. Ut over det beholdes dagens vegsystem og vegbredde. Det ønskes en fortetting av området ved at det bygges ca. 16 nye hytter, jamfør skisse nedenfor. Parkering kan skje på felles parkeringsplass, eller på egen tomt. Hyttetomtene plasseres slik at hyttene gir minst mulig silhuettvirkning. Ved å foreta en forsiktig hogst av barskogen, vil hyttetomtene bli godt skjult, jamfør foto nedenfor tatt fra sjøen og der en skimter hytten på gnr. 129, bnr. 28 og 40 til høyre for det røde naustet. Detaljreguleringen har til hensikt å sikre allmennrettens tilgang til strand- og sjøområdene. Løsninger for adkomst vil bli vist på plankartet. Side 6 av 18

7 Tilrettelegging av båtplass for hyttebeboerne søkes løst ved deltakelse i godkjent småbåtanlegg vist i reguleringsplan for Saltbuvik hytteområde. Det planlegges i tillegg et lite område med flytebrygger for hovedeiendommens båt. Plasseringen er valgt ut i fra minst mulig inngrep i strandsonen. Valgte plassering av brygge opptar ikke område som benyttes til bading og friluftsaktiviteter langs stranda. I løpet av planprosessen blir det vurdert muligheten og behovet for naust. På øya lengst i øst står i dag et sjøhus. Det har tidligere også stått et nothus der, men bygget ble tatt av stormen. Det er ønskelig å kunne gjennoppbygge nothuset. Midt på fotoet er tunet på eiendommen. Til høyre er sjøhuset. Avfallhåndteringen skjer på felles hytterenovasjon utenfor planområdet. I løpet av planprosessen avklares tilknytning til vann og avløp. Aktuelt planområde er ca. 75 daa. I skissen over er med gul farge vist 16 fritidstomter på til sammen ca. 22 daa. Resten av eiendom inkludert tunet reguleres til landbruksformål og fritidsformål i samsvar med innvilget ervervskonsesjon. Side 7 av 18

8 Forslaget medfører omdisponering av ca. 3,7 daa dyrkamark, fordelt på ca. 2,0 daa for tomt nr. 14, 15, og 16, ca. 1,5 daa for tomt nr. 10 og 11, samt ca. 0,2 daa for omlegging av veg. En vesentlig del av bebygde hytter i Leangs-, Hopla- og Lofjorden er nært knyttet til sjøen. Byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen i 1-8 i plan- og bygningsloven gjelder generelt. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen gir utfyllende veiledning i forbindelse med ønsket etablering i 100-meterssonen. Blant annet skal det foretas en vurdering av hensynet bak byggeforbudet i strandsonen som kan komme i konflikt med utbyggingsinteresser. Det bør i denne vurderingen kunne vektlegges om hensynet til tilgjengelighet til strandsonen for allmennheten kan ivaretas ved at det eksempelvis avsettes areal til kyststi, friluftsområde eller liknende. Ved utarbeiding av reguleringsplaner som innebærer bygging i strandsonen på arealer som er delvis utbygd, skal ferdselshensyn og landskapstilpasning spesielt vektlegges. I senere år der det vedtatt to fortetting i to hytteområder i nærheten av Tørøya. I forbindelse med endret regulering av Saltbuvik hytteområde (se kart nedenfor), vedtatt høsten 2016, viste ROS-analysen at hytteutvidelsen idet området ikke medførte behov for tiltak for å redusere risikoen for uønskede hendelser. Biologisk kartlegging viste at det ikke ble funnet rødlistede planter og feltundersøkelse for fugl viste at Tørøya har lite verdi som fugleområde. Levanger kommunestyret vedtok i juni 2014 regulering av 19 nye hytter på gnr. 228, bnr 2 på Fåraaunet. Eiendommen ligger ca. 350 meter sørøst for Tørøya og hadde før utbyggingen 5 Side 8 av 18

9 hyttetomter. Fortettingen på Fåraaunet medførte at både nye og eksisterende hyttetomter ligger innen 100-metersbeltet fra sjøen. Med unntak for steinsprangfare viste ROS-analysen at det ikke var fare for uønskede hendelser ved utbyggingen. Feltundersøkelse viste at det de samlete arealinngrepene på Fåraaunet var små, og virkningene på det biologiske mangfoldet derfor også var små. Ønska utbygging på Tørøya har mange fellestrekk med vedtatt utbygging på Fåraaunet, hvor utbygger, kommunen og offentlige instanser la til grunn at utbyggingen var i tråd med overordnede signaler om fortetting av eksisterende hytteområde fremfor å ta i bruk nye, mer urørte områder. Informasjon i naturbase.no viser at adkomstvegen fram til planområdet blir berørt av et område med strandeng og strandsump. Inngrep i viste bløtbunnsområdet unngås, med unntak av båtplass for hovedbruket lengst østre på Tørøya. 3 0-alternativet Tiltaket skal vurderes opp mot et 0-alternativ som skal være en beskrivelse av den framtidige situasjonen i tiltaksområdet dersom tiltaket ikke gjennomføres. Null-alternativet er en målestokk for vurderingen av tiltakets forventede konsekvenser. 0-alternativet defineres som at området ikke bygges ut, men ivaretas som et LNFR-område i samsvar med de bestemmelser og det arealomfang som kommuneplanens arealdel legger opp til. Side 9 av 18

10 4 Utredningstema 4.1 Generelt I konsekvensutredningen vil en søke å konsentrere seg om de temaer og problemstillinger som er relevante for det aktuelle tiltaket som tenkes gjennomført. Formålet er å sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir tatt i betraktning i planutarbeidelsen og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, tiltak kan gjennomføres. Ønsket utbygging kan ikke gjennomføres før det er gitt grunnlag for tiltaket i en detaljplan. Som grunnlag for vedtak om regulering skal det blant annet utarbeides en planbeskrivelse. I planbeskrivelsen tas inn et sammendrag av de mest viktige konklusjonene og anbefalingen som blir gitt i konsekvensutredningen. Sammendraget vil vise hvordan ulike konsekvenser av gjennomført tiltak vil virke sammen og hvordan ulike tema er vurdert og prioritet i forhold til hverandre. Konsekvenser og avbøtende tiltak beskrives enten i egen rapport eller som del av Hvert utredningstema er inndelt i tre underavsnitt: Aktuelle problemstillinger (viser temaets hovedspørsmål / hovedutfordring). Vurderinger (oversikt over forhold som tematisk tenkes avklart / vurdert i egen rapport eller som del av planbeskrivelsen). Framgangsmåte (viser hvilke metoder som tenkes benyttet ved innhenting av opplysninger og framstilling av temaet i egen rapport / konsekvensutredning eller som del av planbeskrivelsen). I vurderingen av de planlagte tiltakene ser en på konsekvensene både i planområdet og i influensområdet (påvirkningsområdet) dersom sistnevnte er større enn planområdet, i tillegg til at det gis omtale av eventuelle avbøtende tiltak og effekt av disse. 4.2 Utredningstema NATUR-, KLIMA- OG MILJØFORHOLD Utredningstema Naturverdier. Biologisk mangfold. Vannmiljø. Aktuelle problemstillinger Planlagt tiltak vil påvirke naturverdier og det biologiske mangfold i området. Planlagt brygge vil kunne påvirke marinbiologien i området. Vurderinger Drøfte naturverdier i sjø og land, vurdere viktigheten av disse. Vurdere konsekvenser i anleggsperioden og på lang sikt. Framgangsmåte Konsekvenser og avbøtende tiltak beskrives i egen rapport i henhold til innspill fra fylkesmannen (kartlegging av viktige naturtyper, artsregistreringer, fugler i planområdet, registrere og vurdere fare for spredning av fremmede arter). Side 10 av 18

11 Avklare influensområdet. Innhente relevante opplysninger fra tidligere undersøkelser og fra overordnede planer. Grunnforhold Området har i tynt torvdekke over berggrunn, i tillegg til lokale områder med dyrka mark. Det er ikke kjente forekomster av kvikk leire. Det gis en overordnet vurdering av de viktigste geotekniske problemstillingene knyttet til utbyggingen. Beskrives som del av Havstigning og stormflo Planlagt tiltak vil skje i og nær sjøen. Planlegges i henhold til retningslinjer og regelverk for flom og havstigning, jamfør veileder «Havnivåstigning og stormflo», DSB Kulturlandskap. Jordvern. Kulturminner. Deler av området er landbruksområde. Beskrive hovedtrekkene i grønnstruktur rundt og innen planområdet. Landform/terrengform, landskapsopplevelse, markante natur- og landskapselement, bevaringsverdige bygg i samspill med landskapet. Det fokuseres på hvordan en i utbyggingen ivaretar jordvernet, og på nær- og fjernvirkning av plassering av ny fritidsbebyggelse. Beskrive tiltakets innvirkning gjennom visualisering (3D) /foto / skissetegninger. Gjennomgang av tilgjengelige datakilder (SEFRAK-informasjon, Askeladden m.m.). Friluft og rekreasjon. Tilgang til strandsonen. Er i kommuneplanens arealdel vist som landbruk-, natur- og friluftsområde. Avklare dagens bruk av og tilgang til området i friluftssammenheng, med særlig hensyn til strandsonen. Side 11 av 18

12 TRANSPORT OG INFRASTRUKTUR Utredningstema Adkomst langs land. Trafikk Aktuelle problemstillinger Området har adkomst via eksisterende privat veg fra fylkesveg 753. Vurderinger Se på overordnet vegsystem og avkjøringsløsninger. Framgangsmåte Vurdere parkeringsbehovet. Vurdere mulighet til adkomst for ulike brukergrupper uavhengig av alder og funksjonsevne. Adkomst fra sjø. Kaianlegg Planlagt kaianlegg vil kunne påverke adkomst fra sjøen. Avklare dagens bruk av og tilgang til området ved ferdsel fra sjøen. Vurdere mulighet til adkomst for ulike brukergrupper uavhengig av alder og funksjonsevne. Vurdere adkomst ut fra alternative muligheter for plassering av kaianlegg. Annen infrastruktur Det legges til rette for tilgang til vann- og avløpsledninger. Drøfte virkningen planlagte tiltak vil ha på offentlig infrastruktur. Innhente opplysninger om eksisterende og planlagt offentlig infrastruktur. Vurdere rekkefølgekrav og behov for utbyggingsavtale. Klima og energi Utbygging vil kunne få virkninger for behov for infrastruktur knyttet til energibruk. Drøfte energiforsyning. Side 12 av 18

13 ANDRE FORHOLD Utredningstema Aktuelle problemstillinger Vurderinger Framgangsmåte Barn og unge Etablering av friområder vil føre til krav om tilrettelegging for barn og unge, jamfør rikspolitiske retningslinjer. Gi en vurdering av hvordan arealene kan brukes av ulike aldersgrupper og gi muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. Arkitektonisk og estetisk utforming Nye bygg må tilpasses eksisterende bebyggelse og landskapet. Det fokuseres på nærog fjernvirkning av plassering av ny fritidsbebyggelse. Beskrive tiltakets innvirkning gjennom visualisering (3D) /foto / skissetegninger. Forurensing Eventuell mulighet for forurensing i grunnen må vurderes. Gi en oversikt over tidligere bruk av området. Vurdere risiko for forurensing i grunnen. Kriminalitetsforebygging Hindre uønskede hendelser knyttet til ran og innbrudd. Gi en vurdering av mulige forebyggende tiltak Støy Fritidsboliger regnes som støyfølsom bruksformål og støyforholdene må avklares. Vurdere risiko for støy på hyttefeltene og oppholdsarealer. Kartlegge støykilder og vurdere behov for støyutredning, jamfør retningslinjer i rundskriv T- 1442/2012. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) I samsvar med 4-3 i plan- og bygningsloven skal det ved regulerings-planlegging utarbeides en ROSanalyse. Drøfte hvor stor risiko det er for at uønskede hendelser vil skje i forbindelse med planlagte tiltak. Konsekvenser og avbøtende tiltak beskrives i egen rapport. Utarbeide ROSanalyse på grunnlag av stikkordsliste. Side 13 av 18

14 5. Organisering av arbeidet, medvirkning og planprosess 5.1 Generelt Forslag til planprogram blir sendt på høring til berørte myndigheter / interesseorganisasjoner samtidig som det blir lagt ut til offentlig ettersyn ved Servicekontoret i Levanger kommune. Forslag til planprogram sendes deretter over til kommune som, på bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette, skal fastsette program for plan- eller utredningsarbeidet. Etter at Levanger kommune har vedtatt planprogrammet skal informasjon sendes de som har gitt innspill til programmet. I henhold til forskriften skal planprogrammet beskrive opplegg for informasjon og medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. I forbindelse med konsekvensutredning og utarbeiding av planforslag, er det aktuelt med samrådsmøte med offentlige instanser, basert på de innspill som kommer inn ved varsel oppstart planarbeid. Hytteeiere i og omkring planområdet samt allmennhetens medvirkning i planprosessen ivaretas gjennom varsel om oppstart planarbeid og ved offentlig ettersyn. Etter at planforslaget med konsekvensutredning er sendt kommunen, vil ytterligere informasjon og medvirkning skje etter at kommunen har vedtatt å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn. Som en del av komplett plan, vil det bli utarbeidet en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkning, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. Nødvendige utredninger for å avklare virkningene av planen/tiltaket vil bli gjennomført i forbindelse med planbeskrivelse, jamfør pbl Komplett planforslag vil blant annet omfatte følgende dokument: Detaljplankart i målestokk 1:1000 Reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse Aktuelle utredninger Dokumenter varsel oppstart planarbeid Kopi av mottatte innspill og referat fra samrådsmøter 5.2 Mottatte innspill og kommentarer til disse Etter at forslag til planprogram har vært på høring i perioden er det mottatt 11 uttalelser. Nedenfor følger sammendrag av de enkelte innspillene med forslagsstillers kommentarer. Det skilles om innspillet direkte vedrører planprogrammet eller må vurderes hensynstatt ved utarbeidelse av planforslag. Et av innspillene fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag medfører en endring i ordlyden i utredningstema under punkt 4.2 i forhold til forslaget som ble sendt på høring. Innspillet er innarbeidet i forslaget som nå sendes kommunen til behandling. Uttalelsene som er kommet inn går i hovedsak på forhold som må vurderes hensynstatt ved utarbeidelse av planforslag, etter at planprogrammet er vedtatt av Levanger kommune. Side 14 av 18

15 Navn, dato på innspill Norges vassdrags- og energidirektorat ( ) Sametinget ( ) Kystverket ( ) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ( ) Innspill Ingen merknader til planprogrammet. NVE har utarbeidet en sjekkliste som bes gjennomgått og at det i plandokumentene går fram hvilke vurderinger konklusjoner som er gjort i henhold til denne sjekklisten. Sametinget har ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget. Minner om 8 i kulturminneloven og at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda. Har innspill til tekst i planbestemmelsene. Ingen kommentarer til avgrensing av planområdet. Ingen merknader til planprogrammet. Etablering av lokale leder i planens grenseflate må gjennomgås med tanke på virkninger. Det er usikkert om man behøver å vurdere planen opp mot bruk av Åsenfjorden og Leangsfjorden som framtidig akvakulturlokalitet. Er kritisk til at det skal planlegges for fritidsbebyggelse som berører dyrka jord. Fritidsbebyggelse er ikke en samfunnsinteresse av stor vekt, og landbruksavdelingen ber om at dette legges til grunn for den forestående planprosessen. Det forutsettes at i det minste tunet og dyrka jord på eiendommen reguleres til landbruksformål. Minner om risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet og om rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Hele planområdet ligger innenfor 100- meters- beltet mot sjø og planområdet ikke er i tråd med kommuneplanens arealdel. Legger til grunn Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen (SPR 2011). Tilbakeviser at begrepet fortetting er relevant i denne saken. Mener at en vesentlig del av planområdet fremstår som et av få gjenværende strandområder i Åsenfjorden som fortsatt delvis er uten bebyggelse/inngrep. Området har et delvis Forslagsstillers kommentarer Tas til orientering. Tematikk tas med videre i planleggingen. Innspillet tas til etterretning og vil bli innarbeider i forslag til reguleringsplan. Innspillet tas til etterretning og ulike temaer vurderes i reguleringsbestemmelse ne og Foreløpig planforslag medfører omdisponering av ca. 3,7 daa dyrkamark som ligger isolert fra annen drivverdig dyrkamark. Drivverdig dyrkamark reguleres til landbruksformål. Tiltakshaver mener at foreslåtte utbygging av Tørøya er en videreføring og fortetting av eksisterende hytteetablering på Tørøya. Nye hyttetomter er trukket inn fra strandsonen og en utbygging vil ivareta både allmennhetens behov og interesser i tillegg til områdets verdi som landskap, friluftsinteresser og biologisk mangfold. Side 15 av 18

16 urørt preg, og som derfor er av særlig verdi for landskap, friluftsinteresser og biologisk mangfold. I slike områder bør nye utbyggingsområder vurderes i en overordnet plan. Tørøya ligger i Åsenfjorden som er det fjordområdet i Levanger kommune som fra før har tettest fritidsbebyggelse og størst utbyggingspress. En videreføring av framlagte planer for Tørøya vil derfor være utfordrende for de nasjonale og regionale interesser som Fylkesmannen er satt til å ivareta og vil kunne medføre innsigelse fra Fylkesmannens side. Vil sterkt frarå at man går videre med planlegging av et nytt område for fritidsboliger som beskrevet i oppstartvarslet. I planprogrammet tas inn at det må gjennomføres kartlegging av viktige naturtyper i planområdet, artsregistreringer med særlig vekt på rødlistede planter, fugler i planområdet og fremmede skadelige arter og en vurdering av fare for spredning av fremmede arter. Tematikken i fylkesmannens innspill tas med videre i planleggingen. Flittig ( ) NTNU Vitenskapsmuseet ( ) Etter det en kjenner til, er det ikke foretatt noen systematisk kartlegging av naturmangfold i selve planområdet på Tørøya. Fylkesmannen mener at det må gjennomføres kartlegging av viktige naturtyper i planområdet, artsregistreringer med særlig vekt på rødlistede planter, fugler i planområdet og fremmede skadelige arter og en vurdering av fare for spredning av fremmede arter. Sammen med Saltbuvik hytteområde medfører planlagt utbygging en fordobling av antallet fritidsboliger i området og medfører betydelig anleggsvirksomhet over tid samt støy og økt forurensing. Ber om at ny adkomst til hytteområdet på Tørøya utredes, f.eks. over våtmarksområdet opp mot vegen til Saltbuvik. Økt trafikk vil ødelegge dagens veg som turveg og øke muligheten for ulykker. Det kan være rødlistearter i området og minner fra krigens dager på Tørøya. Asfaltering av hovedvegen til området må vurderes. Må påregnes marinarkeologisk befaring og at denne gjennomføres når planen foreligger til 1.gangs offentlig ettersyn. Ber om at tiltak i sjø blir nøye beskrevet i det videre planarbeidet. Innspillet tas til orientering og tematikken tas med videre i planleggingen. Innspillet tas til orientering og tematikken tas med videre i planleggingen. Side 16 av 18

17 Statens vegvesen ( ) Adv. Welde pva. familien Bleken. ( ) Foosnæs ( ) Munkeby ( ) Nord-Trøndelag Fylkeskommune ( ) Ingen merknader. Ingen merknader til planprogrammet. Forutsetter at det i planforslaget tas med adkomstveg fram til gnr. 229, bnr. 26 (Blekens eiendom), samt tilgang til felles kommunaltekniske anlegg. De fem eiendommene i området ble etablert før strandplanloven kom. Ved utbygging vil vegen bli belastet vesentlig mer enn i dag med økt slitasje. Det må lages møteplasser. Det må vises hvor eventuelle områder for bading/tilgang til sjøområdene er tenkt lagt. Er ikke villig til å gi bruksrett til at flere skal bruke vegen fram til nye hytter. Dagens renovasjonscontainere blir benyttet av mange nok. Det er ikke tilstrekkelig kapasitet på vannledningen i Vannlaget. Ber om en avklaring av drift av dyrkajorda. Ingen merknader til planprogrammet. Fylkeskommunen betrakter ikke utbyggingen som en fortetting da det ikke er regulert tidligere, men det som et nytt hyttefelt. Presset på arealene er stort i området og byggeforbudet i strandsonen skal praktiseres strengt. Fylkeskommunen anbefaler derfor å vurdere utbyggingen i en overordnet planprosess, enten gjennom en egen kommunedelplan for Åsenfjorden eller i kommuneplanens arealdel. Gjennom en kommunedelplan hadde en også fått avklart hvilke delområder som bør holdes ubebygd eller at det ikke tillates videre hyttebygging. Ved innsendelse av planforslag bør det utarbeides illustrasjoner og snitt som viser terrengtilpasning. Fylkeskommunen har ingen kulturminnefaglige merknader til planen, men minner om kulturminnelovens 8 annet ledd. Fylkeskommunen ser det som svært positivt at planens konsekvenser for Tas til orientering. Gnr. 229, bnr. 26 har adkomstrett over bnr. 11. Dette er praktisert ved at Bleken har parkert bil ved anvist plass på bnr. 11 og benyttet adkomststi fram til bnr. 26. Innspillet tas til orientering. Tematikk tas med videre i planleggingen og møteplasser og tilgang til sjøen vil vises i plankartet. Tematikk avklares i den videre i planleggingen etter at planprogrammet er vedtatt. Grunneierne ønsker å få avklart arealdisponeringen gjennom en reguleringsprosess, da dette i denne saken vil belyse de konkrete forholdene knyttet til en utbygging bedre enn det en overordnet vurdering gjennom kommuneplanprosessen vil gi. Innspillene knyttet til kulturminner tas til etterretning og tematikken tas med videre i planleggingen. Side 17 av 18

18 kulturminner skal utredes i konsekvensutredningen. Det gamle tunet ligger veldig fint plassert i landskapet, og danner et fint kulturmiljø. Plasseringen av de planlagte hyttene blir svært viktig for å bevare dette miljøet. 5.3 Viktige milepæler Oppstartsmøte innherred samkommune Befaring med kommunen og Fylkesmannen Varsel oppstart planarbeid Høring forslag planprogram Forslag planprogram oversendes kommunen Vedtak planprogram Utarbeidelse av planforslag (inkl. planbeskrivelse med sammendrag av utredninger) Innsending av planforslag Planforslag til offentlig ettersyn Planforslaget vedtas i Levanger kommune 6 Utarbeidede dokumenter i tillegg til forslag planprogram Oversiktskart Referat oppstartsmøte Referat befaring Foreløpig ROS-vurdering Samlet innspill (11 stk) Side 18 av 18