Forfall meldes på tlf til sentralbordet, som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Hammerfest kommune 1 Møteinnkalling 09/05 Utvalg: Styret for Miljø og Utvikling Møtested: Formannskapssalen Dato: Tirsdag Tidspunkt: Kl. 10:00 Forfall meldes på tlf til sentralbordet, som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksnr Innhold PS 084/05 Kommuneplan - Rullering av langsiktig del - orientering og diskusjon PS 085/05 Tertial - 2.tertial 2005 PS 086/05 Renovasjonsordning i distriktet PS 087/05 Forslag til Forskrift vann- og avløpsgebyr i Hammerfest kommune PS 088/05 Gebyrgrunnlag Vann PS 089/05 Gebyrgrunnlag Avløp PS 090/05 Gebyrgrunnlag Renovasjon PS 091/05 Gebyr- og avgiftsregulativ 2006 PS 092/05 Reguleringsplan for Hammerfest lufthavn, forslag til veitrase. PS 093/05 Hytte i Havnefjorden på Sørøya - dispensasjon PS 094/05 Boligfelt B2 i Fuglenesdalen, orientering PS 095/05 Reguleringsplan for Hammerfest vindpark PS 096/05 Byggeprosjektet Arktisk KulturSenter; fastsettelse av investeringsramme og godkjennelse av fremdriftsplan PS 097/05 Godkjenning av protokoll fra møte i MU Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest Rådhus, Hammerfest bibliotek, Storgata kommunehus servicekontoret samt kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Jarle Edvardsen leder

2 HAMMERFEST KOMMUNE 2 Saksbehandler: Bjørg Kippersund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja x Nei Saksnr: 99/ Arkivnr.: 141 &30 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 055/05 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning /05 Styret for Miljø og Utvikling Formannskapet Sak: Kommuneplan - Rullering av langsiktig del - orientering og diskusjon I. Saksdokumenter (vedlagt) Ingen II. Saksdokumenter (ikke vedlagt) III. Saksutredning BAKGRUNN I oktober i fjor vedtok kommunestyret slagord visjon for framtida (sak 064/04), verdigrunnlag, og hovedmål (sak 068/04) til kommuneplanen. Disse er allerede kjent i organisasjonen og er lagt til grunn f.eks i inneværende budsjett/økonomiplan - og gjengis her: VISJON: Sammen for Hammerfest! Verdigrunnlag for kommuneplanen: LAGÅND I hele kommunen, både i by og distrikt, har vi aktører og ressurser som er viktige for å skape et godt samfunn. Dette gjelder innbyggere i alle generasjoner, næringsaktører, frivillige lag og organisasjoner, bygdelag/ velforeninger/nabolag og alle i kommuneorganisasjonen. Lagånd innebærer medansvar Vi skal alle være beredt til innsats for andre og for fellesskapet, vi trenger flere spillere og færre dommere. For å føle ansvar, og ta ansvar, må man bli gitt ansvar. Kommunen kan med fordel være flinkere til å slippe andre til slik at alle ressurser kan komme bedre til nytte for fellesskapet. Lagånd innebærer at vi er inkluderende Vi skal fokusere på mangfold som ressurs, våge å være åpne for det som er nytt og fremmed og vise respekt og gi anerkjennelse. Alle skal ha en plass i vårt samfunn, vi skal vise omsorg for hverandre og gi verdighet i alle livets faser. Lagånd innebærer samhandling og dialog Åpne prosesser med bred medvirkning er en forutsetning for ansvarliggjøring. Det er også viktig med en god informasjonsflyt mellom ulike aktører og til folk flest.

3 STOLTHET Hammerfest har mange gode sider. Vi skal ta vare på og verne om det vi har som er bra, og aktivt peke på og fortelle om positive ting. Det skal være en selvfølge å være stolt av å bo og leve i Hammerfest kommune, og også å være stolt av å være kommuneansatt i Hammerfest. Å HA TRUA I Hammerfest har vi god grunn til å ha optimisme for framtida, og ha trua på at vi sammen kan skape forandring og forbedring. Vi må ha ha utviklings- og omstillingsvilje og vise pågangsmot og utholdenhet til langsiktig og konsekvent innsats. VI FORVALTER VERDIER FOR FRAMTIDAS HAMMERFESTINGER Barn og unge er framtidas voksne. Det er en felles oppgave å skape oppvekstvilkår preget av både trygghet og utfoldelsesmuligheter. Hvordan vi bruker vår felles lommebok kommuneøkonomien har betydning for dagens Hammerfest men også for generasjoner etter oss. Vi skal vise ansvarlighet og tenke langsiktig. Pene omgivelser skaper stolthet, og det er en felles utfordring hvordan stedene våre framstår. Vi skal hindre forfall og sammen arbeide for gode fellesarealer, parker, plasser og veier, vakre, funksjonelle og vedlikeholdte bygg og trivelige nabolag. SAMMEN FOR HAMMERFEST. OG SAMMEN MED ANDRE Hammerfestsamfunnet er en del av en større helhet, og påvirkes av det som skjer i verden rundt oss. Dette innebærer også at vi er rause og villige til å stille opp og bidra til andres suksesser. Det er også avgjørende at vi følger med og er oppdaterte, og at vi tar vare på og videreutvikler gode relasjoner og samhandling med aktører utenfor kommunens grenser: nabokommuner(regionrådet), fylkeskommunen og sentrale myndigheter, utdannings- og forskningsinstitusjoner, næringsaktører i inn- og utland etc. 3 Hovedmål rettet mot både Hammerfestsamfunnet og kommuneorganisasjonen Hammerfest skal være en attraktiv kommune å bo i og å besøke. Hovedmål Hovedmål rettet mot både Hammerfestsamfunnet og kommuneorganisasjonen Hammerfest skal være utviklingsrettet og miljøbevisst Hovedmål spesielt rettet mot kommuneorganisasjonen Hammerfest kommune skal ha en sunn kommuneøkonomi og en bedriftskultur som fremmer de gode løsninger. I mellomtiden har det vært et arrangement med medvirkning relevant for planarbeidet: Framtidsdialogen Dialogkonferanse mars For øvrig er temaene i planen bearbeidet administrativt der rådmannens ledergruppe samt en rekke andre medarbeidere på ulike fagfelt og nivå har vært involvert. I kommunestyrevedtaket var det også skissert noen delmål under hvert hovedmål, disse har vært tatt med i den videre bearbeidinga. Aktuelle delplan- og andre prosesser er også forsøkt integrert i kommuneplanen. Her nevnes: Petroleumsstrategi, fiskeristrategi, pleie-/omsorgsplan, folkevalgtdagen skoleutvikling, følgeforskning etc., etc. Også prosesser utenfor oss er relevante for Hammerfest-samfunnets langsiktig mål for utvikling f.eks fylkesplan for Finnmark og regjeringens melding om muligheter og utfordringer i nord (st.meld ). Møtene med styrene og formannskapet nå i oktober er ment som en underveisinformasjon, der vi også ønsker å lodde stemning på planens innhold i dialog med dere. Planen videre er at et høringsforslag skrives ut for behandling i samme organer i november og i kommunestyret den 1. desember. Høring (også inkl. folkemøter e.l.) vil dermed foregå på nyåret, og vi ønsker også synspunkter fra dere på hvordan dette best kan foregå.

4 4 DEN NYE KOMMUNEPLANENS PROFIL Hammerfest-samfunnet og kommunen har i dag et helt unikt, og veldig positivt utgangspunkt. Snøhvit-utbyggingen fører til vekst i folketall, nye næringsetableringer og ikke minst en stor økning i kommunens inntekter. Det å omsette denne vekst-impulsen til en bred positiv samfunns-utvikling, kommer imidlertid ikke av seg selv, og det er mange utfordringer og muligheter å gripe fatt i. Viktige momenter i de ulike diskusjonene i planarbeidet har vært at vi må være flinke til å anerkjenne, fortelle om og å ta i bruk alle de positive elementene som fins i lokalsamfunnet vårt, å være opptatt av verden omkring oss, å lære nye ting for å gjøre ting på nye og bedre måter. Det er også en sannhet at de siste årene har vært travle og mye har skjedd på kort tid. Mange gir uttrykk for et sterkt ønske om å være mer utadvendt og kreativ, offensiv og i forkant av utviklingen, og ikke bare rekke å håndtere de problemstillinger og oppgaver som påføres oss. En sentral forutsetning for utskriving av planutkastet er at det tydelig skal gjenspeile både dagens positive utgangspunkt og en offensiv tilnærming til framtida. OM INNHOLDET I NY KOMMUNEPLAN I det følgende presenteres hovedmål og delmål til planen slik de foreligger pr. dato. Delmålene er sortert under de tre vedtatte hovedmål, og gruppert under overskrifter. I den ferdige planen vil det også være korte presentasjonstekster (status/utfordringer) til hvert hovedmål og hver gruppe av delmål. Hvert delmål vil også ha retningslinjer som konkretiserer hvordan man skal arbeidefor at delmål skal oppnås. Hovedmål 1: Hammerfest skal være en attraktiv kommune å bo i og besøke Hammerfest utad Delmål: Hammerfest skal være kjent og ha et godt omdømme Lokalsamfunnet for alle Delmål: Et mangfoldig kulturtilbud preget av kvalitet Et aktivt lokalsamfunn med tilhørighet for alle og en sterk identitet. Fysisk aktivitet som gir helse og trivsel Offentlig og privat tjenestetilbud Delmål: Kvalitet, bredde og tilgjengelighet i offentlige tjenester Konkurransedyktig og variert tilbud innen opplevelser og underholdning, varehandel og privat tjenesteyting Trygghet og verdighet i alle livets faser Fysiske omgivelser i natur og tettsteder Delmål: Gjennom felles innsats skal kommunens tettsteder ryddes og forskjønnes

5 5 Befolkningsutvikling - bosetting Delmål: Ved utg av planperioden har Hammerfest kommune. innb. Særlig er det en økning i aldersgruppa år. Livskraftige bygder med tilgjengelige basistjenester og god kommunikasjon til kommunesenteret. (Vi har under arbeid nye befolkningsprognoser som vil bli presentert muntlig og behandlet i nov/des sammen med planutkastet, for å ta stilling til et måltall for befolkningsvekst) Hovedmål 2: Hammerfest skal være utviklingsrettet og miljøbevisst Hammerfest i verden Delmål: Hammerfest har en tydelig og aktiv rolle i nettverk og samarbeid innad i fylket, nasjonalt og internasjonalt. Nærings- og kompetanseutvikling Delmål: Positiv utvikling i de tradisjonelle næringene fiskeri, handel og reiseliv Nye bedriftsetableringer og maksimal nedstrømsaktivitet og ringvirkninger fra petroleumsvirksomheten. Høy kompetanse og nettverk som bidrar til ny utvikling; nye bedrifter og arbeidsplasser og et spennende og variert arbeidsliv. Infrastruktur uten flaskehalser - fokus på kvalitet og miljø Delmål: Tilstrekkelig med byggearealer for ulike formål og boliger i ulike prisklasser Et kommunikasjonstilbud som fremmer næringsutvikling og bolyst Fokus på kvalitet og miljø i måten vi bygger i og bruker byen / tettstedene. Vi tar vare på arealer, natur, bygg og annen infrastruktur med tanke på framtidige generasjoner. HOVEDMÅL 3: Hammerfest kommune skal ha en sunn kommuneøkonomi og en bedriftskultur som fremmer de gode løsninger Kommuneøkonomi Delmål: Langsiktighet og forutsigbarhet i den økonomiske planlegging av drift og investeringer, og gode systemer for økonomistyring Inntekstsøkningen (eiendomsskatt) fra petroleumsvirskomheten skal bidra til en ny giv i Hammerfest, og være synlig i økt nyskapning, positive endringer og en god utvikling i hele lokalsamfunnet Kommunens medarbeidere Delmål: Et godt arbeidsmiljø med høy trivsel og friske medarbeidere Myndiggjorte medarbeidere som arbeider selvstendig og utfordres til å finne gode løsninger i samarbeid med brukere og kolleger

6 Medarbeidere med høy kompetanse som står for en effektiv drift 6 Kommunens tjenester og produksjon Delmål: Kommunen skal produsere effektive, moderne og forutsigbare tjenester Innbyggerne skal ha tilgang på gode tilbud og tjenester i forhold til individuelle og varierende behov Miljøfokus i virksomheten KONKLUSJON I møtene vil den nevnte befolkningsprognosen, samt retningslinjene bli kommentert nærmere. Vi tar også gjerne imot innspill til planinnholdet både generelle kommentarer og konkrete innspill om mangler/endringer. Dere utfordres spesielt i forhold til om planen skal inneholde et delmål og retningslinjer knyttet til politisk organisering/folkevalgtes arbeidsvilkår (under hovedmål 3). Dette har vi foreløpig ikke tatt opp i arbeidet. I tillegg gjentas utfordringen om hvordan dere ser for dere at vi kan møte befolkningen i høringsrunden. Det bør regnes minst en time av møtet på denne saken for presentasjon og diskusjon. Avslutningsvis må vi beklage at prosessen med dette planarbeidet har vært lang, og til tider har manglet kontinuitet. Dette har sammenheng med en begrenset plankapisitet i en periode med store oppgaver og utfordringer. Vi ser det nå som svært viktig å få vedtatt et godt nok plandokument som kan være et grunnlag for positive utviklingsprosesser både i kommuneorganisasjonen og i Hammerfest-samfunnet som helhet. IV. Saksbehandler innstilling: Saken tas til orientering. Administrasjonen tar innspill i diskusjonen med i arbeidet videre. Hammerfest, den Bjørg Kippersund plansjef Etatsjefs innstilling: Hammerfest, den XX.XX.XX Odd Edvardsen Sektorleder plan, kultur, utvikling Rådmannens innstilling: Hammerfest, den XX.XX.XX Dagny Haga rådmann

7 7 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Hugo Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 05/ Arkivnr.: 150 &144 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 059/05 Styret for Kultur, Omsorg og Undervisning /05 Styret for Miljø og Utvikling Administrasjonsutvalget Formannskapet Arbeidsmiljøutvalget 015/05 Eldrerådet Kommunestyret Sak: Tertial - 2.tertial 2005 I. Saksdokumenter (vedlagt) Tertialrapport 2. tertial 2005 (1.mai 31.august) II. Saksdokumenter (ikke vedlagt) III. Saksutredning Viser til vedlagt rapport IV. Saksbehandler innstilling: Tertialrapport 2.tertial 2005 tas til etterretning. Hammerfest, den Hugo Pedersen Økonomisjef Rådmannens innstilling: Hammerfest, den Dagny Haga rådmann

8 8 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Mikal Mikalsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 05/ Arkivnr.: 231 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 086/05 Styret for Miljø og Utvikling Kommunestyret Sak: Renovasjonsordning i distriktet I. Saksdokumenter (vedlagt) Brev fra Reidar Johansen II. Saksdokumenter (ikke vedlagt) III. Saksutredning. Viser til brev fra Reidar Johansen om Renovasjonsordninga i distriktene. Teknisk foreslår å plassere en konteiner på ca 10 m3 for brune og hvite varer ( komfyrer, kjøleskap, og tv o.l. ) i en uke i Akkarfjord og Kårhamn i mai/juni 2006, og deretter annenhvert år. Kostnaden for dette blir på rundt kr ,00 pr år + mva. Ordningen er drøftet med bygdelagene i Akkarfjord og Kårhamn om at de påtar seg å organisere innsamlingen av brune og hvite varer på en fast plass. For dette vil de ta kr 100,00 pr ting som blir levert på plassen. Disse midlene blir i bygdelagene. Videre foreslår teknisk at det utplasseres 1 konteiner for glass og hermetikkbokser, og 1 konteiner for brunt papir i Akkarfjord og Kårhamn. Konteiner for glass/hermetikkbokser vil bli tømt 4 ganger i året d.v.s hvert kvartal, og konteiner med papir bli tømt 1 gang hver måned eller etter behov. Begge konteinere blir på ca 4 m3, det er på samme størrelsen som en felleskonteiner som brukes til renovasjonsordningen her i byen, dette på grunn av løftekapasiteten til båtene. Kostnaden for dette vil komme på ca kr pr år. + mva.

9 9 IV. Saksbehandler innstilling: Styret for miljø og utvikling vedtar at det plasseres ut konteiner for brune og hvite varer i Kårhamn og Akkarfjord i år 2006 og deretter annenhvert år. Styret vedtar samtidig at det plasseres ut konteiner for glass/hermetikkbokser og for brunt papir i Kårhamn og Akkarfjord i samsvar med saksutredningen. Det bevilges til sammen for begge ordningen kr ,00 + mva på budsjett for år Ordningen med innsamling av brune- og hvitevarer bør være et prøveprosjekt t.o.m 2008 for å vinne erfaring. Hammerfest, den Mikal Mikalsen konsulent Etatsjefs innstilling: Hammerfest, den Torbjørn Næss sektorleder Rådmannens innstilling: Hammerfest, den Dagny Haga rådmann

10 10 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Mikal Mikalsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Klageadgang: Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig: Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja Nei Saksnr: 05/ Arkivnr.: 231 M &00 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 087/05 Styret for Miljø og Utvikling Formannskapet Kommunestyret Sak: Forslag til Forskrift vann- og avløpsgebyr i Hammerfest kommune I. Saksdokumenter (vedlagt) Lov av 31. mai 1974 nr 17 om kommunale vass og kloakkavgifter. Forskrift av 1. juni 2004 nr 931 Kapittel 11. om begrensing av forurensing. (Forurensingsforskriften). Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Hammerfest kommune(dette dokument), og bestemmelser for bruk av vannmålere.. Forskrift om vannforsyning og drikkevann.(drikkevannsforskriften). NORVARs mal for VA-norm. Tidligere forskrift om vann- og avløpsgebyrer. II. III. Saksdokumenter (ikke vedlagt) Gebyr og avgiftsregulativ. Leveringsvilkår Hovedplan vannforsyning, sikkerhet - og beredskapsplan og hovedplan avløp. (Dette er under revidering) Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg, vedtatt i MU Saksutredning Viser til tidligere forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer i Hammerfest kommune av 10. januar 1995, og som sist ble endret den 13. juli Da det er kommet en del nye regler og forskrifter i vann- og avløpssektoren siden siste revidering den 13. juli er det tatt med i den nye forskriften. De endringer som er foretatt er at forskriften også er i samsvar med gebyr og avgiftsregulativet, og at benevnelsene er det samme. For å nevne noen endringer er næringsbygg pålagt å installere vannmålere. Dersom dette ikke er gjort, beregnes vann- og avløpsgebyret pr m2 BTA i henhold til NS Ny er også Bestemmelser for bruk av vannmålere i Hammerfest kommune. som vil bli sendt til alle rørleggere, og til alle som har montert vannmåler.

11 11 Det vises forøvrig til den gamle og nye forskrift. IV. Saksbehandler innstilling: Styret for miljø og utvikling vedtar at forskrift om vann- og avløpsgebyrer for Hammerfest kommune godkjennes slik den foreligger. Hammerfest, den Mikal Mikalsen konsulent Etatsjefs innstilling: Hammerfest, den Torbjørn Næss sektorleder Rådmannens innstilling: Hammerfest, den Dagny Haga rådmann

12 12 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Per Arnesen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja x Nei Saksnr: 05/ Arkivnr.: 231 M1 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 088/05 Styret for Miljø og Utvikling Formannskapet 016/05 Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Sak: Gebyrgrunnlag Vann I. Saksdokumenter (vedlagt). Ingen. II. Saksdokumenter (ikke vedlagt). Gebyrgrunnlag Vann III. Saksutredning For årene bygger vi på Hovedplan Vannforsyning, datert , som er utredet av Barlinghaug Consult AS. Hovedplanen ble vedtatt av kommunestyret i sak 73/00. Høsten 2005 arbeides det med ny Hovedplan Vannforsyning og investeringene som er foreslått for årene er hente fra denne. Nåværende gebyrer. For vann har vi følgende utvikling av gebyrene de siste årene: GEBYRER BOLIGBYGG Gebyrer boligbygg: Leilighet over eller lik 50 m2 BRA Leilighet under 50 m2 BRA Bolig med 2 boenheter, begge over 50 m Bolig med 2 boenheter, en over og en under 50 m Fritidsbolig over eller lik 50 m2 BRA Fritidsbolig under 50 m2 BRA Gebyr boliger etter målt vannforbruk: Fast gebyr boliger Målerleie per boenhet Pris kr. per m3 2,88 3,08 3,16 3,16 3,16 GEBYRER NÆRINGSBYGG Gebyrer næringsbygg: Etter areal per m2 8,12 8,69 15,16 15,17 15,17 Etter måler per m3 2,88 3,08 3,16 3,16 3,16 Fast gebyr næringsbygg forbruk < m3 per år Målerleie næringsbygg forbruk < m3 per år Fast gebyr næringsbygg forbruk >= m3 per år

13 Målerleie næringsbygg forbruk >= m3 per år Tilknytningsgebyr Tilknytningsgebyrene for vann har de siste årene hatt følgende utvikling: Areal i m Inntil Inntil Inntil Inntil Inntil Inntil Inntil Inntil Inntil I 2004 budsjetterte med kr i tilknytningsgebyr vann over driftsbudsjettet, men fikk inn kun kr ,21. Per har vi kun fått inn kr ,25 av det budsjetterte beløp på kr Vi budsjetterer med samme tall som i 2005 for årene Investeringer I 2004 ble følgende investeringer gjort: Sanering vannledning Storgata Sanering vannledning Breidablikk Sanering vannledning Ø. Molla Ny vannledning Storsvingen Ny vannledning Mellomveien Sanering trykkøkningsstasjoner Fuglenesdalen/Blinken Vannbehandling Kårhamn vannverk Ny trykkøkningsstasjon Buen Driftsovervåking vannmåler Melkøya Ny hovedvannledning Skakkebakken Montering brannventilsikringer i kummer Konsulenthjelp vannprosjekter Sum Investeringene i 2004 er gruppert inn i nedenstående tabell vedrørende investeringer for perioden Følgende investeringer er gjort i årene (regnskapstall med beløp i 1000 kr): Vann investeringer Ledninger Tekniske anlegg Konsulent Sum investeringer vann Følgende investeringer planlegges gjennomført i årene (budsjettall), jamfør bl.a. ny hovedplan for vann som blir revidert høsten 2005:

14 2005 Utskifting vannledninger Tekniske anlegg Revisjon hovedplan, planlegging nye kilder Sum investeringer Utvide høydebasseng HB1, Polarbase Nødstrømsaggregat Forsøl Nødstrømsaggregat Akkarfjord Nødstrømsaggregat Kårhamn Skilting/sikring vanninntakene i Forsøl, Akkarfjord og Bekkeli Etablere nye kummer med el. vannmålere Prosjektering utvidelse høydebasseng HB Prøvetakingsprogram Vestfjelldammen Klausulering vannkilder i Hammerfest, Rypefjord, Forsøl, Akkarfjord, Kårhamn og Bekkeli Sanering vannledninger Parkgata/N. Hauen Mindre saneringstiltak vannledninger Utbedring kummer Utbedring av dammer Sætergamdalen og Prærien Sum investeringer Ny vannledning Breidablikk Dalveien Nødstrømsaggregat Skakkebakken Etablere nye kummer med el. vannmålere Prøvetakingsprogram Vestfjelldammen Klausulering vannkilder i Skakkebakken EDB-basert nettmodell for simulering vannforsyning Saneringsplan vann (og avløp) Sanering vannledninger Strandgata/Kirkegata Mindre saneringstiltak vannledninger Utbedring kummer Sum investeringer Etablere nye kummer med el. vannmålere Forprosjekt høydebasseng Prærien Sanering vannledninger Kirkegata/Akkarfjordveien/ Sørøygata Mindre saneringstiltak vannledninger Utbedring kummer Sum investeringer Revisjon hovedplan vann ( ) Etablering av FDV-system Sanering vannledninger Salsgata Mindre saneringstiltak vannledninger Utbedring kummer Sum investeringer

15 Samler vi ovenstående investeringstiltak i avskrivningsgrupper får vi følgende tabell (i 1000 kr): 15 Vann investeringer Ledninger Tekniske anlegg Maskiner og utstyr Konsulent, planer, FDV, EDB o.a Sum investeringer vann Driftskonsekvenser av investeringer i vann (Økte driftskostnader): 2006: Høydebassenger, HB1, HB2 og HB3, årlig desinfisering Drift ny trykkøkningsstasjon Buen Drift nødstrømsaggregater Tilsynsgebyr mattilsynet : Drift nødstrømsaggregater i tillegg til : Ingen økning utover : Ingen økning utover 2008 Avskrivningsforutsetninger i KOSTRA Avskrivninger beregnes på varige driftsmidler, dvs. anskaffelser med en forutsatt levetid på minst tre år og en anskaffelseskost på minst kroner. Beløpsgrensen kan av kommunestyret økes til kroner. Avskrivninger beregnes med utgangspunkt i anskaffelseskost (historisk pris). Dersom deler av anskaffelsen er dekket ved tilskudd fra stat, andre kommuner eller gaver fra private o.l. reduseres anskaffelseskost med denne andelen. Avskrivninger foretas etter en lineær modell, dvs. med like stor andel av anskaffelseskost (like store beløp) i hvert av årene i avskrivningsperioden. Avskrivninger starter året etter at anskaffelsen er foretatt/året etter at bygget er tatt i bruk. Følgende avskrivningsperioder legges til grunn for ulike driftsmidler: Person-, vare- og lastebiler 8 år Anleggsmaskiner 10 år Maskiner, verktøy, inventar og utstyr 10 år Edb-utstyr, kontormaskiner 5 år Forretningsbygg, lagerbygg, administrasjonsbygg, aldershjem, institusjoner, kulturbygg 50 år Tekniske anlegg (VAR), renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg m.v. 20 år Veger, ledningsnett (VA) 40 år Parkeringsplasser, trafikklys 20 år (Tomtegrunn og opparbeidede nærings-/boligarealer som er forutsatt videresolgt aktiveres til anskaffelses-/opparbeidelseskostnader uten avskrivninger.) Avskrivninger For investeringer gjort i perioden (på bakgrunn av regnskapstall) og er planlagt for perioden (budsjettert) får vi følgende avskrivninger (alle beløp i 1000 kr):

16 Avskrivninger vann Investeringer Avskrivningene på ledningsnettet skal gjøres over 40 år. For den aktuelle perioden mangler vi regnskapene for Sørøysund kommune for årene 1980 og For Hammerfest kommune mangler vi regnskapene for 1967 og årene før det. På denne bakgrunnen får vi følgende avskrivninger for investeringene som er gjort før 1998 (alle tall i tusen kroner): Vann Utbyggingsområder Ledninger Tekniske anlegg Maskiner Sum avskrivninger Avsetninger Avsetninger og bruk av avsetninger (-) som er gjort til vannformål er vist i nedenstående tabell i henhold til regnskapstall: Regnskap Vann Avløp Renovasjon Sum VAR , ,00 0, , , , , , Renter , , Renter , , , , , , , , , , , , ,00 0,00 0,00 0, , , , , , , , ,08 Sum , , , ,40 Negative tall i tabellen over betyr at vi bruker av avsetningene, mens positive tall betyr at vi foretar avsetninger. Renter Vi forutsetter at alle nye låneopptak gjøres i vårhalvåret med halvårige terminer. Til og med 2001 har vi tidligere brukt ei kalkulatorisk rente på 8 %. Fra 2002 bruker vi samme kalkulatoriske rente som staten, nemlig 7 %. Statsobligasjoner på 10 år har de siste årene hatt følgende utvikling: ,52 % ,22 % ,24 % ,38 % ,04 % ,36 % På grunn av avtalene om faste renter som ble inngått høsten 2003, så vil en stor del av låneporteføljen ha en rentefot på 6,4-6,5 % p.a. I våre kalkulasjoner kan vi bruke en rente som er 1 % over langsiktige statsobligasjoner, det vil si 5,36 % p.a.. En kalkulasjonsrente på 5,36 % gir følgende rentekostnader, når lånet tas opp midt i året (tall i tusen kroner):

17 17 Investeringer etter Kalkulasjonsrenter 5,36 % For investeringer og låneopptak gjort før 1998 får vi følgende renter (alle tall i tusen kroner) med ei kalkulasjonsrente på 5,36 % p.a.: Renter 5,36 % Vann før Utbyggingsområder Utbygging, andel vann Ledninger Tekniske anlegg Maskiner Sum renter vann Budsjett 2005 og regnskap 2004 Netto driftsutgifter for vann er i henhold til budsjett 2005: 5300 Vann Budsjett 2005 Regnskap 2004 Tjeneste 3400 Produksjon vann Driftskostnader Tjeneste 3450 Distribusjon av vann Driftskostnader Avsetning til bundne fond Avskrivninger Kalkulatoriske renter Sum kostnader Følgende gebyrer/inntekter er budsjettert for vann i 2005, kontra regnskap 2004: Art Konto Budsjett 2005 Regnskap Gebyr godkjenning av foretak Gebyr vann boliger Gebyr vann næring Gebyr vann etter måler Gebyr tilknytning Mva-pliktige salgsinntekter Refusjon sykepenger Refusjon fra andre Bruk av bundne fond Budsjett administrasjon På teknisk etat er det budsjettert med 3,84 stillinger innenfor vann. Fra 2003 og tidligere år var disse stillingene budsjettert innenfor ansvar 5330 Felles administrasjon. Dette ansvaret er fjernet fra 2004 og utgiftene fordelt på vann og avløp. I økonomiavdelingen brukes 4/5 stillinger for sekretær/konsulent og 1/5 stillinger for rådgiver/regnskapssjef til behandling og innkreving av VAR-gebyrene. Refusjonen for dette har ikke vært økt på flere år og ble derfor økt med kr i Lønnskostnadene er økt med 4 % i Det gir følgende netto administrasjonskostnader:

18 18 Lønnskostnader Budsjett Budsjett Regnskap Regnskap Regnskap Sektor for teknisk drift Netto driftsutgifter 1,85 stillinger Administrasjonsavdelingen Netto driftsutgifter 1 stilling Sum netto lønnskostnader som fordeles slik: Fordelte lønnskostnader Budsjett Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Vann 60 % av 80 % = 48 % Avløp 40 % av 80 % = 32 % Renovasjon 20 % Sum netto lønnskostnader Grunnlag for gebyrer vann Vi viser også til Forskrift om vann- og avløpsgebyrer som ble behandlet i kommunestyret Som grunnlag for regulativet er følgende faktorer benyttet: Arealfaktor vann og avløp 1,40 m3/m2 Faktor fast gebyr næringsbygg forbruk < m3 per år: 3 Faktor fast gebyr næringsbygg forbruk > m3 per år: 7 Grunnlag fast gebyr: 70 % av kapitalkostnad Tillegg vanngebyr 25 % av årsgebyr etter areal eller 25 % av fast gebyr etter måler for bygg/boenhet som kun har enten vann eller avløp. Andel av gebyr vann settes til 4/12 for fritidsboliger dersom de betaler vanngebyr etter areal. Antall gebyrer og samlet betaling for år 2005: Gebyrinntekter vann per Gebyr Antall Samlet Budsjett Gebyr vann bolig (leilighet >= 50 m2) Gebyr vann hybel (leilighet < 50 m2) Gebyr vann bolig Gebyr vann bolig Gebyr vann hytte Gebyr vannmåler Gebyr vann tillegg bolig Fast gebyr bolig med vannmåler Sum gebyrer bolig Gebyr næring etter areal per m2 15, Sum næring etter areal Fast gebyr næring < m3 per år Fast gebyr næring >= m3 per år Gebyr næring måler per m3 3, Gebyr næring måler per m3, forskudd 3, Gebyr næring måler per m3 0, Gebyr vann fradrag -1, Sum næring etter måler Sum gebyrinntekter 2005 per

19 19 Tilknytningsgebyrer, refusjon sykepenger og andre inntekter er holdt utenfor tallene i ovenstående tabell. I følge gjeldende forskrifter for vann og avløp skulle alle næringsdrivende inklusiv offentlige bygg ha gått over til vannmålere. Det er tydeligvis fortsatt en viss treghet blant næringslivet og offentlig virksomhet i å etterfølge pålegget. For å få fortgang bør en fordoble gebyret for vann etter areal fra kr 15,17 til kr 30,-. I vårt gebyrgrunnlag for 2005 regner vi med at det går i gjennomsnitt et halvt år før alle har installert vannmålere. På denne posten kalkulerer vi derfor med omtrent samme beløp som i 2005 når gebyret samtidig er fordoblet. Hvor mange m3 vann disse virksomhetene står for er vanskelig å forutsi. Vi kalkulerer her med at overgangen til vannmålere vil gi 70 % av inntekten for vann etter areal første året og 100 % de neste årene. Saksutredningen foran gir følgende tabell for gebyrgrunnlag vann, hvor en har forutsatt ei lønns- og prisstigning på 4 % per år. AVGIFTSGRUNNLAG VANNFORMÅL R B B B B B Avskrivninger på investeringer før Avskrivninger på investeringer etter Sum avskrivninger vann Renter på lån til investeringer før Renter på lån til investeringer etter Sum kalkulatoriske renter vann Sum renter og avskrivninger Driftskonsekvenser av investeringer vann Brutto driftsutgifter vann regnskap/budsjett Administrasjon Prisjustering + 4 % per år Sum totale driftskostnader vann Gebyr vann boliger Gebyr vann forretning/industri Gebyr vann etter måler Økning av gebyrene med 5 % i Økning av gebyrene med 12 % Salg tjenester/refusjon sykepenger Tilknytningsavgift Sum totale driftsinntekter vann Netto driftskostnad/inntekt Avsetning til bundne driftsfond (+) Bruk av bundne driftsfond (-) -317 Tilbakeføring til driftsbudsjettet (+) Bevilges over driftsbudsjettet (-) Netto Hvilken betydning har investeringene i på gebyrgrunnlaget for de samme årene? Det er planlagt investeringer på til sammen 36,59 mill kroner til vannforsyningen i årene Ser vi på andelen av avskrivninger, kalkulatoriske renter og følgekostnader som følge av de planlagte investeringene så er de vist i nedenstående tabell (alle beløp i 1000 kr).

20 20 Følgekostnader investeringer Kalkulasjonsrenter 5,36 % Avskrivninger Følgekostnader drift Sum følgekostnader på investeringer De foreslåtte prisøkningene på 5 % i 2006 og 12 % for hvert av årene utgjør til sammen: Gebyrer vann Prisøkning gebyrer vann Prisøkningen de første årene er lavere enn følgekostnadene av de planlagte investeringene. I 2006 utgjør prisøkningen kun 47 % av følgekostnadene av investeringene i IV. Saksbehandler innstilling: Hammerfest kommunestyre vedtar at gebyrene for vann endres slik: gebyr for næringsbygg etter areal endres til kr 30,00 per m2 fra øvrige gebyrer økes med 5 % i 2006 og 12 % hvert av årene i tidsrommet Hammerfest, den Per Arnesen rådgiver Sektorleders innstilling: Som saksbehandler. Hammerfest, den Torbjørn Næss sektorleder Rådmannens innstilling: Som sektorleder. Hammerfest, den Dagny Haga rådmann

21 21 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Per Arnesen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja x Nei Saksnr: 05/ Arkivnr.: 231 M3 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 017/05 Eldrerådet /05 Styret for Miljø og Utvikling Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Sak: Gebyrgrunnlag Avløp I. Saksdokumenter (vedlagt). Ingen. II. Saksdokumenter (ikke vedlagt). Vedtatt gebyrregulativ for og hovedplan for avløp vedtatt av kommunestyret i III. Saksutredning For avløp har vi hatt følgende utvikling av gebyrene de siste årene: GEBYRER BOLIGBYGG Gebyrer boligbygg: Gebyrer målt etter areal: Leilighet over eller lik 50 m2 BRA Leilighet under 50 m2 BRA Fritidsbolig over eller lik 50 m2 BRA Fritidsbolig under 50 m2 BRA Bolig med 2 boenheter, begge >= 50 m2 BRA Bolig med 2 boenheter, en < og en >= 50 m2 BRA Gebyrer etter målt vannforbruk: Fast gebyr boliger Målerleie per boenhet Pris kr. per m3 1,46 1,53 1,57 1,57 1,57 GEBYRER NÆRINGSBYGG Gebyrer næringsbygg: Etter areal per m2 7,00 7,35 7,53 7,54 7,54 Etter måler per m3 1,46 1,53 1,57 1,57 1,57 Fast gebyr næringsbygg forbruk < m3 per år Fast gebyr næringsbygg forbruk >= m3 per år

22 GEBYRER SLAMTØMMING Årsgebyr for slamtømming: Slamutskiller 1 gang per år Fettutskiller 1 gang per år Fettutskiller 2 ganger per år TILKNYTNINGSGEBYRER Areal i m Inntil Inntil Inntil Inntil Inntil Inntil Inntil Inntil Inntil I 2004 fikk vi inn kr ,35 i tilknytningsgebyr avløp mot budsjettert kr ,-. I 2005 er det budsjettert med kr i tilknytningsgebyr og per har vi regnskapsført kr ,17. Forhåpentligvis vil det komme inn noe mer tilknytningsgebyr høsten Anslaget for 2006 og årene etter settes til samme budsjettall som i Investeringer Følgende tiltak er gjennomført i 2004 (regnskapstall): Sanering avløpsledning Storgata Sanering avløpsledning Breidablikk Sanering avløpsledninger Nedre Rairo/Måneveien Ny pumpestasjon Fuglenesveien Revisjon hovedplan avløp + konsulenthjelp avløpsprosjekter Sum Investeringene i 2004 er gruppert inn i nedenstående tabell for investeringer årene etter avskrivningsgruppe (regnskapstall med beløp i 1000 kr): Avløp År Ledninger Tekniske anlegg Maskiner og utstyr Konsulent, planer o.a Sum investeringer Følgende investeringer er planlagt i henhold til revidert hovedplan avløp av 8.juni 2004 i årene (budsjettall): 2005 Utskifting avløpsledninger Kumutbedringer Pumpestasjoner Rypefjord Nye avløpsledninger/pumpeledninger Rypefjord Sum investeringer

23 Sanering avløpsledninger Utbedring kummer Pumpeledning Strandgata øst Selvfallsledning Srandgata Pumpestasjon Dampskipskaia Selvfallsledning Dungan + utslippsledning Akkarfjord/Bekkeli, avskjæring 2 boliger Sum investeringer Sanering avløpsledninger Utbedring kummer Pumpestasjon Molla Pumpestasjon Storelva Pumpeledning Sørøygata Kårhamn, forlenge utslippsledning Revisjon hovedplan avløp Utredninger/resipientundersøkelser Sum investeringer Sanering avløpsledninger Utbedring kummer Forsøl, avskjærende ledning Utredninger/resipientundersøkelser Sum investeringer Sanering avløpsledninger Utbedring kummer Forsøl, pumpeledning/utslippsledning Forsøl, miljøtiltak/-undersøkelser Sum investeringer Grupperer vi de planlagte investeringene i grupper etter avskrivningstid, får vi følgende tabell: Investeringer avløp År Ledninger Tekniske anlegg Maskiner og utstyr 10 Konsulent, planer o.a Sum investeringer Årlige økninger i driftskostnader som følge av nyanlegg akkumulert: 2006 Pumpeanlegg Rypefjord Pumpestasjon dampskipskaia Pumpestasjoner Storelva og Molla Pumpestasjon Forsøl

24 Avskrivningsforutsetninger KOSTRA Se gebyrgrunnlag vann Avskrivninger For investeringer gjort i perioden (på bakgrunn av regnskapstall) og er planlagt for perioden (budsjettert) får vi følgende avskrivninger (alle beløp i 1000 kr): Avskrivninger Investeringer Vi mangler regnskapene for årene 1980 og 1981 for 2016 Sørøysund kommune og for 1967 og tidligere år for 2001 Hammerfest kommune. Avskrivningen tar utgangspunkt i anskaffelseskost (historisk pris) redusert med tilskudd fra stat, fylke, andre kommuner og private. Det foretas lineære avskrivninger som starter året etter at anskaffelsen er foretatt, jamfør KOSTRAs avskrivningsprinsipper. Avskrivninger på investeringer gjort i 1997 eller tidligere år: Avløp avskrivninger Utbyggingsområder Ledninger Tekniske anlegg Maskiner Sum avskrivninger avløp Avsetninger/bruk av avsetninger Oversikt over avsetninger og bruk av avsetninger (-) som er gjort til avløpsformål er vist under gebyrgrunnlag Vann. Renter En vurdering av renteforutsetningene er gjort under gebyrgrunnlag Vann. En kalkulasjonsrente på 5,36 % gir følgende rentekostnader for investeringer gjort i 1998 og senere år, når lånet tas opp midt i året (alle tall i tusen kroner): Investeringer etter Kalkulasjonsrenter 5,36 % For investeringer gjort i 1997 eller tidligere får vi følgende kalkulerte rentekostnader: Investeringer før Kalkulasjonsrenter 5,36% Budsjett 2005 og regnskap 2004 Brutto driftsutgifter for avløp er i henhold til budsjett 2005 og regnskap 2004: 5310 Avløp utgifter Budsjett 2005 Regnskap 2004 Tjeneste 3500 Avløpsrenning Driftskostnader Tjeneste 3530 Avløpsnett/innsamling Driftskostnader Avsetning til bundne fond Avskrivninger Kalkulatoriske renter Sum kostnader

25 25 Inntektene for avløp er i henhold til budsjett 2005 og regnskap 2004: 5310 Avløp inntekter Budsjett 2005 Regnskap 2004 Gebyr gravemeldinger Gebyr avløp boliger Gebyr avløp forretning/industri Gebyr avløp etter måler Gebyr slamtømming Gebyr renovasjon Gebyr tilknytning Mva-pliktige salgsinntekter Refusjon sykepenger Refusjon fra andre Bruk av bundne fond Sum inntekter Budsjett administrasjon Budsjett for administrasjonen er vist under gebyrgrunnlag Vann. Grunnlag for gebyrer avløp Vi viser også til Forskrift om vann- og avløpsgebyrer som ble behandlet i kommunestyret og det som er nevnt under gebyrgrunnlag Vann. Antall gebyrer og samlet betaling for hele året 2005 Gebyr Antall Samlet Budsjett 688 Gebyr avløp bolig (leilighet >= 50 m2) Gebyr avløp hybel (leilighet < 50 m2) Gebyr avløp 2 boenheter Gebyr avløp 1,5 boenheter Gebyr avløp hytte Fast gebyr avløp bolig med vannmåler Sum gebyrer bolig Gebyr næring etter areal per m2 7, Sum næring gebyr etter areal Gebyr slamavskiller Gebyr utskiller Gebyr slamavskiller Fast gebyr næring < m3 per år Fast gebyr næring >= m3 per år Gebyr næring måler per m3 Fradrag Gebyr næring etter måler per m3 1, Gebyr næring måler per m3 Forskudd 1, Sum næring etter måler Sum inntekter Tilknytningsgebyrer, refusjon sykepenger og andre inntekter er holdt utenfor tallene i ovenstående tabell. I følge gjeldende forskrifter for vann og avløp skulle alle næringsdrivende inklusiv offentlige bygg for lengst ha gått over til vannmålere. Det er tydeligvis fortsatt en viss treghet blant næringsdrivende/offentlig virksomhet i å etterfølge pålegget. I likhet med for vann bør man fordoble gebyret for avløp etter areal fra kr 7,53 til kr 15,00 for å få fortgang i installasjonen av vannmålere. I vårt gebyrgrunnlag for 2006 regner vi med at det

26 26 går i gjennomsnitt et halvt år før alle har installert vannmålere. På denne posten kalkulerer vi derfor med omtrent samme beløp som i 2005 når gebyret samtidig er fordoblet. Hvor mange m3 vann og avløp disse virksomhetene står for er vanskelig å forutsi. Vi kalkulerer her at overgangen til vannmålere vil gi oss 70 % av inntekten for avløp etter areal første året og 100 % de neste årene. Gebyrgrunnlag avløp GEBYRGRUNNLAG AVLØPSFORMÅL R B B B B B Avskrivninger på investeringer før Avskrivninger på investeringer etter Sum avskrivninger avløp Renter på lån til investeringer før Renter på lån til investeringer etter Sum kalkulatoriske renter avløp Sum renter og avskrivninger Driftskonsekvenser av investeringer avløp Brutto driftsutgifter avløp regnskap/budsjett Administrasjon Prisjustering 4 % per år Sum totale driftskostnader avløp Gebyr avløp boliger Gebyr avløp forretning/industri areal Gebyr avløp etter måler Slamtømmegebyr Økning gebyrer med 17 % per år i 1 år Økning gebyrer med 12 % per år i 3 år Salg tjenester/refusjon sykepenger Gebyr tilknytning Sum totale driftsinntekter avløp Netto driftskostnad/inntekt Avsetning til bundne driftsfond Bruk av bundne driftsfond Tilbakeføring til driftsbudsjettet Bevilges over driftsbudsjettet Netto Hvilken betydning har investeringene i på gebyrgrunnlaget for de samme årene? Det er planlagt investeringer for 38,801 mill kroner til avløpssektoren i årene Ser vi andelen av avskrivninger, kalkulatoriske renter og følgekostnader som følge av de planlagte investeringene så er de vist i nedenstående tabell (alle beløp i 1000 kr). Følgekostnader av investeringer Kalkulasjonsrenter 5,36 % Avskrivninger Følgekostnader på drift Sum kostnader på investeringer Investeringene i 2005 på 11,384 mill kroner er tatt med da de vil gi store utslag på gebyrgrunnlaget.

27 Vi ser at kostnadene ved de foreslåtte investeringene er større enn foreslått prisøkning på gebyrene for årene : 27 Foreslått prisøkning av gebyr avløp Avløp Det betyr at prisøkningen ikke dekker kostnadene ved de planlagte investeringene noen av årene IV. Saksbehandlers innstilling: Hammerfest kommunestyre vedtar at gebyrene for avløp endres slik: gebyr for næringsbygg etter areal endres til kr 15,00 per m2. øvrige gebyrer øker med 17 % i 2006 og 12 % hvert av årene Hammerfest, den Per Arnesen rådgiver Rådmannens innstilling: Som saksbehandler. Hammerfest, den Dagny Haga rådmann

28 28 HAMMERFEST KOMMUNE Saksbehandler: Per Arnesen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei Hjemmel: Off. lov : Etter FVL: Ja x Nei Møte offentlig: x Ja Nei Hjemmel: Komm.l. : Etter Særlov: Ja x Nei Saksnr: 05/ Arkivnr.: 231 M5 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 018/05 Eldrerådet Formannskapet 090/05 Styret for Miljø og Utvikling Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Sak: Gebyrgrunnlag Renovasjon I. Saksdokumenter (vedlagt). Ingen. II. Saksdokumenter (ikke vedlagt). Brev av fra Finnmark Ressursselskap AS (FRS) vedrørende selskapets pris for 2006 per abonnement. Gebyrgrunnlag Renovasjon vedtatt av kommunestyret , sak 63/04. III. Saksutredning Brevet fra FRS har følgende tekst: I henhold til avtalen med kommunene skal prisstigningen reguleres med utgangspunkt i SSB s indeks for transport og anleggsvirksomhet med basis Denne statistikken eksisterer ikke lenger. Derfor reguleres prisen med utgangspunkt i SSB s indeks Transport og kommunikasjon 10.12, med hovedstatistikk Totalkostnadsindeks for lastebiltransport renovasjonsbil 2-akslet. Indeks basis ,0 poeng Indeks ,9 poeng Indeks ,2 poeng Økningen på 5,3 poeng i perioden gir en prisstigning på 4,2 %. Denne prisøkningen legges til grunn med virkning fra og med Vår pris til Hammerfest kommune for husholdningsabonnenter øker dermed fra kr 2 427,70 i 2005 til kr 2 529,50 eks. mva. i Vår pris for 2006 har som forutsetning at staten ikke øker deponiavgiften med mer enn normal prisstigning (2-4 %). Blir økningen større enn det en kan forvente, forbeholder vi oss rett til å regulere våre priser.