Eventuelt forfall må meldes snarest til sekretæren på mobil , e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Møteinnkalling Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: IFS Sandnessjøen, Torolv Kveldulvsonsgate 27 Dato: Tidspunkt: 09:30 15:30 Det innkalles herved til møte i Styret for Høgskolen i Nesna torsdag 31. oktober 2013 kl. 09:30 til 15:30 på Institutt for sykepleie, Torolv Kveldulvsonsgt. 27, Sandnessjøen. Eventuelt forfall må meldes snarest til sekretæren på mobil , e-post: svenef@hinesna.no Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Vel møtt i Sandnessjøen! Hilsen Styret for Høgskolen i Nesna Aslaug Mikkelsen, styreleder Sven Erik Forfang, sekretær Side1

2 Saksliste Saksnr Innhold U.off SAK 38/13 Beslutningssaker Godkjennelse av innkalling og dagsorden - HiNestyrets møte SAK 39/13 Godkjennelse av møteprotokoll - HiNe-styret SAK 40/13 Oppnevning av representanter til TUF - tilsettingsutvalget for UF-stillinger SAK 41/13 Rapport fra læringsmiljøutvalget SAK 42/13 SAK 43/13 Språkpolitiske retningslinjer for Høgskolen i Nesna Grunnsressurs for FoU - henvendelse til styret SAK 44/13 Regnskapsrapport 2. tertial 2013 SAK 45/13 SAK 46/13 SAK 47/13 Budsjettforslag satsingsforslag utenom rammen Utlysningstekst - nestleder, IFL Nye studieprogram i studieporteføljen ved IFL for studieåret SAK 48/13 Saksfremlegg forslag til studieprogram SAK 49/13 Saksfremlegg studieprogram utenfor ramme IFS SAK 50/13 Saksfremlegg studieprogram utenfor rammen IFI SAK 51/13 Skisse til Strategisk plan Referatsaker RS 33/13 Referat fra LMU - læringsmiljøutvalget, RS 34/13 Referat fra IDF-møte RS 35/13 Referat fra IDF-møte RS 36/13 Referat fra møte i Råd for høgre utdanning i Nord- Norge Side2

3 Beslutningssaker Side3

4 Beslutningssaker Side4

5 Arkiv: Arkivsaksnr: 2013/678-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 38/ Godkjennelse av innkalling og dagsorden - HiNe-styrets møte Saksopplysninger Innkalling og forslag til dagsorden framgår av første og andre side i møtedokumentet. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner innkalling og dagsorden for styrets møte den 31. oktober Side5

6 Arkiv: Arkivsaksnr: 2013/678-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 39/ Godkjennelse av møteprotokoll - HiNe-styret Saksopplysninger Vedlagt følger møteprotokoll fra HiNe-styrets møte den 12. september 2013 for godkjennelse. Forslag til vedtak: Møteprotokoll fra HiNe-styrets møte den 12. september 2013 godkjennes. Side6

7 Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Høgskolestyret Møtested: Campus Helgeland, Mo i Rana Dato: Tidspunkt: 09:30 14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hanne Reistad Medlem Hallstein Hegerholm Medlem Kristian Sivertsen Medlem Aslaug Mikkelsen Leder Inger Aksberg Johansen Medlem Silje Knutsen Medlem Siv Almendingen Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Magnar Solbakk NESTL Tor Helge Allern MEDL Barbro Fossland MEDL Bjørn Audun Risøy MEDL Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Atle Ivar Olsen Barbro Fossland Svein-Halvard Jørgensen Tor Helge Allern Synnøve Flynn Jensen Magnar Solbakk Rolf Reikvam Bjørn Audun Risøy Fra administrasjonen møtte: Navn Sven Erik Forfang Finn Ola Helleberg Alf-Magne Jacobsen Hanne Davidsen Else Lid Geir-Tore Klæbo Tittel Rektor Direktør Studiesjef Instituttleder IFL Instituttleder IFS Instituttleder IFI Side7

8 Merknader Før styremøtet var det styreseminar: Orientering om institutt for IKT studietilbud, kompetanse, FoU og strategi v/ instituttleder Geir-Tore Klæbo. Krav og forventninger fra regionen til Høgskolen i Nesna i forbindelse med arbeidet med ny strategisk plan v/ sekretariatsleder Arne Langset, Indre Helgeland regionråd. Styret drøftet strategiske utfordringer på bakgrunn av de to seminarinnleggene. Side8

9 Saksliste Saksnr Innhold U.off SAK 30/13 Beslutningssaker Godkjennelse av innkalling og dagsorden SAK 31/13 Godkjennelse av møteprotokoll SAK 32/13 Bemyndigelse godkjenning av regnskapsrapport for 2. tertial SAK 33/13 SAK 34/13 Oppnevning av representant til tilsettingsutvalget for UF-stillinger Endring av møtedato SAK 35/13 Statusrapport OUP per 1. september 2013 SAK 36/13 Opprettelse av funksjon som assisterende instituttleder, IFL SAK 37/13 Tilsetting - professor II sykepleie X RS 20/13 Opptak studier RS 21/13 RS 22/13 RS 23/13 Etatsstyring Tilbakemelding til Høgskolen i Nesna Invitasjon til styreseminar Kontaktkonferansen forhåndsvarsel RS 24/13 Opptak til GLU for trinn 5-10 høsten 2013 RS 25/13 RS 26/13 Gjennomgang av sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Nesna Vitenskapelig publisering, publisering og formidling, HiNesna 2012 RS 27/13 Statusrapport Nordlandsprosessen per juni 2013 RS 28/13 Partnerskapsavtale UH vgs. Nordland RS 29/13 IDF-referat nr RS 30/13 IDF-referat nr RS 31/13 Møteprotokoll - TAP RS 32/13 TUF-møteprotokoll Side9

10 Beslutningssaker SAK 30/13 Godkjennelse av innkalling og dagsorden Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner innkalling og dagsorden for styrets møte den 12. september Saksprotokoll i Høgskolestyret Styreleder Aslaug Mikkelsen hadde merknad om at referatsakene må introduseres i form av et saksframlegg eller innledning med heading slik at det er lettere å finne fram og forstå sammenheng og setting. Styrelederen henstilte til styremedlemmene om å prioritere styremøtene slik at det er mulig å få større kontinuitet i styrets arbeid. Aslaug Mikkelsen fremme følgende forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner innkalling og dagsorden for styrets møte den 12. september med styrelederens merknad og henstilling. Vedtak Enstemmig som foreslått av styrelederen. SAK 31/13 Godkjennelse av møteprotokoll Forslag til vedtak: Møteprotokoll fra HiNe-styrets møte den 5. juni 2013 godkjennes. Saksprotokoll i Høgskolestyret Rolf Reikvam mente at møteprotokollen burde nevnt hvem som stod bak protokolltilførselen i sak 23/ 13. Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 32/13 Bemyndigelse godkjenning av regnskapsrapport for 2. tertial Forslag til vedtak: Rektor bemyndiges til å godkjenne delårsregnskapet for 2. tertial Side10

11 Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 33/13 Oppnevning av representant til tilsettingsutvalget for UF-stillinger Forslag til vedtak: Lisbeth Flatraaker oppnevnes som fagtilsatt medlem av tilsettingsutvalget for undervisnings- og forskerstillinger med virkning fra 12. september Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 34/13 Endring av møtedato Forslag til vedtak: Styremøtet i desember flyttes fra torsdag 5. desember til onsdag 4. desember. Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 35/13 Statusrapport OUP per 1. september 2013 Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna tar statusrapporten for OUP per 1. september til orientering med de kommentarer som framkom på møtet. Side11

12 Saksprotokoll i Høgskolestyret Vedtak Enstemmig som innstilt. SAK 36/13 Opprettelse av funksjon som assisterende instituttleder, IFL Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna oppretter en funksjon som ass. instituttleder ved IFL i henhold til saksframlegget og de synspunkter som framkom på møtet. Stillingsinnhold og utlysningstekst fastsettes av rektor etter interne drøftinger. Tilsetting av ass. instituttleder kan skje i TUF. Saksprotokoll i Høgskolestyret Aslaug Mikkelsen fremmet følgende forslag: Styret støtter opprettelsen av en faglig lederstilling ved Institutt for lærerutdanning og saken legges fram for styret på mail etter at den er drøftet med fagforeningene. Vedtak Enstemmig som foreslått av Mikkelsen. SAK 37/13 Tilsetting - professor II sykepleie Forslag til vedtak: Kari Kvigne tilsettes som professor II i sykepleie (20 %) ved Høgskolen i Nesna. Saksprotokoll i Høgskolestyret Møtet ble lukket under behandlingen av denne sak. Vedtak Enstemmig som innstilt. Side12

13 Referatsaker nr. 20/ 13 32/ 13 ble tatt til etterretning. Det var ingen saker under eventuelt. Neste styremøte er torsdag 31. oktober i Sandnessjøen. Side13

14 Arkiv: Arkivsaksnr: 2013/220-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 40/ Oppnevning av representanter til TUF - tilsettingsutvalget for UF-stillinger Saksopplysninger Styret oppnevner faglige representanter til TUF etter forslag fra fagforeningene. På forrige møte ble det oppnevnt en faglig representant. Det må ytterligere oppnevnes en representant og en vararepresentant da et nytt medlem ønsker avlastning og et varamedlem har gått ut i permisjon. Forskerforbundet har foreslått Audun Toft som medlem til erstatning for Solveig Fretheim. Utdanningsforbundet har foreslått Anne-Lise Wie som varamedlem til erstatning for Vidar Hammer Brattli. Det vises til referat fra IDF-møtet nr Forslag til vedtak: Audun Toft oppnevnes som fagtilsatt medlem og Anne-Lise Wie oppnevnes som fagtilsatt varamedlem av tilsettingsutvalget for undervisnings- og forskerstillinger med virkning fra 31. oktober Side14

15 Arkiv: Arkivsaksnr: 2013/140-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 41/ Rapport fra læringsmiljøutvalget Saksopplysninger Læringsmiljøutvalget er ved lov pålagt å levere rapport til høgskolestyret om sin virksomhet. Rapporten følger studieåret, ikke kalenderåret. Vedlagt følger rapport for studieåret Rapporten viser at læringsmiljøet ved Høgskolen i Nesna er godt og at forhold som var tatt opp i forrige rapport er forbedret. Høgskolens største utfordringer på læringsmiljøområdet er kvaliteten på lokalene til kunst og handverk (B-bygget, Nesna) og lokalene til sykepleierutdanningen (Sandnessjøen). Det arbeides med begge prosjektene. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner rapport fra læringsmiljøutvalget for studieåret Side15

16 RAPPORT FRA LÆRINGSMILJØUTVALGET VED HØGSKOLEN I NESNA Studieåret 2012/ 2013 Side16

17 Formål Læringsmiljøutvalget (LMU) er opprettet av styret i samsvar med paragraf 4.3 i Lov om universiteter og høgskoler. Læringsmiljøutvalget skal bidra til et godt studie- og læringsmiljø, og til at det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Utvalget skal også arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. Læringsmiljøutvalget skal samarbeide med arbeidsmiljøutvalget i spørsmål som gjelder det fysiske arbeidsmiljøet. Læringsmiljøutvalget skal samarbeide med kvalitetsutvalget for å sikre en koordinert kartlegging av forhold som er relevante for høgskolens kvalitetsarbeid. Sammensetning og organisering Læringsmiljøutvalget består av 6 medlemmer; 3 representanter fra studentene og 3 representanter fra institusjonen. Studentene har møtt med 1 representanter i siste studieår. Studentenes representanter er oppnevnt av studentrådet. Fra institusjonen møter rektor, hovedverneombudet og en ansatt oppnevnt av fagforeningene. Studentene er oppnevnt for 1 år om gangen. Institusjonsrepresentantene er oppnevnt for 4 år. Oppnevningsperioden for LMU følger de regler som gjelder for valg til styret. Høgskolens kvalitetskoordinator deltar på møtene som observatør. Det samme gjør direktøren i Studentsamskipnaden i Nesna. Sekretariatsfunksjonen for LMU ivaretas av personalkontoret/ HMS-koordinator. Leder velges av utvalget selv for ett år om gangen vekselvis fra studentrepresentantene og institusjonsrepresentantene. Medlemmer 2012/ 2013: Sven Erik Forfang, rektor Patrick Murphy/ Pål Vinje, hovedverneombud Ingunn Valan, spesialbibliotekar, oppnevnt av fagforeningene Linda Einmo, student Øyvind Steinslett, kvalitetskoordinator, observatør Sverre Knut Andresen, SiNe-dir., observatør Unn Storheil, seniorkonsulent/ sekretær Sven Erik Forfang har vært leder av utvalget med Linda M. Einmo som nestleder. Side17 2

18 Møteordning: Læringsmiljøutvalget har fast møteordning med fastsatt møteplan, normalt med to møter pr. semester. Læringsmiljøutvalget rapporterer til styret om sitt arbeid når det finner det tjenelig, men minst en gang i året. Rektor, dekaner og samskipnadsdirektør kan møte i læringsmiljøutvalget med tale- og for slagsrett. Representant fra Statsbygg kan innkalles ved behov. Møtevirksomhet 2012/ 2013: LMU har i studieåret 2012/ 2013 hatt tre møter, ett i høstsemesteret og to i vårsemesteret. Utvalget har behandlet følgende saker: - valg av leder og nestleder - møteplan - årsrapport til høgskolestyret 2011/ handlingsplan for LMU for 2012/ studentpris - læringsmiljøundersøkelse 2013 Læringsmiljøet Det er gjennomført læringsmiljøundersøkelse både i 2012 og i Undersøkelsen i 2012 ble gjennomført i regi av TNS Gallup sammen med andre høgskoler. Undersøkelsen i 2013 ble gjennomført i egen regi. Undersøkelsen i 2012 viste at de fleste studentene trives godt hos oss, og få trives dårlig. Størst betydning for trivsel har studienes jobbrelevans, det sosiale miljøet og kvaliteten på undervisningen. Studentene er aller mest fornøyd med bibliotek, lesesal, servicetorg og grupperom. Minst fornøyd er de med trådløsnett og sosiale soner. Det framkom videre i undersøkelsen at studentene synes at arbeidsbelastningen er passe, at studieveiledning kan bli bedre og at vurderingsformene kan videreutvikles slik at de blir mer treffsikre når det gjelder måling av kompetanse. Ingen studenter har selv opplevd å bli forskjellsbehandlet ved HiNe. Undersøkelsen i 2013 viser at 95 % er fornøyd med sitt studiested ved Høgskolen i Nesna kun 4 % er misfornøyd. Mest fornøyd med studiestedet er studentene på Bali minst fornøyd er studentene i Sandnessjøen. Størst betydning for trivsel har det sosiale miljøet og kvaliteten på undervisningen. Minst betydning har fadderordning, festkultur og studentkollokvier. Kvaliteten på det sosiale miljøet betyr mest for utenlandsstudentene. Side18 3

19 Studentene har store ambisjoner 86 % vil holde seg på gjennomsnittet eller høyere, kun 4 % har som mål kun å komme igjennom studiet. Størst ambisjoner har sykepleierstudentene i Sandnessjøen. Studentene er godt fornøyd med informasjonen om faglige forhold og undervisning (91 %) og eksamen (89 %), men kjenner lite til ordningene med studieveiledning og rådgivning. Nettsidene får også god score (86 %). Læringsplattformen Moodle får ikke like god score som nettsidene (71 % fornøyd, 17 % misfornøyd, flere omtaler læringsplattformen som uoversiktlig og rotete). Når det gjelder trådløsnett og sosiale soner, som studentene i læringsmiljøundersøkelsen-2012 var mest misfornøyd med, viser 2013-undersøkelsen ikke det samme negative resultat - kun 15 % er direkte misfornøyde med trådløsnettet og kun 4 % er misfornøyde med sosiale soner. Studenter i Mo i Rana er mest fornøyd med tråløsnettet mens studentene på Cuba og i Brasil er mest misfornøyd. Når det gjelder sosiale soner, er studentene på Cuba mest fornøyd mens studentene i Sandnessjøen er mest misfornøyd. Studentene opplever at den personlige sikkerheten er godt ivaretatt. 91 % har ikke opplevd, hørt eller observert fusk. Det er lite konflikter blant studentene. 93 % melder at de ikke har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet og 89 % melder at de ikke har observert mobbing, vold eller trakassering. Samlet sett viser læringsmiljøundersøkelsen-2013 at studentene trives godt både faglig og sosialt ved Høgskolen i Nesna. Det kan imidlertid gjøres forbedringer innen kommunikasjon og samhandling med studentene og luftkvaliteten kan bli bedre på flere av lærestedene. En må kunne si at læringsmiljøet ved høgskolen er bra. Studentene trives og yter bra. Bygningsmassen er god. B-bygget på Nesna (kunst og handverk) er det dårligste og må renoveres. Det står på Statsbyggs renoveringsplan, men har hatt problemer med å nå opp i prioriteringen. Det er i 2013 gjennomført ombygging/ renovering av de ansattes kontorer i B- bygget og det er satt inn en ny dør som forenkler adgangen til lagerrom. Verneutstyret i treog metallsløyden er gjennomgått og fornyet. Kantinen på Nesna er oppgradert i 2013 med noen nye møbler slik at det har blitt litt mer funksjonell og trivelig. Det er foretatt oppgradering og utskiftning av grønne planer innendørs i vrimleområdene. Det er utplassert en kaffeautomat for studentene i G-bygget. Trådløsnettet er under forbedring ved at Eduroam trådløsnett innføres. Det er gjort forbedringer med skilting av bygningsmassen både utendørs og innendørs. Sykepleierutdanningen trenger nye lokaler når leieavtalen utløper i Nåværende lokaler er for dårlige med hensyn til logistikk, støy og ventilasjon. Det er utarbeidet kravspesifikasjon for nye lokaler og det er tatt kontakt med to aktuelle utbyggere/ utleiere. IT-utdanningen har fått helt nye lokaler i Campus Helgeland på Mo i Rana fra 1. august Det er gjennomført vernerunder i henhold til plan. Side19 4

20 Studentpris Læringsmiljøutvalget har på initiativ fra studentene opprettet en studentpris ved HiNe. Hensikten med prisen er å fremme studentengasjement. Høgskolen har tidligere hatt en minnepris kalt Per og Terjes minnepris som har vært gitt til enkeltpersoner, eller grupper som har gjort en innsats for studentmiljøet. Prisen ble opprettet etter en tragisk ulykke i 1997 da en student og en faglærer omkom under klatring. Minneprisen har ikke vært utdelt de siste årene. Etter drøftinger mellom studentsamskipnaden og høgskolen, er minneprisen lagt ned og gjenstående midlene overført til den nye studentprisen. Studentprisen ble første gang delt ut i Den gikk til sykepleierstudent Lise Kildal for fremragende profilering av sykepleierutdanningen. For 2013 gikk prisen til lærerstudent John Harald Bustnes for utmerket arbeid for studentmiljø og studentvelferd. Prisen består av et innrammet diplom og en gavesjekk på kr Prisen er delt ut ved åpningen av studieåret. Sosialrådgiver Ordning med sosialrådgiver er i samarbeid med Studentsamskipnaden i Nesna. Det er opprettet en 40 %-stilling. Rådgivningstjenesten er et tilbud til studenter som får personlige utfordringer i studietiden. Tjenesten er gratis og har minimal ventetid. Studentene tilbys samtaler, veiledning, informasjon om rettigheter og hjelp med å komme i kontakt med hjelpeapparat. Arbeidsformen er normalt problemfokusert og oppgaveorientert med vekt på å løse utfordringene i fellesskap med studenten. I noen saker arbeider en prosessorientert da det er behov for flere og oppfølgende samtaler knyttet til personlige og relasjonell forhold. Sist år ble det opprettet i alt 11 saker. Kun en av sakene kan karakteriseres som krevende og komplisert. Av aktuelle saksfelt kan nevnes: - eksamensmestring, hvor det også er holdt 3 kurs/ foredrag - kontraktsforhold om husleie - konflikt med huseier om leieforhold - konflikt med tidligere samboer, samværsordninger mv. - konflikt med faglærer - hjelpemidler i læringssituasjon og eksamen - henvisning til somatisk og psykiatrisk hjelpeapparat Sosialrådgiver har også foretatt 22 tildelinger fra helsefondet. Årsrapporten er behandlet og godkjent av læringsmiljøutvalget i møte Side20 5

21 Arkiv: Arkivsaksnr: 2013/685-0 Saksbehandler: Finn Ola Helleberg Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 42/ Språkpolitiske retningslinjer for Høgskolen i Nesna Saksopplysninger: I universitets- og høyskoleloven heter det: «Universiteter og høyskoler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk.» I odelstingsproposisjonen skriver KD under punktet «Institusjonenes ansvar for norsk fagspråk»: Den foreslåtte lovbestemmelsen om ansvar for norsk fagspråk innebærer bl.a. at universitetene og høyskolene må utforme individuelt tilpassede språkstrategier. Departementet legger til grunn at institusjonene her tar utgangspunkt i den språkpolitiske plattformen med anbefalte retningslinjer som styret i Universitets- og høgskolerådet har vedtatt. HiNe har på bakgrunn av formål og retningslinjer i lov og proposisjon, utarbeidet språkpolitiske retningslinjer for institusjonen. Til støtte i arbeidet har HiNe bl.a. sett på praksis ved andre institusjoner og Lov om målbruk i offentlig tjeneste. De foreslåtte språkpolitiske retningslinjer er i hovedsak allerede implementert, og vedlagte dokument er således i stor grad en formalisering av praksis. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner «Språkpolitiske retningslinjer for Høgskolen i Nesna». Side21

22 Språkpolitiske retningslinjer ved Høgskolen i Nesna(HiNe) Høgskolen har som del av sitt samfunnsoppdrag å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk, noe som også er slått fast i Universitets og høgskoleloven 1-7. Valg av språk i undervisning, formidling, administrasjon og vitenskaplig publisering er viktig fordi det påvirker den generelle språkutviklingen i samfunnet. Disse retningslinjene har til hensikt å legge til rette for at HiNe løser sitt samfunnsoppdrag i språklig sammenheng, og legge til sikre en god språkutvikling ved institusjonen. Ved utarbeidelsen av språkpolitiske retningslinjer er det tatt utgangspunkt i den språkpolitiske plattform med anbefalte retningslinjer som styret i Universitets- og høgskolerådet har vedtatt. Overordnede retningslinjer 1. Norsk som skriftspråk (bokmål og nynorsk) er hovedspråk ved HiNe. På den måten skal HiNe bidra til å holde norsk språk, og særlig fagspråk levende og i utvikling 2. Bruk av nynorsk skal være i tråd med kravene i Lov om målbruk i offentlig tjeneste. 3. Engelsk, eller andre språk, brukes når det er formålstjenelig. 4. Engelsk er det primære fremmedspråket. 5. Parallellitet mellom norsk og engelsk er viktig for å kunne ivareta internasjonalisering. Undervisning 1. Undervisningsspråket er i utgangspunktet norsk. Samtidig er det hensiktsmessig å nytte engelsk i deler av utdanningen for å utvikle engelsk fagspråk og sikre parallellitet. Bruk av engelsk som undervisningsspråk skal som hovedregel legges til siste del av utdanningen. 2. Bruk av engelsk som undervisningsspråk skal begrunnes. Og instituttene har ansvar for å påse at undervisning skjer på det språket som er annonsert i studieplanen. 3. HiNe skal tilby utdanning på engelsk for å kunne ta imot utenlandske studenter og lærekrefter. 4. Studenter på alle nivåer forventes å kunne ta i bruk faglitteratur både på norsk og engelsk. 5. Norsk språk skal normalt benyttes ved eksamen. 6. Utenlandske studenter og ansatte bør få innføring i norsk kultur, språk og samfunn. 7. Det skal legges til rette for norskopplæring for utenlandske ansatte, og det skal stilles krav til at man kan undervise på norsk etter 3 år. Forskning 1. Ved publisering står den enkelte forsker fritt til å velge språk. 2. HiNe skal legge til rette for norsk som fullverdig vitenskaplig publiseringsspråk. Formidling og samfunnskontakt 1. Formidling skal skje på det språk eller målform som er mest hensiktsmessig. 2. HiNe sitt informasjonsmateriell og nettsider skal inneholde informasjon på begge målformer og på engelsk og samisk der det er relevant Administrasjon og informasjon 1. Norsk er administrasjonsspråk ved HiNe, jf Lov om målbruk i offentlig tjeneste. Side22

23 2. Administrasjonen skal i tillegg ha kompetanse til å betjene utenlandske studenter og lærekrefter. Side23

24 Arkiv: 600 Arkivsaksnr: 2013/77-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 43/ Grunnressurs for FoU - henvendelse til styret Saksopplysninger Det er kommet en henvendelse til høgskolestyret fra Forskerforbundet og Utdanningsforbundet ved HiNe om at det må tildeles 25 % FoU i henhold til styrets vedtak, jf. vedlegg. Fagforeningene mener at oppdateringsressursen på 170 timer ikke kan regnes med som del av FoU-ressursen. Nåværende praksis ved HiNe er at grunnressursen for FoU (denne betegnelse brukes i FoU-planen) sees på som en del av FoU-ressursen og teller med ved beregning av den samlede FoU-ressurs. Denne praksis ble bekreftet av styret ved siste behandling av FoU-planen, dog med en presisering av hva grunnresursen skal brukes til «utvikling av forskning og undervisning og/ eller gjennomføring av prosjekter (inkludert kvalifisering) med milepæler, eller overføres til andre.» Dersom det skal institusjonaliseres en ny praksis på dette område, må styret vedta det. Det kan skje enten ved at grunnressursen/ oppdateringsressursen helt fjernes som sådan og omgjøres til en ren FoU-ressurs, eller ved at det frigjøres 6,5 mill. kr. fra andre formål til å styrke FoU-ressursen. En slik frigjøring kan skje ved at studier legges ned og personell sies opp. Ved et slikt tiltak må en ta høyde for at studiepoengproduksjonen kan gå noe ned, og at det må kuttes ytterligere for å beholde balansen i budsjettet. Rektor mener at det fortsatt er behov for grunnressursen ved HiNe, ikke minst av hensyn til kvalifisering, og at det derfor ikke bør gjøres endringer nå. Styret har startet en jobb med klarere prioritering og styring av FoU-virksomheten ved HiNe, og dette arbeid bør fortsette, for eksempel ved å gi enda tydeligere føringer for hva Side24

25 grunnressursen skal kunne brukes til. På sikt kan nok grunnressursen avvikles helt, og tillegges det som betegnes som FoU-ressursen. Det er jo slik i dag at det allerede ligger en oppdateringskomponent i undervisningsressursen, slik at dette formål er til en viss grad ivaretatt. Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna mener at det ikke er aktuelt å gjøre endringer i grunnressursen for FoU på nåværende tidspunkt. Styret vil komme tilbake til evt. endringer ved revisjon av FoU-planen. Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Arkiv: Arkivsaksnr: 2013/158-0 Saksbehandler: Magne Elstad Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 44/ Regnskapsrapport 2. tertial 2013 Vedlagt er regnskapsrapport for andre tertial 2013 inneholdende prinsippnote, resultatregnskap, balanse, kontantstrømsanalyse, noter, resultat-budsjettoppfølgingsrapport og kontrollark. Ledelseskommentar er også vedlagt. Tertialrapporten er godkjent av rektor (på delegasjon fra styret) og lagt inn i database for høgre utdanning (DBH) innen fristen 1. oktober. Forslag til vedtak: Regnskapsrapport 2. tertial 2013, godkjent av rektor ved bemyndigelse, tas til etterretning Side29

30 Fortegnsregler i delårspakken I resultatregnskapet og balanseoppstillingene bestemmes fortegnet av teksten på den enkelte regnskapslinje. I disse oppstillingene skal derfor alle tall være positive. Dette er lagt til grunn i aritmetikken i disse regnearkene. I kontantstrømoppstillingen skal det i alle linjene i avsnittene for innbetalinger og utbetalinger være positive tall i tallkolonnene. For tydelighets skyld er det i avsnittene som omhandler investeringsaktiviteter og finansieringsaktiviteter i kontantstrømoppstillingen angitt på den enkelte regnskapslinje angitt hvilket fortegn tallene på angjeldende linje skal ha. Symbolet (+) på den enkelte regnskapslinje angir at tallene på linjen hvor dette symbolet forekommer, skal ha positivt fortegn i alle tallkolonner. Regnskapslinjer i kontantstrømoppstillingen hvor fortegnet bestemmes av andre forhold enn teksten på Artimetikken i notene er basert på at tallene i tallkolonnene summeres. I notene skal utbetalinger og andre reduksjoner derfor angis med negative tall i tallkolonnene. Linjer hvor tallene skal være negative i tallkolonnene er for tydelighets skyld merket med symbolet (-) på den ekelte regnskapslinje. Linjer hvor fortegnet styres av andre forhold enn teksten på regnskapslinjen er merket med (+/-). Andre forhold i delårspakken Virksomhetens navn settes inn i celle A3 i resultatregnskapet og blir automatisk overført til de øvrige arkene i pakken. Overskriftene i tallkolonnene i notene styres med noen unntak av overskriftene i resultatregnskapets celler C5, D5 og E5. I kontantstrømoppstillingen og i enkelte noter er det innarbeidet budsjettkolonner. Overskriften i budsjettkolonnen i de aktuelle notene styres av overskriften på budsjettkolonnen i kontantstrømoppstillingen (celle G5). For departementet: I note 15 må overskriftene settes inn manuelt i den enkelte tabell. I notene 4, 5 og 8 må datoene i kolonne A settes manuelt. Tilsvarende gjelder i note 11. Start med den høyeste datoen og bruk funksjonen "erstatt". I tabellene 2 til 4 styres datoene av datoene i linje 6 i tabell 1 kolonnene C, D, E og F. Side30

31 Virksomhet: Høgskolen i Nesna Generelle regnskapsprinsipper Regnskapet er satt opp i samsvar med de anbefalte Statlige Regnskapsstandarderne (SRS) og de tilhørende veiledningsnotater som er utarbeidet av Finansdepartementet og Direktoratet for økonomistyring med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS 10. Dette innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer er presentert i regnskapet i den perioden tilskuddet er mottatt. Bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og andre departement som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende periode som skal behandles som bevilgninger etter bestemmelsene i SRS 10 og som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger og tilskudd fra statlige virksomheter som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert s om forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen. Bidrag og tilskudd fra statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd samt bidrag og tilskudd fra andre som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for gaver og gaveforsterkninger. Vi har valgt å ikke endre prinsipp for tildelinger fra NFR tidligere enn Inntekter som forutsetter en motytelse behandlet etter bestemmelsene i SRS 9 og er resultatført i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Kostnader Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Tap Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet Side31

32 Aksjer og andre finansielle eiendeler Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til historisk anskaffelseskost på transaksjonstidspunktet. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 90-post og aksjer anskaffet før 1. januar 2003 og som ble overført fra gruppe 1 til gruppe 2 fra 1. januar 2009, har motpost i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt oppdragsvirksomhet, har motpost i Opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Når verdifallet ikke er forventet å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Varige driftsmidler Alternativ 2 (gjelder alle institusjoner som balansefører sine anleggsmidler) Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varig driftsmidler balanseføres med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen, mens virkelig verdi benyttes når det gjelder finansielle eiendeler. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger, infrastruktur er gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av virksomheten selv, og dels på kvalitetssikring fra og verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det foreligger en reell bruksverdi for virksomheten. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som en langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivningen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. For omløpsmidler, kortsiktig gjeld samt eventuelle øvrige forpliktelser som inkluderes i åpningsbalansen, er virkelig verdi benyttet som grunnlag for verdifastsettelsen. Immaterielle eiendeler Alternativ 2 (gjelder alle institusjoner som balansefører sine anleggsmidler) Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Varebeholdninger Side32

33 Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det er foretatt nedskriving for påregnelig ukurans. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for kundefordringer gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Internhandel Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Pensjoner De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK). Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Virksomhetskapital Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet.. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er øremerket slike formål, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene. Kontantstrøm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter. Kontoplan Standard kontoplan og Kunnskapsdepartementets anbefalte føringskontoplan for virksomheter i universitets- og høyskolesektoren er lagt til grunn. Selvassurandørprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle bankinnskudd / utbetalinger daglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskontoer i Norges Bank. Bankkonti utenfor konsernkontordningen er presentert på linjen Andre bankinnskudd i avnitt IV i balanseoppstillingen. Side33

34 Resultatregnskap Virksomhet: Høgskolen i Nesna. Note Referanse Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger RE.1 Gebyrer og lisenser 1 RE.2 Tilskudd og overføringer fra andre RE.3 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner 1 RE.4 Salgs- og leieinntekter RE.5 Andre driftsinntekter RE.6 Sum driftsinntekter RE.7 Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader RE.8 Varekostnader RE.9 Andre driftskostnader RE.10 Kostnadsførte investeringer og påkostninger 4,5 RE.11 Avskrivninger 4, RE.12 Nedskrivninger 4,5 RE.13 Sum driftskostnader RE.14 Ordinært driftsresultat RE.15 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter 6 RE.16 Finanskostnader 6 RE.17 Sum finansinntekter og finanskostnader RE.18 Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v. RE.19 Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v RE.20 Resultat av ordinære aktiviteter RE.21 Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 7 RE.22 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) RE.23 Sum avregninger RE.24 Periodens resultat RE.25 Disponeringer 95 Tilført annen opptjent virksomhetskapital RE.26 Sum disponeringer RE.27 Innkrevningsvirksomhet Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen 9 RE.28 Andre inntekter fra innkrevningsvirksomhet 9 RE.29 Overføringer til statskassen 9 RE.30 Sum innkrevningsvirksomhet RE.31 Tilskuddsforvaltning Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre 10 RE.32 Utbetalinger av tilskudd til andre 10 RE.33 Sum tilskuddsforvaltning RE :20 Side34

35 Balanse Virksomhet: Høgskolen i Nesna EIENDELER Note Referanse A. Anleggsmidler I Immaterielle eiendeler Forskning og utvikling 4 AI.01 Rettigheter og lignende immaterielle eiendeler 4 AI.02 Sum immaterielle eiendeler 0 0 AI.1 II Varige driftsmidler Bygninger, tomter og annen fast eiendom 5 AII.01 Maskiner og transportmidler AII.02 Driftsløsøre, inventar, verktøy og lignende AII.03 Anlegg under utførelse 5 AII.04 Beredskapsanskaffelser 5 AII.05 Sum varige driftsmidler AII.1 III Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper 11 AIII.01 Investeringer i tilknyttet selskap 11 AIII.02 Investeringer i aksjer og andeler AIII.03 Obligasjoner og andre fordringer AIII.04 Sum finansielle anleggsmidler AIII.1 Sum anleggsmidler AIV.1 B. Omløpsmidler I Varebeholdninger og forskudd til leverandører Varebeholdninger 12 BI.1 Forskuddsbetalinger til leverandører 12 BI.2 Sum varebeholdninger og forskudd til leverandører 0 0 BI.3 II Fordringer Kundefordringer BII.1 Andre fordringer BII.2 Opptjente, ikke fakturerte inntekter BII.3 Sum fordringer BII.4 III Investeringer Tøyenfondet og Observatoriefondet 8 BIII.01 Sum finansielle omløpsmidler 0 0 BIII.1 IV Kasse og bank Bankinnskudd på konsernkonto i Norges Bank BIV.1 Andre bankinnskudd 17 BIV.2 Andre kontanter og kontantekvivalenter BIV.3 Sum kasse og bank BIV.4 Sum omløpsmidler BIV.5 Sum eiendeler BV :20 Side35

36 Balanse Virksomhet: Høgskolen i Nesna VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD C. Virksomhetskapital Note Referanse I Innskutt virksomhetskapital Innskutt virksomhetskapital 8 C.01 Sum innskutt virksomhetskapital 0 0 C.02 II Opptjent virksomhetskapital Opptjent virksomhetskapital C.03 Sum opptjent virksomhetskapital C.04 Sum virksomhetskapital C.1 D. Gjeld I Avsetning for langsiktige forpliktelser Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler 4, DI.1 Andre avsetninger for forpliktelser 113 DI.2 Sum avsetning for langsiktige forpliktelser DI.3 II Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld DII.01 Sum annen langsiktig gjeld 0 0 DII.1 III Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld DIII.1 Skyldig skattetrekk DIII.2 Skyldige offentlige avgifter DIII.3 Avsatte feriepenger DIII.4 Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter DIII.5 Annen kortsiktig gjeld DIII.6 Sum kortsiktig gjeld DIII.7 IV Avregning med statskassen Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) 7 DIV.1 Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet (nettobudsjetterte) DIV.2 Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag (nettobudsjetterte) DIV.3 Ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger 15 DIV.4 Sum avregninger DIV.5 Sum gjeld DV.1 Sum virksomhetskapital og gjeld DVI :20 Side36

37 Kontantstrømoppstilling etter den direkte modellen Virksomhet: Høgskolen i Nesna Note Bud Referanse Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Innbetalinger innbetalinger av bevilgning (nettobudsjetterte) KS.1 innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen KS.2 innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre KS.3 innbetalinger fra salg av varer og tjenester KS.4 innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser KS.5 innbetalinger av tilskudd og overføringer fra andre statsetater KS.6 innbetalinger av utbytte KS.7 innbetalinger av renter KS.8 innbetaling av refusjoner KS.9 andre innbetalinger KS.10 Sum innbetalinger KS.INN Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader KS.11 utbetalinger for varer og tjenester for videresalg og eget forbruk KS.12 utbetalinger av renter KS.13 utbetalinger av skatter og offentlige avgifter KS.14 utbetalinger og overføringer til andre statsetater KS.14A utbetalinger og overføringer til andre virksomheter KS.14B andre utbetalinger KS.15 Sum utbetalinger KS.UT Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter* KS.OP Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av varige driftsmidler KS.16 - utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler (+) KS.17 innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak KS.18 - utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak (+) KS.19 - utbetalinger ved kjøp av andre investeringsobjekter (+) KS.20 innbetalinger ved salg av andre investeringsobjekter KS.21 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter KS.INV Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter (nettobudsjetterte) innbetalinger av virksomhetskapital KS.22 - tilbakebetalinger av virksomhetskapital (+) KS.23 - utbetalinger av utbytte til statskassen (+) KS.24 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter KS.FIN Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter (+/-) KS.24A Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (+/-) KS.25 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse KS.26 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt KS.BEH :20 Side37

38 * Avstemming Note periodens resultat KS.27 bokført verdi avhendede anleggsmidler KS.28 ordinære avskrivninger KS.29 nedskrivning av anleggsmidler KS.30 netto avregninger KS.31 inntekt fra bevilgning (gjelder vanligvis bruttobudsjetterte virksomheter) KS.32 arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap 5700/ KS.33 avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) KS.34 resultatandel i datterselskap KS.35 resultatandel tilknyttet selskap KS.36 endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler KS.37 endring i varelager KS.38 endring i kundefordringer KS.39 endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag KS.40 endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger KS.41 endring i leverandørgjeld KS.42 effekt av valutakursendringer KS.43 inntekter til pensjoner (kalkulatoriske) KS.44 pensjonskostnader (kalkulatoriske) KS.45 poster klassifisert som investerings- eller finansieringsaktiviteter KS.46 korrigering av avsetning for feriepenger når ansatte går over i annen statsstilling KS.46A endring i andre tidsavgrensningsposter KS.47 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter KS.AVS :20 Side38

39 Statsregnskapsrapportering for nettobudsjetterte virksomheter Virksomhet: Høgskolen i Nesna Periode: Regnskapsførerkonto: 8202xx Regnskap Referanse I Inngående beholdning SR.1 II Endring i perioden (+/-) SR.2 III Utgående beholdning SR.3 Merknad: Inngående beholdning skal oppgis pr. 1. januar i regnskapsåret. Endring i perioden skal oppgis pr. balansedagen. Utgående beholdning skal oppgis på balansedagen :20 Side39

40 Virksomhet: Høgskolen i Nesna Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter Bud Referanse Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Overført bevilgning fra foregående år (bruttobudsjetterte virksomheter) N1.1 Periodens bevilgning fra Kunnskapsdepartementet* N1.2 - brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) N1.3 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) N1.5 + utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) N1.6 - utbetaling av tilskudd til andre (-) N1.8 Andre poster som vedrører bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet* N1.9 Sum inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet N1.10 * Vesentlige tildelinger skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. Tilskudd og overføringer fra andre departement Periodens tilskudd/overføring fra andre departement* N brutto benyttet til investeringsformål / varige driftsmidler av periodens bevilgning / driftstilskudd (-) N utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer (avskrivninger) (+) N utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler (+) N utbetaling av tilskudd til andre (-) N1.17 Andre poster som vedrører tilskudd og overføringer fra andre departement (spesifiseres) N1.18 Sum tilskudd og overføringer fra andre departement N1.19 * Vesentlige tilskudd/overføringer skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. Sum inntekt fra bevilgninger (linje RE.1 i resultatregnskapet) N1.20 Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer* Periodens tilskudd /overføring N1.21 Periodens tilskudd /overføring N1.21 Andre tilskudd /overføringer i perioden* N1.21A - utbetaling av tilskudd til andre (-) N1.21B Periodens tilskudd /overføring fra Utdanningsdirektoratet N1.21C - utbetaling av tilskudd fra Utdanningsdirektoratet til andre (-) N1.21D Periodens tilskudd /overføring fra NFR N utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra NFR til andre (-) N1.29 Andre poster som vedrører tilskudd/overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer (spesifiseres) N1.30 Sum tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer N1.31 *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet* Periodens tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond (RFF) N1.22A - utbetaling av tilskudd/overføring fra regionale forskningsfond til andre (-) N1.22B Periodens tilskudd/overføring fra kommunale og fylkeskommunale etater N1.32 Periodens tilskudd/overføring fra organisasjoner og stiftelser N1.33 Periodens tilskudd/overføring fra næringsliv og private N1.34 Periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning N utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EUs rammeprogram for forskning til andre (-) N1.35A Periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet N utbetaling av periodens tilskudd/overføring fra EU til undervisning og annet til andre (-) N1.36A Periodens tilskudd/overføring fra andre N1.37 Sum tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitet N1.38 *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifisreres i KD-avsnittet. Tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger* Mottatte gaver/gaveforsterkninger i perioden N ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger (-) N utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger (+) N1.42 Sum tilskudd fra gaver og gaveforsterkninger N1.43 *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Sum tilskudd og overføringer fra andre (linje RE.3 i resultatregnskapet) N1.44 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv.* Salg av eiendom N1.45 Salg av maskiner, utstyr mv N1.46 Salg av andre driftsmidler N1.47 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. (linje RE.4 i resultatregnskapet) N1.48 * Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter, jf. også note :20 Side40

41 * Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den regnskapsmessige gevinst og ikke salgssum som skal spesifiseres under driftsinntekter, jf. også note 9. Note 1 Spesifikasjon av driftsinntekter, forts Salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet: Statlige etater N1.49 Kommunale og fylkeskommunale etater N1.50 Organisasjoner og stiftelser N1.51 Næringsliv/privat N1.52 Andre N1.54 Sum inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet N1.55 Andre salgs- og leieinntekter salgs inntekter N1.56 Leieinntekter N1.56 Andre salgs- og leieinntekter* N1.57 Sum andre salgs- og leieinntekter N1.59 Sum salgs- og leieinntekter (linje RE.5 i resultatregnskapet) N1.60 Andre inntekter: Gaver som skal inntektsføres N1.61 Øvrige andre inntekter N1.62 Øvrige andre inntekter N1.62 Øvrige andre inntekter* N1.63 Sum andre inntekter (linje RE.6 i resultatregnskapet) N1.65 Gebyrer og lisenser* Gebyrer N1.661 Lisenser N1.662 Sum gebyrer og lisenser (linje RE.2 i resultatregnskapet) N1.66 *Vesentlige inntekter av denne typen skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Dette avsnittet skal bare brukes når gebyrerene eller lisensene skal klassifiseres som driftsinntekt for institusjonen. Dersom institusjonen krever inn gebyrer eller mottar midler knyttet til lisenser på vegne av staten og som skal overføres til statskassen, skal slike midler klassifiseres som innkrevningsvirksomhet og presenteres i avsnittet for innkrevningsvirksomhet i resultatregnskapet og spesifiseres i note 9. Sum driftsinntekter N1.67 Tilskudd og overføringer fra andre statlige forvaltningsorganer, Norges forskningsråd og de regionale forskningsfondene skal som hovedregel behandles regnskapsmessig som bidrag i regnskapet for :20 Side41

42 Side :20

43 Virksomhet: Høgskolen i Nesna Note 2 Lønn og sosiale kostnader Referanse Lønninger N2.1 Feriepenger N2.2 Arbeidsgiveravgift N2.3 Pensjonskostnader* N2.4 Sykepenger og andre refusjoner N2.5 Andre ytelser N2.6 Sum lønnskostnader N2.7 Antall årsverk: 112, N2.8 *Gjelder virksomheter som betaler pensjonspremie selv (alle som har unntak fra bruttoprinsippet): Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats for 2013 er 12,16 prosent. Premiesats for 2012 har vært 12,09 prosent :20 Side43

44 Virksomhet: Høgskolen i Nesna Note 3 Andre driftskostnader Referanse Husleie N3.1 Vedlikehold egne bygg og anlegg N3.2 Vedlikehold og ombygging av leide lokaler N3.3 Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler N3.4 Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv N3.5 Mindre utstyrsanskaffelser N3.6 Leie av maskiner, inventar og lignende N3.7 Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksterne N3.8 Reiser og diett N3.9 Øvrige driftskostnader* N3.10 Sum andre driftskostnader N3.11 * Spesifiseres ytterligere under oppstillingen dersom det er andre vesentlige poster som bør fremgå av regnskapet :20 Side44

45 Virksomhet: Høgskolen i Nesna Note 5 Varige driftsmidler Tomter Øvrige bygninger Anlegg under utførelse Infrastruktureiendeler Driftsbygninger Beredskapsanskaffelser Maskiner, Annet inventar transportmidler og utstyr Sum Referanse Anskaffelseskost N5.1 + tilgang pr (+) N5.2 - avgang anskaffelseskost pr (-) N5.3 +/- fra anlegg under utførelse til annen gruppe (+/-) N5.4 Anskaffelseskost N5.5 - akkumulerte nedskrivninger pr (-) N5.6 - nedskrivninger pr (-) N5.7 - akkumulerte avskrivninger (-) N5.8 - ordinære avskrivninger pr (-) N5.9 + akkumulert avskrivning avgang pr (+) N5.10 Balanseført verdi N5.11 Avskrivningsatser (levetider) Ingen avskrivning år dekomponert år dekomponert Ingen avskrivning Virksomhetsspesifikt Virksomhetsspesifikt 3-15 år lineært 3-15 år lineært Tilleggsopplysninger når det er avhendet anleggsmidler: Vederlag ved avhending av anleggsmidler N bokført verdi av avhendede anleggsmidler* (-) N5.13 Regnskapsmessig gevinst/tap N5.14 * Når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen tilfaller virksomheten: Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er inntektsført og vist i note 1 som "utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler". * Når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen ikke tilfaller virksomheten: Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er regnskapsført direkte mot "avregning med statskassen" i balansen. Universiteter og høyskoler m.v. som kostnadsfører anskaffelser og påkostninger, skal oppgi anskaffelser av andre varige driftsmidler som har en kostpris større enn kr (dersom dette avviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og økonomisk levetid over 3 år. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger skal kostnadsføres som andre driftskostnader. Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger til: Eiendom og bygg (benyttes kun av de som eier egne bygg) 0 0 Teknisk data og undervisningsutstyr 0 0 Anleggsmaskiner og transportmidler Kontormaskiner og annet inventar Sum investeringer og påkostninger av varige driftsmidler N :20 Side45

46 Virksomhet: Høgskolen i Nesna Note 6 Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Referanse Renteinntekter N6.1 Agio gevinst N6.2 Oppskrivning av aksjer N6.2A Annen finansinntekt N6.3 Sum finansinntekter N6.4 Finanskostnader Rentekostnad N6.5 Nedskrivning av aksjer N6.6 Agio tap N6.7 Annen finanskostnad N6.8 Sum finanskostnader N6.9 Utbytte fra selskaper m.v. Mottatt utbytte fra selskap XX N6.010 Mottatt utbytte fra selskap YY N6.010 Mottatt utbytte fra selskap ZZ N6.010 Mottatt utbytte fra selskap andre selskap* N6.011 Sum mottatt utbytte N6.11 * Spesifiseres om nødvendig på egne linjer under oppstillingen. Grunnlag beregning av rentekostnad på investert kapital: Gjennomsnitt i perioden Balanseført verdi immaterielle eiendeler Balanseført verdi varige driftsmidler Sum Antall måneder på rapporteringstidspunktet: (må fylles ut) 8 Gjennomsnittlig kapitalbinding i år 2013: Fastsatt rente for år 2013: 1,73 % Beregnet rentekostnad på investert kapital*: 61 Beregning av rentekostnader på den kapitalen som er investert i virksomheten vises her i henhold til "Utkast til veiledningsnotat om renter på kapital". * Gjelder bare institusjoner som balansefører anleggsmidler. Beregnet rentekostnad på investert kapital skal kun gis som noteopplysning. Den beregnede rentekostnaden skal ikke regnskapsføres :20 Side46

47 Virksomhet: Høgskolen i Nesna Note 8 Innskutt og opptjent virksomhetskapital (nettobudsjetterte virksomheter) Nettobudsjetterte virksomheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfinansierte aktiviteten, se note 15. Opptjent virksomhetskapital tilsvarer dermed resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet. Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å finansiere investeringer i randsonevirksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette formålet, er den å anse som bundet virksomhetskapital, dvs den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften. Innskutt og bunden virksomhetskapital: Beløp Referanse Innskutt virksomhetskapital N8.1 Bunden virksomhetskapital pr N8.1A Kjøp av aksjer i perioden 0 N8.2 Salg av aksjer i perioden (-) 0 N8.3 Oppskrivning av aksjer i perioden 0 N8.3A Nedskrivning av aksjer i perioden (-) 0 N8.4 Innskutt og bunden virksomhetskapital N8.5 Annen opptjent virksomhetskapital: Annen opptjent virksomhetskapital N8.6 Underskudd bevilgningsfinansiert aktivitet belastet annen opptjent virksomhetskapital (-) 0 N8.7 Overført fra periodens resultat 0 N8.8 Overført til/fra bunden virksomhetskapital (+/-) 0 N8.9 Annen opptjent virksomhetskapital N8.10 Sum virksomhetskapital N8.11 Nettobudsjetterte virksomheter kan eventuelt supplere med ytterligere spesifikasjon og gruppering av opptjent virksomhetskapital på egne linjer under oppstillingen. (Gjelder f. eks. virksomheter som fordeler opptjent virksomhetskapital til underliggende driftsenheter) :20 Side47

48 Virksomhet: Høgskolen i Nesna Note 11 Investeringer i aksjer og selskapsandeler Ervervsdato Antall aksjer/ andeler Eierandel Forretningskontor Stemmeandel Årets resultat* Balanseført egenkapital** Balanseført verdi i virksomhetens regnskap Rapportert til kapitalregnskapet Referanse Aksjer Kunnskapsparken Helgeland Mo i Rana ,3 % 0,0 % N Selskap 2 0,0 % 0,0 % N Selskap 3 0,0 % 0,0 % N Selskap 4 0,0 % 0,0 % N Selskap 5 0,0 % 0,0 % N Øvrige selskap*** 0,0 % 0,0 % N Sum aksjer N11.1 Andeler (herunder leieboerinnskudd) Selskap N Selskap N Øvrige selskap*** N Sum andeler N11.2 Balanseført verdi N11.3 * Gjelder bokført resultat i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap ** Gjelder bokført egenkapital i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap *** Vesentlige poster spesifiseres i eget avsnitt under oppstillingen Rapportering av aksjer og andeler til statens kapitalregnskap skal følger reglene i kapittel 4.4 i Meld. St :20 Side48

49 Virksomhet: Høgskolen i Nesna Note 13 Kundefordringer Referanse Kundefordringer til pålydende N13.1 Avsatt til latent tap (-) N13.2 Sum kundefordringer N :20 Side49

50 Virksomhet: Høgskolen i Nesna Note 14 Andre kortsiktige fordringer Fordringer Referanse Forskuddsbetalt lønn N14.1 Reiseforskudd N14.2 Personallån N14.3 Andre fordringer på ansatte N14.4 Forskuddsbetalte kostnader N14.5 Andre fordringer N14.6 Fordring på datterselskap m.v* N14.7 Sum N14.8 * gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet :20 Side50

51 Virksomhet: Høgskolen i Nesna Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter) Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslutningen, er å anse som en forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfølgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de angitte prioriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfinansiert aktivitet og aktivitet som skal behandles tilsvarende: Inntektsførte bevilgninger: Avsetning pr Overført fra virksomhetskapital Avsetning pr Endring i perioden Referanse Kunnskapsdepartementet Utsatt virksomhet Prioritert oppgave N15I.011 Prioritert oppgave N15I.011 Prioritert oppgave N15I.011 Andre prioriterte oppgaver* N15I.012 SUM utsatt virksomhet N15I.1 Strategiske formål Prioritert oppgave N15I.021 Prioritert oppgave N15I.021 Prioritert oppgave N15I.021 Andre prioriterte oppgaver* N15I.022 SUM strategiske formål N15I.2 Større investeringer Oppdatering videokonferanseutstyr N15I.031 Andre investeringer N15I.031 Innføring Public N15I.031 Andre prioriterte oppgaver* N15I.032 SUM større investeringer N15I.3 Andre avsetninger Svingninger STP N15I.041 Avsetningser Styret N15I.041 Oppdatering faglige ledere N15I.041 Andre formål* N15I.042 SUM andre avsetninger N15I.4 Sum Kunnskapsdepartementet N15I.KD Andre departementer Utsatt virksomhet N15I.051 Strategiske formål N15I.052 Større investeringer N15I.053 Andre avsetninger N15I.054 Sum andre departementer N15I.5 Sum avsatt andel av bevilgningsfinansiert aktivitet N15I.5A Inntektsførte bidrag: Andre statlige etater Utsatt virksomhet N15I.061 Strategiske formål N15I.062 Større investeringer N15I.063 Andre avsetninger N15I.064 Sum andre statlige etater N15I.6 Norges forskningsråd Utsatt virksomhet N15I.071 Strategiske formål N15I.072 Større investeringer N15I.073 Andre avsetninger N15I.074 Sum Norges forskningsråd N15I.7 Regionale forskningsfond Utsatt virksomhet N15I.081 Strategiske formål N15I.082 Større investeringer N15I.083 Andre avsetninger N15I.084 Sum regiuonale forskningsfond N15I.8 Andre bidragsytere* Utsatt virksomhet N15I.091 Strategiske formål N15I.092 Større investeringer N15I.093 Andre avsetninger N15I.094 Sum andre bidragsytere N15I :20 Side51

52 Direkte posterte statsinterne feriepengeforpliktelser - inkl. arbeidsgiveravgift (underkonto 2168) N15I.FPF Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet N15I.10 Korreksjon feriepengeforpliktelser Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital - se note 8 Resultatført endring av avsatt andel av tilskudd til bidrags- og bevilgningsfiansiert aktivitet -80 N15I.10A 0 N15I.10B N15I :20 Side52

53 Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet mv. (nettobudsjetterte virksomheter), forts Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver: Avsetning pr Avsetning pr Endring i perioden Referanse Kunnskapsdepartementet Driftsmidler N15II.011 Tiltak/oppgave/formål N15II.011 Tiltak/oppgave/formål* N15II.011 Sum Kunnskapsdepartementet N15II.1 Andre departementer Tiltak/oppgave/formål N15II.021 Tiltak/oppgave/formål N15II.021 Tiltak/oppgave/formål* N15II.021 Sum andre departementer N15II.2 Andre statlige etater (unntatt NFR) Tiltak/oppgave/formål N15II.061 Tiltak/oppgave/formål N15II.061 Tiltak/oppgave/formål* N15II.061 Sum andre statlige etater N15II.6 Norges forskningsråd Tiltak/oppgave/formål N15II.031 Tiltak/oppgave/formål N15II.031 Tiltak/oppgave/formål* N15II.031 Sum Norges forskningsråd N15II.3 Regionale forskningsfond Tiltak/oppgave/formål N15II.041 Tiltak/oppgave/formål N15II.041 Tiltak/oppgave/formål* N15II.041 Sum regionale forskningsfond N15II.4 Andre bidragsytere Tiltak/oppgave/formål N15II.051 Tiltak/oppgave/formål 0 0 N15II.051 Tiltak/oppgave/formål* N15II.051 Sum andre bidragsytere N15II.5 Sum ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag N15II.BB Gaver og gaveforsterkninger Tiltak/oppgave/formål/giver N15II.071 Tiltak/oppgave/formål/giver N15II.071 Tiltak/oppgave/formål/giver* N15II.071 Sum gaver og gaveforsterkninger N15II.7 Sum ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver mv N15II.BBG * Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Avsnittet "Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver" skal primært brukes til periodisering av bevilgninger m.v. i forbindelse med presentasjon av delårsregnskap. Ved årsavslutningen kan avsnittet bare brukes når det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin fra bevilgnende myndighets side. Vesentlige poster bør presenteres på egne linjer. I avsnittet "Inntektsførte bevilgninger og bidrag" skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av note som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet. I avsnittet "Utsatt virksomhet" skal institusjonene føre opp tildelinger til planlagt virksomhet som ikke ble gjennomført i perioden. I avsnittet "Strategiske formål" skal institusjonene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. I avsnittet "Større investeringer" skal institusjonene føre opp avsetninger til utstyr til nybygg eller andre bevilgninger til eller i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet "Andre avsetninger" skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt ovenfor. * I avsnittet "Andre bidragsytere" skal vesentlige poster spesifiseres etter bidragsyter i kategoriene "Utsatt virksomhet", "Strategiske formål", "Større investeringer" og eventuelt "Andre avsetninger, jf. oppstillingen i avsnittet for NFR :20 Side53

54 Virksomhet: Høgskolen i Nesna Note 16 Opptjente, ikke fakturerte inntekter / Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Opptjente, ikke fakturerte inntekter Referanse Prosjekt N Øvrige prosjekter* N Sum fordringer N16.1 Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Prosjekt N Prosjekt * N Sum gjeld N16.2 Prosjektene spesifiseres etter sin art. * Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen :20 Side54

55 Virksomhet: Høgskolen i Nesna Note 17 Bankinnskudd, kontanter og lignende Referanse Innskudd statens konsernkonto (nettobudsjetterte virksomheter) N17.1 Øvrige bankkonti* N17.2 Håndkasser og andre kontantbeholdninger* N17.3 Sum bankinnskudd og kontanter N17.4 * Vesentlige beholdninger skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen :20 Side55

56 Virksomhet: Høgskolen i Nesna Note 18Annen kortsiktig gjeld Gjeld Referanse Skyldig lønn N18.1 Skyldige reiseutgifter N18.2 Annen gjeld til ansatte N18.3 Påløpte kostnader N18.4 Annen kortsiktig gjeld N18.5 Gjeld til datterselskap m.v* N18.6 Sum N18.7 * Gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksomhet. Alle vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen :20 Side56

57 Virksomhet: Høgskolen i Nesna Note 21 Spesifikasjon av andre innbetalinger (i kontantstrømoppstillingen) Andre innbetalinger Bud Referanse DEL I Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet Innbetalinger fra kommunale og fylkeskommunale etater N21.1 Innbetalinger fra organisasjoner og stiftelser N21.2 Innbetalinger fra næringsliv/private N21.3 Innbetalinger fra EU til undervisning og andre formål N21.5 Innbetalinger fra andre N21.7 Sum tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet N21.8 DEL II Innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning m.v. Direkte innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning - FP N21.9 Direkte innbetalinger fra randsoneprogrammer til FP7 (JTI) N21.10 Direkte innbetalinger fra aktiviteter med hjemmel i art N21.11 Direkte innbetalinger fra andre randsoneprogrammer N21.12 Sum direkte tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v N21.13 DEL III Direkte innbetaling fra EUs rammeprogram for forskning (linje 23) N utbetaling av tilskudd fra EU til andre (-) N innbetalinger av tilskudd fra EU fra statlige etater (+) N innbetalinger av tilskudd fra EU fra andre (+) N21.17 Sum netto tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v N21.18 DEL IV (oppsummering) Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet (linje 15) N21.19 Tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v. (linje 23) N21.20 Øvrige innbetalinger N21.21 Sum andre innbetalinger N21.22 Merknad: Formålet med note 21 er å etablere beregningsgrunnlaget for parametrene knyttet til de tilskudd og overføringer fra EUs rammeprogram for forskning m.v. (linje N21.18) som inngår i finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren. Sum andre innbetalinger (linje N21.22) skal samsvare med linje KS.10 i kontantstrømoppstillingen :20 Side57

58 Virksomhet: Høgskolen i Nesna Note 22 Spesifikasjon av innbetalinger fra andre statsetater (kontantstrømoppstillingen) DEL I Tilskudd og overføringer fra andre statsetater Bud Referanse Direkte innbetalinger fra NFR N innbetalinger fra NFR via andre statlige etater N innbetalinger fra NFR via andre N Sum innbetalinger (brutto) fra NFR N22.1 DEL II Sum innbetalinger (brutto) fra NFR (linje 12) N utbetalinger av tilskudd fra NFR til andre (-) N Sum innbetalinger (netto) fra NFR N22.3 DEL III Direkte innbetalinger fra RFF N innbetalinger fra RFF via andre statlige etater N innbetalinger fra RFF via andre N Sum innbetalinger (brutto) fra RFF N22.4 DEL IV Sum innbetalinger (brutto) fra RFF (linje 23) N utbetaling av tilskudd fra RFF til andre (-) N Sum innbetalinger (netto) fra RFF N22.5 DEL V Direkte innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet N innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet via andre statlige etater N innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet via andre N utbetaling av tilskudd fra Utdanningsdirektoratet til andre (-) N Sum innbetalinger (netto) fra Utdanningsdirektoratet N22.6 DEL VI (Oppsummering) Innbetalinger direkte fra NFR (linje 9) N Innbetalinger fra NFR via andre statlige etater (linje 10) N Innbetalinger direkte fra RFF (linje 20) N Innbetalinger fra RFF via andre statlige etater (linje 21) N Innbetalinger direkte fra Utdaninningsdirektoratet (linje 31) N Innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet via andre statlige etater (linje 32) N Øvrige innbetalinger fra andre statlige etater N Sum innbetalinger fra andre statlige etater N22.7 Merknad: Formålet med note 22 er å etablere beregningsgrunnlaget for parametrene knyttet til tilskudd og overføringer fra Norges forskningsråd og regionale forskningsfond (RFF) som inngår i finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren. Tilskudd og overføringer fra Utdanningsdirektoratet inngår ikke i finansieringssystemet, men brutto og netto kontantstrøm fra direktoratet er tatt med for oversiktens skyld og for de institusjoner som ønsker å spesifisere disse tildelingene, jf. også note 1. Vær ellers oppmerksom på at Sum innbetalinger fra andre statlige etater (linje N22.7) skal være lik linje KS.6 i kontantstrømoppstillingen :20 Side58

59 Virksomhet: Høgskolen i Nesna Resultat - Budsjettoppfølgingsrapport Avvik budsjett/ Regnskap pr: Budsjett pr: Regnskap pr: regnskap Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger Gebyrer og lisenser Tilskudd og overføringer fra andre Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner Salgs- og leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønn og sosiale kostnader Varekostnader Andre driftskostnader Kostnadsførte investeringer og påkostninger Avskrivninger Nedskrivninger Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekter Finanskostnader Sum finansinntekter og finanskostnader Inntekter fra eierandeler i selskaper m.v. Utbytte fra selskaper m.v Sum inntekter fra eierandeler i selskaper m.v Resultat av ordinære aktiviteter Avregninger Avregning med statskassen (bruttobudsjetterte) Avregning statlig og bidragsfinansiert virksomhet (nettobudsjetterte) Sum avregninger Periodens resultat Disponeringer Tilført annen opptjent virksomhetskapital Sum disponeringer Innkrevningsvirksomhet Inntekter av avgifter og gebyrer direkte til statskassen Andre inntekter fra innkrevningsvirksomhet Overføringer til statskassen Sum innkrevningsvirksomhet Tilskuddsforvaltning Overføringer fra statskassen til tilskudd til andre Utbetalinger av tilskudd til andre Sum tilskuddsforvaltning :20 Side59

60 Side :20

61 Standardtabell 1: Utgifter og inntekter etter art Virksomhet: Høgskolen i Nesna Utgiftsart Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett for Regneregler Merknad/referanse til kontantstrømoppstillingen Driftsutgifter Lønnsutgifter KS.11 Varer og tjenester KS.12+KS.14+KS.15 Sum driftsutgifter Investeringsutgifter Investeringer, større utstyrsanskaffelser og vedlikehold KS.17 Sum utgifter til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Overføringer fra virksomheten Utbetalinger til andre statlige regnskaper KS.14A Utbetalinger til andre virksomheter KS.14B Sum overføringer fra virksomheten Finansielle aktiviteter Kjøp av aksjer og andeler KS.19 Andre finansielle utgifter KS.13+KS.20+KS.23+KS.24+KS.24A Sum finansielle aktiviteter SUM UTGIFTER Side

62 Standardtabell 1: Utgifter og inntekter etter art Inntektsart Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett for Regneregler Merknad/referanse til kontantstrømoppstillingen Driftsinntekter Inntekter fra salg av varer og tjenester KS.4 Inntekter fra avgifter, gebyrer og lisenser KS.5 Refusjoner KS.9 Andre driftsinntekter KS.10 Sum driftsinntekter Inntekter fra investeringer Salg av varige driftsmidler KS.16 Sum investeringsinntekter Overføringer til virksomheten Inntekter fra statlige bevilgninger KS.1+KS.6 Andre innbetalinger KS.2+KS.3 Sum overføringer til virksomheten Finansielle aktiviteter Innbetaling ved salg av aksjer og andeler KS.18+KS.21 Andre finansielle innbetalinger (f.eks. innbet. av rente) KS.7+KS.8+KS.22+KS.24A Sum finansielle aktiviteter SUM INNTEKTER Netto endring i kontantbeholdning Netto endring i kontantbeholdningen KS.25 Kontroll 0,00 0,00 Side

63 Standardtabell 2: Inntekter etter inntektskilde Virksomhet: Høgskolen i Nesna Inntektstype Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett for Regneregler Bevilgninger til finansiering av statsoppdraget Bevilgninger fra fagdepartementet N1.2+N1.8+N1.9 Bevilgninger fra andre departement N1.11+N1.17+N1.18 Bevilgninger fra andre statlige forvaltningsorganer N1.21A+N1.21B+N1.21C+N1.21D+N1.30+N22.6 Tildelinger fra regionale forskningsfond N22.5 Tildelinger fra Norges forskningsråd N22.3 Sum bevilgninger til statsoppdraget Offentlige og private bidrag Bidrag fra kommuner og fylkeskommuner N21.1 Bidrag fra private N21.2+N21.3+N21.7+N1.40 Tildelinger fra internasjonale organisasjoner N21.18+N21.5 Sum bidrag Oppdragsinntekter m.v. Oppdrag fra statlige virksomheter N1.49 Oppdrag fra kommunale og fylkeskommunale virksomheter N1.50 Oppdrag fra private N1.51+N1.52+N1.53+N1.54 Andre inntekter og tidsavgrensninger N1.48+N1.59+N1.65+N1.66+saldering mot tabell 1 Sum oppdragsinntekter m.v SUM INNTEKTER Tabell 1 - sum inntekter Undersum Andre inntekter Side

64 Standardtabell 3: Finansiering av kontanter og kontantekvivalenter (nettobalanse) Virksomhet: Høgskolen i Nesna Regnskap Regnskap Regnskap Endring til 2013 II Regneregler Kontantbeholdning Beholdning på oppgjørskonto i Norges Bank BIV.1 Beholdning på andre bankkonti BIV.2 Andre kontantbeholdninger BIV.3 Sum kontanter og kontantekvivalenter Avsetninger til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår Feriepenger m.v DIII.4 Skattetrekk og offentlige avgifter DIII.2+DIII.3 Gjeld til leverandører DIII.1-BI.2-BII.3 Gjeld til oppdragsgivere DIII.5-BII.1 Annen gjeld som forfaller i neste budsjettår DIII.6-BII.2-BI.1 Sum til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår Avsetninger til dekning av planlagte tiltak der kostnadene helt eller delvis vil bli dekket i fremtidige budsjettår Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd N15I.7+N15II.3 Prosjekter finansiert av regionale forskningsfond N15I.8+N15II.4 Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet N15I.3 Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet N15I.1 Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål N15I.2 Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av bevilgninger fra andre departementer N15I.5+N15I.6+N15I.9 Sum avsetninger til planlagte tiltak i fremtidige budsjettår Andre avsetninger Avsetninger til andre formål/ikke spesifiserte formål N15I.4+N15I.KFP+N15II.1+N15II.2+N15II.5+N15II.7 Fri virksomhetskapital C.1-AIII.1-BIII.1 SUM andre avsetninger Langsiktig gjeld (netto) Langsiktig forpliktelse knyttet til anleggsmidler DI.1-AII.1-AI.1 Annen langsiktig gjeld DI.2+DII.1 Sum langsiktig gjeld SUM NETTO GJELD OG FORPLIKTELSER ,00 0,00 Side

65 Standardtabell 3: Finansiering av kontanter og kontantekvivalenter (nettobalanse) Forklaringer: På linjen "Avsetninger til andre formål/ikke spesifiserte formål" skal virksomhetene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller til formål som ikke hører inn under de øvrige kategoriene. På linjen "Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter..." skal virksomhetene føre opp avsetninger til utstyr til nybygg og andre formål i tilslutning til byggevirksomhet som er forutsatt gejnnomført i senere perioder og som ikke er dekket av bevilgninger i de terminer investeringen er planlagt gjennomført. På linjen "Andre avsetninger til vedtatte " skal virksomhetene føre opp avsetninger til tiltak som i henhold til institusjonenes planverk er forutsatt gjennomført i senere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer tiltakene planlegges gjennomført. Side

66 Standardtabell 4: Balanseoppstilling Virksomhet: Høgskolen i Nesna Dato: Eigedelar Beløp Verksemdskapital, avrekningar og gjeld Beløp Anleggsmidlar Verksemdskapital Immaterielle eigedelar 0 Sum verksemdskapital 389 Varige driftsmidlar Finansielle eigedelar 25 Sum anleggsmidlar Langsiktige forpliktingar Langsiktige forpliktingar knytt til anleggsmidlar Andre forpliktingar 0 Sum avsetning for langsiktige forpliktingar Omløpsmidlar Anna langsiktig gjeld Lager 0 Sum anna langsiktig gjeld 0 Kundefordringar Finansielle omløpsmidlar 0 Kortsiktig gjeld Bankinnskott Leverandørgjeld Sum omløpsmidlar Anna kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Avrekning med statskassen Sum avrekningar Sum eigedelar Sum verksemdskapital, avrekningar og gjeld Side66

67 Regnskapsanalyse: Kontroll- og nøkkeltallsberegninger Virksomhet: Høgskolen i Nesna Gule bokser skal fylles ut av institusjonen. - De grå boksene er forhåndsdefinerte og skal ikke endres. - Bokser uten farge fylles ut automatisk fra opplysningene i regnskapet. - Det er teksten på regnskapslinjen som styrer fortegnet i data feltene (alle tall skal angis med positivt fortegn, med mindre det faktisk er et underskudd eller merforbruk). HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER Bevilgningsfinansiert virksomhet Avstemming inntekt fra KD: Mottatt bevilgning/tilskudd, ref note 1 (N1.2+N1.9) Bevilgning i henhold til tildelingsbrev Legges inn og avstemmes mot mottatte tildelingsbrev Avvik SANN Det skal være samsvar mellom disse Andel avsetninger: Avregning av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet, ref balanseregnskapet Mottatt bevilgning/tilskudd KD, ref note Mottatt bevilgning/tilskudd andre departement, ref note 1 (N1.11+N1.18) - Mottatt bevilgning/tilskudd NFR og andre statlige forvaltningsorganer, ref note Mottatt bidrag fra andre, ref note Sum mottatt bevilgning/tilskudd/bidrag Avsatt andel bevilgning/tilskudd av totalt mottatt 12,89 % Andel avregninger i prosent av sum mottatt bevilgning/tilskudd/bidrag Avstemming av balanseoppstillingen: Sum eiendeler Sum virksomhetskapital og gjeld Differanse 0 SANN Avstemming endring ubenyttet tilskudd: Avstemming av resultatregnskapet mot balansen: Resultatregnskapet: Avregning statlig og bidragsfinansiert aktivitet, ref resultatregnskapet (RE.23) Økningen i avsetningsnivået må forklares En i kommentarfeltet eventuell økning nederst i avsetningene i skjema skal fremstilles med positivt fortegn, mens Overført fra annen virksomhetskapital - reduksjon i avsetningsnivået fremstilles med negativt fortegn Direkte posterte feriepengeforpliktelser 80 Sum avregning og overføring Balansen: IB - Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet i fjor, ref balanseregnskapet (DIV.2) UB - Avsetning statlig og bidragsfinansiert aktivitet i år, ref balanseregnskapet (DIV.2) Endring SANN Avstemming note 15: Endring i avsetninger fra Kunnskapsdepartementet: IB - Avsetninger KD i fjor, ref note 15 (N15I.KD) UB - Avsetninger KD i år, ref note 15 (N15I.KD) Endring Endring i avsetninger fra andre departement: IB - Avsetninger andre departement i fjor, ref note 15 (N15I.5) - UB - Avsetninger andre departement i år, ref note 15 (N15I.5) - Endring - Side67

68 HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER Endring i avsetninger fra andre statlige etater: IB - Avsetninger andre statlige etater i fjor, ref note 15 (N15I.6) - UB - Avsetninger andre statlige etater i år, ref note 15 (N15I.6) - Endring - Endring i avsetninger fra NFR: IB - Avsetninger NFR i fjor, ref note 15 (N15I.7) 132 UB - Avsetninger NFR i år, ref note 15 (N15I.7) 132 Endring - Endring i avsetninger fra RFF: IB - Avsetninger RFF i fjor, ref note 15 (N15I.8) - UB - Avsetninger RFF i år, ref note 15 (N15I.8) - Endring - Endring i avsetninger fra andre bidragsytere: IB - Avsetning andre bidragsytere i fjor, ref note 15 (N15I.9) - UB - Avsetning andre bidragsytere i år, ref note 15 (N15I.9) - Endring - Endring i direkte posterte statsinterne feriepenger: IB - Avsetning direkte posterte statsinterne feriepenger, i fjor (N15I.KFP) - UB - Avsetning direkte posterte statsinterne feriepenger, i år (N15I.KFP) 80 Endring 80 Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet (Note 15) Det skal være samsvar mellom linjen for netto avregning av statlig og bidragsfinansiert aktivitet i resultatregnskapet, endringene i avsetningene i balanseregnskapet og Avvik SANN endringene oppgitt i noten for netto avregning av statlig og bidragsfinansiert aktivitet (note 15) Avstemming endring ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver Avstemming balansen: IB - Ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i fjor, ref balanseregnskapet (DIV.3+DIV.4) (2 709) UB - Ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i år, ref balanseregnskapet (DIV.3+DIV.4) Endring Avstemming note 15: IB - Sum ikke inntektsført bevilgning, bidrag og gaver mv i fjor, ref note 15 (N15II.BBG) (2 709) UB - Sum ikke innteksført bevilgning, bidrag og gaver mv i år, ref note 15 (N15II.BBG) Endring Avvik SANN Det skal være samsvar mellom note 15 og balanseoppstillingen Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Andel inntekter BOA: Inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet, ref note 1 (N1.55) 130 Sum driftsinntekter, ref note 1 (N1.67) Andel inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet 0,16 % Andel inntekter oppdragsfinansiert aktivitet i prosent av sum driftsinntekter Andel tildeling fra NFR av totale bevilgninger 0,53 % Andel tildeling fra NFR i prosent av sum BFA Resultatgrad: Periodens resultat, ref resultatregnskapet (RE.25) - Inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet, ref resultatregnskapet (N1.55) 130 Resultatgrad oppdragsfinansiert aktivitet 0,00 % Årsresultat i prosent av sum inntekter fra oppdragsfinansiert aktivitet Side68

69 HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER Virksomhetskapital Avstemming endring opptjent virksomhetskapital: Avstemming resultatregnskapet: Periodens resultat, ref resultatregnskapet - Avstemming balansen: Innskutt og opptjent virksomhetskapital i fjor, ref balanseregnskapet 389 Innskutt og opptjent virksomhetskapital i år, ref balanseregnskapet 389 Endring - Avstemming note 8: IB - Innskutt og bunden virksomhetskapital i fjor 25 UB - Innskutt og bunden virksomhetskapital i år 25 Endring - IB - Annen opptjent virksomhetskapital i fjor 364 UB - Annen opptjent virksomhetskapital i år 364 Endring - Total endring opptjent virksomhetsregnskap note 8 - Kontrollpunktet tar utgangspunkt i kongruensprinsippet; årets resultat skal samsvare Avvik SANN med periodens endring i opptjent virksomhetskapital korrigert for evt. overføring til BFA. Virksomhetskapital i % av totalkapital: Opptjent virksomhetskapital i år, ref balanseregnskapet 389 Sum virksomhetskapital og gjeld, ref balanseregnskapet Andel virksomhetskapital 1,26 % Andelen virksomhetskapital i prosent av sum eiendeler (totalkapital) Aksjer Avstemming netto verdi aksjer: Investering i aksjer og andeler, ref finansielle anleggsmidler i balanseregnskapet (AIII.1) 25 Innskutt og bunden virksomhetskapital, N Totalt 25 Det skal være samsvar mellom finansielle eiendeler i balansen og innskutt og Differanse SANN bunden virksomhetskapital i note 8 Avstemming investering i aksjer og selskapsandeler: Aksjer, ref finansielle anleggsmidler i balanseregnskapet 25 Brutto balanseført verdi 31.12, ref note 11 Investering i aksjer og selskapsandeler 25 Differanse SANN Det skal være samsvar mellom balanseoppstillingen og spesifikasjonen i note 11 Avstemming av ulike poster i regnskapet Avstemming driftsinntekter: Sum driftsinntekter, ref resultatregnskapet Sum driftsinntekt, ref note 1 for spesifikasjon av driftsinntekter Differanse SANN Det skal være samsvar mellom driftsinntektene i resultatregnskapet og i note 1 Avstemming bankinnskudd og kontanter: Sum bankinnskudd og kontanter, ref kontantstrømsanalysen Det skal være samsvar mellom bankinnskudd og kontanter oppgitt i balanse- Sum kasse og bank, ref balanseregnskapet regnskapet, kontantstrømoppstillingen og note 17 Sum bankinnskudd og kontanter, ref note Differanse SANN Side69

70 HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER Avstemming finansposter: Sum finansinntekt/-kostnad, ref resultatregnskapet - Sum finansinntekter, ref note 6 - Sum finanskostnader, ref note 6 - Sum mottatt utbytte, ref note 6 - Netto finansinntekt/(-kostnad) oppgitt i note 6 - Differanse SANN Det skal være samsvar mellom resultatregnskapet og note 6 Avstemming annen kortsiktig gjeld: Annen kortsiktig gjeld, ref balanseregnskapet 634 Sum annen kortsiktig gjeld, ref note 18 for annen kortsiktig gjeld 634 Differanse SANN Det skal være samsvar mellom kortsiktig gjeld i balansen og spesifikasjonen i note 18 Avstemming av kontantstrøm og balanse: Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (fra kontantstrømoppstillingen) Sum kasse og bank i fjor (avsnitt B IV i balanseoppstillingen) Sum kasse og bank i år (avsnitt B IV i balanseoppstillingen) Differanse SANN Det skal samsvar mellom kontantstrømoppstillingen og balansen Avstemming av balanseoppstilling og saldobalanse: Kontoklasse 1, ref saldobalansen Sum eiendeler, ref balanseoppstillingen Kontoklasse 2, ref saldobalansen Sum virksomhetskapital og gjeld, ref balanseoppstillingen Differanse SANN Det skal være samsvar mellom saldobalansen og balanseoppstillingen Avstemming av forpliktelsesmodell: Avskrivning (resultatregnskapet) Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til anleggsmidler (note 1) Avstemming SANN Det skal være samsvar mellom avskrivninger og utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til anleggsmidler Det skal forøvrig være samsvar mellom føring i resultat- eller balanseregnskapet og korresponderende noter. Kommentarer: Tekstboksen under viser eventuelle forhold som må kommenteres særskilt: Institusjonens kommentarer til kontrollarket: Avsetningsnivået er økt som følge av utsatt aktivitet vedrørende investeringer. Side70

71 Institusjonens kommentarer til kontrollarket: Avsetningsnivået er økt som følge av utsatt aktivitet vedrørende investeringer. HANDLING/KONTROLLPUNKT DATA NØKKELTALL KOMMENTARER Side71

72 Side72

73 Side73

74 Arkiv: Arkivsaksnr: 2013/687-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 45/ Budsjettforslag satsingsforslag utenom rammen Saksopplysninger Kunnskapsdepartementet har bedt om budsjettforslag for 2015 utenom rammen innen 1. november Forslaget må være begrunnet og tallfestet. I fjor foreslo høgskolen et tiltak: Helgelandsmodellen IKT-støttet fleksibel utdanning med regionvise samlinger. Høgskolen har aldri fått midler gjennom denne ordningen. I år foreslås tre tiltak; 1) studieplasser til vold mot kvinner, 2) studieplasser for sykepleierutdanningen og 3) master i profesjonsrettet pedagogikk. 1. Vold mot kvinner HiNe har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet om studieplasser til nytt studium «Vold mot kvinner». Departementet v/ statssekretær Ragnhild Setsaas har uttrykt at studiet er et godt tiltak som følger opp regjeringens satsing på økt kunnskap om vold i nære relasjoner. Høgskolen har utarbeidet et årsstudium om «Vold mot kvinner», men har kun hatt råd til å starte opp en modul på 15. stp. «Retten til et liv uten vold» fra høsten De øvrige modulene må vi ha midler utenom rammen for å sette i gang. HiNe søker om 20 studieplasser til «Vold mot kvinner». Målgruppen for studiet: Personer og instanser innenfor skole, barnehage, helse, politikk, kirke, rettsvesen mv. og frivillige organisasjoner som møter problematikken vold mot kvinner i sitt arbeid. Generell beskrivelse: Studiet skal gi kunnskap om den vold som rettes mot kvinner, det være seg i nære relasjoner, så vel som det offentlige rom. Sammenhengen mellom vold mot kvinner og vold mot barn, vil bli tatt opp. Internasjonale perspektiver og kunnskap om vold mot kvinner i krig og konflikt, vil også bli belyst. Studiet har en tverrfaglig tilnærming og vil belyse tematikken ut fra historiske, filosofiske, juridiske, psykologiske og empiriske perspektiver. Det vil bli lagt stor vekt på å knytte studiet opp mot de praktiske og konkrete erfaringene som studentene sitter inne med. Studiet består av 4 moduler hver på 15 stp.: 1) retten til et liv uten vold, 2) kunnskap og fakta om vold mot kvinner, 3) teorier og forklaringsmodeller og 4) forebygging og hjelpetiltak. Studiet er organisert som et deltidsstudium over 2 år. Side74

75 Kostnader: 20 studieplasser i finansieringskategori F, halvårseffekt 2015, kr helårseffekt 2016, kr Sykepleierutdanningen i Sandnessjøen HiNe har over eget budsjett ved omstilling fra lærerutdanningen, opprettet bachelor i sykepleie. KDs eget utvalg Bjelleutvalget har anbefalt departementet om å tilføre høgskolen øremerkede midler, slik at sykepleierutdanningen kan bli høgskolens «andre bein å stå på» gjennom tilføring av studieplasser. Høgskolen har nå i over 10 år drevet utdanningen med midler fra lærerutdanningen, men ser nå at utviklingen av ny grunnskolelærerutdanning krever mer ressurser, og har nå behov for å få en basisfinansiering av sykepleierutdanningen fra KD. Det vil også gi utdanningen en plass innenfor Helse Nord sine planer, hvilket den ikke har i dag, jf. sak på siste etatsstyringsmøte. HiNe søker om 25 studieplasser i sykepleie. Kostnader: 25 studieplasser, sykepleie i finansieringskategori E halvårseffekt 2015, kr helårseffekt, 2016, kr Master i profesjonsrettet pedagogikk HiNe har søkt NOKUT om opprettelse av en master i profesjonsrettet pedagogikk. Høgskolen har fra før en master i musikkvitenskap og en master i profesjonsrettet naturfag som er etablert av egne midler. Høgskolen har behov for midler fra departementet til opprettelse av denne masteren. HiNe søker om 10 studieplasser til master i profesjonsrettet pedagogikk. Målgruppe for studiet: Lærere og andre med pedagogisk kompetanse som fyller krav til opptak. Generell beskrivelse: Mastergradsstudiet er på 120 stp. Det skal fremme profesjonalitet og profesjonsutvikling i læreryrket og andre yrker der pedagogikk inngår som et sentralt fag- og kompetanseområde. Studiet er oppbygd av fire emner; 1) pedagogisk profesjonalitet, 30 stp., 2) vitenskapsteori og forskningsmetoder, 30 stp., 3) valgfrie fordypningsemner, 15 stp. og 4) masteroppgave, 45 stp. Kostnader: 10 studieplasser, master i profesjonsrettet pedagogikk i finansieringskategori D, halvårseffekt, 2015 kr helårseffekt, 2016 kr Side75

76 Tabell for satsing utenom rammen (1000 kroner): Tiltak Kap. /post Tiltak 1: Vold mot kvinner 260/ Tiltak 2: Sykepleierutdanning 260/ Tiltak 3: Master i pedagogikk 260/ SUM Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner framlagte forslag til Budsjett 2015 satsingsforslag utenom rammen. Side76

77 Arkiv: Arkivsaksnr: 2013/108-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 46/ Utlysningstekst - nestleder, IFL Saksopplysninger Styret vedtok på forrige møte: «Styret støtter opprettelsen av en faglig lederstilling ved Institutt for lærerutdanning og saken legges fram for styret på mail etter at den er drøftet med fagforeningene.» Rektor sendte følgende mail til styret den 9. oktober: Det vises til høgskolestyrets vedtak i sak 36/ 13 Opprettelse av funksjon som ass. instituttleder: «Styret støtter opprettelsen av en faglig lederstilling ved Institutt for lærerutdanning og saken legges fram for styret på mail etter at den er drøftet med fagforeningene.» Referat fra møte med fagforeningene er vedlagt. Rektor ber om fullmakt til å utarbeide en utlysningstekst i tråd med enigheten i IDF og legge den fram for TUF-tilsettingsutvalget for godkjenning og deretter utlysning. Vedlegget referatet fra møte med fagforeningene ser slik ut: Sak 47/13 Assisterende instituttleder IFL Det vises til høgskolestyresak 36/13. Det vises også til idf-sak 44/13: «Rektor vil utarbeide stillingsbeskrivelse (betenkning). UDF og FF kom med flere viktige innspill som rektor bekreftet vil bli tatt med i det videre arbeidet. Saken vil bli bragt tilbake til IDF for endelig drøfting.» Utsendt forslag til utlysningstekst/betenkning ble drøftet. Det er enighet om følgende innhold i stillingen som assisterende instituttleder IFL: Stillingen skal sammen med instituttleder ivareta de samlede lederoppgaver ved IFL. Det gjelder også arbeidsgiveroppgaver. Stillingens særskilte ansvar: - Faglig ledelse av arbeidet med frie studier og utenlandsstudier - Faglig ansvar for etter- og videreutdanning - Kompetanseutvikling, førstelektorprogram og FoU, herunder oppdragsforskning og prosjekter - Forskningsbasert undervisning og kvalitet innen utdanning - Nestleder og stedfortreder for instituttleder Side77

78 --- Ordningen med tilbakemelding på mail har ikke fungert tilfredsstillende. Flere av styrets medlemmer har ikke svart, og noen har svart at de ikke kan stille seg bak det IDF-møtet har blitt enig om. Det er derfor umulig for rektor å vite hva styret mener i denne sak. Etter å ha drøftet saken med styreleder, har rektor kommet til at saken må tilbake til styret, slik at styret i møte kan ta stilling til stillingens innhold samt utlysningstekst. Rektor foreslår at stillingen lyses ut som nestleder, men at tittelen ass. instituttleder også kan benyttes. Arbeidsoppgavene foreslås identisk med det IDF-møtet har blitt enig om. Frist for søknad settes til 24. november. Rektor ber om at tilsetting kan foretas av TUF-tilsettingsutvalget for undervisnings- og forskerstillinger da innstilling ikke vil være klar til styrets møte 4. desember. Når det gjelder stillingens innhold, mener rektor at stillingen må få et innhold som representerer en reell avlastning for instituttleder. Å tillegge stillingen hovedvekt på forskningsledelse slik det kan synes som om noen av styrets medlemmer ønsker, blir for snevert, og vil ikke bidra til reell avlastning. Spørsmålet om forskningsledelse, må avklares på annen måte, men stillingen kan ha et ansvar for forskning, og det er også foreslått fra IDF-møtet. Å stille krav om førstekompetanse/ doktorgrad er selvfølgelig mulig, men det bryter med tidligere praksis om å kreve mastergrad/ hovedfag til denne type lederstillinger (instituttleder). Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna godkjenner framlagte utlysningstekst for nestleder/ ass. instituttleder ved IFL med de endringer som framkom på møtet. TUF kan foreta tilsetting i saken. Side78

79 Utlysningstekst nestleder (ass. instituttleder), Institutt for lærerutdanning (åremål) Høgskolen i Nesna har ledig et 4-årig åremål som nestleder (assisterende instituttleder) ved Institutt for lærerutdanning (IFL). Åremålet kan forlenges ytterligere en 4-årsperiode. Stillingen skal samme med instituttleder ivareta de samlede lederoppgaver ved IFL. Det gjelder også arbeidsgiveroppgaver. Stillingens særskilte ansvar vil være: - faglig ledelse av arbeidet med frie studier og utenlandsstudier - faglig ansvar for etter- og videreutdanning - kompetanseutvikling, førstelektorprogram og FoU, herunder oppdragsforskning og prosjekter - forskningsbasert undervisning og kvalitet innen utdanning - nestleder og stedfortreder for instituttleder For tilsetting kreves mastergrad eller hovedfag og praktisk pedagogisk utdanning eller relevant praksis. Nestlederen må være analytisk, fleksibel og initiativrik. Ha gode samarbeids- og kommunikasjonsevner og være service- og resultatorientert. Det er nødvendig med innsikt i organisering og drift av utdannings- og forskningsinstitusjoner. Stillingen er plassert i Statens lønnssystem, lønnsplan , st. kode Fra lønnen trekkes lovbestemt innskudd i Statens pensjonskasse. Vi tilbyr interessant arbeidsoppgaver i et godt arbeidsmiljø. Gode velferdsordninger. Den som tilsettes må rette seg etter de til en hver tid gjeldende lover, avtaler og instrukser for statsansatte. Da den statlige arbeidsstyrken i størst mulig grad skal speile mangfoldet i befolkningen, er det et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning, og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Nærmere opplysninger om stillingen kan rettes til instituttleder Hanne Davidsen eller personalsjef Magne Elstad, telefon Søknad og CV sendes elektronisk via link på denne side innen 24. november Tiltredelse: Snarest mulig. Side79

80 Arkiv: Arkivsaksnr: 2013/720-0 Saksbehandler: Alf Magne Jacobsen Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 47/ Nye studieprogram i studieporteføljen ved IFL for studieåret Saksopplysninger Institutt for lærerutdanning foreslår følgende nye studieprogram i studieporteføljen for jfr vedtak i HS , sak 57/12: Band, 60 stp. heltid Seksjonen har ønske om å starte opp et nytt musikkstudium, Band, med vekt på det utøvende, et fulltids campusbasert studium. Andre institusjoner, bl.a. HiNT har god søkning til utøvende musikkstudier. Det er derfor grunn til å tro at målgruppe er større innenfor det utøvende enn innenfor lærere/pedagogiske studier, og at en vi få bedre søkning. Heltidsstudenter vil bidra til å styrke campus og andre heltidsutdanninger ved HiNe. Det er høy kompetanse på seksjonen også innen utøvende musikk, og tilbudet vil støtte opp under mastergraden i musikkvitenskap. Veiledningspedagogikk, 15 stp. deltid, desentralisert Veiledningspedagogikk er et lovpålagt krav for lærerne i barnehage og skole som skal være praksisveiledere. Få praksislærere på Helgeland har formell kompetanse i veiledningspedagogikk. Tilbudet vil bidra til styrking av kvaliteten i lærerutdanning og i praksisfeltet. Andre høgskoler med lærerutdanning har tilbudet i sin portefølje, og myndighetene forventer at vi også har det. Studiet er et ønske fra bl.a. RKK Brønnøysund. Et desentralisert tilbud lagt til en av de større kommunene (f.eks. Brønnøysund), og/eller nettstudium er aktuelt. Bedriftspedagogikk og service, 15 stp. deltid, desentralisert Studiet er spilt inn fra Kunnskapsparken Helgeland. Behovet er et ønske fra bedrifter i Rana framkommet på den årlige kompetansekonferanse. Pedagogikk er også etterspurt av ulike yrkesgrupper innenfor offentlig sektor, bl.a. helse. Bedrifter i Rana har et ønske om å øke kompetanse og kvaliteten på bl.a. den servicen de gir til brukere, og et studium innenfor pedagogikk er sterkt ønsket. Kultur og næring/opplevelsesnæring, 15 stp. deltid Nytt tilbud etter forslag fra instituttleder etter innspill fra Nordland fylkeskommune. IFLs forslag er at Opplevelsesnæring, sammen med det eksisterende emnet - Kulturproduksjon og ledelse, 15 stp. - som har god rekruttering og som foreslås videreført, samles i et nytt studieprogram i Kultur og næring. Programmet vil kunne dra veksler på fagpersoner fra flere seksjoner, men det er tenkt at drama får et særskilt ansvar. Kulturproduksjon og ledelse er i dag et emnet innenfor årsstudiet i Side80

81 Produksjon for sal og scene (drama). Dramaseksjonen har toppkompetanse på området og pågående forskningsprosjekter (bl.a. finansiert av Nordland fylkeskommune). Studium i Opplevelsesnæring er spilt inn fra fylkeskommunen, og det vil være mulig å søke ekstern støtte. Målet er å samle de to emnene og eksisterende oppdragsstudier innenfor Mat og matkultur, Helgelandsvertskap og Helgelandskunnskap under paraplyen Kultur og næring for å tydeliggjøre en faglig profil, sikre forskningsforankring og rekruttering. Matematikk for lærere, 15 stp. deltid Tilbudet er foreslått av utdanningsleder for grunnskolelærerutdanningene og instituttleder for å øke og sikre rekrutteringen til lærerutdanningene. Potensielle søkere til GLU etterspørsel tilbudet. Det er kompetanse i seksjonen på førstestillingsnivå. Norsk for lærere, 15 stp. deltid Norsk for lærere er et tilbud til de som vil kvalifisere seg til å søke lærerutdanning. Tilbudet er foreslått av instituttleder for å sikre rekruttering til lærerutdanningen i framtida. Det er god kompetanse i seksjonen. Kunst og håndverk, årsstudium med 5 enkeltemner a 15 stp. Dette er ikke et nytt tilbud, men IFL ønsker å tilby 5 emner innenfor årsstudiet i (til sammen er det 6 emner som ambulerer der 4 tilbys hvert år). IFL ønsker å tilby flere emner for utnytte fagkompetansen i seksjonen. Det er god rekruttering til studiet, og flere emner vil øke antall studenter. Seksjonen har god kompetanse. Barnehagelærerutdanning (BLU), 180 stp. deltid, desentralisert BLU er ingen ny utdanning, men vi foreslår opprettet en ny desentralisert klasse til erstatning for DEFU Lofoten som går ut. Det er stort behov for barnehagelærere i Nordland og nasjonalt. HiNe har kapasitet til å utdanne flere, kompetanse og lang erfaring med å gi desentraliserte tilbud. Følgende studieprogrammer ved IFL, foreslås ikke utlyst : Kreativt musikkarbeid årsstudium, 60 stp. Årstudiet i kreativt musikkarbeid har få studenter inneværende år (innføring 5 studenter, opera 5, band 9, verdensmusikk 5). Studiet har lav rekruttering og studentgruppen blir for små. Produksjon for sal og scene årsstudium, 60 stp. Drama har 1 student i år. Det kom heller ikke tilstrekkelig antall studenter til å starte opp emnet teaterproduksjon. Idrett 2, 30 stp, fulltid, høst Dette tilbudet har også tidligere vært tatt bort pga få søkere. Tilbudet vil gå våren Musikk for de minste, 30 stp. Deltid Studiet kom ikke i gang inneværende år pga få søkere. Flerkulturell forståelse, 30 stp. fulltid Bali Studiet foreslås tatt ut av studieprogrammet pga få søkere i år. Flerkulturell forståelse 2, 30 stp. deltid, studiesenteret.no Seksjonen foreslår at studiet ikke lyses ut pga få søkere i år. Side81

82 Rådgivning 1, 30 stp. deltid, campus Nesna Erfaringsmessig vil det være færre søkere til campusklassen enn studiesenterklassen. Med tilbud i Rådgivning 1 i regi av KFK finansiert av Udir vil det bli to klasser. Det vil være vanskelig å rekruttere til 3 klasser, derfor foreslås det å ikke lyses ut Rådgivning 1 campus. Rådgivning 2, 30 stp. deltid, campus Nesna Studiesenterklassen rekrutterer bedre enn campusklassen, og IFL vurderer en klasse som tilstrekkelig for å dekke behovet. Det vil også være vanskelig å rekruttere til to klasser. Studieprogrammer som foreslås tillagt studieporteføljen ved IFL, utlyses innenfor de tildelte budsjettrammer for instituttet Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna vedtar forslag om nye studieprogrammer tillagt studieportefølje ved IFL Side82

83 Arkiv: Arkivsaksnr: 2013/720-0 Saksbehandler: Alf Magne Jacobsen Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 48/ Saksfremlegg forslag til studieprogram Hensikt Hensikten med dette saksgrunnlaget er å gi høgskolestyret et best mulig grunnlag for å beslutte studieprogrammet for 2014/2015. Saksgrunnlaget beskriver de faktorer som er mest vektlagt i prosessen, og de vurderinger som er gjort. Administrasjonen har valgt å legge frem forslag til studieprogram som en helhet for institusjonen, fremfor å legge frem instituttene hver for seg. På den måten søker man å gi et bedre bilde av både faglig innretning og økonomi. Saksgrunnlaget er derfor bygget opp med et hoveddokument og flere vedlegg. Hvor vedlegg 1 fremstiller administrasjonens anbefaling til studieprogram med finansiering. Øvrige vedlegg viser innspill fra instituttene og øvrige bakgrunnsdokumenter, herunder en sammenstilling av tidligere styrevedtak med betydning for studieprogrammet. Det er laget et skarpt skille mellom anbefalte studier innenfor og utenfor rammen, som følge av styrets tidligere vedtak. Program utenfor rammen fremmes som egne saker, men er satt inn i en helhet, både i innspill fra instituttene (vedlegg 2) og i administrasjonens anbefaling (vedlegg 1). Faktorer Ved utarbeidelsen av foreslått studieprogram har administrasjonen tatt hensyn til følgende faktorer: 1. Overordnede føringer fra lovverk, departementet og høgskolestyre. 2. Styrets tidligere vedtak og føringer hva gjelder studieprogram (se vedlegg) 3. Gjeldende målstruktur og strategi for inneværende periode, samt momenter fra pågående strategiprosess.(se egen sak til styret) a. Utdanning b. FoU c. Samfunnskontakt Side83

84 d. Organisasjon 4. Økonomi Vurdering 1. Overordnede føringer fra lovverk, departement og høgskolestyre Administrasjonen har forholdt seg til gjeldende lovverk, forskrifter og bestemmelser. Hva gjelder føringer fra departementet, legger administrasjonen til grunn de momenter som kom frem tildelingsbrev og i etatsstyringsmøtet våren Herunder fortsatt fokus på regionen, en rendyrking av profilen, rekruttering og bærekraft, samarbeid med andre institusjoner, internasjonalisering, satsning på FoU, strategisk og faglig begrunnelse for utenlandsstudiene, mv. Styret har gjort en rekke vedtak som administrasjonen forholder seg til som gjeldende. (se vedlegg 3 for detaljer). Administrasjonens forslag er innenfor vedtatt studieportefølje, og forslaget til studieprogram er kostnadsberegnet ved at antall budsjetterte studieplasser forkommer. Administrasjonen har valgt å legge frem et helhetlig forslag til styret selv om det er vedtatt (HS , sa 57/12) at forslag til studieprogram fra instituttene må være innenfor instituttenes egne budsjettrammer, og at dersom det skal søkes om å utlyse studietilbud utover instituttenes budsjettrammer må dette fremmes som en egen sak, hvor størrelsen på nødvendig økning av budsjettrammene fremkommer. Videre fremkommer det at dersom et institutt ønsker å legge til et studieprogram til studieporteføljen må dette fremmes i en egen sak til høgskolestyret. Administrasjonen forholder seg til styrets vedtak ved at det i forslaget tydelig kommer frem hva som ligger innenfor og utenfor budsjettrammen, og at studier utenfor rammen i tillegg legges frem som egne saker. I forbindelse med høgskolens EVU-plan (HS , sak 16/13) har høgskolestyret allerede fattet det administrasjonen forholder seg til som et veiledende vedtak om utlysning av en rekke studietilbud for studieåret Høgskolen har ikke ressurser til å gjennomføre alle disse studiene, og det er derfor gjort en prioritering hva gjelder plassering i og utenfor rammen, og hvilke som anbefales ikke utlyst. I sak 16/13 ble det videre vedtatt at flere videreutdanninger skulle utlyses for studieåret Disse videreutdanningstilbudene er dermed ikke aktuelle for studieåret Oppdragsstudier er planlagt selv om de ikke er en del av høgskolens studieportefølje. Som følge av styrevedtakene beskrevet over, har administrasjonen lagt vekt på å vurdere studietilbud i vedtatt studieportefølje som ikke er vedtatt utlyst Dette gjelder bl.a. master og bachelorutdanningene. Administrasjonen ser det som naturlig å videreføre disse, siden de utgjør kjernen av virksomheten. Øvrige studier er vurdert ut i faktorene listet i avsnittet «Bakgrunn». 2. Strategi og målstruktur Dette studieprogrammet vil legge føringer på virksomheten 36 måneder inn i kommende 4-års periode. Administrasjonen har derfor ønsket å tenke langsiktig og gi forutsigbarhet for virksomheten, samtidig som det er mål å gi nødvendig handlefrihet. Sektoren vil de nærmeste måneder og år etter all sannsynlighet være i utvikling og endring, og det er nødvendig å kunne møte signaler og føringer fra ny regjering og regionens behov. Det har derfor vært viktig for administrasjonen å ta hensyn til momenter som er fremkommet i den pågående strategiprosessen i tillegg til gjeldende målstruktur og strategi. Administrasjonen har forholdt seg til gjeldende målstruktur og strategi innenfor alle fire hovedområder. Side84

85 a. Utdanning: Administrasjonen har identifisert profesjonsutdanningene, bachelor og masterløp som kjernen i virksomheten. Det er lagt særlig vekt på at studieprogrammet skal være bærekraftig, ikke bare for studieåret, men på sikt. I henhold til strategien er det lagt til rette for at kjernestudiene innenfor GLU, BLU, sykepleie og IT skal styrkes, for derigjennom å danne grunnlaget for å møte andre behov i regionen. Man har derfor prioritert de studier som utgjør, eller direkte bidrar til å styrke kjernen, f.eks GLU og tilhørende kvalifiserende kurs i matte og norsk. I tillegg har det vært naturlig å opprettholde de studier som tilbys som et resultat av kjernen, dvs. f.eks. valg innenfor lærerutdanningen. Samtidig har man ønsket å opprettholde de studier som gir grunnlag for samarbeid med andre institusjoner. Administrasjonen har således tatt ut de studier som man mener ikke er bærekraftige på sikt, samtidig som man har beholdt de studier som erfaringsmessig er bærekraftige, de studier man mener det er sannsynlig at vil kunne bli bærekraftige innenfor kommende 4-års periode, og de studier som bidrar til at institusjonen som helhet er bærekraftig og innehar nødvendige fagmiljø. Dette forslaget til studieprogram representerer således ikke målene som er satt for institusjonen, men er den del av veien mot målet. Internasjonalisering og utenlandsstudier Utenlandsstudiene er opprettholdt på nåværende nivå, både fordi disse finansierer deler av studietilbudet i Nordland, men ikke minst fordi de i stadig større grad er viktige i forbindelse med rekruttering til studier ved campus. Det er satt i gang et arbeid for å utvikle og ytterligere å heve kvaliteten, herunder knytte utenlandsstudiene tettere sammen med/integrere dem i studiene hjemme. Det skjer også en utvikling i retning av samarbeid med læreinstitusjoner i de land vi er tilstede i, noe som gjør at vi på litt sikt kan se for oss at disse bidrar til internasjonalisering og utveksling av studenter og lærekrefter. Faglige utviklingsmuligheter og muligheter for internasjonalisering vil således ytterligere vektlegges i administrasjonens vurdering av utenlandsstudier fremover. b. FoU Studieprogrammet legger i sin prioritering opp til å bidra til å forsterke FoU satsningen i henhold til gjeldende FoU plan. I dette ligger også at det er satt av nødvendig tidsressurs for å møte styrets vedtak og til å styrke FoU generelt, herunder satse på samarbeid med andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt. c. Samfunnskontakt I sin prioritering har administrasjonen lagt vekt på de studier som etterspørres i regionen. Herunder profesjonsstudiene som har nær kontakt med praksisfeltet, de EVU som det er avdekket et behov for, og det legges opp til økt satsning på bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet. Rekruttering Det er lagt til grunn erfaringsbaserte realistiske måltall for rekruttering i det enkelte studium. Etter og videreutdanning er tilpasset hva vi faktisk kan rekruttere, og behov vi vet finnes i regionen. Samtidig har man lagt vekt på å opprettholde de studier som rekrutterer til andre studier, og ikke minst studier som kvalifiserer til bachelor og masterløp. Innflytting i Campus Helgeland og fornyet kraft i samarbeidet med UiN rundt rekruttering, utvikling og gjennomføring av lærerutdanning har også bidratt til at HiNe legger opp til økt samarbeid med UiN rundt enkelte studier, som således har fått styrket sin relevans ytterligere. d. Organisasjon Side85

86 Administrasjonen har et kontinuerlig fokus på å utvikle organisasjonen både faglig og administrativt. Studieprogrammet er sammen med FoU kjernen i virksomheten og påvirkes gjensidig av hverandre. Således er det viktig at de er gjensidig forsterkende og at de prosesser som styrer dem er gode. Erfaringene fra i fjor er ikke udelt gode hva gjelder prosessene frem mot studieprogram, oppstart av studier og FoU. Medarbeiderne har gjennom medarbeiderundersøkelsen, arbeidstakerorganisasjonene, og i andre sammenhenger pekt på at prosessen rundt å beslutte endelig studieprogram for 13/14, og tildeling av FoU ressurser ikke var god nok hva gjaldt å gi ansatte nødvendig forutsigbarhet i sitt arbeidsforhold. Hvorvidt et studium skulle ha oppstart eller ikke, ble besluttet for sent, noe som ga for lite tid til forberedelser mv. Administrasjonen anmoder som følge av dette om at styret gir rektor og instituttledere fullmakt til å ta beslutning om oppstart innenfor de rammer som styret trekker opp. Dette for å kunne møte de ansatte og ivareta deres og studentenes behov for forutsigbarhet. Forslag til studieprogram inneholder også prioriteringer hva gjelder å beholde og utvikle kompetanse for å nå institusjonens mål. Dette er medvirkende til at administrasjonen legger opp til studier utenfor rammen. Ved å kutte studier og få overtallighet i 2014/15, vil man ikke kunne utnytte de muligheter årets studiepoengproduksjon gir i 2015/ Økonomi I forslag til studieprogram er det tatt hensyn til styrets beslutning om å beregne kostnad i og utenfor budsjettramme for de ulike instituttene. For å definere rammen har administrasjonen benyttet foreløpig tildelingsbrev for 2014 og vedtatt budsjettfordelingsmodell. Høgskolen har god kontroll på økonomien og styrer mot balanse for året Avsetninger ligger pr i dag an til å være ca. 6 millioner ved inngangen til Tildeling for 2014 er beskrevet i vedlegg 3, i hovedsak er den lik årets tildeling kompensert for prisvekst. Årets produksjon tilsier så langt at, gitt uendret finansieringssystem, vil tildelingen for 2015 være lik eller noe høyere enn i Administrasjonen mener derfor det er liten risiko for overgangen Risikoen i økonomiberegningen ligger først og fremst i rekruttering og studiepoengsproduksjon. I tillegg er det usikkerhet rundt investerings-/vedlikeholdsbehov, endelig avtale i Campus Helgeland og nye lokaler i Sandnessjøen. En må også ta inn over seg mulige omstillingsbehov som følge av endringer i lærerutdanningen eller sektoren for øvrig. I utarbeidelsen av forslag til studieprogram har administrasjonen gjennomført en detaljert beregning av kostnader for det enkelte studium, allikevel har man tillagt størst vekt at inntekter og kostnader for institusjonen totalt sett skal være i balanse. Det betyr at man har opprettholdt enkeltstudier som pr i dag ikke kan finansieres innenfor rammen av tildelinger til instituttene. I disse tilfellene har administrasjonen vurdert at potensialet for å bli bærekraftig innenfor kommende fireårsperiode med overveiende sannsynlighet er tilstede, eller at strategiske hensyn er tungtveiende, som f.eks. masterutdanninger. I beregning av kostnad er det tatt høyde for at virksomheten krever flere årsverk enn studiene skulle tilsi, dette fordi det typisk kreves 2,7 årsverk innenfor en seksjon og 0,3 innenfor en annen, dette gir ikke 3 ansatte, men 4. Studier som administrasjonen vurderer som ikke bærekraftige, eller utenfor kjernen er tatt ut og man har startet arbeidet med omstilling for enkelte seksjoner og medarbeidere bl.a innenfor musikk. Studieprogrammet er således et produkt av hva som er økonomisk bærekraftig, justert for strategiske satsninger. Administrasjonen mener det er nødvendig å legge opp til et marginalt underforbruk og opprettholde eller øke avsetningene i den hensikt å ha handlefrihet til å kunne finansiere endrede krav fra departementet, møte behov i regionen og gjennomføre nødvendige omstillinger. I foreslått studieprogram er derfor kostnadene beregnet med god margin. Budsjettet som legges frem til styremøtet i desember vil gi et mer detaljert bilde. Side86

87 Vedlegg: 1. Administrasjonens forslag til helhetlig studieprogram med kostnadsberegning og finansieringsplan for virksomheten som helhet. 2. Innspill til studieprogram med begrunnelser fra instituttene. 3. Sammendrag av styrets tidligere beslutninger som gir føringer til arbeidet med studieprogram, inkludert budsjettprognose for Forslag til vedtak: Styret godkjenner administrasjonens forslag til studieprogram. Rektor og instituttledere gis fullmakt til å beslutte oppstart av enkeltstudier basert på strategiske føringer, rekruttering og økonomisk bærekraft. Side87

88 Forslag til studieprogram Institutt for lærerutdanning Innenfor rammen: Stp Oppstart Master i profesjonsretta naturfag 120 H-14 Master i profesjonsretta naturfag, deltid 3 år 120 H-14 Master i musikkvitenskap 120 H-14 Grunnskolelærerutdanning H-14 Grunnskolelærerutdanning H-14 Barnehagelærerutdanning, deltid - Nesna 180 H-14 Barnehagelærerutdanning, deltid - Oppdal 180 H-14 Bachelor i idrett 180 H-14 Engelsk årsstudium m/enkeltemner 60 H-14 Samfunnsfag årsstudium m/enkeltemner 60 H-14 Naturfag årsstudium m/enkeltemner 60 H-14 Kunst og håndverk årsstudium m/enkeltemner 60 H-14 Norsk årsstudium m/enkeltemner 60 H-14 Matematikk årsstudium m/enkeltemner 60 H-14 Idrett årsstudium 60 H-14 Idrett 1 30 H-14 Idrett 2 30 V-15 Friluftsliv 1 30 H-14 Kroppsøving 1 30 H-14 Pedagogisk ledelse i barnehagen 30 H-14 Spesialpedagogikk 2 30 H-14 Spesialpedagogikk 3 - Språk-, lese- og skrivevansker 30 H-14 Side88

89 Spesialpedagogikk 3 - Samspill og samspillsvansker 30 H-14 Grunnstudium i pedagogikk 30 H-14 Grunnstudium i pedagogikk, studiesenter.no 30 H-14 Rådgivning 1, studiesenteret.no 30 H-14 Rådgivning 2, studiesenteret.no 30 H-14 Flerkulturell forståelse 1, studiesenteret.no 30 H-14 Prestasjonsutvikling og helse (del av 2. år BA-idrett) 30 H-14 Musikk og identitet på nordkalotten 15 H-14 Veiledningspedagogikk, desentralisert 15 H-14 Kulturproduksjon og ledelse 15 H-14 RLE påbygning, kristendom eller islam 10 H-14 Metode og statistikk i idrett (del av 2. år BA-idrett) 10 V-15 Språk og kultur i USA 7,5 V-15 Kulturstudier i USA 7,5 V-15 Utenlandsstudier Exphil/exfac/spansk, Mexico 30 H-14 Exphil/exfac/spansk, Mexico 30 V-15 Anglophone culture and communication, Sydney 30 H-14 Anglophone culture and communication, Sydney 30 V-15 Exphil/exfac/introduction, Sydney 30 H-14 Exphil/exfac/introduction, Sydney 30 V-15 Exphil/exfac/kulturforståelse, Bali 30 H-14 Exphil/exfac/kulturforståelse, Bali 30 V-15 Exphil/exfac/kulturforståelse, Brasil 30 H-14 Exphil/exfac/kulturforståelse, Brasil 30 V-15 Exphil/exfac/kulturforståelse, Mexico 30 H-14 Exphil/exfac/kulturforståelse, Mexico 30 V-15 Idrett 1, Sydney 30 H-14 Idrett 1, Sydney 30 V-15 Side89

90 Idrett 1, Bali 30 H-14 Idrett 1, Bali 30 V-15 Personlig trener 1 Bali 30 H-14 Personlig trener 1 Bali 30 V-15 Nye studietilbud, utover studieportefølje Hsak 57/12 Opplevelsesnæring 15 V-15 Band årsstudium 60 H-14 Bedriftspedagogikk og service, Campus Helgeland 15 H-14 Kunst og håndverk - tre 15 H-14 RLE1 (samarbeid mellom UiN/UiT/HiNe) 15 H-14 RLE2 (samarbeid mellom UiN/UiT/HiNe) 15 H-14 Kvalifisering i matematikk for lærere, vår 15 V-15 Kvalifisering i norsk for lærere, vår 15 V-15 Utenfor rammen: Ingen studium utenfor rammen Finansiering av forslag til studieprogram: Budsjettramme IFL Kostnad studieprogram Mindreforbruk, fristilte midler Side90

91 Institutt for IKT Innenfor rammen: Stp Oppstart Bachelor informasjonssystemer 180 H-14 Årsstudium Informasjonssystemer 60 H-14 IKT og læring 1 30 H-14 IKT og læring 2 30 H-14 Utenfor rammen: Stp Oppstart Merkostnad Årsstudium informasjonssystemer, studiesenteret.no 60 H Digital medieproduksjon og sosiale medier 60 H Finansiering av forslag til studieprogram: Budsjettramme IFI Ekstra tilførsel Sum Institutt for Sykepleie Innenfor rammen: Ingen utlysning (kun utdanning på 2., 3. og 4. studieår) Utenfor rammen: Stp Oppstart Merkostnad Bachelor sykepleie, deltid 4 år 180 H Side91

92 Videreutdanning til sykepleiere med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke i kommunehelsetjenesten 60 H Finansiering av forslag til studieprogram: Budsjettramme IFS Ekstra tilførsel Sum Forslag til finansiering av studieprogram Budsjettfordeling 2014 Budsjett Hsak 32/10 Forslag studieprogram Justering iht. Hsak 32/10 IFL IFI IFS Adm Styret Fellesutgifter Sum Økonomisk ramme 2014 Tildeling fra KD Avsetninger (forsiktig anslag) Totalramme Budsjettfordeling for 2014 og 2015 skjer i egne styresaker i henholdsvis desember 2013 og desember Side92

93 Side93

94 IFL Hanne Davidsen Studieprogram IFL Institutt for lærerutdanning har laget følgende til grunn for vurdering av foreslått studieprogram for : OUP-Bærekraftig studieportefølje, styresak 57/12 EVU plan, styresak 16/13 Søkning og antall studenter 2013/14 Faglig kvalitet, bl.a. studieevalueringer og andre formelle tilbakemeldinger Faglig robusthet (antall stillinger, kompetanse i seksjonene) Støtte til helheten Behov og ønsker fra regionen (RKK, Kunnskapsparken Helgeland, kommuner, skoler og barnehager, Nordland fylkeskommune og bedrifter) Seksjonenes egne forslag og innspill Forslaget er kostnadsberegnet og ligger innenfor instituttets egne budsjettrammer. Forslag til nye studier: Band, 60 stp. heltid Seksjonen har ønske om å starte opp et nytt musikkstudium, Band, med vekt på det utøvende, et fulltids campusbasert studium. Andre institusjoner, bl.a. HiNT har god søkning til utøvende musikkstudier. Det er derfor grunn til å tro at målgruppe er større innenfor det utøvende enn innenfor lærere/pedagogiske studier, og at en vi få bedre søkning. Heltidsstudenter vil bidra til å styrke campus og andre heltidsutdanninger ved HiNe. Det er høy kompetanse på seksjonen også innen utøvende musikk, og tilbudet vil støtte opp under mastergraden i musikkvitenskap. Veiledningspedagogikk, 15 stp. deltid, desentralisert Veiledningspedagogikk er et lovpålagt krav for lærerne i barnehage og skole som skal være praksisveiledere. Få praksislærere på Helgeland har formell kompetanse i veiledningspedagogikk. Tilbudet vil bidra til styrking av kvaliteten i lærerutdanning og i praksisfeltet. Andre høgskoler med lærerutdanning har tilbudet i sin portefølje, og myndighetene forventer at vi også har det. Studiet er et ønske fra bl.a. RKK Brønnøysund. Et desentralisert tilbud lagt til en av de større kommunene (f.eks. Brønnøysund), og/eller nettstudium er aktuelt. Bedriftspedagogikk og service, 15 stp. deltid, desentralisert Studiet er spilt inn fra Kunnskapsparken Helgeland. Behovet er et ønske fra bedrifter i Rana Side94

95 framkommet på den årlige kompetansekonferanse. Pedagogikk er også etterspurt av ulike yrkesgrupper innenfor offentlig sektor, bl.a. helse. Bedrifter i Rana har et ønske om å øke kompetanse og kvaliteten på bl.a. den servicen de gir til brukere, og et studium innenfor pedagogikk er sterkt ønsket. Kultur og næring/opplevelsesnæring, 15 stp. deltid Nytt tilbud etter forslag fra instituttleder etter innspill fra Nordland fylkeskommune. IFLs forslag er at Opplevelsesnæring, sammen med det eksisterende emnet - Kulturproduksjon og ledelse, 15 stp. - som har god rekruttering og som foreslås videreført, samles i et nytt studieprogram i Kultur og næring. Programmet vil kunne dra veksler på fagpersoner fra flere seksjoner, men det er tenkt at drama får et særskilt ansvar. Kulturproduksjon og ledelse er i dag et emnet innenfor årsstudiet i Produksjon for sal og scene (drama). Dramaseksjonen har toppkompetanse på området og pågående forskningsprosjekter (bl.a. finansiert av Nordland fylkeskommune). Studium i Opplevelsesnæring er spilt inn fra fylkeskommunen, og det vil være mulig å søke ekstern støtte. Målet er å samle de to emnene og eksisterende oppdragsstudier innenfor Mat og matkultur, Helgelandsvertskap og Helgelandskunnskap under paraplyen Kultur og næring for å tydeliggjøre en faglig profil, sikre forskningsforankring og rekruttering. Matematikk for lærere, 15 stp. deltid Tilbudet er foreslått av utdanningsleder for grunnskolelærerutdanningene og instituttleder for å øke og sikre rekrutteringen til lærerutdanningene. Potensielle søkere til GLU etterspørsel tilbudet. Det er kompetanse i seksjonen på førstestillingsnivå. Norsk for lærere, 15 stp. deltid Norsk for lærere er et tilbud til de som vil kvalifisere seg til å søke lærerutdanning. Tilbudet er foreslått av instituttleder for å sikre rekruttering til lærerutdanningen i framtida. Det er god kompetanse i seksjonen. Kunst og håndverk, årsstudium med 5 enkeltemner a 15 stp. Dette er ikke et nytt tilbud, men IFL ønsker å tilby 5 emner innenfor årsstudiet i (til sammen er det 6 emner som ambulerer der 4 tilbys hvert år). IFL ønsker å tilby flere emner for utnytte fagkompetansen i seksjonen. Det er god rekruttering til studiet, og flere emner vil øke antall studenter. Seksjonen har god kompetanse. Barnehagelærerutdanning (BLU), 180 stp. deltid, desentralisert BLU er ingen ny utdanning, men vi foreslår opprettet en ny desentralisert klasse til erstatning for DEFU Lofoten som går ut. Det er stort behov for barnehagelærere i Nordland og nasjonalt. HiNe har kapasitet til å utdanne flere, kompetanse og lang erfaring med å gi desentraliserte tilbud. Idrett, utelandstudier Det kan være behov av hensyn til rekruttering og økonomisk bærekraft, å vurdere en ny destinasjon for idrettsstudiet til erstatning for Bali, hvor rekrutteringen har gått ned. Samarbeid med universitetet, faglig fortefølje og lokaler/anlegg vil være avgjørende. Side95

96 Studier som foreslås tatt ut: Kreativt musikkarbeid årsstudium, 60 stp. Årstudiet i kreativt musikkarbeid har få studenter inneværende år (innføring 5 studenter, opera 5, band 9, verdensmusikk 5). Studiet har lav rekruttering og studentgruppen blir for små. Produksjon for sal og scene årsstudium, 60 stp. Drama har 1 student i år. Det kom heller ikke tilstrekkelig antall studenter til å starte opp emnet teaterproduksjon. Idrett 2, 30 stp, fulltid, høst Dette tilbudet har også tidligere vært tatt bort pga få søkere. Tilbudet vil gå våren Musikk for de minste, 30 stp. Deltid Studiet kom ikke i gang inneværende år pga få søkere. Flerkulturell forståelse, 30 stp. fulltid Bali Studiet foreslås tatt ut av studieprogrammet pga få søkere i år. Flerkulturell forståelse 2, 30 stp. deltid, studiesenteret.no Seksjonen foreslår at studiet ikke lyses ut pga få søkere i år. Rådgivning 1, 30 stp. deltid, campus Nesna Erfaringsmessig vil det være færre søkere til campusklassen enn studiesenterklassen. Med tilbud i Rådgivning 1 i regi av KFK finansiert av Udir vil det bli to klasser. Det vil være vanskelig å rekruttere til 3 klasser, derfor foreslås det å ikke lyses ut Rådgivning 1 campus. Rådgivning 2, 30 stp. deltid, campus Nesna Studiesenterklassen rekrutterer bedre enn campusklassen, og IFL vurderer en klasse som tilstrekkelig for å dekke behovet. Det vil også være vanskelig å rekruttere til to klasser. Foreslått studieprogram HiNe Institutt for IT: Den økonomiske rammen for IFI for 2014 er preget av en lav studiepoengsproduksjon i Årsaken til dette er flere, bl.a. at det ikke ble tatt opp studenter på Bachelor i Informasjonssystemer i Studiepoengsproduksjonen for 2014 vil, med det vi greier å få innenfor den økonomiske rammen vi er tildelt, sannsynligvis være på rundt 90 heltidsekvivalenter. Det vil da i stor grad være EVUoppleggene som bærer økonomien på IFI i Studiepoengsproduksjonen for 2013 ligger an til å bli i underkant av 60 heltidsekvivalenter på grunn av at vi ikke får full effekt av den økte aktiviteten på IFI fra høsten Det betyr at rammen for IFI i 2015 sannsynligvis vil være ganske lik rammen for Med det vi forslår utenfor rammen i tillegg vil vi sannsynligvis ligge rundt 150 heltidsekvivalenter i 2014, og mesteparten av disse studiepoengene vil da komme fra Bacheloren. Vi vil også først da få effekt av studiepoengsproduksjonen fra Digital medieproduksjon og det nettstøttede årskurset. Det Side96

97 betyr at vi uansett vil ha en ramme i 2016 som vil tillate at vi starter opp igjen med Årskurset via studiesenter.no og Digital medieproduksjon, og da vil det være særdeles ugunstig at vi ikke har hatt dette studietilbudet med oss i 2014 og Innenfor rammen: a. Bachelor informasjonssystemer b. Årsstudium informasjonssystemer c. IKT og læring d. IKT og læring e. Lønn administrasjon f. Drift Sum innenfor rammen: Side97

98 2. Utenfor rammen: Som det går fram av det første punktet er det kun «kjernestudienet» ved IFI (Bachelor i Informasjonssystemer) og EVU-utdanningen (IKT & Læring) vi greier å få til innenfor den tildelte økonomiske rammen for Dette betyr i utgangspunktet en nedbemanning av IFI med 3 årsverk og at kompetanse og kapasitet forsvinner fra instituttet. Det vil gjøre det vanskeligere å re-lansere de tilbudene vi i dag må legge utenfor rammen, når økonomien i 2016 tilsier at vi får dette innenfor rammen igjen. Vi vil imidlertid få nye problemer igjen i 2017 fordi vi da vil ha for lav studiepoengsproduksjon i 2015 til å få dette innen for rammen. Så vi vil kunne få en jo-jo effekt her som vil være svært uheldig. For IFI er det viktig med forutsigbarhet i instituttets studieportefølje. Videre er det viktig at vi har en klar linje i det vi gjør, og presentasjonen på styremøtet 12. september fra IFI legger mye av grunnlaget for det videre arbeidet med utvikling av studietilbudene og IFI som sådan. Da er det viktig at vi greier å opprettholde en kontinuitet i tilbudene og i fagmiljøet tilknyttet instituttet. a. Årsstudium informasjonssystemer, studiesenteret.no Dette årsstudiet har samme innhold som det campusbaserte årskurset, men har en annen leveransemodell. Vi samarbeidet her med studiesenter.no og leverer dette som et samlingsbasert studium til 8 ulike lokasjoner over hele landet, der samlingene foregår over video. Vi hadde 63 søkere til denne varianten, og 37 startet opp. Dette har vært en suksess for instituttet, og vi ønsker å videreføre dette tilbudet i b. 2. år Bachelor informasjonssystemer, studiesenteret.no Vi ønsker i 2014 å tilby et andre studieår til de studentene vi tok opp på det samlingsbaserte årskurset i IFI har som mål å tilby en fullverdig Bachelor i Informasjonssystemer via den samlingsbaserte varianten, og dette er et skritt i realiseringen av dette. Dette er også en videreutvikling av samarbeidet HiNe har med studiesenter.no. c. Digital medieproduksjon og sosiale medier Dette kom i gang i 2013 etter to tidligere forsøk på å realisere studietilbudet. Vi har i stor grad rekruttert ungdom fra Helgeland til dette studiet, og det er et viktig studium i Campus Helgeland. Det vil være uheldig hvis vi avvikler dette studiet etter bare ett opptak, både fordi det er viktig i forhold til videreutviklingen av bredden i tilbudet innenfor IKT-fagene på IFI, men også for å bidra til å synliggjøre HiNes rolle i Campus Helgeland. Vi anbefaler derfor at dette tilbudet videreføres. Sum utenfor rammen: Sum innenfor og utenfor: Kostnad Tildeling Fra annen budsjettenhet Sum IFI Side98

99 Foreslått studieprogram HiNe Institutt for sykepleieutdanning Ressurstildelingen til instituttet er for 2014 redusert med ca.kr ,- pga noen år med små kull og redusert studiepoengproduksjon. Årsaksforholdene til lav studiepoengreduksjon er flere. Organisatorisk er det tatt grep for en tettere oppfølging av studentene mellom samlinger for å bedre grunnlaget til å klare studiekravene. Ressursberegning av studieprogram vedtatt i styresak 16/13 etter administrasjonens regneark(øs), viser at IFS ikke har økonomisk evne til vedtatt aktivitet. Etter den tildelte ramme har ikke instituttet økonomi til oppstart av nytt kull i sykepleierutdanningen 2014, og heller ikke økonomi til å kunne tilby noen videreutdanning. Den tildelte ramme betyr i utgangspunktet en nedbemanning med 1 stilling for å komme i balanse. Instituttets forslag til utlysning av studieprogram , foreslås derfor i sin helhet utenfor rammen. Oppstart av nytt kull i sykepleierutdanningen, høst Videreutdanning til sykepleiere med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke i kommunehelsetjenesten. Sistnevnte for å imøtekomme kompetansekravet innen kommunehelsetjenestene med lovpålagt ø-hjelpsfunksjon for visse pasientgrupper fra 1. januar Videreutdanning innrettet mot seksualitet mm, vil det bli søkt ekstern finansiering for. 1. Innenfor rammen: a. Ingen utlysning kr ,- 2. Utenfor rammen: a. Bachelor sykepleieutdanning, 2014 høst kr ,- b. Vidareutdanning innen sykepleie til akutt kristisk og kronisk syke pasienter i komm.helstj., 20 stud. Kr ,- Total kostnad Kr Tildeling kr ,- Til/fra annen budsjettenhet kr ,- Sum instituttet kr Side99

100 Notat Vedtak, og konsekvenser av vedtak, i høgskolestyret som legger rammer for studieprogrammet Øyvind Steinslett 1. For det enkelte års studieprogram gjelder følgende (vedtatt av HS , sak 57/12): Forslag til studieprogram må være innenfor høgskolens vedtatte studieportefølje. Forslag til studieprogram fra instituttene må være innenfor instituttenes egne budsjettrammer. Forslaget til studieprogram må være kostnadsberegnet. (Dette innebærer at antall budsjetterte studieplasser må fremkomme) Dersom det skal søkes om å utlyse studietilbud utover instituttenes budsjettrammer må dette fremmes som en egen sak, hvor størrelsen på nødvendig økning av budsjettrammene fremkommer. Dersom et institutt ønsker å legge til et studieprogram til studieporteføljen må dette fremmes i en egen sak til høgskolestyret. Oppdragsstudier kan tilbys selv om de ikke er en del av høgskolens studieportefølje. Plan for etter- og videreutdanning ved HiNe behandlet høgskolestyret sak 16/13 Plan for etter- og videreutdanning ved HiNe I saksutredningen til saken står det «Ikke før vi får laget 3-årige økonomi- og bemanningsplaner, kan planen bli noe mer enn veiledende.» Høgskolestyret fattet følgende vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna tar Plan for etter- og videreutdanning ved HiNe til orientering med de synspunkter som framkom i møtet. EVU planen er dermed å betrakte som veiledende. Ikke minst fordi vi uansett ikke har økonomi til å gjennomføre alle studiene på lista. Instituttene må, med utgangspunkt i lista, vurdere hvilke studier som bør lyses ut. Dette må vurderes ut i fra instituttets økonomi (budsjettramme 2014), og strategiske hensyn. Side100

101 I EVU planen fremkommer det at følgende studietilbud er tenkt utlyst studieåret : - IKT og læring 1 - IKT og læring 2 - Videreutdanning i seksualitet - Årsstudium i Engelsk (m/enkeltemner) - Årsstudium i Kunst og håndverk (m/enkeltemner) - Årsstudium i Kreativt musikkarbeid (m/enkeltemner) - Årsstudium i Naturfag (m/enkeltemner) - Årsstudium i Samfunnsfag (m/enkeltemner) - Årsstudium i Produksjon for sal og scene (m/enkeltemner) - Årsstudium i Idrett - Årsstudium i Norsk (m/enkeltemner) - Årsstudium i Matematikk (m/enkeltemner) - Pedagogisk ledelse i barnehagen - Barnehagepedagogikk (gjennom Studiesenteret.no) - Spesialpedagogikk 2 - Spesialpedagogikk 3 samspill og samspillsvansker - Spesialpedagogikk 3 språk-, lese- og skrivevansker - Grunnstudium i sosial- og spesialpedagogikk - Grunnstudium i sosial- og spesialpedagogikk (gjennom studiesenteret.no) - Mentor 1 (høst) - Mentor 2 (vår) - Rådgivning 1 (studiesenteret.no) - Rådgivning 2 (studiesenteret.no) - Friluftsliv 1 - Kroppsøving 1 - Matematikk 3 - Idrett 1 - Idrett 2 - Flerkulturell forståelse 1 (studiesenteret.no) - Flerkulturell forståelse 2 (studiesenteret.no) - RLE påbygning - Helgelandsvertskap (NB! bidragsfinansiert) - International Culture Studies - Enkeltemner fra: IKT og læring 1 og 2 Årsstudium og bachelor informasjonssystemer Årsstudium Medieproduksjon og sosiale medier Farmakologi Medikamenthåndtering Medikamentregning Master i profesjonsretta naturfag o Vitenskapelig metodikk o Kjemi o Fysikk o Cellens biologi, kjemi og genetikk o Naturfagsdidaktikk 1 o Naturfagsdidaktikk 2 o Fuglekunnskap Side101

102 o Kvantefysikk o Miljøkjemi o Fysikk og laboratoriearbeid o Kjemi og laboratoriearbeid NB! I sak 16/13 fremkommer det at at RLE 1 og enkeltemner fra SiDsel er tenkt utlyst studieåret RLE 1 og SiDsel er ikke en del av vedtatt studieportefølje. Dette er således en utvidelse av studieporteføljen. I henhold til vedtaket om studieportefølje, sak 57/12, må det for disse studietilbudene «fremmes en egen sak til høgskolestyret». I sak 16/13 fremkommer det videre at følgende videreutdanninger er tenkt utlyst for studieåret : - Veiledning i sykepleiefaget - Omsorg i eldre år - Friluftsliv 2 - Idrett 3 (Ikke del av studieportefølje, men emnene inngår i BA-idrett) - Idrett 4 (Ikke del av studieportefølje, men emnene inngår i BA-idrett) 2. Studietilbud i vedtatt studieportefølje som ikke er vedtatt utlyst For studieåret gjenstår det å fatte vedtak om utlysning eller ikke for følgende studietilbud: - Master i profesjonsretta naturfag - Master i musikkvitenskap (kultur/estetiske fag) - Master i pedagogikk - Grunnskolelærerutdanning Grunnskolelærerutdanning Barnehagelærerutdanning - Sykepleierutdanning - Bachelor IKT - Årsstudium IKT - Bachelor idrett - Digital medieproduksjon og sosiale medier årsstudium - Ex.Phil/Ex.fac m/støttefag (høst og vår) - Idrett 1, Sydney (høst og vår) - Idrett 1, Bali (høst og vår) - Personlig trener, Bali (høst og vår) - Rådgivning 1 - Rådgivning 2 - Musikk for de minste - Dans - Musikk og identitet på nordkalotten Side102

103 3. Budsjettrammer (Vedtatt av HS , sak 32/10) Med utgangspunkt styrevedtak 32/10 (budsjettfordelingsmodell), studiepoengs- og forskningsproduksjonen i 2012 skal følgende budsjettprognoser for instituttene legges til grunn for instituttenes foreslåtte studieprogram studieåret : Institutt for lærerutdanning Institutt for sykepleie Institutt for IKT : Kr ,- (økning på kr ,- fra inneværende år) : Kr ,- (reduksjon på kr ,- fra inneværende år) : kr ,- (reduksjon på kr ,- fra inneværende år) Side103

104 Arkiv: Arkivsaksnr: 2013/720-0 Saksbehandler: Alf Magne Jacobsen Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 49/ Saksfremlegg studieprogram utenfor ramme IFS Saksopplysninger Forslag fra Institutt for Sykepleie om utlysning av studieprogram utenfor de tildelte budsjettrammer for , jfr HS , sak 57/12. Ressurstildelingen til instituttet er for 2014 redusert med ca.kr ,- pga noen år med små kull og redusert studiepoengproduksjon. Årsaksforholdene til lav studiepoengreduksjonen er flere. Organisatorisk er det tatt grep for en tettere oppfølging av studentene mellom samlinger for å bedre grunnlaget til å klare studiekravene. Ressursberegning av studieprogram vedtatt i styresak 16/13 etter administrasjonens regneark(øs), viser at IFS ikke har økonomisk evne til vedtatt aktivitet. Etter den tildelte ramme har ikke instituttet økonomi til oppstart av nytt kull i sykepleierutdanningen 2014, og heller ikke økonomi til å kunne tilby noen videreutdanning. Den tildelte ramme betyr i utgangspunktet en nedbemanning med 1 stilling for å komme i balanse. Instituttets forslag til utlysning av studieprogram , foreslås derfor i sin helhet utenfor rammen. Oppstart av nytt kull i sykepleierutdanningen, høst Videreutdanning til sykepleiere med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke i kommunehelsetjenesten. Sistnevnte for å imøtekomme kompetansekravet innen kommunehelsetjenestene med lovpålagt ø- hjelpsfunksjon for visse pasientgrupper fra 1. januar Videreutdanning innrettet mot seksualitet mm, vil det bli søkt ekstern finansiering for. 1. Innenfor rammen: a. Ingen utlysning kr ,- 2. Utenfor rammen: a. Bachelor sykepleieutdanning, høst 2014 kr ,- b. Vidareutdanning innen sykepleie til akutt kristisk og kronisk syke pasienter i komm.helstj., 20 stud. kr ,- Side104

105 Total kostnad Kr ,- Tildeling kr ,- Til/fra annen budsjettenhet kr ,- Sum instituttet kr ,- Forslag til vedtak: Styret for høgskolen i Nesna vedtar forslag om utlysning av studieprogrammmer utenfor ramme ved IFS for Side105

106 Arkiv: Arkivsaksnr: 2013/720-0 Saksbehandler: Alf Magne Jacobsen Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 50/ Saksfremlegg studieprogram utenfor rammen IFI Saksopplysninger Forslag fra Institutt for Informatikk om utlysning av studieprogrammer utenfor de tildelte budsjettrammer for , jfr HS , sak 57/12. Den økonomiske rammen for IFI for 2014 er preget av en lav studiepoengsproduksjon i Årsaken til dette er flere, bl.a. at det ikke ble tatt opp studenter på Bachelor i Informasjonssystemer i Studiepoengsproduksjonen for 2014 vil, med det vi greier å få innenfor den økonomiske rammen vi er tildelt, sannsynligvis være på rundt 90 heltidsekvivalenter. Det vil da i stor grad være EVU-oppleggene som bærer økonomien på IFI i Studiepoengsproduksjonen for 2013 ligger an til å bli i underkant av 60 heltidsekvivalenter på grunn av at vi ikke får full effekt av den økte aktiviteten på IFI fra høsten Det betyr at rammen for IFI i 2015 sannsynligvis vil være ganske lik rammen for Med det vi forslår utenfor rammen i tillegg vil vi sannsynligvis ligge rundt 150 heltidsekvivalenter i 2014, og mesteparten av disse studiepoengene vil da komme fra Bacheloren. Vi vil også først da få effekt av studiepoengsproduksjonen fra Digital medieproduksjon og det nettstøttede årskurset. Det betyr at vi uansett vil ha en ramme i 2016 som vil tillate at vi starter opp igjen med Årskurset via studiesenter.no og Digital medieproduksjon, og da vil det være særdeles ugunstig at vi ikke har hatt dette studietilbudet med oss i 2014 og Som det går fram av det første punktet er det kun «kjernestudienet» ved IFI (Bachelor i Informasjonssystemer) og EVU-utdanningen (IKT & Læring) vi greier å få til innenfor den tildelte økonomiske rammen for Dette betyr i utgangspunktet en nedbemanning av IFI med 3 årsverk og at kompetanse og kapasitet forsvinner fra instituttet. Det vil gjøre det vanskeligere å re-lansere de tilbudene vi i dag må legge utenfor rammen, når økonomien i 2016 tilsier at vi får dette innenfor rammen igjen. Vi vil imidlertid få nye problemer igjen i 2017 fordi vi da vil ha for lav studiepoengsproduksjon i 2015 til å få dette innen for rammen. Så vi vil kunne få en jo-jo effekt her som vil være svært uheldig. For IFI er det viktig med forutsigbarhet i instituttets studieportefølje. Videre er det viktig at vi har en klar linje i det vi gjør, og presentasjonen på styremøtet 12. september fra IFI legger mye av grunnlaget for det videre arbeidet med utvikling av studietilbudene og IFI som sådan. Da er det viktig at vi greier å opprettholde en kontinuitet i tilbudene og i fagmiljøet tilknyttet instituttet. Følgende studieprogrammer foreslås utlyst utenfor budsjettramme: Side106

107 a. Årsstudium informasjonssystemer, studiesenteret.no Dette årsstudiet har samme innhold som det campusbaserte årskurset, men har en annen leveransemodell. Vi samarbeidet her med studiesenter.no og leverer dette som et samlingsbasert studium til 8 ulike lokasjoner over hele landet, der samlingene foregår over video. Vi hadde 63 søkere til denne varianten, og 37 startet opp. Dette har vært en suksess for instituttet, og vi ønsker å videreføre dette tilbudet i b. 2. år Bachelor informasjonssystemer, studiesenteret.no Vi ønsker i 2014 å tilby et andre studieår til de studentene vi tok opp på det samlingsbaserte årskurset i IFI har som mål å tilby en fullverdig Bachelor i Informasjonssystemer via den samlingsbaserte varianten, og dette er et skritt i realiseringen av dette. Dette er også en videreutvikling av samarbeidet HiNe har med studiesenter.no. c. Digital medieproduksjon og sosiale medier Dette kom i gang i 2013 etter to tidligere forsøk på å realisere studietilbudet. Vi har i stor grad rekruttert ungdom fra Helgeland til dette studiet, og det er et viktig studium i Campus Helgeland. Det vil være uheldig hvis vi avvikler dette studiet etter bare ett opptak, både fordi det er viktig i forhold til videreutviklingen av bredden i tilbudet innenfor IKT-fagene på IFI, men også for å bidra til å synliggjøre HiNes rolle i Campus Helgeland. Vi anbefaler derfor at dette tilbudet videreføres. Sum utenfor rammen: Sum innenfor og utenfor: Kostnad Tildeling Fra annen budsjettenhet Sum IFI Forslag til vedtak: Styret for Høgskolen i Nesna vedtar forslag om utlysning av studieprogram utenfor rammen for IFI , med unntak av utlysning av 2. år bachelorutdanning informasjonssystemer, som man ikke finner plass til innenfor den totale økonomiske rammen for institusjonen. Side107

108 Arkiv: Arkivsaksnr: 2013/718-1 Saksbehandler: Øyvind Steinslett Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 51/ Skisse til Strategisk plan Saksopplysninger Bakgrunn og saksdokumenter I følge prosjektplan for ny strategisk plan for Høgskolen i Nesna skal styret på møte oktober 2013 få fremlagt følgende: Resultater fra intern evaluering av Strategisk plan Vurdering av endringer til tidligere fremlagt skisse til ny Strategisk plan Dette ligger vedlagt, sammen med følgende dokumenter - Bakgrunnsdokument for Strategisk plan Dokumentet inneholder en situasjonsbeskrivelse og vurdering av forhold som har betydning for høgskolens arbeid innen de fire hovedområdene i Strategisk plan. - Oversikt over foreslåtte endringer i tidligere fremlagt skisse til ny Strategisk plan Spørsmålet om selvstendighet Kunnskapsdepartementet har ved sist etatsstyringsmøte oppfordret høgskolen til å se nærmere på de mulighetene som ligger i Nordlandsutredningen, for å vurdere et tettere institusjonelt samarbeid i fylket. Dette er således et spørsmål våre eiere forventer en grundig vurdering av fra høgskolens side. Dette er en problemstilling som opptar mange ansatte i organisasjonen, og som bidrar til usikkerhet rundt høgskolens fremtid. Styret oppfordres derfor om å ta stilling til dette, og til å innlemme denne i Strategisk plan under høgskolens virksomhetsidé. Følgende fire scenarier skisseres her: o Utrede en fusjon med UiN, basert på Nordlandsutredningen, etter samme modell som fusjonen mellom UiT-HiFm. o Ta initiativ til å utrede en fusjon der vi blir en sørlig ytterpost i en Nord-Norsk konstellasjon. o Ta initiativ til å utrede en fusjon der vi blir en sørlig ytterpost i en Midt-Norsk konstellasjon. o Videreføre HiNe som en selvstendig organisasjon Side108

109 Hvilken hensikt og detaljeringsgrad ønsker styret at Strategisk plan ha? Etter administrasjonens vurdering vil det ikke være hensiktsmessig med en for detaljert strategisk plan. Planen bør gi retning for arbeidet i organisasjonen, og si noe om de viktigste virkemidlene/grepene styret ønsker fokus på for å nå de målene som er satt. Konkrete tiltak bør etter administrasjonens vurdering fremkomme i flerårige handlingsplaner for hvert hovedområde. I handlingsplanene bør tiltakene henvise til de ulike strategiske satsningene i Strategisk plan. Handlingsplanene bør godkjennes, og årlig revideres, av styret. Administrasjonen ønsker spesielt tilbakemelding fra styret på følgende forhold: 1. Virkelighetsoppfatningen (i bakgrunnsdokumentet) - Stemmer denne? - Er det noen forhold som mangler? - Er det noen forhold som bør vektlegges mer enn andre? 2. Gitt at virkelighetsoppfatningen er riktig - Er målene riktige? 3. Gitt at virkelighetsoppfatningen og målene er riktige - Hva er de riktige virkemidlene/grepene for å nå målene? Forslag til vedtak: Styret tar fremlagt skisse til Strategisk plan for til orientering, med følgende kommentarer og føringer for det videre arbeidet: n. Side109

110 Intern evaluering Strategisk plan Side110

111 INNHOLD Innledning... 4 Oppsummering - Strategisk plan Hovedområde 1: Utdanning:... 5 Hovedområde 2: FOU:... 5 Hovedområde 3: Samfunnskontakt:... 5 Hovedområde 4: Organisasjon:... 5 Hovedområde 1 - Utdanning og læringsmiljø HiNe skal tilby utdanninger innenfor arbeidsområdene barnehage, skole, helse, kultur og IKT HiNe har særlig kompetanse på fleksible og samlingsbaserte studier, og skal øke sin satsing innenfor dette området HiNe skal videreutvikle sine to masterutdanninger (profesjonsrettet naturfag og musikk), og utvikle en tredje master innenfor pedagogikk HiNe skal utvikle ny lærerutdanning for grunnskolen (1-7 og 5-10) som ivaretar regionens behov og avklare samarbeid og arbeidsdeling med de øvrige lærerutdanningsinstitusjoner i Nord-Norge HiNe sitt utdanningstilbud skal særlig ivareta regionale behov for å styrke befolkningens formelle kompetanse HiNe skal ta initiativ til samarbeid og arbeidsdeling av faglig og administrativ karakter med andre utdanningsinstitusjoner Hovedområde 2 - Forskning og utvikling HiNe skal stimulere tilsatte til å være aktive i forsknings- og utviklingsarbeid særlig knyttet til utfordringene innen praksisfeltet i profesjonsutdanningene HiNe skal arbeide aktivt for tilførsel av flere stipendiatstillinger og legge til rette for at tilsatte kan delta i og gjennomføre doktorgradsprogram, blant annet gjennom deltakelse i det nordnorske forskerutdanningsnettverket HiNe skal legge til rette for at ansatte kan kvalifisere seg for opprykk til førstestilling, og toppstilling, blant annet ved god tilgang på veiledning. Andelen av fagstaben med førstestillingskompetanse skal økes med 10 prosent i planperioden HiNe skal videreføre utviklingen av Senter for nordnorsk musikkforskning (SnoMus) HiNe skal være en aktiv bidragsyter i og premissleverandør for Senter for distriktsutvikling HiNe skal bygge aktivt videre på partnerskapsavtaler med Bioforsk Nord Tjøtta og Helgeland museum, Undervisningssykehjemmet Helgeland, regionrådene, og Partnerskap Nordland HiNe skal inngå i minst ett nasjonalt og ett internasjonalt FoU-nettverk innenfor alle avdelingene, og stimulere til økt FoU-aktivitet innenfor eksisterende nettverk HiNe skal stimulere til publisering og formidling i relevante publiseringskanaler Hovedområde 3 Samfunnskontakt HiNe skal samarbeide aktivt med kommunene, regionrådene, næringshagene, RKK-kontorene, fylkesmannen og andre regionale aktører HiNe skal være regionens kontaktpunkt og portal for kompetanseutvikling mot nasjonale og internasjonale kompetansemiljøer HiNe skal videreføre samarbeidet om sør-samisk kultur og samfunn HiNe skal arrangere nasjonale, regionale og internasjonale konferanser i egen regi eller i samarbeid med andre Side111

112 HiNe skal øke den oppdragsfinansierte del av aktiviteten med siktemål å bidra til økt institusjonell tyngde og slagkraft så vel som regional utvikling Hovedområde 4 - Høgskolen som organisasjon HiNe skal utvikle samspillet mellom administrativt og faglig personale, og samspillet innad i den enkelte administrative og faglige enhet HiNe skal styrke fokuset på intern kontroll og forvaltning av ressurser, blant annet ved bruk av institusjonens kvalitetssystem, slik at man sikrer høy kvalitet i økonomi- og studieadministrativ forvaltning og ressursutnyttelse HiNe skal sikre at organisasjonen holder et høyt servicenivå, og har smidige rutiner som tjener det faglige arbeid og utvikling, og som bidrar til at studentene lykkes HiNe skal styrke profesjonalitet i alle ledd, blant annet ved målbevisst kompetanse- og kulturbygging Øvrige tilbakemeldinger fra intern evaluering av Strategisk plan I hvilken grad har du benyttet Strategisk plan som et retningsgivende dokument i ditt arbeid? I hvilken grad føler du at Strategisk plan er benyttet som retningsgivende dokument for ledelsen ved høgskolen? I hvilken grad føler du at Strategisk plan er benyttet som et retningsgivende dokument for høgskolestyret i deres arbeid? Er det andre forhold knyttet til nåværende strategisk plan du ønsker å kommentere? Side112

113 Innledning Dette dokumentet tar for seg du ulike satsningsområdene i Strategisk plan , og ser på hvordan det er jobbet innenfor hvert område. Evalueringen av Strategisk plan er foretatt ved 1) En elektronisk spørreundersøkelse blant de ansatte, tidligere og nåværende styremedlemmer. 2) Gjennomgang av hvert område i ledergruppen. På neste side i dokumentet følger ledelsens oppsummering av evalueringen. Deretter presenteres ledelsens vurdering av arbeidet med hvert satsningsområde, og de ansattes og styremedlemmenes vurdering av høgskolens arbeid med de ulike satsningsområdene. For hvert av de strategiske satsningsområdene er de ansatte og styremedlemmene spurt om hvor fornøyd er de med høgskolens oppfølging av det enkelte satsingsområde. Svarene ble gitt på en 5-punkt Likert skala, med mulighet for utdyping av svar dersom ett av de to mest «negative» svaralternativene ble benyttet. I tillegg ble det spurt om: I hvilken grad har du benyttet Strategisk plan som et retningsgivende dokument i ditt arbeid? I hvilken grad føler du at Strategisk plan er benyttet som retningsgivende dokument for ledelsen ved høgskolen? I hvilken grad føler du at Strategisk plan er benyttet som et retningsgivende dokument for høgskolestyret i deres arbeid? Svar på disse spørsmålene presenteres sist i dokumentet. 4 Side113

114 Oppsummering - Strategisk plan Hovedområde 1: Utdanning: HiNe har lyktes med å rekruttere til profesjonsutdanningene, men antallet studenter i grunnskoleutdanningen kan økes. Samlingsbasering har vært vellykket, men det har gått på bekostning av heltidsstudenter på campus. Nettbaseringen av studietilbud har økt, men det er for lite nettbasering i en del studier. (BLU, SU, årsstudier, halvårsstudier) Mastergrad i profesjonsrettet naturfag fungerer godt, mens mastergrad i musikkvitenskap har utfordringer. Hovedområde 2: FOU: Ny FOU-strategi nedfelt i FoU plan Det er for lite samarbeid internt om forskning Det er for lite ekstern finansiering Profesjonsrettingen er i ferd med å bli bedre, men mye gjenstår. HiNe forsker for lite på regionen. Hovedområde 3: Samfunnskontakt: HiNe har god kontakt med etablerte samarbeidspartnere,- skole, barnehage og helseinstitusjoner via RKK-samarbeidet. Kontakten mot fylkeskommune og fylkesmann er for tilfeldig. Lite synlig på andre arenaer enn konferanser. Ikke etablert noen portal mot regionen. Hovedområde 4: Organisasjon: HiNe kan utvikle er større Vi-kultur. Service og kvalitetskontroll kan bli bedre i alle ledd. Strategisk plan må gjennomsyre hele organisasjonen og danne grunnlaget for alle andre planer og daglig drift. 5 Side114

115 Hovedområde 1 - Utdanning og læringsmiljø. HiNe skal tilby utdanninger innenfor arbeidsområdene barnehage, skole, helse, kultur og IKT. Innen disse områdene har Høgskolen i Nesna følgende studietilbud: Flerårige studietilbud: Barnehagelærerutdanning, Grunnskolelærerutdanning, Sykepleierutdanning, Idrett og Informasjonssystemer Årsstudier, enkeltemner: Kultur og IKT Videreutdanningstilbud: Alle fagområdene Tidligere hadde høgskolen bachelortilbud innen drama og musikk. Grunnet sviktende rekruttering er disse studietilbudene ikke lenger en del av høgskolens studietilbud. Intern evaluering Vit. tilsatt Fag.-/adm. leder Adm. tilsatt Adm. leder Nåværende/tidligere ekstern-/studentrepr. i høgskolestyret I alt Svært lite fornøyd 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% Lite fornøyd 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% Greit nok 20,0% 33,3% 13,3% 0,0% 0,0% 15,6% Fornøyd 35,0% 66,7% 60,0% 100,0% 50,0% 51,1% Svært fornøyd 35,0% 0,0% 26,7% 0,0% 50,0% 28,9% Vet ikke 10,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 4,4% I alt HiNe har særlig kompetanse på fleksible og samlingsbaserte studier, og skal øke sin satsing innenfor dette området. Høgskolen har etterhvert fått god kompetanse innen fleksible studieorganisering. En stor del av høgskolens studietilbud defineres som fleksible, i den forstand at de har konsentrerte undervisningsperioder (samlinger) gjerne i kombinasjon med nettstøtte og /eller videoforelesning. Høgskolen har i flere år hatt samarbeid med Studiesenteret.no om distribusjon av studier. Vårt grunnstudium i pedagogikk, rådgivning 1 og 2 og flerkulturell forståelse har vært tilbudt til hele landet via Studentersenteret.no. I tillegg har høgskolen i flere år hatt et rent nettstudium med studenter både i inn- og utland, IKT og læring 1 og 2. Omlegging av GLU 1-7 til en fleksibel, teknologibasert utdanning, har vært et stort løft. Høgskolen har måttet investere i ny teknologi og fagpersonalet i 6 Side115

116 lærerutdanningen har måttet tilegne seg den og ta den i bruk. Det har vært svært krevende, men det har så langt vært vellykket. Intern evaluering Vit. tilsatt Fag.-/adm. leder Adm. tilsatt Adm. leder Nåværende/tidligere ekstern-/studentrepr. i høgskolestyret I alt Svært lite fornøyd 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% Lite fornøyd 5,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 2,2% Greit nok 15,0% 33,3% 13,3% 66,7% 0,0% 17,4% Fornøyd 50,0% 66,7% 53,3% 0,0% 60,0% 50,0% Svært fornøyd 20,0% 0,0% 33,3% 33,3% 40,0% 26,1% Vet ikke 10,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 4,3% I alt Årsaker til svært lite fornøyd og lite fornøyd: Behovet for satsing innen fleksibel undervisning er adskillig større enn høgskolen makter. Dette er i forhold til organisering og praktisk prioritering av dette området. Dette skoleåret ser ut til å kunne bli helt uten særegent ansvar og ledelse. HiNe skal videreutvikle sine to masterutdanninger (profesjonsrettet naturfag og musikk), og utvikle en tredje master innenfor pedagogikk. Mastergradsutdanningene innen profesjonsrettet naturfag og i musikkvitenskap er tilpasset Kvalifikasjonsrammeverket. Mastergraden i profesjonsrettet naturfag er rettet mot grunnskolen, og bygger på naturfagsemnene i grunnskolelærerutdanningen. Mastergraden i musikkvitenskap bygger i dag ikke på andre studieprogram ved høgskolen. Mastergradstilbudet i musikkvitenskap er de senere år tilbydd i Levanger, hvor HiNt har levert ett av emnene. For studieåret tilbys studiet i Bodø i et tilsvarende samarbeid med UiN. Søknad om mastergrad innenfor pedagogikk er inne til behandling hos NOKUT, og forventes klar til utlysning for studieåret Side116

117 Intern evaluering Vit. tilsatt Fag.-/adm. leder Adm. tilsatt Adm. leder Nåværende/tidligere ekstern-/studentrep. i høgskolestyret I alt Svært lite fornøyd 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 20,0% 2,2% Lite fornøyd 10,0% 0,0% 26,7% 0,0% 0,0% 13,0% Greit nok 10,0% 66,7% 13,3% 33,3% 20,0% 17,4% Fornøyd 25,0% 33,3% 40,0% 33,3% 0,0% 28,3% Svært fornøyd 45,0% 0,0% 13,3% 33,3% 60,0% 32,6% Vet ikke 10,0% 0,0% 6,7% 0,0% 0,0% 6,5% I alt Årsaker til svært lite fornøyd og lite fornøyd: Har sett lite utvikling når det gjelder master i musikk. Også mangler vi en bachelor som leder opp til master. Masteren ble ikke sendt inn når den skulle og ble slik forsinket... Det har slik jeg ser det vært lite "videreutvikling" av mastergradsutdanningene i profesjonsrettet naturfag og i musikk. Mastergradsutdanningen i musikkvitenskap er fortsatt løsrevet fra all annen utdanning vi har, og det er ingen samkjøring av tverrfaglige emner (vitenskapsteori og metode). Slik samkjøring er så vidt jeg vet heller tenkt i forbindelse med mastergraden i pedagogikk. Master i musikk har vi ikke klart å få "god orden på", og den tredje masteren i pedagogikk har det, av ulike grunner, tatt lang tid å få sendt til godkjenning. Master i naturfag ser ut til å fungere greit. HiNe skal utvikle ny lærerutdanning for grunnskolen (1-7 og 5-10) som ivaretar regionens behov og avklare samarbeid og arbeidsdeling med de øvrige lærerutdanningsinstitusjoner i Nord-Norge. Høgskolen tilbyr i dag begge grunnskolelærerutdanningene. Begge løpene har så langt kommet i gang alle år, selv om studenttallene i noen tilfeller har vært under minstegrensen på 20. Utdanningene er utviklet i tett samarbeid med regionale og nasjonale samarbeidsparter. Utdanningsinstitusjonene i Nord-Norge har i liten grad lyktes med å få avklart samarbeid og arbeidsdeling i nord. Intern evaluering Vit. tilsatt Fag.-/adm. leder Adm. tilsatt Adm. leder Nåværende/tidligere ekstern-/studentrepr. i høgskolestyret I alt Svært lite fornøyd 5,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 2,2% Lite fornøyd 5,0% 0,0% 13,3% 0,0% 0,0% 6,5% Greit nok 30,0% 66,7% 20,0% 33,3% 20,0% 28,3% 8 Side117

118 Vit. tilsatt Fag.-/adm. leder Adm. tilsatt Adm. leder Nåværende/tidligere ekstern-/studentrepr. i høgskolestyret I alt Fornøyd 15,0% 33,3% 40,0% 66,7% 20,0% 28,3% Svært fornøyd 40,0% 0,0% 26,7% 0,0% 60,0% 32,6% Vet ikke 5,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 2,2% I alt Årsaker til svært lite fornøyd og lite fornøyd: Jeg håper at Hine jobber for å ha hovedansvaret for både 1-7 og Vi har så mye kompetanse her at vi kan klare denne jobben alene. Vi må gjerne samarbeide med andre institusjoner om innhold, strategier, profil etc. men vi må ikke gi fra oss hovedansvaret for disse to grunnpilarene. Klarer ikke å se de faglige begrunnelser HiNe sitt utdanningstilbud skal særlig ivareta regionale behov for å styrke befolkningens formelle kompetanse. Høgskolen i Nesna har gjennom flere år hatt et godt og nært samarbeid med de fire RKK-kontorene på Helgeland. Det er årlige møter hvor kompetansebehov innen offentlig sektor utveksles, og utvikling av tilpassede etter- og videreutdanning drøftes. Høgskolen opplever at vi er en foretrukken leverandør så fremt vi kan levere kvalitativt gode tilbud. Samarbeidet har gitt høgskolen god kontakt med Helgelandsregionen, spesielt innenfor helse- og omsorg-, og skole- og barnehagesektoren, og bidratt til økt og forbedret samhandling om EVU, fagnettverk, aktuelle satsingsområder og samarbeidsprosjekt. Intern evaluering Vit. tilsatt Fag.-/adm. leder Adm. tilsatt Adm. leder Nåværende/tidligere ekstern-/studentrepr. i høgskolestyret I alt Svært lite fornøyd 5,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 2,2% Lite fornøyd 0,0% 0,0% 6,7% 0,0% 0,0% 2,2% Greit nok 30,0% 33,3% 40,0% 33,3% 20,0% 32,6% Fornøyd 20,0% 66,7% 46,7% 33,3% 0,0% 30,4% Svært fornøyd 40,0% 0,0% 6,7% 0,0% 80,0% 28,3% Vet ikke 5,0% 0,0% 0,0% 33,3% 0,0% 4,3% I alt Årsaker til svært lite fornøyd og lite fornøyd: For mye opptatt av hva kommuner og RKK mener. HiNe er ikke premissleverandør som akademisk institusjon. 9 Side118

119 HiNe skal ta initiativ til samarbeid og arbeidsdeling av faglig og administrativ karakter med andre utdanningsinstitusjoner. Samarbeid om grunnskolelærerutdanning i Nord har blitt etablert innenfor enkelte fagområder som religion, livssyn og etikk. Her har samarbeidet mellom UF-personalet vært bra. Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Universitetet i Nordland, Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Nesna om utvikling og gjennomføring av en fleksibel Master i klinisk sykepleie. Avtalen er knyttet til et prøveprosjekt for kull 2013, med avslutning Høgskolen har sammen med de tre høyere utdanningsinstitusjonene i fylket blitt enige om et felles dataverktøy (QualiWare) for utarbeidelse og presentasjon av sine respektive kvalitetssikringssystemer. Institusjonene har i den forbindelse en intensjon om å delta på hverandres internrevisjoner av kvalitetssikringssystemene. Et mer overordnet og strategisk samarbeid har vært vanskelig å realisere. HiNe opplever å ikke bli tatt med eller komme i posisjon når vi skal følge opp vedtak. Samarbeidet strander og kommer ikke videre ut over intensjonsnivå. Intern evaluering Vit. tilsatt Fag.-/adm. leder Adm. tilsatt Adm. leder Nåværende/tidligere ekstern-/studentrepr. høgskolestyret I alt Svært lite fornøyd 5,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 2,2% Lite fornøyd 10,0% 0,0% 6,7% 0,0% 0,0% 6,5% Greit nok 25,0% 100,0% 40,0% 66,7% 20,0% 37,0% Fornøyd 35,0% 0,0% 53,3% 33,3% 20,0% 37,0% Svært fornøyd 15,0% 0,0% 0,0% 0,0% 60,0% 13,0% Vet ikke 10,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 4,3% I alt Årsaker til svært lite fornøyd og lite fornøyd: Trolig er vi så små og marginale at det er vanskelig å komme inn i gode samarbeidssituasjoner, men resultatet er at vi er uten betydelig samarbeid innen forskning og også innen utdanninger - hvor vi kunne fått gevinst. I bunnen for slikt samarbeid må det også ligge et prioritert administrativt samarbeid (prosjekter o.l). Situasjonen med satsingen på samarbeid i Rana kan utvikle seg positivt. HiNe er en liten høgskole som er veldig viktig for regionen. I et samarbeid med andre institusjoner som er mye mer ressurssterk som vi, blir vi fort spist opp. Oppfatter ikke at noen samtale er kommet i gang. 10 Side119

120 Hovedområde 2 - Forskning og utvikling HiNe skal stimulere tilsatte til å være aktive i forsknings- og utviklingsarbeid særlig knyttet til utfordringene innen praksisfeltet i profesjonsutdanningene Satsningsområdet her vært i positiv utvikling i perioden. Herunder har det blitt etablert en FOU plan med satsninger, og vi prioriterer FOU inn mot de områdene hvor vi har utdanning. Det er således en bedre sammenheng mellom utdanning og FoU, og FoU produksjonen har økt i perioden. I tillegg er det etablert et førstelektorprogram for å øke kvaliteten. Samtidig finnes det utfordringer. Herunder bør det eksisterende planstrukturen følges opp bedre, og det bør legges til rette for økt samarbeid internt og økt kompetanse på FoU. Det er lite eksterne søknader og kvaliteten på søknadene er for dårlig. Det er ikke samsvar mellom tildelt ressurs og publikasjon. Det oppleves også at det kommer ut for lite informasjon, og at det er manglende profilering/markedsføring av FoU. Tiltak for å bedre situasjonen og øke kompetansen kan være å etablere en form for forskningsadministrasjon og et system for FoU veiledning. Det er dannet flere FoU grupper og man bør kanalisere ressurser mot disse. De fleste FoU-prosjekter er innenfor høgskolens profil som profesjonsutdanner innen barnehage, skole og sykepleie eller innen masterområdene (naturfag og musikk). Vi mener å ha god resultatoppnåelse i forhold til institusjonens egenart. Intern evaluering Vit. tilsatt Fag.-/adm. leder Adm. tilsatt Adm. leder Nåværende/tidligere ekstern-/studentrepr. høgskolestyret I alt Svært lite fornøyd 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% Lite fornøyd 27,8% 33,3% 7,1% 0,0% 25,0% 19,0% Greit nok 33,3% 0,0% 7,1% 66,7% 25,0% 23,8% Fornøyd 22,2% 33,3% 42,9% 0,0% 0,0% 26,2% Svært fornøyd 16,7% 0,0% 7,1% 0,0% 25,0% 11,9% Vet ikke 0,0% 33,3% 35,7% 33,3% 25,0% 19,0% I alt Årsaker til svært lite fornøyd og lite fornøyd: Den tildelte FoU-ressursen rekker ikke så langt. Grunnressursen er viktig, men den er så pass liten at den blir brukt opp. Lite ressurser til FoU, og mye undervisning ++ gjør FoU arbeidet til en utfordring Det burde være større rom for FoU virksomhet tilknyttet bachelor utdanningene som ikke har direkte tilknytning til lærerutdanning. Det vil være lite hensiktsmessig å ha eksempelvis bachelor idrett hvis ikke fagligtilsatte kan drive FoU virksomhet innen dette feltet. Da kommer de ansatte og bachelorgraden, 11 Side120

121 over tid, på etterskudd faglig sett. Det vil ikke være tilfredsstillende i en høgskole som er avhengig av høy kvalitet. For mye på praksisfeltets premisser. Har inntrykk av at det blir mye ord, men at den enkelte i for stor grad får velge selv hva fou-tema skal være. HiNe mangler en ledelse, inkludert veiledning, av dette arbeidet, og det framstår derfor som for tilfeldig. Vi er for lite aktive mot samarbeidsinstitusjonene våre i skole- /barnehagesektoren, og det kan virke som det er lite interesse blant egne ansatte til å prioritere å bruke tid på praksisfeltet. HiNe skal arbeide aktivt for tilførsel av flere stipendiatstillinger og legge til rette for at tilsatte kan delta i og gjennomføre doktorgradsprogram, blant annet gjennom deltakelse i det nordnorske forskerutdanningsnettverket HiNe har fått flere ansatte med toppkompetanse i perioden, samtidig har det vært en nedgang i førstelektorer. Etter tilføring av midler fra Helgeland sparebank, har vi nå totalt 3 eksternfinansierte stipendiater. HiNe er med i Nordnorsk forskernettverk, men er for lite aktive i den sammenheng. Regionalt forskningsfond oppfattes som ikke tilpasset vår portefølje. Intern evaluering Vit. tilsatt Fag.-/adm. leder Adm. tilsatt Adm. leder Nåværende/tidligere ekstern-/studentrepr. høgskolestyret I alt Svært lite fornøyd 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% Lite fornøyd 33,3% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 14,3% Greit nok 27,8% 0,0% 14,3% 66,7% 0,0% 21,4% Fornøyd 22,2% 66,7% 57,1% 33,3% 50,0% 40,5% Svært fornøyd 16,7% 0,0% 0,0% 0,0% 25,0% 9,5% Vet ikke 0,0% 33,3% 28,6% 0,0% 25,0% 14,3% I alt Årsaker til svært lite fornøyd og lite fornøyd: Jeg vil se flere stipendiatstillinger. Jeg savner utlysning av stipendiatstilling på egen seksjon. Foreløpig ivaretas stipendiatene for dårlig. Det er mer vekt på dem som undervisere, og bidragsytere til sitt fag, enn det er fokus på å lage et godt miljø for dem sammen, skjerme og følge dem opp og satse på at de får gjennomført forskningen sin. Det er tidligere, for noen perioder siden, jobbet mer planmessig med dette en det jeg kjenner til gjøres nå. 12 Side121

122 HiNe skal legge til rette for at ansatte kan kvalifisere seg for opprykk til førstestilling, og toppstilling, blant annet ved god tilgang på veiledning. Andelen av fagstaben med førstestillingskompetanse skal økes med 10 prosent i planperioden. Hvert institutt er bedt om å utarbeide en plan for førstelektorkvalifisering og/ eller kvalifisering gjennom doktorgrad. De som har kortest vei til kvalifisering, og som har best planer for slik kvalifisering, skal prioriteres ved ressurstildeling. Høgskolen har lykkes med å øke andelen av førstestillinger og få sin første kvinnelige dosent og økning i andelen kvinner blant førstelektorene. Det er målbevisst FoUsatsing på kompetanseheving gjennom skrivekurs mv. som er årsak til dette. Intern evaluering Vit. tilsatt Fag.-/adm. leder Adm. tilsatt Adm. leder Nåværende/tidligere ekstern-/studentrepr. høgskolestyret I alt Svært lite fornøyd 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% Lite fornøyd 41,2% 33,3% 0,0% 0,0% 0,0% 19,0% Greit nok 23,5% 33,3% 26,7% 66,7% 25,0% 28,6% Fornøyd 17,6% 33,3% 46,7% 0,0% 50,0% 31,0% Svært fornøyd 17,6% 0,0% 0,0% 0,0% 25,0% 9,5% Vet ikke 0,0% 0,0% 26,7% 33,3% 0,0% 11,9% I alt Årsaker til svært lite fornøyd og lite fornøyd: Veiledning har vi nok veldig lite av, dessverre. God tilgang til veiledning mangler. Det kan se ut som om Veiledning på dette nivået er vanskelig å realisere ved HiNe. Jeg vet ikke (lite fokus på) om målsettingen er oppfylt. Tanken er god, men det henger ikke alltid i hop med praksis, jf. bl.a. forrige punkt. I tillegg så har ikke det med veiledning kommet i gang enda, så dette blir veldig hypotetisk: Kommer helt an på hvor god denne veiledningen blir og hvordan dette skal organiseres Det er nok nedring her, men fram til i det aller siste har dette i hovedsak vært opp til den enkelte å finne ut av hvordan dette gjøres, og til å gjennomføre det. Har blitt for mye et administrativt spørsmål, ikke et faglig spørsmål. Fint at målsettingen er der, men har inntrykk av at det er ikke like lett å få gjennomført dette for å nå målet Det trengs et førstelektorprogram for HiNe, som både forplikter de ansatte som deltar og ledelsen av programmet. 13 Side122

123 HiNe skal videreføre utviklingen av Senter for nordnorsk musikkforskning (SnoMus) HiNe har ikke lyktes med å forankre senteret faglig og politisk i regionen. Senteret har lite ekstern støtte, og finansieres således av HiNe. Intern evaluering Vit. tilsatt Fag.-/adm. leder Adm. tilsatt Adm. leder Nåværende/tidligere ekstern-/studentrepr. høgskolestyret I alt Svært lite fornøyd 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 25,0% 2,3% Lite fornøyd 11,1% 0,0% 6,7% 0,0% 0,0% 7,0% Greit nok 27,8% 66,7% 40,0% 0,0% 25,0% 32,6% Fornøyd 22,2% 0,0% 6,7% 66,7% 25,0% 18,6% Svært fornøyd 5,6% 0,0% 0,0% 0,0% 25,0% 4,7% Vet ikke 33,3% 33,3% 46,7% 33,3% 0,0% 34,9% I alt Årsaker til svært lite fornøyd og lite fornøyd: Har ikke lagt merke til utvikling. Har ikke lagt merke til særlig mye når det gjelder SnoMus... HiNe skal være en aktiv bidragsyter i og premissleverandør for Senter for distriktsutvikling HiNe har ikke prioritert dette, har ikke samarbeidsavtale på området. Intern evaluering Vit. tilsatt Fag.-/adm. leder Adm. tilsatt Adm. leder Nåværende/tidligere ekstern-/studentrepr. høgskolestyret I alt Svært lite fornøyd 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% Lite fornøyd 22,2% 33,3% 20,0% 0,0% 0,0% 18,6% Greit nok 22,2% 33,3% 13,3% 33,3% 25,0% 20,9% Fornøyd 11,1% 0,0% 13,3% 0,0% 25,0% 11,6% Svært fornøyd 5,6% 0,0% 0,0% 0,0% 50,0% 7,0% Vet ikke 38,9% 33,3% 53,3% 66,7% 0,0% 41,9% I alt Årsaker til svært lite fornøyd og lite fornøyd: Kjenner ikke til, men det virker noe snevert å ha med i en strategisk plan. Kan ikke komme på at jeg har hørt om noen konkrete samarbeidsprosjekter Det er mulig at vi gjør dette på en god måte, men det er ikke synlig for meg hvordan dette foregår. Lien kontakt og dialog med Senteret 14 Side123

124 Jeg kjenner ikke til at HiNe har noe konkret samarbeid med dette senteret. Er ikke kjent med at vi har et formelt samarbeid med Senter for distriktsutvikling. HiNe skal bygge aktivt videre på partnerskapsavtaler med Bioforsk Nord Tjøtta og Helgeland museum, Undervisningssykehjemmet Helgeland, regionrådene, og Partnerskap Nordland Bioforsk: Har etablert samarbeid om utdanningstilbud, men ikke felles forsknings prosjekter. Utviklingssenter for sykehjem i Nordland: HiNe er svært aktive i mange prosjekt og i fag/samarbeidsråd. Vi bidrar også med kontorfasiliteter. Helgeland Museum: Samarbeid om stipendiatstilling, Petter Dass dager, GLU, Helgelandskunnskap Regionråd: Partnerskapsmidler og kompetanseprosjekter i ytre og indre Helgeland, dog ikke i sør. Deltar på samlinger. Partnerskap Nordland: Samarbeidsavtale med VGS, lite konkret. Holder hverandre gjensidig informert. Sykepleie deltar i prosjekt med VGS. Intern evaluering Vit. tilsatt Fag.-/adm. leder Adm. tilsatt Adm. leder Nåværende/tidligere ekstern-/studentrepr. høgskolestyret I alt Svært lite fornøyd 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% Lite fornøyd 11,1% 0,0% 6,7% 0,0% 0,0% 7,0% Greit nok 44,4% 66,7% 33,3% 33,3% 0,0% 37,2% Fornøyd 16,7% 0,0% 20,0% 33,3% 25,0% 18,6% Svært fornøyd 11,1% 0,0% 0,0% 0,0% 75,0% 11,6% Vet ikke 16,7% 33,3% 40,0% 33,3% 0,0% 25,6% I alt Årsaker til svært lite fornøyd og lite fornøyd: Kjenner ikke så godt, men ser ikke helt nytten. HiNe skal inngå i minst ett nasjonalt og ett internasjonalt FoU-nettverk innenfor alle avdelingene, og stimulere til økt FoU-aktivitet innenfor eksisterende nettverk Dette målet er ikke nådd. HiNe har her vært for lite aktive. Vi deltar i: - Nasjonalt nettverk i Naturfag. - Nordplus 15 Side124

125 - Nafol - Gemensama vegar; spesped - SUFAL, sykerpleierutdanningens ledergruppe, med undergupper naturvitenskaplig og legemiddelhåndtering (også Nordisk nettverk) - Deltar regionalt - Samarbeid med universiteter i Polen. Intern evaluering Vit. tilsatt Fag.-/adm. leder Adm. tilsatt Adm. leder Nåværende/tidligere ekstern-/studentrepr. høgskolestyret I alt Svært lite fornøyd 5,6% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 2,3% Lite fornøyd 33,3% 66,7% 13,3% 0,0% 0,0% 23,3% Greit nok 22,2% 33,3% 20,0% 33,3% 25,0% 23,3% Fornøyd 11,1% 0,0% 13,3% 0,0% 25,0% 11,6% Svært fornøyd 16,7% 0,0% 6,7% 0,0% 50,0% 14,0% Vet ikke 11,1% 0,0% 46,7% 66,7% 0,0% 25,6% I alt Årsaker til svært lite fornøyd og lite fornøyd: FoU-ressursen rekker ikke til så mye, skal man delta og være med på søknadsskriving, tar dette tid. Tiden går gjerne av grunnressursen, og det er greit, men det er nok ikke bestandig slik at det blir noe av prosjekter. Kommer det ikke midler, betyr det ingen prosjekt. Grunnressursen er da blitt brukt til ingen nytte. Det som er viktig her er mer forståelse for "prøving og feiling". Oppleves det at det ikke er forståelse for det, tør vi ikke skrive søknader. Og tør vi ikke skrive søknader så blir vi ikke god på det heller. Internasjonalt nettverk savnes på musikk, bortsett fra Sverige. Men kanskje jeg er lite informert. Ser ikke bort fra det... For meg kan det se ut som om denne målsettingen i liten grad er oppfylt - med noen unntak (hvis målsettingen er oppfylt bør det informeres i større grad). Også her bedring siste år, men fortsatt et stykke å gå før dette fungerer veldig godt. Ser rett og slett lite spennende ut. Lite synlig aktivitet på dette område. Dette henger sammen med mangel på ledelse av FoU virksomheten, og jeg kjenner ikke til at HiNe er involvert i større nettverk Er ikke kjent med at vi har denne type nettverk innenfor alle avdelingene, heller ikke strategier for økt FoU-aktivitet rettet mot denne typen nettverk. Dette kan selvsagt skyldes at jeg ikke jobber mot FoU, og at det dermed kan foregå mye godt arbeid som ikke er godt nok kjent i organisasjonen (eller at jeg ikke har vært aktiv nok selv til å sette meg inn i relevant informasjon om området). 16 Side125

126 HiNe skal stimulere til publisering og formidling i relevante publiseringskanaler HiNe stimulerer først og fremst gjennom tildeling av FoU ressursen til ansatte. Det er økt bevissthet internt og således en positiv utvikling, men det må fortsatt jobbes videre på dette området. Intern evaluering Vit. tilsatt Fag.-/adm. leder Adm. tilsatt Adm. leder Nåværende/tidligere ekstern-/studentrepr. høgskolestyret I alt Svært lite fornøyd 0,0% 0,0% 0,0% 33,3% 0,0% 2,4% Lite fornøyd 35,3% 33,3% 13,3% 0,0% 0,0% 21,4% Greit nok 17,6% 66,7% 13,3% 0,0% 25,0% 19,0% Fornøyd 17,6% 0,0% 40,0% 33,3% 25,0% 26,2% Svært fornøyd 17,6% 0,0% 6,7% 0,0% 50,0% 14,3% Vet ikke 11,8% 0,0% 26,7% 33,3% 0,0% 16,7% I alt Årsaker til svært lite fornøyd og lite fornøyd: FoU-ressursen er nøkkelen til veldig mye. For å kunne publisere ønsker man gjerne å basere dette på egen forskning. FoU-ressursen tar ofte ikke høyde for at den forskningen krever tid til gjennomføring. Man må altså ha tid til å gjennomføre et forskningsarbeid og til å skrive selve forskningsartikkelen. FoUtildelingen gjelder den sistnevnte delen. Jeg kan ikke se at det er noen særegne føringer (med noen unnatak) som støtter målrettet publisering i prioriterte kanaler. Hva handler stimulering om? Det hjelper lite med stimulering, hvis det er lite ressurser og manglende oppfølging Også her: Bedring de siste år, men fortsatt er det meste overlatt til den enkelte og det er lite veiledning tilgjengelig. Jeg tror det er uheldig at det ikke arbeides mer planmessig med dette, både med tanke på økonomisk motivasjon, oppmerksomhet og veiledning. Det er gjennomført gode skrivekurs, og det har også skjedd positive ting de siste 3-4 årene. Det kan virke som at de som får tildelt timer i liten grad publiserer etter intensjonene - men det kan være en feil oppfatning fra min side? Kan tenkes at en slik oppfatning har blitt en "sannhet" som ikke er riktig? Det burde vært lagt større trykk på UF personale til å publiserer og formidle. 17 Side126

127 Hovedområde 3 Samfunnskontakt HiNe skal samarbeide aktivt med kommunene, regionrådene, næringshagene, RKKkontorene, fylkesmannen og andre regionale aktører HiNe har som følge av sin størrelse manglende kapasitet til å delta i alle møtene, deltagelse i kommunesammenheng er god, men HiNe har mangelfull kontakt med fylket (fylkeskommunen). Det er behov for en gjennomgang og sterkere prioritering av hvilke møtepunkter vi deltar på. Det er god kontakt med skole- og barnehageeiere og kommune- og institusjonshelsetjenesten. Det har vært avholdt ett møte pr semester på ledernivå med de regionale kompetansekontorene (RKK). Møtene med de regionale kompetansekontorene har vært viktig for utveksling av gjensidig informasjon, rekruttering til HiNe, planlegging og evaluering av grunnutdanninger og etter/videreutdanning rette mot særlig kommunal sektor. Høgskolen har prioritert et godt og forutsigbart samarbeid med RKK-kontorene på Helgeland de seneste år. Denne satsingen har gitt høgskolen god kontakt med Helgelands-regionen, spesielt innenfor helse- og omsorg-, og skole- og barnehagesektoren, og bidratt til økt til forbedret samhandling om EVU, fagnettverk, aktuelle satsingsområder og samarbeidsprosjekt. Det vil være viktig å opprettholde og videreutvikle dette samarbeidet, spesielt gjennomoppretting av fagnettverk der også videregående skoler inngår. Høgskolen har også samarbeidsavtale med Kunnskapsparken Helgeland som gjør at behov utenom kommunesektoren blir kommunisert til oss. Kunnskapsparken har bransjegrupper innen de øvrige næringene. Gjennom dette samarbeidet har høgskolen fått kjennskap og kunne ta tak i kompetansebehov innen IT og kulturnæringene (reiseliv, matkultur). Prosjektet Nordlandsløftet vil kunne gi muligheter for at det gode regionale samarbeidet vi har på Helgeland kan utvides til andre regioner i Nordland, og at andre aktører kan komme inn på Helgeland med tilbud som regionen etterspør. Intern evaluering Vit. tilsatt Fag.-/adm. leder Adm. tilsatt Adm. leder Nåværende/tidligere ekstern-/studentrepr. høgskolestyret I alt Svært lite fornøyd 5,6% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 2,3% Lite fornøyd 5,6% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 2,3% Greit nok 33,3% 33,3% 26,7% 33,3% 25,0% 30,2% Fornøyd 38,9% 66,7% 53,3% 66,7% 25,0% 46,5% Svært fornøyd 5,6% 0,0% 6,7% 0,0% 50,0% 9,3% Vet ikke 11,1% 0,0% 13,3% 0,0% 0,0% 9,3% I alt Side127

128 Årsaker til svært lite fornøyd og lite fornøyd: Det er en stor utfordring. Samarbeidet med praksisskolene er f.eks. veldig viktig, men utviklingen synes å gå tregt når det gjelder felles forståelse av lærerutdanningenes intensjoner. Høgskolen må begrense med hensyn til den kompetansen vi mener å kunne gi - og være utvelgende med hensyn til hvem det skal samarbeides effektivt og målrettet med Det er for mye på andres premisser, HiNe skal være regionens kontaktpunkt og portal for kompetanseutvikling mot nasjonale og internasjonale kompetansemiljøer HiNe har i liten grad lyktes med dette. Denne funksjonen fylles i stor grad av næringshager, utviklingsselskaper o.l. HiNe har til en viss grad bidratt i forbindelse med etablering av ingeniørutdanning på Mo. Intern evaluering Vit. tilsatt Fag.-/adm. leder Adm. tilsatt Adm. leder Nåværende/tidligere ekstern-/studentrepr. høgskolestyret I alt Svært lite fornøyd 5,6% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 2,3% Lite fornøyd 11,1% 66,7% 20,0% 0,0% 0,0% 16,3% Greit nok 44,4% 33,3% 33,3% 33,3% 25,0% 37,2% Fornøyd 11,1% 0,0% 26,7% 0,0% 25,0% 16,3% Svært fornøyd 11,1% 0,0% 6,7% 0,0% 50,0% 11,6% Vet ikke 16,7% 0,0% 13,3% 66,7% 0,0% 16,3% I alt Årsaker til svært lite fornøyd og lite fornøyd: Jeg mener at vi i enda større grad enn tilfellet er i dag må tydeliggjøre hva vi driver med ved høgskolen, vi burde bli flinkere til å skrive artikler og profilere ansatte ved høgskolen som kanskje gjør noe litt utenom det tradisjonelle. I kjølvannet av den mediestormen som har vært omkring vår eksistens som utdanningsinstitusjon tenker jeg at heller enn å "svare" på til dels usaklige innlegg i debatten bør vi profilere og synliggjøre det vi faktisk driver med her. Jeg opplever ikke HiNe som "regionens kontaktpunkt og portal for kompetanseutvikling". Kunnskapsparker/næringshager er vel så store kontaktpunkter for store deler av arbeidslivets kompetansebehov/utvikling. Ser lite til det. Portalfunksjonen er lite utviklet. 19 Side128

129 HiNe skal videreføre samarbeidet om sør-samisk kultur og samfunn HiNe har etablert et samarbeid med Hattfjelldal, da på faglig og instituttnivå i GLU sammenheng. Det er enighet om at dersom vi skal gjøre mer, må vi få en formell rolle. Prosjektgruppen mener det er naturlig at Høgskoen i Nord-Trøndelag har føringen på dette i regionen. Intern evaluering Vit. tilsatt Fag.-/adm. leder Adm. tilsatt Adm. leder Nåværende/tidligere ekstern-/studentrepr. høgskolestyret I alt Svært lite fornøyd 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% Lite fornøyd 22,2% 0,0% 13,3% 0,0% 25,0% 16,3% Greit nok 44,4% 66,7% 20,0% 33,3% 25,0% 34,9% Fornøyd 11,1% 0,0% 13,3% 0,0% 25,0% 11,6% Svært fornøyd 5,6% 0,0% 0,0% 0,0% 25,0% 4,7% Vet ikke 16,7% 33,3% 53,3% 66,7% 0,0% 32,6% I alt Årsaker til svært lite fornøyd og lite fornøyd: Veldig snevert og kanskje ikke så relevant for oss? Dette er et område hvor vi som høgskole innen sørsamisk område burde ha et eget ansvar (ansvarlige) og hvor vi trolig hurtig vil kunne etablere samarbeid som er nyttig og gir oss status. Dette henger litt sammen med det forrige punktet, tenker jeg. Jeg mener at vi i større grad kan implementere dette arbeidet i tverrfaglige prosjekt, og disse burde synliggjøres bedre for andre ved institusjonen og for samfunnet rundt oss. Denne satsingen er lite synlig for hele høgskolen, og avhengig av få enkeltpersoner. Så viktig som samiske emner er blitt innenfor bla skolens læreplaner burde dette vært en mer integrert del av virksomheten. HiNe skal arrangere nasjonale, regionale og internasjonale konferanser i egen regi eller i samarbeid med andre Dette arbeidet er ressurskrevende, noe som gjenspeiles i aktiviteten Av nasjonale konferanser er det gjennomført: (se også rapport og planer) - Den gode Lærer. Denne bør videreutvikles - Vega - Seksuelt misbruk av barn. Markedsføring av disse konferansene kan bli bedre 20 Side129

130 Det er gjennomført flere regionale konferanser: - Forskningsdagene - Fagdager - Etc Det er ikke gjennomført internasjonale konferanser Intern evaluering Vit. tilsatt Fag.-/adm. leder Adm. tilsatt Adm. leder Nåværende/tidligere ekstern-/studentrepr. høgskolestyret I alt Svært lite fornøyd 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% Lite fornøyd 17,6% 33,3% 13,3% 0,0% 0,0% 14,3% Greit nok 41,2% 33,3% 40,0% 33,3% 75,0% 42,9% Fornøyd 17,6% 33,3% 26,7% 33,3% 25,0% 23,8% Svært fornøyd 11,8% 0,0% 13,3% 0,0% 0,0% 9,5% Vet ikke 11,8% 0,0% 6,7% 33,3% 0,0% 9,5% I alt Årsaker til svært lite fornøyd og lite fornøyd: Vi burde hatt flere konferanser, hatt sentrale forelesere og brukt vår egen kompetanse - vært mer synlig i så måte. trolig er det vanskelig (kommunikasjon og hotell) for en høgskole i utkantdistrikt å kunne realisere større konferanser, men det finnes ideer og konsept som burde vært realisert. Det forutsetter at det tas organisatoriske grep utover faglig ansvar. Vi holder noen gode konferanser, men hemmes vel av mangelen på overnattingsmuligheter. Bortsett fra "den gode lærer" kjenner jeg ikke til at vi har så mange konferanser. I hvert fall ikke nasjonale og internasjonale. HiNe skal øke den oppdragsfinansierte del av aktiviteten med siktemål å bidra til økt institusjonell tyngde og slagkraft så vel som regional utvikling HiNe har ikke lyktes med denne målsettingen. Tallene har gått opp og ned i perioden. Det vises til rapport og planer for detaljer. Mulige årsaker kan være porteføljen vår, og bl.a. omdisponering av personell. 21 Side130

131 Intern evaluering Vit. tilsatt Fag.-/adm. leder Adm. tilsatt Adm. leder Nåværende/tidligere ekstern-/studentrepr. høgskolestyret I alt Svært lite fornøyd 5,6% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 2,4% Lite fornøyd 11,1% 0,0% 20,0% 33,3% 0,0% 14,3% Greit nok 38,9% 100,0% 40,0% 66,7% 33,3% 45,2% Fornøyd 5,6% 0,0% 13,3% 0,0% 0,0% 7,1% Svært fornøyd 11,1% 0,0% 0,0% 0,0% 66,7% 9,5% Vet ikke 27,8% 0,0% 26,7% 0,0% 0,0% 21,4% I alt Årsaker til svært lite fornøyd og lite fornøyd: Utvikling i skole og barnehage bør være vårt mest sentrale satsningsområde. Endagskurs synes å være på veg ut. For aksjonsrettet samarbeid kreves mer omfattende opplegg laget i samarbeid mellom HiNe og regionale instanser. SINTEF har opplegg som mer omfattende bidrar til endring. Vår aktivitet er ikke først og fremst rettet mot slik organisering. Det blir for avgrenset. Vi må i tilfelle alliere oss med andre. Det gjøres en god jobb på oppdrag (med små ressurser), men potensialet for høgskolen er mye større (sammenlignet med andre høgskoler). Den oppdragsfinansierte virksomheten har ikke økt i perioden, men har hatt en nedgang i henhold til regnskapstallene Jeg føler ikke at den oppdragsfinansierte aktiviteten har bidratt til økt institusjonell tyngde og slagkraft. Oppdragsarbeidet er en av høgskolens svakeste ledd, og fungerer til dels demotiverende for ansatte. Vi har for lite oppdragsvirksomhet, savner at vi har et "fag" eller område som kan kjøres gjentatte ganger. Det vil vi kunne tjene penger på samtidig som det vil være med på å øke oppmerksomheten i forhold til hva vi kan bidra med i regional utvikling Vanskelig å få til dette med den organiseringa vi har på BOA i dag. Ett menneske alene har ikke så store muligheter til å innfri dette strategiske satsningsområdet. 22 Side131

132 Hovedområde 4 - Høgskolen som organisasjon HiNe skal utvikle samspillet mellom administrativt og faglig personale, og samspillet innad i den enkelte administrative og faglige enhet. Det er en oppfatning om at det overordnet er et godt samspill i institusjonen. Instituttene på Mo og i Sandnessjøen oppfatter å ha et godt samarbeid, preget av korte veier og lite byråkrati, med administrasjonen til tross for avstanden. Allikevel er det ikke alle prosesser som fungerer like godt. Det er fortsatt et behov for å følge opp de prosedyrer og retningslinjer som allerede er bestemt, herunder klargjøre ansvar og myndighet, og forventninger opp mot hva som er mulig. En viktig del av dette er rolleforståelse, herunder respektere hverandres oppgaver og forståelse for disse. Kulturelt må det legges fokus på lojalitet til hvordan beslutninger tas, og hvordan problemstillinger løftes. HiNe preges i noen grad av en «omkampkultur», hvor man ikke følger linja, men går ut av denne for å få gjennomslag for sitt standpunkt. Det er opprettet en egen administrativ stilling underlagt instituttledernes disposisjonsmyndighet. Intern evaluering Vit. tilsatt Fag.-/adm. leder Adm. tilsatt Adm. leder Nåværende/tidligere ekstern-/studentrepr. høgskolestyret I alt Svært lite fornøyd 11,1% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 4,8% Lite fornøyd 16,7% 0,0% 13,3% 0,0% 0,0% 11,9% Greit nok 16,7% 33,3% 60,0% 100,0% 0,0% 35,7% Fornøyd 33,3% 66,7% 6,7% 0,0% 50,0% 26,2% Svært fornøyd 16,7% 0,0% 13,3% 0,0% 25,0% 14,3% Vet ikke 5,6% 0,0% 6,7% 0,0% 25,0% 7,1% I alt Årsaker til svært lite fornøyd og lite fornøyd: Ser ikke noe til at dette blir fulgt opp, spesielt med hensyn til forskjellig behandling av ressurser. Faglige ressurser har blitt redusert i flere omganger de siste årene, men ikke økt igjen - dette til tross for at flere og mere komplekse arbeidsoppgaver har blitt lagt på faglige. Det virker tilsynelatende mye enklere å øke antall administrativt ansatte (og behovet der er sikkert reelt nok). Jeg har sett altfor ofte avgjørelser på administrativt siden som har blitt gjort uten kontakt med faglærere som har hatt store, negative konsekvenser. 23 Side132

133 Uklare linjer. Kortsiktige administrative løsninger trumfer faglig utvikling og kompetanse. Vi bør sørge for bedre informasjon mellom administrativt og faglig personale om hverandres behov og hvordan vi jobber. Det bør kunne kjøres bedre utviklingsprosesser på tvers av enhetene. Kanskje vi kunne få melde inn behov for utviklingsprosjekter til en instans i organisasjonen. Denne instansen kunne sørge for å opprette et prosjekt med prosjektleder som sørger for gjennomføring. Det er også viktig at enhetene blir bedre kjent med hverandres arbeidsoppgaver. På den måten kan vi yte bedre service for hverandre. Skal ikke faglige spørsmål være grunnlaget? HiNe skal styrke fokuset på intern kontroll og forvaltning av ressurser, blant annet ved bruk av institusjonens kvalitetssystem, slik at man sikrer høy kvalitet i økonomi- og studieadministrativ forvaltning og ressursutnyttelse. Det er stadig forbedring og utvikling på dette området. Både hva gjelder studieadministrasjon (EmWeb, FS mv) og forvaltning av personell og økonomi (SAP etc). Nytt kvalitetssystem er under innføring for ytterligere å forbedre og sikre prosessene. Samtidig jobbes det med å etablere et langtids-/rammebudsjett for å bedre økonomistyring på lengre sikt. HiNe har forbedringspotensiale hva gjelder innføring av nye systemer, herunder har vi noe å hente på å legge til rette for innføring, tydelige planer, realistiske tidsplaner. Prosjektorganisering av innføring kan bidra til å rette opp dette. Intern evaluering Vit. tilsatt Fag.-/adm. leder Adm. tilsatt Adm. leder Nåværende/tidligere ekstern-/studentrepr. høgskolestyret I alt Svært lite fornøyd 5,6% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 2,4% Lite fornøyd 5,6% 33,3% 6,7% 0,0% 0,0% 7,1% Greit nok 38,9% 33,3% 40,0% 0,0% 0,0% 33,3% Fornøyd 33,3% 33,3% 40,0% 100,0% 75,0% 42,9% Svært fornøyd 11,1% 0,0% 6,7% 0,0% 25,0% 9,5% Vet ikke 5,6% 0,0% 6,7% 0,0% 0,0% 4,8% I alt Årsaker til svært lite fornøyd og lite fornøyd: For å oppnå god kvalitet på dette satsingsområdet må det fokuseres mer på oppfølging av hver ansatt. Det er altfor lite fokus på personalledelse i organisasjonen. I forhold til ressursene som ligger på produksjonen, øker stadig ressurser for administrative oppgaver 24 Side133

134 HiNe skal sikre at organisasjonen holder et høyt servicenivå, og har smidige rutiner som tjener det faglige arbeid og utvikling, og som bidrar til at studentene lykkes. De ansatte står på for å levere et høyt servicenivå, og vi lykkes i stor grad med det. Det er innført datastøtteverktøy for å bidra til kvalitet og service. Samtidig er det, som omtalt under satsningsområdet over, nødvendig å gjøre et arbeid for å få ting til å virke på et ønskelig nivå. Det er nødvendig med tydeliggjøring av organisering, rutiner, planer og krav, og koordinering av ulike prosesser i forhold til hverandre i tid og rom, kombinert med en god rolleforståelse. For at dataverktøyene skal virke er det nødvendig med forståelse for dataflyt mellom de ulike systemene. Intern evaluering Vit. tilsatt Fag.-/adm. leder Adm. tilsatt Adm. leder Nåværende/tidligere ekstern-/studentrepr. høgskolestyret I alt Svært lite fornøyd 5,6% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 2,4% Lite fornøyd 5,6% 33,3% 0,0% 0,0% 0,0% 4,8% Greit nok 22,2% 33,3% 33,3% 50,0% 25,0% 28,6% Fornøyd 44,4% 33,3% 60,0% 50,0% 50,0% 50,0% Svært fornøyd 16,7% 0,0% 6,7% 0,0% 25,0% 11,9% Vet ikke 5,6% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 2,4% I alt Årsaker til svært lite fornøyd og lite fornøyd: Føler ikke helt at administrative tjenester "leverer" en fullgod service hverken for faglige- eller studenter, og faglige har for begrensete ressurser til å ta seg av studentene fullgodt. Slik fungerer det ikke. HiNe skal styrke profesjonalitet i alle ledd, blant annet ved målbevisst kompetanse- og kulturbygging. HiNe har bevisst arbeidet med og lyktes med å styrke kompetanse i støttefunksjonene, og det oppfattes som om dette har ført til økt respekt fra faglige ansatte opp mot administrasjonen. Generelt har HiNe mange på videreutdanning (studiepermisjoner etc.) for å øke profesjonaliteten. Det er samtidig utvilsomt slik at det er ulike oppfatninger om hva det vil si å være profesjonell, og hvilke mål som skal oppnås. Noe som gjør at man i mange tilfeller ikke drar i samme retning. 25 Side134

135 Ansatte ved HiNe er opptatt av å gjøre en god jobb og er dyktige på fleksibilitet og omstilling. Intern evaluering Vit. tilsatt Fag.-/adm. leder Adm. tilsatt Adm. leder Nåværende/tidligere ekstern-/studentrepr. høgskolestyret I alt Svært lite fornøyd 5,6% 0,0% 6,7% 0,0% 0,0% 4,8% Lite fornøyd 16,7% 33,3% 6,7% 0,0% 0,0% 11,9% Greit nok 22,2% 66,7% 33,3% 100,0% 0,0% 31,0% Fornøyd 27,8% 0,0% 26,7% 0,0% 75,0% 28,6% Svært fornøyd 22,2% 0,0% 13,3% 0,0% 25,0% 16,7% Vet ikke 5,6% 0,0% 13,3% 0,0% 0,0% 7,1% I alt Årsaker til svært lite fornøyd og lite fornøyd: Virker ikke å være så veldig målbevisst. Hine må formalisere kommunikasjon og vedtak. Det er komplisert å finne fram til ansvarlige for vedtak og hvor/hvordan de skal realiseres. Alt for mye informasjon og retningslinjer er uformelt og muntlig. Skriftliggjøring av vedtak og føringer bør bli en prioritert oppgave i alle ledd. Bedre personalledelse er viktig for å få bedret dette satsingsområdet. Lederne burde ha mer fokus på oppfølging av de ansatte, og heller delegere mange av de praktiske oppgavene til sine ansatte. Organisasjonen ville få en mye bedre oversikt over organisasjonens behov ifm ressursfordeling, kompetanse- og kulturbygging, og ikke minst bedre brobygging mellom enhetene ved å følge opp de ansatte i større utstrekning. Utvikling av organisasjonen og motivasjonen til de ansatte ville bli merkbart bedre. Det ser jeg lite til. 26 Side135

136 Øvrige tilbakemeldinger fra intern evaluering av Strategisk plan I hvilken grad har du benyttet Strategisk plan som et retningsgivende dokument i ditt arbeid? Vit. tilsatt Fag.-/adm. leder Adm. tilsatt Adm. leder Nåværende/tidligere ekstern-/studentrepr. høgskolestyret I svært liten grad 20,8% 0,0% 23,5% 0,0% 0,0% 16,1% I liten grad 25,0% 25,0% 23,5% 0,0% 12,5% 21,4% I noen grad 50,0% 25,0% 41,2% 0,0% 37,5% 41,1% I stor grad 4,2% 50,0% 11,8% 100,0% 37,5% 19,6% I svært stor grad 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 12,5% 1,8% I alt I alt Årsaker til svært lite fornøyd og lite fornøyd: Lite synlig i de daglige gjøremålene våre, og virker ikke å være viktig. Med dårlige ressurser har vi ikke tid til å lese slike dokumenter heller. Mine overordnede har ansvaret for strategien og jeg retter inn arbeidet etter de førende instrukser jeg får derfra. Kjenner ikke så godt til strategisk plan Har ikke hatt tid til å sette meg inn i planen Jeg har vært vara til styret og har ikke lest strategisk plan.. enda hadde mye undervisningsoppgaver i de siste årene, og lite tid å sette meg inn i det strategiske plan Planen har vært svært generell, med satsing på det meste som er godt. Det er ikke så lett å bruke den da. Var ikke klar over den. Strategisk plan er i altfor stor grad et byråkratisk dokument, ikke fundert i faglige forutsetninger. Glemmer den bort da det er få fora hvor den er et redskap Strategisk plan va ikke noe jeg var kjent med før denne undersøkelsen Omhandler i stor grad den faglige virksomheten, og i mindre grad den administrative driften Det oppleves at strategisk plan i liten grad er retningsgivende for det administrative arbeidet jeg har ansvar for - men de strategiske valgene som tas lenger opp i systemet er selvsagt avgjørende for de rutinene som utvikles/oppgavene som gjennomføres administrativt. 27 Side136

137 I hvilken grad føler du at Strategisk plan er benyttet som retningsgivende dokument for ledelsen ved høgskolen? Vit. tilsatt Fag.-/adm. leder Adm. tilsatt Adm. leder Nåværende/tidligere ekstern-/studentrepr. høgskolestyret I svært liten grad 0,0% 0,0% 6,7% 0,0% 0,0% 2,0% I liten grad 27,3% 0,0% 6,7% 0,0% 0,0% 13,7% I noen grad 54,5% 75,0% 53,3% 100,0% 25,0% 52,9% I stor grad 13,6% 25,0% 33,3% 0,0% 75,0% 29,4% I svært stor grad 4,5% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 2,0% I alt I alt Årsaker til svært lite fornøyd og lite fornøyd: Ikke synlig. I teksten til dette spørsmålet står det at jeg har svart Liten/svært liten grad i forhold til oppfølging av strategisk plan. Det er feil. Jeg svarer at jeg følger den i noen situasjoner. Det er situasjoner hvor jeg/vi høgskolen må gjøre mer omfattende valg. Her forsøker jeg å legge føringer fra strategisk plan til grunn. Jeg mener denne planen har mange gode elementer som er egna for prioritering. Det er jo ingen diskusjon ved Høgskolen. Føler at det i for stor grad likevel er opp til den enkelte å bestemme om de skal jobbe i prosjekter, og om de hva som blir prioritert i forhold til FoU. Den røde tråden mellom strategisk plan og hva som skjer i det daglige er litt tynn I hvilken grad føler du at Strategisk plan er benyttet som et retningsgivende dokument for høgskolestyret i deres arbeid? I svært liten grad 0,0% 0,0% 6,7% 0,0% 0,0% 2,2% I liten grad 10,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 4,3% I noen grad 55,0% 66,7% 60,0% 100,0% 20,0% 56,5% I stor grad 35,0% 0,0% 33,3% 0,0% 60,0% 32,6% I svært stor grad 0,0% 33,3% 0,0% 0,0% 20,0% 4,3% I alt I alt 28 Side137

138 Er det andre forhold knyttet til nåværende strategisk plan du ønsker å kommentere? Vi må se vår begrensning, men samtidig får fram betydningen av vår eksistens for regionen. Vi må få tydeliggjort det vi er gode på, lærerutdanning for skole og barnehage, naturfagkompetanse for masterutdanning, betydningen av master i pedagogikk. Organisasjonen fungerer på mange måter meget godt innen rammen av det vi er gode på. Jeg synes hovedinnholdet og de grunnleggende elementene i strategisk plan er bra og bør videreutvikles. I dag så er et til en viss grad en konsensus om de prioriterte feltene som uttrykkes i strategisk plan. Dette bør ivaretas videre. Er veldig fornøyd med å jobbe her og ser at jeg er på en utdanningsinstitusjon som har enorme muligheter når det gjelder å utdanne kompetente lærere, barnehagelærere og ellers de som tar ulike studier og videreutdanninger. Hine som institusjon har enda noen skritt å gå når det gjelder god personalpolitikk. Spesielt ser jeg at det trengs enda bedre kompetanse innenfor forebygging av konflikter og håndtering av konflikter. Å styrke dette området kan være med å bidra til at institusjonen står enda mer styrket i fremtiden. Tror mye av den strategiske jobbingen i forhold til planen havner i bakgrunnen når vi stadig må bruke ressurser på å jobbe for vår eksistens. Tror også vi kan bli flinkere til å gjøre oss synlig i media for å skaffe oss positiv oppmerksomhet. Tror omdømmebygging kan gjøres av alle ansatte i forhold til å gjøre kjent alle de positive og flotte tingene som skjer på HiNe. Topptur til Tommskjevelen med Idrett 2 er en slik ting. Mer av det! 29 Side138

139 Skisse til Strategisk plan Side139

140 Skisse til Strategisk plan ( ) Visjon Høgskolen i Nesna vil være med å løfte utdanningsnivået i Nordland, og spesielt på Helgeland, gjennom å tilby profesjonsutdanninger som samfunnet trenger. Virksomhetsidé Utdannings- og forskningsaktiviteten ved Høgskolen i Nesna skal kvalifisere for arbeid innen følgende områder: Barnehage Skole Helse Kultur IKT Høgskolen i Nesna skal bidra til at folk kan bo i og utvikle distriktene gjennom å tilby relevante, praksisnære og tilgjengelige studier samt forskning og formidling innen de nevnte områder. Høgskolen skal ha sitt hovedsete på Nesna, og permanent studievirksomhet ved studiestedene Rana og Sandnessjøen. På Helgeland skal høgskolen tilby studier i regionsentrene Brønnøysund, Mosjøen, Mo i Rana og Sandnessjøen, avhengig av behov og finansiering. Ut over Helgeland tilbyr høgskolen studier der tilstrekkelig behov er tilstede, og der dette støtter opp under høgskolens aktivitet på Helgeland. Verdigrunnlag Høgskolen i Nesna skal forankre sin virksomhet i akademiske og humanistiske idealer med fokus på toleranse, faglig kritikk og konstruktivt samarbeid. Virksomheten skal bygge på faglig kvalitet og bidra til en samfunnsmessig bærekraftig utvikling. Side140 2

141 Skisse til Strategisk plan ( ) Hovedområde 1 - Utdanning Universiteter og høgskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov Virksomhetsmål 1.1: Høgskolen i Nesna skal tilby høgre utdanning (grunnutdanning og videreutdanning) av høy kvalitet som er relevant og bærekraftig og som er i tråd med Helgelandssamfunnets kompetansebehov innenfor barnehage, skole, helse, kultur og IKT. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): Utvikle, videreutvikle og markedsføre høgskolens studieportefølje sammen med nasjonale og regionale aktører. Ha en studieportefølje bestående av studier som bygger på oppdatert internasjonal forskning, og det skal avspeiles i pensumlitteraturen Ta initiativ til samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, og inngå samarbeidsavtaler om arbeidsdeling eller fellesgrader der vi selv ikke har tilstrekkelig kompetanse. Prioritere ressursene mot de fagområdene der behovet og etterspørselen etter kompetanse på Helgeland er størst. Utvikle 5-årig grunnskolelærerutdanning, med mastergradene integrert Virksomhetsmål 1.2: Høgskolen i Nesna skal gjennom fleksible og distribuerte utdanningstilbud bidra til å dekke både regionale og nasjonale kompetansebehov. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): Videreutvikle og tilby fleksible og distribuerte utdanningsløsninger/modeller. [herunder MOOC] Tilby flerårige desentraliserte ambulerende studietilbud Bruke moderne teknologi for distribusjon av undervisning, gjerne i samarbeid med andre institusjoner Side141 3

142 Skisse til Strategisk plan ( ) Virksomhetsmål 1.3: Høgskolen i Nesna skal tilby et profilert læringsmiljø hvor studentene gjennom god oppfølging får utviklet sitt fulle potensial, lykkes og har en god gjennomstrømming. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): Ha et effektivt kvalitetssystem som bidrar til forbedring av utdanning og læringsmiljø Videreutvikle Studentvelferden i samarbeid med studentrådet, studentsamfunnet og studentsamskipnaden Ha en tydelig og kjent profil på alle bachelor- og masterutdanninger Ha en studieportefølje som sikrer en nødvendig basis med heltids campusstudenter for et godt studiemiljø på campus Virksomhetsmål 1.4: Høgskolen i Nesna skal legge til rette for at studenter og tilsatte får internasjonal erfaring for å fremme kulturforståelse, danning og kvalitet. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): Tilby studier i inn- og utland Ha studieprogram på Helgeland som kan tas som en forlengelse av studieprogrammene i utlandet Søke samarbeid med lokale høgskoler/universiteter på steder hvor høgskolen har studietilbud i utlandet Tilby studentene i alle flerårige studieprogram et utenlandsopphold ved annen institusjon som del av studiet ved høgskolen Ha en studieportefølje med engelskspråklige studietilbud på Helgeland for å rekruttere utenlandske studenter til høgskolen Vurdere å søke om kvotestudenter Side142 4

143 Skisse til Strategisk plan ( ) Hovedområde 2 - Forskning og utvikling (FoU) Universiteter og høgskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet Virksomhetsmål 2.1: Høgskolen i Nesna har et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og kompetanseutvikling på Helgeland. Det skal være en synlig sammenheng mellom utdanning og forskning, og FoU-arbeidet skal understøtte profilene i studietilbudet. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): Ha økt satsing på forskning innen regionens opplevde behov. Ta initiativ til en felles FoU-strategi på Helgeland innen de fagområdene høgskolen tilbyr flerårige studietilbud Etablere, eller delta i tverrinstitusjonelle, forskningsgrupper-/programmer som samsvarer med profilen på de flerårige studietilbudene Prioritere forsknings- og utviklingsarbeid i forskningsgrupper enten interne, tverrinstitusjonelle eller internasjonale. Årlig avsettes en FoU-ressurs på 25 % av fagansattes årsverk Virksomhetsmål 2.2: Høgskolen i Nesna har som mål at den vitenskapelige publiseringen i omfang skal ligge på gjennomsnittet for statlige høgskoler. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): Tilrettelegge for forskning gjennom forskningsveiledning, forskningsledelse og forskningsgrupper. Ha en FoU-plan og et førstelektorprogram innenfor hvert institutt skal for å ivareta målene om vitenskapelig publisering Ha insentivordning for vitenskaplig publisering Prioritere/kreve publisering i Open Access kanaler Side143 5

144 Skisse til Strategisk plan ( ) Virksomhetsmål 2.3: Høgskolen i Nesna vil kvantifisere og synliggjøre resultatene av kunstnerisk utviklingsarbeid. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): Fremme og stimulere til kunstnerisk samarbeid med anerkjente regionale, nasjonale og internasjonale institusjoner, som teaterscener, konsertsaler og gallerier, og ved anerkjente prosjektbaserte og ikke-institusjonelle scener, som festivaler og performance Bidra til omtale og anmeldelse i relevante regionale, nasjonale og internasjonale medier som tidsskrifter, aviser, nettmedier mv. Referere til det kunstneriske utviklingsarbeidet i og gjennom andre kunstneriske, kunstteoretiske eller vitenskaplige arbeid, som andre forestillinger, anmeldelser, eller vitenskaplige artikler Ta del i etablerte og operative nettverk av tverrkunstnerisk og tverrfaglig karakter, inkludert samarbeid med samfunnsområder utenfor kunsten som næringsliv, skole, helse og andre deler av kulturlivet Hovedområde 3 - Samfunnskontakt Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling, innovasjon og verdiskaping. Virksomhetsmål 3.1: Høgskolen i Nesna skal være en aktiv samarbeidspartner for utvikling av tjenestetilbudet på Helgeland innenfor de utdanninger høgskolen gir. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): Styrke utdanningenes relevans i forhold til samfunnets behov Ha jevnlig dialog om kompetansebehov i regionen med representanter for samfunns- og arbeidsliv (RKK, studiesentrene, sykehus, Kunnskapsparken Helgeland, regionråd o.a.) Styrke det faglige samarbeidet med videregående skole og lokalt næringsliv Være en pådriver i partnerskap med aktører i region og fylke for å sikre regionen nødvendig kompetanse. [herunder Nordlandsløftet, fylkeskommuner, kommuner m.m.] Side144 6

145 Skisse til Strategisk plan ( ) Virksomhetsmål 3.2: Høgskolen i Nesna skal være synlig i media med formidling av resultatene av eget forskningsog utviklingsarbeid. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): Ha en formidlingsplan hvor alle FoU-prosjekter inngår Ha FoU-resultatene ved institusjonen lett tilgjengelig på høgskolens internettsider. Styrke og videreutvikle Forskningsdagene som arena for synliggjøring og formidling av FoU-arbeid Innføre en incentivordning for formidling av forskning gjennom media: aviser, facebook o.l., twitter, radio, TV, YouTube, egne nettsider. Hovedområde 4 - Høgskolen som organisasjon Universiteter og høgskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Virksomhetsmål 4.1: Høgskolen i Nesna skal ha en fleksibel organisasjon som sikrer en effektiv forvaltning av ressursene, herunder høy kvalitet på infrastruktur og økonomiforvaltning. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): Ligge i front i forhold til bruk av teknologiske løsninger Avsette midler for å tåle uforutsette hendelser og svingninger i studiepoengsproduksjonen Sikre en organisasjon som klarer å imøtekomme alle faglige og administrative krav [herunder BOA] Virksomhetsmål 4.2: Høgskolen i Nesna skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til robuste og kompetente fagmiljøer og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): Ha konkurransedyktige betingelser for sine ansatte Ha robuste fagmiljøene, bl.a. gjennom vitenskapelig kvalifisering og nettverkssamarbeid Tilstrebe en god kjønnsbalanse i førstestillinger og toppstillinger [alle stillingskategorier?] Ha kompetanseplaner for fagstab og administrasjon Side145 7

146 Skisse til Strategisk plan ( ) Virksomhetsmål 4.3: Høgskolen i Nesna skal ha en tydelig ledelse som bidrar til omstilling og nyskaping og som fremmer en bedriftskultur som er preget av samarbeid, respekt for beslutninger og akademisk frihet. Høgskolen i Nesna skal (Potensielle strategiske valg): Ha en tilstedeværende ledelse på alle nivåer Ha en klar rolle- og ansvarsfordeling i ledelsen og i organisasjonen for øvrig Sikre god informasjonsflyt og kanaler for medvirkning Ha fokus på intern kulturbygging og legge til rette for sosiale arrangement for de ansatte Side146 8

147 Justeringer i skissen til Strategisk plan i forhold til tidligere skisse Virksomhetsmål 1.1 Flyttet «Høgskolen i Nesna skal gjennom fleksible og distribuerte utdanningstilbud bidra til å dekke både regionale og nasjonale kompetansebehov.» til VM 1.2. Flyttet «Være pådriver i partnerskap med aktører i region og fylke for å sikre regionen nødvendig kompetanse.» til VM 3.1 Virksomhetsmål 1.2 Målformulering erstattes med formulering fra VM 1.2 Virksomhetsmål 1.3 Strategisk tiltak «Det skal gjennomføres LMU hvert år» tatt ut. Dette er et tiltak som hører hjemme i en flerårig handlingsplan under punktet om kvalitetssikring. «Høgskolen skal være kjent for god utdanningsledelse» er et resultatmål, ikke et strategisk tiltak, og er tatt ut. «Høgskolen skal øke andelen studenter som fullfører studiene på normert tid» er en del av målformuleringen. Er derfor tatt ut. Virksomhetsmål 2.1 I målformuleringen heter det «FoU-arbeidet skal understøtte profilene i studietilbudet.». Styret har vedtatt at Bachelor i idrett skal være en del av høgskolens studieportefølje. Iht. virksomhetsmål 2.1 og Plan for FoU ved Høgskolen i Nesna skal derimot ikke forskning innen dette studieprogrammet prioriteres. Det foreslås at oppramsingen av prioriterte områder innlemmer idrettsfaglig forskning. Det foreslås videre at oppramsingen kun fremkommer i Plan for FoU ved høgskolen i Nesna. I Strategisk plan er det tilstrekkelig at det står at FoU-arbeider skal understøtte profilene i studietilbudet. Formuleringen «Det skal være en synlig sammenheng mellom utdanning og forskning» flyttes inn i begynnelsen på siste setning i målformuleringen. Det strategiske tiltaket «Alle studier ved høgskolen skal bygge på oppdatert internasjonal forskning og det skal avspeiles i pensumlitteraturen» flyttes til VM 1.1 Virksomhetsmål 2.2 Det strategiske tiltaket «Økt ekstern finansiering av forskning» er et mål, og støtter ikke opp om VM 2.2 Formuleringen «Det skal arbeides for at hvert institutt får en 20 % stilling til FoUveiledning/ ledelse» tas ut. Dette tiltaket hører hjemme i en FoU planen. Side147

148 Virksomhetsmål 3.1 Det strategiske tiltaket «Høgskolen skal utvikle samarbeidsprosjekter med Bioforsk Nord Tjøtta, Helgeland Museum og Senter for distriktsutvikling o.a.» finnes i gjeldende strategiske plan. Evalueringen viser at det er jobbet svært lite med dette. Det foreslås derfor at tiltaket tas ut. Høgskolen har flere «senter» - hvorfor trekke frem ett av disse. Foreslår at «Videreføre SiDsel Senter for IT-drift og serviceledelse» tas ut. Virksomhetsmål 3.3 Overlapper med VM 1.2, foreslår at VM 3.3 tas ut, Virksomhetsmål 4.1 Dette er ikke strategiske satsinger (tas bort): o «Riktig og tilstrekkelig bemanning og kompetanse» o «God kvalitet på saker og konsekvensutredninger som legges fram for styret» Virksomhetsmål 4.3 Dette er ikke strategiske satsinger (tas bort): o «Gjennomføre medarbeiderundersøkelse hvert annet år» o «Medarbeidersamtaler skal gjennomføres hvert år. For fagpersonalet skal følgende temaer bl.a. inngå: plan for kvalifisering, plan for publisering, søknad om FoU-tid og muligheter for å skaffe eksterne forskningsmidler» Side148

149 Grunnlagsdokument Strategisk plan Side149

150 INNHOLD/STRUKTUR PÅ DOKUMENTET Oppsummering... 3 Hovedområde Utdanning... 3 Hovedområde FoU... 3 Hovedområde Samfunnskontakt... 3 Hovedområde Organisasjon... 3 Hovedområde: Utdanning... 4 Strategisk plan Vurdering av arbeidet med hovedområdet... 4 Vedtatt mål for hovedområde «Utdanning»... 4 Situasjon og vurdering... 5 SWOT oppsummering - Utdanning Potensielle strategiske valg Hovedområde: FoU Strategisk plan Vurdering av arbeidet med hovedområdet Vedtatt mål for hovedområde «Forskning og utvikling» Situasjon og vurdering SWOT - oppsummering Potensielle strategiske valg Hovedområde: Samfunnskontakt Strategisk plan Vurdering av arbeidet med hovedområdet Vedtatt mål for hovedområde «Samfunnskontakt» Situasjon og vurdering SWOT- oppsummering Potensielle strategiske valg Hovedområde: Organisasjon Strategisk plan Vurdering av arbeidet med hovedområdet Vedtatt mål for hovedområde «Organisasjon» Situasjon og vurdering SWOT oppsummering - Organisasjon Potensielle strategiske valg Vedlegg Utvikling i studiepoengsproduksjon Side150

151 Oppsummering Følgende potensielle strategiske «satsningsområder» er identifisert i dokumentet. Hovedområde Utdanning Utvikle 5-årig grunnskolelærerutdanning, med mastergradene integrert Flerårige desentraliserte ambulerende studietilbud Overføre «Helgelandsmodellen» til andre studietilbud Inngå samarbeid om fellesgrader der vi selv ikke har tilstrekkelig kompetanse Samordne mastergradene under en «felles paraply» Tydelige profiler på studietilbudene Sterkere satsing på nettbaserte studietilbud, inkl. MOOC Integrere alle utenlandsstudier i flerårige programmer ved HiNe Sterkere krav til rekruttering (bærekraft) bruke ressursene der vi er etterspurt Hovedområde FoU Prioritere/kreve publisering i Open Access kanaler Økt vektlegging på større prosjekter (forskergrupper, tverrinstitusjonelle, internasjonale) ved tildeling av FoU-ressurser. Fortsatt satsing på kompetanseheving. Sterkere tilrettelegging og fokus på FoU-veiledning (i søkeprosess, underveis og ved publisering) Økt satsing på forskning innen regionens opplevde behov. Felles FoU-strategi med regionen. Hovedområde Samfunnskontakt Styrke høgskolens rolle som regional aktør. o Tilby desentralisert videoundervisning i nye deler av regionen. Økt faglig samarbeid med videregående skoler i regionen. Styrking (økt prioritet) av BOA Innføre incentiver for formidling av forskning gjennom media: aviser, facebook o.l., twitter, radio, TV, YouTube, egne nettsider (presentere månedens forsker/lærer/kunstner ) Hovedområde Organisasjon Avklaring av fusjonsspørsmålet Sikre en organisasjon som klarer å imøtekomme alle faglige og administrative krav Inngå SAK-avtaler med ulike andre UH-institusjoner der dette tjener HiNe Økt fokus på intern kulturbygging. 3 Side151

152 Hovedområde: Utdanning Strategisk plan Vurdering av arbeidet med hovedområdet HiNe har lyktes med å rekruttere til profesjonsutdanningene, men antallet studenter i grunnskoleutdanningen kan økes. Samlingsbasering har vært vellykket, men det har gått på bekostning av heltidsstudenter på campus. Nettbaseringen av studietilbud har økt, men det er for lite nettbasering i en del studier. (BLU, SU, årsstudier, halvårsstudier) Mastergrad i profesjonsrettet naturfag fungerer godt, mens mastergrad i musikkvitenskap har utfordringer. Vedtatt mål for hovedområde «Utdanning» (Sektormål vedtatt av KD, virksomhetsmål vedtatt av høgskolestyret ) Sektormål 1: Universiteter og høgskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. Virksomhetsmål 1.1: Høgskolen i Nesna skal tilby høgre utdanning (grunnutdanning og videreutdanning) av høy kvalitet som er relevant og bærekraftig og som er i tråd med Helgelandssamfunnets kompetansebehov innenfor barnehage, skole, helse, kultur og IKT. Gjennom sine fleksible utdanningstilbud kan høgskolen bidra til å dekke både regionale og nasjonale kompetansebehov. Virksomhetsmål 1.2: Høgskolen i Nesna skal gjennom arbeidsdeling med partnerne i initiativet Nordlandsløftet bidra til å dekke kompetansebehov i regionen gjennom nåværende og nye studietilbud. Høgskolens studietilbud skal så langt det er mulig være fleksible, praksisnære, relasjonelle, stedsbaserte og virtuelle. Virksomhetsmål 1.3: Høgskolen i Nesna skal tilby et profilert læringsmiljø hvor studentene gjennom god oppfølging får utviklet sitt fulle potensial, lykkes og har en god gjennomstrømming. Virksomhetsmål 1.4: Høgskolen i Nesna skal legge til rette for at studenter og tilsatte får internasjonal erfaring for å fremme kulturforståelse, danning og kvalitet. 4 Side152

153 Situasjon og vurdering Studieportefølje Høgskolen vedtok en revidert studieportefølje, og tilbyr i dag følgende flerårige studietilbud: Grunnskolelærerutdanning 1-7 (GLU 1-7) Grunnskolelærerutdanning 5-10 (GLU 5-10) Barnehagelærerutdanning Bachelor i informasjonssystemer Bachelor i sykepleie Bachelor i idrett Tidligere hadde høgskolen tilbud om bachelorstudier i musikk, drama og spesialpedagogikk. Selv om høgskolen ikke lenger tilbyr bachelor i spesialpedagogikk som et eget studieprogram, er studieenhetene i spesialpedagogikk videreført slik at studentene selv kan sette sammen en bachelorgrad i faget. Bachelortilbudene innenfor musikk og drama er redusert til årsstudier. Ut over dette har høgskolen en rekke årsstudier og halvårsenheter som videreutdanningstilbud, spesielt innenfor lærerutdanningene. Innen sykepleie har høgskolen ett årlig videreutdanningstilbud på 60 studiepoeng. Studenter I Tilstandsrapporten for høgere utdanning 2012 kan vi lese at søkningen til høyere utdanning fortsetter å øke, og at tendensen fra de siste årene fortsetter med høy søkning til lærestedene i de største byene og svak søkning særlig til institusjonene i Nord-Norge. Ved Høgskolen i Nesna har vi en minkende andel studenter på flerårige (3-4. årige) studieløp, mens utenlandsstudentene utgjør en stadig økende andel av den totale studentmassen. Tabell: Institusjoner med lavest andel heltidsekvivalenter på campus, sortert etter andel i Andel Andel Andel Andel Høgskolen i Nesna 62,0 59,0 51,3 50,5 Høgskolen i Finnmark 54,5 48,7 51,6 56,1 Høgskolen i Volda 69,6 68,8 66,7 60,9 Samisk høgskole 75,8 97,6 65,6 62,7 Rudolf Steiner høyskolen 93,0 62,0 61,7 63,2 5 Side153

154 Universitet i Nordland 61,6 63,0 65,7 64,3 Høgskolen i Harstad 65,3 67,2 67,5 66,1 Haraldsplass Diakonale høyskole 64,2 67,4 77,6 71,5 Høgskolen i Buskerud 88,4 78,8 76,5 76,8 Høgskolen i Telemark 86,6 84,0 81,0 78,3 Høgskolen i Gjøvik 83,4 82,2 79,3 79,3 Kilde: Sektoranalysen 2013 Idrettsstudiene i utlandet har de siste semestrene bidratt til økt rekruttering av fulltidsstudenter på Nesna. Utenlandstilbudet i Ex.phil og Ex.fac. bidrar derimot i liten grad til økt rekruttering hjemme, men bidrar økonomisk til å opprettholde studietilbud med lav rekruttering på Helgeland. Ved Høgskolen i Nesna er det lavere strykprosent og høyere andel A- og B-karakterer enn snittet blant statlige høgskoler. Samtidig er det utstrakt bruk av ekstern sensurerer ved at det alltid skal være ekstern sensor på muntlig eksamen, praktisk eksamen og ved høyere grads eksamen. Ved skriftlige eksamener skal det innen hver 30-studiepoengsenhet være ekstern sensur hvert 3. år. Noe av forklaringen kan ligge i at høgskolen har færre heltidsekvivalenter pr. faglig årsverk enn sektoren for øvrig. Dette gir tettere kontakt mellom faglærer og den enkelte student. Studentene ved Høgskolen i Nesna kan ikke sees på som én enhetlig gruppe. Ser vi på 2. prioritetsvalget til våre 1. prioritetssøkere ser vi at en stor andel har et annet studietilbud ved høgskolen som sin 2. prioritet ikke samme studium som de har på 1. prioritet et annet studiested. Dette indikerer at disse studentene er stedsbundet til regionen, og lite mobile. For denne studentgruppen vil fleksible/samlingsbaserte studietilbud i stor grad være å foretrekke. Samtidig ser vi at gjennomsnittsalderen på studentene er blitt noe lavere de senere årene. Tabell: Utvikling i alderssammensetning blant studentene (eksl. Utenlandsstudentene) 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % ,0 % Kilde: DBH 6 Side154

155 Det er grunn til å tro at de yngre studentene i mindre grad er stedbundet til sitt hjemsted grunnet familie og jobb, enn de som er noe eldre. Blant de yngre studentene vil det trolig være større tilbøyelighet til å ønske seg en ordinær fulltids campusbasert utdanning. En stor del av unge utdanningssøkende fra Helgeland søker seg sørover når de skal studere, dette selv om det nasjonalt kan være flere søkere enn studieplasser. Dette vises veldig godt på vår IT-utdanning. Til tross for at vi er de eneste mellom Troms og Trøndelag som tilbyr Bachelor i informasjonssystemer, og at det nasjonalt er flere søkere enn utlyste studieplasser, sliter vi med å få tilfredsstillende søkertall. Det kan være flere årsaker til at ungdom søker seg ut av fylket og Helgeland. En del av årsaken ligger nok i at ungdom i stor grad vil til våre større «anerkjente» studentbyer. Dette er nok en trend som kan være vanskelig å snu. Det kan likevel være forhold som høgskolen kan påvirke i sin markedsføring, dersom vi hadde hatt bedre kunnskap om årsakene/motivene for å søke ut av fylket og Helgeland. Et forhold som trolig bidrar til «studentlekkasjen» sørover er manglende kunnskap om høgskolen og vårt tilbud. På oppdrag fra høgskolen foretok Sentio Research Norge telefonintervju med 200 personer fra Nordland og 100 personer fra Nord-Trøndelag i aldersgruppen år. Intervjuene ble gjennomført i perioden fra og med uke 26 til og med uke 29 i På spørsmål om hvilke høyskoler og universiteter de kjente til var det kun 39 personer (13 %) som nevnte Høgskolen i Nesna. 147 (49 %) oppga at de i svært liten grad kjente til Høgskolen i Nesna, og 41 (14 %) oppga at de i liten grad kjente til Høgskolen i Nesna. Respondentene fikk videre spørsmål om å nevne noen av fagretningene Høgskolen i Nesna tilbyr. 178 (59 %) svarte at de ikke kjente til noen. Kun 4 (1,3 %) og 6 (2 %) kjente til henholdsvis IKT og Drama og teater. Utvikling i nettbaserte, fleksible studietilbud Tilstandsrapporten for høgere utdanning 2012 påpeker at «for å legge til rette for livslang læring må høyere utdanning gjøres tilgjengelig utover de ordinære, campusbaserte grunnutdanningene». De fleste studietilbudene ved høgskolen er i dag samlingsbaserte. Kunnskapsdepartementet er tilfreds med at høyskolen viderefører satsingen på bruk av IKT i undervisningen og er positive til at høyskolen setter i gang kompetanseutvikling for ansatte innen fleksibel IKT-basert læring, jf. referat fra Etatsstyringsmøte Vi ser en stadig økende etterspørsel og tilbud hva angår nettbaserte studietilbud i UHsektoren. Institusjonstype Private høyskoler Private vitenskapelige høyskoler Statlige høyskoler Universiteter Sum Kilde: DBH 7 Side155

156 Det er forventning i samfunnet om at omfanget av denne type studietilbud skal øke ytterligere i fremtiden. Dette finner vi igjen i utredningen til Nordlandsutvalget1 som skriver: For å sikre kompetanseheving i Nordland må desentraliserte tilbud være en sentral del av løsningen på hvordan høyere utdanning organiseres i fylket. Spesielt vil Nordland ha behov for fleksible tilbud som treffer den voksne delen av befolkningen, som er lite mobil. For Helgeland er dette positivt i den forstand at regionen har fått økt tilgang til studier som kan følges/gjennomføres fra regionen. For Høgskolen i Nesna vil denne utviklingen føre til økt konkurranse i «våre egen» region Helgeland. Høgskolen har for eksempel i flere år lekket studenter på Norsk 2 til Høgskolen i Voldas nettbaserte Norsk 2. HiNe regne med en økning i antall fleksible/nettbaserte studietilbud i fremtiden, som konkurrerer med våre studietilbud. Massive Open Online Course (MOOC) I løpet av de siste årene har vi sett en stadig økende andel studenter som tar fleksible studietilbud. Dette har ført til en økende konkurranse på fleksible studietilbud og på nettbaserte studier spesielt, både nasjonalt og internasjonalt. I en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet kan vi lese: Den siste tiden har det vært en sterk framvekst av Massive Open Online Courses (MOOCs) og lignende tilbud. Hvem som helst kan nå ta kurs og følge forelesninger med verdensledende akademikere, det eneste kravet er internett-tilgang. Millioner av mennesker verden over benytter seg av denne muligheten. Antallet nye kurs og deltakere vokser daglig. Fremveksten av MOOCs kan medføre nye former for global konkurranse om studentene og få konsekvenser både for høyere utdanning og livslang læring. Utviklingen går raskt, og det er nødvendig at vi begynner å tenke grundig over hva dette kan bety for norsk høyere utdanning. UiO og NTNU har allerede utviklet MOOC og ser store muligheter innen dette området. I Høgskolen i Oslo og Akershus sin avis Khrono kan vi lese at MOOC har potensiale til å revolusjonere høyere utdanning, og at det renommerte tidsskriftet The American Interest spår at femti prosent av amerikanske universiteter og høgskoler vil ha forsvunnet innen maks femti år, sannsynligvis mye tidligere. På spørsmål fra Khrono til professor Arne Krokan ved NTNU om «hvorfor NTNU i det hele tatt skal forsøke seg i denne konkurransen, med superkonkurrenter som MIT, samt rene internettuniversiteter som The Open University, og om det ikke er bedre å holde seg til noe man kan, som er å drive campusbasert undervisning?» svarer Krokan: - Det vil være en livsfarlig strategi. Det blir som noen sa tidligere i nettutviklingen, at «hvorfor skal vi gå på Internett, det er jo allerede så mange der»! pdf 8 Side156

157 NTNU-professor Lise Lyngsnes Randeberg ble nylig valgt som president i Tekna, og fremholder at Tekna ønsker å tilby etter- og videreutdanning til sine medlemmer for eksempel via MOOC, og at man i så måte godt kan tenkes å gå for tilbud fra leverandører som for eksempel MIT. Allerede nå ser vi at «MOOC-tilbud» tilbys som etter- og videreutdanning for lærer. Høgskolen i Lillehammer og Karlstads Universitet lager skandinavisk MOOC 2 for profesjonsutøvere, i første omgang til lærere. I flere av kursene skal deltakerne få muligheten til å starte kurset når de vil, og de skal styre egen progresjon og tidsbruk, mens andre kurs vil få styrt progresjon med synkrone veiledningsprosesser. Dette gjelder i hovedsak studiepoenggivende kurs. Fremveksten av slike tilbud vil etter hvert kunne oppleves som en reell konkurrent for våre tilbud i regionen. Produktivitet og ressursbruk HiNe Andre SH HiNe Andre SH HiNe Andre SH Karakterpoeng nye studenter 36,9 39,3 39,2 39,3 37,9 39,2 Nye stp. pr. student 44,7 49,4 53,8 49,9 53,5 50 Strykprosent 3,9 7,7 4,8 8,1 4,2 8,3 Andel eksamenskarakter A+B 46,2 39,7 43,5 39,7 40,5 39,3 Heltidsekvivalenter pr. faglig årsverk 13,2 16,5 14,2 16,7 12,9 17,1 Kilde: DBH Mastergradstilbud Høgskolen har akkreditering for to mastergradsstudier i henholdsvis profesjonsrettet naturfag og i musikkvitenskap. Mastergraden i profesjonsrettet naturfag er rettet mot grunnskolen, og bygger på naturfagsemnene i grunnskolelærerutdanningen. Mastergraden i musikkvitenskap bygger i dag ikke på andre studieprogram ved høgskolen. Tidligere hadde høgskolen også en bachelorgrad i musikkvitenskap. I tillegg har høgskolen sendt en søknad til NOKUT om godkjenning av Mastergrad i profesjonsretta pedagogikk Side157

158 Master i profesjonsretta naturfag Kompetanse Stillingskategori Prof/dos 1. komp Lektor Stipendiat Andel tilknyttet studieprogrammet 17,8 % 52,2 % 24,2 % 5,8 % Opptak og gjennomføring Opptak Mastergrad i profesjonsretta naturfag Reg stud Mastergrad i profesjonsretta naturfag Uteksaminert Mastergrad i profesjonsretta naturfag Master i musikkvitenskap Kompetanse Stillingskategori Prof/dos 1. komp Lektor Andel tilknyttet studieprogrammet 63 % 25,9 % 10,2 % Opptak og gjennomføring Opptak Mastergrad i musikkvitenskap Reg stud Mastergrad i musikkvitenskap Uteksaminert Mastergrad i musikkvitenskap Vi tilfredsstiller Tilsynsforskriftens (NOKUTs) kompetansekrav for begge mastergradsutdanningene. For mastergrad i profesjonsretta naturfag utgjør imidlertid toppkompetansen to personer i stillingene dosent emeritus og dosent II. Mastergraden i profesjonsretta naturfag kan påbegynnes etter det 3. året i GLU Således kan denne mastergraden bidra til økt rekruttering på GLU Mastergraden i musikkvitenskap bygger derimot ikke på noen av høgskolens øvrige studietilbud. Det er derfor grunn til å tro at denne mastergrad i mindre grad bidrar til økt rekruttering på lavere nivå. Begge mastergradsutdanningene har en utfordring med hensyn til studentenes gjennomføring. Dette medfører blant annet at høgskolen bruker forholdsvis mye ressurser pr. utdannet kandidat. Det kan her bemerkes at begge disse mastergradstilbudene har tilbydd som fulltidsstudier, mens målgruppen primært har vært personer i arbeid som har tatt studiene som videreutdanning. Fra og med høsten 2012 er imidlertid mastergraden i profesjonsretta naturfag også tilbydd som et deltidsstudium over 3 år. 10 Side158

159 Master i pedagogikk Kompetanse Stillingskategori Prof/dos 1. komp Lektor Stipendiat Andel tilknyttet studieprogrammet 45,2 % 28,6 % 7,1 % 19,1 % Søknaden er som tidligere nevnt inne til NOKUT for godkjenning. SWOT-oppsummering - Mastergradsstudier Eksterne forhold Interne forhold Muligheter Samarbeid med andre institusjoner Integrere mastergradstilbudene i ny 5-årig lærerutdanning. Trusler Fare for videreføringen av master i profesjonsretta naturfag grunnet manglende toppkompetanse Styrker Høy kompetanse innen musikk God kompetanse innen naturfagdidaktikk Svakheter Ikke tilstrekkelig toppkompetanse blant fast tilsatt i naturfag Ingen interne studietilbud som bygger opp under Master i musikkvitenskap Lav søkning Lav gjennomstrømming Flerårige studietilbud Barnehagelærer Det er et stort behov for flere kvalifiserte barnehagelærere. Det er fortsatt mange pedagogiske ledere og styrere på dispensasjon i Nordland fylke. Nordland er et av de 5 innsatsfylkene utpekt av Udir/KD for rekruttering til barnehagelærerutdanning på grunn av stort behov. Kunnskapsdepartementet er positiv til at barnehagelærerutdanningen har fått en tydelig profil med lokal forankring. Barnehagelærerutdanningen (og tidligere førskolelærerutdanningen) er de senere år kun tilbydd som et samlingsbasert deltidsstudium over fire år. Denne studiemodellen egner seg godt til å tilby desentralisert, noe som er gjort flere ganger tidligere. Høgskolen opplever nå stor etterspørsel etter vår utdanning utenfor egen region. 11 Side159

160 Kompetanse (Tall fra studieåret ) Stillingskategori Prof/dos 1. komp Lektor Stipendiat Andel tilknyttet studieprogrammet 0,0 % 25,2 % 74,8 % Opptaks og gjennomføring Opptak Førskolelærer Reg stud Førskolelærer Uteksaminert Førskolelærer Kilde: DBH SWOT oppsummering Barnehagelærerutdanning (førskolelærer) Eksterne forhold Interne forhold Muligheter Etterspørsel etter desentraliserte tilbud Økt fleksibilisering Trusler Få med førstekompetanse Styrker Relativt god søkning Stort behov for barnehagelærere God oppfølging av studentene Gode tilbakemeldinger fra studentene i utdanningen Svakheter Få med førstekompetanse og ingen med toppkompetanse Lite forskning Grunnskolelærer Ved HiNe er det et satsingsområde i forhold til det å ta i bruk det utvida læringsrommet. HiNe har inngått samarbeidsavtaler i forhold til GLU 5-10 med Polarsirkelen friluftsråd og Norges jeger- og fiskerforbund. Det innebærer at utdanningen vektlegger opplevelse, helse og friluftsliv i opplæringen. Kunnskapsdepartementet er positiv til at grunnskolelærerutdanningene har fått en tydelig profil med lokal forankring. GLU 1-7 (Helgelandsmodellen) er et region- og nettbasert studium som tilbys med lokale samlinger i byene på Helgeland, samt Nesna og Leknes. Dette innebærer i hovedsak lokal søkningen til de ulike desentraliserte studiestedene. Dette kan igjen medføre at det «lokale markedet» etter hvert blir noe mettet, slik at vi etter hvert får en lavere søkning fra de ulike stedene. Flere studiesenter kan imidlertid knyttes til studiemodellen. Modellen er en nysatsing som har gitt økt søkning, noe som er svært positivt da det tidligere har vært vanskelig å 12 Side160

161 rekruttere til GLU 1-7. Modellen innebærer økte kostnader bl.a. fordi det er et tettere samarbeid med praksisskolene. Grunnskolelærerutdanningene ved høgskolen holder et høyt nivå. I Følgegruppen for lærerutdanningsreformens rapport nr. 2 i 2012 kan vi lese: Primærsøkerne til GLU 5-10 på Høgskolen i Finnmark (44,2) og GLU 1-7 ved Høgskolen i Nesna (42,8) har henholdsvis det høyeste og nest høyeste karaktersnittet. Det fremgår også av tabellen at flere institusjoner har opplevd en betraktelig nedgang i frafallet fra 2010 til 2011, blant annet Høgskolen i Nesna og Universitetet i Tromsø. De lærestedene som hadde det høyeste frafallet var henholdsvis HiVe, NLA og UiS, mens SH, HiNe og HH hadde det laveste frafallet. Selv om kvaliteten i utdanningen ser ut til å være god, må det prioriteres tiltak for å bedre kvaliteten ytterligere. Kunnskapsdepartementet har klare forventninger til at den økonomiske styrkingen av grunnskolelærerutdanningen, gjennom kategoriøkningen i finansieringssystemet, faktisk gir økt kvalitet i utdanningen. Rekruttering Kunnskapsdepartementet har satt en minstegrense for opptak av 20 studenter til hver av grunnskolelærerutdanningene, jf. rundskriv F-13/2009. HiNe har slitt med å rekruttere det nødvendige antall studenter til Grunnskolelærerutdanningene. Opptak og registrerte studenter Opptak GLU Opptak GLU Reg stud GLU Reg stud GLU Reg stud Allmennlærerutdanning Uteksaminert Allmennlærer Kilde: DBH 23.juni 2011 fikk vi i brevs beskjed fra Kunnskapsdepartementet om at de ikke kunne godkjenne opptak til GLU 1-7, og ba oss derfor om å trekke studiet fra Samordna opptak. I brevet, som ble sendt som kopi til UiN, ble HiNE og UiN oppfordret til sammen å utvikle et reelt samarbeid om fagene i begge grunnskolelærerutdanningene, som bl.a. burde innebære at ingen valgfag tilbys av begge institusjonene, men at institusjonene sammen har et godt tilbud innenfor skolens fag. Et slikt samarbeid har vi pr. i dag ikke klart å få til. Med bakgrunn i oppdaterte søkertall og tidligere erfaring med opptak fra Restetorget fikk vi likevel, 30. juni 2011, tillatelse til å foreta opptak til GLU 1-7. Prognosen for opptak til studieåret pekte lenge på et opptak på mindre enn minstekravet på 20 for GLU Høgskolen henvendte seg derfor til Kunnskapsdepartementet og redegjorte for situasjonen, og ba samtidig om aksept for å fullføre opptaket til studieprogrammet. I brev fra Kunnskapsdepartementet, datert , 13 Side161

162 gis Høgskolen aksept for opptak til Grunnskolelærerutdanningen I brevet står blant annet følgende: For å opprettholde et godt tilbud må høyskolen intensivere arbeide med å rekruttere og holde på et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere og studenter. Vi forventer på denne bakgrunn at Høyskolen i Nesna arbeider målbevisst videre med rekruttering til og kvaliteten på sine utdanningsprogrammer. Departementet vil i denne sammenheng vise til våre tidligere brev av 23. juni og 30. juni Høyskolen i Nesna og Universitetet i Nordland ble her bl.a. oppfordret til sammen å utvikle et reelt samarbeid om fagene i begge grunnskolelærerutdanningene. Departementet vil på denne bakgrunn oppfordre institusjonene til å utvikle et tettere faglig og administrativt samarbeide med sikte på en samlet styrking av lærerutdanningene i Nordland. Nytt opptakskrav Den nye regjeringen ønsker å innføre karakteren 4 eller bedre i norsk, matematikk og engelsk for opptak til lærerutdanningen. Dersom dette innføres vil høgskolen få betydelige problemer med å opprettholde grunnskolelærerutdanningene med dagens krav om opptak på minimum 20 studenter. Dersom dette karakterkravet skulle vært gjeldende for årets opptak ville vi kun hatt totalt 11 kvalifiserte søkere til GLU 1-7 og GLU På landsbasis ville 2 av 3 opptatte grunnskolelærerstudenter ikke fått opptak. 5- årig lærerutdanning Det har i lengre tid vært et politisk mål å omgjøre grunnskolelærerutdanningen til en 5-årig masterutdanning. Den nye regjeringen vil gjøre om lærerutdanningen til en femårig mastergradsutdanning. Høyres utdanningspolitiske talskvinne Elisabeth Aspaker sa i Aftenposten 3. desember 2012 at «skal vi innføre master, kommer vi ikke utenom en større grad av konsentrasjon», og «jeg tror vi bør ende opp med noe færre utdanninger. Men vi vil fortsatt ha tilbud om lærerutdanning spredt rundt i landet». Det kan her nevnes at Universitetsstyret for Universitetet i Nordland allerede har fattet følgende vedtak: Styret ber rektor følge opp Profesjonshøgskolen slik at det kan lyses ut femårige utdanningstilbud innenfor grunnskolelærerutdanning 1 7 og 5 10 i samordna opptak. (Styremøte , sak 34/13 Foreløpig studieportefølje for Universitetet i Nordland:) 14 Side162

163 Kompetanse ( ) Stillingskategori Prof/dos 1. komp Lektor HS.lærer GLU 1-7: Andel tilknyttet studieprogrammet 8,5 % 29,3 % 62,1 % GLU 5-10: Andel tilknyttet studieprogrammet 5,2 % 33,9 % 58,9 % 1,9 % SWOT oppsummering - GLU 1-7 Eksterne forhold Muligheter Økt SAK-samarbeid Enda tydeligere profil på metodikk/didaktikk for barnetrinnet Stort behov for grunnskolelærer i årene som kommer Trusler Vansker med å rekruttere tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere Økt opptakskrav 5-årig lærerutdanning v/uin Interne forhold Styrker Godt samarbeid med praksisfeltet Helgelandsmodellen, fagutvikling og bruk av nye læringsformer/ virtuelle læringsfellesskap Høy kompetanse og innovasjonsvilje/evne hos tilsatte God studentoppfølging og god lærings/undervisningskvalitet Lokalt forsknings- og utviklingsarbeid som kan bidra til bedre læring/kvalitetsutvikling i grunnskolen Svakheter Bruk av nettundervisning er sårbart teknisk og krever kompetanse av både sender og mottaker (studiesentra/kommuner) Geografiske avstander vanskeliggjør samarbeidet med praksisfeltet og koordinering Ressurskrevende organisatorisk, personellmessig og det koster litt mer 15 Side163

164 SWOT oppsummering - GLU 5-10 Eksterne forhold Muligheter Økt SAK-samarbeid Økt samarbeid med regionen Stort behov for grunnskolelærer i årene som kommer 5-årig lærerutdanning (master) Utdanningsskolemelding og profilarbeid Trusler Vansker med å rekruttere tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere Økt opptakskrav 5-årig lærerutdanning v/uin Interne forhold Styrker Motiverte og unge studenter i utdanningen Høy kompetanse Profil som gjør utdanningen attraktiv og interessant i arbeid med fagene Svakheter Nedadgående søkning, årets opptak er på grensen Hvis profilen blir for smal kan den virke mot sin hensikt Noe sprik mellom profileringen av studiet og det som møter studentene Sykepleie Det vil være et stort behov for helsefaglig arbeidskraft også i tiden fremover, og dermed også for sykepleierutdanningen og de videreutdanningene høgskolen tilbyr helse- og sosialsektoren. Sykepleierutdanningen ved HiNe er godt forankret og ønsket i regionen, og bidrar aktivt innen fagutvikling i praksisfeltet og er en vesentlig aktør i gjennomføringen av prosjekter i regi av Utviklingssenteret for sykehjem i Nordland. I tillegg til HiNe tilbyr også UiN sykepleierutdanning på Helgeland. UiNs tilbud konkurrerer i liten grad med HiNes tilbud. Det er i dag begrenset antall praksisplasser på Helgeland, og begge institusjonene har årlig fulle klasser. Det er et godt samarbeid fagmiljøene i mellom. Den formelle dialogen med de store praksisområdene skjer gjennom felles praksisråd mellom oss, UiN-Helgeland, spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten både i Mosjøen og Sandnessjøen. Slike rådsmøter avholdes flere ganger årlig. Sykepleieutdanningen har møtt i alle samarbeidsmøter med Helse Nord, og vi har en aktiv og åpen dialog med Utviklingssentrene i Nordland for sykehjem og hjemmetjenester. Kompetanse Sykepleierutdanningen ved HiNe har slitt med manglende kompetanse i forhold til de kravene som stilles for bachelorstudier. I løpet av 2013 er det tilsatt to professor II stillinger, slik at vi nærmer oss nå å tilfredsstille kompetansekravene. 16 Side164

165 Stillingskategori Prof/dos 1. komp Lektor Stipendiat Andel tilknyttet studieprogrammet 4,5 % 10,6 % 73,6 % 11,3 % Studieprogram Opptak Bachelor i sykepleie Reg stud Bachelor i sykepleie Uteksaminsert Bachelor i sykepleie Kilde: DBH SWOT oppsummering Sykepleierutdanning Eksterne forhold Interne forhold Muligheter Trusler Fortsatt stort behov for sykepleierutdanning i fremtiden. Kan miste retten til å drive utdanningen dersom kompetansekravet ikke innfris. Sårbart i forhold til kompetanse og kapasitet til å tilby videreutdanning. Styrker Godt renommé på utdanningene Godt regionalt forankret Nært samarbeid med praksisfeltet Felles praksisråd med UiN, spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Nært samarbeid med Utviklingssentrene i Nordland for sykehjem og hjemmetjenester Godt samarbeid m/uin om videreutdanning Svakheter For lav andel med førstekompetanse Lav vitenskapelig publisering Kun en person knyttet til videreutdanningstilbudene. Informatikk Bachelorutdanningen i Informatikk er kjernevirksomheten til Institutt for IKT. Studiet har de siste årene hatt lav søking, og studieåret ble det ikke tatt opp studenter på 1. året. Det er satt i gang tiltak for å øke rekrutteringen, bl.a. gjennom å tilby årskurset som et samlingsbasert studium på 4 andre steder på Helgeland i tillegg til 4 steder via 17 Side165

166 studiesenteret.no. Dette for å øke rekrutteringen til 1. studieår, og dermed skape et bredere grunnlag for 2. og 3. studieår. Høsten 2013 er det tatt opp 33 studenter til årsstudiet. Den svake rekrutteringen er imidlertid en tendens man har sett nasjonalt de siste 5 årene, og som har resultert i at flere høgskoler og universitet har redusert eller lagt ned tilbud på IKT siden. Sist ute er UiN som høsten 2012 avviklet tilbudet innenfor IKT og økonomi i Bodø. Resultatet av denne nedbyggingen av kapasiteten er at det i Nord-Norge pr i dag kun er tilbud om Bachelor og Master innenfor dette faget på HiNe og på UiTø. Behovet for IKT-kompetanse både i næringslivet og i offentlig sektor er stort, og det er økende 3. Det er nok å nevne de utfordringene vi står overfor både innenfor Helsesektoren og i offentlig sektor for øvrig. I privat sektor er en av hovedutfordringene lav kompetanse på driftssiden i små og mellomstore bedrifter. Tilbudene ved HiNe bidrar til å bygge kompetanse på begge disse områdene. Det er ting som tyder på at studentene nå er på vei tilbake til IKT-studiene 4, og søkingen til disse studiene nasjonalt sett viser en stigende tendens. For HiNe er det viktig at vi har greid å bevare studietilbudet gjennom en turbulent tid for IKT utdanningene, og at vi nå greier å utvikle tilbudene framover i tråd med de kravene som stilles. Kompetanse Stillingskategori 1. komp Lektor HS.lærer Timelærer Andel tilknyttet studieprogrammet 28,3 % 53,1 % 13,1 % 5,5 % Store deler av staben nærmer seg pensjonsalder, og det er et mål å erstatte disse med førstekompetanse etter hvert som stillingene blir ledige. Etter hvert som kompetansen øker forventes det økt FoU-aktivitet og økt vitenskapelig produksjon innen IKT-området. Studieprogram Opptak Bachelor i informatikk/informasjonssystemer Reg stud Bachelor i informatikk/informasjonssystemer Uteksaminert Bachelor i Informatikk/informasjonssystemer Kilde: DBH 3 Computerworld ( 4 Computerworld ( 18 Side166

167 SWOT oppsummering - Bachelor i informasjonssystemer Eksterne forhold Interne forhold Muligheter Utvikling av samlingsbaserte Bachelorstudier over nett. Utvikling av en spesialisert Bachelor i Informatikk (helse eller mobile applikasjoner) Styrker Kun en aktør i tillegg til HiN i Nord-Norge på området. Trusler Fortsatt svak rekruttering av studenter Svakheter Svak søkning til års- og bachelorstudiene. Lav vitenskapelig produksjon Idrett For studieåret ble det utlyst Bachelor og årsstudium i idrett med studiested Nesna. Med bakgrunn i innkomne søknader på disse studietilbudene ble det vedtatt oppstart av studiene. Kompetanse (eksl. timelærere) Stillingskategori 1. komp Lektor Andel tilknyttet studieprogrammet 36,5 % 63,5 % Studieprogram Opptak Bachelor i idrett Reg stud Bachelor i idrett Uteksaminert Bachelor i idrett Kilde: DBH Selv om det bare ble tatt opp to studenter til bachelorstudiet i 2012, er det i dag 26 studenter på 2. studieår. Dette skyldes at de fleste av årets 2. årsstudenter tok årsstudiet, evt. Idrett 1 eller Personlig trener og Idrett 2 forrige studieår. Høsten 2013 er det 32 studenter registrert på årsstudiet, 35 på Idrett 1 og 33 på Personlig trener. Den nye regjeringen har signalisert at de ønsker å «sikre idrettsutøveres mulighet til å kombinere idrett og utdanning, og styrke toppidrettskompetansen innen ulike idretter ved videregående skoler og høgskolene.» Det gjenstår å se hva dette innebærer i praksis, men det 19 Side167

168 kan være verd å se nærmere på hvilke muligheter som ligger i dette for høgskolen og fagmiljøet. SWOT oppsummering - Bachelor Idrett Eksterne forhold Interne forhold Muligheter Trusler Videreutvikle bachelormodellen slik at utenlandsstudentene kan gå inn i studiet uavhengig av hvilket semester de tar i utlandet. Styrker Godt markedsføringsapparat i samarbeid med GoStudy Deltar aktivt med fremlegg på konferanser Fagmiljøet besitter nasjonalt verdsatt kompetanse Svakheter Rekrutterer få studenter direkte til bachelorstudiet. Videreutdanning og kortere studieprogram Høgskolen tilbyr i dag en rekke «skolefag» som videreutdanning. Dette er utdanninger en stor del av undervisningen er samkjørt med GLU Innenfor barnehagesektoren er tilbudet noe begrenset. De seneste årene er det primært kommet i gang ett årlig videreutdanningstilbud, som også er tilbydd førskolelærerstudentene som valgemne. Dette er Pedagogisk ledelse i barnehagen. Høgskolen har jevnt over god rekruttering til de pedagogiske tilbudene, samt til de nettbaserte studietilbudene i IKT og læring. Ex.phil/ex.fac, Idrett 1 og Personlig trener i utlandet har vært populære studium gjennom flere år, og gir god økonomisk uttelling for høgskolen. Kunnskapsdepartementet signaliserte i sist etatsstyringsmøte at de «er bekymret for høyskolens økonomiske avhengighet av studietilbud organisert i utlandet, og savner en tydeligere faglig og strategisk begrunnelse for denne aktiviteten.» De kortere studieprogrammene som sliter mest med rekrutteringen er innenfor musikk og drama. I forhold til videreutdanninger fremover er det verd å merke seg at den nye regjeringen ønsker å: Øke satsingen på velferdsteknologi Styrke etter- og videreutdanningen slik at flere ansatte får barnefaglig kompetanse. Trappe opp etter- og videreutdanning gradvis, og på sikt innføre rett og plikt til etterog videreutdanning. 20 Side168

169 Gjennomføre et særskilt krafttak innenfor matematikk ved at lærere i grunnskolen tilbys videreutdanning i løpet av fem år. SWOT oppsummering videreutdanning og kortere studieprogram Eksterne forhold Interne forhold Muligheter Utvikle videreutdanningstilbud knyttet til velferdsteknologi. Nett-/videostøttede videreutdanningstilbud innen matematikk. Utvikle nett-/videostøttede videreutdanningstilbud for assistenter i barnehage. Stort behov og interesse for videreutdanninger i Helse og sosialsektoren. Tverrfaglig samarbeid med Informatikk vedrørende videreutdanning i IKT og helse. Samarbeid om studietilbud med andre institusjoner i Campus Helgeland Videreutvikle IKT og læring ut mot andre profesjoner Økt fokus i skolen på aktivitet og helse kan etter hvert gi økt etterspørsel etter Kroppsøving Ny folkehelselov helsefremmende skole. Rekruttering av utenlandsstudentene til andre studier ved HiNe Trusler Svikt i rekrutteringen til, eller endring av finansieringen av, utenlandsstudiene Manglende kapasitet til å tilby det regionen etterspør Økt konkurranse på nett Styrker Lang og god erfaring med fleksible studietilbud Svakheter Ikke tilstrekkelig kapasitet til å imøtekomme behov innen etterspurte fagområder Lav rekruttering på noen av studietilbudene HiNe er lite kjent blant ungdom i fylket 21 Side169

170 Potensielle strategiske valg Økt satsning på ordinære heltidsstudenter på campus. Videreutvikle fleksible, desentraliserte, studietilbud for stedsbundne studenter/målgrupper. Innføre «Helgelandsmodellen» for andre flerårige studietilbud Økt satsing på synlighet i regionen. Samordne mastergradstilbudene Utvikle 5-årig grunnskolelærerutdanning. 22 Side170

171 SWOT oppsummering - Utdanning Eksterne forhold Muligheter Samarbeid med andre institusjoner Integrere mastergradstilbudene i ny 5-årig lærerutdanning. Etterspørsel etter desentraliserte tilbud Økt fleksibilisering Økt SAK-samarbeid Enda tydeligere profil i GLU på metodikk/didaktikk for barnetrinnet Stort behov for grunnskolelærer i årene som kommer Økt samarbeid med regionen 5-årig lærerutdanning (master) Utdanningsskolemelding og profilarbeid Fortsatt stort behov for sykepleierutdanning i fremtiden. Utvikling av samlingsbaserte Bachelorstudier over nett. Utvikling av en spesialisert Bachelor i Informatikk (helse eller mobile applikasjoner) BA idrett: Videreutvikle bachelormodellen slik at utenlandsstudentene kan gå inn i studiet uavhengig av hvilket semester de tar i utlandet. Nett-/videostøttede (MOOC) EVUtilbud innen/for: o matematikk. o Velferdsteknologi o assistenter i barnehage o Helse og sosialsektoren. o IKT og helse Videreutvikle IKT og læring ut mot andre profesjoner Samarbeid om studietilbud med andre institusjoner i Campus Helgeland Ny folkehelselov helsefremmende skole - økt etterspørsel etter Kroppsøving Rekruttering av utenlandsstudentene til andre studier ved HiNe Interne forhold Styrker Høy kompetanse innen musikk God kompetanse innen naturfagdidaktikk Relativt god søkning til BLU Stort behov for barnehagelærere Gode tilbakemeldinger fra studentene i utdanningen Godt samarbeid med praksisfeltet Helgelandsmodellen, fagutvikling og bruk av nye læringsformer/ virtuelle læringsfellesskap Høy kompetanse og innovasjonsvilje/evne hos tilsatte God studentoppfølging og god lærings/undervisningskvalitet Lokal FoU som kan bidra til bedre læring/kvalitetsutvikling i grunnskolen Godt regionalt forankret Nært samarbeid med praksisfeltet Sykepleie: Felles praksisråd med UiN, spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Nært samarbeid med Utviklingssentrene i Nordland for sykehjem og hjemmetjenester Sykepleie: Godt samarbeid m/uin om videreutdanning BA inf: Kun en aktør i tillegg til HiN i Nord-Norge på området. Godt markedsføringsapparat i samarbeid med GoStudy Idrett: Deltar aktivt med fremlegg på konferanser Idrett: Fagmiljøet besitter nasjonalt verdsatt kompetanse Lang og god erfaring med fleksible studietilbud 23 Side171

172 Trusler Fare for videreføringen av master i profesjonsretta naturfag grunnet manglende toppkompetanse Få med førstekompetanse knyttet til BLU Vansker med å rekruttere tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere til GLU Økt opptakskrav til GLU 5-årig lærerutdanning v/uin Kan miste retten til å drive sykepleierutdanning dersom kompetansekravet ikke innfris. Sårbart i forhold til kompetanse og kapasitet til å tilby videreutdanning innen sykepleie. BA inf: Fortsatt svak rekruttering av studenter Svikt i rekrutteringen til, eller endring av finansieringen av, utenlandsstudiene Manglende kapasitet til å tilby det regionen etterspør Økt konkurranse på nett Svakheter Ikke tilstrekkelig toppkompetanse blant fast tilsatt i naturfag Ingen interne studietilbud som bygger opp under Master i musikkvitenskap Lav søkning til masterstudiene Lav gjennomstrømming på masterstudiene Få med førstekompetanse og ingen med toppkompetanse knyttet til BLU Lite forskning knyttet til BLU Bruk av nettundervisning er sårbart teknisk og krever kompetanse av både sender og mottaker (studiesentra/kommuner) Geografiske avstander vanskeliggjør samarbeidet med praksisfeltet og koordinering Helgelandsmodellen er ressurskrevende organisatorisk, personellmessig og det koster litt mer GLU 5-10: Profil som gjør utdanningen attraktiv og interessant i arbeid med fagene GLU: svak søkning, årets opptak er på grensen GLU 5-10: Hvis profilen blir for smal kan den virke mot sin hensikt GLU 5-10: Noe sprik mellom profileringen av studiet og det som møter studentene Sykepleie: For lav andel med førstekompetanse Sykepleie: Lav vitenskapelig publisering BA inf: Svak søkning til års- og bachelorstudiene. BA inf: Lav vitenskapelig produksjon Idrett: Rekrutterer få studenter direkte til bachelorstudiet. Ikke tilstrekkelig kapasitet til å imøtekomme EVU-behov innen etterspurte fagområder Lav rekruttering på noen av EVUstudietilbudene HiNe er lite kjent blant ungdom i fylket 24 Side172

173 Potensielle strategiske valg Utvikle 5-årig grunnskolelærerutdanning, med mastergradene integrert Flerårige desentraliserte ambulerende studietilbud Overføre «Helgelandsmodellen» til andre studietilbud Inngå samarbeid om fellesgrader der vi selv ikke har tilstrekkelig kompetanse Samordne mastergradene under en «felles paraply» Tydelige profiler på studietilbudene Sterkere satsing på nettbaserte studietilbud, inkl. MOOC Integrere alle utenlandsstudier i flerårige programmer ved HiNe Sterkere krav til rekruttering (bærekraft) bruke ressursene der vi er etterspurt 25 Side173

174 Hovedområde: FoU Strategisk plan Vurdering av arbeidet med hovedområdet Ny FOU-strategi nedfelt i FoU plan Det er for lite samarbeid internt om forskning Det er for lite ekstern finansiering Profesjonsrettingen er i ferd med å bli bedre, men mye gjenstår. HiNe forsker for lite på regionen. Vedtatt mål for hovedområde «Forskning og utvikling» (Sektormål vedtatt av KD, virksomhetsmål vedtatt av høgskolestyret ) Sektormål 2: Universiteter og høgskoler skal i tråd med sin egenart utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Virksomhetsmål 2.1: Høgskolen i Nesna har et særskilt ansvar for profesjonsrettet forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og kompetanseutvikling på Helgeland. FoU-arbeidet skal understøtte profilene i studietilbudet. Prioriterte områder for FoU skal være: kvalitet i barnehagen, læringsprosesser og læringsutbytte innen skole og IKT, relasjonelle problemstillinger av anvendt karakter innen sykepleie og samfunnsfag, naturmiljø og musikkpraksiser i nordområdene og offentlig forvaltning og næringsliv i regionen. Denne FoU-satsing skal understøtte profilene i studietilbudene. Virksomhetsmål 2.2: Høgskolen i Nesna har som mål at den vitenskaplige publiseringen i omfang skal ligge på gjennomsnittet for statlige høgskoler. Virksomhetsmål 2.3: Høgskolen i Nesna vil kvantifisere og synliggjøre resultatene av kunstnerisk utviklingsarbeid. Situasjon og vurdering Styret for Høgskolen i Nesna vedtok i møte FoU-plan ved Høgskolen i Nesna for perioden I FoU-planen er følgende nedfelt. FoU-strategi: FoU-arbeidet ved HiNe skal være synlig, bidra til å heve kvalitet, styrke omdømme og fremme rekruttering. FoU-prosjekter skal presenteres i media. 26 Side174

175 FoU-arbeidet skal primært være rettet mot profesjons- og masterutdanningene, profesjonsutøvelsen og praksisfeltet. FoU-arbeidet skal bidra til utvikling i regionen på områder som barnehage, skole og helsevesen. FoU-arbeid innen IKT skal primært rettes inn mot problemstillinger som er aktuelle for profesjonsutdanningene og/ eller lokalt næringsliv, så som fleksibel læring, nettpedagogikk og utvikling av digital kompetanse. Fagene har et særlig ansvar for å drive forsknings- og utviklingsarbeid som styrker kunnskapsgrunnlaget til profesjonene og bidrar til forskningsbasert undervisning. Studentene skal gjennom undervisningen få kjennskap til hva slags FoU-arbeid den enkelte faglærer holder på med. Resultatmål: Øke den vitenskapelige publiseringen slik at den ligger på gjennomsnittet for statlige høgskoler Øke antallet fagansatte med førstekompetanse og toppkompetanse Øke den eksterne finansieringen av FoU-virksomhet Økt organisering av FoU-virksomheten i forskningsgrupper/ nettverk Styrke tilknytningen til offentlig forvaltning og næringsliv i regionen Prioriterte områder for FoU De forskningsressurser som tildeles skal støtte opp under profileringsarbeidet til høgskolen med hovedsatsinger innen lærerutdanning, sykepleierutdanning og IKT. Prioriterte områder for FoU: Undersøkelse av kvalitet i barnehagen Undersøkelse av læringsprosesser og læringsutbytte ved bruk av digitale undervisningsformer Undersøkelse av læringsprosesser og læringsutbytte ved lokal- og stedsbasert opplæring Relasjonelle problemstillinger av anvendt karakter innen sykepleie og samfunnsvitenskapelige fag Naturmiljø og musikkpraksiser i nordområdene FoU-prosjekter knyttet til offentlig forvaltning og næringsliv i regionen For perioden settes det av midler til 1-3 årige prosjekter til forskningsgrupper innen disse områdene som er knyttet til offentlig forvaltning og næringsliv i regionen, gjerne sammen med andre institusjoner Fastsettelse av FoU-ressursen I budsjettet for perioden skal det settes av 25 % av antall årsverk i UFstillinger til FoU-ressurs. Grunnressursen for FoU på 170 timer som tidligere har vært gitt til alle ansatte uten forpliktelser, skal inngå i arbeidsplanleggingen. Ressursen skal brukes til utvikling av forskning og undervisning og/eller gjennomføring av prosjekter (inkludert kvalifisering) med milepæler, eller overføres til andre. 27 Side175

176 Høgskolen skal drive forskningsbasert undervisning, og har i dag to mastergrader og fem flerårige studietilbud. De vedtatte prioriterte områdene innen FoU støtter i stor grad opp om disse studieprogrammene, bortsett fra Bachelor i Idrett. Som det fremkommer ovenfor skal ikke FoU innen dette studieprogrammet prioriteres. I forhold til FoU-planen skriver Kunnskapsdepartementet følgende i referatet fra etatsstyringsmøte 27. mai 2013: Som en liten institusjon har Høgskolen i Nesna utfordringer knyttet til størrelsen på forskningsmiljøet, noe som tilsier at forskningsinnsatsen bør konsentreres og støtte opp under den faglige profilen for høyskolen. Departementet ser derfor positivt på at styret har vedtatt en ny FoU-plan med klarere prioritering av innsatsområder og med mål om at den vitenskapelige publiseringen skal opp på samme nivå som gjennomsnittet for statlige høyskoler. Departementet ser det herunder som positivt at HiNe særlig styrker fokuset på forskning rettet mot profesjonsutdanningene, profesjonsutøvelse og praksisfeltet. Høgskolen har økende oppmerksomhet mot kvalifisering av egne ansatte. Denne prioriteringen bør videreføres for dermed å kunne bygge opp mer robuste fagmiljøer og øke både omfang og kvalitet i FoU-arbeidet. I Rapport og planer fremkommer følgende analyse av FoU-arbeidet ved HiNe: FoU-arbeidet er i hovedsak innenfor høgskolens utdanninger og det er grei sammenheng mellom FoU og utdanning. FoU-prosjektene har mer vekt på U-en enn F-en, og vi har få store forskningsprosjekter. Dette er naturlig da forskerkompetansen ved høgskolen må bygges opp. Flere kvalifiserer seg til førstelektor gjennom FoU-prosjekter. Høgskolen bør kanskje være tydeligere på høgskolens ambisjonsnivå. Det er forholdsvis lite samarbeid med forskere utenfor vår institusjon, og lite forskergrupper internt. Her er det klare forbedringsområder. Det samme gjelder for mer ekstern finansiering. Her har høgskolen ikke nådd sine mål. Til tross for at man har søkt samarbeid med andre og at man har benyttet de med høyst kompetanse internt til å kvalitetssikre søknader, har man ikke nådd opp i ekstern konkurranse. I forhold til det første kulepunktet kan det nevnes at Kunnskapsdepartementet påpeker i referatet fra etatsstyringsmøte 27. mai 2013 at de oppfordrer høgskolen til å arbeide videre med koblingen mellom FoU, utdanning og innovasjon i tråd med føringene i forskningsmeldingen og høyskolens overordnede samfunnsoppdrag. Dette bør gjøres i samarbeid med eksterne aktører som høyskolen ser det som naturlig å samarbeide med, og som kan bidra ytterligere til regional utvikling. Departementet ser det som naturlig at det nye studiesenteret i Mo i Rana kan bidra ytterligere til en slik ønsket utvikling. I forhold til det tredje kulepunktet kan det nevnes at Kunnskapsdepartementet i samme referat påpeker at de 28 Side176

177 har merket seg at det ut fra rapporteringen ser ut til å være forholdsvis lite samarbeid med forskere utenfor HiNe, og lite samarbeid mellom forskergrupper internt. Her mener departementet at det bør være forbedringsområder for mer samarbeid. Spesielt viktig er profesjonaliseringen av søknadsskriving innenfor de respektive forskergruppene. Institutt for lærerutdanning signaliserer at dette ser ut til å bedre seg for instituttets del. Det er også et potensiale for økt ekstern finansiering knyttet mot næringslivsrettet FoU, spesielt for Institutt for IKT. Publisering All publisering og formidling registreres i felles nasjonalt system Cristin (Current Research Information System). Fulltekstdokumenter publiseres også i Brage (digitalt institusjonsarkiv). Det stilles stadig krav om at forskningsresultater skal publiseres i «open access» kanaler. På Forskningsrådets nettside kan vi lese følgende om publisering i «open access» - kanaler: Ny studie: Open access-satsingen skyter fart Det globale skiftet mot å gjøre forskningsresultater tilgjengelig for alle, eller såkalt "open access - blir bekreftet i en studie finansiert av EU-kommisjonen. Studien foretatt av Science-Metrix, viser at open access har nådd en viktig milepæl: ca. 50 prosent av vitenskapelige artikler publisert i 2011 er nå offentlig tilgjengelig. Analysen anslår også at mer enn 40 prosent av vitenskapelige fagfellevurderte artikler publisert over hele verden mellom 2004 og 2011 er nå tilgjengelig på nettet i open access-format. Studien ser på EU og enkelte naboland (inkl. Norge), samt Brasil, Canada, Japan og USA. Ved å gjøre forskningsresultater mer tilgjengelig, kan open access bidra til bedre og mer effektiv forskning, og innovasjon i offentlig og privat sektorer.. På Forskerforums nettsider står følgende om Open access: Eit politisk krav Stadig fleire institusjonar krev at forskarane skal gjere resultata sine ope tilgjengelege så langt som råd. Forskingsrådet har lenge kravd open tilgang til forsking som er finansiert av dei, men har førebels ikkje hatt verktøy til å følgje opp kravet, seier seniorrådgjevar Nina Karlstrøm ved forskingsinformasjonssystemet CRIStin. I forskingsmeldinga som kom i vår, låg det klare forventingar om at offentleg finansiert forsking skal gjerast ope tilgjengeleg. EU sitt nye rammeprogram, Horizon2020, set krav om open tilgang til forsking som er finansiert gjennom rammeprogrammet. Det er stadig større politisk semje om at forsking som allereie er finansiert over skattesetelen, ikkje skal betalast for endå ein gong i form av dyre tidsskriftabonnement.. Det arbeides aktivt mot publiseringskanalene (forlag/tidsskrift) for å få tillatelse til slik parallell publisering for å synliggjøre forskning på nett (eks Google Scholar) og i Open Access-kanaler. 29 Side177

178 Vitenskapelig publisering publikasjonspoeng HiNe Andre SH HiNe Andre SH HiNe Andre SH Tildelte FoU-tidsressurser Publikasjonspoeng 17,9 10,8 22,8 Publikasjonspoeng pr. faglige årsverk 0,3 0,3 0,2 0,3 0,3 0,4 Publikasjonspoeng pr. førstestillingsårsverk 0,8 0,8 0,5 0,9 0,9 0,9 Kilde: DBH Førstelektorprogram Hvert institutt skal utarbeide en plan for førstelektorkvalifisering og/ eller kvalifisering gjennom doktorgrad. De som har kortest vei til kvalifisering, og som har best planer for slik kvalifisering, skal prioriteres ved ressurstildeling. Det kan gis FoU-ressurs for inntil tre år mot årlig rapport av status og progresjon i forhold til framdriftsplan. Pr. i dag er det 5 personer som deltar på høgskolens førstelektorprogram. Forskningsveiledning Høgskolen har ingen faste FoU-veiledere. Den enkelte ansatte kan imidlertid søke FoUutvalget om økonomisk støtte til å engasjere intern eller ekstern veileder etter behov. Ny regjerings satsing på FoU I Sundvollen-erklæringen står det at den nye regjeringen ønsker å: Styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre 3 pst av BNP innen Fremme fremragende forskningsmiljøer ved å starte opp flere Global Centres of Expertise. Styrke forskningsrådets åpne programmer som legger avgjørende vekt på kvalitet, som Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Øke den frie prosjektstøtten for å fremme banebrytende forskning. Arbeide for, og stimulere til, økt internasjonalisering av forskningen, eksempelvis gjennom deltakelse i EUs rammeprogrammer. 30 Side178

179 Styrke programmer for kommersialisering av forskningsresultater blant studenter og forskere. Øke midlene til såkornfondene for å videreutvikle nye bedrifter og innovasjoner. Stimulere til mer forskning i næringslivet og sterkere samhandling med akademia, blant annet gjennom å bedre Skattefunn og gaveforsterkningsordningen, og utvide Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og nærings-phder. Forenkle byråkratiet rundt søknader om forskningsmidler. SWOT - oppsummering Eksterne forhold Muligheter Mer næringslivsrettet FoU FoU i tilknytning til aktørene i Campus Helgeland Mer publisering i Open access kanaler Økt prioritet til internasjonale og tverrinstitusjonelle prosjekter Trusler Økt offentlig satsing på FoU går til store tyngre forskningsprosjekter «Forvitring» av vårt idrettsfaglige miljø, grunnet manglende FoU. Interne forhold Styrker Vedtatt FoU-plan med definerte prioriteringer Grei sammenheng mellom FoU og studieprogram Svakheter Lite fag/forskningsmiljø Når ikke opp i ekstern konkurranse om forskningsmidler Lite forskningssamarbeid internt og eksternt Satsingsområdene innen FoU dekker ikke høgskolens flerårige studieprogram Potensielle strategiske valg Prioritere/kreve publisering i Open Access kanaler Innføre incentiver for formidling av forskning gjennom media: aviser, facebook o.l., twitter, radio, TV, YouTube, egne nettsider (presentere månedens forsker/lærer/kunstner ) Økt vektlegging på større prosjekter (forskergrupper, tverrinstitusjonelle, internasjonale) ved tildeling av FoU-ressurser. Fortsatt satsing på kompetanseheving. Sterkere tilrettelegging og fokus på FoU-veiledning (i søkeprosess, underveis og ved publisering) 31 Side179

180 Hovedområde: Samfunnskontakt Strategisk plan Vurdering av arbeidet med hovedområdet HiNe har god kontakt med etablerte samarbeidspartnere, skoler, barnehage og helseinstitusjoner via RKK-samarbeidet. Kontakten mot fylkeskommune og fylkesmann er for tilfeldig. Lite synlig på andre arenaer enn konferanser. Ikke etablert noen portal mot regionen. Vedtatt mål for hovedområde «Samfunnskontakt» (Sektormål vedtatt av KD, virksomhetsmål vedtatt av høgskolestyret ) Sektormål 3: Universiteter og høgskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonalt og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping. Virksomhetsmål 3.1: Høgskolen i Nesna skal være en aktiv samarbeidspartner for utvikling av tjenestetilbudet på Helgeland innenfor de utdanninger høgskolen gir. Virksomhetsmål 3.2: Høgskolen i Nesna skal være synlig i media med formidling av resultatene av eget forskningsog utviklingsarbeid. Virksomhetsmål 3.2: Høgskolen i Nesna skal tilby en geografisk distribuert utdanning med fleksible utdanningsformer til områder med spredt bosetting. Situasjon og vurdering Høgskolen i Nesna har gjennom flere år hatt et godt og nært samarbeid med de fire RKKkontorene på Helgeland. Det er årlige møter hvor kompetansebehov innen offentlig sektor utveksles, og utvikling av tilpassede etter- og videreutdanning drøftes. RKK-kontorene står fritt til å bestille kurs/studier der de selv ønsker. Høgskolen opplever likevel at vi er en foretrukken leverandør så fremt vi kan levere kvalitativt gode tilbud. Samarbeidet har gitt høgskolen god kontakt med Helgelands-regionen, spesielt innenfor helse- og omsorg-, og skole- og barnehagesektoren, og bidratt til økt og forbedret samhandling om EVU, fagnettverk, aktuelle satsingsområder og samarbeidsprosjekt. Høgskolen hadde i 2012 en økning i eksterne inntekter. I referatet fra siste etatsstyringsmøte får høgskolen ros for dette, samtidig som departementet skriver at «det bør arbeides for en ytterligere økning i omfanget av bidrags- og oppdragsbasert aktivitet.» 32 Side180

181 Formidling av faglig og populærvitenskapelig karakter har økt ved Høgskolen, våre ansatte har vært flinke til å formidle sine FoU-resultater til egne studenter via pensumlisten og til allmennheten under Forskningsdagene. Forskningsdagene er viktige arenaer for publisering og formidling. Tilbakemeldinger viser at «Lån en forsker» oppleves som meningsfullt og givende både av mottakere så vel som bidragsytere. Dette er en form for formidling av kunnskap og forskning tilrettelagt for målgruppa som når fram, og forskernes møter med barn og unge gir verdifull erfaring i forhold til egen videre forskning og undervisning. Kunnskapsdepartementet skriver i referatet fra sist etatsstyringsmøte at: Høyskolen har en variert formidlingsaktivitet, med en klar orientering mot regionale forhold. Dette bidrar til å gjøre høyskolen til en synlig og sentral samfunnsaktør i regionen. Departementet oppfordrer høgskolen til å arbeide videre med koblingen mellom FoU, utdanning og innovasjon i tråd med føringene i forskningsmeldingen og høyskolens overordnede samfunnsoppdrag. Dette bør gjøres i samarbeid med eksterne aktører som høyskolen ser det som naturlig å samarbeide med, og som kan bidra ytterligere til regional utvikling. Departementet ser det som naturlig at det nye studiesenteret i Mo i Rana kan bidra ytterligere til en slik ønsket utvikling. Samlokaliseringa i Campus Helgeland legger til rette for forbedret og utvidet samarbeid med Universitetet i Nordland og Høgskolen i Narvik om Forskningsdagene kommende år. Høgskolen har et stort forbedringspotensial når det gjelder å være synlig i den offentlige debatt gjennom ulike media. Som tidligere nevnt oppga 49 % av respondentene i undersøkelsen foretatt av Sentio Research Norge, at de i svært liten grad kjente til Høgskolen i Nesna, og 14 % oppga at de i liten grad kjente til Høgskolen i Nesna. Likeledes oppgav 59 % av respondentene at de ikke kjente til noen av fagretningene Høgskolen i Nesna tilbyr. Høgskolen har lite samarbeid med de videregående skolene i regionen. Et tettere faglig samarbeid med de videregående skolene vil kunne bidra til at ungdom i regionen fikk større kjennskap til høgskolen, og slik sett være positivt for høgskolen med hensyn til studentrekrutteringen. Høgskolen har lang erfaring med å tilby geografisk distribuert utdanning. Tradisjonelt har dette vært desentraliserte samlingsbaserte studietilbud og rent nettbaserte studietilbud. Høgskolen har nå også distribuert undervisning ved hjelp av videokonferanse gjennom flere år til ulike deler av landet via Studiesenteret.no. De studietilbudene høgskolen har, og har hatt, gjennom Studiesenteret.no har hatt god søkning, og studentene har vært svært fornøyd med undervisningsorganiseringen, og fått gode resultater. Dette samarbeidet har gitt oss god kunnskap og erfaring med å drive undervisning via videokonferanse. Denne kunnskapen og erfaringen har vært viktig i utviklingen av «Helgelandsmodellen», som GLU 1-7 tilbys gjennom. 33 Side181

182 SWOT- oppsummering Eksterne forhold Muligheter Økt samarbeid med regionale aktører for å bidra til regional utvikling. Utnytte det potensialet som ligger i at flere kunnskapsbedrifter er samlet i samme bygg i Rana. Tettere faglig samarbeid med de videregående skolene i regionen. Nettverksbygging med skole, barnehage, helsesektor, tidligere studenter Trusler Liten kunnskap om HiNe blant ungdom i fylket. Interne forhold Styrker Godt samarbeid med RKK Lang og god erfaring med o desentralisert undervisning o Videoundervisning Svakheter Lite synlig for ungdom (18-28 år) i Nordland og Nord-Trøndelag. Potensielle strategiske valg Økt faglig samarbeid med videregående skoler i regionen. Styrking (økt prioritet) av BOA Tilby desentralisert videoundervisning i nye deler av regionen. 34 Side182

183 Hovedområde: Organisasjon Strategisk plan Vurdering av arbeidet med hovedområdet HiNe kan utvikle er større Vi-kultur. Service og kvalitetskontroll kan bli bedre i alle ledd. Strategisk plan må gjennomsyre hele organisasjonen og danne grunnlaget for alle andre planer og daglig drift. Vedtatt mål for hovedområde «Organisasjon» (Sektormål vedtatt av KD, virksomhetsmål vedtatt av høgskolestyret ) Sektormål 4: Universiteter og høgskoler skal ha en effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. Virksomhetsmål 4.1: Høgskolen i Nesna skal ha en fleksibel organisasjon som sikrer en effektiv forvaltning av ressursene, herunder høy kvalitet på infrastruktur og økonomiforvaltning. Virksomhetsmål 4.2: Høgskolen i Nesna skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til robuste og kompetente fagmiljøer og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Virksomhetsmål 4.3: Høgskolen i Nesna skal ha en tydelig ledelse som bidrar til omstilling og nyskaping og som fremmer en bedriftskultur som er preget av samarbeid, respekt for beslutninger og akademisk frihet. Situasjon og vurdering Høgskolen har en enhetlig organisering, hvilket innebærer at rektor og instituttledere har et faglig og et administrativt ansvar. 35 Side183

184 HiNes organisasjon er bygd opp slik: Instituttene har ikke egne instituttadministrasjoner. Unntakene er Institutt for IKT og Institutt for sykepleie, som har 0,5 % administrativ stilling. Den administrative støtten til instituttene skjer via fellesadministrasjonen. I fellesadministrasjonen er det en stilling som i sin helhet er underlagt instituttledernes disponeringsmyndighet. Stillingsoversikt på institusjonsnivå IFI IFL IFS Instituttleder Administrasjon 0,5 0,5 Professor 4 Dosent 3 Dosent emeritus 2 Dosent II 1 Førsteamanuensis 1 11 Førsteamanuensis emeritus 1 Førstelektor Høgskolelektor Høgskolelærer 1 1 Stipendiat 3 1 Utdanningsleder 2 36 Side184

185 Departementet mener også at høgskolen bør videreføre den økende oppmerksomhet høgskolen har hatt mot kvalifisering av egne ansatte. Dette for å bygge opp mer robuste fagmiljøer og øke både omfang og kvalitet i FoU-arbeidet. Kjønnsbalansen blant de ansatte er omtrent som gjennomsnittet i de statlige høgskolene. Kunnskapsdepartementet forventer imidlertid en ytterligere styrking av kvinneandelen på førstestillingsnivå (Referat fra Etatsstyringsmøte ). HiNe har ikke utarbeidet måltall for midlertidighet, men har likevel en lavere andel midlertidige stillinger enn gjennomsnittet blant de statlige høgskolene. Kunnskapsdepartementet ber imidlertid om at det utarbeides måltall for planleggingsperioden og strategier for å gjennomføre disse (Referat fra Etatsstyringsmøte ). Antall ansatte % kvinner % midlert. % kvinner % midlert. % kvinner % midlert. % kvinner % midlert. HiNe 53,8 % 17,0 % 53,2 % 13,8 % 56,3 % 11,5 % 58,0 % 14,1 % Alle Høgskoler 55,7 21,5 % 55,8 21,5 % 56,9 21,7 % 57,5 20,5 % Kilde: DBH Kunnskapsdepartementet oppfordrer videre om at det opprettes læreplasser ved institusjonen. Faste studiesteder Høgskolen har foruten campus Nesn a, faste studiesteder i Sandnessjøen og Mo i Rana. I Sandnessjøen har vi en leieavtale som går ut i Det pågår nå et arbeid med å vurdere potensielle lokaliteter fra og med I Mo i Rana gikk vi inn som leietaker i Campus Helgeland, hvor vi er samlokalisert med blant annet Universitetet i Nordland og Høgskolen i Narvik. Økonomi Etter flere år med svak økonomi har høgskolen fått orden på økonomien. Departementet er tilfreds med at høyskolen har stabilisert økonomien på et mer bærekraftig nivå og oppfordrer høyskolen om å bruke langtidsbudsjett for å styrke den langsiktige økonomiske planleggingen (referat fra etatsstyringsmøte ). Den nye regjeringen har signalisert at de ønsker å Øke grunnfinansieringen av utdanningsinstitusjonene. Øke andelen av finansieringen til universitets- og høyskolesektoren som er resultatbasert. Kriteriene for resultater skal utredes. Det er foreløpig usikkert hvordan den nye finansieringsordningen blir og hvordan denne vil slå ut for HiNe. Strategisk plan kan derfor ikke ta hensyn til denne. HiNe grad av selvstendighet Det har i lengre tid nå vært fokusert på at en viss institusjonsstørrelse er en forutsetning for kvalitet i høgere utdanningene og forvaltningen av utdanningsinstitusjonene. Både Stjernøutvalget og Nordlandsutredningen har anbefalt at Høgskolen i Nesna fusjoneres med andre institusjoner for å bli en del av en større utdanningsinstitusjon. Nordlandsutredningen foreslår 37 Side185

186 en fusjon med UiN, hvor HiNe får tillagt ansvaret for lærerutdanningen i fylket. Høgskolestyret har tidligere fastslått at høgskolen ikke skal gå inn i fusjonsforhandlinger med UiN. I referatet fra siste etatsstyringsmøte, 27. mai 2013, kommer departementet med følgende oppfordring til høgskolen: Departementet viser til analysene gjort i Nordlandsutredningen fra 2010 og oppfordrer Høgskolen i Nesna til å åpne opp for dialog med de andre institusjonene i Nordland for å undersøke mulighetene for nærmere institusjonelt samarbeid i UH-landskapet i Nordland. Departementet merker seg at det fra Høgskolen i Nesna sin side ikke er nye signaler angående en mulig fusjon i Nordland i tråd med konklusjonene fra Nordlandsutredningen. Departementet oppfordrer HiNe til å analysere nærmere hvilke positive effekter et tettere samarbeid kunne medført, og i den sammenheng i særlig grad se på det brede samfunnsperspektivet og høyskolens samfunnsoppdrag. Gjennom SAK-prosessen er det gjennom flere utredninger forsøkt å få til et tettere samarbeid på flere områder. Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Universitetet i Nordland, Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Nesna om utvikling og gjennomføring av en fleksibel Master i klinisk sykepleie. Avtalen er knyttet til et prøveprosjekt for kull 2013, med avslutning Utover dette har det vært en intensjon om nærmere samarbeid om følgende: Samarbeid om bruk av QualiWare som verktøy til kvalitetssikringssystem Felles forum for bruk av FS Grunnskolelærerutdanning 5-10 i Narvik RLE og IKT Det er dessverre kommet lite reelt samarbeid ut av disse forsøkene. UiN har definert Helgeland som et av sine satsingsområder, og satser stort på Campus Helgeland. Det er et mål for UiN å øke regional aktivitet og tilstedeværelse, særlig ved studiestedene UiN Helgeland og UiN Vesterålen. Innen utgangen av strategiperioden ( ) har UiN et mål om at de skal ha 1000 studenter tilknyttet UiN Helgeland. UiN er i ferd med å bli innarbeidet som en naturlig «lokal» samarbeidspart i regionen. UiN tilbyr i stor grad samme studier som Høgskolen i Nesna, men på Helgeland har de så langt kun sykepleierstudiet som konkurrerer med våre studier. I praksis er det et spørsmål om hvorvidt det er snakk om en reell konkurranse, ettersom HiNe ikke har kapasitet til å ta opp fler studenter enn hva vi gjør i dag. Slik sett kan en se på UiNs sykepleierstudium som et supplement til vår utdanning. Som nevnt ovenfor har det blitt gjort flere forsøk på å få i gang konkrete SAK-samarbeid med UiN uten å ha lyktes med dette. Tilbakemeldingene fra noen av arbeidsgruppene kan tyde på at UiN ikke er så interessert i en arbeidsdeling med Høgskolen i Nesna, men at de kanskje er mer interessert i å overta ansvaret for høgere utdanning i fylke. Den nye regjeringen har imidlertid sagt at de vil «fryse strukturen i høyere utdanning inntil effekten av nye universitetsopprettelser er evaluert, og sikre at vi får en struktur som gir miljøer med sterke fagprofiler». Hvorvidt dette kun gjelder etablering av nye universiteter eller også sammenslåing av institusjoner vites ikke pr. i dag. 38 Side186

187 Selv om styret tidligere har fastslått at høgskolen ikke skal gå inn i fusjonsforhandlinger, er dette et spørsmål som opptar de ansatte ved HiNe. Det store presset utenfra, og det at høgskolen ikke har en klar strategi på hvordan HiNe skal posisjonere seg i høgskolesektoren, skaper usikkerhet rundt høgskolens fremtid. Dette skaper blant annet usikkerhet rundt hvem en bør innlede ulike samarbeidsprosjekter med. Høgskolestyret oppfordres derfor til å få med formuleringer i Strategisk plan om høgskolens ambisjoner rundt spørsmålet om grad av selvstendighet for kommende planperiode. Høgskolen styrke i forhold til UiN er at vi har et godt renome i regionen som en god lærerutdanningsinstitusjon og at vi kommer godt ut i forhold til UiN i rapportene fra Følgegruppen for lærerutdanningsreformen mht. kompetanse og kvalitet i Grunnskolelærerutdanningen. Høgskolen svakhet er at det har vært et stort press fra Kunnskapsdepartementet om fusjon, noe Høgskolen ikke har gått inn på. Likeledes har høgskolen, grunnet dårlig datagrunnlag, kommet urettmessig dårlig ut i en del offentlige statistikker og medieoppslag. Samtidig har UiN, blant annet grunnet endret institusjonsstatus og nord-områdesatsning, fått mye positiv oppmerksomhet blant politikere og i media. Teknologisk utvikling Det er en stadig økende teknologisk utvikling. Denne utviklingen bidrar til å stille nye krav til oss som utdanningsinstitusjon, og gir oss samtidig økt fleksibilitet med hensyn til å finne løsninger på de utfordringene vi til en hver tid står overfor. Med ny regjering vil vi kunne få et økt trykk på å ta i bruk nye IT i enda større grad for effektivisering av statlig forvaltning. Dette vil kunne innebære økt fokus på de IT-løsningene høgskolen velger. Vi benytter i dag som den eneste høgskolen i landet Moodle som LMSløsning. Det er allerede kommet signaler fra FS om at de ikke vil tilpasse sine løsninger og integrasjoner med Moodle. De vil fokusere på de mest utbredde LMS-løsningen i norsk UHsektor, Fronter og It s learning. Ut fra dette må Høgskolen i Nesna enten endre LMS-system, eller sørge for å ha nødvendig kompetanse og ressurser til å holde Moodle integrert med de løsningene FS i fremtiden tilbyr Fronter og It s Learning...se på medarbeiderundersøkelsen fra bedriftshelsetjenesten. Omstillingsdyktig, men sårbar.. liten organisasjon BOA prosjektorganisering..liten dokumentasjon på, og informasjon fra, oppdragssiden 39 Side187

188 SWOT oppsummering - Organisasjon Eksterne forhold Interne forhold Muligheter Tettere faglig og administrativt samarbeid med andre institusjoner Økt grunnfinansiering mer forutsigbare langtidsbudsjett Trusler Økt resultatbasert andel finansiering basert på forskningsresultater Nye IT-løsninger og offentlige krav stiller stadig større krav til administrasjonen. Krav om sammenslåing Styrker Omstillingsdyktig organisasjon Fått kontroll på økonomien Svakheter Små og sårbare fag- og administrasjonsmiljø Liten «vi-kultur» ved institusjonen Service og kvalitetskontroll kan bli bedre i alle ledd Ikke tilfredsstillende kontroll på BOA prosjekter Usikkerhet rundt spørsmålet om fusjon Potensielle strategiske valg Avklaring av fusjonsspørsmålet o Fusjonere med UiN etter samme modell som fusjonen mellom UiT-HiFm o Videreføre HiNe som en selvstendig organisasjon Sikre en organisasjon som klarer å imøtekomme alle faglige og administrative krav Inngå SAK-avtaler med ulike andre UH-institusjoner der dette tjenere HiNe Økt fokus på intern kulturbygging 40 Side188

189 Vedlegg Utvikling i studiepoengsproduksjon Studieprogram Totalt Totalt Totalt Totalt 3-4 årige utdanninger 264,5 201,3 233, ,7 % 31,6 % 29,6 % 26,4 % Lærer (grunnskole) 46,5 42, ,9 Førskole 101,3 90,9 87,6 70 Faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag 12,5 4,3 1,5 0,5 Sykepleierutdanning 72,3 45, ,5 Bachelor i informatikk/informasjonssystemer 25,3 17,3 11,3 10,1 Bachelorgradsstudium i drama 0,1-0,1 - Bachelorgradsstudium i idrett 1,5 0,4 - - Bachelorgradsstudium i musikkvitenskap 5 0,4 - - Mastergrader 17,6 18,2 22,2 14 2,5 % 2,9 % 2,8 % 1,8 % Mastergrad i musikkvitenskap 9,5 12,5 14,8 6,5 Mastergrad i profesjonsretta naturfag 8,1 5,7 7,4 7,5 41 Side189

190 Årsstudier og videreutdanninger 419,9 418,6 534,9 543,9 59,8 % 65,6 % 67,7 % 71,8 % Pedagogikk 98,3 80,1 132,6 99,4 Idrett 15, ,5 150,3 Drama 21,8 7,3 12,6 2,8 Sykepleie 10,8 18, ,4 Engelsk 21,3 22,8 26,3 35,6 RLE 90,7 82, ,7 Informatikk 30,6 24,5 47,6 39,3 Musikk 51, ,1 14,2 Kunst og håndverk 13 19,1 17,2 12,3 Naturfag 14,5 12,5 11,3 5 Matematikk 7, Norsk 5 5,5 4,5 6,6 Samfunnsfag 13, ,5 11,9 Div. og tverrfaglig 8 1,1 0,4 0 Eksterne fagområder 17,9 2,8 5,3 4,4 Sum 701,8 637,9 789,6 757,3 Herav Utland (GoStudy) 129,8 150,2 201,8 274,1 18,5 % 23,5 % 25,6 % 36,2 % 42 Side190

191 Referatsaker Side191

192 Referatsaker Side192

193 Arkiv: Arkivsaksnr: 2013/140-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 33/ Referat fra LMU - læringsmiljøutvalget, Saksopplysninger Det er avholdt møte i læringsmiljøutvalget den 9. oktober Referat fra møtet er vedlagt. Forslag til vedtak: Referatsaken tas til etterretning. Side193

194 Møteprotokoll Styre/råd/utvalg: Læringsmiljøutvalg Møtested: A-bygg 1 etg, møterom, Høgskolen i Nesna Dato: Tidspunkt: 12:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sven Erik Forfang Leder Arbeidsgiver Ingunn Valan Medlem Fagforening Pål Vinje HVO Ansatte Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Linda Einmo Medlem Student Øyvind Steinslett Observatør Arb.giver Følgende medlemmer hadde ikke meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Unn Storheil Sekretær Saksliste Saksnr Innhold U.off Orienteringssak Orientering om kurs Utlysning av stimuleringsmidler - Universell utforming som fagbegrep i høyere utdanning SAK 4/13 Læringsmiljøundersøkelsen 2013 SAK 5/13 Handlingsplan LMU SAK 6/13 Rapport fra LMU Side194

195 Orienteringssak Orientering om kurs Utlysning av stimuleringsmidler - Universell utforming som fagbegrep i høyere utdanning SAK 4/13 Læringsmiljøundersøkelsen 2013 Forslag til vedtak: Saksprotokoll i Læringsmiljøutvalg Vedtak Læringsmiljøundersøkelse tas til orientering. SAK 5/13 Handlingsplan LMU Forslag til vedtak: Handlingsplan for LMU godkjennes med de endringer som framkom på møtet. Saksprotokoll i Læringsmiljøutvalg Vedtak Handlingsplan for LMU godkjennes med de endringer som framkom på møtet. Endringene var som følger: Punkt 3: Nytt strekpunkt Skille ut utenlandsstudenter som eget gruppe i læringsmiljøundersøkelsen SAK 6/13 Rapport fra LMU Forslag til vedtak: Læringsmiljøutvalget godkjenner Rapport for LMU ved HiNe med de endringer som framkom på møtet. Side195

196 Saksprotokoll i Læringsmiljøutvalg Vedtak Læringsmiljøutvalget godkjenner Rapport for LMU ved HiNe med de endringer som framkom på møtet. Følgende endringer ble gjort: Medlemmer 2012/2013: Ingunn Valan, spesialbibliotekar, fagforeningsrepresentant Side196

197 Arkiv: Arkivsaksnr: 2013/25-0 Saksbehandler: Magne Elstad Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 34/ Referat fra IDF-møte Saksopplysninger Vedlagt følger referat fra IDF-møte Forslag til vedtak: Referatsaken tas til etterretning Side197

198 Høgskolen i Nesna 8700 Nesna Referat fra idf-møte Møte nr 9. Til stede: Lisbeth Flatraaker, UdF, Torill Myrbostad, Parat, Erik Bratland, FF, Magne Elstad, led., Sven Erik Forfang, led., Finn Ola Helleberg, led. Sak 47/13 Assisterende instituttleder IFL Det vises til høgskolestyresak 36/13. Det vises også til idf-sak 44/13: «Rektor vil utarbeide stillingsbeskrivelse (betenkning). UDF og FF kom med flere viktige innspill som rektor bekreftet vil bli tatt med i det videre arbeidet. Saken vil bli bragt tilbake til IDF for endelig drøfting.» Utsendt forslag til utlysningstekst/betenkning ble drøftet. Det er enighet om følgende innhold i stillingen som assisterende instituttleder IFL: Stillingen skal sammen med instituttleder ivareta de samlede lederoppgaver ved IFL. Det gjelder også arbeidsgiveroppgaver. Stillingens særskilte ansvar: - Faglig ledelse av arbeidet med frie studier og utenlandsstudier - Faglig ansvar for etter- og videreutdanning - Kompetanseutvikling, førstelektorprogram og FoU, herunder oppdragsforskning og prosjekter - Forskningsbasert undervisning og kvalitet innen utdanning - Nestleder og stedfortreder for instituttleder Nesna, Magne Elstad referent Side 1 av 1 Side198

199 Arkiv: Arkivsaksnr: 2013/25-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 35/ Referat fra IDF-møte Saksopplysninger: Vedlagt følger referat fra IDF-møte Forslag til vedtak: Referatsaken tas til etterretning. Side199

200 Høgskolen i Nesna 8700 Nesna Referat fra idf-møte Møte nr 8. Til stede: Lisbeth Flatraaker, UdF, Torill Myrbostad, Parat (fra sak 43), Erik Bratland, FF, Trude Gystad, NTL, Magne Elstad, led., Sven Erik Forfang, led., Finn Ola Helleberg, led. Hanne Reistad fra Parat til stede under sak 41 og 42. Sak 41/13 Informasjon - Representasjon i Tilsettingsutvalg for undervisnings og forskerstillinger (TUF). Det vises til sak 40/13. Det ble enighet mellom UdF og FF om følgende representasjon i TUF: Audun Toft (FF) erstatter Solveig Fretheim (UdF) som fast medlem. Anne-Lise Wie (UdF) erstatter Vidar H. Brattli (UdF) som varamedlem. Fra før er Atle Ivar Olsen (FF) og Lisbeth Flatraaker (UdF) faste medlemmer av utvalget. - Tilpasningsavtalen Utkast til revidert tilpasningsavtale er sendt ut til idf@liste.hinesna.no. Avtalen forhandles i neste idf-møte. - Framdrift strategisk plan Direktøren informerte om innspill som ble gitt i personalmøtet (ref epost til intern@). Det vil bli sendt mer utfyllende informasjon til de tillitsvalgte, som i tillegg kommer til å bli mer involvert i det videre arbeidet med strategisk plan. - Organisering av IKT-drift Direktøren orienterte om status i prosessen. - Engelsk tekst på visittkort HiNe vil forholde seg til de titler/benevnelser som gjelder i sektoren ved at man bruker den lista som er utarbeidet ved NTNU. Sak 42/13 Reisetid ved internasjonalisering Det vises til sak 32/13. Det er enighet om at utsendte utkast fra personalkontoret kan godkjennes, med de endringer som framkom i møtet: Reiseregning: Den ansatte må forholde seg til stipendet som gis. Enheten den ansatte er i kan eventuelt støtte opp med mer midler dersom dette er formålstjenlig for høgskolen. Tid: Det følges vanlig rutine for reisetid for både administrativt- og undervisningspersonell. Det vil si følgende: Reisetid mot avspasering (eller mot betaling dersom dette er avtalt med nærmeste leder) på selve reisen. Dersom man av egne eller økonomiske årsaker bruker uforholdsmessig lang reisetid, må man avtale med nærmeste leder hvordan dette skal ordnes. Vanligvis beregnes da reisetiden etter raskeste reisemåte (fly). På selve oppholdsstedet er det vanlig tilstedetid For undervisningspersonellet er det viktig at også reisetiden og tiden for oppholdet blir registrert i arbeidsplanen. Side 1 av 2 Side200

201 Sak 43/13 Tolking av styrets vedtak om 25% FoU FF og UdF mener det er ulogisk og urimelig å inkludere oppdateringsressursen på 170 timer som del av FoU-ressursen. Administrasjonen mener bestemt at den totale FoU-ressursen inkluderer de 170 timene som tildeles alle de faglige ansatte, slik styret har vedtatt. Referattilførsel: FF og UdF vil ta saken til høgskolestyret, for å få en klargjøring av vedtaket om 25 % FoU. Hvis Høgskolestyrets intensjon ikke er å tildele 25 % FoU, så ønsker vi i så fall om at dette blir stadfestet og grunngitt av høgskolestyret. Sak 44/13 Assisterende instituttleder IFL Det vises til høgskolestyresak 36/13. Rektor vil utarbeide stillingsbeskrivelse (betenkning). UDF og FF kom med flere viktige innspill som rektor bekreftet vil bli tatt med i det videre arbeidet. Saken vil bli bragt tilbake til IDF for endelig drøfting. Sak 45/13 Julebord Det er kommet invitasjon fra styret i Flerbrukshallen om deltakelse i felles julebord. IDF ønsker at HiNe arrangerer eget julebord i henhold til det som er bestemt ved fordeling av velferdsmidlene (se sak 38/13). Sak 46/13 Krav om forhandling etter HTA pkt FF fremmer krav på vegne av Tor Helge Allern og Trude Jægtvik. Det føres egen protokoll fra forhandlingene. Nesna, Magne Elstad referent Side 2 av 2 Side201

202 Arkiv: 321 Arkivsaksnr: 2008/195-0 Saksbehandler: Sven Erik Forfang Saksfremlegg Styre/råd/utvalg Sak Møtedato Høgskolestyret 36/ Referat fra møte i Råd for høgre utdanning i Nord- Norge Saksopplysninger Vedlagt følger referat fra siste møte i Råd for høgre utdanning i Nord-Norge, oktober 2013 i Svolvær. Den viktigste saken var revidering av vedtekter som følge av fusjon mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø. Møtet ble kombinert med en samfunnskontrakt-konferanse med region Lofoten. Region Lofoten ønsker flere tilbud om høgre utdanning både innen næring og kultur. Høgskolen i Nesna har tilbudt både allmenn-/ grunnskolelærerutdanning og førskolelærerutdanning i regionen samt nettbaserte tilbud via studiesenteret. Det er fortsatt interesse for disse tilbudene. Forslag til vedtak: Referatsaken tas til orientering. Side202

203 Møtereferat Møte nr. 2 / 2013 Møtedato/ tid: Sted: Møteleder: Tilstede: 8. oktober 2013 Rica Hotell Svolvær Bodil Olsvik, leder RHU Britt Elin Steinveg, ass.direktør UiT Kenneth Ruud, prorektor UiT Bodil Olsvik, rektor HiH Karl Erik Arnesen, direktør HiH Pål Pedersen, rektor UiN Arne Erik Holdø, rektor HiN Sven Erik Forfang, rektor HiNe Finn Ola Helleberg, direktør HiNe Jelena Porsanger, rektor Samisk HS Studentrepresentanter: Marianne Haukland, UiT Bjørn-Åge Nilsen, UiN Forfall: Kjetil Kvalsvik, sekretariatet Stig Fossum, direktør UiN Bjørnar Storeng, direktør HiN Maaren Palisma, direktør SamiskHS Lasse Lønnum, direktør UiT Anne Husebekk, Rektor UiT 1 Side203