MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu kommune - kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: sentralbord@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 39/11 11/1 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre 40/11 11/1418 Kommunedelplan - Anlegg og områder for idrett og friluftsliv 41/11 11/87 Detaljplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred, Litjugla, fase 2 - høring, behandling etter plan- og bygningsloven m.m. 42/11 11/277 Søknad om fritak fra politiske verv 43/11 11/277 Søknad om fritak fra politiske verv NB! Fra kl blir det fotografering av kommunestyremedlemmer. Etter møtet inviteres kommunestyrets medlemmer til avslutning med middag på Sagodden. Transport er satt opp, med avreise fra rådhuset kl Klæbu, Jarle Martin Gundersen ordfører

2 Sak 39/11 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 39/11 Kommunestyret /11 Formannskapet Formannskapets innstilling Deles ut i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 2 av 12

3 Sak 40/11 Kommunedelplan - Anlegg og områder for idrett og friluftsliv Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 40/11 Kommunestyret /11 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-4 og framlagt forslag til kommunedelplan - anlegg og områder for idrett og friluftsliv. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Kommunedelplan anlegg og områder for idrett og friluftsliv ( ) 2. Trondheimsregionens Friluftsråd, brev av Sør-Trøndelag Fylkeskommune, brev av Saksopplysninger: Kulturdepartementet har pålagt kommunene å utarbeide en kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. En slik plan for Klæbu ble første gang vedtatt av kommunestyret i desember Planen ble revidert i 2004, og har vært rullert flere ganger i planperioden. Det er nå utarbeidet et forslag til revidert plan for perioden Det er med andre ord foretatt en fullstendig gjennomgang med sikte på at det skal vedtas en ny plan til erstatning for planen fra Det har vært gjennomført ulike møter med lag og organisasjoner for å få innspill til planen. Administrasjonen utarbeidet deretter et planforslag, jf. vedlegg 1. Dette ble gjort i samråd med representanter for idrettsrådet og Trondheimsregionens Friluftsråd. Forslaget som er utarbeidet, bygger bl.a. på føringer i kommuneplanens langsiktige del og tilhørende handlingsprogram med økonomiplan, vedtatt av kommunestyret i desember Forslaget bygger også på føringer i ny kommuneplan, og er oppdatert etter denne etter at den ble vedtatt Planen vil være grunnlag for framtidig tildeling av spillemidler til idretts- og friluftsanlegg, og den generelle prioriteringen av hvilke anlegg som skal fremarbeides. Den har også til Side 3 av 12

4 Sak 40/11 hensikt å bidra til sikring av drift /vedlikehold av anleggene, og til å opprettholde/utvikle dagens aktivitetsnivå innen idrett og friluftsliv. Formannskapet vedtok i møte å sende planen på høring og legge den inn ut for offentlig ettersyn. Det er kommet inn to uttalelser. Vurdering Trondheimsregionens Friluftsråd behandlet Kommunedelplan - Anlegg og områder for idrett og friluftsliv i Klæbu i møte 25. mai 2011, med følgende vedtak: Trondheimsregionens Friluftsråd mener de betraktninger og tiltak som er gjort i forslag til kommunedelplanen for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er fremtidsrettet for Klæbu kommune og regionen. Trondheimsregionens Friluftsråd fremhever viktigheten av at friluftsliv har fått en plass i planen og at intensjonene i planen må følges opp. Friluftsrådet viser også til vurdering i friluftsrådets saksfremlegg som innspill til kommuneplan. Planen kunne hatt en mer langsiktig tidshorisont, utover et 4 års perspektiv. Planperioden burde vært på 12 år. Av saksfremlegget til friluftsrådet framgår forslag om at konseptet Læring i friluft som aktivitets bidrag til barnehager og skole i kommunen. Det er videre kommentert at sykkelsti rundt Selbusjøen bør opprettholdes og legges inn i planen som et prioritert anlegg. Det er også fremmet at det bør være et må1 å få etablert en regional skiløype fra Nordmarka, via Saksvikvollen og til Malvikmarka, og en turskitrase som går fra Tillerbyen, via Nideng til Sjøla og Vassfjellet. Kommentar til Trondheimsregionens friluftsråd: Kulturdepartementets retningslinjer anbefaler en plan på 4 år. Det er vanskelig å ha en lengre tidshorisont for handlingsprogrammet. Erfaringen viser at behov, ønsker og planer endres raskt. Målformuleringene, sammen med vedtatt kommuneplan, har en lengre tidshorisont. Det samme gjelder den uprioriterte listen i planen. Opplæring i friluftsliv i barnehager og skoler ligger som tiltak i planen. Sykkelsti rundt Selbusjøen og div. turstier/løyper er satt opp på uprioritert liste. Mange prosjekter er ikke nok konkretisert til å kunne inngå direkte i handlingsprogrammet. Sør-Trøndelag Fylkeskommune har i brev dat 17.juni 2011 gitt tilbakemelding med hovedvekt på følgende kommentarer: Det er viktig at gode fremtidsrettede anlegg lokaliseres på riktig sted, for best mulig utnyttelse av de offentlige tilskuddene. Lokalt engasjement må stimuleres og ivaretas, men ideene må i større grad inkluderes i en helhetlig planlegging, med samhandling på tvers av idretter og kommuner. Klæbu kommune er en kommune med stor befolkningsvekst. økningen er spesielt stor i aldersgruppen 6-19 år, også i forhold til nabokommunene. Samtidig ser vi at Klæbu har hatt en dårlig uttelling innenfor spillemiddelordningen for anlegg til fysisk aktivitet og idrett. Klæbu kommune har lavest søknadssum pr innbygger i Sør-Trøndelag de siste 10 Side 4 av 12

5 Sak 40/11 årene. Ikke all tilrettelegging skjer ved hjelp av spillemidler, men statistikken kan tyde på at det har vært lav anleggsaktivitet de siste årene. Klæbu ligger i nærheten av storbyen Trondheim med en stor variasjon i anlegg og aktiviteter. Interkommunalt samarbeid er et hovedmål i kommuneplanen uten at dette er diskutert systematisk i forslaget til kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Formalisert samarbeid med nabokommuner, både administrativt og gjennom idrettsråd og friluftsrådet kan gi mer anlegg forpengene, og frigi ressurser til aktiviteter. For sterkere forpliktelse og større gjennomforingskraft bør økonomi og arealbehov sikres gjennom økonomiplan og arealplan. Dette bør synliggjøres i sterkere grad. Vi gjør oppmerksom på at friluftsanlegg prioriteres sammen med øvrige anlegg. Kommentar til Sør-Trøndelag Fylkeskommune: Vi er av den oppfatning at både økonomi og arealbehov allerede er sikret i både økonomi og arealplan. Økonomiske og administrative konsekvenser Utbygging og drift av idrettsanlegg kan ofte innebære større økonomiske prioriteringer. Det er i planen forsøkt å gi et realistisk bilde av dette. Side 5 av 12

6 Sak 41/11 Detaljplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred, Litjugla, fase 2 - høring, behandling etter plan- og bygningsloven m.m. Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 41/11 Kommunestyret /11 Formannskapet Formannskapets innstilling Deles ut i møtet. Rådmannens innstilling 1. Klæbu kommune har ikke merknader til framlagt forslag til detaljplan for sikringstiltak, fase 2, men ber om at følgende tiltak tas med i opparbeidelsen av dalene: Turstier/driftsveger Mindre dammer/terskler 2. Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret Dispensasjonen gjelder sikringstiltak i LNF-områder, i samsvar med detaljplanen. Begrunnelse: Samfunnssikkerhet (sikring mot kvikkleireskred), at tiltakene vurderes grundig gjennom NVE s planlegging, og at arealene tilbakeføres til LNF-formål etter relativt kort tid. 3. Klæbu kommune aksepterer kostnadsfordeling 80/20 for gjennomføring av tiltakene i henhold til framlagt detaljplan med kostnadsoverslag. Kommunen garanterer for 20 % av kostnadene, i tråd med betingelsene ved gjennomføring av fase 1. Vedtaket er ikke til hinder for at kommunen kan søke hel eller delvis refusjon eller dekning av garantibeløpet for tiltakene fra grunneiere/festere som har hatt en verdiøkning på sin eiendom som skyldes tiltakene. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Norges vassdrags- og energidirektorats brev av Sikringstiltak mot kvikkleireskred ved Sørborgen barneskole m.m. Fase 2 2. NVE detaljplan dat Utsnitt av vedtatt kommuneplankart Side 6 av 12

7 Sak 41/11 4. NVE s oppsett/skjema for kommunevedtak (NB! Gjelder tidligere fase 1) 5. Leif Meland uttalelse dat Saksopplysninger NVE har ved brev av oversendt detaljplan for fase 2 for sikring av kvikkleiresonen ved Sørborgen på høring. Kommunen er også bedt om vurdere tiltaket i forhold til plan- og bygningsloven. Det er utarbeidet kostnadsoverslag for tiltakene på i alt kr ,- inkl. mva. NVE går inn for en distriktsandel på 20 %. Kommunen kan, nå eller senere, ta stilling til denne gjennom et vedtak om garanti. Vedtaket vil være knyttet til et standardoppsett utarbeidet av NVE, og inneholde tilsvarende betingelser som for fase 1, jf. vedlegg 4. Fase 2 i sikringsarbeidet omfatter nedplanering og oppfylling, og er grundig beskrevet i plandokumentet (vedlegg 2). Oversikt over tiltakene framgår av kart på side 9, mens aktuelle anleggsveger for transport av masser er vist på side 11. Tiltakene legger til rette for at det kan etableres ny bebyggelse i området, forutsatt at den oppnådde sikkerheten ikke reduseres som følge av selve byggetiltaket. Administrasjonen har sendt planen på høring til grunneierne i området, med uttalefrist NVE har sendt planen til Fylkesmannen og fylkeskommunen. Pr foreligger kun 1 uttalelse, men flere antas å komme. Områdene der sikringstiltakene skal gjennomføres, er i vedtatt kommuneplan avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområder, med hensynssone Ras- og skredfare. Tillatelse til tiltakene er avhengig av at de enten innarbeides i reguleringsplan, eller at det gis dispensasjon fra kommuneplanen. Det er tidligere registrert et fornminne (gravhaug) nordøst for gårdstunet på Litjugla. Området er nå nærmere undersøkt av NTNU Vitenskapsmuseet, og det er konstatert at terrengformasjonen ikke er en gravhaug. Vurdering Høringsperioden har vært kort, når det tas i betraktning at planen ble sendt ut rundt innledningen av sommerferien. NVE har imidlertid muligheter til å starte arbeidet i år. Rådmannen ser det derfor som viktig at saken avklares snarest mulig. Tiltakene i planen er i hovedsak i samsvar med tidligere forslag og forutsetninger. Rådmannen har ikke innvendinger til de foreslåtte oppfyllings- og nedplaneringstiltakene, men vil se det som en stor fordel om det blir tatt med turstier/driftsveger i opparbeidelsen av dalene, og at det også legges til rette mindre dammer langs bekkedragene. Sammen med tiltakene for øvrig vil dette bidra til at området blir attraktivt som turområde, og at det gir økte muligheter for uteaktivitet ved skolene. Samtidig kan det gi kommunen tilgang til avløpsanleggene ved eventuelle behov for reparasjoner. Tilleggsutgiftene for en slik tilrettelegging antas å være meget beskjedne sammenlignet med totalkostnadene. Leif og Olav Meland har i sin uttalelse pekt på at anleggsvegen over deres eiendom (Torp Østre, gnr. 21/12) skulle ha vært fjernet når fase 1 var avsluttet, og at steinkjøringen medfører Side 7 av 12

8 Sak 41/11 atskillig støy og økt trafikk for bolighuset på eiendommen. Primært ønskes vegen fjernet, men hvis den fortsatt ønskes brukt, forutsetter de at de blir kontaktet. Rådmannen ser ikke gode alternativer til denne adkomsten for innkjøring av stein/sand til deler av anlegget. Mengden er heller ikke så omfattende som i fase 1, og transporten vil skje mer sporadisk. Forutsetningene må avklares nærmere i avtale med grunneierne. Når det gjelder avklaring i forhold til plan- og bygningsloven, har rådmannen konkludert med at det vil være tilstrekkelig å behandle saken som dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Dette begrunnes med hensynet til samfunnssikkerhet, og at tiltakene vurderes grundig gjennom NVE s planlegging. Det er også et poeng at arealet ikke omdisponeres permanent til andre formål, men tilbakeføres til LNF-formål etter en relativt kort periode. Deler av arealet inngår for øvrig i forslaget til reguleringsplan for Sørborgen, som nå er ute på høring. Sikringstiltakene innenfor planområdet er innarbeidet i reguleringsforslaget, og eventuelle behov for justeringer vil bli ivaretatt ved sluttbehandlingen. Ved utsending av planen på høring er partene varslet om at kommunen tar sikte på å avklare saken gjennom dispensasjon fra kommuneplanen. Når det gjelder finansieringen av tiltakene, har rådmannen ikke merknader til NVE s forutsetning om 80/20- fordeling, der kommunen garanterer for distriktsandelen på 20 %. I kommunens handlingsprogram for perioden er det avsatt i alt 8 mill. kr til tiltaket, fordelt med 2 mill pr. år. Utover avklaringer av spørsmålene ovenfor, er avtaler med grunneierne en avgjørende forutsetning for snarlig gjennomføring. Rådmannens innstilling i saken er basert på et forbehold om at det ikke kommer inn vesentlige nye momenter i senere uttalelser. Pkt. 1 og 2 i innstillingen henger sammen og bør vedtas av formannskapet, mens pkt. 3 bør vedtas av kommunestyret. Økonomiske og administrative konsekvenser Konsekvensene er gjennomgått ovenfor. Kommunestyret har gjennom vedtatt handlingsprogram prioritert gjennomføring av sikringstiltakene. Side 8 av 12

9 Sak 42/11 Søknad om fritak fra politiske verv Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 42/11 Kommunestyret /11 Valgnemnda Valgnemndas innstilling Deles ut i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret gir Alexander Løland Høvik fritak fra sine verv i folkevalgte organer i Klæbu kommune, for resten av valgperioden, jfr. kommuneloven Oppnevnt første vara til kommunestyret for Fremskrittspartiet, Jeanette M. Ravn beholder plassen. Øvrige oppnevnte vararepresentanter rykker frem en plass. Vararekkefølgen for Fremskrittspartiet til kommunestyret blir som følger: 1. Jeanette M. Ravn 2. Roy Erling Skorstad 3. Frode Gerhardsen 4. Anne Kate Kvalsvik 5. Sverre Lillemo 6. Bård Langgård 7. Beate Kristin Aftret På grunn av at kommunestyrevalget er nært forestående, velges ikke ny representant til øvrig verv. Hvis det skal avholdes møter i mellomtiden kalles vara inn. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Alexander Løland Høvik har muntlig medelt at han har flyttet fra klæbu kommune, og er folkergisterført i annen kommune. Høvik har følgende verv i kommunen: 2. vara til kommunestyret for Fremskrittspartiet 2. vara til Heimevernsnemnda Side 9 av 12

10 Sak 42/11 Av 15 nr. 1 i kommuneloven fremgår det at: den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Forholdet for søker vil være at han taper valgbarhet pga flytting og folkeregistrering i en annen kommune. Ny oppnevning p.g.a. fritak, kommer inn under bestemmelsene i kommuneloven 16.2: Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. Side 10 av 12

11 Sak 43/11 Søknad om fritak fra politiske verv Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 43/11 Kommunestyret /11 Valgnemnda Valgnemndas innstilling Deles ut i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret gir Frode Støre Bergrem fritak fra sine verv i folkevalgte organer i Klæbu kommune, for resten av valgperioden, jfr. kommuneloven vara Hans Henrik Solheim rykker opp som fast kommunestyreremedlem for Venstre. Øvrige vara rykker opp og varalisten for Venstre til kommunestyret blir som følger: 1. Astrid Storsve 2. Liv Berit Hansen 3. Einar Skei 4. Janne Sørum Som fast medlem av Utvalg for Tjenesteyting for Venstre oppnevnes.. Som fast medlem i valgnemnda for Venstre oppnevnes. På grunn av at kommunestyrevalget er nært forestående, velges ikke nye representanter til øvrige verv. Hvis det skal avholdes møter i mellomtiden kalles vara inn. SAKSUTREDNING Vedlegg E-post av fra Frode Støre Bergrem Saksopplysninger Frode Støre Bergrem har i e-post av meldt fra om at han har flyttet fra Klæbu kommune. Side 11 av 12

12 Sak 43/11 Bergrem har følgende verv i kommunen: Kommunestyremedlem for Venstre Medlem av Utvalg for Tjenesteyting for Venstre Medlem i Valgnemnda for Venstre Representant i Trondhjemsregionens Friluftsråd Representant i SU på Tanem Representant i styringsgruppa i Sammen om Skolen Av 15 nr. 1 i kommuneloven fremgår det at: den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Forholdet for søker vil være at han taper valgbarhet pga flytting og folkeregistrering i en annen kommune. Ny oppnevning p.g.a. fritak, kommer inn under bestemmelsene i kommuneloven 16.2: Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmmer inn i den nummerorden de er valgt. Annet folkevalgt organ: Kommuneloven 16 nr.3 Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. Til orientering Venstres varaliste til Utvalg for tjenesteyting: 1. Rolf Arne Borgen 2. Astrid Storsve Side 12 av 12

13 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/1-13 Referater og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

14 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ RÅD/RÅD/SLI U /11 Moen gård Svar - Søknad om skjenkebevilgning / REV/REV/EBE /11 Møteprotokoll / RÅD/RÅD/LKR /11 Inntak av lærling i barne- og ungdomsarbeiderfaget Tjenestested for tiden tjenesteområde kultur og oppvekst 11/ RÅD/RÅD/SLI U /11 Tanem velforening v/petter Tetli Svar - Søknad om skjenkebevilling, Grendahuset Tanem,

15 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/ DS BYG 79/11 NUT/NUT/FSO GNR Rune Skaufel Søknad innvilget Byggesak - Forsethsv 17 - gnr 21/465 - garasje 11/ DS BYG 80/11 NUT/NUT/FSO GNR Morten Gildseth Søknad innvilget Byggesak - Korsen 2 - gnr 20/228 - Hagebod/luftegård for hund 11/ DS BYG 81/11 NUT/NUT/FSO GNR 39 1 Arkihus AS Søknad innvilget Byggesak - Tanemsmovn 2 - Gnr 39/1/59 - seksjon 13 - utvendige sportsboder 11/ DS BYG 82/11 NUT/NUT/FSO GNR 36 3 Forset Grus AS Søknad avslått Byggesak - "Lillesve" gnr. 36/3 - Oppfylling 11/ DS BYG 83/11 NUT/NUT/FSO GNR 40 2 Arvid Hovstein Søknad innvilget Byggesak - Tanem Nedre - gnr 40/2 - Nytt våtrom 11/ DS BYG 84/11 NUT/NUT/FSO GNR Anders Vatn Søknad innvilget Byggesak - Finnmyrvn. 11 A - gnr 21/444/9 - garasje 11/ DS BYG 85/11 NUT/NUT/RKL Arild Hjertø Byggesak - Bjørklund - gnr 21/20 - veranda og våtrom Søknad innvilget 11/ DS BYG 86/11 NUT/NUT/FSO GNR Stig Arild Hovdal Søknad innvilget Byggesak - Tanemsåsen - gnr.39/121 - garasje/bod 11/ DS BYG 88/11 NUT/NUT/FSO GNR 41 1 Heis-Tek AS Søknad innvilget Byggesak - Fjæremsfossen - gnr 41/1 - bussdør i heisstol 11/ DS BYG 89/11 NUT/NUT/FSO GNR Leif Nesset Søknad innvilget Byggesak - Brøttemsåsvn 3 A - gnr 27/16/5 - Våtrom

16 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/ DS BYG 93/11 NUT/NUT/FSO GNR Kåre Skare /Gretha Skjenald Søknad innvilget Byggesak - Ordf. Johan Nerviksv 9 og 11 - gnr 21/ garasje 11/ DS BYG 94/11 NUT/NUT/FSO GNR Jacobsen Snekkerservice AS Søknad innvilget Byggesak - Sørekkervn 4 - gnr. 20/218 - utbedring etter vannskade 11/ DS BYG 95/11 NUT/NUT/RKL GNR 2 9 Graver AS Søknad innvilget Søråsen - avløpsanlegg - Gnr 2/9 11/ DS BYG 98/11 NUT/NUT/RKL GNR SG Entreprenør as Søknad innvilget Byggesak - gnr. 22/35 - Hallsetvegen 23,25,27 - Riving 11/ DS BYG 102/11 NUT/NUT/RKL GNR Ditt nye hjem Søknad innvilget Byggesak - Forseths veg 8 - Gnr 21/475 11/ DS BYG 103/11 NUT/NUT/RKL GNR Steinar Landstad Søknad innvilget Byggesak - Ordf. Johan Nerviksv 8 - gnr 21/143 - Tilbygg 11/ DS BYG 104/11 NUT/NUT/FSO GNR Geir Smistad Søknad innvilget Byggesøknad - Buevegen 13 - gnr.21/235 11/ DS BYG 108/11 NUT/NUT/RKL GNR Arve Grande Hansen Søknad innvilget Byggesak - gnr.20/216 - Litjmyrveien 18 - demontere terrrasse - bygging av ny 11/ DS BYG 109/11 NUT/NUT/RKL GNR Tor Kr. Iversen Søknad innvilget Byggesak - Furuhaugveien 19 - gnr.39/01/39 - fasade, endring med innsetting av vindu i sokkel

17 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/ DS BYG 110/11 NUT/NUT/FSO GNR 4 5 Dagfinn Kvarme Søknad innvilget Byggesak - gnr.4/5 - Fasade ridehall 11/ DS BYG 112/11 NUT/NUT/RKL GNR Eirin Hårstad Søknad innvilget Byggesak - Nideng - gnr.42/13 - våtrom 11/ DS BYG 113/11 NUT/NUT/RKL GNR Terje Sjøli Søknad innvilget Byggesak - gnr21/444/8 - Krokvegen 12 B - Tilbygg 11/ DS BYG 114/11 NUT/NUT/RKL GNR Thoril Jevne Myhren Søknad innvilget Byggesak - Klokkarvegen 12 b - gnr. 20/30/60 11/ DS BYG 115/11 NUT/NUT/RKL GNR 37 3 Ola Raaen AS Søknad innvilget Byggesak - Vassfjellet skiheiser - gnr 37/3 - nytt skitrekk 11/ DS BYG 116/11 NUT/NUT/RKL GNR 39 1 Byggfirma Postholm og Nordløkken AS Søknad innvilget Byggesak - Furuhaygvegen 9 - Gnr 39/1 - Ombygging av sokkeletasje 11/ DS BYG 118/11 NUT/NUT/FSO GNR Dagfinn Kvarme Søknad innvilget Byggesak - Gammelvegen 2 - gnr39/1/154 Ny boenhet, loftsetasje 11/ DS BYG 119/11 NUT/NUT/FSO GNR Jan Morten Haugsbakk Søknad avslått Byggesak - Flatheimvn 25 A - Gnr 39/167 - Støttemur av jernbanesviller

18 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/ DS BYG 120/11 NUT/NUT/FSO GNR Tone Øgaard Søknad innvilget Byggesak - Valstadmyrv 4 E - gnr 20/342 - Levegg 11/ DS BYG 122/11 NUT/NUT/FSO GNR Per Sende Søknad innvilget Byggesak - Gammelvegen 7 - gnr.39/153 - veranda 11/ DS BYG 123/11 NUT/NUT/FSO GNR Christian Olsen med flere Søknad innvilget Byggesak - Zakkarias Brekkesv gnr. 21/348 - trapp 11/ DS BYG 124/11 og 125/11 NUT/NUT/RKL GNR Sverre Gjølgali Søknad innvilget Byggesak - gnr. 37/38 - Sanitærabonnement 11/ DS BYG 126/11 NUT/NUT/FSO U24 Forset Grus AS Søknad innvilget Endret driftstid - Forset Grus AS 11/ DS BYG 127/11 NUT/NUT/FSO GNR 38 2 Forset Grus AS Søknad innvilget Byggesak - Forset Øvre - Gnr 38/2 - Reg.plan for masseuttak 11/ DS BYG 128/11 NUT/NUT/FSO GNR 38 2 Forset Grus AS Søknad innvilget Byggesak - Forset Øvre - Gnr 38/2 - Reg.plan for masseuttak 11/ DS BYG 130/11 NUT/NUT/FSO GNR Ben Chr. Vågan Søknad innvilget Byggesak - Flatheimvn 25 A - Gnr 39/167 - Støttemur av jernbanesviller

19 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/ DS BYG 131/11 NUT/NUT/FSO GNR 4 5 Majken Myhr Annet forslag vedtatt Byggesak - Gnr 4/5 - Massefylling og planering 11/ DS 87/11 RÅD/RÅD/MHO 252 Søknad om startlån 11/ DS 91/11 BFT/BFT/MHO 252 Søknad om startlån / DS 99/11 RÅD/RÅD/MHO 252 Søknad om startlån/ nedbetalingskreditt 11/ DS 100/11 BFT/BFT/MHO 252 Søknad om Startlån 11/ DS 101/11 BFT/BFT/MHO 252 Søknad om startlån 11/ DS 106/11 BFT/BFT/MHO 252 Søknad om startlån 11/ DS 107/11 BFT/BFT/MHO 252 Startlån 11/ DS 111/11 BFT/BFT/MHO 252 Søknad om startlån - banklån 11/ DS 117/11 RÅD/RÅD/MHO 252 Søknad om startlån

20 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 11/ DS 121/11 BFT/BFT/MHO 252 Søknad om startlån

21 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Utne Arkiv: 143 C20 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Kommunedelplan - Anlegg og områder for idrett og friluftsliv Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-4 og framlagt forslag til kommunedelplan - anlegg og områder for idrett og friluftsliv. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Kommunedelplan anlegg og områder for idrett og friluftsliv ( ) 2. Trondheimsregionens Friluftsråd, brev av Sør-Trøndelag Fylkeskommune, brev av Saksopplysninger: Kulturdepartementet har pålagt kommunene å utarbeide en kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. En slik plan for Klæbu ble første gang vedtatt av kommunestyret i desember Planen ble revidert i 2004, og har vært rullert flere ganger i planperioden. Det er nå utarbeidet et forslag til revidert plan for perioden Det er med andre ord foretatt en fullstendig gjennomgang med sikte på at det skal vedtas en ny plan til erstatning for planen fra Det har vært gjennomført ulike møter med lag og organisasjoner for å få innspill til planen. Administrasjonen utarbeidet deretter et planforslag, jf. vedlegg 1. Dette ble gjort i samråd med representanter for idrettsrådet og Trondheimsregionens Friluftsråd. Forslaget som er utarbeidet, bygger bl.a. på føringer i kommuneplanens langsiktige del og tilhørende handlingsprogram med økonomiplan, vedtatt av kommunestyret i desember Forslaget bygger også på føringer i ny kommuneplan, og er oppdatert etter denne etter at den ble vedtatt Planen vil være grunnlag for framtidig tildeling av spillemidler til idretts- og friluftsanlegg, og den generelle prioriteringen av hvilke anlegg som skal fremarbeides. Den har også til hensikt å bidra til sikring av drift /vedlikehold av anleggene, og til å opprettholde/utvikle dagens aktivitetsnivå innen idrett og friluftsliv. Formannskapet vedtok i møte å sende planen på høring og legge den inn ut for offentlig ettersyn. Det er kommet inn to uttalelser. Vurdering

22 Trondheimsregionens Friluftsråd behandlet Kommunedelplan - Anlegg og områder for idrett og friluftsliv i Klæbu i møte 25. mai 2011, med følgende vedtak: Trondheimsregionens Friluftsråd mener de betraktninger og tiltak som er gjort i forslag til kommunedelplanen for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er fremtidsrettet for Klæbu kommune og regionen. Trondheimsregionens Friluftsråd fremhever viktigheten av at friluftsliv har fått en plass i planen og at intensjonene i planen må følges opp. Friluftsrådet viser også til vurdering i friluftsrådets saksfremlegg som innspill til kommuneplan. Planen kunne hatt en mer langsiktig tidshorisont, utover et 4 års perspektiv. Planperioden burde vært på 12 år. Av saksfremlegget til friluftsrådet framgår forslag om at konseptet Læring i friluft som aktivitets bidrag til barnehager og skole i kommunen. Det er videre kommentert at sykkelsti rundt Selbusjøen bør opprettholdes og legges inn i planen som et prioritert anlegg. Det er også fremmet at det bør være et må1 å få etablert en regional skiløype fra Nordmarka, via Saksvikvollen og til Malvikmarka, og en turskitrase som går fra Tillerbyen, via Nideng til Sjøla og Vassfjellet. Kommentar til Trondheimsregionens friluftsråd: Kulturdepartementets retningslinjer anbefaler en plan på 4 år. Det er vanskelig å ha en lengre tidshorisont for handlingsprogrammet. Erfaringen viser at behov, ønsker og planer endres raskt. Målformuleringene, sammen med vedtatt kommuneplan, har en lengre tidshorisont. Det samme gjelder den uprioriterte listen i planen. Opplæring i friluftsliv i barnehager og skoler ligger som tiltak i planen. Sykkelsti rundt Selbusjøen og div. turstier/løyper er satt opp på uprioritert liste. Mange prosjekter er ikke nok konkretisert til å kunne inngå direkte i handlingsprogrammet. Sør-Trøndelag Fylkeskommune har i brev dat 17.juni 2011 gitt tilbakemelding med hovedvekt på følgende kommentarer: Det er viktig at gode fremtidsrettede anlegg lokaliseres på riktig sted, for best mulig utnyttelse av de offentlige tilskuddene. Lokalt engasjement må stimuleres og ivaretas, men ideene må i større grad inkluderes i en helhetlig planlegging, med samhandling på tvers av idretter og kommuner. Klæbu kommune er en kommune med stor befolkningsvekst. økningen er spesielt stor i aldersgruppen 6-19 år, også i forhold til nabokommunene. Samtidig ser vi at Klæbu har hatt en dårlig uttelling innenfor spillemiddelordningen for anlegg til fysisk aktivitet og idrett. Klæbu kommune har lavest søknadssum pr innbygger i Sør-Trøndelag de siste 10 årene. Ikke all tilrettelegging skjer ved hjelp av spillemidler, men statistikken kan tyde på at det har vært lav anleggsaktivitet de siste årene. Klæbu ligger i nærheten av storbyen Trondheim med en stor variasjon i anlegg og aktiviteter. Interkommunalt samarbeid er et hovedmål i kommuneplanen uten at dette er diskutert systematisk i forslaget til kommunedelplan for idrett og friluftsliv.

23 Formalisert samarbeid med nabokommuner, både administrativt og gjennom idrettsråd og friluftsrådet kan gi mer anlegg forpengene, og frigi ressurser til aktiviteter. For sterkere forpliktelse og større gjennomforingskraft bør økonomi og arealbehov sikres gjennom økonomiplan og arealplan. Dette bør synliggjøres i sterkere grad. Vi gjør oppmerksom på at friluftsanlegg prioriteres sammen med øvrige anlegg. Kommentar til Sør-Trøndelag Fylkeskommune: Vi er av den oppfatning at både økonomi og arealbehov allerede er sikret i både økonomi og arealplan. Økonomiske og administrative konsekvenser Utbygging og drift av idrettsanlegg kan ofte innebære større økonomiske prioriteringer. Det er i planen forsøkt å gi et realistisk bilde av dette.

24 Klæbu ~ en kommune i forkant Kommunedelplan for idrett og friluftsliv august 2011

25 Forord Kulturdepartementet har pålagt kommunene å utarbeide en kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Plan for områder og anlegg til idrett og friluftsliv i Klæbu kommune ble første gang vedtatt av kommunestyre i desember Planen har hatt en rullering hvert år Den skal revideres hvert fjerde år. Den er nå revidert for perioden 2011 til Planen vil være grunnlag for fremtidig tildeling av spillemidler til idretts- og friluftsanlegg, bidra til å sikre drift /vedlikehold til anleggene og opprettholde/utvikle dagens aktivitetsnivå innen idrett og friluftsliv. Idrettsrådet i Klæbu kommune har vært rådgivende organ. I tillegg har idrettsrådet utarbeidet dokumentet: idrettspolitisk handlingsplan som omhandler idrettens rolle i forhold til Klæbu kommune. For Klæbu kommune vil planen være veiledende for prioriteringer ved anleggsutbygging, arealplanlegging, fordeling av midler og generell kulturpolitikk. Mål og prinsipper i kommunedelplanen for idrett og friluftsliv bør være et av grunnlagene i framtidige kommuneplanprosesser i kommunen. Revidering av handlingsprogrammet bør skje samtidig med revisjon av kommunens samlede handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett. Kommunedelplanens fireårige handlingsprogram for utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv rulleres hvert år i samsvar med framdriften på de enkelte anlegg og eventuelt endrede forutsetninger som kan påvirke prioriteringene. Nye tiltak kan da tas inn. Hvert fjerde år revideres planen. Det reviderte handlingsprogrammet skal behandles av kommunestyret. Dette bør skje før kommunens behandling av årets søknader om spillemidler. Denne planen bygger videre på de prinsipper som er lagt til grunn i den forrige kommunedelplanen for områder for idrett og friluftsliv. Planen er godkjent av kommunestyret i møte, sak nr. Følgende arbeidsgruppe har revidert planen for perioden Thor Eivik Klæbu kommune - Tove Kummeneje Klæbu kommune - Kjersti Utne Klæbu kommune - Geir Magne Sund Klæbu kommune Side 2 av 50

26 INNHOLDSFORTEGNELSE Kap. INNHOLD SIDE Forord 2 Innholdsfortegnelse 3 Innledning og bakgrunn for planen 5 Planens innhold 6 Planprosessen 6 1 RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN MED STATUSOVERSIKT 1.1 Mål i forrige planperiode Gjennomførte tiltak i forrige planperiode Følgende tiltak ble ikke gjennomført i planperioden Tiltak som overføres til neste planperiode 7 2 BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON KLÆBU KOMMUNE 2.1 Demografiske data. utviklingstrekk befolkningsutvikling Klæbu kommune Oversikt over idrettsaktive i Klæbu Oversikt over antall klubber med medlemstall i Klæbu som er registrert i Norges 9 idrettsforbund Status for idrett og friluftsanlegg i Klæbu Kommune Status for drift og vedlikehold av anlegg for idrett friluftsliv i Klæbu Kommune Status for tilrettelagt fysisk aktivitet i Klæbu Kommunale og andre tilskudd idrett Bakgrunn idrettslagene 14 3 HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN Kommunens idrett og friluftspolitikk Idrettspolitisk handlingsprogram Klæbu idrettsråd Analyse av kortsiktig og langsiktig behov for anlegg og aktiviteter i Klæbu Kommune 22 4 TILTAK I PLANPERIODEN Generelt Tiltak i planperioden Tabell1. 27 Utbygging og tilrettelegging av anlegg og områder for idrett og friluftsliv 4.4 Tabell Drift og vedlikehold av anlegg og områder for idrett og friluftsliv i Klæbu kommune 4.5 Prinsipper angående anleggsstøtte og drift av idrettsanlegg i Klæbu kommune: Ulike tilskuddsordninger til idrett og friluftsliv Tabell 3. Uprioriterte liste over langsiktig behov for anlegg. 33 Side 3 av 50

27 VEDLEGG: Nr 1.Kart med oversikt over anlegg i Klæbu kommune: 36 Nr 2. Overordnede føringer og planer 37 Nr 3. Definisjoner 40 Nr 4. Idrettspolitisk handlingsprogram utarbeidet av Idrettsrådet i Klæbu 42 Nr 5. Anleggsregisteret for Klæbu kommunen eksisterende og nedlagte 49 anlegg Side 4 av 50

28 INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR PLANEN Planen er først og fremst ment som et redskap til bruk i kommunens daglige forvaltning av anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Målet er å utarbeide et styringsdokument som skal sikre en helhetlig og behovsprøvd utbygging og tilrettelegging innen idretts- og friluftslivssektoren. I tillegg gir planen uttrykk for Klæbu kommunen og idrettens hovedsatsingsområder for arbeidet med idrett og friluftsliv. Planen har tiltenkt status som kommunedelplan. Alle kommuner har hvert år anledning til å søke stønad av spillemidler til tilrettelegging, oppføring og rehabilitering av anlegg og områder til idrett og friluftsliv. For å kunne motta slik stønad er det et statlig krav at prosjekter som det søkes tilskudd til, skal inngå i handlingsprogrammet til en vedtatt kommunedelplan for idrett og friluftsliv. En slik plan skal sikre en mest mulig målstyrt anleggsutbygging og sikre drift og vedlikehold. Det ble sendt ut melding til lag og foreninger om at planen skulle revideres, og at Klæbu kommune ønsket innspill til planen. Representanter fra Idrettsrådet i Klæbu, Trondheimsregionens Friluftsråd har vært med i sluttfasen av planarbeidet, der blant annet prioritering av de ulike tiltakene i perioden er gjort. Det kan søkes spillemiddeltilskudd både til idretts- og friluftsformål. Søknader på spillemiddeltilskudd og statlige friluftslivsmidler kanaliseres gjennom Klæbu kommune. Søknadsfrist er 15. oktober hvert år. Alle tiltak det søkes spillemiddelstøtte til må stå i denne planens prioriterte handlingsprogram. Unntatt er søknad om anlegg som kommer inn under forenklet tilskuddsordning, her kan det søkes om midler hele året. Side 5 av 50

29 PLANENS INNHOLD Denne planen er en samlet plan for idrett og friluftsliv i Klæbu kommune. Sammen med vedlagt temakart og idrettsrådets idrettspolitiske handlingsplan skal denne planen være et redskap i den kommunale forvaltningen, drift av anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Samt synliggjøre og sikre midler til aktivitetstiltak hovedsakelig for barn og unge. Planen er i hovedsak delt i: 1. Resultatvurdering av forrige plan 2. Beskrivelse av situasjonen i Klæbu kommune 3. Handlingsprogram for perioden Tiltak i planperioden Resultatvurderingen av forrige plan viser en oversikt over gjennomførte tiltak i forrige planperiode, hvilke tiltak som ikke ble gjennomført og de som overføres til neste planperiode. Det viser og en status over anleggssituasjonen og drift og vedlikehold av de kommunale anlegg. I tillegg viser den en oversikt over status for tilrettelagt fysisk aktivitet i Klæbu kommune. Beskrivelse av situasjonen viser demografisk data, utviklingstrekk i befolkningen, en oversikt over idrettsutviklingen. Den gir en status for idrett og friluftsanlegg. Status for tilrettelagt fysisk aktivitet på ulike arenaer, tilskudd til idretten og en bakgrunn av idrettslagene i kommunen. Handlingsprogrammet viser de overordnede føringer og målsetting av Klæbu kommune sin målsetting for satsing på idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Den omhandler og kommunens målsetting for anleggsutbygging og sikring av areal til idrett/fysisk aktivitet og friluftsliv. Viser de føringer Klæbu idrettsråd har i sitt idrettspolitiske handlingsprogram. Den gir en behovsanalyse over kortsiktige og langsiktige ønsker og behov for anleggsutbygging og aktivitet i Klæbu kommune. Tiltak i planperioden viser et prioritert handlingsprogram og en beskrivelse av prosjektene for utbygging av anlegg til idrett og friluftsliv i perioden. Gir en plan over organisering, drift og vedlikehold av eksisterende og planlagte anlegg. Planen viser hvilke aktivitetstiltak som Klæbu kommune prioriterer og de tilskuddsordninger til lag og foreninger. Tiltakene er prioritert i et 4-årig handlingsprogram og handlingsprogrammet rulleres hvert år. PLANPROSESSEN Planen er gjort kjent i henhold til plan og bygningsloven. Det er avholdt møter med representanter fra idretten, idrettsrådet. Trondheimsregionens friluftsråd har vært med i sluttfasen av planarbeidet. Det er innkommet forslag og behov for anlegg innen idretten. Planen er sendt ut på høring til berørte parter. Planen er sendt til politisk behandling og godkjenning. Side 6 av 50

30 1. RESULTATVURDERING AV FORRIGE PLAN MED STATUSOVERSIKT 1.1 Mål i forrige planperiode Klæbu Kommune hadde 5 delmål i forrige planperiode: 1. Muligheter for et allsidig friluftsliv gjennom å ta vare på og legge til rette varierte friluftsområder 2. Tilgang til friluftsareal fra boligområder, skoler og barnehager 3. Rehabilitering og drift av eksisterende idretts- og friluftsanlegg prioriteres foran nybygging 4. Variert tilbud på idrettsanlegg og møteplasser 5. Stimulere til økt aktivitet innen idrett og friluftsliv 1.2 Følgende tiltak er gjennomført i planperiode Aktivitets og friluftsområde, Håggåbekkdalen Ballbinge Sørborgen Ballbinge Tanem Kunstgressbane Sørborgen Idrettspark Golfbane, Ulsetsanden Sti Skjøla - Vassfjellet skisenter, klopping, drenering og merking Videreutvikle Hyttfossen Turkart, Nidelva Turkart Vassfjellet Turkart Brungmarka Turkart Nordmarka Sti Håggåbekkdalen Skøytebane Sørborgen Adresse og friluftskart Klæbu BMX og Skatebane Sørborgen Kunstgressbane 7er bane Sørborgen Rehabilitering lysløype Lauvåsen 1.3 Følgende tiltak ble ikke gjennomført i planperioden. Sti Tanem bru Svean, Nidelvpromenaden. Utredning, prosjektbeskrivelse og kostnadsoverslag, søkt om skjermsmidler Sti Sørborgen - Aunemarka Grøntplan utarbeides i Sentrum og på Tanem Uteområde Ny skole Rehabilitering av gymsal og garderober Kulturhuset 1.4 Tiltak som overføres til neste planperiode. Nytt Skyteanlegg Uteområde Ny skole Rehabilitering av gymsal og garderober Kulturhuset Side 7 av 50

31 2. BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON KLÆBU KOMMUNE 2.1 Demografiske data, utviklingstrekk i befolkningen i Klæbu kommune. Nedenfor følger tall for befolkningsutviklingen i Klæbu for perioden Tallene er hentet fra en prognose som er utarbeidet for hele regionen, der veksten er fordelt omtrent slik den har vært de siste 10 åra. Prognosen går fram til 2030, og for Klæbus del betyr dette en gjennomsnittsvekst framover på ca. 1,7 % pr. år. I perioden er imidlertid veksten ca. 2 % pr. år. For de fleste aldersgrupper blir det ikke store endringer i løpet av de nærmeste åra, men det kan være grunn til å merke seg veksten på 65 barn i gruppen 6-12 år. Fra en politisk arbeidsgruppe er det antydet en veksttakt på ca. 2 % pr. år også etter Dette vil i tilfelle gi mest effekt på barnetallene til og med barneskolenivå, altså at disse gruppene får større vekst. Tabell for utvikling av folketallet Klæbu kommune (pr ): År Befolkningsvekst Prognosen ovenfor vil føre til en lignende utvikling av aktivitet i lag og organisasjoner innenfor idrett og friluftsliv. For de ulike aldersgrupper gir prognosen følgende tall for perioden (pr ): År Fødte i løpet av året Folkemengden 1-5 år per Folkemengden 6-12 år per Folkemengden år per Folkemengden år per Folkemengden år per Folkemengden år per Folkemengden år per Folkemengden 80+ år per Oversikt over idrettsaktive i Klæbu Følgende aldersammensetningen aktive idrettsutøvere 2010: Aldergruppe *idrettsaktiv 0-5 år år år år > 663 Aktive medlemmer idretten i Klæbu Total medlemsmasse i idretten i Klæbu * Fra Norges idrettsforbund sitt medlemsregister(2010). Dette er kun aktive medlemmer Side 8 av 50

32 2.3 Oversikt over antall klubber med medlemstall i Klæbu som er registrert i Norges Idrettsforbund Klubb Medlemmer Klæbu Bryteklubb 55 Klæbu IL 1694 Storm Sportsskyttere 62 Klæbu Løpeklubb 67 Vassfjellet Skiklubb 46 Klæbu Golfklubb 626 Klæbu kommune Bedriftsidrett 380 Klæbu Taekwon-Do Klubb 41 Klæbu Hestesportsklubb 49 Tanem Innebandyklubb 50 Totalt 2690 Aldersammensetting av Klæbus befolkning som er med i organisert idrett. Aldersgruppe Medlemmer Totalt 0-5år 95 Totalt 6-12 år 526 Totalt år 606 Totalt 20 til 25 år 261 Totalt over 25 år 1166 Totalt 2690 Utvikling av antall medlemmer 2001 til År Medlemmer Økning Det har vært en økning i medlemstallet for idretten i Klæbu på 1861 medlemmer de siste 7 årene. Nesten halvparten av Klæbus befolkning er medlem i et idrettslag medlemmer er under 25 år dvs. at over halvparten av de registrerte medlemmene i lagene er under 25 år. Side 9 av 50

33 2.4 Status for idrett og friluftsanlegg i Klæbu kommune. Klæbu kommune er en vektkommune med en høy andel av unge innbyggere ca 1/3 av befolkningen er under 19 år. Dagens anleggssituasjon i Klæbu gir liten mulighet til vekst for nye og eksisterende idretter. Idrettshallen har en spilleflate håndball samt 2 små saler hallkapasitet til handball, badminton er pr i dag for liten i forhold til aktiviteten. Bryting holder til i en av salene. I tillegg brukes også hallen til flere større arrangementer innen kultur. Fotball har 1 kunstgressbane 1 grusbane i full størrelse i tillegg til en spilleflate med kunstgress på 50 x 30 meter. Det finnes flere nærmiljøanlegg i kommunen, 2 ballbinger med kunstgress som er lokalisert ved begge barneskolene, 5 spilleflater av grus rundt omkring i kommunen. Klæbu kommune har 3 gymsaler som brukes på kveldstid til fysisk aktivitet, både av idrettslag og privatpersoner, korps, m.m. Vi har og en svømmehall som er slitt og holdes åpen i perioden september mai. Vi har et privat treningssenter Klæbutrimmen som holder til i kulturhuset. Det er en lysløype i sentrum samt at det er oppkjørte løyper opp til Gjenvollhytta og Nordmarka der det er oppkjørte traseer vinterstid. Vassfjellet Skisenter. Med 6 skiheiser, 10 nedfarter og total fallhøyde 460m, kan tilby ett av Norges største bynære alpinanlegg. Nært nok for en kveldstur i noen av landets beste flomlysbakker 5,2 km). Her finnes lune, varierte bakker i alle vanskelighetsgrader både for alpint, telemark og snøbrett. Anlegget er privat eid. Eksisterende skyteanlegget på Dalholt er planlagt flyttet pga utbygging i området. Vi har Svean friluftspark opparbeidet med stier, gapahuker, raste og bålplasser. Det finns turstier til ulike turmål rundt i kommunen. Det må snarlig lokaliserer en ny spilleflate for innendørsidrett (håndball) pga liten kapasitet i eksisterende hall. 2.5 Status for drift og vedlikehold av anlegg for idrett og friluftsliv i Klæbu Kommune. Tiltak Oppkjøring av skiløyper, Nordmarka, Lauvåsen langs foten av Vassfjellet. Fra Tanem oppvekstsenter til Vassfjellet Skisenter Lysløype og skileikområde Lauvåsen Islegging av ballbaner/binger Islegging av ballbaner/binger Idrettshallen Sørborgen idrettspark Moodden og Svean friluftspark Sti Skjøla Vassfjellet skisenter (bør oppgraderes for oppkjøring av skiløype) Badeplass ved Bjørsjøen på Brøttem Gjenvollhytta, leie av parkering og grunn til skiløyper Tanemsbrua, Rasteplass Parkeringsplass på Brøttem Ansvarlig Klæbu IL med tilskudd fra Klæbu kommune Klæbu IL Lokale velforeninger /skoler Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Side 10 av 50

34 2.6 Status for tilrettelagt fysisk aktivitet i Klæbu. Fysisk aktivitet er bra for helsen, blant annet for forebygging av fedme, hjertekarsykdommer, muskel/skjelett lidelser, psykiske lidelser og for å opprettholde et godt funksjonsnivå i størst mulig del av livet. Det anbefales at man bør ha minst 30 minutters daglig fysisk aktivitet på minst middels intensitetsnivå. I følge rapport fra helsedirektoratet så er det kun en femtedel av den voksne befolkningen i landet som oppfyller dette. Organisert fysisk aktivitet er bra for den fysiske helsen, så kan det også bidra til å øke samhold og fellesskap i et nærmiljø. Oversikt over ulike arena og fysiske aktiviteter i privat og offentlig regi i Klæbu. Klæbutrimmen: Har åpent store deler av døgnet og brukes fritt avmedlemmer, åpent for alle fra 15 år og oppover. Har en rekke timer med blant annet aerobic, stepp, zumba, styrke, sykkel, kickbox, rockering. Har også seniortrim og barnedans. Vassfjellet Skisenter Lysløype i Sjøbygda (velforeningen) Diverse ball løkker som eies og drives av velforeninger Fotballbaner/ løkker på Tanem, Moen, Hyttfossen, Haugamyra, Stormyra, Brøttem, Sørekkerveien, Finnmyra (2), Rydland Klæbu Golfbane Skytebane Fjeremsaunet Planlagt ny skytebane Ratbumyra Ulike turløyper i nærområdet Tanem Trim n (velforeningen) Turorienteringsposter Side 11 av 50

35 Fysisk trening tilrettelagt for enkeltgrupper. Trening som er utover ordinær trening som tilbys gjennom kommunens idrettslag. Målgruppe Aktivitet Sted Arrangert av: For eldre Seniortrim Klæbu kulturhus Treningsstudio Klæbutrimmen. Eldretrim +65 Nordalstunet Frivillighetssentralen Sittedans Frivillighetssentralen Seniordans Gamle Festsal på Klæbu Pensjonistforening Seminarplassen Pensjonistrim Klæbu kulturhus Egen gruppe Stavgang Oppmøte v/prix Egen gruppe Torsdagstreffen På treffstedet. Egen gruppe Seniortrim For beboere på Sykehjemmet sykehjemmet For barn Barnedans Klæbu kulturhus Klæbu Treningssenter Barn m/motoriske Klæbu kulturhus Kommunal fysioterapeut vansker Mor og barn (nybakte mødre) Klæbu kulturhus Treningsstudio Klæbutrimmen. Dans Sørborgen skole Kulturskolen Utviklingshemmede Trening Klæbu kulturhus Klæbu Idrettslag Friluftsgruppe Ute i marka Klæbu kommune Flyktninger Svømmeopplæring Klæbu kulturhus Klæbu kommune Reumatikere Bassengtrening Selli Reumatikerforeningen rehabiliteringssenter Med spesiell Bassengtrening Klæbu kulturhus Klæbu fysioterapi tilrettelegging Gruppertrening Klæbu fysioterapi Klæbu fysioterapi Side 12 av 50

36 2.7 Kommunale og andre tilskudd idrett. Kommunale tilskudd idrett. Gratis hall leie i kommunale gymsaler barn og unge opp til 19 år. Kulturmidler: Idrettslag søker og får tildelt kulturmidler til barn og unge Kulturmidler år sum til fordeling antall klubber , , , , ,- 6 Lokale aktivitetsmidler: Utgangspunktet for tildelingen er antall aktive fordelt på aldersgruppen 6-12 år og år, hvorav 1/3 til den yngste og 2/3 til den eldste aldersgruppen.. Idrettsrådet fordeler tilskuddet i henhold til gjeldende retningslinjer og ut fra en helhetsvurdering på grunnlag av opplysninger fra lagene. LAM midler år sum til fordeling antall klubber I tillegg har enkelte organisasjonene lokale støttespillere/sponsorer. Side 13 av 50

37 2.8 Bakgrunn Idrettslagene. Klæbu Idrettslag. Klæbu il Hovedstyret jobber for å få et idrettslag som tilrettelegger tilbud til alle sine medlemmer på tvers av avdelingene. Dette for at vi kan ha mulighet til og nå frem med et tilbud for det store flertallet av kommunens innbyggere. Vi ønsker også å være en sentral aktør i å inkludere alle innflyttere til kommunen. Gjennom de tilbudene vi har i de ulike avdelingene, bør det være en kjempemulighet for å etablere et trygt og stort sosialt nettverk for barn, unge og voksne. Idrettslaget ønsker å være en viktig faktor og bidragsyter i bygdas kulturbygging. Hjemmeside: Klæbu il Fotball er den største idrettsaktiviteten for barn og ungdom. Vi har ca 430 spillere fra 6 år - senior. Det er god rekruttering fra begge kjønn. Vi har et rimelig idrettstilbud der det etterstrebes at alle får likt tilbud uavhengig av ressurstilgangen i foreldre- og trenergruppen. Arbeidet som gjøres i klubben skal være med og utvikle en positiv klubbkultur, der det er sosialt og sportslig utviklende for enkeltspillere og lag. Gjennom klubbhåndboka ønsker vi at tilbudet spillerne får er tydelig og forutsigbart. Vi jobber nå for å få en sportsplan som skal være med å bidra til at spillerne skal få et enda bedre sportslig opplegg men enda bedre utviklingsmuligheter. I tillegg ønsker vi å jobbe for å ha fasiliteter og tilgjengelig tid til fotballaktiviteter på linje med de beste klubbene i Trøndelag. Hjemmeside: Klæbu il Håndball har ca 320 spillere fra 6-50 år. Rekruttering skjer gjennom Idrettsskolen og noen få ved tilflytting til bygda. Vi har 10 lag som er med i seriesystemet denne sesongen. Fast felles reisecup til Kristiansund hvert år. Utover dette har vi lag som deltar i utenlandscuper og Larvik cup. Lagene holder jevnt over forholdsvis høyt sportslig nivå. Vi har også ett godt kvalifisert trenerteam. Håndball arrangerer årlig Andeløp i Svean og Grendacup som sosiale sammenkomster. Hjemmeside: Klæbu il, orienteringsavdelingas visjon: - Trim for alle med Klæbu -marka som arena. Jobber for å ha et bredt tilbud til alle, for alle aldersgrupper og ferdighetsnivå. Arena for aktiviteter skal være i skog og mark som vi er heldig å ha rikelig av rundt oss. Orienteringsavdelingen har gode o-terreng på alle kanter: Vassfjellmarka, Vassfjellet, Brungmarka, Nordmarka, m.m. Til sammen finnes omlag 10 o-kart over områder i Klæbu Kommune. Er den minste avdelinga i Klæbu IL, men mener at de har det bredeste tilbudet. Aktiviteter: ukentlige treningsløp i sommerhalvåret (for alle ferdighetsnivå) idrettsskole for klassetrinnene 1. til 4. klasse på forsesongen arrangør av diverse løp på regionalt nivå skolesprinten, medarrangør familedag, Finn fram dagen lavterskelaktiviteter: - tur-orientering - 5 på topp - årlig sykkeltur - månedens post Hjemmeside: Side 14 av 50

38 Klæbu il langrenn har aktivitetstilbud til både bredde- og toppidretten. Klubben gir et tilbud til barn i alderen 6-10 år gjennom idrettskolen. I høstsesongen foregår treningene innendørs med vekt på allsidig leke aktivitet. I vintersesongen er det skitrening ute i lysløypa og skileikområdet. Barn i alderen 11 år og eldre har et variert tilbud med treninger både innendørs og utendørs. Fra oktober arrangeres innetrening med fokus på basisøvelser innen styrke og spenst med påfølgende lek i bassenget. Treningene utendørs foregår i lysløypa på tirsdager og torsdager. En dag i uka serveres det kveldsmat etter treningen, dette ser vi er et viktig sosialt tiltak. I junior og senior gruppa har vi flere løpere på både nasjonalt og internasjonal nivå. Flere av de eldste utøverne deltar som trener for de yngste. Langrennsavdelingen arrangerer en familiesamling i løpet av høsten. I tillegg har vi samling for utøverne på Gjenvollhytta samt at flere drar til Sverige på snøsamling. Avdelingen arrangerer ulike lokale skirenn gjennom vinteren. Det er spesielt stor deltakelse blant de yngste på poengrennene. Vi tilbyr smørekurs og smørehjelp på våre arrangement. Klæbu langrenn legger vekt på å skape et miljø som bidrar til at flest mulig barn og voksne motiveres til bevegelsesglede. Lek og allsidig aktivitet er viktige stikkord. Utøverne får en innføring i grunnleggende skiteknikk og får tilpasset oppgaver ut i fra sine ferdigheter. Høsten 2010 har lysløypa gjennomgått en nødvendig rehabilitering. I tillegg holder avdelingen på å ferdigstille arbeidet med Skibua, et klubbhus som er veldig viktig for det sosiale miljøet. Hjemmeside: Klæbu il Badminton er pr. okt en gjeng på ca 30 spillere i alderen år. Ca 15 av disse er aktive spillere, dvs. at de deltar på turneringer rundt om i Norges land og i turneringer i andre land. Vår aktivitetsplan og mer info om blant annet treningstider, turneringer og treningslokaler finner du på vår Hjemmeside eller siden til Norges Badmintonforbund. Hjemmeside: Klæbu il Gjenvollhytta er en hytte som eies av Klæbu IL og drives av et eget hyttestyre. Hytta ligger i Nordmarka og brukes som skihytte fra nyttår til påske og leies ellers ut til forskjellige typer arrangementer. Det arbeides med planer om å utvide virksomheten til også å omfatte sommeråpning, kombinert med oppmerking av turstier gjennom Nordmarka fra Klæbu sentrum. Det er ellers bilvei helt frem til hytta (bomvei, kun kortbetaling). Området hytta ligger i er et glimrende snøsikkert skiterreng hvor snøen kommer tidlig. Det kjøres opp to sløyfer med løyper nord og vest for hytta. Løypenettet er til sammen ca. 30 kilometer, og har forbindelse med P-plassen Saksvikvollen i Trondheim kommune. Det er dessuten planer om å få til en gjennomgående forbindelse mellom Stavsjøen i Malvik og Gjenvollhytta. "Dagens Løype" (som Trondhjems Skiklubb årlig arrangerer i områdene i marka omkring byen) har de senere årene vært lagt til Nordmarka gjennom hele påsken. hjemmeside: Klæbu Bryteklubb. Se hjemmeside: Klæbu Løpeklubb. Klæbu Løpeklubb har ca.30 aktive medlemmer som deltar i mosjons og gateløp. Vi arrangerer mosjonskarusell og et løp på våren og sommeren. Stiller med flere lag i St Olavsloppet. Trener innebandy på Tanem Skole vinterstid, hvor det er åpent for alle og delta. Side 15 av 50

39 Klæbu Golfklubb. Klæbu GK har siden starten i 2006 hatt en jevn tilgang av medlemmer som trives i klubben. Vi har nå ca. 626 medlemmer i klubben. Klæbu Golfklubb har ikke drevet i så mange år, men har klart og etablere det vi kaller torsdagsgolfen som er en fast dag i uka der vi hjelper nybegynnere slik at de også får hjelp etter at de har mottatt golfkortet. Dette ser vi på som viktig slik at vi kan begrense frafrafallet. I tillegg hare vi nå en aktiv juniorgruppe som har trening hver uke nesten hele året. Disse tiltakene har vært positive for klubben og drives i hovedsak av vår PRO. Klubben prøver å lage en trivelig atmosfære rundt sekskanthuset og på banen. Alle skal føle seg velkomne og vi prøver å leve opp til slagordet: Golf en idrett for alle. Vi prøver også på og få med flest mulig av de som bor i Klæbu som medlemmer, og de siste 2 årene har de første 50 som har adresse Klæbu fått gratis golf kurs. Dette tilbudet fortsetter vi med. Golfklubben har ikke anlegg, men leier dette av Klæbu Golfsenter AS. Det er en 9 hulls golfbane på Ulsetsanden med treningsfasiliteter utenom selve banen. Vi disponerer klubbhus hvor vi holder kurs etc. Det drives utbygging av banen kontinuerlig - ikke flere hull, men ombygging av eksisterende anlegg. Det er beregnet en utbygging av banen i perioden på ca kr 2,5 mill. Dette vil gå på at vi bygger om alle grener i kunstgress. Hjemmeside: Storm Sportsskyttere. Har tilholdssted og egen innendørs bane for kaliber 22 på Sørborgen skole i Klæbu. Vi har treningskvelder hver tirsdag i mnd, kl 1900 og utover. Her har vi sosialt treff og et meget godt miljø for våre medlemmer. For nye medlemmer arrangerer vi sikkerhetskurs og opplæring for håndtering av håndvåpen som pistol og revolver. Vi arrangerer lokale klubbmesterskap for våre medlemmer. Vi har også medlemmer som deltar på nasjonale og internasjonale mesterskap i forskjellige disipliner. Utebane. Det er inngått en samarbeidsavtale med Melhus pistolklubb om bruk av deres utebane på Kvål for skyting med grov og fin kaliber. Her er det forskjellige disipliner som feltskyting, baneskyting på forskjellige distanser og skyting på bevegelige mål. Vi ønsker alle som er interessert i å bli medlem velkommen. Klæbu kommune Bedriftsidrett. Klæbu kommune- Bedriftsidrett er et idrettslag for de ansatte i Klæbu kommune. Vi har med to lag i bedriftsserien i volleyball samt at de deltar på ulike større arrangementer. Idrettslaget driver med ulike mosjonskampanjer for de ansatte gjennom hele året. Vassfjellet Skiklubb. Vassfjellet skiklubb holder til i Vassfjellet alpinsenter og vi koser oss med skileik i bakken. Klubben fokuserer på freestyle og generell skiferdighet med særlig vekt på twintip. Ved skibakken har vi vår egen klubbhytte. Faste oppmøtetider. Hjemmeside: Side 16 av 50

40 Klæbu Taekwon-Do Klubb. Taekwondo er en koreansk form for selvforsvar. Historien går flere tusen år tilbake og dagens teknikker ble innført på midten av forrige århundre. Taekwon -Do søker å fremme kroppsbeherskelse og fremme positive egenskaper i mennesket. Vi forholder oss til fem grunnprinsipper: Høflighet, ærlighet, iherdighet, selvkontroll og ukuelig ånd. Klubbens aktivitet Klubbens aktivitetsnivå er i dag for voksne og barn totalt på 4 timer pr. uke. Hovedaktiviteten er lagt til gymsalen i kulturhuset på onsdager, hvor barnepartiet (6-11 år) trener en time fra og voksenpartiet (alle over 12 år) har den påfølgende 1,5 time til rådighet. Vi benytter også gymsalen på Tanem på mandager fra ca Planer framover: Tiltar medlemsmassen mye vil det være behov for mer plass, men pr. i dag har vi lokaler store nok. Klubbens behov for et innendørs aktivitetslokale vil uansett være konstant om vi vokser eller ikke. Hjemmeside: Klæbu Hestesportsklubb. Ble stiftet 7. mars 2010, og er tilsluttet Norges Rytterforbund som igjen er tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Totalt er vi 45 medlemmer med stort og smått. Vi vil at rytterne våre skal ha mest mulig kunnskap om hest generelt - ikke bare ridning, og vil derfor sette opp teori-/kurskvelder for våre medlemmer. Å ha det gøy med hest er også viktig og det vil bli dager/kvelder der vi har fokus på det. Vi prøver å få til treninger med instruktør slik at våre ryttere kan få komme seg videre med ridningen sin og for de som starter i stevner. Hjemmeside: Tanem Innebandyklubb. Tanem Innebandyklubb ble stiftet høsten 2010, og har ca. 15 aktive spillere av gutter som er født i Hensikten med å danne klubben var å gi et idrettstilbud om vinteren til disse guttene som driver stort sett med fotball om sommeren. Vi trener to ganger i uken i gymsalen på Tanem skole, og spiller 6 turneringer i løpet av vinterhalvåret i regi av Norges Bandyforbund. Side 17 av 50

41 3. HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN Kommunens idrett og friluftspolitikk. Sammenheng med andre kommunale planer i perioden Kommuneplan Energi og klimaplan Handlingsplan Kommuneplanen Den nye kommuneplan, med samfunnsdel og arealdel. Følgende er relevant for denne planen: Samfunnsdelen VISJON: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: 1. En selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 2. En aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 3. En grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 4. En kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 5. En god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 6. En kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte. Under de ulike hovedmålene er det lagt følgende føringer: 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunes friluftområder Legge til rette for godt samspill mellom nærings- og fritidsinteresser 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier 3.1 Grønn og landlig bo-kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn.. Arbeide for å forbedre innbyggernes tilgang til å benytte kollektive transportmidler Nærhet til tilrettelagte friluftsområder, i samspill med andre brukere av områdene 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal 4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Side 18 av 50

42 Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Åpne ny skole i 2015 for å imøtekomme økende barnetall 5.2 Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming 6.4 Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling Arealdelen bestemmelser og retningslinjer. 2. Felles mål og prinsipper for arealforvaltningen Folketilveksten styres til tettstedene Klæbu og Tanem, med særlig vekt på å legge til rette for utvikling av sentrum Kultur, handel og servicenæringer lokaliseres til sentrum. Arealkrevende næring lokaliseres langs Fv 704 Hensynet til bomiljø skal veie tungt ved utvikling av virksomhet og aktivitet Barn og unges interesser skal ivaretas i planer og planprosesser, jf. Rikspolitiske retningslinjer bl.a. legges Norsk institutt for by- og regionforsknings anbefalte plankrav til lekearealer til grunn i planleggingen Hensynet til universell utforming må ivaretas i plan- og byggesaker Allmennhetens tilgang til friluftsområder skal sikres, og det skal legges til rette for attraktive turområder Nasjonale føringer for jordvern, verdifulle kulturlandskap og naturmangfold Offentlig/privat tjenesteyting Bestemmelser, jf. plan- og bygningsloven 11-9 nr. 5: 1. Flerbruksanlegg skal ligge i tilknytning til skole, parkering, transportmuligheter m.m., og dekke flere funksjoner enn kun idrettsaktivitet 2. Ved regulering av nye boligområder skal tilrettelegging av barnehager vurderes 3. Barnehager skal sikres god tilgang til grøntområder, og strategisk plassering i forhold til veg Retningslinjer for lokalisering av offentlige bygg og anlegg. Skoler lokaliseres ut fra hvor elevene bor Ny barneskole bygges i sentrum (Sletten), jf. vedtatt reguleringsplan. Side 19 av 50

43 I første del av planperioden startes utredningsarbeidet rundt framtidig ny idrettshall/ flerbrukshall. Her gjennomgås: behov, formål, volum og arealbehov, kommunikasjonsforhold, alternative tomtevalg, og kostnadsvurdering. Offentlige bygg bør være tilgjengelig hele døgnet Idrettsanlegg Retningslinjer: Arealer som omfattes av Park- og idrettsplan skal inngå som del av kommuneplanen Ny idrettshall/flerbrukshall jf. kap Golfbane Eventuell utvidelse av golfbanen på eiendommen Ulsetsanden bør skje på samme side av Fv 885 Anlegg for motorsport Konsekvensene av slike anlegg har et omfang som gjør det nødvendig å se disse i en regional sammenheng. Siden det nå arbeides med et større anlegg i Skaun, anses behovet i Klæbu til ikke å være stort. Eventuelt små anlegg og midlertidige aktiviteter bør i tilfelle vurderes gjennom dispensasjon m-beltet langs vassdrag. Bestemmelser for områder langs vassdrag, jf. plan- og bygningsloven nr. 5: 1. For områder langs Nidelva, og på sørsida av Selbusjøen, er det ikke tillatt å fradele eller oppføre spredt bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse nærmere enn 100 m fra strandlinja målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand 2. For områder langs Selbusjøens nordside er det ikke tillatt å fradele eller oppføre spredt bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse nærmere enn 50 m fra strandlinja målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand Retningslinjer: Behov for normalisering av regelverk mellom Selbu og Klæbu kommuner for Selbusjøen; prosess rundt felles regelverk for sjøen og strandsonene igangsettes Arealdelen planbeskrivelse. Fra planbeskrivelsen, kap som omhandler vern av areal og restriksjoner, skal følgende trekkes fram: For utmarksområdenes del er følgende prioriteringer lagt til grunn for aktivitets- og bruksnivå, og grad av vern: 1. Vassfjellet høyt nivå sommer/vinter, mange aktiviteter, utbygging 2. Nord for Selbusjøen/Nordmarka moderat ski, familietur, noen hytter, kolonihage osv. 3. Nidelva moderat turer, fiske, opplevelse streng holdning til utbygging 4. Sør for Selbusjøen/Brungmarka begrenset "urørt villmarksområde". På denne bakgrunn prioriteres utvikling av aktivitet og bebyggelse i tilknytning til Vassfjellet skisenter, herunder fritidsbebyggelse. Side 20 av 50

44 3.2 IDRETTSPOLITISK HANDLINGSPROGRAM KLÆBU IDRETTSRÅD. Planen omhandler forholdet mellom Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités organiserte idrett i Klæbu og Klæbu kommune. Planens formål er å drøfte betingelser for en bredere og kvalitetsmessig bedre idrett i Klæbu. Planen peker på to viktige formål: Idrett som en sosial arena Idrett som helseforebyggende arena Gjennom parolen Idrett for alle og den enkelte ønsker idretten å ivareta barne- og ungdomskullene trinn for trinn, slik at flest mulig trives i idretten og ønsker å fortsette med fysisk aktivitet også inn i det voksne liv. I dette arbeidet er frivilligheten som ressurs viktig. Det kreves gode og kunnskapsrike trenere og ledere. Kommunens (Det offentliges) bidrag på anleggssiden er en annen viktig faktor i dette arbeidet. Se vedlegg: nr 4. Idrettspolitisplan utarbeidet av Idrettsrådet i Klæbu. Side 21 av 50

45 3.3 ANALYSE AV KORTSIKTIG OG LANGSIKTIG BEHOV FOR ANLEGG OG AKTIVITETER I KLÆBU KOMMUNE. Befolkning og medlemsutvikling. Klæbu kommune har de siste 20 år hatt en sterk øking i antall innbyggere, denne utviklingen forventes også i årene fremover. I takt med dette økes også behovet for områder tilrettelagt for fysisk aktivitet. Gjelland Trøåsen vil være et vekstområde som det må settes av arealer til idrett og friluftslivsaktiviteter. Lag og organisasjoner har siden 2001 og fram til 2010 hatt en økning på totalt 1861 medlemmer, en dobling av idrettens medlemsmasse. Anleggsutviklingen har i denne perioden ikke hatt samme utvikling. Lag og organisasjoner har gitt tilbakemelding om at det er behov for å utvide anleggskapasitetene både med hensyn til idrettens behov, øking av innbyggerantall og idrettens medlemsutvikling. Kortsiktig behov for anlegg: Klæbu Kommune. Klæbu kommunes behov som organisasjon ligger i forhold til den aktiviteten som er ligger innefor de tjenestene kommunen ytet. Gode uteområder tilrettelagt for aktivitet nært barnehager og skoler. Turstier med universell utforming for brukere med funksjonshemming. Arenaer for fysisk aktivitet i skolen. Idrettshall/gymsaler. Eksisterende idrettshall er sprengt og brukes både til idretts og andre kulturformål. Innendørs idrettsaktiviteter har pr i dag for liten kapasitet i forhold til det behovet de har. Handball, badminton nevnes spesielt da disse har problemer med avvikling av sine treninger og kamper. I tillegg trenger Tanem skole mer plass til kroppsøvingsarealer. Vi har i dag 3 gymsaler som brukes av skolene på dagtid og lag og organisasjoner på kveldstid. En økning i hallkapasitet i Klæbu kommune bør ivareta mange ulike behov både med hensyn til idrettsaktiviteter/kroppsøving, men også andre ulike typer arrangementer og kulturaktiviteter generelt. Skiidrett. Skiidretten anleggsbehov må ses i sammenheng med at det er behov for opprusting og rehabilitering av gamle anlegg. lysløypa i Lauvåsen er et viktig idrettsanlegg i nærmiljøet og er i tråd med de statlige føringer for anleggspolitikk om at anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Gjenvollhytta. Gjenvollhytta med tilhørende løypetraseer benyttes av innbyggere i hele Trondheimsregionen. Denne bør prioriteres i forhold til de føringer som ligger i Trøndersk anleggsplan Hytta trenger rehabilitering for å møte dagens krav til blant annet brannsikkerhet og funksjonell bruk av anlegget. Løypenetter bør opprettholdes og utvikles til å være et attraktivt utfartsområde og attraktiv treningsarena i Trondheimsregionen. Gjenvollhytta med utvikling av tilhørende anlegg bør prioriteres i handlingsperioden både som et sommer- og vinteranlegg. Side 22 av 50

46 Skytebaneanlegg. Eksisterende skytebane på Dalholt må nedlegges p.g.a. utbygging av boligområdet Gjellan/Trøåsen. Det er behov for å etablere et nytt anlegg snarest mulig. Gjeldende kommuneplan og vedtatt reguleringsplan forutsetter at det skal bygges et felles baneanlegg på Ratbumyra. Dette skal dekke de tre lokale skytterorganisasjonenes behov, og omfatter 100 m og 200 m geværbaner, elgbane, leirduebane, jaktsti, samt pistol og miniatyrbaner. Forhandlinger om grunn og utbygging pågår og forventes fullført i nær framtid. Anlegget bør prioriteres i denne perioden. Friluftsliv. Vedlikehold av opparbeidet og merket stilett har tidligere vært utført av Klæbu Industrier. Flere av disse er ikke lenger en del av driftsavtalen som Klæbu kommune har med Klæbu industrier, men er en tjeneste som må kjøpes utenom. Med bakgrunn i det, må det i forbindelse med opparbeiding av nye stier også avsettes ressurser til vedlikehold. Omgivelsene i Klæbu ligger godt til rette for at innbyggerne skal kunne utøve et aktivt tur og friluftsliv i sitt nærområde. De fleste boligfelt ligger tett opp mot grønne friområder og er lett tilgjengelig både sommer og vinter. Ettersom befolkning i kommunen øker vil også behovet for tilrettelagte turområder øke. Det vil også være nødvendig å tilrettelegge turveier med universell utforming, særlig i sentrumsområdet. Tiltak rettet mot tilrettelegging for friluftsliv/fysisk aktivitet i planperioden: Prosjekt Opplæring friluftsliv i barnehager /skoler i samarbeid med Trondheims Regionens friluftsråd. Familie-friluftsdag Vedlikehold av badeplass Brøyting av parkeringsplass Brøttem /Gjenvollhytta Brøyting av vei til Gjenvollhytta Interkommunalt samarbeid for oppkjøring av skiløyper Sikring av Svean - Moodden Opprusting av Svean friluftspark Håggåbekkdalen utrede fremtidig bruk - fremdriftsplan Osbekken Sti/tursti/gangvei. Utarbeide plan (kvikkleire) Nidelvpromenaden - utreding Opprusting av fiskesti Tanem bru-gjellifitja Stinett Gjellan/ Trøåsen Aktiv skolevei tilrettelegging av sykkelstier Aktiv jobbvei sykle til jobben Langsiktig behov for anlegg: Se tabell 3. uproititert liste Side 23 av 50

47 4. TILTAK I PLANPERIODEN Generelt om tiltakene i handlingsperioden. Tabell 1. viser oversikt over alle planlagte anleggstiltak i perioden Tiltakene er delt inn i to anleggsgrupper, ordinære anlegg og ordinære nærmiljøanlegg. I tillegg er det en egen tabell for friluftsanlegg som det ikke gis støtte til fra spillemidler. Anleggene er satt opp i prioritert rekkefølge i samarbeid med idrettsrådet og Trondheimsregionens Friluftsråd. Tabell 2 viser drift- og vedlikeholdsbudsjetter for de kommunale anleggene og ikke- kommunale anleggene der Klæbu kommune gir støtte til drift og vedlikehold. Kostnader på hvert enkelt tiltak må nødvendigvis kun bli anslagsvis. Den oppsatte pris må derfor sees på som retningsgivende for hvilket nivå utbyggingskostnadene mest sannsynlig vil ligge på. 4.2 Tiltak i planperioden. Ordinære anlegg(prioritert rekkefølge). 1. Rehabilitere gulv i Klæbuhallen. Eksisterende gulv i Klæbuhallen er gammelt og nedslitt og har stort behov for ny toppdekke. Etter tilstandsrapport fra firma Gulv og Takteknikk og totalvurdering fra dem er det ikke nødvendig å skifte ut hele toppdekke men legge på et retoppings- system på eksisterende gulvflate. Totalpris eks mva er kr ,- 2. Ny idrettshall Klæbu kommune. Klæbu kommune har en flerbrukshall som brukes av både til idrett og til større kulturelle arrangementer. Klæbuhallen er bygd i Innenfor hallidrettene klarer ikke lag og organisasjoner å gi et fullverdig tilbud til sine medlemmer på grunn av at hallkapasiteten pr i dag er for liten. Med en økning på mer en 100 % av medlemsantallet på klubbene de 10 siste årene i Klæbu kommune er det blitt et stort press på eksisterende anlegg i kommunen, spesielt på hallidretter. En idrettshall er et alvorlig løft økonomisk for idretten i Klæbu kommune og en skal være realistisk at en bør se på muligheter for et samarbeid med Klæbu kommune for å realisere en ny hall. I følge Norges Håndballforbund er det beregnet at det minst er en spilleflate pr innbyggere eller at håndball lag pr spilleflate eller at håndball disponerer 70 % av halltid i tidsrommet mandag til fredag(terminfestede kamper skal ikke tas med). I følge håndball forbundet region Midt Norge disponerer håndballen i Klæbu % av halltiden. Norges Håndballforbunds mål er at alle lag skal kunne trene minst 1.5 t i uken. Dette bekrefter idrettens behov for flere spilleflater for håndball da eksisterende hall ikke har kapasitet til dagens aktivitet innen idretter som håndball, badminton og andre kulturelle arrangementer. Fullverdig idrettshall med garderobesett har en kostnadsramme på millioner. I tillegg finnes det ulike typer hallkonstruksjoner som Plast hall: Det finnes 2 typer haller, en type er isolert hall og overtrykkshall(abrahallen) kostnadsramme på ca 3-4 millioner. Dette er for selve konstruksjonen og plasten. Grunnarbeid, spilleflate kommer i tillegg Det gis ikke pr i dag spillemidler til plasthaller. Leverandører av slike haller garanterer en levetid på ca 40 år Side 24 av 50

48 Det er ikke beregnet finansiering av hallen. Estimerte driftskostnadene for en hall på størrelse 30 x 55 x 11 er ca ,- (beregnet ut fra lignende hall ved Gardermoen) Lokalisering av en ny hall: Ut fra generelle prinsipper ovenfor og utfordringer knyttet til kvikkleire på Sørborgenområdet, bør følgende vurderes: - Plasthall på Tanem - Ny hall i sentrum i forbindelse med ny skole bør ses på i sammenheng med for å utnytte hallens kapasitet på dagtid og ikke minst gjennom drift og vedlikehold. 3. Skyteanlegg Ratbymyra. På grunn av utbygging Gjellan Trøåsen må skyteanlegget på Dalholt flyttes. 4. Rehabilitere Gjenvollhytta. Klæbu IL ønsker å rehabilitere Gjenvollhytta, hytta er gammel og slitt etter mange års bruk og hytta må rustes opp etter dagens standarder i forhold til brannsikring og andre fasiliteter slik at hytten kan brukes til det formålet som idrettslaget ønsker 5. Nytt verksted/bu for løypemaskin med overnattingsrom og hems ved Gjenvollhytta. Klæbu IL ønsker å bygge nytt verksted/bu for løypemaskin med overnattingsrom og hems. Parallelt arbeider laget med betydelig økt bruk av hytta ser de et behov for lysløype som planlegges med delvis asfaltert for trening med rulleski og turbruk(barnevogn rullestoler) Klæbu IL mener dette arbeidet haster og har engasjert arkitekt for å utrede prosjektet. 6. Klubbhus i Lauvåsen. Idrettslaget ønsker å bygge et klubbhus for sine medlemmer i forbindelse med skiløypene i Lauvåsen. De planlegger å gjøre alt dette i 2010/ Kulturhuset Rehabilitering av garderober og gymsal. I forbindelse med byggingen av den nye barneskolen i tilknytning til kulturhuset er Klæbu kommune nødt til å rehabilitere garderober og gymsal. Planlagt byggestart vil bli avgjort innen utgangen av Nærmiljøanlegg:(Prioritert rekkefølge). 1. Uteområde ny skole. Klæbu kommune skal bygge ny barneskole. I den forbindelse vil det bli anlagt uteområde i tilknytning til skolen. Planlagt byggestart vil bli avgjort i løpet av Skileikområdet Lauvåsen. Klæbu IL ønsker å bygge et skileikområde i nedlagt hoppbakke Lauvåsen. Anlegget vil og kunne gi innbyggerne et flott anlegg som kan brukes i skoletiden og på fritiden av Klæbu sin befolkning. 3. Lys på aktivitetsflate kunstgress Sørborgen. Klæbu IL ønsker å sette opp lys på eksisterende spilleflate med kunstgress ved siden av kunstgressbanen for å få utnyttet anlegget lengre på kveldstid. Side 25 av 50

49 Friluftsanlegg: (Prioritert rekkefølge). 1. Oppruste sti Tanem Vassfjellet(trase til turløpet Vassfjellet Rundt ) Klæbu IL ønsker og å oppruste/utbedre deler av stien Tanem- Vassfjellet (trase til turløpet Vassfjellet Rundt) 2. Skjøla- Vassfjellet, Sti klopping, drenering og merking. 3. Nidelvpromenaden gangvei Tanem bru Svean. I kommunens handlingsprogram for 2004 ble det oppnevnt et utvalg som skulle utrede bygging av gangveg fra Tanem bru til Svean. Det har i den forbindelse vært avholdt møter og befaring med grunneierne langs traseen. Et forprosjekt med kostnadsoverslag er gjennomført. Prosjektet Nidelvpromenaden ble tatt opp til ny politisk behandling i Utvalg for næring, miljø og samferdsel i oktober 2009 for å ta stilling til om kommunen skulle gå videre med dette prosjektet, og i tilfelle om det skulle gjennomføres med samme omfang som beskrevet i forprosjektet. Følgende vedtak ble da fattet, sak 49/09: Politisk ledelse anmodes om å ta kontakt med grunneierlaget og bondelaget for å høre om interessen rundt prosjektet. Tiltak rettet mot tilrettelegging for friluftsliv/fysisk aktivitet: Planlagt gjennomført Prosjekt Opplæring friluftsliv i barnehager /skoler i samarbeid med Kontinuerlig Trondheimsregionens friluftsråd. Familie-friluftsdag Hvert år i kulturuka Vedlikehold av badeplass Årlig Brøyting av parkeringsplass Brøttem /Gjenvollhytta Årlig Brøyting av vei til Gjenvollhytta Årlig Interkommunalt samarbeid for oppkjøring av skiløyper 2011 Sikring av Svean - Moodden 2011 Opprusting av Svean friluftspark 2011 Håggåbekkdalen utrede fremtidig bruk - fremdriftsplan 2011 Osbekken Sti/tursti/gangvei. Utarbeide plan (kvikkleire) 2011 Nidelvpromenaden - utreding 2011 Opprusting av fiskesti Tanem bru-gjellifitja 2012 Stinett Gjellan/ Trøåsen 2012 Rydding av kulturlandskap Trøåsen Sør 2012 Aktiv skolevei tilrettelegging av sykkelstier 2012 Aktiv jobbvei sykle til jobben 2012 Side 26 av 50

50 4.3 Tabell 1: HANDLINGSPROGRAM : UTBYGGING OG TILRETTELEGGING AV ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I KLÆBU KOMMUNE. ANLEGGSGRUPPE Anleggseier /utbygger prioritet Pris i 1000 kr Side 27 av 50 ANLEGGSSTART/FINANSIERING KT SM/andre EK KT SM/andre EK KT SM/andre EK KT SM/andre EK Ordinære anlegg Rehabilitering av gulv Klæbu Klæbu idrettshall kommune Idrettshall Klæbu 2. Konsekvensutredes og kommune kostnadsberegnes i løpet av 2011 Skyteanlegg Ratbymyra SPK Storm, Klæbu Avklaring om anleggsutbygging 2011 skytterlag Gjenvollhytta, Rehabilitering Klæbu IL Redskapsbu/verksted med Klæbu IL overnatting Gjenvoldhytta Klubbhus i Lauvåsen Klæbu IL 6. Kulturhuset Rehabilitering av gymsal og garderober Klæbu kommune 7. Planlagt byggestart avklares i 2011, kostnadsoverslag er pr i dag ikke på plass Ordinære Nærmiljøanlegg Uteområde ny skole Klæbu kommune Skileikområdet Lauvåsen Klæbu IL 2. Lys på aktivitetsflate Klæbu IL 3. kunstgress Sørborgen Friluftsanlegg Opprusting av Svean friluftspark Osbekken Sti/tursti/gangvei Opprusting Sti Tanem - Vassfjellet Skjøla- Vassfjellet, Sti klopping, drenering og merking 1. Planlagt byggestart avklares i 2011, kostnadsoverslag er pr i dag ikke på plass 4. Klæbu kommune 1. Planlagt i 2011, Ikke kostnadsberegnet Klæbu 2. Utredning Planlagt i 2011, Ikke kommune kostnadsberegnet Klæbu IL 3. Planlagt i Klæbu kommune

51 Opprusting av fiskesti Tanem bru-gjellifitja Stinett Gjellan/ Trøåsen Nidelvpromenaden, gangvei Tanem bru- Svean KT= Kommunal Tilskudd Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune 5. Planlagt i 2012, Ikke kostnadsberegnet 6. Planlagt i 2012, Ikke kostnadsberegnet 7. Utredning planlagt 2011 SM= Spillemidler/andre midler(fylkesmann/fylkeskommune/andre) EK= Egenkapital Anleggseier /utbygger Side 28 av 50

52 4.4 Tabell 2: HANDLINGSPROGRAM DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I KLÆBU KOMMUNE. Pris i 1000 kr Klæbu kommune Andre Klæbu kommune Andre Klæbu kommune Andre Klæbu kommune Andre Anlegg type Anleggseier Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Drift Vedl Idrettsanlegg Sørborgen idrettspark * Klæbu kommune Sørborgen idrettspark Kunstgressbane Sørborgen idrettspark a/s Klæbu idrettshall Klæbu kommune Kulturhuset Klæbu kommune Islegging av ballbaner/binger Klæbu kommune /Klæbu IL Nordmarka, Vassfjellet, diverse Lauvåsen, oppkjøring av ski løyper Lauvåsen, Lysløype og skileikområde Klæbu IL Samfunnshuset Sørborgen Klæbu kommune gymsal 750m2 Tanem gymsal 325m2 Klæbu kommune Friluftsanlegg Svean friluftspark, m/stier Klæbu kommune Tanem Hyttfossen Brøttem raste/p-plass, leie, Klæbu kommune brøyting og drift Skjøla, parkeringsplass Klæbu kommune Leie av grunn skiløyper Klæbu Kommune Kommentarer: Flere av disse anleggene er flerbruksanlegg til skole og andre kulturformål. Tallene i tabellen er brutto budsjettall fra 2010 inklusiv kapitalkostnader. * Sørborgen idrettspark utenom kunstgressbanen. Side 29 av 50

53 4.5 PRINSIPPER ANGÅENDE ANLEGGSSTØTTE OG DRIFT AV IDRETTSANLEGG I KLÆBU KOMMUNE: Anleggsstøtte vurderes gitt til nyanlegg og til opprustning av eksisterende anlegg. I spesielle tilfeller gis kommunal støtte til maskinelt utstyr. Klæbu kommune gir ikke økonomisk støtte til anlegg som drives profesjonelt forretningsmessig. Klæbu kommunen kan støtte preparering av skiløyper i kommunen. Klæbu kommune driver/vedlikeholder egne anlegg ved å ta en leiepris eller leie ut gratis Organisasjoner står ansvarlig for drift/vedlikehold av egne anlegg. Det er mulig å søke Klæbu kommune om inntil 1/3 av anleggskostnadene. Et positivt svar vil være avhengig av kommunes økonomiske situasjon. Klæbu kommune står for finansiering av egne anlegg. Økonomiske virkemidler/tilskuddsordninger. I tillegg til lovverket er finansiering av utbyggingskostnader viktig for å kunne nå kommunens mål innen idrett og friluftsliv. Noen tiltak kan oppnås ved relativt beskjedne midler, mens andre tiltak kan være dyre å realisere og er derfor en stor utfordring. Det finnes ulike tilskuddsordninger, noen gir tilskudd kun til idrett, noen kun til friluftsliv og noen gis til begge feltene. Her finner du en samlet oversikt over støtteordninger til bygging og rehabilitering av anlegg og områder for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv: 4.6 ULIKE TILSKUDDSORDNINGER TIL IDRETT OG FRILUFTSLIV. Spillemidler til idretts og friluftsanlegg. Kulturdepartementet fordeler hvert år tilskudd av spillemidlene til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Tilskuddsordningene er søknadsbaserte. Anleggene det kan søkes om tilskudd til er delt inn i søknadsgruppene ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. I tillegg har departementet en tilskuddsordning til anlegg for friluftsliv i fjellet. Staten har som mål å bidra til utbygging og rehabilitering av idrettsanlegg, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Ved tilskudd av spillemidlene prioriteres derfor anlegg og områder med mange brukere, og som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den organiserte idretten. Spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er i dag hjemlet i lov om pengespill m.v., samt forskrifter gitt ved kongelig resolusjon av 11. desember Mer detaljerte bestemmelser er gitt i "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet". Hvem kan søke? Søkere om tilskudd av spillemidlenes overskudd til idrettsanlegg kan være kommuner, fylkeskommuner, idrettslag, andelslag eller andre sammenslutninger. For andre sammenslutninger må vedtektene forhåndsgodkjennes av Kultur- og kirkedepartementet. Det vil bli tillagt vekt om idretten og/eller det offentlige er med på eiersiden. For andelslag og akseselskap må vedtektene inneholde bestemmelser som sikrer idretten og/eller det offentlige kontroll med eierforhold og drift. Det er et grunnleggende prinsipp at støtte i form av spillemidler ikke skal danne grunnlag for fortjenestebaserte eierformer eller omdannes til fortjeneste for private eiere. Side 30 av 50

54 Hva kan det søkes om tilskudd til? Det kan søkes om tilskudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg som er åpne for allmenn idrettslig virksomhet og som ikke er underlagt kommersielle interesser. Hvor mye kan det søkes om? Hovedregel er at det kan søkes om tilskudd med inntil 1/3 av anleggets godkjente kostnad opp til et maksimumsbeløp, som for tiden er kr Nedre grense for godkjent kostnad ved beregning av tilskudd er pr kr For enkelte anleggstyper hvor kostnadsnivået erfaringsmessig ligger så høyt at søknadsbeløpet kommer over kr , fastsettes det hvert år maksimale tilskuddsbeløp (se "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet - V-0732"). Hvordan søke om spillemidler? Søknad om tilskudd til idrettsanlegg fremmes elektronisk på siden Det er særlig viktig å merke seg: - Planene for idrettsanlegg må på forhånd være godkjent av kommunen, med unntak av planer for enkelte typer mer kostnadskrevende idrettsanlegg, Disse må sendes inn til departementet for forhåndsgodkjenning (se Planlegging og bygging av idrettsanlegg). - Kommunene fastsetter selv frist for søknad om spillemidler til anlegg i egen kommune. Frist for en samlet oversendelse av kommunens spillemiddelsøknader til fylkeskommunen er 15. januar hvert år. Før søknadene oversendes fylkeskommunen, må de være i formell orden. - Det er departementet som fastsetter rammen for de beløp fylkeskommunene får til fordeling det enkelte år. Departementet skal meddele fylkeskommunene om beløpets størrelse innen 1. mai. - Det er fylkeskommunen som fordeler de tildelte beløp og underretter søkere om resultatet innen 1. juli. Søknadsfrist for lag og organisasjoner i Klæbu kommune er 15. Oktober. Side 31 av 50

55 Andre tilskuddsordninger til idrettsarbeid. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er den største enkeltmottakeren av tilskudd av spillemidler til idrettsformål. Målene med tilskuddet er å bidra til et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idretten og til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon. Disse målene er i første rekke knyttet til virksomhet som foregår lokalt, i idrettslagene. Tilskudd til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er en paraplyorganisasjon og består av 55 særforbund, 19 idrettskretser, ca idrettslag og vel 2 mill. medlemskap. Tilskudd til lokale lag og foreninger Målsettingen for tilskuddsordningen er å bidra til aktivitet og deltakelse i medlemsbaserte foreninger som driver idrett og fysisk aktivitet for barn og ungdom gjennom å støtte lagenes primæraktiviteter. Tilskudd til inkludering i idrettslag Kulturdepartementet samarbeider med Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité om tilskudd til inkludering i idrettslag. Målet med tilskuddsordningen er å bidra til aktivitetsutvikling og sosial integrasjon i idrettslag, gjennom å motvirke økonomiske og kulturelle barrierer som kan være til hinder for å delta i organisert aktivitet. Målgruppen er barn og ungdom (6-19år) med innvandrerbakgrunn - med særlig vekt på jenter, og barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne. Tilskudd til tiltak for grupper med spesielle behov Kulturdepartementet avsetter årlig midler til tiltak for grupper med spesielle behov. Tilskudd til friluftstiltak for barn og ungdom Kulturdepartementets rolle når det gjelder tilrettelegging for friluftsliv er knyttet til tilskudd til anlegg for friluftsliv og tilskudd til prosjekter i regi av friluftsorganisasjoner. Side 32 av 50

56 4.7 Tabell 3. UPRIORITERTE LANGSIKTIG HANDLINGSPLAN FOR UTBYGGING OG TILRETTELEGGING AV ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV I KLÆBU KOMMUNE (10-12 ÅR). UTBYGGINGSPROSJEKTER Anlegg Eier/ utbygger/ Anleggs/ utbyggings kostnad Ridebane på Hallsetmoen Klæbu Hestesportsklubb Oppkjørte skiløyper Klæbu IL Lysløyper, Trøåsen og Tanem Klæbu IL Lys i Gjellibakken Akebakke med flomlys ved Jørgenveien Lekting av ball løkke i Skillingsveien for islegging og ishockeybane Sandvolleyballbane i tilknytning til Kabelbanen Merking av alle stier spesielt Halsetområdet Idrettshall i forbindelse med utbyggingen av boligområdet Gjellan/Trøåsen Ny svømmehall i forbindelse med utbyggingen av boligområdet Gjellan/Trøåsen Kunstgressbane i forbindelse med utbyggingen av boligområdet Gjellan/Trøåsen Ballbinge i forbindelse med utbyggingen av boligområdet Gjellan/Trøåsen Klæbu IL Klæbu IL Klæbu IL Klæbu IL Planlagt bygge start Sykkelsti Selbusjøen Rundt Rehabilitering og nytt bygg Gjenvollhytta Klæbu IL Snarest Redskapsbu/verksted Gjenvollhytta Klæbu IL Snarest Lysløype/rulleskiløype Gjenvollhytta Klæbu IL Idrettshall Gjelland Trøåsen Vassfjellet, div. kart Sørborgen -Aunemarka Sti Aktivitets og friluftsområde, Håggåbekkdalen Sjå Sjøbygda. Videreføring av prosjektet Forlenge tur-/fiskestien fra Svean til Mælbudalsbekken, med spesiell tilrettelegging for rullestol Lysløypeanlegg ved Gjenvollhytta Tanem. Tursti med benker opp mot klatreområdet i fjellveggen Tanem. Legge til rette for uteskoleområde i skogen Skiskytteranlegg Lauvåsen Motorcrossbane BMX bane Tanem Sykkelløype Tanem Skateboard rampe Tanem Rehabilitering av Toppdekke Grusbanen v/ samfunnshuset Tanem Trollelg Klæbu kommune Organisasjoner, beboere m.fl. Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu kommune Klæbu IL Side 33 av 50

57 Tursti v/hyttfossen Revisjon av turkart Vassfjellet Tursti nedenfor Idrettshallen Natursti Nidelva(Torvmarka) Trondheimsregionens Friluftsråd Klæbu kommune Klæbu kommune ANDRE TILTAK IDRETT OG FRILUFTSLIV Tiltak Ansvarlig Kostnader tiltak Opprydding i friområdet på Nordset Klæbu kommune Sikre Lavåsen som nærfriluftsområde Klæbu kommune Plan for Sørborgen Klæbu kommune Merking av turstier Tanem- Vassfjellet Klæbu kommune Rydding av kulturlandskap Trøåsen Sør Klæbu kommune Sykkelsti Selbusjøen rundt Klæbu kommune Utrede sikring av friområde på Lauvåsen Klæbu kommune Tursti Skjøla-Trondheim kommunes grense Trondheimsregionens Tillermarka Tursti vestsiden av Nidelva ovenfor Nordset Friluftsråd Trondheimsregionens Friluftsråd Planlagt år Side 34 av 50

58 Oversikt over vedlegg Vedlegg nr 1. Kart over anlegg i Klæbu kommune. Vedlegg nr 2. Dep forutsetninger, statlige føringer STFK vedtak og planer. Vedlegg nr 3. Definisjoner. Vedlegg nr 4. Idrettspolitisk handlingsprogram Klæbu idrettsråd Vedlegg nr 5. Anleggsregistret for Klæbu kommune. Side 35 av 50

59 Vedlegg 1: Kart med oversikt over anlegg i Klæbu kommune. Side 36 av 50

60 Vedlegg nr 2: OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅLSETTING IDRETT OG FRILUFTSLIV Statlig anleggspolitikk Staten har som mål å bidra til bygging og rehabilitering av infrastruktur, slik at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Det offentlige har imidlertid ikke ansvar for å etablere anlegg for alle typer særidretter og ferdighetsnivå i alle lokale sammenhenger. Det er viktig og nødvendig at det foretas behovsvurderinger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I den forbindelse er det viktig for staten å fremheve at de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler til idrettsformål er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal bidra til en infrastruktur som gir befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene. Spillemidler til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet med stort brukspotensial, samt nærmiljøanlegg, er sentrale virkemidler for å innfri de statlige målene på anleggsfeltet. St.melding nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring Staten har som mål å legge til rette for at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet. Med begrunnelse både i egenverdi (mestring) og nytteverdi (fellesskap og god helse). Den samlede anleggsmassen skal gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet. Anleggsmassen bør tilpasses aktivitetsprofilen til befolkningen. Den viktigste målgruppen er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Det bør også satses på anleggstyper som brukes av mange, og som gir mulighet for egenorganisert aktivitet. Utbyggingen må innordnes klarere behovsvurderinger, og langsiktige økonomiske hensyn. Nærmiljøanlegg i tilknytning til skolens uterom prioriteres. I Kulturdepartementets anleggspolitisk program for er det antydet en øremerking av 250 mill kr til pressområder (bl.a. Trondheim) og kostnadskrevende anlegg (foreløpig tilsagn til is- og curlinghaller). Finansiering av statlig idrettspolitikk, Sundbergutvalgets rapport, 2003 På anleggsområdet vurderes dagens ordning med spillemidlene som relativt velfungerende. For økt måloppnåelse er det foreslått ulike tiltak; Programsatsing kan stimulere til mer og bedre anleggsutbygging i befolkningstette områder. Slike satsinger kan også bidra til en planmessig og behovsstyrt utbygging av større kostnadskrevende anlegg for mindre særidretter. I tillegg kan Programsatsinger stimulere til nytenking. Det må vurderes om kategorien ordinære anlegg må Prioriteres sterkere. Det kan være aktuelt å differensiere tilskuddssatsene for økt anleggsutbygging i befolkningstette områder og for interkommunale løsninger. Side 37 av 50

61 St.meld nr. 39 ( ) Friluftsliv Ein veg til høgare livskvalitet Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. Områder med verdi for friluftslivet skal sikres, for miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting, og at naturgrunnlaget blir tatt vare på. Ved boligområder, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur, med god sammenheng til et naturområde St.meld nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge folkehelsepolitikken Her er strategier for et sunnere Norge synliggjort, gjennom å forebygge mer og reparere mindre. Det pekes på sammenhengen mellom den enkeltes og samfunnets ansvar, og synliggjør ansvar innen flere sektorer og politikkområder. Meldingen ble fulgt opp av Handlingsplan for fysisk aktivitet ( ), utarbeidet av åtte departement. Visjonen er bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen. Målet er å øke andelen barn/unge og voksne som driver fysisk aktivitet på et nivå i tråd med faglige anbefalinger som er minst 60 minutt daglig fysisk aktivitet for barn og unge, og minst 30 minutt daglig fysisk aktivitet for voksne og eldre. Planen omfatter tiltak innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i fritiden, økt fysisk aktivitet i barnehage, skole og arbeidsplass, aktivitetsfremmende nærmiljøer og transportsystemer for bedre muligheter for å gå eller sykle til jobb, skole og fritidsaktiviteter, samt helse- og sosialtjenestens bidrag til økt fysisk aktivitet i befolkningen. Trøndersk anleggsplan større idrettsanlegg av regional karakter, Nord- Trøndelag idrettskrets og Sør-Trøndelag idrettskrets Fylkeskommunen er gjennom plan- og bygningsloven pålagt å sørge for en løpende fylkesplanlegging. I veileder for kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (2007) ønsker Kultur- og kirkedepartementet at fylkeskommunen tar en mer aktiv del i utformingen av idretts- og friluftspolitikken på regionalt nivå. Handlingsplan for Fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og anleggsutvikling for Sør-Trøndelag ( ) revideres derfor. For å tydeliggjøre arbeidet med å videreutvikle gode anlegg for idrett og fysisk aktivitet er det i planen valgt et større fokus på anlegg enn tidligere. Det forutsettes at arbeidet med fysisk aktivitet og helsefremmende arbeid og arrangement/frivillighet ivaretas på annen måte, hhv. Gjennom folkehelse/fysak-arbeidet og initiativet Mesterskapsagent. Mål og retningslinjer for anleggsutvikling i Sør-Trøndelag for perioden skal bidra til enklere og tydeligere anleggsprioriteringer i lag og organisasjoner, idrettsråd, kommuner og i fylkeskommunens eget arbeid med veiledning og fordeling av spillemidler til anlegg. Målet er at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet, gjennom gode og fremtidsrettede anlegg i hele fylket. Universell utforming og miljøhensyn Full integrering og inkludering for alle er et overordnet mål for staten, St.meld nr 8 ( ) Deltakelse og likestilling. Det er utarbeidet regler for hvordan idrettsanlegg skal tilrettelegges for funksjonshemmede (KKD, V-511). Tilrettelegging er en forutsetning for tilskudd fra spillemidlene. Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder skal utformes på en slik måte at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte, uten tilpasninger eller hjelpemidler. Tilrettelegging kan være ekstra oppmerking av baner, valg av banedekker, adkomst til anlegg og skiløyper, stigningsforhold og garderobestørrelse. Det må også sørges for tilrettelegging for funksjonærer og publikum bl.a. ved god tilgang til møterom og tribuner. Det må også tas hensyn til estetikk og miljø ved bygging og rehabilitering av anlegg. Side 38 av 50

62 Lov om friluftslivet (Friluftsloven) av 28. juni 1957 nr. 16. Loven har som formål ( 1) og: «verne friluftslivets grunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.» Kommunens oppgaver er å fremme lovens intensjon og utføre oppgaver i henhold til i lovens kap III. Friluftslivets nye, nasjonale resultatmål ble foreslått i St.meld. nr.8 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Stortinget sluttet seg til disse ved behandlingen av meldingen i oktober St.meld. nr.39 ( ) Friluftsliv, Ein veg til høgare livskvalitet bygger på disse målene. Strategisk mål: Alle skal ha muligheter til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivsels skapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Nasjonale resultatmål: 1. Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. 2. Barn og unge skal gis mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv. 3. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes og naturgrunnlaget bevares. 4. Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. Vi viser for øvrig og til vedlegg nr 2. Departementets forutsetninger og fylkeskommunens vedtak og planer. Side 39 av 50

63 Vedlegg nr 3: Definisjoner. IDRETT Idrettsmeldingen (St.meld. nr ) legger opp til en vid definisjon av idrettsbegrepet. Det påpekes at idrett er aktiviteter som i stor grad utøves i fritiden og hvor kroppsutfoldelse og bevegelse er sentrale elementer. Videre kobles idrett til «frivillig» kroppsutfoldelse der ferdigheter, prestasjoner og glede står sentralt. «Frivillig» mynter på at bevegelsene som gjøres ikke er nødvendige eller nyttige, slik de er i arbeidslivet og i hverdagslige gjøremål. Det offentliges idrettsbegrep omfatter både trim, treningsvirksomhet, konkurranseidrett, toppidrett og friluftslivsaktiviteter. FRILUFTSLIV Friluftslivsmeldingen (St.meld. nr.40), definerer friluftsliv som «opphold og aktiviteter i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse». Friluftsliv innebærer oftest en viss grad av fysisk aktivitet, men ikke nødvendigvis. Opphold i friluft, f.eks. solbading på ei strand, iakttakelse fra et utkiktspunkt å sitte og oppleve stillhet, uten noen vesentlig form for fysisk aktivitet kan også regnes for friluftsliv. Naturopplevelse står sentralt i definisjonen. Av aktiviteter som regnes som sentrale innen friluftsliv kan bl.a. være: ski og fotturer bær og soppturer bading og soling båtliv som roing, padling og seiling jakt og fritidsfiske løpe- og joggeturer samt turorientering skøytegåing på islagt vann rideturer naturstudier, naturfotografering m.v. lek og mosjon for øvrig Definisjonen utelater i hovedsak motorisert ferdsel i naturen, med unntak for bruk av fritidsbåt. Ofte kan det være vanskelig å skille mellom friluftsliv og idrett, og begrepene kan til dels overlappe hverandre i visse sammenhenger. Den viktigste forskjellen er nok at i friluftsliv er konkurranseelementet fraværende og er erstattet med et opplevelseselement, samt at utøvelsen er mindre organisert. Definisjon av anleggstyper Nærmiljøanlegg I denne planen defineres nærmiljøanlegg som enkle anlegg eller områder tilrettelagt for uorganisert fysisk aktivitet (trening, trim, idrettsleik) beregnet for lokalbefolkningen (spesielt barn) og beliggende i, eller i direkte tilknytning til boligområder. Eksempler er flerbruksløkker, turstier, skileikanlegg og skateboard/rullebrettbane. Rene leikeplasser kommer ikke inn under definisjonen. Nærmiljøanlegg kan samlokaliseres med et skoleanlegg eller idrettsanlegg, men det forutsettes at det er uorganisert idrettslig aktivitet som primært utøves i anlegget, og at denne Side 40 av 50

64 anleggstypen kommer i tillegg til anleggselementer som til vanlig inngår i skoleanlegg og idrettsanlegg. Kommuneanlegg Det skilles mellom mindre og større kommuneanlegg: Mindre kommuneanlegg er anlegg som dekker behovet for konkurranse etter gjeldende regler på lags- og kretsplan, ofte som fellesanlegg med skoler, men de kan samtidig ha funksjon som nærmiljøanlegg. Større kommuneanlegg er anlegg som dekker behov for en eller flere idretter for hele større deler av kommunen, og er dimensjonert og utformet slik at de tilfredsstiller kravene for konkurranse på kretsplan og eventuelt på nasjonalt nivå. Fylkesanlegg Dette er anlegg som er lokalisert, dimensjonert og utformet slik at de tilfredsstiller kravene for å arrangere norske mesterskap og/eller dekker spesielle trenings-/konkurransebehov for hele fylket eller større deler av fylket. Nasjonalanlegg (tidl. riksanlegg) Riksanlegg er anlegg for en særidrett med en standard som gjør det mulig å arrangere internasjonale mesterskap i vedkommende idrett. Friluftsområder/friluftsareal Større naturpregede områder med variert grad av tilrettelegging. Bruksintensitet avhenger blant annet av beliggenhet til boligkonsentrasjoner. Eksempler på typiske friluftsområder er fiskeplasser, badeplasser, utmarksterreng ol. Side 41 av 50

65 Vedlegg nr 4 Idrettspolitisk handlingsprogram Klæbu Idrettsråd Denne planen omhandler forholdet mellom Norges Idrettsforbunds (NIF) organiserte aktivitet i Klæbu og Klæbu kommune. NIF er representert i Klæbu med følgende klubber og aktiviteter: - Klæbu Idrettslag (KIL) med langrenn, fotball, håndball, orientering og badminton (Klæbu IL har avdeling for PU v/jan Egil Tillereggen) - Klæbu Bryteklubb - Klæbu Løpeklubb - Storm Sportsskyttere - Vassfjellet Skiklubb (alpint) - Klæbu Golfklubb - Klæbu Taekwon-Do klubb - Klæbu Hestesportklubb - Tanem Landhockeyklubb - Bedriftsidretten i Klæbu Planens formål er å drøfte betingelsene for en bredere og kvalitetsmessig bedre idrett i Klæbu. Det er mange grunner til at en kan ønske seg det, men her skal pekes på to viktige: 1. Idrett som sosial arena Idrettens termer og øvrige språk er universelt. De samme koder og regler gjelder i Hammerfest og Hong Kong, i Kongsberg og Klæbu. Det gjør idretten til et svært verdifullt instrument for å få til hurtig og god integrering mellom gamle og nye innbyggere i kommunen. Dette er særskilt viktig i en innflyttingskommune som Klæbu. Idretten rekrutterer naturlig i unge aldersgrupper. Disse er sterkt representert i Klæbu, som er en kommune som mange unge foreldre bosetter seg i. Hvis gamle og nye innbyggere i enda større grad kan møtes i felles arbeid og lek på den idrettslige arena, ansees det som et svært viktig bidrag til enda bedre samhold i bygda. Klæbu er en kommune med svært ung befolkning (bare to kommuner i landet har pr høyere prosentandel innbyggere under 15 år se tabeller bak), hvilket ytterligere understreker idrettens betydning hos oss. Idrettsorganisasjonene har et særlig ansvar for idrettstilbud for funksjonshemmede på alle alderstrinn. Det skjer mye i idrettslagene rundt om i Norges land. Her har vi i Klæbu mye ugjort ennå både når det gjelder tilbud og integrering. For å få i gang aktiviteter er det også viktig at foreldre og foresatte selv er med på å ta initiativ overfor lagene/klubbene. 2. Idrett som helseforebyggende virksomhet Det er vel kjent og godt dokumentert gjennom mange undersøkelser at idrett har en sterkt helseforebyggende effekt. Enkelt sagt kan det hevdes at jo flere av kommunens innbyggere som begynner med idrett og trim, jo bedre vil helsa til gjennomsnittsklæbyggen bli. Det ligger store gevinster her, både når det gjelder trivsel, økonomi og det en noe upresist kan omtale som livslykke. Forskning viser at ungdom som driver idrett til de når årsalderen, aldri slutter. Slutter du derimot som 13-åring, kommer du aldri tilbake til idretten. Se imidlertid nedenfor om uorganisert egenaktivitet og nyere forskningsresultater. Den økonomiske gevinsten ved å få folk til å drive med idrett så lenge at de aldri senere slutter, utgjør betydelige beløp pr. år i sparte utgifter for storsamfunnet. Side 42 av 50

66 Denne handlingsplanen bygger på den forutsetning at begge parter den frivillige idretten og de offentlige instanser anerkjenner prinsippet om at det offentlige i hovedsak skal bygge og drive tunge anlegg, og idretten skal fylle dem med fornuftig aktivitet. I tillegg kommer nærmiljøanlegg bygget av velforeninger og lignende. Planen søker å skape et bedre forhold mellom anleggene og idretten i Klæbu, i den forstand at partene er enige om hva slags idrett som skal drives, og på hvilken måte den skal drives. For kommunen vil planen kunne fungere som et instrument for å gjøre tydeligere og bedre prioriteringer. Den bør være styrende for fordeling av midler og den må ligge til grunn for arealplanlegging, anleggsutbyggingen og kulturpolitikken. Når det gjelder hvilke idretter som til enhver tid skal drives i Klæbu, er det naturligvis idretten selv som må avgjøre det. Men de anleggene som allerede ligger her danner noen premisser. Følgende anlegg er kommunalt eiet og drevet: - Idrettshallen på Sørborgen - Kunstgressbanen på Sørborgen - Svømmehallen på Halset - Gymsalene på Sørborgen, Halset og Tanem - Skate- og BMX-bane på Sørborgen - Sandvolleybane på Sørborgen - Forventet ny bane på Halset Disse anleggene eies og drives av Klæbu IL: - Lysløypa i Lauvåsen - Gjenvollhytta med tilhørende skianlegg - Skiløyper mellom bygda og Gjenvollhytta, Sjøla og Vassfjellet - Tanemsflata fotballbane - Ballbinger på Sørborgen og Tanem - Vassfjellet rundt Private eiere og drivere: - Vassfjellet Skisenter - Lysløype i Sjøbygda (velforeningen) - Diverse ball-løkker som eies og drives av velforeninger - Fotballbaner/-løkker på Tanem, Moen, Hyttfossen, Haugamyra, Stormyra, Brøttem, Sørekkerveien, Finnmyra (2), Rydland - Klæbu Golfbane - Skytebane Fjeremsaunet - Planlagt ny skytebane Ratbumyra - Merking av turløyper i nærområdet - Tanem-Trim n (velforeningen) - Selbusjøen rundt (sykkelsti) - Turorienteringsposter - 5 på topp i Klæbu Tradisjonelt var idrett i Klæbu disse aktivitetene: langrenn, hopp, friidrett og fotball. Håndballen kom med hallen. Bryteklubben kom med gründeren, og fikk fort en meget sterk posisjon, som siden ble svekket, men nå igjen styrkes. Alpin-sporten er kommet til bygda først og fremst gjennom skianlegget i Vassfjellet, og dernest med Vassfjellet Skiklubb. Alt ligger nå svært godt til rette for alpint i Klæbu. Side 43 av 50

67 Andre idretter er på vei inn; som Taekwon- Do (ny klubb fra 2009), hestesport, landhockey, vannsport, treningssentere etc. En overordnet parole for den idrettslige aktiviteten i Klæbu kan sies å være denne: Idrett for alle og den enkelte Den må forstås slik at innenfor de idrettslige uttrykkene vi her snakker om, skal det legges til rette for alle som vil samtidig som den enkelte skal gis muligheten til å drive så intenst, og bli så god som det er mulighet for, i alle fall innenfor visse aldersgrupper. Planen vil drøfte avgrensninger her senere. Vår parole slutter opp om Sør-Trøndelag Idrettskrets visjon; best i toppen flest i bredden i Sør-Trøndelag Idrettskrets Langtidsplan Du finner mer om dette i Idrettspolitisk Manifest (IPM) og Trønderidretten i Samarbeid (TIS), jfr. IPD nedenfor på Videre slutter vi opp om Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske Komité (NIF) sin visjon; Idrett for alle der en åpen og inkluderende idrett er valgt som hovedmål for idrettspolitikken i perioden 2007 til Dette kan du lese mer om i Idrettsplitisk dokument (IPD) på Tilveksten til idrett er suverent sterkest i alderen mellom 6 og 12 år, mens frafallet er økende fra 12 år og utover. Det har gitt seg utslag i at vi i perioder nesten ikke har vært representert i aldersgruppene år i mange idretter, og lagidrettene har vært svært sterkt lidende i den forstand at hele lag/årganger har falt bort. Dette er som nevnt - svært alvorlig i forhold til helseaspektet ved idretten, fordi all forskning tyder på at ungdommer som holder det gående med idrett til slutten av tenårene, aldri senere slutter. De av dem som ikke fortsetter med konkurranseidrett, kommer tilbake som trimmere, eller de blir det fra dag én av etter at de har avsluttet konkurranseidretten. Sånn sett kan en si at målet er nådd i arbeidet med en idrettsutøver hvis en klarer å holde vedkommende i aktivitet inntil overgangen til senioridrett. Klarer en det, kan det i tillegg sees som en attest på at aktiviteten har vært godt drevet ut i fra alle andre kriterier også, for enkelt sagt må det kunne hevdes at det er mangel på trivsel som gjør at ungdommen slutter med idrett. (Se imidlertid om uorganisert egenaktivitet nedenfor). Av det kan en trekke følgende slutning: I de idrettslige miljøene som holder på sine deltagere fra de kommer inn i aldersgruppen mellom 6 og 12 år, til de når årsalderen, må målsettingen antas å være oppnådd: Idrett for alle og den enkelte. Vi kan forstå idrettskarrieren gjennom følgende grafikk, som er ment å anskueliggjøre de forskjellige fasene i en idrettsutøvers liv: Side 44 av 50

68 Det idrettslige livsløpet IIID-int.konk. IIIC-nasj-konk. 6år 12år 18/20år IIIB-lokal konk. TrinnI TrinnII Trinn IIIA-trim Grafikken bygger på den forutsetning at utøvere som er aktive, i større eller mindre grad, helt til de er ferdige med junioralderen, aldri slutter. De går tvert imot over i én av følgende fire faser: Trimaktivitet (IIIA), lokal konkurranseaktivitet (IIIB), nasjonal konkurranseaktivitet (IIIC) eller internasjonal konkurranseaktivitet (IIID). Det følgende tar for seg det som burde være de grove retningslinjene for aktiviteten i de forskjellige faser, i tillegg til å beskrive offentlig og idrettslig innsats. Det er også ment å skulle gi bedre forståelse for, og større enighet, om hva som kreves av trener-, leder- og foreldreengasjement i de forskjellige faser. Denne tenkningen bør ligge til grunn for idrettslig aktivitet i Klæbu. Trinn I 6-12 år Hovedparoler: Flest mulig barn med i Klæbu-idretten! Læring mye viktigere enn prestasjon! Klæbu IL har i 2007/2008 etablert en ny modell for idrettsskolen. Idrettsskolen omfatter barn i alderen 6-10 år. Her bør terskelen for å delta være lav. Idretten må her ta et stort ansvar for å invitere alle ungene inn til aktivitet som drives etter årstidene (ski om vinteren, fotball i sommersesongen, håndball i håndball-sesongen osv). Det meste av aktiviteten i denne perioden bør organiseres innenfor eller i samarbeid med Idrettskolen som bygger på allsidig aktivitet. Ungene må gis anledning til å prøve seg i flest mulige idrettslige aktiviteter. Absolutt forbud mot utvelgelse eller topping av lag; Alle er like viktige! Billig aktivitet ved at påmeldingsavgiften skal være lav. Billig blir det fordi: - Vi konkurrerer bare lokalt, og ganske sjelden - Vi trener i billige anlegg (eksempelvis gymsal i stedet for Idrettshall), og bruker de mulighetene som finnes i bygda; basseng, løkker, løyper og bakker. - Det kreves ikke dyrt utstyr Side 45 av 50

69 - Ulønnede trenere (foreldre og andre idealister) eventuelt under ledelse av pedagogisk/idrettslig utdannet personell som kan sikre at barna utvikles fysisk/psykisk/sosialt, og at opplæringen er tilpasset barnets alder, utvikling og behov. Idrettsaktivitet i denne aldersgruppen bør organiseres i et tett samarbeid med skolen, og andre fritidsaktiviteter i kommunen. Ungene skal slippe å føle at de blir dratt mellom idrett og musikk, speider og 4H. De skal tvert imot føle at det er tilrettelagt for at de kan være med på det de har lyst til. Det påhviler også idrettslagene et ansvar for å koordinere dette. En målsetting må være å kunne bruke trenere som i det minste har gjennomført aktivitetslederkurs. Progresjonen gjennom aldersgruppa kan grovt beskrives slik, i henhold til barneidrettsbestemmelsene av 2007: Opp til 6 års alder: Lek og allsidig aktivitet for å stimulere barns utvikling og de aldersbestemte trenbare egenskaper år: Allsidig aktivitet med sikte på opplæring og innføring i flere forskjellige idretter år: Allsidig aktivitet, opplæring og begynnende spesialisering i enkelte (en eller flere) idretter. Norges Idrettsforbunds Barneidrettsbestemmelser legges til grunn for all aktivitet i denne aldersgruppen. Jfr. særlig hva angår måten konkurransene skal organiseres på. For konkurranse; se spesielt pkt. 7 i Idrettens Barnerettigheter Vi minner om de nye Idrettens barnerettigheter og Bestemmelser om barneidrett vedtatt i Det kan ikke gis dispensasjon fra bestemmelsene. Se barneidrettsbestemmelsene på Trinn II 12-18/20 år Hovedparole: Flest mulig barn forblir aktive i Klæbu-idretten, stort og positivt foreldreengasjement. I denne aldersgruppen må det tilstrebes en gradvis utvikling hva angår: - Konkurranser (hyppighet og alvor) - Treninger - Totalt engasjement fra foreldre og unge En viktig måleenhet for en god ungdommelig idrettsaktivitet, vil alltid være hvor mange utøvere som holder det gående hele perioden ut. Altså: Stor oppslutning er et kriterium på en vellykket aktivitet. Dessuten vet vi at det av massen også gror frem enere, og at enerne er minst like avhengige av å ha et miljø rundt seg som andre. Også i Klæbu-idrettens historie vet vi at det nesten alltid har vært en sammenheng mellom mange utøvere og dyktige utøvere. Utvikling av interkommunale samarbeider i flere idretter, både for å holde nivå og bredde oppe. Denne aldersgruppen må antas å være den som krever mest av alle typer ressurser: - Trenere - Ledere Side 46 av 50

70 - Gode anlegg Her er det fornuftig å bruke kompetente trenere (erfaring, trenerutdanning, etc.). På denne bakgrunn vil det også være naturlig å prioritere de sterke miljøene innenfor denne aldersgruppen når det gjelder bruk av anlegg, eventuelle nye anlegg og tildeling av offentlige midler til drift. I denne aldersgruppen driver idretten systematisk ferdighetsutvikling, fortrinnsvis med utgangspunkt i hver enkelts utøvers ståsted. Dette krever godt kvalifiserte instruktører, og gode anlegg. Det er viktig at idrettsutøvere i denne aldersgruppen oppmuntres til og gå stigen, trinn for trinn. Det betyr at det antagelig vil være fornuftig å lage en plan for eksempel for konkurranseaktiviteten, som gir utøverne stadig nye mål å strekke seg mot jo eldre de blir. Jfr. Idrettens barneidrettsbestemmelser Fortsatt er det viktig å stimulere til og legge til rette for allsidig aktivitet, men det vil også etter hvert bli nødvendig å akseptere ganske mange ukentlige treninger for utøvere i denne aldersgruppen. På slutten av tenårene vil dyktige utøvere ha behov for systematisk trening hver eneste dag, i noen perioder flere ganger pr. dag. Det er en utfordring for idretten å legge til rette for både de som vil trene systematisk og målbevisst, og de som vil drive med idrett som ren hobbyvirksomhet i denne perioden. Skole og kommune må sammen med idretten legge til rette for at spesielt talentfulle og ivrige utøvere som skal inn i videregående skole, kan få et tilbud som gjør det mulig for dem å kombinere idrett og utdannelse. Det er mange videregående skoler i vår nærhet som har tilrettelagt studier for ungdommer som søker denne kombinasjonen. Også Klæbus politikere må jobbe for at de tilbudene opprettholdes, selv om vi ikke har egen videregående skole i bygda. Alle idretter har sin hovedarena, innenfor det prioriteres i følge: se under IIIB alternative arenaer må benyttes. Trinn IIIA voksen trimaktivitet Her forutsettes det at utøverne benytter seg av den infrastrukturen som finnes i bygda; Oppkjørte skiløyper, fotballbaner som er ledig, hall og gymnastikksaler når de er ledige osv og organiserer sin egen trimaktivitet. Slik aktivitet bør drives til selvkost, og kan ikke påregne økonomisk støtte utover infrastrukturen fra kommune eller idrett. Trinn IIIB lokal konkurranseidrett Her snakker vi om alle aktuelle idretter hvor utøvere deltar i lokale konkurranser osv. Bruker tilgjengelige anlegg, men stiller bak utøvere på trinn II når det gjelder prioritering. Aktiviteten drives innenfor de eksisterende idrettslag, som tar ansvar for påmelding til serier og lignende. Trinn IIIC nasjonal konkurranseidrett Utøvere som deltar i nasjonale mesterskap. Side 47 av 50

71 Bør prioriteres på høyde med utøvere i trinn II når det gjelder anlegg. Har en viss verdi for kommunen å være representert i NM. Forbilde for yngre utøvere. Fremtidens trenere? Trinn IIID internasjonal toppidrett Ansvar Olympiatoppen, Staten og nasjonalt næringsliv. Oppsummering og videre arbeid: Det forutsettes at det er enighet i idrettsmiljøene og hos lokale politiske myndigheter om målsettingene i denne planen. Alle parter er pålagt å respektere grunnholdningene og målsettingene, og hver på sin måte bidra til at målene blir nådd. Politikerne må Konsultere idrettsrådet/idretten ved gjennomføring av anlegg Innhente informasjon om aktivitet og planer fra idrettsmiljøet Enhet for kultur må Delta på møter i Idrettsrådet Være representert på minst ett møte i hovedstyrene for idrettslagene i året Idretten må lage tiltaksplaner i forhold til denne planen. Sørge for: drift følge retningslinjer Den enkelte klubb/lag/avdeling har det operative ansvaret for gjennomføringen av dem. Idrettsrådet har ansvaret for at planen diskuteres kontinuerlig i idrettsmiljøene, og revideres med jevne mellomrom i takt med idrettslige og kommunale planer Kontakten mellom idretten og kommunen går via Idrettsrådet. Et meget bra nytt dokument som begge parter kan finne støtte i denne forbindelse er veilederen for samarbeid mellom kommune og idrettsråd Når en pluss en blir mer enn to. Side 48 av 50

72 . Vedlegg nr 5: Anleggsregistret for Klæbu kommune ANLEGGSTEDSNAVN ANLEGGSID EIERNAVN ANLKATEGORI_ Side 49 av 50 ANLTYPEBESKRIVELSE BESKRIVELSE Sørborgen i.p Klæbu IL Aktivitetsanlegg Ballbane Sørborgen i.p Klæbu IL Aktivitetsanlegg Ballbinge Sørborgen i.p Klæbu Kommune Idrettshus Lagerbygg Sørborgen i.p Klæbu Kommune Friidrettsanlegg Friidrett grusbane Tanemsflata i.p Klæbu IL Fotballanlegg Fotball grusbane Lauvåsen lysløype Klæbu IL Skianlegg Skiløype Svean friluftspark Klæbu Kommune Friluftsliv Friluftsområde Klæbu samfunnshus Klæbu Kommune Aktivitetssal Samfunnshus(idrettsdelen) Klæbu samfunnshus Klæbu Kommune Skyteanlegg Skytebane (inne) Klæbµbuhallen Klæbu Kommune Aktivitetssal Gymnastikksal Klæbµbuhallen Klæbu Kommune Aktivitetssal Trimrom/helsestudio Klæbµbuhallen Klæbu Kommune Flerbrukshall Normalhall Klæbu skytebane Klæbu Skytterlag Skyteanlegg Skytebane 100m Klæbu skytebane Klæbu Skytterlag Skyteanlegg Skytebane 300m Klæbu skytebane Klæbu Skytterlag Skyteanlegg Skytterhus Klæbu travbane Klæbu Travlag Hestesportanlegg Travbane Klæbu travbane Klæbu Travlag Idrettshus Idrettshus Klæbu travbane Klæbu Travlag Idrettshus Lagerbygg (ikke spes) Klæbu travbane Klæbu Travlag Idrettshus Lagerbygg (ikke spes) Haugamyra ballplass Haugamyra Aktivitetsanlegg Balløkke Velforening Stabbmarka o-kart Klæbu IL Kart Orienteringskart Lauvåsen o-kart Klæbu IL Kart Orienteringskart Gulltjønna o-kart Nidarøst, OK Kart Orienteringskart Klæbu kulturhus (Halsetheimen) Klæbu Kommune Aktivitetssal Gymnastikksal Klæbu kulturhus (Halsetheimen) Klæbu Kommune Bad og svømmeanlegg Svømmebasseng Tanem samfunnshus Klæbu Kommune Aktivitetssal Samfunnshus(idrettsdelen) Tanem fotballøkke Klæbu IL Aktivitetsanlegg Ballbinge Tanem fotballøkke Tanemsflata Aktivitetsanlegg Balløkke Velforening Vassfjellet skisenter Vassfjellet Idrettshus Idrettshus Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter Vassfjellet Idrettshus Lagerbygg (ikke spes) Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter Vassfjellet Skianlegg Alpinanlegg Skiheiser A/S Vassfjellet skisenter Vassfjellet Skianlegg Skiløype Skiheiser A/S Vassfjellet-Sjøla o-kart Trollelg, OL Kart Orienteringskart Vassfjellet skisenter o-kart Trollelg, OL Kart Orienteringskart Vassfjellet skisenter ok Trollelg, OL Kart Orienteringskart Tjuvdalen o-kart Trollelg, OL Kart Orienteringskart Lettingvollen skytebane Storm Skyteanlegg Pistolbane (ute) Sportsskyttere Hyttfossen skotthyllbane Hyttfossen skotthyllklubb Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg

73 Gjenvollhytta Klæbu IL Friluftsliv Overnattingshytte Gjenvollhytta Klæbu IL Friluftsliv Tursti Nordmarka o-kart Trollelg, OL Kart Orienteringskart Nordmarka o-kart Trollelg, OL Kart Orienteringskart Fjæremsåsen o-kart NTNUI O-gruppa Kart Orienteringskart Vassfjellet Øst o-kart Trollelg, OL Kart Orienteringskart Stormyra løkkeplass Stormyra Aktivitetsanlegg Balløkke velforening Nylandet Hjelllin Ukjent eier Aktivitetsanlegg Skileikanlegg skileikbakke Jørgenveien balløkke Ukjent eier Aktivitetsanlegg Balløkke Tanem skole Klæbu Kommune Aktivitetsanlegg Balløkke Brøttemsåsen nærmiljøanlegg Sjøen Velforening Aktivitetsanlegg Balløkke Hyttfossen tursti-kultursti Målsjøen og Hyttfossen velforening Friluftsliv Tursti Etter gjennomgang og oppdatering av kulturdepertementet sitt anleggsregisteret er følgende anlegg nedlagt/slettet i Klæbu: ANLEGGSTEDSNAVN ANLEGGSID EIERNAVN ANLKATEGORI_ BESKRIVELSE ANLTYPEBESKRIVELSE Sørborgen i.p Klæbu Kommune Fotballanlegg Fotball gressbane Sørborgen i.p Klæbu Kommune Fotballanlegg Fotball grusbane Halsetheimen i.p Klæbu Kommune Fotballanlegg Fotball gressbane Lauvåsen hoppbakker Klæbu IL Skianlegg Hoppbakke Lauvåsen hoppbakker Klæbu IL Skianlegg Hoppbakke Lauvåsen hoppbakker Klæbu IL Skianlegg Hoppbakke Lauvåsen hoppbakker Klæbu IL Skianlegg Hoppbakke Svean svømmeanlegg Klæbu Kommune Bad og Svømmeanlegg(ute) svømmeanlegg Svean svømmeanlegg Klæbu Kommune Idrettshus Idrettshus Torvmarka alpinbakke Klæbu IL Skianlegg Alpinanlegg Vangsmoen lysløype Lysklett Grendalag Skianlegg Skiløype Klæbu kulturhus Sør-Trøndelag Diverse anlegg Helsesport ikke definert (Halsetheimen) Fylkeskommune Tanemsflata lysløype Tanemsflata Skianlegg Skiløype Velforening Klasåsen hoppbakke Vassfjellet Skiklubb Skianlegg Hoppbakke Sørborgen-Aunemarka Klæbu Kommune Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg akt.omr. Halset tur og akt.område Klæbu Kommune Aktivitetsanlegg Ulike småanlegg Sjøenbakken skianlegg Sjøen Velforening Skianlegg Hoppbakke Sjøenbakken skianlegg Sjøen Velforening Skianlegg Skiløype Side 50 av 50

74 TRONDHE1MSREGIONENS FRILUFTSRÅD II 14/K-Lf OTTATT -9 JUNI2011 Klæbu konirnune Klæbu kommune, Postboks 200, 7541 Klæbu Deres saksbehandler: Deres ref: Dato: Kjersti Utne KOMMUNEDELPLAN FOR 1DRETT, FR1LUFTSLIV OG FYS1SK AKTIVITET KLÆBU KOMMUNE HØRING. Trondheimsregionens friluftsrad har behandlet ovemevnte sak som sak nr. 16/11 i møte 25. mai 2011 med følgende vedtak. Vedtak: Trondheimsregionens friluftsråd mener de betraktninger og tiltak som er gjort i forslag til kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er fremtidsrettet for Klæbu kommune og regionen. Trondheimsregionens friluftsråd fremhever viktigheten av at friluftsliv har fått en plass i planen og at intensjonene i planen må følges opp. Friluftsrådet viser også til vurderinger i friluftsrådets saksfremlegg som innspill, til kommunedelplan. Planen kunne hatt en mer langsiktig tidshorisont, utover et 4-års perspektiv. Planperioden burde vært på 12 år. Saksfremstilling følger vedlagt. Med vennlig hilsen Trondheimsregionens Friluftsråd VL-)(2 Knut Erling Flataker daglig leder Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmann i Sør-Trøndelag Adresse: Tempevegen Trondheim e-post: friluftsradet. ostrnottak trondheim.kommune.no Organisasjonsnurnmer

75 Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 16/11 - KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET KLÆBU KOMMUNE HORING. Forslag til vedtak: Trondheimsregionens friluftsråd mener de betraktninger og tiltak som er gjort i forslag til kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er fremtidsrettet for Klæbu kommune og regionen. Trondheimsregionens friluftsråd fremhever viktigheten av at friluftsliv har fått en plass i planen og at intensjonene i planen må følges opp. Friluftsrådet viser også til vurderinger i friluftsrådets saksfremlegg som innspill til kommunedelplan. Planen kunne hatt en mer langsiktig tidshorisont, utover et 4-års perspektiv. Planperioden burde vært på 12 år. Vedtak: Saken ble enstemmig vedtatt. Fakta Trondheimsregionens friluftsråd har mottatt overnevnte sak i e-post Eksisterende plan for Klæbu kommune ble første gang vedtatt i 1998 og har vært rullert hvert år etter den tid. Ny plan for som nå er ute til høring bygger videre på de prinsippene som har vært lagt til grunn for tidligere kommunedelplan for idrett og Plan er ment som et redskap til bruk i kommunens daglige forvaltning av anlegg og områder for idrett og friluftsliv og er gjennom den målsettinga et viktig styringsdokument for hvordan kommunen og regionen ønsker utviklingen av for eksempel friluftsområdene i Klæbu. Planperioden er gitt til 4 år, hvor tiltaksdelen skal rullers hvert år. Planen er i hovedsak delt inn 1. Resultatvurdering av forrige plan. 2. Beskrivelse av nåsituasjonen i Klæbu kommune. 3. Handlingsprogram for perioden Tiltak i planperioden Vurdering Klæbu kommune viser gjennom forslag til kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet en positiv holdning til forebyggende og holdningskapende aktivitet. Innbyggernes tilbud om både friluft- / og idrettsarenaer fremmer folkehelsa og vil gi Klæbu kommune et godt omdømme. Viktig i slike planer at friluftsliv og folkehelse løftes opp og gis status på lik linje med annen viktig lovpålagt kommunal aktivitet. Tilrettelegging med stier / turveier når,alle, og er de anlegg som desidert har flest brukere. Likedan må boområder knyttes sammen med skoleanlegg og markaområdene med tilrettelagte turveier. Klæbu kommune bør i sine overordnede planer arbeide for at det utvikles kultur for en aktiv skolevei, gjerne gjennom at elevene slippes av skolebussen et stykke fra skolen og må gå siste del av skoleveien på siker skolevei. Barns oppvekstvilkår gjennom skolehverdagen er mange av barnas viktigste arena, en arena som er lik for alle, uansett sosial status. Klæbu kommune burde lagt inn konseptet Læring i friluft som aktivitets bidrag til barnehager og skoler i kommunen. Gjennom ulike bidrag til regionale turskiløyper vil Klæbu kommune kunne tilrettelegge for en av de viktigste aktivitetene for innbyggerne vinters tid, i en årstid der mange av innbyggerne er inaktive. For å opprettholde et tilbud til innbyggeme gjennom preparerte turskiløyper, bør tilrettelagte traseer fra sentrumsnæreområder / boligområder inn mot markaområdene ivaretas. Regionale turskiløyper koordineres mellom flere kommuner og en oppnår en positiv effekt, både for brukerne og økonomisk, gjennom slik samarbeid. Det må være et mål å få etablert en

76 regional skiløype fra Nordmarka, via Saksvikvollen og til Malvikmarka. Og en turskitrase som går fra Tillerbyen, via Nideng til Sjøla og Vassfiellet. Gjennom en slik løsning vil utfordringen med vinterdrift / preparering i Vassfjellet kunne løses. I tillegg må Klæbu kommune ha en bevist ansvarlig rolle med tanke på utstyr for preparering av turskiløyper. Intensjonen om sykkelsti rundt Selbusjøen bør opprettholdes og legges inn i planen, som et anlegg som bør prioriteres å få på plass på kort sikt. dheim.20l I Knut rling Flataker Daglig leder

77 Sør Trøndelag fyikeskommune Enhet for regional utvikling 16 Klæbu Klæbu kommune Postboks KUEBU Vår saksbehandler: Oddve'ig Bredesen Tif E-post: Postmottak: Deres ref.: Vår ref.: Oppgis ved alle henvendelser Vår dato: Kommunedelplan - Anlegg og områder for idrett og friluftsliv. Illoringsuttalelse I gjeldende fylkesplan er det satt fokus på menneskene som Trøndelags viktigste ressurs. Hovedretningen for utviklingen av Trøndelag vil derfor være å gi et meningsfylt liv og et godt samfunn for Trøndelags viktigste ressurs menneskene som bor der. Det vil derfor være svært viktig å ha en god plan for utviklingen innen idrett og friluftsfiv. Dette er aktualisert gjennom utviklingstrekk i samfunnet med mindre krav til daglig fysisk aktivitet, og spesielt endringene av livsstil- og mosjonsvaner som skjer i alderen år. En kritisk faktor for et sunnere og sprekere Trøndelag er at det offentlige arbeider for gode rammevilkår for frivillige lag og organisasjoner, og legger til rette for egenaktivitet hos barn og unge. I mål og retningslinjer for anleggsutviklingen i Sør-Trøndelag ( ) er det valgt tre tema som skal ligge til grunn for all planlegging: a) bærekraft med modernisering framfor nyetablering, flerbruk, riktig lokalisering og samhandling, b) barn og ungdom med moderne anlegg ved skoler, god medvirkning, og større offentlig engasjement for anlegg og c) folkehelse med god planlegging og samhandling mellom det offentligel og frivillige, -for anlegg til alle. Det er nå et stort misforhold mellom søknader og tilgangen til statlig finansiering gjennom spillemidlene. Det blir derfor viktig at gode fi-emtidsrettede anlegg lokaliseres på riktig sted, for best mulig utnyttelse av de offentlige tilskuddene. Lokalt engasjement må stimuleres og ivaretas, men ideene må i større grad inkluderes i en helhetlig planlegging, -med samhandfing på tvers av idretter og kommuner. Kommentarer til horingsforslaget Fylkeskommunen vil først berømme Klæbu kommune for det arbeidet som er gjort i forhold til revideringen. En god plan vil være et godt styringsredskap for utviklingen i Klæbu de neste fire årene. Fylkeskommunen ønsker i større grad å bli involvert i prosessen, og deltar gjerne på flere møter i den anledning. Vi er også opptatt av at innbyggerne blir involvert i planarbeidet på en god måte. Dette gjelder på tvers av sektorer i kommunenl, barne- og ungdomsrepresentanter, og lag og foreninger som kan bidra til økt fysisk aktivitet for befolningen. Offentlig sektor: helse, plan, samferdsel, kultur, skole etc Besoksadresse: Postadresse: Telefon: Bank: Eding Skakkes gate 14 Postboks 2350 Telefaks: Org.nr: KREVTIVETRONDELAG Sluppen 7004 Trondheim

78 Sor-Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling Klæbu kommune er en kommune med stor befolkningsvekst. økningen er spesielt stor aldersgruppen 6-19 år, også i forhold til nabokommunene. Samtidig ser vi at Klæbu har hatt en dårlig uttelling innenfor spillemiddelordningen for anlegg til fysisk aktivitet og idrett. Klæbu kommune har lavest søknadssum pr innbygger i Sør-Trøndelag de siste 10 årene. Ikke all tilrettelegging skjer ved hjelp av spillemidler, men statistikken kan tyde på at det har vært lav anleggsaktivitet de siste årene. Klæbu ligger i nærheten av storbyen Trondheim med en stor variasjon i anlegg og aktiviteter. Interkommunalt samarbeid er et hovedmål i kommuneplanen uten at dette er diskutert systematisk i forslaget til kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Formalisert samarbeid med nabokommuner, både administrativt og gjennom idrettsråd og friluftsrådet kan gi mer anlegg for pengene, og ressurser til aktiviteter. For sterkere forpliktelse og større gjennomføringskraft bør økonomi og arealbehov sikres gjennom økonomiplan og arealplan. Dette bør synliggjøres i sterkere grad. Vi gjør oppmerksom på at frilullsanlegg prioriteres sammen med øvrige anlegg. Sør-Trøndelag fyikeskommune ønsker lykke til med gjennomføringen av tiltakene for at Klæbu skalbli et godt sted å bo, med attraktive bo- og fritidstilbud. Med hilsen strid Fuglås Fagsjef kulturutviklit Oddveig Br sen Rådgiver idrett og Dato: Side 2 av 2

79 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: K55 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/87-8 Detaljplan for sikringstiltak mot kvikkleireskred, Litjugla, fase 2 - høring, behandling etter plan- og bygningsloven m.m. Rådmannens innstilling 1. Klæbu kommune har ikke merknader til framlagt forslag til detaljplan for sikringstiltak, fase 2, men ber om at følgende tiltak tas med i opparbeidelsen av dalene: Turstier/driftsveger Mindre dammer/terskler 2. Formannskapet gir med hjemmel i plan og bygningsloven 19-2 dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, vedtatt av kommunestyret Dispensasjonen gjelder sikringstiltak i LNF-områder, i samsvar med detaljplanen. Begrunnelse: Samfunnssikkerhet (sikring mot kvikkleireskred), at tiltakene vurderes grundig gjennom NVE s planlegging, og at arealene tilbakeføres til LNF-formål etter relativt kort tid. 3. Klæbu kommune aksepterer kostnadsfordeling 80/20 for gjennomføring av tiltakene i henhold til framlagt detaljplan med kostnadsoverslag. Kommunen garanterer for 20 % av kostnadene, i tråd med betingelsene ved gjennomføring av fase 1. Vedtaket er ikke til hinder for at kommunen kan søke hel eller delvis refusjon eller dekning av garantibeløpet for tiltakene fra grunneiere/festere som har hatt en verdiøkning på sin eiendom som skyldes tiltakene. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Norges vassdrags- og energidirektorats brev av Sikringstiltak mot kvikkleireskred ved Sørborgen barneskole m.m. Fase 2 2. NVE detaljplan dat Utsnitt av vedtatt kommuneplankart 4. NVE s oppsett/skjema for kommunevedtak (NB! Gjelder tidligere fase 1) 5. Leif Meland uttalelse dat Saksopplysninger NVE har ved brev av oversendt detaljplan for fase 2 for sikring av kvikkleiresonen ved Sørborgen på høring. Kommunen er også bedt om vurdere tiltaket i forhold til plan- og bygningsloven. Det er utarbeidet kostnadsoverslag for tiltakene på i alt kr ,- inkl. mva. NVE går inn for en distriktsandel på 20 %. Kommunen kan, nå eller senere, ta stilling til denne gjennom et vedtak om garanti. Vedtaket vil være knyttet til et standardoppsett utarbeidet av NVE, og inneholde tilsvarende betingelser som for fase 1, jf. vedlegg 4.

80 Fase 2 i sikringsarbeidet omfatter nedplanering og oppfylling, og er grundig beskrevet i plandokumentet (vedlegg 2). Oversikt over tiltakene framgår av kart på side 9, mens aktuelle anleggsveger for transport av masser er vist på side 11. Tiltakene legger til rette for at det kan etableres ny bebyggelse i området, forutsatt at den oppnådde sikkerheten ikke reduseres som følge av selve byggetiltaket. Administrasjonen har sendt planen på høring til grunneierne i området, med uttalefrist NVE har sendt planen til Fylkesmannen og fylkeskommunen. Pr foreligger kun 1 uttalelse, men flere antas å komme. Områdene der sikringstiltakene skal gjennomføres, er i vedtatt kommuneplan avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområder, med hensynssone Ras- og skredfare. Tillatelse til tiltakene er avhengig av at de enten innarbeides i reguleringsplan, eller at det gis dispensasjon fra kommuneplanen. Det er tidligere registrert et fornminne (gravhaug) nordøst for gårdstunet på Litjugla. Området er nå nærmere undersøkt av NTNU Vitenskapsmuseet, og det er konstatert at terrengformasjonen ikke er en gravhaug. Vurdering Høringsperioden har vært kort, når det tas i betraktning at planen ble sendt ut rundt innledningen av sommerferien. NVE har imidlertid muligheter til å starte arbeidet i år. Rådmannen ser det derfor som viktig at saken avklares snarest mulig. Tiltakene i planen er i hovedsak i samsvar med tidligere forslag og forutsetninger. Rådmannen har ikke innvendinger til de foreslåtte oppfyllings- og nedplaneringstiltakene, men vil se det som en stor fordel om det blir tatt med turstier/driftsveger i opparbeidelsen av dalene, og at det også legges til rette mindre dammer langs bekkedragene. Sammen med tiltakene for øvrig vil dette bidra til at området blir attraktivt som turområde, og at det gir økte muligheter for uteaktivitet ved skolene. Samtidig kan det gi kommunen tilgang til avløpsanleggene ved eventuelle behov for reparasjoner. Tilleggsutgiftene for en slik tilrettelegging antas å være meget beskjedne sammenlignet med totalkostnadene. Leif og Olav Meland har i sin uttalelse pekt på at anleggsvegen over deres eiendom (Torp Østre, gnr. 21/12) skulle ha vært fjernet når fase 1 var avsluttet, og at steinkjøringen medfører atskillig støy og økt trafikk for bolighuset på eiendommen. Primært ønskes vegen fjernet, men hvis den fortsatt ønskes brukt, forutsetter de at de blir kontaktet. Rådmannen ser ikke gode alternativer til denne adkomsten for innkjøring av stein/sand til deler av anlegget. Mengden er heller ikke så omfattende som i fase 1, og transporten vil skje mer sporadisk. Forutsetningene må avklares nærmere i avtale med grunneierne. Når det gjelder avklaring i forhold til plan- og bygningsloven, har rådmannen konkludert med at det vil være tilstrekkelig å behandle saken som dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Dette begrunnes med hensynet til samfunnssikkerhet, og at tiltakene vurderes grundig gjennom NVE s planlegging. Det er også et poeng at arealet ikke omdisponeres permanent til andre formål, men tilbakeføres til LNF-formål etter en relativt kort periode. Deler av arealet inngår for øvrig i forslaget til reguleringsplan for Sørborgen, som nå er ute

81 på høring. Sikringstiltakene innenfor planområdet er innarbeidet i reguleringsforslaget, og eventuelle behov for justeringer vil bli ivaretatt ved sluttbehandlingen. Ved utsending av planen på høring er partene varslet om at kommunen tar sikte på å avklare saken gjennom dispensasjon fra kommuneplanen. Når det gjelder finansieringen av tiltakene, har rådmannen ikke merknader til NVE s forutsetning om 80/20- fordeling, der kommunen garanterer for distriktsandelen på 20 %. I kommunens handlingsprogram for perioden er det avsatt i alt 8 mill. kr til tiltaket, fordelt med 2 mill pr. år. Utover avklaringer av spørsmålene ovenfor, er avtaler med grunneierne en avgjørende forutsetning for snarlig gjennomføring. Rådmannens innstilling i saken er basert på et forbehold om at det ikke kommer inn vesentlige nye momenter i senere uttalelser. Pkt. 1 og 2 i innstillingen henger sammen og bør vedtas av formannskapet, mens pkt. 3 bør vedtas av kommunestyret. Økonomiske og administrative konsekvenser Konsekvensene er gjennomgått ovenfor. Kommunestyret har gjennom vedtatt handlingsprogram prioritert gjennomføring av sikringstiltakene.

82 Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Klæbu kommune Postboks KLÆBU Vår dato: 1 JULI 2011 Vår ref.: NVE rm/gbh Arkiv: 4 /123 Saksbehandler: Deres dato: Geir Bendik Hagen Deres ref.: B Sikringstiltak mot kvikkleireskred ved Sorborgen barneskole og Klæbu ungdomsskole Fase 2, Klæbu kommune, Sor-Trondelag - lokal høring. Horingsbrev. Plan for sikring av kvikkleiresonen Litiugia i Kloebu kommune sendes med dette til lokal horing. Vi ber om at kommunens uttalelse, sammen med innkomne lokale uttalelser, sendes NVE innen.21d.or. t Omtale av planen Planen gjelder tiltak over en 3200 m lang strekning i kvikkleiresonen Litlugla, ca I km nordvest for Klæbu sentrum. Planen beskriver sikringstiltak i form av nedplaneringer av eksisterende terreng, oppfylling av eksisterende terreng og oppfylling av bekkeravinene i kvikkleiresonen. Denne planen beskriver Fase 2 av NVEs sikringstiltak i kvikkleiresonen Litlugla. Fase I gikk ut på å heve alle bekkeravinene i sonen med 2,5 m, og disse tiltakene ble dennomfort i perioden oktober 2009 desember Kvikkleiresonen Litlugla ligger i risikoklasse 5 og har en storrelse på ca 0.5 km2. Innenfor sonen ligger Sorborgen bameskole og Klæbu ungdomsskole med til sammen ca 800 elever. I tillegg ligger det gårder, bolightts, idrettshall og fylkesvei innenfor sonen. Når alle tiltakene i Fase 2 er gjennomført vil kvikkleiresonen Litlugla ha oppnådd tilfredsstillende skredsikkerhet i hht. dagens krav i P&B-loven/TEK10, som gjelder ved etablering av ny bebyggelse. 1 utgangspunktet kan det da etableres ny bebyggelse (tiltak) innenfor sonen, såfremt den oppnådde sikkerheten ikke reduseres som folge av selve byggetiltaket. Horing Kommunen er ansvarlig for lokal horing av planforslaget. Vi ber kommunen innhente uttalelser fra berorte parter. Kommunen må videre gi opplysninger som kan være av betydning for gjennomforingen av planen, f.eks. vannforsyning, ledninger, bronner, kabler, kloakkutslipp m.v. Kommunen må også vurdere tiltaket i forhold til plan- og bygningsloven og kommuneplanens arealdel, samt vurdere om det er nødvendig å hente inn lokale uttalelser vedrørende fiske, miljovern m.v. E-post: nveqnse.no, Postboks Maporstuen OSLO, Telefon: Internett sens rwe Org.nr. NO MVA Bankkonto: 7694 C6 (18971 Hovedkon1or Regiorm MIdt-Norge Region Nord Reglon Ser Reglon Vest Region ekri Middelthunsgate 29 VeMre Romen 81 Kongens gate Anton Jenssertsgste 7 NausIdalsm 'B Vangweiess Postboks Malorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

83 Side 2 Dokumentene returneres oss via fylkesmannen innen2b.«.11 Fylkesmannen avgjor om det er behov for ytterligere uttalelser på fylkesnivå, og skal også vurdere planen i forhold til vannressursloven, lakseog innlandsfiskloven og forurensningsloven. Kostnadsoverslag og forslag til finansiering Kostnadsoverslaget er på kr ,- inkl. mva. Etter vedtak i Stortinget skal lokalsamfunnet betale en del av kostnadene for sikringsarbeider som NVE gir bistand til. Distriktsandelen er normalt 20 % av totalkostnaden, men kan settes hoyere eller lavere avhengig av kostnadene og hvilke verdier som skal beskyttes. Kommunene må garantere for distriktsandelen overfor NVE, men kan selv kreve at kostnadene blir dekket av lokale interessenter, for eksempel grunneier. I dette tilfellet går NVE inn for at distriktsandelen ved en eventuell gjennomforing av tiltaket blir 20%. Endelig fastsettelse av storrelsen på distriktsandelen vil skje etter horingen, og etter at planen er godkjent av NVE med tanke på vår bistand til gjennomforing. Kommunen vil da bli bedt om å ta stilling til distriktsandelen i form av en garanti for denne. Kommunen behover derfor ikke ta endelig stilling til fmansieringen nå, men vi tar gjerne i mot synspunkter til vårt forslag. Vi ber Klæbu kommune sende ut vedlagte sikringsplan til berorte grunneiere. Med hilsen W/lA Kan 0v lid Mads Johnsen regionsjef sjefingenior Vedlegg: NVEs sikringsplan for Fase 2

84 Tiltak i vassdrag Sikringstiltak mot kvikkleireskred ved Sørborgen barneskole og Klæbu ungdomsskole - Fase 2 Detaljplan Plandato: Saksnr.: Revidert: Vassdragsnr.: 123 Kommune: Klæbu NVE Region Midt-Norge Fylke: Sør-Trøndelag Vestre Rosten 81, 7075 TILLER Inngrepsnr.: B Tlf.: Faks:

85 Inngrepsnr: B Saksbehandler: Ansvarlig: Saksnr: Arkiv: 911 Vassdragsnr: 123 Geir B Hagen Mads Johnsen Kommune: Klæbu Beskrivelse: Sikringstiltak mot kvikkleireskred ved Sørborgen barneskole og Klæbu ungdomsskole Fase 2 Adm.enhet : RM Sign. Adm.enhet : RM Sign. Fylke: Sør-Trøndelag Sammendrag: Planen gjelder tiltak over en 3200 m lang strekning i kvikkleiresonen Litlugla, ca 1 km nordvest for Klæbu sentrum. Bekkesystemet i kvikkleiresonen renner ut i Nidelva ved Ostangen kloakkanlegg, ca 300 m nedstrøms Tanem bru. Planen beskriver sikringstiltak i form av nedplaneringer av eksisterende terreng, oppfylling av eksisterende terreng og oppfylling av bekkeravinene i kvikkleiresonen. Denne planen beskriver Fase 2 av NVEs sikringstiltak i kvikkleiresonen Litlugla. Fase 1 gikk ut på å heve alle bekkeravinene i sonen med 2,5 m, og disse tiltakene ble gjennomført i perioden oktober 2009 desember De foreslåtte sikringstiltakene i denne planen er prosjektert med tanke på å tilfredsstille krav til vesentlig forbedring ihht. I figur 3.1 i veilederen (Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper) til NVEs retningslinjer (2/2011): Flaum- og skredfare i arealplanar. Når alle tiltakene i Fase 2 er gjennomført vil kvikkleiresonen Litlugla ha oppnådd tilfredsstillende skredsikkerhet i hht. dagens krav i P&B-loven/TEK10, som gjelder ved etablering av ny bebyggelse. I utgangspunktet kan det da etableres ny bebyggelse (tiltak) innenfor sonen, såfremt den oppnådde sikkerheten ikke reduseres som følge av selve byggetiltaket. Kvikkleiresonen Litlugla ligger i risikoklasse 5 og har en størrelse på ca 0.5 km 2. Innenfor sonen ligger Sørborgen barneskole og Klæbu ungdomsskole med til sammen ca 800 elever. I tillegg ligger det gårder, bolighus, idrettshall og fylkesvei innenfor sonen. Etter at risikokartene ble ferdigstilt i 2005 ønsket Klæbu kommune et samarbeid med NVE for å håndtere kvikkleireproblematikken i kommunen. Kvikkleiresonen Litlugla skulle prioriteres med tanke på prosjektering og sikringstiltak. Rambøll Norge AS fikk i 2006 oppdrag av Klæbu kommune og NVE til å foreta supplerende stabilitetsanalyser for vurdering av faren for større kvikkleireskred i sonen Litlugla, og komme med forslag til sikringstiltak i sonen. Rambølls undersøkelser viser av stabilitetsforholdene i sonen er til dels meget anstrengt, spesielt ut mot hovedravina i sonen, som avgrenser sonen mot øst og syd. Rambøll foreslår at det må gjennomføres en relativ omfattende oppfylling av dalbunn og skråningssidene i hovedravina. Hovedtrekkene i Rambølls forslag til sikringstiltak går ut på å heve bunn- og bekkesidene i bekkeravinene i kvikkleiresonen Litlugla med ca 5 m. De nederste 2.5 m skal heves med steinfylling av samfengt sprengt stein. De øverste meterne skal heves med leirfylling (tørrskorpeleire) og et drenslag av sand/grus på egnede plasser. Det nye bekkeløpet skal legges i

86 formet steinfylling oppå leirfyllinga. Sikringstiltakene som foreslås er meget omfattende og kostnadskrevende, og gjennomføringen av tiltakene setter svært store krav til planleggingen og utføringen av sikringsarbeidene. NVE og Klæbu kommune bestemte at sikringsarbeidet skulle deles opp i to faser. Fase 1: Utkjøring og legging av steinmasser. En gjennomsnittlig bunnheving av bekkeravinene i kvikkleiresonen på ca 2.5 m. Anleggsarbeidene med Fase 1 er ferdig gjennomført. Fase 2: Nedplanering av 2 områder som gir overskuddsmasser av tørrskorpeleire. Utkjøring og legging av leirmassene, sand/grusmassene og steinplastringen som former det nye bekkeprofilet beskrevet i Rambølls sikringsprinsipp. Kantvegetasjonen er en viktig del av det totale miljøet langs et vassdrag. Den fungerer som filter mot forurensning fra arealavrenning, begrenser erosjon, er et viktig leveområde for mange arter, samt et viktig landskapselement. Anleggsarbeidet med fase 1 dekker et stort areal og man vil i størst mulig grad prøve å beholde den eksisterende vegetasjonen langs bekkene slik at tiltaksområdet får et artsmangfold som mest mulig hører hjemme på stedet. Vassdragets vernestatus: Vassdraget er ikke vernet. Tiltakets hensikt: Tiltaket skal sikre Sørborgen barneskole, Klæbu ungdomsskole, idrettshall, flere boliger, gårder og viktig infrastruktur mot kvikkleireskred. Når alle tiltakene i Fase 2 er gjennomført vil kvikkleiresonen Litlugla ha oppnådd tilfredsstillende skredsikkerhet i hht. dagens krav i P&Bloven/TEK10, som gjelder ved etablering av ny bebyggelse. Nøkkeldata Plandato: Kostnadsoverslag: kr ,- Revidert: Lengde totalt : 3200 m Inngrepstype: Antall parseller: 8 Elveside: Venstre, høyre og bunn Sikkerhetsklasse: S3 Stedfesting Punkt Sone UTM - Ø UTM - N Vassdragsnr. Kommunenr. Øvre Midtre Nedre

87 Tegninger Tegningstype: Oversiktskart. Lokalisering av tiltak og sikringsomfang for Fase 2 Oversiktskart. Risikokart og Faregradskart for Klæbu kommune Prinsippskisse for sikringstiltakene i bekkeravinene Oversiktskart. Område Osbekken - Sunndalen Biologisk mangfold i Sunndalsbekken Lengdeprofil med tiltak inntegnet og lokalisering av tverrprofil Tverrprofil med tiltak inntegnet Registrering i databasen, Planer Tegningsnr : A B I-II C D E F I-VIII G I-VIII Utfylt dato: Kontrollert dato: Registrert dato: Sign. Sign. Sign.

88 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Beliggenhet Bakgrunn for planen NVEs sikringstiltak Inndeling i Fase 1 og Fase Beskrivelse av tiltaket Omfang av tiltak og virkninger Forberedende arbeider Nedplanering 1 og 2, oppfylling nordvest Sikringstiltak i bekkeravinene Anleggsveier for transport av masser Teknisk beskrivelse Oversikts over tiltak Nedplanering 1 og 2, oppfylling nordvest Oversikts over tiltak Bekkene som skal sikres Krav til sikringsmassene Fyllinger av leire. Værforhold, vannhåndtering og fyllingsprinsipp Værforhold og forholdsregler Vannhåndtering Fylling av leire Drenslag mot terreng Nedplanering 1 Anleggsutførelse Nedplanering 2 og oppfylling nordvest - Anleggsutførelse Oppfylling av bekkeravinene Anleggsutførelse Miljøtilpassing av bekkeprofilet Avsluttende arbeider Naturforhold og arealbruk. Virkninger Biologisk mangfold i bekker som skal sikres mot kvikkleireras Sunndalsbekken i Klæbu kommune Hydrauliske og hydrologiske forhold Kostnadsoverslag Gjennomføring Oppfølging og vedlikehold Kart og tegninger 28 5

89 1. Innledning 1.1. Beliggenhet Planen gjelder tiltak over en 3200 m lang strekning i kvikkleiresonen Litlugla, ca 1 km nordvest for Klæbu sentrum. Tiltakene går ut på å sikre alle bekkeravinene i sonen, samt 2 store nedplaneringer av eksisterende terreng og en oppfylling på eksisterende terreng. Bekkesystemet i kvikkleiresonen renner ut i Nidelva ved Ostangen kloakkanlegg, ca 2 km nordvest for Klæbu sentrum. Området dekkes av kartblad 1621 IV Trondheim i kartserie M-711 (1:50 000). Se oversiktskart på vedlegg A. Tiltaksområde Kvikkleiresone Litlugla Klæbu sentrum Nidelva Figur 1: Lokalisering av tiltaksområdet 1.2. Bakgrunn for planen Gjennom NVEs program for økt sikkerhet mot leirskred er det kartlagt 10 kvikkleiresoner i Klæbu kommune. Av disse kvikkleiresonene ligger 1 sone i risikoklasse 5, 5 soner i risikoklasse 4, 2 soner i risikoklasse 3 og 2 soner i risikoklasse 2. Kvikkleiresonen som ligger i risikoklasse 5 heter Litlugla og har en størrelse på ca 0.5 km 2. Innenfor sonen ligger Sørborgen barneskole og Klæbu ungdomsskole med til sammen ca 800 elever. I tillegg ligger det gårder, bolighus, idrettshall og fylkesvei innenfor sonen. NVE startet i 2007 planleggingen av sikringstiltak i sonen med bakgrunn i Rambølls rapport: Risiko for kvikkleireskred, Klæbu kommune, Sone: 1100 Litlugla, Prosjektnr , Rapport nr. 1. Hovedtrekkene i Rambølls forslag til sikringstiltak går ut på å heve bunn- og bekkesidene i bekkeravinene i kvikkleiresonen Litlugla med ca 5 m. De nederste 2.5 m skal heves med steinfylling av samfengt sprengt stein. De øverste meterne skal heves med leirfylling (tørrskorpeleire) og et drenslag av sand/grus på egnede plasser. Drenslaget vil drenere utstrømmende grunnvann. Det nye bekkeløpet skal legges i formet steinfylling oppå leirfyllinga. Når alle tiltakene beskrevet ovenfor er gjennomført vil kvikkleiresonen Litlugla ha oppnådd tilfredsstillende skredsikkerhet i hht. dagens krav i P&B-loven/TEK10, som gjelder ved etablering av ny bebyggelse. I utgangspunktet kan det da etableres ny bebyggelse (tiltak) innenfor sonen, såfremt den oppnådde sikkerheten ikke reduseres som følge av selve byggetiltaket. 6

90 1.3. NVEs sikringstiltak Inndeling i Fase 1 og Fase 2 Rambølls rapport beskrev så omfattende sikringstiltak at NVE valgte å dele prosjektering og utførelsen av sikringstiltakene i 2 faser, henholdsvis fase 1 og fase 2. Fase 1: Utkjøring og legging av steinmassene. En gjennomsnittlig bunnheving av bekkeravinene i kvikkleiresonen på ca 2.5 m. Dette arbeidet vil stoppe den pågående erosjonen og konservere tilstanden slik den er i dag. Fase 2: Nedplanering av to store områder som gir et overskudd av tørrskorpeleire. Utkjøring og legging av leirmassene, sand/grusmassene og steinplastringen som former det nye bekkeprofilet Se figur 2 under. Når sikrinstiltaket er gjennomført vil kvikkleiresonen Litlugla ha tilfredsstillende sikkerhet i henhold til NVEs retningslinjer. NVE laget sikringsplanen: Sikringstiltak mot kvikkleireskred ved Sørborgen barneskole og Klæbu ungdomsskole - Fase 1 datert Gjennomføringen av dette sikringsarbeidet ble gjennomført i perioden fra oktober 2009 til desember 2010 og er avsluttet. Ny SP-ledning til Ostangen renseanlegg Hovedledningen for kloakk fra Klæbu sentrum lå før gjennomføringen av Fase 1 rett under bakkenivå i bekkeravinene i kvikkleiresonen Litlugla. SP-ledningene lå både langs Finnmyrbekken og langs Sunndalsbekken, og gikk ned til Ostangen renseanlegg ved Nidelva. Kapasiteten til rørsystemet var overskredet og tilstanden til rørene var svært dårlige. I forbindelse med sikringstiltakene i Fase 1 oppgraderte Klæbu kommune hele systemet ved å legge nye rør med større kapasitet. Rørene er lagt i steinmassene som ble utlagt i gjennomføringen av Fase 1. Gjennomføringen av rørleggingen pågikk i perioden september 2009 til november 2010 og er avsluttet. Den nye rørledningen er plassert slik at når NVEs sikringstiltak (Fase 2) er ferdig utført vil overliggende masser ha en mektighet på 2-3 m, se figur 2. Dette gjør at ved fremtidige eventuelle brudd på ledningen vil den være lett tilgjengelig uten for store inngrep i fyllingene som er lagt. I herværende plan vil det i det følgende bare beskrive tiltak i fase 2. For nærmere beskrivelse av Fase 1, se sikringplan for Fase 1. Ny kloakkledning ferdig lagt under Fase 1 Nytt bekkeløp av samfengt sprengt stein Tørrskorpeleire fra Nedplanering 1 og 2 Samfengt sprengt stein lagt under Fase 1 Drenslag av sand/grus Figur 2: Prinsippskisse for sikring av bekkeravinene i Fase 2 7

91 2. Beskrivelse av tiltaket 2.1. Omfang av tiltak og virkninger Denne planen går ut på å gjennomføre fase 2 av sikringstiltaket kvikkleiresonen Litlugla. I planleggingen av Fase 2 ble det avdekket et behov for supplerende geotekniske undersøkelser med følgende vurderingsrapporter for kvikkleiresonen Litlugla. Dette for å få en mer nøyaktig total vurdering av hele kvikkleiresonen Litlugla enn tidligere, og får å få redusert behovet for sikring i sonen. Arbeidet ble utført av Rambøll og resulterte i 3 rapporter som danner grunnlaget for sikringstiltaket Fase 2. Rapportene er: Detaljprosjektering av sikringstiltak for Sunndalen og ravina sør for Sørborgen skole innenfor Kvikkleiresone 1100 Litjugla. Oppdrag nr: , datert Denne rapporten beskriver nødvendige sikringstiltak i Sunndalsbekken og nedplanering midt i kvikkleiresonen (Nedplanering 1). Samlerapport geoteknisk vurdering/utredning av kvikkleiresone 1100 Litjugla Klæbu kommune. Oppdrag nr: , datert Denne rapporten beskriver nødvendige sikringstiltak i Finnmyrbekken og nedplanering nordvest i kvikkleiresonen (Nedplanering 2). Rapporten beskriver også utstrekningen til et kvikkleireskred som starter nordvest i sonen. E-post med vedlegg fra Stein-Are Strand v/rambøll; Foreløpige beregninger for motfylling og nedplanering nordvest i kvikkleiresonen, datert Denne e-posten beskriver revidert nedplanering nordvest i sonen (Nedplanering 2) og motfylling nordvest i sonen. Sikringstiltakene som kreves ihht. disse rapportene er: Nedplanering av et område på ca 25 mål midt i kvikkleiresonen (Nedplanering 1). Gir et masseoverskudd på ca pam 3. Nedplanering av et område på ca 15 mål nordvest i kvikkleiresonen (Nedplanering 2). Gir et masseoverskudd på ca pam 3. Oppfylling av et område på ca 10 mål nordvest i kvikkleiresonen. Har et massebehov på ca pam 3. Videre sikring av alle bekkeravinene i kvikkleiresonen ved en videre heving av bunnen på 1-3 m i forholdet til nivå etter utført Fase 1. Bekkene skal heves med overskuddsmassene fra nedplaneringene ( pam 3 ), med drenslag av sand/grus på egnede steder (5 000 pam 3 ) og med samfengt sprengt stein ( pam 3 ). Når alle tiltakene beskrevet ovenfor er gjennomført vil kvikkleiresonen Litlugla være klargjort for nye tiltak i henhold til NVEs retningslinjer (2/2011): Flaum- og skredfare i arealplanar med veilederen; Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. Se vedlegg A og figur neste siden for oversiktskart og lokalisering av tiltaksområdet. 8

92 Osbekken: Totalt massebehov pam 3 Oppfylling: Massebehov: pam 3 Finnmyrbekken: Totalt massebehov pam 3 Nedplanering 2: pam 3 Nedplanering 1: pam 3 Sidebekk S1: Totalt massebehov 3000 pam 3 Sunndalsbekken: Totalt massebehov pam 3 Sidebekk F!: Totalt massebehov 9200 pam 3 Figur 3: Lokalisering av tiltak 2.2. Forberedende arbeider Nedplanering 1 og 2, oppfylling nordvest De to områdene som skal nedplaneres består for det meste av dyrka mark og bratte skråninger med skog, se bilde under. Det øverste toppsjiktet av dyrka marka må fjernes og deponeres på et velegnet sted. Disse massene skal tilbakeføres på best mulig måte ved tilretteleggingen av ny dyrka mark ved tiltakets slutt. Skråningene med skog må skogryddes, og den øverste vegetasjonen må fjernes og deponeres på et velegnet sted. 9

93 Nedplanering 2; Ca 25 mål overflate Oppfylling; Ca 10 mål overflate Nedplanering 1; Ca 25 mål overflate Bilde 1: Lokalisering av nedplanering 1 og 2 og oppfylling nordvest Sikringstiltak i bekkeravinene Før utleggingen av massene langs bekkeravinene må det skje en forsiktig rydding av vegetasjon hvor fyllingene skal ligge. Vegetasjonen som skal fjernes består for det meste av skog og lav vegetasjon, se bilde under. Vegetasjon som blir flyttet skal deponeres på et velegnet deponi. Sikringen av Sunndalsbekken og Finnmyrbekken berører skogdekte arealer Bilde 2: Lokalisering av tiltak i øvre deler av Sunndals- og Finnmyrbekken 10

94 2.3. Anleggsveier for transport av masser Til sikringstiltakene i fase 2 skal det nedplaneres totalt pam 3 (tørrskorpeleire). I tillegg er det behov for pam 3 samfengt sprengt stein og pam 3 med drensmasser av sand/grus. Stein- og drensmassene vil bli hentet fra etablert steinbrudd. All innkjørsel av stein- og drensmassene vil foregå på anleggsvei ved Aunet gård og på anleggsvei vest for Granmo gård. Disse anleggsveiene er allerede etablert og ble brukt under byggingen av Fase 1. Transport av de nedplanerte massene vil bare foregå på interne anleggsveier på anleggsområdet. Se figur under for oversikts over anleggsveier. Anleggsvei for innkjøring av steinog drensmasser Interne anleggsveier for transportering av nedplanerte masser Anleggsvei for innkjøring av steinog drensmasser Figur 4: Lokalisering av anleggsveier Granmo gård For å bygge de interne anleggsveiene for transport av de nedplanerte massene trengs det ca pam 3 samfengt sprengt stein (overslag). Massene til oppfyllingen nordvest i sonen ( pam 3 ) vil få massene sine fra Nedplanering 2 ( pam 3 ). Disse massene vil bli transportert fra toppen av skråningen hvor nedplaneringen skjer ned til oppfyllingsområdet. Overskuddsmassene fra Nedplanering 2 ( pam 3 ) skal transporteres 11

95 via anleggsområdet for Nedplanering 1 og videre til oppfylling i bekkeravinene. Anleggsveien mellom nedplaneringsområdene skal plasseres slik at den utgjør et så lite inngrep som mulig og slik at den forhindrer driften til grunneier minst mulig. Traseen vil fastsettes i samråd med grunneier. Massene fra Nedplanering 1 ( pam pam 3 ) skal transporteres til oppfylling i bekkeravinene gjennom en anleggsvei fra nedplaneringsområdet til Sidebekk S1. Anleggsveien skal bygges av samfengt sprengt stein. Traseen vil fastsettes i samråd med grunneier. Sidebekk 1 ble steinsatt under arbeidene med Fase 1, og ligger godt plassert som innkjøringspunkt for overskuddsmassene. Bekken ligger nærme Nedplanering 1 og ligger også tilnærmet midt i bekkeravinene som skal sikres. Dette gjør at man kan angripe flere parseller i bekkeravinene om man ønsker det. Innenfor nedplaneringsområdene vil det bygges flere interne anleggsveier under anleggsperioden. Sidebekk S1 Bilde 3: Lokalisering av interne anleggsveier ved nedplaneringsområdene Arbeidsutførelsen av nedplaneringene og de interne anleggsveiene har strenge anleggstekniske/geotekniske krav som er beskrevet i kapitel 3.4. Fyllinger av leire. Værforhold, vannhåndtering og fyllingsprinsipp. 12

96 3. Teknisk beskrivelse Denne sikringsplanen omhandler fase 2 i de foreslåtte sikringstiltakene beskrevet på s. 7. Planen beskriver nedplanering av to store områder over en lenge på ca 600 m, en oppfylling nordvest i sonen på ca 160 m og sikringstiltak i bekkeravinene i kvikkleiresonen Litlugla over en lengde på ca m. Vedlegg A viser lokalisering av tiltaksområdet og omfang av fase 2 Vedlegg F I-VIII viser lengdeprofil for de forskjellige tiltakene med tiltak inntegnet og lokalisering av tverrprofil Vedlegg G I-VIII viser tverrprofil for de forskjellige tiltakene med tiltak inntegnet 3.1. Oversikts over tiltak Nedplanering 1 og 2, oppfylling nordvest I det som NVE betegner som Nedplanering 1 skal området nedplaneres over en strekning på 300 m. Nedplaneringen vil gi et overskudd av masser (tørrskorpeleire) på ca pam 3. Disse massene skal brukes til å sikre bekkeravinene i Litluglasonen. I det som NVE betegner som Nedplanering 2 skal området nedplaneres over en strekning på 320 m. Nedplaneringen vil gi et overskudd av masser (tørrskorpeleire) på ca pam 3. Disse massene skal brukes til å sikre bekkeravinene i Litluglasonen, og til oppfyllingen nordvest i sonen. I det som NVE betegner som Oppfylling nordvest i sonen skal området fylles opp med overskuddsmasse fra Nedplanering 2 over en strekning på 160 m. Leirbehovet er på pam Oversikts over tiltak Bekkene som skal sikres Sunndalsbekken skal sikres over en strekning på ca 1200 m. Leirbehovet er på pam 3, steinbehovet er på pam 3 og sand- og grusbehovet er på pam 3. Sikringstiltaket i Sunndalsbekken starter hvor bekken går i kulvert under fylkesveien og avsluttes ca 280 m oppstrøms utløpet av bekken i Nidelva. Finnmyrbekken er en sidebekk øst for Sunndalsbekken og samløper med denne ca 750 m nedstrøms øvre ende av sikringstiltaket i Sunndalsbekken. Finnmyrbekken skal sikres over en strekning på ca 680 m. Leirbehovet er på pam 3, steinbehovet er på pam 3 og sand- og grusbehovet er på pam 3. Sikringstiltaket i Finnmyrbekken strekker seg fra samløpet med Sunndalsbekken opp bekkeravinene rundt gården Granmo. I tillegg har Finnmyrbekken 3 mindre sidebekker som kommer fra boligfeltet i øst. Disse vil også bli sikret og leire- og steinbehovet er innbakt i masseberegningen for Finnmyrbekken. Osbekken er en sidebekk nordøst for Sunndalsbekken og samløper med denne ca 120 m oppstrøms nedre ende av sikringstiltaket i Sunndalsbekken. Osbekken skal sikres over en strekning på ca 220 m.. Leirbehovet er på pam 3 og steinbehovet er på pam 3.Osbekken ligger i kvikkleiresonen Aunet som ligger i risikoklasse 2, og er derfor ikke prioritert i henhold til NVEs retningslinjer. For at oppfyllingen av Sunndalsbekken ikke skal fungere som en demning for Osbekken, foreslås det å sikre Osbekken så langt opp i bekken det er nødvendig for at tiltaket i Sunndalsbekken ikke skal ha en oppdemmende effekt. Sidebekk S1 er en sidebekk vest for Sunndalsbekken og samløper med denne ca 650 m nedstrøms øvre ende av sikringstiltaket i Sunndalsbekken. Sidebekk S1 skal sikres over en strekning på ca 70 m. Leirbehovet er på pam 3 og steinbehovet er på 600 pam 3. 13

97 Sidebekk F1 er en sidebekk vest for Finnmyrbekken og samløper med denne ca 220 m nedstrøms øvre ende av sikringstiltaket i Finnmyrbekken. Sidebekk F1 skal sikres over en strekning på 200 m. Leirbehovet er på ca pam 3 og steinbehovet er på pam Krav til sikringsmassene Det er beregnet et totalt forbruk på ca pam 3 leirmasser, ca lm 3 samfengt sprengt stein og ca pam 3 drensmaser av sand/grus for hele tiltaket. Leirmassene kommer fra de to nedplaneringene i prosjektet. Hvordan massene skal fordeles/benyttes i oppfylling vil avhenge av massekvalitet og variasjoner i denne. Endelig planlegging må baseres på nærmere undersøkelse av kvaliteten til de nedplanerte massene (foreløpig få holdepunkter). Det antas at det vesentligste av massene kan benyttes i de planlagte fyllingene, med unntak for sensitiv/kvikk leire, som eventuelt må deponeres i velegnet deponi. Massekvaliteten vil bli nærmere kartlagt før anlegget igangsettes. Stein- og drensmassene skal hentes fra etablerte steinbrudd og grustak. Det skal leveres velgraderte samfengte sprengte masser med fraksjoner fra 0 mm til maksimal steinstørrelse (d 100 ) under 700 mm og midlere steinstørrelse (d mid ) omkring 200 mm. Godt samfengte masser vil redusere porøsiteten i steinfyllingen slik at vannet i bekkene lettere vil komme til overflaten av den nye bunnen. Drenslaget som skal leveres skal bestå av middels til grov eller sand/grusig sand med gradienttall Cu (d 60 /d 10 ) ca 5 og maksimal finstoffinnhold på ca 3 % (matr.< 0,072mm). 14

98 3.4. Fyllinger av leire. Værforhold, vannhåndtering og fyllingsprinsipp Beskrivelsen i dette kapittelet gjelder for all håndtering av leirmassene i prosjektet Værforhold og forholdsregler Oppbygging av leirfyllinger/kvalitetsfyllinger er ikke vinterarbeid Utlegging og komprimering av leire kun ved oppholdsvær. Vann og snø må ikke bygges inn i fyllingene Oppbygging av leirfyllinger/kvalitetsfyllinger er ikke vinterarbeid Noe frost (tele) tåles i fyllmassen (må vurderes under anleggsarbeidene) Fyllingsoverflaten må glattvalses når nedbør forventes, og fyllinga må bygges med overflatefall for å sikre god avrenning i anleggsperioden Glattvalsing må utføres ved arbeidsdagens slutt Sterkt oppbløtte lag må skrapes av før nye lag utlegges Vannhåndtering Fyllinger av leire er lettere eroderbare enn naturlige leiravsetninger (omrørte partikler og større hulrom) Uønsket overvann til fylling må avskjæres (grøfter) Permanente grøfter og bekker på leirfylling må erosjonssikres Ferdig leirfylling må snarest gis vegetasjonsdekke Fylling av leire Fyllmassen må utlegges lagvis (lagtykkelse m) med komprimering for å oppnå god tetthet Skjærstyrken øker med fyllinga sin tetthet Komprimering nødvendig for å oppnå tetthet Drenslag mot terreng Leirfyllinger med høyde > 3 m må bygges opp med drenerende lag for å sikre at oppbygde poretrykk i fyllmassen dreneres effektivt, slik at egenstabiliteten til fyllinga blir tilfredsstillende Drenslaget skal ha tykkelse på ca 0.5 m (se vedlegg C) Dette gjelder for det meste langs hele fyllinga i Sunndalsbekken og ca halvparten av fyllinga i Finnmyrbekken 15

99 3.5. Nedplanering 1 Anleggsutførelse Leirmassene kommer fra de to nedplaneringene i prosjektet som gir masseoverskudd på pam 3. Nedplanering 1 er den største nedplaneringen som gir et masseoverskudd på pam 3. Området som skal nedplaneres er 300 m langt, og varierer i bredde fra 50 til 150 m, og i høyde fra 5 til 15 m. Området dekker et areal på ca 30 dekar. Når området er ferdig nedplanert skal terrenget ha en helning på 1:10 mot vest og en helning på ca 2 % (1:50) mot øst i forhold til senterlinja. Det legges til rette for at området skal brukes som dyrka mark etter at anleggsarbeidet er avsluttet. Eventuelle masser som må tilkjøres må skaffes av NVE. Se vedlegg F VI og vedlegg G VI for lengde- og tverrprofil med tiltak inntegnet. Ca kote 140 Ca kote 104 Fase 1 er gjennomført Helning 2 % Helning 1:10 kote 134 kote 115 Figur 5: 3D-modell som viser Nedplanering 1 før og etter Fase 2 16

100 3.6. Nedplanering 2 og oppfylling nordvest - Anleggsutførelse Nedplanering 2 er den minste nedplaneringen som gir et masseoverskudd på pam3. Området som skal nedplaneres er 320 m langt, og varierer i bredde fra 50 til 100 m, og i høyde fra 0 til 5 m. Området dekker et areal på ca 11 dekar. Når området er ferdig nedplanert skal terrenget ha en helning på 1:4/1:5 mot vest og en helning på 1:10 mot øst i forhold til senterlinja. Det legges til rette for at området skal brukes som dyrka mark etter at anleggsarbeidet er avsluttet. Eventuelle masser som må tilkjøres må skaffes av NVE. Se vedlegg F VII og vedlegg G VII for lengde- og tverrprofil med tiltak inntegnet. Ca kote 110 Ca kote 140 Ca kote 115 Ca kote 135 Helning 1:10 Helning 1:10 Helning 1:3 Anleggsveg ned skråning Helning 1:4 Figur 6: 3D-modell som viser Nedplanering 2 og Oppfylling nordvest før og etter Fase 2 Oppfylling nordvest er en støttefylling som har et massebehov på pam3. Området som skal fylles opp er 160 m langt, og har en gjennomsnittlig fyllingshøyde på ca 5-7 m, og varierer i bredde fra 17

101 50 til 70 m. Området dekker et areal på ca 9 dekar. Støttefyllinga skal ha en helning på 1:3 mot vest og en helning på 1:10 mot øst i forhold til senterlinja. Det legges til rette for at området skal brukes som dyrka mark etter at anleggsarbeidet er avsluttet. Eventuelle masser som må tilkjøres må skaffes av NVE. Se vedlegg F VIII og vedlegg G VIII for lengde- og tverrprofil med tiltak inntegnet. Massene som skal brukes til støttefyllinga (behov pam 3 ) skal hentes fra masseoverskuddet fra Nedplanering 2 ( pam 3 ). Massene skal kjøres/doses direkte ned fra toppen av skråningen til bunnen. Dette arbeidet har svært strenge krav til utførelsen og det vil bli utarbeidet egen teknisk beskrivelse av dette før anleggsstart. Arbeidsbeskrivelsen må utarbeides av geotekniker i samarbeid med prosjektleder i NVE. De resterende massene fra Nedplanering 2 ( pam 3 ) skal transporteres til området for Nedplanering 1 og videre til utlegging i bekkeravinene Oppfylling av bekkeravinene Anleggsutførelse Alle bekkeravinene i kvikkleiresonen skal sikres med leirmasser fra Nedplanering 1 og 2, drensmasser av sand/grus og samfengt sprengt stein. Sand/grus og stein må hentes fra etablerte steinbrudd og grustak. Se vedlegg F I-V og vedlegg G I-V for lengde- og tverrprofil med tiltak inntegnet for alle bekkeravinene. 18

102 Fase 1 er gjennomført Figur 7: 3D-modell som viser oppfylling i Sunndalsbekken før og etter Fase 2 De bekkene som skal sikres er: 1. Sunndalsbekken: Lengde: 1210 m. Leirbehov: pam 3. Sand/grusbehov: pam 3. Steinbehov: pam Finnmyrbekken: Lengde: 680 m. Leirbehov: pam 3. Sand/grusbehov: pam 3. Steinbehov: pam Osbekken: Lengde: 220 m. Leirbehov: pam 3. Steinbehov: pam Sidebekk S1: Lengde: 70 m. Leirbehov: pam 3. Steinbehov: 600 pam Sidebekk F1: Lengde: 190 m. Leirbehov: pam 3. Steinbehov: pam 3. 19

103 Fase 2 vil føre til en gjennomsnittlig bunnheving Sunndalsbekken og Finnmyrbekken på ca 4-5 m i forhold til nivået før Fase 1 ble gjennomført. De nederste 2.5 m er allerede hevet med steinfylling av samfengt sprengt stein ved gjennomføringen av Fase 1. De øverste meterne skal heves med leirfylling (tørrskorpeleire) og et drenslag av sand/grus hvor leirlaget har tykkelse > 3 m.. Drenslaget vil drenere utstrømmende grunnvann. Drenslaget skal legges med en tykkelse på ca 0.5 m over en bredde på ca 2m. Avstanden mellom hvert sjikt med drenslag fra senter til senter skal være 10 m. Det nye bekkeløpet skal legges i formet steinfylling oppå leirfyllinga Leirmasser Formet steinfylling Drenslag sand/grus Ny kloakkledning Steinlag Fase 1 Bunnheving 4-5 m Figur 8: Prinsippskisse for sikring av bekkeravinene i Fase 2 Ved utlegging av sikringsmassene for Fase 2 vil man starte øverst i bekkene og jobbe seg nedover. På den måten har man god kontroll på vannmassene, spesielt under perioder med stor vannføring. Ved utlegging av leirmassene vil det bli bygd anleggsveier av stein hvor det er nødvendig. Anleggsveier/fyllinger må ikke være så høye at de i seg selv kan gli ut og dermed utløse et større ras i kvikkleira. Hvis det er nødvendig å skape høydeforskjeller i tverrprofilet må disse ikke være høyere en 1,5 meter uten at fagansvarlig godkjenner dette. Fyllinger må ikke plasseres slik i profilet at de skaper erosjon og dermed øker rasfaren. Kriteriene satt i kapitel 3.4. Fyllinger av leire. Værforhold, vannhåndtering og fyllingsprinsipp. Gjelder for øvrig for alle arbeidene som omfatter leirfyllingene. 20

104 3.8. Miljøtilpassing av bekkeprofilet Kantvegetasjonen er en viktig del av det totale miljøet langs et vassdrag. Den fungerer som filter mot forurensning fra arealavrenning, begrenser erosjon, er et viktig leveområde for mange arter, samt et viktig landskapselement. Anleggsarbeidet med fase 2 dekker et stort areal og man vil i størst mulig grad prøve å beholde den eksisterende vegetasjonen langs bekkene. Mellomlagringen av de stedlige vegetasjonsmassene (velegnede deponi) skal gjøres på en slik måte at mest mulig frø og røtter overlever. Disse massene skal brukes til slutt som toppdekke over sikringsmassene slik at tiltaksområdet får et artsmangfold som mest mulig hører hjemme på stedet. Bilde 6 på neste side/under viser Valsetbekken i Skaun kommune hvor det ble gjennomført miljøtiltak over steinsikringen. Bildet er tatt ca et år etter at anlegget var ferdig. Se også vedlegg C for prinsippskisse for sikring av bekkeravinene. Bilde 4: Miljøtilpasset steinfylling. Valsetbekken i Skaun kommune 1 år etter lagt fylling Sikringsmassene i e bekkeravinene skal tildekkes med et ca. 15 cm tykt lag av tilgroingsmasser, som primært skal bestå av løsmasser, vegetasjon, røtter og busker som ble fjernet før utleggingen av masser. Finnes disse ikke tilgjengelig må velegnede tilgroingsmasser tilkjøres. Tilgroingsmassene vil medvirke til rask revegetering og en reetablering av det biologiske mangfoldet. Resultatet for alle bekkeravinene vil bli likt Valsetbekken vist på bilde over Avsluttende arbeider Ved anleggets slutt skal anleggsområdet ryddes og skader på terrenget skal utbedres. Trebru over Sunndalsbekken (ca ved P550) skal legges tilbake over bekken 21

105 4. Naturforhold og arealbruk. Virkninger Informasjon om naturforhold og arealbruk i tiltaksområdet er gitt av Klæbu kommune. Tiltaksområdet ligger innenfor området 100 Osbekken Sunndalen. Dette området er delt opp i mindre områder ( ) som beskriver arealbruken, dyreliv og vegetasjon, og er definert i forhold til biologisk mangfoldkriteriene. Se vedlegg D for lokalisering av de forskjellige områdene Områdene som vil bli direkte berørt av NVEs sikringstiltak Fase 2 er store deler av område 100, øvre ende av område 101 og hele område 104 og 105. Nedplanering 1 og 2, samt oppfylling nordvest i sonen berører dyrka mark og noe skog. 100 Osbekken Sunndalen: Areal ca 1 km 2 Verdi: B Dalsidene i Sunndalen består for det meste av skog, innmark og åpen mark nesten helt ned i dalbunnen. Øst i området ligger et større barskogareal. Hoveddalføret er på det bredeste ca 300 m tvers over dalen. Skogen i området er preget av or- og blandingsskog. Både småvokst or og storvokste dimensjoner av løv- og barskog finnes. Deler av løvskogen er lite påvirket av større hogstinngrep og frekvent innslag av døde og døende trær gir området et betydelig kontinuitetspreg. Overveiende fuktig mark gir også levevilkår for en rekke lav- og sopparter karakteristisk for fuktig skog. Dalføret er så stort i utstrekning av det gir et betydelig inntrykk av et funksjonelt skog- og leveområde for flere dyre- og plantearter. Området er i tillegg en del av Nidelv-korridoren som gjør at det henger sammen med lignende skogområder langs Nidelva. 101 Flomdam: Areal ca 1 da Verdi: A-B Flomdam i nedre deler av dalen rett før hovedbekkens utløp i Nidelva ved Ostangen kloakkanlegg. Stor forekomst av vannfugler. 102 Løvskog: Areal ca 1 da Verdi: C Sørvendt og soleksponert løvskogparti. Observasjon av hakkespett som antas å være hvitryggspett. 103 Småbiotop: Areal ca 1 da Verdi: C Et parti i overgangen mellom skog og kulturlandskap. Ut fra spor, sportegn og direkte observasjoner vurderes partiet som en viktig biotop for en rekke større dyrearter. 104 Gråor-Heggeskog: Areal ca 1 da Verdi B Sunndalsbekken renner gjennom dette området. Et parti heggeskog øverst i dalen. Lavarter som lungenever er funnet, noe som indikerer skog med kontinuitetspreg. 105 Gråor-Heggeskog: Areal ca 1 da Verdi: B Finnmyrbekken renner gjennom dette området. Et parti gråor- heggeskog øverst i dalen. Mye dødt trevirke. Lavarter som lungenever er funnet, noe som indikerer skog med kontinuitetspreg Biologisk mangfold i bekker som skal sikres mot kvikkleireras Som et ledd i programmet for økt sikkerhet mot leirskred, arbeider NVE Region Midt-Norge fortløpende med å sikre kvikkleireutsatte områder. SWECO Grøner AS og NINA ble engasjert i 2007 av NVE for å dokumentere biologisk mangfold i denne type vassdragsnatur, samt vannkvalitet før det gjennomføres sikringstiltak. På dette grunnlaget kan man i forbindelse med sikring av leirbekker 22

106 kunne tilpasse inngrepet i forhold til verdifull natur. Ved å dokumentere det biologiske mangfoldet og vannkvalitet i bekkene kan man i ettertid se på om tiltaket har hatt noen konsekvens for fagtemaene som er undersøkt. Dette vil gi NVE et bedre grunnlag for å kunne vurdere hvilke konsekvenser sikringstiltak i elver og bekker får for det biologisk mangfoldet. Til sammen ni ravinesystemer ble undersøkt i kommunene Rissa, Leksvik, Klæbu, Melhus og Meråker. To av disse var valgt ut som referansebekker; Langbekken i Melhus og Plassabekken i Rissa. Av de undersøkte bekkene var det mange bekker som utpekte seg som spesielt viktig for biologisk mangfold. Bare Slettabekken, Plassabekken, Sunndalsbekken (bekkeravinene i Litlugla) og Langbekken har områder som ikke er av stor verdi. Resultatet av disse undersøkelsene er presentert i Sweco Grøners rapport datert ; Biologisk mangfold i bekker som skal sikres mot kvikkleireras. I rapporten er det i tabellform vist verdi før tiltak og konsekvens av tiltak for forskjellige miljøtema for de forskjellige bekkene. Miljøtemaene er Flora, vegetasjon og naturtyper, Kryptogamer, Fugl og pattedyr, Bunndyr, Vannkvalitet. I rapporten er alle bekkeravinene som skal sikres i kvikkleiresonen Litlugla definert som Sunndalsbekken. Dette er bekkene i planen beskrevet som Sunndalsbekken Finnmyrbekken Sunndalsbekken i Klæbu kommune For alle resultatene for Sunndalsbekken se vedlegg E. Den totale verdivurderingen for Sunndalsbekken er blitt gitt liten verdi. For Sunndalsbekken konkluderer rapporten: Verdi/status: Midtre del av området fremstår som mest urørt og med høyest verdi pga. det biologiske mangfoldet, men området er allikevel ikke et område av spesiell verdi. Dette knytter seg spesielt til at gråorskogen var hogd ut og at det var lite store trær i området. Det var imidlertid en del større gran oppe i sidene på ravina, som er viktig for bla. fugl. Det ble observert et relativt høyt antall fugl i området. I forhold til bunndyr og vannkvalitet er tilstanden dårlig. Konsekvens av tiltaket: Tiltaket vil medføre at en del gammel elvenær skog må fjernes. Dette påvirker naturlig vegetasjon og spurvefugl. Åpne leirflater blir overfylt med sprengt stein. Dette vil gjøre strekningen uegnet for spesialtilpassede kryptogamer. Imidlertid er ravinen bred slik at inngrepet vil ha mindre negativ påvirkning enn om det var en smal ravine. Tiltaket vil øke både antall arter og produksjonen av bunndyr. Vannkvaliteten bli forbedret med hensyn til turbiditet, men endret fra det naturlige. Kommentarer: For alle fagtema er det viktig at det tas vare på et så bredt belte av vegetasjonen som mulig. Dette er viktigst på den strekningen der det i dag er et bredt belte av kantvegetasjon. Gamle og storvokste trær bør spares. Vannkvaliteten er svært dårlig med lekkasje av kommunal kloakk ned i bekken. Dette bidrar sterkt til den dårlige forfatningen bekken er i når det gjelder bunndyr og vannkvalitet. Det ble ikke observert fisk i bekken. Det var for øvrig mye søppel langs bekken. I bekken oppstrøms samløpet med Osbekken (ca meter) er det en søppelfylling. Bekken har absolutt et stort forbedringspotensial for biologisk mangfold. Eksempelvis bør gråorskogen ikke hogges ut. På sikt vil dette gi et større biologisk mangfold i ravinen. 23

107 4.2. Hydrauliske og hydrologiske forhold Det er ikke registrert fisk i bekkeravinene. Man vil prøve å bygge de nye bekkeprofilene på en slik måte at man tar vare på alt vann som drenerer naturlig til vassdraget. Men det forventes at noe av vannføringen vil forsvinne i steinfyllinga som danner de nye bekkeprofilene, men ingen store endringer av de hydrauliske forholdene. Dette vil derimot ikke påvirke vassdragsmiljøet nevneverdig i bekkeravinene som sikres. På sikt så er det naturlig å tro at all vannføring vil komme til overflaten når steinfyllingene blir fylt av sedimenter som tilføres bekkestrengene naturlig. Bekkenes tverrsnitt blir ikke redusert av tiltaket, slik at avløpskapasiteten blir uendret. 24

108 5. Kostnadsoverslag Kostnader som påregnes ved B Sikringstiltak mot kvikkleireskred ved Sørborgen barneskole og Klæbu ungdomsskole Fase 2, totallengde ca 3200 m. Kostnadene refererer til prisnivå B - Kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging kr Rigging/nedrigging av byggeplass Drift av byggeplass, administrasjon byggherre F - Markrydding, grunnforsterking, graving og fylling kr (Denne posten gjelder behandling av det eksisterende vegetasjonsdekke som må fjernes før nedplanering, og der hvor de nedplanerte massene skal legges). Markrydding/avtaking, forhåndsplanering, lasting løsmasser Behandling terrengmasser/påføring tilgroingsmasser Mottak/utlegging løsmasser, transport løsmasser Avskoging (ca 60 dekar) Fjerning av veg.dekke ved Nedplan. 1 og 2 + Oppfylling ( pam 3 ) Fjerning av veg.dekke i bekkeraviner (8 700 pam 3 ) Deponering av veg.dekke Tilbakeføring av veg.dekke over fylte masser F - Leirmasser ( pam 3 * á kr 85,- per lm 3 ) kr (Denne posten gjelder behandling av de nedplanerte massene: Graving, masseflytting, opplasting, massetransport, komprimering, fylling og utlegging av massene. Erfaringstall fra Vegvesenet viser at ved nedplanering av leirmasser med følgende oppfylling med komprimering er utvidelsesfaktor tilnærmet lik 1,0. Ved opplasting av massene har vi regnet med en utvidelsesfaktor på 30%) Nedplanerte leirmasser fra nedplanering 1 (L = 300 m): pam 3 Nedplanerte leirmasser fra nedplanering 2 (L = 320 m): pam 3 Behov for leire i oppfylling ved nedplanering 2 (L = 160 m): pam 3 Behov for leire i bekkeravinene: pam 3 fordelt i bekkeravinene; Sunndalsbekken (L = 1210 m): pam 3 Finnmyrbekken (L = 680 m): pam 3 Osbekken (L = 220 m): pam 3 Sidebekk S1 (L = 70 m): pam 3 Sidebekk F1 (L = 190 m): 7 500pam 3. 25

109 G - Berg ( pam 3 tilsvarer lm 3 * á kr 110,- per lm 3 ) kr Sand/grus (5 000 pam 3 tilsvarer lm 3 * á kr 110,- per lm 3 ) kr Steinbehov sikringstiltak: pam 3 Sand- og grusbehov sikringstiltak: pam 3 Sunndalsbekken: Steinbehov: pam 3 Sand- og grusbehov: pam 3 Finnmyrbekken: Steinbehov: pam 3 Sand- og grusbehov: pam 3 Osbekken: Steinbehov: pam 3 Sidebekk S1: Steinbehov: 600 pam 3 Sidebekk F1: Steinbehov: pam 3 Anleggsveier: Steinbehov: pam 3 H Rørarbeider kr Drenering av nedplanerte områder, rørledninger i grunnen Diverse uforutsett (10 %) kr Sum eks. mva. kr % mva. kr Beregnet kostnad inkl. mva. (avrundet) kr Pris- og lønnsstigning frem til utførelse vil påløpe i tillegg. 26

110 6. Gjennomføring Ved oppstart av anlegget skal planlegger og anleggsleder gå gjennom planene med det utførende ledd, slik at en sikrer at resultatet blir i samsvar med planen. Planlegger skal på stedet anvise nedkjørsel og avmerke vegetasjon som skal bevares. I samarbeid med kommunen skal berørte grunneiere varsles og orienteres om oppstart av arbeidene. Det kan bli nødvendig med noen mindre justeringer av planen, for å tilpasse anlegget til evt. endringer frem til anleggsstart. 7. Oppfølging og vedlikehold Det er viktig at de utførte tiltakene blir holdt under tilsyn og vedlikeholdt slik at deres stabiliserende effekt ikke forringes i fremtiden. Strekninger med erosjonssikring og bunnheving skal etterses og evt. svakheter skal utbedres med tilførsel av nye steinmasser. Etter en prøveperiode er det normalt kommunen og evt. grunneierne som har det daglige ansvaret for tilsyn av anleggene. NVE har utgitt egen instruks for tilsynet. Etter dagens retningslinjer er det NVE som står for og finansierer vedlikeholdet av tiltaket med 20 % tilskudd fra kommunen/grunneierne. 27

111 8. Kart og tegninger Vedlegg A Vedlegg B I Vedlegg B II Vedlegg C Oversiktskart 1:6000: Lokalisering av tiltak Oversiktskart 1:15 000: Lokalisering av kvikkleiresoner. Risikokart Oversiktskart 1:15 000: Lokalisering av kvikkleiresoner. Faregradskart Prinsippskisse for sikringstiltakene i bekkeravinene Vedlegg D Naturforhold og arealbruk. Område Vedlegg E Vedlegg F I-VIII Biologisk mangfold i Sunndalsbekken Lengdeprofil med tiltak inntegnet og lokalisering av tverrprofil Vedlegg G I-VIII Tverrprofil med tiltak inntegnet (1:200) 28

112 Vedlegg A: Lokalisering og omfang av tiltak Osbekken Nedplanering 2 Oppfylling nordvest Nedplanering 1 Sidebekk S1 Sunndalsbekken Sørborgen barneskole og Klæbu ungdomsskole Finnmyrbekken Sidebekk F Vedlegg A gbh mjo 1:6000

113 Vedlegg BI. Risikokart Klæbu kommune Trondheim kommune Klæbu kommune Nidelva Kvikkleiresone Litlugla Tegnforklaring Kvikkleire risiko SKREDRISIK Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Klasse 5 1: Revidert: Revidert: Kommune Klæbu Fylke Sør-Trøndelag Målt Tegn Konf Dato Målestokk 2006/2007 gbh mjo : NVE Sak: Erstatning for Erstattet av Sikringstiltak mot kvikkleireskred ved Sørborgan barneskole og Klæbu ungdomsskole Fase 1 Tegning Risikokart Tegn. nr: BI Henvisning Vedlegg BI Endring Vassdr. nr. 123 Format: A4

114 Vedlegg BII. Faregradskart Klæbu kommune Trondheim kommune Klæbu kommune Nidelva Kvikkleiresone Litlugla Tegnforklaring Kvikkleire faregrad SKREDFAREG 0 Høy Middels Lav 1: Revidert: Revidert: Kommune Klæbu Fylke Sør-Trøndelag Målt Tegn Konf Dato Målestokk 2006/2007 gbh mjo : NVE Sak: Erstatning for Erstattet av Sikringstiltak mot kvikkleireskred ved Sørborgan barneskole og Klæbu ungdomsskole Fase 1 Tegning Faregradskart Tegn. nr: BII Henvisning Vedlegg BII Endring Vassdr. nr. 123 Format: A4

115 Anleggsarbeidet med Fase 2 dekker et stort areal og man vil i størst mulig grad prøve å beholde den eksisterende vegetasjonen langs bekkene. Disse massene skal til slutt brukes som toppdekke over sikringsmassene slik at tiltaksområdet får et artsmangfold som mest mulig hører hjemme på stedet. Finnes disse massene ikke tilgjengelig må velegnede tilgroingsmasser tilkjøres. Bildet over viser Valsetbekken i Skaun kommune hvor det er gjennomført miljøtiltak over sikringsmassene. Bildet er tatt ca 1 år etter anleggsslutt Bekkeravinene i Litluglasonen vil være tilnærmet lik Valsetbekken etter anlegget er ferdig. Ordnet steinfylling for bekkeprofil Leirmasser fra nedplaneringene Drenslag av sand/grus tykkelse 0.5 m Gjennomsnittlig bunnheving 2.5 m med samfengt sprengt stein gbh mjo Vedlegg C

116

117 3.5 Sunndalsbekken i Klæbu Sunndalsbekken (v. nr. 123.A81) ligger i Klæbu kommune. Bekken er en sidebekk til Nidelva, og drenerer et ravineområde som er omsluttet av skogsareal, bebyggelse og jordbruksområder (figur 3.5.1). Den delen av bekken som skal sikres ligger opp mot byggefeltet ved Finnmyra og Sørbogen og ned til de stilleflytende området ca 200 meter før samløpet med Nidelva. Tiltaket omfatter flere små sidebekker til Sunndalsbekken, til sammen en lengde på ca meter. Store deler av bekken ligger i et ravinesystem med lite gammel gråorskog. Ravinene er delvis hogget, og det er plantet noe skog. Noe blandingsskog er å finne i den midtre og nedre delen av bekken (figur 3.5.2). Bare i de øvre delen av bekkene ligger det bebyggelse i nærheten av bekken (figur 3.5.3). Ravinedalen i den midtre delen fremstår relativt uberørt ravine når det gjelder tekniske inngrep. Kart over området er vist i figur Figur Oversiktsbilde av områdene ved Sunndalsbekken. Foto: Norge i bilder. Figur Blandingsskog i ravinen ved Sunndalsbekken. Figur Bebyggelse på kanten av ravinedalen øverst i bekken. 23

118 Meter Verdivurdering Sunndalsbekken liten verdi Figur Kart over Sunndalsbekken. Kartet viser hvilken verdi de ulike vassdragsavsnittene har for biologisk mangfold. 24

119 Det ble tatt vannprøve og samlet inn bunndyrprøver i Sunndalsbekken Øverst i tiltaksområdet var bekken svært liten, med bare leiresubstrat. Vannføringen var under 0,5 l/sek. Flora, vegetasjon og fuglefauna ble kartlagt ved befaring og Det ble samlet inn lav og moser som siden er artsbestemt i vårt laboratorium. Verdien av prosjektområdet i Sunndalsbekken og konsekvensen av tiltaket er oppsummert i tabell 5. Tabell 5. Verdi og konsekvens for forskjellige miljøtema i og ved Sunndalsbekken, Klæbu kommune. Tema Verdi/status Konsekvens av tiltaket Kommentarer Flora, vegetasjon og naturtyper Liten til middels verdi. Dette gjelder midtre del av prosjektområdet som er skogkledd. I øvre del er det mye skrotemark med mye menneskelig påvirkning. Området her har liten verdi. Tiltaket vil ha liten til middels negativ påvirkning på flora og vegetasjon. Størst påvirkning vil være der hvor kantskogen er smal. Dette gir liten til middels negativ konsekvens. Det er korte strekninger med spredt gråorskog langs med hele ravinen. Imidlertid ser det ut til at ravinen er brukt til både hogst og som beiteområde tidligere. Nedre del av bekken består av naturtypen gråor-heggeskog. I øvre del av vassdraget er det gran som dominerer tresjiktet, men med innslag av løvskog. Midtre del av bekken består av til dels noe velutviklet men glissen skog. Ved bebyggelsen er det skrotemark med mye brennesle. Nedenfor samløpet ligger det en større fylling på sørvestsiden av bekken. Deler av vegetasjonen har også et preg av en høystaudeskog. I ravinens dalsider er det gran som dominerer. Meste av dette er sannsynligvis plantet. Kryptogamer Som i Slettabekken i Rissa, utgjør også gråor-trærne det viktigste substratet for lavog mosearter. Siden det bare ble funnet vanlige arter og ingen rødlista arter, får kryptogamfloraen liten verdi. Siden de fleste av gråortrærne vil bli stående igjen, gir tiltaket gir derfor liten negativ påvirkning. Siden det også er noen åpne leirflater her med moser som påvirkes noe mer negativt enn de på gråor, vurderes tiltaket samlet sett å gi middels negativ påvirkning, noe som igjen gir middels negativ konsekvens. Ingen rødlistede karplanter dokumentert. Botanisk artsliste i vedlegg 1. I midtre og nedre del av er det en stor og tett gråor-heggeskog. Det er viktig at det derfor opprettholdes så stor variasjon som mulig ved for eksempel å la både unge og eldre levende trær, samt stående og liggende døde trær i forskjellige nedbrytningsstadier, bli værende. 25

120 Fugl og pattedyr Bunndyr Vannkvalitet Middels verdi. Midtre og nedre del av prosjektområdet har størst verdi. Det ble observert 18 fuglearter til sammen under befaringene. Meget dårlig økologisk status. Ingen sjeldne eller rødlistede arter ble funnet. Svært dårlig vannkvalitet. Meget høye konsentrasjoner av næringsalter og partikler. Tiltaket vil medføre fjerning av en del verdifull skog, spesielt nederst i midtre og nedre deler, som er tilholdssted for en rekke arter av spurvefugl. Samtidig er kantsonen så stor at det finnes skjul andre steder i ravina, som gjør at påvirkningen blir mindre. Dette gir middels negativ påvirkning, som sammenholdt med verdi gir middels negativ konsekvens. Positiv konsekvens. Hvis inngrepet innbefatter lokalisering, identifisering og tiltak mot punktutslipp kombinert med fysiske tiltak, vil rassikring innebære positive konsekvenser for bunndyrfaunaen i bekken. Grussetting med elvegrus vil være et godt tiltak for både bunndyr og fisk. Positiv konsekvens. Bekken har kloakktilsig fra Osbekken som kommer fra øst. Rør- og kumsystemene i bekkefaret nedenfor Buevegen 12 er sannsynligvis skadet. Her er det lekkasjer og/eller kontinuerlig overløp fra kommunal kloakk, det er mye gråvann i bekken. Dette renner ut i Nidelva ved renseanlegget. Hvis inngrepet innbefatter lokalisering, identifisering og tiltak mot punktutslipp kombinert med fysiske tiltak vil rassikring innebære positive konsekvenser for vannkvaliteten. Kantskogen er generelt viktig for hjortevilt, og fungerer både som skjul og beiteområde. Ingen av artene står på rødlista. Artsliste over fugler i vedlegg 3. Bekken mangler substrat for å opprettholde et normalt biologisk mangfold av bunndyr. Bunnen er ustabil. Gjenfylling i nedre deler vil minke når slamtransporten minker. Vannkvaliteten er preget av avrenning fra kloakk og landbruk. Alkaliteten er som forventet meget god på grunn av marine kalkavleiringer, og dermed høy ph. 26

121 Konklusjon Midtre del av området fremstår som mest urørt og med høyest verdi for det biologiske mangfoldet, men området er allikevel ikke et område av spesiell verdi. Dette knytter seg spesielt til at gråorskogen var hogd ut og at det var lite store trær i området. Det var imidlertid en del større gran oppe i sidene på ravina, som er viktig for bla. fugl. Det ble observert et relativt høyt antall fugl i området. Tiltaket vil medføre at en del gammel elvenær skog må fjeres. Dette påvirker naturlig vegetasjon og spurvefugl. Åpne leirflater blir overfylt med sprengt stein. Dette vil gjøre strekningen uegnet for spesialtilpassede kryptogamer. Imidlertid er ravinen bred slik at inngrepet vil ha mindre negativpåvirkning enn om det var en smal ravine. Tiltaket vil øke både antall arter og produksjonen av bunndyr. Vannkvaliteten bli forbedret med hensyn til turbiditet, men endret fra det naturlige. For alle fagtema er det viktig at det tas vare på et så bredt belte av vegetasjonen som mulig. Dette er viktigst på den strekningen der det i dag er et bredt belte av kantvegetasjon. Gamle og storvokste trær bør spares. Vannkvaliteten er svært dårlig med lekkasje av kommunal kloakk ned i bekken. Dette bidrar sterkt til den dårlige forfatningen bekken er i når det gjelder bunndyr og vannkvalitet. Det ble ikke observert fisk i bekken. Det var for øvrig mye søppel langs bekken. Oppstrøms samløpet med Osbekken (ca meter) er det en søppelfylling. Bekken har absolutt et stort forbedringspotensial for biologisk mangfold. Eksempelvis bør gråorskogen ikke hogges ut. På sikt vil dette gi et større biologisk mangfold i ravinen. I forhold til bunndyr og vannkvalitet er tilstanden dårlig. 27

122 gbh Vedlegg FI mjo

123 Vedlegg FII

124 Vedlegg FIII

125 gbh mjo Vedlegg FIV

126 Vedlegg FV

127 Vedlegg VI

128 gbh mjo Vedlegg VIII

129 Vedlegg G I

130 Vedlegg G I

131 Vedlegg G I

132 Vedlegg G I

133 Vedlegg G I

134 Vedlegg G I

135 Vedlegg G I

136 Vedlegg G I

137 Vedlegg G I

138 Vedlegg G I

139 Vedlegg G I

140 Vedlegg G I

141 Vedlegg G I

142 Vedlegg G I

143 Vedlegg G I

144 Vedlegg G I

145 Vedlegg G I

146 Vedlegg G I

147 Vedlegg G I

148 Vedlegg G I

149 Vedlegg G I

150 Vedlegg G I

151 Vedlegg G I

152 Vedlegg G I

153 Vedlegg G I

154 Vedlegg G I

155 Vedlegg G I

156 Vedlegg G I

157 Vedlegg G I

158 Vedlegg G I

159 Vedlegg G I

160 Vedlegg G I

161 Vedlegg G I

162 Vedlegg G I

163 Vedlegg G I

164 Vedlegg G I

165 Vedlegg G I

166 Vedlegg G I

167 Vedlegg G I

168 Vedlegg G I

169 Vedlegg G I

170 Vedlegg G I

171 Vedlegg G I

172 Vedlegg G I

173 Vedlegg G I

174 Vedlegg G I

175 Vedlegg G I

176 Vedlegg G I

177 Vedlegg G I

178 Vedlegg G I

179 Vedlegg G I

180 Vedlegg G I

181 Vedlegg G II

182 Vedlegg G II

183 Vedlegg G II

184 Vedlegg G II

185 Vedlegg G II

186 Vedlegg G II

187 Vedlegg G II

188 Vedlegg G II

189 Vedlegg G II

190 Vedlegg G II

191 Vedlegg G II

192 Vedlegg G II

193 Vedlegg G II

194 Vedlegg G II

195 Vedlegg G II

196 Vedlegg G II

197 Vedlegg G II

198 Vedlegg G II

199 Vedlegg G II

200 Vedlegg G II

201 Vedlegg G II

202 Vedlegg G II

203 Vedlegg G II

204 Vedlegg G II

205 Vedlegg G II

206 Vedlegg G II

207 Vedlegg G II

208 Vedlegg G II

209 Vedlegg G II

210 Vedlegg G II

211 Vedlegg G II

212 gbh mjo Vedlegg G III

213 gbh mjo Vedlegg G III

214 gbh mjo Vedlegg G III

215 gbh mjo Vedlegg G III

216 gbh mjo Vedlegg G III

217 gbh mjo Vedlegg G III

218 gbh mjo Vedlegg G III

219 gbh mjo Vedlegg G III

220 gbh mjo Vedlegg G III

221 gbh mjo Vedlegg G III

222 Vedlegg G IV

223 Vedlegg G IV

224 Vedlegg G IV

225 Vedlegg G IV

226 Vedlegg G IV

227 Vedlegg G IV

228 Vedlegg G IV

229 Vedlegg G IV

230 Vedlegg G V

231 Vedlegg G V

232 Vedlegg G V

233 Vedlegg G V

234 Vedlegg G V

235 Vedlegg G V

236 Vedlegg G V

237 Vedlegg G V

238 Vedlegg G V

239 Vedlegg G V

240 Vedlegg G V

241 Vedlegg G V

242 Vedlegg G V

243 Vedlegg G V

244 Vedlegg G V

245 Vedlegg G V

246 Vedlegg G V

247 Vedlegg G V

248 Vedlegg G V

249 Vedlegg G V

250 Vedlegg G VI

251 Vedlegg G VI

252 Vedlegg G VI

253 Vedlegg G VI

254 Vedlegg G VI

255 Vedlegg G VI

256 Vedlegg G VI

257 Vedlegg G VI

258 Vedlegg G VI

259 Vedlegg G VI

260 Vedlegg G VI

261 Vedlegg G VI

262 Vedlegg G VI

263 Vedlegg G VI

264 Vedlegg G VI

265 Vedlegg G VI

266 Vedlegg G VI

267 Vedlegg G VI

268 Vedlegg G VI

269 Vedlegg G VI

270 Vedlegg G VI

271 Vedlegg G VI

272 Vedlegg G VI

273 Vedlegg G VII

274 Vedlegg G VII

275 Vedlegg G VII

276 Vedlegg G VII

277 Vedlegg G VII

278 Vedlegg G VII

279 Vedlegg G VII

280 Vedlegg G VII

281 Vedlegg G VII

282 Vedlegg G VII

283 Vedlegg G VIII

284 Vedlegg G VIII

285 Vedlegg G VIII

286 Vedlegg G VIII

287 Vedlegg G VIII

288 Vedlegg G VIII

289 Vedlegg G VIII

290 Vedlegg G VIII

291 Vedlegg G VIII

292 Vedlegg G VIII

293 Vedlegg G VIII

294 Vedlegg G VIII

295 Vedlegg G VIII

296 Vedlegg G VIII

297 Vedlegg G VIII

298 Vedlegg G VIII

299 Vedlegg G VIII

300 Vedlegg G VIII

301 Vedlegg G VIII

302 Vedlegg G VIII

303 Vedlegg G VIII

304 Vedlegg G VIII

305 Vedlegg G VIII

306 Vedlegg G VIII

307 Utsnitt kommuneplankart vedtatt