Årsmelding Fondet for rsk samarbe

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding 2013 Fondet for rsk samarbe"

Transkript

1 Lysebu og Schæffergården Årsmelding 2013 Fondet for nors k dansk samarbeid

2

3 Opphav og organisasjon 1 Opphav og organisasjon er et bilateralt fond som har som formål å arbeide for økt forståelse og samarbeid mellom Danmark og Norge. Formålet blir realisert gjennom dansk-norske kurs, seminar og konferanser, gjennom utstillinger, utgivelser og prosjekter med dansk-norske tema og gjennom stipendopphold for enkeltpersoner og grupper fra nabolandet. Fondet gjennomfører denne virksomheten på fondets eiendommer Lysebu i Oslo og Schæffergården ved København. Virksomheten finansieres gjennom driften av Lysebu og Schæffergården, avkastningen av fondets kapital og ved tilskudd fra andre kilder. Fondet har sin opprinn else i den andre verdenskrigen, da den danske admiral Carl Hammerich og hans norskfødte hustru, Borghild Hammerich, stiftet Norgeshjælpen, en av de største pengeinnsamlinger i dansk historie. Pengene ble samlet inn fra alle samfunnslag i Danmark og ble brukt til å kjøpe mat, som ble sendt til Norge. Etter krigen var det 13 millioner kr igjen etter innsamlingen. Disse pengene ble tilført Fondet for dansk-norsk samarbeid ved stiftelsen den 1. mars I 1947 ble eiendommen Lysebu skjenket til Fondet for dansk-norsk samarbeid som en norsk folkegave til minne om dansk brorskapsånd i krigsårene. I gavebrevet står det at formålet med gaven er å gi danske kvinner og menn av alle yrker [...] et hjem for å arbeide eller studere. I 1950 kjøpte Fondet Schæffergården, som skulle tjene samme formål i Danmark som Lysebu i Norge. Dermed var formen på stipendene gitt: De skulle i hovedsak være oppholdsstipender. Siden da har de to eiendommene vært bolig med full forpleining for danske og norske stipendiater. For å sikre midler til fondsvirksomheten og dekke de stigende kostnadene besluttet Fondets styre å modernisere begge anlegg, slik at de kunne åpnes for alminnelig kursvirksomhet. Lysebu og Schæffergården har fra henholdsvis 1965 og 1972 fungert som kurs- og konferansesenter, en forretningsvirksomhet som er i pakt med eiendommenes formål. Avkastningen av Fondets kapital, både den som er plassert i verdipapirer, og den som er plassert i eiendommene, skal i sin helhet gå til den ideelle virksomheten. Styret kan imidlertid bestemme at deler av avkastningen kan tillegges grunnkapitalen. Styre og organisasjon Fondets fellesstyre består av 14 medlemmer, halvparten bosatt i Danmark, halvparten i Norge. I styret sitter representanter fra universitetene, skolen, kirken, kunsten, næringslivet og arbeiderstanden i hvert land. Ett av medlemmene fra hvert land skal være jurist. Valg av styremedlemmer gjelder for fire år, og gjenvalg kan finne sted to ganger. Når et styremedlem går ut, velger de gjenværende av vedkommende lands styremedlemmer et nytt medlem. Valget godkjennes av den tilsynsførende myndighet i vedkommende land. Styrevervet er ulønnet. De danske medlemmene av felles styret utgjør et særskilt styre for Danmark, de norske medlemmene et særskilt styre for Norge. De to styrene velger hver en leder og en nestleder. Valgene gjelder for to år om gangen. Fellesstyret velger som leder en av lederne for de nasjonale styrene. Valget gjelder for to år. Lederen for det andre styret er nestleder. Hvert styre velger et arbeidsutvalg på tre medlemmer. Frederik Zimmer, Ingeborg Tveter Thoresen og Siri Torjesen gikk ut av det norske styret i Det norske styret valgte i møte Ola Mestad, Ellen Horn og Kristin Barstad som nye styremedlemmer. Hanne Bjurstrøm og Asbjørn Schaathun ble valgt som suppleanter til styret. Håkon Harket ble valgt til ny nestleder etter Frederik Zimmer og Ola Mestad som nytt medlem

4 2 Opphav og organisasjon Styrene Fondets danske styre Formand, Poul Nesgaard Næstformand, Pia Gjellerup Styremedlem, Birgitte Refn Wenzel Styremedlem, Mikkel Bogh Styremedlem, Hans-Ole Jochumsen Styremedlem, Stefan Hermann Styremedlem, Peter Skov-Jakobsen Suppleant, Henriette Fenger Ellekrog Suppleant, Cristina Lage Arbeidsutvalg Poul Nesgaard, formand Pia Gjellerup, næstformand Birgitte Refn Wenzel Fondets norske styre Styreleder, Trond Bakkevig Nestleder, Håkon Harket Styremedlem, Ola Mestad Styremedlem, Kristin Barstad Styremedlem, Ellen Horn Styremedlem, Hege Yli Melhus Styremedlem, Jan Inge Sørbø Suppleant, Hanne Bjurstrøm Suppleant, Asbjørn Schaathun Arbeidsutvalg Trond Bakkevig, leder Håkon Harket, nestleder Ola Mestad Fellesstyret Fellesstyrets leder Poul Nesgaard Fellesstyters nestleder Trond Bakkevig til arbeidsutvalget etter Siri Torjesen. På styremøte i dansk avdeling ble Pia Gjellerup valgt som ny nestformann og medlem i arbeidsutvalget etter Hans- Ole Jochumsen. Jochumsen fortsatte som ordinært styremedlem. Rådgivere Finansiell rådgiver for det danske styret var direktør Bent Pedersen og for det norske styret direktør Terje Nygaard. Professor Hans Henrik Bruun fungerte som valgt konsulent for fellesstyret, og professor Jørn Lund fungerte som valgt konsulent for det danske styret. Administrasjon Fondets administrasjon bestod av generalsekretær Per Ivar Vaagland og fondssekretær Anne Mette Eckholdt. Den daglige, forretningsmessige ledelsen av Lysebu ble ivaretatt av direktør Flemming Nilsen. Den daglige, forretningsmessige ledelsen av Schæffer gården ble ivaretatt av direktør Mark Flindt. Revisjon og tilsyn Fondets revisor var i Danmark rigsrevisor Lone Strøm. Statsautorisert revisor Lars Løyning, RSM Hasner AS, var norsk revisor. Den offentlige tilsynsmyndighet i Norge er Stiftelsestilsynet, i Danmark Ministeren for Nordisk Samarbejde. Fondets styre, rådgivere og administrasjon samlet til møte på Schæffergården 25. mai 2013

5 Opphav og organisasjon 3 Lysebu: «Denne bygningen står som et sterkt symbol på gjensidig vennskap, fellesskap og takknemlighet og på de unike dansk-norske båndene.» Stortingspresident Dag Terje Andersen

6 4 Virksomheten «Jeg kan slet ikke forestille mig en bedre måde at introducere danskere til Norge og det nordiske end opholdet hos jer.» Jon Helt Haarder, lektor, Syddansk Universitet Prins Henrik på utstillingsåpning på Schæffergården

7 Virksomheten 5 Virksomheten Kursdøgn 2013 fordelt på områder Stipendiatdøgn 2013 fordelt på arrangementstype Det strategiske utgangspunktet for Fondets virksomhet: Bygge på bruken av stedene og stedenes kvaliteter Vekt på formidlings effekten i et langt Lærerutdanning (78%) perspektiv Skole (4%) Universitet (15%) Frivillig sektor (3%) Gruppe (52%) Kurs (39%) Seminar (5%)) E-Stip (4%) Fondets virkemåte Grunnlaget for fondsvirksomheten er eiendommene Lysebu og Schæffergården. De er Fondets viktigste inntektskilde, samtidig som de virkeliggjør Fondets formål. Lysebu og Schæffergården tar imot Fondets stipendiater, tilrettelegger oppholdet for dem (studieopphold, kurs og seminar) og danner ramme for Fondets øvrige aktiviteter (utstillinger, konserter, forestillinger og andre publikumsarrangementer). For å skaffe midler til denne virksomheten benyttes Lysebu og Schæffergården også til kurs- og konferansesenter. De to eiendommene husene er på denne måten bestemmende for Fondets egenart og virkemåte. Det er tre måter husene brukes på for å realisere Fondets formål: Antall stipendiatdøgn Studiested Møtested Arena/Scene Antall stipendiatdøgn Totalt Schæffergården Lysebu Tema fra vertslandet Kurs / Stipendiat Tema fra begge land Seminar Tema fra andre landet Arrangement Husene er studiesteder for enkeltpersoner og grupper som skal lære om nabolandet. Husene er møtesteder, der dansker og nordmenn møtes for å drøfte spørsmål av felles interesse. Husene er arenaer for formidling av det annet lands kultur. Bruken av husene gir Fondet muligheter til å realisere sitt formål på forskjellige måter. Virksomheten kan deles inn i følgende aktivitetstyper:

8 6 Virksomheten Den grunnleggende profilen for Fondets virksomhet ser slik ut: Arbeidsfelt: Kultur og utdanning Framherskende arbeidsform: Undervisningsvirksomhet (kurs, seminar) Største temaområde: Nabolandskunnskap (språk, kultur, samfunnsliv) Viktigste målgruppe: Ungdom under utdanning studerende på universitet og høgskoler med lærerstuderende som største enkeltgruppe Kurs, der stedene tar imot grupper fra det andre landet og legger opp program for dem. Seminar, med deltakelse fra begge land og program med emner av felles interesse. Oppholdsstipender, for enkeltpersoner og grupper fra nabolandet, og der de selv legger opp program for oppholdet. Publikumsvirksomheten, som presenterer tema og artister fra nabolandet for et lokalt publikum. Husenes opprinnelige funksjon er å være hjem, der enkeltpersoner og grupper fra nabolandet får oppholdsstipend for å arbeide eller studere, som det heter i Lysebus gavebrev. Opphold for enkeltstipendiater og stipendiatgrupper utgjør fortsatt en viktig del av Fondets virksomhet. I tillegg til å være oppholds- og studiesteder er stedene undervisningssenter, som gir kurs i generell nabolandskunnskap og spesialkurs innenfor ulike fagområder. Kursvirksomheten danner i dag kjernen i Fondets langsiktige formidlingsarbeid. Kursene retter seg i all hovedsak mot ungdom, særlig studenter ved universiteter og profesjonshøyskoler. Dansk-norske seminar og konferanser er likeledes en viktig del av Fondets virksomhet. Lysebu og Schæffergården er arenaer for dansk-norsk dialog innenfor en rekke fag og samfunnsområder. Det gir Fondet en plattform i akademiske miljøer og muligheter til å bidra i den offentlige debatten. Ambisjonen er å fungere som et intellektuelt kraft sentrum og være nettverksbygger i dansk-norsk sammenheng. Stipendiatdøgn 2013 fordelt på arrangementstyper Stipendatdøgn 2013 fordelt på arrangementtyper Schæffergården Lysebu Omfanget av virksomheten i 2013 Fondets virksomhet i 2013 var i tråd med virksomheten tidligere år. Omfanget har økt betraktelig. Det totale antall formålsrelaterte oppholdsdøgn var 6446 mot 5505 i Antallet oppholdsdøgn på Lysebu ble 3089 mot 3235 foregående år. Schæffergården hadde 3357 oppholdsdøgn mot 2270 i Det ble gjennomført over hundre arrangementer, blant annet 27 kurs, 6 seminar, 58 gruppeopphold og 14 åpne arrangementer (konserter, forestillinger og foredragskvelder) E-stip Gruppe Kurs Seminar Profil og utviklingstendenser Fondets viktigste arbeidsfelt er kultur og utdanning. I Fondets formålsformulering blir kultursamarbeid nevnt særskilt. En betydelig del av virksomheten i 2013 faller inn under dette området. Den største delen av programvirksomheten er likevel knyttet til utdanning. Det blir først og fremst satset på grunnutdanningen av kunnskapsformidlere, og særlig på lærerutdanningen. Fondets virksomhet skal være knyttet til opphold på Lysebu og Schæffergården, men målet er at den skal nå videst mulig ut i de to samfunn. Dette oppnås ved å formidle gjennom formidlere, og arbeidsformen er kursvirksom-

9 Virksomheten 7 het. Også i 2013 har mye av Fondets arbeid vært knyttet til kurs for framtidens kunnskapsformidlere. Om lag halvparten av alle oppholdsdøgn i 2013 var knyttet til den programintensive delen av virksomheten, kurs og seminar. Kurs var den dominerende aktivitetstypen med om lag 40 % av alle oppholdsdøgn. Antall døgn for stipendiatgrupper økte markant, fra 1108 i 2012 til Antall oppholdsdøgn for enkeltstipendiater var på samme nivå som i Antallet publikumsrettede arrangementer gikk tilbake. Kjerneområde og arbeidsform Kurs i nabolandskunnskap er kjerneområdet i Fondets virksomhet. Dette er kurs som gir allmenn innføring i nabolandets språk, kultur og samfunnsliv. Denne virksomheten har et omfang som gjør at den må betegnes som enestående i nordisk sammenheng, med om lag 2500 kursdøgn årlig det siste tiåret. I 2013 var tallet Antall arrangementer 2013 fordelt på typer Graf 3: Antall stipendiatdøgn 2013 fordelt på typer Schæffergården Gruppe Konsert Kurs Seminar Utstilling Teater Lysebu Kursene tilfredsstiller et aktuelt og saklig behov, som det er vanskelig å få dekket på andre måter. Målet er å styrke det dansk-norske språk- og kulturfellesskapet. En stor del av undervisningen på kursene handler om nabospråksforståelse og formidling av kunnskap om dansk og norsk som nabospråk. Særlig omfattende er denne kursvirksom heten innenfor grunnutdanningen av lærere. Der er behovet størst og effekten av innsatsen best. De kurs som Fondet gjennomfører på Schæffergården og Lysebu for henholdsvis norske og danske lærerstudenter, er et viktig bidrag til å øke kvaliteten på nabospråksundervisningen og nabolandskunnskapen i grunnskolen i de to land. Satsingen på grunnutdanningen av formidlere har blitt fulgt opp gjennom samarbeidet med de mest relevante lærerorganisasjoner (de nasjonale morsmålslærerforeningene DLF og LNU og de nordiske samarbeidsinstitusjoner innenfor feltet, særlig Nordspråk), med andre bilaterale nordiske instanser (Voksenåsen, Hanaholmen, Biskops-Arnö) og det offisielle, nordiske samarbeidet (Nordisk Ministerråd, Nordisk Kulturfond og Nordisk Sprogkoordination). Gjennom dette samarbeidet har Fondet bidratt til å styrke interessen også på et videre nordisk plan for nabospråksundervisning og nabospråk. Dette arbeidet har fått støtte fra Nordisk ministerråds program Nordisk mål og fra Nordisk Kulturfond. Voksenåsen, Hanaholmen, Biskops- Arnö, Nordisk Sprogkoordination og Nordspråk har vært viktige samarbeidspartnere i dette arbeidet. I 2013 ble det gjennomført flere arrangementer om nordisk språkforståelse og nordisk språkpolitikk. Emneområder og satsingsområder Fondets styre har satt opp fire emneområder som skal

10 8 Virksomheten «Lysebu er og bliver en strålende ramme for kunstnerisk arbejde. Vi havde en særlig fin stund i flygel-hallen, med præsentation af Magnar Åms musik til vores opera, det blev ganske magisk og sakralt i den særegne akustik. Det er en lykke at Dansk-Norsk fond pririoterer samarbejde som vores, det betyder utrolig meget for en skabende proces at kunne samle alle kræfterne over flere fælles koncentrerede dage.» Musikteatret SAUM På utflukt på Schæffergårdens sykler til Dyrehaven

11 Kursdøgn 2013 fordelt på områder Stipendiatdøgn 2013 fordelt på arrangementstype Virksomheten 9 Stipendiatdøgn 2013 fordelt på arrangementstype Stipendiatdøgn 2013 fordelt på arrangementstyper Lærerutdanning (78%) Gruppe (52%) Skole (4%) Kurs (39%) Universitet (15%) Seminar (5%)) Frivillig sektor (3%) E-Stip (4%) ligge til grunn for de mer langsiktige prioriteringene for virksomheten. Alle disse områdene har blitt tilgodesett i 2013: litteratur (632 oppholdsdøgn), språk (314 døgn), musikk og scenekunst (310 døgn) samt visuell kunst, arkitektur og design (102 døgn). Det samlede antallet oppholdsdøgn innenfor emneområdene var 1358 mot 940 i I tillegg til at det innenfor disse områdene er bevilget opphold til grupper og enkeltpersoner, er det gjennomført en rekke arrangementer, blant annet konserter, utstillinger og forestillinger. Gruppe (52%) Antall stipendiatdøgn Kurs (39%) Totalt Schæffergården Seminar (5%)) 8000 E-Stip (4%) Lysebu Fondet skal være initiativtaker og katalysator for nytt samarbeid og nye kontakter mellom Danmark og Norge. Fondets styre fastsetter satsingsområder for å kunne ta opp særlig aktuelle tema og samfunnsspørsmål. Dette skjer blant annet gjennom spesielt profilerte seminar og konferanser, der nye områder og målgrupper blir løftet fram. I 2013 startet Fondets en stor 1814-satsing med en serie seminar som tok opp ulike sider ved det dansk-norske fellesskapet både historisk og aktuelt For 2013 har ellers følgende satsingsområder vært gjeldende: samfunnsliv, demokrati og juss (1049 døgn) og naturvitenskap, miljø og teknologi (292 døgn). Det er bevilget 319 døgn for historikere, og broparten av disse var relatert til 1814-prosjektet. Det samlede tallet av oppholdsdøgn innenfor satsingsområdene var 1660 mot 1090 i Antall stipendiatdøgn 2013 fordelt på fag Antall stipendiatdøgn 2013 fordelt på fag Administrasjon Annet Arkitektur Film/teater Historie Informasjonsfag Juss Kulturfag Kunst Litteratur Matematikk Medisin Musikk Nabolandskunnskap Schæffergården Naturfag/teknologi Praktiske fag Samfunnsfag Sosiale fag Språk Lysebu Teologi/filosofi Prioriteringer og samarbeid I sine prioriteringer har Fondet lagt vekt på å støtte tiltak som ikke så lett vil kunne realiseres uten Fondets medvirkning. Mellom Danmark og Norge foregår det et utstrakt og velfungerende samarbeid på mange områder i samfunnslivet; ofte er det betydelige ressurser knyttet til dette samarbeidet. Fondet har en særlig forpliktelse til å bidra med støtte og programtilbud innenfor områder der det ellers ikke er mange tilbud og muligheter. Lærerutdanningen er et eksempel på dette. Samtidig forsøker Fondet å forsterke sine satsinger ved å samarbeide både på nordisk og nasjonalt nivå når det er saklig motivert. Innenfor de områdene som det er gjort rede for ovenfor, samarbeider Fondet med en rekke instanser i løpet av året. Det såkalte perlesamarbeidet med Voksenåsen og Hanaholmen var opprinnelig knyttet til kurs for nordiske lærerstudenter. Dette kurssamarbeidet får støtte av Nordisk Ministerråd, og inngår sammen med Nordspråk og Nordkurs i det nordiske språkprogrammet Nordisk mål. Perlesamarbeidet har blitt utvidet de siste årene og omfatter flere prosjekter og seminarserier. Nordisk kulturfond har støttet flere av disse initiativene og har blitt en viktig partner. Konferanseserien Norden Tyskland, som startet i 2012, er en del av dette samarbeidet. Avslutningskonferansen ble holdt på den nordiske ambassaden i Berlin i 2013.

12 10 Virksomheten Antall stipendiatdøgn 2013 fordelt på områder Schæffergården Lysebu Den norske ambassade i København er en av de viktigste samarbeidspartnerne for Fondet. Samarbeidet har blitt ytterligere styrket i 2013 i forbindelse med forberedelsene til 1814-jubileet. Ambassaden har bidratt med både midler og ideer til programarbeidet. Fondet har også hatt et godt samarbeid med Den danske ambassade i Oslo. På nasjonalt nivå har kontakten med universiteter og høyskoler vært omfattende Annet Formidling Forskning Frivillig sektor Lærerutdanning Medier Museer Skole Universitet Utøvende kunst Yrkesliv Forvaltning Dansk norsk fotballkamp på Schæffergårdens plener

13 Undervisningsvirksomheten 11 Undervisningsvirksomheten antall kurs 2013 Kategori L S Totalt Frivillig sektor 1 1 Lærerutdanning Skole 1 1 Universitet Totalsum Kursdøgn 2013 fordelt på områder Område L S Totalt Frivillig sektor Lærerutdanning Skole Universitet Totalsum Kursdøgn 2013 fordelt på fag Fag L S Totalt Kulturfag Litteratur Nabolandkunskap Totalsum Kurstyper Fondets undervisningsvirksomhet omfatter: kurs for lærerstudenter i nabolandets språk, kultur og samfunnsforhold kurs for universitetsstudenter som ønsker allmenn eller spesiell orientering innenfor sitt fag kurs for studenter i journalistikk, bibliotek- og mediefag om medier, kultur og samfunnsliv i nabolandet kurs for foreninger og institusjoner innenfor forskjellige fag- og interesseområder etterutdanningskurs for lærere i språk og litteratur og andre relevante tema etterutdanningskurs for lærerutdannere i nabolandets språk, litteratur og samfunnsliv undervisning for klasser/grupper på høyere fagskoler kurs for nordiske lærerstudenter Nordisk mål Det ble holdt 27 kurs i 2013 mot 29 kurs foregående år, 16 på Lysebu og 11 på Schæffergården. Det totale deltakertallet var 708 mot 806 i 2012, 513 på Lysebu og 195 på Schæffergården. Kurs i nabolandskunnskap for lærerutdanningen Til tross for at kontakten og utvekslingen på tvers av de nordiske grensene aldri har vært større enn i dag, har nabospråksforståelsen gått tilbake de siste 30 år. Det er ikke lenger en selvfølge at vi i framtidens Norden skal kunne omgås hverandre på nordiske språk. Språk må læres, det gjelder også nabospråk. Derfor er behovet for satsing på nabospråk i skolen større enn noensinne, og derfor er det helt avgjørende at vi har motiverte og kunnskapsrike lærere. Formålet med kursene for lærerutdanningen er å gi framtidige lærere økt kunnskap om og interesse for

14 12 Undervisningsvirksomheten «Danskkundskaber er islændingenes anøgle til det nordiske sprogfællesskab, men ikke desto mindre kan det være svært at motivere eleverne til at lære dansk. Kurserne på Schæffergården giver de islandske studerende en enestående mulighed for at komme i direkte kontakt med dansk sprog og kultur på en levende og motiverende måde. Der findes ikke tilsvarende kursustilbud fra andre sider, og derfor har de en uvurderlig betydning.» Vigdis Finnbogadottir Hanne Ørstavik holder kurs for danske studenter på Lysebu

15 Kursdøgn 2013 fordelt på områder Stipendiatdøgn 2013 fordelt på arrangementstype Undervisningsvirksomheten 13 Kursdøgn 2013 fordelt på områder kursdøgn 2013 fordelt på områder Lærerutdanning (78%) Skole (4%) Lærerutdanning (78%) Skole (4%) Universitet (15%) Frivillig sektor (3%) Antall stipendiatdøgn Totalt Schæffergården nabolandenes Universitet (15%) språk, litteratur og kultur- og samfunnsliv, skape interesse for nabospråksmetodikk 8000 og nabospråksdidaktikk, gi konkrete erfaringer og inntrykk Frivillig sektor (3%) 7000 fra kulturlivet i nabolandet og gi lærerkandidatene praktisk-pedagogiske kontakter 6000i skolen i nabolandet. De fleste kursene retter seg mot studenter som skal bli 5000 lærere i grunnskolen, men det blir også gjennomført kurs for studenter som skal undervise 4000 i videregående skole/gymnasiet. Antall stipendiatdøgn Kursene Totalt er et Schæffergården av ytterst få 2000 Lysebu tilbud til grunnutdanningen av lærere når det gjelder nabolandskunnskap. I 1000 samsvar med den nordiske kulturavtalen formulerer læreplanene for folkeskolen/grunnskolen i begge land klare krav om at skolen skal gi elevene tilgang til det nordiske språk- og kulturfellesskapet. Det er en krevende oppgave for lærere som ikke selv har fått en kvalifisert opplevelse av dette fellesskapet, og som ikke har fått den nødvendige motivasjon og kunnskap for å arbeide med nabolandets språk og kultur De fleste av de språkkursene Fondet arrangerer, retter seg mot enkeltgrupper av studenter fra samme lærerutdanningsinstitusjon. En eller flere av lærerne følger 2000 med, og kurset legges opp i samråd med dem, slik at 1000 kurset blir godt integrert i utdannelsesforløpet. Programmet er utformet som en helhet med innbygd progresjon. Innenfor denne helheten kan de enkelte gruppene velge mellom forskjellige aspekter av fagområdene. Fondet imøtekommer velmotiverte ønsker om undervisning innenfor spesialområder der vertslandet rår over særlig kompetanse. Det blir lagt stor vekt på å holde det faglige innholdet på et høyt nivå. De foreleserne studentene møter, er blant de fremste innenfor sine fag områder. Samtidig skal kursene gi studentene muligheter for å oppleve nabolandets kunst og kultur gjennom teaterog museumsbesøk og besøk av forfattere Følgende momenter inngår vanligvis i kursene: orientering om språket og språksituasjonen i vertslandet nabolandets litteratur, orientering om aktuell skjønnlitteratur og barne- og ungdomslitteratur Stipendiatdøgn 2013 fordelt på arrangementstype Gruppe (52%) Kurs (39%) Lysebu Seminar (5%)) E-Stip (4%) møte med en aktuell forfatter teaterbesøk eller filmbesøk ekskursjon, besøk på museer, utstillinger o.l. historisk oversikt og samtidsorientering skolen og morsmålsfaget i nabolandet Gruppe (52%) nabospråksmetodikk og dansk-norsk språkforståelse Kurs (39%) Seminar (5%)) Fondet forsøker hele tiden å forbedre undervisningen E-Stip (4%) både med hensyn til tilbud og kvalitet. Hvert kurs blir avsluttet med en grundig kurskritikk. Etter kurset sender den medfølgende læreren skriftlig evaluering. I den danske lærerutdanningen har interessen for kursene på Lysebu vært stabil de siste årene. Etterspørselen etter kurs er omfattende, og søknader kommer fra så godt som alle seminarier. Søknadsmengden fra den norske lærerutdanningen til Schæffergården er ikke like stor. Til gjengjeld har Schæffergården søkning av studenter fra andre nordiske land og fra flere fagområder. Mens de danske gruppene uten unntak tar kursene som en del av danskundervisningen, deltar også studenter i andre lærerutdanningsfag i kursene på Schæffergården. Deltagelsen fra norske lærerstudenter på Fondets kurs har de siste årene gått klart tilbake. Bakgrunnen for dette er den nedprioritering av nabospråksundervisningen som har skjedd i lærerutdanningen innenfor norskfaget de siste årene. Det er ennå for tidlig å si noe om hvilke konsekvenser omleggingen av den danske lærerutdanningen kan få for deltagensen på kursene på Lysebu, men Fondet vil ta initiativer for å øke interessen for nabospråk både i dansk og norsk lærerutdanning. I alt ble det holdt 21 ukeskurs for lærerstudenter i nabolandets språk, kultur og samfunnsliv i 2013, 13 på Lysebu

16 14 Undervisningsvirksomheten og 8 på Schæffergården. 5 av kursene på Schæffergården var nordiske (Nordisk mål). Det totale antall kursdøgn var 2105 mot 2844 i Antallet studenter var 570 mot 711 i På Lysebu ble det gjennomført 1535 kursdøgn med 447 deltakere og på Schæffergården 570 kursdøgn med 123 deltakere. Undervisningen på Schæffergården ble ledet av uddannelseschef Lis Madsen, mens kursene på Lysebu ble ledet av cand. philol. Knut Are Tvedt. Kurs for universitet og høgskoler Det er holdt 4 kurs for universitets- og høgskoleutdanningen. På Schæffergården ble det holdt 1 kurs for kulturstudiet ved Høgskolen i Telemark om dansk kulturliv og kulturpolitikk, 1 kurs for studenter i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo om dansk litteratur og 1 kurs for nordistikkstudenter ved Helsingfors universitet i dansk språk og litteratur. På Lysebu er det gjennomført 1 kurs om norsk litteratur for Syddansk Universitet. «Det var tydeligt, at man fra arrangørernes side havde skaffet de bedste folk fra deres respektive områder. Man lyttede efter, når disse professionelle personer talte. Jeg gjorde i hvert fald.» Kristian A. Kragh, lærerstuderende ved Zahles Seminarium Perlekursene Nordisk mål Alle De Nordiske Perlene Hanaholmen, Voksenåsen, Lysebu og Schæffergården arrangerer kurs i nabolandskunnskap for lærerutdanningen i Norden. Denne formålsbestemte og egenfinansierte virksomheten er bilateral norsk-svensk (Voksenåsen), svensk-finlandsk (Hanaholmen) og dansk-norsk (Lysebu og Schæffergården). Det finnes i utgangspunktet ikke noe kurstilbud i nabolandskunnskap til lærerutdanningen utenfor disse bilaterale aksene. Dette er det de såkalte perlekursene bøter på. Perlekursene tilbyr undervisning i nabolandenes språk og kultur til lærerstudenter som ikke er dekt av den dansk-norske, norsk-svenske eller finlandsk-svenske aksen. Det gjelder kurs i dansk for svensker, i svensk for dansker og i skandinavisk for islendinger og finlendere. Sammen med de egenfinansierte, bilaterale kursene sikrer perlekursene et mest mulig dekkende kurstilbud til hele Norden. I 2009 inngikk De nordiske perlene, Nordspråk og Nordkurs et samarbeid med Nordisk ministerråd om tiltak rettet mot undervisningen i nordiske språk i lærerutdanningen, grunnskolen og videregående skole i Norden. Samarbeidet ble utformet gjennom programmet Nordisk mål. Det ble skrevet kontrakter av tre års varighet mellom hver av samarbeidspartene og Ministerrådet. Kontrakten mellom Nordisk ministerråd og De nordiske perlene sikret et årlig tilskudd på vel 1 mill. DKK i tre år til perlekursene. Denne kontrakten ble senere utvidet til å gjelde til og med 2013, som var det siste året programmet Nordisk mål var gjeldende. Nordisk Ministerråd vedtok i 2012 å endre organiseringen av det nordiske språksamarbeidet fra og med Perlekursene er med i budsjettet for det nye programmet, som gjelder for perioden Nordisk mål har omfattet hele kursvirksomheten til Nordkurs og Nordspråk, men den største delen av Perlenes språkkurs (de formålsbestemte) har ikke blitt finansiert av Nordisk mål. Gjennom Nordisk mål har det likevel blitt etablert en sammenheng også til disse kursene. Målsettingen for Nordisk mål har vært å sikre bedre ressursutnytting og styrket formidlingseffekt av de skolerelaterte kursene som holdes av De nordiske perlene, Nordspråk og Nordkurs. Videre skulle Nordisk mål bidra til større synliggjøring og en klarere profilering av nabospråksarbeidet og økt kompetanse innenfor dette feltet. Perlekursene omfatter kurs i dansk for islendinger, finlendere og svensker, kurs i norsk for finlendere og kurs i Finlands språk for dansker, islendinger og nordmenn. For også å sikre et kurstilbud i svensk for nordiske studenter har Perlene inngått et samarbeid med Nordens folkhögskola Biskops-Arnö, som tilbyr kurs i svensk for danske, finlandske og norske studenter. Kursene skal styrke nabospråksundervisningen og undervisningen i nordiske språk som fremmedspråk i skolen i Norden ved å utdanne motiverte og kompetente lærere i nordenkunnskap og ved å stimulere interessen for nordenundervisning på de lærerhøgskolene/seminariene som disse studentene kommer fra. Voksenåsen har fra 2012 vært koordinator og prosjektforvalter for perlekursene. Fondet gjennomførte perlekurs i 2013, 3 for islendinger, 2 for svensker og 1 for finlendere. Kursene ble holdt på Schæffergården med til sammen 394 oppholdsdøgn. Andre kurs På Lysebu ble det gjennomført 2 etterutdanningskurs for danske gymnasielærere fra henholdsvis Herning og Silkeborg. Dessuten ble det holdt et kurs i norgeskunnskap for Århus-avdelingen av Foreningen Norden. Nordiske Sprogpiloter Nordiske sprogpiloter er et samarbeidsprosjekt mellom Nordisk ministerråd, Nordisk kulturfond og De nordiske perlene. Fondet er prosjektforvalter. Konseptet ble

17 Undervisningsvirksomheten 15 utviklet av Fondet i 2007, og ble med støtte fra Nordisk kulturfond drevet som pilotprosjekt fram til Uddannelseschef Lis Madsen var prosjektleder. Fra 2009 ble prosjektet en del av Nordisk Ministerråds språkprogram, Nordisk mål. Lis Madsen fortsatte som prosjektleder. Prosjektet ble avsluttet som del av Nordisk mål i 2013, men vil bli ført videre med ny finansiering fra Nordisk Ministerråd i de kommende år. Formålet med Sprogpilotene er å styrke praksisdelen av nabospråksundervisningen i grunnskolen i Norden. Prosjektet retter seg til øvingslærere eller praktiklærere i den nordiske grunnskolen. Det er erfarne lærere som er aktive ute på feltet, og som samtidig har ansvar for praksisopplæring av lærerstudenter. Med en slik målgruppe skapes det ikke bare nye muligheter for å oppnå en forbedret nabospråksundervisning, også effekten av de eksisterende satsinger styrkes. Det blir skapt større sammenheng mellom det mer fag- og kulturrelaterte kurstilbudet for lærerstudenter på den ene siden og praksis på den andre siden. Prosjektet bidrar også til at nordisk støttede læremidler og utgivelser kommer mer i bruk ute i skolene og i lærerutdanningen. Sprogpilotene gjennomgår en ukes utdanning med et program som utvikles løpende. Innholdet i utdanningen er dels opplegg om språk og litteratur/kultur under en didaktisk vinkel, dels workshops der det utvikles undervisning og utvikles og utveksles materiale. Prosjektet er således ikke bare et kurstilbud; målet er å etablere et nettverk av ressurslærere som kan fungere aktivt både i skolen og innenfor lærerutdanningen. De nordiske sprogpiloter skal veilede kolleger og studenter og være pådrivere for utviklingen av en bedre og mer effektiv nabospråksundervisning. Prosjektet Nordiske sprogpiloter har blitt godt mottatt i skolekretser, har fått fin omtale i mediene og har blitt framhevet av politikere som eksempel på vellykket nabospråksatsing. Det er mange besøkende på prosjektets hjemmeside, og prosjektlederen får mange henvendelser, I perioden er det utdannet hundre nye sprogpiloter, og det er avholdt 4 kurs og 3 konferanser. I 2013 ble det gjennomført en konferanse for 45 utdannede sprogpiloter og et kurs for 24 nye piloter. Formålet med konferansen var dels å fastholde og videreutvikle nettverk mellom sprogpiloter på tvers av de kursene de gikk på, dels å skape rom for videre faglig-didaktisk utvikling når det gjelder undervisning i nabospråk og nordisk kultur. Pilotene presenterte nordiske samarbeidsprosjekter og nye undervisningsopplegg i nabospråk. Kurset ble gjennomført i tråd med tidligere kurs, men det ble lagt ytterligere vekt på å trekke in digitale hjelpemidler i undervisningen i nordisk. I tillegg til undervisningsopplegg fra eksterne lærerkrefter bidro tidligere utdannede sprogpiloter med en rekke workshops. Totalt er det i dag utdannet 157 sprogpiloter. De er involvert i en rekke prosjekter på tvers av landegrensene. De bidrar på kurs og konferanser, gir intervjuer og skriver innlegg og artikler i fagtidsskrifter og samarbeidet med skoler, forlag og foreninger. Sprogpilotprosjektet har vist hvor viktig det er å undervise i nabospråk, og det har synliggjort hva som skjer på dette området. Prosjektet har satt en ny dagsorden for utviklingen av nabospråksdidaktikken. Nordisk Ministerråd har gjennomført en omorganisering av det nordiske språksamarbeidet i perioden Nordiske sprogpiloter inngår i det nye programmet og har fått bevilget DKK for Det kommer løpende henvendelser fra interesserte lærere om nye kurs, også fra lærere i videregående skole (gymnasielærere), som til nå ikke har vært omfattet av ordningen. Planleggning av aktiviteter for gymnasielærere er derfor i gang og vil inngå som et ledd i sprogpilotenes arbeidsområde i kommende periode. Jan Kjærstad foreleser for danske lærerstudenter under kurs på Lysebu

18 16 Undervisningsvirksomheten Oversikt over kurs 2013 Ank Avr Institusjon Tema Sted Kursdøgn VIAUC, Læreruddannelsen i Silkeborg Norsk språk, kultur og samfunnsliv L Høgskolen Stord/Haugesund Dansk språk, kultur og samfunnsliv S VIAUC, Lærerutdannelsen i Aarhus Norsk språk, kultur og samfunnsliv L Institut for Skole og Læring, Metropol Norsk språk, kultur og samfunnsliv L Høgskolen i Telemark Dansk kulturliv S Læreruddannelsen Blaagaard KDAS Norsk språk, kultur og samfunnsliv L VIAUC, Læreruddannelsen i Aarhus Morsmåls- og nabbospråksdidaktikk i linjefaget dansk i lærerutdanningen L Islands Universitet Dansk språk, kultur og samfunnsliv S Høgskolen i Østfold Dansk språk, kultur og samfunnsliv S Gøteborgs Universitet Dansk språk, kultur og samfunnsliv S Lærerutdannelsen Blaagaard KDAS Norsk språk, kultur og samfunnsliv L Silkeborg Gymnasium Norsk språk, kultur og samfunnsliv L Danskstudiet i Kolding/SDU Norsk litteratur L UCN, Læreruddannelsen i Aalborg Norsk språk, kultur og samfunnsliv L Universitetet i Oslo, ILN Dansk litteratur S Institut for Skole og Læring, Metropol Norsk språk, kultur og samfunnsliv L UC Syddanmark Norsk språk, kultur og samfunnsliv L UCN, Læreruddannelsen i Aalborg Norsk språk, kultur og samfunnsliv L Foreningen Norden, Aarhus Norge L Institut for Skole og Læring, Metropol Norsk språk, kultur og samfunnsliv L Háskóli Íslands Dansk språk, kultur og samfunnsliv S Helsingfors universitet Dansk språk, kultur og samfunnsliv S Høgskolen i Vestfold Dansk språk, kultur og samfunnsliv S Háskóli Íslands Dansk språk, kultur og samfunnsliv S Göteborgs universitet Dansk språk, kultur og samfunnsliv S Herning Gymnasium Norsk språk, kultur og samfunnsliv L Nordiske sprogpiloter Språkpilotkurs L 104

19 Seminar- og konferansevirksomhet 17 Seminar- og konferansevirksomhet Fondets startet feiringen av grunnlovsjubileet allerede i Det var da 200 år siden Danmark og Norge tilhørte samme rike. Det er ikke bare minnet om den felles historien, men særlig arven og utviklingen av den, jubileumsprogrammet skal synliggjøre. Oversikt over seminar 2013 Lysebu og Schæffergården er studiested for enkeltpersoner og grupper som gjennom studieopphold eller kurs vil lære om nabolandet, men de to stedene skal også være en møteplass der dansker og nordmenn kan treffes for å drøfte aktuelle tema av felles interesse. Dette skjer særlig gjennom Fondets seminarvirksomhet. Fondets seminarvirksomhet ble styrket i Det ble gjennomført en rekke arrangementer med ambisiøse program og med stor deltagelse. Tilbakemeldingene fra deltakerne har vært svært positive. De viktigste seminarene var knyttet til to jubileer, 1814-jubileet og 200-årsjubileet for Søren Kierkegaards fødsel jubileet I 2012 ble det langt ned et stort arbeid for å planlegge markeringen av Fellesstyret satte ned en planleggingsgruppe som bestod av Håkon Harket, Bo Lidegaard, Jørn Lund, Ola Mestad, Rune Slagstad og Per Ivar Vaagland. Historikeren Rasmus Glenthøj ble engasjert som prosjektleder. Det ble utarbeidet en omfattende programplan for årene Planleggingen av aktivitetene har skjedd i samarbeid med Den norske ambassade i København og i nær kontakt med Ank Avr Institusjon Titel Sted Deltakere Grunnlovsjubileet Norsk og Dansk Identitet L Nordiske sprogpiloter Nordiske sprogpiloter S Kierkegaardjubileet Søren Aabye Kierkegaard L Grunnlovsjubileet 1814-seminar: København - Imperiehovedstaden S Grunnlovsjubileet 1814-seminar: Språket L Grunnlovsjubileet 1814-seminar: Reformasjonen S 68 Total 549

20 18 Seminar- og konferansevirksomhet Stortinget, Folketinget, Norges Forskningsråd, NRK, DR, Norsk Folkemuseum, Frederiksborg Slot, Tøjhusmuseet, Orlogs museet, Den danske ambassade i Oslo og flere andre institusjoner. Både Folketinget og Stortinget har satt ned arbeidsgrupper for å planlegge dansk-norske tiltak i samband med jubileet. Fondet har vært representert i begge arbeidsgruppene og har vært med på å utvikle planene for de offisielle jubileumsmarkeringene både på dansk og norsk side. Fondets jubileumsarrangementer er tatt inn i de offisielle jubileumsprogrammene i begge land. I forbindelse med lanseringen av programmene holdt Fondet en middag på Schæffergården for de to arbeidsgruppene der Folketingets formann og stortingspresidenten var hedersgjester. Fondets jubileumsprogram startet allerede i Det var da 200 år siden Danmark og Norge tilhørte samme rike. Det Fondet vil feire, er nemlig ikke adskillelsen, men fellesskapet det fellesskapet som fikk sin form gjennom 434 år i samme stat, og som etter 1814 ble forvaltet og utviklet videre fram til i dag. Det er ikke bare minnet, men særlig arven og utviklingen av den, jubileumsprogrammet skal synliggjøre seminar: dansk og norsk identitet Fondets jubileumsprogram startet med en stor festmiddag på Lysebu med danske og norske gjester og med fin representasjon fra Folketinget og Stortinget. Dagen etter ble det holdt seminar for full sal med 146 deltakere. Åpningen ble foretatt av stortingspresident Dag Terje Andersen og Folketingets nestformann, Bertel Haarder. Dansk og norsk identitet Seminaret handlet om dansk og norsk identitet og forestillinger om nasjonalitet i Norge og Danmark gjennom tidene. Hva betydde det å være nordmann eller danske i middelalderen? Hva ville det si å være norsk og dansk i fellestiden? Hvordan har det dansk-norske forholdet påvirket identitet og historie i de to landene? Hvilken betydning fikk fellestiden for den videre nasjonsbyggingen i Norge og Danmark etter 1814? Og hvordan er forbindelsene mellom de to lands nasjonale identiteter, skandinavisme og EU? Disse og andre spørsmål ble debattert av ti førende norske og danske forskere: seniorredaktør Anders Leegaard Knudsen (Det Danske Sprog- og Litteraturselskab), professor Hans Jacob Orning (Universitetet i Oslo), professor Gunner Lind (Københavns Universitet), førsteamanuensis Erik Opsahl (NTNU), lektor Tine Damsholt (Københavns Universitet), forsker Morten Nordhagen Ottosen (Universitetet i Oslo), post.doc. Rasmus Glenthøj (Syddansk Universitet), professor Odd Arvid Storsveen (Universitetet i Oslo), professor Øystein Sørensen (Universitetet i Oslo) og professor Uffe Øster-

21 Seminar- og konferansevirksomhet 19 «Om ganske nøyaktig ett år starter den offisielle feiringen av 200-årsjubileet for den norske grunnloven. Som forberedelse til dette har Fondet for dansk-norsk samarbeid startet en seminarrekke. Seminaret i dag er først ut i en imponerende samling av svært interessante fagseminarer. Jeg vil takke Fondet for dette initiativet. Det er helt i tråd med vår ambisjon om å skape debatt om demokratiet frem mot 2014.» Stortingspresident Dag Terje Andersen Trond Bakkevig, Bertel Haarder og Dag Terje Andersen åpnet seminaret om dansk og norsk identitet gjennom tidene

22 20 Seminar- og konferansevirksomhet gård (Copenhagen Business School). Ut fra forskjellige synsvinkler satte de fokus på norsk og dansk identitet fra middelalderen fram til i dag. Både danske og norske aviser brakte flere reportasjer og kronikker i forbindelse med arrangementet. I tillegg var det flere innslag i dansk og norsk radio, og det ble laget to radioprogrammer på grunnlag av seminaret. Programansvarlige var Morten Nordhagen Ottosen og Rasmus Glenthøj. København imperiehovedstaden 1814-seminar: København imperiehovedstaden I 2013 hadde det gått 200 år siden København var Norges hovedstad. København var navet i et stort atlantisk, multietnisk rike. I 434 år var dette nordmennenes hovedstad, og byen fortsatte å være den kulturelle hovedstaden lenge etter Det var til København alle søkte som ville oppnå noe, og pengene gikk i samme retning. På sitt meste gikk to tredjedeler av de norske statsinntektene til København. Skal man forstå Danmark, må man forstå København, og for å forstå København må man vite at byen var hovedstad i en stat langt større enn Danmark i dag. Dette var bakgrunnen for de tema som ble drøftet på det andre seminaret i Fondets 1814-serie. Seminaret ble holdt på Schæffergården og samlet 78 deltakere. Følgende holdt foredrag: lektor, Ph.d. Michael Bregnsbo (Syddansk Universitet), professor Ida Bull (NTNU), professor John Peter Collett (Universitetet i Oslo), lektor Jørgen Haugan, museumsinspektør Thomas Lyngby (Det Nationalhistoriske Museum Frederiksborg Slot), direktør Knut Sprauten (Norsk lokalhistorisk institutt), arkivar og seniorforsker Erik Gøbel (Rigsarkivet), museumsinspektør Karsten Skjold Petersen (Statens Forsvarshistoriske Museum), museumsinspektør Jakob Seerup (Orlogsmuseet og Tøjhusmuseet) og professor Uffe Østergaard (CBS). Emner som ble behandlet, var forholdet mellom København og riket ellers, København som Norges hovedstad, norske studenter i København før 1813, København som litterær hovedstad for den dansk-norske helstat, København som kongeresidens, norske kjøpmenns forbindelser i København, sjøfarten fra København til Asia, Afrika og Amerika på og 1700-tallet, København som sentrum for den landmilitære sektor og København som sete for fellesmonarkiets flåte. Under seminarets siste dag ble det arrangert en utflukt til det historiske København. Bertel Haarder tok imot og viste rundt i Den røde bygning (kancellibygningen) og på Slotsholmen. Regensen og Københavns Universitet ble også besøkt, og turen ble avsluttet med en havnerundfart. Fra seminaret om København som felles dansk norsk hovedstad Programmet var lagt opp av Michael Bregnsbo og Ida Bull.

23 Seminar- og konferansevirksomhet 21 Språket 1814-seminar: Språket Det tredje seminaret i serien ble holdt på Lysebu på den europeiske språkdagen, 26. september, og handlet om språkutviklingen i de to landene. Foreningen med Danmark førte til undergang for det gamle norske skriftspråket. Norsk levde videre som talespråk, i et rike der det ble talt mange språk og dialekter. Når kongens undersåtter skulle uttrykke seg i skrift, kunne de gjøre det på dansk, tysk, og islandsk, men ikke på norsk. Dansk ble nordmennenes skriftspråk. De var med på å utvikle og forfine det, og de kalte det sitt Modersmaal. Etter 1814 gjaldt det å utvikle et skriftspråk som kunne fortjene navnet norsk, og det kom til å bli gjort til overmål. Mens Norge i 1814 var uten eget skriftspråk, hadde landet to da århundret var omme, begge i ulike varianter. Både bokmål og nynorsk er et resultat av fellestidens språksituasjon og bærer preg av det. Uten dansk hadde vi ikke hatt verken bokmål eller nynorsk. Den skriftspråklige adskillelsen er likevel ikke så avgjørende for det dansk-norske fellesskapet i dag, som at det er stadig større problemer med å forstå det talte språket. Professor Ernst Haakon Jahr og professor Jørn Lund talte om språkutviklingen i tvillingriket før 1814, professor Helge Dyvik behandlet kampen om skriftspråket i Norge etter 1814, professor Jørn Lund gjennomgikk dansk talespråksutvikling fra 1900 og til i dag og seniorrådgiver Bodil Aurstad talte om dansk-norske språkbarrierer og språklig mellomforståelighet. Arrangementet ble avsluttet med en diskusjon mellom forfatteren Helene Uri og professor Sylfest Lomheim. Programmet var lagt opp av professor Jørn Lund. 72 personer deltok seminar: Reformasjonen i historisk og aktuell belysning Seminaret ble holdt på Schæffergården den , og ble åpnet av biskop Peter Skov-Jakobsen. 68 deltakere var med. Reformasjonen i historisk og aktuell belysning Reformasjonen utgjør et paradigmeskifte i dobbeltmonarkiets historie. Med skiftet ble det lagt en grunnstein til det moderne Danmark og Norge. Men hvordan ble befolkningen omvendt fra katolisisme til protestantisme? Og hvordan kom den nye utgave av kristendommen til å prege samfunnsbygningen og identitetsdannelsen i de følgende hundreår? Og hvordan inngår reformasjonen og dens virkningshistorie i nåtidens diskusjon om dansk og norsk identitet og selvforståelse? Dette var noen av problemstillingene som ble behandlet under seminaret. Følgende bidro med foredrag og innlegg: Professor Martin Schwarz Lausten (Københavns Universitet), lektor Thorkild Kjærgaard (Nuuk Universitet), professor Hallgeir Elstad (Universitetet i Oslo), lektor Charlotte

24 22 Seminar- og konferansevirksomhet Appel (Roskilde Universitetscenter), amanuensis Henning Laugerud (Universitetet i Bergen), adjunkt Louise Nyholm Kallestrup (Syddansk Universitet), professor Dag Thorkildsen (Universitetet i Oslo), stipendiat Hans Boas Dabelsteen (Københavns Universitet), adjunkt Matias Møl Dalsgaard (Aarhus Universitet) og professor Svend Andersen (Aarhus Universitet). Første del av seminaret var historisk og tok opp reformasjonens betydning for samfunnsbyggingen og identitetsdannelsen i dobbeltmonarkiet geistlighetens selvforståelse, regulering og disiplinering, visualitet og synskultur og kampen om den folkelige forestillingsverden. Siste del så reformasjonen i aktuell belysning og tok for seg lutherdommens betydning for de nordiske velferdsstatene, religionspolitikkens innvirkning på den nasjonale identitetskonstruksjonen og luthersk politikk for det 21. århundre. Programansvarlig var Ove Korsgaard. For Søren! Kierkegaardjubileum For Søren! Kierkegaard-jubileum FOR SØREN! var overskriften vi valgte å sette over feiringen av 200-årsjubileet for filosofen, teologen og forfatteren Søren Kierkegaard. Vi inviterte til tre dagers gjestebud , der den store, lille danske tenkeren skulle være hedersgjesten, og der enhver som ønsket å møte ham leg så vel som lærd fikk anledning til å møte ham, enhver med sine forutsetninger og sine forventninger. Fondet gikk sammen med Det Norske Søren Kierkegaard Selskap om arrangementet. Etter hvert kom også Utdanningsforbundet og Oslo Universitetssykehus med i planleggingen. For å nå målet for feiringen å løfte fram Kierkegaards livsverk, særlig i et norsk perspektiv, historisk så vel som i vår samtid inviterte vi fire sentrale institusjoner i Oslo til å delta med arrangementer i programmet. Lysebu var naturligvis feiringens hovedbase, men det bidro til jubileumsprogrammets spennvidde at Munch-museet, Nasjonalbiblioteket, Den Norske Opera & Ballett og Oslo domkirke sa ja til å tilrettelegge egne programmer som kunne inngå i helheten. Jubileumsprogrammet ble planlagt av en ressursgruppe med følgende medlemmer: Per Ivar Vaagland, leder, Anne Mette Eckholdt, Thor Arvid Dyrerud, Marius Timmann Mjaaland, Morten Jostad, Gitte Mose, Håkon Harket, Jan Inge Sørbø, Per Arneberg og Einar Egenæs. Einar Solbu ble engasjert som programkoordinator. Programmet ble gjennomført av en lang rekke danske og norske forskere og kunstnere. I alt var 25 personer med i programmet i tillegg til to vokalensembler. Forskerne satte lys på viktige og til dels kontroversielle sider ved Kierkegaards store produksjon og på den betydning hans filosofiske og teologiske verker har hatt, spesielt i Norge. Kunsthistoriker Frank Høifødt åpnet

25 Seminar- og konferansevirksomhet 23 «Jeg tror virkelig, at den norske markering af 200-året for Kierkegaards fødsel kommer til at stå som den bredest favnene, kunstnerisk stærkeste og programmæssigt fornemste fejring.» Niels Jørgen Cappelørn, professor, KU Kierkegaard-seminar. Teaterforestillingen De Levendes Papirer, av og med Morten Jostad

26 24 Seminar- og konferansevirksomhet «Vi takker for oppholdet ved Schæffer gården, det ga oss en unik mulighet til å bli kjent med våre danske kolleger, vi fikk fordypet oss og tenkt gjennom viktige prosesser. Alt dette i nydelige omgivelser og fantastisk god mat.» Drammens Museum Hanne Ørstavik og Gro Dahle på litterær salong under Kirkegaardseminaret på Lysebu

Årsmelding 2014 Fondet for rsk samarbe

Årsmelding 2014  Fondet for rsk samarbe Lysebu og Schæffergården Årsmelding 2014 Fondet for nors k dansk samarbeid HM Dronning Margrethe II og HM Dronning Sonja kommer til Schæffergården og mottas av ambassadør Ingvard Havnen og Fondets styreledere,

Detaljer

Nabospråkkonferansen 23 mars 2011, DE NORDISKE PERLENE. Per Ivar Vaagland, Fondet for dansk-norsk samarbeid (Schæffergården og Lysebu)

Nabospråkkonferansen 23 mars 2011, DE NORDISKE PERLENE. Per Ivar Vaagland, Fondet for dansk-norsk samarbeid (Schæffergården og Lysebu) Nabospråkkonferansen 23 mars 2011, Per Ivar Vaagland, Fondet for dansk-norsk samarbeid (Schæffergården og Lysebu) DE NORDISKE PERLENE 1 De nordiskeperlene 2 De nordiske husene 3 Nordiske hus gir godt naboskap

Detaljer

Årsmelding 2015 Fondet for rsk samarbe

Årsmelding 2015  Fondet for rsk samarbe Lysebu og Schæffergården Årsmelding 2015 Fondet for nors k dansk samarbeid Lauvsprett på Schæffergården Formål, opphav og organisasjon 3 Fondets formål, opphav og organisasjon er et bilateralt fond som

Detaljer

Oppfølgningen av Deklarasjon om nordisk språkpolitikk (2006)

Oppfølgningen av Deklarasjon om nordisk språkpolitikk (2006) Oppfølgningen av Deklarasjon om nordisk språkpolitikk (2006) Bodil Aurstad Nordisk ministerråds sekretariat Ansvar for språkområdet i Nordisk ministerråd Nordisk ministerråd for utdannelse og forskning

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober)

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober) Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober) Den kulturelle skolesekken i Stor-Elvdal kommune Besøksadresse: Skoleveien 50 postadresse: 2480 Koppang telefon: faks: epostadresse: koppang.skole@storelvdal.kommune

Detaljer

Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk?

Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk? Professor Arne Torp Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo Hvor mye forstår dagens ungdommmer i Norden av hverandres språk? INS Internordisk språkforståelse i ei tid med økt

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Sveriges medlem, Ann Cederberg, har trådt ut av gruppen. NMRS har anmodet Sverige om å utpeke et nytt medlem.

Sveriges medlem, Ann Cederberg, har trådt ut av gruppen. NMRS har anmodet Sverige om å utpeke et nytt medlem. Ekspertgruppen Nordens Språkråd Referat fra møte 1/2015 København den 3-4. mars 2015 Tilstede Danmark Jørn Lund (formand i 2015) Hanne Schilling (suppleant) Norge Island Færøyene Finland Doris Amland (medlem)

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune BODØPILOTEN HVA ER BODØPILOTEN? Bodø kommune, Nordland fylkeskommune (Nfk), Universitetet i Nordland (UiN) og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) har inngått en samarbeidsavtale for

Detaljer

Bokmerke Norden (Ref #971e8461)

Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Bokmerke Norden (Ref #971e8461) Søknadssum: 50 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Sølvberget KF, Stavanger bibliotek og

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

NOTAT. Oppstartsinformasjon til aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråd. Aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråds sekretariat

NOTAT. Oppstartsinformasjon til aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråd. Aktørene på språkområdet. Nordisk ministerråds sekretariat NOTAT Nordisk ministerråd Til Aktørene på språkområdet Kopi Fra Nordisk ministerråds sekretariat Ved Stranden 18 DK-1061 København K Tel +45 3396 0200 Fax +45 3396 0202 www.norden.org Emne 9. januar 2014

Detaljer

Årsmelding 2013 for PROFO Vestfold.

Årsmelding 2013 for PROFO Vestfold. Årsmelding 2013 for PROFO Vestfold. Styret og andre tillitsvalgte Styret i PROFO Vestfold har i 2013 hatt følgende sammensetning: Leder: Yngve Hansen. Nestleder: Gunnar Steen. Kasserer Gunnar Førde. Sekretær:

Detaljer

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014.

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan 2014 Saksdokument: Forslag til årsplan 2014 Forslag til vedtak: t vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2014 Årsplanen peker

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Høgskolen i Telemark Styret

Høgskolen i Telemark Styret Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 21.06.2007 Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Åshild R. Kise 2006/388 Innstilling fra utredningsgruppe til å utrede spørsmål om satsing på Henrik Ibsen Saken

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Protokoll fra styremøtet i Språkrådet 13. og 14. juni 2012

Protokoll fra styremøtet i Språkrådet 13. og 14. juni 2012 Protokoll fra styremøtet i Språkrådet 13. og 14. juni 2012 Til stede: Ottar Grepstad, Åse Lill Kimestad, Bente Christensen (inhabil i S 49/12), Margrethe Kvarenes, Ola T. Lånke, Trond Trosterud og Åse

Detaljer

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra Tidspunkt 08:30 Aktivitet Kaffe og registrering 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra 09:10 Betingelser, krav og forventninger

Detaljer

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Til behandling på SKUPs årsmøte 20. mars 2015 Visjon og målsetting Stiftelsens formål er å inspirere til undersøkende journalistikk.

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har siden oppstarten i 2003 vært

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Vindu mot vest eller mot øst Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Det norske universitetssenter i St. Petersburg - Grunnlagt i 1998 - Et tverrfaglig forsknings-

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

En presentasjon av stiftelsen. Grunnlagt år 2000 På Statsbudsjettet fra 2006 Instituttets tilholdssted: Larvik kommune, Thor Heyerdahls fødeby

En presentasjon av stiftelsen. Grunnlagt år 2000 På Statsbudsjettet fra 2006 Instituttets tilholdssted: Larvik kommune, Thor Heyerdahls fødeby En presentasjon av stiftelsen The Thor Heyerdahl Institute Grunnlagt år 2000 På Statsbudsjettet fra 2006 Instituttets tilholdssted: Larvik kommune, Thor Heyerdahls fødeby Styret: Knut Pihl, Siviløkonom

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

DKNVS Meddelelser No. 9. DKNVS mot 2020. Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X

DKNVS Meddelelser No. 9. DKNVS mot 2020. Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X DKNVS Meddelelser No. 9 DKNVS mot 2020 Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) Administrasjon pr. juni 2011: Generalsekretær: Kristian Overskaug

Detaljer

GENERALKONSUL ADOLF ØIENS DONATIONSFOND (org. nr. 941 090 354)

GENERALKONSUL ADOLF ØIENS DONATIONSFOND (org. nr. 941 090 354) GENERALKONSUL ADOLF ØIENS DONATIONSFOND (org. nr. 941 090 354) VEDTEKTER Vedtatt av styret 18. mars 2014 1 Hvert år legges minst 25 % av fondets årsresultat til bunden kapital. Restbeløpet avsettes til

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språksamarbeid i Norden 1993 Ståle Løland Sprog i Norden, 1994, s. 129-135 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk språksekretariat

Detaljer

ÅRSMELDING 2015. Foto: M. Jabaly

ÅRSMELDING 2015. Foto: M. Jabaly ÅRSMELDING 2015 2015 har vært et år der den internasjonale situasjonen har hatt sterkere fokus på andre deler av Midtøsten, men der situasjonen for befolkningen i Gaza er like vanskelig. Befolkningen er

Detaljer

Stiftelsen Bergen senter for elektronisk kunst

Stiftelsen Bergen senter for elektronisk kunst Stiftelsen Bergen senter for elektronisk kunst Årsrapport 2011 Stiftelsen BEK 2011 BEK Stiftelsen Bergen senter for elektronisk kunst - er et tverrfaglig ressurs- og kompetanse- senter for arbeid med kunst

Detaljer

tromsfylke.no Prosjekter Hvordan skal man jobbe med en prosjektsøknad? Biblioteksjefmøtet 15.09.11 Aud Tåga, fylkesbiblioteket

tromsfylke.no Prosjekter Hvordan skal man jobbe med en prosjektsøknad? Biblioteksjefmøtet 15.09.11 Aud Tåga, fylkesbiblioteket Prosjekter Hvordan skal man jobbe med en prosjektsøknad? Biblioteksjefmøtet 15.09.11 Aud Tåga, fylkesbiblioteket Hvorfor prosjekt? Utviklingsarbeid Samarbeid med andre Skaffe tiltrengte midler Sørge for

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317)

Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Bibliotekrom i Troms (Ref #1318597454317) Søknadssum: 550000 Kategori: Fritt forsøk Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Troms fylkesbibliotek / 974793768 Postboks 6600 9296 Tromsø

Detaljer

Nordisk informasjonskontor Sør-Norge

Nordisk informasjonskontor Sør-Norge Nordisk informasjonskontor Sør-Norge De åtte regionale informasjonskontorene er støttet av Nordisk Ministerråd og samarbeider tett med nordiske organisasjoner. Vi skaper entusiasme for Norden! Akureyri,

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Barentsidrettens Strategiplan 2009-12

Barentsidrettens Strategiplan 2009-12 Barentsidrettens Strategiplan 2009-12 Revidert utgave av 12. oktober 2009 Innhold 1.0 Innledning 1.1 Barentsregionen en kort beskrivelse 1.2 Historisk bakgrunn 2.0 Mål og innsatsområder 2.1 Hovedmål 2.2

Detaljer

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

Vennskap Tromsø- Gaza er en religiøs- og partipolitisk uavhengig organisasjon som har som formål å fremme:

Vennskap Tromsø- Gaza er en religiøs- og partipolitisk uavhengig organisasjon som har som formål å fremme: ÅRSMELDING 2011 I 2011 var det 10 år siden Tromsø og Gaza by ble vennskapsbyer. Vi skulle selvsagt ha ønsket at markeringen av disse 10-årene kunne ha skjedd sammen med et fritt Gaza og et fritt Palestina.

Detaljer

World Class. Å snakke med eksperter (mennesker som jobber med noe innen årets tema) er en kjempefin måte for laget deres for å:

World Class. Å snakke med eksperter (mennesker som jobber med noe innen årets tema) er en kjempefin måte for laget deres for å: World Class Snakke med eksperter Å snakke med eksperter (mennesker som jobber med noe innen årets tema) er en kjempefin måte for laget deres for å: Lære mer om årets tema Finne mulige tema for spørsmål

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (nynorsk) Referanse 490118 Innsendt 10.10.2011 21:20:41 Opplysningar om søkjar Søkjar på organisasjonen Østfoldmuseene

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Nordisk selskap for interartstudier NorSIS. Generalforsamling 2003. Dagsorden: 1. Rapport fra styreleder:

Nordisk selskap for interartstudier NorSIS. Generalforsamling 2003. Dagsorden: 1. Rapport fra styreleder: Nordisk selskap for interartstudier NorSIS Generalforsamling 2003 Det vises til tidligere bekjentgjøring av generalforsamlingen i NorSIS 2003. Generalforsamlingen avholdes i etterkant av konferansen Kunstens

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Saksframlegg. 3) Formannskapet vedtar følgende disponering av Kulturfondet mars 2007:

Saksframlegg. 3) Formannskapet vedtar følgende disponering av Kulturfondet mars 2007: Saksframlegg Kulturfondet 2007- Søknader til vurdering mars 2007 Arkivsaksnr.: 04/1686 Forslag til vedtak: 1) Formannskapet tar rådmannens saksframlegg vedrørende kommunal egenandel til Jämt/trøndersk

Detaljer

Protokoll fra styremøtet i Språkrådet 21. september 2006

Protokoll fra styremøtet i Språkrådet 21. september 2006 Protokoll fra styremøtet i Språkrådet 21. september 2006 Til stede: Ola Breivega, Jan Olav Fretland, Tor Fuglevik, Ottar Grepstad, Silje Solheim Karlsen, Magni Øvrebotten og Tora Aasland Fra sekretariatet:

Detaljer

AKTIVITETSRAPPORT 2006

AKTIVITETSRAPPORT 2006 AKTIVITETSRAPPORT 2006 De tidligere arbeidsgruppene for kultur og arbeidsgruppen for turisme ble besluttet slått sammen i februar 2006. Gruppene gjennomførte i denne forbindelse separate og felles møter

Detaljer

Rapport ved avslutning av forprosjekt Formidling Trøndelags historie

Rapport ved avslutning av forprosjekt Formidling Trøndelags historie Rapport ved avslutning av forprosjekt Formidling Trøndelags historie Trondheim 30. august 2006 av Gro-Anita Mortensen 1 1. Prioriteringer i henhold til oppdraget Forprosjektet er utført innenfor rammen

Detaljer

Årsmøte 2015. NARMA - Norsk nettverk for forskningsadministrasjon. Gardermoen, 13.april 2015, kl 17:30

Årsmøte 2015. NARMA - Norsk nettverk for forskningsadministrasjon. Gardermoen, 13.april 2015, kl 17:30 Tromsø 30.03.2015 Ref: 2014/269-24 Årsmøte 2015 NARMA - Norsk nettverk for forskningsadministrasjon Gardermoen, 13.april 2015, kl 17:30 Saksliste ifølge Mandat og retningslinjer for NARMA 3.1 (http://narma.no).

Detaljer

Møtested: Breiseth Hotell, Lillehammer Møtetidspunkt: Tirsdag 16. januar kl. 14.00 - onsdag 17. januar kl. 16.00

Møtested: Breiseth Hotell, Lillehammer Møtetidspunkt: Tirsdag 16. januar kl. 14.00 - onsdag 17. januar kl. 16.00 Sekretariatet - Bostadutvalget Kunnskapsdepartementet, postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon: 22 24 74 98 / 22 24 75 23 Faks: 22 24 75 96 E-mail: Bostadutvalget@kd.dep.no http://odin.dep.no/kd/norsk/dep/utvalg/p30009294/bn.html

Detaljer

Nordplus 2012-2016. - Nordplus Høyere utdanning - Nordplus Horisontal. Av Frank Krohn frank.krohn@siu.no

Nordplus 2012-2016. - Nordplus Høyere utdanning - Nordplus Horisontal. Av Frank Krohn frank.krohn@siu.no SIU Nordplus 2012-2016 - Nordplus Høyere utdanning - Nordplus Horisontal Av Frank Krohn frank.krohn@siu.no Nordisk og baltisk utdanningssamarbeid starter med Nordplus! Nordplus 2012-2016 Nordisk-Baltisk

Detaljer

henrik ibsen skien norway strategier 2015-2024

henrik ibsen skien norway strategier 2015-2024 Henrik Ibsen 1828: født 20.mars i Skien sentrum (Stockmansgården) 1835: familien Ibsen flytter til Venstøp 1843: familien flytter til Snipetorp 1843: Henrik drar fra Skien til Grimstad 1849: gir ut sitt

Detaljer

VOKSENÅSEN KULTUR- & KONFERANSEHOTELL

VOKSENÅSEN KULTUR- & KONFERANSEHOTELL VOKSENÅSEN KULTUR- & KONFERANSEHOTELL NASJONALGAVEN VOKSENÅSEN -en perle øverst på Holmenkollen! Velkommen til kultur og konferansehotellet Voksenåsen! Høyt hevet øverst Oslo ligger Voksenåsen. Et elegant,

Detaljer

Virksomhetsplan 2007-2009

Virksomhetsplan 2007-2009 Virksomhetsplan 2007-2009 Moskavuona Sámi giellaguovddáš / Samisk språksenter i Ullsfjord eies og drives av Tromsø kommune, der kommunen har ansvaret for lokaler, økonomien, og for de ansatte. Sametinget,

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT

DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Saksutredning: DEMOKRATIJUBILEENE I ROGALAND 2013 OG 2014 - RAPPORT Trykte vedlegg: Sluttrapport fra fylkeskomiteen om demokratijubileene 2013 2014 i Rogaland Utrykte vedlegg: Ingen 1. Bakgrunn I 2013

Detaljer

Saksdokument: Forslag til saksliste. Forslag til vedtak: Sakslisten godkjennes. Vedtak: Sakslisten godkjennes

Saksdokument: Forslag til saksliste. Forslag til vedtak: Sakslisten godkjennes. Vedtak: Sakslisten godkjennes Referat fra styremøte 23.-24. oktober 2015 Collettsgate 43, Oslo REFERAT - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -- - - - - - - - - - -- - -

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Arbeidsprogram for Norsk medisinstudentforening Utland 2015/2016

Arbeidsprogram for Norsk medisinstudentforening Utland 2015/2016 Arbeidsprogram for 2015/2016 Norsk medisinstudentforening er en partipolitisk uavhengig organisasjon, som er delt fagforening og interesseorganisasjon. Nmf Utlands overordnede mål er å arbeide for alle

Detaljer

AVTALE OM MEDLEMSKAP. Universitetet i Oslo/Handelshøyskolen BI og (Partner)

AVTALE OM MEDLEMSKAP. Universitetet i Oslo/Handelshøyskolen BI og (Partner) AVTALE OM MEDLEMSKAP Universitetet i Oslo/Handelshøyskolen BI og (Partner) AVTALE OM MEDLEMSKAP Universitetet i Oslo/Handelshøyskolen BI og (Partner) Partnerforum er et formalisert og avtalefestet samarbeid

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG DEN ER RIK, SOM TAKKER DEN SOM TAR IMOT CANETTI Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG Frivillig innsats gir

Detaljer

Sprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden 1994. Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1995, s. 83-90 URL:

Sprog i Norden. Titel: Språksamarbeid i Norden 1994. Forfatter: Ståle Løland. Kilde: Sprog i Norden, 1995, s. 83-90 URL: Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språksamarbeid i Norden 1994 Ståle Løland Sprog i Norden, 1995, s. 83-90 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Nordisk språksekretariat

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Lørenskogrommet. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 400 000 kroner

Lørenskogrommet. Samarbeids- og utviklingsmidler for 2011. Opplysninger om søker. Mål for prosjektet. Prosjektbeskrivelse. Søknadssum 400 000 kroner rommet Søknadssum 400 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn bibliotek Adresse Organisasjonsnummer 842566142 Hjemmeside Institusjonens leder Ansvarlig kontaktperson (søker) Karl-Arne Olsen

Detaljer

Komité for integreringstiltak kvinner i forskning

Komité for integreringstiltak kvinner i forskning Komité for integreringstiltak kvinner i forskning Presentasjon for Representantskapsmøte i Universitets- og høgskolerådet 27.-28.mai 2008 i Harstad v/gerd Bjørhovde, leder Kif-komitéen og seniorrådgiver

Detaljer

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Profesjonsfaget i faglærerutdanningene Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Forskriftens formål Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en faglærerutdanning

Detaljer

Handlingsplan for BODØ piloten 2012 2015

Handlingsplan for BODØ piloten 2012 2015 Handlingsplan for BODØ piloten 2012 2015, Nordland fylkeskommune, Kunst og kultursenteret og Universitetet i Nordland vil sammen styrke kvaliteten på kunst- og kulturfagene i opplæringen. Dette ved å øke

Detaljer

Nordisk modul for bærekraftig utvikling. Oppstart og erfaringsdeling, Lysebu 21.-22. januar 2016

Nordisk modul for bærekraftig utvikling. Oppstart og erfaringsdeling, Lysebu 21.-22. januar 2016 Nordisk modul for bærekraftig utvikling Oppstart og erfaringsdeling, Lysebu 21.-22. januar 2016 12:00 13.00 Lunsj Program Torsdag 21. januar 13:00 14:00 Velkommen og presentasjon av deltaker 14:00 14:10

Detaljer

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk.

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. STUDIEPLAN Undervisningsspråk: Norsk, svensk, dansk og engelsk. Generelle forkunnskaper: Allmenn studiekompetanse. Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. Studiemål og læringsutbytte

Detaljer

PESTALOZZI-PROGRAMMET

PESTALOZZI-PROGRAMMET PESTALOZZI-PROGRAMMET Internasjonale kurstilbud til lærere, lærerutdannere og skoleledere Pestalozzi-programmet Som et ledd i det kulturelle samarbeidet tilbyr Europarådet etterutdanningsprogrammer for

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer

Musikk og lyrikk. Kunst i møte

Musikk og lyrikk. Kunst i møte Musikk og lyrikk. Kunst i møte Søknadssum 50 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Hamarøy bibliotek Adresse Organisasjonsnummer 974049988 Hjemmeside http://www.hamaroy.kommune.no Institusjonens

Detaljer