kl , (felles lunch med RMU fra kl.11.45) Kristiansand, fylkeshuset møterom Svingen

Transkript

1 Agenda Rådmannsgruppen Dato/tid: Møtested: Møte innkalt av: Møtedeltakere: Inviterte: kl , (felles lunch med RMU fra kl.11.45) Kristiansand, fylkeshuset møterom Svingen Arild Eielsen, Tor Sommerseth, Harald Danielsen, Svein Skisland, Tallak Hoslemo, Trond Aslaksen, Irene Lunde, Kjell A Kristiansen. Jan Inge Tungesvik, Ole Jørgen Etholm, Dagfinn Lauvsland, Signe Sollien Haugå, Svein Vangen, Kristian Råmundal, Ola Olsbu, Kenneth Andresen. Kim Øverland, Daniel Collett, Annlaug Bragdø, Anette V. Pedersen, Kristin Tofte Andresen Sak: Tema: Ansvar: 14/17 Godkjenning av innkalling og agenda Forslag til vedtak: Godkjennes u.a. 15/17 Godkjenning/gjennomgang av referat fra møte Vedlegg 1: Forslag til vedtak: Godkjennes u.a. 16/17 Veikart Agder- (oppfølging av sak 03/17) Vedlegg 2 Forslag til vedtak: Rådmannsgruppen slutter seg til presentasjonen i møtet og vedlagt notat, og vil følge opp forankringsarbeidet i egen region i dialog med regionens representant i faggruppe klima. Rådmennene må avklare tilgjengelig ressurser og ressursbehov mtp oppfølging av/involvering i veikart-arbeidet Arbeidet og anbefalinger presentert i endelig veikart følges opp gjennom kommunale planer og budsjettarbeid på lokalt nivå. 17/17 Hovedtema: Helhetlig og langsiktig levekårssatsing i Agder Vedlegg 3, 4 og 5 1

2 1. Orientering om Programfylke folkehelse v/ programkoordinator Anette V. Pedersen (vedlegg 3) 2. Orientering om Lindesneslosen og Skolelos v/ Daniel Collett og Annlaug Bragdø (vedlegg 4) 3. Status organisering, finansiering og gjennomføring, v/ Kristin Tofte Andresen (vedlegg 5) Innspill og dialog fra rådmannsgruppen Forslag til vedtak: Rådmannsgruppen tar vedlagte presentasjoner til orientering Rådmannsgruppen slutter seg til føringer i vedlagte skisse for helhetlig og langsiktig levekårssatsing, basert på innspill som fremkom i møte Rådmannsgruppen blir styringsgruppe i det videre arbeidet 18/17 Status RUP-Agder 2017 og 2018 Arild Eielsen Presenteres i møte 19/17 Referat og orienteringssaker Referat fra Sørlandsrådet Utkast agenda til møte i Sørlandsrådet 21.september Evt. Orienteringssaker fra regionrådene Orientering fra faggruppene Ett Agder, referat fra første møte i fellesnemda 5. september Revisjon Regionplan Agder 2020 Fusjonsprosess Agderforskning v/ adm. Dir. Roger Normann Andre saker 20/17 Saker til neste møte 23. November bør vi få inn et møtepunkt før 23.nov? Møteplan 2018 ( sendes på sirkulasjon i forkant Oppfølging saker, levekår, Veikart Agder, Presentasjon FLIK og inkluderende læringsmiljø Annet? 22A17 Evt. 2

3 Vedlegg 1: Referat til godkjenning Rådmannsgruppen Dato/tid: kl Møtested: Kristiansand, Kristiansand kommune-rådhuset, møterom Antonette Braarvig Møteleder: Referent: Inger N. Holen Til stede: John Bergh, Tor Sommerseth, Harald Danielsen, Tallak Hoslemo, Vidar Torsøe Ole Petter Skjævestad, Kjell A Kristiansen, Jan Inge Tungesvik, Ole Jørgen Etholm, Signe Sollien Haugå, Ola Olsbu, Meldt forfall: Arild Eielsen, Trond Aslaksen, Svein Skisland, Svein Vangen, Hans Stusvik, Kristian Råmunddal, Dagfinn Lauvsland. Sak: Tema: Ansvar: 07/17 Godkjenning av innkalling og agenda Vedtak: Godkjent u.a. 08/17 Godkjenning/gjennomgang av referat fra møte Vedlegg 1: Vedtak: Godkjent u.a. 09/17 Utfordringer i kommunale helse- og omsorgstjenester frem mot 2040 Vedlegg 2: Janne Brunborg ass. helse- og sosialdirektør i Kristiansand kommune og leder av Kommunalt Overordnet Strategisk Samarbeid (K-OSS) presenterte saken i møtet. Vedtak Rådmannsgruppen tok saken til orientering Hovedmomentene i saken vurderes i rullering av Regionplan Agder 2020 Saken legges frem for Sørlandsrådet 9. Juni og forberedelsen koordineres av sekretariatet. 10/17 Referat og orienteringssaker 3

4 RKG v/ Kjetil Løyning, Kristiansand kommune o felles søknader innen velferdsteknologifeltet o oppdatering om sammensetning i RKG og AU RKG o en innbygger en journal o regionale møter på Agder i april/mai o sak til Sørlandstinget 24.3 Nasjonalt program for velferdsteknologi Faggruppe klima: o klimasatssøknad sendt, o Veikart Agder legges frem for Sørlandsrådet 9. juni Faggruppe utdanning: o regional samfunnskontrakt, signert o samarbeid m/uia Faggruppe Kultur: o kreativt Europa, o nettverk for kulturhusene Rullering av Regionplan Agder mot 2030 Status regionreformen- ett Agder Status politisk oppdateringstjeneste Dialogmøte mellom Sørlandsrådet og UiA-styret Møter i Sørlandsrådet 7. april og 9. juni og Sørlandstinget 24.mars Orientering fra regionrådene Andre orienteringssaker Vedtak Rådmannsgruppen tok saken til orientering. 11/17 Oppstart Folkehelsestrategi med kunnskapsgrunnlag status oppstart v/prosjektleder Inger Margrethe Braathu (vedlegg 3a) Ung i Agder 2016 v/koordinator Børje Michaelsen (vedlegg 3b) "Folkehelseundersøkelsen helse og trivsel 2015" Prosjektleder Rune Johansen, folkehelseinstituttet og Mari N. Espetvedt Vestfold fylkeskommune presenterte resultater og erfaringer. Vedtak Rådmannsgruppen tok saken til orientering Rådmannsgruppens ba om en status for arbeidet med folkehelsestrategi Agder i septembermøte. 12/17 Neste møte 15. Juni utgår. Neste møte er 7. september Foreløpige saker: Presentasjon av prosjektet Lindesneslosen Oppfølging saker RUP Agder 2018 Andre saker 13/17 Evt. 4

5 Vedlegg 2 Veikart Agder hvordan omstille Agder til et lavutslippssamfunn? Sak: Veikart Agder 2030 Dato: Saksnummer: 16/17 Saksbehandler: Kim Øvland Veikart Agder Bakgrunn for Veikart Agder Klimaendringer er en av de mest omfattende samfunnsutfordringene vi står overfor i tiårene framover. Gjennom klimaavtalen fra Paris og det nasjonale klimaforliket, er det etablert bred enighet om behovet for omstilling til lavutslippssamfunnet. Det betyr at vi må redusere utslippene våre med % innen Hva kan og må så politikere, myndigheter, næringsliv og innbyggerne hver for seg og sammen gjøre for at Agder skal bli et lavutslippssamfunn i 2050? Regionplan Agder 2020 er en regional plan med retning for sentrale politikkområder hvorav klima er et av fem satsningsområder. Flere kommuner og regioner i Agder har planer med ambisiøse klimamål. En samlet region ønsker nå å sette seg nye mål for klimaarbeidet mot 2030 og Det vil man gjøre gjennom å utforme Veikart Agder. Ønske om å utarbeide Veikart Agder er et resultat av fellesmøter mellom de viktigste offentlige, akademiske og næringslivsaktører i Agder. Målet er å lage et veikart som er enkelt og kommuniserbart, godt forankret, gir mening og danner grunnlag for en bred ansvarliggjøring. Det vil derfor være en nær sammenheng mellom kvaliteten på de prosesser som gjennomføres, og mulighetene for å realisere en nødvendig omstilling. En god prosess fram mot etablering av endelig veikart, kan samtidig danne mønster for hvordan ulike aktører kan samarbeide om enkeltprosjekter og tiltak. Et veletablert veikart kan dermed kombineres med en løpende og åpen initiering av enkeltprosjekter og tiltak. Veikart Agder skal være et veikart for hele Agder, og dermed være et viktig bidrag til å bygge den nye Agderregionen. Den skal gjennom ambisiøse klimamål skape; felles begeistring, felles deltakelse og felles identitet i en hel landsdel. 23. juni fikk faggruppe klima positivt svar på søknad om støtte til utarbeidelse av Veikart Agder, sendt til Miljødirektoratets Klimasats-utlysning. Tilsagnet er på kr ,-. Nå har faggruppen startet arbeidet med å etablere prosjektorganisasjonen, budsjett, fremdriftsplan og konkretisering av grep og satsningsområder som skal løftes gjennom veikartet. 5

6 2. Hovedelementene Veikart Agder skal: Vise vei mot 2030 og 2050 Veikart Agder har årene mot 2030 som tidsperspektiv, noe som sammenfaller med utløpet av de nasjonale klimamålene. Samtidig skal veikartet utarbeides med tanke på videre omstilling mot et lavutslippssamfunn i Veikartet skal vise mulighetene for å halvere utslippene i Agder innen 2030 og bli et lavutslippssamfunn med % reduserte klimagassutslipp i Være en «strategisk plattform» for omstilling til lavutslippssamfunnet i Agder Veikart Agder skal være en politisk forankret strategisk plattform, som klargjør regionens ambisjonsnivå og prinsipper for utvikling av lavutslippssamfunnet. Etablere felles visjon og overordnede klimamål for Agder I Agder vil man jobbe aktivt med omstilling til lavutslippssamfunnet og anerkjenner behovet for å redusere utslippene med % innen Dette krever konkret handling, økt institusjonalisering av klimaarbeidet, prioritering av klimahensyn i samfunnsbeslutninger og konstruktiv dialog med innbyggere og næringsliv. Dette legges til grunn i forbindelse med etablering av felles visjon og klimamål. Beskrive sentrale «grep» og satsningsområder for omstilling til lavutslippssamfunnet Veikartet vil anbefale «grep» og satsningsområder som det bør arbeides med på kort og lang sikt for at Agder skal utvikle seg til et lavutslippssamfunn i Disse grepene skal være forankret og tilpasset ulike aktører og lokal kontekst, og gjenspeiles i prosjektets organisering. o «Grepene» handler om de tingene vi må gjøre for å utvikle et veikart som bidrar til at Agder blir et lavutslippssamfunn, men som ikke direkte gir utslippskutt. Det handler om å utarbeide et godt kunnskapsgrunnlag, kommunikasjon og formidling, dialog og involvering, samarbeid med andre bransjer ihht deres veikart og om strukturer for måling og oppfølging. o Satsningsområdene tar for seg de tingene vi må jobbe med og som faktisk bidrar til utslippskutt. Gjennom å jobbe med arbeidspakker som løfter særlig relevante tema mtp utslippskutt i Agder, så vil man utarbeide forslag til tiltak som bør gjennomføres i Agder for å utvikle lavutslippsamfunnet. Etablerer struktur for måling og oppfølging En sentral utfordring i forbindelse med dagens klimaarbeid er utilstrekkelige systemer for helhetlig måling og evaluering av klimapolitisk måloppnåelse og effekt av iverksatte og gjennomførte tiltak. Gjennom arbeidet med veikartet vil man etablerer en struktur og relevante og forankrede indikatorer for å følge utviklingen. 6

7 3. Fremdriftsplan Prosjektperioden ihht søknad om Klimasats-midler er fra august 2017 til juni Forarbeidene til Veikart Agder har i midlertid foregått siden høsten Dato Faser Aktivitet Ansvar Høst rundbordskonferanser med sentrale Fylkeskommunene og utviklingsaktører i regionen faggruppe klima Revidering av strategisk notat klima Innledende diskusjoner om utarbeidelse av Veikart Agder Vinter/vår juni 23. aug. Pre 0 Konvertere strategisk notat til Veikart Agder Utarbeide søknad til Klimasats Utlysning knyttet til utarbeidelse av energianalyse og beregninger for klimagassutslipp i Agder (klimaregnskap) Kommuneundersøkelse «Klimastatus i Agder» Tilsagn Klimasats-midler til prosjekt Veikart Agder kr ,- Faggruppemøte Forberedelse prosjektetablering Faggruppeklima, fylkeskommunene og Kristiansand kommune Faggruppe klima 7. sept. Forankring og vedtak i Rådmannsgruppen (Regionplan Agder 2020) Mellommøter Prosjektetablering o Engasjere prosjektleder og prosjektgruppe o Budsjettavklaringer og ansvarsfordeling o Konkretisering av grep og satsningsområder 11. okt. Rundbordskonferanse Involvering og forankring eksterne samarbeidspartnere Høst/vinter 2017/ 2018 Fase 1 Fase 2 Involvering og arbeid med vedtatte grep/satsningsområder Forankre arbeidet i kommuner, regional stat og andre sentrale aktører i landsdelen Utforme grafisk profil og kommunikasjonsplan for arbeidet Faggruppe klima Faggruppe klima + nye ressurspersoner/ prosjektleder Faggruppe klima Prosjektleder, prosjektgruppen, ledere for satsningsområder, kommunikasjonsansvarlig, faggruppe klima Februar 1. utkast til Veikart Agder legges frem Prosjektleder Februar til mars Mars til juni Fase 3 Utkastet drøftes av interessenter Alle Innspill til utkast systematiseres, veikartet justeres Veikart Agder ferdigstilles Prosjektleder Lansering og roadshow Fylkesrådmann, prosjektgruppe, kommunikasjonsansvarlig, faggruppe klima 7

8 4. Prosjektorganisering Skissen til prosjektorganisering viser en foreløpig oversikt over de «grepene» og satsningsområdene/arbeidspakkene man tenker å fokusere på. Dette kan tilpasses diskusjoner og vedtak etter rådmannsgruppemøtet og evt rundbordskonferansen. Hvor mange ulike satsningsområder man skal fokusere på avhenger også av tilgjengelige ressurser. Til grunn for foreslått satsningsområder ligger anbefalinger i rapporter fra blant annet KS og Miljødirektoratet. 5. Budsjett, kostnads- og finansieringsplan Utkast vedlagt saksnotatet. Endelig fordeling knyttet til dette vil måtte skje etter at prosjektorganiseringen er etablert og man har kartlagt tilgjengelige ressurser, bidragsytere og kompetanse internt i det offentlige nettverket, og følgelig synliggjort behovet for kjøp av tjenester fra eksterne. 6. Anbefalinger Rådmannsgruppen slutter seg til presentasjonen i møtet og vedlagt notat, og vil følge opp forankringsarbeidet i egen region i dialog med regionens representant i faggruppe klima. Rådmennene må avklare tilgjengelig ressurser og ressursbehov mtp oppfølging av/involvering i veikart-arbeidet Arbeidet og anbefalinger presentert i endelig veikart følges opp gjennom kommunale planer og budsjettarbeid på lokalt nivå. 8

9 Vedlegg 3 Notat til Rådmannsgruppen sak 17/17: utarbeidet av Annette V. Pedersen Beskrivelse av prosjektskisser nasjonalt program psykisk helse (programfylke) 1. BKU Roadshow mv. Ledende utviklingsaktør: Blå Kors Målgruppe; Unge år og deres foreldre/ voksenpersoner. Politiets og Kristiansand Kommunes Trendrapport 2016 peker på ulike situasjonsbilder som grunnlag for en økning i kriminalitet utført av unge under 18 år: Flere sårbare unge strever med skolen, strever psykisk, har ingen faste aktiviteter på fritiden og er svært mobile. De lever under et press om å prestere på flere arenaer noe som fører til angst, søvnproblemer, skolevegring, selvskading, spiseforstyrrelser og selvmordstanker. Blå Kors Ung Kristiansand jobber mye med rusforebygging og har gjennom vårt prosjekt Kulturhaven kontakt med over 200 unge. Vi kjenner igjen beskrivelsene i Trenddrapporten. Tiltak Det vil være enkeltstående events, som Fangene på fortet, Soberclub, sørlandsutgaven av 71 grader nord og BKU Camp. Samtidig vil vi ha gjentagende faste aktiviteter som Roadshow, Street battle og Åpen scene. I tillegg vil vi etablere en egen YouTube-kanal hvor vi kommuniserer innholdet og målsettingen i prosjektet direkte med målgruppen, også de som ikke er fysisk tilstede. Vårt mål er å fremme livskvalitet og psykisk helse blant ungdom og deres familier, og etablere aktivitetene som permanente tiltak. Prosjektet fremmer tilhørighet, deltakelse og mestring. Nåværende og ønskede framtidige samarbeidsaktører: Med Politiet og Abup som hovedsamarbeidspartner, vil vi invitere kommuner inn i et prosjekt for målgruppen unge mellom år og deres foreldre/ voksenpersoner. Vi skal være mobile, slik de unge er, og skape et tilbud der de er, gi dem voksenkontakt og aktiviteter i bysentrum av kommunene. Vi vil bidra til rusfrie, aktive arenaer som brukes og deles av barn, unge og familier. 2. Bekjempe sosial ulikhet i barns psykiske helse igjennom (barnefattigdom); tverrsektoriell innsats til lavinntektsfamilier Ledende utviklingsaktør: Kristiansand commune Målgruppen i prosjektet er familier med barn 0-17 år, med lavinntekt. Prosjektets hovedmålsetting er å bryte mønster hvor lavinntekt, og de sosiale og helsemessige konsekvensene som følger, overføres fra en generasjon til neste generasjon. Tiltaket innebærer familiekoordinatorer som koordinerer tiltak for familier i prosjektet og bruk av «familiens plan» for å sikre tverrsektorielt samarbeid og støtte familiene til bedre økonomi og helse. Forskningsbasert evaluering i form av kvantitative og kvalitative arbeidspakker skal vise effekten av tiltaket. Registerdata vil muliggjøre en langsiktet oppfølging av tiltakets effekt. Modellen som utvikles og brukes til effektevaluering vil tjene både til justering av praksis i prosjektet underveis og til resultatoppnåelse og effekt over tid. Det er i dag samarbeid med Agder Forskning i utvikling av evalueringsmodellen. Brukermedvirkning sikres igjennom brukerorganisasjoner som Redd Barna, Voksne for barn og ideell organisasjonen Kirkens Ungsomprosjekt (KUP). Det er ønskelig å samarbeide med andre kommuner i regionen med tanke på å rulle ut og utvikle tiltaket og å øke bakgrunns befolkning for effektmålingen av tiltaket fremover. 9

10 3. Bedre tverrfaglig samarbeid i folkehelsearbeidet BTI Ledende utviklingsaktører: Lister Helsenettverk og Risør kommune Helsenettverk Lister Målgruppe: Barn, unge og familier det er knyttet bekymringer til BTI (Bedre tverrfaglig innsats) er en samarbeidsmodell med mål om å tydeliggjøre det tverrgående samarbeidet som foregår mellom barnet, dets familie og faginstansene. Fokus i modellen ligger på en synliggjøring av hvordan man kan sette i gang innsats så tidlig som mulig. Aktørene skal få bedre og gjensidig forståelse og oversikt over hverandres oppgaver, og bli bedre til å koordinere innsats og ansvar slik at oppfølgingen blir mer helhetlig og sammenhengende. I tillegg sikrer modellen at innsatsen blir dokumentert og fremmer god overgang mellom ulike tjenester. Lister har kommet et godt stykke på vei med implementering av BTI-modellen. Det er blant annet utarbeidet handlingsplaner med tilhørende verktøy. Tiltak i perioden vil være knyttet til følgende målsettinger: 1) Det er utviklet felles kompetansehevingsplan. 2) Det er gjennomført kompetanseheving knyttet til de oppsatte tema. 3) Det er utviklet en modell for implementering av kunnskap hos den enkelte arbeidstaker 4) Det er synergieffekter mellom de eksisterende prosjektene inkluderende læringsmiljø, BTI og folkehelseprogrammet. 5) Det er utviklet en modell som sikrer systematisk arbeid med å fremme psykisk helse hos barn og unge, med hovedfokus på grunnskolenivå 6) kommunen har økt kompetanse på prosess- og egenevaluering. Samarbeidsaktører til nå i prosjektet er Lister-kommuner og KoRus sør. Vi har videre behov for samarbeid både med faginstanser og forskningsmiljø. Risør kommune Målgruppe: Hovedmål for BTI-arbeidet er helhetlig og koordinert innsats overfor barn, unge og foreldre/familier det er knyttet bekymringer til. For å lykkes med dette, skal BTI-modellen fylles med innhold, gjøres tilgjengelig, og implementeres i takt med felles kompetanseheving blant alle som arbeider med barn og unge, samt med voksne med ansvar for barn. Tiltak Helsefremmende barnehager og skoler gjennom implementering av BTI-modellen De tilknyttede verktøyene i BTI-modellen (lokale rutiner, maler, beskrivelse av samarbeidsfora og tjenester) nedfelles skriftlig og gjøres tilgjengelig for alle involverte i prosjektperioden, og justeres senere ved behov. Elektronisk stafettlogg anskaffes og tas i bruk. Felles kompetansebygging på tvers av tjenesteområdene Samarbeid Sør Risør kommune opplever at kompetansehevingstilbud innen forebygging og tidlig intervensjon generelt har vært fragmentert og svært krevende å spre til alle tjenesteområdene for å fremme en felles forståelse og tverrfaglig innsats. Risør kommune har inngått samarbeid med kompetansemiljøene KoRus Sør, RVTS og RBUP, som har etablert prosjektet Samarbeid Sør. Samarbeid Sør følger Risør kommunes BTI-prosjekt og utarbeider felles kompetansehevingsprogram. Kompetansehevingsprogrammet, med tilhørende nettportal, skal prøves ut i perioden Deler av innholdet vil være tilgjengelig for andre i regionen og overførbart til andre kommuner. Nåværende og ønskede framtidige samarbeidsaktører: Barneverntjenesten Øst i Agder; NAV: vektlegging av økonomiske perspektiver og foreldrenes situasjon; Risør videregående skole: kommunens helsetjenestetilbud i vgs ses i sammenheng med BTI og videregående skoles arbeid med IKO-modellen (Identifisering, Kartlegging og Oppfølging) og VIP (Veiledning og Informasjon om Psykisk helse); Samarbeid Sør (KoRus Sør, RVTS og RBUP); Åmli kommune (observatør/medvirkende siden 2016). Fremover ønskes samarbeid med Arendal kommune og øvrige kommuner i Østre Agder / Agder. Tar flere kommuner i regionen BTI-modellen i bruk underletter dette også samarbeidet mellom 10

11 kommunene og samarbeidsparter som DPS, ABUP, NAV fylke med flere. Strategisk samordning av folkehelsearbeidet på Agder (jfr. Folkehelsestrategi for Agder ) er et viktig ledd i dette. 4. Helsefremmende skoler og barnehager Forespurt om å være ledende utviklingsaktør: Grimstad kommune og Lillesand commune Prosjekt "Raus og robust" Borkedalen skole "Inkludering og livsmestring" Lillesand voksenopplæring (LVO) "Systematisk arbeid med motivasjon i vgs" Møglestu vgs «En skole for alle» Spesifikke målgruppe Elever 1.-7.klasse Flyktninger og asylsøkere ved grunnskolen på LVO Elever i videregående skole Elever i grunnskole, primært 5-7 trinn + ungdomsskole Beskrivelse av tiltak Tiltak/kurs slik at elever kan lære mer om og øve opp sin sosiale og emosjonelle kompetanse, samt trene på disse ferdighetene. Det er behov for å få til et tettere og bedre samarbeid med skolen og helsetjenesten med et forebyggende perspektiv, også når krisen oppstår. Tiltak under utvikling. Arbeidet går ut på å anvende verktøy som hjelper elevene til å ha riktig fokus og riktig bruk av energi. Har som mål å styrke den enkelte elevs indre motivasjon, selvanekjennelse, psykiske helse og livskvalitet. Skolene skal involveres og sammen med kommunens øvrige tjenester skreddersy et opplegg for hver enkelt skole. Skolene skal ha et eierforhold til tiltakene og vi skal jobbe innenfor disse områdene: - Klassemiljø og livsmestring - Fokus på overganger - Fysisk aktivitet - Skolevegring - Sosiale forskjeller Nåværende samarbeidsaktører og hvem ønsker å samarbeid med fremadrettet Senter for studier av problemadferd og innovativ praksis, Atferdssenteret Unirand, og/eller andre profesjonelle aktører. Ønskes utviklet i samarbeid med lokalt forskningsmiljø. Forskningsmiljø er allerede med i prosjektgruppen. bl.a UiA; PPT (fylkeskommune) Nåværende aktører er alle kommunens enheter. Ønskes utviklet i samarbeid med Ungdomsråd, lokalt forskningsmiljø og mulige frivillige organisasjoner. (det er en forventning fra folkehelseprogrammet i Agder om involvering av flere kommuner dersom prosjektsatsingen "Helsefremmende barnehager og skoler" skal gjennomføres) 11

12 Vedlegg 4: NOTAT RÅDMANNSGRUPPEN 7. SEPTEMBER sak 17/17, utarbeidet av Daniel Collett Lindesneslosen - Skolelos Bakgrunn for og status i prosjektet Lindesneslosen Regionen Lindesnes hadde i flere år vært nederst på landsoversikten når det gjaldt andel unge uføre med 3,0 % mot en landsgjennomsnitt på 1,6 %, da ordførerne i 2012 bestemte seg for å gå mer systematisk til verks. Dette ble starten på det som i 2014 ble prosjektet Lindesneslosen. Lindesneslosen har vært et prosjekt som prøver ut Supported Employment i skolen, med ambisjon om å redusere unge menneskers utenforskap og frafall fra skole og arbeid i Lindesnesregionen. Målgruppen er ungdom bosatt i Lindesnesregionen som har droppet ut av jobb eller utdanning, eller som står i fare for å gjøre det. Lindesneslosens hovedmålgruppe er ungdom i alder tilsvarende videregående skole, men det er også fokus på elever i regionens ungdomsskoler og på overgangen fra avsluttet grunnskole til jobb eller utdanning. Hovedmålet med Lindesneslosen er å teste om arbeidsmetodikk som bygger på job-coachmodellen i Supported Employment kan redusere skolefrafall og overgang av unge til uførepensjon gjennom proaktiv oppfølging og tilrettelegging. Stillingene i Lindesneslosen har vært finansiert av Vest-Agder fylkeskommune, NAV (fattigdomsmidler) og kommunene i Lindesnesregionen (fond, skjønn). Prosjektet får også støtte fra Sørlandets Kompetansefond. Prosjektet har hatt en styringsgruppe der representanter for alle eierne har deltatt i snitt 7 ganger pr år. Pr desember 2016 hadde totalt 102 ungdommer fått oppfølging av Lindesneslosen. 65 av deltakerne var menn (64%), mens 37 var kvinner (36%). Alderen var mellom 14 til 25 (de aller fleste i alderen år). 52 av disse ungdommene var fremdeles under aktiv bistand fra Lindesneslosen pr desember Situasjonen for mange av ungdommene før de kom med i Lindesneslosen var stort fravær, manglende vurdering i fag på skolen, og fare for å miste skoleplassen. Så langt har omtrent fire av ti deltakere som hovedutfall av bistanden oppnådd mindre fravær eller å fullføre større eller mindre deler av videregående opplæring (42%). Omtrent tre av ti deltakere har oppnådd å starte på eller fullføre arbeidspraksis eller læreplass (29%). Oppstart nasjonal pilot Skolelos Prosjektet Skoleos er et nytt barnevernstiltak for tidlig, forebyggende arbeid mot skolefrafall. Tiltaket er basert på Bufdir sin satsing Ungdomslos, og vil være basert blant annet på prinsippene i Supported Employment. Gjennom tett, individuell oppfølging og målrettet og systematisk arbeid i samarbeid med eksisterende ressurser hos foreldre/omsorgspersoner, skole og andre, skal tiltaket øke skoledeltakelse. Skolelos skal prøves ut i Skolelos er et av flere prosjekter i Barne- ungdoms- og familiedirektoratets satsing for å bedre skole- og opplæringssituasjonen for barn med hjelp fra barnevernet. Målgruppen for Skolelos er ungdom i alderen år som mottar hjelpetiltak i hjemmet. Målet er å bedre ungdommens skolesituasjon. Utprøvingen av tiltaket skal gjøres i tre barneverntjenester i Kommunene egeninnsats er ett årsverk organisert under barnevernet og utprøvingen må ha støtte på ledernivå. Kommunene (eventuelt bydeler eller interkommunale barnevernorganisasjoner) som deltar i prosjektet vil være først ute med et nytt virkemiddel rettet mot en eksisterende målgruppe. Prosjektet har nasjonal oppmerksomhet, er forskningsbasert, utgjør sosial innovasjon og vil øke det tverretatlige samarbeidet. Deltakerkommunene vil få alle opplæring, tett veiledning, og hjelp til implementering av arbeidsmodellen uten kostnader. 12

13 Vedlegg 5 NOTAT RÅDMANNSGRUPPEN 7. SEPTEMBER sak 17/17: Utarbeidet av Inger Holen Foreløpig skisse: Helhetlig og langsiktig levekårsatsing Agder Levekårsutfordringene på Sørlandet er velkjente. Helt siden rapporten "Surt liv på det blide Sørland" kom i 1992 har temaet vært i fokus. En rekke tiltak og forsøksordninger har blitt satt i gang, uten at forskjellene mellom Agder-fylkene og resten av Norge er redusert. Sørlandstinget vedtok følgende: Sørlandstinget anmoder fylkeskommunene om å lede og koordinere en helhetlig og langsiktig levekårssatsing i et partnerskap mellom stat, fylke og kommune. Som en oppfølging av vedtaket arrangerte Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner en rundebordskonferanse hvor inviterte deltakere ga innspill og sluttet seg til en regional levekårssatsing. Den langsiktige levekårssatsingen i Agder vil basere seg på et rikt kunnskapsgrunnlag og ha en forskningsbasert tilnærming for å iverksette effektive levekårstiltak som gir målbare resultater. Vi vet mye om utfordringene, men mangler et helhetlig kunnskapsgrunnlag som favner kompleksiteten. En analyse av behov, eksisterende kunnskap og pågående arbeid vil peke ut retning for arbeidet og defineres som innledende fase av arbeidet. Her kreves ekstern ekspertise og finanisering. Erfaringer fra områdesatsinger viser at det tar lang tid før arbeidet gir målbare og signifikante resultater. Hensikten med levekårssatsingen er å iverksette tiltak som vil gi gode oppvekstsvilkår for barn og unge, kvalifisere unge voksne til arbeidslivet, og bidra til inkludering av sårbare grupper. Slike tiltak krever tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, og oppfølging over lengre tid. Levekårssatsingen vil derfor være langsiktig med en tidshorisont på minst 10 år. Arbeidet må deles i ulike faser, hvor den første oppgaven er å få opp et "forprosjekt" som legger fundamentet for det videre arbeidet. Det blir avgjørende å jobbe forskningsbasert og systematisk over tid. Det er nettopp dette Grorudsatsingen har erfart. For å avdekke hvor utfordringene er størst trenger vi en kartlegging av nåværende situasjon og en analyse av tidligere tiltak og rapporter omkring dette temaet. Videre krever dette arbeidet forpliktende samarbeid som nedfelles i avtaler. Det bør utarbeides en regional partnerskapsavtale avtaler med den enkelte kommune som forankres både administrativt og politisk. Kommunene kjenner sine innbyggere og deres utfordringer best. Dermed er det kommunene som har best mulighet til å iverksette tiltak. Samarbeid på tvers av kommunegrenser vil være en essensiell del av arbeidet, med en form som bidrar til deling og spredning av kompetanse. Kommunesamarbeidet bør først og fremst etableres mellom kommuner som deler utfordringsbilde. Satsingen vil være inspirert av pågående områdesatsinger i bydelene Groruddalen (Oslo), Fjell (Drammen) og Storhaug (Stavanger), men med et regionalt nedslagsfelt. Det vil jobbes for å få nasjonale midler til den regionale levekårssatsingen, på samme måte som områdesatsingene nevnt ovenfor har fått. Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner vil lede og koordinere arbeidet. Kristin Tofte Andresen vil lede arbeidet på vegne av de to fylkeskommunene, og Inger Holen vil ha koordineringsansvar for pågående arbeid i regionen som tar for seg levekår. Satsingen skal bidra til å nå målene i Regionplanen og følge opp tiltakene i handlingsprogrammet til LIM- planen. Pågående arbeid som skal inkluderes i levekårssatsingen er regional folkehelsestrategi, nasjonalt program for folkehelse, Lindesneslosen og "nasjonal pilot skolelos", FLIK og inkluderende læringsmiljø. I tillegg vil strategisk notat utdanning, og en rekke pågående prosjekter i kommunene bidra. 13

14 Foreløpig skisse organisering Sørlandstinget, initiativtaker Fylkeskommunene, oppdragseier Rådmannsgruppen Agder 2020 styringsgruppe Regionalt partnerskap, referansegruppe Regionalt Bruker panel Folkehelsestrategi Nasjonalt program for folkehelsearbeid i kommunene LIM Nye FLIK Lindesneslosen Kommentarer: Regionalt partnerskap består av representanter for: Fylkeskommunene KS ved leder av KS RMU (forslag Svein Skisland) NAV Aust-Agder og NAV Vest-Agder (oppnevnes) Fylkesmannen i Aust-Agder og Vest-Agder (oppnevnes) NHO og LO (oppnevnes) Andre? Kommunenes rolle: Tiltak gjennomføres i kommunenes regi og eies av kommunene, det tilstrebes interkommunalt samarbeid basert på felles utfordringer, læring og nettverk 14

15 Skisse metodikk Kommentarer: Det tas sikte på å tilpasse denne metodikken, som er velutprøvd i tilsvarende områdesatsinger. Skisse fremdrift Innledende fase september mars 2018 Fase Fase 4: Fase Fase Kommentarer: Arbeidet vil ha et langsiktig perspektiv og må deles inn i faser med systematiske evalueringer basert på kunnskapsgrunnlag fra følgeforskning og erfaringer. Videre vil arbeidet følges opp med på årlige målinger og rapportering basert på et felles regionalt indikatorsett. Arbeidet er delt inn i faser frem mot 2030, hvor milepæler beskrives innenfor hver fase. Dette utelukker ikke at arbeidet må strekkes ut over denne perioden. Dette vurderes ut fra resultater i henhold til måloppnåelse. 15