STORT NOK TIL Å DRØMME OM - KONKRET NOK TIL Å TRO PÅ

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STORT NOK TIL Å DRØMME OM - KONKRET NOK TIL Å TRO PÅ"

Transkript

1 STORT NOK TIL Å DRØMME OM - KONKRET NOK TIL Å TRO PÅ Et debattnotat fra SVs arbeidsprogramkomite,

2 Til SVs lokal- og fylkeslag Oslo, 15. mai 2012 Kjære SVer! Vi går inn i en spennende og avgjørende tid fram mot valget i På landsmøtet mars 2013 skal SV vedta nytt arbeidsprogram for perioden Programmet skal inneholde tre prioriterte hovedsaker eller reformer som SV skal gå til valg på. Arbeidsprogramkomiteen inviterer nå hele partiet til å delta i diskusjonen om hvilke tre saker det skal være. Vi trenger forslag til nye, konkrete saker eller reformer som svarer til de viktigste utfordringene vi står overfor de nærmeste årene og som er relevante for folks hverdag. Det skal være saker som bringer oss nærmere vårt overordnede mål om et samfunn som setter miljø og rettferdighet først, og som bidrar til utjevning og like muligheter for alle. Samtidig er det et viktig kriterium at det er saker som er mulig å gjennomføre på fire år. Kort sagt er vi på jakt etter reformer som er store nok til å drømme om og konkrete nok til å tro på! Dette notatet er ment som et grunnlag for diskusjoner og debattmøter i lokal- og fylkeslag. Det inneholder politiske svar på noen av de største og viktigste utfordringene Norge står overfor. Notatet inneholder også 15 konkrete forslag til saker som kan bli en av de tre prioriterte hovedsakene som skal løftes i programmet. Forslagene er basert på interne diskusjoner i komiteen og innspill som har kommet inn til komiteen. Nå oppfordrer vi alle lokal- og fylkeslag til å delta i prosessen fram mot valget av nye hovedsaker. Hvilke sak mener dere er viktigst? Er det en eller flere av de 15 alternativene som er beskrevet i notatet, eller er det andre saker som ikke er nevnt som er viktigere? Bruk våren og sommeren til å ta debatten i lokallaget og gjerne med kollegaer, venner eller familie. Bruk vedlagt skjema og send innspillet til innen 10. august. Programkomiteen ser fram til å lese forslagene som kommer inn, og vil ta det med i det videre arbeidet med det nye programmet. Nytt helhetlig arbeidsprogramforslag vil bli lagt fram i løpet av oktober 2012 og sendt ut til alle medlemmer. God lesning! Med vennlig hilsen, Inga Marte Thorkildsen, Leder for SVs arbeidsprogramkomite 2

3 Innhold Et grønt og framtidsretta samfunn 1. Bærekraftig næringsliv og grønn verdiskapning 2. Nasjonalt løft for kollektivtrafikk og miljøvennlige lokalsamfunn 3. Klimadugnad på hjemmebane Rettferdig fordeling 4. Sosial boligbygging 5. Plan mot barnefattigdom 6. Psykisk helse og rus Et trygt arbeidsliv for alle 7. Retten til fast jobb og heltid 8. Likelønn 9. Ungdomspakke Kunnskap og læring 10. En helhetlig skoledag 11. Løft for yrkesfagene 12. Styrk forskning og høyere utdanning Helse og omsorg 13. Trygg i eget hjem en omsorgsreform for fremtiden 14. Demokratisering av helse- og omsorgstjenesten 15. Tannhelsereform 3

4 Et grønt og framtidsretta samfunn Vår generasjons største oppgave er å bygge et grønt og framtidsretta Norge. Å bygge et grønt og framtidsretta samfunn betyr å redusere energiforbruket, legge til rette for klimavennlig transport, utvikle miljøteknologi, og å legge om fra fossil energi til fornybare energikilder. Det er et samfunn verdt å ønske seg, fordi det vil gi oss økt livskvalitet og en enklere hverdag. Og det er et samfunn verdt å kjempe for, fordi det er helt nødvendig for å løse de enorme miljøproblemene verden står overfor. SV har vunnet viktige seire på miljøområdet. Vi har fått gjennomslag for ambisiøse klimamål og satsing på klimateknologi, vi har fått på plass en lov for bevaring av den norske naturarven, et oljefritt og fiskerikt Lofoten, Vesterålen og Senja, en tredobling av jernbaneinvesteringene og økt satsing på lokal kollektivtransport. Samtidig er utfordringene vi står overfor så store at vi fortsatt har en omfattende jobb foran oss før vi kan si at samfunnet beveger seg i riktig retning. Vi har svært liten tid på oss til å stoppe de menneskeskapte klimaendringene, som er i ferd med å gjøre uopprettelig skade både på mennesker og natur, og som forsterker den urettferdige fordelingen mellom den fattige og rike delen av verden. Vi må starte omstillingen nå. Det må vi klare uten at det går på bekostning av naturmangfoldet, som gjør økosystemene robuste for endringer, og gir oss ren luft, rent vann, mat og medisiner. SV må i årene framover greie å gjøre miljøpolitikken til noe som angår folks hverdag, og i større grad vise hva vi er for, hva vi ønsker å bygge opp eller bevare, ikke bare det vi ønsker å stoppe eller hindre. Samtidig må vi vise at det er en sammenheng mellom miljøpolitikken og næringspolitikken vår, slik at overgangen til et grønt samfunn ikke går på bekostning av full sysselsetting. Næringspolitikken må være en integrert del av miljøpolitikken, og motsatt. 1. Bærekraftig næringsliv og grønn verdiskapning Vi må benytte Norges kompetanse og stolte industritradisjoner til å skape et bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv med perspektiver og arbeidsplasser utover oljealderen. Norsk økonomi er i dag sterkt dominert av oljesektoren. Samtidig har Norge en sterk kapitalformue, både i form av finansielle muskler og høy kompetanse i næringslivet. Skal vi utvikle et robust næringsliv nå og for framtida, må denne kapitalen brukes for å gi næringslivet flere bein å stå på. Vi må stimulere en industri og et næringsliv som utvikler grønn teknologi, som tar vare på klima og miljø, og i størst mulig grad baserer seg på fornybare ressurser. SV vil føre en offensiv klima- og næringspolitikk som åpner nye muligheter for bedriftene og som gjør dem bedre rustet i en stadig sterkere internasjonal konkurranse. Styrke klimatiltaksfondet og miljøteknologiordningen for å bidra til klimavennlig og konkurransedyktig industri og næringsliv. Etablere et nytt program for forskning på bærekraft og teknologi innen fiskeri, oppdrett og øvrige marine ressurser 4

5 En mer offensiv satsing på energisparing og fornybar energi Sterkere satsing på innovasjon som kan frembringe nye bedrifter og nye næringer Bruke offentlige innkjøp systematisk til å bidra til innovasjon og skape et marked for grønn næringsutvikling Slå sammen næringsdepartementet og miljøverndepartementet 2. Nasjonalt løft for kollektivtrafikk og miljøvennlige lokalsamfunn Tiden er overmoden for en kraftig opprusting av tog-, t-bane og busstilbudet, og for lokal planlegging som gjør oss mindre avhengige av bilen. Vi må skape en bevegelse fra forurensende biler til miljøvennlige biler, fra biler til buss og tog, til fots eller sykkel. Vi trenger et kollektivløft ikke bare for å redusere den voksende forurensningen fra biltrafikken, men også for å kutte tiden vi tilbringer i bilkø, binde regioner og landsdeler bedre sammen, skape en bedre hverdag for pendlerne, gjøre skoleveiene våre tryggere og bedre folks helse. En hovedsak for SV kan være å gjennomføre et nasjonalt løft for kollektivtrafikk og miljøvennlige lokalsamfunn. Konkrete tiltak i en slik reform kan være: All trafikkvekst i byområdene skal skje med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Det innføres en ny satsing på kollektivtrafikk i byene, der statlige tilskudd til både store investeringer, mindre tiltak og drift av kollektivtrafikk kan inngå i helhetlige miljø- og transportpakker for byområdene. Gjennomføre et generasjonsløft for jernbanen. Sette mål om å fullføre utbygging av nye dobbeltspor på Østlandsområdet og de andre storbyområdene innen Nye jernbanestrekninger dimensjoneres for minst 250 km/ timen. Å starte utbyggingen av de første av flere sammenhengende høyhastighetsstrekninger i neste periode som både skal betjene fjerntog, lokaltog og godstog. Vedta bygging av Troms-banen, som skal kobles til jernbanenettet østover og mot Europa En nasjonal godsstrategi som tilrettelegger for en langsiktig tredobling av mengden gods på bane og overføring av varetransport fra vei til bane og sjø. Etablering av et jernbanefond med nye langsiktige finansieringsløsninger for å sikre en effektiv og helhetlig planlegging og utbygging av jernbanestrekninger. Få fart på utbygging av grønne transportløsninger i hele landet med innføring av infrastruktur for lavutslippsbiler, utbygging av gang- og sykkelveier og en satsing på lavutslippsferjer og hurtigbåter. Vurdere hel eller delvis erstatning av dagens bilavgiftsystem fra avgift ved kjøp av bil, til CO2- avgift på bruk av bil. GPS-basert veiprising kan helt- eller delvis erstatte dagens ordning. Avgiften vil beregnes ut fra biltypens CO2-utslipp, og avgiften vil øke på kjøring på særlig køutsatte strekninger i rushtiden, der det er gode kollektive alternativer. Det bør gis redusert avgift for personer bosatt i distriktene. 5

6 3. Klimadugnad på hjemmebane Å redusere energibruken vil spare både klimagassutslipp og naturinngrep. En kraftinnsats for smartere energibruk hjemme hos hver enkelt av oss vil både være et enormt miljøprosjekt og forbedre økonomien til folk flest. Med ny teknologi og bedre bygg kan norske hjem bli mer behagelige å bo i, billigere i drift og på sikt produsere mer energi enn de bruker. Det krever en gradvis innstramming i kravene til nybygg, kombinert med gode støtteordninger og lett tilgjengelig informasjon for å bedre energibruken i eksisterende bygg. Energiselskapene bør ha dette som en viktig del av sitt samfunnsansvar. Konkrete tiltak for en klimadugnad på hjemmebane kan være: Enova-støtten til husholdninger økes til å dekke halvparten av investeringen ved installering av solvarmeanlegg, pelletskaminer og varmepumper. Innføre en langsiktig støtteordning for grønn energiomlegging i eksisterende bygg. Ordningen skal ha sosial profil, og ha som mål å kutte energiforbruket i bygg og boliger med 20 prosent innen 2020 og 50 prosent innen 2040, i tråd med Lavenergiutvalgets innstilling. Energiselskapene pålegges å installere smarte strømmålere i alle bygg innen 2018, og smartgrid som gjør det mulig for forbrukere å levere overskuddsenergi til fordelingsnettet. Det innføres en ordning der energiselskapene pålegges å ta større ansvar for energisparingen og å tilby gratis hjemmebesøk for faglig vurdering av energisparepotensial i private hjem. I løpet av perioden skal nesten-null-energibygg vedtas som standard for nye bygg. Innføring en ny ordning med energisparebevis der energiselskapene får ansvaret for å redusere energiforbruket i eksisterende boliger og bygg. En viss mengde energisparebevis skal øremerkes boliger for folk med lavere inntekter. Følge opp klimameldingens mål om å fase ut oljefyring i bygg innen 2020 med reguleringer og støtteordninger. Støtteordninger for solcellepaneler på bygg 6

7 Rettferdig fordeling Et samfunn med små økonomiske forskjeller er bra. Det skaper trygghet og tillit blant folk. Den norske velferdsmodellen fordeler goder og skape utvikling. Vi vet at samfunn med store forskjeller har dårligere folkehelse, mer kriminalitet og sosial uro enn samfunn med større likhet. I dag ser verden til Norge og Norden for å lære om alt fra kvinners høye yrkesdeltakelse, pappapermisjon, barnehage for alle, forvaltning av naturressurser og et rettferdig skattesystem. I en verden hvor klasseskillene har vokst de siste årene er Norge et av få unntak. Økende forskjeller er en underliggende årsak til den økonomiske krisa som herjer i EU. Enorme kutt i velferden brukes for å betale regninga for det uføret høyrepolitikk og uregulert kapitalisme har skapt. Resultatet er enda større forskjeller, arbeidsløshet, fattigdom og utrygghet for folk flest. Med SV i regjering har Norge gått motsatt vei. Istedenfor budsjettinnstramninger, velferdskutt og kutt i arbeidstakernes lønninger og pensjoner som svar på krisa, har vi valgt å styrke velferden, utjevne forskjellene og styrke arbeidstakernes rettigheter. Vi har bevist gjennom praksis at satsing på velferd og rettferdig fordeling fører til en bedre samfunnsutvikling og tryggere økonomi. Kombinasjonen av en rødgrønn regjering og en sterk fagbevegelse har gjort at Norge, til tross for krisa, har en velutviklet velferdsstat for alle, mer rettferdig fordeling av godene og lav arbeidsløshet. Selv om situasjonen i Norge ser bedre ut enn i resten av Europa, har vi fortsatt mange utfordringer. Vi ønsker å gjøre velferden enda mer rettferdig og enda mer moderne. Skal velferdsstaten overleve som et middel for å gi alle i samfunnet muligheten til et godt og verdig liv, må den utvikles kontinuerlig, aldri stivne og hele tiden møte nye utfordringer offensivt. I dag er det dessverre for mange mennesker som utestenges fra et stadig råere boligmarked, vi ser en urovekkende økning i barnefattigdommen, og stadig flere sliter med psykiske lidelser. 4. Sosial boligbygging Alle har rett til et hjem. Et trygt sted å bo er en forutsetning for å skape et godt og stabilt liv. Den svimlende veksten i boligprisene de siste årene fører til at stadig flere utestenges fra boligmarkedet og må gi opp drømmen om en egen bolig. Prisnivået har firedoblet seg siden Samtidig har tallet på nye boliger som blir bygd ikke vært tilstrekkelig til å dekke behovet for befolkningsveksten. Prisnivået i leiemarkedet er tilsvarende høyt. Resultatet er klassedelte byer og kommuner. Unge mennesker har ikke mulighet til å skaffe seg sitt første hjem uten hjelp fra foreldre. Mange har ikke foreldre som kan hjelpe dem. Boligmangelen har også samfunnsøkonomiske konsekvenser. Nordmenns gjeld er alvorlig høy og kostnadene ved boligkjøp er hovedgrunnen. Norge er blant landene i Europa der den sosiale boligsektoren er minst sammenlignet med den delen som er styrt av markedsøkonomien. I tillegg bidrar skattepolitikken til å forsterke forskjellene mellom de som eier og de som ikke kommer seg inn på boligmarkedet. I dag er det rene kommersielle behov hos private utbyggere og ikke befolkningens behov som styrer byggingen. For å løse boligkrisa må det offentlige ta større ansvar for at det bygges flere boliger de 7

8 neste årene. Skal en offensiv og sosial boligpolitikk som sikrer alle i Norge retten til et hjem være en av hovedsakene til SV de neste fire årene? Opptrapping av boligbyggingen slik at det ved periodens utløp bygges minst boliger per år. Av disse skal minst 2000 være studentboliger og minst 750 skal være ungdomsboliger. At det iverksettes tiltak som sikrer at boligbyggingen baserer seg på langsiktige samfunnsmessige behov og ikke på kortsiktige spekulasjonsinteresser. Kommuner pålegges å delta i et regionalt boligsamarbeid og forplikte seg til å tilrettelegge for boligbygging slik at regionenes boligbehov dekkes. Husbanken styrkes ved å få tilført større midler og nye føringer som gjør det lettere for førstegangsetablere å få startlån. Etablere fra-leie-til-eie ordninger der det legges opp til at svakere grupper på boligmarkedet skjermes fra markedssvingningene, men likevel får ta del i formuesutviklingen som ligger i å eie bolig. Det legges til rette for en aktiv tomtepolitikk i kommunene. Husbanken bør få ordninger som premierer de kommunene som fører en aktiv tomtepolitikk. Innføre en lov om ikke-kommersielle utleieboliger for å sikre at pengene som bevilges til ikke-kommersielle boligprosjekter forblir i den ikke-kommersielle sektoren. Vurdere endringer i skattepolitikken. Bolig nummer to må verdisettes til 100 prosent av markedsverdien, for å gjøre det mindre attraktivt å spekulere i bolig. Vurdere et tak på rentefradragsordninga for å sikre omfordeling. 5. Plan mot barnefattigdom En politikk for lav arbeidsløshet, små økonomiske forskjeller og en sterk velferdsstat er den mest effektive måten å bekjempe fattigdom på. I Norge har vi organisert et økonomisk sikkerhetsnett gjennom folketrygden og kommunale ordninger som sosialhjelpen. Likevel er det mange mennesker som opplever å være fattige over tid. Særlig barn av innvandrere og enslige forsørgere er utsatt for fattigdom og vedvarende lav inntekt. Satsing på rimelige, universelle velferdsgoder som barnehage og skole er det viktigste vi kan gjøre for å redusere forskjeller og bekjempe fattigdom. De store pengene må brukes på dette. En god fattigdomspolitikk er ikke bare å sørge for arbeid eller annen inntekt. Det er også å sørge for konkret hjelp i hverdagen til de som lever i fattigdom, slik at unger sikres deltakelse i fritidsaktiviteter, får mulighet til ferie og til å leve så normalt som mulig. Øke barnetrygden, kombinert med en omfordeling gjennom skattlegging, slik at familier med dårligst råd får en enda sterkere fordel av barnetrygden. Innføre søskentillegg til barnetrygden for familier med mange barn. Forbud mot å avkorte barnetrygden mot sosialhjelp. Nasjonale minstesatser for sosialhjelp som er høyere enn dagens veiledende satser. 8

9 Utvide retten til foreldrepermisjon. Foreldre som i dag ikke har opptjent rettigheter til det i folketrygden, skal få rett til fødselspermisjon med utbetalinger som tilsvarer minsteytelsen i folketrygden. Dette som erstatning for dagens engangsstønad. Styrke ordninger som gir kvinner med minoritetsbakgrunn mulighet til egen inntekt gjennom arbeid. Introduksjonsprogrammet og tiltak i NAV må bli mer treffsikre og gi mulighet til reell kvalifisering. 6. Psykisk helse og rus I dag er det mange som sliter med psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet. Dette er blant de viktigste årsakene til tapte leveår, nedsatt livskvalitet, uførhet og fattigdom. Tiden er moden for en reform som konsekvent tar utgangspunkt i brukernes rett til medvirkning, som forebygger helseplager så langt det er mulig, og som yter kvalitetstjenester som er tilgjengelige og tilpasset den enkeltes behov. Forebygging er nødvendig for å hindre at folk utvikler psykisk uhelse og rusmiddelproblemer. For å sikre en god oppvekst vil SV øke innsatsen mot mobbing og sosial isolasjon, og styrke helsesøstertjenesten i skolen vesentlig. Vi vil arbeide for et arbeidsliv for alle, også for de som sliter med helseplager. Dette forebygger psykiske plager, fattigdom og utestenging. Og vi vil gi høy prioritet til gode behandlingstilbud for deprimerte mødre, som også vil forebygge psykiske lidelser hos barna deres. Vi vil føre en realistisk rusmiddelpolitikk som sikter både mot forebygging og mot verdige kår for de som har problemer på grunn av alkohol og narkotika. SV vil føre en restriktiv alkoholpolitikk der bedre folkehelse er målet. Alkoholavgiftene må bli høyere for å motvirke det økende konsumet. Behandlingstilbudene må bli mer tilgjengelige. SV vil arbeide for å etablere mottaks- og oppfølgingssentra for narkotikaavhengige i tråd med forslaget i Stoltenbergrapporten. Vi vil intensivere kampen mot overdosedødsfall, og SV vil prøve ut substitusjonsbehandling med heroin for de mest utsatte gruppene som et av mange tiltak for de som ikke kan eller vil komme seg ut av rusproblemene. Ventelistene i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal avvikles, og alle som trenger poliklinisk behandling skal sikres et tilbud innen tretti dager. SV vil styrke brukernes stilling, og de må sikres medbestemmelse og verdighet. SV vil arbeide for styrket rettsvern for psykisk syke og rusmiddelavhengige og støtte forslag til strengere regler for bruk av tvunget psykisk helsevern. 9

10 Et trygt og anstendig arbeidsliv for alle Fast arbeid, hel stilling og ordnede forhold i arbeidslivet er det aller viktigste for å sikre folk en skikkelig inntekt, huslån og en hverdag som kan planlegges. I Norge har fagbevegelsen gått foran for å sørge for et seriøst og trygt arbeidsliv. En svært høy andel av befolkningen er i arbeid. De fleste har faste og trygge jobber og gode arbeidsforhold. Likevel vet vi at tryggheten i arbeidslivet er under press. Gjennom EØS-avtalen har Norge fått en økning i arbeidsinnvandringen og en rekke direktiver som svekker arbeidstakernes rettigheter. Dette har bidratt til mer uoversiktlige forhold og større mulighet for arbeidsgivere til å dumpe lønninger og arbeidsvilkår. Nye selskapsformer, som franchise, fører til en pulverisering av arbeidsgiveransvar, som svekker de ansattes rettigheter og muligheter til organisering. Bruk av innleid arbeidskraft brer om seg. Bemanningsbransjen har stor vekst og vi ser stadig flere tilfeller av sosial dumping og useriøsitet. Dette skjer til tross for lovverk som skal begrense mulighetene for midlertidige ansettelser og innleie. Midlertidige ansettelser overfører risiko fra arbeidsgivere til arbeidstakere, og er et problem i flere sektorer, som akademia og byggebransjen. Den høye yrkesdeltakelsen blant kvinner er en av de viktigste forutsetningene for Norges velstand, og er i dag mer verdt enn det norske oljefondet. Kvinners deltakelse i arbeidslivet bidrar til mer rettferdig fordeling i samfunnet, og gir mer selvstendighet og valgfrihet for den enkelte. Norge er et foregangsland når det gjelder likestilling, likevel er fordelingen av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn fortsatt skjev. Kvinner tjener mindre enn menn. Det kommer av at kvinnedominerte yrker verdsettes lavere enn mannsdominerte yrker med samme utdanningsnivå. Lønnsgapet utvides ytterligere av at kvinner i større grad jobber deltid. Mange kvinner som ønsker hele stillinger får det ikke, enten de jobber i helse- og omsorgssektoren eller i serviceyrker og varehandelen. Den utbredte bruken av deltid er et problem fordi den gir kvinner mindre økonomisk selvstendighet og mindre kontroll over hverdag og fritid. Skal likelønnsproblemet løses har både partene i arbeidslivet og myndighetene et ansvar. Retten til heltid må styrkes, både gjennom lovverk og handlingsplaner 7. Retten til fast jobb og heltid Hel og fast jobb gir trygg økonomi, mulighet til huslån og en hverdag som kan planlegges. Fagbevegelsen og SV deler målet om at det norske arbeidslivet skal organiseres rundt at folk skal ha rett til fast ansettelse og heltid. Bare 25 prosent av de ansatte i kommunene jobber i hele stillinger. Den omfattende bruken av deltid gjør at mange mennesker ikke er sikret en fast inntekt som dekker normale utgifter. Deltid et svært omfattende kvinneproblem, langt flere kvinner enn menn jobber deltid. Sektorer med mye bruk av deltid har også betydelige rekrutteringsutfordringer. Med dagens rekruttering vil Norge i 2035 mangle helsefagarbeidere og sykepleiere. Norge vil ikke makte å rekruttere nødvendig antall helsearbeidere uten å tilby heltidsstillinger. 10

11 Til tross for et sterkt lovvern for faste stillinger har bemanningsbransjen vokst kraftig i Norge de siste årene. Vikarbyråene har hatt en stor økning i omsetning og omfang. SV mener det er nødvendig med tiltak for et fortsatt trygt og organisert arbeidsliv. Lovfestet rett til stillingsbrøk lik reel arbeidsinnsats siste to år (Trondheimsmodellen). Svekke eller fjerne arbeidsgivers mulighet til å påberope seg vesentlige ulemper for virksomheten som grunnlag for å nekte hel stilling. Heltidsprogrammer for offentlig sektor for å sørge for at alle som ønsker full jobb eller større stilling får det. Mertidstillegg som gjør at deltidsansatte som ønsker større stilling, men ikke får det, gis et eget tillegg for all arbeidstid som overstiger avtalt arbeidstid. At det offentlige som arbeidsgiver oppretter vikarpooler der vikarer har direkte kontraktsforhold til arbeidsplassen framfor å benytte seg av såkalte vikarbyråer. At innleid arbeidskraft i det offentlige alltid skal tilbys betingelser på nivå med de ansatte på arbeidsplassen, inkludert pensjon. 8. Likelønn En av de siste store likestillingskampene som gjenstår er lønnsmessig likestilling av kvinner og menns arbeid. Likelønnskommisjonens analyser viser at med samme utdanning og erfaring tjener kvinner i snitt 85 prosent av det menn gjør. Mye skyldes det lave lønnsnivået i offentlig sektor. Ser vi på grupper som førskolelærere, helsefagarbeidere, terapeuter, sykepleiere og helsesøstre utgjør disse til sammen 70 prosent av de som jobber i det offentlige. Dette er yrker som holder velferdshjulene i sving. Det er disse jobbene som ikke verdsettes på lik linje med mannsdominerte yrker med tilsvarende krav til utdanning og ansiennitet. Likelønn handler både om rettferdighet og om å sikre rekruttering til avgjørende velferdsoppgaver. Likelønnsgapet er ikke blitt mindre med årene. Lønnsgapet er like stort nå som på midten av tallet. Dagens lønnsforhandlingssystem har med andre ikke klart å utjevne forskjellene. Men likelønn kan heller ikke løses lokalt eller gjennom markedsmekanismer. En sentralt forpliktende og langsiktig avtale mellom partene i arbeidslivet er nøkkelen dersom de historiske lønnsforskjellene skal kunne utjevnes med varig effekt. Regjeringen må både være villig til å bidra økonomisk og være motor i et slikt initiativ. Å gjøre opp for urett er også viktig for å unngå at modellene for kollektiv lønnsdannelse utfordres. Regjeringen tar initiativ til en forpliktende likelønnsavtale mellom partene i arbeidslivet om en lønnsløftsplan for kvinnedominerte yrkesgrupper som skal sikre en varig utjevning av lønnsforskjeller. Det fastsettes forpliktende likelønnsplaner i alle offentlige virksomheter. Planene skal baseres på lik lønn for folk med likt utdanningsnivå og fortsatt heving av lavlønnsgruppene. 11

12 9. Ungdomspakke Alle skal ha rett til en inntekt å leve av. For at flest mulig skal få delta i arbeidslivet er det fellesskapets oppgave å sørge for et utdanningssystem som gir ungdom mulighet til å mestre og lære på egne premisser. Ungdom som ikke er i arbeid eller utdanning, eller som står i fare for å miste denne tilknytningen, må få riktig oppfølging til rett tid. Arbeidslivet har endret seg, det er mindre rom for mennesker som ikke klarer å yte hundre prosent. Selv om de aller fleste klarer seg godt, er det for mange som kunne deltatt i arbeid, men som ikke får muligheten til det. Et arbeid å leve av og med, må bli oppnåelig for mange flere. SV vil sikre at folk som ikke kan være i arbeid, eller som ikke får arbeid, har et anstendig livsopphold. Grunnleggende for å gi folk mulighet til å komme tilbake til arbeid og utdanning er trygghet og stabilitet, og en tett oppfølging som utfordrer den enkelte på en riktig måte. For å oppnå dette må vi tenke nytt om arbeidslivet. En lovfesting av rett til oppfølging, veiledning og tiltak for ungdom som er ikke er i utdanning eller arbeid for å sikre flere deltakelse i arbeidslivet. Unge med varig uføretrygd gis rett til arbeidsmarkedstiltak for å kunne prøve seg i arbeid, slik at uføretrygd ikke blir til hinder. Innføre sterkere virkemidler i jobbstrategien for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Styrke oppfølgingen og innføre nye tiltak for at flere sosialt vanskeligstilte skal få muligheten til å komme i arbeid. Utvide kvalifiseringsprogrammet for å sikre at alle som har rett til programmet får plass. Gi alle mottakere av arbeidsavklaringspenger en ytelse på nivå med minsteytelsen i folketrygden for å hindre fattigdom og øke muligheten for å komme i arbeid. Øke støtten til programmer som Pøbelprosjektet, Kjør for livet og Sosiale entreprenører. Opprette flere arbeidsmarkedstiltak som kan gi flere en inngang til arbeidslivet. Sørge for at det er nok plasser i varig tilrettelagt arbeid. Styrke oppfølging og kompetanse i Nav for å sikre at flere som deltar i arbeidsmarkedstiltak kommer over i ordinært arbeid og styrke kravene til arbeidsmarkedstiltakene for å hjelpe flere i arbeid. 12

13 Kunnskap og læring Utdanning og forskning bidrar til bærekraftig utvikling, verdiskaping og velferd. SVs visjon er å gjøre Norge til et kunnskapssamfunn, hvor hele samfunnet tar del i kunnskapsutviklingen, og der praktisk erfaring og formell kompetanse skal være drivkraften i kunnskapsutviklingen. Undersøkelser viser at den norske fellesskolen er god, men fortsatt går for mange barn ut av skolen uten å ha lært å lese, skrive og regne skikkelig. Mange elever fullfører heller ikke videregående skole. Hvem som lykkes i skolen henger nært sammen med foreldrenes bakgrunn. Mange opplever opplæringen som for ensformig og akademisk. Elever med anlegg for praktisk læring får ikke lært så mye som de kunne. Skal vi skape en fellesskole hvor alle lærer trenger den å bli mer praktisk, og i større grad ta i bruk lokalsamfunnet som arena for læring. Samtidig som samfunnets krav til læring øker, er dagens barn og unge mindre fysisk aktive enn før. Mangel på fysisk aktivitet og et dårlig kosthold gjør at mange svekker evnen til å lære, og mange får dårlig helse i tidlig alder. Den sosiale ulikheten i helse er betydelig. Politiske grep må gjennomføres for å fremme læring og helse. Vi står overfor store samfunnsutfordringer som vil skape nye utdanningsbehov og kreve økt forskningsinnsats i tiden framover. SVs politikk vil bidra til å utdanne de mest kompetente arbeiderne og fagfolkene, den smarteste teknologien og den mest forutseende forskningen. 10. En helhetlig skoledag Alle elever skal oppleve et godt læringsmiljø og ha tydelige mål for læring, tilpasset deres forutsetninger. Fokus på læringsutbytte og mer og bedre læring vil redusere antall elever som går ut av skolen uten å ha lært å lese, skrive og regne skikkelig, og føre til at flere gjennomfører videregående skole. Gode lærere og motiverte elever er det viktigste for å få mer kunnskap i skolen. Læring henger også sammen med et godt psykososialt miljø, det å bevege seg og et sunt kosthold. Måten skoledagen organiseres på er avgjørende for om mange elever har konsentrasjon og motivasjon til å lære i flere fag. SV ønsker derfor å organisere skolehverdagen mer helhetlig. Mer fysisk aktivitet, rom for mer praktisk læring og sunn mat i skolen vil kunne gi rom for mer læring og flere timer fag. Skoledagen skal gi læring for alle. En mer helhetlig skoledag vil gi mer kunnskap til flere elever. Flere timer i grunnskolen for å sikre tid til mer variert og tilrettelagt faglig undervisning. Flere lærere i skolen gjennom en nasjonal minstenorm for antall elever per lærer for å sørge for tett oppfølging av alle elever i den utvidede skoledagen. Gi lærerne mer tid til forberedelse og undervisning gjennom å forenkle krav til dokumentasjon og rapportering. Legge øvingsarbeidet til skoledagen på flere trinn enn i dag, slik at fritiden blir leksefri. 13

14 Gjøre skoledagen mer variert, med mer relevant og praktisk læring gjennom for eksempel valgfag, ny metodikk og utradisjonell oppbygging av skoledagen. Styrke de estetiske fagene i skolen for å gi nye læringsmuligheter og ny kunnskap. Gi mulighet for kulturskole innenfor rammen av den utvidede skoledagen. Mer fysisk aktivitet i skolen, for eksempel ved å tilby en times fysisk aktivitet hver dag. Bidra til at barn og unge får gode kostholdsvaner ved å styrke opplæringen i mat og helse og ved å innføre et sunt, gratis skolemåltid i grunnskolen. 11. Løft for yrkesfagene Vi vet at det mangler om lag fagarbeidere i Norge i dag. Vi må derfor utdanne flere fagarbeidere. Mange elever går ut av videregående uten fagbrev og uten den kompetansen de trenger videre i livet. SV har prioritert å satse på yrkesfagopplæringen. Vi er i gang med å øke antall lærlingplasser og gjøre yrkesopplæringen tettere knytta til praksis og senere yrkesliv. Alle offentlige aktører, kommuner og virksomheter skal fastsette klare mål for antall læreplasser i deres regi for å sikre at alle får gjennomført utdanningen sin og at samfunnet får nok kvalifisert arbeidskraft. Kostnader ved lærlingordningen skal betales av alle arbeidsgivere i fellesskap og det skal satses storstilt på lærlingplasser. Opprette egne opplæringskontorer i fylkene som skal følge den enkelte lærling og bedrift gjennom hele utdanningsløpet for å sikre større gjennomføring og gode vilkår for lærebedriftene. Fortsette arbeidet med å yrkesrette fellesfagene norsk, engelsk og matte som yrkesfagelevene skal ha og som i dag undervises på tradisjonelle måter. Mer praktiske veier til fagbrev, ved å innføre mer fleksible måter å gjennomføre yrkesopplæringen på, der praksis og teori knyttes sammen hele veien. Fortsette arbeidet med å styrke kontakten mellom skolen og arbeidslivet, blant annet med lektor2-ordning og hospitering. 12. Reform innen forskning og høyere utdanning Gratis utdanning og lik rett til utdanning er et grunnleggende prinsipp i SVs utdanningspolitikk. Finansiering av utdannings- og forskningssektoren skal være et offentlig ansvar. Dette skal styres av samfunnets behov og ikke markedet. Vår viktigste konkurransefordel er det høye utdanningsnivået, kompetente arbeidstakere, stor innovasjonsevne, muligheten til teknologiintensiv produksjon og et organisert arbeidsliv. Vi er midt inne i en utdanningsbølge. Det kreves satsing for å sørge for at de som kan og vil får tilgang til høyere utdanning i hele landet. Utdanningstilbudet må utvikles i tråd med fagmiljøets styrker og det lokale arbeidslivets behov. SV ønsker samfunnsforpliktede universiteter og høyskoler som har faglig frihet og organisatorisk selvstendighet, og som er tettere i dialog med sitt omland. 14

15 Styrke studentvelferden, gjenreise heltidsstudenten, innføre studiefinansiering tilsvarende 2G, politisk styrt lav rente på studielån, og bygge flere studentboliger. Heve utdanningskvaliteten ved å styrke institusjonenes økonomiske handlingsrom til å drive forskningsbasert undervisning, gi mer veiledning, skrivetrening og formidlingserfaring med tilbakemelding og evalueringen fra de vitenskapelig ansatte, og få de fremste forskerne motivert til å undervise de ferskeste studentene Etablere en opptrappingsplan som styrker norsk forskning og utvikling på bred front, i bedrifter, offentlige virksomheter, instituttsektoren og ved universiteter og høgskoler. Styrke ansattes rettigheter og innflytelse. Obligatorisk valg av rektor, fakultets og instituttledelse. Gi mer tid og ressurser til forskning og stabile arbeidsforhold slik at det er mulig å kombinere en forskerkarriere med familie og barn. Sikre mer sammenhengende tid til forskning og mindre bruk av midlertidige tilsettinger. Redusere og forenkle de totale rapporteringskravene. Internasjonal satsing. Forskningssamarbeidet mellom norske forskere og miljøer i utlandet må styrkes betraktelig. En kritisk gjennomgang av EUs dominerende rolle i norsk forskningspolitikk. Og styrke student- og forskningssamarbeid med det globale sør og styrke programmer som NORHED og NUFU. Norsk forskning skal bidra til å realisere sitt samfunnsengasjement gjennom å løse globale utfordringer. Redusere bruk av tellekant som grunnlag for finansiering, og sørge for at en større andel av de samlede forskningsbevilgningene skal gå direkte til institusjonene, og ikke via forskningsrådet. Styrke desentralisert/fleksibel/e-basert høyere utdanning for å gi god tilgang til høyere utdanning der folk arbeider og bor, og å arbeide for å legge til rette for praksisperioder i studiene for alle typer fag, slik at studenter som ønsker det kan få erfaring fra praksis under studietiden. 15

16 Helse og omsorg Et godt helsevesen for alle er bra både for den enkelte, og for samfunnet. De demografiske endringene, med aldrende befolkning og en bølge av livsstilssykdommer, medfører økt behov for helsehjelp. Helsevesenet står samtidig overfor en rekrutteringsutfordring. Dette fører til et press på helsetjenestene. Vi står derfor ved et veiskille. Valgene vi tar i helsepolitikken dette tiåret er med på å bestemme velferdsstatens fremtid. Det er i helsevesenet kampen om velferdsstaten vil stå de kommende årene. Høyresidens forslag om å privatisere deler av velferden vil ikke gi mer valgfrihet, men vil flytte makt til markedet, og tappe ressurser fra offentlige og ideelle aktører til kommersielle firmaer som har overskudd som formål. Det offentlige helse- og omsorgstilbudet har for lite ressurser, høyresidens foreslår mer kommersialisering i stedet for bedre tjenester. I denne situasjonen står kommersielle aktører i kø for å få markedsandeler, og antallet private helseforsikringer øker. Styrker vi heller det offentlige helse- og omsorgstilbudet er det ikke behov for private løsninger. Vi må sikre at eldre og ansatte sammen har frihet til å utforme gode og trygge tjenester. Alt for lenge har markedsinspirerte løsninger fått dominere. I disse systemene blir omsorg erstattet med stoppeklokkeregimer, sunn fornuft og samarbeid erstattes av skjemaer og detaljstyring. Skal vi få en helsevesen og eldreomsorg som er til å stole på må vi ha nok kvalifiserte ansatte. Da må de ansatte få tilbud om hele og faste stillinger, grunnbemanningen må være så god at belastningen for de ansatte er mindre, slik at den enkeltes helse holder til et helt yrkesliv og en verdig pensjonstid. Bruken av omsorgsteknologi bør økes slik at folk kan være selvhjulpne og selvstendige så lenge som mulig. Pasientens makt og innflytelse i møte med helsetjenesten er i dag fortsatt for svak. Som pasient har vi ikke tilgang til informasjon om kvaliteten på sykehuset, sykehjemmet eller fastlegen. Dermed har vi ikke reell frihet i valg av helsetjeneste. Pasientjournalen er svært vanskelig tilgjengelig for både pasient og i akutte situasjoner. Og det finnes heller ikke et system for å gi tilbakemeldinger når en har vært til behandling. Dermed brukes ikke pasienten som ressurs for å skape en bedre helsetjeneste. 13. Trygg i eget hjem en omsorgsreform for fremtiden Vi blir både eldre og friskere, og mange går en aktiv alderdom i møte. Nesten åtte av ti eldre vil bo i eget hjem så lenge som mulig. Et trygt sted å bo er avgjørende for at eldre skal kunne leve sine liv med glede. Samtidig er svært mange eldre bekymret for at de ikke skal få hjelpen de trenger når behovet setter inn. God omsorg krever tillit og trygghet mellom pleier og pasient. I dag opplever mange eldre og pleietrengende å møte stadig nye pleiere, og pleierne opplever at de ikke har tid til å gi god omsorg. Eldre må få muligheten til å leve selvstendige liv, og det må finnes gode omsorgsnivåer mellom eget hjem og sykehjem. For at folk skal kunne være tygge hjemme lenger trengs en omsorgsreform hvor vi 16

17 går bort fra tidspress og stoppeklokke, og setter behovet for hjelp i sentrum. Vi trenger en omsorg som gis der folk bor, og som sikrer at det er trygt å bo hjemme også når man blir eldre. Øke grunnbemanning i kommunale helse- og omsorgstjenester Tilby alle eldre velferdsteknologiske trygghetspakker som gjør det sikrere å bo hjemme, og å åpne for bruk av GPS-sporing av demente ved samtykke eller forhåndssamtykke. Etablere ambulerende team i kommunen som kan rykke ut ved varsel gjennom velferdsteknologiske løsninger Organisere omsorg i hjemmet gjennom en primærkontakt for den enkelte, slik at alle har én trygg kontaktperson å forholde seg til i kommunen. Primærkontakten skal ha ansvar for å lede et tverrfaglig team med ansvar for det helhetlige tilbudet pasienten mottar Øke satsning på hjemmerehabilitering gjennom de tverrfaglige teamene og øke rekrutteringen av ergoterapeuter til omsorgstjenesten Legge til rette for flere alternative boligløsninger i kommunene, som eldretun, eldrekollektiv og forsterkede omsorgsboliger Bygge ut tilbudet om avansert hjemmesykepleie og andre telemedisinske tjenester så flere kan få medisinsk hjelp hjemme Lage en strategi for frivillig omsorg, slik at frivillige aktører kan være et godt og systematisk supplement til den offentlige omsorgen Gi økte muligheter til at eldre selv kan disponere tildelt tid i hjemmeomsorgen for eksempel gjennom brukerstyrt personlig assistanse. Sterkere satsning på aktivitetstilbud til eldre i kommunene i et samarbeid mellom det offentlige og frivillige organisasjoner Etablere flere såkalte trygghetsplasser, korttidsplasser for akuttsituasjoner ved kommunale sykehjem 14. Demokratisering av helse- og omsorgstjenesten Mer bruk av markedsløsninger og privatisering er ikke svarene på utfordringene dagens helse- og omsorgsvesen står overfor. Tilgang til helsetjenester er en rettighet ingen vare som kan kjøpes og selges. Fordi helse er en rettighet må alle ha lik mulighet til å ha god helse og lik tilgang på helse- og omsorgstjenester. Når helsevesenet styres av markedsløsninger som har økonomisk effektivitet som formål settes pasienthensyn i annen rekke. Selv om pasienten har fått styrket sin rolle i møte med helsetjenesten siste tiår er vi på langt nær målet om en helsetjeneste som stiller pasienten i sentrum. Pasienten har i svært begrenset grad tilgang til egen pasientjournal, og det er intet system for å gi tilbakemeldinger etter en har vært til behandling. Og det er de som kjenner noen innenfor helsetjenesten som vet hvem det er best å gå 17

18 til. Det manglende innsynet fratar helsetjenesten en viktig ressurs, som kan bidra til å gjøre sykehus, fastleger og sykehjem bedre. Det er derfor på høy tid med en demokratisk reform av helse- og omsorgstjenestene som gir folk og folkevalgte tilbake styringen over helse- og omsorgstjenestene, som involverer pasienten i utviklingen av tjenestene, og som bytter økonomisk effektivitet med pasientens helse som mål nummer en. Erstatte foretaksmodellen med en modell der demokratisk kontroll og styring er grunnleggende Erstatte dagens innsatsstyrte finansiering med avtalefestet rammefinansiering Begrense sykehusenes anledning til å skille ut støttetjenester i egne selskap Stortinget skal behandle en nasjonal sykehusplan som del av Nasjonal helse- og omsorgsplan Lovfeste at helseforvaltningen er et offentlig ansvar som ikke kan delegeres til kommersielle aktører Utvide pasientens rett til å forme tjenesten sammen med de som utfører den, etter at kommunen har lagt rammen for tjenesten Etablere nye medbestemmelsessystemer ved sykehjemmene for å øke eldre og pårørendes innflytelse på egen hverdag Styrke brukermedvirkningen i alle ledd av helsetjenesten Gi pasientene elektronisk tilgang til egen pasientjournal. Dette vil gi pasienten større innsyn og kontroll over egen helse, og gjøre livet som syk enklere. Utvide helsenorge.no til også å inneholde kvalitetsinformasjon om helsetjenestene, både om fastleger, kommune- og spesialisthelsetjeneste. Dette vil gi pasientene et reelt helsevalg, og bidra til å utvikle helsetjenestene langs andre linjer enn økonomisk effektivitet. Gi pasienter mulighet til å gi tilbakemelding på helsetjenester de har brukt. Slik vil pasienterfaringer bidra til å utvikle helsevesenet, og være relevant for andre pasienter. Gi pasienter mulighet til å snakke med for eksempel fastlege eller spesialist på nett gjennom portalen helsenorge.no. Dette gjør helsetjenesten mer effektiv og gjør at folk ikke må møte unødig opp på for eksempel legekontoret. 15. Tannhelsereform En av de store manglene ved velferdsstaten vår er at tannhelsen er folk overlatt til å betale for selv. Da er det lommeboken som avgjør om du har råd til å gjøre nødvendig tannbehandling eller ikke. Og det er dyrt å gå til tannlege. Siden 2005 har vi fått til enighet om å inkludere spesielle grupper i ordninger som gir gratis tannbehandling, men de aller fleste vil fortsatt ikke ha noen dekning for store utgifter til helt nødvendig tannhelsehjelp. Bør vi nå ta steget og få alle tennene inn i helsetjenesten? 18

19 Nødvendig tannlegebehandling er underlagt de samme betingelser som sykehus- og legebehandling Den årlige egenandelen er maksimalt kroner 19

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat

Detaljer

Program for. Sortland Venstre

Program for. Sortland Venstre Program for Sortland Venstre for perioden 2015-2019 Venstre gjør Sortland varmere. Sortland Venstre er kommunens liberale valg. Vårt utgangspunkt er det enkelte menneskes personlige frihet og vårt ansvar

Detaljer

Utkast til program. Tromsø SV 2011-2013

Utkast til program. Tromsø SV 2011-2013 Utkast til program Tromsø SV 2011-2013 Programkomiteen Pål Julius Skogholt, leiar Gunhild Johansen Ingrid Kielland Ida Killie Kristian Mørkved Det er ingen dissensar i utkastet Hovudtema Kommunevalgkampen

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI

FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI Vestfold Arbeiderparti - Fylkestingsprogram 2015-2019 Vestfold Arbeiderparti vil gå i spissen for å skape et nytt Vestfold med egen, bærekraftig vekst

Detaljer

Manifest for et godt arbeidsliv

Manifest for et godt arbeidsliv Manifest for et godt arbeidsliv Trondheim SV Trondheim SVs arbeidsgivergaranti Trondheim kommune er og skal være en god arbeidsplass. Kompetente ansatte med skikkelige lønns- og arbeidsbetingelser er

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Kommunestyrevalget 2007

Kommunestyrevalget 2007 Kommunestyrevalget 2007 Vi vil gjøre Rauma bedre. Rauma er en flott kommune som vi alle er stolte av. Det er en god kommune å bo i for de fleste av oss. Men mye kan bli bedre. Skolen har forsatt mangler.

Detaljer

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Behandling Dette dokumentet skal regulere linjene for det politiske og organisatoriske arbeidet i perioden som kommer. Styret nedsatte en arbeidsprogramkomité,

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Vi ønsker at dere svarer enten JA eller NEI på våre spørsmål, men har dere utfyllende kommentarer på de enkelte spørsmål er det greit.

Vi ønsker at dere svarer enten JA eller NEI på våre spørsmål, men har dere utfyllende kommentarer på de enkelte spørsmål er det greit. Til politiske partier Våler 07.04.2015 Spørsmål til politiske partier i Våler Kommunevalget 2015 Vedlagt følger 57 spørsmål til de politiske partiene fra LO i Moss og omegn sine medlemmer. Spørsmålene

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM FREDRIKSTAD Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Ta kampen for et varmt samfunn

Ta kampen for et varmt samfunn Ta kampen for et varmt samfunn 1 Kommunevalgprogram 2015 2019 Klimakrisen er her nå et grønt Vestby Den største utfordringen verden står overfor er klima- og miljøspørsmålet. Vi ser mange steder tydelig

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?»

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» «Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» Er den norske arbeidslivsmodellen truet? #1: Ja. #2: Ja, av den blåblå regjeringen #3: Ja, av manglende politisk utvikling Fra sak til verdi Flytter verdier velgere?

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019

Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2009-2010 1 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer med funksjonshemning og kronisk sykdom.

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Kommunevalgprogram. i Trondheim 2015 2019 FOR ALLE!

Kommunevalgprogram. i Trondheim 2015 2019 FOR ALLE! Kommunevalgprogram i Trondheim 2015 2019 Kjære velger Hvilken by vil du at Trondheim skal være? Stemmer du Pensjonistpartiet ved dette valget, gir du et klart svar. Trondheim skal være en variert kommune,

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

BERGEN. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

BERGEN. Tja. Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG støtter ikke privatisering av offentlige tjenester. Kommersielle aktører er neppe de beste til å ta vare

Detaljer

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter

DEMOKRATI OG VELFERD. Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter DEMOKRATI OG VELFERD Forelesning ved Ingunn Kvamme, 20. September Arr. Kongsgård skolesenter Tema Kjennetegn ved den norske velferdsstaten, med særlig vekt på trygdesystemet og brukermedvirkning Sosial

Detaljer

Velg miljø og rettferdighet

Velg miljø og rettferdighet Velg miljø og rettferdighet Begge foto: Åsmund Holien Mo Kjære velger! Hei! Spørsmålet alle velgere stiller seg nå, er «hvilket parti kan gjøre livet bedre for meg?» Valget handler om din og min hverdag,

Detaljer

1. Et Norge som deler godene

1. Et Norge som deler godene 1. Et Norge som deler godene SV arbeider for et samfunn utan klasseforskjeller der den enkelte yter etter evne og får etter behov. Slik er det ikke i dag. I Norge har vi gjort viktige framskritt for å

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Del godene. Sosialistisk Venstreparti Akersgata 35, 0158 Oslo

Del godene. Sosialistisk Venstreparti Akersgata 35, 0158 Oslo Del godene SV vil skape kommuner og fylkeskommuner der hensynet til mennesker og miljø alltid går først. Derfor sier vi ja til offentlig velferd med tid til god omsorg, og nei til private løsninger med

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Sentrum-venstre. samarbeidet i Trondheim - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Samarbeidsplattform for det nye. Lerkendal-erklæringen 2011

Sentrum-venstre. samarbeidet i Trondheim - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Samarbeidsplattform for det nye. Lerkendal-erklæringen 2011 Samarbeidsplattform for det nye Sentrum-venstre samarbeidet i Trondheim - - - - - - - - - - Lerkendal-erklæringen 2011 - - - - - - - - - - DET NYE SENTRUM-VENSTRESAMARBEIDET Arbeiderpartiet, Sosialistisk

Detaljer

KOMMUNEVALGPROGRAM 2015-2019. Åmli Arbeiderparti

KOMMUNEVALGPROGRAM 2015-2019. Åmli Arbeiderparti KOMMUNEVALGPROGRAM 2015-2019 Åmli Arbeiderparti Best mulig skole og barnehage Arbeid til alle - arbeid gir veldferd God eldreomsorg er vår hjertesak Vi skal kjempe for å beholde VGS i bygda Åmli Arbeiderparti

Detaljer

DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september

DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september Velferd eller marked? I Trondheim har en rødgrønn allianse med AP-ordfører og HKmedlem Rita Ottervik i spissen sikret full barnehagedekning. I kommuner som Oslo

Detaljer

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs krav til statsbudsjettet for 2013 Muligheten til å studere på heltid er avgjørende for kvalitet i høyere utdanning

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

Det betyr flere som ikke vethvor lenge de har jobb,flere som ikke får huslån fordi de ikke kan garantere at de har lønn neste måned.

Det betyr flere som ikke vethvor lenge de har jobb,flere som ikke får huslån fordi de ikke kan garantere at de har lønn neste måned. 1.maitale Sandefjord 2012 I juni behandler Stortinget spørsmålet om Norge skal godta EUS vikarbyrådirektivet. Saken har vakt et enormt engasjement i fagbevegelsen. SV vil stemme mot, fordi tryggheten som

Detaljer

Folk først. Derfor setter Venstre folk først.

Folk først. Derfor setter Venstre folk først. Folk først. Folk først. Venstre vil at politikk skal handle om folk. Det skal handle om å gi alle muligheten til å finne sin egen måte å leve livet på, og om å bygge en trygg og moderne velferdsstat som

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN KOMMUNEØKONOMIEN 2017. 6 milliarder mer til fellesskapet SVs alternative kommuneøkonomiopplegg for 2017. sv.

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN KOMMUNEØKONOMIEN 2017. 6 milliarder mer til fellesskapet SVs alternative kommuneøkonomiopplegg for 2017. sv. TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN KOMMUNEØKONOMIEN 2017 6 milliarder mer til fellesskapet SVs alternative kommuneøkonomiopplegg for 2017 INNLEDNING SV vil ha et samfunn med små forskjeller og stor tillit

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 1. Høyre vil styrke arbeidsmarkedspolitikken gjennom økt satsning på lønnstilskudd og klarere resultatkrav i tiltakssektoren. 2. Høyre mener dagpengesatsen er på et rimelig

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Eldre, tenner, kropp og hode

Eldre, tenner, kropp og hode Statssekretær Kjell Erik Øie Stjørdal 28. mai 2013 Disposisjon for foredraget: Folkehelsemeldingen (Meld. St. 34) Morgendagens omsorg (Meld. St. 29) God kvalitet trygge tjenester (Meld. St. 10) Tannhelse

Detaljer

JA til et rausere Mandal

JA til et rausere Mandal Program for Mandal SV 2015-2019 JA til et rausere Mandal En raus kommune er for oss et sted hvor barn og unge kan ha en trygg oppvekst og folk kan leve gode liv. Der alle blir sett og hørt, der vår nye

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Økonomiplanseminar 22. mai 2008 OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Utdanning og forskning

Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Utdanning og forskning Ja Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Vil Arbeiderpartiet fremme forslag om at offentlige innkjøp bør brukes mer aktivt for å fremme innovasjon i næringslivet i kommende storingsperiode?

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Valgprogram 2015-19 Skaun Høyre. Skaun

Valgprogram 2015-19 Skaun Høyre. Skaun Valgprogram 2015-19 Skaun Høyre Skaun Mulighet for alle Skaun kommunen skal være attraktiv for våre innbyggere og bedrifter, og for de som vil etablere seg her. Kommunen skal være kjent for sine gode barnehager

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter

SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter SKAUN En kommune med utfordringer og muligheter Program for Skaun Arbeiderparti Innhold Skaun Arbeiderparti vil 3 Hovedområder 3 Helse 4 Kunnskap 4 Klima / Miljø 4 Andre saker 5 Ung i Skaun 5 Eldre 5 Kultur

Detaljer

Glem ditt gamle parti det har glemt deg!

Glem ditt gamle parti det har glemt deg! Glem ditt gamle parti det har glemt deg! og se hva ditt gamle parti har bestemt for pensjonistene: Fjernet skattefradraget for eldre (ca 19 000,-) Helsedelen i Folketrygden økt fra 3 % til 4,5 % Klassefradraget

Detaljer

BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet

BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet BOLIGMANIFEST Innstilling fra arbeidsgruppen til årsmøtet (AUF i Rogaland logo her) Boligbygging er et politisk ansvar Boligprisene stiger rekordraskt. I Stavanger har boligprisindeksen for perioden 2005

Detaljer

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012

Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012 Arbeidsprogram for Unge funksjonshemmede 2011-2012 Vedtatt på generalforsamlingen 6. november 2011 Målsetning Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for ungdommer

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Valg 2011. En trygg og god alderdom

Valg 2011. En trygg og god alderdom Valg 2011 En trygg og god alderdom Kjære bergenser 12. september står vi ovenfor et av de viktigste lokalvalgene på lenge. Hvem som får makten i Bergen de fire neste årene vil bety mye for bergensere flest,

Detaljer

HOLMESTRAND ARBEIDERPARTI PARTIPROGRAM FOR PERIODEN 2015 2019

HOLMESTRAND ARBEIDERPARTI PARTIPROGRAM FOR PERIODEN 2015 2019 HOLMESTRAND ARBEIDERPARTI PARTIPROGRAM FOR PERIODEN 2015 2019 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Oppvekst og utdanning... 2 Holmestrand Arbeiderparti vil... 3 Helse og omsorg... 3 Holmestrand Arbeiderparti

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Venstre gjør Gjesdal grønnere.

Venstre gjør Gjesdal grønnere. Gjesdal Venstre Venstre gjør Gjesdal grønnere. Om 30 år kan hun være en av verdens fremste klimaforskere......om hun får noen av verdens beste lærere Politikk handler om å prioritere, og Venstre prioriterer

Detaljer

PROGRAM FOR HÅ ARBEIDERPARTI KOMMUNEVALGET 2015

PROGRAM FOR HÅ ARBEIDERPARTI KOMMUNEVALGET 2015 PROGRAM FOR HÅ ARBEIDERPARTI KOMMUNEVALGET 2015 De viktigste sakene for Hå Arbeiderparti fremover vil være: Sikre at det er nok kommunale boliger og tomter At alle tilsette blir tilbudt hele faste stillinger

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Rennesøy Arbeiderparti

Rennesøy Arbeiderparti Rennesøy Arbeiderparti Program 2011-2015 Program for Rennesøy Arbeiderparti 2011 2015 INNHOLD : Våre viktigste saker 2011-15 side 2 Vi vil gjøre Rennesøy bedre 2 En trygg oppvekst 3 Skole - kunnskap for

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer