VEILEDERE FOR KREFTOMSORGEN I SEL, VÅGÅ, LOM OG SKJÅK

Transkript

1 VEILEDERE FOR KREFTOMSORGEN I SEL, VÅGÅ, LOM OG SKJÅK Kommunelege I / kommuneoverlegen har vurdert veilederne og anbefaler at de brukes i kommunen, ref. sak. 2/17 i kommuneoverlegeforum 23. mars 2017 Sel: Therese Renaa Vågå: Marit Riksaasen Lom: Christen Halle Skjåk: Christen Halle

2 Innhold BAKGRUNN OG OPPDATERING... 3 VEILEDERE... 4 Journalføring... 4 Etablering av kontakt mellom kommunal kreftkoordinator og pasienter... 5 Kartleggingssamtaler kommunal kreftkoordinator og pasient... 6 Ivaretakelse og oppfølging pårørende... 7 Opplysninger til barnevernstjenesten... 8 Ernæring... 9 Komplikasjonsovervåking av kreftpasienter under behandling...10 Avslutning av livet...11 Bruk av medikamentskrin...13 VEDLEGG Skjema: Informert samtykke...17 Skjema: Sjekkliste for kreftpasienten...18 Skjema: Registrering av smerter...20 Skjema: ESAS...22 Familiekart...23 Råd ved plager med matlyst og spising under kreftbehandling...24 Skjema: Forberedelse til avslutning av livet...27 Skjema: CSNAT...29 Skjema: Sjekkliste for den palliative kreftpasienten med begrenset forventet levetid.30 Sjekkliste: Samtale med pårørende når pasienten er døende...32 Sjekkliste: Fortløpende vurdering av døende pasienter...33 Medikamentskrinet veiledende dosering...34 Doseringsplan smerter...35 Doseringsplan tung pust - dyspnoe...37 Doseringsplan terminal uro - angst...38 Doseringsplan delir...39 Doseringsplan surkling i øvre luftveier...39 Doseringsplan kvalme - oppkast...40 Ordinasjonsskjema medikamentskrin...41 Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

3 BAKGRUNN OG OPPDATERING Utarbeidelse av veiledere for kreftomsorgen er forankret hos deltakere i 6K helse fra Skjåk, Lom, Vågå og Sel. Arbeidet med veilederne foregikk i parallelt med arbeidet med «Handlingsplan for kreftomsorgen». Det er den samme arbeidsgruppen som har utarbeidet veilederne som handlingsplanen, dvs.: Reidun Kvåle, kreftkontakt Lom fra oktober 2016 Anne Cathrine Aas Sandvoll Solveig Kyte, kreftkontakt Sel Bente Aasheim, kreftkontakt Vågå Gry Kveen, kreftkontakt Skjåk Hilde Aarvik, kreftkoordinator, NGLMS Hege Lorentzen, koordinator i samfunnsmedisin, NGLMS Forslag til veiledere ble - sammen med handlingsplanen sendt til høring i desember Kommuneoverlegene og fastlegene ble orientert om prosessen 14. desember Kommunalsjefen i kommunen var ansvarlig for høringsprosess (ansatte og brukergrupper) i egen kommunen. Regional kreftkoordinator sendte handlingsplan og veiledere til høring til kreftforeningen i tillegg til kreftenheten og palliativt team i Sykehuset Innlandet. Det kom få innspill i høringsprosessen, men de som kom ble vurdert og ev. innarbeidet. Veiledere ble lagt frem for deltakere i 6K helse fra Lom, Skjåk, Vågå og Sel Det ble besluttet at kommunene skulle forankre dem faglig hos kommuneoverlege / kommunelege I. Veilederne kan brukes i kommunene etter vurdering av faglige ansvarlige De skal primært brukes i forhold til pasienter med kreft, men kan brukes til andre pasientgrupper der det er hensiktsmessig. Når det gjelder formål, hjemmel og referanser, vises det til egne kapitler i handlingsplanen. Formål og referanser utover de som er beskrevet i handlingsplanen, nevnes i aktuelle veiledere. Deltakerne i 6K helse fra Sel, Vågå, Lom og Skjåk har ansvar for å nedsette en arbeidsgruppe for oppdatering av veilederne hvert år. Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

4 VEILEDERE Journalføring Formål Sikre følgende. En journalføring som er i henhold til lover, forskrifter og interne krav. God oppfølging av pasienter gjennom dokumentasjon av bl.a. vurderinger, tiltak og planer. Muligheten for andre instanser å få tilgang til opplysninger ved behov og etter samtykke. Målgruppe Alle pasienter og pårørende Ansvar Kreftkoordinator Aktivitet/beskrivelse Det skal opprettes et eget domene for kreftkoordinator i Profil «kreftsykepleie». Det skal opprettes journal i Profil på alle pasienter som kreftkoordinator har kontakt med. Dersom hjemmesykepleien blir involvert, får disse tilgang til definerte opplysninger bl.a. sammenfatning og IPLOS-registrering. Kontakt med pårørende dokumenteres i eget punkt for pårørende i Profil Alle kontakter også uformelle kontakter og sms som defineres / vurderes til å være helsetjenester dokumenteres «fortløpende uten ugrunnet opphold etter at helsehjelpen er gitt» ( 7 forskrift om pasientjournal). Alle utfylte skjemaer skal legges i papirjournal eller scannes til elektronisk journal. Journal skal være kortfattet og presis det skal komme klart frem når det er pasientens eller pårørendes beskrivelser og vurderinger og når det er egne observasjoner og vurderinger. Dersom pasienter er under 18 år, henvises det til prosedyre for journalføring (prosedyresamling IV) utarbeidet av helsestasjonene i Nord-Gudbrandsdal som er tilgjengelig på «Region felles/6k helsestasjon og jordmortjeneste kvalitetssikring» og NGLMS.no / samfunnsmedisin og folkehelse / helsestasjon, skolehelsetjeneste og svangerskapsomsorgen» Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

5 Etablering av kontakt mellom kommunal kreftkoordinator og pasienter Formål Sikre at alle pasienter med kreft (som ønsker det) - på et tidlig tidspunkt - blir kjent med rettigheter, gangen i behandlingsforløp og hva en kommunal kreftkoordinator kan bistå med. Målgruppe Alle pasienter som har fått diagnosen kreft Ansvar Fastleger, kreftkoordinatorer, ledelse og delegerte ansatte på tildelingskontor/koordinerende enhet, hjemmetjeneste og institusjon Aktivitet/beskrivelse Når en pasient får diagnosen kreft skal fastlegen spørre om pasienten ønsker at kreftkoordinator i kommunen skal ta kontakt og ev. tidsintervall for når det er aktuelt å ta kontakt hvis aktuelt be om samtykke til å oversende kopi av notat fra konsultasjonen til kreftkoordinator og sørge for å sende kopien hvis pasienten ikke ønsker kontakt der og da, gi pasienten informasjonsskriv om kreftkoordinatorene med telefonnumre (skrives ut fra «NGLMS.no / Regionale oppgaver/prosjekt / Kreftprosjekt») Etter henvendelse fra fastlegen skal den kommunale kreftkoordinatoren ta kontakt med pasienten tidspunkt avhengig av pasientens behov og ønske, men senest innen 14 dager Når tildelingskontoret/koordinerende enhet får melding om en pasient med nydiagnostisert kreft, skal de spørre pasienten om de ønsker at kreftkoordinator i kommunen skal ta kontakt og ev. når det er aktuelt å ta kontakt. Etter henvendelse fra tildelingskontoret skal kreftkoordinator ta kontakt med ledelsen i hjemmetjenesten (ev. annen aktuell tjeneste) og orientere om pasientens ønske og deretter ta kontakt med pasienten for avtale senest innen 14 dager I hjemmetjeneste og institusjon kan ansvarlig sykepleier/avdelingsleder eller den de har delegert ansvaret til, ta kontakt med kreftkoordinator for å få råd og veiledning i forhold til oppfølging av pasienter. Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

6 Kartleggingssamtaler kommunal kreftkoordinator og pasient Formål Få oversikt over pasientens fysisk, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov for å sikre optimal oppfølging. Målgruppe Alle kreftpasienter som ønsker kontakt / oppfølging av kommunal kreftkoordinator Ansvar Kommunal kreftkoordinator Aktivitet /beskrivelse Tilby samtaler om den endrede livssituasjonen kreftsykdommen kan representere. Det er viktig å skape en god relasjon. Aktuelle tema i samtalene: Livssituasjon Funksjonsevne og behov for hjelp, f.eks. psykososial bistand Praktisk tilrettelegging Rettigheter Rehabilitering Likemannstilbud som for eksempel Vardesentre og aktuell pasientorganisasjon* Gjennomgang og «sortering» av informasjon som er gitt Innsyn i journal (obs. samtykkeskjema - vedlegg) Det er utarbeidet forskjellige skjemaer (vedlegg) som kan brukes som hjelpemidler i samtalene: Sjekkliste for kreftpasienten ESAS-skjema Registrering av smerter Familiekart Ved behov skal det utarbeides en tiltaksplan etter kartleggingssamtalene med klargjøring av videre oppfølging. Pasient og bruker med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-5. Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

7 Ivaretakelse og oppfølging pårørende Formål Bidra til at pårørende forstår og mestrer situasjonen. Sikre best mulig livskvalitet hos pårørende underveis i sykdomsforløp og ev. etter dødsfall. Målgruppe Alle pårørende til pasienter som har kreft Ansvar Leger og annet helsepersonell Aktivitet/beskrivelse Der det er flere i kommunen som samarbeider om behandling og oppfølging av pasienter, bør de avtale og lage en plan for hvem som tar ansvar for oppgaver beskrevet i denne veilederen. Barn Hos alle pasienter med kreft: Vurder behov for bistand i forhold til samtaler med barnet med følgende tema Generell informasjon om kreft tilpasset situasjon og alder på barnet Spesielle behov for oppfølging Treffpunkt (fast møtepunkt for barn som pårørende til kreftpasienter i regi av kreftforeningens frivillige) Vurder behov for undervisning av ansatte barnehage og/eller skole (etter samtykke) Ivaretakelse av barnet/ungdommen Bruk av brosjyre «Se meg lærer» utgitt av kreftforeningen Vurder behov for oppfølging fra andre, f.eks. helsestasjon, PPT, BUP, Barnevern, familiekurs på Montebello, Kirkens familievernkontor (obs samtykke) Ved døende pasienter: Kartlegg ressurser rundt barnet/ungdommen og behov for støtte. Etter dødsfall orienter om «Minnebok» i etterlattemappen (som er delt ut til kreftkoordinatorene i kommunene) og avtal hvem som skal introdusere den for barnet Andre pårørende Alle pasienter med kreft skal orienteres om muligheten deres pårørende har til å få støttesamtaler. Samtalene kan tilbys av f.eks. kommunalt ansatte som fastlege, kommunal kreftkoordinator og ansatte i psykisk helsetjeneste eller eksterne som prest eller andre åndelige veiledere. Ved ønske om hjemmedød henvises det til egen veileder «Avslutning av livet og ev. bruk av medikamentskrin» Den nærmeste pårørende skal få utlevert etterlattemappe ved dødsfall både hjemme og på institusjon inkludert sykehus. Alle pårørende til pasienter som dør av kreft uavhengig av hvor skal tilbys etterlattesamtale innen 6 uker etter dødsfallet. Fastlegene og den kommunale kreftkoordinator må avtale hvem som skal gjennomføre samtalen. Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

8 Opplysninger til barnevernstjenesten Formål Ivareta opplysningsplikt til barnevernstjenesten når det er mistanke om eller kjennskap til at barn lever under skadelige omstendigheter. Målgruppe Alle barn 0-18 år. (Opptil 20 år for ungdom som allerede er under barnevernstiltak) Ansvar Alle som arbeider innen kreftomsorgen Aktivitet/beskrivelse I henhold til 33 i helsepersonelloven skal den som yter helsehjelp i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal helsepersonell gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt eller når ett barn har vist vedvarende og alvorlige atferdsvansker. Det er utarbeidet egne prosedyrer i kommunen for melding ved vold i nære relasjoner lagret på «Region felles/ 6K vold i nære relasjoner» og «NGLMS.no / samfunnsmedisin og folkehelse / psykisk helse». Anmodning fra barnevernet (kun relevante opplysninger for saken). Den ansatte skal snakke med foresatte om bekymringen i forkant av ev. melding. Foreldre kan oppfordres til å melde selv alternativer er at det meldes av helsepersonell. Skjema for opplysninger til barnevernet er utarbeidet i den enkelte kommune. Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

9 Ernæring Formål Sikre best mulig ernæringsstatus hos kreftpasienten underveis i behandlingsforløp. Målgruppe Alle kreftpasienter som kan forventes å få eller har ernæringsproblemer Ansvar Fastlege, tilsynslege, kreftkoordinator, helsepersonell i hjemmesykepleien og institusjon, kjøkkenpersonell institusjon Aktivitet/beskrivelse Fastlegen og tilsynslegen skal vurdere behov for oppfølging i forhold til ernæring. Hjemmetjeneste og institusjon har ansvar for å følge opp ernæringsstatus hos egne brukere/pasienter med kreft og henvise til fastlege/tilsynslege ved behov. Fastlegen har ansvar for å sikre at pasienten og ev. pårørende er informert om følgende (enten selv eller ved henvisning til kommunal kreftkoordinator): Kreftforeningens sider om ernæring: Kostråd til kreftpasienter - Kreftforeningen Kosthåndboken fra Helsedirektoratet Bivirkninger av kreftbehandlingen som påvirker ernæringen f.eks. kvalme, nedsatt matlyst, vekttap og håndtering av plager (f.eks. dele ut vedlegg «Råd ved plager med matlyst og spising under kreftbehandling» Den kommunale kreftkoordinatoren har ansvar for å sikre at det ligger «Råd ved plager med matlyst og spising under kreftbehandling» på legekontorene og dialyseavdelingen, NGLMS. Kreftkoordinator skal når de har mulighet - gi pasienter råd dersom de ikke har fått det tidligere. Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

10 Komplikasjonsovervåking av kreftpasienter under behandling Formål Forebygge og oppdage komplikasjoner ved behandling med cellegift. Unngå sepsis. Pasienten kan følge planlagt behandling Målgruppe Pasienter under aktiv cellegiftbehandling. Pasienter med nøytropeni og samtidig feber, eller klinisk mistanke om systemisk infeksjon Ansvar Helsepersonell som følger opp kreftpasienter under cellegiftbehandling f.eks. fastlege, legevaktslege, kreftkoordinator, helsepersonell institusjon og hjemmetjeneste Aktivitet/beskrivelse Kilde: ONCOLEX, informasjon til helsepersonell Nøytropeni defineres ved nøytrofile granulocytter 0,5 x 10 9 /L eller < 1,0 x 10 9 /L med forventet fall (basert på forverret klinisk tilstand) til < 0,5 x 10 9 /L i løpet av de neste 48 timene. Febril nøytropeni ses ved nedsatt infeksjonsforsvar på grunn av lavt antall nøytrofile granulocytter. Pasienter med fallende antall granulocytter etter kjemoterapi, kan ved bakteriell sepsis raskt bli dypt nøytropene og kritisk syke. Febril nøytropeni kan være en livstruende tilstand. Feber er ofte eneste symptom. Enkelte får septikemi uten feber. Man må derfor også være oppmerksom på andre symptomer som slapphet, diaré eller fokale tegn til infeksjon. De lokale kliniske symptomer og tegn (rødhet, smerte, temperaturstigning, hevelse (byll) og nedsatt organfunksjon) er oftest sterkt avdempet eller mangler helt ved nøytropeni. En pasient med nøytropeni og samtidig feber, eller klinisk mistanke om systemisk infeksjon, skal behandles raskest mulig på sykehus. Feber ved nøytropeni er definert som: En enkelt måling rektalt av temperatur 38.3 C Vedvarende temperatur 38.0 C i mer enn en time Frostanfall Det skal brukes elektronisk rektaltermometer for å måle kroppstemperaturen hos nøytropene pasienter. Aksilletermometer anbefales ikke. Når rektaltemperaturmåling ikke er mulig (sår, fissur, absess, blødningsfare og andre fysiske hindringer) brukes øretemperaturmåling. Dette gjelder også om pasienten gir uttrykk for psykiske eller kulturelle grunner av betydning Tiltak i regionen pga lang reiseavstand til sykehus Fastlegen skal rekvirere nøytrofile granulocytter ved dag 7 etter alle cellegiftinfusjoner som kan ha nøytronpeni som bivirkning. Blodprøven skal enten tas i hjemmet eller pasienten rett inn til blodprøvetaking (ikke sitte på venterommet). Alle pasienter som kan utvikle nøytropeni skal ha beskjed om at dersom de måler en temperatur på 38,0 en gang, skal de ta kontakt med lege uansett når det er på døgnet. Legen som blir kontaktet har ansvar for følgende: Kontrollmåling av temperatur Ved temperatur lavere enn 38 hos lege, skal nøytrofile måles. Ved temperatur 38 eller høyere, skal pasienten legges inn som ø.hj. på sykehus. Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

11 Avslutning av livet Formål Sikre at det gis så god ivaretakelse som mulig i livets sluttfase - på rett omsorgsnivå - og god ivaretakelse av pårørende. Målgruppe Pasienter som er i palliativ fase. Ansvar Fastlege, tilsynslege, kreftkoordinator og sykepleiere Aktivitet/beskrivelse Forberedende samtale med pasienten Samtalen skal skje med en gang aktiv tumorrettet og/eller livsforlengende behandling avsluttes. Dersom behandlende personell i kommunen (f.eks. lege, kreftsykepleier og kreftkoordinator) vurderer det dithen at pasienten er på vei over i terminal fase til tross for aktiv behandling, skal fastlegen ta kontakt med sykehuset og drøfte om det er aktuelt å gjennomføre den forberedende samtalen. Behandlende lege skal - sammen med kreftkoordinator / annen ansvarlig sykepleier - gjennomføre den forberedende samtalen i henhold til skjema: «Forberedelse til avslutning av livet" (vedlegg) Samtalen er et tilbud til pårørende for at de skal få informasjon om pasientens tilstand, få forståelse for situasjonen og gi dem en trygghet på at den døende/pasienten skal få god symptomlindring. Forberedende samtale med pårørende* og pasient Behandlende lege skal sammen med kreftkoordinator / annen ansvarlig sykepleier - gjennomføre samtalen. Temaet er oppsummering av samtalen med pasienten og en dialog mht pasientens ønsker med fokus på pårørendes rolle. Utlevering av CSNATskjema for å bli kjent med skjemaet for senere gjennomgang og avtal ny samtale så raskt som mulig med pårørende dersom pasient ønsker hjemmedød. * Pårørende er den som pasienten definerer som sine nærmeste. Jfr. 1-3 i Lov om pasientrettigheter. Oppfølgingssamtale med pårørende dersom pasienten og pårørende ønsker hjemmedød Kreftkoordinator / annen ansvarlig sykepleier skal gjennomføre en samtale med pårørende med følgende tema: gjennomgang av CSNAT-skjema (vedlegg) rolle, ressurser og tanker rundt pasientens ønske om hjemmedød informasjon om hjelpestønad, omsorgspenger og pleiepenger (NAV.no) i tillegg til omsorgslønn (helsetilsynet.no) Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

12 Kartlegging av kommunale ressurser og refleksjon ved ønske om hjemmedød Tildelingskontoret har ansvar for å kartlegge kommunale ressurser i aktuell periode og koordinere mellom sykehus, hjemmesykepleien, ergoterapeut, kreftkoordinator og ev. annet personell i kommunen. Ledelsen skal sikre at personalgruppen som følger opp pasienten, reflekterer over følgende spørsmål: Hvordan vil jeg takle smertebehandlingen også i pasientens siste levedøgn? Hvordan behandler jeg ev andre plager (kvalme, dyspne, delir)? Hvordan takler jeg ev akutte hendelser (akutte smerter, akutt delir, akutt dyspne, kramper, urinretensjon/ uremi, lammelse, DVT, ileus, lungeødem, blødning)? Er alle aktuelle medikamenter på plass? Hvordan trygger jeg pasient og familie ved ev akutte hendelser? Etter dødsfall Kreftkoordinator skal ta initiativ - i forhold til ledelsen - mht evaluering og refleksjon til alt personell som har vært involvert etter krevende pasientforløp. Dokumentasjon Alle tiltak inkludert informasjon til og samtaler med pårørende skal dokumenteres fortløpende. Referanser Carer Support Needs Assessment Tool (CSNAT) Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

13 Bruk av medikamentskrin Formål Sikre god ivaretakelse - inkludert lindring - i livets sluttfase. Målgruppe Døende* kreftpasienter. * Minst to av følgende kriterier skal være til stede: Ansvar økt søvnbehov tiltagende fysisk svekkelse, økende behov for sengeleie avtagende interesse for omgivelsene, mindre respons til de nærmeste svekket orienteringsevne, ofte periodevis forvirring tiltagende redusert interesse for å ta til seg mat og drikke problemer med å ta tabletter Fastleger, tilsynsleger, kreftkoordinator, kreftsykepleier og sykepleiere i hjemmesykepleien og på institusjon. Det er behandlende lege som har hovedansvar for gjennomføring av behandling med medikamentskrinet. Sykepleier administrerer medikamentene etter ordinasjon fra legen. Leger og sykepleiere må ha kompetanse i grunnleggende palliasjon og bruk av medikamentskrinet. Aktivitet/beskrivelse Behandlende lege skal sammen med kommunal kreftkoordinator/ansvarlig sykepleier vurdere om regional kreftkoordinator skal konsulteres når medikamenter til medikamentskrinet skal bestilles - legen skriver resept og avtaler hvem som henter medikamentene når pasienten fyller kriteriene for å være døende legen forordner medikamentene og sykepleier klargjør medikamentskrinet vurder sc smertepumpe (pumpe kan ev lånes fra SI) Pårørendesamtalen Kommunal kreftkoordinator/ansvarlig sykepleier skal avtale tid (ca. 1 time) og sted for samtale mellom fastlege, kreftkontakt/ansvarlig sykepleier og pårørende uten at pasienten er til stede. Samtalen skal skje i henhold til sjekkliste «Samtale med pårørende når pasienten er døende» (vedlegg) Sikre at pårørende er inneforstått med at pasienten er døende. Ta imot pårørendes reaksjon på det som er sagt. Sjekk pårørendes forståelse for situasjonen underveis i samtalen og oppsummèr til slutt. Vær forberedt på følgende spørsmål fra pårørende: Hvor lenge vil dette vare? Hvor mye bør vi være her? Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

14 Håndtering av medikamentell behandling Behandlende lege skal Seponere følgende medisiner Blodtrykksmedisin Blodfortynnende Blodsukkerregulerende Kolesterolsenkende Psykofarmaka Antibiotika Sikre fortsatt behandling med steroider i tillegg til medikamentskrinet Utarbeide ordinasjonsskjema (og signere dette) med utgangspunkt i vedleggene «Medikamentskrinet - veiledende dosering» og følgende doseringsplaner Smerter Tung pust/dyspnoe Surkling i luftveiene Kvalme/brekninger Angst/uro - obs. mulig urinretensjon, vurder innleggelse av permanent kateter Delir Medikamenter skal administreres subcutant i fastliggende subcutan kanyle. Ansvarlig sykepleier sikrer at kanylen skiftes hver 3. dag. (Den kan etter vurdering skiftes innen 7 dager.) Dersom pårørende får ansvar for å administrere ferdig opptrukne sprøyter, må det forordnes av legen og opplæring gis av ansvarlig sykepleier. Undersøkelser og behandlingsregimer som frarådes Blodprøver Intravenøs væske Temperaturmåling Blodtrykk Puls Oksygentilførsel* *Dersom pasienten har oksygentilførsel, kan pasienten fortsette med det dersom det ansees som viktig for pasient og pårørende. Pleie og oppfølging av behandling Pleiepersonell skal bruke Skjema: «Fortløpende vurdering av døende pasient» i den daglige oppfølging av pasienten. Symptomer og forhold beskrevet i skjemaet skal vurdere og signeres minst en gang daglig og ellers ved behov - av sykepleier. Skjema for utfylling skal ligge hos pasienten ved hjemmedød eller på vaktrom (institusjon). Forhold merket med * skal rapporteres til ansvarlig sykepleier og dokumenteres i sykepleierapport. Oppfølging og fortløpende vurderinger Pasientens tilstand kan bedres. Behandlende lege vurderer i samarbeid med ansvarlig sykepleier hver tredje dag om pasienten fortsatt tilfredsstiller kriteriene for døende. Hvis pasienten ikke vurderes til å være døende, skal det totale behandlingsog pleieregime vurderes på nytt. Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

15 Dokumentasjon Alle tiltak inkludert informasjon til og samtaler med pårørende skal dokumenteres fortløpende. Alle utfylte skjemaer skal etter avsluttet behandling, legges i pasientjournal. Utstyr Innhold Medikamentskrinet Morfin 10 mg/ml, 1 ml x 10 AMP Midazolam 5 mg/ml, 1 ml x 10 AMP Haldol 5 mg/ml, 1 ml x 5 AMP Robinul 0,2 mg/ml, 1 ml x 10 AMP Utstyr for subkutan administrering av medikamentene Veileder for bruk av medikamentskrin Referanser Kompetansesenter i lindrende behandling, Helse Vest Retningslinjer utarbeidet av palliativt team i Telemark. Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

16 VEDLEGG Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

17 Skjema: Informert samtykke Navn: Adresse: Fødselsnr: Samtykker herved til at: uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, kan gi og innhente opplysninger som er nødvendige for å kunne gi et kvalitativt best mulig oppfølgings-/rehabiliteringstilbud. Jeg har fått informasjon om hvilke opplysninger det dreier seg om. Jeg er inneforstått med at nevnte tjenesteområder ikke kan gi opplysninger til andre uten mitt samtykke og at jeg når som helst kan trekke samtykket tilbake. Jeg vet at jeg kan nekte å avgi samtykke. Opplysningene kan ikke gis eller innhentes hos andre tjenesteområder enn de ovenfor nevnte, med mindre nytt samtykke innhentes. Samtykket gjelder for perioden..til.... Sted, dato ( Pasientens underskrift) Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

18 Skjema: Sjekkliste for kreftpasienten Navn: Adresse: Pårørende til stede Ja Nei Navn/ tilknytning: Dato: Sykepleier: Opplysninger Kreftdiagnose Behandlingsmål, Kurativ / adjuvant Behandlingsmål, palliativ Egen sjekkliste Tatt i bruk Ja Nei Tumorrettet behandling avsluttet Behandlingsforløp Kirurgisk behandling Stråling, type, planlagt/behandling Cellegift, type, planlagt/behandling Viktige observasjoner Infeksjonsfare Nøytropen feber? Smertebehandling Opioider? Behov for laxantia Alltid ved opioider Kvalme/ kvalmebehandling Annen symptombelastning Antall Antall Siste Siste ESAS-r/ EAPC datasett tatt i bruk som et verktøy Ja Nei Hvis nei, hvorfor ikke: BT: Puls: Temp: Vekt: Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

19 Forts. viktige observasjoner Matlyst / kartlegge ernæringstilstand jmf. prosedyre Hud / sår etter operasjon/ strålebeh. Barn i familien Omsorg for barn Ja Nei Barnas alder: Barn som pårørende Ja Nei Barnas alder: Oppfølging, kontakt Helsesøster Skole Barnehage Kreftforeningen Oppfølging / ivaretakelse av pårørende Er det kartlagt behov for oppfølging av pårørende Ja Nei Psykisk helse Hvordan mestrer brukeren å ha kreftsykdom Angst, depresjon, trygghet, behov for samtaleoppfølging Hva er viktig for deg nå? Tilbud om samtale Ja Dato avtalt: Nei Behov for følgende tjenester Kontakt med NAV, økonomisk rådgivning/ råd/rettigheter Ja Nei Ev. hvilke: Informasjon om Kreftlinjen Ja Nei Brosjyremateriell Ja Nei Informasjon om korttidsplass/palliativ plass i egen kommune. Søknad? Ja Nei Informasjon om pleiepenger Ja Nei Rehabiliteringsbehov Ja Nei Brosjyremateriell levert Ja Nei Informert om tilbudet Likemenn via kreftforeningen Ja Nei Behov for tverrfaglig samarbeid/ tilbud: etabler evt. kontakt i samråd med bruker. Fysioterapeut Ergoterapeut Prest Sosionom Skole Barnehage Helsesøster Frivillighetssentral Treningsgrupper Annet Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

20 Skjema: Registrering av smerter Navn: Fødselsdato: Dato: Skyggelegg på tegningen området eller områdene du har vondt Har du flere typer smerter: Ja Nei Kan du med enkle ord beskrive hvordan smerten(e) er? (F.eks. verkende, stikkende, borende, brennende, huggende, ilende) Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

21 Kartlegging av smerter Intensitet: Bruk numerisk skala (NRS) 0-10 der 0 er ingen smerter og 10 verst tenkelig smerter Smerter i ro Ingen smerter Verst tenkelige smerter Smerter i bevegelse Ingen smerter Verst tenkelige smerter Når startet smerten(e)? Når forekommer smerten(e)? Enkelt tilfelle Kommer og går, ikke regelmessig Kommer tilbake regelmessig Konstant Når er smerten(e) verst? Morgen Midt på dagen Kveld Natt Varierende Har ny smerte tilkommet i løpet av siste uke? Ja Nei Er det noe som lindrer smerten(e)? Er det noe som forverrer smerten(e)? Hvordan påvirker smertene dagliglivet ditt i forhold til Aktivitet, bl.a. fysisk: Andre (familie, venner, kollegaer): Har du plager i forhold til Matlyst Ja Nei Kommentar... Kvalme Ja Nei Kommentar... Forstoppelse Ja Nei Kommentar... Diare Ja Nei Kommentar... Søvn Ja Nei Kommentar... Andre kommentarer: Utfylt av: Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

22 Skjema: ESAS Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

23 Familiekart Navn: Dato utfylt: Naboer/venner Offentlige kontakter Mann Mann død Gift Samboer Kvinne Kvinne død Separert/skilt Hvis to av samme kjønn er gift, samboere eller separerte, brukes to like symboler. Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

24 Råd ved plager med matlyst og spising under kreftbehandling Kilde tekst og bilder: Kreftforeningen Vekttap Du kan oppleve å gå ned i vekt, uten at du forsøker. Det kan skyldes at du får i deg for lite mat eller at sykdommen i seg selv gjør at du trenger mer mat enn normalt. Du bør veie deg hver uke for å følge med på om du går ned i vekt. Dårlig appetitt Har du dårlig appetitt eller føler deg mett etter noen få munnfuller, bør du prøve å fordele maten på flere små måltider. Spis mat med to-tre timers mellomrom. Spis det du har lyst på - litt mat er bedre enn ingen mat. Velg energi- og proteinrike matvarer. Vent med å drikke til etter du har spist, ofte kan det gjøre at du kjenner deg mett og derfor får i deg mindre mat. Hvis du har mulighet til det, så spis sammen med noen. Maten smaker ofte bedre i selskap med andre. Fargerike matretter kan også skjerpe appetitten. Vær i bevegelse. Anrett maten i små delikate porsjoner. Smaksforandringer Velg de matvarene du har lyst på og som ikke gir deg ubehag. Hvis du ikke har lyst på rødt kjøtt, prøv andre proteinrike matvarer som fisk, skalldyr, kylling, kalkun, egg, melk, ost, bønner, erter og nøtter. Bruk marinader eller urter og krydder, gjerne typer du vanligvis ikke bruker. Prøv bacon, skinke eller løk for å tilføre grønnsaker mer smak. Velg fargerike matvarer og mat som lukter godt. Server maten romtemperert. Sår munn Noen typer mat kan irritere hvis du har sår munnhule, og gjøre det vanskelig å tygge og svelge. Velg mat med myk konsistens, som suppe (gjerne k alde) og mat som er myk eller lar seg mose. Kokt laks, lakseboller, fiskesuppe og kjøttkaker er retter du kan prøve. Vær forsiktig med sitron og annen syrlig mat, og krydder. Spis is, milkshake og annen mild og kald mat. Sug på runde isbiter. Drikk kalde næringsdrikker og bruk et sugerør når du drikker. Spis maten kald eller romtemperert (varm mat kan irritere munnhule og svelg). Skjær maten i små biter. Lag isbiter av næringsdrikker. Bland maten med smør, kraft eller saus slik at den blir lettere å svelge. Du finner mange oppskrifter på supper, smoothie og pureer på Frukt.no. Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

25 Tørr munn Du bør drikke mye, minst to liter hver dag. Sitronvann og te med sitron er gode alternativer. Drikk næringsrike drikker som sure melketyper (kefir, Cultura og skummet kultur), sportsdrikker, frukt- og grønnsakssaft og juice. Fukt munnen ofte med vann. Spis myk eller moset mat, grøt, supper og eggeretter. Spis mat med mye saus og salat med dressing. Tygg sukkerfri tyggegummi eller sug på sukkerfrie pastiller og syrlige drops. Hold leppene myke med leppepomade. Lag eller kjøp såkalt fysiologisk saltvann (1 teskje koksalt i 1 liter vann) og skyll munnen før og etter hvert måltid. Sørg for godt munnstell. Puss tennene med myk tannbørste, før og etter hvert måltid, og skyll munnen ofte. Hvis du er plaget av seigt spytt kan det hjelpe å drikke lunkent vann eller lunken te med sukker. Tynne, klare drikker er ofte bedre enn tykke drikker (som melk). Eventuelt kan du bruke slimløsende medikamenter som kan kjøpes på apotek. Svelgevansker Bruk stavmikser eller sil maten for å tilpasse konsistensen, så unngår du klumper i maten som er vanskelig å svelge. Finn fram til den konsistensen som passer best. Saus og most mat kan være et godt alternativ. Det kan hjelpe å bøye hodet fremover eller bakover ved når du svelger. Sitt godt oppreist når du spiser. Dersom det er vanskelig å svelge vanntynne drikker, bruk maisenna eller fortykningspulver (kjøpes på apoteket) for å få tykkere konsistens. For å få nok kalorier i maten kan du bruke helfete matvarer som fløte, helmelk, seterrømme, majones og margarin eller smør. Spør eventuelt etter berikningspulver på apoteket. Bruk mellommåltider som er lett å svelge, for eksempel gele, is, puddinger, fromasjer, grøter, eggedosis, smoothies, næringsdrikker osv. Ta små munnfuller, slik at det blir lettere å kontrollere svelgingen, og bruk god tid på måltidet. Kvalme og oppkast Noe mat gir mindre kvalme enn annen: Unngå stekte og fete matretter, sterkt krydret mat og mat med mye lukt. Enkel, mild og kald mat tåles ofte best (frukt, grønnsaker, fisk, magert kjøtt). Spis tørr mat som kjeks og ristet brød, og salt mat som spekemat. Syrlig mat som sure agurker, drops, vann med sitron, frisk frukt og yoghurt kan være bra. Drikk mye - særlig mellom måltidene. Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

26 Diaré Velg mager og lettfordøyelig mat når du har diaré, som kylling, kalkun og fisk. Kok grønnsakene og spis brød, ris eller pasta. Prøv dovnet cola, farris, te med sukker og litt salt, buljong, eplemost eller blåbærsaft for å erstatte væsketapet. Unngå å drikke mye søt melk (H-melk, lettmelk og skummet melk). Velg lettfordøyelig kost og spis hyppige måltider. Prøv litt ekstra salt i mat og drikke. Prøv hjemmelaget rehydreringsløsning: Bland 1 liter vann, 2-3 ss sukker, 1 ts salt og 1/4 ts bakepulver. Diaré kan behandles med stoppende medisiner. Kontakt lege før du starter med slike medisiner. Forstoppelse Drikk mye, det er viktig å få i seg minst to liter væske hver dag. Begrens bruken av søt melk. Spis grovt brød og kornvarer. Spis frisk frukt, fruktsalat, tørket frukt (spesielt svisker), kompotter, hermetisk frukt, grønnsaker og bær. Sørg for daglig bevegelse og regelmessige toalettvaner. Drikk syrnede melkeprodukter (Biola, Activia, Cultura, kefir, yoghurt). Halsbrann Spis små måltider ofte, gjerne hver andre-tredje time - ikke spis så mye at magen blir overfylt Unngå store, tunge ettermiddags- og kveldsmåltider Ta det med ro etter at du har spist Unngå å drikke mye alkohol og kaffe, som kan virke irriterende på magen og skape fordøyelsesplager Unngå å spise sjokolade, mint, sterkt krydret mat og fet mat Unngå røyking fordi giftstoffer fra røyken svelges ned i spiserøret Unngå stramme klær, spesielt i måltidssammenheng Hev hodeenden av senga med cm, eller bruk ekstra hodepute Vær i aktivitet gjennom dagen - fysisk aktivitet bidrar til en forbedret fordøyelse Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

27 Skjema: Forberedelse til avslutning av livet Fylles ut av fastlege i samarbeid med ansvarlig sykepleier Nærmeste pårørende Tilknytning og navn: Telefonnr. og adresse: Fastlege Navn og telefonnr.: Er fastlegen tilgjengelig for hjemmebesøk? Ja Nei Tilgjengelighet: Er annen lege enn fastlegen tilgjengelig (i tillegg til legevakt)? Ja Nei Hjemmetjenesten Vakttelefon: Tilgjengelighet: Kreftkoordinatorer Navn og telefonnr.: Tilgjengelighet: Navn og telefonnr.: Tilgjengelighet: Spesialisthelsetjenesten Har pasienten åpen retur til sykehus? Ja Nei Ev. avdeling (navn og telefon): Er pasienten kjent ved palliativt team? Ja Nei Kontakt: Dagtid Anne Aksnes , ellers vakthavende anestesilege via Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter (NGLMS Er pasienten kjent ved sengeavdelingen NGLMS? Ja Nei Telefon sengeavdeling: Telefon legevakt: Tema som skal drøftes der bruk av medikamentskrinet kan bli aktuelt Pasientens ønske mht død (hjemme, sykehus, kommunal institusjon/nglms) Er pasienten informert om sin situasjon? Ja Nei Opplysninger / kommentarer Dato / sign. Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

28 Forts.tema som skal drøftes der bruk av medikamentskrinet kan bli aktuelt Er pårørende informert om situasjonen? Ja Nei Informasjon om medikamentskrin gitt? Ja Nei Pasientens ønske mht medisinske tiltak Opplysninger / kommentarer Dato Pasientens ønsker mht egen informasjon og informasjon til pårørende Åndelig/eksistensielle behov Dato for felles oppfølgingssamtale med pårørende og pasient: Tverrfaglig samarbeid Er det behov for bistand fra flere yrkesgrupper (eks. prest, sosionom, fysioterapeut, ergoterapeut) Ja Nei Er det behov for bistand relatert til kultur, tro og livssyn? Ja Nei Navn på den (primært behandlende lege eller kreftkoordinator) som sikrer at det blir satt opp en plan for tverrfaglige møter for diskusjon og planlegging: Annet Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

29 Skjema: CSNAT The career Support Needs Assessment Tool (CSNAT), norsk versjon Vurdering av dine behov som omsorgsgiver Skjemaet fylles ut av ansvarlig sykepleier i dialog med pårørende. Vi vil gjerne vite hva du har behov for av støtte for å kunne ivareta omsorgen for din pårørende, og hva du selv har behov for av støtte. Etter hvert utsagn er det fire svaralternativer, vennligst kryss av i den ruten som best representerer dine behov akkurat nå. Har du behov for mer støtte i forhold til.. Nei Litt mer.å forstå din pårørendes sykdom?.å ha tid for deg selv i løpet av dagen?.å håndtere din pårørendes symptomer, inkludert gi medisiner?.dine egne økonomiske, juridiske eller arbeidsrelaterte utfordringer?.å hjelpe din pårørende med personlig hygiene (f.eks påkledning, dusj, toalettbesøk)?.å mestre dine egne følelser og bekymringer?.å vite hvem du kan kontakte hvis du er bekymret for din pårørende (også om natten)?.å ta vare på din egen helse (fysiske problemer)?.å få tak i nødvendig utstyr for å hjelpe din pårørende?.din tro / ditt livssyn eller andre åndelig/ eksistensielle spørsmål?.å snakke med din pårørende om hans/ hennes sykdom?.praktisk hjelp i hjemmet?.å vite hva du kan forvente i tiden framover når du har omsorgen for din pårørende?.å få avlastning fra omsorgsansvaret om natten? noe annet (skriv det gjerne her)? En del mer Mye mer Copyright 2009 University of Cambridge ( Center for Family Research) / The University of Manchester ( School of Nursing, Midwifery and Social Work). All rights reserved. Gail Ewing ( Cambridge) and Gunn Grande ( Manchester) have asserted their moral right to be identified as authors of the CSNAT. Please do not remove this notice from the CSNAT or any copies. Copying and use of the CSNAT is subject to registration and agreement to the CSNAT Terms og Use at Signert registrering og avtale for bruk i Nord-Gudbrandsdalen og Valdresregionen mai 2016 v/ Koordinator i samfunnsmedisin Hege Lorentzen og kreftkoordinator Hilde Aarvik Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

30 Skjema: Sjekkliste for den palliative kreftpasienten med begrenset forventet levetid Navn: Adresse: Dato: Sykepleier: Mål for oppholdet / tjeneste? Hva mestrer pasienten selv/ viktige aktiviteter? Har pasienten akseptert at han er i en palliativ fase? Hva er viktig denne tiden? Hva gir mening/ livskvalitet? Pårørende / nettverk som er av stor betydning for pasienten? Introdusert CSNAT for nærmeste pårørende? Introdusert Gjennomgått Tiltaksplan Dato: Dato: Dato: Gjennomført pårørendesamtale; jmfr veiledere? Nei Ja Dato: Har pårørende tatt ut pleiepenger? Nei Ja Dato: Etablert kontakt med fastlege ved palliativ pleie i hjemmet? Nei Ja Dato: Avtalt hjemmebesøk? Nei Ja Dato: Utarbeidet plan for informasjon pasient/ pårørende om forventede symptomer? Informasjon gjentatt? Nei Ja Informert dato: Nei Ja Informert dato: Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

31 Sjekkliste for den palliative kreftpasienten med begrenset forventet levetid / s. 2 Utarbeidet en skriftlig plan/ ordinasjon ved forverring av tilstand/ symptombelastning? For å unngå kontakt med legevakt/ innleggelse i sykehus. Medikamenter skal alltid ordineres/ doseres av lege! Nei Ja Dato: Dokumentert i fagsystem hvem som kontaktes ved behov for legekonsultasjon? Nei Ja Fastlege/ sykehjemslege i kontortid som evt. tar kontakt med lege i spesialisthelsetjenesten: Avtale med fastlege, kontaktes etter kontortid? Telefonnummer tilgjengelig i dokumentasjonssystem Nei Ja Kontakt med palliativt team? Nei Ja Symptomregistrering, ESAS-r, skal alltid tas i bruk hos den palliative pasienten. Alltid ved forverring i tilstand. Tatt i bruk: Nei Ja Informert fastlege/ sykehjemslege om registreringer via telefon: Nei Ja Dato: Lege avklart med pasient/ pårørende mht. livsforlengende behandling? Nei Ja Dato: Hvem var til stede: HLR- avklart? Dokumenteres i fagsystemet/ hovedkort. Nei Ja Dato: Hvem var til stede: Hvor ønsker pasienten å dø? Pårørende har fått etterlattemappen? Nei Ja Dato: Laget et system som fanger opp tilbud om etterlattesamtale? Nei Ja Dato: Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

32 Sjekkliste: Samtale med pårørende når pasienten er døende Kilde: Retningslinjer utarbeidet av palliativt team i Telemark. Presentasjon av deltakerne Informasjon om tilstanden Hvordan vi oppfatter pasientens tilstand Hvilke plager kan oppstå og plan for å lindre plagene Viktig å etterspørre pårørendes synspunkter Råd om behandlingsavklaring Informer om tegn som viser at vi oppfatter pasienten som døende. Unngå begrep som terminal. Pasienten er døende. Gi råd vedrørende håndtering av problemstillinger som ofte blir reist. Væske og ernæring: Viktig å si noe om at for alvorlig syke og døende klarer ikke kroppen lenger å håndtere væske på samme måte som friske mennesker. Dersom vi tilfører væske og ernæring rett i blodet, kan det bidra til å øke plagene ved at væsken fører til hevelse i kroppen og væske på lungene. Munnstell og fukting av munn er den beste måten å lindre tørstefølelsen på. Hva tenker dere om det? Oksygen: Friske mennesker trenger en viss mengde oksygen i forhold til daglig aktivitet. Den som er døende har ikke det samme behovet for oksygen. Tilført oksygen kan føre til tørre slimhinner i nese og svelg. Dette kan bidra til å øke plagene, noe en ikke ønsker. Hva tenker dere om det? Antibiotika: I livets sluttfase kan man lett få infeksjonssymptomer. Ofte vil ikke antibiotika virke tidsnok og tilstrekkelig til å lindre disse plagene, slik at man kan risikere bare å få bivirkninger og ingen effekt av en eventuell antibiotikabehandling. Imidlertid finnes det andre tiltak som kan gi god symptomlindring av disse plagene. Råd om plan for symptomlindrende behandling Smerter kan behandles med ulike medikamenter og ulike administrasjonsformer. God smertelindring kan noen ganger medføre at pasienten blir trøtt og sover mye. Vår erfaring er at det er bedre at pasienten er godt smertelindret selv om han blir trøttere. Hva tenker dere om det? Tungpust lindres best med morfin. Konsekvensen kan være at pasienten blir mer sovende, men vi tenker at lindring av plagene er viktigst. Hva tenker du om det? Surkling er ikke uvanlig hos døende pasienter. Det skyldes slim som samler seg i luftveiene fordi pasienten ikke klarer å hoste det opp. Surklingen er lyden av slimet som vibreres når pasienten puster. Surklelyden kan være ubehagelig å høre på, men pasienten er vanligvis ikke plaget av det. Suging av slim er ikke å anbefale da det vil stimulere slimdannelsen, som også pleier å skje lenger ned i luftveiene enn man kan komme til med sug. Det finnes medikamenter for å bremse på surklingen, men det er ikke sikkert at den vil forsvinne helt. Forvirring og uro er en naturlig del av dødsprosessen, og et tegn på at hjernen svikter, på samme måte som resten av kroppens funksjoner. Uroen er ikke nødvendigvis et tegn på smerte. Det finnes medikamenter som kan lindre uro og forvirring. Medikamentene kan gi trøtthet, men vi tenker at det er bedre enn uro. Hva tenker dere? Kvalme kan ha mange årsaker hos døende pasienter, uansett årsak lindres dette med medikamenter. Medikamentene gis som oftest subcutant ved hjelp av en sprøytepumpe. Noen av medikamentene kan gi trøtthet, men igjen tenkes best mulig lindring av plagene. Hva tenker dere om det? Subkutan /intravenøs væskebehandling gis noen ganger for å hjelpe kroppen til å skille ut avfallsstoffer fra morfin som kan gi plager som for eksempel delir. Denne væskemengden vil ikke forlenge dødsprosessen, men gjøre den mindre plagsom. Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

33 Sjekkliste: Fortløpende vurdering av døende pasienter Følgende symptomer og observasjoner bør vurderes minst en gang daglig av sykepleier * Markèr ev endring med stjerne og dokumenter i pleieplan Dato Symptomer Smerter Kvalme og oppkast Tungpust Surkling i luftveiene Uro/forvirring Tarmfunksjon Vannlatingsbesvær Medikasjon Fast medikasjon Behovsmedikasjon Væskebehandling Pleietiltak Munnstell Liggestilling Hensiktsmessige pleietiltak Forståelse/innsikt Åndelig omsorg Ivaretakelse av pårørende Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

34 Medikamentskrinet veiledende dosering NB. Behandlende lege må fylle ut eget ordinasjonsskjema. Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Adm. måte Smerter Tungpust Morfin opioidanalgetikum 2, mg eller 1/6 av døgndosen Gjentas ved behov, Inntil hvert 10. minutt Avhengig av effekten (sjelden > 400mg) Sub cutant = sc Angst, uro, panikk, Muskelrykninger, kramper Midazolam benzodiazepin, sedativum 1 mg til gamle/skrøpelige, ellers start med 2,5mg gjentas ved behov, inntil hvert 30.min Avhengig av effekten sjelden > 20mg Sc Kvalme Uro, agitasjon Delir Haldol haloperidol, lavdose neuroleptikum 0,5-1 mg x 2 mot kvalme 2mg x 2-3 mot uro, agitasjon 10 mg Sc Surkling i øvre luftveier Robinul glykopyrrolat, antikolinergikum Startdose 0,4mg ved effekt etter 2timer gis ev 0,2mg x 4 1,8 mg (sjelden nødvendig) Sc Midazolam og Robinul brukes her utenfor godkjent indikasjonsområde. Alle 4 medikamentene kan brukes hver for seg eller blandes i en sprøyte eller kassett til applikasjon i subcutan pumpe. Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

35 Doseringsplan smerter Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

36 Morfin *Gunstig hemodynamisk effekt og god s.c absorbsjon. *Virketid: 15 min-4 timer. *Effektivt mot smerter, tung pust(dyspnoe) og uro. *Gjennombruddssmerter: Gi ca 1/6 av døgndosen. *Konverteringstabellen brukes for omregning til sub-cutan morfindose. *Tåler pasienten Morfin? *Husk: Nyrefunksjonsavhengig utskillelse, fare for delirium ved høye doser. *Ev. indikasjon for s.c væskebehandling. Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

37 Doseringsplan tung pust - dyspnoe Morfin er førstevalget og brukes/doseres som ved gjennombruddssmerter 1/6. Ev Midazolam (hyperventilering og angst). Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

38 Doseringsplan terminal uro - angst Midazolam Et naturlig førstevalg ved angst, uro, panikk, muskelrykninger og kramper Vannløselig benzodiasepin, kan gis s.c 2-3 ganger sterkere enn diazepam Raskt innsettende effekt, varighet < 4 timer 1 mg til eldre/skrøpelige, ellers start med 2-2,5 mg inntil x 1 pr 30. min (titrering) Tenk kont. Inf (pumpe) ved behov for gjentatte doseringer OBS! Brukes utenfor godkjent indikasjonsområde Beroligende -Gir sedasjon og ro. Dersom Midazolam ikke er tiltstrekkelig kan antipsykotika forsøkes. Antipsykotika demper psykomotorisk uro og tankevirksomhet Haldol (lite sederende) Nozinan (sederende) Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

39 Doseringsplan delir Hyperaktivt delirium Kombinasjon antipsykotikum og benzodiazepin mest effektivt Haldol 2 mg x 3 s.c, max dose 10 mg/døgn Midazolam 2,5 mg s.c inntil hvert 30 min - vurder pumpe! Nozinan (6,25 mg)- 12,5 mg-25 mg s.c x 3 Doseringsplan surkling i øvre luftveier Robinul Brukes utenfor godkjent indikasjonsområde Mot surkling i øvre luftveier Seponeres ved manglende effekt ( effektivt hos ca 40% av pasientene) Mindre mental påvirkning enn ved bruk av skopolamin Bivirkninger: urinretensjon, nedsatt tarmfunksjon, tørre slimhinner Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

40 Doseringsplan kvalme - oppkast Haldol Dopamin antagonist Kvalmestillende, spesielt ved Morfin-indisert kvalme Gis også ved uro, agitasjon og delir Lite sederende Lite bivirkninger Absorberes godt sc, effekt etter 15 min Sub cutan varighet timer Veiledere for kreftomsorgen i Sel, Vågå, Lom og Skjåk /

41 Ordinasjonsskjema medikamentskrin Pasientens navn og fødselsdato: Dersom behov for konvertering til kontinuerlig infusjon, bruk eget skjema for CADD smertepumpe. Indikasjon Medikament Kl Kl Kl Kl Kl Ved behov Dato/signatur Smerter Uro Kvalme Surkling Morfin 10 mg/ml sc Midazolam 5 mg/ml sc Haldol 5 mg/ml sc Robinul 0,2 mg/ml sc Skjemaet er opprinnelig utarbeidet ved Kompetansesenteret for lindrende behandling, Helseregion Vest. Det er gjengitt med tillatelse og tilpasset bruk i Sel, Vågå, Lom og Skjåk