MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/17 17/696 Referatsaker 18/17 16/591 Søknad om støtte fra viltfondet driftsåret 2017/ Agdenes bestandsplanområde for hjortevilt 19/17 17/514 Søknad om deling av eiendommen Øyangsfjellet gnr. 95 bnr /17 17/67 Søknad om konsesjon for eiendommen gnr. 18 bnr. 32 i Agdenes EVENTUELT Lensvik, Bertil Meland e.f.

2 Agdenes kommune Referatsaker Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/696 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/17 Hovedutvalg næring og drift Innstilling:

3 Agdenes kommune Søknad om støtte fra viltfondet driftsåret 2017/ Agdenes bestandsplanområde for hjortevilt Saksbehandler: Knut T. Bolsø Arkiv: 223 K00 Arkivsaksnr.: 16/591 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/17 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: 1. Agdenes bestandsplanområde ved styret innvilges et tilskudd på kroner fra det kommunale viltfondet i Agdenes kommune. Tilskuddet skal brukes til kostnader i forbindelse med drift av bestandsplanområdet for budsjettåret t.o.m Beløpet på kroner dekkes over budsjettpost Tilskudd fra viltfondet. 3. Tilskudd utbetales når vedtak om innvilget tilskudd er effektuert. 4. Agdenes kommune stiller som vilkår at bestandsplanområdet innleverer utskrift av årsmelding og regnskap til kommunen for driftsåret t.o.m Vedlegg: - Søknad om tilskudd fra viltfondet - Budsjett for Årsmelding for Agdenes bestandsplanområde Regnskap for Agdenes bestandsplanområde for perioden Årsmøtereferat Saksopplysninger: Agdenes bestandsplanområde for hjortevilt v/ leder Oddvar Størdal søker om tilskudd fra viltfondet til drift, EDB-utstyr og faglig aktivitet. Det søkes om et tilskudd på kroner fra viltfondet. Budsjett for nytt driftsår er vedlagt søknaden. Årsmelding og regnskap for driftsåret 2016/17 er vedlagt søknaden. Bestandsplanområdet fikk godskrevet et tilskudd på kroner fra viltfondet i Regnskapet er godkjent med et overskudd på kroner. Utgående balanse på kr overføres til nytt driftsår. Av budsjettet går det fram at bestandsplanområdets inntektsside dekkes opp av tilskuddsmidler fra viltfondet. Utgiftssiden er godtgjørelser og utleggsrefusjon for styremedlemmene, møtekostnader, driftsutstyr og materialkostnader m.m. for drifta, samt faglig aktivitet. I løpet av kommende driftsår har bestandsplanstyret planlagt å etablere egen hjemmeside for Agdenes bestandsplanområde. Dette er synliggjort i budsjettet. Kommunalt viltfond: Forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort er etablert gjennom forskrift fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 15. mai 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 40, 43, og 48. Inntekter til viltfondet hentes først og fremst fra innbetaling av fastsatte fellingsavgifter for elg og hjort.

4 Sak 18/17 Etter påfylling ved starten av 2017 var størrelsen på disponible viltfondsmidler i Agdenes på ca kr. Hittil i år er det innvilget tilskudd fra viltfondet på ca kr. Vurdering: I henhold til Forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond 1, er formålet med kommunale viltfond å skape økonomisk bakgrunn for å fremme viltforvaltningen i kommunen og fylkeskommunen. Kommunale og fylkeskommunale viltfond er bundne driftsfond som utelukkende kan forvaltes til viltformål ( 2). 5 gir rammer for disponeringen av fylkeskommunale og kommunale viltfond. I henhold til dette kan tilskudd fra viltfondsmidlene brukes til tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering m.m. i kommunen og nabokommuner gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen selv. Agdenes bestandsplanområde for hjortevilt er en sammenslutning av rettighetshaverne for hjorteviltjakt i Agdenes. Bestandsplanområdet består av 5 jaktvald, som forvalter storparten av jaktarealet i kommunen. I praksis er det bestandsplanstyret på fem personer som må utføre forvaltningsoppgavene i tilknytning til organisering av hjorteviltjakta i løpet av fastsatt planperiode. Dette er oppgaver som krever både tid og økonomiske ressurser for å kunne gjennomføres. I henhold til forskrift kan viltfondsmidler brukes i tilknytning til forvaltning og organisering av jakta. Det kommunale viltfondet er oppbygd av avgifter på felling av elg og hjort. Det er derfor rett og rimelig at deler av viltfondet kan tilbakeføres og brukes av rettighetshaversiden til drift av hjorteviltforvaltninga. Det tilrås at HND innvilger kroner i støtte fra det kommunale viltfondet til drift og faglig aktivitet i regi av Agdenes bestandsplanområde. Side 2 av 11

5 Agdenes kommune Søknad om deling av eiendommen Øyangsfjellet gnr. 95 bnr. 36 Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: GNR 95/36 Arkivsaksnr.: 17/514 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/17 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Kommunen samtykker i deling av eiendommen Øyangsfjellet gnr. 95 bnr. 36 som omsøkt, da bestemmelsene i jordlovens 12 ikke vurderes til hinder en slik løsning. Vedlegg: Søknad m/vedlegg datert Saksopplysninger: Brødrene John (75) og Per Roald Landrø (69) søker den om deling av eiendommen Øyangsfjellet gnr. 95 bnr. bnr. 36. Siden 1974 har de to disponert eiendommen med en idéell halvpart hver (dvs. et personlig sameie). De to brødrene har ingen annen eiendom i Agdenes. John oppførte i 1976 en hytte på eiendommen, ca. 50 meter sør for Øyangsvatnet. Per Roald har ikke bygd på eiendommen, men er andelseier i et fellesnaust med John og en tredje bror ved Øyangen friområde. Det er bygd skogsvei fram til og gjennom eiendommen (Rauliveien).

6 Sak 19/17 Eiendommen har i følge jordregisteret følgende arealressurser: Produktiv skog 97 daa Annet areal 548 daa Sum 645 daa Planen nå er å dele eiendommen i to slik at hver av brødrene får sin egen teig, og at sameiet dermed blir avviklet. I søknaden opplyses bl.a. om at brødrene har sterk tilknytning til eiendommen helt fra oppveksten, selv om de i dag henholdsvis bor i Grimstad og på Island. På grunn av hytta har John vært den ivrigste brukeren av eiendommen. Brødrene har nå oppnådd en alder som tilsier at et generasjonsskifte snart står for døra, og er i den sammenheng opptatt av det ikke skal oppstå konflikter eller uoversiktlige eierforhold. De er kommet til at en deling vil være den beste løsningen på de utfordringene de har. Rettslig utgangspunkt: I jordlovens 12 (om deling) heter det bl.a.: «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining.» Jordlovens 1 (formålsparagrafen) lyder slik: Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg, og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og Side 2 av 11

7 Sak 19/17 ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Myndigheten til å godkjenne deling er i dag delegert til kommunen. Planstatus: I kommuneplanens arealdel ( ) ligger eiendommen innenfor en LNF- sone med bygge- og delingsforbud, bortsett fra et ca. 300 meters bredt belte langs Øyangsvatnet som er vist som et område der det kan tillates spredt fritidsbebyggelse innenfor 6 nye enheter i løpet av planperioden. Vurdering: Hvorvidt gnr. 95 bnr. 36 er en eiendom som "som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk", slik som landbruksmyndighetene legger til grunn, er det i utgangspunktet ikke så stor tvil om. Videre er gjeldende at bestemmelsene om deling av landbrukseiendom skal tjene landbruksinteressene. Bestemmelsene innebærer at kommunen skal ta utgangspunkt i hva som gir en tjenlig, variert bruksstruktur. Delingsobjektet i foreliggende sak kan vanskelig karakteriseres som et (gårds-)bruk, da eiendommen i praksis er en relativt stor utmarksteig med fritidsbebyggelse. Den produktive skogen på knapt 100 dekar har lav bonitet, og det øvrige arealet på 550 dekar er enten skogdekt mark, myr eller skrinn, grunnlendt mark som ligger m.o.h. I samarbeid med de andre eiendommene i området utøves det storviltjakt på eiendommen. Eiendommen har etter dette ingen landbrukstilknytning. Da eiendommen i 1974 ble overdratt til brødrene fra søkernes mor, mistet eiendommen sin brukstilknytning. Det er "arealressursene" på eiendommen som er gitt et vern etter jordlovens formålsparagraf. Begrepet omfatter ulike ressurser enten de består av jord, skog, bygninger eller retter. Begrepet omfatter også ressurser som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruk, for eksempel turisme eller annen tilleggsnæring. Vurderingen av hvilke ressurser som er aktuelle må ta utgangspunkt i de langsiktige virkningene for eiendommen og inntekten fra den, f.eks. ved å dele fra areal eller bygninger. Hva som måtte være privatøkonomisk mest praktisk eller lønnsomt for eieren tillegges i denne sammenheng ingen særlig vekt. Ut over de ressursene som er beskrevet foran, vurderes eiendommen til å ha et marginalt potensiale for lønnsom drift. Ved vurdering av delingsspørsmålet framgår at kommunen blant annet skal legge vekt på hensynet til vern av arealressursene, om delingen fører til en driftsmessig god løsning og om delingen kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper. Vurderingen av hva som vil være en driftsmessig god løsning må gjøres ut fra hva som er påregnelig drift, og i et langsiktig perspektiv. En driftsmessig god løsning innebærer normalt at driftsenhetene bør være samlet og med korte driftsavstander. Vanligvis vil oppbygging i retning av større enheter føre til reduksjon i driftskostnadene, mens oppsplitting vil virke motsatt. Deling gir neppe bedre arrondering av eiendommen med hensyn til drift av den til landbruksformål. I foreliggende sak framstår derfor delingen uten drifts- eller miljømessige fordeler for eierne. På den andre siden er det ikke påregnelig med en drift av eiendommen som Side 3 av 11

8 Sak 19/17 vil gi særlig avkastning, hverken på kort eller lang sikt. De drifts- og miljømessige ulempene har derfor tilsvarende mindre betydning. Eiendommen er et personlig sameie. Lovgiver har et skeptisk syn på (personlig) sameie som driftsform i landbruket. Det belyses i konsesjonsloven 9 annet ledd som lyder: "Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. " Uttrykket "i alminnelighet" er brukt for å få fram at en kan legge vekt på det generelle erfaringsmaterialet en har som viser at opprettelse eller utvidelse av antallet sameiere i en landbrukseiendom kan være uheldig for driften av eiendommen. Det uttales i rundskriv M- 2/2009 pkt at: «Ulempevurdering må baseres på forholdene i den enkelte sak. Det må foretas en påregnelighetsvurdering, dvs. en vurdering av hvordan det er sannsynlig at forholdene vil utvikle seg fremover med den aktuelle sameieformen.» Loven bygger dermed på en målsetting om at landbrukseiendommer bør eies av én person. Når sameie betraktes som et problem, er det enklest om en av sameierne kjøper ut den andre. Denne løsningen er imidlertid ansett som uaktuell for søkerne, da begge viser til en personlig tilknytning til eiendommen. Landbruksmyndighetene er normalt positive til at sameier blir oppløst, slik at arealene kan tillegges de enkelte gårdsbruk uten slik delt eiendomsrett. Det er gitt flere samtykker til deling der det er sameie mellom bruk, uten at det er tilsvarende erfaringsmateriale for personlige sameier. Dersom det gis samtykke til deling av et personlig sameie kan spørsmålet om ny deling fort dukke opp igjen ved kommende generasjonsskifter. Imidlertid opplyser John om at han allerede har utpekt sin arvtaker, mens Per Roald er innstilt på å lage en tilsvarende ordning for sin familie. Oppsummering: - Delingsobjektet er en landbrukseiendom - På tross av arealstørrelsen har eiendommen et svakt lønnsomhetspotensiale - Den kan vanskelig karakteriseres som et gårdsbruk - Det er ingen miljømessige ulemper knyttet til deling - Det er en viss drifts- og arronderingsmessig ulempe knyttet til deling - Oppløsing av sameier er i samsvar med lovgivers ønske Jordlovens 12 har som utgangspunkt at samtykke til deling skal gis hvis det ikke går ut over de interesser bestemmelsen skal verne om. Under noe tvil er rådmannen kommet til at bestemmelsene i jordlovens 12 ikke er til hinder for at det gis delingssamtykke slik det er søkt om. I plansammenheng berøres i liten grad de interessene kommuneplanens arealdel er ment å ivareta. Dagens arealbruk blir videreført uansett om eiendommen er hel eller delt. Side 4 av 11

9 Sak 20/17 SØKNAD OM KONSESJON FOR EIENDOMMEN GNR. 18 BNR. 32 Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: V60 Arkivsaksnr.: 17/67 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/17 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Agdenes kommune gir med hjemmel i konsesjonslovens 2, jfr. 11, Iselin Mari Eriksen og Bjørn Tøndel konsesjon for eiendommen gnr. 18 bnr. 32. Konsesjonen er tidsbegrenset og gjelder frem til den 1. september Konsesjon på eiendommen innebærer i realiteten en utvidet byggefrist. Vilkår for konsesjonen er at eiendommen må bebygges innen den gitte fristen, eller om dette ikke lar seg gjøre, videreselges innen samme frist. Vedlegg: Søknad datert fra Iselin Mari Eriksen og Bjørn Tøndel. Saksopplysninger: Iselin Mari Eriksen og Bjørn Tøndel søker den om konsesjon for hyttetomta gnr. 18 bnr. 32. Dette er en ubebygd hyttetomt på knapt 1,1 daa lokalisert i ytre del av kommunen, og innenfor vedtatt reguleringsplan for Slettvik hyttefelt, gnr.18 bnr. 35 m.fl. Tomta ble fradelt gårdsbruket matr.nr. 18/1 den , og Iselin Mari Eriksen og Bjørn Tøndel overtok eiendomsretten til tomta den Side 5 av 11

10 Sak 20/17 I tilknytning til konsesjonssøknaden heter det bl.a.: Planen var selvsagt å bygge hytte på tomta, men ett av våre barn ble langtidssyk og nylig fikk vi også en fosterdatter/baby og vi har derfor gitt opp å klare og bygge på tomta selv. Derfor er tomta lagt ut på salg. Vi startet den formelle byggeprosessen og hadde hyttetegningene klare men fikk ikke tillatelse til å bygge slik vi ønsket. Agdenes kommune har siden 2016 hatt en oppfølging av eiere av ubebygde bolig- og fritidsboligeiendommer. I henhold til konsesjonsloven skal kommunen føre kontroll med at den som erverver konsesjonspliktig fast eiendom overholder lovkrav. Konsesjonsloven 4, andre ledd sier at ubebygde enkelttomter til bolig eller fritidsbolig kan erverves konsesjonsfritt dersom tomta ikke er større enn 2 dekar, og den er godkjent fradelt etter jordloven og plan- og bygningsloven. Også ubebygde enkelttomter til bolig eller fritidsbolig som ligger i område som i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan er utlagt til bebyggelse og anlegg, og hvor tomteinndeling er foretatt eller godkjent av bygningsmyndigheten, kan erverves konsesjonsfritt. Konsesjonsfriheten ved erverv av tomter som er nevnt over er dog betinget av at tomta blir bebygd innen 5 år. Det er denne betingelsen kommunen har gjennomført en kontroll av. Kommunen har derfor i et brev datert til Iselin Mari Eriksen og Bjørn Tøndel pålagt dem å søke konsesjon. Frist for innsending av søknad ble satt til den Søknaden ble mottatt her den Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom skal behandles etter konsesjonsloven 2. Lovens formål er blant annet å regulere og kontrollere omsetning av fast eiendom for å oppnå slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. ved å tilgodese framtidige generasjoners behov, bosettingen, landbruksnæringen, hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresse og behovet for utbyggingsgrunn. I henhold til Agdenes kommunes delegeringsreglement, sist endret , punkt 5.B.2.5 har hovedutvalg for næring og drift avgjørelsesmyndighet i saken (jfr. konsesjonslovens 16). Vurdering: Ved vurdering av om konsesjon skal gis, skal søkers formål med ervervet danne utgangspunktet for vurderingen. Avgjørelsen skal skje etter en konkret og individuell vurdering. Etter gjeldende lovgivning har ingen krav på konsesjon, men konsesjon må gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. Konsesjon kan gis på vilkår. Etter konsesjonsloven forplikter kjøper seg til å bebygge eiendommen i løpet av 5 år, i utgangspunktet en svært romslig frist. Det er likevel påregnelig at det i enkeltsaker kan oppstå særlige forhold som tilsier at denne fristen kan være vanskelig å oppfylle. Søkeren har disponert tomta i 5 år, uten at byggearbeider er igangsatt. På grunn av familiære omstendigheter har de nærmest gitt opp å bygge selv, og har derfor lagt ut tomta for salg på finn.no. Side 6 av 11

11 Sak 20/17 Området er regulert og opparbeidet med infrastruktur. Tomta har utsikt til sjø, og etter en foreløpig vurdering vurderes tomta relativt kurant å omsette. Den 21. juni 2017 ble det gjort en rekke endringer i eiendomslovgivningen i landbruket. Endringene var et resultat av Stortingets behandling av Prop. 92 L ( ) som ble fremmet for Stortinget i vårsesjonen. Endringene omfatter også konsesjonsplikten ved erverv av ubebygde tomter og endringen trer i kraft 1. september Betingelsen i konsesjonslovens 4 annet ledd om at den ubebygde tomta skulle bebygges innen 5 år oppheves derfor neste måned. Det er ikke fastsatt egne overgangsbestemmelser knyttet til endringen i 4, annet ledd. Dersom det konsesjonsfrie ervervet skjedde forut for ikrafttredelsen og tomta ikke blir bebygd innen femårsfristen, må saken følgelig konsesjonsbehandles på ordinært vis. Som konsesjonsmyndighet må kommunen vurdere om lemping av byggeplikten er i tråd med konsesjonslovens formål. Agdenes kommune er opptatt av å drive en forutsigbar og helhetlig arealpolitikk. Det at godkjente tomter ikke bebygges som forutsatt medfører et økt press på andre ubebygde områder, og er i realiteten en lite effektiv utnyttelse av arealressursene i kommunen. Dessuten er kommunen opptatt av at utbygging av hytteområder bidrar til opprettholdelse og utvikling av lokalt næringsliv og investeringene i de ulike områders infrastruktur. Rådmannen er kommet til at konsesjon uten krav om bygging frarås. Søkerne har gitt opp bygging i egenregi og ønsker å selge tomta. Rådmannen regner med at det kan være behov for noe tid til å områ seg i en slik sammenheng, og vil foreslå at fristen for bygging utsettes med 1 år. Side 7 av 11