Møteinnkalling. Utvalg: Storfjord Kommunestyre Møtested: Storfjord rådhus Dato: Tidspunkt: 09:00 -

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Storfjord Kommunestyre Møtested: Storfjord rådhus Dato: Tidspunkt: 09:00 - Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller e-post til post@storfjord.kommune.no Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Informasjon om samhandlingsreformen ved Anne Dalheim. Hatteng Hanne Braathen (s) Ordfører Merete Solås Lockert sekretær

2

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 28/11 Referatsaker kommunestyret /219 PS 29/11 PS 30/11 Justering av den politiske organiseringen i Storfjord kommune Politivedtekter for Storfjord kommune- ny behandling 2010/ /3304 PS 31/11 Økonomiplan /2399 PS 32/11 Budsjettregulering /2399 PS 33/11 PS 34/11 PS 35/11 Høring om fjerning av minimums- og maksimumsverdier på eiendomsskatt Forvaltningsrevisjonsrapport rådhuset/navbygget Statnett SF kv kraftledning mellom Balsfjord og Hammerfest - Høring av tilleggssøknad og tilleggsutredning 2009/ / /8164 PS 36/11 Oppgjør høydebasseng Åsen 2009/1429

4 Storfjord kommune Arkivsaknr: 2011/219-3 Arkiv: 033 Saksbehandler: Merete Solås Lockert Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 28/11 Storfjord Kommunestyre Referatsaker kommunestyret Rådmannens innstilling Sakene ble referert. Saksopplysninger 1. Kontrollrapport fra skatteetaten vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Storfjord kommune. 2. Brev fra KomRev Nord oversendelse av negativ revisjonsberetning for Brev fra advokatfirmaet Lund & CO DA anmodning om endring av likningen for Lavkajokka kraftverk. 4. Årsrapport for 2010 fra skatteoppkreveren i Storfjord. 5. Årsmelding 2011 fra Ishavskysten friluftsråd. 6. Årsmøteprotokoll 29. april 2011 fra stiftelsen Lassagammi. 7. Fra avfallasservice AS protokoll generalforsamling.

5 Storfjord kommune Arkivsaknr: 2010/ Arkiv: 033 Saksbehandler: Trond-Roger Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 29/11 Storfjord Kommunestyre Justering av den politiske organiseringen i Storfjord kommune Høringsdokument datert følger i sin helhet som saksfremstilling Vedlegg: Uttalelse fra Storfjord eldreråd i møte Uttalelse fra Storfjord Arbeiderparti i medlemsmøte Fellesuttalelse fra Fagforbundet og Utdanningsforbundet datert Arbeidsgruppas forslag til vedtak: 1. Kommunestyret skal fremdeles bestå av 17 representanter som i dag. 2. Formannskapet skal fremdeles bestå av 5 medlemmer som i dag. 3. Plansaker bør fremdeles tillegges plan- og driftsstyret. 4. Styrene helse-sosial og oppvekst-kultur slås sammen til ett styre på 5 medlemmer. Planog driftsstyret består som i dag med 5 medlemmer. 5. Næringsutvalget består som i dag av 5 medlemmer + 1 fra næringen. Representanten fra næringen gis kun tale- og forslagsrett. 6. Administrasjonsutvalget formannskapet fortsetter som medlemmer fra arbeidsgivers side. 7. Ankemuligheter dette fjernes i sin helhet, bortsett fra administrasjonsutvalget. Så lenge formannskapet er medlemmer i adm.utvalget, skal anken gå til kommunestyret. 8. Tilsettingsutvalg fortsetter som i dag slik: Administrativt tilsetter t.o.m. avdelingsledere, administrasjonsutvalget tilsetter etatssjefer og kontorsjef, kommunestyret tilsetter rådmann 9. Forhandlingsutvalg lønnsforhandlinger delegeres administrasjonen v/rådmann 10. Interpellasjoner frist for innlevering til ordfører foreslås til fem dager før møtet. 11. Spørsmål frist for innlevering av spørsmål til ordfører/rådmann foreslås til 3 dager før møtet dersom det forutsettes skriftlig svar. 12. Representasjon i politiske organer fra eldreråd, råd for funksjonshemmede, ungdomsråd: Gis der det er naturlig og der det behandles saker som er av betydning for rådene. Det gis kjøregodtgjøring og tapt arbeidsfortjeneste til møtende representant for eldreråd og

6 råd for funksjonshemmede. Ungdomsrådet gis godtgjøringer i h.h.t. tidligere vedtatte retningslinjer. 13. Kontrollutvalget opposisjonen skal ha ledervervet. Nestledervervet går til posisjon. 14. Klagenemnd formannskapet fortsetter som i dag. Saksopplysninger Bakgrunn: Kommunestyret fattet vedtak i desembermøte 2009 der man ønsket en gjennomgang av politisk deltakelse/organisering i utvalg, råd, forhandlingsutvalg, tilsettingsutvalg. I kommunestyrets møte ble det oppnevnt en arbeidsgruppe som skulle gå igjennom kommunens politiske organisering, og komme med forslag til eventuelle justeringer av denne. Gruppen ble sammensatt slik: Tore Isaksen senere valgt som leder under konstitueringen av gruppa Veronika Bakke, Hallgeir Naimak, Birger Sommerseth, Anne Marie Nilsen, Kåre Eriksen Arvid Lilleng og Øistein Nilsen Gruppa hadde til sammen fire møter i perioden Gruppa var enstemmig i den konklusjon som ble sendt ut som høringsdokument den (se nedenfor). Dagens situasjon: Kommunen har fremdeles en form for hovedutvalgsmodell med tre styrer; - Styret for helse og sosial 5 medlemmer - Styret for oppvekst og kultur 5 medlemmer - Styret for plan- og drift 5 medlemmer I tillegg er det opprettet flere råd og utvalg ut fra lovpålegg og/eller etter behov man har hatt til enhver tid. Innenfor arbeidsgiverfunksjonen har kommunen et - administrasjonsutvalg - arbeidsmiljøutvalg - forhandlingsutvalg Tilsettingsutvalget er et administrativt organ i tilsettinger til og med avdelingsledere, mens etatssjefer tilsettes av administrasjonsutvalget. Dagens organisasjonskart Politisk organisering

7 Ordfører deltok i det første møtet og innledet om mandatet. Det politiske organisasjonskartet ble gjennomgått. Ordfører ba gruppa drøfte: - skal det være tre styrer, eller skal det slås sammen til færre? - Bør plansaker overføres til formannskapet? - Hvilken representasjon bør det være i administrasjonsutvalget? I dag er det i utgangspunktet formannskapet. - Bør lønnsforhandlinger foretas administrativt og ledet av rådmannen? I dag består forhandlingsutvalget også av politikere. - Tilsettingsutvalget Senterpartiet har foreslått at utvalget i tillegg skal bestå av politiker(e). Bør rådmannen ha fullmakt til å tilsette også etatsledere? - Eldreråd, Råd for funksjonshemmede, Ungdomsråd, andre hva med møterett, tale- og forslagsrett? Skal representantene fra disse ha samme godtgjøringer som folkevalgte (skyss, møtegodtgjøring, tapt arbeidsfortjeneste)? - Hva med alle de utvalg, nemnder og råd som blir valgt i starten på valgperioden? Trenger man alle? - Kontrollutvalget hvem bør lede utvalget? Posisjon eller opposisjon? - Klagenemnd skal formannskapet være klagenemnd som i dag? Alternativer? - Mindretallsanke bør den bestå? - Interpellasjoner frist for innsending? - Spørsmålsrunden frist for innsending? Gruppa har i sitt videre arbeid, hatt fokus på det ordfører kom med i første møte. I mellom møtene har gruppemedlemmene hatt samtaler i partisammenheng, og fått signaler underveis. Man har etter hvert drøftet seg frem til en enstemmig konklusjon. I diskusjonene har man også drøftet hvilken rolle bygdeutvalgene bør ha fremover. Særlig med tanke på å vitalisere bygdeutvalgene med økt myndighet, økte oppgaver, budsjettmyndighet?

8 Utvalget foreslår at kommunen utreder denne saken og kommer med en rolleavklaring der økt myndighet til bygdeutvalgene inngår. Gruppa har ikke drøftet hva man gjør med alle de utvalg, nemnder og råd som blir valgt i starten av valgperioden, og om man trenger alle. Konklusjon: Til grunn ligger dagens politiske organisering. Basert på drøftinger og diskusjoner i arbeidsgruppa gjennom fire møter, ble det fremmet følgende forslag til endringer av denne organiseringen fra og med neste kommunevalg: 15. Kommunestyret skal fremdeles bestå av 17 representanter som i dag. 16. Formannskapet skal fremdeles bestå av 5 medlemmer som i dag. 17. Plansaker bør fremdeles tillegges plan- og driftsstyret. 18. Styrene helse-sosial og oppvekst-kultur slås sammen til ett styre på 5 medlemmer. Planog driftsstyret består som i dag med 5 medlemmer. 19. Næringsutvalget består som i dag av 5 medlemmer + 1 fra næringen 20. Administrasjonsutvalget formannskapet fortsetter som medlemmer fra arbeidsgivers side. 21. Ankemuligheter dette fjernes i sin helhet, bortsett fra administrasjonsutvalget. Så lenge formannskapet er medlemmer i adm.utvalget, skal anken gå til kommunestyret. 22. Tilsettingsutvalg fortsetter som i dag slik: Administrativt tilsetter t.o.m. avdelingsledere, administrasjonsutvalget tilsetter etatssjefer og kontorsjef, kommunestyret tilsetter rådmann 23. Forhandlingsutvalg lønnsforhandlinger delegeres administrasjonen v/rådmann 24. Interpellasjoner frist for innlevering til ordfører foreslås til fem dager før møtet. 25. Spørsmål frist for innlevering av spørsmål til ordfører/rådmann foreslås til 3 dager før møtet dersom det forutsettes skriftlig svar. 26. Representasjon i politiske organer fra eldreråd, råd for funksjonshemmede, ungdomsråd: Gis der det er naturlig og der det behandles saker som er av betydning for rådene. Det gis kjøregodtgjøring og tapt arbeidsfortjeneste til møtende representant for eldreråd og råd for funksjonshemmede. Ungdomsrådet gis godtgjøringer i h.h.t. tidligere vedtatte retningslinjer. 27. Kontrollutvalget opposisjonen skal ha ledervervet. Nestledervervet går til posisjon. 28. Klagenemnd formannskapet fortsetter som i dag. Denne konklusjonen ble sendt til høring i politiske partier/grupperinger, eldrerådet, råd for funksjonshemmede, fagorganisasjonene, ordfører og rådmann med frist 23. mai. Ved fristens utløp var det kommet inn tre uttalelser: Fra eldrerådet, Storfjord AP og en fellesuttalelse fra Fagforbundet og Utdanningsforbundet (følger saken som vedlegg). Arbeidsgruppa ble innkalt til avsluttende møte , for å gjennomgå innkomne innspill. Ved en beklagelig feil, var det ikke kjent for arbeidsgruppa at Fagforbundet/Utdanningsforbundet hadde kommet med uttalelse. Gruppa har derfor ikke drøftet denne uttalelsen i avsluttende møte.

9 Saksbehandler/gruppesekretær vil imidlertid for egen regning mene at alle de forhold som fremkommer i uttalelsen her, ble drøftet enten før eller i avsluttende møte. Vurdering Arbeidsgruppa har i avsluttende møte , drøftet de innspill som forelå (fra eldrerådet og AP), og vil ovenfor kommunestyret fremme forslag til justeringer som nå ligger som forslag til vedtak i saka. I samråd med lederen er det ikke mulighet å avholde nytt møte for å gjennomgå uttalelsen fra Fagforbundet/Utdanningsforbundet. Uttalelsen sendes ut til k-styret som vedlegg.

10 Storfjord kommune Arkivsaknr: 2010/ Arkiv: X30 Saksbehandler: Trond-Roger Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 30/11 Storfjord Kommunestyre Politivedtekter for Storfjord kommune- ny behandling Lovhenvisning: Politilovens 14 Vedlegg: - Forslag til politivedtekter som vedtatt av kommunestyret i sak 76/10 i møte Politidirektoratets brev av , kommentarer til saksbehandlingen og utsatt godkjenning av kommunens forslag til vedtekter - Politilovens 14 - kopi Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret viser til sin behandling av politivedtektene i møte Kommunestyret fastslår at saksbehandlingen har skjedd etter forvaltningslovens bestemmelser, herunder forsvarlig høringsrunde på 3 uker. 2. Kommunestyret viser også til at Lensmannen i Lyngen har medvirket i utarbeidelsen av vedtektene, og som heller ikke har merknader i høringsrunden. 3. Kommunestyret tar politidirektoratets merknader (brev av ) til 3 annet ledd, 5 nr 2 annet ledd og 21 til etterretning. Kommunestyrets vedtak og forslag til vedtekter endres i tråd med dette. 4. Ny og endret politivedtekt sendes Politidirektoratet til godkjenning via Fylkesmannen i Troms. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok forslag til nye politivedtekter for Storfjord kommune i møte Vedtak og vedtekter ble deretter sendt Politidirektoratet for godkjenning og stadfesting. I brev av ønsker direktoratet at oversendelsessaka må inneholde de formaliteter som gjelder for forskriftsbehandling etter forvaltningsloven og innhold etter politilovens 14. Direktoratet har også merknader til selve vedtektene og til følgende bestemmelser:

11 3 annet ledd: Tigging på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er forbudt I forbindelse med oppheving av løsgjengerloven i 2005, ble også forbudet mot tigging opphevet. Kommunens forslag til bestemmelser her kan således ikke stadfestes. 5 nr 2 annet ledd: Det tillates ikke salg av fyrverkeri før første virkedag etter jul, dvs tidligst fra i året. En slik bestemmelse er regulert i annet regelverk, jf forskrift av 26.juni 2002 nr 922 om eksplosjonsfarlig stoff 9-4 tredje ledd. Bestemmelsen i kommunens vedtekter kan ikke stadfestes. Nevnte forskriftsbestemmelse 9-4 tredje ledd har slik ordlyd: Salg og utlevering av annet fyrverkeri klasse II og III direkte til forbruker kan bare skje i tidsrommet 27. til 31. desember, fra egnet handelslokale eller salgssted over disk og av betjening. Utlevering og oppbevaring av fyrverkeri tillates ikke inne i kjøpesenter eller nærmere enn 25 meter fra bensinstasjoner. Kommunen kan gjøre unntak fra forbudet om utlevering og oppbevaring av fyrverkeri fra mindre kjøpesenter. 21 Husdyr mm Denne bestemmelsen bør omformuleres, da oppbyggingen gjør bestemmelsen noe uklar. Det mest naturlige vil være å omhandle samme kategori dyr sammen, slik at første ledd første og tredje setning står sammen, mens andre setning tas ut som eget ledd. Forslag til formulering: Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Heller ikke må kreaturer tillates å beite på slike steder. Paragrafen gjøres gjeldende innenfor regulert område i kommunen, med unntak av områder som er regulert til landbruksformål. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets uttalelse. Vurdering Til saksbehandlingen etter forvaltningsloven: 1. Formannskapet ber formelt rådmannen starte opp arbeidet med å oppdatere kommunens politivedtekter ved vedtak i møte Forut for dette ba politirådet rådmannen om at vedtektene fra 1933 ble revidert. Rådmannen delegerte dette arbeidet til kontorsjefen. 3. Kontorsjefen og Lensmannen i Lyngen hadde møte den , der vi utarbeidet et samstemmig forslag til nye politivedtekter. 4. Forslag til vedtekter ble behandlet i formannskapet den Det ble vedtatt at dette utkastet skulle ut på høring med høringsfrist 3 uker etter formannskapets behandling. Politiet v/lensmannen i Lyngen fikk utkastet som egen sending. 5. Det kom inn uttalelse bare fra Storfjord eldreråd. Lensmannen i Lyngen har i e-post ingen innvendinger til forslaget. 6. Saken ble fremmet direkte for kommunestyret i møte der innkomne merknader ble vurdert og omtalt. 7. Vedtak i kommunestyret sak 76/10.

12 Dette viser at forskriftsbehandlingen har skjedd i tråd med forvaltningslovens bestemmelser. Rådmannen tar til etterretning at ønsket dokumentasjon på de ulike saksbehandlingsprosesser ikke ble vedlagt i første forsendelse. Dette vil bli gjort ved annen gangs forsendelse via Fylkesmannen. Til vedtektenes innhold: Rådmannen foreslår at politidirektoratets merknader tas til etterretning i sin helhet, og innarbeides i forskriften etter kommunestyrets behandling.

13 Storfjord kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: 124 Saksbehandler: Gunnar Folden Grundetjern Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 31/11 Storfjord Kommunestyre Økonomiplan Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Saksopplysninger Saken ettersendes Vurdering

14 Storfjord kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: 124 Saksbehandler: Gunnar Folden Grundetjern Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 32/11 Storfjord Kommunestyre Budsjettregulering 2011 Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Saksopplysninger Saken ettersendes Vurdering

15 Storfjord kommune Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: 232 Saksbehandler: Gunnar Folden Grundetjern Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 33/11 Storfjord Kommunestyre høring om fjerning av minimus- og maksimumsverdier på eiendomsskatt Henvisning til lovverk: Skatteloven 18-5 Eigedomsskattelova 8, 4. ledd Vedlegg 1. Høringsbrev fra finansdepartementet datert 15. april Kopi fra Dagens næringsliv 12. mai 2011 Høringsnotatet fra Finansdepartementet og høringsuttalelsen fra LVK legges ut på kommunens hjemmesider sammen med saksdokumentene for kommunestyret. Rådmannens innstilling 1. Storfjord kommune slutter seg til høringsuttalelsen fra Landssamanslutninga av Vassdragskommunar av 7. juni I tillegg vil kommunen presisere følgende: o Maksimum og minimumsverdiene må fjernes da dette gir en skatterabatt på de store, lønnsomme kraftanleggene kontra andre eiendomsskatteobjekter som ikke har denne ordningen. o Maksimum og minimumsverdiene må fjernes da verdiveksten kun kommer eiere og ikke vertskommuner til gode. o Maksimum og minimumsverdiene må fjernes da dette kun var ment som en midlertidig løsning o Maksimum og minimumsverdiene må fjernes da den i dag er en avgift som bryter prinsipper bak kraftskattereformen, skatteevneprinsippet og de vedtatte verdsettelsesreglene. I tillegg er avgiften uavhengig av lønnsomhet og omsetningsverdi. o Grunnlaget for kapitaliseringsrenten må legges på et nivå som er forutsigbart og som gjenspeiler virkeligheten.

16 Saksopplysninger Finansdepartementet har i brev 15. april 2011 sendt på høring forslag til endringer i maksimums- og minimumsreglene for eiendomsskatten på kraftverk. Denne høringa var varsla i Statsbudsjettet for Storfjord kommune utskriver eiendomsskatt på verker og bruk i Storfjord kommune, og herunder ligger de to kraftanleggene i Skibotndalen. Skatten utskrives på grunnlag av takst som årlig oversendes fra Sentralskattekontoret for Storbedrifter. I forbindelse med kraftskattereformen i 1997 (gjeldene fra 2001) ble det iverksatt nye verdsettelsesregler med målsetning om i større grad å treffe markedsverdiene. De nye verdsettingsreglene innebar en overgang fra markedsverdi basert på fremtidig kraftpris til markedsverdi basert på historiske spotpriser. I 2000 innførte regjeringen Stoltenberg I en minimumsverdi med følgende begrunnelse Avverge uttilsiktede konsekvenser av overgang til ny verdsettelsesregel. Provenybortfall Kunstige lave priser Minimumsverdien var ment som en midlertidig regel. I 2003 innførte regjeringen Bondevik II en maksimumsverdi på grunn av symmetrihensyn. for å oppnå større grad av symmetri forslår Regjeringen å innføre en maksimumsverdi på 2,5 kroner/kwh. Dette vil føre til at kraftforetakene i perioder med høy lønnsomhet i større grad får igjen det de taper i perioder med lav lønnsomhet. Vedtaket ble som følger (Eigedomsskattelova) Verdet (taksten) av anlegg som nemnt i skatteloven 18-5 først ledd skal ikkje settast lågare enn kr 0,95 kr/kwh eller høgare enn 2,35 kr/kwh av grunnlaget for naturressurskatten for anlegget sett ved likninga året før skatteåret. Maks og minimumsverdien har stått uendret siden det ble iverksatt fra I 2011 har 88 % av alle kraftverk nådd taket, mens 4 % ligger under minimumsgrensen. Med bakgrunn i at maksimum og minimumsverdiene ble innført som en midlertidig ordning skal nye regler legges fram i Statsbudsjettet for I tillegg skal også risikotillegget på kapitaliseringsrenten opp til vurdering. Vurdering Spørsmålet knyttet til maks og minimumsverdier har i stor grad blitt et spørsmål om fordeling av midler. Staten og et utvalg kommuner og fylkeskommuner er i dag eiere av de aller fleste kraftverkene, og vil ved økt eiendomsskatt risikere å få mindre inntekt gjennom utbytte og skatteinntekter. På den andre siden står de kommunene som er vertskommuner for kraftverkene. Over 220 kommuner mottok i 2010 inntekter fra kraftvirksomhet, og av disse er 172 organisert gjennom Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK), hvor Storfjord kommune er medlem. Beregninger gjennomført av LVK tilsier at Storfjord kommune i 2009 ville hatt ca kr 4,8 millioner mer i eiendomsskatt dersom maksimum og minimumsreglene hadde vært opphevet. Totalt går vertskommunene glipp av 840 millioner årlig som følge av inntektstaket.

17 Beregninger fra finansdepartementet/skattedirektoratet tilsier at for 2012 vil dette være mellom 2,6 og 3,3 mrd kroner. Som vedlagte artikkel fra Dagens Næringsliv 12. mai viser så er Oslo, Tromsø, Fredrikstad og Drammen motstander av fjerning av maksimumsverdien, dette da de har store utbytte inntekter fra industrien, og er blant de som Dagens Næringsliv kaller de virkelige kraftkommunene Følgende argumenter brukes mot å fjerne maksimumstaket (Energi Norge). 1. En skatteskjerpelse vil føre til mindre investering i ny, fornybar energiproduksjon 2. Staten vil tape penger ved fjerning av maksimumstaket, både skatteinntekter og utbytte. 3. Inntektsøkningen hos kommunene blir skjevt fordelt, rike kraftkommuner blir enda rikere. LVK sitt svar på dette er følgende: 1. Fornybar argumentet a. Videreføring av maksimumstaket favoriserer de store vannkraftutbyggerne kontra småkraftutbyggere, vindkraft, ilandføringsanlegg for gass og olje m.m. som ikke har noe maksimumstak (det samme gjelder andre verk og bruk). Og det er disse som bygger ut i dag, da tiden med de store vannkraftutbyggingene er forbi (sitat Stoltenberg sin nyttårstale 2001) b. Verdien av vannkraften har økt på grunn av myndighetsbestemte tiltak, ikke for tiltak fra produsenten sin side. c. De økende overskuddene går ikke til økte investeringer, men til økt utbytte til eierne (se vedlagte artikkel fra Dagens næringsliv) d. 2. Hensyn til statens inntekter a. Staten kan endre overføringsordningene for å sikre en jevnere fordeling dersom økte kraftinntekter fører til økt skjevhet mellom kommunene. Pr i dag er 77 % av LVK sine medlemmer minsteinntektskommuner. b. Staten som eier av Statkraft gir seg selv en skatterabatt som andre kraftprodusenter, for eksempel Statoil ikke får. c. Økt eiendomsskatt vil gi økt velferd. d. Det har aldri vært ment at Staten skal nyte varig fordel av makstaket. e. Det har aldri vært ment at kraftforetakene skulle ha en varig skatterabatt 3. Skjev inntektsfordeling a. Eiendomsbeskatningen må bygge på skatterettslige prinsipper, som eiendomsskatt på alle objekter. b. Eiendomsskatten utjevnes til en viss grad i inntektssystemet. Kraftkommuner fikk i mill i skjønnstilskudd og 50 mill i næringsfond. Økt eiendomsskatt kan redusere noen av disse utgiftene for staten. c. Fra NOU 1992:34 s 107: kommunal skatt på eigedom gir nødvendigvis ulike inntekter til kommunane. Når ein først har valt å ha desse skatteformene til kommunane, kan ein ikkje samstundes krevja av skattesystemet at det skal utjamna inntakter mellom kommunane. Inntektssystemet for kommunane er eit mer tenleg middel til å oppnå den ønska inntektsfordelingen mellom kommunar Finansdepartementet har i sitt høringsnotat gått inn for justering av både kapitaliseringsrentegrunnlaget og maksimum og minimumsverdiene, uten at de sier noe om hvor mye. Dette blir først klart i Statsbudsjettet for LVK konkluderer med at maksimum og minimumsverdier må fjernes, samtidig som at kapitaliseringsrentegrunnlaget justeres.

18

19 Storfjord kommune Arkivsaknr: 2010/ Arkiv: Saksbehandler: Ellen Beate Jensen Lundberg Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 34/11 Storfjord Kommunestyre Forvaltningsrevisjonsrapport rådhuset/nav-bygget Vedlegg Forvaltningsrevisjonen. Kontrollutvalgets innstilling 1. Kommunestyret viser til konklusjonen og anbefalinger i rapporten Rådhuset/NAV-bygget. 2. Kommunestyret ber rådmannen om å iverksette tiltak for å følge opp konklusjonen og anbefalingen som er gitt i rapporten som følger: Konklusjon: Med henvisning til revisors vurderinger konkluderer vi med at politikerne gjennom de 11 gjennom gåtte saksfremleggene fra administrasjonen har fått tilfredstillinde beslutningsgrunnlag for utbygging av NAV og rådhuset. Når det gjelder administrasjonens rapporteringer underveis i utbyggingsfasen, anses også disse i hovedsak å være tilfredsstillende. Administrasjonens rapporteringsplikt hadde imidlertid vært enda bedre ivaretatt dersom også de to tertialrapportene i 2009 hadde inneholdt en grundig gjennomgang av investeringsregnskapet i forhold til budsjettet. Det ville ha gitt politikerne innsikt i den økonomiske utviklingen også i sluttfasen av NAV-/rådhusutbyggingen, noe som var viktig spesielt fordi det lå an til overskridelse av budsjettrammen til utbyggingsformålet. Anbefaling: Med bakgrunn i konklusjonen anbefaler revisjonen at administrasjonen følger de vedtatte rapporteringsrutinene i økonomireglementet for alle investeringsprosjekter. 3. Kommunestyret ber rådmannen gi tilbakemelding til kontrollutvalget om hvilke tiltak kommunen vil iverksette (ev. har iverksatt) og hvilke vurderinger som er gjort, for å imøtekomme anbefalinger i rapporten. Frist for tilbakemelding fastsettes til

20 Saksopplysninger Kontrollutvalget behandlet saken i møtet Saksutredning til kontrollutvalgets møte: Kontrollutvalget vedtok i møte den 17. november 2008, under behandling av sak 43/08, å bestille et forvaltningsrevisjonsprosjekt vedrørende offentlig anskaffelser. Bestillingen ble oversendt KomRev NORD KomRev NORD valgte å dele opp oppdraget i to prosjekter, Offentlige anskaffelser og Rådhuset/NAV bygget, og overordnet prosjektskisse for forvaltningsrevisjonsprosjektet ble behandlet av kontrollutvalget i møtet (sak 10/09). Kontrollutvalgets formål med igangsetting av prosjektet var å bidra til gode rapporteringer for saksfremlegg gil kommunestyret, slik at vedtak kan bli gjort på et godt grunnlag, og at rapporteringer underveis i prosessen blir gode. Rapporten foreligger nå fra revisor, jf. vedlegg. Revisjonen har i rapporten undersøkt administrasjonens saksutredninger og rapporteringer til politikerne i forbindelse med utbyggingen har rådhuset/nav-bygget. Problemstillingen i prosjektet som søkes besvart er som følger: Har politikerne fått tilfredsstillende beslutningsgrunnlag og rapporteringer fra administrasjonen ved utbyggingen av NAV og rådhuset? Revisjonens konklusjon og anbefalinger på bakgrunn av funn og vurderinger i prosjektet framgår i rapportens kapittel 6 og 8 og er som følger: Konklusjon: Med henvisning til revisors vurderinger konkluderer vi med at politikerne gjennom de 11 gjennomgåtte saksframleggene fra administrasjonen har fått tilfredsstillende beslutningsgrunnlag for utbygging av NAV og rådhuset. Når det gjelder administrasjonens rapporteringer underveis i utbyggingsfasen, anses også disse i hovedsak å være tilfredsstillende. Administrasjonens rapporteringsplikt hadde imidlertid vært enda bedre ivaretatt dersom også de to tertialrapportene i 2009 hadde inneholdt en grundig gjennomgang av investeringsregnskapet i forhold til budsjettet. Det ville ha gitt politikerne innsikt i den økonomiske utviklingen også i sluttfasen av NAV-/rådhusutbyggingen, noe som var viktig spesielt fordi det lå an til overskridelse av budsjettrammen til utbyggingsformålet. Anbefaling: Med bakgrunn i konklusjonen anbefaler revisjonen at administrasjonen følger de vedtatte rapporteringsrutinene i økonomireglementet for alle investeringsprosjekter. I innstillingen til vedtaket er det tatt utgangspunkt i rapportens anbefaling, som listet opp ovenfor. For å få helheten i innstillingen er også konklusjonen tatt med. I henhold til kontrollutvalgsforskriftens 12 skal utvalget påse at kommunestyrets vedtak i tilknytning til behandling av rapporten følges opp. Kontrollutvalget skal igjen rapportere dette til

21 kommunestyret. Der er derfor viktig at kontrollutvalget får tilbakemelding fra administrasjonen med en fastsatt tidsfrist om hvilke tiltak denne har iverksatt. Saken ble utsatt i kontrollutvalgsmøtet KomRev NORD skulle utrede om/hvordan administrasjonen har vurdert forholdet til lov om offentlige anskaffelser og lovlighetsklagen i saksutredningen til k-sak 124/07. Dette er utført, jf tillegg i rapporten vedrørende k-sak 125/07 på side 7 og 8 og konklusjonen i pkt. 4.2 side 13 i rapporten. Dette har imidlertid ikke ført til endringer i konklusjonen og anbefalingen i rapporten.

22 Storfjord kommune Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: T30 Saksbehandler: Ståle Sørensen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 70/11 Storfjord Plan- og driftsstyre /11 Storfjord Kommunestyre Statnett SF kv kraftledning mellom Balsfjord og Hammerfest - Høring av tilleggssøknad og tilleggsutredning Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Traséalternativer Saksprotokoll i Storfjord Plan- og driftsstyre Behandling: Planlegger Ståle Sørensen orienterte i saken. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Forslag til høringsuttalelse: Storfjord kommune mener at Statnett bør velge opprinnelig trasealternativ, Storfjord kommunen mener videre at traseløsning 1.23 ikke er et alternativ. Storfjord kommune setter spørsmålstegn om trasealternativ 1.23 vil være vesentlig bedre enn alternativ 1.19 i forhold til reindrifta. Kommunen mener at begge alternativene vil få mer eller mindre samme konsekvens for reindrifta, men at alternativ 1.23 vil få stor negativ konsekvens for Lulleskogen naturreservat. I tillegg til å være et reservat med en spesiell kalkfuruskog, så er også Lulleskogen mye brukt av lokale og tilreisende. Storfjord kommune viser vider til tidligere innspill til konsesjonssøknaden i 2009, der kommunen ønsker at Statnett vurderer å flytte dagens 132 kv - linje (til Kåfjord) til ny trase Etablering av ny 420 kv kraftlinje er et stort inngrep og Statnett bør se på løsninger som minsker fragmenteringen av natur.

23 Det bør videre vurderes om det er mulig å legge 132 kv og 420 kv til de samme mastene. Det vil muligens føre til større master som er mer synlig, men ikke i så stor grad. Effekten av en slik løsning vil være; smalere kraftlinjetrase og mindre visuell forstyrrelse totalt sett. Ikke minst hvis en må rydde skog i to krafttraseér. Storfjord kommune ser det som positivt at det vurderes å sette opp høyere master for å unngå rydding i kraftlinjetraseén. En slik løsning vil gjøre kraftlinjetraseén mye mindre iøynefallende. Er dette teknisk mulig, så bør Statnett gå for slike løsninger. Rådmannens innstilling Forslag til høringsuttalelse: Storfjord kommune mener at Statnett bør velge opprinnelig trasealternativ, Storfjord kommunen mener videre at traseløsning 1.23 ikke er et alternativ. Storfjord kommune setter spørsmålstegn om trasealternativ 1.23 vil være vesentlig bedre enn alternativ 1.19 i forhold til reindrifta. Kommunen mener at begge alternativene vil få mer eller mindre samme konsekvens for reindrifta, men at alternativ 1.23 vil få stor negativ konsekvens for Lulleskogen naturreservat. I tillegg til å være et reservat med en spesiell kalkfuruskog, så er også Lulleskogen mye brukt av lokale og tilreisende. Storfjord kommune viser vider til tidligere innspill til konsesjonssøknaden i 2009, der kommunen ønsker at Statnett vurderer å flytte dagens 132 kv - linje (til Kåfjord) til ny trase Etablering av ny 420 kv kraftlinje er et stort inngrep og Statnett bør se på løsninger som minsker fragmenteringen av natur. Det bør videre vurderes om det er mulig å legge 132 kv og 420 kv til de samme mastene. Det vil muligens føre til større master som er mer synlig, men ikke i så stor grad. Effekten av en slik løsning vil være; smalere kraftlinjetrase og mindre visuell forstyrrelse totalt sett. Ikke minst hvis en må rydde skog i to krafttraseér. Storfjord kommune ser det som positivt at det vurderes å sette opp høyere master for å unngå rydding i kraftlinjetraseén. En slik løsning vil gjøre kraftlinjetraseén mye mindre iøynefallende. Er dette teknisk mulig, så bør Statnett gå for slike løsninger. Saksopplysninger Konsesjonsøknaden og konsekvensutredningen for ny 420 kv kraftledning Balsfjord Hammerfest var på høring sommeren/høsten på bakgrunn av innkomne høringsuttalelser ba konsesjonsmyndigheten NVE, Statnett om å utrede en rekke forhold. I tillegg til å etterkomme utredningskravet, omsøkte Statnett noen nye/alternative løsninger. Følgende løsninger er kommet i tillegg til konsesjonssøknaden av mai 2009:

24 - Nytt traséalternativ 1.25 i Balsfjord kommune - Nytt traséalternativ 1.23 for kryssing av Skibotndalen - Nytt traséalternativ for kryssing av Kåfjorddalen - Ny plassering av transformatorstasjon på Skillemo i Alta - Alternativ masteløsning på strekninger i Balsfjord og Storfjord, dersom teknisk kapasitet kan dokumenteres. Tilleggssøknad og tilleggsutredninger er tilgjengelig på Storfjord Rådhus eller på NVEs sine nettsider; Høringsfristen er satt til Viser til rapport tilleggssøknad: Kryssing av Skibotndalen - Storfjord Kommune (trasé 1.23) Denne traséen ble konsekvensutredet i forbindelse med opprinnelig konsesjonssøknad, men ikke omsøkt. Traséen går gjennom Lulleskogen Naturreservat og de fleste fagutredninger i KU fra 2009 har lagt vekt på vernehensynet og rangerer stort sett dette alternativet som det dårligste. Det er nå avklart med reindriftsutøverne at alternativet medfører et mindre negativt inngrep for Helligskogen reinbeitedistrikt fordi traséen går lengre ned i dalen enn den tidligere omsøkte og innebærer en delvis parallellføring med eksisterende 132kV ledning. Helligskogen reinbeitedistrikt oppholder seg i området hele året og Statnett vurderer at hensynet til reindriften gir grunnlag for å søke dispensasjon fra vernebestemmelsene. Alternativet medfører dessuten at ledningen legges lavere i terrenget, med tilhørende reduserte klimalaster og kostnader. Det er mulig å øke mastehøyden på de 2-3 mastene som berører verneområdet, slik at linene spenner fritt over skogen og man unngår ryddegate. På denne måten begrenses ytterligere inngrep i forhold til skog og planter i verneområdet. For oppsummering av konsekvenser vises det til tabell s.20 og for ytterligere beskrivelse vises det til tilleggsutredningen i del 2. Vurdering fra fagutreder. I arbeidet med konsekvensutredningen i 2008/2009 uttaler fagutrederne; Landbruk; Denne kryssingen gir et større arealbeslag av produktiv skog i dalen sammenlignet med de andre alternativene her. I alt 353 dekar skog med høy, middels og lav bonitet beslaglegges som følge av ryddebeltet. I forhold til landbruksressurser er denne kryssingen av Skibotndalen mer konfliktfylt og konsekvensgraden settes til middels/ stor negativ. Biologisk mangfold; Dette vil medføre tap av rik kalkfuruskog, som er registrert som den største i Norden. Både Marisko(orkidè) og den mindre vanlige Huldreblomen som vokser i området er fredet etter naturvernloven og er oppført på internasjonale konvensjonslister. I øvre del av tiltaket nær alternativ 1.0 vil trasèen komme i direkte kontakt med kjent hekkelokalitet for jaktfalk. Samlet vurderes trasèalternativ å ha en stor negativ konsekvens Hekkelokaliteten for jaktfalk kan også bli berørt av omsøkt alternativ. Reindrift; Ved kryssing av Skibotndalen går alternativ 1.23 forbi stup hvor reinen ikke ferdes går mer i ytterkant av vårbeitene og passerer mer perifere kalvingsområder enn de andre

25 alternativene. Det synes derfor ganske klart at alternativ er det minst negative i forhold til reindriften innenfor seksjon 2. Konsekvensgraden for dette alternativet kan også være negativt innenfor enkelte områder i seksjonen, men totalt sett faller det bedre ut enn de andre og settes til liten/middels negativ. Reiseliv; Det er positivt at den nye 420-kV ledningen følger eksisterende ledning over en lengre strekning. Omfang for reiselivet settes til middels/lite negativt og konsekvensgraden settes til middels negativ. Friluft, rekreasjon og hytter; Denne kryssingen av Skibotndalen vil i mindre grad berøre hytteområdet enn de øvrige alternativene. For et betydelig antall hytter vil alternativet representere et nytt inngrep i nærområdet og hyttene vil bli liggende innenfor tiltakets visuelle influenssone. Det direkte innsynet til ledningen er imidlertid mer skjermet enn de østligere alternativene. Et regionalt viktig hytteområde som er planlagt utvidet vil i beskjeden grad bli eksponert mot ledningen. Tre ulike traséer for rekreasjonskjøring i utmark vil bli berørt av tiltaket. Samlet konsekvensgrad settes til liten/middels negativ. Landskap; Prinsipielt er det selvfølgelig uheldig at traséen krysser gjennom Lulleskogen naturreservat, men med hensyn til landskapstilpasning er dette for øvrig det beste og minst eksponerte alternativet. Gjennom en avveining av fordeler og ulemper får dette alternativet konsekvensgraden middels negativ. Kulturminner; Ingen kulturmiljøer berøres direkte av tiltaket innenfor seksjon nr. 2. På traséalt beskrives omfanget for kulturminner som lite negativt og konsekvensen som små negative. Vurdering Av vurderingene som er gjort i forbindelse med tilleggssøknaden er det både positive og negative konsekvenser ved alternativ 1.23 i forhold til alternativ Hvor sterkt en skal vekte de forskjellige fordelene opp i mot ulempene er vanskelig, men en kan sette spørsmålstegn om trasealternativ 1.23 vil være vesentlig bedre enn alternativ 1.19 i forhold til reindrifta. Kommunen mener at begge alternativene vil få mer eller mindre samme konsekvens for reindrifta, men at alternativ 1.23 vil få stor negativ konsekvens for Lulleskogen naturreservat. Lulleskogen er mye brukt av lokale og tilreisende og bør beholdes fritt for så store installasjoner. Kommunens synes derfor at alternativ 1.23 ikke er noe alternativ, og en bør gå for opprinnelig trasevalg, I tillegg vil kommunen vise til tidligere innspill til konsesjonssøknaden i 2009, der Storfjord kommune ønsket at Statnett flytter dagens 132 kv - linje til Kåfjord til ny trase Det bør videre vurderes om det er mulig å legge 132 kv og 420 kv til de samme mastene. Det vil muligens føre til større master og mer visuell forstyrrelse, men ikke i så stor grad. Effekten av en slik løsning vil være; smalere kraftlinjetrase og mindre visuell forstyrrelse totalt sett. Ikke minst hvis en må rydde vegetasjon i begge kraftgatene.

26 At det vurderes å sette opp høyere master for å unngå rydding i kraftgata sees også på som et positivt tiltak og vil gjøre kraftlinjetraseén mye mindre iøynefallende. Er dette teknisk mulig så bør Statnett gå for slike løsninger. Tilleggsopplysninger Alternativ 1.23 vil innvirke på område LE1 i kommuneplanens arealdel, avsatt areal til bygninger og installasjoner tilknyttet Lulle skogssti og Lullefjellet naturreservat. I tillegg vil trasevalget i beskjeden grad innvirke på planlagt hytteområde Brennfjell. Alternativ 1.19 går nærme Rovvejoha og vil forringe opplevelsen av dette området.

27 Storfjord kommune Arkivsaknr: 2009/ Arkiv: L12 Saksbehandler: Yngve Kaspersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 23/11 Storfjord Formannskap /11 Storfjord Kommunestyre Oppgjør høydebasseng Åsen Vedlegg: 1. Brev Endring av trasè for vann og avløp til høydebassenget på Åsen, samt spørsmål angående rydding av skog i denne Brev Plassering av høydebasseng i Åsen Brev Plassering av høydebasseng i Åsen Brev Høydebasseng Åsen Brev Reguleringsbestemmelser Vestre Åsen boligfelt Brev Reguleringsbestemmelser Vestre Åsen boligfelt Kontrakt Fast eiendom Krav om festeavgift pålydende kr ,- på grunn av kommunens manglende saksbehandling til oppgjør for tomte. 9. Brev fra grunneierne Angående tomt til høydebassenget på Åsen 10. Brev Etterlysning av endelig avtale og oppgjør for tomt. 11. Kalkulator for forsinkelsesrenter. 12. Reguleringsbestemmelser for reguleringsplan Kirkenes GNR. 52, Reguleringsplan med tilhørende bestemmelsene med kart 13. Forslag oppmålt tomt som ble presentert for grunneier februar Saksprotokoll i Storfjord Formannskap Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

28 Vedtak: 1. Storfjord formannskap godkjenner at opprydding og ferdigstillelse ved høydebassenget gjennomføres av kommunen slik det fremkommer i saksfremstillingen pkt 1 a-d. Summen er estimert til kr Storfjord formannskap godkjenner at saken med Figenschau løses ved å betale grunneier totalt kr for tomteoppgjør (2700 m2 * 20 kr. pr. m2= ,-) samt forsinkelsesrenter i tidsrommet Forsinkelsesrenter utgjør kr For oppgjøret av tomt og ferdigstillelse av høydebassenget kr til sammen dekkes dette i investeringsbudsjettet for 2011, budsjettpost /prosjektnr 740 (Elvevoll grunnkjøp og opparbeidelse av boligfelt), ved at formannskapet går inn for budsjettregulering. 4. Formannskapet godkjenner at kr post; Elvevoll grunnkjøp og opparbeidelse av boligfelt i investeringsbudsjettet 2011, utsettes til Grunneiers krav om festeavgift kr 42,035,- bortfaller som en del av denne avtalen og for tomteoppgjøret samt ferdigstillelse av høydebasseng. Kravet om festeavgift ble framsatt kommunen som følge av manglende oppfølging fra kommunens side. 6. Alle forhold knyttet til oppgjør for høydebassenget skal tas med i avtalen om tomtekjøp og ferdigstillelse av høydebasseng og området rundt, slik at det ikke kommer ytterligere krav i ettertid. 7. Det skal utarbeides en avtale mellom Storfjord kommune og grunneier Figenschau basert på ovenstående punker som skal signeres av begge parter. Rådmannens innstilling 8. Storfjord formannskap godkjenner at opprydding og ferdigstillelse ved høydebassenget gjennomføres av kommunen slik det fremkommer i saksfremstillingen pkt 1 a-d. Summen er estimert til kr Storfjord formannskap godkjenner at saken med Figenschau løses ved å betale grunneier totalt kr for tomteoppgjør (2700 m2 * 20 kr. pr. m2= ,-) samt forsinkelsesrenter i tidsrommet Forsinkelsesrenter utgjør kr For oppgjøret av tomt og ferdigstillelse av høydebassenget kr til sammen dekkes dette i investeringsbudsjettet for 2011, budsjettpost /prosjektnr 740 (Elvevoll grunnkjøp og opparbeidelse av boligfelt), ved at formannskapet går inn for budsjettregulering. 11. Formannskapet godkjenner at kr post; Elvevoll grunnkjøp og opparbeidelse av boligfelt i investeringsbudsjettet 2011, utsettes til Grunneiers krav om festeavgift kr 42,035,- bortfaller som en del av denne avtalen og for tomteoppgjøret samt ferdigstillelse av høydebasseng. Kravet om festeavgift ble framsatt kommunen som følge av manglende oppfølging fra kommunens side. 13. Alle forhold knyttet til oppgjør for høydebassenget skal tas med i avtalen om tomtekjøp og ferdigstillelse av høydebasseng og området rundt, slik at det ikke kommer ytterligere krav i ettertid. 14. Det skal utarbeides en avtale mellom Storfjord kommune og grunneier Figenschau basert på ovenstående punker som skal signeres av begge parter.

29 Saksopplysninger Viser til reguleringsplan for hytter på eiendommen gnr 52, bnr 6, Hatteng. Dette ble behandlet politisk i følgende utvalg: Utvalgsak Utvalgsnavn Møtedato 20/09 Storfjord plan- og driftstyre /09 Storfjord kommunestyre Følgende vedtak ble gjort: Storfjord kommunestyre egengodkjenner reguleringsplan for hytter på eiendommen Kirkenes Gnr52, bnr 6, beliggende på Åsen. Vilkårene for egengodkjenning foreligger da det ikke er framkommet innsigelser til reguleringsarbeidet. Det vises også til utdrag av brev fra grunneierne Kristen Are og Hege Figenschau til Storfjord kommune fra 2007 da kontrakt ble underskrevet og frem til våren Brevene er vedlegg til saken. Følgende punkter ble hentet ut fra brevene i forkant av møte 4. mai 2011 mellom grunneier og representanter fra kommunen. Disse ble også diskutert på møtet i etterkant av befaringen oppe på Åsen. 1. Opprydding a. Det etableres en skråning fra veigrøft i Signaldalsveien, og fra innkjøringsvei til planlagt hyttefelt. Skråningen starter i null langs veiskulder og avsluttes et godt stykke opp på veggen til høydebassenget. Egnede isolasjonsplater og grunnmurspapp monteres på veggene til høydebassenget samtidig som massene fylles til. Resterende vegger isoleres og kles med panel slik beskrevet i kontrakt. Fortrinnsvis villmarkspanel og behandles med en mørk farge. Eks brun. Hensikten med denne tilfyllingen er å dempe effekten av høydebassenget. Tilkjørte masser hentes fra overskuddsmasser fra prosjekter som kommunen planlegger gjennomført i Det vil være behov for at området rundt høydebassenget inngjæres. b. Beplantning og såing gjøres etter at skråning er etablert. Toppdekke fra andre prosjekter som kommunen skal i gang med kan benyttes for å fremskynde veksten. c. Entreprenør som utførte arbeidet med vann og avløpsledningen fra høydebassenget og videre ned mot Åsen omsorgsentret kontaktes slik at rydding fullføres. Blant annet ligger det en del maskindeler og annet søppel igjen. d. Grunneier ønsker en kompensasjon for skog som er hugget og fjernet fra trasè for vann og avløp nedenfor høydebassenget. 2. Oppgjør for tomt til etablering av høydebasseng Åsen. 3. Kommunen legger forholdene til rette slik at fremtidige bolig og hyttefelt får tilstrekkelig trykk på vannet og at avløp fra fremtidig bolig/hyttefelt ivaretas. a. Storfjord kommune leverer og monterer vegbom ved atkomst til området slik kjøpekontrakt pkt 5. 6) beskriver.

30 4. Krav om festeavgift i overkant av kr 42,035,- bortfaller som en del av denne avtalen. Kravet ble framsatt kommunen som en følge av manglende oppfølging fra kommunen. 5. Det er en forutsetning om at alle forhold knyttet til oppgjør for høydebassenget er tatt med i denne avtalen slik at det ikke kommer ytterligere krav i ettertid. Brevene fra grunneier til kommunen er fra tidsrommet I startfasen var det uenighet om plasseringen av høydebassenget. Endelig plassering ble ikke slik grunneierne ønsket, men plasseringen slik høydebassenget står i dag, er det ikke mulig å gjøre noe med i ettertid. Punktene til møtet 4.mai 2011er forhold grunneier og kommunens representanter er blitt enige om å jobbe videre med som utgangspunkt. Februar 2011 var kommunens representant Kåre Fjellstad og gjorde oppmåling. Han målte opp tomt til høydebassenget Åsen (vedlegg 14). Forslaget ble presentert for grunneier som avslo størrelsen på arealet med begrunnelse i: Kommunestyrevedtaket fra Utvalgsak 22/09 måtte ligge til grunn for tomteareal (vedlegg 9). Her har politikerne godkjent et tomteareal på 2700 m2. Kontrakt fast eiendom må ligge til grunn når sum pr areal (20 kr pr m2) beregnes. Området rundt høydebassenget vil ikke være attraktivt på grunn av anleggets funksjon og utseende. Videre ble det vist til at det ble foretatt befaring ved høydebassenget på Åsen 4.mai Følgende var til stede: Kristen Are Figenschau, Odd Geir Fagerli, Kåre Fjellstad og Yngve Kaspersen. Til møtet på rådhuset i etterkant av befaringen møtte grunneierne Hege og Kristen Are Figenschau. Kåre Fjellstad og Yngve Kaspersen representerte kommunen. Her ble punktene for det videre arbeidet gjennomgått. Vurdering 1. Opprydding og ferdigstillelse fra kommunen ved høydebassenget Høydebassenget må ferdigstilles. Veggene isoleres og fasaden kles med panel. Terrenget rundt høyden på bassenget må dempes ved at det etableres en jordvoll som starter i null langs grøft og ender et godt stykke opp på vegg høydebasseng. Anlegget inngjæres. Beplantning gjøres med naturlig toppdekke fra andre prosjekter i kommunal regi. 2. Tomtesalget skulle vært oppgjort etter at kjøpekontrakt fast eiendom ble underskrevet I kjøpekontrakt punkt 1 står følgende: a) Kjøpesummen gjøres opp kontant pr 30 dager etter utstedelse av skjøte. b) Selger forplikter seg til å overdra til kjøperen sin eiendom ca 1000 m2 til høydebasseng for vann med tilhørende vei og parkering. Salgskontrakt fast eiendom og reguleringsbestemmelser for reguleringsplan Kirkenes gnr. 52. Reguleringsplan med tilhørende bestemmelsene med kart opererer med ulik størrelse på tomt. I salgskontrakten står det at grunneier forplikter seg til å overdra ca 1000 m2 til kjøper til høydebasseng med tilhørende vei og parkering. Kontrakten er 20.august 2007 underskrevet av grunneierne Hege og Kristen Are Figenschau og ordfører Hanne Braathen. Reguleringsplanen ble behandlet i et kommunestyremøte , utvalgsak 22/09. Grunneierne var inneforstått med størrelsen på areal til høydebassenget da kontrakten ble undertegnet i august Likevel lages reguleringsplan hvor arealet er nesten tre ganger så stort, og som vedtas av politikerne. Kommunen har et ansvar for å følge opp med oppmåling av tomt og utsending av skjøte/

31 målerbrev. Dette er ikke gjort. Grunneier sender flere purringer til kommunen og i januar 2011 en faktura pålydende kr ,- for festeavgift for tiden som har gått. Det ble foretatt en oppmåling av tomten rundt høydebassenget i februar Tomten ble da målt til ca 1100 m2. Grunneierne godtok ikke denne oppmålingen (vedlegg 9 og 14) og mente reguleringskartet (vedlegg 13, reguleringsplan med tilhørende bestemmelser) måtte ligge til grunn for tomtestørrelsen. Begrunnelse hvorfor administrasjon har kommet fram til sum for oppgjøret: a. Reguleringskartet er vedtatt i kommunestyret. b. Reguleringskartet opererer med en tomtestørrelse til høydebasseng for vann med tilhørende vei og parkering på 2700 m2. Kjøpekontrakten opererer med størrelse på ca 1000 m2. Grunneier mener at tomtedifferansen fra 2700 m2 til ca 1000 m2 vil være et ubrukelig areal for grunneier å beholde, og mener at veggene på høydebassenget vil være så sjenerende for nabotomten at den ikke vil være attraktiv for andre kjøpere. Driftsjefen deler ikke denne oppfatningen og mener at det er mulig å gjøre en omregulering av deler av tomten på 2700 m2 fra teknisk areal til bolig/hytteareal, og evt selge hyttetomt på det åpne markedet. Til dekning av utgiftene til oppgjør for tomtekjøp, ferdigstillelse av høydebasseng utvendig samt oppryddingsarbeid/beplantning gjøres en budsjettregulering. kr post; Elvevoll grunnkjøp og opparbeidelse av boligfelt (budsjettpost /prosjektnr 740) i investeringsbudsjettet 2011, utsettes til Vedtaket i Storfjord kommunestyre legges til grunn for størrelsen på tomtearealet tilknyttet høydebassenget. Kontrakt fast eiendom datert legges til grunn for oppgjør, sum kr 20 pr kvm. Storfjord kommune belastes forsinkelsesrenter for tiden som har gått fra underskrevet kontrakt og til dato for avklaringsmøtet. Kalkulator for forsinkelsesrenter er hentet fra regjeringen.no (vedlegg 11) og viser følgende: Antall dager Renteprosent ( pr år) Beløp (kr) , , , , , , , , , , , , ,38 Sum ,05 Oppgjøret for tomten blir da med utgangspunkt i 2,7 dekar ihht Reguleringsplan med tilhørende bestemmelser som følger: Tomteoppgjør; 2700 m2 * 20 kr pr m2 Kr Forsinkelsesrenter Kr Totalsum Kr 74939