Prosjekteringsprosjekt 1: Omlegging Endalselva

Transkript

1 Deres referanse: Vår referanse: -- Saksbehandler: Dato: Prosjekteringsprosjekt 1: Omlegging Endalselva Longyearbyens hovedvannkilde sliter med stor årlig sedimentasjon, risiko for overtopping av demning og flere lekkasjer. Alle disse problemene kan løses ved å legge om elveleiet til Endalselva. Endalselva kommer inn til Isdammen fra østlig side, se figur 1. Figur 1: Oversiktsbilde vannforsyning Longyearbyen [kart hentet fra Google] Figur 2: Planlagt elveløp For å opprettholde volumet i Isdammen er det anbefalt å redusere slamtilførselen fra Endalselva. Det er også viktig å sikre at demningen som danner Isdammen ikke overtopper, noe som er stor risiko for i smelteperioden. Dette kan skje på grunn av at overløpet på demningen er underdimensjonert. Demningen er i seg selv en risko på gurnn av at det kan dannels hulrom i demningen, og at disse kan kollapse og redusere styrken til demningen, i verste fall forårsake dambrudd. Det er i hovedplan vann for Longyearbyen anbefalt å legge om elveløpet til Endalselva og lede den utenom Isdammen og inn i Adventdalen. Slik som vist i figur 2. Arealplan ligger tilgjengelig på Kart med koter i sosi-format.

2 Side 2 av 11 Ved omlegging av Endalselva vil man føre elva ut i fra sitt naturlige leie. Et bilde som viser hvordan elven gikk før man demte opp ved hjelp av veien er vist på flyfotoet fra Der ser man at elven renner nordover før den svinger vestover og inn i det som nå er Isdammen. Figur 3: Flyfoto fra 1961 Denne løsningen av å legge Endalselva utenom Isdammen vil medføre inngrep i natur og friluftsområde og vil derfor kreve en utredning og planprosess. En stor utfordring er forskningsområdet CO2-feltet som ligger midt i planlagt elveløp. Elveløpets naturlige vei er som i dag. Prosessen Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF ser for seg er som følger: 1. Konsekvensutredning av omlegging. 2. Planprosess med å få godkjent omleggingen hos planmyndighet 3. Hvis godkjent, prosjektering. 4. Utførelse. Hvis konsekvensutredningen konkluderer med at Endalselva ikke bør legges om, avsluttes prosjektet etter denne delen.

3 Side 3 av 11 Prosjekteringsprosjekt 2: Nylegging av inntaksledninger Longyearbyen er svært sårbar med tanke på vannforsyning. Vannledningene som eksisterer i dag ble lagt i 1991, det er to stk 280 PE ledning, ca 270 meter med en inntakssil i form av perforert rør med åpning Ø10mm. Ledningene har en maksimalkapasitet på L/s ved høyt vannspeil. Da ledningene ble lagt i 1991 fikk den østre ledningen allerede da problemer med motfall og den dannet luftansamlinger. Problemet ligger ca 95 meter fra pumpekum. Der hvor rørene er lagt med selvfall inn til råvannstankene, er rørene isolerte og lagt med varmekabel. Denne varmekabelen fungerer ikke. Det er montert lufting på rørene omtrent ved det gamle pumpehuset. Kart i SOSI format. Gamle prosjektskisser. Batymetrisk kart (ikke elektronisk, men dette kan kanskje skaffes hvis det er behov) Ved å legge en ny inntaksledning vil vi få to velfungerende inntaksledninger, da vi i dag bare har en som fungerer som ønsket. Det har lenge vært planlagt å gjøre noe med dette, men det er stor vegring da det er en vanskelig oppgave. All grunn rundt området har permafrost. Permafrosten begynner å tine rundt juni, og når kanskje 1 meter i august. Isdammen har et minimum vannivå på ca kote +2,75. Det gjør at det er vanskelig å tappe ned dammen, da vi heller ikke har muligheten å kjøre Endalselva utenom dammen. Prosjektet byr på anleggstekniske problemer med vannlensing, legging av rør under vann, grunn med permafrost, samt at det er svært ugunstig å tappe ned Isdammen når frosten nærmer seg. Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF ønsker en vurdering av flere anleggstekniske løsninger og valg av løsning, samt prosjektering av selve løsningen.

4 Side 4 av 11 Prosjekteringsprosjekt 3: Manganfilter Longyearbyen sliter med å holde drikkevannskvaliteten for Mangan. Flere ganger i året overstiger drikkevannet tillatt verdi i drikkevannsforskriften, og dette ønsker vi å redusere. Vannkvalitetsdata. Skisser (analoge) av vannrenseanlegget Bilder fra vannrenseanlegget Det er foreslått å plassere et manganfilter i vannrenseanlegget, men slik anlegget ser ut i dag, er det ikke plass til dette. Innsetting av et manganfilter krever utbygging av vannrenseanlegget. Det er ønskelig at man i så fall ser på mulighetene for kalkredusering samtidig. Maksimal kapasitet på vannrenseanlegget er 75m3/t. til hver enkelt del av prosjektet

5 Side 5 av 11 Prosjekteringsprosjekt 4: Vannledning Haugen Ledningsnettet i Longyearbyen er ikke dimensjonert for brannvannsdekning. Dette gjør at vi må skifte ut dagens 140 ledning med en 160 ledning gjennom sentrum (en del eksisterende infrastruktur i veien). Kart i SOSI format. Hydraulisk modell Bydrift ønsker prosjektering av ny ledning med beskrivelse i GPROG.

6 Side 6 av 11 Prosjekteringsprosjekt 5: Vannledning til Bykaia Ledningsnettet i Longyearbyen er ikke dimensjonert for dagens behov på Bykaia, samt at Energiverket i dag har kun forsyning fra én ledning. Det skal legges en 160 ledning fra eksisterende 160 ledning til Bykaia. - Kart i SOSI format. - Hydraulisk modell Trasévalg skal beskrives og begrunnes. Armatur, ventiler, kummer og nødvendig utstyr for å unngå trykkfall ellers i byen skal beskrives og plasseres.

7 Side 7 av 11 Prosjekteringsprosjekt 6: Tilrettelegging for infrastruktur på Hotellneset Delplanen for Hotellneset er utarbeidet og området er under utvikling. Store Norske skal utbedre kullkaia og ønsker vann før ut til kaia. Området må prosjekteres for fremføring av vann, avløp og fjernvarme. Kart i SOSI format. Hydraulisk modell Infrastruktur som skal legges til område skal prosjekteres med tanke på fremtidig utbygging. Det må beregnes at det er nok kapasitet på eksisterende infrastruktur, undersentraler til fjernvarmeveksling må dimensjoneres. SNSK (Store Norske) ønsker at vannledningen legges til kai allerede sommeren 2013, dette gjør at vi må avklare hvor traseene skal gå for fremtiden. Trasévalg skal beskrives og begrunnes. Armatur, ventiler, kummer og nødvendig utstyr for å unngå trykkfall ellers i byen skal beskrives og plasseres.

8 Side 8 av 11 Prosjektbeskrivelse 7: Utarbeidelse av kommunalteknisk norm Bakgrunn (hva skal gjøres) Prosjektnr.: 1086 Hovedmålet med prosjektet er å utvikle en Overordnet kravspesifikasjon for avdelingen Teknisk infrastruktur med gjeldende politiske vedtak, felles arbeidsprosesser og leveransekrav ved investering og drift samt vedlikehold av Teknisk infrastrukturs anlegg vann, avløp fjernvarme og vei. Kravspesifikasjonen skal bidra til Redusering av livssykluskostnadene og virksomhetskostnadene Et kontinuerlig og forutsigbart verdibevarende vedlikehold Oppfyllelse av miljømål Stordriftsfordeler Rett kvalitet Erfaringsoverføring Delmål med prosjektet Enhetlig drift og vedlikehold med optimale og forutsigbare livssykluskostnader Strukturert prosess for rett omfang på prosjekter, sikre tilbakeføring av erfaringer Standardisert anleggsmasse, stordriftsfordeler Samle gjeldende politiske vedtak og ivaretakelse av disse, herunder energi-, klima- og miljøkvalitet. Anleggsbeskrivelse (dagens situasjon) I dag finnes det noen rettlinjer, men ikke noe samlet og enhetlig. Beskrivelse av hva som skal gjøres Det skal utarbeides et dokument med tekniske normer for avdelingene vann, avløp, vei og fjernvarme. Utfordringer Normen skal være anpasset for Svalbard med de utfordringer det innebær.

9 Side 9 av 11 Prosjektbeskrivelse 8: Utskifting av rørbukker primærledning fjernvarme Bakgrunn (hva skal gjøres) Prosjektnr.: 1076 Longyearbyens bygg har blitt oppvarmet med fjernvarme fra energisentralen side 1983, da primærnettet ble bygget. COWI har på oppdrag fra Longyearbyen Lokalstyre avd. Bydrift i 2011 foretatt en tilstandskontroll av primærnettet fjernvarme i Longyearbyen. Ved befaringen ble det tatt vannprøver fra primærnett og isolasjonsprøver. De fleste rørbukker fra Energiverket til Nybyen ble inspisert og kontrollert mht. råte og andre skader. Konklusjonen av tilstandskontrollen: - Rørledninger med isolasjon er generelt i svart god stand, noen mindre skader må utbedres. - Et stort antall rørbukker er i dårlig forfatning og må utbedres snarest. - En del rørbæringer/glidesko må kontrolleres og justeres. - Stengeventiler, serviceventiler, tappe- og lufteventiler må funksjonstestes og evt. skiftes Anleggsbeskrivelse (dagens situasjon) Se vedlegg Beskrivelse av hva som skal gjøres Oppdragets formal er å prosjektere en ny løsning for rørbukkene til hele primærnettet, som strekker seg fra Energiverket til Fyrhus 6 i Nybyen, totalt ca. 3,3 km. Det skal også prosjekteres en løsning på utførelsen av utskiftningen, då primærnettet må være i drift i mest mulig grad. Rørbukkene skal forberedes for en eventuell framtidig gangvei oppå rørtraséen. Utfordringer På deler av ledningsnettet er det hengt opp el. kabler og en preisolert vannledning. Dette belaster rørnett og rørbukker. Utførelse er variabel, til dels pga. for lang avstand mellom klammer. I forbindelse med utskifting av rørbukker bør klamring kontrolleres/suppleres. Vedlegg Renoveringsplan for fjernvarmeanlegg Bilag B Bilag C Bilag D Bilag E Utvalgte tegninger primærnettet Ekspansjonssløyfe før Vei Snitt fjernvarmerør og fundament

10 Side 10 av 11 Prosjekteringsprosjekt 9: Lede smeltevann utenom avfallsdeponi Bakgrunn (hva skal gjøres) Prosjektnr.: 1053 Svalbard har en egen miljølov (Lov 15. juni 2001 om miljøvern på Svalbard) som samler alt miljøregelverk som gjelder for Svalbard. Formålet med loven er å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard. I tillegg til Svalbardmiljøloven har Svalbard en egen avfallsforskrift og en egen forurensningsforskrift som legger føringer for avfallshåndteringen på Svalbard. Det var dette regelverket som lå til grunn da Longyearbyen Lokalstyre Bydrift KF i 2009 fikk innvilget tillatelse til videre drift av avfallshåndteringen i Longyearbyen. En del av avfallshåndteringen er et deponi som befinner seg i Adventdalen, omtrent ti kilometer fra Longyearbyen. Sammen med tillatelsen fra Sysselmannen ble det pålagt en rekke vilkår for videre drift av blant annet deponiet i Adventdalen. Et av vilkårene var at det skulle settes i verk tiltak for å redusere forurensningen av miljøgifter og tungmetaller gjennom sigevannet. Dette innebærer å håndtere sigevannet på en forsvarlig måte, samt analysere, overvåke og sette i verk tiltak for å redusere sigevannsmengden. Det er siden 1998 fram til 2007 tatt prøver av sigevann fra avfallsdeponiet. Prøvene er tatt som stikkprøver i lagunen på nedsiden av deponiet. Det foreligger i dag ingen absolutte krav når det gjelder sigevannsrensing på fastlandet, men utslippet skal tilpasses lokale forhold. Miljørisikovurderingen konkluderte altså med at dersom sigevannskvaliteten forverret seg, er det grunn for tiltak for behandling av sigevannet. Analyseresultatene viser store svingninger i kvalitet på sigevannet, dette er et typisk utslag av at det er stikkprøver og ikke blandprøver som analyseres. Utviklingen av stikkprøvene viser forverring på noen områder. Innholdet av kadmium, sink og nikkel er over den grenseverdien Klif har satt på fastlandet for når man vil kreve dobbel bunntetting (men ikke nødvendigvis rensing). Forurensning fra deponiet skal begrenses så mye som mulig. Anleggsbeskrivelse (dagens situasjon) Deponiet befinner seg i Adventdalen nedenfor Bolternosa. Deponiet ligger omtrent 10 kilometer sørøst for Longyearbyen. Adventdalen er lokalisert sentralt på øya Spitsbergen, og er en omtrent 30 kilometer lang dal som munner ut i Adventfjorden ved Longyearbyen. Nord for deponiet renner Adventelva, som danner et forgreinet elveløp i bunn av dalen. I Adventdalen finnes spredt hyttebebyggelse, noen hundegårder og en forskningsstasjon. Adventdalen er mye brukt som friluftsområde for befolkningen i Longyearbyen. Flere av turoperatørene i Longyearbyen tar med seg turister innover Adventdalen på hundekjøringsturer og skiturer. Langs fjellsidene finner man gruve 5, 6 og 7. Av disse er det kun gruve 7 som fortsatt er i drift. Mellom deponiet og Adventelva går veien ut til gruve 7. Langs denne veien forgår all kulltransport fra gruve 7. Isdammen, som er Longyearbyens drikkevannskilde, befinner seg nordvest for deponiet. I fjellsiden ovenfor deponiet ligger gruve 6. Denne er ikke lengre i drift, men det ligger en skeidesteinstipp (restmateriale fra gruvedriften) i dagen, øst for gruveinngangen. Det høyeste punket på deponiet er omtrent 54 meter over havet, mens det laveste punktet ligger omtrent 38 meter over havet. Det vil si en høydeforskjell på 15 meter inne på deponiområdet.

11 Side 11 av 11 På oversiden av deponiet renner det en bekk inn i deponiet. Denne bekken renner gjennom deponimassene, og ender tilslutt opp i sigevannsdammen på nedsiden av deponiet. Ut fra sigevannsdammen renner det en bekk ned mot bunnen av Adventdalen. Bekken som renner ut av sigevannsdammen er en potensiell spredningsvei for forurensning. Man har siden 1998 utført temperaturmålinger i deponiet. Det har vært varmegrader og dermed en viss deponigassdannelse året rundt. Temperaturen litt ned i deponiet er høyest om vinteren, men får en dropp hvert år på våren/forsommeren. En antar at dette skyldes at smeltevann da trenger ned i avfallsmassene og avkjøler disse. Det tar så en stund før omdanningen i avfallet er såpass stor at en oppnår høyere temperatur igjen. Deponiet i Adventdalen opprettholdes som eneste deponi i Longyearbyen, og det skal sikres lang levetid ved at lite skal deponeres. Av ca 1800 tonn avfall i 2010 som Bydrift tok i mot ble 313 tonn deponert på deponiet i Adventdalen. Beskrivelse av hva som skal gjøres Avskjæring av overvann og smeltevann. Oppdragets formal er å prosjektere en ny løsning for å få styrt bekken, som i dag renner innom deponiet, utenom deponiområdet. I dag er det bygget en mur som skal lede om bekken på oversiden av deponiet, men denne fyller ikke sin funksjon. I begynnelsen av smelteperioden renner smeltevannet over muren, grunnet snø som er samlet opp mot muren, og når snøen forsvinner finner vannet sin vei under muren. Her må det gjøres et større inngrep som styrer vannet dit vi ønsker. Vedlegg Deponioversikt 2002 Avfallsplan Høydekurver deponi