Årsmelding Fondet for rsk samarbe

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding 2014 Fondet for rsk samarbe"

Transkript

1 Lysebu og Schæffergården Årsmelding 2014 Fondet for nors k dansk samarbeid

2 HM Dronning Margrethe II og HM Dronning Sonja kommer til Schæffergården og mottas av ambassadør Ingvard Havnen og Fondets styreledere, Trond Bakkevig og Poul Nesgaard

3 Innledning 3 Hjertets termometer Det er 17. mars Europa er i krig. Både Danmark og Norge er okkupert av Nazityskland, men Norge hadde valgt motstandens vei med de omkostninger det medførte. Denne dagen møter en dansk admiral opp på kontoret til direktør Holger Bech i Københavns Handelsbank. Admiralen hette Carl Hammerich og var gift med den norskfødte Borghild Hammerich. I likhet med henne var han fortvilet over ikke å kunne hjelpe det kjempende Norge. Det brændte i os af sorg og harme over at være bastet og bundet, ude af stand til aktivt at tage del i kampen ved Norges side, skriver Borghild Hammerich. Dette var en følelse som de delte med mange av sine landsmenn. Den danske historien om gavmildhet Carl Hammerichs ærend var å få Holger Bech til å være med på å stifte et hjelpefond for å samle inn penger til matvareforsyninger til Norge. Her var det en mulighet for danskene til å støtte Norge, for ernæringssituasjonen der var vanskelig. De to blir enige om å åpne en konto, og de legger hver sin seddel på bordet for å ha noe å åpne den med. De skal nok formere sig sa Carl Hammerich, men skal vi ikke være enige om, at så små beløb modtager vi ikke mere! Pengene kom til å formere seg. Møtet blir startskuddet til en av de største humanitære pengeinnsamlinger i dansk historie. Daglig gikk det i gjennomsnitt over 22 tonn matvarer fra Danmark til Norge fram til Hver nordmann mottok i løpet av krigen i gjennomsnitt mer enn 10 kg matvarer gjennom dette hjelpeprogrammet. Hammerich fikk imidlertid ikke rett når det gjaldt størrelsen på de enkelte bidragene. Og i det ligger forklaringen på det omfanget innsamlingen fikk. Det var ikke bare de store sedler fra virksomheter og velhavende enkeltpersoner som kom inn. Aksjonen spredte seg til alle samfunnslag i Danmark og ble en folkesak. I alle klasseværelser stod innsamlingsbøsser der elevene la på sine tiøringer. Klaus Rifbjerg minnes dette i sitt dikt om tragedien på Utøya, Hjertes termometer : I klassen stod En sparebøsse forklædt Som termometer Og hver dag så man søjlen Vokse når vi lagde Vores tiøre i Til bøssen var helt fuld Og der blev købt Havregryn til Norgeshjælpen Fordi de sultede deroppe Mens vi trods krigen Havde nok at spise Det var riktignok to menn som møttes den marsdagen i 1942, men det var kvinner som kom til å stå i brodden for Norgeshjælpen, og fremst mellom dem var Borghild Hammerich, Stejl, men inspirerende, iderig og ukuelig i sin virketrang, kaller Dansk Biografisk Leksikon henne. Hun hadde engasjert seg i hjelpearbeidet alt før 1942 gjennom den såkalte Norske Damekomité, og denne komiteen kom til å bli en bærende kraft i arbeidet også siden. Carl Hammerich ble arrestert av tyskerne mot slutten av krigen og omkom under bombingen av Shellhuset 21. mars Med befrielsen i 1945 fulgte også avslutningen av Norgeshjælpen. Da stod det igjen 13 millioner kroner av innsamlingen. Borghild Hammerich og de andre bak Norgeshjælpen hadde opplevd at krigen hadde ført Danmark og Norge sammen, og var opptatt av å bevare det gode fellesskapet og føre samarbeidet inn

4 4 Innledning Fotograf: Kristian Ridder-Nielsen Morten Strædes skulptur Dobbeltlegeme, en gave fra Ny Carlsbergfondet i anledning grunnlovsjubileet

5 Innledning 5 i den nye tid. De fikk derfor de danske myndigheter til å godkjenne at disse midlene kunne brukes til å opprette et dansk-norsk samarbeidsfond. Fondet for dansk-norsk samarbeid ble opprettet på grunnlag av de midler som stod igjen etter den enestående hjelpen til Norge. Norgeshjælpen er det første større danske humanitære hjelpearbeid til utlandet, og selve innsamlingen er en av de mest omfattende i Danmarks historie. Den vitner om dansk gavmildhet og brorskapsånd, og Fondet for dansk-norsk samarbeid forvalter i sitt virke denne arven og fører den videre. Borghild Hammerich ble Fondets første generalsekretær. Den norske historien om takknemlighet På grunn av Norgeshjælpen var det mange norske barn som slapp å gå sultne til sengs under krigen, mange syke som fikk nødvendig kost, og de som satt i tyskernes fangeleirer, fikk hjelp til å holde seg i live. Det var ikke bare spørsmål om nødvendige kalorier. Like viktig var ofte opplevelsen av omtanke. De som fikk pakkene, opplevde at det var noen som tenkte på dem. Einar Gerhardsen, senere norsk statsminister, skriver om pakkene han mottok mens han satt i fangeleir: De inneholdt mer enn materiell føde; de brakte bud om den varmeste hjertelighet fra et broderfolk som led med oss og følte med oss. Takknemligheten var stor. Det gikk tonnevis av takkebrev fra hele Norge til København under krigen. Danmark ble hyllet i dikt og sang. Skoleklasser sendte tegninger. Men det var behov for å gjøre noe mer. Mot slutten av 1944 ble det tatt initiativ til en innsamling til en takkegave i form av et skulpturarbeid av en norsk kunstner. I det utarmede landet strømmet pengene inn til Takkefondet. Snart var det mer penger enn det som behøvdes for å la kunstneren Ørnulf Bast lage det monumentet som i dag står ved Østerport stasjon: to søstre med innskriften Norge takker Danmark. Og pengene fortsatte å komme inn. Dermed oppstod tanken om å kjøpe et sted som i framtiden kunne fungere som et permanent sentrum for dansk norsk samarbeid. Lysebu ble kjøpt og gitt til som nordmennenes takk for mat til Danmark. Og hjertets termometer fortsatte å stige. De gode erfaringene med driften av Lysebu gjorde at Fondet for dansk-norsk samarbeid besluttet å kjøpe et tilsvarende sted i Danmark for å kunne ta imot nordmenn. I 1950 ble Schæffergården kjøpt og innrettet til dette formålet. Virkningshisorien Kunnskapen om Norgeshjælpen forsvinner med den generasjonen som opplevde krigen. I vår tid er det altfor få som kjenner til denne enestående historien om dansk gavmildhet og norsk takknemlighet. Virkningshistorien lever imidlertid videre i de positive bildene vi har av hverandres land, og gjennom Lysebu og Schæffergården og det arbeidet som blir gjort der for å utbre kunnskap om nabolandet. I jubileumsåret år etter oppløsningen av dobbeltmonarkiet opplevde vi mange bevis på styrken i det dansk-norske fellesskapet. Ny utveksling av gaver Vennskapet mellom Danmark og Norge ble etter krigen beseglet ved en utveksling av gaver. Danmark gav midlene til opprettelsen av Fondet, Norge gav Lysebu. I 2014 utvekslet de to landene atter gaver som skal sikre den videre utvikling av forståelsen mellom de to naboene. Også denne gangen var det Fondet for dansk-norsk samarbeid som var mottaker av gavene. Den danske og den norske stat gav hver 1 million kr til videreføring av Fondets arbeid. kom til å bli noe annet og mer enn et fond. Det ble først og fremt to hus, Lysebu og Schæffergården, fylt av dansk-norske aktiviteter. Det var Takkefondet som kom til å bli bestemmende for denne utviklingen. Innsamlingen til skulpturen av de to søstre ble til et hus, og siden to. I 2014 ble det atter gitt en skulpturgave, et dobbeltlegeme, utført av Morten Stræde. To former, den ene utført i norsk granitt, den andre i bronse, forholder seg til hverandre. Ny Carlsbergfondet har med denne generøse gaven sørget for at det på Schæffergården står et varig kunstnerisk uttrykk for forholdet mellom våre to land i dag. Verden har forandret seg siden Klaus Rifbjergs skoleklasse samlet inn sine 10-øringer til havresuppe for sultne norske barn. I dag skorter det ikke på mat. Lysebus og Schæffergårdens kjøkken er viden kjent for sin kvalitet. Men mat handler fortsatt om omtanke og generøsitet ble et år der hjertets termometer igjen viste oss hvor nært våre land står hverandre når vi bare får den rette anledning til å tenke oss om. Denne årsmeldingen er et vitne om det. Per Ivar Vaagland Generalsekretær Man kan sige meget kort, at projektet rent skulpturelt handler om udveksling. Om tryk og modtryk. Det vil sige både at tage plads, og at give plads. Morten Stræde om Dobbeltlegeme

6 6 Formål, opphav og organisasjon

7 Formål, opphav og organisasjon 7 Fondets formål, opphav og organisasjon er et bilateralt fond som har som formål å arbeide for økt forståelse og samarbeid mellom Danmark og Norge. Formålet blir realisert gjennom dansk-norske kurs, seminar og konferanser, gjennom utstillinger, utgivelser og prosjekter med dansk-norske tema og gjennom stipendopphold for enkeltpersoner og grupper fra nabolandet. Fondet gjennomfører denne virksomheten på Fondet s eiendommer Lysebu i Oslo og Schæffergården ved København. Virksomheten finansieres gjennom driften av Lysebu og Schæffergården, avkastningen av Fondets kapital og ved tilskudd fra andre kilder. Som nevnt i innledningskapitlet har Fondet sin opprinnelse i den andre verdenskrigen, da den danske admiral Carl Hammerich og hans norskfødte hustru, Borghild Hammerich, stiftet Norgeshjælpen, en av de største pengeinnsamlinger i dansk historie. Pengene ble samlet inn fra alle samfunnslag i Danmark og ble brukt til å kjøpe mat, som ble sendt til Norge. Etter krigen var det 13 millioner kr igjen etter innsamlingen. Disse pengene ble tilført ved stiftelsen den 1. mars I 1947 ble eiendommen Lysebu skjenket til Fondet for dansk-norsk samarbeid som en norsk folkegave til minne om dansk brorskapsånd i krigsårene. I 1950 kjøpte Fondet Schæffergården, som skulle tjene samme formål i Danmark som Lysebu i Norge: å ta imot stipendiater fra det andre landet. Dermed var rammene for Fondets virksomhet lagt. Siden da har de to eiendommene vært bolig med full forpleining for danske og norske stipendiater. For å sikre midler til fondsvirksomheten og dekke de stigende kostnadene besluttet Fondets styre å modernisere begge anlegg, slik at de kunne åpnes for alminnelig kursvirksomhet. Lysebu og Schæffergården har fra henholdsvis 1965 og 1972 fungert som kurs- og konferansesenter, en forretningsvirksomhet som er i pakt med eiendommenes formål. Avkastningen av Fondets kapital, både den som er plassert i verdipapirer, og den som er plassert i eiendommene, skal i sin helhet gå til den ideelle virksomheten. Styret kan imidlertid bestemme at deler av avkastningen kan tillegges grunnkapitalen. Styre og organisasjon Fondets fellesstyre består av 14 medlemmer, halvparten bosatt i Danmark, halvparten i Norge. I styret sitter representanter fra akademia, skolen, kirken, kunsten, næringslivet og arbeiderstanden i hvert land. Ett av medlemmene fra hvert land skal være jurist. Valg av styremedlemmer gjelder for fire år, og gjenvalg kan finne sted to ganger. Når et styremedlem går ut, velger de gjenværende av vedkommende lands styremedlemmer et nytt medlem. Valget godkjennes av den tilsynsførende myndighet i vedkommende land. Styrevervet er ulønnet. De danske medlemmene av felles styret utgjør et særskilt styre for Danmark, de norske medlemmene et særskilt styre for Norge. De to styrene velger hver en leder og en nestleder. Valgene gjelder for to år om gangen. Fellesstyret velger som leder en av lederne for de nasjonale styrene. Valget gjelder for to år. Lederen for det andre styret er nestleder. Hvert styre velger et arbeidsutvalg på tre medlemmer. Det norske styrets nestleder, Håkon Harket, gikk ut av styret ved utgangen av året Det norske styret valgte i møte Ola Mestad som ny nestleder, suppleant Hanne Bjurstrøm som nytt ordinært styremedlem og Pål M. Reed som ny suppleant til styret. Hanne Bjurstrøm ble valgt inn i arbeidsutvalget.

8 8 Formål, opphav og organisasjon STYRENE VED UTGANGEN AV 2014 Fondets danske styre Formand, Poul Nesgaard Næstformand, Pia Gjellerup Styremedlem, Cristina Lage Styremedlem, Mikkel Bogh Styremedlem, Henriette Fenger Ellekrog Styremedlem, Stefan Hermann Styremedlem, Peter Skov-Jakobsen Suppleant, Mette Ravn Steenstrup Scheel Arbeidsutvalg Poul Nesgaard, formand Pia Gjellerup, næstformand Cristina Lage Fondets norske styre Styreleder, Trond Bakkevig Nestleder, Ola Mestad Styremedlem, Hanne Bjurstrøm Styremedlem, Kristin Barstad Styremedlem, Ellen Horn Styremedlem, Hege Yli Melhus Styremedlem, Jan Inge Sørbø Suppleant, Asbjørn Schaathun Suppleant, Pål M. Reed Arbeidsutvalg Trond Bakkevig, leder Ola Mestad, nestleder Hanne Bjurstrøm Fellesstyret Fellesstyrets leder Poul Nesgaard Fellesstyrets nestleder Trond Bakkevig Birgitte Refn Wenzel og Hans-Ole Jochumsen gikk ut av det danske styret i På styremøte ble Mette Ravn Steenstrup Scheel valgt inn i styret som suppleant. Cristina Lage ble valgt til nytt medlem i arbeidsutvalget efter Birgitte Refn Wenzel, og Henriette Fenger Ellekrog ble valgt til ordinært medlem etter Hans-Ole Jochumsen. Rådgivere Finansiell rådgiver for det danske styret var direktør Bent Pedersen og for det norske styret direktør Terje Nygaard. Professor Hans Henrik Bruun fungerte som valgt konsulent for fellesstyret, og professor Jørn Lund fungerte som valgt konsulent for det danske styret. Administrasjon Fondets administrasjon bestod av generalsekretær Per Ivar Vaagland, rådgiver Aja Chantelou Bugge og fondssekretær Anne Mette Eckholdt. Den daglige, forretningsmessige ledelsen av Lysebu ble ivaretatt av direktør Flemming Nilsen. Den daglige, forretningsmessige ledelsen av Schæffer gården ble ivaretatt av direktør Mark Flindt. Revisjon og tilsyn Fondets revisor var i Danmark rigsrevisor Lone Strøm. Statsautorisert revisor Lars Løyning, RSM Hasner AS, var norsk revisor. Den offentlige tilsynsmyndighet i Norge er Stiftelsestilsynet, i Danmark Ministeren for Nordisk Samarbejde. Fotograf: Kristian Ridder-Nielsen Fellesstyrets leder, Poul Nesgaard

9 Formål, opphav og organisasjon 9 Danmark og Norge har funnet hverandre, noe Lysebu og Schæffergården tør være talende vitner om. Dagfinn Hauge, Norgeshjælpens hovedtillitsmann i Norge Fotograf: Kristian Ridder-Nielsen Fellesstyrets nestleder, Trond Bakkevig

10 10 Virksomheten Vår felles historie, med alt den gav oss av goder og prøvelser, er fortsatt et stort potensiale, som vi ikke har utnyttet godt nok. Det er den store oppgaven også for Dansk-norsk samarbeidsfond. For historien lever videre i våre innerste fibre, i vår kollektive hukommelse. Desto viktigere er det at kollektiv hukommelse ikke blir ødelagt av kollektiv sløvhet. Lars Roar Langslet Kurs i dansk språk, kultur og samfunnsliv. Forventningsfulle studenter første dag på Schæffergården

11 Virksomheten 11 Virksomheten Lærerutdanning 21 Universitet 2 Totalsum 23 Stipendiatdøgn 2014 fordelt på arrangementstype Ska inte denna vara med? Kursdøgn 2013 fordelt på områder Det strategiske utgangspunktet for Fondets virksomhet: Bygge på bruken av stedene og stedenes kvaliteter Vekt på formidlings effekten i et langt Lærerutdanning (78%) perspektiv Skole (4%) Universitet (15%) Frivillig sektor (3%) Gruppe (49%) Kurs (34%) Seminar (12%) E-Stip (5%) Fondets virkemåte Grunnlaget for fondsvirksomheten er eiendommene Lysebu og Schæffergården. De er Fondets viktigste inntektskilde, samtidig som de virkeliggjør Fondets formål. Lysebu og Schæffergården tar imot Fondets stipendiater, tilrettelegger oppholdet for dem (studieopphold, kurs og seminar) og danner ramme for Fondets øvrige aktiviteter (utstillinger, konserter, forestillinger og andre publikumsarrangementer). For å skaffe midler til denne virksomheten benyttes Lysebu og Schæffergården også til kurs- og konferansesenter. De to eiendommene husene er på denne måten bestemmende for Fondets egenart og virkemåte. Det er tre måter husene brukes på for å realisere Fondets formål: ANTALL STIPENDIATDØGN Studiested Møtested Arena/Scene Antall stipendiatdøgn Tema fra vertslandet Tema fra begge land Tema fra andre landet Totalt Schæffergården Lysebu Kurs / Stipendiat Seminar Arrangement Husene er studiesteder for enkeltpersoner og grupper som skal lære om nabolandet. Husene er møtesteder, der dansker og nordmenn møtes for å drøfte spørsmål av felles interesse. Husene er arenaer for formidling av det andre landets kultur. Bruken av husene gir Fondet muligheter til å realisere sitt formål på forskjellige måter. Virksomheten kan deles inn i følgende aktivitetstyper:

12 12 Virksomheten Den grunnleggende profilen for Fondets virksomhet: Arbeidsfelt: Kultur og utdanning Framherskende arbeidsform: Undervisningsvirksomhet (kurs, seminar) Største temaområde: Nabolandskunnskap (språk, kultur, samfunnsliv) Viktigste målgruppe: Ungdom under utdanning studerende på universitet og høgskoler med lærerstuderende som største enkeltgruppe Kurs, der stedene tar imot grupper fra det andre landet og legger opp program for dem. Seminar og konferanser, med deltakelse fra begge land og program med emner av felles interesse. Oppholdsstipender, for enkeltpersoner og grupper fra nabolandet, og der de selv legger opp program for oppholdet. Publikumsvirksomheten, som presenterer tema og artister fra nabolandet for et lokalt publikum. Husenes opprinnelige funksjon var å være hjem, der enkeltpersoner og grupper fra nabolandet får oppholdsstipend for å arbeide eller studere, som det heter i Lysebus gavebrev. Opphold for enkeltstipendiater og stipendiatgrupper utgjør fortsatt en viktig del av Fondets virksomhet. I tillegg til å være oppholds- og studiesteder er stedene undervisningssenter, som gir kurs i generell nabolandskunnskap og spesialkurs innenfor ulike fagområder. Kursvirksomheten danner i dag kjernen i Fondets langsiktige formidlingsarbeid. Kursene retter seg i all hovedsak mot ungdom, særlig studenter ved universiteter og profesjonshøyskoler. Dansk-norske seminar og konferanser er likeledes en viktig del av Fondets virksomhet. Lysebu og Schæffergården er arenaer for dansk-norsk dialog innenfor en rekke fag og samfunnsområder. Det gir Fondet en plattform i akademiske miljøer og muligheter til å bidra i den offentlige debatten. Ambisjonen er å fungere som et intellektuelt kraft sentrum og være nettverksbygger i dansk-norsk sammenheng. STIPENDIATDØGN 2014 FORDELT PÅ ARRANGEMENTSTYPER Stipendatdøgn 2014 fordelt på arrangementtyper Schæffergården Lysebu Omfanget av virksomheten i 2014 Fondets arbeid i 2014 var preget av det norske grunnlovsjubileet (se eget kapittel). Ellers var virksomheten i tråd med virksomheten tidligere år. Omfanget har økt. Det totale antall formålsrelaterte oppholdsdøgn var 6616 mot 6446 i 2013 og 5505 i Antallet oppholdsdøgn på Lysebu ble 2954 mot 3089 foregående år. Schæffergården hadde 3662 oppholdsdøgn mot 3357 i Det ble gjennomført 122 arrangementer: 21 kurs, 12 seminar, 77 gruppeopphold og 12 åpne publikumsarrangementer (utstillinger, konserter, forestillinger og foredragskvelder) E-stip Gruppe Kurs Seminar Profil og utviklingstendenser Fondets viktigste arbeidsfelt er kultur og utdanning. I Fondets formålsformulering blir kultursamarbeid nevnt særskilt. En betydelig del av virksomheten i 2014 faller inn under dette området. Grunnlovsjubileet bidro til å styrke denne delen av Fondets profil. Gjennom hele året ble det gjennomført arrangementer som tok opp ulike sider ved det dansk-norske kulturfellesskapet. Den største delen av programvirksomheten var likevel også i 2014 knyttet til utdanning. Det ble først og fremst satset

13 Virksomheten 13 på grunnutdanningen av kunnskapsformidlere, og særlig på lærerutdanningen. Fondets virksomhet skal være knyttet til opphold på Lysebu og Schæffergården, men målet er at den skal nå videst mulig ut i de to samfunn. Dette oppnås ved å formidle gjennom formidlere, og arbeidsformen er kursvirksomhet. Også i 2014 har mye av Fondets arbeid vært knyttet til kurs for framtidens kunnskapsformidlere. Om lag halvparten av alle oppholdsdøgn i 2014 var knyttet til den programintensive delen av virksomheten, kurs og seminar. Kursene var også i 2014 den største aktivitetstypen regnet i antall oppholdsdøgn, men omfanget av seminarvirksomheten var vesentlig større enn tidligere år. Antall døgn for stipendiatgrupper var 3210, omtrent det samme som i Antall oppholdsdøgn for enkeltstipendiater økte noe. Antallet publikumsrettede arrangementer gikk tilbake. Fem dage på Lysebu flytter grænser.» Jette Eiberg, N. Zahles Seminarium Graf 3: Antall stipendiatdøgn 2014 fordelt på typer Formidle gjennom formidlere: Fondets virksomhet skal være knyttet til opphold på Lysebu og Schæffergården, men målet er at den skal nå videst mulig ut i de to samfunn. Dette oppnås ved å formidle gjennom formidlere. ANTALL ARRANGEMENTER 2014 FORDELT PÅ TYPER Schæffergården Lysebu Kjerneområde og arbeidsform Kurs i nabolandskunnskap er kjerneområdet i Fondets virksomhet. Dette er kurs som gir allmenn innføring i nabolandets språk, kultur og samfunnsliv. Denne virksomheten har et omfang som gjør at den må betegnes som enestående i nordisk sammenheng, med om lag 2500 kursdøgn årlig det siste tiåret. I 2014 var tallet Kursene tilfredsstiller et aktuelt og saklig behov, som det er vanskelig å få dekket på andre måter. Målet er å styrke det dansk-norske språk- og kulturfellesskapet. En stor del av undervisningen på kursene handler om nabospråksforståelse og formidling av kunnskap om dansk og norsk som nabospråk. Særlig omfattende er denne kursvirksom heten når det gjelder grunnutdanningen av lærere. Der er behovet størst og effekten av innsatsen best. De kurs som Fondet gjennomfører på Schæffergården og Lysebu for henholdsvis norske og danske lærerstudenter, er et viktig bidrag til å øke kvaliteten på nabospråksundervisningen og nabolandskunnskapen i grunnskolen i de to land. Satsingen på grunnutdanningen av formidlere har blitt fulgt opp gjennom samarbeidet med de mest relevante lærerorganisasjoner (de nasjonale morsmålslærerforeningene DLF og LNU og de nordiske samarbeidsinstitusjoner innenfor feltet, særlig Nordspråk), med andre bilaterale nordiske instanser (Voksenåsen, Hanaholmen, Biskops-Arnö) og det offisielle, nordiske samarbeidet (Nordisk Ministerråd, Nordisk Kulturfond og Nordisk Sprogkoordination) Andre arr. Gruppe Konsert Kurs Seminar Utstilling Gjennom dette samarbeidet har Fondet bidratt til å styrke interessen også på et videre nordisk plan for nabospråksundervisning og nabospråk. Dette arbeidet har fått støtte fra Nordisk ministerråds språkprogram og fra Nordisk Kulturfond. Voksenåsen, Hanaholmen,

14 14 Virksomheten Under salmeseminaret ble det arrangert konsert med Uranienborg Vokalensemble i Uranienborg kirke. Berit Opheim var solist Konsert med Herborg Kråkevik under Skram-seminaret på Schæffergården

15 denna vara Virksomheten 3 fordelt på områder 15 Stipendiatdøgn 2014 fordelt på arrangementstype STIPENDIATDØGN 2014 FORDELT PÅ ARRANGEMENTSTYPER Biskops-Arnö, Nordisk Sprogkoordination og Nordspråk har vært viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet. I 2014 ble det gjennomført flere arrangementer om nordisk språkforståelse og nordisk språkpolitikk. erutdanning (78%) le (4%) versitet (15%) illig sektor (3%) Gruppe (49%) Kurs (34%) endiatdøgn Seminar (12%) E-Stip (5%) Schæffergården Lysebu Gruppe (49%) Kurs (34%) Seminar (12%) E-Stip (5%) Emneområder og satsingsområder Fondets styre har satt opp fire emneområder som skal ligge til grunn for de mer langsiktige prioriteringene for virksomheten. Alle disse områdene har blitt tilgodesett i 2014: litteratur (784 oppholdsdøgn), språk (285 døgn), musikk og scenekunst (244 døgn) samt visuell kunst, arkitektur og design (450 døgn). Det samlede antallet oppholdsdøgn innenfor emneområdene var 1763 mot 1358 i 2013 og 940 i I tillegg til at det innenfor disse områdene er bevilget opphold til grupper og enkeltpersoner, er det gjennomført en rekke arrangementer, blant annet konserter, utstillinger og forestillinger. Fondet skal være initiativtaker og katalysator for nytt samarbeid og nye kontakter mellom Danmark og Norge. Fondets styre fastsetter satsingsområder for å kunne ta opp særlig aktuelle tema og samfunnsspørsmål. Dette skjer blant annet gjennom spesielt profilerte seminar og konferanser, der nye områder og målgrupper blir løftet fram. I 2013 startet Fondet en stor 1814-satsing med en serie seminar som tok opp ulike sider ved det dansk-norske fellesskapet både historisk og aktuelt. Denne serien fortsatte i 2014, og ble da en hovedaktivitet i Fondets 1814-markering ANTALL STIPENDIATDØGN 2014 FORDELT PÅ FAG Graf 3: Antall stipendiatdøgn 2014 fordelt på fag Schæffergården Lysebu Prioriteringer og samarbeid Fondet legger vekt på å støtte tiltak som ikke så lett vil kunne realiseres uten Fondets medvirkning. Mellom Danmark og Norge foregår det et utstrakt og velfungerende samarbeid på mange områder i samfunnslivet; ofte er det betydelige ressurser knyttet til dette samarbeidet. Fondet føler en særlig forpliktelse til å bidra med støtte og programtilbud på områder der det ellers ikke er mange tilbud og muligheter. Lærerutdanningen er et eksempel på dette. Samtidig forsøker Fondet å forsterke sine satsinger ved å samarbeide både på nordisk og nasjonalt nivå når det er saklig motivert. Innenfor de områdene som det er gjort rede for ovenfor, samarbeider Fondet med en rekke instanser i løpet av året. Det såkalte perlesamarbeidet med Voksenåsen, Hanaholmen og Biskops-Arnö var opprinnelig knyttet til kurs for nordiske lærerstudenter. Dette kurssamarbeidet får støtte av Nordisk Ministerråd, og inngår sammen med Nordspråk og Nordkurs i Nordisk Ministerråds program for å styrke det nordiske språkfellesskapet. 0 Administrasjon Arkitektur Film/teater Historie Journalistikk Kulturfag Kunst Litteratur Matematikk Musikk Nabolandskunnskap Samfunnsfag Sosiale fag Språk Teologi/filosofi Perlesamarbeidet har blitt utvidet de siste årene og omfatter flere prosjekter og seminarserier. Nordisk kulturfond har støttet flere av disse initiativene og har blitt en viktig partner.

16 Tema fra vertslandet Tema fra begge land Tema fra andre landet Kurs / Stipendiat 16 Seminar Arrangement Virksomheten Antall stipendiatdøgn 2014 fordelt på områder ANTALL STIPENDIATDØGN 2014 FORDELT PÅ OMRÅDER Den norske ambassade i København er en av de viktigste samarbeidspartnerne for Fondet. Samarbeidet har blitt ytterligere styrket i 2014 i forbindelse med gjennomføringen av 1814-jubileet. Ambassaden har bidratt med både midler og ideer til programarbeidet. Kong Olav Vs Fond har også gitt generøs støtte til aktivitetene. Under jubileet har det også vært et nært samarbeid med Stortinget og Folketinget. Fondet har også hatt et godt samarbeid med Den danske ambassade i Oslo. På nasjonalt nivå har kontakten med univer siteter og profesjonshøyskoler vært omfattende Formidling Forskning Frivillig sektor Lærerutdanning Medier Skole Universitet Utøvende kunst Yrkesliv Forvaltning Seminar om den norske konge Christian Fredrik som senere ble og den danske konge Christian VIII. Schæffergårdens festsal

17 Undervisning 17 Undervisningsvirksomheten ANTALL KURS 2014 Kategori L S Totalt Lærerutdanning Universitet Totalsum KURSDØGN 2014 FORDELT PÅ OMRÅDER Område L S Totalt Lærerutdanning Universitet Totalsum KURSDØGN 2014 FORDELT PÅ FAG Fag L S Totalt Arkitektur Teologi/filosofi Nabolandkunskap Totalsum Man skal ikke lære elevene nabospråk, man skal lære dem at de forstår nabospråk. Sagt av student på kurs på Schæffergården Kurstyper Fondets undervisningsvirksomhet omfatter: kurs for lærerstudenter i nabolandets språk, kultur og samfunnsforhold kurs for universitetsstudenter som ønsker allmenn eller spesiell orientering innenfor sitt fag kurs for studenter i journalistikk, bibliotek- og mediefag om medier, kultur og samfunnsliv i nabolandet kurs for foreninger og institusjoner innenfor forskjellige fag- og interesseområder etterutdanningskurs for lærere i språk og litteratur og andre relevante tema etterutdanningskurs for lærerutdannere i nabolandets språk, litteratur og samfunnsliv kurs for nordiske lærerstudenter Perlekurs Det ble holdt 21 kurs i 2014 mot 27 kurs foregående år, 13 på Lysebu og 8 på Schæffergården. Det totale deltakertallet var 614 mot 708 i 2013, 445 på Lysebu og 169 på Schæffergården. Kurs i nabolandskunnskap for lærerutdanningen I alt ble det holdt 19 ukeskurs for lærerstudenter i nabolandets språk, kultur og samfunnsliv i 2014, 12 på Lysebu og 7 på Schæffergården. 5 av kursene på Schæffergården ble gjennomført med nordisk støtte (Perlekurs). Det totale antall kursdøgn var 2015 mot 2105 i Antallet studenter var 520 mot 570 i På Lysebu ble det gjennomført 1421 kursdøgn og på Schæffergården 594 kursdøgn. Behovet for satsing på nabospråk i skolen er større enn noensinne. Derfor er det helt avgjørende at vi har motiverte og kunnskapsrike lærere. Formålet med kursene for lærerutdanningen er å gi framtidige lærere økt kunnskap om og interesse for nabolandenes språk,

18 18 Undervisning litteratur og kultur- og samfunnsliv, skape interesse for nabospråksmetodikk og nabospråksdidaktikk, gi konkrete erfaringer og inntrykk fra kulturlivet i nabolandet og gi lærerkandidatene praktisk-pedagogiske kontakter i skolen i nabolandet. De fleste kursene retter seg mot studenter som skal bli lærere i grunnskolen, men det blir også gjennomført kurs for studenter som skal undervise i videregående skole/gymnasiet. Kursene er et av de ytterst få tilbud til grunnutdanningen av lærere når det gjelder nabolandskunnskap. I samsvar med den nordiske kulturavtalen formulerer læreplanene i begge land klare krav om at skolen skal gi elevene tilgang til det nordiske språk- og kulturfellesskapet. For at dette skal være mulig, må lærerne ha fått en kvalifisert opplevelse av dette fellesskapet, og de må ha motivasjon og kunnskap for å arbeide med nabolandets språk og kultur. De fleste av de språkkursene Fondet arrangerer, retter seg mot enkeltgrupper av studenter fra samme lærerutdanningsinstitusjon. En eller flere av lærerne følger med, og kurset legges opp i samråd med dem, slik at kurset blir integrert i utdanningsforløpet. Fondet imøtekommer velmotiverte ønsker om undervisning innenfor spesialområder der vertslandet rår over særlig kompetanse. Det blir lagt stor vekt på å holde det faglige innholdet på et høyt nivå. De foreleserne studentene møter, er blant de fremste innenfor sine fag områder. Samtidig skal kursene gi studentene muligheter for å oppleve nabolandets kunst og kultur gjennom film, teater- og museumsbesøk og besøk av forfattere og kunstnere. Undervisningen på Schæffergården ble ledet av rådgiver Aja Chantelou Bugge, mens kursene på Lysebu ble ledet av cand. philol. Knut Are Tvedt. Følgende momenter inngår vanligvis i kursene: orientering om språket og språksituasjonen i vertslandet nabolandets litteratur, orientering om aktuell skjønnlitteratur og barne- og ungdomslitteratur møte med en aktuell forfatter teaterbesøk eller filmbesøk ekskursjon, besøk på museer, utstillinger o.l. historisk oversikt og samtidsorientering skolen og morsmålsfaget i nabolandet nabospråksmetodikk og dansk-norsk språkforståelse Fondet forsøker hele tiden å forbedre undervisningen både med hensyn til tilbud og kvalitet. Hvert kurs blir avsluttet med en grundig kurskritikk. Etter kurset sender den medfølgende læreren skriftlig evaluering. Sangpedagog Tine Pamperin lærer kursdeltakerne danske sanger

19 Undervisning 19 I den danske lærerutdanningen har interessen for kursene på Lysebu vært stabil de siste årene. Etterspørselen etter kurs er omfattende, og søknader kommer fra så godt som alle seminarier. Søknadsmengden fra den norske lærerutdanningen til Schæffergården er ikke like stor. Til gjengjeld har Schæffergården søkning av studenter fra andre nordiske land og fra flere fagområder. Mens de danske gruppene uten unntak tar kursene som en del av danskundervisningen, deltar også studenter i andre lærerutdanningsfag i kursene på Schæffergården. Fondet har i 2014 tatt initiativ til å sikre forankringen av kursene i den framtidige danske og norske lærerutdanningen. Dette har ført til at det har kommet erklæringer fra de ansvarlige instansene i begge land: fra ledelsen av Danske Professionshøjskoler, Læreruddannelsens Ledernetværk og Universitets- og høgskolerådet. I uttalelsene blir det lagt vekt på at det nordiske skal prioriteres, og at utdanningen skal legges slik til rette at det skal være attraktivt å legge inn Fondets kurs som en del av utdanningen også i framtiden. Andre kurs for universitet og høgskoler Det er holdt to kurs for universitets- og høgskoleutdanningen. På Schæffergården ble det holdt et kurs for studenter ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Tema var religion og nasjonsbygging. Kurset var en del av Fondets 1814-program. På Lysebu er det gjennomført et kurs for designstudenter ved Syddansk Universitet. Tema var norsk arkitektur og design. Kurset ble støttet av Norges ambassade i København. Fondet for dansk-norsk samarbejde har siden 1978 tilbudt kurser på 4-5 døgn til lærerstuderende med fokus på norsk sprog, kultur og skole- og samfundsforhold. Disse kurser og stipendier udgør den levende centralakse i det dansk-norske uddannelsessamarbejde. Danske Professionshøjskoler ønsker som fælles sektor [---] at prioritere det nordiske i læreruddannelsen (både i faget dansk og i andre fag) og understøtte, at uddannelsen tilrettelægges, så det fortsat er muligt og attraktivt for studerende og undervisere at indlægge studierejser og studieophold i uddannelsesforløbet. Fra erklæring fra Danske Professionshøjskoler Perlekursene Program for Sprogkurser Alle De nordiske perlene Hanaholmen, Voksenåsen, Lysebu og Schæffergården arrangerer kurs i nabolandskunnskap for lærerutdanningen i Norden. Denne formålsbestemte og egenfinansierte virksomheten er bilateral norsk-svensk (Voksenåsen), svensk-finlandsk (Hanaholmen) og dansk-norsk (Lysebu og Schæffergården). Det finnes i utgangspunktet ikke noe kurstilbud i nabolandskunnskap til lærerutdanningen utenfor disse bilaterale aksene. Dette er det de såkalte perlekursene bøter på. Perlekursene tilbyr undervisning i nabolandenes språk og kultur til lærerstudenter som ikke er dekt av den dansk-norske, norsk-svenske eller finlandsk-svenske aksen. Det gjelder kurs i dansk for svensker, i svensk for dansker og i skandinavisk for islendinger og finlendere. Sammen med de egenfinansierte, bilaterale kursene sikrer perlekursene et mest mulig dekkende kurstilbud til lærerutdanningen i hele Norden. I 2009 inngikk De nordiske perlene, Nordspråk og Nordkurs et samarbeid med Nordisk ministerråd om tiltak rettet mot undervisningen i nordiske språk i lærerutdanningen, grunnskolen og videregående skole i Nor- Jan Kjærstad foreleser for danske lærerstudenter under kurs på Lysebu

20 20 Undervisning den. Samarbeidet ble utformet gjennom programmet Nordisk mål. Nordisk Ministerråd vedtok i 2012 å endre organiseringen av det nordiske språksamarbeidet fra og med Perlekursene er med i budsjettet for det nye programmet, Program for Sprogkurser, som gjelder for perioden Program for Sprogkurser omfatter hele kursvirksomheten til Nordkurs og Nordspråk, men den største delen av Perlenes språkkurs (de formålsbestemte) inngår ikke i programmet. Gjennom programmet har det likevel blitt etablert en sammenheng også til disse kursene. Målet for Program for Sprogkurser har vært å sikre bedre ressursutnytting og styrket formidlingseffekt av de skolerelaterte kursene som holdes av De nordiske perlene, Nordspråk og Nordkurs. Videre skal programmet bidra til større synliggjøring og en klarere profilering av nabospråksarbeidet. Danskkundskaber er islændingenes nøgle til det nordiske sprogfællesskab, men ikke desto mindre kan det være svært at motivere eleverne til at lære dansk. Kurserne på Schæffergården giver de islandske studerende en enestående mulighed for at komme i direkte kontakt med dansk sprog og kultur på en levende og motiverende måde. Der findes ikke tilsvarende kursustilbud fra andre sider, og derfor har de en uvurderlig betydning. Vigdís Finnbogadóttir Perlekursene omfatter kurs i dansk for islendinger, finlendere og svensker, kurs i norsk for finlendere og kurs i Finlands språk for dansker, islendinger og nordmenn. For også å sikre et kurstilbud i svensk for nordiske studenter har Perlene inngått et samarbeid med Nordens folkhögskola Biskops-Arnö, som tilbyr kurs i svensk for danske, finlandske og norske studenter. Kursene skal styrke nabospråksundervisningen og undervisningen i nordiske språk som fremmedspråk i skolen i Norden ved å utdanne motiverte og kompetente lærere i nordenkunnskap og ved å stimulere interessen for nordenundervisning på de lærerhøgskolene/seminariene som disse studentene kommer fra. Hanaholmen har i 2014 vært koordinator og prosjektforvalter for perlekursene. Fondet gjennomførte 5 perlekurs i 2014, 3 for islendinger, 2 for svensker. Kursene ble holdt på Schæffergården med til sammen 378 oppholdsdøgn. Nordiske Sprogpiloter Nordiske Sprogpiloter er et samarbeidsprosjekt mellom Nordisk ministerråd og De nordiske perlene. Fondet er prosjektforvalter. Konseptet ble utviklet av Fondet i 2007, og ble med støtte fra Nordisk kulturfond drevet som pilotprosjekt fram til Fra 2009 ble prosjektet en del av Nordisk Ministerråds språkprogram. Uddannelseschef Lis Madsen er prosjektleder. Prosjektet vil bli ført videre med ny finansiering fra Nordisk Ministerråd i de kommende år. Nordiske Sprogpiloter inngår i Program for Sprogkurser , og fikk bevilget DKK for Formålet med Nordiske Sprogpiloter er å styrke praksisdelen av nabospråksundervisningen i grunnskolen i Norden. Prosjektet retter seg mot øvingslærere eller praktiklærere i den nordiske grunnskolen. Det er erfarne lærere som er aktive ute på feltet, og som samtidig har ansvar for praksisopplæring av lærerstudenter. Med en slik målgruppe skapes det ikke bare nye muligheter for å oppnå en forbedret nabospråksundervisning, også effekten av de eksisterende satsinger styrkes. Det blir skapt større sammenheng mellom det mer fag- og kulturrelaterte kurstilbudet for lærerstudenter på den ene siden og praksis på den andre siden. Prosjektet bidrar også til at nordisk støttede læremidler og utgivelser kommer mer i bruk ute i skolene og i lærerutdanningen. Språkpilotene gjennomgår en ukes utdanning med et program som utvikles løpende. Innholdet i utdanningen er dels opplegg om språk og litteratur/kultur under en didaktisk vinkel, dels workshops der det utvikles undervisning og utvikles og utveksles materiale. Prosjektet er således ikke bare et kurstilbud; målet er å etablere et nettverk av ressurslærere som kan fungere aktivt både i skolen og innenfor lærerutdanningen. Språkpilotene skal veilede kolleger og studenter og være pådrivere for utviklingen av en bedre og mer effektiv nabospråksundervisning. Prosjektet Nordiske Sprogpiloter har blitt godt mottatt i skolekretser, har fått fin omtale i mediene og har blitt framhevet av politikere som eksempel på vellykket nabospråksatsing. Det er mange besøkende på prosjektets hjemmeside, og prosjektlederen får mange henvendelser, i 2014 ble det gjennomført et kurs for nye språkpiloter, og det ble holdt et arbeidsmøte for å planlegge kurstilbud for lærere i den videregående skolen/gymnasiet. Det kommer løpende henvendelser fra interesserte

Årsmelding 2013 Fondet for rsk samarbe

Årsmelding 2013  Fondet for rsk samarbe Lysebu og Schæffergården Årsmelding 2013 Fondet for nors k dansk samarbeid Opphav og organisasjon 1 Opphav og organisasjon er et bilateralt fond som har som formål å arbeide for økt forståelse og samarbeid

Detaljer

Nabospråkkonferansen 23 mars 2011, DE NORDISKE PERLENE. Per Ivar Vaagland, Fondet for dansk-norsk samarbeid (Schæffergården og Lysebu)

Nabospråkkonferansen 23 mars 2011, DE NORDISKE PERLENE. Per Ivar Vaagland, Fondet for dansk-norsk samarbeid (Schæffergården og Lysebu) Nabospråkkonferansen 23 mars 2011, Per Ivar Vaagland, Fondet for dansk-norsk samarbeid (Schæffergården og Lysebu) DE NORDISKE PERLENE 1 De nordiskeperlene 2 De nordiske husene 3 Nordiske hus gir godt naboskap

Detaljer

Årsmelding 2015 Fondet for rsk samarbe

Årsmelding 2015  Fondet for rsk samarbe Lysebu og Schæffergården Årsmelding 2015 Fondet for nors k dansk samarbeid Lauvsprett på Schæffergården Formål, opphav og organisasjon 3 Fondets formål, opphav og organisasjon er et bilateralt fond som

Detaljer

Oppfølgningen av Deklarasjon om nordisk språkpolitikk (2006)

Oppfølgningen av Deklarasjon om nordisk språkpolitikk (2006) Oppfølgningen av Deklarasjon om nordisk språkpolitikk (2006) Bodil Aurstad Nordisk ministerråds sekretariat Ansvar for språkområdet i Nordisk ministerråd Nordisk ministerråd for utdannelse og forskning

Detaljer

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014.

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan 2014 Saksdokument: Forslag til årsplan 2014 Forslag til vedtak: t vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2014 Årsplanen peker

Detaljer

VOKSENÅSEN KULTUR- & KONFERANSEHOTELL

VOKSENÅSEN KULTUR- & KONFERANSEHOTELL VOKSENÅSEN KULTUR- & KONFERANSEHOTELL NASJONALGAVEN VOKSENÅSEN -en perle øverst på Holmenkollen! Velkommen til kultur og konferansehotellet Voksenåsen! Høyt hevet øverst Oslo ligger Voksenåsen. Et elegant,

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk?

Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk? Professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk? INS Internordisk språkforståelse i ei tid med økt

Detaljer

NOTAT. Oppstartsinformasjon til aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråd. Aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråds sekretariat

NOTAT. Oppstartsinformasjon til aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråd. Aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråds sekretariat NOTAT Nordisk ministerråd Til Aktørene på språkområdet Kopi Fra Nordisk ministerråds sekretariat Ved Stranden 18 DK-1061 København K Tel +45 3396 0200 Fax +45 3396 0202 www.norden.org Emne 9. januar 2014

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober)

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober) Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober) Den kulturelle skolesekken i Stor-Elvdal kommune Besøksadresse: Skoleveien 50 postadresse: 2480 Koppang telefon: faks: epostadresse: koppang.skole@storelvdal.kommune

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 21.06.2007 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/388 Innstilling fra utredningsgruppe til å utrede spørsmål om satsing på Henrik Ibsen Saken

Detaljer

Sveriges medlem, Ann Cederberg, har trådt ut av gruppen. NMRS har anmodet Sverige om å utpeke et nytt medlem.

Sveriges medlem, Ann Cederberg, har trådt ut av gruppen. NMRS har anmodet Sverige om å utpeke et nytt medlem. Ekspertgruppen Nordens Språkråd Referat fra møte 1/2015 København den 3-4. mars 2015 Tilstede Danmark Jørn Lund (formand i 2015) Hanne Schilling (suppleant) Norge Island Færøyene Finland Doris Amland (medlem)

Detaljer

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget

Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Oppgavesett nordiske språk i norskfaget Skisse for timene: 1. Presentasjon av mål for timen. 2. Skandinavisk språkfellesskap. Refleksjon og diskusjon, oppg.1 og 2. 3. Dansk musikkvideo. Lese, lytte og

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Nordisk selskap for interartstudier NorSIS. Generalforsamling 2003. Dagsorden: 1. Rapport fra styreleder:

Nordisk selskap for interartstudier NorSIS. Generalforsamling 2003. Dagsorden: 1. Rapport fra styreleder: Nordisk selskap for interartstudier NorSIS Generalforsamling 2003 Det vises til tidligere bekjentgjøring av generalforsamlingen i NorSIS 2003. Generalforsamlingen avholdes i etterkant av konferansen Kunstens

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

DKNVS Meddelelser No. 9. DKNVS mot 2020. Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X

DKNVS Meddelelser No. 9. DKNVS mot 2020. Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X DKNVS Meddelelser No. 9 DKNVS mot 2020 Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) Administrasjon pr. juni 2011: Generalsekretær: Kristian Overskaug

Detaljer

Styrets beretning 2007

Styrets beretning 2007 Styrets beretning 2007 Etter initiativ tatt av norske universitetslærere og forretningsmenn med franske forbindelser ble det i Kristiania i 1917 stiftet en forening med navnet Norvège-France. I 1964 ble

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen Öresund-Kattegat-Skagerrak-programområdet Kattegat- Skagerrak Delprogram Kattegat-Skagerrak Delprogram Öresund Angränsande områden

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG DEN ER RIK, SOM TAKKER DEN SOM TAR IMOT CANETTI Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG Frivillig innsats gir

Detaljer

Bokmerke Norden (Ref #971e8461)

Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Søknadssum: 50 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

ØW~t4~4~(/44h. Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren. Universitetsstyret

ØW~t4~4~(/44h. Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren. Universitetsstyret UiO Til Fra Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Orienteringssak Møtesaksnr.: 0-sak 7 Møtenr.: 4/2011 Møtedato: 21. juni 2011 Notatdato: 8. juni

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske Roger Abrahamsen, rektor ved Norges landbrukshøgskole på Ås, velkommen hit til Bessastaðir.

Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske Roger Abrahamsen, rektor ved Norges landbrukshøgskole på Ås, velkommen hit til Bessastaðir. Den islandske presidents hilsningstale på Bessastaðir den 12. desember 1997 i anledning av utnevnelsen til æresdoktor ved Norges landbrukshøgskole på Ås. Det er en særlig fornøyelse for meg å få ønske

Detaljer

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

Carsten Ankers lysthus

Carsten Ankers lysthus Carsten Ankers lysthus program for åpningen lørdag 8. juni 2013 beskrivelse av prosjektet Eidsvoll kommune og Feiring Jernverks Venner (FJV) i samråd med konservator ved Eidsvoll 1814, har gjenreist Carsten

Detaljer

GENERALKONSUL ADOLF ØIENS DONATIONSFOND (org. nr. 941 090 354)

GENERALKONSUL ADOLF ØIENS DONATIONSFOND (org. nr. 941 090 354) GENERALKONSUL ADOLF ØIENS DONATIONSFOND (org. nr. 941 090 354) VEDTEKTER Vedtatt av styret 18. mars 2014 1 Hvert år legges minst 25 % av fondets årsresultat til bunden kapital. Restbeløpet avsettes til

Detaljer

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Samlingsutvikling i folkebibliotek Roswitha Skare Universitetet i Tromsø Hva er samlingsutvikling? handler om å ta avgjørelser om hva å ta inn like mye som om

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012)

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) 1 Navn Stiftelsens navn er Østfoldmuseene. Den er en alminnelig stiftelse. 2

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

tromsfylke.no Prosjekter Hvordan skal man jobbe med en prosjektsøknad? Biblioteksjefmøtet 15.09.11 Aud Tåga, fylkesbiblioteket

tromsfylke.no Prosjekter Hvordan skal man jobbe med en prosjektsøknad? Biblioteksjefmøtet 15.09.11 Aud Tåga, fylkesbiblioteket Prosjekter Hvordan skal man jobbe med en prosjektsøknad? Biblioteksjefmøtet 15.09.11 Aud Tåga, fylkesbiblioteket Hvorfor prosjekt? Utviklingsarbeid Samarbeid med andre Skaffe tiltrengte midler Sørge for

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

Modul 2- Markedskommunikasjon

Modul 2- Markedskommunikasjon Modul 2- Markedskommunikasjon Modulen gir en rask innføring i de fire grunnleggende konkurransemidlene, markedskommunikasjonens fire grunnelementer, og begrepet markedsføringsmiks. Nødvendig utstyr Powerpoint

Detaljer

På årsmøtet 1998 ble gjeldende strategidokument vedtatt. Det ble kalt Norsk Meieriteknisk Forening 2000 og hadde som hovedkonklusjon:

På årsmøtet 1998 ble gjeldende strategidokument vedtatt. Det ble kalt Norsk Meieriteknisk Forening 2000 og hadde som hovedkonklusjon: Strategi Norsk Meieriteknisk Forening 2012 2017 På årsmøtet 1998 ble gjeldende strategidokument vedtatt. Det ble kalt Norsk Meieriteknisk Forening 2000 og hadde som hovedkonklusjon: 1 Øke oppmerksomheten

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Musikk og lyrikk. Kunst i møte

Musikk og lyrikk. Kunst i møte Musikk og lyrikk. Kunst i møte Søknadssum 50 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Hamarøy bibliotek Adresse Organisasjonsnummer 974049988 Hjemmeside http://www.hamaroy.kommune.no Institusjonens

Detaljer

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Saksutredning: DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Trykte vedlegg: Sluttrapport fra fylkeskomiteen om demokratijubileene 2013 2014 i Rogaland Utrykte vedlegg: Ingen 1. Bakgrunn I 2013

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

Mitt navn er Petter Petter Dass Jeg står og ruver på min egen plass. Petter Dass. Petter Dass` plass. YO!

Mitt navn er Petter Petter Dass Jeg står og ruver på min egen plass. Petter Dass. Petter Dass` plass. YO! «UNG SCENE HELGELAND» OG «UNG YTRING HELGELAND» SØKNAD OM PROSJEKTSTØTTE PETTER DASS-DAGENE 2016 16.-19. juni 2016 «Du skal ikke ha andre guder enn meg» Om ytringsfrihet, vår tids tabuer og en stemme for

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU Møtedato: 25. oktober 2013 Saksansvarlig: Mette Risbråthe Saksbehandler: Mette Risbråthe Etter avtale med Fellesstyrets leder legges saken fram

Detaljer

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON Bachelor i ØKONOMI OG ADMINISTRASJON REVISJON www.hiof.no Høgskolen i Østfold HALDEN Bachelor i økonomi og administrasjon Et tradisjonelt treårig studium, anerkjent og velkjent Utdannelsen gir et utmerket

Detaljer

VEDTEKTER (sist endret 19. mai 2011)

VEDTEKTER (sist endret 19. mai 2011) VEDTEKTER (sist endret 19. mai 2011) 1. Formål Stiftelsen Kulturhuset USF er en ikke-næringsdrivende stiftelse med formål å tilrettelegge for drift av et flerbruksbygg for kunst og kultur på Georgernes

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Velkommen som utstiller i Brekkeparken med mulighet for egne arrangement sommeren 2009!

Velkommen som utstiller i Brekkeparken med mulighet for egne arrangement sommeren 2009! Velkommen som utstiller i Brekkeparken med mulighet for egne arrangement sommeren 2009! Telemark Museums oppgave er å ta vare på og forvalte Telemarks kultur og historie. Vi ønsker å formidle dette slik

Detaljer

Styrets beretning 2007

Styrets beretning 2007 Styrets beretning 2007 Fondet er opprettet ved gaver og donasjoner til Universitetet i Oslo fra følgende personer: Ingeborg Marie Mette ved testament av 12. desember 1888 og Jean Mette jr. ved gavebrev

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

HØSTMØTE FOR PROFESJONSRÅDET FOR DESIGNUTDANNING, 7. oktober 2014, Kjeller

HØSTMØTE FOR PROFESJONSRÅDET FOR DESIGNUTDANNING, 7. oktober 2014, Kjeller Organ Møtested Møtedato og tid Profesjonsrådet for designutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus, Kjeller 7.oktober 2014 10 15 HØSTMØTE FOR PROFESJONSRÅDET FOR DESIGNUTDANNING, 7. oktober 2014, Kjeller

Detaljer

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Til behandling på SKUPs årsmøte 20. mars 2015 Visjon og målsetting Stiftelsens formål er å inspirere til undersøkende journalistikk.

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366)

Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366) Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366) Søknadssum: 64000 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Bergen Offentlige Bibliotek, Oasen filial / 964338531 Folke

Detaljer

Protokoll fra styremøtet i Språkrådet 13. og 14. juni 2012

Protokoll fra styremøtet i Språkrådet 13. og 14. juni 2012 Protokoll fra styremøtet i Språkrådet 13. og 14. juni 2012 Til stede: Ottar Grepstad, Åse Lill Kimestad, Bente Christensen (inhabil i S 49/12), Margrethe Kvarenes, Ola T. Lånke, Trond Trosterud og Åse

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Opplysningar om søkjar Søkjar på organisasjonen Østfoldmuseene

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum

Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum 1 Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum Tid: 4. november 2012, kl. 16 Sted: Norsk Folkemuseum, Bygdøy Lengde: 10 15 min. Antall ord: Tale ved utstilling på Norsk Folkemuseum Kjære alle sammen, Den 10.

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317)

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Søknadssum: 550000 Kategori: Fritt forsøk Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Troms fylkesbibliotek / 974793768 Postboks 6600 9296 Tromsø

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Vedtekter KAPITTEL 1: ORGANISASJONENS NAVN, FORMÅL OG ORGANISERING

Vedtekter KAPITTEL 1: ORGANISASJONENS NAVN, FORMÅL OG ORGANISERING Vedtekter Vedtatt 2. april 2003, med endringer av 20. april 2005, 22. mars 2006, 21. mars 2007, 25. mars 2009, 17. mars 2010 og 6. april 2011. Forslag til endringer fremlagt på representantskapsmøte 17.

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Nabospråk og nabospråkundervisning

Nabospråk og nabospråkundervisning Nabospråk og nabospråkundervisning 105041 GRMAT Nabospraak og nabospraakundervisning 150101.indd 1 16.12.14 09.12 105041 GRMAT Nabospraak og nabospraakundervisning 150101.indd 2 16.12.14 09.12 Stian Hårstad

Detaljer

Årsberetning for Tekna Gjøvik avdeling 2011. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Årsberetning for Tekna Gjøvik avdeling 2011. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Årsberetning for Tekna Gjøvik avdeling 2011 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Årsberetning for Tekna Gjøvik avdeling 2011... 1 Avdelingslederen har ordet:... 3 Styrets beretning... 4 Viktige begivenheter

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Nordisk informasjonskontor Sør-Norge

Nordisk informasjonskontor Sør-Norge Nordisk informasjonskontor Sør-Norge De åtte regionale informasjonskontorene er støttet av Nordisk Ministerråd og samarbeider tett med nordiske organisasjoner. Vi skaper entusiasme for Norden! Akureyri,

Detaljer

Rødtvet skole. Den ElevVill festivalen

Rødtvet skole. Den ElevVill festivalen Rødtvet skole Den ElevVill festivalen Egen skrevet rap tekst fra en gruppe på 3.trinn. FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2014/15 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Fortellerkunstner Per

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober)

Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober) Plan for DKS skoleåret 2015/2016 (frist for innlevering 1. oktober) Den kulturelle skolesekken i Trysil kommune Besøksadresse: Storvegen 5 postadresse: Pb 200, 2421 Trysil telefon: 62457700 faks: epostadresse:

Detaljer

Sak 2014-18: Årsrapporter 2013 for diverse fond og felleskasser. Vedlagt følger årsrapporter fra enkelte fond og felleskasser for 2013.

Sak 2014-18: Årsrapporter 2013 for diverse fond og felleskasser. Vedlagt følger årsrapporter fra enkelte fond og felleskasser for 2013. Norsk Redaktørforening Styremøte Oslo 1. april 2014 AJ Sak 2014-18: Årsrapporter 2013 for diverse fond og felleskasser Vedlagt følger årsrapporter fra enkelte fond og felleskasser for 2013. De fleste kasser

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

4635 KRSAND ORG NO: 975644464

4635 KRSAND ORG NO: 975644464 Dagsorden / saksliste Åpning Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av ordstyrer og møtesekretær Valg av to medlemmer til å underskrive protokollen Styrets årsmelding Årsmeldinger fra gruppene Fotball

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Innspill til humaniorameldingen Pilotprosjekt Peer Gynt i skole og barnehage

Innspill til humaniorameldingen Pilotprosjekt Peer Gynt i skole og barnehage ! Innspill til humaniorameldingen Pilotprosjekt Peer Gynt i skole og barnehage Peer Gynt as er i gang med et prosjekt der vi skal utvikle verktøy som vil gjøre det lettere for lærere å undervise Henrik

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Rapportering halvveis i Bolyst-prosjektet (15.08.2011 31.12.2013)

Rapportering halvveis i Bolyst-prosjektet (15.08.2011 31.12.2013) Rapportering halvveis i Bolyst-prosjektet (15.08.2011 31.12.2013) HOVEDAKTIVITET MÅL RESULTAT HA 1 - Forankring Prosjektet skal forankres i administrativ og politisk ledelse i de tre kommunene. Det er

Detaljer

henrik ibsen skien norway strategier 2015-2024

henrik ibsen skien norway strategier 2015-2024 Henrik Ibsen 1828: født 20.mars i Skien sentrum (Stockmansgården) 1835: familien Ibsen flytter til Venstøp 1843: familien flytter til Snipetorp 1843: Henrik drar fra Skien til Grimstad 1849: gir ut sitt

Detaljer

ORIENTERING OM FOND. Frifond organisasjon

ORIENTERING OM FOND. Frifond organisasjon ORIENTERING OM FOND NSOs arbeidsutvalg har mottatt en henvendelse fra et medlemslag om hvordan AU vektlegger retningslinjer for søknad om midler fra fond, og hvordan man prioriterer søknader. Det kommer

Detaljer