Undersøkelse av oljeforurensning i marint miljø etter havariet av lasteskipet Full City. Rapport utarbeidet på oppdrag for Kystverket

Transkript

1 Undersøkelse av oljeforurensning i marint miljø etter havariet av lasteskipet Full City Rapport utarbeidet på oppdrag for Kystverket

2 PROSJEKTRAPPORT Distribusjon: Åpen HI-prosjektnr.: Oppdragsgiver(e): Kystverket Nordnesgaten 50, Postboks 1870 Nordnes, 5817 BERGEN Tlf , Fax , Tromsø Flødevigen Austevoll Matre 9294 TROMSØ 4817 HIS 5392 STOREBØ 5984 MATREDAL Tlf Tlf Tlf Tlf Fax Fax Fax Fax Rapport: Miljøundersøkelser rundt lasteskipet Full City Nr. - År 2009 Tittel (norsk/engelsk): Undersøkelse av oljeforurensning i marint miljø etter havariet av lasteskipet Full City Forfatter(e): S. Boitsov J. Klungsøyr Oppdragsgivers referanse: Kontrakt Kystverket Dato: Program: Olje-Fisk Forskningsgruppe: 429 Marin Miljøkvalitet Antall sider totalt: 20 Sammendrag (norsk): Havforskningsinstituttet har gjennomført målinger av oljeforurensning og PAH i sjøvann fisk og skalldyr etter oljeutslippet fra lasteskipet Full City. Nært havaristen ble det funnet markert forurensing i blåskjell og litt forhøyete nivåer i fisk Det er ikke funnet forhøyete nivåer av oljeforurensing i fisk, krabbe og sjøvann tatt i avstand fra skipet. Summary (English): Institute of Marine Research has carried out analysis of oil contamination and PAH in seawater, fish and shellfish after the oil spill from the cargo vessel Full City. Elevated and slightly levels of contaminants was found in blue mussels and fish respectively. At distance from the wreck the levels of oil contamination were low in fish, crab and seawater. Emneord (norsk): 1. Miljøgifter 2. Full City 3. Vann/Fisk/blåskjell Subject heading (English): 1. Contaminants 2. Full City 3. Water/biota 2

3 1. Beskrivelse av utført arbeid Havforskningsinstituttet (HI) fikk den 31.juli 2009 i oppdrag fra Kystverket å undersøke oljeforurensning i vannprøver, fisk og skalldyr rundt det havarerte lasteskipet Full City ved Langesund. Et første anslag fra Kystverket var at ca. 300 tonn bunkersolje kunne ha lekket ut fra havaristen. Prøvetakingsplanen ble laget 1.august. Prøvetakingen ble påbegynt samme dag og fullført 4.august. Prøver av overflatevann (1 m dyp) ble tatt ved vraket på 10 og 100 m avstand, samt ved 2 stasjoner ca km nedstrøms i området som ble rapportert å være nådd av oljen fra skipet (se kart i Fig. 1). Blåskjellprøver ble tatt fra området som var svært tilgriset av olje fra havaristen siden 31.juli, fra overflaten (20-50 cm dyp ved høy vannstand) og ved ca. 2-3 m dyp. Krabbeprøver ble tatt fra området i nærheten av skipet. Fiskeprøver ble tatt i området rundt skipet og i referanseområdet; det viste seg å være stor variasjon i fiskearter og lite matfisk var tilgjengelig. Detaljert beskrivelse av prøver og koordinater er gitt i Tabell 1. Prøvene ble sendt til HI for analyser og mottatt på kjemilaboratoriet 5.august. HI analyserte blåskjell, krabbe, fiskelever og fiskemuskel på innhold av naftalen, fenantren, dibenzotiofen og deres C1-C3 alkylhomologer (NPD), polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og PAH-metabolitter i fiskegalle. Vannprøver ble analysert for totalt innhold av oljehydrokarboner ( THC), NPD og PAH. Fiskemuskel ble kun analysert på matfisk (ikke leppefisk); fiskelever og galle ble analysert i all fisk som kunne gi både et statistisk og geografisk bilde på spredingen av olje og forurensningsbelastningen. Analysene ble påbegynt umiddelbart etter sortering av prøvene (6.august). Analyseresultatene på nivåene av NPD og PAH i sjømatprøvene (dvs. fiskemuskel, fiskelever, krabbe og blåskjell) ble overlevert til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) for vurdering av mattrygghet. Vurderingen til NIFES er gitt i Vedlegg 2. Medarbeidere: Prøvetaking. Grethe Tveit, Merethe Fonn, Henning Steen. Prøveopparbeiding og analyser. Anders Fuglevik, Penny Lee Liebig, Sonnich Meier, Guri Nesje, Therese Smith-Jansen, Grethe Tveit, Kjell Westrheim. Koordinering av arbeidet og rapportering. Stepan Boitsov, Jarle Klungsøyr, Elin Hjelset, Henning Steen. 3

4 Figur 1. Prøvetaking ved Full City 1-4.august

5 Tabell 1. Posisjoner og prøvebeskrivelse ved prøvetaking ved Full City 1-4.august Stasjon Nord Posisjon Øst Dato for prøvetaking Type prøve Art Prøver Mengde Organer til analyse 1 58 o 55,00 9 o 44, Fisk Torsk 2 Muskel, lever, galle Sei 6 Muskel, lever, galle Hyse 2 Muskel Lyr 1 Muskel 2 58 o 58,79 9 o 45, Fisk Torsk 1 Muskel Hyse 2 Muskel Makrell 1 Muskel Lyr 7 Muskel, lever, galle 3 58 o 59,30 9 o 44, Krabbe Brun krabbe 4 samleprøver Innmat 4 58 o 58,31 9 o 42, Fisk Leppefisk 1 6 Lever, galle Torsk 3 Muskel, lever, galle 5 58 o 58,68 9 o 48, Fisk Leppefisk 2 19 Lever, galle 6 58 o 59,81 9 o 44, Blåskjell* - 1 samleprøve Innmat 7 58 o 59,69 9 o 44, Blåskjell** - 1 samleprøve Innmat 8 58 o 58,25 9 o 43, Vann - 2,5 l o 58,00 9 o 42, Vann - 2,5 l o 54,42 9 o 40, Vann - 2,5 l o 49,57 9 o 32, Vann - 2,5 l Prøven av leppefisk besto av 1 rødnebb, 2 grønngylt, 1 gressgylt og 2 bergnebb 2 - Prøven av leppefisk besto av 19 berggylt * - tatt ved cm dyp. ** - tatt ved 2-3 m dyp. 2. Analytiske metoder Opparbeiding av biotaprøver for PAH analyse består av ekstraksjon ved forsåpning, væske-væske ekstraksjon med heksan og rensing av prøven på silicakolonne. Opparbeiding av galleprøver for analyse av PAH-metabolitter består av dekonjugering av prøver, derivatisering med pentafluorobenzoyl klorid og væske-væske ekstraksjon med heksan. Opparbeiding av vannprøve for THC-analyse består av væskevæske ekstraksjon med diklormetan, og rensing av prøven på bond-elute kolonne. Prøvene analyseres med gasskromatografi koblet til ulike detektorer: flame ionisation detector for THC (GC-FID), massespektrometer med elektron-ionisering for PAH (GC-MS EI), og massespektrometer med negativ kjemisk ionisering for PAH-metabolitter (GC-MS NCI), de to siste i SIM (selected-ion monitoring) modus. Det analyseres på NPD- og PAH-forbindelsene listet i vedlegg 1 (inkludert EPA16), og på THC innhold av sum C12-C35 hydrokarboner. Kvantifiseringsgrensene er 0,2 µg/kg våtvekt for PAH i fiskemuskel, 2 µg/kg våtvekt for PAH i fiskelever og skalldyr, 0,5-10 µg/kg våtvekt for PAH-metabolitter i galle (avhengig av forbindelse), 4 µg/l for THC i vann og 0,5 ng/l for enkle PAH og 2,0 ng/g for PAH-kløstrene i vann. 5

6 3. Analyserte forbindelser og kriterier for vurdering av resultater Bunkersolje fra Full City utgjør en komplisert blanding som består av svært mange komponenter. En god indikator for oljeforurensing i marint miljø er økninger i nivåene av polyaromatiske hydrokarboner (PAH). PAH er en stor gruppe forbindelser med varierende egenskaper. De letteste PAH, som naftalen, fenantren, dibenzotiofener og deres alkylerte homologer (NPD), er delvis løselige i vann og fordamper relativt hurtig til atmosfæren, og kan derfor fortynnes i miljøet ved avdampning, spredning og nedbrytning. Det er den type PAH som det finnes mest av i olje. Tyngre PAH er mer persistente og akkumuleres gjerne i sedimenter. Tyngre PAH har ofte forbrenningsprosesser (industri, biler, vedovner osv.) som hovedkilde, men de finnes også i mindre mengder i bunkersolje. Det er først og fremst tyngre PAH som inngår i EPA16-listen. Også tyngre PAH kan bioakkumuleres i fisk og skalldyr. De fleste PAH er giftige og noen er kreftfremkallende, som for eksempel benzo[a]pyren (se Vedlegg 2). SFT har utarbeidet klassifisering av forurensingsnivåer i marint miljø for noen få utvalgte PAH i blåskjell og i sjøvann. Klassifiseringen deler nivåene i 5 klasser, som også er angitt med hver sin farge. Denne klassifiseringen er vist i Tabell 2 og er brukt til vurdering av forurensningen i blåskjell og sjøvann. Siden det ikke er etablert lignende klassifisering for andre typer prøver som ble undersøkt (forskjellige fiskeorganer og krabbe), brukes det andre kriterier for å evaluere disse. Vurderingen for disse prøver er da basert på sammenligning med resultater fra referanseområdet og fra tidligere utførte studier. De fleste PAH kan være giftige i forhøyete mengder. Tabell 2. Tilstandsklasser på forurensing i marint miljø (blåskjell: SFT, 1997; sjøvann: SFT, 2007). Fargen indikerer tilstandsklasse. Blåskjell Ubetydelig lite forurenset Moderat Markert Sterkt Meget sterkt PAH EPA16 (μg/kg v.v.) < > 5000 Benzo[a]pyren (µg/kg v.v.) < >30 Vann Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig Naftalen (µg/l) <0, , ,4 2, >160 Fenantren (µg/l) <0, , ,3 1,3-5,1 5,1-10 >10 6

7 4. Resultater 4.1 PAH Fiskelever og skalldyr En oversikt over resultatene av PAH målinger i området er gitt i Tabell 3. Sum EPA16 står for summerte nivåer av 16 PAH forbindelser som inngår i SFT sin klassifisering, mens Sum NPD står for summerte nivåer av oljerelaterte PAH (naftalen, fenantren, dibenzotiofen og deres C1-C3 alkylhomologer). Nivåene av alkylhomologer og enkelforbindelser er vist i vedlegg 1, tabellene 1-1 og 1-2. Resultater for EPA16 og NPD er også vist i form av plott i Fig. 2. Tilstandsklasser ifølge SFT sin klassifisering for blåskjell er vist med tilsvarende farge i tabellen. Tabell 3. PAH- og NPD nivåer i skalldyr og fiskelever. Blåskjell ligger i SFT tilstandsklasse gul (markert forurenset) og oransje (sterkt forurenset). Gjennomsnittsverdiene (eller enkle prøver der det ikke var tatt mer enn 1 prøve), minimums- og maksimumsverdiene er oppgitt. Type prøve Stasjon (antall prøver) PAH nivåer, ng/g vv Benzo(a)pyren Sum EPA16 Sum NPD Blåskjell st.6 (n=1) cm dyp 16, st.7 (n=1) 2-3 m dyp 13, Krabbe st. 3 (n=4) Min < 2 < 2 19,0 Gjennomsnitt < 2 < 2 28,8 Maks < 2 2,1 41,6 Leppefisk lever st. 4 (n=6) Min < 2 8,3 91,7 Gjennomsnitt < 2 66, Maks < st. 5 (n=19) Min < 2 < 2 6,43 Gjennomsnitt < 2 3,62 28,7 Maks < 2 12,1 106 Lyr lever st. 2 (n=7) Min < 2 3,64 12,3 Gjennomsnitt < 2 7,16 50,5 Maks < 2 10,5 94,4 Torsk lever st. 1 (n=2) Min < 2 < 2 6,87 Gjennomsnitt < 2 2,74 10,9 Maks < 2 3,55 15,0 st. 4 (n=3) Min < 2 10,6 168 Gjennomsnitt < 2 15,2 226 Maks < 2 21,7 336 Sei lever st. 1 (n=6) Min < 2 < 2 6,39 Gjennomsnitt < 2 3,46 13,5 Maks < 2 5,79 20,6 7

8 Figur 2. NPD og EPA16-nivåer i fiskelever og skalldyr. Grenser for SFT tilstandsklasser I og II for EPA16 i blåskjell er vist med tilsvarende fargelinjer.

9 Forhøyede nivåer i fiskelever kun i nærheten av båten. Det er funnet forhøyede nivåer PAH (både NPD og EPA16) i alle prøvene av fiskelever fra stasjon 4, som ligger nærmest den havarerte båten. Det største utslaget er observert hos leppefisk, som er ca. 40 ganger høyere ved stasjon 4 enn ved stasjon 5. Det er også markant forskjell i nivåene hos torsk, ca. 20 ganger i forhold til stasjon 1. På grunn av antallet torsk analysert ved begge stasjonene er lavt så er bildet på torsk mindre sikkert. Nivåene for alle prøver tatt ved andre stasjoner enn stasjon 4 ligger lavt. Nivåene i krabbe ved stasjon 3 ligger også lavt. Høye nivåer i blåskjell. I blåskjell ligger alle prøvene relativt høyt i innhold av NPD og EPA16. Dette til tross for at de to prøvetakingsstasjonene ligger lengre unna havaristen enn stasjon 3 (krabbe) og stasjon 2 (fisk). Både blåskjell tatt ved overflaten (stasjon 6) og på 2-3 m dyp (stasjon 7) ligger i SFT klasse III, markert forurensing, når det gjelder totalt EPA16-innhold, og i klasse IV, sterk forurensing, når det gjelder benzo[a]pyren (se Tabell 2). Blåskjell fra overflaten ligger ca 3 ganger høyere enn blåskjell fra større dyp. Kilde for forurensing. Grenlandsfjordene hvor den havarerte båten ligger har vært i fokus for miljøundersøkelser gjennom mange år (Økland, 2005 og Bakke et al., 2009). Det har vært påvist betydelig forurensing i området, bl.a. med PCB og dioksiner, med industri som kilde (ibid.) Nivåene av PAH har også vært forhøyet i disse fjordene, særlig EPA16, som er en indikator for forurensing knyttet til forbrenning (dvs. en prosess som danner pyrogene PAH, for eksempel benzo[a]pyren). Resultatene av undersøkelsen knyttet til havariet av Full City viser derimot at det er først og fremst forhøyede nivåer av NPD, ca. 10 ganger høyere enn EPA16 både for fisk fra stasjon 4 og for blåskjell. NPD er en indikator av oljeforurensing (dvs. kilde for petrogene PAH, som alkylerte naftalener). Man kan derfor konkludere at det er oljeforurensing i området, som har vært stor nok til å påvirke fisken i nærheten av havaristen, men som også spores på avstand i organismer som blåskjell. Bunkersoljen fra Full City, samlet av SINTEF fra stranden i Langesundsbukta, er blitt analysert på HI for NPD og PAH. PAH-profilen (EPA16) er vist i Fig. 3 som relativt innhold av enkeltforbindelser i forhold til summen av forbindelsene, sammen med tilsvarende profiler for de to blåskjellstasjonene. Det er tydelig likhet mellom PAH-profil i blåskjell fra stasjon 6 og tilsvarende profil i råoljen. Dette betyr at blåskjellene fra denne stasjonen var dominert av PAH fra bunkersoljen sluppet ut fra havaristen. Blåskjell fra stasjon 7, derimot, viser en noe forskjellig profil, med lavere mengder lavmolekylære PAH og høyere mengder høymolekylære PAH enn det som er funnet i råoljen. Dette viser at andre, ikke-oljerelaterte kilder for PAH, er mer tydelig i blåskjellene på den dypere stasjon 7. Innholdet av PAH som ble funnet i denne blåskjellprøven kan muligens også ha bidrag fra de landbaserte kildene i området (Økland, 2005).

10 Figur 3. Relativt innhold av EPA16-PAH i forhold til sum av forbindelsene i blåskjell fra to stasjoner og i råolje. 10

11 Fiskefilet En oversikt over resultatene av PAH målinger i fiskefilet er gitt i Tabell 4. Nivåer av hver enkel forbindelse er vist i tabellene 1-3 og 1-4 i vedlegg 1. Resultater for EPA16 og NPD er også vist i form av plott i Fig 4. Tabell 4. PAH i fiskefilet. Der flere prøver er analysert så er gjennomsnittsverdiene, minimums- og maksimumsverdiene oppgitt. Type prøve Stasjon (antall prøver) PAH nivåer, ng/g vv Benzo(a)pyren Sum EPA16 Sum NPD Hyse st.1 (n=2) Min <0,2 1,69 <0,2 Gjennomsnitt <0,2 3,13 0,21 Maks <0,2 4,57 0,31 st.2 (n=2) Min <0,2 <0,2 0,76 Gjennomsnitt <0,2 0,30 6,12 Maks <0,2 0,52 11,5 Makrell st.2 (n=1) <0,2 8, Lyr st.1 (n=1) <0,2 0,90 0,45 st.2 (n=7) Min <0,2 <0,2 <0,2 Gjennomsnitt <0,2 <0,2 0,33 Maks <0,2 <0,2 0,55 Torsk st.1 (n=2) Min <0,2 <0,2 <0,2 Gjennomsnitt <0,2 <0,2 <0,2 Maks <0,2 <0,2 0,29 st.2 (n=1) <0,2 <0,2 0,39 st.4 (n=3) Min <0,2 <0,2 4,14 Gjennomsnitt <0,2 <0,2 7,13 Maks <0,2 0,20 9,25 Sei st.1 (n=6) Min <0,2 0,43 0,70 Gjennomsnitt <0,2 1,20 2,27 Maks <0,2 4,47 8,51 11

12 Figur 4. NPD og EPA16-nivåer i fiskefilet. Lite PAH-forurensning i fiskefilet. Det er i fiskefilet ved alle stasjoner kun målt lave PAH-nivåer, under kvantifiseringsgrense i de fleste prøvene. Den høyeste mengden PAH, funnet i makrell, kan ha sammenheng med et høyt fettinnhold i denne arten, og kan ikke bekreftes statistisk siden bare 1 makrell ble tatt i området. Et litt høyere nivå NPD enn EPA16 i torsk tatt ved stasjon 4 ble registrert, stasjonen nærmest den havarerte båten. Ved andre stasjoner ser man derimot høyere nivåer av EPA16 enn NPD, noe som kan tyde på bidrag fra andre forurensingskilder i området. 4.2 PAH-metabolitter Fiskegalle PAH brytes ned (metaboliseres) i fisk til hydroksylerte PAH som kan måles i fiskegalle, og slike målinger kan benyttes til å gi et bilde på eksponering til oljeforurensing. En oversikt over resultatene av 12

13 målingene av PAH-metabolitter i galleprøvene fra fisk fra Full City -området er gitt i Tabell 5. Resultater for disse målingene er også vist i plott i Fig. 5. Tabell 5. PAH-metabolitter i galle (ng/g). Art Stasjon (antall prøver) 1- Naftol 2- Naftol 2-Metyl- 1-naftol 1-Metyl- 2-naftol 2-Hydroksyfluoren 1-Hydroksyfenantren 1-Hydroksypyren 1-Hydroksykrysen Torsk St. 1 (n=2) <14 1 <3,5 <0,5 2 7 <80 <150 St. 4 (n=3) <14 16 <3, <150 Sei St. 1 (n=6) <14 <0,5 <3,5 <0,5 2 8 <80 <150 Lyr St. 2 (n=5) <14 <0,5 <3,5 <0,5 <1,5 5 <80 <150 Leppefisk St. 4 (n=3) St. 5 (n=16) <14 2 <3, <150 Figur 5. Mengde PAH-metabolitter i torsk og leppefisk. Forhøyede nivåer nærmest havaristedet. Som for PAH, er også nivåer av PAH-metabolitter forhøyet i fisk fra stasjon 4, nærmest det havarerte lasteskipet. Dette observeres tydelig både for torsk og leppefisk (se fig. 4), leppefisk har generelt høyere nivåer av metabolittene enn torsk. Sei og lyr fra stasjoner 1 og 2 har nivåer av de fleste PAH-metabolitter under kvantifiseringsgrense. Man finner lavere mengder av metabolitter av lavmolekylære PAH enn av de høymolekylære. Dette er påvirket av ulike omdanningsprosesser (metabolisme), og viser ikke nødvendigvis et tilsvarende forhold mellom forbindelsene som fisken har vært eksponert til. Det kan derfor ikke enkelt fastslås at det er høyere forurensing av NPD enn EPA16 ut fra denne testen. Ut fra den geografiske spredningen av resultatene er det imidlertid klart at det er den havarerte båten har vært en vesentlig kilde til de observerte nivåene i fisken. 13

14 4.3 THC og PAH i vann THC (totalt hydrokarbon innhold) og NPD ble målt i sjøvann ved 4 stasjoner (se fig. 1) samt ved referansestasjon i Bergen. Nivåene av hver enkel forbindelse er vist i tabell 6. SFT tilstandsklasser er vist med farge i tabellen. Resultater for NPD er også vist i form av plott i Fig 6. Tabell 6. Nivåer av NPD (ng/l) og THC (µg/l) i sjøvann. SFT fargekode blå viser ubetydelig-lite forurenset, fargekode grønn viser moderat forurenset. Stasjon st.8 st.9 st.10 st.11 Nordnes-pynten Område Full City Full City Full City Full City Referanse Dato Forbindelse naftalen 12,8 1,95 <0,5 0,54 1,88 c1-naftalen 11,0 11,0 <2,0 <2,0 2,13 c2-naftalen 24,2 52,4 4,11 8,76 2,69 c3-naftalen 22,4 51,1 5,23 9,66 3,13 Fenantren 4,72 10,4 2,01 2,60 1,79 c1-fenantren 8,04 24,3 3,27 4,05 <2,0 c2-fenantren 9,75 34,7 5,41 5,98 <2,0 c3-fenantren 5,83 22,0 4,30 3,62 <2,0 dibenzotiofen 0,86 2,31 <0,5 0,53 <0,5 c1-dibenzotiofen 2,50 8,90 <2,0 <2,0 <2,0 c2-dibenzotiofen 3,74 18,9 3,44 2,70 <2,0 c3-dibenzotiofen 3,48 19,2 5,71 2,86 <2,0 Sum NPD ng/l ,6 44,7 15,3 THC µg/l Fig. 6. NPD-nivåer i sjøvann. 14

15 Forhøyede nivåer NPD i vannet ved havaristen. Det er funnet noe forhøyede nivåer NPD og THC ved stasjon 9 i nærheten av havaristen. Nivåene ved andre stasjoner er lave og i tilfellet THC av samme størrelsesorden som ved referansestasjon. Ifølge SFT sin klassifisering (se Tabell 2), er nivåene til naftalen og fenantren i klasse II ( god ) ved de fleste stasjoner, og i klasse I ( bakgrunn ) ved noen stasjoner. Man kan derfor konkludere at oljeforurensingen ved havaristen også kunne spores i vannsøylen få dager etter hendelsen, men var ikke sporbar på avstand fra havaristen. 5. Konklusjoner Undersøkelsene viser at det har vært relativt liten forurensing av fisk og krabbe ved det havarerte lasteskipet Full City. Høyeste forurensning ble funnet i blåskjell fra området ( markert forurenset for totalt innhold og sterkt forurenset for enkel forbindelse benzo[a]pyren, ifølge SFT klassifisering). Det er funnet et tydelig og vesentlig bidrag fra oljeforurensing i blåskjell. De forhøyete nivåene av EPA16 og benzo[a]pyren kan også delvis være forårsaket av andre lokale kilder i fra industriområder som ligger nært havaristen. Fisken som var fanget nært Full City viste også spor av eksponering til oljekomponenter. Dette var tydelig både i analyser av PAH i fiskelever og PAH-metabolitter i fiskegalle. Det er imidlertid lite eller ingen påvirkning av bunkersoljen fra Full City på fisk og krabbe tatt i noe avstand fra båten. Sjøvannsprøver viser kun svakt forhøyede nivåer nært havaristen. Siden det er funnet økte nivåer av oljekomponenter i blåskjell og i mindre grad i fisk vurderer Havforskningsinstituttet det som ønskelig å utføre videre oppfølging av miljøsituasjonen i området ved selve havaristedet og i Langesundsbukta. Det bør etter en tid gjennomføres en avgrenset prøvetaking og analyse av fisk og skalldyr for å få dokumentasjon på at nivåene av PAH er kommet tilbake til normalnivå for området. 6. Referanser Bakke, T., Ruus, A., Bjerkeng, B. og Knutsen, J.A Overvåking av miljøgifter i fisk og skalldyr fra Grenlandsfjordene NIVA rapport nr SFT rapport 1038/ s. SFT, Molvær J., J. Knutzen, J. Magnusson, B. Rygg, J. Skei og J. Sørensen. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfavann. SFT s veiledning 97:03. TA nr.1467/ s. SFT, REVIDERING AV KLASSIFISERING AV METALLER OG ORGANISKE MILJØGIFTER I VANN OG SEDIMENTER. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. (TA-2229/2007). 12 s. Økland, T.E Kostholdsråd i norske havner og fjorder. Rapport fra Mattilsynet, ISBN , 272 s- 15

16 Vedlegg 1. Nivåer av enkelte PAH forbindelser i undersøkte prøver. Tabell 1-1. Nivåer av EPA16-PAH i skalldyr og fiskelever. SFT tilstandsklasser for blåskjell er vist med farger. Gjennomsnittsverdiene (eller enkle prøver der det ikke var tatt mer enn 1 prøve) er uthevet. Type prøve Stasjon (antall prøver) NAP ACY ACE FLU FEN ANT FLT PYR BAA KRY BBF BKF BAP IND DBA BGP Blåskjell st.6 (n=1) cm dyp 15,4 14,4 54, ,8 22, ,5 71,6 9,07 <2 16,5 2,66 4,32 13,6 963 st.7 (n=1) 2-3 m dyp < 2 < 2 4,93 16, ,0 13,8 84,5 25,4 74,6 8,20 2,07 13,4 <2 2,84 10,1 379 Krabbe st. 3 (n=4) Min < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 Gjennomsnitt < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 Maks < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 2,09 Leppefisk lever st. 4 (n=6) Min < 2 < 2 < 2 < 2 2,65 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 8,28 Gjennomsnitt 11,1 2,50 15,5 13,6 17,4 2,56 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 66,4 Maks 43,7 13,0 83,9 71,0 66,0 7,81 < 2 2,19 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < st. 5 (n=19) Min < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 Gjennomsnitt < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 3,62 Maks < 2 < 2 < 2 < 2 3,95 < 2 4,14 3,48 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 12,1 Lyr lever st. 2 (n=7) Min < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 3,64 Gjennomsnitt < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 7,16 Maks < 2 < 2 < 2 3,20 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 2,35 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 10,5 Torsk lever st. 1 (n=2) Min < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 Gjennomsnitt < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 2,74 Maks < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 3,55 st. 4 (n=3) Min < 2 < 2 < 2 < 2 2,56 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 10,6 Gjennomsnitt < 2 < 2 2,43 < 2 4,10 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 15,2 Maks 2,76 < 2 2,97 2,17 6,35 < 2 < 2 3,11 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 21,7 Sei lever st. 1 (n=6) Min < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 Gjennomsnitt < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 3,46 Maks < 2 < 2 < 2 2,07 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 5,79 NAP naftalen, ACY acenaftylen, ACE acenaften, FLU fluoren, FEN fenantren, ANT antracen, FLT fluoranten, PYR pyren, BAA benz[a]antracen, KRY krysen, BBF benzo[b]fluoranten, BKF benzo[k]fluoranten, BAP benzo[a]pyren, IND indeno[1,2,3-cd]pyren, DBA dibenz[a,h]antracen, BGP benzo[ghi]perylen. Sum EPA16

17 Tabell 1-2. Nivåer av NPD i skalldyr og fiskelever. Gjennomsnittsverdiene (eller enkle prøver der det ikke var tatt mer enn 1 prøve) er uthevet. Type prøve Stasjon (antall prøver) NAP C1-NAP C2-NAP C3-NAP DBT C1-DBT C2-DBT C3-DBT FEN C1-FEN C2-FEN C3-FEN Sum NPD Blåskjell st.6 (n=1) cm dyp 15, , st.7 (n=1) 2-3 m dyp < 2 14, , , Krabbe st. 3 (n=4) Min < 2 < 2 8,54 4,00 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 19,0 Gjennomsnitt < 2 < 2 10,8 7,85 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 2,36 2,45 < 2 28,8 Maks < 2 < 2 15,1 12,7 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 3,33 3,53 < 2 41,6 Leppefisk lever st. 4 (n=6) Min < 2 2,03 17,6 38,6 < 2 < 2 < 2 < 2 2,65 6,51 15,4 2,51 91,7 Gjennomsnitt 11, ,83 4,50 3,36 < 2 17,4 22,2 28,6 6, Maks 43, ,9 18,7 7,54 3,44 66,0 44,9 47,9 14, st. 5 (n=19) Min < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 6,43 Gjennomsnitt < 2 < 2 4,73 8,17 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 2,77 7,32 2,52 28,7 Maks < 2 2,80 26,5 38,4 < 2 < 2 2,17 < 2 3,95 9,30 14,5 5, Lyr lever st. 2 (n=7) Min < 2 < 2 2,25 3,64 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 12,3 Gjennomsnitt < 2 3,85 21,4 17,1 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 4,07 50,5 Maks < 2 6,71 38,7 32,6 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 1,13 < 2 9,34 94,4 Torsk lever st. 1 (n=2) Min < 2 < 2 2,27 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 6,87 Gjennomsnitt < 2 < 2 3,94 3,40 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 10,9 Maks < 2 < 2 5,62 5,65 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 2,11 15,0 st. 4 (n=3) Min < 2 7,63 71,5 59,1 < 2 < 2 < 2 < 2 2,56 5,00 7,56 2, Gjennomsnitt < 2 10,4 73,3 73,0 < 2 2,48 4,51 4,51 4,10 12,5 24,4 14,2 226 Maks 2,76 14,5 74,9 95,6 < 2 5,82 11,9 12,4 6,35 27,1 57,2 36,2 336 Sei lever st. 1 (n=6) Min < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 6,39 Gjennomsnitt < 2 < 2 4,60 4,21 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 2,33 13,5 Maks < 2 < 2 6,31 7,01 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 < 2 4,62 20,6 NAP naftalen, DBT dibenzotiofen, FEN fenantren. 17

18 Tabell 1-3. Nivåer av EPA16-PAH i fiskefilet. Gjennomsnittsverdiene (eller enkle prøver der det ikke var tatt mer enn 1 prøve) er uthevet. Type prøve Stasjon (antall prøver) NAP ACY ACE FLU FEN ANT FLT PYR BAA KRY BBF BKF BAP IND DBA BGP Hyse st.1 (n=2) Min <0,2 <0,2 1,71 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 1,69 Gjennomsnitt <0,2 <0,2 3,12 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 3,13 Maks <0,2 <0,2 4,54 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 4,57 st.2 (n=2) Min <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 Gjennomsnitt <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 0,30 Maks <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 0,52 Makrell st.2 (n=1) 1,16 0,35 1,21 2,12 2,72 0,35 0,26 0,34 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 8,79 Lyr st.1 (n=1) <0,2 <0,2 0,86 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 0,90 st.2 (n=7) Min <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 Gjennomsnitt <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 Maks <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 Torsk st.1 (n=2) Min <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 Gjennomsnitt <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 Maks <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 st.2 (n=1) <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 st.4 (n=3) Min <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 Gjennomsnitt <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 Maks <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 0,20 Sei st.1 (n=6) Min <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 0,37 0,43 Gjennomsnitt <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 0,23 0,77 1,20 Maks <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 0,20 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 1,39 2,44 4,47 NAP naftalen, ACY acenaftylen, ACE acenaften, FLU fluoren, FEN fenantren, ANT antracen, FLT fluoranten, PYR pyren, BAA benz[a]antracen, KRY krysen, BBF benzo[b]fluoranten, BKF benzo[k]fluoranten, BAP benzo[a]pyren, IND indeno[1,2,3-cd]pyren, DBA dibenz[a,h]antracen, BGP benzo[ghi]perylen. Sum EPA16 18

19 Tabell 1-4. Nivåer av NPD i fiskefilet. Gjennomsnittsverdiene (eller enkle prøver der det ikke var tatt mer enn 1 prøve) er uthevet. Type prøve Stasjon (antall prøver) NAP C1-NAP C2-NAP C3-NAP DBT C1-DBT C2-DBT C3-DBT FEN C1-FEN C2-FEN C3-FEN Hyse st.1 (n=2) Min <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 Gjennomsnitt <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 0,21 Maks <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 0,31 st.2 (n=2) Min <0,2 <0,2 0,24 0,29 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 0,76 Gjennomsnitt <0,2 0,54 3,47 1,81 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 6,12 Maks <0,2 1,04 6,70 3,33 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 11,5 Makrell st.2 (n=1) 1,16 9,12 61,6 47,8 0,88 1,32 0,68 0,32 2,72 2,92 1,60 0, Lyr st.1 (n=1) <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 0,45 st.2 (n=7) Min <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 Gjennomsnitt <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 0,33 Maks <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 0,55 Torsk st.1 (n=2) Min <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 Gjennomsnitt <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 Maks <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 0,29 st.2 (n=1) <0,2 <0,2 0,23 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 0,39 st.4 (n=3) Min <0,2 0,35 1,97 1,64 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 4,14 Gjennomsnitt <0,2 0,52 3,53 2,84 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 7,13 Maks <0,2 0,63 4,83 3,57 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 9,25 Sei st.1 (n=6) Min <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 0,57 0,70 Gjennomsnitt <0,2 <0,2 0,11 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 <0,2 1,38 2,27 Maks <0,2 0,26 0,29 <0,2 <0,2 0,52 0,92 <0,2 <0,2 0,73 1,01 4,54 8,51 NAP naftalen, DBT dibenzotiofen, FEN fenantren. Sum NPD 19

20 Vedlegg 2: Vurdering av sjømattrygghet etter havariet av lasteskipet Full City Anne-Katrine Lundebye Haldorsen Bergen 18. september 2009 I forhold til sjømatstrygghet er det i stoffgruppen polyaromatiske hydrokarboner (PAH) flere mutagene forbindelser som er av spesiell interesse, slik som benzo(a)pyren (BaP). BaP har vært brukt som indikatorsubstans for mulige helseskade ved PAH-eksponering. Siden BaP er gentoksisk er det ikke mulig å identifisere noen terskelverdi, det vil si at enhver dose kan medføre risiko for helseskade. Det er et førende prinsipp innen risikovurdering at inntaket av slike stoffer bør være så lavt som mulig, men grenseverdier er fastsatt for å kunne gi trygghet for konsumentene. Nivåene av BaP i alle fiskeleverprøver (Tabell 1-1) og fiskefiletprøver (Tabell 1-3) analysert ved Havforskningsinstituttet var lavere enn metodens kvantifiseringsgrense som var beregnet til 2,0 µg/kg våtvekt, som er EUs øvre grenseverdi for BaP i fisk som mat. Nivået av BaP i brunmat fra krabbe var også under 2,0 µg/kg (Tabell 1-1). Det er således ikke grunn til å varsle Mattilsynet med hensyn til BaP i krabbe eller fisk. Nivået av BaP i de to samleprøvene av blåskjell var 16,5 og 13,4 µg/kg (Tabell 1-1), disse nivåene overskrider EUs grenseverdi for BaP i skjell som er 10 µg/kg. NIFES anbefaler derfor at kostholdsrådet, sendt ut fra Mattilsynet, opprettholdes inn til videre ( Avfallstoff fra industri kan være blandet inn i bunkersoljen fra havarerte fartøy, men siden analyser av oljen viste at den ikke inneholdt polyklorerte biphenyler (PCB) var det ikke nødvendig å analysere sjømat for disse forbindelser.