Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Linken Dato: Tidspunkt: 17:00 Oppmøte i Orreveien Ressurssenter kl

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Linken Dato: Tidspunkt: 17:00 Oppmøte i Orreveien Ressurssenter kl Forfall meldes via skjema som ligger under «Politikk» på kommunens hjemmeside. Eva Swane sørger for innkalling av varamedlemmer. Møtet starter med 30 minutters omvisning på Linken. Orienteringer i komiteen: Presentasjon av virksomhetsplan Østre Agder Helselederforum 2017 v/harry Svendsen Løpende oversikt over folkehelsen og videre arbeid etter funn i UngData-undersøkelsen 2016 v/malin Paust, Hans Tomter og Elin Evensen Presentasjon av virksomhetsplan 2017 enhet for omsorg v/per Christian Andersen Eventuelt Planlegging av «Helse- og omsorgsdagen» i Bystyret 24. mai. 1

2 Saksnr PS 4/17 PS 5/17 PS 6/17 PS 7/17 Innhold Godkjenning av protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomiteen Organisering av AV-OG-TIL i Risør kommune Orienteringssak: Høring NOU 2016:17 "På lik linje" Østre Agder - interkommunalt samarbeid om etablering av nye fysioterapihjemler PS 8/17 Helse- og omsorgskomiteen - årsplan

3 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2015/ Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomiteen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 4/17 Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomiteen godkjennes. 3

4 RISØR KOMMUNE Enhet for omsorgstjenester Arkivsak: 2016/ Arkiv: F61 Saksbeh: Elin Evensen Dato: Organisering av AV-OG-TIL i Risør kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/17 Helse- og omsorgskomitéen Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Bystyret Rådmannens innstilling: Bystyret tar saken til orientering. 4

5 Vedlegg: 1 Samarbeidsavtale Kort resymé 14. april 2016 vedtok bystyret å slutte seg til kampanjeorganisasjonen for Alkovett AV-OG-TIL. SLT-koordinator (Samordning av Lokale rus og kriminalitetsforebyggende Tiltak) ble valg til AV-OG- TIL-koordinator. Ut over valg av AV-OG-TIL-koordinator ble det ikke tatt stilling til hvordan arbeidet med AV-OG-TIL skulle organiseres i Risør. Rådmannen vurderer det som klokt å velge ut noen fokusområder som vil bli prioritert nå i startfasen. Valg av fokusområdet er sett i sammenheng med hvilke holdninger som allerede er etablert i samfunnet, hvor en i størst grad ser at en kan skape refleksjon og påvirke, og den forebyggende virksomheten som allerede er etablert i Risør. Det er konkludert med følgende fire fokusområder: I samvær med barn og unge Båt og badeliv Livskriser Idrett For å sikre forankring i tjenestene og synlighet ute blant publikum sees det som hensiktsmessig å etablere en arbeidsgruppe bestående av representanter fra ulike tjenester. Rådmannen vil utpeke arbeidsgruppens deltakere. Risør fotballklubb har tatt initiativ til å være med i arbeidet. Det er ønskelig å få med andre idrettslag inn i dette arbeidet, og kommunen vil derfor henvende seg til idrettsrådet og invitere til et samarbeid. Trolig vil det være vanskelig å få faste deltakere fra idretten inn i en arbeidsgruppe, og en ser det av den grunn som mer hensiktsmessig at det utpekes faste kontaktpersoner i idretten. Rådmannen ønsker kontinuerlig rapportering om arbeidet gjennom lokalt politiråd. Helse og omsorgskomiteen vil bli orientert årlig. Saksopplysninger 14. april 2016 vedtok bystyret å slutte seg til kampanjeorganisasjonen for Alkovett AV-OG-TIL. SLT-koordinator (Samordning av Lokale rus og kriminalitetsforebyggende Tiltak) ble valg til Av-ogtil-koordinator. Den 7. juni ble det inngått samarbeidsavtale mellom Risør kommune v/ordfører Per Kristian Lunden og AV-OG-TIL. Samarbeidsavtalen følger som vedlegg. Ut over valg av AV-OG-TIL koordinator har en fram til nå ikke tatt stilling til hvordan arbeidet skal organiseres i Risør, og hvilke fokusområdet som skal prioriteres. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere hvilke fokusområder en ønsker å prioritere, og hvor stor vekt en skal legge i arbeidet. AV-OG-TIL koordinator har bedt om å få etablere en arbeidsgruppe for å effektivisere arbeidet, ha flere og spille på, og på den måten være mer synlig i lokalsamfunnet. AV-OG-TIL sentralt retter sine kampanjer inn mot syv fokusområder/situasjoner der alkohol utgjør særlig skade eller risiko. Disse syv situasjonene er; 5

6 Arbeidsliv Svært få drikker på jobben, men i forbindelse med kurs og konferanser er situasjonen annerledes. Det er blant annet beregnet at halvparten av endagsfraværet er alkoholrelatert. Det er verd å nevne at Risør kommune er en Akan bedrift, som har fokus på å hjelpe ledere og medarbeidere til å forebygge og håndtere rus og avhengighet blant ansatte. Kommunen har en Akan-kontakt som opprettholder dette arbeidet. Graviditet I følge undersøkelser støtter 95% av norske kvinner tanken om at alkohol og graviditet ikke hører sammen. Alkoholbruk er et naturlig tema for jordmor å snakke med gravide om. Idrett og friluftsliv. De fleste som driver med idrett her i landet, er barn, og vi ønsker alle at barna våre skal oppleve et trygt miljø ledet av gode rollemodeller. Livskriser De aller fleste mennesker opplever en eller flere livskriser gjennom livet. Å bruke alkohol for å mestre stresset i slike situasjoner er utbredt. Samvær med barn og unge. Menneskers relasjoner baserer seg på trygghet. Når noen en er glad i oppfører seg annerledes er det lett å bli usikker. Spesielt gjelder dette for barn. Trafikk - Trafikk og bilkjøring hører ikke sammen. Det er bestemt ved lov. I følge målinger fra Ipsos (tidligere Markeds- og Mediainstituttet) mener 98% at en bør la være å drikke alkohol når man skal kjøre bil. Båt og badeliv Mange har fritidsbåter, og bruker mye av ferie og fritid til båtliv. Å være på sjøen innebærer en risiko. Når man inntar alkohol øker risikoen. I følge AV-OG-TIL har 1 av 3 av de som drukner promille i blodet. Risør kommune har siden samarbeidet med AV-OG-TIL ble inngått fulgt opp flere av de nasjonale kampanjene. Dette er gjort på ulike måter: Klar for sjøen stand på Trebåtfestivalen med informasjon, quiz og premier. Det er menneskelig å ha det vanskelig - Markering av verdensdag for psykisk helse, med stand på Risørhuset, samt små ubemannede stands på helsestasjon, kommunehuset, nav, og informasjon på legekontorene. Hvor mange glass tåler barnet ditt Julekampanje. Gaveposer med informasjon og en liten gave ble hengt på knaggen til alle barn i Risørbarnehagene. Risør fotballklubb har allerede valgt å sette fokus på idrett og alkovett ved å melde seg inn som se og bli sett -klubb. Det innebærer at fotballklubben har inngått en avtale med AV-OG-TIL, og har tydelige retningslinjer i forbindelse med alkohol og klubbaktiviteter. Fotballklubben har også sammen med AV-OG-TIL utformet et skilt som skal henge på idrettsanlegget med teksten Barneidretten skal være et trygt sted. -Også utenfor banen. Alle barn skal møte en alkoholfri idrett. Kampanjene er videre fulgt opp gjennom lokal presse og kommunens hjemmeside/facebook. Gjennom samarbeidsavtalen med Av-og-til har Risør kommune forpliktet seg for fire år. Økonomi Kommunen dekker lønnsutgiftene. AV-OG-TIL dekker utgifter knyttet til kampanjemateriell og kurs. Kommuneplan Levekårsproblematikk som et mulig resultat av høyt alkoholforbruk er med i kommuneplanens utfordringsbilde. Folkehelse og levekår I et folkehelseperspektiv er fokuset på alkoholbruk viktig. Å senke totalkonsumet vil kunne ha betydning for folkehelsen. I Norge regnes alkoholbruk som den nest viktigste risikofaktoren for tap av 6

7 friske levekår. Men det er ikke kun den som drikker som utsettes for skade og lidelse. Det rammer også de som er rundt dem. Det holdningsskapende arbeidet er i denne sammenheng viktig. AV-OG-TIL lokalt vil bidra til å få folk til å drøfte og reflektere over at det noen ganger ikke passer med alkohol, på den måten redusere skade og risiko i utvalgte situasjoner, samtidig bidra til å redusere totalkonsumet. Klima og miljø Ikke relevant Næringsperspektiv AV-OG-TIL er omtalt i Risørs alkoholpolitiske handlingsplan. AV-OG-TIL koordinator er gitt uttalerett i alkohol- og skjenkesaker. Vurderinger I en oppstartsfase ser en det som hensiktsmessig å gjøre noen valg i forhold til antall fokusområder og jobbe dem inn i årshjulet før en eventuelt utvider aktiviteten. Valg av fokusområdet bør sees i sammenheng med hvilke holdninger som allerede er etablert i samfunnet, og den forebyggende virksomheten som allerede er etablert i Risør. På noen områder er det en bred og unison enighet om at det ikke er greit å bruke alkohol. I følge måling foretatt av Ipsos for AV-OG-TIL framgår det at situasjonene når en kjører bil, når en er gravid, og når en er på jobben er situasjoner der de aller fleste mener at en bør la være å drikke alkohol. På bakgrunn av dette har en i Risør vurdert det som riktig, i en oppstartsfase, å ikke prioritere disse situasjonene. Selv om en i denne omgang ikke velger arbeidsliv som et av fokusområdene for AV-OG- TIL i Risør kommune, har en likevel bevissthet rundt temaet i forbindelse med Akan-arbeidet. Jordmor bruker allerede i dag AV-OG-TIL sitt informasjonsmateriell til utdeling og samtale med den gravide. Og selv om en ikke velger gravide som fokusområde, vil jordmor fortsatt få tilgang til brosjyrer og plakater gjennom AV-OG-TIL. Kursing av ansatte og informasjonsmateriell som AV-OG-TIL bruker i forbindelse med kampanjene I samvær med barn og unge er kompetanse som kan være med og styrker programmer som Kjærlighet og Grenser og det alkoholforebyggende programmet, ÖPP (Örebro prevensjons program). AV-OG-TIL og de forebyggende programmene har forskjellige målgrupper og anses ikke å overlappe hverandre, men heller utfylle hverandre. Frivillige lag og foreninger samler mange barn og unge, og trenerne/lederne er viktige rollemodeller. Risør fotballklubb har selv tatt initiativ til å være en del at AV-OG-TIL og bli en se og bli sett klubb. En ser det som viktig å støtte opp om deres initiativ. Videre er det ønskelig og motivere flere av idrettslagene til å bli med. Risør forbindes ofte med sommer, sol, båtliv og bading. Holdningene til bruk av alkohol i denne forbindelse er delte, og en anser det viktig å være med å skape refleksjon rundt alkoholbruk og risiko i denne sammenheng. For å kunne delta og være synlige med AV-OG-TIL kampanjene i lokalmiljøet er det behov for å ha flere personer å spille på, og en ser det som hensiktsmessig å opprette en arbeidsgruppe. Ved valg av 7

8 representanter til arbeidsgruppen vil det være fornuftig å se tjenestenes fagområde i sammenheng med fokusområdene som er valgt. Rådmannen vil peke ut medlemmer til arbeidsgruppen. Det er som nevnt ønskelig å få med flere idrettslag inn i arbeidet, og kommunen vil derfor henvende seg til idrettsrådet/frivilligheten og invitere til et samarbeid. Trolig vil det være vanskelig å få faste deltakere fra frivillige lag og foreninger med i en arbeidsgruppe, men det er ønskelig med et par kontaktpersoner. Rådmannen ønsker rapportering om framdrift av AV-OG-TIL i lokalt politiråd, samt årlig rapportering til helse og omsorgskomiteen. Rådmannens konklusjon Bystyret tar saken til orientering. 8

9 9

10 10

11 RISØR KOMMUNE Enhet for habilitering Arkivsak: 2017/486-2 Arkiv: F04 Saksbeh: Bjørn Haugersveen Dato: Orienteringssak: Høring NOU 2016:17 "På lik linje" Utv.saksnr Utvalg Møtedato 7/17 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /17 Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling: Helse- og omsorgskomiteen tar Høring NOU 2016:17 På lik linje til orientering. 11

12 Vedlegg: 1 NOU På lik linje presentasjon 2 Høringsuttalelse NOU 2016:17 «På lik linje» ligger på hjemmesiden under Politikk Dokumenter og linker til politisk arbeid. Kort resymé Administrativt høringssvar er sendt til Barne- og likestillingsdepartementet innen fristen. NOU 2016:17 er et grundig og nyttig arbeid som vil kunne bli retningsgivende for kommunalt arbeid med utviklingshemmede i årene som kommer. Den lokalt nedsatte arbeidsgruppa (benevnt som Arbeidsgruppa i det videre)stiller seg bak hovedlinjene i NOU 2016:17, og er tydelig på at lokaltog sentralt plan -og lovverk må justeres dersom det er i strid med grunnleggende menneskerettigheter. Arbeidsgruppa er ellers opptatt av at: det må være realisme i kostnadsoverslag på foreslåtte tiltak det må være realisme i gjennomførbarhet og hensiktsmessighet i forslagene det er viktig at utviklingshemmede får del i generelle rettigheter gjennom kvalitetsmessig gode diagnoseuavhengige løsninger. det ikke nødvendigvis er noe poeng å bygge opp særordninger og administrative organer rettet særskilt mot denne gruppen kompetanse og kunnskap (LØFT 6) blir særdeles viktig i årene som kommer det ikke er logisk å si kategorisk at det ikke skal gis lån fra Husbanken for bygging av mer enn seks samlokaliserte boliger for personer med utviklingshemmede. Saksopplysninger Orienteringssak: Høringsnotat fra Risør kommune er allerede sendt til Barne- og likestillingsdepartementet, saken kommer derfor som en orienteringssak. Det var ikke mulig å få til en politisk behandling av høringen før fristen 2. mars gikk ut. I invitasjon til høring fra Barne- og likestillingsdepartementet understrekes det at Av hensyn til fremdriften i saken vil det ikke bli gitt utsatt høringsfrist. Det er derfor heller ikke mulig å sende inn høringssvar under forutsetning av politisk godkjenning. Rådmannen har vurdert at det for Risør kommune er et så viktig område å bidra inn i, at det sendes en administrativ høring. Det legges også vekt på at Risør kommune er en av utallige høringsinstanser. Prosess internt: Innsendt høringsnotat er produktet fra en arbeidsgruppe bestående av seks fagpersoner, to fra Oppfølgingsenheten i Tvedestrand kommune og fire fra enhet for habilitering i Risør kommune. Ut over individuell fordypning, var gruppa samlet en halv arbeidsdag for å gjennomgå de åtte LØFTENE. Dette ble opplevd som en god måte å jobbe på, og fremtidig bør en i så store høringer vurdere et samarbeid med omliggende kommuner med beslektede utfordringer. Ideelt sett burde flere sektorer i Risør kommune deltatt i et slikt høringsarbeid: Bl.a. får P.P.T. og skolesektor konkrete utfordringer i NOU 2016:17. En slik bred prosess var ikke mulig å få til denne gangen, men det blir viktig å tenke slik dersom utfallet av dette arbeidet blir vesentlige endringer i lovog planverk. Bakgrunn: 12

13 Meld. St. 45 Frihet og likeverd er forløperen for NOU 2016:17 PÅ LIK LINJE åtte løft for grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming. I meldingen konkluderes det bl.a. med at det har skjedd betydelig fremskritt for gruppen utviklingshemmede i forhold til integrering, boforhold, generell helse og deltakelse i samfunnsliv. Samtidig konkluderes det med at det fortsatt er en vei å gå for at personer med utviklingshemming oppnår faktisk og reell likestilling, selvbestemmelse og deltakelse. Som følge av dette ble Rettighetsutvalget oppnevnt av Kongen i statsråd På dagen to år senere ble NOU 2016:17 overlevert til statsråd Solveig Horne. NOU 2016:17 henviser til CRPD CONVENTION on the RIGHTS of PERSONS with DISABILITIES. Dette er en FN konvensjon fra 2006 om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. I følge Rettighetsutvalget brytes denne konvensjonen på flere områder. Økonomi Orienteringen om høringen i seg selv har ingen økonomiske konsekvenser. Derimot er det sannsynlig at endringene som følge av NOU 2016:17 kan bli betydelige. Kommuneplan NOU 2016:17 omhandler kjerneverdier og -vilkår for alle beboere i Risør, likeverdighet, deltakelse i arbeids- og samfunnsliv og god tjenesteutvikling. Det oppfordres videre til å få planverk i balanse med FN konvensjonen. Folkehelse og levekår Orienteringen om høringen i seg selv har ingen konsekvenser. Derimot er det stort fokus på folkehelse og levekårsfaktorer i utredningen (deltakelse, likeverdighet, trygget, selvstendighet, helse mv.). Klima og miljø Ingen tydelige konsekvenser. Næringsperspektiv Orienteringen om høringen i seg selv har ingen konsekvenser. Derimot er det interessant å se hvilke konsekvenser det kan få om det blir gjennomført flere ordinære arbeidsplasser for utviklingshemmede. Vurderinger Viser til høringsnotat vedlagt. Nedenfor følger et kort sammendrag av høringsnotatet. Generelt: Det er avgjørende viktig at norsk lov og praksis er i tråd med generelle menneskerettigheter (CRPD). På noen områder beskrives hverdagen for utviklingshemmede mer negativ enn vi kjenner oss igjen i. Det kan synes som NOU 2016:17 i størst grad retter seg mot utviklingshemmede som befinner seg i det øvre sjikt når det gjelder fungering (lettere utviklingshemmede). Arbeidsgruppa ønsker ikke å lage for mange særordninger for gruppen utviklingshemmede. Dette begrunnes i at det er et stort sprik innenfor gruppa, at det kan stride mot prinsippet om individualitet og at hverdagen i en kommune ser annerledes ut enn for 20 år siden når det gjelder brukergrupper og tjenesteutøvelse. 13

14 I forhold til enkelte LØFT synes det som Rettighetsutvalget har underkommunisert eller budsjettert optimistisk når det gjelder de økonomiske konsekvensene. Løft 1 Selvbestemmelse og rettssikkerhet: Er det slik at lovverk er i strid med CRPD så må det endres. Viktig med diagnoseuavhengig lovgivning. Risør kommune har i flere år vært kjent med hjemlet tvang. Det er avgjørende at lovgivningen og oppfølgingen i praksis har fokus på tjenestemottaker, tjenesteyter og omgivelser. Videre at både fag, etikk, HMS og mulighet for praktisk gjennomføring blir vektlagt. Det er flere sider ved ordningen med verger som er utfordrende. En hjemlet rett til Beslutningsstøtte som beskrevet i er spennende tanker å jobbe videre med. Løft 2 Inkluderende og likeverdig opplæring: Høringsuttalelsen lider her litt under for liten bredde i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa er opptatt av at individuelle vurderinger målt i den enkeltes utbytte, må vektes tyngre enn diagnose. Videre bør en beholde en tverrfaglighet i skolen. Moderne bygningsmasse kan gjøre det lettere å finne løsninger og balansere ønske om inkludering kombinert med ivaretakelse av særlige behov. Etterskoletilbud er en reell utfordring som i dag løses fra sak til sak. Løft 2 vil innebære vesentlige økonomiske kostnader. Løft 3 Arbeid for alle: Etter vår mening må det sees på definisjon av arbeidsbegrepet. Realiteten er at for mange vil det som i dag omtales som aktivitet kunne oppleves som et fullverdig arbeidstilbud. Arbeidsevnevurdering vil være bra for noen utviklingshemmede, men vi tror ikke veien å gå er å gjøre det obligatorisk. VTA plasser er en verdifull og velfungerende ordning. Antallet plasser bør økes, og vi mener at dagens ordning med statlig ansvar og forvaltning bør videreføres for å ivareta best mulig kvalitet. Løft 3 ville innebære vesentlig økonomiske konsekvenser, og regnestykkene med tanke på innsparinger er i våre øyne for optimistiske. Løft 4 God helse- og omsorg: Gruppen utviklingshemmede har vel så stort behov for helsetjenester som normalbefolkningen, og en skal ikke overvurdere helsehjelpen som gis i boliger med heldøgns tilstedeværelse av personal. Helsetjenester bør gis diagnoseuavhengig. Veileder for helseoppfølging av personer med utviklingshemmede hos fastlegen er en god tanke. To perspektiver vi synes er spesielt viktige å fange opp: Somatiske helseutfordringer og/eller demensutvikling som ligger til grunn for endring i atferd. Psykisk sykdom, der det i dag er vrient å få god hjelp til denne gruppen, også på spesialistnivå. Løft 5 Eget hjem: 14

15 Stor grad av valgfrihet m.h.t. bosituasjon er et godt prinsipp, men det er nødvendig å ta inn over seg begrensninger som ligger i økonomi, boligmarked og muligheten for å fange opp alle spesialiserte behov i små- og mellomstore kommuner. Det bør gis like vilkår og restriksjoner for private og kommunale boligprosjekter. Vi er helt uenige i at det ikke skal gis lån eller tilskudd fra Husbanken for bygging av mer enn seks samlokaliserte enheter i kommunal regi for personer med utviklingshemming, da det er flere og viktigere faktorer enn antall samlokaliserte boliger som vil være avgjørende for forsvarligheten og verdigheten i tjenesten som blir ytt. Eksempler på dette er kompetanse hos personell, ressurstilgang, beliggenhet, mulighet for deltakelse og aktivitet, fag etikk driftsfilosofi, trygghet gjennom tilgjengelighet på personell når det er nødvendig, frihet når det er ønskelig mv. Løft 6 Kompetanse og kunnskap: Dette er et fremtidig veldig viktig Løft, og bør gjelde intern sertifisering av nyansatte, oppfriskningskurs for ansatte og tilrettelegging for videreutdanning. Staten bør bidra med finansiering for å unngå sårbarhet i tjenesten for øvrig. Erfaringsmessig fungerer det bra om en får til et spleiselag med innsats fra den enkelte, interne midler og eksterne midler samtidig som tillitsvalgte spiller på lag. Rekruttering innenfor høgskolegruppa er en utfordring, så utdanningskapasiteten bør vurderes løpende. Viktig med praktiske ordninger, eks. desentraliserte studieplasser, som gjør det mulig karrieremessig å løfte allerede ansatte via en høgskoleutdanning. Løft 7 Koordinerte tjenester: Kravet om koordinerte tjenester kan ivaretas innenfor dagens lovverk og praksis. Det kan tenke seg at det kan være en fordel å hjemle koordineringsansvaret i Kommuneloven for å få en reell koordinering ut over helse- og omsorgssektor, men en forutsetning er at det ikke fører til økt byråkrati og forsinkelser i løpende tjenesteutvikling. Løft 8 Målrettet styring: Det er på sin plass at kommunen løpende oppdaterer sine planverk der det er i konflikt med FNkonvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Rådmannen er ikke kjent med at vi har slike konflikter i lokalt planverk i dag (jfr. pkt. om generelt) Arbeidsgruppa er imidlertid skeptisk til at det opprettes et fagorgan med primæroppgave å følge opp politikken for utviklingshemmede spesifikt. Ut fra en kommunal hverdag synes det mer hensiktsmessig å ha fokus på kvalitet i tjenestene og kontinuerlig forbedringsarbeid nær tjenestemottaker. Når det gjelder utarbeidelse av et indikatorsystem er arbeidsgruppa avventende. Det er avgjørende hvordan et slikt system evt. blir satt i drift. Skal det føre til en kvalitetsheving for de som mottar våre tjenester, bør det i større grad være forenklinger enn nye krav. Rådmannens konklusjon Helse- og omsorgskomiteen tar Høring NOU 2016:17 På lik linje til orientering. 15

16 RISØR KOMMUNE NOU 2016:17 «På lik linje» Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Vi skal vokse - gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet 16

17 RISØR KOMMUNE FORLØPER Vi skal vokse - gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet 17

18 RISØR KOMMUNE St. meld. 45 : «Frihet og likeverd» Regjeringens politikk bygger på: Alle mennesker er født frie og har samme verdi og rettigheter. Respekt for det enkelte menneske Et solidarisk samfunn Være i sentrum for eget liv Sette alle borgere i stand til å foreta kvalifiserte beslutninger og uttrykke egen vilje Vi skal vokse - gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet 18

19 RISØR KOMMUNE Uttrekk og konklusjon «Beskrivelsen viser at det har skjedd betydelige fremskritt i utviklingshemmedes levekår etter gjennomføringen av ansvarsreformen. I dag bor de fleste barn med utviklingshemming hjemme hos familie, går i vanlig skole og deltar i fritidsaktiviteter sammen med andre barn» «Voksne med utviklingshemming har bedre boforhold enn før reformen, deltar i dagaktiviteter i lokalmiljøet og har langt bedre helse og lever lengre» «Den demokratiske deltakelsen gjennom organisasjoner og offentlig debatt har økt, og personer med utviklingshemming befinner seg både foran og bak kamera i underholdningsprogrammer» «Samtidig viser statusbeskrivelsen at det fortsatt er en vei å gå for at personer med utviklingshemming oppnår faktisk og reell likestilling, selvbestemmelse og deltakelse» Vi skal vokse - gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet 19

20 RISØR KOMMUNE KONKLUSJON Rettighetsutvalget oppnevnt av Kongen i statsråd den Leder: Osmund Kaldheim, rådmann Drammen Bedt om å utrede og fremme forslag til konkrete tiltak for å styrke grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming, slik at nasjonale politiske mål om likestilling og likeverd, selvbestemmelse, deltakelse og integrering innfris. Fokus på selvbestemmelse, rettssikkerhet, kvalitet i opplæring, deltakelse i arbeid, god helse/omsorg, og om retten til privat- og familieliv er oppfylt. Vi skal vokse - gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet 20

21 RISØR KOMMUNE NOU 2016:17 Anslagsvis personer er utviklingshemmet (def. = IQ under 70, begrenset sosial tilpasningsevne, funksjonsvanskene oppstått før fylte 18 år) ca mottar tjenester fra kommunen Vi skal vokse - gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet 21

22 RISØR KOMMUNE TILNÆRMING NOU 2016:17 Brukt som metode - CRPD: CONVENTION on the RIGHTS of PERSONS with DISABILITIES I følge Rettighetsutvalget brytes FN konvensjonen på flere områder: Artiklene; 5,7,12,14,15,16,19,22,23,24,25,26,27,29,30 Vi skal vokse - gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet 22

23 RISØR KOMMUNE 8 - LØFT Selvbestemmelse og rettssikkerhet - FN konvensjon (CRPD) i lovverk - Gratis rettshjelpstiltak - Beslutningsstøtte fremfor dagens verge - Endring knyttet til samtykke og bruk av tvang Inkluderende og likeverdig opplæring - Skal undervises av lærere - Læringsmål, læreplaner og trygghet - Systemer for kartlegging av utbytte Vi skal vokse - gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet 23

24 RISØR KOMMUNE 8 - LØFT Arbeid for alle - Kommunalt ansvar tilrettelagt arbeid for alle - Grundig arbeidsevnevurdering - Varig oppfølgingstiltak med individuell støtte - Økt VTA plasser, og forsøke ut endrede rammebetingelser for inkludering av utv.hemmede i arbeidslivet God helse og omsorg - Krav til individuelt tilrettelagt tj. - Styrke hab. tilbud og samarbeid.avt. om habilitering - Regelmessig helseoppfølging - Synligjøre «barns beste» - Kvalitetssikring barneboliger og avlastning Vi skal vokse - gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet 24

25 RISØR KOMMUNE 8-LØFT Eget hjem - Kom. plikt bolig vanskeligstilte - Styrke Husbankens veiledning - Nye vilkår for tilskudd og lån - Ny statlig retningslinje for å sikre boliger til m.m.n.f.e. Kompetanse og kunnskap - Obligatoriske grunnkurs for ansatte uten formell kompetanse - Etter- og videreutdanningstilbud - Økt forskning Koordinerte tjenester - Komm. plikt sikre koord.tjen. Målrettet styring - Nasj.plan oppfølging av CRPD - Regelmessig rapp. til Storting - Oppdatere kom.plan for utv. hem - nytt statlig fagorgan Vi skal vokse - gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet 25

26 RISØR KOMMUNE Solveig Horne og veien videre «Du store mi tid for eit stort og viktigt arbeid dåke har gjort» «Møkje har blitt betre dei siste 20 åra, men nåke kan enda bedras» «Eg seier ikkje at det ikke blir økonomi i dette, men viktig å sjå hvordan ein bruker dei midlene vi har i dag!» Vi skal vokse - gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet 26

27 RISØR KOMMUNE Utvalgsleders konsekvensvurdering Oppsummering (hentet fra pressekonferanse ) Hva må kommunene gjøre? Oppdatere kommunale planer for å sikre at kommunale tjenester oppfyller utviklingshemmedes grunnleggende menneskerettigheter Sørge for at alle utviklingshemmede får tilbud om tilrettelagt arbeid Sikre at alle utviklingshemmede får tilbud om egen bolig og kan velge hvor, hvordan og med hvem man vil bo med Sørge for at utviklingshemmede elever får undervisning av lærer og får læringsutfordringer og trygg skolehverdag i et inkluderende fellesskap Sikre helhetlige og koordinerte velferdstjenester Sørge for forsvarlig opplæring av alle ansatte Vi skal vokse - gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet 27

28 RISØR KOMMUNE Risør Høring til NOU 2016:17 På lik linje Generelt: NOU 2016:17 er grundig og på mange områder gjenkjennelig. Det er avgjørende viktig at norsk lov og praksis er i tråd med generelle menneskerettigheter (CRPD). På noen områder beskrives hverdagen for utviklingshemmede og grunnlaget for de åtte løftene, mer negativ enn det vi kjenner oss igjen i. Utviklingshemmede er en stor og sammensatt gruppe. Deler av NOU 2016:17 synes best egnet for mennesker med lettere utviklingshemming, også den usynlige gruppa som i dag ikke mottar tjenester fra kommuner. På noen områder legges det opp til nye rettigheter og særordninger for gruppen utviklingshemmede. Vi tror en bør være forsiktig med dette fordi; Det vil være et steg i feil retning dersom særrettigheter fører til økt segregering Virkeligheten i 2017 er at det er langt flere enn diagnostiserte utviklingshemmede som har betydelige utfordringer, og som gjør at kommunene har utfordringer med å gi gode tjenester innenfor tilgjengelige rammer. Barn og unge med autismespekterforstyrrelser (ASF), ADHD, Tourette mv. utgjør etter hvert en stor gruppe. Løft 1 Selvbestemmelse og rettssikkerhet: Inneholder kloke grep og nyttige påminnelser. Viktig å komme i takt med CRPD gjennom at lovverk endres. Generelt er diagnoseuavhengig lovgivning positivt. Mange gode formuleringer i Kap Som det påpekes når det gjelder tvang er det avgjørende at regelverket må ha som hensikt å forebygge skade hos tjenestemottakere, tjenesteytere og andre personer og ivareta tjenestemottakers grunnleggende behov og rettssikkerhet. Beslutningsstøtte som beskrevet i er positive tanker som vi slutter oss til. Løft 2 Inkluderende og likeverdig opplæring: Et stort og vanskelig spørsmål hva som skal innenfor skolens rammer, og hva som etter godkjenning kan drives som særlige tilbud. Individuell vurdering må veies tungt opp mot hva utbytte blir for den enkelte, og i større grad vurderes opp mot behov enn diagnose. Merk særlig vedr. tydeligere krav til PPT. Dersom det anbefales at eleven får undervisning ved spesialskole eller i spesialklasse skal det samtidig utarbeides en plan for tilbakeføring av eleven til ordinær klasse. Lokale erfaringer viser at foresatte verdsetter tilbud om spesialklasse. Moderne bygningsmasse kan gjøre det lettere å 28

29 RISØR KOMMUNE finne løsninger og balansere ønske om inkludering kombinert med ivaretakelse av særlige behov. Økt fokus på mål i grunnskolen kan imidlertid være en utfordring. Det er avgjørende at kravet om undervisning fra lærer ikke utelukker tett tverrfaglig samarbeid og bidrag fra miljøterapeuter, miljøarbeidere og andre. Dette må vurderes opp mot behov og hvordan læring individuelt defineres for den enkelte.(jfr ) Etterskoletilbud er en reell utfordring som i dag løses fra sak til sak. Løft 2 vil innebære vesentlige økonomiske kostnader. Løft 3 Arbeid for alle: Arbeidsbegrepet synes litt uavklart. Defineres for eksempel arbeid med betydelig bistand som arbeid eller aktivitet? Realiteten er at for mange vil det som i dag omtales som aktivitet kunne oppleves som et fullverdig arbeidstilbud. VI er enig i at det for noen utviklingshemmede vil være nyttig med en grundig vurdering av arbeidsevne, men vi er uenig at det skal være for alle. I noen tilfeller vil belastningen kunne bli like stor som utbytte, samtidig som det kan stilles spørsmål ved ressursbruken. VTA plasser er en verdifull og velfungerende ordning. Antallet plasser bør økes, og vi mener at dagens ordning med statlig ansvar og forvaltning bør videreføres (jfr ). Løft 3 ville innebære vesentlig økonomiske konsekvenser, og regnestykkene med tanke på innsparinger er i våre øyne for optimistiske. Løft 4 God helse- og omsorg: Gruppen utviklingshemmede har vel så stort behov for helsetjenester som normalbefolkningen, og en skal ikke overvurdere helsehjelpen som gis i boliger med heldøgns tilstedeværelse av personal. Helsetjenester bør gis diagnoseuavhengig. Plikten til individuell tilrettelegging av helse- og omsorgstjenester er viktig, men etter vår mening synliggjøres dette allerede i dagens lovverk. Det påhviler de enkelte kommuner og spesialisthelsetjenester å inngå samarbeidsavtaler. Barnets beste en sentral tanke, og spesielt er alle overganger viktige. Veileder for helseoppfølging av personer med utviklingshemmede hos fastlegen er en god tanke. To perspektiver vi synes er spesielt viktige å fange opp: Somatiske helseutfordringer og/eller demensutvikling som ligger til grunn for endring i atferd. Psykisk sykdom, der det i dag er vrient å få god hjelp til denne gruppen, også på spesialistnivå. 29

30 RISØR KOMMUNE Løft 5 Eget hjem: Gode hensikter med stor individuell valgfrihet, men det er nødvendig å ta inn over seg begrensninger som ligger i økonomi, boligmarked og muligheten for å fange opp alle spesialiserte behov i små- og mellomstore kommuner. Det bør gis like vilkår og restriksjoner for private og kommunale boligprosjekter. Vi er helt uenige i at det ikke skal gis lån eller tilskudd fra Husbanken for bygging av mer enn seks samlokaliserte enheter i kommunal regi for personer med utviklingshemming. Det vil være individuelle forskjeller, men slik vi erfarer vil ikke antall samlokaliserte enheter være noen avgjørende faktor for forsvarligheten og verdigheten i tjenesten som blir ytt. Sentrale faktorer vil være kompetanse hos personell, ressurstilgang, beliggenhet, mulighet for deltakelse og aktivitet, fag etikk driftsfilosofi, trygghet gjennom tilgjengelighet på personell når det er nødvendig, frihet når det er ønskelig mv. I noen tilfeller vil det klart være riktig å holde seg under 6 samlokaliserte boliger, i andre tilfeller kan det være hensiktsmessig å overstige dette antallet. Løft 6 Kompetanse og kunnskap: Dette er et fremtidig veldig viktig Løft, og bør gjelde intern sertifisering av nyansatte, oppfriskningskurs for ansatte og tilrettelegging for videreutdanning. Dette bør finansieres da all opplæring vil utløse vikarbehov samtidig som veiledning på arbeidsplassen vil bety mye for effekten. Dersom det forventes at det skal tas innenfor dagens rammer vil det skape sårbarhet på andre områder. Rekruttering innenfor høgskolegruppa er en utfordring, så utdanningskapasiteten bør vurderes løpende. Viktig med praktiske ordninger, eks. desentraliserte studieplasser, som gjør det mulig karrieremessig å løfte allerede ansatte via en høgskoleutdanning. Løft 7 Koordinerte tjenester: Kravet om koordinerte tjenester finnes i dagens lovverk. Individuell plan og koordinator er innarbeidet, og det samme koordineringsansvaret står fast selv om en person ikke ønsker individuell plan (I.P.). Det kan tenke seg at det kan være en fordel å hjemle koordineringsansvaret i Kommuneloven for å få en reell koordinering ut over helse- og omsorgssektor, men en forutsetning er at det ikke fører til økt byråkrati og forsinkelser i løpende tjenesteutvikling. Løft 8 Målrettet styring: Det er på sin plass at kommunen løpende oppdaterer sine planverk der det er i konflikt med FNkonvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Vi er derimot skeptiske til at det opprettes et fagorgan med primæroppgave å følge opp politikken for utviklingshemmede spesifikt. Ut fra en kommunal hverdag synes det mer hensiktsmessig å ha fokus på kvalitet i tjenestene og kontinuerlig forbedringsarbeid nær tjenestemottaker. Dette innebærer en kombinasjon av internkontroll og tilsyn fra fylkesmannen. 30

31 RISØR KOMMUNE Det kan være interessant at det utvikles et indikatorsystem for utviklingshemmede på relevante samfunnsområder. Før et slikt arbeid igangsettes må det avklares hvilket nivå det skal ligge på, og om det kommer i stedet for eller i tillegg til dagens registreringer i f.eks. IPLOS, KOSTRA. Dersom det skal være til gunst for våre tjenestemottakere bør det i større grad være forenklinger enn nye krav. Risør Bjørn Haugersveen Enhetsleder habilitering 31

32 RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2016/ Arkiv: G27 Saksbeh: Aase S. Hobbesland Dato: Østre Agder - interkommunalt samarbeid om etablering av nye fysioterapihjemler Utv.saksnr Utvalg Møtedato 7/17 Helse- og omsorgskomitéen Bystyret Rådmannens innstilling: Risør bystyre slutter seg til de fire vedlagte samarbeidsavtalene om utvidet behandlingstilbud innen spesialitetene i fysioterapi. Hjemlene opprettes innen spesialitetene lymfeødem, barnefysioterapi, psykomotorisk fysioterapi og manuellterapi. Opprettelse av driftshjemler følger tidsplan og finansiering etter vedlagte avtaler. Rådmannen gis full makt til å inngå vertskommuneavtale med de respektive kommunene. 32

33 Vedlegg: 1 Etablering av interkommunalt samarbeid omkring etablering av nye hjemler for fysioterapispesialister 2 Samarbeidsavtale om avtalehjemmel knyttet til manuellterapi 3 Samarbeidsavtale om avtalehjemmel knyttet til psykomotorisk fysioterapi 4 Samarbeidsavtale om avtalehjemmel knyttet til barnefysioterapi 5 Samarbeidsavtale om avtalehjemmel knyttet til lymfeødembehandling Kort resymé I kommunene i Østre Agder er behovet for et økt behandlingstilbud innenfor fysioterapi økende. Det er særlig innen spesialitetene lymfeødem, barnefysioterapi, psykomotorisk fysioterapi og manuellterapi pågangen av pasienter er stor. Styret i Øste Agder behandlet i sitt møte 9. desember 2016 følgende sak: Sak 86/16 Etablering av forpliktende interkommunalt samarbeid om finansiering av spesialisthjemler for fysioterapeuter. Vedtak: «Styret i Østre Agder anbefaler medlemskommunene å inngå forpliktende samarbeid om etablering av fire spesialisthjemler innenfor fysioterapi med grunnlag i de foreliggende utkast til samarbeidsavtaler med Grimstad som vertskommune for barnefysioterapi, Tvedestrand som vertskommune psykomotorisk fysioterapi, samt Arendal som vertskommune for lymfeødembehandling og manuellterapi. Kostnadsfordelingen skjer etter folketall og tilbudet bygges opp med en hjemmel i 2017, to hjemler i 2018 og en hjemmel i Østre Agder krever inn bidrag fra de deltakende kommuner og sørger for at midlene overføres vertskommunene.» Saksopplysninger Risør har fire driftshjemler samt tre kommunalt ansatte fysioterapeuter innen enhetene Omsorg og Helse. To av Risørs fysioterapeuter med driftsavtaler er spesialister innen manuell terapi, deres helsetjenester ytes på tvers av kommunegrensene. Tallmateriale per viser at Risør kommune sine innbyggere benytter fysioterapitjenester i andre kommuner. Når det gjelder barnefysioterapi så henvender befolkningen seg til Gjerstad og Arendal. Videre brukes Arendals spesialister når det gjelder lymfeødem, Grimstads spesialister brukes når det gjelder psykomotorisk behandling. Når det gjelder manuellterapi er bildet motsatt, her har Risørs manuellterapeuter 801 gjestebehandlinger av totalt 4336 behandlinger. For de fire spesialitetene gis det etter Syketransportforskriften stønad til reise over kommunegrensene. Dette medfører at kommunene som innehar disse spesialitetene får mange pasienter fra andre kommuner. For å bedre situasjonen og øke kapasiteten innen disse spesialitetene har muligheten for et interkommunalt samarbeid mellom Østre Agder-kommunene vært utredet. Det foreligger ikke tallmaterialet når det gjelder antall behandlinger som utføres av kommunalt ansatte fysioterapeuter. 33

34 Prosessoversikt: vedtok Helse- og omsorgslederforum (HLF) følgende: «Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Arendal, Grimstad og Tvedestrand. Gruppa skal gjennomgå fysioterapitilbudet innen utvalgte spesialiteter bl.a.: lymfeødem, psykomotorisk fysioterapi, manuell terapi og barnefysioterapi. Gruppa skal på bakgrunn av KS avtalen på området, foreslå tiltak som fremmer riktig ressursutnyttelse (herunder økonomiske forhold) av tilbudet på tvers av kommunegrensene fremla arbeidsgruppa en oversikt over eksisterende fysioterapitilbud og fordeling av gjestepasienter fra de andre Østre Agder- kommunene. Det ble videre foreslått å opprette interkommunale driftshjemler innen spesialitetene ble følgende vedtatt i HLF: «HLF anbefaler overfor rådmannsgruppen at kommunesamarbeidet i Østre-Agder utreder en modell for samarbeid innenfor de fire spesialitetene innenfor fysioterapi som arbeidsgruppen har kartlagt. Løsningen må inneholde forslag til finansiering og organisering når det gjelder behov for nye hjemler innenfor de fire spesialitetene.» Arbeidsgruppa presenterte deretter et forslag til en treårig opptrappingsplan for spesialitetene som innebærer opprettelse av fire nye driftshjemler. Videre ble det foreslått at kostnadene skulle fordeles etter innbyggertall i kommunene. I styremøte i Østre Agder ble følgende vedtatt: «Styret stiller seg bak intensjonen i utredningen om en økt kapasitet i spesialisttilbudet innenfor fysioterapi for regionen Østre Agder. Herunder forslag til lokalisering av nye hjemler i Arendal (2), Grimstad(1) og Tvedestrand(1) og tidsplanen for opprettelse. Styret tar til etterretning at en skal komme tilbake til spørsmålet om felles finansiering av slike hjemler. Styret ber om at det utarbeides et forslag til samarbeidsavtale for Østre Agders samarbeid med sikte på å styrke spesialistkapasiteten innenfor fysioterapi. Styret ønsker at en representant fra arbeidsgruppen som har utredet styrkingen av spesialisttilbudet innenfor fysioterapi deltar i styremøtet når samarbeidsavtale for tjenesten skal behandles.» behandlet Helse- og omsorgslederforum forslag til avtaler. Rådmennene anbefaler en finansieringsmodell for etablering av hjemlene basert på folketall. Økonomi Per var et 100 % driftstilskudd kr per år. Driftstilskudd (i hele 1000kr) for en avtalehjemmel pr vil gi følgende fordeling mellom kommunene: Arendal kr Froland kr Gjerstad kr Grimstad kr Risør kr Tvedestrand kr Vegårshei kr Åmli kr Treårig opptrappingsplan : 34

35 1. 100% avtalehjemmel lymfeødem der 80% båndlegges lymfeødembehandling. Arendal er vertskommune og avtalen trår i kraft % avtalehjemmel psykomotorisk fysioterapi der 80% båndlegges psykomotorisk fysioterapi. Tvedestrand er vertskommune og avtalen trår i kraft % avtalehjemmel barnefysioterapi der 100% båndlegges barnefysioterapi. Grimstad er vertskommune og avtalen trår i kraft % manuellterapi der 100% båndlegges manuellterapi. Arendal er vertskommune og avtalen trår i kraft Kommuneplan Folkehelse og levekår er gjennomgripende tema i kommuneplanen. Befolkningens tilgang på ulike fysioterapi spesialiteter er viktig for disse brukergruppene. Klima og miljø Ikke relevant for saken, selv om det kan påpekes at det blir en del transport både inn og ut av kommunen for å få tilgang på disse tjenestene. Næringsperspektiv Fire av kommunens fysioterapeuter er selvstendig næringsdrivende og har driftsavtaler med kommunen Vurderinger Målsetting for samarbeidet er at Østre Agder- kommunene samlet skal ha et tilstrekkelig og tilgjengelig tilbud innenfor spesialitetene lymfeødem, barnefysioterapi, psykomotorisk fysioterapi og manuellterapi. Det er rådmannens vurdering at denne opptrappingsplanen er hensiktsmessig sett opp mot total ressursbruk og mulighet for gjestebehandlinger i andre kommuner. Rådmannens konklusjon Risør bystyre slutter seg til de fire vedlagte samarbeidsavtalene om utvidet behandlingstilbud innen spesialitetene i fysioterapi. Hjemlene opprettes innen spesialitetene lymfeødem, barnefysioterapi, psykomotorisk fysioterapi og manuellterapi. Opprettelse av driftshjemler følger tidsplan og finansiering etter vedlagte avtaler. Rådmannen gis full makt til å inngå vertskommuneavtale med de respektive kommunene. 35

36 ØSTRE AGDER Til Arendal Vedlagt følger anbefaling fra Østre Agder om etablering av interkommunalt samarbeid omkring etablering av nye hjemler for fysioterapispesialister. Styret behandlet i sitt møte 9.desember følgende sak: Sak 86/16 Etablering av forpliktende interkommunalt samarbeid om finansiering av spesialisthjemler for fysioterapeuter. Vedtak: Styret i Østre Agder anbefaler medlemskommunene å inngå forpliktende samarbeid om etablering av fire spesialisthjemler innenfor fysioterapi med grunnlag i de foreliggende utkast til samarbeidsavtaler med Grimstad som vertskommune for barnefysioterapi, Tvedestrand som vertskommune psykomotorisk fysioterapi, samt Arendal som vertskommune for lymfødembehandling og manuelterapi. Kostnadsfordelingen skjer etter folketall og tilbudet bygges opp med en hjemmel i 2017, to hjemler i 2018 og en hjemmel i Østre Agder krever inn bidrag fra de deltakende kommuner og sørger for at midlene overføres vertskommunene. Vedlagt saken var det 5 vedlegg som følger oversendelsen. Østre Agder interkommunalt samarbeid for kommunene Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli, Postboks 123, 4891 Grimstad Side 1 36

37 Vennlig hilsen Ole Jørgen Etholm Sekretariatsleder Østre Agder interkommunalt samarbeid for kommunene Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli, Postboks 123, 4891 Grimstad Side 2 37

38 Samarbeidsavtale om avtalehjemmel knyttet til manuellterapi 1. Parter Arendal kommune er vertskommune for avtalehjemmel knyttet til manuellterapi. Følgende kommuner er parter i avtalen med Arendal: Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. 2. Bakgrunn og rettslig grunnlag Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunen plikter å ha et tilstrekkelig og tilgjengelig fysioterapitilbud i henhold til lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper. Lovens formål er bl.a. å: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne 2. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud 3. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov. 3. Formål og virkeområde Formålet med avtalen er å sikre at avtalepartene har et tilstrekkelig og tilgjengelig tilbud innenfor spesialitetene lymfødem, barnefysioterapi, psykomotorisk fysioterapi og manuellterapi. 4. Avtaleperiode Avtaleperiode for spesialitet innenfor manuellterapi gjelder fra og fram til hjemmelsinnehaver slutter. Når hjemmelsinnehaver slutter plikter vertskommunen å drøfte videreføring av avtalen med partene i avtalen. Ved en evt. innløsing av avtalehjemmel ved ledighet (jfr. ASA 4313) fordeles kostnadene på kommunene etter avtalt fordelingsnøkkel for finansiering av stillingene, jfr. Avtalens pkt Avtalehjemmelen Avtalehjemmelens størrelse er 100% og hele hjemmelen skal benyttes til manuellterapi. Østre Agder interkommunalt samarbeid for kommunene Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli, PB 780 Stoa, 4809 Arendal Side 1 38

39 6. Vertskommunenes ansvar Vertskommunens ansvar: Lyse ut og tildele hjemmel i henhold til Rammeavtale ASA 4313 Oppfølging av hjemmelsinnehaver i henhold til Rammeavtale ASA 4313 Sikre sentrumsnær lokalisering bl.a. for å sikre tilgjengelighet for pasientene, og i tilknytning til andre avtalehjemler der det er mulig Årlig rapportere til Helse og omsorgslederforum om det totale tilbudet knyttet til den enkelte spesialitet. Alle tre kommune samordner rapporteringen, og innhenter også tallgrunnlag fra de øvrige kommunene i Østre Agder. 7. Oppsigelse Avtalen kan sier opp av avtalepartene. Oppsigelsestiden er 1 år fra påfølgende år. 8. Økonomi Driftskostnadene fordeles prosentvis på avtalepartene basert på den enkelte kommunes innbyggertall pr året før budsjettåret. Østre Agder fakturerer på vegne av vertskommunen A-konto de øvrige avtalepartene to ganger pr. år med betalingsfrist 1.juli og 30.november. Kostnadene justeres etter driftstilskuddets størrelse som er basert på resultat fra årlige takstforhandlinger. 9. Mislighold av avtalen Dersom vertskommunen misligholder sine forpliktelser og det medfører dokumentert tap hos en av de deltakende kommuner, kan tapet kreves dekket av vertskommunen. den. 201x.. For Arendal kommune For Froland kommune For Gjerstad kommune.. For Grimstad kommune For Risør kommune For Tvedestrand kommune For Vegårshei kommune.. For Åmli kommune Østre Agder interkommunalt samarbeid for kommunene Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli, PB 780 Stoa, 4809 Arendal Side 2 39

40 Samarbeidsavtale om avtalehjemmel knyttet til psykomotorisk fysioterapi 1. Parter Tvedestrand kommune er vertskommune for avtalehjemmel knyttet til psykomotorisk fysioterapi. Følgende kommuner er parter i avtalen med Tvedestrand: Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Vegårshei og Åmli. 2. Bakgrunn og rettslig grunnlag Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunen plikter å ha et tilstrekkelig og tilgjengelig fysioterapitilbud i henhold til lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper. Lovens formål er bl.a. å: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne 2. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud 3. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov. 3. Formål og virkeområde Formålet med avtalen er å sikre at avtalepartene har et tilstrekkelig og tilgjengelig tilbud innenfor spesialitetene lymfødem, barnefysioterapi, psykomotorisk fysioterapi og manuellterapi. 4. Avtaleperiode Avtaleperiode for spesialitet innenfor psykomotorisk fysioterapi gjelder fra og fram til hjemmelsinnehaver slutter. Når hjemmelsinnehaver slutter plikter vertskommunen å drøfte videreføring av avtalen med partene i avtalen. Ved en evt. innløsing av avtalehjemmel ved ledighet (jfr. ASA 4313) fordeles kostnadene på kommunene etter avtalt fordelingsnøkkel for finansiering av stillingene, jfr. avtalens pkt Avtalehjemmelen Avtalehjemmelens størrelse er 100% og 80% av hjemmelen skal benyttes til psykomotorisk fysioterapi. Østre Agder interkommunalt samarbeid for kommunene Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli, PB 780 Stoa, 4809 Arendal Side 1 40