Det 42. årsmøtet. Radisson SAS Lillehammer Hotell februar 2015

Transkript

1 Det. årsmøtet Radisson SAS Lillehammer Hotell. 7. februar 0

2 Innhold Program torsdag. februar Kjære årsmøtedeltagere! Muntlige presentasjoner.00.0: Gastronet.0.: IBD. 8.0: Lever/galle/pancreas + endoskopi : Johannes Myrens minneforelesning Hjertelig velkommen til Norsk Gastroenterologisk Forenings (NGF). årsmøte. Møtet på Lillehammer er det viktigste årlige arrangementet for NGF. På møtet skal gastroenterologer oppdatere hverandre, både faglig og sosialt og Som i 0 blir det abstract-presentasjoner torsdag og fredag, etterfulgt av prisutdeling ved middagen fredag kveld. Temamøtet arrangeres i år av NGFs interesse- Program fredag. februar Muntlige presentasjoner.0.: ØVD + endoskopi. 7.00: Tynntarm nye kontakter kan knyttes. Vi er avhengig av stor og bred mulig deltagelse for at møtet skal være gruppe for inflammatorisk tarmsykdom. På møtet vil det settes fokus på strategier for seponering Generalforsamling 7 attraktivt, dette virker gjensidig forsterkende. Det er derfor gledelig at interessen for møtet i år er av anti-tnf-behandling. I påvente av resultater fra den pågående SWITCH-studien presenteres det større enn på lenge, hele 0 abstracts er mottatt og jeg håper at man har lykkes å finne hotellrom til alle. Variasjonen i det faglige programmet gjenspeiler bredden i norsk gastroenterologi og det er samlet sett en imponerende aktivitet. kliniske erfaringene med bruk av et biotilsvarende legemiddel (Remsima). Lørdagens møte vil forhåpentligvis både gi norske gastroenterologer ny kunnskap og anspore til tempererte diskusjoner. Det rapporteres pr i dag om Program lørdag 7. februar Lørdagssymposium ved IBD gruppen - Presentasjon av abstrakter - Seponering av biologisk behandling/duobehandling. - Kasuistikker fra hele landet med paneldebatt. 8 Gastronet starter årsmøtet også i år, det inviteres til diskusjon omkring fordeler og ulemper med snødybde cm i terrenget ved Sjusjøen og alt skulle ligge til 9 å delta i gastronet. Jeg tror fortsatt at utvikling av digital registrering som ikke medfører ekstra arbeid for endoskopøren vil være helt sentralt for å oppnå stor deltakelse og jeg ønsker gastronet lykke til i dette arbeidet! rette for en tradisjonsrik skitur på fjellet. Vel møtt! Reidar Fossmark Leder NGF IBD Lever/galle/pancreas + endoskopi ØVD + endoskopi Tynntarm IBD symposium 9 0 7

3 Program torsdag. februar KL..00.0: GASTRONET. Helge Waldum. «Synspunkter mot deltakelse i Gastronet» ( min). Geir Hoff. «Synspunkter for deltakelse i Gastronet» ( min). Diskusjon ( min). Tom Glomsaker. «Innføring av nye ERCP-skjema i Gastronet» ( min). Thomas de Lange. «Hvorfor er det forskjellige ventetider til koloskopi ved de forskjellige HF-ene?» ( min) KL..0 8.: MUNTLIGE PRESENTASJONER AV ABSTRAKTS.0.: IBD Møteledere: Gert Hyppertz-Hauss og Vendel Kristensen min presentasjon, min spørsmål Clinical relevance of faecal calprotectin variability in inflammatory bowel disease Kristensen V,, Malmstrøm GH, Skar V, Moum B, Unger-Vetlesens institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Postboks 970 Nydalen, 00 Oslo Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Interleukin et alarmin ved ulcerøs kolitt Trond E. Detlie, Petr Ricanek, Meryl S. Lillenes, Mari Støen, Stephan Brackmann, Bettina K. Andreassen, Jørgen Jahnsen and Tone Tønjum, Avdeling for fordøyelsessykdommer, Akershus universitetssykehus, Mikrobiologisk avdeling, OUS, Rikshospitalet, Lovisenberg Diakonale sykehus, Avdeling for klinisk molekylærbiologi, UiO, Mikrobiologisk avdeling, UiO Ekspedisjon i grenseland: RNA-sekvensering av lasermikrodissekert epitel fra IBD-pasienter Granlund, AvB,,, Thorsvik, S,,, Østvik, AE,,, Beisvåg, V, Flatberg, A, Bakke, I,, Sandvik, AK,, : Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet, Institutt for Kreftforskning og Molekylær Medisin, Trondheim, Norge : Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet, Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning, Trondheim, Norge : St. Olav Hospital, Avdeling for Fordøyelses- og Leversykdommer, Trondheim, Norge Karakterisering av en ex-vivo vevsmodell for studier av IBD-biopsier Jacobsen M,,, Dawson A, Indrelid S Medisinsk avdeling, Sykehuset Østfold. 0 Fredrikstad. University of Hull, Hardy Building Cottingham Road, HULL, HU 7RX, UK, Norges miljø og biovitenskapelige universitet, Postboks 00 NMBU. Ås, Universitetet i Oslo,, Institutt for klinisk medisin, Avdeling for gastro og barnekirurgi, Kirkeveien, Ullevål sykehus, 00 Oslo Ung kvinne med immunopati (cyklisk neutropeni) og Morbus Crohn-lignende colitt en diagnostisk og behandlingsmessig utfordring Ossum AM, Lerang F, Sandvei P og Ghanima W. Gastromedisinsk og Hematologisk seksjon, Sykehuset Østfold, Fredrikstad. Effekten av FODMAP-redusert kost på irritabel tarm-symptomer hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom i remisjon van Megen F, Kahrs GE, Hausken T, Hatlebakk JG Klinisk institutt, Universitetet i Bergen, Avdeling for klinisk ernæring og Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Sammenligning av utility instrumenter SF-D og EQ-D i en europeisk kohorte med inflammatoriske tarmsykdommer 0 år etter diagnosesetting. Huppertz-Hauss G¹, Høivik ML², Moum B², Hoff G¹, Bernklev T¹ ¹Sykehuset Telemark, Ulefossveien, 70 Skien ²Oslo Universitetssykehus Ullevål, Pb 9 Nydalen, 0 Oslo Normalization of mucosal tumor necrosis factor and interferon gamma gene expression as criteria for discontinuation of infliximab in ulcerative colitis Florholmen J, Trine Olsen, Renathe Rismo, Ingrid Christiansen, Rasmus Goll. Research group of Gastroenterology and Nutrition, Institute of Clinical Medicine, University of Tromsø, 907 Tromsø, Norway..: Pause. 8.0: LEVER/GALLE/PANCREAS + ENDOSKOPI (Pause ) Møteledere: Trond Engjom og Roald Havre min presentasjon, min spørsmål Samvariasjoner mellom pankreas-genotype og multimodal ultralyddiagnostikk ved cystisk fibrose. Engjom T,, B,, Nylund K, Erchinger F,, Tjora E,, Jirik R 7, Gilja OH,8, Dimcevski G, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Universitetet i Bergen, Klinisk institutt, Lungeavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Universitetet i Bergen, Klinisk institutt, Medisinsk avdeling, Voss Sjukehus, Barneavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, 7 International Clinical Research Center - Center of Biomedical Engineering, St. Anne s University Hospital Brno, Czech Republic, 8 Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi Automatisering av enzymmålinger i duodenalsaft ved kort endoskopisk sekretintest Erchinger F,, Gudbrandsen OA, Engjom T,7, Tjora E,, Hoem D, Hausken T,7, Gilja OH,8, Dimcevski G,7 Ved sammenligning av to metoder er korrelasjonskoeffisient ikke nok. Bruk også Bland-Altman-plot Erchinger F,, Gudbrandsen OA, Engjom T,, Tjora E,, Gilja OH,,7, Dimcevski G, Voss sjukehus, Medisinsk eining, Sjukehusvegen, 700 Voss Klinisk institutt, Universitetet i Bergen Barneklinikken, Haukeland universitetssykehus, Bergen Klinisk institutt, Universitetet i Bergen Medisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus, Bergen 7 Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi, Haukeland Universitetssykehus Samanlikning av D- og D-ultralydteknikk for estimering av galleblærevolum Søvig K.K., Kotopoulis S.,, Nylund K.,, Gilja O.H.,,, Dimcevski G.,, Avdeling for Klinisk Medisin, Universitetet i Bergen, 0 Bergen, Norge. Nasjonal kompetansetjeneste for Ultralyd i Gastroenterologi, Haukeland Universitetssjukehus, 0 Bergen, Norge. Avdeling for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen, 0 Bergen, Norge. Gastroenterologisk Seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus, 0 Bergen, Norge. Ikke-invasiv vurdering av portal hypertensjon hos pasienter med kronisk leversykdom Eriksen R. Medisinsk avdeling, Helse Møre og Romsdal HF, 0 Ålesund Bruk av nye direktevirkende antivirale medikamenter som ledd i individualisert behandling ved kronisk hepatitt C infeksjon. En preliminær rapport. Kileng H,, Gutteberg T, Paulssen E,, Florholmen J, Forskningsgruppen Gastroenterologi og Ernæring, UiT Norges arktiske universitet; Seksjon for Gastroenterologi, Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord- Norge; Avdeling for mikrobiologi og smittevern, Universitetssykehuset i Nord-Norge NKT-cellers rolle i en musemodell (NOD.cc) som spontant utvikler gallegangsbetennelse Schrumpf, E.,,, Jiang, X.,, Zeissig, S., Pollheimer, M.J.,, Anmarkrud, J.A., Tan, C., Exley, M.A. 7,8, Karlsen, T.H.,,, Blumberg, R.S. 8, Melum, E., Norsk senter for PSC, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Postboks 90 Nydalen, 0 Oslo, K.G. Jebsen senter for betennelsesforskning, Institutt for indremedisinsk forskning, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo, Department of Internal Medicine, University Hospital Schleswig-Holstein, Kiel, Germany, Institute of Pathology, Medical University of Graz, Graz, Austria, Research Unit for Experimental and Molecular Hepatology, Division of Gastroenterology and Hepatology, Department of Internal Medicine, Graz, Austria, 7 Manchester Collaborative Centre for Inflammation Research (MCCIR) Faculty of Medical & Human Sciences, University of Manchester, Manchester, UK, 8 Division of Gastroenterology, Hepatology and Endoscopy, Department of Medicine, Brigham and Women s Hospital, Harvard Medical School, Boston, MA, USA Etablering av en ny kirurgisk dyremodell for cholangitt Berntsen, N.L.,,, Fosby, B.,, Tan, C., Schrumpf, E.,,, Foss, A.,, Line, PD., Karlsen, T.H.,,,, Blumberg, R.S., Melum, E., Endringer i tarmflora i en musemodell med spontan kolangitt Kummen M,,,, Schrumpf E,,,, Holm K,,,, Karlsen TH,,,,, Hov JR,,,,, Blumberg RS, Melum E,,,. Norske senter for PSC, Institutt for indremedisinsk forskning, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet; Institutt for klinisk medisin; K.G. Jebsen-senter for betennelsesforskning, Universitetet i Oslo; Seksjon for gastromedisin, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, Oslo; Division of Gastroenterology, Hepatology and Endoscopy, Department of Medicine, Brigham and Women s Hospital, Harvard Medical School, Boston, MA, USA. Tarmfloraen hos pasienter med primær skleroserende kolangitt er forskjellig fra friske og pasienter med ulcerøs kolitt uten gallegangssykdom. Kummen M,,,, Holm K,,,, Anmarkrud JA,, Vesterhus M,, Høivik ML, Trøseid M,,7, Schrumpf E,, Moum B,, Aukrust P,,, Karlsen TH,,,,8, Hov JR,,,,8. Norske senter for PSC, Institutt for indremedisinsk forskning, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet; Institutt for klinisk medisin; K.G. Jebsen-senter for betennelsesforskning, Universitetet i Oslo, Oslo; Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi, Universitetet i Bergen, Bergen; Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Ullevål; 7 Seksjon for klinisk immunologi og infeksjon; 8 Seksjon for gastromedisin, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, Oslo : Pause EUS-FNA av solide svulster fra øvre del av fordøyelseskanalen evaluering av diagnostisk treffsikkerhet ved Ullevål i perioden Løvdahl S., Lømo J. og Hauge T., Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo, Pb 078 Blinderen, 0 Oslo Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus Ullevål, Pb 90 Nydalen Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus Ullevål, Pb 90 Nydalen EUS-veiledet drenasje av pankreas pseudocyster med selvekspanderende dekket metallstent kasuistikker. Roald Flesland Havre, Khanh Do-Cong Pham,, Lars Birger Nesje,. Medisinsk Avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Jonas Lies Vei, 0 Bergen. Klinisk Institutt, Universitetet i Bergen HSØ-endoskopiskolen: Kan Storbritanias JETS-modell for endoskopiopplæring ha en plass i Norge? de Lange T, Larssen L, Paulsen V, Seip B, Owen T, Darre-Næss O, Garborg K, Aabakken L KL :00 : Johannes Myrens minneforelesning Vintermøtene i Norsk Gastroenterologisk forening; en inspirasjonskilde gjennom år ved Arne Skarstein KL. 0.00: Middag

4 Program fredag. februar KL : SKIBUSS KL : MUNTLIG PRESENTASJON AV ABSTRAKTS.0.: ØVD + ENDOSKOPI Møteledere: Frode Lerang og Erik Skogestad min presentasjon, min spørsmål Neurasthenia gastrica revisited: Magen si rolle i norsk nevrasteni Lillestøl K Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Pb 0 Blindern, 08 Oslo Risikofaktorer for utvikling av nyoppståtte gastroøsofageale reflukssymptomer Hallan, A. ; Bomme, M. ; Hveem, K. ; Møller-Hansen, J. ; Ness-Jensen, E. Klinisk institutt, Odense Universitetshospital, Medicinsk Gastroenterologi, Afdeling S, Sdr. Boulevard 9, 000 Odense C, Danmark HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, NTNU, Forskningsvegen, 700 Levanger, Norge Effekt av FODMAP-redusert kost ved gastroøsofageal reflukssykdom Kristianslund C, Kahrs G, Hausken T, Hatlebakk JG Klinisk Institutt, Universitetet i Bergen, Avdeling for klinisk ernæring og Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Plasma serotonin in the diagnosis of mid-gut carcinoids Zeinali F, Fossmark R, Hauso Ø, Waldum HL. Department of Cancer Research and Molecular Medicine, University of Science and Technology, Trondheim, Norway Den osteoporotiske fenotypen til H+/K+ATPase betasubunit KO mus bedres av en gastrinreseptorantagonist, men ikke av en histamin--reseptorantagonist Aasarød K, Ramezanzadehkoldeh M Shabestari M, Mosti MP Stunes AK Reseland JE, Beisvåg V Sandvik AK, Eriksen EF 7 Skallerud B Syversen U, Fossmark R, Avd. for fordøyelses- og leversykdommer St. Olavs Hospital, pb. 0 Sluppen,700 Trh. Avd. for endokrinologi, St. Olavs hospital Institutt for Kreftforskning og Molekylærmed. Institutt for Konstruksjonsteknikk, NTNU Institutt for Biomaterialer, Institutt for Klinisk odontologi og 7Institutt for klinisk medisin, UiO Hp-EuReg en pan-europeisk registerstudie av Helicobacter pylori-behandling - preliminære data Lerang, F (); Berset, I (); Dvergsnes, K (); Brackmann, S (); Goll, R (); Torp, R (); McNicholl, A (7) () Sykehuset Østfold, Fredrikstad; () Ålesund Sjukehus; () Sørlandssykehuset, Kristiansand; () Lovisenberg Diakonale Sykehus; () Universitetssykehuset Nord Norge, Tromsø; () Innlandet Sykehus, Hamar; (7) Hospital Princesa, Madrid Institutt for Klinisk odontologi og 7Institutt for klinisk medisin, UiO Benigne strikturer i øsofagus behandling med bionedbrytbare (BD) stenter Elstad M, Larssen L, Hofstad B, Hauge T, Det medisinske fakultet UiO og Gastromedisinsk avdeling, OUS Øsofagus BD-stent kan plasseres i duodenum ved hjelp av overtube. En kasuistikk Skogestad EP, Engebretsen B, Søberg T, Moger T, Valset T, Prestegård U Med. avd og kir.avd, Sykehuset Innlandet Lillehammer, 9 Lillehammer Peroral Endoskopisk Myotomi (poem) i behandling av akalasi Pham KDC, Kunda R, Viste A, Hatlebakk JG Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Haukeland Universitetssykehus Endoskopisk Afsnit, Kirurgisk Gastroenterologisk Afdeling L, Aarhus Universitetshospital Psychological effects of colorectal cancer screening invitations: a randomized trial Benedicte Kirkøen, Paula Berstad,, Chloé Beate Steen, Edoardo Botteri, Thomas de Lange, Geir Hoff,, Tomm Bernklev Cancer Registry of Norway, Oslo, Norway, Telemark Hospital, Skien, Norway Lifestyle as a predictor of colorectal adenomas in the bowel cancer-screening in Norway a pilot project Markus Dines Knudsen,, Geir Hoff,,Thomas de Lange and Paula Berstad,. Cancer Registry Norway, Telemark Hospital Bowel Cancer Screening In Norway (Bcsn) A Randomized Pilot Study Comparing Flexible Sigmoidoscopy (Fs) To Fecal Immunochemical Test (Fit) Schult A, Ranheim K, Botteri E, Steen C, Børmer O, Hoff G,, de Lange T,. Department of Internal Medicine, Vestreviken Hospital Trust,. Department of Internal Medicine, Østfold Hospital Trust,. Cancer Registry of Norway,. Oslo University Hospital, Radiumhospitalet, Oslo,. Department of research Telemark Hospital Trust,. Department of Education Oslo University Hospital Selvestimering av koloskopikvalitet blant nye skopører i kvalitetssikringsprogrammet Gastronet Moritz V, Hoff G Sykehuset Telemark Skien..: Pause : TYNNTARM Møteledere: Vikas Sarna og Gunnar Qvigstad min presentasjon, min spørsmål Fecal calprotectin in patients with suspected small bowel disease a selection tool for small bowel capsule endoscopy? Qvigstad G, Olsen P.A.S, Fossmark R Avd. for fordøyelses- og leversykdommer, St. Olavs Hospital, Trondheim Intestinal permeabilitet hos friske personer etter inntak av NSAIDs: en pilotstudie Hanitz LT, Vara EJ, Hausken T,,, Gudbrandsen O, Aksnes L, Walther B, Lied GA,, Tidlige erfaringer ved bruk av SmartPill i diagnostikk av diabetisk gastroparese og enteropati Sangnes DA (), Søfteland E (), Hausken T (,), Gilja OH (,,), Hatlebakk JG (,,), Georg Dimcevski (,) Helse Bergen HF, Medisinsk avdeling, Seksjon for gastroenterologi, Haukeland universitetssykehus, Jonas Lies vei, 0 Bergen Helse Bergen HF, Medisinsk avdeling, Seksjon for endokrinologi, Haukeland universitetssykehus, Jonas Lies vei, 0 Bergen Klinisk institutt, Universitetet i Bergen, 00 Bergen Nasjonal kompetansetjeneste for Ultralyd i Gastroenterologi, Haukeland Universitetssjukehus, Jonas Lies vei, 0 Bergen Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle magetarmsykdommer, Jonas Lies vei, 0 Bergen Glutenprovokasjon ved mistenkt ikke-cøliakisk glutensensitivitet G.I. Skodje, T. Salte, T. Drivenes, I. Toleikyte, A.M. Løvik, K.E.A. Lundin. Cøliaki og inflammatorisk tarmsykdom: kan vi stole på anti-tg IgA og anti-dgp IgG? Steinsbø Ø, Steinbakk L, Slettvoll Steen L, Bosnes V, Sollid LM, Taraldsrud E, Lundin KEA,. Senter for immunregulering og avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus-rikshospitalet. Seksjon for medisinsk immunologi, Oslo universitetssykehus-ullevål. Seksjon for gastromedisin, Avdeling for Transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Pb 9 Nydalen, 0 OSLO. Ny cøliakitest for anti-gliadinantistoff: basert på inhibisjon av sykdomsspesifikke monoklonale antistoffer Steinsbø Ø, Lundin KEA,, Sollid LM. Senter for immunregulering og avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Seksjon for Gastromedisin, Avdeling for Transplantasjonsmedisin, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. Postboks 9 Nydalen, 0 OSLO. Ny blodprøvebasert cøliakitest som er uavhengig av inntak av glutenholdig kost Sarna VK, Christophersen A, Qiao SW, Lundin KEA,, Sollid LM. Senter for immunregulering og Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin, OUS-Rikshospialet og Universitet i Oslo, 07 Oslo.. Gastro undersøkelse, Avd. for transplantasjonsmedisin, OUS-Rikshospitalet, 07 Oslo. Liberal biopsipraksis på Sørlandet finner vi cøliakerne? Hære P, Høie O, Holck-Steen J, Dahslett T, Hasund A, Noraberg G, Lindenburger W. Medisinsk avdeling, gastromedisinsk seksjon, Sørlandet Sykehus HF, Arendal Olmesartan-utløst cøliaki-liknende enteropati Koch J,, Seierstad H, Lundin KEA, Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus. Indremedisin Hamar, Sykehuset Innlandet. Gastro undersøkelse, Seksjon for gastromedisin, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet og Senter for immunregulering, Universitetet i Oslo : Pause KL : GENERALFORSAMLING Dagsorden. Valg av referent og dirigent. Konstituering, godkjenning av innkalling. Styrets årsrapport for 0. Legeforeningens høringer i 0. Regnskap, budsjett, revisjon. Rapport fra spesialitetskomiteen 7. Forslag til endringer i regler for interessegruppene 8. Rapport fra interessegruppene (vil ikke legges frem muntlig i år) a. Leversykdommer b. Inflammatoriske tarmsykdommer c. Pancreassykdommer d. GI ultrasonografi e. Funksjonelle magetarmlidelser 9. Rapport om Scandinavian Journal of Gastroenterology 0. NGFs forskningsfond årsberetning, stipendtildelinger. Endringer i statuttene for NGFs forskningsfond. Valg av leder og styremedlemmer. Valg av nye medlemmer i interessegruppene Vennlig hilsen Reidar Fossmark, Leder NGF KL. 0.00: FESTMIDDAG MED PRISUTDELINGER 7

5 Program lørdag 7. februar IBD KL : LØRDAGSSYMPOSIUM VED IBD GRUPPEN : PRESENTASJON AV ABSTRAKTER Møteleder: Tom Christian Martinsen min. innlegg og min. diskusjon. Erfaringer med biotilsvarende infliksimab ved Drammen Sykehus i 0 Corwin C, Fossdal G, Halvorsen FA, Tønnessen T, Løitegård T, Dudley S, Teigen M, Wendelborg T, Lexberg Å*, Husebye E. Gastromedisinsk seksjon, Medisinsk avdeling/* Revmatologisk avdeling, Drammen Sykehus, Vestre Viken HF, 00 Drammen Crohns sykdom behandlet med Remsima Jørgen Jahnsen, Trond Espen Detlie, Simen Vatn og Petr Ricanek Avd. for fordøyelsessykdommer, Akershus universitetssykehus Ulcerøs kolitt behandlet med Remsima Jørgen Jahnsen, Trond Espen Detlie, Simen Vatn og Petr Ricanek Avd. for fordøyelsessykdommer, Akershus universitetssykehus NOKBIL og IBDNor Norsk kvalitetsregister for biologiske legemidler og Norsk IBD-register Ingrid Prytz Berset, Ålesund Neoplasia in extensive and longstanding ulcerative colitis Klepp P, Tollisen A, Lyckander LG, Andersen SN, Røseth A, Vatn MH,, Moum B, Brackmann S. Medisinsk avd., Lovisenberg Sykehus, 00 Oslo, Pat.avd.Akerhus Universitetssykehus, UiO, ICM, Campus Ahus, 77 Nordbyhagen, Gastromed. avd, OUS, 08 Oslo Langtidseffekt av tumornekrosefaktorhemmer ved inflammatorisk tarmsykdom et -årsmateriale fra Sykehuset Østfold Lerang, F; Günther, E; Henriksen, M; Jelsness-Jørgensen, LP; Sandvei, P; Owen, T; Christensen, E; Søberg, T; Paulsen, R Gastromedisinsk seksjon, Sykehuset Østfold, Fredrikstad : SEPONERING AV BIOLOGISK BEHANDLING/DUOBEHANDLING. Møteleder: Rasmus Goll innlegg fra ulike sykehus a 0 min. Innlegg fra Tromsø (Jon Florholmen), Aker + en til (Stavanger?).00.00: KASUISTIKKER FRA HELE LANDET MED PANELDEBATT. Møteleder Rasmus Goll Panel: Helge Waldum, Bjørn Moum, Astrid Rydning, Ingrid Prytz Berset Clinical relevance of faecal calprotectin variability in inflammatory bowel disease Kristensen V, Malmstrøm GH Skar V Moum B, Unger-Vetlesens institutt, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Postboks 970 Nydalen, 00 Oslo Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Background Faecal (f-) calprotectin is a biomarker of intestinal inflammation. Former studies have described intra-individual day to day variability of this biomarker in patients with inflammatory bowel disease (IBD) (, ). The variability is however of uncertain clinical relevance. With this project we aimed to investigate if day to day variability was clinically relevant, and if this variability differed from diurnal variability. Methods patients with IBD submitted three faecal samples taken successively morning evening morning on two consecutive days. The faecal samples were analysed for f-calprotectin (ELISA, Bühlmann Laboratories AG, Switzerland) in duplicates. Coefficient of variation (CV) was calculated for all three f-calprotectin values for each patient, representing intra-individual variability. CV was also calculated for the duplicated f-calprotectin levels, Interleukin et alarmin ved ulcerøs kolitt Gundersen MD. Goll R. Haraldsen G. Florholmen JR. Gastromedisinsk avd. Universitetssykehuset i Nord Norge, Tromsø. Patologisk avd. Rikshospitalet, Universitetet i Oslo. Interleukin (IL-) har en ukjent rolle i inflammatorisk tarmsykdom. Det er påvist forhøyet genekspresjon av IL- i tarmslimhinnen til pasienter med inflammtorisk tarmsykdom, spesielt for ulcerøs kolitt. Celler som uttrykker IL- er funnet å samle seg rundt ulcera i tarmslimhinnen i ulcerøs kolitt men fraværende i fissurer til pasienter med Morbus Crohn. Mål Belyse rollen til alarminet IL- ved ulike inflammatoriske faser av ulcerøs kolitt. Man inkluderte pasienter med moderat til alvorlig ulcerøs kolitt behandlet med infliximab til endoskopisk remisjon (Mayo subscore 0-). Mukosale biopser ble tatt før oppstart med infliximab fra område med størst inflammasjon og fra samme område ved endoskopisk remisjon. Kontroll gruppe var personer med normal koloskopi ved screening. representing variability within the assay. Wilcoxon signed ranks test was used to compare the different values of calprotectin. For case reliability measure, kappa statistics were applied. Results The mean CV of the duplicated f-calprotectin analyses was.% (9% confidence interval.%-.%). In contrast, there was a large intra-individual variation in the three f-calprotectin samples, with a mean CV of 9% (9% confidence interval %-8%). There were no significant diurnal variation (p=0.97) or day to day variation (p=0.07). The kappa statistic for the two morning samples` reliability of detecting mucosal inflammation as defined by a f-calprotectin level > 0 µg/g, was substantial at 0.7. The kappa statistic for the reliability of the two samples from the same day (morning evening) was also substantial at Conclusion Although considerable intra-individual variation in f-calprotectin values within IBD patients, this variation seem to be of low clinical relevance. The reliability of morning samples is equal to the reliability of evening samples. References:. Moum B, Jahnsen J, Bernklev T. Fecal calprotectin variability in Crohn's disease. Inflamm Bowel Dis. 00;(7):09-.. Lasson A, Stotzer PO, Ohman L, Isaksson S, Sapnara M, Strid H. The intra-individual variability of faecal calprotectin: A prospective study in patients with active ulcerative colitis. Journal of Crohn's & colitis. 0(0). Genekspresjon av IL- og tumor nekrose faktor (TNF)-alfa ble bestemt ved RT-PCR. Immunhistokjemisk analyser ble utført med monoklonal antistoff for IL- (Nessy-). Femti syv pasienter med ulcerøs kolitt ble analysert for IL- genekspresjon før og etter infliximab behandling. IL- var økt hos aktive ulcerøs kolitt pasienter sammenlignet med kontroll gruppen (p<0.0). Genekspresjonen av IL- i mukosa ble ikke endret i total materialet, men var signifikant redusert i undergruppen av pasienter med normalisering av TNF-alfa (7/7). Immunhistokjemisk farging ble utført hos 0 pasienter før og etter behandling. IL- positive celler ble funnet i epitelkjerner lokalisert i krypter, samt endotelkjerner og enkelte celler i laminapropria. Ved endoskopisk remisjon var epitelceller negative for IL-. Alarminet IL- er økt i mukosa ved aktive ulcerøs kolitt og signifikant redusert først når mukosalt TNF-alfa er normalisert etter behandling med infliximab. IL- kan påvises i mukosal basalekrypter ved akutt inflammasjon, men forsvinner når slimhinnen tilheles etter behandling. Funnene indikerer at IL- fungerer som et alarmin mot luminale faktorer ved ulcerøs kolitt. 8 9

6 Homozygote MutYHHisGln exhibits a strikingly high incidence in UC patients Trond E. Detlie, Petr Ricanek, Meryl S. Lillenes, Mari Støen, Stephan Brackmann, Bettina K. Andreassen, Jørgen Jahnsen and Tone Tønjum, Avdeling for fordøyelsessykdommer, Akershus universitetssykehus, Mikrobiologisk avdeling, OUS, Rikshospitalet, Lovisenberg Diakonale sykehus, Avdeling for klinisk molekylærbiologi, UiO, Mikrobiologisk avdeling, UiO Background The incidence of inflammatory bowel disease (IBD), is particularly high in Norway. To test the hypothesis that single nucleotide polymorphisms (SNPs) in DNA repair genes influence the predisposition for IBD, the association between SNPs in selected exons in DNA base excision repair (BER) genes and IBD profile was examined. Material and methods IBD patients (7 with Crohn s disease (CD) and 7 with ulcerative colitis (UC)) and 7 healthy subjects. SNPs examined included PolB ProArg, hogg SerCys, MutYH HisGln, MutYH MetVal, APE GlnHis, APE Glu8Asp, Ekspedisjon i grenseland; RNA sekvensering av laser mikrodissekert epitel fra IBD pasienter Granlund, AvB,,, Thorsvik, S,,, Østvik, AE,,, Beisvåg, V, Flatberg, A, Bakke, I,, Sandvik, AK,, : Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet, Institutt for Kreftforskning og Molekylær Medisin, Trondheim, Norge : Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet, Senter for Molekylær Inflammasjonsforskning, Trondheim, Norge : St. Olav Hospital, Avdeling for Fordøyelses- og Leversykdommer, Trondheim, Norge Studier av genekspresjon i IBD kolonbiopsier har vært et viktig bidrag i de siste årenes utvikling innen vår forståelse av IBD patofysiologi. Imidlertid har en viktig begrensning ved disse studiene vært at de kun er blitt utført på fulltykkelse biopsier. Dette har medført at det genuttrykket man observerer ser ut til å være dominert av bidrag fra infiltrerende immunceller i lamina propria. Vi har her ønsket å unngå dette ved å isolere det epiteliale enkeltcellelaget før ekspresjonsanalyse. RNA genekspresjonssekvensering ble utført på epitellag isolert med laser mikrodisseksjon fra ulcerøs kolitt (UC) og frisk kontroll (N) kolon biopsier. Ved å isolere genekspresjonen til det epiteliale laget ønsker man å identifisere epiteliale prosesser som er viktige for IBD patofysiologi. Dette kan bidra til bedre forståelse av mekanismer som er viktige for tapet av epitelial integritet og homeostase som man ser ved IBD. r Tykktamsbiopsier fra seks pasienter (UC) og seks friske individer (N) ble samlet som tidligere beskrevet[]. MMI CellCut Plus laser mikrodisseksjonsmikroskop ble brukt til å isolere epitel med et samlet areal tilsvarende ca celler fra hver prøve. RNA ble isolert, og genekspresjon ble analysert ved sekvensering med Illumina TruSeq RNA Access kit. Etter sekvensering ble det gjennomført analyser for å identifisere genuttrykksnivåer i de ulike prøvene basert på XRCC Lys98Asn, XRCC Arg7Leu, NEIL AspAsn, and NEIL Arg7Leu. Results Homozygote MutYH HisGln exhibited a strikingly high incidence in UC patients (p=0.0). XRCC Arg7Leu and Pol- B ProArg were characterized by very low SNP frequencies (<0.% and % heterozygote SNP). hogg SerCys (heterozygote.0%/homozygote.0%), MutYH HisGln (heterozygote 7.0%/homozygote.0%) and APE Glu8Asp (heterozygote.0%/homozygote.0%) were characterized by higher SNP frequencies. MutYH MetVal, APE GlnHis and NEIL Arg7Leu (heterozygote.,7. and.%, respectively) were characterized by intermediate SNP frequencies. Conclusions The results support the notion that polymorphisms in BER genes are associated with IBD as compared to healthy controls, with a marked predominance of MutYH in UC. Based on the high incidence of IBD in Norway, this pilot study represents an important determination of the genetic background and predisposition for disease in IBD patients as compared to healthy controls. sekvensresultat, og differensielt genuttrykk ble funnet ved å sammenligne resultater fra UC mot N med limma-voom i edger Bioconductor-pakken. Et gen ble ansett å vise differensielt uttrykk (DE) mellom pasientgruppene UC og N hvis det i denne testen hadde en korrigert p verdi under 0,0. Analysen resulterte i over 000 DE gener mellom UC og N epitel. Genlisten korresponderer godt med tidligere publiserte analyser av genekspresjon fra fulltykkelse IBD tykktarmsbiopsier[]. Gener som tidligere er blitt identifisert som høyt uttrykt i UC epitel er også her funnet å være DE i de laser mikrodissekerte prøvene[]. Anrikning av epitelvev ser ut til å ha vært vellykket. F.eks. blir IL8, et kjemokin produsert av infiltrerende makrofager funnet i lamina propria ved IBD, i fulltykkelse biopsier funnet å være det. høyest DE genet med en p verdi <0,00 i kontrasten UC vs. N. Ved analyse av kun epitel ble IL8 imidlertid funnet som det genet med 8. høyest DE, og med en p verdi på 0,08. Kolonepitelet har en avgjørende rolle for opprettholdelse av homeostasen. En ledende hypotese angående IBD initiering er at disse sykdommene kommer som en følge av nedsatt epitelial integritet med tap av homeostase og kronisk inflammasjon som resultat. Vi viser her at det er mulig å isolere epitellaget fra kolon biopsier, og at genuttrykket i de isolerte cellene kan analyseres og gi opphav til biologisk tolkbare resultater. Etablering av en slik metode åpner for bredt anlagte studier av epitelets rolle i IBD patogenese. Granlund A van B, Flatberg A, Østvik AE, et al. Whole genome gene expression meta-analysis of inflammatory bowel disease colon mucosa demonstrates lack of major differences between Crohn s disease and ulcerative colitis. PLoS One 0;8:e88. doi:0.7/journal. pone.0088 Granlund AVB, Flatberg A, Kleveland PM, et al. Activation of REG family proteins in colitis. Scand. J. Gastroenterol. 0;:. doi:0.09/ Karakterisering av en ex-vivo vevsmodell for studier av IBD biopsier Jacobsen M,,, Dawson A, Indrelid S Medisinsk avdeling, Sykehuset Østfold. 0 Fredrikstad. University of Hull, Hardy Building Cottingham Road, HULL, HU 7RX, UK, Norges miljø og biovitenskapelige universitet, Postboks 00 NMBU. Ås, Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin, Avdeling for gastro og barnekirurgi, Kirkeveien, Ullevål sykehus, 00 Oslo Inflammatorisk tarm har en kompleks etiologi. Gode modeller kan bidra til forståelse av patofysiologi og kartlegging av sykdomsmekanismer. Mange dyremodeller eksisterer og har til felles at de ikke nødvendigvis representerer den humane sykdommen eller responsene i vevet som sees hos mennesker. Rene cellulære modeller vil ikke kunne gi informasjon om interaksjoner mellom ulike cellelag slik de finnes i intestinal mukosa. Eksisterende modeller for vevsdyrkning har begrenset observasjonstid (Ussing kammer, Resigno modell, Rotary Cell Culture System) Størrelsen på biopsien er ofte omvendt proposjonal med levetid på grunn av perfusjonsproblemer. I modeller uten sirkulasjon av ernæringsbuffer vil opphopning av metabolitter bli et problem for vevsoverlevelse. Vi har derfor utviklet en modell basert på mikrofluid fysikk (laminære strømmer). Biopsier ble tatt fra colonreseksjonspreparater (UK etisk godkjenning /YH/07) og plassert i en PDMS brønn laget med samme biopsinål som stanset ut biopsien. Vaselin ble brukt for å tette mellom epitel og PDMS. Perforert kunststoffnetting holdt biospien på plass i brønnen. Glassplater med utfrest perfusjonskanaler (x0.)cmx00μm ble lagt på Ung kvinne med immunopati (cyklisk neutropeni) og Morbus Crohn lignende colitt en diagnostisk og behandlingsmessig utfordring Ossum AM, Lerang F, Sandvei P og Ghanima W. Gastromedisinsk og Hematologisk seksjon, Sykehuset Østfold, Fredrikstad. Ved sykehuset Østfold har vi gjort en omfattende registrering av alle IBD pasienter som har fått TNF hemmer. Vi vil presentere en pasient som ikke hadde effekt av induksjonsterapi med verken infliximab eller adalimumab. Ung kvinne som fra tidligere var frisk, debuterte september 00 med pilonidalcyste med abscess, med utallige revisjoner og antibiotikakurer. Desember 00 ble det tilfeldig oppdaget neutropeni. Etter hematologisk utredning, ble det startet opp med filgrastim, granulocyttstimulerende, på grunn av manglende tilheling av cysten. Forløpet tydet på cyklisk neutropeni. Etter tilheling av cysten i april 007, ble filgrastim foreløpig avsluttet. Pasienten utviklet sommeren 007 diarè, og i oktober ble det under innleggelse utført koloskopi med makroskopiske og histologiske funn som gav mistanke om Morbus Crohn. Det ble startet prednisolonbehandling med god effekt. Infliximab ble forsøkt uten respons. Hematologisk seksjon RH antydet at hennes tarmaffeksjon kunne være sekundær til neutropeni, og anbefalte filgrastim som monoterapi. Dette hadde ikke effekt på tarmsymptomene. Det ble gjort et forsøk med adalimumab, også uten effekt. Pasienten fortsatte med stadige prednisolonkurer, og sommer 009 ble hun henvist Aker SH for alternativ biologisk behandling. Mars 00 ble hun inkludert i Milleniumstudien. Initialt fikk hun begge sider og festet til hverandre med tosidig tape. Sprøytepumper sørger for kontinuerlig perfusjon av næringsvæske (DMEM med 0% Føtalt kalveserum, pencillin/streptomycin, -(-hydroxyethyl)--piperazineethanesulfonic acid (HEPES), Minimum Essential Medium (MEM)) og effluentene samlet i nunc-rør. Hver perfusjonskanal ble koblet til hver sin sprøytepumpe. Biopsien har dermed separat næring til henholdsvis epiteloverflaten og den basolaterale delen. Perfusjonssystemet er plassert i en plastinkubator ved 7 C. Forsøkene ble avsluttet efter fem dager. Effluent ble frosset hver annen time. Analyse av LDH (WST assay kit, Roche Diagnostics) og måling av SA-00 ble utført i effluent-væsken. Ki-7 ble påvist med immunhistokjemi. Forsøk ble gjort med farget væske (Phenol) for å vise at væskestrømmene var separate. FITC-dextran viste at det ikke var noen lekkasje av væske annet enn det som passerer gjennom vevet. Histologi viste bevarte vevskarakteristika efter fem dager. Den cellulære infiltrasjonen var også beholdt som tegn på pågående inflammasjon. SA-00 var forhøyet i IBD-biopsiene relatert til målinger i friskt vev. Da lyseringsbuffer ble tilsatt steg LDH signifikant som tegn på tilstedeværelse av levende celler før lysering. I tillegg viste Ki-7 aktivitet i kryptene på dag fem at det fortsatt var proliferasjon av epitelceller. Modellen tillater humane biopsier fem døgns overlevelse. Biopsiene beholder sine inflammasjonskarakteristika. Den epiteliale strømmen kan brukes til å illudere luminale faktorer (metabolitter, bakterier) og den basolaterale til å illudere humorale faktorer (terapeutika). placebo, men fra oktober 00 skiftet til åpen behandling med vedolizumab (VLZ) 00 mg/ uker. Symptomatisk ble hun bedre, men calprotectin var fortsatt positiv. Hun hadde flere infeksjoner som krevde hospitalisering. Pasienten ble langtidssykemeldt og i 0 uføretrygdet. Etter ett år med aktiv VLZ behandling viste koloskopi moderat totalcolitt. Etter ytterligere års behandling tilkom markert forverring av symptomer, anemiutvikling og stigende calprotectin. Koloskopi januar 0 viste colitt med ulcerasjoner og distal rektumstenose. Pasienten ble henvist til kirurgisk vurdering med tanke på kolektomi, hvilket hun sterkt motsatte seg. Vedolizumab ble seponert. Etter grundig kasusevaluering og konferering med professor Tony Segal, UCL, London (etter foredrag angående IBD patogenese ECCO 0), ble terapi endret til langvarig antibiotika (metronidazol og ciprofloxacin) kombinert med filgrastim primo april 0. Koloskopi juli 0 viste nærmest full slimhinnetilheling og oppheving av distal stenose, og calprotection hadde falt til mg/kg. Hun fortsatte så med metronidazol 00 mg daglig med god effekt. Pasienten har den siste tid vært i full klinisk remisjon. Behovet for filgrastim injeksjoner har blitt betydelig redusert i takt med normalisering av tarmsymptomene. Primo november startet hun forsøksvis med rifaximin som alternativ til metronidazol. Cyklisk neutropeni er en sjelden immunopati. Segal et al har beskrevet fagocytt dysfunksjon og relasjon til kronisk granulomatøs tarmsykdom ved flere slike tilstander. Vår pasient hadde dårlig effekt av biologiske medikamenter. En kombinasjon av antibiotika og filgrastim har så langt vært oppløftende. I sjeldne kasus som dette, er det spesielt viktig å kunne samarbeide med andre høykompetente fagsentre. 0

7 Effekten av FODMAP-redusert kost på irritabel tarm-symptomer hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom i remisjon van Megen F, Kahrs GE, Hausken T, Hatlebakk JG Klinisk institutt, Universitetet i Bergen, Avdeling for klinisk ernæring og Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus beregnet ved -dagers prospektiv kostregistrering før og de siste dagene av kostintervensjonen. IBS-symptomer og livskvalitet ble registrert vha validerte skjemaer (IBS-SSS og SF-). Pasientene oppgav etterlevelse av og belastning ved dietten på VAS-skalaer. Fermenteringskapasitet ble målt ved H-pusteprøve over 80 min etter inntak av 0g laktulose. Statistiske metoder: T-tester og ANOVA (p<0.0). Normalization of mucosal tumor necrosis factor and interferon gamma gene expression as criteria for discontinuationof infliximab in ulcerative colitis. Florholmen J, Trine Olsen, Renathe Rismo, Ingrid Christiansen, Rasmus Goll. Research group of Gastroenterology and Nutrition, Institute of Clinical Medicine, University of Tromsø, 907 Tromsø, Norway real-time PCR in mucosal biopsies. Remission was defined as Ulcerative Colitis Disease Activity Index (UCDAI) below. Mucosal cytokine transcript levels from patients with normal coloscopy served as control group. Patients were followed after discontinuation of therapy until relapse. Relapse was defined using clinical disease activity indices and endoscopic score (UCDAI-score>, endoscopic score >). Kost med redusert innhold av FODMAP (fermentérbare oligo-, di- og monosakkarider og polyoler) er vist å bedre symptomer hos pasienter med irritabel tarm (IBS). FODMAP er små osmotisk aktive karbohydratmolekyler som i liten grad fordøyes og absorberes i tynntarmen, og omfatter bl.a. fruktose, fruktaner, galaktaner og sukkeralkoholer. Ulike FODMAP blir raskt fermentert av bakterier i colon og kan bidra til oppblåsthet, økt tarmgass, buksmerte og avføringsforstyrrelser. Pasienter med inflammatorisk tarmsykdom (IBD) har ofte restsymptomer, selv om inflammasjonstilstanden er velkontrollert. Vi ønsket å undersøke om FODMAP-redusert kost kan bedre symptomene hos pasienter med IBD i remisjon, men med restsymptomer forenlig med IBS. r Vi inkluderte tolv pasienter med IBD (0 ulcerøs colitt og Crohns sykdom, M/9K, -7år) i remisjon med CRP<mg/L og faecal calprotectin <00mg/kg, men som oppfylte ROMA III-kriteriene for IBS. Disse ble instruert og fulgt nøye av klinisk ernæringsfysiolog for å redusere FODMAP- inntaket i en periode på uker. Inntaket ble FODMAP-inntaket ble redusert fra median.g/d til.g/d (p=0.000). IBS-symptomer ble signifikant redusert fra median IBS-SSS- score på.0 til 7. (p<0.000), og 8% av pasientene nådde dermed remisjon også av sine IBSsymptomer (definert som score <7). Symptomene avtok første uker og forble stabile fra til uker. Vi så bedring av livskvalitet ved SF- med bedring i mental-related livskvalitet fra median score.8 til. (p=0.09). Der var også en trend mot bedring av physical-related livskvalitet fra median score.0 til 7. (p=0.0). Pusteprøvene viste ikke vesentlig endring i total gassproduksjon (AUC 88 før, 90 ppm x min etter, p=0.8). Der var god compliance med dietten på 9% og 7% fortsatte dietten fullt uker etter avsluttet kostoppfølging. Instruksjon i FODMAP-redusert kost bedret eller tok bort IBS-symptomer og bedret livskvalitet hos IBD-pasienter med restsymptomer forenlig med IBS. FODMAP-redusert kost kan være et nyttig behandlingstilbud i denne pasientgruppen og må evalueres nøyere i kontrollerte studier. Background Biological agents such as anti-tnf induce remission in ulcerative colitis, but there is no consensus on if and how to discontinue this treatment. Aim The aim of this study was to assess whether clinical parameters and/or mucosal cytokine mrna s in healed mucosa can predict long-term remission of ulcerative colitis after discontinuation of Infliximab (IFX) therapy. Material and methods In the prospective Tromsø IBD study a treatment algorithm based on intensified induction of remission by IFX until mucosal healing, discontinuation of biological therapy and follow-up to relapse were performed. Fifty patients that achieved clinical and endoscopic remission after induction therapy were included, and biopsies were taken for further analysis. The expressions of Th, Th, Th7 and T-regulatory (Treg) related cytokines were quantified by LEVER/GALLE/PANCREAS + ENDOSKOPI Results Of the 0 patients included, ( %), 9 (8 %) and ( %) patients were in remission after, and 0 weeks, respectively. No clinical parameters predicted long term remission, but pre-treatment CRP differed significantly between patients in remission and not remission at months (7 versus, p=0.0). Normalized mucosal levels of tumor necrosis factor (TNF)-alpha and interferon (IFN) gamma significantly predicted long time remission, whereas normalization of Interleukin (IL)-, IL7, IL- and transforming growth factor (TGF)- did not predict long-term remission. Patients in remission with normalization of mucosal cytokines at discontinuation of IFX therapy at, and 0 weeks, respectively, were for TNF-alpha %, 8% and % ; for IFN 78 %, 0 % and 9 %. Conclusion Normalization of mucosal TNF-alpha and IFN-gamma predict long term remission after discontinuation of IFX. Sammenligning av utility instrumenter SF-D og EQ-D i en Europeisk kohorte med inflammatoriske tarmsykdommer 0 år etter diagnosesetting. Huppertz-Hauss G¹, Høivik ML², Moum B², Hoff G¹, Bernklev T¹ ¹Sykehuset Telemark, Ulefossveien, 70 Skien ²Oslo Universitetssykehus Ullevål, Pb 9 Nydalen, 0 Oslo Behandlingsmål for kronisk inflammatorisk tarmsykdom (IBD) i dag er en forbedring av helserelatert livskvalitet (HRQoL) og en reduksjon av behovet for kirurgi og kreftrisiko. I tider med limiterte økonomiske ressurser har kostnadseffektivitetsanalyser i forbindelse med innføring av nye terapeutiske metoder blitt obligatorisk. Kostnader settes i relasjon til gevinst av kvalitetsjusterte leveår (QALYs). Målet med denne studien var å sammenligne to ofte brukte QALY-instrumenter - SF-D og EQ-D - i en populasjonsbasert IBD-kohort for å vurdere betydning av valg av måleinstrumentet for QALY resultatet. r IBD pasienter fra syv europeiske land ble invitert til en kontroll ti år etter diagnosesetting. Kliniske og demografiske data ble samlet inn, livskvalitet og utility ble målt med hjelp av SF-, SF-D og EQ-D. 79 pasienter ble inkludert. En Spearman rho korrelasjonskoeffisient på 0,8, en single intra class korrelasjonskoeffisient på 0,8, og en betydelig spredning av verdier i Bland-Altman plott viste betydelige uoverenstemmelser av begge instrumenter. Utility forskjeller mellom individer med høy eller lav sykdomsaktivitet ble målt dobbelt så stor med EQ-D som med SF-D. Det var dårlig samsvar mellom utility målinger med EQ-D og SF-D. I forbindelse med kost-effektivitets-analyser ville disse forskjellene føre til ulike QALY-verdier avhengig av benyttet metode. Cost-effektivitets analyser spesielt i forbindelse med kostbare behandlingsmetoder som for eksempel biologiske legemidler - gjennomført med bare ett utility -instrument må derfor tolkes varsomt. Samvariasjoner mellom pankreas-genotype og multimodal ultralyd diagnostikk ved cystisk fibrose. Engjom T,, Lærum B,, Nylund K, Erchinger F,, Tjora E,, Jirik R 7, Gilja OH,8, Dimcevski G, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Universitetet i Bergen, Klinisk institutt, Lungeavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Univers- itetet i Bergen, Klinisk institutt, Medisinsk avdeling, Voss Sjukehus, Barne- avdelingen, Haukeland Universitetssykehus, 7 International Clinical Research Center - Center of Biomedical Engineering, St. Anne's University Hospital Brno, Czech Republic, 8Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi Cystisk fibrose (CF) skyldes mutasjoner i gener som koder for cystisk fibrose transmembrane conductance regulator (CFTR). Klassisk CF har tidlig pankreassvikt, og det er tydelig patologisk-anatomisk skille mellom pasienter med og uten pankreassykdom. Bruk av PIP score hjelper til med å forutse pankreas fenotype hos CF pasienter på bakgrunn av CF genotype. PIP score er kalkulert fra store CF pasientregistre og er definert som ratio mellom antall som har den aktuelle mutasjonen i kombinasjon med annen alvorlig mutasjon og er pankreas insuffisiente delt på alle som har mutasjonen. Målsetting Å relatere funn ved multimodal ultralydundersøkelse av pankreas til PIP score. Materiale og metode Vi undersøkte pasienter med cystisk fibrose. Eksokrin pankreasfunksjon ble undersøkt med sekretin stimulert endoskopisk korttest og/ eller fekal elastase. CFTR genotype ble testet med det til enhver tid anbefalte CFTR screening kit (- mutasjoner) med tillegg av testing for mutasjonene 00+T>C og R7H. Pasienter med ukjent mutasjon gjennomførte full sekvensering. PIP tilsvarende den minst alvorlige mutasjonen ble hentet fra Ooi () eller kalkulert fra egen database. PIP score hos pasienter med en eller ingen påvist mutasjon var definert som null. Ultralyd pankreas ble gjennomført i to seanser. Første dagen ble det gjennomført en sekretin stimulert ultralyd. Andre dag ble det gjennomført en dedikert ultralyd pankreas med målinger på pankreas ekko-intensitet og kontrastultralyd med Sonovue. Perfusjonsdata ble analysert med DCE-US software i en egen perfusjonsmodell. CF pasienter ble undersøkt. Gruppene ble inndelt etter PIP score, der PIP score >0, definerte alvorlig genotype. Inndelingen gav pasienter i gruppe (Alvorlig genotype) og 0 pasienter i gruppe (mild genotype). Vi fant redusert eksokrin pankreasfunksjon, redusert volum output ved sekretin ultralyd, øket pankreas ekkogenitet og redusert pankreas perfusjon i gruppen med alvorlig pankreas genotype (p<0,0). Ved bruk av pankreas insuffisiens prevalens-score finner vi klar assosiasjon mellom pankreas genotype og pankreas fenotype. Alvorlig PIP predikerer affisert pankreas fenotype representert ved redusert eksokrin pankreasfunksjon, øket fettinfiltrasjon i pankreas og redusert pankreasperfusjon.. Ooi CY, Durie PR. Cystic fibrosis transmembrane conductance regulator (CFTR) gene mutations in pancreatitis. JCystFibros. 0;():-.

8 Automatisering av enzymmålinger i duodenalsaft ved kort endoskopisk sekretintest Erchinger F,, Gudbrandsen OA, Engjom T,7, Tjora E,, Hoem D, Hausken T,7, Gilja OH,8, Dimcevski G,7 Voss sjukehus, Medisinsk eining, Sjukehusvegen, 700 Voss Klinisk institutt, Universitetet i Bergen Barneklinikken, Haukeland universitetssykehus, Bergen Klinisk institutt, Universitetet i Bergen Kirurgisk Avdeling, Haukeland universitetssykehus, Bergen 7 Medisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus, Bergen 8 Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi, Haukeland Universitetssykehus Kort endoskopisk sekretintest har de siste årene vært evaluert i forskjellige pasientgrupper og gir nyttig informasjon om eksokrin pankreasfunksjon. Mens bikarbonat brukes til å kartlegge den duktale eksokrine pankreas funksjon kan man bruke amylase og lipase til å teste den acinære funksjon. Måling av duodenal amylase etter colorimetrisk og duodenal lipase etter fluorometrisk metode er tidkrevende og avhengig av spesialisert utstyr og laboratoriepersonale. Målsetting Kvalitetssikre automatisering av pankreas enzym analyser. og materiale Pasienter som ble undersøkt med kort endoskopisk sekretintest på grunn av mistenkt redusert pankreasfunksjon. Ved kort endoskopisk sekretintest samles duodenalsaft i alikvoter a minutt. Duodenalsaft ble analysert for amylase og lipase både med konservativ enzymatiske og spektrofotometrisk (Cobas c, Roche) metode. 0 prøver ble analysert. Korrelasjonskoeffisient av alle målingene var r= 0,9 for amylase og r=0,89 for lipase. Amylase- og lipasemålinger med spektrofotometrisk analyse ved kort endoskopisk sekretintest korrelerer utmerket med målinger gjort med konservative metoder. Dette åpner for standardisert, senteruavhengig direkte acinær pankreasfunksjonstesting. Samanlikning av D og D ultralydteknikk for estimering av galleblærevolum Søvig K.K., Kotopoulis S.,, Nylund K.,, Gilja O.H.,,, Dimcevski G.,, Avdeling for Klinisk Medisin, Universitetet i Bergen, 0 Bergen, Norge. Nasjonal kompetansetjeneste for Ultralyd i Gastroenterologi, Haukeland Universitetssjukehus, 0 Bergen, Norge. Avdeling for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen, 0 Bergen, Norge. Gastroenterologisk Seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus, 0 Bergen, Norge. For transabdominal ultralydundersøking av galleblæra er dimensjonal B-mode gullstandard. For å kunne nytte D bilde til eit volumestimat må forma vere tilnærma ein kjent geometrisk figur, i dette tilfellet antar man at forma liknar ein ellipse. Volumet bereknest ved hjelp av to bildesnitt, den første langs lengdeaksen og den andre orientert 900 på den første, slik at ein får tre målingar; lengde, høgde og bredde. Svakheta med desse målingane er at forma ofte avviker stort frå ein ellipse og dermed vert volumberekningane unøyaktige med store variasjonar ut frå galleblæranes anatomiske forskjell mellom individa. Dei seinare åra har dimensjonale ultralydmålingar vorte tilgjengeleg for klinisk bruk. Denne teknikken kan potensielt gi nøyaktige målingar av volumet til uregelmessige strukturar som svulstar eller i dette tilfelle galleblæra. Mål ) Å samanlikne D volummål av galleblæra med ein heilautomatisk og ein halvautomatisk D estimering av same organ. ) Samanlikne D mot D UL metodar for å vurdere normal tømmingstid av galleblæra til ein gruppe friske frivillige etter eit måltid Alle målingane blei utført med Philips iu xmatrix apparatet. Ultralydmålingane blei gjort subcostalt og/eller intracostalt på fastande personar, samt kvart tiande minutt etter stimulering med eit 00 ml fullkost flytande måltid (Fresubin kcal fibre DRINK). D målingane fylgjer galleblæras akse og blei gjort i tre dimensjonar. D målingane blei utførde fyrst med ein heilautomatisk modifisert Simpson metode, deretter med same metode, men med manuell korreksjon ved tydelige feil. Denne metoden blei utprøvd med ulikt antall snitt (, 7, 0,, ). Alle målingane blei gjort to gonger. Galleblæras ejeksjonsfaktor (EF%) blei også berekna. Resultat: I samanlikning av D målingane gjennomført ved same tidpunkt, ser ein til dels store avvik som indikerer at dette ikkje er ein fullgod vurdering av volumet. Den fullautomatiske D metoden klarer ikkje å fylgje galleblæras anatomiske grense med tilfredstillande nøyaktigheit. Manuell korreksjon viser eit større samsvar i volummåla og ein større grad av reproduserbarheit. D bilda viser også at for svært mange, er ellipsen ein svært dårlig tilnærming til den reelle forma til galleblæra. Manuelle volumberekningar basert på D bilde gjengir betre det sanne volum, samanlikna med dei to andre metodane. Svakheten er at denne metoden er svært tidskrevjande. Dei eksisterande fullautomatiske D målingane er suboptimale og krev ytterligare forbetringar. Den eksisterande D metoden framstår også som underlegen i samanlikning. Ved sammenlikning av to metoder er korrelasjonskoeffisient ikke nok Bruk også Bland-Altman plot Erchinger F,, Gudbrandsen OA, Engjom T,, Tjora E,, Gilja OH,,7, Dimcevski G, Voss sjukehus, Medisinsk eining, Sjukehusvegen, 700 Voss Klinisk institutt, Universitetet i Bergen Barneklinikken, Haukeland universitetssykehus, Bergen Klinisk institutt, Universitetet i Bergen Medisinsk avdeling, Haukeland universitetssykehus, Bergen 7 Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi, Haukeland Universitetssykehus En viktig del av vår kliniske hverdag er tolkning av prøveresultater. Effektivisering har ført til at tidskrevende metoder som er ansett som gullstandard blir erstattet av automatiserte metoder. Temperaturmålere og blodtrykkapparater er to eksempler. Ofte brukes høy korrelasjonskoeffisient som bevis for at to metoder er like. Målsetting Kritisk bruk av statistiske modeller ved evaluering av to metoder. og materiale 77 prøver med duodenalsaft av 7 pasienter ble analysert for bikarbonat med tilbaketitrering og autoanalyser. Korrelasjonskoeffisient var 0,97, men Bland Altman plot viste en systematisk feil: I forhold til tilbaketitrering var bikarbonatkonsentrasjon målt med autoanalyser ved lav bikarbonatkonsentrasjon for høy, noe som endret seg kontinuerlig til det motsatte ved høye bikarbonatkonsentrasjoner. Ved analyse av standardløsninger med kjent bikarbonatkonsentrasjon viste det seg at avviket ved bruk av autoanalyser var størst ved høye bikarbonatkonsentrasjoner. Korreksjonsfaktor ble oppnådd med linear regresjon og korrigerte verdier implementert i Bland Altman plot. Etter implementering av korreksjonsfaktoren viste de to metoder både god korrelasjon og overenstemmelse. For å analysere likeverdighet mellom to metoder, er det nødvendig å kombinere flere statistiske metoder. Vi anbefaler følgende fremgangsmåte: Korrelasjonsanalyser er utgangspunktet, men har svakheter. Dersom korrelasjonskoeffisienten er høy, fortsetter man med en regresjonsanalyse og supplerer med Bland Altman Plot for å avdekke svakheter i korrelasjonen. Som kliniker, artikkelleser eller peer reviewer bør man være bevisst på problemet og vise kritisk skjønn. Ikke-invasiv vurdering av portal hypertensjon hos pasienter med kronisk leversykdom Eriksen R. Medisinsk avdeling, Helse Møre og Romsdal HF, 0 Ålesund målsetting Portal hypertensjon er relatert til grad av leverfibrose, og er sentral i utviklingen av komplikasjoner til leversykdommen. Siden leverbiopsi er forbundet med potensielle komplikasjoner, har man i flere år utviklet alternative ikke-invasive metoder for å sannsynliggjøre grad av leverfibrose. Felles for de ulike metodene er at de skiller signifikant mellom ytterpunktene i fibroseutviklingen (METAVIR F0/F vs. F/F). I tillegg til en rekke ulike matematiske algoritmer basert på blodprøvesvar, kan nevnes MR-elastografi, og ultralydteknikker som Fibroscan, ARFI og pswe. I mangel på elastografi har vi brukt portvenens stuvningsindeks (CI) som et mål på portal hypertensjon. I tillegg har vi anvendt plate-milt-ratio (PMR) <909 som en markør på mulig utvikling av øsofagusvariser. Vi ønsket å sammenligne ultralydfunn med de enkle algoritmene Fib-, APRI og Kings score, og vurdere i hvilken grad PMR<909 kan selektere pasienter med risiko for øsofagusvariser. Materiale og metode 0 pasienter med ulike kroniske leversykdommer uten kjent cirrhose, ble poliklinisk utredet i klinisk stabil fase med fastende ultralyd av lever, portvene og milt. Ultralydmålingene og blodprøvene ALAT, ASAT, TPK og INR ble lagt inn i Excel, hvoretter algoritmene APRI, FIB- og Kings score, samt CI og PMR ble regnet ut. I tillegg ble produktet (CI x APRI) beregnet, og kalt fibrose-trykk indeks (FPI = CI x APRI). Ved PMR< 909 ble pasientene anbefalt supplerende gastroskopi med tanke på øsofagusvariser. Algoritmene ble statistisk sammenlignet med CI og PMR i SPSS, hvor p-verdi og R ble kalkulert. Det var godt samsvar mellom CI og henholdsvis APRI (p<0,00, R =0,80) og Kings score (p<0,00, R =0,87), noe mindre med FIB- (p=0,00, R =0,8). FPI viste enda bedre korrelasjon med APRI (p<0,000, R =0,98) og Kings score (p<0,000, R =0,89), mens Fib- ikke viste endring (p=0,00, R =0,07). Plate-milt-ratio var <909 hos 7 pasienter, hvorav fikk endoskopisk verifisert øsofagusvariser. CI måler tverrsnittsareal og hastighet i portvenen, og påviser endringer i prehepatisk flow relatert til den patologiske prosessen i levereparenchymet. Blodprøvealgoritmene gjenspeiler fibroseprosessen intrahepatisk, mens FPI kombinerer måleverdiene intra- og ekstrahepatisk. Algoritmene er basert på indirekte blodprøver som uansett tas som et ledd i utredning og kontroll av leverpasienter, og belaster dermed ikke sykehusets økonomi utover vanlig klinisk praksis. PMR <909 er angitt å være assosiert med utvikling av øsofagusvariser, noe også våre funn er i samsvar med. n opplever vi som et klinisk nyttig verktøy i vurderingen av leversyke pasienter. Den er enkel å lære og kan lett implementeres i klinikken. Utviklingen av CI, blodprøvealgoritmer, FPI og PMR over tid hos den enkelte pasient kan brukes til å følge sykdommens progresjon.

9 Bruk av nye direktevirkende antivirale medikamenter som ledd i individualisert behandling ved kronisk hepatitt C infeksjon. En preliminær rapport. Kileng H,, Gutteberg T, Paulssen E,, Florholmen J, Forskningsgruppen Gastroenterologi og Ernæring, UiT Norges arktiske universitet; Seksjon for Gastroenterologi, Medisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord- Norge; Avdeling for mikrobiologi og smittevern, Universitetssykehuset i Nord-Norge Kronisk hepatitt C virus (HCV)-infeksjon er et globalt helseproblem hvor det er anslått at 70 millioner mennesker er infisert. De som får kronisk infeksjon har risiko for å utvikle levercirrhose og leverkreft. HCV- behandling er i rask endring og i løpet av det siste året er det kommet nye direktevirkende antivirale medikamenter (DAAs) med bedre behandlingseffekt, mulighet for kortere behandlingstid og betraktelig mindre bivirkninger enn tidligere behandling med pegylert interferon alfa (pegifn) og ribavirin (RBV). Imidlertid kan det forekomme resistens for de nye DAAs. Mål Beskrive initial virusrespons ved individualisert behandling med DAAs for kronisk HCV-infeksjon ved Universitetssykehuset i Nord-Norge samt beskrive resistensprofil hos pasienter med genotype a. 9 pasienter med høy risiko for behandlingsresistens NKT-cellers rolle i en musemodell (NOD.cc) som spontant utvikler gallegangsbetennelse Schrumpf, E.,,, Jiang, X.,, Zeissig, S., Pollheimer, M.J.,, Anmarkrud, J.A., Tan, C., Exley, M.A. 7,8, Karlsen, T.H.,,, Blumberg, R.S. 8, Melum, E., Norsk senter for PSC, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Postboks 90 Nydalen, 0 Oslo, K.G. Jebsen senter for betennelsesforskning, Institutt for indremedisinsk forskning, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo, Department of Internal Medicine, University Hospital Schleswig-Holstein, Kiel, Germany, Institute of Pathology, Medical University of Graz, Graz, Austria, Research Unit for Experimental and Molecular Hepatology, Division of Gastroenterology and Hepatology, Department of Internal Medicine, Graz, Austria, 7 Manchester Collaborative Centre for Inflammation Research (MCCIR) Faculty of Medical & Human Sciences, University of Manchester, Manchester, UK, 8 Division of Gastroenterology, Hepatology and Endoscopy, Department of Medicine, Brigham and Women s Hospital, Harvard Medical School, Boston, MA, USA Natural Killer T (NKT)-celler er en viktig subpopulasjon av lymfocytter i leveren. NKT-celler blir aktivert av lipidantigener som presenteres av det MHC I-lignende molekylet CDd. NOD.cc-mus er en musemodell som spontant utvikler gallegangsbetennelse i både intra- og ekstrahepatiske galleganger. Vi ønsket å undersøke om NKT-celler bidrar til sykdomsutvikling i NOD.cc-musen. Lymfocytter fra milt, thymus og lever fra NOD.cc- mus (n=-) og NOD kontrollmus (n=-) ble undersøkt. (tidligere non-respons, cirrhose, levertransplantasjon) ble inkludert i individualisert behandlingsregime med DAAs og sammenlignet med 0 pasienter behandlet med tidligere standard behandling (pegifn + RBV). Det var lik fordeling av HCV-genotyper (, og ) mellom de to gruppene. HCV- RNA ble målt etter,,, 8 og uker. Blodprøve fra pasienter med genotype a ble analysert for resistens mot proteasehemmere. Alle pasientene som ble behandlet med ulike regimer med sofosbuvir var HCV-RNA negative innen 8 uker. Etter ukers behandling var % av pasientene behandlet med pegifn og RBV fortsatt HCV-RNA positive. Pasientene som ble behandlet med interferonbasert regime rapporterte interferon bivirkninger i ulik grad, mens pasienter behandlet med interferonfritt regime hadde få og milde bivirkninger. De vanligste bivirkningene var hodepine, kvalme og søvnforstyrrelser. Ved resistensbestemmelse av pasienter med genotype a, ble det påvist resistens mot simeprevir hos 7 pasienter ( %) som tidligere ikke er behandlet med proteasehemmer. Nye HCV-medisiner er effektive, muliggjør kort behandling og har lav bivirkningsprofil. Resistens er mer utbredt enn tidligere antatt og resistensundersøkelse må vurderes som rutinemessig analyse før oppstart behandling. Lymfocyttene ble farget ex vivo for NKT-celle- og aktiveringsmarkører og analysert med flowcytometri. NODmus (n=0) og NOD.Cdd - / - -mus (n=0) ble bestrålt med radioaktiv stråling, og fikk injisert benmarg fra NOD.cc for å lage benmargschimeraer. Tre måneder etter overføringen av benmarg ble musene avlivet og leverhistologi og serumprøver ble analysert. Resultat Vi fant økt prosentandel NKT-celler i thymus (0. ± 0.0 vs 0.0 ± 0.0, p<0.00) og milt (. ± 0.8 vs 0.8 ± 0.0, p<0.0) i NOD.cc-musene sammenlignet med NOD-musene. NKT-cellene fra NOD.cc-musene syntes å ha en mer moden fenotype siden markøren CD var oppregulert på NKT-cellene i thymus (p<0.00, milt (p<0.0) og lever (p<0.0). Benmargsoverføring av NOD.cc-benmarg førte til større grad av gallegangssykdom hos NOD-mus enn hos NOD.Cdd - / - mus. Vi så en tendens til større portale betennelsesinfiltrater (p=0.09) og signifikant høyere ALAT- (p<0.0) og ASAT-verdier (p<0.0) i NOD-musene sammenlignet med NOD.Cdd - / - -musene, mens det var ingen forskjell i ALP-verdier. Denne studien viser at det er en høyere andel og mer aktiverte NKT-celler i lever, milt og thymus hos en musemodell med gallegangssykdom. Benmargsoverføring fra NOD.cc-mus med gallegangssykdom til mus som mangler CDd indikerer at CDd-molekylet kan påvirke utviklingen av gallegangsbetennelse. Etablering av en ny kirurgisk dyremodell for cholangitt Berntsen, N.L.,,, Fosby, B.,, Tan, C., Schrumpf, E.,,, Foss, A.,, Line, PD., Karlsen, T.H.,,,, Blumberg, R.S., Melum, E.,, Norsk senter for PSC, Avdeling for Transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Postboks 90 Nydalen, 0 Oslo, K.G. Jebsen senter for betennelsesforskning, Institutt for indremedisinsk forskning, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Oslo, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, Oslo, Gastroenterologisk seksjon, Transplantasjonsmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Oslo Avdeling for transplantasjonskirurgi, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, Oslo, Division of Gastroenterology, Hepatology and Endoscopy, Department of Medicine, Brigham and Women s Hospital, Harvard Medical School, Boston, MA 0, USA Primær sklerosende cholangitt (PSC) er en alvorlig leversykdom av ukjent årsak og uten tilgjengelig effektiv behandling. Det er mangel på gode musemodeller av PSC og grunnet anatomiske forhold har det hittil ikke vært rapport induserte musemodeller der aktive substanser injiseres i galletreet. Natural Killer T (NKT)-celler er en viktig subpopulasjon av lymfocytter i leveren som blir aktivert av lipidantigener presentert av det MHC I-lignende molekylet CDd. Oxazolone er et kjemisk allergen som aktiverer NKTceller og brukes i dyremodeller for å studere NKT-celler. In vitro studier i vår gruppe har vist at cholangiocytter uttrykker CDd og aktiverer NKT-celler. Vår hypotese er at disse mekanismene også er relevante in vivo og at injeksjon av Oxazolone i gallegangene vil medføre en cholangitt drevet av NKT-celler. C7BL/ hannmus i alderen 0- uker lagt i generell anestesi ble benyttet i alle eksperimentene. For å injisere fremmede stoffer i galletreet kombineres kateterisering av Endringer i tarmflora i en musemodell med spontan kolangitt Kummen M,,,, Schrumpf E,,,, Holm K,,,, Karlsen TH,,,,, Hov JR,,,,, Blumberg RS, Melum E,,,. Norske senter for PSC, Institutt for indremedisinsk forskning, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet; Institutt for klinisk medisin; K.G. Jebsen-senter for betennelsesforskning, Universitetet i Oslo; Seksjon for gastromedisin, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, Oslo; Division of Gastroenterology, Hepatology and Endoscopy, Department of Medicine, Brigham and Women s Hospital, Harvard Medical School, Boston, MA, USA. Formål NOD.cc musemodellen utvikler spontan kolangitt, og er utviklet på en NOD-mus bakgrunn. På grunn av det nære forholdet mellom tarmen og leveren ønsket vi å utforske tarmfloraens rolle i denne kolangittmodellen. galleblæren med midlertidig lukning av ductus choledochus. Under etablering av denne induserte cholangittmodellen ble PBS og ulike konsentrasjoner av etanol og DMSO injisert i gallegangene for å optimalisere en injeksjonssubstans som løser lipidstoffer uten å skade gallegangene. For å indusere NKT-celledrevet cholangitt ble Oxazolone løst i % DMSO injisert i gallegangene hos mus og sammenlignet med mus injisert med % DMSO. Postoperativt ble vektreduksjon (tegn på generell sykdom hos mus) registrert og ALAT målt daglig frem til avlivning dag 7 postoperativt. Leveren ble undersøkt histologisk. Injeksjon av etanol i gallegangene hos mus resulterte i betydelig vektreduksjon og patologiske leverforandringer med inflammatoriske infiltrater og nekrose sammenlignet med mus som hadde fått injeksjon av PBS. Injeksjon av Oxazolone løst i % DMSO (n=) sammenlignet med injeksjon av % DMSO (n=) resulterte i signifikant vekttap fra dag postoperativt (8% vs %, P<0.00) til og med dag 7 (% vs 0%, P<0.0). Musene som hadde fått injisert Oxazolone hadde høyere ALAT-verdier med signifikante forskjeller dag (80 U/L vs 8 U/L, P<0.0), samt et histologisk bilde preget av inflammatoriske infiltrater, fibrose rundt galleganger og nekroser. Vi har etablert en ny kirurgisk teknikk for induksjon av cholangitt hos mus. Ved å benytte denne induserte cholangittmodellen har vi også etablert en antatt NKTcelledrevet cholangittmodell. Da det ikke tidligere er beskrevet lignende modeller, tror vi at den induserte cholangittmodellen kan være verdifull i fremtidig forskning på cholangitter av ulik etiolog. Vi tok prøver fra mucosa og innhold i coecum fra 0 uker gamle NOD.cc-mus (N=) og NOD-mus (N=) boende i en «minimal disease unit» (MDU). NOD.cc- og NOD-stammene ble så rederivert til en ny MDU, og etter generasjoner ble eksperimentet repetert. Etter ekstraksjon av DNA ble V-V regionen av S rrna-genet sekvensert på MiSeq (Illumina). Quantitative Insights Into Microbial Ecology (QIIME) ble brukt til påfølgende kvalitetskontroll og analyser. Tarmfloraens globale profil var forskjellige i NOD- og NOD. cc-mus målt ved beta-diversitet (uvektet UniFrac-distanse, ANOSIM: p<0.0). Disse forskjellene ble reprodusert etter rederivering av musene inn i en ny MDU og lignende endringer ble sett både i innhold og mucosa fra coecum. NOD-mus viste ingen tegn til diabetes ved prøvetaking (gjennomsnittlig blodsukker 7.±.(SD)). Analyser av bakteriell rikholdighet (richness) og diversitet viste ingen forskjell mellom NOD- og NOD.cc-mus. På de overordnede taksonomiske nivå var det store forskjeller i tarmfloraen før og etter rederivering, uavhengig av musestamme. Hvis man så på hver enkelt stamme var flere taxa signifikant forskjellig mellom NOD.cc- og NOD-mus i begge eksperimenter. Vi observerte klare forskjeller i tarmfloraen i en musemodell med spontan kolangitt sammenlignet med kontrollmus. Den store forskjellen mellom musestammene på taksonomisk nivå, som var ulik før og etter rederivering, tyder på en effekt fra gallegangsfenotypen. 7

10 Tarmfloraen hos pasienter med primær skleroserende kolangitt er forskjellig fra friske og pasienter med ulcerøs kolitt uten gallegangssykdom. Kummen M,,,, Holm K,,,, Anmarkrud JA,, Vesterhus M,, Høivik ML, Trøseid M,,7, Schrumpf E,, Moum B,, Aukrust P,,, Karlsen TH,,,,8, Hov JR,,,,8. Norske senter for PSC, Institutt for indremedisinsk forskning, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet; Institutt for klinisk medisin; K.G. Jebsen-senter for betennelsesforskning, Universitetet i Oslo, Oslo; Nasjonalt Senter for Gastroenterologisk Ultrasonografi, Universitetet i Bergen, Bergen; Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Ullevål; 7 Seksjon for klinisk immunologi og infeksjon; 8 Seksjon for gastromedisin, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet, Oslo. Introduksjon og mål Hypotesen om at tarmfloraen påvirker primær skleroserende kolangitt (PSC) er blant annet bygget på tarmfloraens rolle i gallesyrehomeostasen og den sterke assosiasjonen mellom PSC og inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Vi ønsket derfor å karakterisere tarmfloraen i PSC, sammenlignet med friske kontroller og pasienter med ulcerøs kolitt (UC). Etter å ha ekskludert deltagere som hadde brukt antibiotika siste uker, som hadde spesielle dietter (for eks. vegetarianere og glutenfri) eller var kolektomerte, ekstraherte vi DNA fra fecesprøver samlet fra 90 PSC pasienter (n=8 [%] hadde IBD), friske kontroller og UC pasienter uten PSC. Median alder (% menn) for PSC pasienter var 0 (), UC pasienter 0 () og () for friske kontroller. Gruppene hadde sammenlignbar kroppsmasseindeks. V-V regionen av S rrna-genet ble deretter sekvensert på Illumina MiSeq. Quantitative Insights Into Microbial Ecology (QIIME) ble brukt til påfølgende kvalitetskontroll og analyser. EUS-FNA av solide svulster fra øvre del av fordøyelseskanalen evaluering av diagnostisk treffsikkerhet ved Ullevål i perioden Løvdahl S., Lømo J. og Hauge T., Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo, Pb 078 Blinderen, 0 Oslo Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus Ullevål, Pb 90 Nydalen Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus Ullevål, Pb 90 Nydalen I utredningen av solide svulster i øvre del av fordøyelseskanalen kan endoskopisk ultralyd med finnålsaspirasjon (EUS-FNA) bidra til å stille riktig diagnose. Punksjoner kan gjøres fra øsofagus, ventrikkel og duodenum. I tillegg til standard morfologisk vurdering kan det gjøres immuncytokjemiske og molekylære undersøkelser samt immunfenotyping ved flowcytometri. Cytopatolog eller trenet cytotekniker on site kan sikre relevant og tilstrekkelig materiale. Det er viktig å evaluere metodens treffsikkerhet ved ulike tilstander, både for å skille mellom malign og benign tilstand, men også for å evaluere hvor god metoden er for å stille en presis diagnose. PSC pasienter og friske kontroller ble så randomisert til et eksplorasjonspanel og et replikasjonspanel med tanke på et totrinnsdesign, for til slutt å slå sammen panelene og sammenligne med UC pasientene. Tarmfloraen i PSC og friske kontroller utviste store globale forskjeller målt med beta-diversitet i begge paneler (uvektet UniFrac, PERMANOVA: p=0,00). I PSC var det også redusert alfa-diversitet (rikholdighet og jevnhet) sammenlignet med friske kontroller i begge paneler (phylogenetic diversity, Chao og Shannon index, p<0,00). Ved analyse av forekomst av forskjellige bakterier ble det identifisert bakterieslekter med forskjellig forekomst i PSC sammenlignet med friske kontroller i eksplorasjonspanelet, hvorav ble validert i replikasjonspanelet (p<0,0). I den samlede analysen skilte PSC seg fra både UC og friske kontroller ved beta-diversitet (p<0,0). Alfa-diversiteten var lavere hos både PSC og UC enn hos friske kontroller (p<0,00), uten at det var signifikante forskjeller mellom PSC og UC. På den annen side så man ingen forskjell i verken alfa- eller beta-diversitet mellom PSC pasienter med og uten IBD. De fleste bakterieslektene som skilte PSC og friske kontroller hadde sammenlignbare nivåer i PSC og UC. Imidlertid var det en markant økning i PSC pasienter (,8 ganger) av slekten Veillonella sammenlignet med både friske kontroller og UC (p<0,0). Tarmflora-profilen hos PSC pasienter skiller seg fra den man finner hos friske kontroller og UC uten PSC, mens den er lik hos PSC pasienter med og uten IBD. Sammenlignet med UC og friske kontroller har PSC pasienter en markant øking i mengden av slekten Veillonella, som interessant nok er funnet økt også i andre fibrotiske sykdommer. Materiale og metode Patologjournalen har blitt gjennomgått. Cytologisk punksjonsmateriale av solide svulster mottatt og registrert i avdeling for patologi OUS Ullevål i perioden januar 00 til mai 0 har blitt evaluert. Lokalisasjonene har blitt delt inn i mediastinum, øsofagus, ventrikkel, pancreas og retroperitonealt/abdomen. Materialet omfatter både primærtumor, metastaser og lymfeknuter. De cytologiske diagnosene har blitt overprøvet med histologi hvis mulig (inkludert operasjonspreparater), radiologi og klinisk forløp over måneder. Materialets kvalitet (tilstrekkelig/representativt) og i hvilket omfang cytopatolog var til stede har blitt registrert, i tillegg til eventuelle komplikasjoner i forbindelse med prosedyren. På indikasjon solide svulster ble det hos 0 pasienter utført 0 punksjoner i evaluerte tidsrom. Fordelingen av punksjoner mellom de ulike lokalisasjoner var: mediastinum, øsofagus, ventrikkel 7, pancreas 97, retroperitoneum/ abdomen 8. Cytopatolog var til stede (on site) ved 7 % av punksjonene. Det var mulig å skille malign fra benign tilstand i 9 % av hele materialet, hvilket gav en sensitivitet på 9, % og en spesifisitet på 9, %. Presis diagnose ble stillet ved 90 % av punksjonene. Hos 7/0 pasienter var det ikke mulig entydig å konkludere malign-benign. Det var ingen alvorlige komplikasjoner til prosedyren. Diskusjon/konklusjon EUS-FNA med cytopatologisk diagnostikk har en høy treffsikkerhet for å skille en benign fra en malign lesjon, men også for å stille en presis diagnose. Det er i tillegg en lite invasiv og kostnadseffektiv prosedyre med få komplikasjoner. Tallene for diagnostisk treffsikkerhet ved Ullevål samsvarer EUS veiledet drenasje av pankreas pseudocyster med selvekspanderende dekket metallstent kasuistikker. Roald Flesland Havre, Khanh Do-Cong Pham,, Lars Birger Nesje,. Medisinsk Avdeling, Haukeland Universitetssykehus, Jonas Lies Vei, 0 Bergen. Klinisk Institutt, Universitetet i Bergen Pseudocyster dannes ofte etter akutte pankreatitter eller ved kronisk pankreatitt. De kan gi smerter og hindre drenasje fra pankreas og galleveier. De inneholder væske og ofte nekrotisk materiale og kan gi opphav til infeksjoner som kan være vanskelige å sanere. Endoskopisk drenasje med 7 eller 0 French doble pigtailstenter har vært etablert behandling for ikke-infeksiøse, veletablerte pseudocyster som har vært symptomgivende, men ikke infiserte. Infiserte cyster har oftest blitt behandlet med perkutan drenasje. Med dekkede selvekspanderende metallstenter er det mulig å behandle også infiserte pseudocyster og cyster som inneholder nekrotisk materiale med EUS-veiledet teknikk. Hos tre pasienter med langvarige og residiverende plager fra pseudocyster i pankreas har vi lagt inn heldekkede, selvekspanderende metallstenter for å drenere cystene til ventrikkelen. Vi har benyttet endoskopisk teknikk med EUS veiledning og gjennomlysning. Cystene ble punktert med 9G EUS-FNA nål, og det ble aspirert væske til diagnostikk. En 0.0 mm guidewire ble lagt inn gjennom nålen inn i cysten. Deretter ble en 7F gastro-cystotom (Endo-flex, Tyskland) med diatermi benyttet for å utvide den gastrocystiske fistelen, som så ble ytterligere ekspandert med en mm ekspansjonsballong (Hurricane RX, Boston Scientific). Avhengig av avstanden fra ventrikkelen til cysten ble det godt med tall fra tilsvarende studier i internasjonal litteratur. Det er imidlertid forskjeller i treffsikkerhet mellom de ulike diagnosene, årsaksforhold har blitt evaluert med tanke på forbedringer. Det synes særlig å være utfordringer forbundet med submukøse lesjoner i øsofagus og ventrikkel, samt å skille kroniske pankreatitter fra tidlig malignitet. Et tett samarbeid mellom kliniker og cytopatolog med spesiell interesse for metoden virker å være en forutsetning for et godt resultat. Et økende antall tilleggsundersøkelser brukes regelmessig og bidrar til det høye antall presise diagnoser. deretter lagt inn en cm eller cm lang dobbel-y dekket nitinol stent (Hanaro BFC stent, M.I. Tech Co. Ltd., Seoul, Korea) med diameter.0 cm. Pasient nr. fikk lagt inn en cm lang stent, hvoretter cysten tømte seg umiddelbart. Pasienten kunne utskrives to dager etter prosedyren. Imidlertid ble han reinnlagt etter dager med feber og magesmerter. Endoskopisk kontroll viste metallstenten i god posisjon, og CT viste regress av pseudocyste. Han kom seg etter antibiotikabehandling. Pasient nr. hadde tidligere gjort flere forsøk på perkutan transgastrisk drenasje i perioden Han hadde vedvarende symptomer og en cyste som var 0 x 8 cm på CT. Han fikk en cm lang stent og kunne utskrives dagen etter med nedtrappende smertebehandling. Det var oppvekst av blandingsflora i cystevæsken. Planlagt kontroll med fjerning av stent etter fire uker. Hos pasient var det vanskelig å finne et innstikksted som ikke kom i konflikt med blodkar. Man valgte å legge stenten i antrum ventrikuli, noe som førte til at stentens luminale del delvis konkurrerte med pylorus. På CT to dager senere var det litt væske og små luftlokulamenter retroperitonealt, mens to pseudocystelokulamenter forble udrenert. Pas. Hadde feber og behov for antibiotikabehandling på dag etter stentinnleggelse, og man valgte man å fjerne stenten. Endoskopisk drenasje av pseudocyster kunne etableres med selvekspanderende metallstent mellom ventrikkel og cyste som gav rask og god lindring og infeksjonskontroll hos to av tre pasienter med kompliserte, symptomgivende pseudocyster. Pga. større diameter på stenten er denne metoden lovende også ved infiserte cyster og der det er nekrotisk materiale eller debris i cystevæsken. 8 9

11 Helse Sør-Østs(HSØ) endoskopiskole Kan Joint Advisory Group Endoscopy Training System (JETS) være en modell for endoskopiopplæringen i Norge de Lange T, Larssen L, Paulsen V, Seip B, Owen T, Darre-Næss O, Garborg K, Aabakken L ) Undervisningssenteret, Oslo Universitetssykehus (OUS), Ullevål ) Gastromedisinsk avdeling, OUS, Ullevål, ) Gastroundersøkelses avdeling OUS, Rikshospitalet, ) Gastromed. avdeling Sykehuset Vestfold, ) Gastromed. avdeling Sykehuset Østfold, ) Gastromed. seksjon Vestre Viken HF, Bærum Endoskopiopplæringen i Norge har vært organisert etter lokale tradisjoner og avhengig av den enkelte mesters endoskopiske og pedagogiske kompetanse. Det er kun ett obligatorisk kurs for gastrokirurger i endoskopi og ingen for gastromedisinere. Data fra det nasjonale kvalitetsregisteret tyder på varierende undersøkelseskvalitet mellom endoskopørene. I Storbritannia har man utviklet en svært strukturert modell for endoskopiopplæring med mange obligatoriske momenter og definerte kompetanse krav. Den enkelte endoskopør evalueres kontinuerlig med forskjellige evalueringsinstrument. Fra 0.0. er det etablert et pilotprosjekt for en endoskopiskole i Helse Sør-Øst, lokalisert ved Oslo Universitetssykehus Mål Lære opp endoskopiinstuktører i henhold til JETS modellen og evaluere om dette kan være en potensielle modell for norske forhold. leger ble valgt ut til å gjennomføre et kursprogram i løpet av 0. Det besto av ett generelt Train the Trainer kurs, ett Master class coloskopikurs og ett Train the colonoscopy Trainer kurs. Resultat erfarne endoskopører fra forskjellige sykehus i Helse Sør-Øst gjennomførte kurset. Alle syntes kurset i stor grad var nyttig og at pedagogikken i stor grad var relevant for kurset. De anga å ha bedret egne ferdigheter, fått ny kunnskap om gjennomføring av ferdighetstrening, ferdighetsforbedrende tilbakemelding, kommunikasjon og bevisst kompetanse. Alle mente at kurset i stor grad kan ha en plass i opplæring av endoskopiinstruktører i fremtiden og mente at kursformen også i stor grad var egnet for opplæring av endoskopører. Erfaringene med å bruke JETS modellen i Norge er positive, videre utvikling og utprøving av modellen er nødvendig før den helt eller delvis kan implementeres i Norge. Konseptet vil utprøves videre i regi av HSØ endoskopiskole i 0 og det vil gjennomføre ytterligere kurs for endoskopiinstruktører og nye endoskopører. Risikofaktorer for utvikling av nyoppståtte gastroøsofageale reflukssymptomer Hallan, A. ; Bomme, M. ; Hveem, K. ; Møller-Hansen, J. ; Ness-Jensen, E. Klinisk institutt, Odense Universitetshospital, Medicinsk Gastroenterologi, Afdeling S, Sdr. Boulevard 9, 000 Odense C, Danmark HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, NTNU, Forskningsvegen, 700 Levanger, Norge Gastroøsofageal reflukssykdom er hyppig i den vestlige verden og prevalensen er økende. I denne studien undersøkte vi risikofaktorer for utvikling av nyoppståtte gastroøsofageale reflukssymptomer. Studien var basert på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), en prospektiv populasjonsbasert kohortstudie gjennomført fra (HUNT) til (HUNT). Alle fylkets innbyggere fra 0 år og eldre ble invitert. Sammenhengen mellom risikofaktorer og nyoppståtte reflukssymptomer ble studert med logistisk regresjon, uttrykt ved odds ratio (OR) og 9% konfidensintervall (CI). 9 0 individer ( % responsrate) rapporterte grad av halsbrann eller sure oppstøt ved HUNT og HUNT. Deltakere som rapporterte ingen plager med reflukssymptomer i HUNT og alvorlige plager med reflukssymptomer i HUNT (n=0) ble definert til å ha nyoppståtte reflukssymptomer, og sammenlignet med deltakere som rapporterte ingen plager med reflukssymptomer ved HUNT og HUNT (n= 0). Nyoppståtte reflukssymptomer var assosiert med økende alder (OR,0, 9 % CI,0,0) og lav utdannelse (OR,, 9 % CI,,87). Utdannelse hadde sterkere innvirkning på risikoen for nyoppståtte reflukssymptomer hos yngre enn eldre deltakere. Risikoen for nyoppståtte reflukssymptomer økte gradvis med økende vektoppgang mellom HUNT og HUNT (OR, for hver enhets økning i kroppsmasseindeks, 9 % CI,,7), uavhengig av vekt ved HUNT. Røykekutt var assosiert med nyoppståtte reflukssymptomer (OR,, 9 % CI,9,97) blant dem som gikk opp i vekt i forbindelse med røykekutt. Nyoppståtte alvorlige reflukssymptomer var assosiert med økende alder, lav utdannelse og vektøkning. Røykekutt var assosiert med nyoppståtte reflukssymptomer blant dem som i gikk opp i vekt i forbindelse med røykekutt. ØVD + ENDOSKOPI Neurasthenia gastrica revisited: Magen si rolle i norsk nevrasteni Lillestøl K Avdeling for samfunnsmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, Pb 0 Blindern, 08 Oslo Diagnosen nevrasteni vart gjort kjend av den amerikanske nevrologen George M. Beard i 89. Nevrasteni vart oppfatta som ein svekkelsestilstand i nervesystemet, men dei eksakte sjukdomsmekanismane var ukjende, og undersøkingar gav sjeldan objektive unormale funn. I norsk medisin vart diagnosen teken i bruk rundt 880, og diagnosen vart dei følgjande tiåra hyppig stilt både i allmennpraksis, ved private kuranstaltar og ved enkelte sjukehus. Sjølv om nevrastenien hadde si stordomstid som diagnostisk kategori i tiåra rundt 900, har diagnosen framleis relevans i vår tid. Sidan utmatting og utbreidde smerter var mellom dei mest vanlege symptoma, er det til dømes fleire forskarar som har trekt parallellar mellom 800-talet sin nevrasteni og vår tids kronisk utmattelsessyndrom og fibromyalgi. Mindre kjent er det at det også finst parallellar mellom den historiske nevrastenien og det vi i dag kjenner som funksjonelle mage-tarm-lidingar. Men magerelaterte plager av ulik art var faktisk så hyppig førekomande ved nevrasteni at legane somme tider snakka om neurasthenia gastrica gastrisk nevrasteni som ei eiga klinisk subgruppe av tilstanden. Gastrointestinaltraktus, og spesielt ventrikkelen, hadde også ei sentral rolle i nokre av teoriane om nevrastenien sin patofysiologi, og ved enkelte norske sjukehusavdelingar vart nevrastenipasientar særleg grundig undersøkt med tanke på magesekken sin funksjon. I denne presentasjonen ynskjer eg å gje eit oversyn over desse mindre kjende magerelaterte sidene ved den historiske nevrastenidiagnosen, og som kjelder nyttar eg pasientjournalar frå medisinsk avdeling ved Bergens sygehus (seinare Haukeland) frå åra , supplert med medisinske tidsskrift og lærebøker frå same perioden. Spørsmåla eg vil svare på, er: Kva plager var vanlege ved gastrisk nevrasteni? Kva tenkte legar og pasientar om årsakene til tilstanden? Kva for gastroenterologiske undersøkingar vart utførte, og kva var behandlinga for slik magerelatert nevrasteni? Effekt av FODMAP-redusert kost ved gastroøsofageal reflukssykdom Kristianslund C, Kahrs G, Hausken T, Hatlebakk JG Klinisk Institutt, Universitetet i Bergen, Avdeling for klinisk ernæring og Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus Kostråd er anbefalt som førstehåndsbehandling ved ukomplisert reflukssykdom, men hvilke råd og nytten av disse er omdiskutert. Behandlingsrefraktær reflukssykdom skyldes ofte restrefluks og refluks til proksimale oesophagus. Fermentering i colon kan påvirke gastrooesophageal motilitet. Vi ønsket derfor å undersøke effekten av kost med redusert innhold av fermentérbare karbohydrater på gastro-oesophageal refluks og reflukssymptomer. r pasienter med reflukssykdom med eller uten øsofagitt (M/F, alder 7± år) fikk utført t impedans-ph-måling (MII-pH) før og etter kostendring i en periode på 7.±. uker. 8 pasienter sto på stabil dose av en protonpumpehemmer (PPI) under målingene og kostholdsintervensjonen. Pasientene ble instruert om FODMAP-redusert kost og fulgt nøye av klinisk ernæringsfysiolog under hele studieperioden. Spørreskjemaer for symptomer (GerdQ og ReQuest) og livskvalitet (SF-) før og under kostholdsintervensjonen. er oppgitt som median/iqr eller gj.snitt±sd) og sammenlignet vha Wilcoxon signed rank test eller paret t-test (p<0.0). Inntak av FODMAP ble redusert fra 9±7 til ± g/døgn (p<0.000). Totalt antall refluksepisoder falt fra ± til ±, p=0.0, og spesielt antall episoder av refluks som nådde proksimalt, fra ±7 til ±, p=0.007). Der var også færre symptomepisoder som ble senset under måling på dietten (redusert fra til, p=0.078). GerdQ viste nedgang i totalscore sammenlignet med normalkost (7.8±.8 vs. 9.±., p=0.079), med sjeldnere brystbrann og oppstøt (± vs. ±, p=0.00), lavere impactscore (± vs. ±, p=0.0), men også mer kvalme og epigastriesmerte (± vs. ±, p=0.00). Der var mindre påvirkning på dagliglivet av symptomene. FODMAP-redusert kost bedret reflukssymptomer og reduserte total og proksimal gastro-oesophageal refluks. Disse kostrådene synes å være av nytte alene, men også hos pasienter som har plagsomme restsymptomer tross fast behandling med protonpumpehemmer. 0

12 Plasma serotonin in the diagnosis of mid-gut carcinoids Zeinali F, Fossmark R, Hauso Ø, Waldum HL. Department of Cancer Research and Molecular Medicine, University of Science and Technology, Trondheim, Norway Introduction Neuroendocrine (NE) cells are characterized by their secretory granules. The secretory granules contain the specific signal substances produced by the cell as well as the granins. The granins seem to bind the small molecular signal substances and thereby reduce the osmolality. Chromogranin A (CgA) has long been used as marker of NE cell neoplasia and CgA in blood reflects the total NE cell mass. The cell specific signal substances are released together with CgA and can be detected both in cells and blood. However, the amines produced in the ECL and EC cells, histamine and serotonin respectively, are also found in basophils and platelets, making their use in the diagnosis of NE tumours more difficult. Determination of histamine requires extreme care to be taken during blood sampling to avoid histamine release from basophils. Although excretion of the serotonin metabolite -HIAA in urine may be used in the classification of a NE tumour, we found it of interest to establish a method for serotonin determination. Methods Blood was drawn from patients after an overnight fast from patients with mid-gut carcinoids, patients with thrombocytopenia and thrombocytosis as well as matched controls. Extreme care during blood sampling into EDTA-tubes and separation of platelet-poor plasma were applied. Serotonin was determined by an ELISA-method. -thromboglobulin was also determined to assess possible release from platelets and CgA as a marker of the NE cell mass. Results Serotonin and CgA were increased in patients with mid-gut carcinoids, but was in contrast to - thromboglobulin not affected by the number of platelets. (A) Serotonin, (B) ß-thromboglobulin, and (C) chromogranin A concentrations measured in platelet-poor plasma (PPP) from healthy controls, small intestinal neuroendocrine tumor patients, and in patients with either thrombocytopenia or thrombocytosis. * P<0.0 Conclusion Serotonin determination in platelet-poor plasma may be used to diagnose the cell of origin of a carcinoid tumor with elevated CgA. H + /K + ATPase beta-subunit KO mus har hypergastrinemi, hypertrofi av magesekkslimhinnen, og en osteoporotisk beinfenotype. Gastrinreseptorantagonisten netazepid hemmer gastrins trofiske effekt på magesekkslimhinnen Hp-EuReg en pan-europeisk register studie av Helicobacter pylori behandling - preliminære data Lerang, F (); Berset, I (); Dvergsnes, K (); Brackmann, S (); Goll, R (); Torp, R (); McNicholl, A (7) () Sykehuset Østfold, Fredrikstad; () Ålesund Sjukehus; () Sørlandssykehuset, Kristiansand; () Lovisenberg Diakonale Sykehus; () Universitetssykehuset Nord Norge, Tromsø; () Innlandet Sykehus, Hamar; (7) Hospital Princesa, Madrid H.pylori infeksjon er den vanligste kroniske infeksjon i verden. Det er store variasjoner i antibiotika resistens og effekten av standard trippel terapi (STT) er redusert i store deler av Europa. Nye behandlingsregimer er under utvikling. Det er behov for prospektive studier og et pan-europeisk register ble etablert i 0 for å kartlegge diagnostikk og behandling av H. pylori infeksjon (Hp-EuReg) med deltakere fra land og 0 inkluderende senter. Mål Systematisk å kartlegge klinisk praksis blant europeiske gastroenterologer vedrørende H pylori infeksjon. og bedrer beinfenotypen, mens HR-antagonist ikke viser effekt på bein i denne musemodellen. Gastrin påvirker den osteoporotiske prosessen men effekten medieres ikke via HR-aktivering. Per november 0 er 87 pasienter inkludert og 7 har avsluttet follow-up. 8 % var kvinner, 8 % Caucasianere. Gj snitt alder var 7 år. Hos % var indikasjon for eradikasjon dyspepsi og hos % ulcus. 70 % ble diagnostisert ved endoskopi-baserte metoder. 78 % var terapi-naive, %.linje og %.linje. Dyrkning ble utført hos %. Hos terapi-naive var H.pylori resistent mot metronidazol hos 9 %, clarithromycin 9 %, metro+clarithro % og quinoloner %. Frekvens av resistente stammer økte dramatisk etter terapisvikt. Som.linje terapi ble STT valgt hos % av pasientene (8-8 % eradikasjon/7d), non-vismut kvadruppel hos 7% (88-9 % eradikasjon/0d) og vismut kvadruppel hos % (9% eradikasjon/0d). Mest brukte. linje terapi var PPI+amoxicillin+levofloxacin (77-87 % eradikasjon/0d) og vismut kvadruppel (78 % eradikasjon/0d). 7 % anga minst en bivirkning, 9 % hadde milde bivirkninger og % alvorlige bivirkninger som medførte seponering. Foreløpige norske data viser bruk av STT hos over 90 % av pasientene.linje (87 % eradikasjon/7-0d) Detaljerte resultater fra norske senter vil bli presentert på årsmøtet. Den osteoporotiske fenotypen til H+/K+ATPase betasubunit KO mus bedres av en gastrinreseptorantagonist, men ikke av en histamin--reseptorantagonist Aasarød K, Ramezanzadehkoldeh M Shabestari M, Mosti MP Stunes AK Reseland JE, Beisvåg V Sandvik AK, Eriksen EF 7 Skallerud B Syversen U, Fossmark R, Avd. for fordøyelses- og leversykdommer St. Olavs Hospital, pb. 0 Sluppen,700 Trh. Avd. for endokrinologi, St. Olavs hospital Institutt for Kreftforskning og Molekylærmed. og Institutt for Konstruksjonsteknikk, NTNU Institutt for Biomaterialer, Institutt for Klinisk odontologi og 7Institutt for klinisk medisin, UiO En rekke epidemiologiske studier har vist assosiasjon mellom bruk av protonpumpehemmere og økt risiko for beinbrudd. Vi har tidligere vist at H + /K + ATPase beta-subunit knockout (KO) mus har redusert beinmineraltetthet (BMD) og mekanisk beinstyrke sammenlignet med villtype (WT). Hemming av syresekresjon gir økt serum gastrin, og som følge av dette økt frigjøring av histamin fra ECL-cellene i ventrikkelen. Vi har i to studier undersøkt om gastrin påvirker beinfenotypen i H + / K + ATPase beta-subunit KO mus, og om en eventuell effekt av histamin medieres gjennom histamin--reseptoren (HR). Studie I: KO og WT mus fikk enten gastrinreseptorantagonist (netazepid) eller transportmiddel (PEG) i ett år. Studie II: KO og WT mus fikk enten HR antagonist (cetirizin) eller PEG i måneder. Intragastrisk ph og magevekt ble målt ved avliving, helkropps BMD ble målt ved Dual Energy X-ray Absorptiometry (DXA) ved oppstart og avslutning av studien, og plasmakonsentrasjon av gastrin og beinmarkører (RANKL, osteocalcin, osteoprotegerin og sclerostin) ble analysert. Høyre femur ble undersøkt med μct, punkts knekktest og, for studie I, nanoindentasjon. Bein fra de to KO gruppene i studie I ble undersøkt med histomorfometri for vurdering av beinformasjon. I begge studiene fant vi høyere intragastrisk ph, magevekt og plasma gastrin i KO sammenlignet med WT (p<0.00). Vi fant også lavere BMD (p<0.00) og redusert både trabekulære (p<0.00) og kortikale (p<0.0) μct-parametre i KO-gruppen sammenlignet med WT. Mekanisk testing av femur viste lavere stivhet (p<0.00) og bruddstyrke (p=0.08 i studie I, p<0.0 i studie II) i KO sammenlignet med WT, og plasma sclerostin var lavere i KO enn i WT (p<0.0). Studie I: Plasma gastrin og intragastrisk ph var høyere i WT-gruppen som fikk netazepid sammenlignet med PEG (p<0.0). For øvrige paramtere fant vi ingen signifikante forskjeller mellom WT-gruppene. I sammenligning mellom KO-gruppene, fant vi lavere magevekt i netazepid-gruppen sammenlignet med PEG (p<0.0), ingen signifikant forskjell i BMD, men signifikant høyere trabekulær og kortikal tykkelse, trabekulær BMD og cortical arealfraksjon målt ved μct i netazepid-gruppen (p<0.0). Mekanisk testing viste høyere elastic modulus (p<0.0), og en tendens til høyere stivhet (p=0.0) i gruppen som fikk netazepid, men ingen signifikante forskjeller ved nanoindentasjon eller i beinmarkører. Histomorfometri viste økt surface bone formation rate (p<0.0) i netazepid-gruppen. Studie II: Vi fant ingen signifikant forskjell for noen av parameterne mellom gruppene som fikk netazepid eller PEG. En lokal nasjonal koordinator ble valgt fra hvert land. Den lokale koordinator valgte så opptil 0 inkluderende senter fra sitt respektive land. En elektronisk CRF ble opprettet for systematisk registrering av alle voksne pasienter infisert med H. pylori. Følgende variabler ble inkludert: Pasient demografi, tidligere H.pylori eradikasjon, valgt eradikasjonsregime, bivirkninger, og resultater (eradikasjonsrate, compliance, follow-up). Benigne strikturer i øsofagus behandling med bionedbrytbare (BD) stenter Elstad M, Larssen L, Hofstad B, Hauge T, Det medisinske fakultet UiO og Gastromedisinsk avdeling, OUS BD-stenter (ELLA) har blitt brukt i behandling av benigne strikturer i øsofagus på OUS, Ullevål, siden 008. Det har vært ønskelig å evaluere nytten av BD-stent. Mål på effektiv behandling har vært tid til restenose, og hva pasientene ville ha valgt hvis de fikk valget mellom BD-stent hver uke, og blokking hver uke. I tillegg har det også blitt foretatt en litteraturgjennomgang. Materiale og metode Innsamling av pasientdata har foregått i to omganger: og 00-. Pasientene som fikk BD-stent hadde alle vært blokket med ballong eller blokkepinner i lengre tid. Strikturene ble inndelt i etseskader (n=7), peptiske strikturer (n=), postoperative strikturer (n=) og andre (n=). Fram til 0 har pasienter fått 7 BD-stenter. Samlet for H.pylori diagnostikk og behandling blant gastroenterologer i Europa viser stor variasjon. Oppnådd eradikasjonsrate er suboptimal, særlig med standard trippel terapi. Bedre resultater oppnås med kvadruppel regimer. I Norge synes det fortsatt å være god effekt av trippel terapi. Videre registrering og analyse av de oppsamlede data vil kunne gi nyttig informasjon for å forbedre behandlingen av H.pylori. hele materialet er median tid til restenose på (-) og gjennomsnittet på (-) uker. Gruppen der det isolert sett går lengst tid til restenose, er pasienter med postoperative strikturer med en median på (8-) uker. Bortsett fra milde brystsmerter ved tilfeller, har det blitt rapportert flest tilfeller av innvekst/overvekst i hhv. og tilfeller, kvalme i og migrasjon av stent i 9. Det er flest tilfeller av migrasjon blant pasientene med etseskader, tilfeller, og overvekst hos pasienter med peptiske strikturer og etseskader i hhv. 8 og tilfeller. Det gjelder både våre i pasientdata og i litteraturen. Det var 0 av pasienter som foretrakk BD-stent framfor blokking. BD stenter kan være et godt alternativ til videre blokking hos pasienter med postoperative strikturer. Hos de andre pasientgruppene kan også BD-stent være et godt alternativ, selv om det ikke ser ut som om disse gruppene har like god effekt. Det er lav risiko ved selve prosedyren og få postoperative komplikasjoner, både hos våre pasienter og i litteraturen. Det er behov for ytterligere studier av BDstenter ved benigne strikturer i øsofagus.

13 Øsofagus BD-stent kan plasseres i duodenum ved hjelp av overtube. En kasuistikk Skogestad EP, Engebretsen B, Søberg T, Moger T, Valset T, Prestegård U Med. avd og kir.avd, Sykehuset Innlandet Lillehammer, 9 Lillehammer Vi rapporter om en år gammel kvinne med ideopatisk, kronisk recidiverende pankreatitt. Hun har gjentatte ganger vært stentet til pankreas, og det har vært gjort pankreashalereseksjon. Hun utviklet ila våren 0 tegn på en høy subileus med kvalme, oppkast, ventrikkelretensjon. Det tilkom vekttap på inntil 0 kg. Gastroskopi viste duodenalstrictur ikke passabel for skop ved overgangen bulbus og pars desc duodeni. Endoskopisk ultralyd april viste fortykket duodenalvegg og inhomogent parenchym i caput pankreatis. MR abd viste stenose i øvre duodenum og ventrikkelretensjon. Hun ble laparoskopert på OUS RH med funn av et fibrøst bånd rundt duodenalkneet. Båndet ble eksidert. Biopsier herfra viste kroniske betennelse og fibrose. Recidiv av symptomer etter kort tid. Det ble foretatt endoskopisk blokking til mm. Strictur var - cm lang. Recidiv av symptomer etter uker. Gjentatte blokkinger til 8 mm med - ukers mellomrom gav kortvarig effekt. Gastrojejunostomi ble vurdert men man ønsket å prøve effekten av nedbrytbar stent. Slike stenter for duodenum er ikke tilgjengelige på markedet. Ved hjelp av enteroskop med overtube lyktes vi i å plassere en SX-ELLA øsofagus BD stent 0x mm i stricturen i duodenum. Foreløpig observasjonstid på uker viser at hun fortsatt har et ernæringsproblem, men hun har symptomlindring i form av at hun ikke lenger kaster opp. PSYCHOLOGICAL EFFECTS OF COLORECTAL CANCER SCREENING INVITATIONS: A RANDOMIZED TRIAL Benedicte Kirkøen, Paula Berstad,, Chloé Beate Steen, Edoardo Botteri, Thomas de Lange, Geir Hoff,, Tomm Bernklev Cancer Registry of Norway, Oslo, Norway, Telemark Hospital, Skien, Norway Background Participation in cancer screening programs might cause worries in the population that could outweigh the benefits of reduced mortality. The present study aimed to investigate the psychological reactions towards an invitation for colorectal cancer screening (CRC) in Norway. Methods In a prospective, randomized trial (Bowel Cancer Screening in Norway (BCSN) a pilot project) participants were invited to either flexible sigmoidoscopy (FS) screening, Faecal Immunochemical test (FIT) screening, or no screening (control arm) (::). Together with the invitations in the intervention arms and simultaneously for controls, study participants received a Health-related Quality of Life (HRQoL) questionnaire (The ShortForm-) and an anxiety and depression questionnaire (Hospital Anxiety and Depression Scale) to be completed and returned by mail. Results Number of invited individuals and questionnaire response rates were; 8 (%) in the FS arm, 88 (%) in the FIT arm, and 7 (%) in the control arm, respectively. There were no significant differences in response rate regarding age or gender in the three arms. Table displays statistically significant, but small differences between the arms on the HRQoL dimensions and on anxiety. PER-ORAL ENDOSKOPISK MYOTOMI (POEM) I BEHANDLING AV AKALASI Pham KDC, Kunda R, Viste A, Hatlebakk JG Gastroenterologisk seksjon, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus. Avdeling for gastro- og akuttkirurgi, Haukeland Universitetssykehus Endoskopisk Afsnit, Kirurgisk Gastroenterologisk Afdeling L, Aarhus Universitetshospital Akalasi er en sjelden tilstand med betydelig morbiditet. Etiologien er ukjent. Behandlingen har tradisjonelt vært ballongdilatasjon (BD) eller injeksjon av Botox i nedre oesophagussfinkter som førstevalg, og kirurgisk myotomi som regel kombinert med fundoplikasjon ved terapisvikt. POEM er en endoskopisk prosedyre hvor myotomien gjøres fra innsiden av spiserøret ved hjelp av et gastroskop. n er ny i Norge, og vi vil presentere våre foreløpige erfaringer. Siden februar 0, er pasienter blitt behandlet med POEM på Haukeland Universitetssykehus. Vi utfører kontrastrøntgen av spiserøret og høyoppløselig impedansmanometri og impedans-ph-måling pre- og ca måneder postoperativt. Ut i fra Chicago-klassifikasjonen, hadde 7 pasienter type II akalasi (spastiske panøsofagale kontraksjoner), og har type III (diffuse kontraksjoner). pasienter hadde vært tidligere behandlet med BD og / eller Botoxinjeksjon. POEM utføres i generell anestesi med full muskelrelaksasjon på endoskopistue. Lengden av myotomien velges utfra funn på manometri og kontrastrøntgen av spiserøret. For type I (klassisk akalasi) gjøres kort myotomi, mens for type II og III, har lang myotomi vært foretrukket, som i litteraturen er definert til > cm. Eckardt-score registreres før, og -8 uker etter POEM. Før inngrepet gir vi profylaktisk Cefuroksim og Metronidazol. POEM starter med at vi først velger myotomiens lengde og retning, så lages en åpning i spiserørsslimhinnen ca cm over myotomien, hvor vi så fører inn et gastroskop i submucosa. Deretter lager vi en tunnel i submucosa som går langs spiserøret og ventrikkelveggen. Gentamicin ca 0 mg sprayes så i tunnelen, før vi spalter selektivt ringmuskulaturen langs spiserøret, i nedre øsofagalsfinkter, og ca - cm inn i ventrikkelveggen. Som regel lages en intensjonell perforasjon mot peritoneum for å sikre fullstendig myotomi. Prosedyren avsluttes ved at åpningen til tunnelen lukkes med endoskopiske clips. Etter inngrepet ble pasientene observert i noen timer på en oppvåkningsenhet. De fastet i minst timer før vi utførte røntgen med vannløselig kontrast av spiserøret. Dersom ingen tegn til kontrastlekkasje, fikk pasientene innta drikke og mat. Resultat Prosedyretiden varierte fra 0 til 80 min. Eckardt score var -0 før POEM, denne falt hos alle til 0- poeng etter -8 uker. Gjennomsnitts liggetid var dager på vanlig sengepost. Forventet kapnoperitoneum (som bedres innen - dager) ble sett hos nesten alle. Vi har så langt ikke observert noen alvorlige komplikasjoner. Behandlingstrengende reflukssymptomer oppsto hos pasienter. POEM synes å være effektiv til å lindre symptomer for pasienter med akalasi av type II og III etter kort tids observasjon. n har få og sjeldne komplikasjoner, som er håndterbare endoskopisk. Med POEM kan man tilpasse myotomiens lengde og retning, og for pasienter med type II og III akalasi kan POEM være å foretrekke fremfor kirurgisk myotomi. Lifestyle as a predictor of colorectal adenomas in the bowel cancer-screening in Norway a pilot project Authors: Markus Dines Knudsen,, Geir Hoff,, Thomas de Lange and Paula Berstad,. : Cancer Registry Norway, : Telemark Hospital Introduction High risk colorectal adenomatous polyps are considered as precursors for colorectal cancer (CRC). Results from previous studies have shown that lifestyle and dietary habits are associated with changed risk for colorectal cancer. Aims To study the association between lifestyle and colorectal low-risk adenomas and advanced neoplasia detected at screening for CRC. Methods In the Bowel Cancer Screening in Norway (BCSN) a pilot project, men and women were randomly assigned to Fecal Immunochemical Test for human blood (FIT) or flexible sigmoidoscopy (FS). A subgroup of,89 men and women (age 0-7 years) was invited to a lifestyle study and asked to fill in a short questionnaire on lifestyle when invited to screening. The questionnaire included questions on body height and weight, smoking, physical exercise, selected dietary items and alcohol use. The association between lifestyle factors and risk for low-risk adenomas and advanced neoplasia was analyzed. A multiple logistic regression was used to calculate odds ratio (OR) and 9% confidence intervals (9% CI). Results A total of 799 screening attendees ( in the FS arm and 88 in the FIT arm) responded in the lifestyle questionnaire. Low-risk adenoma was detected in 9 (.%), and advanced neoplasia in 8 (.0%) of the screening attendees. Total consumption of fruit, vegetables and berries was inversely associated with risk of low risk adenoma (OR 0.90; 9% CI ). Alcohol consumption above the national recommendations was associated with an increased risk of both low-risk adenomas and advanced neoplasia (advanced neoplasia OR.; 9% CI.0.9). Smoking was associated with increased risk of advanced neoplasia (OR.9; 9% CI.-.8). Conclusions Consumption of fruit, vegetables and berries may protect from colorectal low-risk adenomas. Smoking and consumption of alcohol above national recommendations were associated with increased risk of colorectal advanced neoplasia.

14 TYNNTARM Bowel Cancer Screening in Norway (BCSN) A randomized pilot study comparing Flexible Sigmoidoscopy (FS) to Fecal Immunochemical Test (FIT) Schult A, Ranheim K, Botteri E, Steen C, Børmer O, Hoff G,, de Lange T,. Department of Internal Medicine, Vestreviken Hospital Trust,. Department of Internal Medicine, Østfold Hospital Trust,. Cancer Registry of Norway,. Oslo University Hospital, Radiumhospitalet, Oslo,. Department of research Telemark Hospital Trust,. Department of Education Oslo University Hospital Introduction Although several modalities are being used in colorectal cancer (CRC) screening, only fecal occult blood testing and FS have been subjected to randomized trials and long-term follow-up. Both have been found to reduce CRC mortality compared to no screening (8% and 8%, respectively), but a direct comparison between the two has never been done with end-point CRC incidence and mortality. It is also not clear which modality is the most cost-effective in any given population. In Norway, a country with high colorectal cancer incidence and little prior CRC screening, the government decided to start a randomized comparative effectiveness research pilot in 0. Aims & methods The pilot randomize x persons (Østfold, østre Buskerud, vestre Akershus) aged 0 7 to either once only FS or biennial FIT(OC-Sensor Diana, Eiken Ltd ). Positive FS was defined as advanced neoplasia or adenomas and the cut-off value for positive FIT was set to > 7 ug/l. The enrollment will take six years and the results from the two first years of enrollment are presented. Selvestimering av koloskopikvalitet blant nye skopører i kvalitetssikringsprogrammet Gastronet Moritz V, Hoff G Sykehuset Telemark Skien Koloskopien er sentral i utredning av patologi i tykk- og endetarm, men er ansett som en krevende og teknisk vanskelig undersøkelse. Flere internasjonale retningslinjer for koloskopikvalitet er etablert som definerer indikatorer for god kvalitet. Gastronet er et nasjonalt register for koloskopikvalitet i Norge. Denne studien analyserer hvor vidt nypåmeldte Gastronet-skopører med varierende koloskopierfaring fra før klarer å estimere sitt eget prestasjonsnivå før de for første gang får tilbakemelding om registrerte resultater i Gastronet. r Nye skopører som meldte seg på i Gastronet i perioden ble bedt om å fylle ut et skjema hvor skopøren skulle estimere sin coecumintubasjonsrate (CIR), polyppdeteksjonsrate (polypper mm) (PDR-mm), gjennomsnittlig totaltid for en diagnostisk koloskopi og tid for tilbaketrekking samt andel av skopier med sterke smerter og skopier uten smerter. Skopøren leverte skjema tilbake før han/ hun fikk første tilbakemelding om sine faktisk registrerte resultater i Gastronet. Resultatene ble analysert i en parret to-utvalgs T-test og grafisk i scatterplot med fremstilling av estimerte mot registrerte verdier. Gjennomsnittet av alle skopører har høyere CIR enn de tror (9,% mot 88,8%, P<0,00), bruker mer tid enn antatt på en Results A total of women and men have been invited during the two first years of inclusion, respectively.8 to FIT and 9.8 to FS. Participation rates have been respectively.% in the FS arm and 8.% in the FIT arm, with significant higher rates among women than men in the FIT arm. Respectively 0.% of the FS patients and.8% of the FIT patients have tested positive and are referred to colonoscopy. Respectively sixty-four cases of CRC were detected in the FIT group after first screening round (./000 invited women and./000 invited men) and fifty-three in the FS group (./000 invited women and./000 invited men). Respectively 98 high-risk adenomas (adenomas >0 mm, or with high-grade dysplasia or villous features, or more than three adenomas) was detected in the FIT arm (0.8/000 invited women and 8./000 invited men) and 7 in the FS arm (.0/000 invited women and./000 invited men). One perforation has occurred due to the enema installation prior to sigmoidoscopy. At colonoscopy the rate of serious adverse events needing hospitalization is currently 8/000, the main ones being reported are burned serosa and bleeding, while no perforation has occurred. Conclusion Cancer rates and high risk adenoma rate are higher in the once-only FS than after first round of biennial FIT screening, on an intention to screen basis but rates are within the expected range. However, it seems that screening with both FS and FIT is more efficient in men than in women. diagnostisk koloskopi (7 min mot min, P=0,0) og mer tid på tilbaketrekking (, minutter mot 9,8 minutter, P<0,0) og har flere smertefrie koloskopier (,% mot 8,%, P<0,0) enn de estimerer. Erfarne skopører ( 00 koloskopier, skopører) har god evne til å estimere tidsfasene av en prosedyre (estimert mot registrert tid: totaltid 7,7 min mot 7, min, tilbaketrekkingstid 9, min mot 0,7 min, P>0,) og coecumintubasjonsrate (estimert 90,% mot registrert 9,8%, P=0,0) men undervurderer PDR-mm (9,8% målt mot,% estimert, P=0,0). Uerfarne skopører (<00 koloskopier, skopører) undervurderer sin coecumintubasjonsrate (87,% estimert mot 9,% registrert, P<0,0) og evnen til å utføre en smertefri prosedyre (,8% estimert mot,0% registrert, P<0,0). Uerfarne tror at,% av pasientene opplever sterke smerter, men registrert tall er bare,% (P=0,0). Derimot klarer erfarne skopører å estimere sin rate for sterke smerter ganske bra (estimert,8% mot registrert,%, P=0,). Uerfarne bruker mer tid på en diagnostisk prosedyre (, minutter estimert mot, minutter registrert; P<0,0) og på tilbaketrekking (0, min mot 7,7 min, P<0,0) enn de tror. Estimatene for kvalitetsfaktorene viste stor variasjon (CIR 70%-9%; PDR %- 70%; totaltid min 0 min; tilbaketrekkingstid min min; sterke smerter %-0%; ingen smerter %-0%. Registrerte resultater viste tilsvarende høy variasjon (CIR 8%-00%, PDR-mm %- %, totaltid min 8 min, tilbaketrekkingstid min 9 min, sterke smerter 0%-%, ingen smerter 9%-%). Det er stor variasjon i estimatene og registrerte resultater for egen koloskopikvalitet blant skopører. I gjennomsnittet undervurderer skopører egen prestasjon. Fecal calprotectin in patients with suspected small bowel disease a selection tool for small bowel capsule endoscopy? Qvigstad G, Olsen P.A.S, Fossmark R Avd. for fordøyelses- og leversykdommer, St. Olavs Hospital, Trondheim Objective Fecal calprotectin (FC) has been proposed as a selection tool for GI examinations, but the use of FC in the diagnosis of small bowel disease in particular is less studied. The aim of this study was to assess if FC could be used to predict findings on small bowel capsule endoscopy (SBCE). Material and Methods We retrospectively collected FC values, SBCE findings and clinical data in patients with suspected small bowel disease referred for SBCE from 00 to 008. Findings on SBCE were correlated with FC levels and the diagnostic value of FC was assessed. Intestinal permeabilitet hos friske personer etter inntak av NSAIDs: En pilotstudie Hanitz LT, Vara EJ, Hausken T,,, Gudbrandsen O, Aksnes L, Walther B, Lied GA,, Klinisk institutt, Universitetet i Bergen, Klinisk institutt, Universitetet i Bergen, Seksjon for gastroenterologi, Haukeland Universitetssykehus, Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer, Haukeland Universitetssykehus, Seksjon for Molekylærbiologi, Universitetet i Bergen, H.I.B., Bergen. : Gastrointestinal (GI) skade kan undersøkes ved hjelp av permeabilitets tester. Sukker absorbsjons test (SAT) er en sensitiv test. Zonulin er et protein som regulerer tight junctions, og er en mulig biomarker for å vise økt lekkasje fra blod til tarm. Unormal permeabilitet er assosiert med autoimmune tilstander, inflammatoriske tarmsykdommer (IBD) og kan også være resultat av NSAIDs skade. Hensikt Å teste tre forskjellige GI permeabilitets tester. Studien var planlagt som en pilotstudie for å utvikle non-invasive tester ved inflammasjonstilstander i tarm. Results Of the patients, 7. % had a positive FC and.% had a finding on SBCE. Overall there was a significant difference in FC values between patients with a finding on SBCE and patients with a normal SBCE, but patients with ulcers/ erosions was the only subgroup of patients with FC values significantly higher than patients with a normal SBCE. The proportion of patients with findings on SBCE increased with increasing FC value. A positive FC ( 0 mg/kg) had a sensitivity, specificity, negative predictive value (NPV) and positive predictive value (PPV) of.0 %, 7. %, 78. % and.7 % respectively for predicting findings on SBCE. Conclusions FC alone cannot be used as a selection tool for SBCE in patients with suspected small bowel disease in a specialist setting. However, a high FC value implies a higher probability of finding significant pathology on SBCE and thus strengthens the indication for performing the examination. Friske personer (n=0) ble undersøkt med permeabilitets tester; deteksjon av sukker i urin og zonulin i både blod og avføring. NSAID (Ibuprofen 00 mg po) ble gitt i dager og målingen ble gjort før og etter NSAID skade. Blod, urin og avføringsprøver ble samlet før og etter. Fekal kalprotektin ble analysert som et mål på intestinal inflammasjon. Det ble funnet økt ekskresjon av sucrose (p<0.0), mannitol og cellobiose i urin og økt fekal kalprotektin (p<0.0) etter inntak av NSAID. Serum and fekal zonulin nivåer viste ingen signifikant endring. NSAID-indusert gastroenteropati resulterte i økt sukker ekskresjon i urin og viser at SAT er en pålitelig test for å undersøke GI permeabilitet. Studien var planlagt som en double-blinded, cross-over studie hvor forsøkspersonene også ble testet en kostfaktor, men firmaet gav ikke tillatelse å presentere resultatene før 0. 7

15 Tidlige erfaringer ved bruk av SmartPill i diagnostikk av diabetisk gastroparese og enteropati Dag A. Sangnes, Eirik Søfteland, Trygve Hausken,, Odd Helge Gilja,, Georg Dimcevski, Helse Bergen HF, Medisinsk avdeling, Seksjon for gastroenterologi, Haukeland universitetssykehus, Jonas Lies vei, 0 Bergen Helse Bergen HF, Medisinsk avdeling, Seksjon for endokrinologi, Haukeland universitetssykehus, Jonas Lies vei, 0 Bergen Klinisk institutt, Universitetet i Bergen, 00 Bergen ventrikkelscintigrafi gjennomføres parallelt ved at pasienten i samme sekvens inntar 0 ml vann, et standardmåltid (SmartBar ), SmartPill-kapsel og radioisotopmerket, kokt egg. Ved ventrikkelscintigrafi vurderes grad av retensjon etter 0 min,,, og timer. Ved SmartPill defineres forsinket ventrikkeltømming (GET) ved > t. Normal transittid i tynntarm (SBTT) er definert som,- t, i tykktarm (CTT) -9 t. Foreløpige svar er basert på resultater fra de første pasientene, men vi vil presentere data fra et større material under konferansen. Tre fjerdedeler av pasientene ( av ) fikk diagnosen K.. Vi har ikke sikre tall på hvor mange som faktisk fikk grunnstønad fra NAV. Gjennomgangen viser at pasientene med positiv test hadde betydelig større gastrointestinale plager sammenlignet med de som testet negativt. Det er en svakhet at provokasjonen er åpen og uten placebokontroll. Det er imidlertid ikke lett å lage et produkt som er egnet for blindet provokasjon, siden mange glutensensitive pasienter raskt vil gjenkjenne gluten. I samarbeid med en gruppe i Melbourne, Australia, har vi nå utviklet en quinoabasert, glutenholdig müsli bar. Disse testes i disse dager ut i et PhD-prosjekt med støtte fra Extra-stiftelsen. Diabetes mellitus kan forstyrre motiliteten i alle segmenter av gastrointestinaltraktus. Pasienter med diabetes er hyppigere plaget med mage-tarmsymptomer enn resten av befolkningen. Diabetisk gastroparese kjennetegnes ved forsinket ventrikkeltømming og symptomer som kvalme og oppkast, magesmerter, tidlig metthetsfølelse, oppfylthet etter måltider, oppblåst mage eller økende vansker med blodsukkerreguleringen. Diabetisk enteropati presenterer seg hyppigst med obstipasjon, diaré eller et vekslende avføringsmønster. I diagnostikken av tilstandene, har vi tatt i bruk SmartPill, en trådløs kapsel, som måler trykk, temperatur og ph gjennom hele GI-traktus. I et pågående studie sammenligner vi SmartPill med scintigrafi, gullstandard for måling av ventrikkeltømming. Vi benytter også SmartPill til å se på motilitet i øvrige deler av GI-traktus. SmartPill (SmartPill, Given Imaging Ltd.) og Glutenprovokasjon ved mistenkt ikke-cøliakisk glutensensitivitet Forfattere: G.I. Skodje, T. Salte, T. Drivenes, I. Toleikyte, A.M. Løvik, K.E.A. Lundin. Betegnelsen glutensensitivitet omfatter cøliaki, hveteallergi og ikke-cøliakisk glutensensitivitet. Felles for tilstandene er behandling med gluten- og hvetefri kost. Cøliaki og hveteallergi er veldefinerte diagnoser med standardisert utredning. Ikke-cøliakisk glutensensitivitet mangler presis definisjon, utredningen er ikke standardisert og sykdomsmekanismen er ikke klarlagt. Tilstanden er klinisk lik cøliaki, men uten intestinal inflammasjon eller positiv serologi og kan nok tilhøre gruppen funksjonelle lidelser. Grenseoppgangen mot IBS er vanskelig. Det foregår internasjonal forskning for å øke kunnskapen om denne pasientgruppen. NAV innrømmer grunnstønad ved positiv test på glutenprovokasjon hos spesialist, men definerer ikke hvordan provokasjonen skal utføres. Det er heller ingen retningslinjer som definerer hvilke sykehus som forventes å yte helsehjelp til disse pasientene på lokal-, område- eller regionssykehus. Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet har de siste årene utredet disse pasientene ved hjelp av standardisert, åpen glutenprovokasjon, der positiv test gir diagnosen K. Allergisk og diettbetinget gastroenteritt og kolitt. Hos av pasienter (0,7) fant man tilsvarende svar ved SmartPill og ventrikkelscintigrafi: med normal og med forsinket GET. Hos pasient målte SmartPill forsinket, mens ventrikkelscintigrafi viste normal GET. av pasienter hadde forlenget SBTT og normal CTT. De resterende pasientene hadde forsinket CTT, men normal SBTT. Vi finner en korrelasjon på 0.7 mellom SmartPill og ventrikkelscintigrafi ved målingen av GET, men utvalget er foreløpig for lite til å trekke konklusjoner. Alle pasientene framviste abnormaliteter i transittid gjennom ett eller flere segmenter av GI-traktus. Dette understøtter hyppigheten av motilitetsforstyrrelser ved diabetes mellitus. SmartPill er et diagnostisk verktøy som muliggjør undersøkelse av transittid gjennom hele GI-traktus. I tillegg kan man studere parametre som ph, trykk og temperatur, som kan gi nyttig tilleggsinformasjon. Målsetting Å evaluere standardisert åpen glutenprovokasjon ved mistenkt ikke-cøliakisk glutensensitivitet utført ved gastromedisinsk poliklinikk ved Rikshospitalet i årene Utvalg og metode Utvalget består av pasienter med mistenkt ikke-cøliakisk glutensensitivitet henvist til Gastromedisinsk poliklinikk, Rikshospitalet i Cøliaki ble utelukket på bakgrunn av negativ tynntarmsbiopsi og/eller negativ serologi og genotyping (HLA DQ/DQ8). Pasientene rapporterte symptomlindring på selv-initiert glutenfri kost. Pasientene utførte -dagers åpen glutenprovokasjon etter forhåndsdefinert protokoll. Symptomer ble registrert ved hjelp av spørreskjemaene Gastrointestinal Symptom Rating Scale, IBS-versjon (GSRS-IBS) og Subjective Health Complaints (SHC) før, under og etter provokasjon. Symptomdagbok med visual analogue scale ble ført gjennom hele perioden. Av pasienter ble klinisk vurdert til å oppfylle diagnosen ikke-cøliakisk glutensensitivitet ( K.). Gruppen med positiv test rapporterte signifikant mer symptomer i visual analogue scale enn gruppen med negativ test. Forskjellen i symptomer fra normalsituasjon til provokasjon var signifikant større i gruppen med positiv test ( GSRS=, magesmerter=, totale plager= ), sammenlignet med gruppen med negativ test ( GSRS=, magesmerter=, totale plager=7 ). Cøliaki og inflammatorisk tarmsykdom: kan vi stole på anti-tg IgA og anti-dgp IgG? Steinsbø Ø, Steinbakk L, Slettvoll Steen L, Bosnes V, Sollid LM, Taraldsrud E, Lundin KEA,. Senter for immunregulering og avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus-rikshospitalet. Seksjon for medisinsk immunologi, Oslo universitetssykehus-ullevål. Seksjon for Gastromedisin, Avdeling for Transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Pb 9 Nydalen, 0 OSLO. Serologiske tester for cøliaki har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Anti-TG IgA som første test ved mistanke om cøliaki er etablert praksis (Bai et al., 0). Men hvor mange cøliakere er anti-tg IgA negative? Ensrettet fokus på anti-tg IgA i screening ga et betydelig underestimat av sykdomsprevalens (Anderson et al., 0), noe som kan tyde på at sensitiviteten kanskje er lavere enn tidligere antatt. Sensitiviteten varierer mellom testmetoder (Giersiepen et al., 0). Tilsvarende, er ulike tester rapportert å variere betydelig i antall falske positive hos relevante sykdomskontroller med inflammatorisk tarmsykdom (Villalta et al., 00). Mål/Hensikt Ved Oslo universitetssykehus måles anti-tg IgA ved hjelp av Varelisa ttg IgA (Phadia). I tillegg benyttes QUANTA Lite Gliadin IgG II (Inova) for måling av anti-dgp IgG (deamidert gliadinpeptid). Vi ønsket å undersøke sensitiviteten for anti-tg IgA på vårt pasientmateriale sammenlignet med Crohn s sykdom som kontrollgruppe. Samtidig ønsket vi å se på nytteverdien av anti-dgp IgG som supplerende undersøkelse. Materiale og metode Serumprøver fra ubehandlede cøliakere (n =, 70% kvinner, snittsalder 9 år. Marsh score/antall: C/7, B/0, A/, /, /, ikke tilgjengelig/), Crohn s pasienter på Remicade (n=, 0% kvinner, snittalder 8 år) og blodgivere uten kjent cøliaki (n = 98, % kvinner, snittalder år) ble testet for anti-tg IgA og anti-dgp IgG ved seksjon for medisinsk immunologi ved OUS-Ullevål. Cøliaki mot Crohn s sykdom som kontrollgruppe, ga sensitivitet på 7% og spesifisitet 99,% for anti-tg IgA, mens for anti-dgp IgG var tilsvarende henholdsvis 89,% og 97,%, gitt produsentenes anbefalte cut-off verdier på 7 og 0 U/ml. Ved å definere serologi-positive som både anti-tg IgA og anti-dgp IgG positive, ga sensitivitet på 9% og spesifitet 00%. Serologi-positive definert som enten anti-tg IgA eller anti-dgp IgG positive, ga sensitivitet 9% og spesifisitet 97%. For anti-tg IgA var det slående forskjell mellom produsentens anbefalte cut-off og grenseverdi justert etter ROC-analyse (AUC 0,97), hvor en grenseverdi på U/ml ga sensitivitet og spesifisitet på over 9%. a) Figur a) Cøliakere versus kontrollgrupper for anti-tg IgA og anti-dgp IgG. b) Figur b) Anti-TG IgA titer for cøliakere med Marsh A-C. Forklaring: Stiplet linje i a) og b) er produsents grenseverdi, heltrukket linje i b) er gjennomsnitt. Varelisa ttg IgA ga få falske positive i gruppen Crohn s, men også mange falske negative prøvesvar. Cut-off verdi blir evaluert i kjølvannet av studien.samtidig testing av anti-dgp IgG og anti-tg IgA ga høyest diagnostisk nøyaktighet. 8 9

16 Ny cøliakitest for anti-gliadin antistoff: basert på inhibisjon av sykdomsspesifikke monoklonale antistoffer Steinsbø Ø, Lundin KEA,, Sollid LM. Senter for immunregulering og Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus-rikshospitalet. Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus-rikshospitalet Cøliaki kjennetegnes av en skadelig immunreaksjon utløst av glutenholdig mat hvor det dannes antistoffer mot glutenpeptider som er deamidert av kroppens eget enzym, transglutaminase (TG). Gluten består av gliadiner og gluteniner, og antistoffresponsen retter seg spesielt mot gliadinpeptider. Serum antistoff mot deamidert gliadinpeptid (DGP) har vist lovende potensiale som diagnostisk markør for cøliaki, men dagens metoder ser ut til å være mindre spesifikke enn anti-tg IgA (Giersiepen et al., J Pediatr Gastroenterol Nutr 0). utvalg av cøliakere (n =, 70% kvinner, snittsalder 9 år. Marsh score/antall: C/7, B/0, A/, /, /, ikke tilgjengelig/), Crohns sykdom pasienter på Remicade (n=, 0% kvinner, snittalder 8 år) og blodgivere uten kjent cøliaki (n = 98, % kvinner, snittalder år). Preliminære data for utprøvingen av inhibisjonstesten foreligger. Disse viser over 9% sensitivitet og spesifisitet for testen både når Crohns sykdom pasienter (AUC = 0,99) og blodgivere (AUC = 0,98) ble benyttet som kontrollgruppe. Glutenreaktive T-lymfocytter vil bli anriket med magnetiske kuler som binder til rekombinante glutenpeptid-hla-dq. molekyler, og deretter fenotypet ved hjelp av antistoffer mot overflatemarkører. Prøvene vil til slutt bli analysert ved flow-cytometri. Analysen tar rundt tre timer, og store deler av protokollen kan automatiseres.. /diskusjon Foreløpige resultater er lovende og tyder på at testen vil kunne skille personer med cøliaki fra friske med høy grad av sikkerhet. Testen har sitt potensiale ved bruk hos personer med mulig cøliaki der personen er på glutenfri kost uten sikker diagnose. Testen kan i fremtiden også tenkes brukt istendenfor tarmbiopsi der gastroskopi ikke er ønskelig. Figur: Tetramerfarging med HLA-DQ. molekyler koblet til glutenpeptidet viser forskjell på friske individer (control), og individer med ubehandlet (UCD) og behandlet (TCD) cøliaki. Christophersen A, Raki M, Bergseng E, Lundin KE, Jahnsen J, Sollid LM, Qiao SW. UEGJ 0 Aug;():8-78. Mål/Hensikt Vi forsøkt å utvikle en ny test for anti-dgp antistoff, som kanskje kan gi bedre serodiagnostikk av cøliaki i fremtiden. Testen er basert på rekombinante monoklonale antistoffer som er klonet fra anti-dgp IgA-produserende plasmaceller isolert fra tarmlesjoner hos cøliakere (Steinsbo et al., Nat Commun 0). Materiale og metode Testen bygger på et inhibisjonsprinsipp, hvor vi tester om serumantistoff konkurrerer ut bindingen mellom et monoklonalt anti-dgp antistoff og DGP. Først syntetiserte vi et peptid basert på reaktivitetsmønsteret til ni ulike monoklonale antistoff. Deretter utviklet vi inhibisjonstesten ved å bruke dette peptidet og ett av de monoklonale antistoffene, og sammenlignet parallelt med anti-dgp IgG (QUANTA Lite Gliadin IgG II, Inova) på et Ny blodprøvebasert cøliakitest som er uavhengig av inntak av glutenholdig kost Sarna VK, Christophersen A, Qiao SW, Lundin KEA,, Sollid LM. Senter for immunregulering og Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin, OUS-Rikshospialet og Universitet i Oslo, 07 Oslo.. Gastro undersøkelse, Avd. for transplantasjonsmedisin, OUS- Rikshospitalet, 07 Oslo. Cøliaki skyldes en uhensiktsmessig immunrespons mot gluten-proteiner i hvete, rug og bygg. Sykdommen har en prevalens på minst %, og rammer kun personer som bærer vevstypeantigenene HLA-DQ. (hos 90%), HLA-DQ8 (hos %) og HLA-DQ. (hos %). Hos voksne reises mistanke om cøliaki på bakgrunn av symptomer og forhøyede cøliakispesifikke antistoffer i blod (IgA mot Transglutaminase eller IgG mot Deamiderte gliadin peptider). Diagnosen bekreftes med duodenal biopsi. Behandlingen på cøliaki, som er glutenfri kost, medfører normalisering av tarmforandringer og antistoffverdier. En økende andel av befolkningen starter på glutenfri kost uten cøliakidiagnose. I slike tilfeller har Figurforklaring: a) Anti-DGP IgG og b) inhibisjonstest for gliadin-spesifikke antistoff, målt i samme pasientpopulasjon. Heltrukket linje representerer gjennomsnitt. Potensiale til å forbedre serologiske tester for cøliakidiagnostikk ser ut til å være til stede. Sammenlignet med markedsledende test for anti-dgp IgG, var de første resultatene spesielt oppløftende med tanke på å skille ut relevante sykdomsgrupper som Crohns sykdom. dagens tester for cøliaki svært lav sensitivitet, selv om HLA typing effektivt vil kunne utelukke risiko for cøliaki. En klinisk respons på gluten og bedring av symptomer etter overgang til gluten fri kost betyr svært lite for en eventuell cøliakidiagnose. Det er derfor behov for en mer sensitiv diagnostisk test for cøliaki. Ved hjelp av farging med bruk av tetramerer av rekombinante glutenpeptid-hla-dq. molekyler, har vi nylig vist at antallet gluten-reaktive effektor T-lymfocytter er økt i blod fra pasienter med ubehandlet cøliaki sammenliknet med friske kontroller (se figur nedenfor). Antallet slike celler forblir høyt hos cøliakipasienter selv etter ett år på glutenfri kost (upubliserte data). Vi vil undersøke hvorvidt metoden for påvisning av glutenreaktive T-lymfocytter kan bli en mer sensitiv diagnostisk test for cøliaki, uavhengig av om pasienten inntar glutenholdig kost. Trettifem HLA-DQ.+ personer med cøliaki på glutenfri kost og 0 friske kontroller, matchet på HLA, kjønn og alder, vil bli inkludert i en blindet studie over ett år. Det skal tas 0 ml blod fra hver deltaker. Prøvene vil bli bearbeidet etter protokoll for isolering av mononukleære celler. Liberal biopsipraksis på Sørlandet finner vi cøliakerne? Hære P, Høie O, Holck-Steen J, Dahslett T, Hasund A, Noraberg G, Lindenburger W. Medisinsk avdeling, gastromedisinsk seksjon, Sørlandet Sykehus HF, Arendal Cøliaki er en hyppig sykdom i befolkningen med en antatt prevalens på ca. %. En stor andel av personer med sykdommen er udiagnostiserte. Ubehandlede cøliakere har høyere risiko for malignitet, osteoporose og mangeltilstander. Flere har derfor tatt til orde for aktivt å lete etter cøliaki hos pasienter i risikogrupper. Ved Sørlandet Sykehus HF (SSHF) har vi hatt en liberal holdning til å ta duodenalbiopsier hos pasienter som gastroskoperes. Nytten av en slik liberal praksis er ikke kartlagt. Vi gjennomførte søk i sykehusets patologiske koderegister for å identifisere pasienter som hadde fått utført duodenalbiopsier i 0. Journalen til alle pasienter med unormal morfologi ble gjennomgått. Vi registrerte indikasjon for skopi, indikasjon for biopsi, serologisk status, makroskopiske funn og konsekvens av histologi. Vi definerte en klar indikasjon for biopsi dersom det forelå positiv serologi, total IgA-mangel, makroskopiske funn forenlig med cøliaki eller høy pretest sannsynlighet (>0 %) for cøliaki. I 0 vurderte patologisk avdeling ved SSHF til sammen 9 duodenalbiopsier, disse utgjorde 0, % av alle histologiremisser ved foretaket. av biopsiene (80 %) ble vurdert som normale. Det estimerte antallet biopserte pasienter ved SSHF var og tilsvarer % av alle gjennomførte gastroskopier i 0. 8 pasienter biopsert ved SSHF hadde unormal morfologi, og 99 pasienter fikk til slutt diagnosen cøliaki. 9 av de nydiagnostiserte pasientene hadde blitt henvist til gastroskopi pga klinisk og serologisk mistanke om cøliaki. Hos fire av pasientene var det klar indikasjon for biopsi pga makroskopiske forandringer i slimhinnen. Ytterligere fire av pasientene hadde blitt biopsert uten at det forelå en klar indikasjon. Estimert antall pasienter som ble biopsert uten klar indikasjon i 0 var Diskusjon 9 av de 99 nye cøliakerne diagnostisert ved SSHF i 0 ville blitt avdekket dersom vi utelukkende hadde biopsert pasienter med klar indikasjon for biopsi. Av de resterende fire pasientene er det en seronegativ pasient uten totteatrofi som oppfattes som overdiagnostisert, to seronegative pasienter med atrofi som ikke har hatt klinisk effekt av glutenfri kost og en pasient som hadde positiv serologi tatt etter skopi. For å finne disse fire pasientene ble det biopsert i overkant av 000 pasienter uten klar indikasjon. Nytten av en liberal biopsipraksis vurderes som lav og er sannsynligvis også kostbar. 0

17 Olmesartan utløst cøliaki-liknende enteropati Koch J,, Seierstad H, Lundin KEA, Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus. Indremedisin Hamar, Sykehuset Innlandet. Gastro undersøkelse, Seksjon for gastromedisin, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet og Senter for immunregulering, Universitetet i Oslo Innledning Totteatrofi er et diagnostisk kjennetegn ved cøliaki. Typiske symptomer er diaré, malabsorpsjon og vekttap som resultat til enteropati. Siden 0 har det kommet rapporter om en cøliaki-liknende enteropati som er assosiert med olmesartan, en Angiotensin II-reseptorantagonist brukt i hypertensjonsbehandlingen. Den initiale kasuistikkserien med pasienter som Mayo clinic presenterte i 0 (Rubio-Tapia, Herman et al. 0) ble fulgt av flere internasjonale case reports (Bhat, Anupama et al. 0). Nylig ble det blant annet publisert en nasjonal undersøkelse fra Frankrike som beskriver tilfeller med olmesartanassosiert enteropati (Marthey, Cadiot et al. 0). Fellestrekk er alvorlig diare og betydelig vekttap samt restitusjon etter seponering av olmesartan. Vi presenterer en slik pasient. Kasuistikk 9-år gammel kvinne med mangeårig insulinbehandlet diabetes mellitus, claudicatio og hypertensjon. Sykdomsdebut desember 0 i form av magesmerter. Etterhvert kronisk diare og vekttap på kg over måneder, grav D-vitamin mangel, elektrolyttforstyrrelser, prerenal nyresvikt og ødemer. Ved coloskopi ble det påvist et uspesifikt sår i høyre colon uten histologiske holdepunkter for IBD, såret var borte ved kontroll to måneder senere. Imidlertid ble det påvist totteatrofi i terminale ileum. Duodenalbiopsier viste histologisk totteatrofi Marsh grad A, men negative cøliaki antistoffer, normal total IgA, HLA DQ og DQ 8 negativ. Supplerende antegrad enteroskopi viste subtotal totteatrofi og intraepitelial lymfocytose (>0 IEL/00 EC) også i jejunum. Ingen holdepunkter for lymfom. Ved kontroll to måneder etter seponering av olmesartan ( Olmetec), som pasienten hadde brukt i lang tid før symptomdebut, var avføringen normalisert og hun hadde gått opp kg i vekt. Hun er nå i fin form. Diskusjon Påvisning av totteatrofi i tynntarmsbiopsier bekrefter at det foreligger en form for enteropati, men funnet i seg selv er ikke diagnostisk for cøliaki. Ved cøliaki har man typisk kombinasjon av positiv serologi, HLA-DQ eller DQ8, totteforandringer og klinisk effekt av å slutte med gluten. Olmesartan assosiert cøliaki-liknende enteropati er en sjelden men alvorlig tilstand, og bør overveies når noe ikke stemmer. Bhat, N., et al. (0). "Olmesartan-related sprue-like enteropathy." Indian J Gastroenterol. Marthey, L., et al. (0). "Olmesartan-associated enteropathy: results of a national survey." Aliment Pharmacol Ther 0(9): Rubio-Tapia, A., et al. (0). "Severe spruelike enteropathy associated with olmesartan." Mayo Clin Proc 87(8): Crohns sykdom behandlet med Remsima Jørgen Jahnsen, Trond Espen Detlie, Simen Vatn og Petr Ricanek Avd. for fordøyelsessykdommer, Akershus universitetssykehus Remsima er et biotilsvarende infliximab som ble tatt i bruk i januar 0. Det er nå førstevalget i følge LIS-anbudet for oppstart av biologisk behandling hos pasienter med Crohns sykdom. EMA sin godkjenning er basert på omfattende prekliniske studier og kliniske studier utført på pasienter med revmatiske sykdommer. Det vil si at det ikke er utført egne studier på pasienter med Crohns sykdom. EMA mener imidlertid at datagrunnlaget er så robust at de har godkjent ekstrapolering av indikasjon. Dette er det uenighet om i det gastroenterologiske fagmiljøet. Det er derfor viktig at pasienter med Crohns sykdom som får behandling med Remsima følges nøye med henblikk på å påvise effekt og avsløre uventede bivirkninger. Materiale og metode I alt pasienter (7 kvinner) med Crohns sykdom har startet behandling med Remsima på Akershus universitetssykehus. Hos pasienter på grunn av vedvarende aktiv inflammasjon og hos etter kirurgisk behandling for å forebygge tilbakefall. Gjennomsnittsalder 7 år (spredning 0-7 år). Gjennomsnittlig sykdomsvarighet,8 år (spredning 0-8 år), men median sykdomsvarighet kun to år. Wienerklassifikasjon: L, L, L og B, B, 9 B. Det er ni pasienter som tidligere har fått behandling med Humira og to med Remicade. Ko-medikasjon med azathioprin og metotreksat er gitt til henholdsvis og pasienter og to pasienter har samtidig fått steroider. Harvey-Bradshaw index (HBI), calprotectin og CRP er benyttet til å vurdere sykdomsaktivitet ved oppstart av behandlingen og ved fjerde infusjon, dvs. etter ca. uker. Det var en signifikant endring i både HBI (p=0,000), calprotectin (p=0,00) og CRP (p=0,0) fra uke 0 til uke. Etter behandling med tre infusjoner var det i alt pasienter (%, /) som hadde HBI og pasienter (89%, /8) hadde normal calprotectinverdi (< 00 mg/ kg). Bivirkninger: Straks infusjonsreaksjon hos én pas, én pas herpes zoster, én pas utslett, én pas herpes simplex og én pas fikk muskel- og leddsmerter. Det ble målt 0-verdi i trough level hos tre pasienter før fjerde infusjon og alle hadde påvisbare antistoffer mot infliximab. Effekt og sikkerhet av biotilsvarende infliximab Remsima for behandling av Crohns sykdom synes å være lik Remicade. IBD SYMPOSIUM Erfaringer med biotilsvarende infliximab ved Drammen Sykehus i 0 Corwin C, Fossdal G, Halvorsen FA, Tønnessen T, Løitegård T, Dudley S, Teigen M, Wendelborg T, Lexberg Å*, Husebye E. Gastromedisinsk seksjon, Medisinsk avdeling/* Revmatologisk avdeling, Drammen Sykehus, Vestre Viken HF, 00 Drammen The European Medicines Agency (EMA) godkjente i juni 0 Remsima og Inflectra som biotilsvarende infliximab, etter en samlet vurdering av effekt og bivirkninger. Legemiddelverket (LMV) godkjenner direkte legemidler godkjent av EMA. Remsima er markedsført i Norge til 0% lavere pris enn orginalpreparatet Remicade, og ble anbefalt av Legemiddelinnkjøpssamarbeidet for biologiske legemidler (LIS BIO) for 0. Kostnadene til biologiske legemidler utgjør ca 0% av de samlede medikamentutgifter i spesialisthelsetjenesten i Norge. Materiale og metode Medisinsk avdeling ved Drammen Sykehus valgte på denne bakgrunn i mars 0 å gå over fra Remicade til Remsima - både ved oppstart og hos pasienter som behandles med Remicade. Fagmiljøene i Vestre Viken (VV) som benytter infliksimab vurderte dette samlet. Det var enighet om bytte, der det ikke var aktuelt med deltagelse i den norske byttestudien. Ultimo november 0 var pasienter med inflammatorisk tarmsykdom (IBD) under behandling med Remsima ved Drammen Sykehus. Vi vil presentere pasientforløpene fra bytte/oppstart i 0 til medio 0 under NGF møtet. Deskriptive data: Pasientkarakteristikk, type IBD, lokalisasjon, sykdomsvarighet, aktivitetsnivå, medikamentanamnese for betennelsesmodulerende farmaka. Nytte: Klinisk effekt, doseintervall, seponering pga bytte til annet biologisk legemiddel, calprotectin og enkelte laboratorieprøver. Toleranse: Bivirkninger ved infusjon og under pågående behandling, behov for tillegg av premedikasjon, seponering pga bivirkninger. Monitorering: Infliximab trough-levels før/etter overgang fra Remicade til Remsima og antistoffverdier, der slike data foreligger. Oppsummering: Våre åpne kliniske erfaringer så langt vil kun gi en grov indikasjon på om studiene EMA har basert sin godkjenning på reproduseres i klinisk behandling av IBD. Vi sikter på å kunne presentere tilsvarende data fra reumatologisk avdeling, som i hovedsak fulgt samme praksis. Ulcerøs kolitt behandlet med Remsima Jørgen Jahnsen, Trond Espen Detlie, Simen Vatn og Petr Ricanek Avd. for fordøyelsessykdommer, Akershus universitetssykehus Remsima er et biotilsvarende infliximab som ble tatt i bruk i januar 0. Det er nå førstevalget i følge LIS-anbudet for oppstart av biologisk behandling hos pasienter med ulcerøs kolitt. EMA sin godkjenning av Remsima er basert på omfattende prekliniske studier og kliniske studier utført på pasienter med revmatiske sykdommer. Det vil si at det ikke er utført egne studier på pasienter med ulcerøs kolitt. EMA mener imidlertid at datagrunnlaget er så robust at de har godkjent ekstrapolering av indikasjon. Dette er det uenighet om i det gastroenterologiske fagmiljøet. Det er derfor viktig at pasienter med ulcerøs kolitt som får behandling med Remsima følges nøye med henblikk på å påvise effekt og avsløre uventede bivirkninger. Materiale og metode I alt 0 pasienter (syv kvinner) med ulcerøs kolitt har startet behandling med Remsima på Akershus universitetssykehus. Av disse er det pasienter som har total kolitt, fem pasienter har ve.sidig kolitt og fire pasienter har proktosigmoiditt. Gjennomsnittsalder 9 år (spredning 0- år). Gjennomsnittlig sykdomsvarighet, år (spredning 0-9 år), men median sykdomsvarighet kun tre år. Blant pasientene er det tre som tidligere har fått behandling med Humira, én pasient med Remicade og én pasient med Simponi. Ko-medikasjon med azathioprin og metotreksat er gitt til henholdsvis 0 pasienter og én pasient og ni pasienter fikk samtidig steroider. Mayo skår og forenklet Mayo skår, simpel aktivitets indeks (AI), calprotectin og CRP er benyttet til å vurdere sykdomsaktivitet ved oppstart av behandlingen og ved fjerde infusjon med Remsima, dvs. etter ca. uker. Det ble utført endoskopi på 9 pasienter umiddelbart før oppstart av behandlingen med Remsima. Blant disse ble Mayo endoskopisk subskår påvist hos pasienter og subskår hos seks pasienter. Fra uke 0 til uke var det en signifikant endring i både forenklet Mayo skår (p=0,000), AI (p=0,000) og calprotectin (p=0,0). Etter behandling med infusjoner var det i alt åtte pasienter (0%, 8/) som hadde forenklet Mayo skår, men kun fire pasienter (0%, /) hadde normal calprotectinverdi (< 00 mg/kg). Bivirkninger: Én pasient fikk erysipelas og én pasient fikk lett stigning i lever transaminaser. Det ble målt 0 verdi i trough level hos én pasient, som også hadde påvisbare antistoffer mot infliximab. Kolektomi ble utført på tre pasienter. Effekt og sikkerhet av biotilsvarende infliximab Remsima for behandling av ulcerøs kolitt synes å være lik Remicade.

18 Neoplasia in extensive and longstanding ulcerative colitis Klepp P, Tollisen A, Lyckander LG, Andersen SN, Røseth A, Vatn MH,, Moum B, Brackmann S. Medisinsk avd., Lovisenberg Sykehus, 00 Oslo, Pat.avd.Akerhus Universitetssykehus, UiO, ICM, Campus Ahus, 77 Nordbyhagen, Gastromed. avd, OUS, 08 Oslo Background The risk of colorectal cancer (CRC) varies within the ulcerative colitis (UC) population but extensive, severe and longstanding inflammation, young age at onset, familial CRC and primary sclerosing cholangitis (PSC) are established individual risk factors. One out of six deaths in UC are related to CRC. We aimed to examine the occurrence of neoplasia in extensive and longstanding UC in a surveillance program from a secondary care hospital. Materials and methods We identified 7 patients with extensive UC (proximal to the splenic flexure) from the electronic file system at Lovisenberg Hospital, Oslo. Patients who had undergone colectomy due to dysplasia, CRC, or refractory colitis were excluded. Patients with disease duration of at least 8 Langtidseffekt av tumor nekrose faktor hemmer ved inflammatorisk tarmsykdom et års materiale fra sykehuset Østfold Lerang, F; Günther, E; Henriksen, M; Jelsness-Jørgensen, LP; Sandvei, P; Owen, T; Christensen, E; Søberg, T; Paulsen, R Gastromedisinsk seksjon, Sykehuset Østfold, Fredrikstad Innledning Tumor nekrose faktor (TNF) hemmer er en veletablert behandling ved moderat og alvorlig inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Terapisvikt forekommer hos en stor andel pasienter. Det er få langtids observasjonsstudier. Klinisk forløp etter seponering av biologisk behandling er lite omtalt i litteraturen. Vi har gjennomført en systematisk gjennomgang av pasientjournaler for perioden Data vedrørende demografiske, kliniske og behandlingsmessige aspekter ble innsamlet. Sykdomsaktivitet, calprotektin måling, pågående bruk av TNF hemmer og/eller annen anti-inflammatorisk medikasjon ved siste kontroll er spesielt vektlagt. Alle data ble analysert ved hjelp av PASW versjon. Totalt 7 pasienter startet biologisk behandling senest innen utgangen av 0. Av disse var % menn og % røykere. Av totalt 9 Morbus Crohn (CD) pasienter hadde % ileocolisk affeksjon, 0 % luminal sykdom og % perianal affeksjon. Av ulcerøs colitt (UC) pasientene hadde 8 % totalcolitt. years, 8 in total, were eligible for the study. Surveillance chromoendoscopy was performed between January 0 and July 0. The male proportion was /8 (%). Median age at UC diagnosis was years (range -9), median disease duration at surveillance colonoscopy was 7 years (range 8-) and four out of (,%) had PSC. Results Neoplasia was found in five out of 8 patients with UC (Table ). Conclusion: CRC was demonstrated in two of 8 patients with longstanding and extensive UC, which is in line with previous reports from clinical centres. Our study suggests that enhanced surveillance colonoscopy was of benefit to these patients. Further studies are however needed. Initialt fikk av 7 pasienter (8 %) infliximab og ( %) adalimumab. pasienter ( %) skiftet til annen TNF hemmer pga terapisvikt eller intoleranse for den primære behandling. års evaluering: Komplett remisjon (CR) ble oppnådd hos % og partiell remisjon (PR) hos %. Ved år hadde % avsluttet TNF hemmer behandling. Siste evaluering ( års observasjon; gj snitt 7 år): CR angis hos 0 % og PR hos % av pasientene. Av utgangspopulasjonen har % nå seponert TNF hemmer. 8 % av pasientene seponerte TNF hemmer pga remisjon (CD % og UC %). Hittil har av 9 (8 %) re-startet biologisk behandling med god effekt. Etter seponering av TNF hemmer ( års observasjon; gj snitt. år) brukte % immunmodulator, 0 % -ASA preparat og % steroider. CR angis hos % og PR hos 8 % av disse pasientene. Infusjonsrelaterte bivirkninger ble rapportert hos %. Alvorlige bivirkninger medførte seponering og/eller skifte av TNF hemmer hos % av pasientene. Ved bruk av TNF hemmer har vi oppnådd lang tids komplett remisjon hos halvparten av pasientene. Seponering av TNF hemmer var vellykket hos / av UC pasientene. Vi påviste lav sykdomsaktivitet uten bruk av steroider hos en stor andel av pasientene som tidligere hadde seponert TNF hemmer. NOKBIL og IBDNor Norsk Kvalitetsregister for Biologiske Legemidler og Norsk IBD-register Ingrid Prytz Berset, Ålesund Hensikt og Alle regionale helseforetak mottok i 00 et oppdragsdokument fra HOD med følgende bestilling: Helse xxxrhf skal sammen med de øvrige regionale helseforetakene utarbeide forslag til etablering av kvalitetsregister for pasienter som benytter konstnadskrevende biologiske legemidler til behandling av autoimmune lidelser. De regionale helseforetak skal påse at det etableres en mest mulig likeverdig behandlingspraksis både innad i og mellomregionale helseforetak, i tråd med de nasjonale faglige retningslinjer. I 0 0 ble et felles register utformet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra HEMIT og fra fagområdene gastroenterologi, revmatologi, dermatologi, nevrologi, oftalmologi, pediatri og nefrologi. Ålesund Sjukehus, med alle 7 involverte fagfelt ble valgt som pilot-sykehus for utprøving av første versjon av NOKBIL-registeret. HEMIT (Helse Midt-Norge IT) er St. Olavs databehandler og driftsleverandør og har ansvar for den tekniske drift av registret. Tilkobling fra alle HF gjennom Norsk Helsenett (Helseregister.no) I perioden april juni 0 ble det ved gastroseksjonen Ålesund Sjukehus fortløpende registrert pasienter i NOKBIL, i forbindelse med rutine-konsultasjoner hos gastroenterolog. Følgende parametre ble registrert av lege: Biologisk medikament og sykdomsmodifiserende komedikasjon, doser og doseringsintervall, bivirkninger, komorbiditet, demografiske data. Følgende parametre ble elektronisk registrert av pasient: Samtykke, Demografiske data, Røyking, Graviditet, Selvopplevd helsetilstand og Livskvalitet (EQ-D). Opplysningene som ble registrert kunne enkelt overføres fra NOKBIL til elektronisk pasientjournal. og videre planer Vår konklusjon var at det felles NOKBIL registeret var svært brukervennlig, både for lege og pasient, men vi hadde Bjørn Gustafsson, Arne Christian Mohn (kasserer), Øistein Hovde, Reidar Fossmark, Kari Desserud, Ellen Melsom og Lene Larssen. et sterkt ønske om å utvide registeret med fagspesifikke parametre. I samråd med IBD-eksperter fra alle deler av landet ble vi enige om å registrere følgende parametre i den gastrospesifikke delen av NOKBIL, som ble kalt IBDNor: Montreal klassifikasjon, operasjoner, HBI eller Partiell Mayo Score, endoskopifunn, CRP, Hb, ferritin, calprotectin, antistoff- og S-konsentrasjonsmålinger av biologisk medikament. IBDNor registeret var klart til å taes i bruk 8.., og vår avdeling prøver nå ut pilotversjonen. Vi har ved utgangen av november 0 registrert 0 IBD-pasienter i både NOKBIL og IBDNor, og vil fortsette å inkludere pasienter frem mot NGF-årsmøtet februar 0. Ferske data vil bli presentert der. Den foreløpige konklusjonen er at både IBDNor og NOKBIL er svært brukervennlige registre. NOKBIL er nyttig for bivirkningsregistrering og medikamentregnskap hos hver enkelt pasient, og for sammenligning av pasienter med samme og forskjellig behandlingsindikasjon. IBDNor er et nyttig verktøy som er raskt og enkelt å bruke for lege, IBD-sykepleier og pasienten selv, som ledd i individuell og avdelingsvis kvalitetssikringsarbeid og for bedre og mer standardisert klinisk oppfølging. Det blir automatisk laget et oversiktlig journalnotat av alle opplysningene som er registrert i NOKBIL og IBDNor, som med et tastetrykk kan overføres til elektronisk pasientjournal (Doculive og DIPS). Det er laget tilsvarende fagspesifikke registre for dermatologi (NorPSo) og revmatologi (NorArtritt) som er under pilot-utprøving ved Haukeland Sykehus, og det jobbes med å koble NOKBIL sammen med det allerede eksisterende MS-registeret. Fra nyttår 0 kan i prinsippet alle HF registrere sine pasienter på biologisk behandling i NOKBIL og IBDNor. Tilkobling til registeret skjer via Norsk Helsenett (Helseregister.no). Foreløpig har man ikke fått tillatelse fra Datatilsynet til å samle data fra de enkelte HF i ett felles nasjonalt register, men man venter på å få slik tillatelse gjennom hjemmel i forskrift ( på linje med Hjerteinfarktregisteret og Hjerneslag registeret). Når dette foreligger kan NOKBIL bli en viktig plattform for samarbeid og forskning, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. NGFs styre - ønsker alle et godt vintermøte,med sosialt samvær og faglig påfyll. Vintermøtet er foreningens viktigste arrangement. Med vennlig hilsen NGFs styre.

19 00/0