Longyearbyen Lokalstyre Bydrift. Renoveringsplan for fjernvarmeanlegg

Transkript

1 Longyearbyen Lokalstyre Bydrift Renoveringsplan for fjernvarmeanlegg

2 COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon wwwcowino Longyearbyen Lokalstyre Bydrift Renoveringsplan for fjernvarmeanlegg Oppdragsnr Dokumentnr R001 Versjon 01 Utgivelsesdato Utarbeidet Kontrollert Godkjent Olav Slettahjell, Thomas Østergaard, Mats K Pettersen, Pavel Mikhin Thomas A Østergaard

3 1 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG 3 2 STATUS FJERNVARMEANLEGG 4 21 ANALYSEPRØVER VANNKVALITET 4 22 ISOLASJON/RØR Fremgangsmåte Resultat Konklusjon 8 23 STATISK SYSTEM Generelt Tidligere reparasjoner Glidesko RØRBUKKER Generelt Fremgangsmåte UNDERSENTRALER/FYRHUS Generelt Omvendt drift fra Fyrhus KONTROLL OG UTSKIFTING AV VENTILER Kartlegging av ventilenes plassering og type Undersøkelser Forberedelse Utskiftning Tidshorisont KAPASITETSVURDERING VANNLEDNING 17 3 UTBEDRINGSBEHOV HOVEDSENTRAL LEDNINGSNETT KOMPONENTER/ARMATURER RØRBUKKER 19 4 KALKYLE RØRBUKKER UTSKIFTING AV VENTILER BUDSJETTKOSTNADER 21 BILAG 22 O:\A015000\A016646\3_Pdoc\DOC\RAPPORT\ R001DOCX

4 2 O:\A015000\A016646\3_Pdoc\DOC\RAPPORT\ R001DOCX

5 3 1 Sammendrag COWI har på oppdrag fra Longyearbyen Lokalstyre avd Bydrift foretatt en tilstandskontroll av fjernvarmenettet i Longyearbyen Sekundærnett og undersentraler/fyrhus er nylig renovert og omfattes ikke av dette oppdraget Oppdragets formål var å utarbeide en renoveringsplan for primærnettet, som strekker seg fra Energiverket ved sjøen til Fyrhus 6 i Nybyen, totalt ca 3,3 km Ledningsnett og rørbukker er inspisert ved 2 befaringer, april og juni 2011 Ved sistnevnte befaring ble det tatt vannprøver fra primærnett og isolasjonsprøver De fleste rørbukker fra Fyrhuset til Nybyen ble inspisert og kontrollert mht råte og andre skader Generelt kan følgende konkluderes: - rørledninger med isolasjon er generelt i svært god stand, noen mindre skader må utbedres - et stort antall rørbukker er i dårlig forfatning og må utbedres snarest - en del rørbæringer/glidesko må kontrolleres og justeres - stengeventiler, serviceventiler, tappe- og lufteventiler må funksjonstestes og evt skiftes O:\A015000\A016646\3_Pdoc\DOC\RAPPORT\ R001DOCX

6 4 2 Status fjernvarmeanlegg 21 Analyseprøver vannkvalitet Det ble tatt 2 vannprøver fra fjernvameanlegget, fra tappestasjon i Energiverket Teknologisk Institut i Aarhus har analysert vannprøvene (rapport nummer ) Analysen viser at de undersøkte parametre ligger betydelig under grenseverdiene, med unntak av ph-verdien som ligger under det anbefalte område for fjernvarmeanlegg De undersøkte parametre og verdier ses av Figur 21 Figur 21 - Resultater av vannprøve fra fjernvarmenettet En høy ph-værdi beskytter jern mod tæring, men en for høy ph-værdi kan være skadelig for andre metaller, bla messing Derfor anbefaler DS 287 en verdi på 9,8, hvilket er et kompromiss mellom flere faktorer Hvis det er aluminium i systemet, bør ph-værdien være under 8,7, pga korrosjon Den målte phverdien ligger på 7,2, som er vesentlig under det anbefalte nivå O:\A015000\A016646\3_Pdoc\DOC\RAPPORT\ R001DOCX

7 5 22 Isolasjon/rør I 2010 ble det utført en reparasjon av medierøret pga en lekkasje Denne skyldtes sannsynligvis en porefeil i en sveis og ikke generell tæring Dette bekreftes av uttatt materiale, som ikke viste tegn til tæring på innsiden av medierøret Se Figur 22 Figur 22 - Bilde av medierør, fra tidligere reparasjon Som nevnt tidligere anbefales det, at ph-værdien ligger i det nevnte intervall At den ikke gjør det, kan skyldes flere ting I forbindelse med innkjøp af vannbehandlingsanlegget, kan det være besluttet/vurdert at det ikke har vært nødvendig med ph-justering, enten pga vannets kvalitet, materialer i komponenter i systemet (feks aluminium) eller en avveielse av økonomien Hvis dette er grunnen, er ingen tiltak nødvendige Hvis det er et ph-anlegg i systemet, bør funksjonen til dette undersøkes Hvis det ikke er et ph-anlegg, og det ikke har vært overveid, bør muligheten for et slikt anlegg undersøkes, da det under normale forhold kan forlænge levetiden til anlegget 221 Fremgangsmåte For undersøkelse av isoleringens tilstand er det utført trykkprøving iht DS EN Prøvetaking avviker fra normen med følgende to punkter: Iht 5121 skal prøven lagres ved 23±2 o C i minst 72 timer: Dette er ikke funnet relevant da det er en kvalitetskontroll av eksisterende rør, hvilket også er i overensstemmelse med paragrafen Iht 5122 skal prøven tas 500 mm fra rørenden Dette har ikke været mulig da rørnettet er sammensveist Fremgangsmåten for uttak av isoleringsprøvene er beskrevet i Bilag A Det bemerkes at det, i motsetning til bilaget, ikke er tatt ut flere prøver i samme område Figur 22 til Figur 25 viser prosedyre ved uttak av en isolasjonsprøve O:\A015000\A016646\3_Pdoc\DOC\RAPPORT\ R001DOCX

8 6 Figur 22 - Det skjæres et kvadrat på ca 15x15 cm i kappen Figur 23 - Kappen frigjøres fra isoleringen O:\A015000\A016646\3_Pdoc\DOC\RAPPORT\ R001DOCX

9 7 Figur 24 - Det bores med et hullbor, og den omkringliggende isolering fjernes Figur 25 - Prøven tas ut 222 Resultat De undersøkte rørene er hhv DN 250 og DN 200 Kappen er stål (RSt 37-2 DIN17000), se Figur 26 For DN 250 er kappediameteren 417 mm med en godstykkelse på 6,3 mm Der er ikke funnet data for DN 200, men det forventes å være av samme gods, kanskje med litt mindre godstykkelse Kappen på alle de undersøkte rørene er av visuell god stand Bitumen som ligger mellem medierøret og PUR-skummet synes fint og intakt O:\A015000\A016646\3_Pdoc\DOC\RAPPORT\ R001DOCX

10 8 Figur 26 - Label fra DN250 rør Figur 27 - Dataplater fra hhv DN250 og DN200 Det er utført trykkprøving av 8 utvalgte prøver Rørdimensjon, posisjon og resultat ses av Figur 28 I Bilag B er posisjonene markert på et kart De to første prøvene er tatt fra hhv et ubrukt rør fra lager og et fra returledningen ved posisjon 1 De siste 6 prøver er alle tatt fra turledningen Alle resultater fra trykkprøvingen er over minimumskravet fra DS EN 235 (300 kpa) Det ses også at ingen av prøvenes styrke er vesentlig under styrken for det ubrukte røret Figur 28 - Prøveresultater av isolasjon Brosjyre for transmisjonssystemet (ledningsnettet) er vist i Bilag E 223 Konklusjon Med utgangspunkt i de uttatte prøver, vurderes det at kappen og isoleringen er i god stand Tilstanden av medierøret kan ikke konkluderes utelukkende på bakgrunn av vannanalysen, da ph-værdien ligger utenfor det anbefalte intervallet Som nevnt i kapittel 21bør årsaken til dette undersøkes nærmere Dog ble det ved reparasjonen i 2010 ikke funnet tegn på tæring Etter 30 års drift kan vi ikke se at rørledning og isolasjon er vesentlig svekket Gjenstående levetid kan derfor godt være ytterligere 30 år O:\A015000\A016646\3_Pdoc\DOC\RAPPORT\ R001DOCX

11 9 23 Statisk system 231 Generelt Generelt, og spesielt ved renovering eller reparasjon av ledningsnettet, er det viktig å være oppmerksom på at statikken i systemet bibeholdes Det statiske system i transmisjonsnettet bygger på at kappe og medierør fastholdes ved fastpunktene For opptak av ekspansjonsbevegelser er det installert kompensatorer og lyrer, som tillater at rørene utvider seg mellom fastpunktene Da det ikke foreligger dokumentasjon på de opprinnelige statiske beregninger, og da det ikke har vært kjente problemer med det statiske systemet, bør det nåværende statiske system bibeholdes Dette betyr at systemet ikke bør endres vesentlig i forhold til fastpunkter, kompensatorer, glidesko mm Hvis det skal skje endringer i det statiske systemet, kreves det nye statiske beregninger for å dokumentere evt konsekvenser for systemet 232 Tidligere reparasjoner I det eksisterende ledningsnett er det utført reparasjoner som ikke er ferdigstilt I flere tilfeller mangler montasje av kappen Ledningsnettet bør hurtigst mulig repareres alle steder der det er foretatt demontering av kappen Reperasjon kan enten skje ved å sveise på kappen og sprøyte inn PUR-skum eller isolere med steinull før kappen sveises på Figur Tidligere reparasjon som ikke er lukket O:\A015000\A016646\3_Pdoc\DOC\RAPPORT\ R001DOCX

12 Glidesko De fleste understøtter er bygget som glidesko på bæringer, plassert på rørbukker av tre, slik at rørene kan ekspandere i lengderetningen Flere steder er glideskoen og rørbukken forskutt, slik at ledningen ikke understøttes korrekt eller at ekspansjonen i lengderetningen er hemmet Dessuten kan rust, slitasje og andre elementer minske virkningen av glideskoen Derfor bør alle glidesko og bæringer kontrolleres for å registrere hvilke som bør justeres, skiftes eller repareres Dette for å sikre at det statiske system fungerer optimalt Figur 9 viser at ledningen ikke understøttes korrekt Dette skyldes sannsynligvis setning av rørbukken og manglende justering av bæringen Figur Understøtning mangler justering Figur 212 viser at ledningen ikke er understøttet, samt at det er vridning i glideskoen Dette skyldes sannsynligvis at rørbukken har beveget seg pga trykk fra ovnforliggende masser Figur Understøtningen er forskjøvet og ikke justert O:\A015000\A016646\3_Pdoc\DOC\RAPPORT\ R001DOCX

13 11 Figur 213 viser at glideskoen holder på å falle ut av bæringen Årsaken kan være at rørbukken er forskjøvet i lengderetning Figur Plasseringen er kritisk Det er risiko for at ledningen faller ut av glideskoen Det anbefales at alle understøttelser/glidesko kontrolleres og justeres, evt skiftes, i forbindelse med utskifting av rørbukker, se neste kapittel 24 Rørbukker 241 Generelt Ved befaring i Longyearbyen juni 2011 ble alle rørbukker fra Energiverket til Nybyen inspisert og skader registrert, totalt 390 bukker 242 Fremgangsmåte Skader på bjelker og avstivinger ble registrert visuelt og dokumentert ved fotografering, eksempel se figur 214 Figur 214 Defekt bjelke O:\A015000\A016646\3_Pdoc\DOC\RAPPORT\ R001DOCX

14 12 Råteskader ble registrert ved å fjerne jord ved stolperoten og måle dybde på råttent treverk, se figur 215 Redusert bæreevne er anslått ved å beregne andel friskt treverk Figur 215 Alvorlige råteskader Resultater fra kontrollen er registrert, se Bilag C Her fremgår nr på rørbukk, råtedybde og beregnet redusert tverrsnitt Tilstand er klassifisert Ok/Nøytral/Dårlig etter andel råteskadet treverk Følgende verdier er benyttet: 0-25 % Ok kun mindre redusert bæreevne % Nøytral fortsatt tilstrekkelig bæreevne % Dårlig svært begrenset bæreevne Ca 40 % av rørbukkene er klassifisert som Ok, ca 18 % Nøytral og resterende 42 % vurderes som Dårlig Vedlagt oversiktskart Bilag D viser i hvilke områder de ulike klassifiseringer dominerer Skader på bærebjelke og skråavstivinger er angitt i kommentarfeltet i tabellen Vedlagt USB-disk inneholder bilder nummerert iht tabell (Bilag E) O:\A015000\A016646\3_Pdoc\DOC\RAPPORT\ R001DOCX

15 13 25 Undersentraler/fyrhus 251 Generelt Undersentraler og fyrhus er de senere år oppgradert, med nye varmevekslere, kjeler, pumper etc I Fyrhus 1, 3, 4, 5 og 6 er installert oljekjeler for backup på sekundærsiden, hvis forsyning fra primærnettet faller bort Fyrhus 2 (for Sjøområdet) mangler slik backup Her er det kun varmevekslere mot primærnettet I Fyrhus 5 er installert 2 stk boosterpumper for trykkøkning til Nybyen Disse skal også kunne benyttes for levering av varme til det øvrige primærnettet hvis forsyning fra Energiverket faller bort (bla til Fyrhus 2) Kjelene her leverer maks 3,2 MW Det er usikkerhet om denne funksjonen fungerer som forutsatt, og vi anbefaler derfor å etablere testrutiner for dette 252 Omvendt drift fra Fyrhus 5 I Fyrhus 5 er rørsystemet konstruert slik at man kan forsyne varme til transmisjonsnettet, såkalt omvendt drift Hvis varmeforsyningen fra kraftverket faller ut, er det mulig å kunne forsyne baklengs i systemet fra Fyrhus 5 Dette er viktig, da det fins forbrukere som forsynes fra vekslerstasjoner uten reserveforsyning med kjeler Imidlertid er det aldri undersøkt om "omvendt drift" fungerer som forutsatt I forkant av renovering av ledningsnettet, bør omvendt drift prøves, da det under renoveringen kan være nødvendig å stenge av deler av primærnettet, bla ved utskifting av stengeventiler Ved utprøving av omvendt drift, bør det overvåkes hvordan vekslerstasjonene reagerer, så det er mulig å eventuelt tilpasse styring eller prosedyrer 26 Kontroll og utskifting av ventiler Dette notat beskriver kort en plan for kontroll og eventuelt utskifting av stengeventiler i transmisjonsnettet i Longyearbyen, Svalbard Likeledes beskriver det kort en plan for vedlikehold av ventiler og nivåjustering av understøttelser/bæringer på ledningsnettet Planen er en del av en større renovering av fjernvarmenettet 261 Kartlegging av ventilenes plassering og type Det har ikke været mulig, med tilgjengelig tegningsmateriale, å eksakt fastlegge antall og plassering av stengeventiler i primærnettet Vi har ikke funnet et komplett systemskjema i mottatt tegningsunderlag O:\A015000\A016646\3_Pdoc\DOC\RAPPORT\ R001DOCX

16 14 Ventilene i ledningsnettet er sannsynligvis standard kuleventiler, som er innbygget i preisolerte ventilenheter Nettet bør derfor gjennemgås for nøyaktig å fastslå ventilenes plassering og dimensjon, samt i omfang på serviceventiler, avtapninger og luftepunkt 262 Undersøkelser Ventilenes funksjon må undersøkes, om de kan dreies og lukke tett Undersøkelsen kan utføres slik: - Enkel funksjonstest om ventilene kan dreies ved hjelp av nøkkel, spak eller ratt m/gear - Undersøke om en ventil lukker tett En rørseksjon, tur eller retur, avstenges og trykket tas av seksjonen ved et tappe- eller luftepunkt Tappe- eller lufteventil stenges Med et manometer kan det registreres om trykket stiger igjen I så fall er ikke stengeventilen tett, i den ene eller begge ender av seksjonen Alle stengeventiler og seksjoner bør undersøkes i henhold til ovenstående fremgangsmåte Undersøkelsene bør dokumenteres Det bemerkes at ventiler, på grund av deres oppbygning, kan være tett for trykk på den ene side, men utett for trykk på den andre siden Hvis det registreres lekkasje i en ventil, må det avgjøres om den skal skiftes Det kan være forhold som gjør at betydningen av ventilen er mindre end omkostningene ved å skifte den 263 Forberedelse Hvis det besluttes at en stengeventil skal skiftes, kan det gjøres på følgende måter: 1 Hele den preisolerte ventilenheten med stengeventil og serviceventiler, tappe- og lufteventiler skiftes ut 2 Utskifting av kun en stengeventil Figur 216 er et utklipp fra tegningsnummer "34117-k" fra 30/6-82, som viser en ventilenhet for en preisolert DN200 stengeventil forsynt med tappe- og luftpunkt (Det er ikke funnet tegninger på andre ventilenheter) O:\A015000\A016646\3_Pdoc\DOC\RAPPORT\ R001DOCX

17 15 Figur Utklipp av en prefabrikert ventilenhet 264 Utskiftning 1 Hele den preisolerte ventilenheten med stengeventil og serviceventiler, tappe- og lufteventiler skiftes ut Kappe ved den preisolerte ventilenheten skjæres ut som halvskåler på begge sider av ventilenheten Røret rengjøres for isolasjon og medierøret skjæres over på begge sider av ventilenheten Ventilenheten tas ut Ny prefabrikert ventilenhet sveises inn Kappehalvskålene sveises inn igjen på begge sider av enheten PUR-skum sprøytes inn i hulrommet Hvis røret er utstyrt med alarmtråder skjøtes disse sammen 2 Utskifting av kun en stengeventil Utvendig kappe åpnes og ventil skjæres ut og erstattes av identisk ventil Den eksisterende kappe skjæres ut som halve rørskåler Rør og de to kappehalvdelene renses for gammelt skum Ventilen skjæres ut Nye stengeventil sveises inn samme sted Kappehalvdelene påsveises igjen og PUR-skum sprøytes inn i hulrommet Dreier det seg "kun" om utskiftning av en defekt tappe- eller lufteventil kan utskiftningen foretas etter samme prinsipp som nevnt under pkt2 O:\A015000\A016646\3_Pdoc\DOC\RAPPORT\ R001DOCX

18 16 Figur Demontering av kappen 265 Tidshorisont Undersøkelse av stengeventiler, serviceventiler etc, samt funksjonstesting av "omvendt drift" fra fyrhus 5 bør planlegges og utføres i løpet av våren 2012, slik at midlertidig stans i varmeforsynig sjenerer forbrukerne minst mulig Undersøkelsene kan foregå over flere dager, med kun kortvarige avbrudd i varmeforsyningen Utskifting av ventiler bør foregå i sommerperioden, også av hensyn til forbrukerne 27 Kapasitetsvurdering Primærnettets kapasitet er bestemt av rørdimensjon, trykkfall i rørledning og temperaturdifferanse mellom tur og returvann Dimensjoneringskriterier for fjernvarmenettet: Tur/returtemperatur: 120/70 C Trykkfall: maks 150 Pa/m ( DN125) Vannhastighet: maks 1,5 m/s ( DN150) Leveringskapasitet for ulike rørdimensjoner: DN250 : 82 l/s kw DN200 : 52 l/s kw DN150 : 31 l/s 6510 kw DN100 : 10 l/s 2100 kw DN80 : 6,1 l/s 1281 kw O:\A015000\A016646\3_Pdoc\DOC\RAPPORT\ R001DOCX

19 17 Dagens varmeleveranse fra Energiverket er maks ca MW på de kaldeste vinterdager Fjernvarmenettet kan dermed tåle en kapasitetsutvidelse på i størrelsesorden 5 MW eller ca 40 % i forhold til dagens varmeleveranse 28 Vannledning På deler av ledningsnettet er det hengt opp el kabler og en preisolert vannledning Dette belaster rørnett og rørbukker Utførelse er variabel, til dels pga for lang avstand mellom klammer, se figur 218 Figur Vannledning/kabler I forbindelse med utskifting av rørbukker bør klamring kontrolleres/suppleres O:\A015000\A016646\3_Pdoc\DOC\RAPPORT\ R001DOCX

20 18 3 Utbedringsbehov 31 Hovedsentral Renoveringsplanen omfatter i utgangspunktet kun det utvendige rørnettet Vi vil likevel nevne 2 faktorer som bør vurderes for å kunne drifte fjernvarmenettet mer optimalt: Ombygging av sjøvannskjøling Sjøvannskjølingen er koblet i serie med fjernvarmenettet, og vannmengden i fjernvarmenettet kan derfor ikke reguleres vesentlig ned uten at generatoren mister kjøling Nye undersentraler er bygd for mengderegulering, men kan ikke drives etter dette prinsippet Vi slutter oss til SINTEF-rapport vedrørebnde ombygging av kjølesystem (rapport nr F Optimal drift av kraftanlegg i Longyearbyen - forprosjekt) Mengderegulering av fjernvarmepumper Styring av pumpene bør bygges om til mengderegulert system, evt utskifting av pumpene hvis disse ikke er forberedt for mengderegulering Eksisterende pumper er av typen Sulzer 2-hastighets pumper, kapasitet 225 m3/h mot 56 m løftehøyde, eleffekt 42 kw Med en pumpe i drift og tempdifferanse tur/retur 50 C leverer anlegget ca 13 MW, som er dagens behov i nettet Med en pumpe kontinuerlig i full drift, er elforbruket ca kwh/år Vi anslår at ca 75 % av dette kan spares ved mengderegulert drift, dvs ca kwh/år Det er installert 3 pumper, hvorav en kan levere nødvendig mengde Pumpene overhales jevnlig Sikkerheten anses derfor som akseptabel selv om pumpene er gamle 32 Ledningsnett Undersøkelse av isolasjon og utvendig mantel viser at rørnettet er generelt i svært god stand Vi ser derfor ikke behov for utskifting av dette Manglende yttermantel etter reparasjon av skader bør imidlertid monteres for å unngå skader på isolasjon og medierør O:\A015000\A016646\3_Pdoc\DOC\RAPPORT\ R001DOCX

21 19 33 Komponenter/Armaturer Behov for utskifting av avstengningsventiler, serviceventiler, lufte- og tappeventiler og ekspansjonselementer må vurderes ut fra en nærmere kartlegging av tilstand og funksjonsevne Vi viser til for øvrig til kap Rørbukker Som angitt i kap 24 er over 40% av rørbukkene i svært dårlig forfatning og bør skiftes snarest Rørbukkene kan skiftes uavhengig av drift av fjernvarmenettet Vi anbefaler at dette arbeidet starter allerede sommer 2012 Vi anbefaler å skifte de første 40% i løpet av de nærmeste 2 år For å etablere en rasjonell fremdrift i dette arbeidet bør alle bukkene på en strekning skiftes, selv om det innimellom er bukker som er klassifisert Nøytral eller Ok Det betyr at ca 50% av bukkene skiftes i denne perioden Det bør benyttes bukker av trykkimpregnert tre Forslag til renoveringsplan: 2012 Bukker 1-47, bukker 2013 Bukker bukker Bukker bukker Bukker 48-76, bukker O:\A015000\A016646\3_Pdoc\DOC\RAPPORT\ R001DOCX

22 20 4 Kalkyle 41 Rørbukker Rørbukker kan i stor grad prefabrikeres hos leverandør av treverk og fraktes til Svalbard Pelenes lengde vil variere avhengig av grunnforhold og avstand ned til permafrost Overslagsmessig anslås en gjennomsnittlig kostnad på kr 13000,- pr rørbukk En del av bukkene er utført som doble for å avstive konstruksjonen i lengderetning Disse vil ha omtrent dobbel kostnad Som gjennomsnitt regnes kr 15000,- pr rørbukk, dvs totalt ca kr 6,0 mill Kostnaden forutsetter at det fins gravemaskiner og boreutstyr på Svalbard, samt at avfall (gamle peler) håndteres lokalt Det kan regnes at 1 mann med liten gravemaskin klarer å skifte en bukk pr dag inkl alle arbeider 42 Utskifting av ventiler Kostnader forbundet med utskifting av ventiler og ventilenheter er svært usikker, bla da dette må spesiallages etter eksisterende mål Antall enheter vil være avgjørende for kostnaden Følgende budsjettkostnader kan antydes: Utskifting av ventilenhet med stengeventil, tappe- og luftepunkt: DN200: kr 50000,- pr stk DN250: kr 60000,- pr stk Utskifting av standard stengeventil: DN200: kr 30000,- pr stk DN250: kr 40000,- pr stk Utskifting av tappe- og luftpunkt: DN25: kr 10000,- pr stk Kostnader knyttet til nedtapping og fylling av anlegget er ikke medtatt i kostnadene over O:\A015000\A016646\3_Pdoc\DOC\RAPPORT\ R001DOCX

23 21 43 Budsjettkostnader Kostnader ved rehabilitering av fjernvarmenettet er basert utskifting av alle rørbukker innen 2020, iht plan skissert i kap 34 Utskifting/reparasjon av glidesko og utskifting av ventiler vil være avhengig av nærmere undersøkelser og funksjonstesting Vi forutsetter imidlertid av hovedventiler i fjernvarmenettet må skiftes innen 2020 (ca 20 ventiler a kr 50000,- gir ca 1,0 mill kr) Vi har også lagt inn noe kostnader for reparasjon av rørnettet de første årene Budsjettkostnadene inkluderer ikke kostnader til nedtapping/oppfylling av anleggene, evt behov for backupløsninger og bygningsmessige kostnader, samt prosjekteringskostnader Kalkylene er ekskl mva Figur 41 Budsjettkostnader O:\A015000\A016646\3_Pdoc\DOC\RAPPORT\ R001DOCX

24 22 Bilag A Fremgangsmåde for udtagning af prøver af isolering B C D E F Kort over positionerne Oversiktstabell - tilstand rørbukker Oversiktskart - tilstand rørbukker Brosjyre for transmisjonssystem Dürotan Bildearkiv for rørbukker (USB-disk) O:\A015000\A016646\3_Pdoc\DOC\RAPPORT\ R001DOCX